Velkomen til barne- og ungdomsklinikken i Stavanger

Barneklinikken i Stavanger har fra sin spede start i 1965 ekspandert både fysisk og faglig. Kollegialt samhold, varme og høyt faglig nivå preger den fargeglade og velorganiserte klinikken i den tidvis forblåste byen.

Tekst: Sonja Aase (seksjonsoverlege), Steffen Hellevik (LIS), Knut Øymar (FoU-leder og professor) og Ann Marit Gilje (seksjonsoverlege).

Tidligere besøkt:

2015; 33 (4) Østfold

2016; 34 (2) Tromsø

2017; 35 (3) Hammerfest

2017; 35 (4) St.Olavs hospital

2018; 36 (1) Kristiansand

2018; 36 (2) Bodø

2018; 36 (3) Førde

2019; 37 (1) Oslo

2019; 37 (2) Skien

2019; 37 (3) Ålesund

2020; 38 (1) Levanger

2020; 38 (2) Lillehammer

2020; 38 (3) Haukeland

2021; 39 (1) Arendal

2021; 39 (2) Haugesund

Organisering før og no

Barneklinikken i Stavanger såg dagens lys frå tre barnerom på gamle Stavanger sykehus i 1965.

To år seinare opna ny barneavdeling med 35 senger, og ei eiga spedbarnsavdeling med to rom. I 1978 flytta avdelinga inn i Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR), og fekk tre etasjar med barnevenleg preg, eiga leikestove og førskulelærar. Nyføddintensiv vart opna i dagens lokale i 1992.

Blant avdelingas suksesshistoriar er Nyfødtavdelings ambulerende sykepleietjeneste, NAST, og Avansert heimesjukehus. NAST vart etablert i 2004, og følger opp premature med sondeernæring i heimen. Heimesjukehuset vart etablert i 2012 og tilbyr blodprøvetaking, behandling, samtalar og palliasjon i heimen. Erfarne sjukepleiarar bemannar begge tenestene.

I perioden 2014 -2015 vart aldersgrensa heva frå 14 til 18 år, og namnet vart endra til Barne- og ungdomsklinikken (BUK). BUK i 2021 består av nyføddintensiv med 16 senger, sengepost barn/ungdom med 20 senger og barne- og ungdomspoliklinikken. Vi har 40,5 legestillingar, der ni er tilknytta nyfødd, 18,5 barn/ungdom, og 13 er LIS-stillingar. To av LIS-stillingane er 50% stipendiatstillingar. Vi låner dyktige LISar frå Haugesund og andre stader for gruppe 1-teneste, samt kjekke kolleger frå BUP i sideutdanning. Funksjonen fagansvarlege overlegar vart innført i 2019 med 10 fagfelt i tillegg til nyfødd, seinare utvida til 11 med akuttpediatri. Dette har vore eit fagleg og kvalitetsmessig løft for avdelinga.

Glenn Frode har stålkontroll på CGM, pumper, IK og IF, og er alltid festfin på føtene.

Veggkunst på sengepost – her eit 4D i miniatyr. Barneklinikken er dekorert med mange slike små kunstverk laga av førskulelærar Marit Ekeland.

I 2019 vart det starta opp CL-team på BUK. To år seinare tel CL-teamet tre psykologar i full stilling og tre barnepsykiatrar i til saman 140% stilling. Ingen forstår korleis vi tidlegare klarte oss utan desse vidunderlege menneska.

Ein tur gjennom Barne- og ungdomsklinikken

Vi startar øvst, i 4. etasje (den oransje). Her treffer vi små og store med diabetes, epilepsi eller tarmsjukdomar, born med vondt i magen eller vondt i kroppen, born som er lei seg, og born som er glade. Glenn Frode med legomannen og dei kule skorne bur også her. Alle yrkesgrupper møtast i denne etasjen. Leikestova og skulerommet i enden av gangen er populære turmål for små syklistar og bilistar, mens dei eldre set kursen mot ungdomsrommet som har storskjerm og kaffemaskin. Bak oransje dører held også avdelingssjef og pasientkoordinator hus.

Tar du trappa ned ein etasje finner du grøne veggar som omkransar nyføddintensiv og akuttposten. Nyføddintensiv er ei 3C-avdeling som tar hand om dei aller minste og sjukaste. Nyføddlegane har hyppige vakter, og blir tilkalt ekstra rett som det er. Iblant må sjuke nyfødde hentast med helikopter frå Flekkefjord eller Haugesund. Men sjølv om dei jobbar mykje, er dei like blide, spesielt om tirsdagane når det duftar deilig av nysteikte vaflar i heile etasjen.

3E er akuttposten med mottak i den eine enden av korridoren. Alle luftvegssjuke eller smitteførande tas direkte inn på rom, og blir isolert og undersøkt der. I den andre enden ligg ein rolegare seksjon som er avdelt frå resten av posten. Her har onkologiske born sine rom, både for dagskurar og døgnopphald. På dørene heng det flotte namneskilt, produserte av borna sjølv. 3E har høgt tempo og fleksible pleiarar, som prioriterer å laga fredagslunsj sjølv i travle tider. Alle hjarte gler seg over at vekas sosiale høgdepunkt er tilbake, etter halvanna år med tørre skiver i matboksen.

Barne- og ungdomsklinikken i Stavanger:

• Avdelingssjef Berit Helgeland Kyllevik.

• Barnepopulasjon 0-18 år: Ca 87.700.

• Ca 2500 innleggingar per år.

• 117 dagpasientar per år.

• 19200 polikliniske konsultasjonar per år, korav 1690 er ØH.

• 40,5 legestillingar og 3 vaktsjikt.

Ein dag på nyføddintensiv.

Dag sitt rom.

Tirsdagstrening

Tar du turen på ein tirsdag kan det hende du går forbi eit skilt med «Simulering pågår». Kvar tirsdag er det nemleg scenariotrening på BUK, anten med heile SUS sitt «akutt barneteam», med nyfødd, føde og barsel, eller eit meir avgrensa treningsopplegg lokalt på sengepost. Ein adrenalinboost med påfølgande debrief og evaluering gjer alle litt tryggare på neste vakt. Fagansvarleg i akuttpediatri er ei ildsjel for å halda treningshjula i gang.

Det kan hende du møter på ein lege i sivil og på veg ut døra, med sykkelhjelmen på snei. Då er det kanskje sosialpediateren som er på veg ned til Barnehuset.

To etasjar ned møter du seksjonsoverlege Sonja som losar deg gjennom poliklinikken

På poliklinikkens dagsenter er det hektisk aktivitet. Gastroskopidager, MR-dager og ulik biologisk behandling får plass her. Man kan få inntrykk av rullebåndsmedisin, men den tanken forsvinner raskt når man møtes av varme hilsninger fra personalet.

Like ved dagsenteret ligger BUK sitt møterom. Herfra kan man høre både skrål og latter, i tillegg til engasjerte faglige diskusjoner. Et rom der det er høyt under taket og trygt å snakke.

Kardiologene er plassert både øverst og nederst i poliklinikkgangen, kanskje fordi kardiologer er svært fleksible mennesker, så lenge de har tilgang til sitt store ultralydapparat? De er kunstnere med rødblå farger og pumpende hjertelyder, og tryller fram tid til alle de oppgaver kolleger måtte ønske bistand til. Akvariet utenfor, med de stripete fiskene, virker beroligende på alle barna.

Lungelegene dekker en stor og travel del av poliklinikken. De har mange rom til alle sine avanserte maskiner; spirometri, tredemølle, tideflow, bodybox og NO-maskin. Allergivaksinering, utdeling av hjemme-CPAP og opplæring av foreldre i diverse utstyr krever også både plass og kompetanse.

Endomiljøet har naturligvis samlet seg i det hjørnet av poliklinikken som har vekt og høydemåler. Da diabetessykepleieren flyttet fra voksen til barneavdeling savnet hun den digitale diabetesjournalen, derfor flyttet hun den også. Etter litt justeringer fikk den navnet «barnediabetesjournalen», og ble til og med belønnet med en forbedringspris. Nå vil endomiljøet forbedre fedmepoliklinikken, slik at den tyngre barnebefolkningen skal få det litt lettere.

Gastrolegene er spredt litt rundt i korridoren, men sjefsgastrolegen sitter alltid på det rommet som heter «Dag sitt rom». Rommet heter det også når andre leger sitter der. Sjefen har laget et digitalt spørreskjema og et kvalitetsregister for barn med funksjonelle magesmerter, slik at de har fått diagnosen sin før de kommer til poliklinikken. Da kan tiden brukes til å snakke om mestring og behandling.

Nevrologene er som regel et annet sted (på sengepost, løpende med vaktcalling eller på Barnehuset), men om du er så heldig å finne en nevrolog på poliklinikken skal de helst ikke forstyrres. De ligger etter skjema fordi det kom en pasient som krevde mer tid enn det som sto i timeboka. Det må være plass til både rullestol, fysioterapeut og rød matte på nevrologene sitt rom, derfor har de det største rommet. Man er alltid glad for å treffe nevrologen, for de har svar på det som ingen andre kan noe om.

Nyføddmedisin for nokre tiår sidan…

Barnerevmatologene er ganske nye her på poliklinikken. De er spesielt utpekt av myndighetene til å utøve sitt virke, og har fått ressurser for å bygge opp revmafaget. Det gjøres med glans, og det nyter både pasienter og kollegaer godt av. De har til og med en egen bindevevspoliklinikk sammen med HABU.

Om forskingsstatus melder professoren:

Forskningen ved BUK har økt eksponentielt siden den første barnelegen i Stavanger disputerte i 2001. Avdelingen har nå ni leger med PhD, og seks leger har pågående PhD-prosjekt. De største områdene for forskning er innen nyfødtmedisin med fokus på resuscitering og antibiotikabruk, innen lungemedisin med blant annet studier på longitudinell oppfølging etter bronkiolitt og prematuritet, og innen infeksjon/immunologi med blant annet to PhD-grader innen nevroborreliose. Der er også større og mindre prosjekt innen andre fagområder.

I nettverk med de andre universitetssykehusene har vi fokus på, og gradvis økende deltakelse i kliniske behandlingsstudier, med samtidig oppbygging av en stab med studiesykepleiere og lege. Som en del av dette er deltakelse i forskerinitierte kliniske multisenterstudier innen infeksjons- og lungemedisin, og en ny større multisenterstudie som planlegges og utgår fra vår avdeling.

Men korleis er det å vera LIS på BUK i Stavanger?

Spør du ein av LIS-ane, fortel han at LIS-gruppa er ein allsidig gjeng med ulik bakgrunn og kompetanse. Tre menn og ti damer bidrar til eit godt arbeidsmiljø med mykje humor, latter og godt humør. Dei har stort fokus på trivsel internt i gruppa, og møtest regelmessig på «låven» for å snakka om alt mellom himmel og jord.

Alle nye LIS startar med to vekers introprogram på nyføddintensiv. Dei får fem følgevakter før oppstart med sjølvstendige vakter. Heldigvis er bakvakt på nyføddintensiv til stades døgnet rundt. Vaktene byr på rikeleg med utfordringar innanfor mange område av akuttmedisin. Men LISane opplever at det er låg terskel for å spørja meir erfarne kolleger om råd og tips, og dette skapar tryggleik til å læra under ansvar.

LISane roterer mellom akuttpost, utgreiingspost, nyføddintensiv og poliklinikk. Oftast, men ikkje alltid, i den rekkefølgen, og med ca 5 månader på kvar seksjon. Når ein har fått litt erfaring startar ein med poliklinikk, som regel innanfor lunge/allergi eller gastro. I løpet av to rotasjonar på poliklinikken får ein vore innom dei fleste fagfelta. Ein får moglegheit til å fordjupa seg i eit fagfelt før ein blir spesialist, og blir gjerne tatt med på ein internasjonal konferanse.

Utdanningsansvarleg Bente held ei stø hand på undervisning, gruppe- og individuell veiledning, og LIS-utdanning generelt – her er det lite slinger i valsen.

Vi meiner at barnelegar generelt er fine folk – og barnelegane i Stavanger har det «lille ekstra». Det årlege barnelegejulebordet har lange tradisjonar, og fjorårets avhold har ført til abstinensar. Tøffe tider styrkar fellesskapet – no ser vi framover saman, og gler oss til årets julebord!