Min skoledag med diabetes by Bly Design

VIKTIG INFORMASJON TIL ANSATTE VED:

PUMPEBRUKER

Min skoledag med diabetes

INNHOLD

FORORD

PERSONALIA

BRUKERUTSTYR

HVA ER DIABETES TYPE 1?

LAVT BLODSUKKER OG FØLING

MODERAT FØLING

ALVORLIG FØLING

SYMPTOMER OG ÅRSAKER TIL LAVT BLODSUKKER

TILTAK VED FØLING

HØYT BLODSUKKER

HVERDAGER

MAT OG DRIKKE

MAT OG MÅLTIDSRUTINER

FYSISK AKTIVITET

ALTERNATIVE SKOLEDAGER

FORESATTE OG SKOLESAMARBEID

FORVENTNINGSAVKLARINGER

RETTIGHETER VED UTDANNING

TILLEGGSINFORMASJON

FORORD Når et barn får diabetes type 1, opplever mange familier at livet forandrer seg. Diabetes er en diagnose som man må ta hensyn til 24 timer i døgnet, og det krever planlegging.

Alle som har diabetes kan leve helt normale liv, så lenge man måler blodsukkeret og tilfører kroppen insulin. I tillegg er det nødvendig med støtte fra skolen for at barn med diabetes skal kunne ha en trygg og god skoledag, erfare læring og mestring som alle andre barn. Formålet med denne brosjyren er å sikre at barn med diabetes får nødvendig oppfølgning i skolen. Den gir skolepersonalet en enkel innføring i hva diabetes type 1 er, og den forteller om hvilke tiltak som kreves ved lavt eller høyt blodsukker.

Alle som har diabetes kan leve helt normale liv, så lenge man måler blodsukkeret og tilfører kroppen insulin.

Brosjyren er utgitt av Diabetesforbundet, gjennom prosjektarbeidet «Diabetesskolesekken» som er finansiert av Extra-stiftelsen. Prosjektgruppen har bestått av diabetessykepleier Tilla Landbakk sammen med Marte Steinskog, Hanna With og Line Nordås ved Bjørnsletta skole i Oslo, foruten Olga Lisbeth Tønnessen som er helsesøster ved samme skole. I tillegg har Beate A. Skorpen, Trine Strømfjord Gjerstad, Siri Ødegaard Blom og Ann Kristin Sandmo deltatt fra Diabetesforbundet. Det rettes en spesiell takk til Tilla Landbakk, som har sørget for medisinsk kvalitetssikring av brosjyren. Ellers vil vi takke alle familier som har inspirert oss, og som har gitt oss viktige innspill i arbeidet!

PERSONALIA

Har du ACROBAT PRO: Klikk på boksen og sett inn bilde (jpeg, PDF, TIFF)

NAVN:

Har du ikke ACROBAT PRO: Lim inn fysisk utklipp av bilde eller sett inn bilde i formatet PDF

FØDT:

NAVN PÅ FORESATTE:

TELEFONNUMMER:

ANNEN KONTAKTPERSON:

ANNEN NØDVENDIG INFORMASJON:

BRUKERUTSTYR bruker insulinpumpe. Denne fungerer på følgende måte (hva betyr alarmsignalene, tiltak ved alarmsignal osv.):

Når settes det insulin? Før eller etter et måltid?

HVA ER DIABETES TYPE 1? Diabetes type 1 er vår vanligste stoffskiftesykdom. Den er kronisk og skyldes mangel på insulin som fører til at blodsukkeret blir for høyt uten behandling. Bukspyttkjertelen Diabetes type 1 må ikke forveksles med diabetes type 2. Type 1 er insulinavhengig diabetes og kan ikke styres av kosthold, slik man ofte kan med diabetes type 2.

har sluttet å produsere insulin, blodsukkeret reguleres dermed ikke med kroppens egen «termostat», og kroppen må derfor tilføres insulin. Noen barn har insulinpumpe som hjelpemiddel. Denne etterlikner kroppens «egen, innvendige pumpe» ved å være innstilt til å tilføre kroppen insulin jevnlig gjennom hele døgnet. Ved spising, drikking eller korrigering av blodsukker må man taste inn nødvendig dose insulin på pumpen manuelt. Man kan også stoppe pumpen ved behov. Andre barn benytter insulinpenn. Da tilfører de kroppen nødvendig mengde insulin gjennom injeksjoner når de skal spise, drikke eller korrigere blodsukkeret. Diabetes type 1 må ikke forveksles med diabetes type 2. Type 1 er insulinavhengig diabetes og kan ikke styres av kosthold, slik man ofte kan med diabetes type 2. 6

LAVT BLODSUKKER (UNDER 4 MMOL/L)

Noen merker ikke at blodsukkeret blir lavt

SYMPTOMER Symptomene ved lette til moderate følinger kan være: • Konsentrasjonsvansker Symptomer ved alvorlige følinger kan være talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt endret oppførsel og bevissthetstap. Symptomene kan variere sterkt fra person til person, og kan også endres over tid.

• Blekhet • Skjelving/risting • Svetting • Nummenhet/prikking i lepper/tunge • Hjertebank • Hodepine • Sult/tørste • Forandring i oppførsel • Kvalme ÅRSAKER Lavt blodsukker kan skyldes at man har: • Tatt for mye insulin • Spist for lite • Gjort store fysiske anstrengelser med for mye insulin • Vært utsatt for kraftig stress

Det er ikke alltid like lett å forklare hvorfor blodsukkeret har blitt lavt, selv følelser kan påvirke blodsukkeret

MODERAT FØLING

Ved moderat føling kan man fortsette med det man holder på med bare man får i seg raske karbohydrater – som sukkerholdig drikke eller druesukker. Hvis det er lenge til neste måltid, er det nødvendig å spise noe i tillegg (brød, knekkebrød eller annen mat med langsomme karbohydrater). Kilde: Diabetesforbundet

ALVORLIG FØLING (INSULINSJOKK)

Ved insulinsjokk er bevisstheten nedsatt og man klarer ikke å spise og drikke, og andre må overta helt. Gjentatte insulinsjokk kan hos noen føre til redusert hukommelse. Dette er spesielt farlig for små barn. Det anbefales å måle blodsukkeret for å avgjøre om symptomene skyldes lavt eller høyt blodsukker. Er du usikker, eller det ikke er mulig å måle, skal du handle som om symptomene skyldes lavt blodsukker. Kilde: Diabetesforbundet

SYMPTOMER OG ÅRSAKER TIL LAVT BLODSUKKER bruker insulinpumpe. Denne fungerer på følgende måte (hva betyr alarmsignalene, tiltak ved alarmsignal osv.):

Vanlige symptomer:

Vanlige årsaker til at barnet får lavt blodsukker:

Når:

TILTAK VED FØLING NB! Rekkefølgen er viktig

MODERAT FØLING Eksempel: 1. Mål blodsukker 2. Gi sukkerholdig drikke eller druesukker 3. Gi brødskive/knekkebrød 4. Mål blodsukker 10 min etter spising

INSULINSJOKK – ALVORLIG FØLING Eksempel: 1. Fjern pumpen fra kroppen* 2. Smør honning eller flytende glukose på gommene i munnen 3. Ring 113 4. Ring foreldre

Telefon: * For å hindre ytterligere insulintilførsel

ALDRI la et barn med føling være alene!

Optimalt blodsukker bør ligge mellom 4 og 10 mmol/l

HØYT BLODSUKKER SYMPTOMER Symptomene kan være: • Økt vannlatingshyppighet For høyt blodsukker over tid kan gi syreforgiftning. Syreforgiftning skyldes en opphopning av ketoner i blodet, grunnet alvorlig insulinmangel. Ubehandlet syreforgiftning kan raskt føre til bevisstløshet.

• Tørste og munntørrhet • Tåkesyn • Rask og kraftig pusting • Gradvis dårligere allmenntilstand • Oppkast og magesmerter • Sløvhet eller bevisstløshet • Pusten kan lukte aceton (neglelakkfjerner) ÅRSAKER For høyt blodsukker kan skyldes: • At man ikke har tatt nok insulin • Økt insulinbehov som kan skyldes sykdom, stress TILTAK • Sett insulin

Barn med diabetes må alltid få lov til å gå på toalettet utenom faste tider

• Se til barnet 1–1 ½ time etter insulinet er satt, og gjør ny måling

kan ha følgende symptomer:

Vanlige symptomer:

Ofte kan høyt blodsukker forekomme når:

Hvor mye insulin bør settes ved høyt blodsukker?

HVERDAGER HVA BØR MAN TENKE PÅ?

HVORDAN KAN SKOLEN SIKRE LÆRING? Noen viktige spørsmål å stille seg:

Kan man forvente nøyaktighet ved prøver når eleven har lavt eller høyt blodsukker?

Kan eleven oppnå læring med lavt eller høyt blodsukker?

Blodsukkeret bør måles før og etter alle prøver

Hvordan er det å ta imot beskjeder når du har lavt eller høyt blodsukker?

MAT OG DRIKKE

I likhet med andre barn, kan også barn med diabetes skeie ut i blant – bare man gir nok insulin

Alle barn har behov for faste måltidsrutiner for å holde blodsukkeret stabilt. Barn med diabetes bør ikke hoppe over måltider, og de kan Ha et lager i klasserommet med ekstra følingsmat, f. eks søte drikker (juice, brus), honning, rosiner, banan og druesukkertabletter.

med fordel spise frukt som et mellommåltid eller som en avslutning på skoledagen. Ofte er det behov for et ekstra brødmåltid før gym eller annen fysisk aktivitet for å unngå føling. Barn med diabetes må få lov til å spise utenom faste måltider for å unngå lavt blodsukker. Alle må ha energi for å prestere!

Barn med diabetes kan spise samme sunne mat som andre barn

Hvilken følingsmat fungerer best for ?:

MAT OG MÅLTIDSRUTINER

Insulin gis i forhold til det som skal spises

har disse måltidsrutinene:

TID

MANDAG

TID

TIRSDAG

TID

ONSDAG

TID

TORSDAG

TID

FREDAG

Insulindosen må reduseres i forhold til aktivitetsnivå

FYSISK AKTIVITET GYM Det er viktig å måle blodsukkeret både før og etter fysisk aktivitet. Spising før gym kan være lurt for å unngå føling. Blodsukkeret bør måles før og etter fysisk aktivitet

SVØMMING Det er farlig å få føling mens man svømmer. Blodsukkeret bør være minst 8 mmol/l før eleven går ut i vannet, og han/hun bør ha spist en brødskive/knekkebrød i forveien. Voksne som følger med på barnet under svømming, må ha sukkerholdig drikke, mat, honning eller flytende glukose lett tilgjengelig ved bassengkanten.

Et barn med diabetes bør ikke være alene etter fysisk aktivitet

NÅR JEG ER FYSISK AKTIV

Et barn med diabetes bør ikke være alene etter fysisk aktivitet

reagerer på fysisk aktivitet på følgende måte:

Barn med diabetes kan ha behov for å måle blodsukkeret både før og etter gymtimen

Det er en fordel om gymtimen er om morgenen eller rett etter lunsj

Må det gjøres egne avtaler ang. hjemveien?

ALTERNATIVE SKOLEDAGER Ved utflukter, avslutninger, skidager, svømmetrening, idrettsdager, orienteringsdager o.l. er det viktig å være spesielt årvåken når man har ansvaret for et barn med Barn med diabetes må ikke forlates alene etter fysisk aktivitet – mål blodsukkeret.

diabetes. • Er det avvik i måltidsrutinene? • Er det økt fysisk aktivitet? • Er barnet på noe tidspunkt alene? • Hjemveien: Skal barnet ta seg hjem fra et annet sted enn skolen?

HUSK! Ekstra følingsmat og– drikke

OBS! Hvor stor fysisk avstand er det mellom eleven, følingsmaten og læreren?

FORESATTE OG SKOLESAMARBEID – FORVENTNINGSAVKLARING

Hva kan skolen forvente av de foresatte? Hva kan foresatte forvente av skolen?

FORVENTNINGSAVKLARINGER – AVTALER For eksempel: Vi, foresatte, vil trygge skolen ved å følge opp dette: • Opplæring i bruk av utstyr • Opplæring i lavt vs. høyt blodsukker • Tiltaksplan ved føling • Tilgjengelighet • Fraværsrapportering innen kl. 08:45 • Fyller opp utstyrslageret med følingsmat på skolen Vi har behov for at skolen følger opp dette: • Setter av tid til opplæring • Tilgjengelighet • Fraværsrapportering innen kl. 08:45 • Gir beskjed når utstyrslageret med følingsmat bør fylles opp • Er oppmerksom ved alternative skoledager • Informerer personalet – informasjonsplakat på lærerværelset • Har klare retningslinjer om hvem som har ansvar for hvor ekstra følingsmat oppbevares • Har klare retningslinjer om hvem som har ansvar for å medbringe ekstra følingsmat, insulin og blodsukkermåleutstyr når klassen oppholder seg utenfor klasserommet

FORVENTNINGSAVKLARINGER – AVTALER Vi, foresatte, vil trygge skolen ved å følge opp dette:

Vi, foresatte har behov for at skolen følger opp dette:

RETTIGHETER VED UTDANNING LEIRSKOLE Etter opplæringsloven § 2-15 har alle rett til gratis grunnskoleopplæring. Skolen plikter å dekke blant annet utgifter i forbindelse med leirskoleopphold, også utgifter til ledsager ved behov for dette. Se rundskriv F-14-03. FRAVÆR TIL KONTROLL O.L.: Etter forskrift til opplæringslova § 3-41 kan elever i grunnskolen og videregående opplæring kreve at inntil 10 dagers dokumentert fravær som skyldes helsegrunner, ikke blir ført på vitnemålet. Fravær bør forsøkes kompensert ved elevens egeninnsats tilrettelagt av skolen. For arbeidstakere (foreldre/foresatte) som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger når de følger barnet til legebesøk/kontroll, etter folketrygdloven § 9-5. UTVIDET EKSAMENSTID: I både grunn- og videregående utdanning kan eleven ha rett til utvidet eksamenstid, se forskrift til opplæringslova § 3-32. Universitet og høyskoler har i stor grad egne regler som regulerer retten til eksamen. De fleste høyskoler krever at legeattest og søknad om rett til utvidet eksamenstid må foreligge ved skolestart. 23

TILLEGSINFORMASJON Dette ønsker vi og tilføye:

DIABETESFORBUNDET Postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo Besøksadresse: Østensjøveien 29 Tlf: 23 05 18 00 E -post: post@diabetes.no www.diabetes.no