RÃ…DGIVERBOKEN
2 Tema
INNHOLD Innledning..............................................................................................................4 Tidslinje og gjennomføring av rådgiverprogram 2016/2017..................................6 Leserveiledning.....................................................................................................8 STYRINGSDOKUMENTER................................................................................11 Meld. St. nr. 18. «Læring og mestring»...............................................................12 Tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet til Statped...........................................12 Mål og disponeringsskriv.....................................................................................13 Målbilde for Statped............................................................................................13 Virksomhetsplan..................................................................................................14 Retningslinjer for oppdragshåndtering................................................................14 Statpeds tjenestehåndbok...................................................................................14 Struktur for nettverk i Statped..............................................................................16 Strategi for samhandling med kommuner og fylkeskommuner...........................25 Avtalestruktur i Statped, ansvar og organisering.................................................26 Brukermedvirkning i Statped...............................................................................27 LOVVERKET.......................................................................................................31 Lov om barnehager.............................................................................................33 Barnehagens formål og innhold........................................................................34 Læring og trivsel...............................................................................................37 Rammeplanen beskriver 7 fagområder............................................................38 Barnehagens samfunnsmandat........................................................................39 Spesialpedagogisk hjelp...................................................................................40 Personalet.........................................................................................................43 Opplæringsloven.................................................................................................44 Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m............................................44 Hva sier Utdanningsdirektoratet om Tilpasset opplæring?...............................46 Grunnskolen.....................................................................................................48 Vidaregåande opplæring..................................................................................52 Spesialundervisning..........................................................................................56 Samisk opplæring.............................................................................................63
Tema 3
Skyss og innlosjering........................................................................................63 Organisering av undervisninga.........................................................................64 Elevene sitt skolemiljø......................................................................................65 Organ for brukarmedverknad i skolen..............................................................66 Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten........................................67 Vurderingsforskriften.........................................................................................68 Vurdering For Læring........................................................................................70 Forvaltningsloven................................................................................................72 Lov om forbud mot diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)........................................................79 ETIKK..................................................................................................................85 Etiske retningslinjer for statstjenesten.................................................................86 Etisk vær varsom-plakat i Statped.......................................................................91 Kjøreregler for bruk av sosiale medier for Statped-ansatte.................................95 LENKER OG PORTALER DU BØR KJENNE TIL.............................................99 Skoleporten.......................................................................................................100 Kartleggingsprøver fra 1-4 trinn.........................................................................102 Utdanningsspeilet..............................................................................................104 TEKNOLOGI OG LÆRINGSRESSURSER I STATPED...................................109 SLoT har tre hovedoppgaver.............................................................................110 Teknologi som støtter og inkluderer..................................................................114 Teknologi – en døråpner til utdanning og arbeid...............................................118 FOU-ARBEID I STATPED.................................................................................123 HVORDAN FØRE REFLEKSJONSLOGG.......................................................123 ANBEFALT LITTERATUR OG FLERE NYTTIGE LENKER............................138
4 Innledning
INNLEDNING Det er med stor glede jeg kan ønske deg velkommen til Statpeds rådgiverprogram. Rådgiverprogrammet er en del av Statpeds kompetansestrategi. Det er utformet med tanke på deg som er rådgiver i Statped med de oppgaver og utfordringer som du møter i din jobb. Programmet starter med en samling hvor du møter kolleger fra hele etaten. Erfaringsutveksling og faglige drøftinger er en viktig del av programmet. Om du har kort eller lang fartstid i etaten, vil vi tro at du vil ha glede og nytte av programmet. Samlingen blir derfor sentral for å bygge nettverk på tvers av fag og geografi. I samlingen vil følgende hovedtemaer bli behandlet: • Forventinger til deg som er rådgiver i Statped • Statped i et større perspektiv ‒ vårt samfunnsmandat • Lovgrunnlaget du som rådgiver må kjenne til, og konsekvenser dersom lovverket ikke følges • Likeverdig tilgang til tjenester, herunder vårt oppdragshåndteringssystem • Bruk av teknologi i rådgiverrollen – økt læring, mestring og inkludering med teknologi • Etikk i rådgiverrollen
Dette er temaer som vi vil arbeide med på fellessamlingen, og som blir sentrale i arbeid og samlinger i regionene og avdelingene etter fellessamlingen og inn i 2017. Her vil også temaene veiledningskompetanse, formidlingskompetanse og presentasjonsteknikk stå på dagsorden. I denne arbeidsboken har vi løftet frem stoff som er relevant for utøvelse av rådgiverrollen. For å ha best mulig utbytte av samlingen i oktober er det fint om du i forkant av samlingen kan bruke litt tid på håndboka. Vi har fått gode innspill fra regionene/ avdelingene omkring temaer til samlingen. I tillegg har vi hatt en arbeidsgruppe som har bidratt til utformingen av programmet. En stor takk til alle dere som har bidratt i dette arbeidet, og som på den måten har realisert Rådgiverprogrammet! Rammene for programmet er lagt, men det er du som rådgiver som kan bidra til at programmet vil oppleves som godt og nyttig. Din kompetanse og erfaring er viktig for dine kollegaer ‒ for de gode diskusjoner og i erfaringsutvekslingen dere imellom. Vi ser frem til å møte deg på samlingen i oktober måned.
Med vennlig hilsen Tone
Innledning 5
«Statped er kjent for sin gode kompetanse og det er den som verdsettes mest ifølge vår brukerundersøkelse. Det er dere som rådgivere som bidrar til denne gode responsen. Dere er viktige for våre brukere og for Statped som organisasjon» Tone Mørk, direktør Statped
6 Tidslinje og gjennomføring
TIDSLINJE OG GJENNOMFØRING AV RÅDGIVERPROGRAM 2016/2017
15.08.2016–22.08.2016 Utsendelse av rådgiverboken
01.11.2016–31.01.2017 Mellomarbeid i enheten
AUGUST 2016
01.11.2016–31.03.2017 Regional samling I (i løpet av perioden)
JANUAR 2017 11.10.2016–27.10.2016 Rådgiversamlinger
01.08.2016–31.10.2016 Mellomarbeid i enheten
SOMMEREN 2017
01.11.2016–31.01.2017 Individuelt arbeid
01.05.2017–30.11.2017 Regional samling II
DESEMBER 2017 17.02.2016–31.10.2017 Individuelt arbeid
Rådgiverboken
Felles samling i oktober
Mellomarbeid i enheten
Individuelt arbeid
Regionale samlinger
Sendes ut til regionene fra 22. august 2016.
Gjennomgang av alle seks hovedtemaer, med påfølgende refleksjonsoppgaver.
Arbeid med refleksjonsoppgaver i avdelingene/ seksjonene.
Refleksjonslogg. Hver medarbeider går gjennom refleksjonsloggen med sin leder før hver regional samling.
På de regionale samlingene vil det være en ekstern bidragsyter på temaene veiledning og kommunikasjon. I tillegg utarbeider regionene eget opplegg knyttet til de seks hovedtemaene.
Avdelingsleder/ seksjonsleder ansvarlig for gjennomgang av refleksjonslogg. Dette kan gjøres i forbindelse med medarbeidersamtale.
Regiondirektør er ansvarlig for de regionale samlingene. Hovedkontoret bestiller ekstern bidragsyter på fellestemaer i samråd med direktørgruppen.
Forberedelse til felles samling i oktober
Distribueres lokalt
Påbegynnelse av individuell refleksjonslogg
Felles samling i oktober har hovedkontoret ansvar for
Dette arbeidet gjøres på felles arenaer som for eksempel avdelingsmøter.
Avdelingsleder/ seksjonsleder er ansvarlig for samlingene i avdeling/seksjon
Tidslinje og gjennomføring 7
Hovedtemaene for rådgiverprogrammet 2016/2017 er: • Forventninger til deg som rådgiver • Statped i et større perspektiv • Lovgrunnlaget og konsekvenser av at lovgrunnlaget ikke følges • Tilgang til likeverdige tjenester – oppdragshåndtering • I en digital verden – Økt læring, mestring og inkludering med teknologi • Etikk Hovedtemaene går igjen gjennom hele Rådgiverprogrammet.
Rammebetingelser for rådgiverrollen i Statped DAG 1
DAG 2
10:00
Statpeds rolle i opplæringssektoren
08:00
Teknologi kan ikke velges bort! Arne Krokan
10:05
Velkommen – Statped i et større perspektiv Tone Mørk
08:45
10:20
Forventninger til deg som rådgiver Tone Mørk
I en digital verden – økt læring, mestring og inkludering med teknologi Niels-Erik Mathiassen
10:40
Refleksjonsoppgaver
09:10
Refleksjonsoppgaver
11:30
Lunsj
10:00
Pause
12:30
Lovgrunnlaget du som rådgiver må kjenne til, og konsekvenser av å ikke kjenne lovverket Trond Johnsen, Utdanningsdirektøren i Oppland
10:20
Deg som rådgiver i møte med dine omgivelser – om kvalitetssikring, samhandling og godt samarbeid Regiondirektørene
10:40
Refleksjonsoppgaver
13:10
Refleksjonsoppgaver
11:30
14:40
Pause
Lunsj
15:00
Oppdragshåndtering, likeverdig tilgang til tjenester Marie Axelsen
12:30
Etikk i rådgiverrollen Øyvind Kvalnes
13:15
Refleksjonsoppgaver
15:45
Refleksjonsoppgaver
14:10
Pause
16:45
Pause
14:30
17:15
Refleksjoner rundt rådgiverrollen Liv M. Lassen
Kompetanse som inkludering Ivar Frønes
15:15
Veien videre Tone Mørk
18:00
Takk for i dag!
20:00
Middag
8 Leserveiledning
LESERVEILEDNING Rådgiverboken er «pensumlitteratur» til rådgiversamlingene i oktober, og bakgrunnslitteratur for utøvelse av rådgiverrollen i Statped. Noen rammer er gitt som følge av at vi er statlige tjenestemenn, andre rammer kommer som følge av politiske føringer og styringsdokumenter som ligger til grunn. Rådgiverboken er et arbeidsdokument. Den er bygget på eksterne kilder med ulik målform, oppbygning og stil. Bruk boken aktivt til å notere i, både i forberedelsesfasen, og i sentrale- og regionale samlinger. Har du spørsmål, noter det ned, slik at du sikrer at du får svar på det du lurer på. Oppbygging av boken: Deler av innholdet i boken er hentet fra lovdata.no, statped.no, statped intern og udir.no. Alt som står i grå rammer er innhold hentet fra Utdanningsdirektoratets sider (udir.no). Etter hvert kapittel vil du finne notatsider til egne notater. I siste kapittel finner du en oppskrift på hvordan du fører refleksjonslogg.
QR-koder og lenker: Under mange avsnitt følger det en link og en QR-kode til kilden av det som blir skrevet. QR står for Quick Response og er en todimensjonal kode som kan inneholde mer informasjon enn en vanlig strekkode. Denne kan leses av kameraet på din iPhone eller Android telefon. Linkene er for den elektroniske utgaven, mens QR-koden er for papirboken. Du kan scanne QR-koden med mobil eller nettbrett og kommer så inn til selve kilden. Slik gjør du det: • Last ned en gratis app som leser QR-kode (for eksempel QRreader) • Scan QR-kode i Rådgiverboken med appen og du er inne i dokumentet • Hvis siden du skal inn på er Statped internt må du skrive inn brukernavn og passord før du kommer inn. Du får da spørsmål om Domain\username og passord. Passordet er det du bruker til vanlig og Domain er statped.no. Se eksempel under:
Tema 9
STYRINGSDOKUMENTER
12 Styringsdokumenter
Statpeds samfunnsmandat Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv på lik linje med andre
Meld. St. nr. 18. «Læring og mestring» Meld. St. nr. 18 beskriver omstillingen av Statped. Statped er gitt i oppdrag å følge oppføringene i Meld. St. 18. Dette gjøres blant annet i dokumentet vi har kalt Målbilde for Statped.
LES MER: https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld-st-18-20102011/ id639487/
Tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet til Statped Tildelingsbrevet er det sentrale styringsdokumentet fra departementene til alle underliggende virksomheter. Etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet, utarbeides tildelingsbrev. For Statped kommer tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet etter at de har mottatt tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Tildelingsbrevet er et dokument Statped mottar fra Utdanningsdirektoratet hvert år.
Tildelingsbrevet gir økonomiske rammer og beskriver prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav.
LES MER: https://sint.statped.no/sites/ dok/Dokumenter/HK-UdirTildelingsbrev%20til%20Statped%20 2016.pdf
Styringsdokumenter 13
Mål og disponeringsskriv
Målbilde for Statped
Med utgangspunkt i tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet utarbeider Statped Mål- og disponeringsskriv for egen etat. I brevet fordeles budsjett og fullmakter internt i Statped. Dette gjøres hvert år. Mål-, aktivitets- og rapporteringskrav fastsettes for hvert år i Mål og disponeringsskriv. Dokumentet er obligatorisk for alle ansatte i Statped fordi det fastsetter kravene til virksomheten.
Målbildet beskriver utviklingen som skal skje gjennom den vedtatte omstillingen av Statped. Målbildet tydeliggjør grunnlaget for arbeidet mot en nasjonal og enhetlig etat, og er et utgangspunkt for videre planlegging av form og innhold. Når vi går ut av omstillingsperioden i 2016 vil det bli laget nytt Målbilde. Prosessen med utarbeidelse av dette er i gang, og vil ferdigstilles i slutten av 2016.
LES MER: https://sint.statped.no/sites/dok/ Dokumenter/HK-Mål%20-%20 og%20disponeringsskriv%20 Statped%202016.pdf
LES MER: https://sint.statped.no/sites/dok/ Dokumenter/SHK-MålbildeStyringsdokument-2013%2001%20 01.pdf
14 Styringsdokumenter
Virksomhetsplan Virksomhetsplanene er hver enhets interne plan på regionalt nivå. Planene presenterer mål, aktiviteter og tiltak. Enhetens virksomhetsplan skal dekke eget styringsbehov og beskrive prioriteringene for enheten. Alle regionale virksomhetsplaner ligger tilgjengelig på Statped internt.
LES MER: https://sint.statped.no/verktoy/ Sider/Virksomhetsplaner. aspx?PageView=Shared
Retningslinjer for oppdragshåndtering
Statpeds tjenestehåndbok
Retningslinjer for oppdragshåndtering skal sikre at behandling av søknader og henvisninger til Statped håndteres på en effektiv og enhetlig måte. Retningslinjene skal sikre likeverdige tjenester uansett bosted, i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og styringsdokumenter. Retningslinjer for oppdragshåndtering og maler skal bidra til å utvikle Statped som en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner.
Tjenestehåndboken gir en samlet oversikt over og beskrivelse av tjenestene som gis fra Statpeds arbeids- og fagområder. Håndboken skal være et redskap for kvalitetssikring av likeverdige tjenester, og være forpliktende for hvordan kjernevirksomheten i Statped skal utføres.
LES MER: https://sint.statped.no/verktoy/ Sider/Retningslinjer-foroppdragshåndtering.aspx
LES MER: https://sint.statped.no/sites/dok/ Dokumenter/HK-Beslutninger%20 i%20Statped-sak%20111-2015-%20 Tjenestehandboka.PDF
Styringsdokumenter 15
«Statpeds viktigste kjennetegn er spisskompetanse innen det spesialpedagogiske fagfeltet og alle rådgivere er viktige ambassadører for dette budskapet!» Marie E. Axelsen, avdelingsdirektør Fag og prosess
16 Styringsdokumenter
Struktur for nettverk i Statped Her kan du lese om ledernettverk og fagnettverk, og hvilken funksjon de har. Struktur for nettverk i Statped ble endret fra og med 6. april 2016. Endringene knyttes til deltagelse i nettverkene og i ansvars- og oppgavefordelingen. Ledernettverk Ledernettverk på fagområdene forankres i linjeorganisasjonen. Direktør i Statped, regiondirektørene og avdelingsdirektør for SLoT leder de respektive ledernettverkene. Avdelingsledere/seksjonsledere er deltakere i ledernettverkene. Fagansvarlig er medlem av ledernettverket på sitt respektive fagområde for å sikre informasjon og dialog mellom fagstab, fagnettverkene og ledernettverkene. Ledernettverkets funksjon Ledernettverkene skal koordinere tjenestene og sørge for at driften på fagområdet utvikler seg i samme retning og på tvers av regioner. De skal sørge for at utviklingen av tjenestene går i den retningen som er beskrevet i styringsdokumentene til etaten. Fagnettverk Fagnettverkene er en del av stabsstrukturen i Statped. Det er de fagansvarlige som har det overordnede
ansvaret for fagnettverkene på fagområdet. De skal i samarbeid med koordinatorene i nettverkene se til at fagnettverkene etableres og drives i henhold til mål og rammer. Fagansvarlige er bindeleddet mellom fagnettverkene og ledernettverkene på fagområdet. Fagnettverkenes funksjon Fagnettverkene skal arbeide med utvikling og spredning av spisskompetansen på fagområdene og sørge for at det mangfold av kompetanse og kunnskap som finnes i etaten blir synlig og kan inngå som en viktig del av Statped som et ressurs- og kompetansesenter. Fagnettverket skal med fagkunnskapen bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget i saker til beslutning.
Styringsdokumenter 17
Her får du en oversikt over hvilke fagnettverk som finnes pr 01.07.2016
Døvblindhet og kombinerte syns- og hørselsvansker Taktil språklighet
Nettverket skal: • Utvikle og spre kompetanse om taktil kommunikasjon. • I tilknytting til samlingene for nettverket arrangeres det seminar for ansatte som arbeider med personer som bruker taktil kommunikasjon. • Det som utvikles i nettverket skal presenteres på Den Europeisk konferansen om døvblindhet og på Nordisk dag som er i tilknytting til konferansen i sep. 2017 i Ålborg. • Det planlegges artikkel i Dbl Review.
CHARGE (i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde)
Nettverket skal: • Samle, utvikle og spre kompetanse om CHARGE syndrom • For tiden arbeides det med Sosial kompetanse og samhandling. I den forbindelse utføres det intervju med foreldre. • Deltakerne i nettverket kommer i tillegg til Norge fra Danmark , Island og Sverige
Nordisk arbeidsNettverket skal: gruppe for Døvblindhet • Utvikle kompetanse basert på teori om hjernenes og kognisjon. funksjon knyttet til kognisjon og kommunikasjon. • Nettverket har hatt presentasjoner på nordiske og internasjonale kongresser. • I nettverket er det deltakere fra Norge, Danmark, Sverige, Finnland, Sveits og Nederland. • Noen av medlemmene er ansatte på Universiteter. Det er nært samarbeid med Nettverk for Taktil språklighet.
18 Styringsdokumenter
Kommunikative relasjoner
Nettverket skal: • Utvikle kompetanse og ferdigheter slik at ansatte som arbeider kommunikasjonsprosesser og samhandling får støtte i arbeidet med døvblindfødte • Nettverket arbeider ut fra boken «Communicative relations» av Anne Nafstad og Inger Rørbro. • I forbindelse med samling for nettverket arrangeres det fagdager for personer som arbeider med døvblindfødte, der de kan komme med case. Deltakerne i nettverket kommer fra Danmark, Sverige og Norge.
Hørsel Se mitt språk
Nettverket skal: • Bidra til å sikre et likeverdig tilbud til foreldre som deltar på Se mitt språk. • Sikre kvalitet og videreutvikling av Se mitt språk. • Utveksle informasjon og erfaringer, koordinere og rasjonalisere arbeids¬former.
God start
Nettverket skal: • Nettverket skal gjennom samarbeid og erfaringsutveksling implementere og videreutvikle «God start» som et fast tjenestetilbud i alle regionene.
Straks – hørsel
Nettverket skal • koordinere og sikre ens rutiner og praksis, et likeverdig tjenestetilbud i alle regioner og et godt samarbeid med høresentralene og kommunene • bidra til høy kvalitet på straks-arbeidet. • bidra til faglig utviklingsarbeid i tilknytning til tjenesten
Styringsdokumenter 19
APD (auditive prosesserings-vansker)
Nettverket skal • arbeide for en helhetlig strategi for kompetanseutvikling, kunnskapsakkumulering og -spredning når det gjelder kartlegging, diagnostisering, metodikk, prosedyrer og tiltak.
Tegnspråk
Nettverket skal: • Styrke Statpeds rolle som en synlig språkpolitisk aktør og utvikle Statpeds kompetanse innen det tegnspråkfaglige • følgende fagområder: barns tegnspråkutvikling, tegnspråkopplæring, faget norsk tegnspråk, og utvikling av læringsressurser på disse områdene
Sammensatte lærevansker (SLV) ASD (autismespekterforstyrrelser)
Nettverket skal: • Utvikle spisskompetanse og sikre kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning på tvers av regioner og avdelinger. • Nettverket vil være en arena for å drøfte kompliserte case, utarbeide kurs- og forelesninger for PPT og UH-sektoren (katalogkurs) fagseminarer mm. • Nettverket skal være en sentral pådriver innen FoU arbeid på feltet. • Nettverket skal videre sørge for drøftingsgrunnlag for Statpeds dialog inn mot spesialisthelsetjenesten.
20 Styringsdokumenter
Nevrobiologisk relaterte lære-/atferdsvansker
Nettverket skal • sikre videreutvikling av spisskompetanse på fagfeltet. • Nettverket skal legge til rette for drøfting av kompliserte case, utarbeide gode kurs- og forelesningsopplegg for PPT og UH-sektoren (kurs inn i Statpeds kurskatalog). • Ha fokus på ny forskning, utarbeide oversikt over kurs og konferansar nasjonalt og internasjonalt. • Nettverket skal sørge for å legge til rette for drøftinger om tjenester/grenseoppgang mot spesialisthelsetjenesten. • Nettverket skal sikre kompetanseoppbygging og kunnskapsspreiing internt i regionene.
ASK
Nettverket skal • Bidra til helhetlig videreutvikling i Statped sin fagutvikling på fagområdet språk/kommunikasjonsvansker, ASK. • Kompetanseutvikling på fagfeltet: dele og videreutvikle praktisk og teoretisk kunnskap på tvers av regionar • Fou-arbeid: være en sentral pådriver for FOU-arbeid innenfor feltet. Bidra med forsking på område der praksisfeltet har behov for kunnskapsutvikling.
Multifunksjonshemming
Nettverket skal • Bidra til økt kompetanse i PPT på området. • Opprettholde og videreutvikle spisskompetanse på fagfeltet. • Drøfte kompliserte case, utarbeide gode kurs- og forelesninger for PPT og UH-sektoren (katalogkurs) og seminardager. • Ha fokus på implementering av ny forskning i praksis, utarbeide oversikt over kurs og konferanser nasjonalt og internasjonalt.
Styringsdokumenter 21
Matematikkvansker
Nettverket skal • Sikre en helhetlig utvikling av fagområdet matematikkvansker. • Sikre kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning internt i regionene. • Opprettholde og utvikle spisskompetanse på fagfeltet. • Være en pådriver og gi innspill til aktuelle FoU satsninger på fagfeltet. • Utarbeide kurs for PPT (katalogkurs) og forelesninger for UH-sektoren. • Ansvar for å avholde landsdekkende konferanse på fagfeltet hvert 2. år.
Språk og tale Taleflytvansker
Nettverket skal: • Styrke samarbeid nasjonalt mellom de aktører som arbeider innenfor taleflytfeltet. • Ivareta og videreutvikle spisskompetanse innenfor fagog praksisfeltet internt og spre kompetanse nasjonalt om fagfeltet eksternt til andre.
Afasi
Nettverket skal: • Sikre at Statped er pådrivere innen det afasilogopediske fagfeltet i Norge. Nettverksprosjektet Afasiforum har vært et sentralt ledd i dette. • Nettverket er ei gjensidig ressursgruppe for de deltakende institusjoner, og bidrar til å fremme viktig samarbeid nasjonalt. I tillegg er interaksjonen med andre kompetente afasifaglige miljøer i nettverket av stor betydning for den fagutøvelse, fagforståelse og faglige produksjon som skjer i de afasifaglige miljøene i Statped. • Bidra til å heve afasifaglig kompetanse og innsats på et nasjonalt nivå gjennom produkter og arrangementer
22 Styringsdokumenter
LKG
Nettverket skal: • Bidra til likeverdige logopediske tjenester for LKG-barn i hele landet. • Styrke samarbeidet mellom de to LKG-teamene i øst og vest, og dele spisskompetanse. • Nettverket skal drive felles utviklingsarbeid innenfor feltet. I tillegg er det en målsetning å utvikle gode rutiner for systembasert arbeid i kommunene.
Stemmevansker
Nettverket skal: • Styrke samarbeidet mellom de som arbeider med stemmefeltet i Statped for å oppnå et enhetlig felt. • Arbeide for et likeverdig tilbud til brukerne og ivareta og videreutvikle spisskompetanse og sikre god kvalitet på tjenester. • Dele og spre kompetanse om fagfeltet nasjonalt og internasjonalt. • Og det skal samarbeide om FOU-arbeid, også med internasjonal kontakt. En konkret aktivitet er arrangering nasjonale stemmedager.
Syn Utredning av synsfunksjon
Nettverket skal: • Videreutvikle og dokumentere dagens praksis knyttet til synspedagogisk kartlegging av synsfunksjon. • Skape en læringsarena for utvikling av ferdigheter knyttet til kartlegging av synsfunksjon • Arena for drøfting av nåværende og fremtidige metoder for kartlegging av synsfunksjon. • Tenketank for drøfting av didaktiske og metodiske problemstillinger som følge av beskrivelser i funksjonsutredninger som er foretatt
Styringsdokumenter 23
Punktskrift
Nettverket skal: • Sikre en helhetlig utvikling på fagområdet punktskrift • Samle, utvikle og forvalte spisskompetanse på fagområdet • Sikre likeverdig og tilgjengelige tjenester i hele landet herunder utvikling av systembaserte tjenester • Ha oversikt over utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og initiere aktuelle utviklingsprosjekter
Mobilitet
Nettverket skal: • Vedlikeholde og videreutvikle kompetansen på området mobilitet. • Fagutvikling og spredning av kompetanse og erfaring i praksis
IKT – syn
Nettverket skal: • Dele, samordne og videreutvikle IKT-kompetansen på fagområdet syn i de fire regionene for å bidra til likeverdige og tilgjengelige IKT-tjenester i hele landet. • Utveksle erfaringer fra praksisfeltet og utarbeide hensiktsmessige måter å arbeide på for å gi gode tjenester til kommuner og fylkeskommuner innenfor et fagområde som utvikler seg veldig raskt.
24 Styringsdokumenter
Andre områder FABRIS
Nettverket skal: • Samordner og prioriterer utvikling av FABRIS og skal ellers bidra til kvalitetssikret bruk av systemet.
Minoritetsspråklige (MINOS)
Nettverket skal: • Videreutvikle og opprettholde spisskompetanse på fagfeltet. • Drøfte kompliserte case, utarbeide gode kurs og forelesninger for PPT og UH-sektoren (katalogkurs). • Utarbeide oversikt over kurs og konferanser nasjonalt og internasjonalt. • Arrangere nasjonale konferanser og samlinger med målgruppe kommuner og FK. Sikre kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning internt i regionene
Styringsdokumenter 25
Strategi for samhandling med kommuner og fylkeskommuner Hva finner du her? Bakgrunn for strategien, mål for samhandling og felles satsningsområder For å ivareta Statpeds mål om enhetlige, likeverdige og koordinerte tjenester i hele landet, har det vært behov for å lage en strategi som skaper rammer på hvordan vi bør samhandle med kommuner og fylkeskommuner. Hvorfor er dette viktig? Strategien beskriver rolle-, ansvars- og oppgavefordeling for ansatte i Statped, og har som hensikt å skape forutsigbarhet og tydelighet for egne ansatte og våre samarbeidsparter. Strategien beskriver grenseflaten mellom Statped og kommunene/fylkeskommunene. Strategien omhandler det totale samarbeidet med kommuner og innbefatter både brukersaker, kompetansetilbud og ulike former for nettverk og prosjekter som følger av samarbeidsavtaler med kommuner. Strategien er primært et internt dokument og målgruppen er ledere, ansatte i fagavdelinger, stab og i deltidsopplæringen. Men for del 1 som skisserer oppgavefordeling og forventninger er også samarbeidsparter målgruppe.
Les hele Strategien og se hvilke Forvaltningsnivå som skal samhandle med noen i Statped og kommune: https://sint.statped.no/ nyheter/Sider/Strategi%20 for%20samhandling%20 med%20kommuner.aspx
«Skal vi skape en varig endring i læringssituasjonen, må vi samarbeide godt med kommunen og systemet rundt barnet.» Jo Fiske, regiondirektør Statped sørøst
26 Styringsdokumenter
Avtalestruktur i Statped, ansvar og organisering I forbindelse med omstillingen er det iverksatt en prosess med å inngå rammeavtaler med kommuner og fylkeskommuner. Avtalestruktur ble besluttet i Statped den 19.06.2014 og strukturen er nedfelt i Retningslinjer for oppdragshåndtering. Statped har en avtalestruktur som viser avtalenivåer og hvem som er ansvarlig for avtalene. Det er to avtalenivåer; Rammeavtaler og samarbeidsavtaler. Avtalestruktur beskriver nærmere ansvar og roller og skal bidra til at at Statped framstår med en mer enhetlig profil når avtaler skal inngås og operasjonaliseres.
Nivå 2: Samarbeidsavtaler • Samarbeidsavtaler skal brukes ved konkretisering av samarbeid skissert i en rammeavtale. • Avtalen inngås av regiondirektør eller den regiondirektøren utpeker. • En samarbeidsavtale skal beskrive avtalens mål og innhold. • Samarbeidsavtaler skal benyttes til tjenesteyting i individ- og systemsaker. • Samarbeidsavtalen kan ved behov ytterligere konkretiseres i en aktivitetsplan. • Inngåtte samarbeidsavtaler vil være gjenstand for tertialrapportering
Nivå 1: Rammeavtaler • En rammeavtale er det øverste avtalenivået og skal i all hovedsak gjenspeile samarbeid på nasjonaltog regionalt nivå over tid. • Avtalene inngås av direktør i Statped eller den direktøren utpeker. • En rammeavtale skal beskrive avtalens mål, innhold og varighet på et overordnet nivå. • Inngåtte rammeavtaler skal inngå i en nasjonal oversikt: «Avtalebank». • Inngåtte rammeavtaler vil være gjenstand for tertialrapportering
Som rådgiver er det viktig å vite at Statped har en struktur for hvem det skal inngås avtaler med og hvem i etaten som er ansvarlig for dette. Avtalene skal sikre at samarbeidet mellom Statped og kommuner og andre samarbeidspartnere er avklart og bidrar til gode tjenester på individ- og systemnivå. Samarbeidet mellom Statped og kommuner og fylkeskommuner praktiseres ulikt. Statped sin rolle er i alle tilfeller å være en spesialpedagogisk tjeneste der oppgavefordelingen mellom PP-tjenesten og Statped er tydelig og avklart.
Styringsdokumenter 27
LES MER: http://www.statped.no/ soknad-om-tjenester/Soknad/nartjenesten-er-innvilget/rammeavtaler/ rammeavtaler-med-kommunerog-fylkeskommuner/
Brukermedvirkning i Statped Statped har retningslinjer for brukermedvirkning. Disse er utarbeidet i et samarbeid mellom Statped og brukerorganisasjonene. Statpeds brukerperspektiv er basert på visjonen Likeverd og mestring. Brukere av Statpeds tjenester skal oppleve å bli møtt med respekt og anerkjennelse. Samarbeid med brukerorganisasjonene er viktig for å realisere en god brukermedvirkning. Statped har brukermedvirkningsorgan på nasjonalt nivå, regionalt nivå og på de seks fagområdene. I tillegg arrangeres det en årlig brukerkonferanse i februar måned. Brukermedvirkning skal bidra til at de tjenester Statped yter er i henhold til brukene og samfunnets behov.
Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren har innflytelse. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser (brukere) selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på systemnivå får delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av tjenester.
LES MER: http://www.statped.no/om-statped/ Brukermedvirkning/
28 Styringsdokumenter
NOTATER
Styringsdokumenter 29
NOTATER
LOVVERKET
32 Lovverket
«Statped høyrer til Kunnskapsdepartementet. Vi skal bidra til at sektormåla som er sett for barnehagar og grunnopplæringa vert nådde. Statped er altså politisk styrt. Dette kjem særleg til uttrykk gjennom Meld. St. 18 om Læring og fellesskap.» Gerd Ingunn Opdal, regiondirektør Statped vest
Lovverket 33
LOV OM BARNEHAGER Barnehagens formål og innhold § 1.Formål «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/2005-06-17-64/ KAPITTEL_1#KAPITTEL_1
34 Lovverket
Barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Barns utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Rammeplanen utdyper samfunnsmandatet til barnehagen, blant annet på følgende måte: Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling og gi utfordringer til det enkelte barn og barnegruppen. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud, samt bidra til en meningsfull oppvekst for alle barn. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har en egenart og tradisjoner som må ivaretas, samtidig som barnehagen skal ses i
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ rammeplan/barnehagens-innhold/ rammeplan-for-barnehagensinnhold-og-oppgaver/del-1-barnehagens-samfunnsmandat/
sammenheng med skolens virksomhet. Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i en helhetlig sammenheng. Hva er kvalitetsutvikling i barnehagen? Kvalitetssystemet skal gi alle aktører i sektoren et godt grunnlag for å kunne vurdere og utvikle kvaliteten innenfor sine ansvarsområder. Kvalitetssystemet skal blant annet gi • barnehagen verktøy til å vurdere og reflektere over egen praksis • kommunen informasjon for å vurdere hva de skal føre tilsyn med • nasjonale myndigheter et kunnskapsgrunnlag for å sette mål for og utvikle tiltak på ulike områder i barnehagesektoren • foreldre informasjon som grunnlag for valg av barnehage, og som grunnlag for dialog om kvaliteten i barnehagen barnet deres går i
LES MER: http://www.udir.no/kvalitet-ogkompetanse/kvalitet-i-barnehagen/ hva-er-kvalitet-i-barnehagen/
Lovverket 35
Kvalitet Vi deler kvalitet inn i struktur-, prosessog resultatkvalitet. Gode relasjoner og samhandling mellom voksne og barn og barna i mellom, prosesskvaliteten, er ifølge forskningen avgjørende for barnets trivsel og utvikling, det vil si resultatkvaliteten. Rammene rundt, strukturkvaliteten, bidrar til å legge til rette for eller begrense prosesskvaliteten. God strukturkvalitet er imidlertid ingen garanti for at barn trives og utvikler seg. Resultatkvalitet er hva vi ønsker å oppnå med kvalitetsarbeidet, og det er knyttet opp mot mål i lov og rammeplan; her definert som barns trivsel og utvikling.
De ulike kvalitetstypene Strukturkvalitet
Prosesskvalitet
Resultatkvalitet
• Personaltetthet • Kompetanse • Inne- og uteareal • Gruppestørrelse • Organisering
• Lyttende og omsorgsfullt samspill mellom voksne og barn. • Godt samarbeid mellom hjem og barnehage.
• Barns trivsel • Barns språklige, kognitive og sosiale utvikling
36 Lovverket
§ 2.Barnehagens innhold «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver».
Lovverket 37
Læring og trivsel Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser. Personalet må dele av
sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos disse barna. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ rammeplan/
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ rammeplan/barnehagens-innhold/ sprak2/
På siden «Språk i barnehagen» finner du mye informasjon og ideer til språkarbeid i barnehagen.
38 Lovverket
Rammeplanen beskriver 7 fagområder For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Noen barn vil trenge spesialpedagogisk hjelp, jf. kapittel 5. Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må også progresjon tydeliggjøres.
§ 3.Barns rett til medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet». «Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet». § 8.Kommunens ansvar «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a». «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur».
Lovverket 39
Barnehagens samfunnsmandat Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati.
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ rammeplan/barnehagens-innhold/ rammeplan-for-barnehagensinnhold-og-oppgaver/del-1-barnehagens-samfunnsmandat/
§ 12 a. Rett til plass i barnehage «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt». § 13.Prioritet ved opptak «Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage».
40 Lovverket
Spesialpedagogisk hjelp Kommunen har plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. PP-tjenesten er sakkyndig instans når behovet for spesialpedagogisk hjelp skal vurderes. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig om barnet går i barnehage, eller ikke. Det er et krav om at foreldrene skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig vurdering og at foreldrene må samtykke i at barnet skal ha spesialpedagogisk hjelp, jf. § 54 andre ledd3. 1.2 Vilkåret er at barnet har et særlig behov Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov for slik hjelp. Dette er en skjønnsmessig vurdering. Vurdering av om barnet har et særlig behov I vurderingen er det aktuelt å se på barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger – for eksempel om barnet utvikler seg senere, eller annerledes, enn det som er forventet (eventuelt «typisk for alderen»). Retten til spesialpedagogisk hjelp må vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Dette innebærer at vurderingen må gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barne-
hagens tilpasning/tilrettelegging, barnets utbytte og likeverd. Et godt barnehagetilbud vil likevel kunne føre til at færre barn har et «særlig behov» for spesialpedagogisk hjelp. Ved å sette inn spesialpedagogiske hjelpetiltak vil det være mulig å gripe inn på et tidlig stadium. Dette er i tråd med målsetninger om tidlig innsats. Diagnose, eller mangelen av en diagnose, er ikke en begrunnelse i seg selv for å avgjøre om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp. Det er nødvendig med en individuell, skjønnsmessig vurdering. Diagnosen kan være et hjelpemiddel ved kartlegging av barnets behov. Diagnose gir ikke automatisk rett til spesialpedagogisk hjelp. Motsatt skal ikke barnets behov for spesialpedagogisk hjelp avvises på grunnlag av diagnosen. I «særlig behov» ligger det et krav om at barnet må ha et behov som skiller seg fra, eller er mer omfattende enn det behovet barn på samme alder vanligvis har. 1.3 Hva skal hjelpen inneholde? Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning 1. Utgangspunktet for vurderingen er barnets konkrete behov for hjelp. Hovedformålet med spesialpedagogisk hjelp er å forbedre barnets forutsetnin-
Lovverket 41
ger for å begynne på skolen. 2. Den spesialpedagogiske hjelpen skal ha et pedagogisk siktemål. Hjelpen kan for eksempel omfatte lekotekvirksomhet, trenings og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan for eksempel dreie seg om støtte til språklig, sosial eller motorisk utvikling som er grunnleggende for barnets trivsel og helhetlige utvikling. Den spesialpedagogiske hjelpen skal alltid omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Tilbudet kan ikke reduseres på grunn av økonomiske hensyn. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett som går foran økonomi. Kommunen kan ikke avslå en søknad om spesialpedagogisk hjelp av økonomiske hensyn. 1.5 Organisering og kompetanse Spesialpedagogisk hjelp kan organiseres på mange måter. Det er viktig at PP-tjenesten, når den gjør sin sakkyndige vurdering, og kommunen, når den fatter enkeltvedtaket, tar stilling til hvem som skal gi hjelpen og hvordan hjelpen skal organiseres. Det sentrale med den spesialpedagogiske hjelpen er at tiltaket kan bidra til å støtte barnets trivsel og helhetlige utvikling. Det er ikke noe krav
om at den spesialpedagogiske hjelpen skal gis i barnehage. Kommunen bestemmer om hjelpen skal gis i barnehage eller et annet sted. Dersom hjelpen gis i barnehage, er det kommunen som er ansvarlig for å gi spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om hjelpen gis i kommunal eller privat barnehage. Krav til kompetanse og bruk av assistent Det går ikke tydelig frem av bestemmelsene i opplæringsloven at det stilles særskilte kompetansekrav for å kunne gi spesialpedagogisk hjelp. Vi mener bestemmelsen må forstås slik at spesialpedagogisk hjelp i utgangspunktet bør gis av en person med pedagogisk kompetanse. Det daværende Utdannings og forskningsdepartement skrev i et brev til Barne og familiedepartementet i 2000 at bruk av assistent ”[..]kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. […] Det ligger imidlertid i begrepet assistent at man må stå i relasjon til en som har kompetanse ”. Dersom det anses som nødvendig
42 Lovverket
med innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressurs for at barnet skal få ivaretatt retten sin, må dette fremkomme klart av enkeltvedtaket. 1.6 Forholdet til det ordinære barnehagetilbudet Rammeplanen sier at barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud. Det er nødvendig å skille mellom det ordinære barnehagetilbudet til barnet og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. I praksis kan skille mellom spesialpedagogisk hjelp, og et individuelt tilpasset og likeverdig ordinært barnehagetilbud være vanskelig. Dette skillet er ikke det samme som skillet mellom spesialundervisning og ordinær opplæring i grunnopplæringen. Vilkåret for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp skal ikke være knyttet til barnehagens, eller miljøets, tilrettelegging, men retten skal vurderes ut fra barnets individuelle behov for slik hjelp. Et ordinært barnehagetilbud vil være rettet mot alle barna i barnehagen, men det skal også ha fokus på enkeltbarn. Forskjellen må ses i lys av om tiltaket er rettet mot et enkeltbarn for å forebygge/ avhjelpe definerte utfordringer/vansker som har betydning for barnets videre trivsel og helhetlige utvikling.
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ sarskilte-behov/spesialpedagogiskhjelp/
Lovverket 43
Personalet § 17.Styrer «Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse». § 18.Barnehagens øvrige personale «Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk». «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet».
§ 19.Politiattest «Barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest som nevnt i første ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift». Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. § 19 a til § 19 h tilføyes ved lov 17 juni 2016 nr. 65 (ikr. 1 aug 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 679). Lovteksten er ikke lagt inn enda, vi gjør dere oppmerksom på at her kommer lovtekst som er viktig å kjenne til.
LES MER: http://www.udir.no/om-udir/nytt-tilbarnehagestart-2016
44 Lovverket
OPPLÆRINGSLOVEN
Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m § 1-1. Formålet med opplæringa «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane». «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å
kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast». § 1-2.Verkeområdet for lova «Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett. Lova gjeld også for grunnskole-
Lovverket 45
opplæring i private grunnskolar som ikkje får statstilskott etter friskolelova, og for privat heimeopplæring i grunnskolen. § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning».
«Statpeds spisskompetanse og PPTs lokalkompetanse må finne sammen, og oversettes til barnehage og skolens hverdag, slik at kommunene gis mulighet til å tilrettelegge for et inkluderende læringsmiljø.» Anne Bakken, regiondirektør Statped midt
46 Lovverket
Hva sier Utdanningsdirektoratet om Tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring er et virkemiddel for at alle skal oppleve økt læringsutbytte. Det er ingen individuell rett, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Det kan være tiltak knyttet til • organiseringen av opplæringen • pedagogiske metoder • arbeid med læringsmiljø • oppfølging av lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Syv verdier som kan beskrive prinsippet om tilpasset opplæring Tilpasset opplæring foregår innenfor et fellesskap. Fellesskapet har betydning for elevenes innsats og trivsel. Verdiene som følger nedenfor, er anvendelige både når det gjelder den enkelte elev og hele den klassen eller gruppen hun eller han er en del av. • Inkludering Alle elever skal lære i et inkluderende fellesskap og ha nytte av opplæringen som gis • Variasjon Elevenes opplæringstilbud skal være
preget av både variasjon og stabilitet • Erfaringer Elevenes erfaringer, kompetanse og potensial skal bli tatt i bruk og utfordret i klasserommet, og de skal gis muligheter for å lykkes • Relevans Det elevene møter i skolen, skal ha relevans for deres nåtid og framtid • Verdisetting Det som foregår skal skje på en måte som gjør at elevene kan verdsette seg selv, og oppleve å bli verdsatt av skolen og av medelever • Sammenheng Elevene skal erfare at de ulike delene av opplæringen har sammenheng med hverandre. • Medvirkning Elevene skal medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av skolearbeidet To perspektiver på tilpasset opplæring Tilpasset opplæring kan oppfattes på ulike måter, på et individperspektiv og et systemperspektiv. Disse perspektivene er en videreføring av hva som ofte er kalt en smal og en bred tilnærming til tilpasset opplæring. Utgangspunktet for denne teksten er en vid, systemisk forståelse
Lovverket 47
der læreren har mange muligheter til å justere og tilrettelegge undervisningssituasjoner. Individperspektivet Et individperspektiv vektlegger en individualisert undervisning basert på elevenes ulike behov og forutsetninger. Læringsmessige eller sosiale problemer forstås i lys av definerte egenskaper hos enkeltelever. En slik tilnærming til tilpasset opplæring vil lett innebære en ensidig vektlegging av individrelatert forståelse av ulike problemer i skolen. En gjennomgående individualisert undervisning vil stå i motsetning til skolens ideologi som fremhever viktigheten av at alle elever skal få en godt tilpasset opplæring innenfor fellesskapet i skolen. Systemperspektivet En tilpasset opplæring som vektlegger systemperspektivet, tar utgangspunkt i det sosiale fellesskapet og det kollektive i skolen. Innenfor fellesskapet utvikler elevene sin læringsatferd. I undervisningssituasjonen er det en rekke forhold som påvirker elevenes læringsatferd og læring i positiv eller negativ retning. For å tilpasse opplæringen best mulig, må læreren ha kjennskap til hvilke forhold
som gjør seg gjeldende i egen undervisning slik at læreren kan justere uheldige faktorer. Sentrale forhold i denne sammenhengen er • relasjonen mellom lærer og elev • relasjonen mellom elever • klassens læringsmiljø • klasseledelse • elevforutsetninger • regler og konsekvenser • samarbeid mellom skole og hjem
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ tilpasset-opplaring/
48 Lovverket
Grunnskolen
§ 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter». «Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkynnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.
Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det». § 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa «Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendom, religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast». «Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa
Lovverket 49
av opplæringa. Departementet gir forskrifter om aktivitetar som ikkje er opplæring i fag. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon. Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1-1 og forskrifter etter § 1-5». Visste du at Kunnskapsløftet er forskrift til loven og at det er kompetansemålene i Kunnskapsløftet som er styrende for innhald og progresjon i undervisningen?
LES MER: https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/199807-17-61#KAPITTEL_2
Å forstå grunnleggende ferdigheter I Kunnskapsløftet er det fem grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv og de gjelder for alle fag gjennom hele det 13-årige skoleløpet. De fem grunnleggende ferdighetene er • muntlige ferdigheter • å kunne skrive • å kunne lese • å kunne regne • digitale ferdigheter Lærere i alle fag på alle trinn skal støtte elevene i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser. Hva de fem grunnleggende ferdighetene innebærer i det enkelte fag kommer til uttrykk gjennom egne tekster og i kompetansemål i læreplanene for fag.
LES MER: http://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/ grunnleggende-ferdigheter/
50 Lovverket
§ 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa «Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.» § 2-6.Teiknspråkopplæring i grunnskolen «Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter
etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring.» § 2-8.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved». «Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplærin-
Lovverket 51
ga skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette». § 2-9. Ordensreglement og liknande «Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra». «Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda».
§ 2-14.Punktskriftopplæring m.m. «Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering». § 2-16.Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) «Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon».
52 Lovverket
Vidaregåande opplæring
§ 3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom «Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år». «Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har».
§ 3-4.Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa «Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd opplæring eller praksis. Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her». § 3-7.Ordensreglement og liknande «Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast».
Lovverket 53
«Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra». «Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda». § 3-9.Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen «Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter § 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar. Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma og programområda desse skolane gir tilbod på. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk».
§ 3-10.Punktskriftopplæring m.m. «Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering». § 3-12.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar «Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på». «Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
54 Lovverket
Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/1998-07-17-61/ KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
§ 3-13. Opplæring av elevar, lærlingar og lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) «Elevar, lærlingar og lærekandidatar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale, og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Når ein elev eller lærekandidat ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven eller lærekandidaten rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerande kommunikasjon».
Lovverket 55
56 Lovverket
Spesialundervisning
§ 5-1.Rett til spesialundervisning «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_6 LES MER OM SPESIALUNDERVISNING FOR VOKSNE: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ voksne/spesialundervisning-forvoksne/
§ 5-3.Sakkunnig vurdering «Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til • eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet • lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa • realistiske opplæringsmål for eleven • om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære • opplæringstilbodet • kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod». «Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1 eller § 5-7».
Lovverket 57
Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte 2.1 Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte 1. Kartlegge den ordinære opplæringen Vilkåret for at en elev har rett til spesialundervisning, er at hun/han ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å avgjøre dette, må skolen se både på hva som er den ordinære opplæringen, og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av opplæringen for den enkelte elev. Kvaliteten på den ordinære opplæringen er relevant for om en elev har rett til spesialundervisning. Blant annet har økt lærertetthet, lærerens kompetanse, mindre elevgrupper og mer praktiske metoder betydning for hvor mange elever som har behov for spesialundervisning. Det systemrettede arbeidet på skolen er derfor viktig. Det er en skjønnsmessig vurdering om en elev har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen må sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. Skolen skal så raskt som mulig sette inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må sette i gang nødven-
dige undersøkelser for å finne ut om eleven kan ha rett til spesialundervisning. 2. Vurdere tilfredsstillende utbytte av opplæringen Evnerike elever som lærer raskere har ikke rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Evnerike elever som lærer raskere er omfattet av det generelle prinsippet om at opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov. Diagnose gir ikke automatisk rett til spesialundervisning. Elevens eventuelle diagnose er ikke det vesentlige i vurderingen av om en elev har behov for spesialundervisning. Motsatt skal ikke elevens behov for spesialundervisning avvises på grunnlag av diagnosen.
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ sarskilte-behov/spesialundervisning/ Spesialundervisning/
58 Lovverket
Skoleeiers ansvar 6.6 Skoleeiers ansvar • Skolen har ansvar for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å behandle saker om spesialundervisning og fatte enkeltvedtak. • Dersom skolen for eksempel mener at den sakkyndige vurderingen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å utforme et enkeltvedtak, skal skolen be PPtjenesten om å utrede dette nærmere før enkeltvedtak treffes. • Dersom skolen fatter et enkeltvedtak på grunnlag av en mangelfull sakkyndig vurdering, er dette i strid med prinsippet om forsvarlig saksbehandling og med utredningsplikten i forvaltningsloven § 17. Skolen kan stille krav til sakkyndig vurdering • Det er en nær sammenheng mellom den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket. Kvaliteten på den sakkyndige vurderingen har stor betydning for kvaliteten på enkeltvedtaket. Skolen kan sette flere krav til den sakkyndige vurderingen utover de kravene som er nevnt tidligere. • Kommunen/fylkeskommunen kan gjøre dette fordi i siste instans er det kommunen /fylkeskommunen som er ansvarlig for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å
treffe et enkeltvedtak. • Derfor er det viktig at fylkeskommunen/ kommunen bruker sin adgang til å instruere denne delen av et underordnet organs virksomhet. Dette kan gjøres ved at fylkeskommunen/ kommunen setter ytterligere minstekrav til den sakkyndige vurderingen. Vi vil presisere at • PP-tjenesten skal være faglig uavhengig, for eksempel knyttet til tilrådingen av omfanget • PP-tjenesten ikke kan instrueres om hva som skal være konklusjonen i de sakkyndige vurderingene • kommunen/fylkeskommunen ikke kan sette grenser for hvilke tilrådinger og vurderinger PP-tjenesten kan komme til • kommunen/fylkeskommunen ikke kan instruere PP-tjenesten om at PPtjenesten ikke skal uttale seg om gitte sider av opplæringstilbudet
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ sarskilte-behov/spesialundervisning/ Spesialundervisning/Fase-3Sakkyndig-vurdering/Skoleeiersansvar/
Lovverket 59
§ 5-4.Nærmare om saksbehandlinga i samarbeid med vedtak om spesialundervisning «Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn». § 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav «Reglane om innhaldet i opplæringa i
denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen». Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut frå måla som er sette i den individuelle opplæringsplanen til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. § 5-6.Pedagogisk-psykologisk teneste «Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogiskpsykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta».
60 Lovverket
Hva gjør PP-tjenesten? PP-tjenesten gir systemrettet støtte i form av råd og veiledning til barnehager og skoler om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten skal også gi individrettet støtte. Det gjør de ved å sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gi skoler råd og veiledning om tilrettelegging for barn før skolealder og elever som har behov for det. Kommuner og fylkeskommuner henter inn råd fra PP-tjenesten blant annet i disse sakene: • spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder (§ 5-7) • tidligere skolestart (§ 2-1 tredje ledd) • utsatt skolestart (§ 2-1 tredje ledd) • tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder (§ 2-6) • spesialundervisning på skolen (§ 5-1) • for voksne med behov for grunnskoleopplæring (§ 4A-2) • tidligere skolestart (§ 2-1 tredje ledd) • utsatt skolestart (§ 2-1 tredje ledd) • fritak fra opplæringsplikten (§ 2-1 fjerde ledd) • tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder og i grunnskolen og i videregående opplæring (§§ 2-6 og 3-9)
• punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen og i videregående opplæring (§§ 2-14 og 3-10) • særskilt inntak til videregående skoler (§ 3-1 sjette ledd) • utvidet opplæringstid i videregående opplæring (§ 3-1 femte ledd)
LES MER: http://www.udir.no/kvalitet-ogkompetanse/samarbeid/pptjenesten/hva-gjor-pp-tjenesten/
Lovverket 61
§ 5-7.Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar».
62 Lovverket
Spesialpedagogisk hjelp Retten til spesialpedagogisk hjelp I vurderingen er det aktuelt å se på barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger – for eksempel om barnet utvikler seg senere, eller annerledes, enn det som er forventet (eventuelt «typisk for alderen»). Retten til spesialpedagogisk hjelp må vurderes på et selvstendig grunnlag, uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen. Dette innebærer at vurderingen må gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens tilpasning/tilrettelegging, barnets utbytte og likeverd. Et godt barnehagetilbud vil likevel kunne føre til at færre barn har et «særlig behov» for spesialpedagogisk hjelp. Ved å sette inn spesialpedagogiske hjelpetiltak vil det være mulig å gripe inn på et tidlig stadium. Dette er i tråd med målsetninger om tidlig innsats. Diagnose, eller mangelen av en diagnose, er ikke en begrunnelse i seg selv for å avgjøre om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp. Det er nødvendig med en individuell, skjønnsmessig vurdering. Diagnosen kan være et hjelpemiddel ved kartlegging av barnets behov. Diagnose gir ikke automatisk rett til spesialpedagogisk hjelp. Motsatt skal ikke barnets behov for spesialpedagogisk hjelp avvises på grunnlag av diagnosen.
I «særlig behov» ligger det et krav om at barnet må ha et behov som skiller seg fra, eller er mer omfattende enn det behovet barn på samme alder vanligvis har. 1.3 Hva skal hjelpen inneholde? Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning. Utgangspunktet for vurderingen er barnets konkrete behov for hjelp. Hovedformålet med spesialpedagogisk hjelp er å forbedre barnets forutsetninger for å begynne på skolen. Den spesialpedagogiske hjelpen skal ha et pedagogisk siktemål. Hjelpen kan for eksempel omfatte lekotekvirksomhet, trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan for eksempel dreie seg om støtte til språklig-, sosial- eller motorisk utvikling som er grunnleggende for barnets trivsel og helhetlige utvikling. Den spesialpedagogiske hjelpen skal alltid omfatte tilbud om foreldrerådgivning.
LES MER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ sarskilte-behov/spesialpedagogiskhjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/
Lovverket 63
Samisk opplæring § 6-2.Samisk opplæring i grunnskolen «I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk».
«Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_7
Skyss og innlosjering § 7-3.Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke «Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. Elevar som har plass i skolefritidsordninga, jf. opplæringslova § 13-7, og som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til skyss til og frå skolefritids-
ordninga. Retten omfattar ikkje skyss i skoleferiane. Retten til skyss gjeld uavhengig av avstanden mellom heimen og skolefritidsordninga».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_8
64 Lovverket
Organisering av undervisninga
§ 8-1.Skolen «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». «Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang».
§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper «I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_9
Lovverket 65
Elevene sitt skolemiljø § 9a-1.Generelle krav «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». § 9a-2.Det fysiske miljøet «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane». «Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar». § 9a-3.Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om
tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak». § 9a-4.Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet». § 9a-6.Informasjonsplikt og uttalerett «Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve – deriblant hendingar, planar og vedtak – som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske
66 Lovverket
helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal ele-
vane og dei føresette snarast mogleg varslast om det».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_11
Organ for brukarmedverknad i skolen § 11-1. Samarbeidsutval ved grunnskolar «Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_13
Lovverket 67
Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten § 13-1.Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp «Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter §§ 13-2, 13-2 a og 13-3a». «Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået». § 13-10.Ansvarsomfang «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressur-
sane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4».
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_15
68 Lovverket
Vurderingsforskriften
Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Retten til undervegs vurdering og sluttvurdering blei gjort til forskrift gjeldande frå 2009. Undervegsvurdering er eit viktig grunnlag for å nå målet om tilpassa opplæring og for å kunna vurdera utbyte av den ordinære opplæringa. Endring i forskrifta, gjeldande frå 2015, understreka vurdering som reiskap for auka eleven sin sosiale kompetanse og til å skapa eit godt psykososialt miljø. Dette er jamstilt med vurdering i fag. Nedanfor er det utdrag av det som er viktig for oss å kjenne til i høve undervegsvurdering og dokumentasjon av denne.
ring og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.»
§ 3-1.Rett til vurdering «Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. (…) Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurde-
§ 3-11.Undervegsvurdering «Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.
§ 3-2.Formålet med vurdering «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane (…) Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd ( i kraft 1.aug 2015).»
Lovverket 69
Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter § 20-3 og § 20-4. Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-1 og § 5-4. Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd.» (i kraft 1.aug. 2015.)
LES MER: https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2006-06-23-724/ KAPITTEL_4#KAPITTEL_4
70 Lovverket
Vurdering For Læring Utdanningsdirektoratet gjennomførte 2010 – 2013 eit prosjekt som skulle bidra til auka kompetanse i høve vurderingsforskrifta. Dette blei vidareført 20142017. VFL – Vurdering For Læring. Bakgrunn for satsingen «Internasjonale studier viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål.» Elevenes læring er utgangspunktet Satsingen Vurdering for læring tar utgangspunkt i begrepet underveisvurdering slik det er definert i forskrift til opplæringsloven.5 Underveisvurdering skal brukes som redskap for læring, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven forbedrer kompetansen sin i fag. Vurdering for læring handler om at
LES MER: http://www.udir.no/Upload/Vurdering/ Grunnlagsdokument-2014-2017.pdf
informasjonen om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Dette krever at lærere systematisk innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon om elevene med det formål å se • hvor de er i læringen • hvor de skal • hvordan de best kan nå målene sine I og med at vurderinga er gjort til forskrift er skulen pliktig til å arbeida med vurdering på alle nivå med mål om å auka eleven sitt læringsutbyte vurdert opp mot Kunnskapsløftet.
MER OM VURDERING FOR LÆRING FINN DU HER: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/ vurdering/
Lovverket 71
Oppgave fra Vurdering For Læring, henta frå Utdanningsdirektoratet: Spørsmål til egen praksis 1. Hva gjør du for å skaffe deg informasjon om elevene eller lærlingenes kompetanse underveis i læringsprosessen? Er det noen informasjonskilder du kan utnytte i større grad? 2. Når og hvordan bruker du informasjon om elevenes og lærlingenes læring til å forbedre opplæringen? 3. I arbeidet med prøver: a. Hva er formålet med prøven? b. Hvilken kompetanse, kunnskap eller ferdighet skal prøven måle? c. Når i opplæringsperioden er det mest hensiktsmessig å gjennomføre prøven? Før, underveis eller i etterkant? d. Hvordan skal du bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring? e. Hvordan skal elevene eller lærlingene involveres i det videre arbeidet med resultatene? Spørsmål til skolens eller lærebedriftens praksis 1. På hvilken måte får dere informasjon om elevene eller lærlingenes kompetanse underveis i læringsprosessen? Er det noen informasjonskilder dere kan utnytte i større grad?
2. Hvordan utveksler dere ideer og erfaringer med bruk av ulike kilder til informasjon om elevenes og lærlingenes læring? 3. I hvilken grad diskuterer dere hvordan dere bruker informasjon om elevenes og lærlingenes læring til å forbedre opplæringen? 4. I hvilken grad bruker skolen resultater fra prøver og undersøkelser (for eksempel Elevundersøkelsen og nasjonale prøver) systematisk til å få informasjon om hvordan og på hvilke områder skolen kan forbedre seg?
72 Lovverket
FORVALTNINGSLOVEN
Tema som krav knyttet til bruk av opplysninger i forskning og forskeres taushetsplikt blir ikke omtalt spesielt. I disse tilfellene vil rådgivere få oppfølging av FoU avdelingen. I tillegg til lovteksten må en vurdere hva forskrifter, instrukser, interne retningslinjer og praksis sier. Til alle deler av loven er det krav om saklighet. Ofte utøves det skjønn i saksbehandlingen og det gjøres vurderinger. Vurderingene og gode begrunnelser må være saklige og ha med alle relevante momenter i saken. Det er elementer som dette som gjør saksbehandlingen god.
Tips: Meld deg på og bruk Difi sitt e-læringssystem som heter «Får Walter lov». Her får du en kortfattet innføring i forvaltningslovens bestemmelser. I tillegg er det en rekke spørsmål som er gode diskusjonstema i kollegagrupper.
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1967-02-10
Lovverket 73
Habilitetskrav – fvl. §6 En rådgiver kan ikke tilrettelegge grunnlaget for- eller treffe avgjørelser i saker der en selv har interesser eller nære relasjoner til en annen part. Som statsansatt ivaretar en rådgiver rollen på vegne av samfunnet. Nøytralitet, saklighet og likebehandling er førende. Det er en glidende overgang fra engasjement til partiskhet, noe som krever en høy grad av bevissthet hos rådgiveren. Rådgivere skal vurdere sin egen habilitet fra sak til sak, blant annet ut fra sakens art, hvor nære relasjonene er til den andre parten, eller om rådgiveren på for-hånd har hatt et sterkt og uttalt engasjement i saken. En rådgiver er alltid inhabil når det gjelder saker som angår nærmeste familie. Nærmeste familie er definert i fvl. §6. Habilitetsspørsmålet gjelder ikke bare dem som treffer selve vedtaket, slik ledere gjør, men også dem som vurderer og saksbehandler saker i forkant av vedtak. I tillegg til de konkrete forholdene som gjør en rådgiver inhabil og som er beskrevet i fvl. §6, finnes det også et punkt som peker på inhabilitet hvis det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet. Hvis din leder er inhabil, kan dette medføre at også du som rådgiver er inhabil, men det er ikke automatikk i dette. Slike situasjoner må vurderes konkret. Hvis en samarbeidspart stiller spørsmål ved din
habilitet, kan det være en indikator på at du er inhabil. Tips: Tommelfingerregelen er at du drøfter habilitetsspørsmålet med din overordnede i de tilfellene du er usikker.
LES MER: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1967-02-10#KAPITTEL_2
Veiledningsplikten – fvl. §11 Offentlige forvaltningsorganer har veiledningsplikt. Det må skilles mellom plikten til veiledning etter forvaltningsloven og faglig veiledning som er del av saksbehandlingen. Gjennom veiledningsplikten etter forvaltningsloven legges det til rette for at en part kan ivareta sine interesser, fvl. §11. Statped kan få forespørsler som utløser veiledingsplikt etter fvl. § 11 både før, under- og etter en saksbehandling eller et vedtak. Forespørslene kan besvares muntlig eller skriftlig. Statpeds rådgiver må vurdere hvilken form som er egnet i den enkelte situasjon. Statped har veiledningsplikt innenfor eget område, men har også plikt til å henvise til rett organ hvis Statped ikke er rett tjenesteyter. Veiledningen skal
74 Lovverket
tilpasses partenes forutsetninger. Det hender ofte at samarbeidsparter eller brukere tar kontakt med medarbeidere i Statped. Som offentlig instans skal Statpeds medarbeidere kunne veilede dem om plikter og rettigheter, tjenestetyper, fagområder, søknadsprosedyrer, gjeldende praksis og andre forhold knyttet til saksbehandlingen og tjenesteutøvelsen. For at henvendelsen skal bli loggført skal denne type henvendelser registreres i Fabris under knappen «Henvendelser». Spørsmål om generelle faglige råd kommer gjerne i forbindelser med henvendelser, og som ikke er direkte knyttet til veiledningsplikten eter fvl. § 11. Rådgiver må vurdere i hvilket omfang det er rimelig å gi generelle faglige råd/ veiledning i slike situasjoner. En kan gi generelle faglige råd til samarbeidspartnere, så lenge en ikke gir eller får taushetsbelagte opplysninger. Hver rådgiver må vurderer opplysningene og kontekst. I mindre lokalmiljø vil det for eksempel være lettere å identifisere personer med færre opplysninger. Dette inkluderer også anonyme case-drøftinger. I tillegg, og spesielt når en snakker med brukere, bør en ha i bakhodet at rådene kan bli brukt mot samarbeidspartnere på andre forvaltningsnivå. Rådgivere i Statped må derfor passe på å ikke tre inn i andre forvaltningsnivåer sin
saksbehandling og presisere at de faglige rådene er av generell karakter basert på de opplysningene som ble gitt. Tips: Gi god informasjon om ovennevnte punkter uten at uttalelsene er en start på saks-behandlingen. Lytt, vær objektiv, ikke forskutter resultatet/ vedtaket av saksbehandlingen. Unngå diskusjoner der du blir presentert et partsinnlegg som kan omtale samarbeidspartnere. Vær tydelig på hvem som søker og hvem som fatter vedtak. Henvis gjerne til statped.no, tilby å sende oppdatert informasjon eller vær til hjelp på andre måter.
LES MER: https://lovdata.no/dokument/ NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_3
Lovverket 75
Saksbehandlingstid fvl. § 11a og ventetid Saksbehandlingstid er tiden fra Statped har mottatt en henvendelse til det blir fattet og sendt ut et skriftlig vedtak. «Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold» jfr. § 11a. Statped sitt ambisjonsnivå, ifølge rapporteringsindikatorene og uttrekk fra Fabris er på 20 kalenderdager. Dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt, skal det gis foreløpig svar, jf. Fvl. §11 a. Statped har rutine for utsending av foreløpige svar. Som rådgiver kan en ha innvirkning på ventetiden. Statped har et ambisjonsnivå om at ventetiden, det vil si tiden fra et skriftlig vedtak er sendt til første faktiske arbeid starter opp sammen med samarbeidspartene, ikke skal overskride 70 kalenderdager. Tips: I de fleste saker er det ønskelig at tjenestene skal komme i gang så snart som mulig. 70 dager, som er Statped sin øvre grense for ventetid, vil ofte virke lenge for brukere og samarbeidsparter. Derfor bør ingen i Statped slå seg til ro med denne grensen. Alle bør bidra til at saker som har ventet spesielt lenge kommer i gang. Taushetsplikt fvl. § 13-13f Taushetsplikten er et forbud mot å
videreformidle taushetsbelagte opplysninger, men også en plikt til aktivt å hindre at andre får tilgang til dem, fvl. §13 Taushetsplikten skal hindre spredning av opplysninger til andre utenfor Statped, men også til kolleger som ikke er involvert i saksbehandlingen og tjenesteutøvelsen i den enkelte sak. Statpeds ansatte kan kun kontakte andre tjenesteytere utenfor Statped dersom det er innhentet samtykke. Det betyr at selv om du som rådgiver har tilgang til opplysninger i saker, har du ikke anledning til å lese dokumenter i saker der du ikke har en oppgave i saksbehandlingen eller tjenesten. Opplysninger i en sak skal bare brukes i den utstrekning det er nødvendig for en hensiktsmessig arbeis- og arkivordning, fvl.§13 b nr. 3. Det er en styrke hos Statped at en kan ha faglige drøftinger med kollegaer om saker der det er et tjenestemessig behov for det. I slike tilfeller vil en oftest ha tilgang til taushetsbelagt informasjon. Men det skal ikke gis tilgang til alle sakens dokumenter i forbindelse med en drøfting, dersom det ikke er relevant for drøftingen. Det er ikke anledning for en rådgiver å søke informasjon i saker som en ikke er blitt forespurt om og der en ikke er saksbehandler. Kommer du over dokumenter som inneholder sensitiv informasjon på en kollega sitt skrivebord, gjenglemt på
76 Lovverket
skriveren eller andre steder, skal du ikke lese dem. Det skal være rutiner for at slikt ikke skjer. Du skal aktivt bidra til at sensitive opplysninger ikke blir eksponert. Vær varsom på ferge, fly og buss eller andre offentlige steder. Det er lett å glemme seg – tenk over hva du sier. Statped skal ikke utveksle taushetsbelagt informasjon på e-post. Taushetsbelagte dokumenter skal kun lagres i Fabris. Hvis du mottar taushetsbelagt informasjon på e-post skal du gi avsender beskjed om at du har mottatt tilsendt informasjon, men at Statped ikke har anledning til å sende taushetsbelagt informasjon via e-post. Ved behov for slik informasjon fra Statped vil det bli sendt via post. I noen tilfeller kan taushetsbelagt informasjon være en del av rådgivningen gjennom digitale medier. I slike tilfeller skal det gjøres på en forsvarlig og avtalt måte, som gjør at opplysningene er beskyttet, for eksempel gjennom VKrådgivning på krypterte forbindelser. Følg gjeldende regler for opptak av bilder og video, med tilhørende samtykker. Se Statped IKT-Personvern-
LES MER: http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13
Informasjonssikkerhet slik gjør vi det i Statped. Tips: Rådgivere kan drøfte faglige problemstillinger, men må være bevisst på ikke å referere til- eller vise taushetsbelagt informasjon. En rådgiver kan ikke lese dokumenter, eller søke informasjon i saker i Fabris der en ikke er saksmedarbeider. Kommer du over dokumenter som er taushetsbelagte og som du ikke skal ha tilgang til – fjern dem og gi straks melding til den som arbeider med saken. Tips: Sett deg inn i «Egenkontroll for informasjonssikkerhet i Statped»
LES MER: https://sint.statped.no/Sider/ Egenkontroll-forinformasjonssikkerhet-i-Statped.aspx
Lovverket 77
Rett til innsyn etter forvaltningsloven, fvl. §18 – 20, og etter offentlighetsloven Rådgivere i Statped kan få henvendelser som gjelder innsyn i dokumenter / journaler, og skal kunne veilede om fremgangsmåten. Se også Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) (https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/2006-05-19-16) Det er også mulig å få innsyn i taushetsbelagte dokumenter. I hovedsak gjelder det partsinnsyn og innsyn for forskningsformål. Den som er part i en sak har andre innsynsrettigheter enn den som ber om innsyn på grunnlag av offentlighetsloven. Dokumenter som det ønskes innsyn i kan være taushetsbelagte. I Statped gjelder følgende; • Arkivavdelingen i Statped utarbeider rutinene, og kan være til støtte når slike spørsmål dukker opp • Det skal være skriftlige henvendelser – til postmottaket i Holmestrand
• Hvis det er andre enn brukeren selv som ber om innsyn, skal innsynsbegjæringen ha skriftlig samtykke • Henvendelsen skal blant annet si hva det søkes innsyn i, og hvorfor en ønsker å se opplysningene • Innsynsbegjæringer som gjelder dokumenter som er avlevert Statsarkivet – blir håndtert av arkivavdelingen • Henvendelser som gjelder dokumenter som finnes i Fabris – blir håndtert av arkivavdeling i samarbeid med avdelingsleder på gjeldende fagavdeling • Når Statped gir innsyn i saksopplysninger, skal det gjøres ved at den som har bedt om innsyn får følgebrev og kopi av de dokumentene det er bedt om. • Statped må vurdere innsynsretten før det gis innsyn.
LES MER: http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§18
78 Lovverket
Som hovedregel vil Statped også gi innsyn i logger, men ikke i interne arbeidsnotater (begge typer er X-notater) som har vært saksforberedende notater fvl. § 18a og offl. §14. Interne notat er saksbehandlers egne notater til bruk i egen forberedelse i saksarbeidet og kan være egne spørsmål og kommentarer som «huskeliste» underveis i arbeidsprosesser.
LES MER: http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§18
http://lovdata.no/lov/2006-05-1916/§14
Tips: Les om post- og dokumentbehandling på Statped internt, i avsnittet «Forholdet til offentligheten». Der vil du finne avsnitt om innsynshenvendelser/-krav.
RETNINGSLINJER FOR OPPDRAGSHÅNDTERING: https://sint.statped.no/sites/dok/ Dokumenter/HK-Retningslinjer%20 for%20oppdragshåndtering%20i%20 Statped%2001.01.2016.pdf
Lovverket 79
LOV OM FORBUD MOT DISKRIMINERING PGA. NEDSATT FUNKSJONSEVNE (DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN) FN-konvensjonen – barnekonvensjonen og konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne § 5.6 Målgruppa vår er særskild nemnd i barnekonvensjonen. Det er her tatt med dei artiklane som det er særleg viktig ein kjenner til. Dette er eit utdrag av kvar artikkel henta frå Redd Barna sin kortversjon av barnekonvensjon. Link til sjølve konvensjonen ligg ved.
rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov». Fråfall frå skule er ei utfordring i samfunnet. Eit av satsingsområda frå UDIR, og eit prioritert område i heile Statped, er å arbeida systematisk for at fleire skal fullføra grunnskule og vidaregåande skule.
Artikkel 23: «Barn med psykiske og fysiske funksjonshemminger har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester,
Artikkel 28: «Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen»
LES MER: http://www.reddbarna.no/vaartarbeid/barns-rettigheter/ barnekonvensjonen-i-kortversjon
http://www.fn.no/FN-informasjon/ Avtaler/Menneskerettigheter/FNskonvensjon-om-barnetsrettigheter-Barnekonvensjonen
80 Lovverket
NOTATER
Lovverket 81
NOTATER
ETIKK
86 Etikk
ETISKE RETNINGSLINJER FOR STATSTJENESTEN
1. Generelle bestemmelser Ansatte i statsforvaltningen skal arbeide ut fra både allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. Enhver ansatt har et selvstendig ansvar for å bidra til at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser. 1.1 Hensynet til innbyggerne Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen – og dermed den enkelte ansatte – å ta
hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ. 1.2 Hensynet til statens omdømme Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme.
Etikk 87
2. Lojalitet Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og virksomheten. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt så langt det er mulig, og ledere har et særlig ansvar for å bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold. 2.1 Lydighetsplikt Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete. Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk. 2.2 Rapporteringsplikt Statsansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak
med sikte på å unngå eller begrense tapet eller skaden. 2.3 Effektivitetsplikt Statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk.
88 Etikk
3. Åpenhet Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksom-het og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For å kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f.eks. hvor langt rapporteringsplikten går, må det konkrete spørsmålet også vurderes i lys av kravet til åpenhet og lojalitet, noe som vil innebære at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppstår, vil variere fra sak til sak. 3.1 Offentlighet Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med statens virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan staten skjøtter sine oppgaver. 3.2 Aktiv opplysningsplikt Staten har en aktiv opplysningsplikt. Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisa-
sjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken. 3.3 Ansattes ytringsfrihet Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold. 3.4 Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt.
Etikk 89
4. Tillit til statsforvaltningen For å ivareta og styrke befolkningens tillit til statsforvaltningen, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. Våre viktigste regler for å sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. I tillegg har vi regler om bierverv, karantenebestemmelser ved overgang til annen virksomhet og forbud mot gaver i tjenesten. Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det å sikre at statsansatte ikke lar seg påvirke av usaklige hensyn, og at statens interesser og tilliten til statsforvaltningen blir ivaretatt. 4.1 Habilitet Statsansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet. 4.2 Ekstraerverv og bierverv En statsansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den statlige arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Det må være åpenhet om statsansattes ekstraerverv og bierverv mv. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen.
4.3 Overgang til annen virksomhet Ved overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen er det viktig å sikre at innbyggernes tillit til forvaltningen ikke blir svekket, eller at statens interesser i et forhandlings- eller samhandlingsforhold ikke blir skadelidende. Arbeidsgiver må derfor vurdere om det for enkelte stillinger må innføres en karanteneklausul ved inngåelse av arbeidskontrakten. 4.4 Kontakt med tidligere kolleger Alle ansatte skal være varsomme med hvordan man behandler sensitive opplysninger. Dette gjelder bl.a. overfor tidligere kolleger, og spesielt der som de representerer en partsinteresse i forhold hvor staten er beslutningsmyndighet, eller er ansatt i virksomhet som er i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til staten. 4.5 Mottak av gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger. Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle
90 Etikk
hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjeneste handlinger. 4.6 Tilbud om gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger.
5. Faglig uavhengighet og objektivitet Faglig uavhengighet må ses i sammenheng med lojalitet og nøytralitet. Kravet til faglig uavhengighet gjelder hele statsforvaltningen, både i forberedelse og avgjørelse av saker, i rådgivning og ved presentasjon av informasjon. 5.1 Faglig uavhengighet Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen.
LES MER: https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/etiske-retningslinjerfor-statstjenesten/id88164/
Etikk 91
ETISK VÆR VARSOMPLAKAT I STATPED
1. Grunnprinsipper Alle i Statped: • har en høy faglig og etisk standard i sitt arbeid • følger alltid gjeldende lov-, forskriftsog avtalebestemmelser • har en bevisst holdning til at Statped skal ha høy tillit og troverdighet
• har høy bevissthet om Statpeds samfunnsansvar og skal gjennom sitt arbeid bidra til god ressursutnytting og oppfylling av krav til god forvaltningsskikk
2. Integritet, ansvar og lojalitet Alle i Statped: • skal verne om Statpeds faglige integritet • skal, så sant handlingen ikke representerer et lovbrudd/brudd på allmenne etiske normer, opptre lojalt og i samsvar med instruksjon fra overordnet
myndighet og overordnede i Statped. • skal hjelpe sine kolleger med å respektere lovverk, avtaleverk og etiske normer • skal rapportere til overordnet om brudd på lovverk, avtaleverk, etiske normer og andre kritikkverdige forhold
92 Etikk
3. Åpenhet
4. Habilitet og interessekonflikter
Alle i Statped: • bør informere sin overordnede om etiske dilemmaer han eller hun opplever i forhold til sin stilling i etaten • bør og har rett til å varsle om kritikverdige forhold, jfr Statpeds varslingsrutiner • bør følge Statpeds varslingsrutiner
Ingen i Statped: • skal opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet • skal ha ekstraerverv, styreverv eller lønnet oppdrag som er uforenlig med Statpeds interesser eller som kan svekke tilliten til Statped. Hvis man selv er i tvil, skal saken tas opp med nærmeste overordnede.
5. Kontakt med leverandører av varer og tjenester • All opptreden overfor leverandører av varer og tjenester til Statped skal være slik at Statpeds integritet ikke kan trekkes i tvil, jfr. Statpeds innkjøpspolicy • Leverandørkontakt og avtaleforhold skal være kjent for Statped. • Ansatte i Statped skal unngå personlige fordeler som kan være egnet til å skape avhengighetsforhold som kan svekke tilliten til saksforberedelse og vedtak, eller som på annen måte kan være til skade for Statpeds omdømme og integritet. Med personlige fordeler menes alt av økonomisk verdi, for eksempel gaver, personlige rabatter og bonusopptjening ved kjøp av varer og tjenester. Det er likevel anledning
til å motta gaver av ubetydelig verdi, slik som reklamemateriell, blomster, og lignende. • Moderate former for gjestfrihet og sosialt samvær hører med til høflig forretningsomgang, så sant slik kontakt ikke er egnet til å skade Statpeds omdømme. Graden av slik oppmerksomhet må således ikke være egnet til å påvirke beslutningsprosessen ved valg av leverandør, skape avhengighet til en leverandør, eller på annen måte være egnet til å svekke tilliten til Statpeds integritet. Kontakt med leverandører og andre som kan ha interesse av påvirke direktoratets virksomhet skal godkjennes av overordnet i forkant.
Etikk 93
6. Å utøve faglig profesjonalitet Medarbeidere og ledere i Statped skal ha høy etisk bevissthet og utøve faglig profesjonalitet i: • alle interne forhold, • i forhold til eksterne tjenester og oppdrag og • i forhold til relasjoner, kommunikasjon og tjenester til Statpeds brukere.
De etiske retningslinjer er bygget opp rundt fem hovedkapitler: • Generelle bestemmelser – med fokus på hensynet til innbyggerne og statens omdømme. • Lojalitet – hvor forholdet til lydighetsplikt, rapporteringsplikt og effektivitet er viktig. • Åpenhet – med fokus på offentlighet, opplysningsplikt, ansattes ytringsfrihet og varsling. • Tillit til statsforvaltningen – gjelder forholdet til habilitet, ekstraerverv og bierverv, overgang til annen virksomhet, håndtering av sensitiv informasjon, tilbud om, og mottak av gaver og andre fordeler.
• Faglig uavhengighet og objektivitet – fokuserer på de ulike rollene statsansatte har. Retningslinjene ligger tilgjengelig på departementets nettsider.
94 Etikk
Etikk 95
KJØREREGLER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER FOR STATPED-ANSATTE Mange av oss er aktive på sosiale medier, og for mange er dette først og fremst en arena full av spennende muligheter. Men dette er også en arena hvor jobb og privatliv lett flyter over i hverandre. Nå foreligger kjørereglene for sosiale medier for ansatte i Statped. Når man bruker ulike sosiale medier kan det være greit å huske på at leseren ikke
nødvendigvis skiller mellom deg som ansatt og deg som privatperson. Kanskje er vi ikke alltid så klare på skillet selv heller? Da kan det være greit å ta en liten runde med kjørereglene. Det kan også være greit å huske på at det er de samme grunnverdiene, etiske prinsippene og arbeidsmåtene som gjelder ellers i Statped og i offentlig forvalting som når du bruker sosiale medier.
Noen enkle spørsmål du kan stille deg før du trykker «publiser»: • Er dette noe som jeg vil dele med hele verden, for alltid? • Hva er formålet mitt med å dele dette? • Opptrer jeg som privatperson eller på vegne av min organisasjon/ arbeidsgiver? • Er rollen min tydelig nok for omverdenen i sammenhengen? • Inneholder det jeg nå skal publisere påstander, kritikk eller beskyldninger om/mot identifiserbare personer/organisasjoner – i så fall, har jeg dekning for dem, og hvis
ikke, hvorfor kan jeg likevel publisere dem? • Inneholder det jeg nå skal publisere personlig informasjon om andre identifiserbare personer – har det noe i offentligheten å gjøre, og i så fall hvorfor? • Inneholder det jeg nå skal publisere tekst, bilder eller annet som andre har skapt – har jeg rett til å publisere det selv, og i så fall hvorfor? • Alt i alt: Står jeg for dette?
Spørsmålene er hentet fra Wessel-Aas, Jon (2013): Jus og sosiale medier, Kommuneforlaget, s. 104, gjengitt etter tillatelse fra forfatteren. Behandlet i Direktørmøtet 13. mars 2014.
96 Etikk
NOTATER
Etikk 97
NOTATER
LENKER OG PORTALER DU BØR KJENNE TIL
100 Lenker og portaler du bør kjenne til
Utdanningsdirektoratet har mange nyttige verktøy til bruk i din arbeidshverdag. I det følgende beskrives et knippe som du bør kjenne til.
SKOLEPORTEN
Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foresatte, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnskoleopplæringen. Skoleporten består av en lukket og en åpen del. I den åpne delen av Skoleporten har elever, foreldre og allmennheten tilgang til å se statistikk om grunnopplæringen i Norge. Den lukkede delen er for skoler, skoleeiere og fylkesmenn som har fått brukernavn og passord. Statped har bedt om tilgang og Utdanningsdirektoratet arbeider med dette.
Data vil være skjult når dette er nødvendig for å ivareta anonymitet. For eksempel vil det for enkelte skoler ikke være mulig å se (alle) resultater fra Elevundersøkelsen fordi det er for få elever på trinnet. Det er mulig for deg som rådgiver å be om data som ikke er offentlig. På den lukkede delen av Skoleporten har skoler og skoleeiere tilgang til alle egne data, resultater på nasjonale prøver på alle nivåer - inkludert skolenivå for skoler man har et ansvar for, antall elever på de ulike karakternivåene (både eksamenskarakter og standpunktskarakterer) for skoler man har et ansvar for. I
Lenker og portaler du bør kjenne til 101
noen tilfeller vil resultater fra Elevundersøkelsen være skjult også på lukket del for å ivareta elevenes anonymitet. Innloggede brukere har tilgang til ulike verktøy på ’Verktøy’ siden. Eksempler på verktøy er ulike rapporter, ståstedsanalyser, skoleeieranalyser, mm. Strukturen til Skoleporten endres tidvis, det betyr at du kan finne den litt annerledes enn beskrevet her. Øverst på siden finner du tall/data for det nivået i opplæringssektoren du leiter etter. På alle nivå finner du fakta og tall som dekker områdene læringsmiljø, resultater, ressurser og gjennomføring. Når du har valgt område vil du også kunne velge geografisk område i tillegg for å sammenligne tall/data. Enhet (skole, kommune, fylke, nasjonalt) kan du søke på i søkefeltet øverst til høyre. Du kan sammenligne enheter, både nasjonalt, fylkesvis og/eller kommuner i fylket. Du kan også sammenligne skoler. Under Grunnskole og Læringsresultater finner du oversikt over karakterer, grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Nasjonale prøver tas på 5, 8 og 9 trinn. Her finner du oversikt over de ulike mestringsnivåene. På barnetrinnet er det 3 mestringsnivå, på ungdomstrinnet 5 mestringsnivå. Under området Læringsmiljø finner du Elevundersøkelsen, denne viser hvordan elevene opplever skolen sin. Elev-
undersøkelsen er obligatorisk på 7. og på 10. trinn. Flere skoler tar den fra 5. trinn. Elevundersøkelsen er bygd opp rundt flere indekser. 1 er laveste skåre og 5 er høyeste skåre. Merk at i noen indekser og spørsmål vil lav skåre være bra (mobbing). Dersom du klikker/trykker på en av indeksene finner du spørsmålene indeksene er kategorisert under. Nedenfor spørsmålene og indeksene er det mulig å velge standardavvik og svarprosent. Standardavviket vil vise spredningen i svarene - det er gjerne like interessant enn den samlete skåren for spørsmålene og indeksene Det kan og være sentralt å sammenholde samlet skåre med spredning i svarene. Elevundersøkelsen er anonymt besvart. Du kan alltid finne indikatorveiledning og hjelp til tolkning rett over indeks/spørsmål. Merk deg at Utdanningsdirektoratet la om skalaene og det finnes derfor ulike skalaer knyttet til årstall. Merk deg og (2016) at leseprøvene ikke er tilrettelagt for å måle utvikling over tid foreløpig. Grensene mellom mestringsnivåene settes på nytt hvert år. Dette gjelder pr nå bare leseprøvene.
LES MER: http://skoleporten.no
102 Lenker og portaler du bør kjenne til
Kartleggingsprøver fra 1-4 trinn Kartleggingsprøvene fra 1-4 trinn er ikke del av Skoleporten.no. De er likevel en sentral del av det nasjonale kvalitetssystemet. Kartleggingsprøvene i lesing 1.-3. trinn og rekning 2. trinn er obligatoriske for alle elevar. Anledning til fritak er derfor avgrenset. Dersom skolen har bestemt at man skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøven obligatorisk for alle elevene på det aktuelle trinnet. Individuelt fritak Det er to kategorier elever som skoleleder kan vurdere får fritak fra kartleggingsprøvene; elever som har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring. Elever som allerede har enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8 i opplæringsloven kan også vurderes for fritak, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring. Kjelde Kartleggingsprøver grunnskolen: http://www.udir.no/eksamen-og-prover/ prover/kartlegging-gs/.
Eksempler på bruk av data/fakta frå Skoleporten og Kartleggingsprøver Under fakta om opplæringen på den enheten du velger finner du tall på elever, skoler, lærere med ulik funksjon. Dette kan være nyttig når du lurer på elevtetthet pr lærer. Hvordan skårer skolen/klassen/eleven på nasjonale prøver i lesing, regning og matematikk (over tid?)? Er det mange på mestringsnivå 1? Er det mange på mestringsnivå 3? Kan disse tallene si noe om kvaliteten på den ordinære opplæringen som eleven er en del av? Hva sier elevundersøkelsen om hvordan trivsel og læringsmiljøet vurderes av elevene? Er det stor spredning i svarene? Hva har stor spredning på spørsmålet (under indeksen Felles regler) De voksne på denne skolen reagerer på samme måte
LES MER: http://www.udir.no/eksamen-ogprover
http://www.udir.no/tall-ogforskning/brukerundersokelser/ elevundersokelsen/
Lenker og portaler du bør kjenne til 103
hvis elevene bryter reglene å si for hvordan det er å være elev på denne skolen? Det er interessant for deg som rådgiver hvordan eleven skåret på kartleggingsprøvene i lesing i 1. til 3. trinn. Be om tiltak skolen satte inn for eleven dersom han/hun skåret under bekymringsgrensen. Det er også interessant hvordan klassen gjorde det som gruppe på kartleggingsprøvene. Disse dataene vil være viktige som grunnlag og for analyse i et utviklingsarbeid/systemarbeid. Krysskorreler gjerne resultatene i lesing og regning.
«Å arbeide systemrettet er en av grunnpilarene i tjenesteytingen ut mot kommuner og fylkeskommuner. Skal Statped sin spisskompetanse ha effekt ut mot brukeren må tiltakene utformes i et systemisk perspektiv.» Kristin Fastvold, regiondirektør Statped nord
LES MER: http://www.udir.no/eksamen-ogprover/prover/Kartleggingsprover ---retningslinjer-og-rettleiing-tilskoleeigarar-og-skoleleiarar-/ For-gjennomforinga/# Provetidspunkt-med-fristar.
104 Lenker og portaler du bør kjenne til
UTDANNINGSSPEILET Hva er dette og hva finner du her? Utdanningsspeilet er en årlig tilstandsrapport for grunnopplæringen i Norge, utgitt av Utdanningsdirektoratet. Her finner du mye fakta og statistikk om sektoren. Eksempel på relevante data du finner her kan være at nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn, at prosentdelen elever som får spesialundervisning øker utover i skoleløpet, at 35 % av de som har rett til spesialundervisning får dette i klassen. Du finner data om lavt presterende elever i matematikk. Du finner at Norge bruker flere timer i norsk, matematikk og naturfag og får lavere resultater enn andre land vi sammenligner oss med, at Norge har høyere lærertetthet enn mange land, og at Norge bruker mer penger på opplæring enn andre land.
LES MER: http://utdanningsspeilet.udir.no/
Lenker og portaler du bør kjenne til 105
106 Lenker og portaler du bør kjenne til
NOTATER
Lenker og portaler du bør kjenne til 107
NOTATER
TEKNOLOGI OG LÆRINGSRESSURSER I STATPED
110 Teknologi og læringsressurser i Statped
Opplæringslovens § 5-9 omtaler statens plikt til å sørge for læremidler. I Tildelingsbrev som Statped får fra Utdanningsdirektoratet har Statped klare oppgaver når det gjelder læringsressurser og teknologi. Statped skal være en kunnskaps- og kompetansespreder på teknologiområdet. Statped læringsressurser og teknologiutvikling (SLoT) har ansvar for å utvikle læringsressurser og veiledningsmateriell for målgruppene våre. Dette bidrar til å skape gode læringsbetingelser for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. SLoT har god kompetanse på læringsressurser og veiledningsmateriell på det spesialpedagogiske området. SLoT er en landsdekkende enhet som består av tre avdelinger (Trondheim, Oslo og Kristiansand). Trondheim tilrettelegger og utvikler læringsressurser innen syn, hørsel og ASK-området. Oslo utarbeider hovedsakelig læremidler på punktskrift- og lydbøker. Kristiansand har hovedansvaret for formidling av kunnskap om læringsressurser på www.statped.no.
SLoT har tre hovedoppgaver: 1. Pedagogisk og språklig tilrettelegging og utvikling av læringsressurser • å utarbeide og utvikle læringsressurser til barn og elever i målgruppene våre • å tilrettelegge læremidler, for eksempel punktskriftbøker og andre taktile læremidler, lydbøker, tegnordbok og andre læringsressurser på tegnspråk og norsk • å bistå Utdanningsdirektoratet i å tilrettelegge prøver og eksamensmateriell for blinde elever og elever som har tegnspråk som ett av sine språk 2. Kunnskapsformidling SLoT bidrar til å skape oversikt og formidle kunnskap om bruk av læringsressurser på det spesialpedagogiske området på www.statped.no På nettsiden finner du omtaler av aktuelle læringsressurser. Læringsressursene er organisert slik at det skal være enkelt å finne fram til hvilke ressurser som egner seg for hvilke målgrupper, alder, fag og emner. Du finner også tips og råd til metodisk bruk av læringsressurser og ny teknologi. I tillegg til kunnskapsspredning på www.statped.no er SPOT-konferansen, utstilling på konferanser samt intern og ekstern kompetanseheving sentrale aktiviteter for å øke kunnskapen om lærings-
Teknologi og læringsressurser i Statped 111
ressurser og ny teknologi egnet for barn med særlige behov. 3. Kunnskapsutvikling En viktig del av del av kunnskapsutviklingen i SLoT er å prøve ut det spesialpedagogiske potensialet i ny teknologi og formidle kunnskap om dette på nettsiden vår og på andre relevante arenaer. SLoT utnytter også ny teknologi i utviklingen av nye læringsressurser for å forbedre våre egne produkter. Dette gjøres enten av SLoT eller i samarbeid med fagavdelinger i regionene. Støtte til å finne læringsressurser og kunnskap Statped skal bidra til å skape gode læringsbetingelser for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging – også når det gjelder valg av læringsressurser og teknologi. For å lykkes med dette er det avgjørende at du som rådgiver i Statped har basisorståelse for hvordan teknologi og læringsressurser kan være til nytte for barn og unge med særlige opplæringsbehov. Statped er avhengig av rådgivere som er i stand til å gi god rådgivning også når det gjelder å finne læringsressurser og relevant teknologi. SLoT skal også være en støtte for fagavdelingene i dette rådgivningsarbeidet. Det betyr at SLoT skal kunne tilby deg som rådgiver en god oversikt over aktuell kunnskap og aktuel-
le ressurser, men også kunne gi deg råd og tips om hva som kan brukes. Først og fremst skal statped.no være et viktig redskap for å finne og få informasjon om aktuelle ressurser og kunnskap om teknologibruk. Den ressursbanken som nå bygges opp er ikke bare ment for våre samarbeidsparter og brukere, men også for deg som rådgiver. Her finner du ressurser som er omtalt og presentert med vekt på pedagogisk bruk, ideèr til anvendelse m.v. Ressursene ligger sortert slik at du kan søke og filtrere med utgangspunkt i fagområde, alder, undervisningsfag, type ressurser eller tema. Lurere du på noe, kan du ta kontakt med SLoT Kristiansand og får hjelp og råd. SLoT arrangerer også kompetansehevingstiltak som rådgivere kan delta på. På teknologikonferanse SPOT, vil du for eksempel kunne få økt din kompetanse på området. Når du er ute og rådgir og veileder, er det viktig at du har en bevissthet om at teknologi og aktuelle læringsressurser er en like viktig del av denne rådgivningen, som annen type rådgivning du gir. De muligheter som ligger i teknologistøtte og i digitale læringsressurser kan en som rådgiver ikke overse og velge bort. Derfor er det viktig at du har en bevissthet om dette når du er inne i en sak og vet hvor og hvordan du kan søke hjelp og støtte.
112 Teknologi og læringsressurser i Statped
Støtte til å utvikle en læringsressurser Om du som rådgiver har en god idè til å utvikle en læringsressurs, eller du gjør erfaringer eller finner aktuelle ressurser som det er viktig å dele og spre, så kan også SLoT bistå deg på dette området. Fagavdelinger, SLoT og KOMM vil ha ulike roller og ansvar avhengig av hvilke type ressurs som skal utvikles og hvordan ressursen skal brukes og distribueres. En om utarbeidelse av en ny læringsressurs kan oppstå med bakgrunn i en eller flere rådgiveres eller fagansattes opplevelser av behov for nye verktøy i møte med praksisfeltet. Utvikling av nye læringsressurser skal være faglig forankret i fag og tjenesteprofilen. Statped bør ha en helhetlig tilnærming når nye læringsressurser skal utvikles, slik at det ikke brukes tid og ressurser på noe som enten finnes fra før eller som kanskje ikke bør ha prioritet ut fra et faglig perspektiv. Her er fasene i en slik prosess: 1: Faglig drøfting og bearbeiding Prosjektidéen må utforskes, drøftes og faglig forankres i eget fagmiljø. Prosjektidéen må så presenteres for fagansvarlig for å utforske det faglige potensialet med idéen og for å sikre at tilsvarende produkt ikke allerede finnes/er under utvikling i en annen region. I denne fasen bør SLoT, KOMM eller eventuelt andre
kontaktes for å få innspill på for eksempel egnet medium, tilpasninger, (format), innholdsstruktur, utgivelse og distribusjon. 2: Organisasjonsmessig drøfting og prioritering Etter at prosjektidéen er faglig utforsket og bearbeidet, må prosjektet forankres i organisasjonen/linjen. I organisasjonen/ linjen må det også gjøres en ressursmessig avklaring (egen deltagelse i prosjektet). Fagavdelingen skal forankre prosjektidéen i det nasjonale ledernettverket. Ved behov for praktisk bistand og/eller ressursbruk fra andre enheter enn egen avdeling, må dette avklares med dem det angår slik at prosjektet kan innarbeides i aktuelle enheters virksomhetsplaner. 3: Plan for formidling og publisering Ved planlegging av en ny læringsressurs må det utarbeides en plan for formidling og publisering av produktet. Avhengig av hvilke type ressurs som planlegges bør KOMM og SLoT kontaktes for å delta tidlig i planleggingsprosessen. I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å lage en beskrivelse av hvordan faglig innhold tilrettelegges i det valgte medium/format. 4: Finansering Hvordan utarbeidelse og ferdigstilling av en ny læringsressurs skal finansieres må vurderes i linjen/organisasjonen.
Teknologi og læringsressurser i Statped 113
Utvikling av læringsressurser finansieres i utgangspunktet av den enhet som er initiativtaker til arbeidet/prosjektet. Behov for finansiering og budsjettmidler forankres derfor i linjen/ organisasjonen. For enkelte prosjekter vil det være aktuelt å søke ekstern støtte. 5: Iverksetting av prosjektet Det må i planleggingsfasen vurderes om idéen om ny læringsressurs er en del av enhetenes faglige arbeid eller om det skal defineres som et prosjekt. Prosjekter kan ha en eller flere læringsressurser som sluttprodukt. Prosjekter skal håndteres iht. retningslinjene for prosjekt- og porteføljemetodikk. Dette innebærer at prosjektbeskrivelsen skal legges fram for behandling i Porteføljestyret. 6: Forvaltning av læringsressursen etter ferdigstillelse Hvis læringsressursen skal selges/lastes ned overdras forvaltningsansvaret til SLoT når ressursen er ferdigstilt. Produkter skal etter ferdigstillelse i størst mulig grad gjøres tilgjengelig og selges gjennom nettbutikkfunksjonen på statped.no. Forvaltningsansvaret innebærer at SLoT har et ansvar for å synliggjøre produktet på statped.no, oppdatere og vedlikeholde nettbutikken og de produkter som formidles gjennom nettbutikken (f.eks. oppdatere app`er og andre digitale produkter, vurdere gjenopptrykk av fysisk materiale
m.m.). På intranettet finnes retningslinjer for igangsettelse av prosjekter: Prinsipper og ansvar for produksjon av bøker og andre læringsressurser.
LES MER: http://www.statped.no/fagomrader-oglaringsressurser/finn-laringsressurs/
114 Teknologi og læringsressurser i Statped
TEKNOLOGI SOM STØTTER OG INKLUDERER Teknologi og digitale læringsressurser er blitt en del av hverdagen i norsk skole. Hva betyr dette for elever med spesielle behov? Og på hvilken måte kan digitaliseringen av skolen bidra til inkludering? Digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole. Mange klasserom er allerede digitale, læreboka finnes elektronisk og flere og flere lærer seg mulighetene i den interaktive tavla. I det samfunnet barn og unge skal vokse opp i, er det helt nødvendig å orientere seg og beherske en digitalisert hverdag. I Kunnskapsløftet er digital kompetanse definert som basiskompetanse på linje med lesing, skriving, regning og det å kunne uttrykke seg muntlig. Dette innebærer at alle elever, også de med spesielle behov, skal ha muligheter til å lære digitale ferdigheter og trene på å håndtere en digital hverdag. På tross av at Norge ligger godt an internasjonalt når det gjelder teknologiske investeringer i skoleverket, er det mangel på kompetanse om pedagogisk bruk av teknologi. Dette kan få konsekvenser for elever med behov for
tilpasning som i mange tilfeller får nye muligheter om de tar i bruk teknolog. Settes de utenfor denne utviklingen vil ekskluderingen kunne bli enda sterkere. Teknologien gir gode muligheter for individuell tilpasning. Den gir elever med særskilte opplæringsbehov nye muligheter for å dele, samhandle, utforske og kommunisere – noe som kan bidra til å øke elevenes muligheter til å møte de krav som stilles i et fremtidig samfunn og arbeidsliv. Å ta i bruk teknologien setter også krav til digital kompetanse hos fagpersoner både i Statped, i PP-tjenesten og i skolen. Fra særskilte til universelle verktøy Teknologi knyttet til elever med spesielle behov handler om mer enn å håndtere en digital hverdag. Den teknologiske revolusjonen gir disse barna noen helt nye muligheter som vi ikke har hatt på samme måte tidligere. Den nye teknologien gir muligheter for tilpasning og støtte som kan gi økt mestring, økt læringsutbytte og ikke minst økt inkludering. Før var særskilte læremidler ofte spesielt utstyr, spesielle bøker eller spesiell programvare som krevde spesiell tilrette-
Teknologi og læringsressurser i Statped 115
legging og spesiell kunnskap. Læremidlene kunne være nyttige, men særskilt utstyr og læremidler kan også bidra til stigmatisering og gjøre elevene mer spesielle en de trenger å være. I dag finnes det en flora av digitale muligheter i ordinære verktøy som nettbrett, pc-er, apper og vanlige programmer. Dette bygger ned terskelen. Alle elevene kan bruke de samme verktøyene – men på ulik måte og med ulik tilrettelegging. Vi snakker om digitale verktøy som inkluderingsverktøy. Talesyntese, øyestyring og stemmestyring er andre muligheter for digital tilrettelegging. Det å bruke et nettbrett med en verktøy-app er noe alle barn kan gjøre, men på ulik måte og med ulik tilpasning. Verktøyene er ikke lenger spesielle, men gir muligheter for spesiell tilrettelegging. Erfaring og forskning Det finnes etter hvert mye pedagogisk erfaring som viser at ny teknologi og nye læringsressurser åpner helt nye muligheter for kommunikasjon og læring for barn med spesielle behov. Det er også noe forskning på området. Blant annet viser en studie at talehjelpemidler med lyd på en særlig måte støtter språk og kommunikasjonsutvikling. Det samme gjør forskning i bruk av pc for barn med språkvansker (Erik Arendal, 2010 PC-læsning- prosjektrapport. Hjælpemiddelinstituttet).
Forskning viser også mer generelt at bruk av digitale læringsressurser bidrar til økt motivasjon og at elevene konstruerer sin egen kunnskap fremfor å rekonstruere kunnskap. Kunnskap, visualisering og simulering gir en rikere presentasjon av kunnskap som understøtter differensiering («Forskning viser», 2013, Ingunn Bremnes Stubdal, Forskningsog kompetansenettverk i utdanning, nr. 5). Nettbrett, apper og kommunikasjonsteknologi gir disse barna tilgang til helt nye lærings- og kommunikasjonsmuligheter. Her skal vi se på noen eksempler: Inkluderende lese- og skriveopplæring Enkle endringer i innstillingene kan gjøre nettbrettet til et lesebrett eller et skrivebrett. Syntetisk tale ligger i operativsystemet på Apples produkter. På Androide enheter kan den lastes ned som en app. Elever med lesevansker kan få lest opp all digital tekst. Når skolen bruker digitale lærebøker er disse tilgjengelige for alle elevene, også de som strever med lesing. Dette betyr at de elevene som trenger litt ekstra får det, uten at de må benytte andre læreverk og på den måten skille seg ut. De får ubegrenset tilgang til informasjon på lik linje med dem som leser. Det finnes også skrivestøtte-apper som gir forskjellige typer hjelp i skrivingen, for eksempel stavekontroll, prediksjon eller
116 Teknologi og læringsressurser i Statped
«Teknologi forandrer verden og gir elever med læringsvansker helt nye muligheter for læring og mestring.» Niels-Erik Mathiassen, avdelingsdirektør SLoT
ordfullføringshjelp, og auditiv tilbakemelding på det du skriver på lyd-, ord- og setningsnivå. I tillegg er det mulighet for å diktere på norsk i Apples operativsystem og med en app som heter Dictus i Androide. På Windows kan du bruke Dragon Notes. Det vil si at du kan snakke inn det du vil skrive. Hvis skolene benytter de mulighetene som finnes, og samtidig går inn for å lære elevene å utnytte dem, vil elever med lese- og skrivevansker i fremtiden kunne fungere på like vilkår i samfunnet, selv med de høye kravene som stilles til lese- og skriveferdigheter. Muligheter i smarttelefon for blinde Gjennom smarttelefoners innebygde telefon, WIFI, GPS, kamera og mikrofon
og forskjellige apper har blinde fått en unik mulighet til å tolke informasjonen fra omgivelsene og dermed kunne delta. Teknologien gir eksempelvis mulighet for å skanne og få lest opp tekst via kameraet (knfb Reader), skanne og høre hvilken farge et objekt har via kameraet (Color Readers Voice), skanne og hør hva slags objekt man ser på via kameraet (TapTapSee) og få hjelp av en seende via mikrofon og kameraet (Be my eyes). Smarttelefoners innebygde talesyntese og diktering gjør det også mulig å ta del i digital kommunikasjon på lik linje med andre via e-post, SMS og sosiale nettverk. Smarttelefonen bidrar til å redusere avstanden mellom språket og verktøyene blinde og seende bruker.
Teknologi og læringsressurser i Statped 117
Inkluderende verktøy for elever med utviklingshemming Digitale verktøy og apper gir barn og unge med utviklingshemming muligheter for visuell og auditiv støtte. Dette kan både øke forståelsen, læringsutbytte og bidra til deltakelse og inkludering. Ved at informasjon blir konkretisert og eksemplifisert gjennom blant annet bilder, illustrasjoner, film og praktiske oppgaver, appellerer formidlingen til forskjellige læringsstiler. Dermed blir ulike typer innlæringsbehov tilfredsstilt. Nettbrett, pc og interaktive tavler er gode redskap for å presentere og produsere innhold med bilder og lyd. Eksempler på aktuelle verktøy er appene Inspiration Maps, Book Creator og iMovie, programvaren SMART Notebook m.m. Innstillinger og apper gjør det mulig å strukturere hverdagen med bruk av alarmer, kalendere, påminnelser, sosiale atferdskart og programmer som visualiserer oppgaver og tidsforløp. Størrelsen på de mindre digitale enhetene gjør at man lett kan ta dem med seg og anvende verktøyene der man trenger dem. Det gjelder både på skolen og generelt i hverdagen og i kommunikasjonen mellom for eksempel hjem og skole. For utviklingshemmede med sansetap, kan blant annet øyestyring og bryterstyring, gi mulighet for å delta og kommunisere på egne premisser.
Tilpasning av verktøyene I diskusjonen om tilpasset opplæring bør også tilpasning av utstyr få fokus. Mange tar i bruk nettbrett, pc-er eller Mac-er til barn med spesielle behov uten å kjenne til mangfoldet av tilpasninger som finnes. Lydstøtte eller VoiceOver med mulighet for å få lest opp tekst, er ikke bare nyttig for synshemmede elever, men kan være nyttig for elever med lese- og skrivevansker og elever som trenger auditiv støtte. Muligheter for zoom, innstillinger av kontrast, forstørrelse av tekst og diksjon av tekst som skrives, er bare noen av mulighetene. I tillegg finnes en rekke muligheter for spesialtilpassede tastatur på nettbrett eller til pc.
118 Teknologi og læringsressurser i Statped
TEKNOLOGI – EN DØRÅPNER TIL UTDANNING OG ARBEID Den digitale teknologien åpner for å tilpasse undervisning og læremidler som i dag ikke på langt nær blir utnyttet. Dermed kan teknologi kan være en døråpner til utdanning og arbeid. Vi vet at digitale teknologiske løsninger er gode og nyttige redskaper som kan bidra til inkludering i skolen. Vi vet at inkludering og deltakelse i skolen styrker utviklingen av både faglig og sosial kompetanse. Vi vet at gode karakterer og god sosial kompetanse er viktig for å fullføre skolen og komme seg i jobb. Så hva venter vi på? Hva skal gjøres for at skoler og utdanningsinstitusjoner for alvor tar teknologien i bruk? Tre av fire elever som får spesialundervisning, får denne utenfor klasserommet. Andelen unge funksjonshemmede i arbeidslivet er om lag 40 prosent, mot 80 prosent i den øvrige befolkningen (Kilder: AKU og SSB). Strategisk satsing Vi har sett at satsingen på velferds-
teknologi i omsorgs- og helse-sektoren for et par år tilbake har båret frukt. Det er et godt eksempel på at målrettede tiltak gir resultater. Etter mer enn ti år med store datainvesteringer i skolen har vi så langt ikke sett tydelige positive resultater. Det er mange skoler som har tatt i bruk digital teknologi. De har positive erfaringer og forteller om større aktivitet, engasjement og deltakelse blant ALLE elever, og ikke minst økt læringsutbytte. Men initiativene er spredte og arbeidet som settes i gang er ofte basert på ildsjeler og engasjement hos enkeltpersoner – ikke på en felles målrettet satsing. PCer og digitale læremidler fører i seg selv ikke til bedre læring, men krever en bevisst pedagogisk strategi. Undervisning og især spesialundervisning bør ses som en naturlig del av en velferdsteknologisk satsing. Universell utforming Digital teknologi har et stort inkluderende potensiale, men teknologi kan også bli ekskluderende. Skolens digitale miljø
Teknologi og læringsressurser i Statped 119
må være tilgjengelig og spesialutstyr og læremidler må være universelt utformet. I motsatt fall kan manglende omtanke ende med å ekskludere en stor elevgruppe. Derfor må det satses på universell utforming, slik at enda flere kan bruke samme undervisningsmateriell. Stat, kommune og skoler bør stille ufravikelige krav om universell utforming til forlag og andre som utvikler undervisningsmateriell. Det er ikke tilstrekkelig med fysisk tilgjengelighet. Elever med funksjonsnedsettelser må også kunne delta i undervisningen og ha en god sosial hverdag på skolen. Overblikk og kunnskap Teknologien utvikler seg raskt. Det er utfordrende til enhver tid å holde seg oppdatert om teknologiske muligheter og ha overblikk over løsninger. Vi trenger en systematisk innsamling og formidling av erfaringer og gode eksempler på hvordan man får det til. Statped tar et stort ansvar på dette området. Vi arrangerer hvert år SPOTkonferansen for nettopp å møte dette behovet. Vi arbeider også målrettet med å bistå lærere og spesialpedagoger med å få overblikk over de teknologiske mulighetene som finnes. Det skjer på hjemmesiden vår www.statped.no. Teknologien utvikler seg raskt. Det er utfordrende til enhver tid å holde seg oppdatert om teknologiske muligheter og
ha overblikk over løsninger. Vi trenger en systematisk innsamling og formidling av erfaringer og gode eksempler på hvordan man får det til. Pedagogisk teknologikompetanse Kateterundervisning med læreboken som dominerende læremiddel er fortsatt den mest vanlige undervisningsformen. For noen innebærer innkjøp av digitale læremidler ikke annet enn at kateterundervisning og læreboken tilsettes strøm. Eller at det kjøpes inn et stort antall iPader og undervisningen fortsetter som før. For å utnytte de teknologiske mulighetene må undervisningsmåten endres. Undervisning og læring må ta utgangspunkt i de mulighetene som denne teknologien gir. Lærernes manglende kompetanse til å utnytte teknologien er en stor barriere. Derfor må teknologi få større fokus i lærerutdanningen. Pedagogisk bruk av digitale medier og apparater må få større plass.
120 Teknologi og lĂŚringsressurser i Statped
NOTATER
Teknologi og lĂŚringsressurser i Statped 121
NOTATER
FOU-ARBEID I STATPED
124 FoU-arbeid i Statped
Statped er en statlig spesialpedagogisk etat der forskning og utvikling er en sentral del av virksomheten. Statped skal være en tjenesteyter til kommuner og fylkeskommuner, og bidra til at den spesialpedagogiske kompetansen i samfunnet opprettholdes og utvikles. En viktig del av denne utviklingen er å sikre at etatens virksomhet bygger på og utvikles ut fra de erfaringer som er gjort i tjenesteyting, samfunnets behov og innovative prinsipper. Tildelingsbrevet for 2014 fra Udir til Statped definerer Statped som tjenesteyter, kunnskapsspreder og kompetanseutvikler. Statped skal være et kunnskaps- og ressurssenter for alle som på ulike måter er knyttet til det spesialpedagogiske opplæringsområdet og med dette som utgangspunkt bidra til at sektormålene for opplæringssektoren nås. Statped skal arbeide med å formidle kunnskap gjennom kurs- og konferansevirksomhet, publisering av fagartikler og gjennom bredt sammensatte faglige nettverk innen de enkelte fagområdene. Statped skal bidra med sin fagkompetanse gjennom undervisning og veiledning i høgskole- og universitetssektoren. Statped er et bindeledd mellom universitets- og høgskolesektoren og praksisfeltet og arbeider strategisk for å utvikle ny kunnskap basert på praksisnær
forskning. Dette sammensatte mandatet krever god sammenheng mellom tjenesteyting og FoU-arbeid og får konsekvenser for organisering av virksomheten i Statped både nasjonalt og regionalt.
LES MER: https://sint.statped.no/sites/dok/ Dokumenter/Statpeds%20FoUstrategi%202014-2018.pdf
FoU-arbeid i Statped 125
Fra idé til prosjekt Målgruppen for dokumentet «Fra idé til prosjekt – retningslinjer for utvikling av FoU-prosjekter i Statped», er rådgivere som ønsker å utvikle og initiere FoUprosjekter, samt deres kolleger og linjeledere. Dokumentet redegjør for prosessen fra en prosjektidé oppstår og frem til et FoU-prosjekt kan realiseres. Målet for FoU-virksomheten i Statped er konsolidering og utvikling av kunnskap innen det spesialpedagogiske feltet, slik at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får bedre vilkår til å delta i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. En sentral målsetting er følgelig at FoU-prosjekter skal produsere kunnskap som formidles – muntlig og/eller skriftlig – internt i Statped, gjennom webpublikasjoner, på fagkonferanser og/eller i tidsskriftartikler og bøker. FoU-prosjekter i Statped bygger på gjeldende normer for forskning og personvern. Idéer til FoU-prosjekter oppstår gjerne som et resultat av fagpersoners kunnskapsbehov eller spørsmål som oppstår i møtet med praksisfeltet. Dokumentmalen «Forslag om FoU-prosjekt» danner en ramme for utvikling av en prosjektidé. Forslag om FoU-prosjekt utformes i samarbeid med fagmiljøet og linjeorganisasjonen, og dokumentet skal følge prosjektidéen frem til et endelig prosjekt-
forslag som kan legges fram for porteføljestyret i Statped (direktørmøtet). 1) Innledning og avgrensning – utvikling av en prosjektidé For at en prosjektidé skal realiseres som et FoU-prosjekt, er det nødvendig å gjøre noen valg og å ta noen beslutninger. Et av disse forholdene omhandler ressursdisponeringen i Statped. Etablering og gjennomføring av et FoU-prosjekt innebærer at etatens ressurser og fagpersoners arbeidsinnsats forskyves fra tjenesteyting til kunnskapsutvikling i den tiden prosjektet varer. Beslutninger om oppstart av FoU-prosjekter tas av porteføljestyret. Et annet forhold er av forskningsmessig karakter. Gjennomføring av et FoU-prosjekt er avhengig av forskbare problemstillinger og gode forskningsspørsmål. Forskningsspørsmål benyttes gjerne for å konkretisere FoU-prosjekter der flere sider ved et fenomen ønskes belyst, eller der det er behov for en innledende teorigjennomgang eller et forprosjekt (en pilot). Forskningsspørsmål kan også brukes til å dele en problemstilling i flere deler eller prosjektfaser, eller for å utdype ulike sider ved problemstillingen. Arbeidet med å utforme gode og presise problemstillinger og forsknings-
126 FoU-arbeid i Statped
spørsmål er arbeidskrevende, men like fullt en nødvendig og viktig del av det å tydeliggjøre hensikten og omfanget av et prosjekt. 2) Fra prosjektidé til prosjektforslag Hva kan et FoU-prosjekt i Statped være? Et FoU-prosjekt tar mål av seg til å utvikle eller konsolidere eksisterende kunnskaper og antagelser innen nærmere definerte områder. Et prosjekt kan for eksempel være utvikling av kunnskapsbasen innen Statpeds fagområder eller en utvikling av de tjenestene Statped gir. Et prosjekt kan også være i en vurdering av hvordan en læringsressurs benyttes eller læringsutbytte ved bruk av interaktive og teknologiske kommunikasjonsløsninger. FoU-prosjekter kan også omfatte en utvikling og utprøving av samarbeidsformer mellom Statped og kommunene, PP-tjenesten eller andre samarbeidspartnere for å gi bedre og mer helhetlig tjenester og opplæring. Et FoU-prosjekt kan også ha som mål å sammenstille eksisterende kunnskaper innen et avgrenset område i en rapport eller i en bok. Et felles mål for FoU-prosjekter i Statped er at de skal resultere i faglige bidrag inn mot Statpeds fag- og tjenesteområder og/eller inn mot det spesialpedagogiske feltet. En prosjektidé kan springe ut av en eller flere rådgiveres eller fagansattes interesser knyttet til spesialpedagogiske problemstillinger. Prosessen fram mot å
kunne realisere en prosjektidé forutsetter at initiativtaker drøfter og utvikler idéen slik at den forankres både i fagmiljøet og linjeledelsen. Dette innebærer drøftinger på to nivå: en faglig drøfting og en organisatorisk drøfting. Dokumentmalen «Forslag om FoU-prosjekt» er et verktøy utviklet for å føre prosjektidéer fram til et ferdigstilt prosjektforslag som kan legges fram for porteføljestyret (direktørmøtet) for realitetsbehandling. Faglig drøfting En FoU-idé må prøves, utvikles og bearbeides i fagmiljøet. Et minimum er at initiativtaker drøfter idéen med en fagkollega, i fagteamet eller med en rådgiver i Stab for FoU. Prosjektidéen bør, der det er mulig, presenteres for det tilhørende fagnettverk. Her vil en kunne utforske potensialet i prosjektidéen og å etterspørre eksisterende kunnskaper på feltet. Et annet drøftingspunkt er hvilke kunnskaper, erfaringer eller forbedrede arbeidsmåter/tjenester prosjektet vil kunne bidra med. De faglige drøftingene vil støtte initiativtakeren i arbeidet med å få fram en forskbar og relevant problemstilling, klargjøre prosjektets mål og innretning og styrke prosjektets faglige forankring. Organisasjonsmessig drøfting FoU-prosjekter innebærer at enkelte medarbeidere i en periode flytter sin arbeidsinnsats fra tjenesteyting til kunn-
FoU-arbeid i Statped 127
skapsutvikling. En slik forskyvning får konsekvenser for de tjenestene Statped kan gi. Initiativtaker må derfor drøfte prosjektidéen med linjeleder (seksjonsleder/ avdelingsleder) for å klargjøre hvordan prosjektet kan innplasseres i Statpeds samlede virksomhet. Hensikten er å drøfte ressurser og disponeringer dersom prosjektet blir en realitet, og med det skape en organisasjonsmessig beredskap med tanke på en eventuell prosjektstart. Regiondirektøren skal være kjent med prosjektforslaget før det behandles i FoU-rådet og før behandling i porteføljestyret. Avdelingsleder er ansvarlig for å orientere regiondirektør om utviklingen av et FoU-prosjektforslag.
3) Behandling av prosjektforslaget Når de faglige og organisatoriske drøftingene er gjennomført, utformer prosjektidéens initiativtaker et endelig Forslag om FoU-prosjekt. Forslag om FoU-prosjekt skal inneholde informasjon om prosjekttittel, kontaktopplysninger, en beskrivelse av prosjektet med problemstilling/ forskningsspørsmål, tidsramme, design, personvern, planlagt produksjon og forslag til finansiering. Relevante momenter fra de faglige og organisasjonsmessige drøftingene tas med i dokumentet. Det er en fordel at FoU-prosjektet drøftes med en rådgiver i Stab for FoU, slik at avdelingen på et tidlig tidspunkt er involvert i prosjektet før det legges fram for FoUrådet og porteføljestyret.
128 Lovverket
Forslag om FoU-prosjekt oversendes FoU som forbereder saken for porteføljestyret. Som ledd i forberedelsene legger avdelingsdirektør for FoU fram prosjektforslaget for FoU-rådet. Hensikten er å få synspunkter på prosjektets relevans og prioritet sett i forhold til øvrige FoU-prosjekter og etatens samlede FoU-virksomhet. Avdelingsdirektør for FoU legger så prosjektforslaget frem for vedtaksbehandling i porteføljestyret. Porteføljestyret foretar hvert tertial en gjennomgang av pågående FoU-prosjekter (01.05.,
01.09. og 01.01.), og i denne sammenhengen behandles også forslag om nye FoU-prosjekter. Frist for å melde prosjekter til Statped FoU for drøfting i FoU-rådet vil være ca. en måned i forkant av porteføljestyret møter. Det vil ofte være behov for avklaringer og justeringer av prosjektforslagene før de sluttbehandles. Det vil følgelig være strategisk å involvere Stab for FoU på et tidlig tidspunkt i utviklingen av en prosjektidé. Prosessen fra prosjektidé til prosjektforslag fremstilles visuelt i figuren under:
Lovverket 129
Prosessen «Fra idé til prosjekt» er i modellen over vist både som en prosjektidé med opprinnelse i et fagmiljø (blå piler fra venstre til høyre), og som et prosjekt initiert av porteføljestyret (gule piler fra høyere mot venstre). I det siste tilfellet vil FoU-prosjektet være å betrakte som et «oppdrag» porteføljestyret ønsker belyst. Denne siste prosessen er ikke beskrevet i retningslinjene. 4) Iverksetting av FoU-prosjektet – prosjektplan Når porteføljestyret gir sin tilslutning til et FoU-prosjekt, utnevnes det en prosjektleder og vanligvis også en prosjekteier. Stab for FoU har som oppgave å sikre den innholdsmessige oppfølging, og å rapportere framdriften og kunnskapsbidragene i prosjektet. Prosjektleder utformer en prosjektplan i samarbeid med stab for FoU. Prosjektplanen er en detaljert beskrivelse av prosjektets mål og organisering, og skal gjøre rede for de ressursene som prosjektet er disponerer. Planen omfatter også en fremdriftsplan, milepæler samt en plan for formidling/ publisering av funn og resultater. Videre skal prosjektplanen omfatte en eksplisitt drøfting av personvernet og en avtale der prosjektmedarbeidernes tidsressurser og bidrag inn i prosjektet framgår. Stab for FoU har i prosjektperiodene kontakt med prosjektleder, sørger for oppfølging og for rap-
portering av FoU-prosjektet til porteføljestyret. Plan for publisering Et hovedmål med et FoU-prosjekt er publisering og formidling av erfaringer og kunnskaper. Prosjektets egenart og karakter påvirker hvordan og hvor det er naturlig å publisere prosjektresultater og erfaringer. En plan for publisering av funn og resultater bør både rette seg mot Statpeds egen organisasjon og mot fagmiljøer utenfor Statped. Publisering av resultater kan foregå både som demonstrasjoner, muntlige presentasjoner ved kurs og konferanser eller som rapporter og artikler/fagartikler, nasjonalt og internasjonalt. En plan for publisering skal ha oppmerksomhet allerede ved starten av prosjektplanleggingen. Samtidig vil planen for publisering kunne justeres underveis alt etter prosjektets karakter og utvikling, i samråd med stab for FoU. Personvern Statpeds fagpersoner er aktører i det praksisfeltet de selv forsker i. Relasjonen mellom Statpeds brukere og Statpeds fagpersoner innebærer en særlig utfordring knyttet til personvern og informert, frivillig deltakelse i FoU-prosjekter. Formålet med personvernet er å sikre personlige integritet, og gi informantene kontroll over informasjonen om egen per-
130 Lovverket
son og eget liv. Meldeplikt til NSD og/eller REK gjelder alle FoU-prosjekter som innhenter eller tar i bruk persondata. En særlig utfordring er knyttet til håndtering og lagring av persondata i Statpeds egne FoU- prosjekter. Det skal fremgå et tydelig skille mellom persondata innhentet som ledd i Statpeds tjenesteyting og persondata innhentet i FoU-prosjekter. I FoU-prosjekter skal kun personer definert som prosjektmedarbeidere ha tilgang til prosjektinformasjonen. Persondata i FoU-prosjekter skal slettes/anonymiseres i tråd med konsesjonen som gis. Avtaler om ressursbruk og prosjektmedarbeidere Etter at Forslag om FoU-prosjekt er behandlet og godkjent i porteføljestyret – og før prosjektet iverksettes – utformer prosjektleder sammen med linjeleder og stab for FoU, et forslag til avtale. Avtalen skal vise den den samlede ressursbruken i prosjektet og den enkelte prosjektmedarbeiders arbeidsinnsats, ut fra de mål og rammer som porteføljestyret har vedtatt. Avtaleutkastet legges fram for prosjekteier og berørte linjeleder(e) der flere ledd og avdelinger er involvert. En endelig avtale om ressursbruk og arbeidsinnsats undertegnes av prosjekteier prosjektleder, berørte linjeleder(e) og avdelingsdirektør FoU.
Ekstern finansiering I enkelte FoU-prosjekter er det aktuelt å søke om ekstern støtte. Søknad om ekstern finansiering f.eks. fra ExtraStiftelsen gjøres i samarbeid med Statped FoU. Slike søknader forutsetter en anbefaling fra en av ExtraStiftelsens søkerorganisasjoner (www.extrastiftelsen.no). Det er søkerorganisasjonen som formelt fremmer søknaden og som står ansvarlig for prosjektet. Søknader til Norsk Forskningsråd (NFR) innebærer i de fleste sammenhenger et samarbeid med en UH-organisasjon, forskningsorganisasjon eller med praksisfeltet. Slike prosjektsøknader fordrer et omfattende forarbeid, og søknadsprosessen trenger tid for å utvikles til et interessant og tydelig prosjektsøknad. Det vil bli utformet et årshjul for utvikling av FoU-prosjekter som harmonerer med eksterne frister.
Lovverket 131
NOTATER
HVORDAN FØRE REFLEKSJONSLOGG
134 Hvordan føre refleksjonslogg
Professor Erling Lars Dale er en sentral norsk kilde i forbindelse med profesjonaliseringen av undervisningen i skolene. Han viser til at lærere som klarer å kombinere praksis og teori, lettere vil se når undervisningen kan gjøres bedre. Dale peker altså på at profesjonalitet innebærer systematisk og stukturert forståelse av eget arbeid. Dales tilnærming kan omsettes også til vår praksis som rådgivere. Den pedagogiske grunntanken bak loggskrivingen er altså at man utvikler større forståelse ved å sette ord på tankene. Skrivingen støtter evnen til systematisk refleksjon, og videre bedre kobling mellom teori og praksiserfaringer. Føring av logg Bruk denne refleksjonsloggen aktivt gjennom programmet som et verktøy til refleksjon rundt egen praksis. Den skal stimulere til refleksjon over ulike problemstillinger som belyses på den sentrale samlingen. Du skal stille deg spørrende og undrende til det du tenker og erfarer i egen praksis; Hva, hvordan og hvorfor opplevde du det på den ene eller andre måten. Reflekter gjennom loggen med faglige begrunnelser. Refleksjonslogg del 1 Føring av refleksjonslogg starter på den sentrale samlingen. Etter hvert tema vil vi gruppevis gå gjennom et sett med
refleksjonsoppgaver. Etter hver refleksjonsoppgave skal du bruke 3 minutter på følgende spørsmål: • Synes jeg dette tema er utfordrende? • Hva synes jeg er utfordrende? • Hvorfor synes jeg dette er utfordrende? Refleksjonslogg del 2 Når du kommer hjem fra samlingen begynner du å skrive refleksjonslogg. Svarene på spørsmålene over vil avgjøre hvilket/hvilke tema du skal fokusere på sammen med din leder i loggskrivingen i året som kommer. Det skal gjennom året gjennomføres 2 samtaler der loggen er grunnlaget for samtalen. Refleksjonsloggen er et verktøy til å løfte frem ulike problemstillinger der du trenger støtte for å bli enda bedre i rådgiverrollen. Hvordan du og din leder samhandler om denne, blir dere enige om. Refleksjonslogg er noe du jobber med kontinuerlig. Bruk gjerne gule lapper til å notere på gjennom uken, og sett deg ned f.eks. hver fredag. Det er ingen føringer på lengde eller innhold, dette er et verktøy for deg som rådgiver som skal hjelpe deg å knytte teori opp mot praksis.
Hvordan føre refleksjonslogg 135
Still deg følgende spørsmål • Hva har jeg fått til som var bra denne uken? Vær veldig spesifikk. «I denne situasjonen gjorde jeg følgende, dette resulterte i følgende». Reflekter gjerne sammen med andre. • Hva vil jeg gjøre neste gang jeg kommer i samme situasjon. «Hva vil jeg gjøre likt, hva ville jeg gjort om» • Avslutt med en refleksjon over hva du har lært, hva du vil lære mer av og hva du vil bruke videre. Knytt dette opp til tiltak sammen med din leder
136 Hvordan føre refleksjonslogg
NOTATER
Hvordan føre refleksjonslogg 137
NOTATER
ANBEFALT LITTERATUR OG FLERE NYTTIGE LENKER LITTERATUR
Lassen, L.M. (2002): «Empowerment» som
Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward
prinsipp og metode ved spesialpedagogisk
a Unifying Theory of Behavioral Change.
rådgivningsarbeid. I E. Befring, E. og R.
Psychological Review, 84 (2), 191-215.
Tangen (Red), Spesialpedagogikk (3. utg., s. 84 – 93). Oslo: Cappelen Akademiske
24 s
Forlag.
*Brammer, L. o& MacDonald, G. (2003). The
15 s
Helping relationship. Process and Skills. (8.ed.) s. 70 - 97 Boston: Allyn and Bacon.
Lassen, L.M.(2012): Spesialpedagogisk rådgivning. I E. Befring og R. Tangen(red),
Davis, H. (1995): Rådgivning til foreldre med
Spesialpedagogikk (2. utg., s. 170-187).
kronisk syke og funksjonshemmede barn.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Oslo: Ad Notam. Lassen, L.M.(2014) Rådgivning. Kunsten å Haug, Peder (2014). Inkludering. Gyldendal
hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser,
akademisk
Oslo: Universitetesforlaget.
Hillesøy, S. (2003). Brukermedvirkning –
Lassen, L.M. & Breilid, Nils (2011):
hvilke krav stilles til fagpersoner som skal
Elevsamtaler som veiledningsverktøy
realisere idealene? IKT-basert hovedfag i
i arbeidet med elevers selvutvikling og
pedagogikk (praktisk pedagogikk). Faglig
læringsutbytte i skolen. I: K. Skagen,
artikkel – våren 2003. Bergen: Universitetet i
Kunnskap og handling i pedagogisk
Bergen. Det psykologiske fakultet.
veiledning.(s. 93-114.). Bergen: Fagbokforlaget.
Holmberg, J. B., & Lyster, S. A. (2002). Spesialpedagogiske arbeidsmåter: Mulighet
Linder, Anne (2012). Å skape gode
for alle (s. 40 – 125). Oslo: Gyldendal
relasjoner i skolen. Gyldendal akademisk
Akademisk. (Kap 2 – 4) Manger, Terje (2016). Motivasjon, tro på seg Irgens, J. Eirik. SKOLEN, Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Fagbokforlaget
selv og ros. Gyldendal akademisk
Manger, Terje (2012). Motivasjon og
Gyldendal akademisk
mestring. Gyldendal akademisk Mer informasjon om innholdet i hvert enkelt Mjelve, H. (2014). Spesialpedagogisk
hefte finner du her: http://www.gyldendal.
rådgvning – på rågivers eller rådsøkers
no/Faglitteratur/Pedagogikk/Generell-
premisster. Spesialpedagogikk (2)
pedagogikk/Dette-vet-vi-om-Skolen
Nordahl, Thomas (2016). Bruk av
TEKNOLOGI
kartleggingsresultater i skolen. Gyldendal
Filmeksempler på hvordan teknologi kan
akademisk
være en støtte og inkludere:
Nordahl, Thomas... [et al.] (2012).
Bruk av interaktive tavler for å inkludere:
Vurderingspraksis. Gyldendal akademisk
https://vimeo.com/110121535
Nordahl, Thomas (2012). Klasseledelse.
Bruke av nettbrett og
Gyldendal akademisk
kommunikasjonsvektøyet Pegasus: http://www.statped.no/fagomrader-og-
Nordahl, Thomas (2012). Pedagogisk
laringsressurser/finn-laringsressurs/
analyse. Gyldendal akademisk
ask/Pegasus--bruk-av-nettbrett-tilkommunikasjon/
Thomas Nordahl og Terje Overland (Gyldendal Akademiske) - Tilpasset
Lesing og teknologi:
opplæring og individuelle opplæringsplaner.
https://vimeo.com/107022604
Psykologi i kommunen nr 6 2015.
Statped rådgir omkring bruk av appen
Temanummer om PP-tjenesten.
BookCreator: https://vimeo.com/122742242
Sunnevåg, Anne-Karin (2012). Utviklingsarbeid og endringsprosesser.
Øyestyring og inkludering
Gyldendal akademisk
http://www.statped.no/Laringsressurs/Fag/ Sammensatte-larevansker/Oyestyring-av-
Tveit, Arne (2012). Anerkjennelse, ros og ris i klasserommet. Gyldendal akademisk Qvortrup, Lars (2012). Skoleledelse.
data-for-barn-i-forskolen/
© Statped Telefon: 02196 Utgave/utgitt: 1. utgave, 1. opplag 2016 Redaksjon: Arnt-Helge Ljoså og Marthe Lybak Greve Omslag og sats: Bly.as Foto: Adobe Stock www.statped.no facebook.com/statped twitter.com/statped
Statped er en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped er en del av opplæringssektoren og bistår kommunene med å tilrettelegge opplæring i samarbeid med PP-tjenesten.