Kommunespeilet 03-2016 by Bly Design

Et magasin fra KS – Kommunesektorens organisasjon No3. September 2016

ARBEIDSLIV:

Skaper framtidas lokalsamfunn Rådmann Lars Bjerke engasjerer innbyggerne for å bygge et inkluderende arbeidsliv og et godt lokalsamfunn i Asker kommune. Side 6–11

Kommunesektorens organisasjon

Innhold

Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 28/2016

Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo www.ks.no Redaktør Sissel Ambjør sissel.ambjor@ks.no Telefon: 24 13 28 77

8 Fellesskap og frivillighet først

Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll ida.grottvik.slettevoll@ks.no Telefon: 24 13 27 64

Det nye arbeidslivet

Digitale konsekvenser

Hege K. Fosser Pedersen hege.k.fosser.pedersen@ks.no Telefon: 24 13 27 91 Jon Anders Drøpping, KS FoU jon.anders.dropping@ks.no Telefon: 959 36 063 Thomas Bøch Michelsen, Kommuneforlaget thomas.boch.michelsen@kommuneforlaget.no Telefon: 920 43 680 Opplag: 8.000 Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Bly AS stale@bly.as Telefon: 957 58 998 Forsidebilde: Anne Elisabeth Næss Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt: Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf. 24 13 28 50 bestilling@kommuneforlaget.no

ISSN: 1894-5155

2 Kommunespeilet No3. September 2016

Leder

Aktuelt

Jo mere vi er sammen

Borgen: Fellesskap og frivillighet først

En folkeleder

Intervjuet: Utfordreren

Det nye arbeidslivet

Landet rundt

Ordførerintervjuet

Administrerende direktørs kommentar

Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing

Just do it

– Brukerundersøkelser gjør oss bedre

Kommunequiz

Innsats for inkludering – Vår hensikt er å føre folk sammen, sier Gyrid Mangersnes om Borgen-prosjektet i Asker kommune som du kan lese om i dette Kommunespeilet. Det kan i grunnen stå som motto for hele kommunesektoren. Det er inspirerende å lese om god og vellykket innsats for å inkludere og engasjere for en bedre kommune, for et bedre samfunn. Vi vet at slikt arbeid gjøres i en rekke kommuner, og det er viktig at vi lærer av hverandre og at vi løfter frem de gode resultatene. Som vi gjør med Asker kommune denne gangen. LANDSSTYRET I KS har vedtatt en langstidsplan for perioden 2016 – 2019, med de overordnede målene for KS’ arbeid i perioden. I kortform lyder de slik: • Inkluderende folkestyre • Sunn kommuneøkonomi • Attraktive arbeidsgivere • Bærekraftige helse- og velferdstjenester • Inkluderende oppvekst • Livskraftige regioner, byer og distrikter I ENDA KORTERE FORM kan de kanskje formuleres i ett ord: Inkludering. NESTEN ALT SOM GJØRES i og av norske kommuner og fylkeskommuner handler nemlig om dette: å skape gode lokalsamfunn som inkluderer alle innbyggerne og alle grupper av innbyggere. Å arbeide i en kommune – enten det er som ansatt eller som folkevalgt – betyr først og fremst å arbeide for et inkluderende lokalsamfunn. DET ER NETTOPP DERFOR det er viktig med gode barnehager, gode skoler og gode pleie- og omsorgstjenester: Fordi alt dette bidrar til et godt og inkluderende samfunn for alle. Og ikke minst er det derfor det er viktig med et levende lokalt demokrati. ET SAMFUNN der alle blir inkludert er naturligvis ikke et mål som kan oppnås og innfris og ferdig med det. Det vil dessverre alltid være noen som faller utenfor – og det vil helt sikkert alltid være noen som føler seg utenfor et fellesskap. Da er det viktig å minne om overskriften på KS’ store møte under Arendalsuka i august: Det er innafor å være utenfor! KONKLUSJONEN PÅ SAMTALEn i Arendal var at utenforskap verken er unormalt

eller trenger å være farlig. Tvert imot er utenforskap en normaltilstand som alle opplever i en eller annen form gjennom livet. Men for noen er utenforskapet så langvarig og så alvorlig at de trenger hjelp fra andre mennesker for å komme videre. OG «ANDRE MENNESKER», det er selvsagt deg og meg, naboer og venner. Men svært ofte er det også kommunen og de kommunale velferdstjenestene. Lærdommen fra Asker og mange andre lignende initiativ rundt i Kommune-Norge er at de aller beste resultatene oppnår vi når både kommunen, naboer, venner og lokalsamfunn arbeider sammen for å skape et inkluderende samfunn.

GUNN MARIT HELGESEN Styreleder

Kommunespeilet No3. September 2016

TALL OG FAKTA

AKTUELT

Telemarksordførerne oppdaterte seg på europapolitikk Foto: Gunnar Bendixen

Andelen elever som fullfører videregående med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år økte med to prosentpoeng i 2015 fra året før.

32 % Kun 32 prosent av innbyggerne som er tilknyttet kommunalt avløp, hører inn under et anlegg hvor rensekravene ble oppfylt i 2015.

13 % Antall registrerte ledige med universitets- og høgskoleutdanning økte med 13 prosent fra november 2014 til november 2015.

Ordførere, varaordførere og fylkesordfører fra Telemark representert framfor EU-kommisjonen i Brussel.

Siste uke i mai var et tyvetalls ordførere, varaordførere og fylkesordføreren i Telemark i Brussel for å oppdatere seg på aktuelle EU/EØS-saker og Europapolitikk. Programmets hovedmålsetting var å synliggjøre og eksemplifisere hvorfor EU og EØS er relevant for norsk kommunesektor. Tema som ble diskutert var migrasjon og flyktningsituasjonen, regionpolitikk og EU-programmer, EØS-avtalen, EUs digitale agenda og arbeid med fagopplæring samt politikkpakken om sirkulær økonomi. Jan Erik Innvær, regiondirektør for KS Buskerud, Telemark og Vestfold, fikk i etterkant positive tilbakemeldinger fra deltakerne. – Det oppfattes som viktig og nyttig å oppdatere seg på Europapolitikk, og se sammenhenger med politikkutformingen i Brussel og virkelighet i egen kommune/fylkeskommune, sier Innvær.

Tilskudd til nye læreplasser KS vil i inneværende tariffperiode sette av ubenyttede OU-midler til tilskudd til nye læreplasser og kvalifisering av voksne til fagarbeidere.

Færre leste trykte aviser og nettaviser per døgn i 2015 enn året før. Andelen TV-seere har sunket. Sosiale medier er fremdeles i framgang.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå 4 Kommunespeilet No3. September 2016

Kommunesektoren står overfor store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeidskraft, og er en viktig arena for fagutdanning. For bedre å kunne møte utfordringene med å beholde og rekruttere fagarbeidere i årene framover, særlig helsefagarbeidere, men også barne- og ungdomsarbeidere, vil KS prioritere tiltak som stimulerer til å ta inn flere lærlinger og bidrar til at flere voksne ansatte kvalifiserer seg til fagarbeidere.

Illustrasjon: Bly

1 FAKTA:

ELDREOMSORGEN I NORGE ER LANGT BEDRE ENN SITT RYKTE Hver dag mottar 260.000 personer pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. I kommunene får mange eldre tilbud om besøk av hjemmesykepleier til stell. Fire av fem brukere og pårørende, og ni av ti beboere på sykehjem, er fornøyd med kommunale hjemmetjenester.

2 FAKTA:

KOMMUNER ER GODE PÅ INNOVASJON

Kommunesektorens arbeidsgivarmonitor 2016 Årets utgåve av kommunesektorens arbeidsgivarmonitor vert lansert 28. september i samband med arbeidslivskonferansen. Dette blir den femte utgåva i rekkja sidan oppstartinga i 2012, og markerer med det eit aldri så lite jubilé.

Det stemmer ikke at norske kommuner ikke fornyer seg og er innovative. De jobber veldig aktivt for å møte morgendagens utfordringer. 152 kommuner er i gang med prosjekter innenfor hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring, slik at brukerne i størst mulig grad kan hjelpe seg selv. En rekke kommuner er også kommet langt med å innføre velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.

3 FAKTA:

Arbeidsgivarmonitoren er ein statistikk- og faktapublikasjon som skildrar utviklinga og gir ein tilstandsrapport av sentrale arbeidsgivarrelaterte område i kommunar og fylkeskommunar. Statistikken som inngår i monitoren er i all hovudsak basert på tre ulike datakjelder: ei landsomfattande spørjeundersøking blant rådmenn og fylkesrådmenn, KS’ PAI-register og Statistisk sentralbyrå (SSB). Spørjeundersøkinga er gjennomført av Ipsos MMI, og tel i år deltaking frå 242 kommunar og 13 fylkeskommunar. Føremålet med publikasjonen er å gi auka kunnskap og forståing av sentrale problem-

stillingar og moglegheiter i arbeidsgivarpolitikken. Forutan sju faste hovudtema, inneheld monitoren kvart år eit djupdukk. I år har KS vald å sjå på kva som kjenneteiknar kommunar som tilset flykningar gjennom ein kvalitativ studie. Ved bruk av nøkkeltal for kvar einskilde kommune og fylkeskommune, som vil bli gjort tilgjengelege på KS’ heimeside, kan monitoren nyttast til å planleggja, setja i verk og følgja opp eigen arbeidsgivarpolitikk. Her kan alle kommunar og fylkeskommunar samanliknast med eiga KOSTRA-gruppe og lands- og fylkesgjennomsnitt på fleire tema.

INNBYGGERNE BLIR HØRT Mange kommuner gjør mye for å involvere og høre innbyggernes meninger – også mellom valgene. Befolkningsundersøkelser, høringer, idedugnad og en rekke andre metoder brukes for å sikre at innbyggerne blir hørt. I KS’ lokaldemokratiundersøkelse fra 2014 er følgende påstand den flest sier seg enig i: «Stort sett vet jeg nok om forholdene her i kommunen til å bruke min stemmeseddel på en fornuftig måte i kommunevalget».

THOMAS VOLDEN ÅSE

Kommunespeilet No3. September 2016

TEMA ARBEIDSLIV

Jo mere vi er sammen I Asker kommune er innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv aktivt med for å skape et inkluderende arbeidsliv. Det skal gi hele samfunnet et løft.

TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

amfunnet i dag er jo i oppløsning. Se på radikalisering, se på nasjonalismen, se på Donald Trump, sier rådmann Lars Bjerke i Asker. Han står på toppen av rådhuset i Asker og skuer utover kommunen sin. Nesten 60.000 mennesker bor her. I villaer, trebebyggelse eller i blokkene på Borgen. Det er innbyggerne han er opptatt av, men hva har det med arbeidslivet å gjøre? – Det betyr at medarbeiderne selv, som kjenner behovene i lokalsamfunnet, må være med på å skape sin egen arbeidsplass. Vi trenger ledere som er endringsorienterte. Vi må bort fra den tradisjonelle hierarkiske ordningen, sier Bjerke.

Samskaping og medborgerskap – Vi må engasjere innbyggerne for å skape gode lokalsamfunn, sier Bjerke, som selv har skrevet masteroppgave om temaet og har vært på flere reiser til Danmark og Sverige for inspirasjon. For ifølge Bjerke er det ikke bare i Asker det skjer. Vi står overfor et paradigmeskifte, mener han. Det trengs en ny samfunnsmodell. – Akkurat nå har vi en perspektivmelding fra den norske regjering, som sier at det ikke er bærekraft i det norske samfunnet lenger, fordi oljealderen er på hell, pensjonsordningene er svært gode og velferdssamfunnet ikke er robust nok. Vi trenger en ny samfunnsmodell, sier Bjerke.

Kommunen i endring Til å begynne med var vi en forvaltningskommune. Etter krigen oppsøkte innbyggerne

6 Kommunespeilet No3. September 2016

FAKTA

ARBEIDSLIV OG MEDBORGERSKAP Norske kommuner sysselsetter 497.656 (SSB juni 2016) personer. 43 prosent av de ansatte jobber innenfor helse- og sosialtjenester. Medborgerskap er ikke bare juridiske plikter og rettigheter. Det handler om innbyggere som deltar. Det økende behovet for velferdstjenester kan medføre at kommuner og fylkeskommuner må samarbeide med andre. Stadig flere kommuner inviterer til og etablerer samarbeid med frivillige for å løse ulike oppgaver. Kilder: SSB og «Skodd for framtida»

kommunen med lua i hånda for å be om hjelp aller nådigst. Siden har det vært en revolusjon i kommunesektoren med tankegangen om «New Public Management». Kommunen har de siste tiårene vært styrt av individuelle rettigheter og kommunen har vært som et stort kjøpesenter, som har vært opptatt av å produsere tjenester på en effektiv måte. – Innbyggere skal ikke bare gi og ta. Vi ønsker at folk i større grad skal ønske å delta i lokalsamfunnet. Vi ønsker at de skal gjøre noe for andre og dermed gjøre noe for seg selv. Det er dette som er samskapingssamfunnet. Det er verdien av at det offentlige er åpen og samarbeider med det

TEMA ARBEIDSLIV

TROR PÅ MENNESKET: Lars Bjerke jobbet i mange år på Dikemark sykehus før han begynte i jobben som rådmann i Asker. – Derfra har jeg en tro på likebehandling og at alle mennesker kan delta, sier han.

frivillige, næringslivet og akademia for å drive innovasjonsarbeid, sier Bjerke.

Forankret i arbeidslivet På Arbeidslivskonferansen 28. september skal han snakke om hva medarbeider- og medborgerskap betyr for lokalsamfunnet og arbeidslivet i kommunen. Han håper å inspirere flere kommuner til å tenke i samme baner. I Askers arbeidsgiverpolitiske plattform for 2020 står det følgende: «Som medarbeidere og ledere i Asker kommune er vi en del av det unike samfunnsoppdraget; det er mer enn en jobb. Som medarbeidere er

vi ansvarsbevisste og oppmerksomme på vår betydning for brukernes opplevelser i hverdagen og skaper gode rammer for innbyggerne i Asker.» – Det er mer en holdning, en måte å jobbe på, sier Lars Bjerke, som har stått i bresjen for arbeidet med en ny arbeidsgiverpolitikk basert på medarbeider og medborgerskap. Det handler ikke om at kommunen bare skal gi eller bare ta. Det skal være dialog og involvering. – Vi er avhengig av hverandre. Vi skal bygge samfunnet sammen. Det er basert på likeverdighet og alle skal ha mulighet til å delta, er rådmannens mantra.

Vi ønsker at folk i større grad skal ønske å delta i lokalsamfunnet sitt. Lars Bjerke, rådmann i Asker kommune

Kommunespeilet No3. September 2016

TEMA ARBEIDSLIV

Foto: Anne Elisabeth Næss

TIL TOPPS: Bekymringsmeldinger fra foreldre med barn på Hagaløkka skole var utgangspuntket for Borgen-prosjektet. I dag er det den skolen i Asker barn og foreldre trives best med, sier prosjektleder Gyrid Mangersnes.

Borgen: Fellesskap og frivillighet først Borgen-prosjektet er medborgerskap i praksis. Prosjektleder Gyrid Mangersnes’ kolleger sitter ikke på rådhuset, men er engasjerte i nabolaget, idrettsklubben eller i borettslaget.

år hensikt var å føre folk sammen, sier Gyrid Mangersnes. Det startet med enkelte meldinger fra foreldre som var bekymret for den etniske sammensetningen på Hagaløkka skole. Skolen ligger i området Borgen i Asker, som er preget av villabebyggelse på den ene siden og blokkbebyggelse på den andre. Her bor det 48 prosent fremmedspråklige mot 19 prosent i hele Asker kommune totalt. – Vi fant ut at det var de sosioøkonomiske forskjellene som først og fremst driver barrierer i lokalsamfunnet og ikke etnisitet, sier Mangersnes. De som er mest levekårutsatt bor i de rimeligste leilighetene. Blokker som først og fremst

8 Kommunespeilet No3. September 2016

tilhører Hagaløkka skole, mens Rønningen barneskole har en overvekt av de som bor i villaer.

Medborgerskap i praksis Borgen-prosjektet er piloten i Asker kommunes arbeid for mer medborgerskap. Modellene og metodene som er brukt på Borgen skal spres i hele Asker-samfunnet. Innbyggerne skal selv eie og drive prosjektet. – Vi har tenkt at vi må sette folk i stand til å reflektere rundt området sitt ved å gi kunnskap. Kunnskap er makt, sier Mangersnes. For å skape borgernærhet har kommunen vært opptatt av å tilrettelegge på en best mulig måte for at folk skal delta. Mangersnes

er eneste ansatte på rådhuset som jobber heltid med Borgen-prosjektet. Hun har brukt mye tid sammen med innbyggerne og diskutert hva slags lokalsamfunn de ønsker seg. På mange måter er innbyggerne hennes kollegaer. – I perioder har jeg i gjennomsnitt vært tre kvelder i uka ute. Jeg har vært med på alt fra foreldremøter til 17. mai i bunad. For å få til endring så må innbyggerne oppleve meg som en lagspiller, sier Mangersnes.

Gjestebud med klar agenda – I stort har vi lykkes med mer enn jeg hadde trodd og håpet på, sier Gyrid Mangersnes. I alt har prosjektet hatt 736 deltakere, som har kommet med sine innspill. Mangersnes har vært

TEMA ARBEIDSLIV

For å få til endring så må innbyggerne oppleve meg som en lagspiller. Gyrid Mangersnes, leder Borgen-prosjektet

opptatt av å hente inn mest mulig kunnskap fra menneskene Borgen-prosjektet angår, de som bor i området. Hun har intervjuet somaliske mødre og inviterte en rekke foreninger og naboer til en nærmiljøkonferanse i fjor vår. Mangersnes har benyttet seg av en rekke metoder for å favne bredest mulig. – Vi laget blant annet en oppskrift for å arrangere gjestebud hjemme hos seg selv. Alle kunne hente varer for inntil tusen kroner. Bestillingen var som følger: Lage et måltid, samle de du ønsker å samle og så snakker dere gjennom noen temaer, og sender svaret til oss, sier hun.

MULTIKULTURELT MILJØ: På Borgen bor det 48 prosent fremmedspråklige.

Sykkelverksted og gatefester – Gjestebudene har ikke bare ført til at vi har fått mye informasjon om hva folk i området syns om nabolaget sitt i dag og hva de ønsker seg. Det har også resultert i at det begynner å skje ting. Alt fra sykkelverksteder til gatefester, sier Mangersnes. Samtidig har mange fått noen aha-opplevel-

ser når skulle sette seg ned og jobbe sammen på kryss og tvers. – Det ville selvsagt være naivt å tro at alle går til bordet og tenker «hvordan kan vi få til dette sammen». Det er en holdningsendring vi må jobbe med over tid, sier Mangernes. Hun er glad for at Hagaløkka skole, som mange foreldre var så bekymret for, kan vise til gode resultater. I dag er det den skolen som foreldre er mest fornøyd med i hele Asker kommune. – Det er allerede gjennomført mange konkrete tiltak på skolen og i området, som for eksempel etablering av Borgen nærmiljøsentral. I tillegger det mange aktiviteter som kommer, og som på ulike måter er med på å videreutvikle området. Etablering av innbyggertorg og ny idrettspark er to spennende ting som vil skape utvikling av lokalsamfunnet. Det er besluttet at Asker skiklubbs Føyka med fotballbaner, matcharena og friidrettsarena, skal flytte opp på Borgen, med alle sine 5000 medlemmer sier hun. IDA G. SLETTEVOLL

Tre på gata – Asker kommune 1. Har du hørt om medborgerskap? Det betyr at du som innbygger skal ha større innflytelse. Merker du noe til det? 2. Hvordan er det å bo i Asker?

ELIN BERG (35) i svangerskapspermisjons

AXEL AABY OTTESTEN (8)

REIDUN LID ANNANIASSEN (63)

elev

pensjonist

1. Betyr det at de som skal bo her skal være med å påvirke det som skjer? Jeg har ikke merket noe til det, men det skjer sikkert mer etter hvert.

1. Nei, det har jeg ikke hørt om. Hva betyr det?

1. Vil det si å få folket på banen? Vi har i alle fall en ordfører som er veldig opptatt av folket. Det er flott!

2. Jeg har bodd i Asker i noen år og trives godt. Det er trygt og fint for de tre guttene mine.

2. Jeg trives i Asker. Jeg liker godt å kose med lillesøstrene mine og spille spill.

2. Asker er en god kommune å bo i. Jeg har bodd her siden 1984. Det har skjedd mye positivt de seneste årene.

Kommunespeilet No3. September 2016

TEMA ARBEIDSLIV

Foto: Arild Haug Kaarmo

En folkeleder – Jeg sier ja til så mange invitasjoner som mulig, sier ordfører i Asker Lene Conradi. Hun er aktiv på sosiale medier, klipper flere snorer enn de fleste og en lørdag i måneden sitter hun tilgjengelig for alle innbyggere som har noe på hjertet i Askers kulturhus.

olen står høyt på himmelen. Midt i Anna Bøes vei på Borgen i Asker står to eldre herrer og venter på storstilt besøk. Jon Christofersen er tidligere rektor ved Borgen skole og over gjennomsnittet interessert i lokalhistorie. Tidligere Arbeiderparti-politiker og pensjonist Erling Diesen er også med. Det piper i en telefon. Ordføreren er litt forsinket, men på vei, opplyser Christofersen. Han har selv invitert henne til en liten lokalhistorisk omvisning på Borgen. – Et fantastisk område. Her bodde den berømte polfareren Gunnar Isaksen. Gården Nordre Borgen ble kjøpt av bokhandleren Betram Dybwad og kunstmaler Gustav Wentzel i 1896, sier Christofersen og peker på et praktbygg skjult bak noen busker og trær.

Mange frivillige I 2011 engasjerte 48 prosent av befolkningen i Asker seg i frivillig innsats. I 2015 var det enda flere. – Det er ressurssterke mennesker som velger å være frivillige. Man stimulerer hverandre. Når noen går foran og får til ting, så blir flere med. Jeg tror også vi i kommunen har klart å bidra gjennom et godt samarbeid å gjøre det morsomt å være engasjert, sier hun. Conradi lytter interessert til Christofersen, som forteller om de ulike gårdene på Borgen, som er bevart siden begynnelsen av 1900-tallet. – Faktisk hadde Borgen et internasjonalt miljø allerede på den tiden, sier han og peker på Anna Bjørsets pensjonatskole, som i dag er et sykehjem og nabo til frivillighetssentralen på Borgen. – Skolen huset både en tysk og en fransk lærerinne. I tillegg var det en russisk flyktning som hadde forvillet seg her opp, sier Christofersen videre. Christofersen er veldig begeistret for at ordføreren takket ja til invitasjonen og roser hennes engasjement: – Ordføreren er egentlig helt utrolig til å stille opp og vise interesse, sier han.

Et grasrot-initiativ Verdien av engasjement Lene Conradi kommer kjørende i sin egen bil. Hun vinker, smiler og parkerer langs veikanten. Alle får klem. Hun har vært ordfører i Asker siden 2007 og priser engasjerte innbyggere og medborgerskap. – Vi tror på at innbyggere som engasjerer seg og deltar tilfører store verdier til et lokalsamfunn. Det har en positiv effekt i seg selv, det bidrar til samskaping. Det kan virke litt fjernt, men det betyr at vi bygger samfunnet i fellesskap. Vi må spille på lag sammen, sier hun. Gjennom sine mange år i politikken har hun erfart hvor viktig sivilsamfunnet er.

10 Kommunespeilet No3. September 2016

DELTAR MED GLEDE: Ordfører Lene Conradi deltar på så mange aktiviteter som mulig. Her er hun med på olabil-løp i Heggedal i forbindelse med Asker kulturfestival.

Utenfor Søndre Borgen nummer seks, der en rødmalt låve soler seg i oppmerksomheten, treffer vi på Britt Rosenberg. Hun er datter av Liv Tangvald-Pedersen, som flyttet hit da hun var 12 år i 1935. Den gangen bodde det både hester, griser og kuer her. I dag er dyrene er erstattet med leieboere og eieren Tangvald-Pedersen har flyttet. – Jeg har forresten en beskjed fra min mor, sier Britt Rosenberg til ordføreren. – Hun sier at de pene askerosene må beskjæres. Oslo kommune var mye

TEMA ARBEIDSLIV

«Som ordfører må du være nysgjerrig, åpen og tilgjengelig Lene Conradi, ordfører i Asker

flinkere til å ta vare på dem da de eide området. – Takk for beskjed. Jeg skal ta det videre, sier ordfører Lene Conradi og smiler: – Et eksempel på et ekte grasrotinitiativ.

En fremtidsstrategi I kommunesektoren er samarbeid med andre helt nødvendig for å utvikle nye måter å løse oppgaver på.

Lene-timen og barnas byggeskole På Lene-timen, en lørdag i måneden der innbyggerne får mulighet til å møte ordføreren på kulturhuset i Asker, får ordføreren mange nyttige innspill. Blant annet Kammermusikkfestivalen, som ble etablert høsten 2013, er et produkt av Lene-timen. – En ildsjel kom for å høre hva jeg tenkte om en slik festival i Asker og hvordan hun kunne gå videre med drømmen sin, sier Conradi. – Som leder er jeg svært opptatt av å ha kunnskap. Som ordfører må du være nysgjerrig, åpen og tilgjengelig. Jeg er opptatt av å være med på så mange aktiviteter som mulig, sier hun og løper videre til neste treff. På barnas byggeskole snakker hun med Ida (5) og Julie (7), som har på seg gule arbeidsbukser og vernehjelmer. Dagen i forveien var hun med å snekre hagestue til beboerne på Oppsjø omsorgsbolig. I dag er det fest og pølser på grillen. IDA G. SLETTEVOLL

Foto: Anne Elisabeth Næss

et mener Anne-Cathrine Hjertaas. Hva er de to største utfordringene kommunesektoren står overfor akkurat nå? – For det første er det evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. Det er viktig å synliggjøre at kommunal sektor er en god arbeidsplass. Ansatte i kommunal sektor er mer tilfreds enn ansatte i staten og privat sektor. De som lykkes er arbeidsplasser som har et mestringsklima, der de ansatte jobber på lag for et mål. Den andre utfordringen er evnen til utvikling og nyskaping. Vi kommer til å mangle mye arbeidskraft i årene som kommer. Vi må se på hvordan vi kan finne nye løsninger blant annet ved å bruke teknologien og samarbeide med andre. – Dere arbeider nå med en arbeidsgivermonitor for 2016. Hva er tema i år? – Ja, dette er vår femte publikasjon. Den skal også legges på nett med data for hver enkelt kommune, der en kan sammenlikne seg med andre kommuner i eget fylke og et KOSTRA-gjennomsnitt. Kommunene oppgir at de største utfordringene er sykefravær, deltid og rekruttering av ledere. Derfor er dette også høyt prioriterte tema i for KS. Hvert år har vi også et dypdykk i monitoren. I år har vi undersøkt hva kommuner gjør som lykkes med å rekruttere flyktninger inn i ordinært arbeid. – Hva er en god kommunal leder i våre dager? – Som leder i kommunen må forholde deg til både folkevalgte, innbyggere, staten og frivillig sektor. Lederne er gjerne gode på relasjoner og følge opp oppgaver, men utfordringen ligger på å være endringsorientert. Det krever også langsiktig planlegging og å holde retning. – Hva syns du om arbeidet de holder på med i Asker, der de legger så stor vekt på medborgerskap og frivillighet? – Det er spennende! Samarbeid med andre blir utrolig viktig for å løse utfordringene fremover. Vi som arbeidsgivere må for eksempel tenke på hvordan vi kan invitere frivillig sektor og sosiale entreprenører, samtidig som vi holder på våre kvalitetskrav. Mange kommuner tenker også nytt rundt samarbeid med privat sektor. I arbeidslivstrategien «Skodd for framtid» og «Guide for god ledelse» tenker vi langsiktig med medlemmene rundt dette.

MED HAMMER OG SAG: Barnas Byggeskole i regi av NCC arrangeres for femte gang i Asker. Her er ordfører Lene Conradi sammen med tre av de unge deltakerne.

Kommunespeilet No3. September 2016

12 Kommunespeilet No3. September 2016

INTERVJUET

Utfordreren Professor i økonomi, Mari Rege, skaper ofte debatt og engasjement med utspill og kronikker om Velferds-Norge, sykelønnsordningen, trygdesystemet, nedbemanning og familieliv. Selv mener hun at det meste vil løse seg om vi bare satser mer og systematisk på barnehagebarna.

TEKST: HEGE K. FOSSER PEDERSEN ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE

i må bruke mye mer ressurser på tidlig innsats hvis velferdssamfunnet skal bestå. Mye mer på barnehage- og skolebarn. Det er det ikke alle, verken økonomer eller myndigheter, som har skjønt. – Senere i livet er det for sent - for å sette det på spissen, sier hun med et smil om munnen og alvor i stemmen. Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger er overbevisende opptatt av betydningen av en god start i livet. – Ikke noe er mer lønnsomt for samfunnet enn å satse på gode barnehager. Det handler om å gi ulike mennesker likere muligheter. Generøse velferdstilbud blir reparasjon i etterkant. Vi klarer aldri å veie opp for manglende innsats i barnog ungdomstid med velferdstilbud til voksne.

Møter motbør I mange år har Mari Rege vært en tydelig og synlig stemme i den offentlige debatten. Hun har mottatt pris for sin evne til formidling. Hun har brukt mye tid på å formidle kunnskap om utviklingen av velferdsstaten og faresignaler om at den ikke er bærekraftig. Selvsagt møter hun mye motbør. – Jeg tåler det, sier hun og forteller om både trusler og sinte epost. Å si høyt at uføretrygd smitter, at det må innføres egenandel på sykelønnsordningen eller at menn som mister jobben oftere blir skilt, skaper engasjement. De to siste årene har Mari Rege og familien bodd i USA, og hun var gjesteprofessor på University of California, Berkeley. Nå er familien hjemme igjen, men det har ikke vært stille rundt henne i denne perioden heller. Hun skjønner at budskap må spissformuleres for å vekke interesse. Det er

ikke alltid det lar seg forene med ikke å tråkke på noens ømme tær.

Barnehagen er svaret Et budskap hun mener ikke trenger å spissformuleres, er at gode barnehager er en investering for livet. For å lykkes, både i utdanning og i arbeidslivet, må dagens barn få dette. – Økt satsing på barnehagene vil gi færre på trygd og flere i arbeid, sier hun. – Gode barnehager virker fordi de bidrar til at barn får likere mulighet til å lykkes i skolen og senere i livet. Forskningen viser at barnehage – og skole – kan kompensere for mye av det mange barn ikke får med seg hjemmefra. Med denne kunnskapen er det rart at ikke flere skjønner at mer av ressursene for å få flere i arbeid og færre på trygd, må gis til barnehagen og skolen. Det er hovedutfordringen i Velferds-Norge nå, mener hun. – Vi må ta utgangspunkt i forskning om hvilke tiltak som faktisk virker og bruke ressursene deretter. – Hvorfor er barnehagen løsningen på alt? – Det er nok ikke løsningen på alt, men forskningen tyder på at det er et av de mest effektive virkemidlene. Målet er å få flest mulig til å utvikle de kompetansene og egenskapene som trengs for å være i jobb som voksne og ikke gå på trygd. Og jeg er opptatt av å finne fram til de tiltakene som mest effektivt kan bidra til dette. Da må vi se på tiden før man kommer ut i arbeidslivet – fordi det er det som virker, viser forskningen. Det er ganske deprimerende å se på forskning på ulike arbeidsmarkedstiltak fordi de koster mye og har begrenset virkning. Samtidig er det fantastisk inspirerende for meg å lese internasjonal forskning om spesielt to ting: Det ene er

MARI REGE (42) Professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Da hun fikk opprykk i 2009, ble hun den yngste professoren i økonomi i Norge. Har spesialisert seg på arbeidsliv, utdanning, familieliv og adferd. Er prosjektleder for Agder-prosjektet Har publisert mange fagartikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift og er fast spaltist i Dagens Næringsliv Gift og har tre barn

Kommunespeilet No3. September 2016

INTERVJUET

Tidlig innsats i barnehagen er det mest effektive virkemiddelet vi har for å gi norske barn likere muligheter for å lykkes i utdanning og arbeidsliv.

tiltak i barnehagen. Det andre er, som vi jobbet mye med i Ludvigsen-utvalget, hvordan skolen må støtte opp under barnas sosiale og emosjonelle utvikling. Sosial og emosjonell kompetanse er like viktige for å lykkes i arbeidslivet som de faglige kompetansene. I tillegg er sosiale og emosjonelle kompetanser avgjørende for å lykkes faglig på skolen. – Hva er det som ikke fungerer i barnehagen i dag? – I dag er det mye som fungerer i barnehagen. Vi skal være så stolte! Vi har et offentlig tilbud med gode barnehagelærere og det er plass til alle barna. Men, når vi bruker så mye av de offentlige ressursene, og vi allerede har omtrent alle barna der, så må vi benytte denne muligheten til å gi dem denne «livsviktige» tidlige stimuleringen. Et barn som ikke blir lest for hjemme, blir lest for i barnehagen. Barn som ikke lærer å vente på tur hjemme, lærer å vente på tur i barnehagen. For at barnehagelærerne skal kunne jobbe mer systematisk med å stimulere barna, må vi ha flere ressurser til barnehagen. Spesielt må vi ha flere barnehagelærere. Barna må til enhver tid være sammen med minst en barnehagelærer i tillegg til assistentene. Jeg skulle ønske folk kjente bedre til forskningen om betydningen av tidlig innsats. Da hadde flere forstått at barnehagelærerne har et av de viktigste yrkene i velferdsstaten. Det er her grunnlaget for fremtiden legges.

En investering for livet – Internasjonal forskning viser at tidlig stimulering innenfor sosiale ferdigheter, selvregulering, matematikk og språk gjør at barn og unge tilpasser seg bedre og raskere både faglig og sosialt i skolen, men det har også langsiktige virkninger. Læring er en selvforsterkende prosess – læring fostrer mer læring. Barnehagedebatten i Norge er veldig polarisert. Med en gang jeg nevner mer læring i barnehagen, tror mange at jeg vil ha mer skole inn i barnehagen. Det er lekbasert læring jeg snakker om, slett ikke skolepult-undervisning. I tillegg er det viktig at barna får rikelig med tid til frilek.

Agder i front Mari forteller om Agderprosjektet som jobber med nettopp dette. Prosjektet er finansiert med

14 Kommunespeilet No3. September 2016

42 millioner kroner fra Forskningsrådet, samt kompetansefondene og fylkeskommunene i Agder. – Agderprosjektet skal utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn får likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Vi har tatt utgangspunkt i internasjonal faglitteratur om førskoleprogram som har hatt positive virkninger på hvordan barn senere lykkes i skolen. Hva er det de gjør sammen med barna? Jo, de jobber systematisk med å stimulere sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. Stimuleringen skjer gjennom lekbaserte læringsoppgaver i trygge omgivelser med gode relasjoner mellom barn og voksen. En tverrfaglig forskergruppe har jobbet tett med 42 barnehagelærere for å lage et førskoleopplegg for femåringer i norske barnehager. Barnehagelærerne har også fått videreutdanning og skal dette barnehageåret gjennomføre førskoleopplegget i sine barnehager. Ved å sammenligne data fra kartlegging av barna i deres barnehage med barn i en sammenligningsgruppe, er det mulig å undersøke hvordan videreutdanningen og førskoleopplegget påvirker forskjellige barns muligheter til å lykkes i skolen. – Hva er det som skal til for at vi kan videreføre velferdssamfunnet? – Flest mulig må jobbe fordi velferdssamfunnet koster. Vi må ha verdiskapning for å kunne betale for det. Derfor er det viktig med tiltak som kan gjøre at færre faller fra. Å fullføre videregående skole har aldri vært viktigere enn i dag. Man må ha kompetanse for å klare å være produktiv i dagens arbeidsmarked. Det er få jobber igjen som ikke krever minst videregående skole. – Hvis vi tenker fremover, må vi bekymre oss for velferdssamfunnet. Vi har en aldrende befolkning. De som er i arbeid må «bære» flere og flere som stadig lever lengre. Etter hvert vil vi bli tvunget til å ha en mer virkelighetsorientert debatt om hvilket velferdssamfunn som er bærekraftig. Nå er det mange stemmer som tar debatten, men den blir veldig polarisert. Man kan lett bli beskylt for ikke å ønske en velferdsstat. Når jeg uttaler meg kritisk om en alt for generøs sykefraværsordning, betyr det ikke at jeg vil avskaffe ordningen. Det betyr nettopp at jeg vil finne bærekraftige

løsninger slik at vi kan beholde velferdssamfunnet som et gode for flest mulig. Men de viktigste grepet vi må ta er det forebyggende arbeidet, for å få flere ut i arbeid. – Irriterer du deg over sløsing av penger i samfunnet? – Ja, spesielt alle tiltakene som er mer basert på politikk i stedet for kunnskap om hva som kan virke. Vi kunne fått så mye mer ut av pengene ved å ta oftere utgangspunkt i forskning om hva som faktisk virker. I internasjonal faglitteratur ligger det et fantastisk kunnskapsgrunnlag. Det er dessverre ofte stor avstand mellom kunnskap og politikk. For eksempel har ikke prosjektet «Ny GIV» bidratt til å øke gjennomstrømmingen på videregående skole slik det skulle. Og det er brukt mange millioner her. Når myndighetene skal utvikle tiltak, må de jobbe tettere sammen med praksis og forskere som tar utgangspunkt i internasjonal forskning om hva som kan virke. Samtidig må nye tiltak iverksettes på en slik måte at det er mulig å undersøke om de faktisk virker i norsk kontekst. Jeg er veldig stolt av at vi får til nettopp dette i Agderprosjektet. – Hva blir de største utfordringene til kommunene fremover? – Helt klart å gi barna en god oppvekst. Kommunen har et viktig ansvar i å støtte familiene i dette arbeidet. Det krever ressurser og kompetanse. Kommunene må få barnehagene og skolene til å jobbe sammen. God skole- og barnehageledelse er kjempeviktig for at kommunene skal få til enda mer. Mange hoder som tenker sammen kan bli inspirert og lære av hverandre. Det må jobbes med en felles visjon og strategi for alle barnehagene og skolene i en kommune. Barns oppvekst ligger i familiens og kommunenes hender. Gode kommuner kan bidra til at alle barn i større grad får utviklet sitt potensial uavhengig av familiebakgrunn, og de vil kunne bidra så godt de kan når de blir voksne. Det er god samfunnsøkonomi, det! I dag er det mange potensiale som går til spille fordi de ikke blir fulgt opp godt nok i barnehage og skole. Det har vi ikke råd til.

KS AKTUELT

Foto: Hege K. Fosser Pedersen

Det nye arbeidslivet Endringer i arbeidslivet skjer stadig raskere. Det gir både muligheter og utfordringer for lederne. Ledelse med endringskraft er derfor hovedtema for årets arbeidslivskonferanse 28. september 2016. Kommunesektoren står overfor komplekse utfordringer og forventningene fra innbyggerne store. Dette stiller nye krav og gir mulighet til å tenke nytt omkring hvordan oppgavene kan løses, sier Anne-Cathrine Hjertaas.

L Befolkningens behov for tjenester endres, og derfor må vi også finne nye måter å organisere og løse oppgavene på.

edere har et spesielt ansvar for å være veivisere for nyskaping og innovasjon. Befolkningens behov for tjenester endres, og derfor må vi finne nye måter å organisere og løse oppgavene på. For å klare det, må kommunene være attraktive arbeidsgivere som tiltrekker seg de beste hodene, sier Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS. Hun sier at det er en lederutfordring å finne den gode balansen mellom drift, utvikling og nyskaping for framtida.

• Professor Eva Sørensen snakker om ny lederpraksis, når oppgaver skal løses sammen med andre på tvers i organisasjonen og med andre samfunnsaktører. • Psykiater Finn Skårderud betrakter samfunnsutviklingen og konsekvenser for enkeltindivider. • NAV direktør Sigrun Vågeng deler sine perspektiver på lederferdigheter som gir kraft til gjennomføring i store omstillingsprosesser.

Samskaping og endring Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør arbeidsgiverpolitikk KS

Nye krav – nye muligheter For å være i stand til å møte framtida, trenger kommunesektoren ledere med endringskraft. Det vil si at de har evner, ferdigheter og kompetanse til å lede en sektor som må gjennom store endringer. – Ledere og medarbeidere må sammen ta de nødvendige diskusjonene, der også andre aktører i samfunnet med fordel kan inviteres inn for å bidra til å skape nye løsninger. Det stiller nye og andre krav til ledere og medarbeidere, sier Hjertaas.

Nye arbeidsformer Hvilke ferdigheter trenger kommunale ledere for å stimulere til at oppgavene løses på nye måter, og hvordan påvirker nye arbeidsformer og omstilling arbeidstakerne? Det er to av temaene som skal diskuteres på Arbeidslivskonferansen 2016. På arbeidslivskonferansen deltar blant annet: • Fremtidstenker Eirik Newth snakker om det nye arbeidslivet

Eva Sørensen, professor ved Roskilde Universitet i Danmark, har forsket på samskaping i flere danske kommuner og skal dele sine funn og erfaringer. Samskaping er en arbeidsform som aktiverer ressurser i samfunnet og gjør det mulig fortsatt å levere gode tjenester. Samskaping har vært på dagsorden i Danmark en del år og begynner å få fotfeste også her i landet. Psykiater Finn Skårderud vil snakke om hvordan enkeltpersoner kan håndtere det nye arbeidslivet der normaltilstanden er endring og ikke stabilitet. Konferansen er en viktig møteplass for ordførere, rådmenn, kommunalsjefer, ledere, tillitsvalgte og andre som har interesse for ledelse. Konferansen er fulltegnet lenge før fristen gikk ut i år. HEGE K. FOSSER PEDERSEN

Kommunespeilet No3. September 2016

LANDET RUNDT

Ordfører satser høyt på lærlinger I starten av juli sto 677 av 2186 lærlinger uten lærlingplass i Rogaland. Nå tar Sandnes kommune grep, og kommunens ordfører sikter høyt. SANDNES KOMMUNE

Ordfører: Stanley Wirak (Ap) Folkemengde: 74.820

VILDE ÅRVOLD CROWO Foto: Sandnes kommune

Fylke: Rogaland

desember i fjor vedtok bystyret at Rogalandskommunen skal ha minimum 150 lærlinger innen 2018. Dette tilsvarer to lærlinger per tusen innbygger. Gjennom gradvis opptrapping er første punkt på planen å komme opp i 90 lærlinger denne høsten. Ordfører i kommunen, Stanley Wirak, satser høyere. – Vi håper å ta inn 10 flere, slik at vi kommer opp i hundre lærlinger i høst, sier han. Wirak utdyper det politiske ansvaret for flere lærlingplasser: – Det er første gang vi har gjort politisk vedtak på dette, men vi så at det var nødvendig. Vi har et ansvar i denne dugnaden. Samtidig gir det kommunen god arbeidskraft, og vi ser det er behov for lærlinger også i fremtiden.

Det er stort sett lærlinger til helsesektoren og barnehager som i dag blir tatt inn av kommunen. Dette vil nå endres. – Vi utvider området og vil ta inn lærlinger som kan jobbe under for eksempel teknisk avdeling, i skolen eller med kontorfag, sier Wirak. Rådmann i kommunen, Bodil Sivertsen, er usikker på om ordførerens mål på 100 lærlinger i høst vil nås, men mener inntaket tjener kommunen på sikt. – Første året er det alltid mange kostander i opplæring, men etter hvert er det er vinn-vinn-situasjon da en begynner å se effekten av opplæringen. Jo lenger ut i løpet lærlingen er, jo mer nytte får kommunen av det, sier hun.

Ordfører i Sandnes kommune, Stanley Wirak.

Foto: Shutterstock

Heltid på delt løsning Etter regnskapsmessige underskudd gjennom flere år, har Gamvik kommune etter lokalvalget i 2011 klart å snu de negative tallene til noe positivt. Tilbud om økt stillingsbrøk til helsesektorens faste ansatte har vært en viktig og positiv faktor for flere parter. Heltidsstillinger er blitt regelen, ikke unntaket, i Gamvik kommune.

jennom samarbeid mellom flere instanser tilbys nå ansatte i Finnmarkskommunen heltidsstillinger, dersom de er villige til å gå med på en delt løsning. De ansatte er da fleksible til å jobbe ved ulike arbeidsplasser innen sektoren, og bidrar på den måten til økt behovsdekning, samt egen fulltidsstilling. – En som jobber 50 prosent på sykehjemmet, må for eksempel arbeide resten av tiden som legesekretær på legekontoret, i hjemmetjenesten, på dagsenteret eller andre steder der det er behov for å få dekket opp. Vedkommende skal ikke bli nødt til å vandre mellom de ulike institusjonene, men må forholde seg til to arbeidsplasser. På den måten får vi dekket opp turnusene og de ansatte får tilbud om fulle stillinger, sier helse- og omsorgsleder i kommunen, Trond Einar Olaussen.

16 Kommunespeilet No3. September 2016

Ordfører i kommunen, Inga Manndal, er klar på hvor ansvaret for personalpolitikken ligger. – Å gjøre noe med deltid handler om politisk vilje. Det er vi, som folkevalgte i kommunen, som har ansvaret for å føre en god personalpolitikk. Hun mener heltidsstillinger også gagner brukerne av helsesektorens tjenester. – Heltidsstillinger er et tiltak for å heve kvaliteten i tjenestene vi leverer. Hele stillinger skaper økt kontinuitet, noe som igjen fører til bedre kvalitet. Regnskapstallene for 2012 viste fire millioner kroner i overskudd for kommunen, hvor 2,1 av disse kom fra helse- og omsorgssektoren. HANNE MENSNER LERSTANG OG VILDE ÅRVOLD CROWO

GAMVIK KOMMUNE

Fylke: Finnmark Ordfører: Inga Manndal (SV) Folkemengde: 1139

LANDET RUNDT

Topplassering på Kommunebarometeret I sitt siste år som kommune og rådmann mottok Sandefjord og Gisle Dahn prisen som årets vinner av Kommunebarometeret. Rådmannen mener begrepet «tæring etter næring» som liggende i ryggmargen, kan ha hatt betydning for seieren.

risen ble utdelt på Kommunal Rapports barometerkonferanse i Kommunenes Hus i juni. Ettersom Dahn går av som pensjonist og Sandefjord kommune blir sammenslått med kommunene Andebu og Stokke, var det ekstra stas for rådmannen å motta prisen akkurat dette året. – Dette er blitt den mest anerkjente prisen å vinne i kommunene etter hvert. Det er veldig stort å kunne stå her det siste året Sandefjord eksisterer. Vi skal bygge en ny kommune med våre to naboer. Å få denne prisen ved inngangen til det nye betyr mye. For meg personlig, som slutter etter 13 år, setter jeg også veldig pris på det, uttalte rådmannen under prisutdelingen. Britt Sofie Hestvik, sjefredaktør og administrerende direktør i Kommunal Rapport, delte

ut prisen og begrunnet blant annet vinnerutfallet med kommunens evne til å kombinere svært god økonomi med gode plasseringer i de viktige sektorene. Særlig nøkkeltall innen barnevern, miljø og ressurser ble trukket frem som faktorer som løfter kommunen betydelig. Dahn har selv ingen mirakeloppskrift på kommunens suksess, men trekker likevel frem noen forutsetninger. – Jeg vil fremheve det politiske miljøet, og samspillet mellom administrasjon og politikk. Dette er ikke unikt for Sandefjord, men det som er litt unikt er dette i kombinasjon med en veldig sterk kultur for økonomi. Begrepet «tæring etter næring» ligger i ryggmargen, sier rådmannen.

SANDEFJORD KOMMUNE

Fylke: Vestfold Ordfører: Bjørn Ole Gleditsch (H) Folkemengde: 45.820

VILDE ÅRVOLD CROWO

Foto: Evje og Hornes kommune

Lærlingeprisen til Evje og Hornnes kommune Ordfører i Evje og Hornes kommune, Bjørn Alfred Ropstad.

EVJE OG HORNES KOMMUNE

Fylke: Aust-Agder Ordfører: Bjørn Alfred Ropstad (KrF) Folkemengde: 3582

Tidligere i år ble lærlingeprisen utdelt på KS Agders strategikonferanse. Aust-Agder-kommunen Evje og Hornnes stakk av med seieren, og kommunens ordfører ser store gevinster ved satsingen.

om først i landet er Agder ute med en prisutdeling for kommunenes satsing på lærlinger. Grunnet et solid inntak av lærlinger, med 4,5 løpende lærlingkontrakter per 1000 innbyggere, var Evje og Hornnes kommune en soleklar prisvinner. Ordfører i kommunen, Bjørn Alfred Ropstad, er klar på at kommunen får mye igjen for storsatsingen. – Dette er en helt bevisst strategi for rekruttering. Vi har gjort dette over lang tid og med gode resultater. Vi får ungdom som sårt trenger en lærlingplass og samtidig dyktige medarbeidere vi trenger. Vi får også ungdommen til å bli værende i kommunen, sier han. På spørsmål om kommunen vil fortsette sat-

singen på lærlinger, er ikke ordføreren i tvil. – Det er helt klart. Vi må ha fokus på lærlinger for å være med på budsjettet, og derfor er det viktig at det tenkes på området både fra administrasjonen og fra det politiske miljø. Ingen av de øvrige kommunene i Aust-Agder kunne vise til tilsvarende tall som Evje og Hornnes kommune. Ropstad har gode råd til andre kommuner som ønsker å satse mer på lærlinger. – Sats på ungdommen og tenk at dette er arbeidskraft dere vil trenge. Jeg tror det er viktig å se på det som en investering og ikke som en utgift, sier han. VILDE ÅRVOLD CROWO

Kommunespeilet No3. September 2016

LANDET RUNDT

ORDFØRER HAMAR KOMMUNE

Hamar kommune er både en geografisk tilgjengelig og turistvennlig kommune. Ordfører Einar Busterud er glad i å prate med folk og med befolkningen bak seg, ønsker han å få til en positiv samfunnsutvikling med dobbeltspor for jernbane og gratis fritidsaktiviteter for barn og unge.

Hva er det beste med din kommune? – Hamar har alt nært og er nært alt. Du henter mobilen på 10 minutter hvis du har glemt den igjen noe sted, har kort vei til fjellet, Oslo, Gardermoen og utlandet. Du har en ekstrem valgfrihet både når det gjelder hvordan du vil bo og bruke fritiden innenfor en kortreist geografi. Men skal jeg trekke fram en enkeltkvalitet, må det bli Mjøsa. Like stor som Oslofjorden (foruten Færder), og ikke en eneste brennmanet!

Hva er den største utfordringen din kommune står overfor? – Få landet traseen for dobbeltsporet jernbane og utnytte at vi nå får mindre enn en times reisetid til Oslo og en halvtime til Gardermoen. Det vil trekke både innbyggere og næringsliv.

Hvis du hadde penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? – Da hadde jeg tilbudt gratis fritidsaktiviteter til barn og unge.

Hva vil du anbefale turister som besøker kommunen?

18 Kommunespeilet No3. September 2016

30.000 innbyggere, men i overkant av 50.000 eller helst 90.000.

Hva er det morsomste med å være ordfører?

Hvis du ikke lenger skulle være ordfører, hvilket yrke ville du velge?

– Jeg pleier å si at å være ordfører er ideelt hvis du er passe nysgjerrig og glad i å prate med folk. Slik er det. Jeg driver lokalpolitikk fordi jeg ser konkrete resultater av politikk. Det er nok vanskeligere å se hvis man sitter på Stortinget.

Hva er din viktigste arbeidsoppgave i kommunen og hvorfor? – Den viktigste oppgaven for en ordfører er å få til positiv samfunnsutvikling. Da er det nødvendig å ha befolkningen med seg. Det er både det vanskeligste og morsomste, å få folk engasjert i forandringsprosesser som har et langt tidsperspektiv.

– Hadde du spurt for 10 år siden hadde jeg svart journalist. Men slik mediene har utviklet seg, må det bli noe annet. Jeg ville ha jobbet med eller for barn og unge. Det er utrolig givende og den beste investeringen et samfunn kan gjøre. TORJUS AUGESTAD AMBJØR

EINAR BUSTERUD ORDFØRER I HAMAR KOMMUNE

Alder: 62 Hva er ditt største mål som ordfører i årene fremover? – Det er å gjøre Hamar til en av de kommunene det går best for i Norge, og at dette skal kunne merkes av alle i kommunen uavhengig av sosial status.

Hvordan ser din kommune ut i 2020? – Da håper jeg vi ser helt annerledes ut. Jeg håper vi er slått sammen med en eller flere nabokommuner, slik at vi ikke lenger har i overkant av

Kommune: Hamar Folkemengde: 30.120 Yrke før ordfører: Direktør for avdelingen «Kommunikasjon og Strategi», Norsk Tipping Ordfører siden: 1999–2011 og fra 2015 Partitilhørighet: By- og bygdelista Sivilstatus: Samboer

Foto: Hamar kommune

– Rusle i byen, langs Norges kanskje vakreste strandpromenade ut til Domkirkeodden og ende opp ved middelalderruinene. Besøke og smake på delikatessene på en eller flere av Mjøsgårdene og nyte åkerlandskapet. Ta en tur med Skibladner.

Vinterstid venter flere hundre kilometer preparerte skiløyper.

KOMMENTAR

Ledelse med kraft til å endre LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS

Innbyggernes behov for velferdstjenester øker samtidig som kommunesektorens ressurstilgang er begrenset.

KS ARRANGERER Arbeidslivskonferansen – Ledelse med endringskraft, den 28. september i Oslo. Konferansen gir oss et glimt inn i framtida og er en viktig møteplass, blant annet for politiske og administrative toppledere i kommunal sektor som er interessert i perspektiv på ledelse og innretning av kommunesektorens oppdrag i årene som kommer. Endringstakten i samfunnet og arbeidslivet øker. Jeg mener at KS` visjon om en selvstendig og nyskapende kommunesektor kan realiseres gjennom en framtidsrettet arbeidsgiverpolitikk for å få fram det beste i medarbeiderne. For å oppnå nødvendig endringskraft i kommuner og fylkeskommuner, mener en av hovedinnlederne, professor Bård Kuvaas, at ledere må styre mindre og gi mer tillit. Krav om dokumentasjon og kontroll stjeler tid fra kjerneoppgavene og kan undergrave medarbeidernes motivasjon. Komplekse utfordringer i samfunnet krever nye løsninger der samarbeid på tvers av fagområder og kreativ problemløsning er viktig. I spørreundersøkelsen til årets arbeidsgivermonitor svarer rådmenn og fylkesrådmenn at evne til innovasjon og nyskaping er to av de største arbeidsgiverutfordringene. Innbyggernes behov for velferdstjenester øker samtidig som kommunesektorens ressurstilgang er begrenset. Nå er det er behov for å tenke nytt om hvordan oppgaver kan løses. Derfor er det nødvendig å samarbeide for å øke effektiviteten, kvaliteten og innovasjonskapasiteten. Jeg vil spesielt trekke frem Asker kommune, som jobber for å styrke organisasjonens innovasjonsevne ved å involvere innbyggere i arbeidet gjennom medborgerskap og samskaping. De mener samarbeid med innbyggere, frivillige og andre aktører er den beste måten å utvikle Asker på fordi vi vet at innovasjon vil skje på tverrfaglige arenaer i fremtiden. Se artikkel side 6-9. Ledere må mobilisere tilgjengelige ressurser for å løse oppgaver, både på tvers i organisasjo-

nen og sammen med innbyggerne og samarbeidspartnere. Dette krever gode lederferdigheter. Derfor mener både jeg og KS at kunnskap om ledelse må prioriteres og verdsettes. Alle opplever vi at teknologi og digitalisering endrer vår hverdag og arbeidsrutiner. Den gir ledere styringsdata om økonomi, kvalitet, produktivitet og måloppnåelse. Vi har lenge hørt at roboter og kunstig intelligens kommer til å overta jobbene våre. Nå er den tiden nærmere enn noen gang. Bergen kommune «ansetter» blant annet en ny digital medarbeider, en robot som skal erstatte medarbeidere som puncher og andre manuelle oppgaver. I Nederland tvang en kommunesammenslåing frem radikal nytenking om hvordan tjenestene kan organiseres. Da tre kommuner slo seg sammen for noen år siden, hadde nye Molenwaard kommune ikke råd til å bygge nytt rådhus. De ville ha tjenestene nær innbyggerne, og derfor ble løsningen et virtuelt rådhus med en nettportal som kontaktpunkt mellom innbyggere og kommunen. De ambulerende ansatte har ikke fast kontorplass og arbeidstid. Møter legges til kafeer, hoteller og restauranter, og politiske møter skjer på samfunnshus eller eldrehjem. Resultatet er økt nærhet og engasjement fra befolkningen og tilfredse innbyggerne. Fremtidstenkere har lenge varslet om at roboter og kunstig intelligens vil overta mange jobber, skape ny effektivitet og frigjøre ressurser i samfunnet. Kommuner trenger ledere og medarbeidere med riktig kompetanse for å utnytte potensialet i teknologien til å utvikle og effektivisere forvaltningen og oppgaveløsningen. I Arbeidsgivermonitoren for 2016 svarer rådmenn og fylkesrådmenn fortsatt at rekruttering av medarbeidere og ledere er en av hovedutfordringene. I KS´ langtidsplan for 2016–2019 er et av målene å styrke kommuner og fylkeskommuner som attraktive arbeidsgivere. Jeg mener at kontinuerlig profilering og synliggjøring av kommunen som en kunnskapsarbeidsplass for unge og nyutdannede med fordel kan styrkes – nettopp fordi det vil komme oss alle til gode.

Kommunespeilet No3. September 2016

Forskning og utvikling

Foto: Kristina B Holmblad

Det digitale landskapet i kommunene er mer komplekst en noensinne.

20 Kommunespeilet No3. September 2016

Forskning og utvikling

Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing Digitalisering berører i dag alle tjenesteområder i en kommune, og tjenesteproduksjonen foregår i økende grad digitalt. Derfor er den digitale sammenslåingen en sentral og krevende del av en kommunesammenslåing. Hva er det man bør passe på og hvilke muligheter åpner seg? TEKST: HILDE RAVNAAS

S har fått kartlagt dette i rapporten «Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing». – Formålet med prosjektet er tredelt, sier fagansvarlig i KS, Hallvard Hoen. – For det første ønsker vi at kommuner som vurderer å slå seg sammen blir bevisste på de digitale konsekvensene. For det andre vil vi gi råd til staten om hvordan de kan legge bedre til rette for kommunene, og for det tredje ønsker vi å bidra til at kommunene benytter anledningen til å tenke nytt, sier han. – Vi ser ikke for oss at alle vil lese rapporten fra A til Å, men at den kan brukes som et oppslagsverk. Derfor er det også utarbeidet en sjekkliste som gir rask oversikt over oppgavene som må gjøres og anbefaling om prioritering av oppgavene. Den synliggjør også muligheter digital sammenslåing åpner for. Prosjektleder for FoU-prosjektet, Grete Kvernland-Berg i PA Consulting, har vært i kontakt med kommuner som har eller skal slå seg sammen, for å lære av deres erfaringer. PA har blant annet fulgt Nye Sandefjord tett. En rekke statlige etater har også vært viktige bidragsytere. Erfaringer fra kommunereformene i Danmark og Finland, samt fusjoner mellom private bedrifter, utgjør en viktig del av datagrunnlaget.

fra andre sammenslåinger viser at kostnadene ved digital sammenslåing ofte blir underestimert. Kommuner har mange ulike digitale løsninger som må håndteres i en sammenslåingsprosess. Digitalisering berører alle tjenesteområder i en kommune og løsningene henger ofte sammen. Ved en sammenslåing vil det også være forskjeller mellom kommunenes digitale løsninger. Det kan være ulike systemer eller ulik bruk av samme system. Samtidig har kommunene ulike digitale løsninger, og der det er like løsninger brukes de ikke alltid likt. I dette landskapet må noen løsninger avsluttes, noen videreføres og andre anskaffes på nytt. Data som ligger i gamle systemer må overføres til nye. Valg av digitale løsninger for den nye

Mange er ikke klar over hvor omfattende arbeid det er med en slik sammenslåing, også på det digitale området.

Digital sammenslåing er utfordrende Den digitale sammenslåingen er en sentral og krevende del av kommunesammenslåingen og utgjør en av de største utgiftspostene. Erfaringer

Grete Kvernland-Berg, PA Consulting

Kommunespeilet No3. September 2016

Forskning og utvikling

Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Kommunene må fokusere på oppgaver som er kritiske for tjenesteproduksjon i ny kommune. Grete Kvernland-Berg, PA Consulting

kommunen forutsetter derfor en juridisk gjennomgang av kontrakter, en god behovsutredning og at det er enighet om hvordan fremtidige tjenester og arbeidsprosesser skal være. KS Advokatene har utredet de anskaffelsesrettslige problemstillingene. – Mange er ikke klar over hvor omfattende arbeid det er med en slik sammenslåing, også på det digitale området, sier Kvernland-Berg. - Vi anbefaler kommunene å etablere en god prosess for den digitale sammenslåingen. Sammenslåingen bør styres som et prosjekt bestående av faser, fortsetter hun. – I sjekklisten og rapporten gis det en enkel oversikt over kritiske oppgaver per fase. Bildet kompliseres ytterligere av at de digitale løsningene må fungere 24 timer i døgnet, for eksempel systemene i helse- og omsorgssektoren. I tillegg skal arbeidet koordineres med andre interessenter; leverandører, forvaltere av fellesløsninger og IKT-samarbeid. Ifølge Kvernland-Berg er det viktig at leverandørmarkedet er godt forberedt.

Det viktigste først – Kommunene på sin side må fokusere på oppgaver som er kritiske for forsvarlig tjeneste-

22 Kommunespeilet No3. September 2016

FAKTA

FEM RÅD TIL KOMMUNEN 1. Kom tidlig i gang Digital sammenslåing er ressurskrevende. Enkelte aktiviteter kan allerede påbegynnes under sondering av mulige kandidater for sammenslåing 2. Velg de smarteste løsningene Benytt anledningen til å legge bort gamle løsninger og bygg en ny kommune 3. Tenk helhetlig De største gevinstene kan høstes når digitale løsninger henger godt sammen. Hver enkelt løsning må passe inn i helheten 4. Forenkle der du kan Forenkle både tjenesteproduksjonen og IKT-driften 5. Vektlegg organisasjonsutvikling Organisasjonene må være godt rustet for å kunne omstille seg. Hold fokus på involvering, dialog og opplæring

Forskning og utvikling

Illustrasjon: PA Consulting og Bly

Kommunesammenslåingen har vært en dynamo for å utvikle arbeidet med digitalisering. Lars Petter Kjær, prosjektleder for digitalisering og nye løsninger, Nye Sandefjord

produksjon i den nye kommunen, sier Grete Kvernland-Berg. Vi har kartlagt hovedoppgavene ved digital sammenslåing og prioritert disse mot hverandre. Dette er gjort både på overordnet nivå og innenfor hvert tjenesteområde. Innenfor tjenesteområdene har vi dessuten identifisert organisatoriske avklaringer og muligheter for innovasjon, digitalisering og effektivisering.

Kommunesammenslåing gir muligheter Kommunesammenslåing er en unik mulighet til å bygge en ny og fremtidsrettet kommune. Omstillingsprosessen kan utnyttes til å skape innovative løsninger, øke graden av digitalisering og hente effektiviseringsgevinster. – Kommunene må jobbe systematisk med gevinstrealisering gjennom hele prosessen, sier Kvernland-Berg. – Plukk de lavthengende fruktene først!

Digitale løsninger innenfor områdene markert med rødt er kritiske, og må fungere fra første dag den nye kommunen trår i kraft. Områder markert med gult bør prioriteres, men kan også håndteres i en overgangsfase. Eksempel fra barnehage.

Foto: Flickr/Oliver Tacke

Sjekkliste på nett Kartverket er teknisk koordinator for kommunereformen og har utarbeidet en nasjonal sjekkliste for kommuner som skal slå seg sammen. Her finner man en oversikt over hvilke oppgaver man må gjøre ved en sammenslåing knyttet til digitalisering og når de bør være gjort. Sjekklisten er ikke uttømmende, men inneholder de aller viktigste oppgavene. De kritiske aktivitetene som PA Consulting har identifisert i FoU-rapporten er tatt inn i denne sjekklisten. KS og Kartverket vil vurdere fortløpende om man skal supplere med mer. http://www.kartverket.no/kommunereform/sjekkliste

Kommunespeilet No3. September 2016

Forskning og utvikling

Foto: Sandefjord kommune

Just do it! Lars Petter Kjær er prosjektleder for digitalisering og nye løsninger i Nye Sandefjord.

– Kom i gang, ikke vent, og ikke mist tempoet i alt for lange prosesser. En kommunesammenslåing er en utrolig sammensatt og komplisert prosess på mange plan og nivåer, sier prosjektleder for digitalisering og nye løsninger i Nye Sandefjord, Lars Petter Kjær.

24 Kommunespeilet No3. September 2016

Sandefjord skal 70–80 fagsystemer slås sammen. I tillegg kommer et betydelig antall digitale tjenester rettet mot innbyggere og næringsliv. Flere digitale tjenester vil bli implementert i løpet av 2017 og 2018. – Det er en prosess som en kanskje bare opplever en gang i sitt yrkesliv. Det gir muligheter til å endre strukturer og holdninger som en ellers ikke ville kunne endre, kanskje bare justere litt på, sier Kjær. – Hvordan har den kommende kommunesammenslåingen påvirket måten dere jobber med digitalisering på? – Kommunesammenslåingen har vært en dynamo for å utvikle arbeidet med digitalisering. I et sammenslåingsperspektiv har det blitt tydeligere hva utfordringen er og ambisjonene har blitt større. IKT har lenge vært viktig i tjenesteproduksjonen, men da først og fremst som arbeidsverktøy. I årene som kommer vil digitaliseringen kunne bidra til økt effektivitet og forenklinger for innbyggerne og næringslivet, og vil kreve en betydelig organisasjonsutviklingsprosess. Vi vil måtte løse oppgaver på nye måter og det vil påvirke alles hverdag. Vi ser allerede nå at det blir stadig viktigere å fremme en delingskultur og bygge åpenhet mellom

profesjonene og kommunalområdene. – Hvilke digitale muligheter ser du i forbindelse med sammenslåingen? – Mulighetene er mange. Kommunens innbyggere kan få et bedre tjenestetilbud. Med velferdsteknologi kan flere eldre bo hjemme uten å miste nødvendig trygghet. Elevene, foreldrene og skolen kan samarbeide bedre. Dialogen kommunen har med innbyggerne oppleves mindre byråkratisk og vanskelig, mer åpen og tilgjengelig. Publikum kan løse oppgaver når de selv ønsker, uten å måtte forholde seg til rådhusets åpningstider, og saksbehandlingen er åpen og forutsigbar. Til sist vil vi tilby veiledning og støtte til de innbyggergruppene som ikke er så vant til å bruke digitale plattformer. Vi har en mulighet til å oppnå en annen form for brukerinvolvering i utformingen av tjenestene og tilbudet til innbyggerne. Vi kommer til å bruke brukerundersøkelser og tilbakemeldinger mye mer målrettet. – Hva har gjort mest inntrykk på deg så langt i sammenslåingsprosjektet? – Den store viljen hos alle til å lykkes, og ansvaret alle tar på seg, både ledere og medarbeidere, for å gjøre all jobben som ligger i en sammenslå-

Forskning og utvikling

Vi vil måtte løse oppgaver på nye måter og det vil påvirke alles hverdag. Vi ser allerede nå at det blir stadig viktigere å fremme en delingskultur og bygge åpenhet mellom profesjonene og kommunalområdene. Lars Petter Kjær, prosjektleder for digitalisering og nye løsninger

ing. Mange har brettet opp ermene og er villig til å gjøre langt utover det en kan forvente. – Hva opplever du som særlig utfordrende i sammenslåingsprosessen? – Det som er mest krevende er at det er så mye som må på plass samtidig. Det er vanskelig å vite hva vi må prioritere i hvilken rekkefølge og det er vanskelig å vite når vi bør være utålmodige, og når det er viktig at vi bruker lengre tid og er mer omfattende. Samtidig er en kommune en organisasjon som er folkevalgt styrt, og det må gis rom for at de folkevalgte prosessene går – med det tidsløpet som er nødvendig og ønskelig. – Hvis du kunne skrudd tiden tilbake til beslutningen om å slå sammen kommunene ble tatt, hva ville du ha gjort annerledes? – Jeg vet ikke om vi ville gjort så mye annerledes. Vi er først ute og har satt en veldig stram tidslinje. Det gjør at det haster å få alt på plass. Vi kunne kanskje ha ønsket oss bedre tid, men samtidig er det motiverende å jobbe med et tidspress og viten om at sammenslåingen kommer snart. Det betyr at vi må jobbe for å være effektive og ha tydelig fremdrift. Vi mister noe, men jeg tror vi vinner noe også. Kanskje er det lettere å oppnå fleksibilitet og nytenkning når tidsfristene er knappe?

– Hvordan tror du selve gjennomføringen av sammenslåingen kommer til å gå? – Det kommer til å gå bra! Ikke alt er på plass til 1. januar 2017, men nye Sandefjord vil bli bedre enn summen av de tre gamle kommunene. Digitaliseringen vil påvirke alle deler av arbeidslivet – kommunal sektor er ikke et unntak. Mens det i noen næringer allerede har skjedd grunnleggende og dype endringer, har vi ennå ikke sett hvordan vår sektor blir påvirket. I denne situasjonen er det vesentlig at beslutningstakere og administrasjon griper mulighetene og er ambisiøse og modige. Det vil alltid være mer risiko knyttet til det man ikke har gjort før. Ikke alle tjenester blir like digitale, men alle kommer til å måtte forholde seg til digitale løsninger. Mange arbeidsformer og arbeidsrutiner vil endres, og i denne omstillingen er det nødvendig å utforme tjenestene ut fra brukernes behov. Økt digitalisering gir også økt mulighet for å samle data og utforme tjenestene ut fra fakta og analyser som vi tidligere ikke har hatt tilgang til. Digitalisering er ikke løsningen på alle utfordringer kommunal sektor har. Det aller viktigste er kanskje de nye spørsmålene som en får mulighet til å besvare. HILDE RAVNAAS

Kommunespeilet No3. September 2016

Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Sirdal kommune har satset mye på å utvikle helsestasjonstjenesten sin.

– Brukerundersøkelser gjør oss bedre I Sirdal kommune har tilbakemeldingene fra helsestasjonbrukerne blitt brukt aktivt for å utvikle tjenesten. Resultatet er landets beste snittscore på brukerundersøkelsen.

or oss har det vært svært nyttig og viktig å få konkrete tilbakemeldinger fra våre brukere, om alt fra behandling og påvirkning til kompetanse og tilgjengelighet. Det er lett å tro at man vet hva man er god til og kan bli bedre på, mens brukerne kanskje har et annet syn, sier Marianne Hompland, avdelingsleder helsestasjon i Sirdal kommune.

TOPP FEM HELSESTASJON Snitt brukerundersøkelse helsestasjon 2012-2014 1. Sirdal 5,6 2. Øygarden 5,5 3. Skjervøy 5,5 4. Rennesøy 5,4 5. Aurskog-Høland 5,4

Mange oppgaver Basert på snittscore fra brukerundersøkelse på helsestasjon 2012-2014 hadde Sirdal beste score med 5,6. – Det gjør meg stolt på helsestasjonen og kommunens vegne. De tilbakemeldingene vi har fått tidligere har vi jobbet aktivt for å forbedre, deriblant informasjon, særlig på internett. Dette viser seg å ha gitt resultater, men vi er opptatt av å forbedre og utvikle oss videre, sier Hompland. Med sine 1838 innbyggere har helsestasjonen i Sirdal flere oppgaver enn i mange andre kommuner. De har ansvar for svangerskapsomsorg, spedog småbarnskontroller med foreldreveiledning

26 Kommunespeilet No3. September 2016

og vaksinasjoner, skolehelsetjeneste, samtaler med barn og ungdom, miljørettet helsevern og smittevern merkantil.

Tas på alvor – Én av årsakene til de gode resultatene er at vi har tatt resultatene fra brukerundersøkelsene på alvor, de har ikke havnet i en skuff. Samtidig har vi en stabil stab hvor brukerne opplever kontinuitet, vi er tilgjengelige og tilstede. Vi er opptatt av

å komme tidlig inn og tilby ekstrakonsultasjoner hvis brukerne har behov, sier Hompland. De har helsestasjon plassert på Tonstad og på Tjørhom på grunn av store avstander. Tall fra KOSTRA viser at Sirdals brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år på helsestasjon var 18.104 kroner i 2014, mens landet uten Oslo i snitt brukte 8.268 kroner.

Kompetanse og samarbeid Det er 1,3 årsverk til helsesøstertjenesten og 0,5 årsverk på jordmor i Sirdal. – Det faglige miljøet blir lite og tett, men samtidig begrenset for å konferere og diskutere. Derfor er vi opptatt av godt tverrfaglig samarbeid med alt fra helsestasjonslege, kommunefysioterapeut, ergoterapeut, barnehager og skoler til PPT, ABUP, ruskonsulent, barnevern og spesialisthelsetjenesten, sier Hompland. – I tillegg til at vi er opptatt av å prioritere samlinger med andre helsesøstre i fylket, kurs og videreutdanning så vi er faglig oppdatert, legger hun til. VEGARD STORBRÅTEN ØYE OG KOMMUNEFORLAGET

KOMMUNEQUIZ

TEST DEG SELV!

Er du en kommuneekspert? Ta vår uhøytidelige quiz og test dine lokalkunnskaper landet rundt. I hvert nummer fremover av Kommunespeilet kan du teste blant annet dine geografi- og kulturkunnskaper og kanskje lære litt også. Spørsmålene er laget av pensjonert lærer Martin Ohren (svarene finner du ved å snu magasinet opp ned).

I hvilken kommune ligger hovedkontoret til den norsk-språklige samiske avisen Sagat?

a) Alta b) Porsanger c) Tana

Agderposten kom ut første gang i 1874. Hvor blir den utgitt? a) Arendal b) Kristiansand c) Grimstad

Pyttegga (1999 moh) er det høyeste fjellet i Møre og Romsdal. Fjellet ligger på grensen mellom hvilke to kommuner?

a) Ringsaker b) Hamar c) Lillehammer

a) Balestrand b) Bremanger c) Hyllestad

Hvor finner vi Tirpitz Museum, som er et krigsmuseum og omfatter slagskipet «Tirpitz»?

a) Kvinesdal b) Sirdal c) Lyngdal

Hvilken av disse kommunene har en sel i kommunevåpenet?

I hvilken bykommune finner vi bydelene Gulskogen, Konnerud og Åssiden? a) Stavanger b) Skien c) Drammen

Hvilken kommune har landets høyest beliggende kommunesenter, 712 moh? a) Folldal b) Tynset c) Lesja

I hvilken kommune ligger ifølge beregninger gjort av Statens kartverk, Norges geografiske midtpunkt? a) Namsos b) Rana c) Steinkjer

Hvilket museum holder til ved Ila landsfengsel i Bærum kommune? a) Forsvarsmuseet b) Grinimuseet c) Hjemmefrontmuseet

Hvor finner vi Dyre Vaa sitt monument av nynorskes far, Ivar Aasen? a) Volda b) Giske c) Ørsta

a) Alta b) Hammerfest c) Porsanger

Svar: 1. b/Porsanger 2. a/Arendal 3. a/Rauma-Norddal 4. c/Hyllestad 5./b Sunndal 6. b/Grinimuseet 7. a/Alta 8. b/Hamar 9. c/Lyngdal 10. a/Salangen 11. c/Drammen 12. a/Folldal 13. c/Steinkjer 14. c/Ørsta

Storkalkinn (1880 moh) er Nord-Europas høyeste fjell rett opp fra havnivå. I hvilken kommune finner vi fjellet?? a) Rauma b) Sunndal c) Lærdal

Hvor arrangeres fesjåfestivalen Dyrskuet??

a) Salangen b) Karlsøy c) Målselv

a) Rauma-Norddal b) Norddal-Stordal c) Stordal-Rauma

Fjellet Lihesten (777 moh) er et landemerke på vestlandskysten og det høyeste fjellet i kommunen. Dette fjellet var 16. juni 1936 åsted for den første flyulykken innen sivil ruteflyvning i Norge. Hva heter kommunen?

Strandstuen er kommunens eldste bygning og fødestedet til Kirsten Flagstad. Siden 1985 er det et Kirsten Flagstad-museum her. Hva heter kommunen?

Kommunespeilet No3. September 2016

Velkommen til KS Besøkssenter – Veldig gøy og bra grafikk – både underholdende og lærerikt om lokalpolitiske prosesser ELEV

KOMMUNESPILLET

INTERAKTIVT LÆRINGSSPILL

kommunespillet.no

Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 28/2016

FOR ELEVER PÅ 10. TRINN OG I VIDEREGÅENDE