Leder

Risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon er sentrale arbeidsverktøy for arbeidsmedisineren. En lang prosess med evaluering og vurdering av bedriftshelsetjenestens (BHTs) rolle og oppgaver munnet nylig ut i nye regler der nettopp risikoforholdene står sentralt. Det presiseres at BHT skal jobbe opp mot den risikoen som utløste plikten til å ha BHT og det skal jevnlig vurderes hvilke bransjer som pålegges denne plikten. For utdanningskandidater på ny ordning er det lansert et nytt kurs med tittelen «Risiko og forebygging for arbeidsmedisinere». Med blant annet dette som bakteppe, syntes vi det kunne være på sin plass å se litt nærmere på risikobegrepet.

Hans Thore Smedbold gjør i sin artikkel utmerket rede for den historiske bakgrunnen til begrepet. Ikke minst peker han på hvordan risiko kan ha ulik betydning på ulike fagfelt. For yrkeshygienikeren er den sentrale oppgaven som regel å vurdere risikoen ved eksponeringsforholdene opp mot fastsatte grenseverdier. For arbeidsmedisineren er det derimot risikoen for uønskede helseutfall som står i fokus - selv om begge tilnærmingene naturligvis har reduksjon av helserisiko som overordnet målsetting. Erlend Hassel følger opp Hans Thores artikkel med en diskusjon av hvilke føringer forskrift om utførelse av arbeid gir for helseundersøkelser av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier. Med dette illustrerer han nettopp viktigheten av et ryddig regelverk rundt de oppgavene arbeidsmedisineren og de andre faggruppene settes til å utføre i BHT.

Jenny-Anne S. Lie og Dagfinn Matre skriver om risikovurdering av arbeidstidsordninger. Deres artikkel gir nyttige og konkrete råd om hvordan dette bør utføres i praksis. Videre gir Jan Haanes oss et interessant innblikk i oppfatning av risiko som fenomen og hvor viktig det er at vi er bevisste på at samme informasjon kan oppfattes ulikt avhengig av mottakeren. Ørn Terje Foss bidrar også med gode refleksjoner rundt risikobegrepet. Ikke minst peker han på utfordringene ved helsekontroller med seleksjonsmedisinsk formål. Det er viktig å huske på at risikoen ved en arbeidsoppgave i vel så stor grad er avhengig av barrierekontroll som av den enkelte arbeidstakers helse. For tiden er det et populært budskap å peke på at teknologisk utvikling skal effektivisere arbeidslivet og forbedre tjenestetilbudet. Vi burde da kunne forvente tilsvarende teknologiske muligheter for å gjøre arbeidslivet sikrere og mer inkluderende. Nettopp teknologi og helse er også tema for en nystartet studie i Trondheim: artikkelen om STUNTH gir en presentasjon av forskning på dette i forhold til sykehusansattes helse. I forlengelsen av dette kommer styret med betimelige kommentarer om helsepersonells arbeidsforhold generelt og spiller inn hvordan bedriftshelsetjenestens rolle bør tydeliggjøres på dette feltet. Gå heller ikke glipp av Mortens poetiske beretning fra Namfs tillitsvalgtsamling på Losby.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for blomsten jeg fikk fra Anje, Morten og Signe i redaksjonen – det varmet!

Ikke minst tusen takk for alle de flotte artiklene til dette nummeret. Riktig god lesning!

Anniken Sandvik Redaktør