Kjære kolleger

Sommeren er kommet til de fleste deler av landet, og sommerferien er like rundt hjørnet. For de fleste betyr det noen uker med ro og avveksling – også for leger. Men sommer (og andre ferier) betyr også endring i vaktplanene. Noen må dekke funksjoner og vakter de kanskje ikke har til vanlig. Sykehus og helsevesen har beredskap hele året. Det kan oppleves som en belastning, men også som en spennende adspredelse fra det daglig arbeid i en eller annen spisset funksjon.

Dette gjelder selvsagt flere spesialiteter, for eksempel anestesi, gynekologi/føde og pediatri. Men de indremedisinske og kirurgiske spesialitetene har en betydelig del av vaktbelastningen i høytider og ferier. Hva er det som skal til for å holde denne vaktberedskapen ved like? Foreløpig driftes vaktene på norske sykehus av erfarne kolleger med dobbel spesialitet; både indremedisin/kirurgi og en av de tidligere grenene, nå hovedspesialiteter. Men om noen få år, vil det være en god del som ikke har dobbel spesialitet og så langt ser det ut til at få utdannes i hovedspesialitetene indremedisin og generell kirurgi. Dette bør sykehusene starte å planlegge for, noe jeg har skrevet om tidligere.

Legeforeningens landsstyremøte er akkurat avsluttet. Der gjorde man et vedtak som kan ha betydning for Norsk indremedisinsk forening, og trolig andre fagmedisinske foreninger innenfor indremedisinen. Norsk kirurgisk forening (NKF), med støtte fra Norsk indremedisinsk forening (NIMF), foreslo en endring som tillater at andre enn medlemmer av foreningen sitter i styret. Dette er i tråd med den praksis norsk kirurgisk foreningen har hatt i mange år der ledere for andre kirurgiske fagmedisinske foreninger sitter i NKFs styre. NIMF har ikke hatt tradisjon for det, men det bør man vurdere. For kirurgene var denne lovendringen helt vesentlig, da det gjorde etablert praksis for styresammensetning ulovlig.

Forslaget ble vedtatt, med noen mindre endringer. Regelen er lagt opp slik at den gir disse to foreningene anledning til å velge/ ha representanter i sitt styre fra de andre fagmedisinske foreningene i sin gruppe. Regelen innebærer ikke noe pålegg om en slik ordning, men gir en mulighet. Slik den er utformet vil det være naturlig at foreningene selv regulerer i sine vedtekter om man ønsker en slik ordning og hvordan det i så fall skal praktiseres. Det er hensiktsmessig at disse to tidligere hovedforeningene har de samme formelle rammene for sin virksomhet. At regelen innføres innebærer at de får muligheten til å ha representanter fra tidligere grenspesialitetsforeninger i sitt styre, dersom de ønsker det. Styret vil diskutere dette nå i juni, og kanskje foreslå endringer på årsmøtet. De indremedisinske fagene har mye til felles, med å dekke en betydelig andel av akutte henvendelser på sykehusene, ikke minst på vakt.

Og med det ønsker jeg alle, både medlemmer og andre lesere en riktig God Sommer!

Hilsen Trond Vartdal