Efector AMS-innføringen i Norge by Bly Design

AMS-INNFØRINGEN I NORGE NETTSELSKAPENES RISIKOVURDERINGER

JUNI 2013 EFECTOR AS

I SAMARBEID MED:

Efector AS Org. nr. NO998825725MVA BesĂ¸ksadresse: Munkedamsveien 35 Postadresse: Pb. 1528 Vika, 0117 Oslo Telefon: +47 922 82 553 Epost: post@efector.no www.efector.no

Efector AS tilbyr rådgivningstjenester innen fornyelse av den landbaserte energisektoren. Efectors styrke ligger i skjæringsfeltet mellom forretningsutvikling, energisystem, teknologi og finansiering. Her bistår vi våre kunder med å foreta veivalg, realisere strategier og prosjekter samt med å måle og forbedre prestasjoner. Efector er et søsterselskap i Varde-gruppen, som også består av Varde Consulting og Lean Communications. Gruppen teller cirka 45 medarbeidere.

Vi vil rette en stor takk til Energi Norge ved Gunnar Westgaard og Ketil Sagen for godt samarbeid om planlegging og gjennomføring av kartleggingen.

Denne rapporten tilhører Efector og den som på rettmessig måte har ervervet rapporten fra Efector. Den kan ikke kopieres eller på annen måte gjøres tilgjengelig for tredjepart uten samtykke fra Efector. Intern distribusjon innen samme selskap tillates. Efector har intet ansvar for beslutninger som helt eller delvis baseres på fakta i rapporten.

Dokument-ID: EF-2013-01 Versjon: 1.0 Dato: 19.06.2013 Utarbeidet av: Helle W. Holte, Kjetil A. K. Hansen, Per Just Skaret

INNHOLD 1. Sammendrag

2. Bakgrunn

3. Metode

3.1. Undersøkelsesmetodikk og undersøkelsesdesign

3.2. Utvalg/representasjon

4. Resultater

4.1. Status og tidsplaner: Tilbake på sporet

4.1.1. Status innføring

4.1.2. Oppstart utrulling

4.1.3. Ferdigstilling

4.2. Hvem inngår allianser, og hva er motivene?

4.2.1. Mellomstore selskaper foretrekker samarbeidsallianser

4.2.2. Kompetanse og kapasitet er viktigste motiver for allianser

4.3. Kontrahering av parallelle Leverandører

4.3.1. Er reduksjon av risiko et viktig motiv for å splitte kontrakter?

4.4. Vurdering av risikofaktorer i strategisk fase, utrullingsfase og driftsfase

4.4.1. Strategisk fase

4.4.2. Utrullingsfasen

4.4.3. Driftsfase

4.4.4. Risikovurdering etter selskapsstørrelse, allianse og stillingsnivå

5. Hvordan dra nytte ut av resultatene?

Vedlegg 1: Fullt Spørreskjema

1. SAMMENDRAG Høsten 2012 fikk Energi Norge utarbeidet og publisert PT-10 78459, «Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for innføring av AMS» (ROS-guiden). På det tidspunktet uttrykte flere aktører interesse for å få vite hvordan bransjen reelt sett vurderer risikofaktorene. Energi Norge og Efector inngikk derfor et samarbeid om å få kartlagt hvordan bransjens ledere vurderer risikofaktorene.

90%

Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av Questback april/mai 2013. 59 respondenter fra 34 prosent av nettselskapene svarte, og disse representerer hele 77 prosent av alle målepunktene i

av selskapene har ikke valgt leverandør(er)

Norge. Dermed anser vi svarene som representative nok til å ha relevans og tyngde. Denne rapporten presenterer de viktigste resultatene. Den gir et overblikk over hvor langt bransjen har kommet, planene fremover, holdninger til allianser, finansieringsbehov og hvilke risikofaktorer selskapene vurderer som de viktigste. Funnene gir nettselskapene en god krysspeiling for egne planer og vurderinger, gir viktige signaler til leverandørrmarkedet og peker på noen områder som bør gis oppmerksomhet på bransjenivå. Det gjelder for eksempel det faktum at selskapene så entydig planlegger med å fullføre utrullingen helt opp mot utgangen av 2018.

HOVEDFUNN OPPSUMMERT •

90 prosent av selskapene har ikke valgt leverandør(er)

•

Omtrent alle selskapene, uavhengig av segment, planlegger å fullføre utrullingen nært opp mot fristen ved utgangen av 2018

•

Flere små nettselskaper har en høyere andel som velger å stå utenfor allianser enn de mellomstore

•

For over 70 prosent av målepunktene er det aktuelt å inngå avtaler med flere leverandører av installasjon eller målere

•

Rundt 60 prosent ser på fordeling av kontrakter som et tiltak for å redusere risiko

•

De største nettselskapene vurderer generelt risikoen som høyere enn de øvrige selskapene

•

Blant de 37 risikofaktorene som er vurdert, er bekymringen størst for at uforutsette funksjonskrav fra myndighetene krever nytt kundebesøk/påkostninger

•

Risikoen vurderes å være høyest for driftsfasen

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

2. BAKGRUNN KORT HISTORIKK

BAKGRUNN OG FORMÅL MED KARTLEGGINGEN

I flere år har det vært installert el-målere som kommuniserer

En konsentrert utrulling av målere og infrastruktur representerer

verdier til sentral innsamling i Norge, men bare på initiativ

en stor investering med usikker avkastning og en kompetanse-

fra det enkelte nettselskap. Fra 1. januar 2005 kom krav om

og kapasitetsmessig utfordring for nettselskapene. Det er derfor

timemålt forbruk på målere med forbruk over 100.000 kWh/år,

naturlig at AMS har høy oppmerksomhet fra ledelsen i

noe som utløste den første lille bølgen av AMS-installasjoner.

selskapene, og at risikovurderinger er en viktig del av

Siden da har det vært tydelig at lignende krav ville bli innført for

oppgavespekteret.

øvrige målere. Etter nye utsettelser vinteren 2012/2013 ser det ut til at oppdatert forskrift kommer sommeren 2013, med

Hensikten med undersøkelsen er å gi nettselskapene en god

1. januar 2019 som endelig frist.

krysspeiling for egne planer og vurderinger, gi viktige signaler til

BEGREPET

leverandørmarkedet og peke på områder som bør gis oppmerksomhet på bransjenivå.

I rapporten har vi konsekvent benyttet begrepet AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer). Det har vært det mest i brukte i sektoren de siste årene, selv om Energi Norge og bransjen nå anbefaler bransjen å ta i bruk begrepet «smart strøm» for at publikum lettere skal kunne assosiere riktig. Når vi har valgt å bruke uttrykket AMS er det fordi det er effektivt overfor rapportens målgruppe. Andre begreper som benyttes er toveiskommunikasjon (TVK/2VK), smart grid (SG, gjerne om overordnet styring av nettet), AMR (Automatic Meter Reading) og smarte målere.

FORMÅLET MED AMS Formålene med AMS-innføringen er primært å få en mindre ressurskrevende og mer presis avregning av strømforbruket, men det forventes også at forbrukerne får et mer bevisst forhold til eget strømforbruk. Videre gir AMS nettselskapene bedre muligheter til å drifte og overvåke kraftnettet, i tillegg til å

Hensikten med undersøkelsen er å gi nettselskapene en god krysspeiling for egne planer og vurderinger, gi viktige signaler til leverandørmarkedet og peke på områder som bør gis oppmerksomhet på bransjenivå.

kunne påvirke forbruket gjennom nye tariffer – slik at nettet kan bygges ut og driftes billigere. På litt sikt forventes det at desentral produksjon og lagring av strøm - og et mer direkte væravhengig produksjonsbilde også i Norge - (sol, vind) vil forutsette AMS for å kunne måle tilført strøm fra forbruker og balansere nettet.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

3. METODE 3.1. METODIKK OG DESIGN •

For å gå inn i risikovurderingene bransjen selv opplever,

•

der invitasjon til å delta ble sendt på e-post til lederne av

valgte vi å basere undersøkelsen på den faseinndelingen

alle nettselskapene i Norge med en lenke til Questback.

som Energi Norges ROS-guide er fundert på. Her sorteres

Lederne ble også oppfordret til å videresende til sine

risikofaktorene i tre ulike faser: Strategisk fase, utrullingsfase

AMS-prosjektledere internt.

og driftsfase. •

Undersøkelsen besto av ett sett innledende spørsmål samt et sett med utvalgte spørsmål for hver fase, der responden-

Selve kartleggingen ble gjennomført i april/mai 2013,

•

Spørreskjemaet som ble brukt finnes i sin helhet i vedlegg til rapporten.

tene skulle gradere risiko som ved tradisjonelle ROSanalyser; med vurdering av både sannsynlighet og konsekvens. For å få verifisert at risikofaktorene fra ROS-guiden virkelig var de mest relevante, ble det gjort intervjuer med ledere i fire nettselskaper av ulik størrelse. Faktorene fra ROS-guiden sto seg godt, og det ble kun gjort mindre justeringer.

3.2. UTVALG OG REPRESENTASJON Undersøkelsen ble sendt ut til hele populasjonen (alle nettselskaper i Norge). Respondentene utgjør 34 prosent av samtlige nettselskaper og hele 77 prosent av landets 2,8 millioner målepunkter. I overkant av 60 prosent av de 59 respondentene er selskapsledere. De øvrige er prosjektansvarlige for AMS-utrullingen.

ANTALL SVAR FORDELT PÅ STØRRELSE

Antall svar 59

21 19

Antall selskap representert

Gjennomsnittlig størrelse (målepunkt)

49.853

Medianstrørrelse (målepunkt)

13.000

Største 560.000 Minste 1.000 Antall målepunkter representert

2.143.660

av respondentene Svarprosent Mindre enn 10.000 målepunkter

10.000-50.000 målepunkter

Mer enn 50.000 målepunkter

- Nettselskap: 34% - Målepunkter: 77%

Figur 1. Utvalg/representasjon.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4. RESULTATER 4.1. STATUS OG TIDSPLANER: TILBAKE PÅ SPORET Usikkerhet om tidsfrister har preget bransjen i lang tid. Dette

Slik det kommer frem av figuren nedenfor, er det kun ett

ble understreket av vinterens dialog mellom OED og NVE, og

av de responderende selskapene som ikke har startet

utfallet av den. Det var derfor interessant å la kartleggingen

AMS-prosessene sine overhodet (to prosent), mens vel

også dekke tidsplanene for AMS-innføringen. Det vi kan se av

20 prosent ikke har kommet lenger enn å (delvis) etablere

svarene er at arbeidet med kravspesifikasjon, kontrahering og

prosjektorganisasjonen. Nær 60 prosent arbeider med å få på

oppstart av utrulling bare forskyves noe, mens respondentene

plass kravspesifikasjonen.

ser ut til planlegge med fullføring overraskende tett opp mot den nye tidsfristen. I løpet av de nærmeste 18 månedene planlegges det at 80 prosent av kontraktene skal inngås, og nær 40 prosent av nettselskapene har allerede inngått samarbeidsallianser for å innføre AMS.

Alle selskap

1.  2.  3.  4.

59 %

5.  6.  7.

Ikke startet Intern organisering på plass/under utvikling 1. med Ikke startet Arbeider kravspesifikasjon Vurderer innkjøpsalternativer/ forhandler med 2. Intern organisering på plass/ leverandører Leverandør er valgt og planlegger pilot/prosjektutvikling under utvikling Har igangsatt utrulling av målere Ferdig3. med utrulling og er over i driftsfasen Arbeider med kravspesifikasjon

4. Vurderer innkjøpsalternativer/ forhandler med leverandører 5. Leverandør er valgt og planlegger pilot/

22 %

prosjektutvikling 7% 2% 1

6. Har igangsatt utrulling av målere 7. Ferdig med utrulling og er over i driftsfasen

Figur 2. Hvor langt nettselskapene har kommet i prosessen med å innføre AMS.

4.1.1. STATUS INNFØRING

Omfattende kontrahering de neste 18 månedene

Respondentene ble spurt om å angi i hvilken av sju ulike faser

Det er et fåtall som allerede er i gang med å forhandle med

de befant seg. Resultatene viser at over 90 prosent ennå ikke

installasjons- og målerleverandører (syv prosent), eller som

har valgt leverandør. Kun en av respondentene anser seg

faktisk har valgt leverandør (tre prosent). Gjennom de neste

ferdig med utrullingen.

18 månedene (fra og med andre halvår 2013) vil mye av premissene for selskapenes innføring være lagt. Da vil 80 prosent av selskapene ha valgt leverandører og inngått avtaler.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

3 30 %

30 %

20 %

10 % 4%

0% Ferdig

H1 2013 H2 2013 H1 2014 H2 2014 H1 2015 H2 2015 H1 2016 H2 2016 H1 2017 H2 2017 H1 2018 H2 2018

Figur 3. Tidspunkt for forventet kontraktinngåelse med leverandør(er).

Det er begrenset variasjon mellom selskapene med hensyn til tidsplanen, men vi ser at det er blant de store selskapene

SMÅ SELSKAP

(>50.000 målepunkter) vi finner de som regner med å ha

40 %

inngått kontrakter med leverandører dette halvåret, altså våren 2013 (se figur 4). Det er imidlertid ikke beskrivende for de store selskapene, som sprer kontraheringene over tid i høyere

27 %

grad enn de små og mellomstore. Det har vært en oppfatning i bransjen at de små venter og ser hva de store gjør, men ut

13 %

fra svarene i undersøkelsen legger de minste opp til å inngå

7 %

kontrakter før de mellomstore og store selskapene.

7 % 0 %

0 % 0 % 0 %

Fe rd H1 ig 2 01 H2 3 2 01 H1 3 2 01 H2 4 2 01 H1 4 2 01 H2 5 2 01 H1 5 2 01 H2 6 2 01 H1 6 2 01 H2 7 2 01 H1 7 2 01 H2 8 2 01 8

0 % 0 %

MELLOMSTORE SELSKAP

STORE SELSKAP

38 %

33 %

31 %

22 %

19 %

17 %

11 % 6 % 6 %

0 %

0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %

Fe rd H1 ig 2 01 H2 3 2 01 H1 3 2 01 H2 4 2 01 H1 4 2 01 H2 5 2 01 H1 5 2 01 H2 6 2 01 H1 6 2 01 H2 7 2 01 H1 7 2 01 H2 8 2 01 8

8 H2

2 01

7 H1

2 01

7 H2

2 01

6 H1

2 01

6 H2

2 01

5 H1

2 01

5 H2

2 01

4 H1

2 01

4 H2

2 01

0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %

2 01

Fe rd i

0 % 0 %

Figur 4. Tidspunkt for forventet kontraktinngåelse med leverandører. Fordelt på selskapsstørrelse.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.1.2. OPPSTART UTRULLING Figur 5 nedenfor viser at tidsplanen for utrulling samsvarer godt med planene for når valget av leverandør forventes foretatt: Der et flertall av nettselskapene vil ha besluttet løsning innen utgangen av 2014, svarer også et flertall at de vil sette i gang utrullingen av de nye løsningene for fullt på vårparten 2015.

5 40 %

19 % 15 %

4 %

2 %

6 %

4 %

0 %

Ferdig

2 %

0 %

H1 2013 H2 2013 H1 2014 H2 2014 H1 2015 H2 2015 H1 2016 H2 2016 H1 2017 H2 2017 H1 2018 H2 2018

Figur 5. Tidspunkt for forventet oppstart av AMS-utrullingen.

De mindre selskapene starter utrulling først SMÅ SELSKAP

Som for tidsplanene for kontrahering har det også vært forventet at de mindre selskapene ville avvente de stores erfaringer, men figur 6 viser tydelig at de større selskapene

50 %

14 %

0% 0%

14 20 H 15 2 20 H 15 1 20 H 16 2 20 H 16 1 20 H 17 2 20 H 17 1 20 H 18 2 20 18

13 H

0% 0% 0%

ligger et halvt til ett år etter de små og mellomstore.

MELLOMSTORE SELSKAP

STORE SELSKAP

44 % 31 % 25 %25 %

14 20 H 15 2 20 H 15 1 20 H 16 2 20 H 16 1 20 H 17 2 20 H 17 1 20 H 18 2 20 18

0% 0% 0% 0% 0%

1 H

17 H

16 H

1 H

15 H

14 H

13 H

0% 0% 0%

0% 0%

6% 6%

0% 0% 0%

13 %

19 % 13 %

Figur 6. Tidspunkt for forventet oppstart av AMS-utrullingen. Fordelt på selskapsstørrelse.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.1.3. FERDIGSTILLING Mens oppstart på AMS-utrullingen ser ut til å komme i 2015,

Det synes som en risikabel plan å allerede nå legge opp til

ønsker nettselskapene å bruke all tilgjengelig tid på å ferdig-

fullførelse så sent opp mot fristen, da aktørene gjør seg svært

stille utrullingsprosjektet (figur 7). Endelig tidsfrist for ferdig-

sårbare for uforutsette forsinkelser. De største nettselskapene

stilling av utrullingen forventes satt til 1. januar 2019. Selv om

har lenge vært tydelige på at de trenger hele tidsvinduet for å få

noen selskaper har planer om oppstart allerede i år, planlegger

installert sitt store antall målere, men figur 8 viser at fenomenet

85 prosent å være ferdig med utrullingen først i løpet av det

gjelder uavhengig av selskapsstørrelse.

siste halvannet året før endelig tidsfrist (høsten 2017 - høsten 2018). Nærmere 50 prosent planlegger å ferdigstille først i løpet av siste halvår av 2018.

49 %

28 %

4% Ferdig

H1 2013 H2 2013 H1 2014 H2 2014 H1 2015 H2 2015 H1 2016 H2 2016 H1 2017 H2 2017 H1 2018 H2 2018

Figur 7. Tidspunkt for forventet ferdigstilling av utrullingen. Figur 8. Tidspunkt for forventet ferdigstilling av utrullingen. Fordelt på selskapsstørrelse.

SMÅ SELSKAP

53 %

STORE SELSKAP

41 %

47 % 29 %

12 % 0%0%0%0%0%0%

0%0%0%0%0%0%0%0%0%0%

MELLOMSTORE SELSKAP

50 %

Fe H rdig 1 2 H 013 2 2 H 013 1 2 H 014 2 2 H 014 1 2 H 015 2 2 H 015 1 2 H 016 2 2 H 016 1 2 H 017 2 2 H 017 1 2 H 018 2 20 18

Fe r H dig 1 20 H 13 2 20 H 13 1 20 H 14 2 20 H 14 1 20 H 15 2 20 H 15 1 20 H 16 2 20 H 16 1 20 H 17 2 20 H 17 1 20 H 18 2 20 18

Tendensen er den samme både for de små, mellomstore og større selskapene; de kommer i stor grad til å installere AMS-løsningene over lengre tid og med planlagt fullføring først

17 %17 % 0%0%0%0%0%

6%6%

0%0%

rd ig 20 H 13 2 2 H 013 1 20 H 14 2 20 H 14 1 20 H 15 2 20 H 15 1 20 H 16 2 20 H 16 1 20 H 17 2 20 H 17 1 20 H 18 2 20 18

helt mot slutten (se figur 8). Fremdriftsplanen for ferdigstillingen av utrullingen viser seg også å være uavhengig av om selskapet deltar i allianse med andre nettselskaper eller ikke.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.2. HVEM INNGÅR ALLIANSER OG HVA ER MOTIVENE? Det er ventet store investeringer i sektoren frem mot 2020.

4.2.1. MELLOMSTORE SELSKAPER FORETREKKER SAMARBEIDSALLIANSER

Derfor har det vært stor interesse - både i bransjen og på politisk nivå - rundt spørsmålet om det er hensiktsmessig for

•

Blant de små nettselskapene – med mindre enn 10 000

landets nettselskaper å fusjonere eller inngå samarbeids-

målepunkter – svarer 42 prosent at de allerede deltar i

allianser. Her ser det ut til at AMS-innføringen har vært en

allianse. Blant de mellomstore er andelen høyest, med

katalysator for etablering av samarbeid som det tidligere har

57 prosent.

vist seg vanskelig å få til. Det er spesielt de mellomstore nettselskapene som har valgt å inngå allianser.

•

De store nettselskapene har i større grad ressurser til å gjennomføre prosjektet på selvstendig basis, og blant

Noen av respondentene har kommet langt i utrullingen, og for

disse er det bare 36 prosent som har inngått allianser,

disse var mulighetene til å finne alliansepartnere dårligere. Selv

mens 55 prosent ikke anser det aktuelt.

om vi korrigerer for dette ser vi at de små selskapene har en betydelig høyere andel som velger å stå utenfor. Mulige årsaker •

Det er interessant å merke seg at det både blant de små

er sterk lokal forankring og ønske om uavhengighet. Det kan

og mellomstore nettselskapene er en betydelig andel som

også være at de har en klar strategi for hva de skal velge fra

ennå ikke har besluttet hvorvidt de vil delta i allianse eller

hvem og hvordan, eller at de faktisk overser omfanget av

ikke. Henholdsvis 26 og 29 prosent holder fortsatt dørene

oppgaven de står overfor.

åpne.

Langt fler små enn mellomstore selskap utelukker å delta i allianser.

Mellomstore selskap (10.000- 50.000 målepunkter)

Små selskap (<10.000 målepunkter)

Store selskap (>50.000 målepunkter)

100% = 19 nettselskap

100% = 14 nettselskap

100% = 11 nettselskap

Ikke besluttet/ ikke svart

Ikke besluttet/ ikke svart Ja

Ja 9%

26 %

29 % 42 %

36 %

• 57 %

14 %

32 % Nei

Nei

55 % Nei

Figur 9. Andeler av selskapene som deltar i samarbeidsallianser ved innføringen av AMS. 12

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.2.2. KOMPETANSE OG KAPASITET - VIKTIGSTE MOTIVER FOR ALLIANSER Respondentene ble bedt om å vurdere disse motivene for å

Undersøkelsen viser at den viktigste årsaken til å inngå

inngå samarbeidsallianser i forbindelse med AMS-innføringen:

samarbeidsallianser ved innføringen av AMS, er nettselskapenes behov for å styrke intern kompetanse og kapasitet

•

Styrke kompetanse/kapasitet

•

Redusere kostnader

•

Forberede for tettere samarbeid i fremtiden

•

Redusere finansiell risiko

•

Redusere teknisk risiko

(se figur 10). Resultatet er som forventet, i lys av at oppgavens innhold og omfang går langt utover det selskapene normalt er organisert for.

10 44 % 41 %

11 % 4% 0% 1 Ikke viktig

5 Svært viktig

Figur 10. Viktigheten av å inngå samarbeidsallianser for å styrke kompetanse/kapasitet ved innføringen av AMS.

Kostnadsreduksjon Nær 80 prosent av respondentene mener reduksjon av kostnader er et viktig eller svært viktig motiv for å delta i allianser, og dette motivet ble vurdert som svært viktig av flest respondenter (54 prosent, figur 11).

54 %

25 %

1 Ikke viktig

5 Svært viktig

Figur 11. Viktigheten av å inngå samarbeidsallianser for å redusere kostnader ved innføringen av AMS. 13

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Tettere samarbeid for fremtiden Et klart flertall ser allianser som en tilrettelegging for tettere samarbeid i fremtiden (figur 12). Det er interessant å merke seg nå som strukturdebatten står på agendaen igjen. Flere selskaper som har arbeidet i allianser har uttalt at AMSinnføringen har bragt dem over terskler som tidligere har stanset samarbeid. Dermed ser det ut til at AMS kan føre til at nettselskaper søker sammen uten direkte ytre påtrykk som drivkraft.

Figur 12. Viktigheten av å inngå samarbeidsallianser ved innføringen av AMS for å tilrettelegge for tettere samarbeid fremover.

Figur 13. Viktigheten av å inngå samarbeidsallianser for å redusere finansiell risiko i forbindelse med AMS-innføringen

34,50 % 31,00 % 27,60 %

3,40 %

1 Ikke viktig

5 Svært viktig

Redusert finansiell risiko Reduksjon av finansiell risiko ble vurdert relativt lavere som motiv for allianser. Hele 30 prosent mener at det ikke var et viktig hensyn å ta. Når kostnadsreduksjon er fanget opp som et eget motiv står selve eksponeringen igjen, og allianser vil tross alt ikke frita deltakerne for sine respektive forpliktelser. Forpliktende samarbeid kan til og med gi deltakerne mindre selvstendig innflytelse på investeringene, og til dels veie opp for den kvalitetssikringen som et samarbeid innebærer.

29,60 %

18,50 %

5 Svært viktig

3,70 %

1 Ikke viktig

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Reduksjon av teknisk risiko vurderes som et langt viktigere motiv for allianser. Nærmere 70 prosent mener det er en viktig eller svært viktig grunn til å samarbeide. Vurderingen henger nært sammen hensynet til kompetanse og kapasitet, som også er fremhevet som sentralt motiv. Det gir derfor grunn til undring over at mange av de små nettselskapene velger å stå utenfor allianser.

70%

mener at reduksjon av teknisk risiko er en viktig eller svært viktig grunn til å samarbeide

14 36 % 32 %

25 %

1 Ikke viktig

5 Svært viktig

Figur 14. Viktigheten av å inngå samarbeidsallianser for å redusere teknisk risiko forbundet med AMS-innføringen.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.3. KONTRAHERING AV PARALLELLE LEVERANDØRER Respondentene ble spurt om i hvilken grad det er aktuelt

vurderer å splitte kontraktene på flere parallelle leverandører.

å splitte kontraktene mellom flere installatører eller flere

Et volum på nesten 1,6 mill. målere er aktuelt for splitting på

målerleverandører, og om reduksjon av risiko er et motiv for

flere leverandører, mens de som vurderer å kontrahere flere

det. Svarene i figur 15 og 16 viser at flertallet, henholdsvis 54

målerleverandører representerer nær 1,3 mill. målepunkter. For

og 51 prosent, svarte bekreftende. Ca. 1/3 mener det ikke er

begge kategoriene leveranser ligger det et tillegspotensial for

aktuelt, mens de øvrige ikke har tatt stilling.

splitting i de selskapene som ikke har svart, eller de som har svart «Vet ikke».

Når vi viser fordelingen av svarene som antall representerte målepunkter, blir tendensene forsterket. Det skyldes at det - naturlig nok – er de største selskapene … som i størst grad

Er det aktuelt å direkte kontrahere ﬂere leverandører av installasjonstjenester? (1000 målere)

Vet ikke/ ikke svart 1 570

12 %

54 % 34 % 368 206

Nei

0 Ja

Nei

Vet ikke

Ikke svar

Figur 15. Nettselskapenes vurdering av om det er aktuelt å direkte kontrahere flere leverandører av installasjonstjenester i prosent av antall selskap og i antall representerte målere. 1

Vet ikke/ ikke svart

1 256

17 %

51 % 380

32 %

222

286

Nei Ja

Nei

Vet ikke

Ikke svar

Figur 16. Nettselskapenes vurdering av om det er aktuelt å direkte kontrahere flere målerleverandører i prosent av antall selskap og i antall representerte målere.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

75%

mener at deling av kontrakter mellom flere målerleverandører er viktig for å redusere risiko

4.3.1. ER REDUKSJON AV RISIKO ET VIKTIG MOTIV FOR Å SPLITTE KONTRAKTER? Reduksjon av risiko oppgis som et viktig motiv for å fordele kontraktene mellom flere leverandører. Spesielt gjelder dette ved valg av målere. Mens i underkant av 60 prosent mener kontrahering av flere leverandører av installasjonstjenester er viktig for å redusere risiko, svarer nærmere 75 prosent at deling av kontrakter mellom flere målerleverandører er viktig for å redusere risiko. Det fremgår senere i rapporten at bransjen er urolig for om leverandøren vil innfri i henhold til inngåtte kontrakter. Ser vi dette i sammenheng gir resultatene et klart bilde av at leverandørene har en utfordring med å overbevise kundene om at de vil levere på løftene sine. De samme bekymringene har rådet i Sverige og Finland, der flere større nettselskaper har sikret seg opsjoner på å øke/ redusere omfanget av parallelle leveranser avhengig av prestasjonene til den enkelte leverandøren ved gitte milepæler.

Vet ikke/ ikke svart

11 %

12 %

16 %

31 %

57 %

Nei

Figur 17. Andelen nettselskaper som mener risikoreduksjon er et viktig motiv for å inngå parallelle kontrakter med flere leverandører av installasjonstjenester.

74 %

Nei

Figur 18. Andelen nettselskaper som mener risikoreduksjon er et viktig motiv for å inngå parallelle kontrakter med flere målerleverandører.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.4. VURDERING AV RISIKOFAKTORER I STRATEGISK FASE, UTRULLINGSFASE OG DRIFTSFASE Dette kapittelet gjengir bransjens vurderinger av ulike konkrete

•

For hver av fasene spurte vi hvordan selskapet vil vurdere sannsynligheten for og konsekvensen av

risikofaktorer forbundet med henholdsvis strategisk fase,

at 10 - 14 ulike risikofaktorer inntreffer (se 4.4.1.).

utrullingsfasen og driftsfasen. •

I dag befinner det store flertallet av nettselskapene seg i

Vurderingene hadde fem svaralternativer fra lav/ liten til høy/stor. Erfaringsmessig bruker respon-

strategisk fase. I denne fasen tas beslutninger som vil prege

dentene sjelden ytterpunktene, og det ga konsen-

de neste fasene. Risikofaktorene som er vurdert handler mye

trasjon av svarene om de midterste alternativene.

om selskapenes grenseflater mot publikum, leverandørene og

I presentasjonen av svarene har vi multiplisert

eventuelle alliansepartnere.

sannsynlighet med konsekvens for å tydeliggjøre forskjellene mellom de ulike faktorene med hensyn

Når selskapene går inn i utrullingsfasen – for de fleste fra og

til opplevd risiko.

med vårparten 2015 – dreier risikoelementene seg mer om hvor godt utrullingen er forberedt og kvaliteten på planene. Spørsmålene berører temaer som for eksempel tilgang til både installasjonssteder og montører, i hvilken grad leverandørene ikke leverer i tråd med det som er avtalt og klarhet i

•

Svarene gjengir gjennomsnittsverdiene for alle 59 respondentene. Noen av de 44 selskapene som deltok er således representert med flere svar.

ansvarsforhold. Spørsmålene knyttet til driftsfasen dreier seg om tekniske feil i innsamlingskjeden, for lav kost/nytte eller at det oppstår uforutsette krav som nødvendiggjør merinvesteringer. Blant de 37 risikofaktorene, er bekymringen størst for at uforutsette funksjonskrav fra myndighetene krever nytt kundebesøk/påkostninger. Vurderingene er trolig preget av de nærmest kontinuerlige endringene i forskriftskravene, og ikke minst vinterens dialog mellom OED og NVE om 2-års utsettelse. I tillegg har endrede funksjonskrav i Sverige vist at risikoen er reell. Det arbeidet som nå pågår internasjonalt blant annet i regi av EU skaper også usikkerhet om det vil kreves mer av målerne enn det NVE nå opererer med som minimumskrav.

Blant de 37 risikofaktorene, er bekymringen størst for at uforutsette funksjonskrav fra myndighetene krever nytt kundebesøk/påkostninger.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.4.1. STRATEGISK FASE Figur 19 gjengir hvordan 13 ulike risikofaktorer er vurdert for

forhold til generell erfaring at respondenter bedømmer seg selv

strategisk fase. Disse risikoelementene er vurdert som viktigst

så beskjedent.

(score i parentes): Det har vært uttrykt mye bekymring i bransjen for •

Leverandører lar seg presse til å love mer enn de kan innfri

omdømmerisikoen forbundet med AMS-innføringen, og da

(9,9)

overrasker det også at konsekvensen av «Negativ

•

Mangelfull kravspesifikasjon (8,6)

oppmerksomhet fra sluttbrukere» er vurdert nest lavest

•

Mangelfulle avtaler med leverandører (8,6)

blant de 13 risikofaktorene.

Noen av funnene overrasker; For eksempel anser respondentene det som overveiende sannsynlig at de ender opp med høyere kostnader enn gjennomsnittet, og det er atypisk i

Figur 21, side 20: Strategisk fase

STRATEGISK FASE SPØRSMÅL SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Sannsynlighet Konsekvens Spørsmål

SANNSYNLIGHET «Forventet» X Konsekvens KONSEKVENS

Negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere i strategisk fase

2,2

Mangelfull kravspesifikasjon

2,5

3,4

8,6

Mangelfulle avtaler med leverandører

2,4

3,5

8,6

Mangelfull/svikt i prosjektledelse

2,3

3,3

Samarbeidsallianser brytes (mellom nettselskapene) Høyere kostnader enn bransjesnittet (inntektsrammen)

1,8 2,7

2,6

2,5

2,3

3,3

Nettselskapets svikt i evaluering av tilbud

2,1

3,2

2,9

4,6 8,1 7,5 6,7 9,9

3,4

Feil valg av entrepriseform (uklare grensesnitt)

2,4

3,2

7,8

Mangelfull kvalitetssikring av leverandør

2,4

3,4

8,1

Feilbudsjettering

2,7

Ikke valgt leverandør går til søksmål

1,8

7,6

2,8 2,7

Figur 19. Overordnet risikoopplevelse blant nettselskapene – strategisk fase. Sannsynlighet: 1=svært lite sannsynlig, 3=sannsynlig, 5=svært sannsynlig. Konsekvens: 1=ubetydelig, 3=middels, 5=kritisk.

7,5

3,0

For sen kontraktsinngåelse til å sikre leverandørkapasitet

Leverandører lar seg presse til å love mer enn de kan innfri

5,7

4,9

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.4.2. UTRULLINGSFASEN Grunnet økende skadefrekvens har Energi Norge uttrykt bekymring for utviklingen i bransjen innen HMS.Det ser derimot ikke ut til at respondentene anser denne typen risiko som sannsynlig.

Figur 20 gjengir hvordan 10 ulike risikofaktorer er vurdert for utrullingsfasen. Disse risikoelementene er vurdert som viktigst (score i parentes): •

Utstyrsleverandør leverer ikke i tråd med kravspesifikasjon (10,4)

•

Svikt i systemet ved overgang til fullskalasituasjon (9,6)

•

Mangelfull tilgang til installasjonssteder (8,9)

Grunnet økende skadefrekvens har Energi Norge uttrykt bekymring for utviklingen i bransjen innen HMS. Når investeringstakten øker grunnet både nettoppgraderinger, ny fornybar kraft og AMS-innføringen er det sannsynlig at risikoen for skader øker ytterligere. Det ser derimot ikke ut til at respondentene anser denne typen risiko som sannsynlig.

UTRULLINGSFASEN SPØRSMÅL SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Sannsynlighet Konsekvens Spørsmål Manglende organisering av parallelle driftsmodeller i overgangsfasen Betydelig negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere/kunder

SANNSYNLIGHET «Forventet» XKonsekvens KONSEKVENS

2,5

2,9

7,4

2,4

3,1

7,2

Mangelfull tilgang til installasjonssteder

2,9

Utstyrsleverandør leverer ikke i tråd med kravspesifikasjon

2,8

3,7

Uklare ansvarsforhold mellom ulike leverandører gir svikt i leveransen

2,5

3,5

HMS-avvik som medfører skade eller tap

1,9

3,1

3,4

8,9

8,8 6,5

Uforutsette feil i kundedata

2,8

2,9

8,1

Mangler ved IKT-verktøy for prosjektstyring og feltarbeid

2,5

3,0

7,6

Ikke tilgjengelige montører

2,4

3,4

8,0

Svikt i systemet ved overgang til fullskalasituasjon

2,7

3,5

9,6

Figur 20. Overordnet risiko-opplevelse blant nettselskapene – utrullingsfasen. Sannsynlighet: 1=svært lite sannsynlig, 3=sannsynlig, 5=svært sannsynlig. Konsekvens: 1=ubetydelig, 3=middels, 5=kritisk. 20

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.4.3. DRIFTSFASE Figur 21 gjengir hvordan 14 ulike risikofaktorer er vurdert for

Blant risikofaktorene i driftsfasen vurderes «Hacking/

driftsfasen.

sabotasje hvor mange brytere legges ut» som minst sannsynlig. Konsekvensen er derimot gitt undersøkelsens

Det er ikke uventet at vi i denne fasen ser de høyeste

høyeste score (4,1).

kombinasjonene av sannsynlighet og konsekvens, ettersom det er her kvaliteten på løsningsvalgene og realiseringen

Blant risikofaktorene i driftsfasen vurderes «Hacking/ sabotasje hvor mange brytere legges ut» som minst sannsynlig. Konsekvensen er derimot gitt undersøkelsens høyeste score (4,1).

eksponeres. Disse risikoelementene er vurdert som viktigst (score i parentes): •

Uforutsette funksjonskrav fra myndighetene (EU, NVE, Statnett el.l.) krever nytt kundebesøk/påkostninger (11,4)

•

Utløser ikke nettnytte nok til å forsvare investeringen (10,9

•

Feil på måler eller kommunikasjonsveier (10,7)

Figur 23, side 22: Driftsfase

DRIFTSFASE SPØRSMÅL SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Sannsynlighet Konsekvens Spørsmål Feil på måler eller i kommunikasjonsveier

3,1

3,5

For lav innsamlingsprosent for målerverdier

2,9

3,5

SANNSYNLIGHET «Forventet» Konsekvens X KONSEKVENS 10,7 10,1

Data på avveie

2,2

3,6

Kritisk teknologi forsvinner / fases ut

2,4

3,6

8,7

Systematisk feil i avregning

2,3

3,7

8,6

Driftskostnader drives over budsjett

2,9

3,2

Utløser ikke nettnytte nok til å forsvare investeringen

3,5

7,8

9,3 10,9

3,1

Komponentsvikt fører til massive utskiftinger (>20%)

2,3

Systemsvikt som følge av oppgradering/patching eller underkapasitet

2,4

Hacking/sabotasje hvor mange brytere legges ut, tilgang til kraftsystemet

2,1

Utvikles krav til datautveksling over "AMS-nettet" ut over nettnytte

2,6

3,1

7,8

Sluttbruker har forventninger som ikke innfris

2,9

2,8

8,2

Uforutsette funksjonskrav fra myndighetene (EU, NVE, Statnett el.l.) krever nytt kundebesøk/påkostninger

3,0

Uforutsette funksjonskrav fra sluttbrukerne krever nytt kundebesøk/påkostninger

2,4

4,1 3,5 4,1

9,4 8,4 8,6

3,8 3,2

11,4 7,6

Figur 21. Overordnet risikoopplevelse blant nettselskapene – driftsfasen. Sannsynlighet: 1=svært lite sannsynlig, 3=sannsynlig, 5=svært sannsynlig. Konsekvens: 1=ubetydelig, 3=middels, 5=kritisk. 21

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

4.4.4. RISIKOVURDERING ETTER SELSKAPSSTØRRELSE, ALLIANSE OG STILLINGSNIVÅ Datagrunnlaget gir oss gode muligheter til å få frem forskjeller blant respondentene. Nedenfor er svarene sortert på selskapsstørrelse, deltakelse i allianse og stillingsnivå.

Selskapsstørrelse De store selskapene bedømmer gjennomgående både sannsynlighet og risiko som høyere, og nedenfor har vi trukket frem de faktorene hvor det skiller mest mellom selskapsstørrelsene. •

I strategisk fase er det i vurderingen av risiko for mangelfull kravspesifikasjon det skiller mest mellom små-, mellomstore og store selskaper (se figur 22).

•

I utrullingsfasen er det i vurderingen av negativ oppmerksomhet fra sluttbrukerne det skiller mest mellom selskapsstørrelsene. De små og mellomstore er like lite bekymret, mens de største anser spesielt sannsynligheten å være mye høyere (3,4 mot 1,9).

•

For risikovurderingene i driftsfasen skiller det mindre mellom selskapsstørrelsene, men de store er vesentlige mer bekymret enn de små for om nettnytten vil forsvare

Figur 22. Risikofaktorer der det skiller mest mellom selskapsstørrelser.

investeringene. Figur 24, side 23:

10.000-50.000 målere

< 10.000 MÅLERE<10.000 målere 10.000-50.000 MÅLERE

> 50.000 MÅLERE

>50.000 målere

Strategisk fase

STRATEGISK FASE

Mangelfull kravspesifikasjon

Sannsynlighet Konsekvens

2,2 3,0

Sannsynlighet x konsekvens Utrullingsfase UTRULLINGSFASE Betydelig negativ

oppmerksomhet fra Betydelig negativ oppsluttbrukere/kunder merksomhet fra sluttbrukere/kunder

Sannsynlighet Konsekvens

2,4

2,9

3,3

4,0

6,6

8,0

1,9

3,0

Sannsynlighet x konsekvens

11,6

3,4

2,9 5,6

3,6 5,5

12,2

Driftsfase DRIFTSFASE

Utløser ikke nettnytte Utløser ikke nettnytte nok til nok til å forsvareå forsvare investeringen investeringen

Sannsynlighet

3,2

3,6

4,0

Konsekvens

2,8

3,3

3,6

Sannsynlighet x konsekvens

9,1

11,7

14,6

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Ulikheter mellom de som deltar i allianser og de som ikke gjør det

•

Det er et gjennomgående mønster at de som deltar i allianser

For strategisk fase vurderer de som er i allianse risikoen knyttet til negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere som

er mer bekymret enn de som ikke gjør det. Bekymringen

dobbelt så høy som de som står utenfor.

skyldes neppe deltakelsen i alliansen i seg selv, men at de som har mest respekt for utfordringene søker samarbeid.

•

For utrullingsfasen vurderer alliansepartnere at tilgjengeligheten på montører er en langt større risikofaktor enn det ikke-partnere anser den for å være.

•

For driftsfasen er ulikhetene i risikovurderingene mindre, men det er fremdeles de som deltar i allianse som er mest urolige. Her er skillet størst i vurderingen av risikoen for feil på måler eller i kommunikasjonsveier.

Figur 25, side 24:

ALLIANSE

IKKE ALLIANSE/IKKE SVART

Ikke allianse/ikke svart

Allianse

Strategisk fase

STRATEGISK FASE Sannsynlighet

Negativ oppmerksomhet oppmerksomhet fra fra Negativ sluttbrukere i strategisk fase sluttbruker i strategisk fase

Konsekvens

2,6

1,9

3,1

2,1

Sannsynlighet x konsekvens

7,9

•

Utrullingsfase

UTRULLINGSFASE Sannsynlighet

Ikke tilgjengelige montører

4,0

Konsekvens

2,8

2,0

3,7

Sannsynlighet x konsekvens

3,0 10,4

6,2

Driftsfase

DRIFTSFASE

Feil på måler eller i

Feil på måler eller i kommunikasjonsveier kommunikasjonsveier

Sannsynlighet

3,4

Konsekvens

3,6

Sannsynlighet x konsekvens

2,8 3,3 12,1

9,3

Figur 23. Risikofaktorer der det skiller mest mellom de som deltar i allianser og de som ikke gjør det.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Ulikheter mellom stillingsnivåer For alle fasene sett under ett er det ingen entydig forskjell mellom vurderingene til de som er toppledere og de som er ansvarlige for AMS-prosjektet.

Ulikheter mellom stillingsnivåer: strategisk fase For strategisk fase kan vi se et mønster der lederne er mest bekymret for negativ oppmerksomhet, lønnsomhet og at de inngår kontrakter for sent til sikre seg kapasitet hos leverandørene. Prosjektlederne er vesentlig mer bekymret enn selskapslederne på punkter som gjelder kravspesifikasjonen og leverandørenes evne til å levere i henhold til den.

Figur 26, side 25: Strategisk Fase

STRATEGISK FASE SPØRSMÅL SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Sannsynlighet

Spørsmål

Konsekvens

2,7 2,6

Adm.direktør

SANNSYNLIGHET AMS-prosjektleder X KONSEKVENS «Forventet» Konsekvens

6,3 5,8

Negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere i strategisk fase

2,3 2,2

Mangelfull kravspesifikasjon

2,5 2,7

3,4 3,5

8,4 9,3

Mangelfulle avtaler med leverandører

2,4 2,7

3,4 3,7

8,1 10,0

Mangelfull/svikt i prosjektledelse

2,3 2,4

3,3 3,5

Samarbeidsallianser brytes (mellom nettselskapene)

1,9 1,9

2,5 2,6

7,5 8,3 4,9 4,7

Høyere kostnader enn bransjesnittet (inntektsrammen)

2,8 2,4

3,1 2,9

8,8 6,9

For sen kontraktsinngåelse til å sikre leverandørkapasitet

2,3 2,2

3,6 3,1

8,0 6,8

Nettselskapets svikt i evaluering av tilbud

2,0 2,4

3,1 3,3

6,3 7,7

Leverandører lar seg presse til å love mer enn de kan innfri

2,9 3,2

3,3 3,4

9,6 10,9

Feil valg av entrepriseform (uklare grensesnitt)

2,4 2,6

3,0 3,3

7,4 8,6

Mangelfull kvalitetssikring av leverandør

2,2 2,7

3,3 3,4

7,2 9,1

2,7 3,0

3,0 2,5

Feilbudsjettering Ikke valgt leverandør går til søksmål

Adm. direktør

1,7 2,1

AMS-prosjektleder

2,6 2,7

8,0 7,3 4,4 5,7 27

Figur 24. Overordnet risikovurdering for strategisk fase. Adm.dir. vs. AMS-prosjektledere.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Ulikheter mellom stillingsnivåer: utrullingsfase For utrullingsfasen (figur 25) er vurderingene svært like mellom selskapslederne og prosjektlederne med to unntak: Selskapslederne er igjen mer bekymret for tilgangen til installasjonskapasitet enn prosjektlederne, mens det er motsatt på spørsmålet om uklarheter i ansvarsforhold mellom ulike leverandører.

Figur 27, side 26: Utrullingsfase

UTRULLINGSFASE SPØRSMÅL SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Sannsynlighet

Spørsmål

Konsekvens

Adm.direktør

AMS-prosjektleder SANNSYNLIGHET X«Forventet» KONSEKVENS Konsekvens

Manglende organisering av parallelle driftsmodeller i overgangsfasen

2,5 2,9

3,1 2,7

7,9 7,7

Betydelig negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere/kunder

2,6 2,5

3,2 3,0

8,3 7,4

Mangelfull tilgang til installasjonssteder

3,1 2,9

3,2 3,1

Utstyrsleverandør leverer ikke i tråd med kravspesifikasjon

2,6 3,1

3,8 3,7

Uklare ansvarsforhold mellom ulike leverandører gir svikt i leveransen

2,3 3,0

3,6 3,6

HMS-avvik som medfører skade eller tap

2,0 1,9

3,4 3,6

9,9 9,1 9,9 11,5 8,4 10,6 6,7 6,9

Uforutsette feil i kundedata

2,6 3,0

3,2 2,8

8,4 8,3

Mangler ved IKT-verktøy for prosjektstyring og feltarbeid

2,6 2,7

2,9 3,2

7,5 8,7

Ikke tilgjengelige montører

2,6 2,3

3,6 3,1

9,3 7,1

2,8 2,8

3,4 3,7

Svikt i systemet ved overgang til fullskalasituasjon

Adm. direktør

AMS-prosjektleder

9,6 10,3

Figur 25. Overordnet risikovurdering for utrullingsfasen. Adm.dir. vs. AMS-prosjektledere.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Ulikheter mellom stillingsnivåer: driftsfase For driftsfasen er mønsteret at selskapslederne bekymrer seg relativt mer for de ikke-tekniske aspektene, som kost/nytteforholdet og nye krav som ligger utenfor selve målerverdiene (figur 26). Prosjektlederne er mer urolige for faktorer knyttet til målerverdikjeden og den tekniske funksjonaliteten.

Figur 28, side 27: Driftsfase

DRIFTSFASE SPØRSMÅL SANNSYNLIGHET KONSEKVENS

Spørsmål

Sannsynlighet

Feil på måler eller i kommunikasjonsveier For lav innsamlingsprosent for målerverdier Data på avveierandører Kritisk teknologi forsvinner / fases ut Systematisk feil i avregning Driftskostnader drives over budsjett Utløser ikke nettnytte nok til å forsvare investeringen Komponentsvikt fører til massive utskiftinger (>20%) Systemsvikt som følge av oppgradering/patching eller underkapasitet Hacking/sabotasje hvor mange brytere legges ut, tilgang til kraftsystemet Utvikles krav til datautveksling over "AMS-nettet" ut over nettnytte Sluttbruker har forventninger som ikke innfris Uforutsette funksjonskrav fra myndighetene (EU, NVE, Statnett el.l.) krever nytt kundebesøk/påkostninger Uforutsette funksjonskrav fra sluttbrukerne krever nytt kundebesøk/påkostninger Adm. direktør

3,2 3,3 3,0 3,3 2,2 2,1 2,4 2,6 2,5 2,2 3,0 2,8 3,7 3,6 2,3 2,3 2,3 2,9 2,1 1,9 2,7 2,1 3,0 2,9 3,0 2,9 2,4 2,3

AMS-prosjektleder

Konsekvens

3,4 3,6 3,6 3,5 3,5 3,7 3,6 3,8 3,6 3,8 3,4 3,1 3,3 2,9 4,0 4,3 3,5 3,6 4,2 4,2 3,2 3,1 3,1 2,6 3,8 4,2 3,2 3,3

Adm.direktør AMS-prosjektleder

SANNSYNLIGHET «Forventet» X KONSEKVENS

Konsekvens

10,9 11,8 10,6 11,3 7,7 7,7 8,4 9,8 9,1 8,3 10,1 8,6 12,2 10,3 9,1 9,8 8,0 10,3 8,7 8,0 8,6 6,2 9,2 7,3 11,4 12,0 7,8 7,4

Figur 26. Overordnet risikovurdering av driftsfasen. Adm.dir. vs. AMS-prosjektledere.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

5. HVORDAN DRA NYTTE AV FUNNENE I RAPPORTEN? Vi har trukket frem fire funn vi anser som bransjeanliggender, og som det er verdt å gi oppmerksomhet:

HALVPARTEN AV DE SMÅ NETTSELSKAPENE STÅR UTENFOR ALLIANSER Summerer vi andelen blant de små nettselskapene som ennå

•

Planene om å fullføre utrullingen tett opp mot fristen

ikke vet om de vil delta i allianser og de som ikke anser det

•

Nettselskapenes manglende tiltro til leverandørene

aktuelt - og trekker ut de som har kommet langt i utrullingen -

•

Mange små selskaper som velger å stå utenfor allianser

utgjør de omtrent halvparten til sammen.

•

Uroen for at minimumskravene i forskriften ikke vil stå seg over tid

PLANENE OM Å FULLFØRE UTRULLINGEN TETT OPP MOT FRISTEN Det er naturlig at nettselskaper som er inne i perioder med andre krevende oppgaver trenger å bruke hele tidsvinduet. Men når det så gjennomgående planlegges med å fullføre utrullingen sent opp mot fristen, stiller vi spørsmål ved om aktørene er bevisste nok på hvilken risiko de eksponerer seg for:

Vi tviler på at så mange av de små nettselskapene virkelig er tjent med å stå utenfor allianser, og imøteser initiativ som bidrar til å senke terskelen for selskaper som for eksempel ikke har naturlige alliansepartnere i sitt nærområde.

BEKYMRING FOR AT UFORUTSETTE FUNKSJONSKRAV FRA MYNDIGHETENE KREVER NYTT KUNDEBESØK/ PÅKOSTNINGER Bransjen er entydig usikre på om kravspesifikasjonen står seg gjennom utstyrets levetid uten å bli utfordret av myndighetene.

•

Mangelfull tilgang på kapasitet grunnet sammenfall med

Dette var den høyest rangerte av 37 risikofaktorer gjennom alle

utrulling i andre europeiske land som er høyere prioriterte

fasene i AMS-innføringen.

markeder for mange av leverandørene •

Dersom det oppstår forsinkelser i ett ledd i prosjektet,

Vurderingene er trolig preget av de nærmest kontinuerlige

kan forsinkelsen forsterkes dramatisk dersom involverte

endringene i forskriftskravene, og ikke minst vinterens dialog

aktører har en så stram prosjektplan at et forskjøvet del-

mellom OED og NVE om to års utsettelse. I tillegg har endrede

prosjekt ikke finner ny tid i kalenderen før mange måneder

funksjonskrav i Sverige vist at risikoen er reell. Arbeidet som

senere.

pågår internasjonalt, blant annet i regi av EU, skaper også uro for at det vil kreves mer av målerne enn det NVE spesifiserer.

NETTSELSKAPENES MANGLENDE TILTRO TIL LEVERANDØRENE

Energi Norge oppfordrer nå medlemmene sine til å ta seg tid til å vurdere kost/nytte ved å ta høyde for for eksempel

Det går en rød tråd gjennom alle de tre fasene der nettsel-

nettnytte-funksjoner som går ut over forskriften, altså betrakte

skapenes tillit til leverandørene fremstår som relativt lav. Her

forskriften kun som et minstekrav. I et risikoperspektiv er det i

mener vi at både leverandørene og nettselskapene må ta

alle fall en god strategi å velge plattformer og løsninger som gir

ansvar for å styre og redusere risiko.

fleksibilitet i forhold til både leverandører og funksjonalitet. Det er grunn til å se nærmere på om de rådende incentivene

Ettersom risikoen er adressert så tydelig av respondentene,

er til hinder for en proaktiv tilnærming til å ta ut nytteeffekter

betyr det også at oppmerksomheten om utfordringen er høy

av AMS, og hvorvidt det er behov for møteplasser som kan

allerede. Videre tilbyr Energi Norge ulike veiledere og kurs til

adressere dette.

medlemmene som bidrar direkte på dette punktet. For både leverandørens representanter og nettselskapene blir det viktig at funksjonalitet og leveringsevne kvalitetssikres og dokumenteres, og at kontraktene blir forankret så høyt i leverandørens organisasjon at den er sikret prioritet langt nok frem i tid.

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Risikovurdering ved innføring av AMS Energi Norge foretar i samarbeid med Efector en kartlegging av hvilke risikofaktorer knyttet til AMS som lederne i norske nettselskaper anser viktigst. Kartleggingen bygger på Energi Norges guide for gjennomføring av ROSanalyser ifm. AMS. Parallelt innhentes erfaringer fra gjennomførte installasjoner i Finland, som en ytterligere styrking av grunnlaget for å gjøre riktige valg i de norske nettselskapene. Vi oppfordrer deg til å prioritere 3-4 minutter til undersøkelsen, da den både bidrar til bevisstgjøring for deg som respondent og fordi dine vurderinger er viktige for at resultatet skal bli representativt. I denne undersøkelsen vil du først bli stilt overordnede spørsmål om det nettselskapet du representerer. Deretter vil du bli spurt om å vurdere sannsynlighet og konsekvens for noen risikoelementer ved innføring av AMS. 1) Navn på nettselskapet:

2) I hvilket fylke har nettselskapet hovedkontor?

3) Hvor mange målepunkter er tilknyttet nettselskapet?

4) Hva er ca. lengde på distribusjonsnettet (km)?

5) Hvilken stilling har du? Administrerende direktør Nettsjef AMS prosjektansvarlig 6) Deltar nettselskapet i en samarbeidsallianse ved innføring av AMS? Ja Nei Ikke besluttet 7) Hvor langt har dere kommet i prosessen med å innføre AMS? Ikke iverksatt prosjekt Planleggingsfasen Har utlyst anbud 8) På hvilket tidspunkt planlegges følgende aktiviteter? Kontraktsinngåelse Start på utrulling av AMS Fullført utrulling av AMS (>95%)

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

9) Hvor stor andel av de totale investeringene i AMS forventes å finansieres med låneopptak? Ikke behov for låneopptak <20 % 20-40% 40-60% 60-80% 80-100% Vet ikke

10) Kan du vekte årsaken til at det ble etablert en samarbeidsallianse ved innføringen av AMS? Mindre viktig 1

Svært viktig 5

Økonomi Risiko Kompetanse Tilrettelegging for tettere samarbeid fremover

11) Vil reduksjon av risiko være et utløsende motiv for å engasjere flere underleverandører på installasjon? Ja

Nei

Vet ikke

12) Er det aktuelt å spre risiko ved å velge mer enn en målerleverandør? Ja

Nei

Vet ikke

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

13) Hvor mange målepunkter kommuniserer automatisk i dag?

Du vil nå få spørsmål om ulike risikoelementer ved innføringen av AMS. Vennligst vurder SANNSYNLIGHETEN for at risikoelementene kan inntreffe. 14) I den strategiske fasen ved innføring av AMS, hvordan vil du vurdere SANNSYNLIGHETEN for at følgende risikoelementer inntreffer: Lite Mindre Meget Svært sannsynlig sannsynlig Sannsynlig sannsynlig sannsynlig 1 2 4 3 5 Negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere i strategisk fase Mangelfull kravspesifikasjon Mangefulle avtaler med leverandører Mangelfull/svikt i prosjektledelse Samarbeidsallianser brytes (mellom nettselskapene) Høyere kostnader enn bransjesnittet (inntektsrammen) For sen kontraktsinngåelse til å sikre leverandørkapasitet Nettselskapets svikt i evaluering av tilbud Leverandører lar seg presse til å love mer enn de kan innfri Feil valg av entrepriseform (uklare grensesnitt) Mangelfull kvalitetssikring av leverandør Feilbudsjettering Ikke valgt leverandør går til søksmål

15) Er det andre risikoelementer i den strategiske fasen, som ikke er nevnt over, som du vil vurdere til å ha høy sannsynlighet?

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

16) I utrullingsfasen ved innføring av AMS, hvordan vil du vurdere SANNSYNLIGHETEN for at følgende risikoelementer inntreffer: Lite Mindre Meget Svært sannsynlig sannsynlig Sannsynlig sannsynlig sannsynlig 2 4 5 3 1 Manglende organisering av parallelle driftsmodeller i overgangsfasen Betydelig negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere/kunder Mangelfull tilgang til installasjonssteder Utstyrsleverandør leverer ikke i tråd med kravspesifikasjon Uklare ansvarsforhold mellom ulike leverandører gir svikt i leveransen HMS-avvik som straffeforfølges Uforutsette feil i kundedata Mangler ved IKT-verktøy for prosjektstyring og feltarbeid Ikke tilgjengelige montører Svikt i systemet ved overgang til fullskalasituasjon

17) Er det andre risikoelementer i utrullingsfasen, som ikke er nevnt over, som du vil vurdere til å ha høy sannsynlighet?

18) I driftsfasen ved innføring av AMS, hvordan vil du vurdere SANNSYNLIGHETEN for at følgende risikoelementer inntreffer: Lite Mindre Meget Svært sannsynlig sannsynlig Sannsynlig sannsynlig sannsynlig 2 4 5 3 1 Feil på måler eller i kommunikasjonsveier For lav innsamlingsprosent for målerverdier Data på avveie Kritisk teknologi forsvinner / fases ut Systematisk feil i avregning Driftskostnader drives over budsjett Utløser ikke nettnytte nok til å forsvare investeringen Komponentsvikt fører til massive utskiftinger (>20%)

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Lite Mindre Meget Svært sannsynlig sannsynlig Sannsynlig sannsynlig sannsynlig 1 2 4 3 5 Systemsvikt som følge av oppgradering/patching eller underkapasitet Hacking/sabotasje hvor mange brytere legges ut, tilgang til kraftsystemet Utvikles krav til datautveksling over "AMSnettet" ut over nettnytte Sluttbruker har forventninger som ikke innfris Uforutsette funksjonskrav fra myndighetene (EU, NVE, Statnett el.l.) krever nytt kundebesøk/påkostninger Uforutsette funksjonskrav fra sluttbrukerne krever nytt kundebesøk/påkostninger 19) Er det andre risikoelementer i driftsfasen, som ikke er nevnt over, som du vil vurdere til å ha høy sannsynlighet?

Du vil nå få spørsmål om ulike risikoelementer ved innføringen av AMS. Vennligst vurder KONSEKVENSEN ved de ulike risikoelementene. 20) I den strategiske fasen ved innføring av AMS, hvordan vil du vurdere KONSEKVENSEN av at følgende risikoelementer inntreffer: Ubetydelig Liten 1 2

Middels Alvorlig Kritisk 3 4 5

Negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere i strategisk fase Mangelfull kravspesifikasjon Mangefulle avtaler med leverandører Mangelfull/svikt i prosjektledelse Samarbeidsallianser brytes (mellom nettselskapene) Høyere kostnader enn bransjesnittet (inntektsrammen) For sen kontraktsinngåelse for å sikre leverandørkapasitet Nettselskapets svikt i evaluering av tilbud Leverandører lar seg presse forbi evne til å innfri Feil valg av entrepriseform (uklare grensesnitt) Mangelfull kvalitetssikring av leverandør Feilbudsjettering Ikke valgt leverandør går til søksmål

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

21) Er det andre risikoelementer i den strategiske fasen, som ikke er nevnt over, som du vil vurdere til å ha høy konsekvens?

22) I utrullingsfasen ved innføring av AMS, hvordan vil du vurdere KONSEKVENSEN av at følgende risikoelementer inntreffer: Ubetydelig Liten 1 2

Middels Alvorlig Kritisk 3 4 5

Manglende organisering av parallelle driftsmodeller i overgangsfasen Betydelig negativ oppmerksomhet fra sluttbrukere/kunder Mangelfull tilgang til installasjonssteder Utstyrsleverandør leverer ikke i tråd med kravspesifikasjon Uklare ansvarsforhold mellom ulike leverandører gir svikt i leveransen HMS-avvik som straffeforfølges Uforutsette feil i kundedata Mangler ved IKT-verktøy for prosjektstyring og feltarbeid Ikke tilgjengelige montører Svikt i systemet ved overgang til fullskalasituasjon 23) Er det andre risikoelementer i utrullingsfasen, som ikke er nevnt over, som du vil vurdere til å ha høy konsekvens?

24) I driftsfasen ved innføring av AMS, hvordan vil du vurdere KONSEKVENSEN av at følgende risikoelementer inntreffer: Ubetydelig Liten 1 2

Middels Alvorlig Kritisk 3 4 5

Feil på måler eller i kommunikasjonsveier For lav innsamlingsprosent for målerverdier Data på avveie Kritisk teknologi forsvinner / fases ut Systematisk feil i avregning Driftskostnader drives over budsjett Utløser ikke nettnytte nok til å forsvare investeringen Komponentsvikt fører til massive utskiftinger (>20%) Systemsvikt som følge av oppgradering/patching eller underkapasitet Hacking/sabotasje hvor mange brytere legges ut, tilgang til kraftsystemet

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Ubetydelig Liten 1 2

Middels Alvorlig Kritisk 3 4 5

Utvikles krav til datautveksling over "AMS-nettet" ut over nettnytte Sluttbruker har forventninger som ikke innfris Uforutsette funksjonskrav fra myndighetene (EU, NVE, Statnett el.l.) krever nytt kundebesøk/påkostninger Uforutsette funksjonskrav fra sluttbrukerne krever nytt kundebesøk/påkostninger 25) Er det andre risikoelementer i driftsfasen, som ikke er nevnt over, som du vil vurdere til å ha høy konsekvens?

Efector AMS-innføringen i Norge – Nettselskapenes risikovurderinger

Efector AMS-innfĂ¸ringen i Norge â&#x20AC;&#x201C; Nettselskapenes risikovurderinger

Design: crop.no

Efector AS Org. nr. NO998825725MVA BesĂ¸ksadresse: Munkedamsveien 35 Postadresse: Pb. 1528 Vika, 0117 Oslo Telefon: +47 922 82 553 Epost: post@efector.no www.efector.no