MAKE POSSIBLE-magasinet nr 1 2015

MAKEP SSIBLE NYHETSMAGASIN FOR STIFTELSEN MAKE POSSIBLE

NR.1 – 2015

Bedre framtid Norske faddere sørger for at foreldreløse barn får en trygg oppvekst.

LEDER Emy Hykkerud

Stiftelsen Make Possible (MAP) arbeider i Etiopia, Malawi, Tanzania, Uganda og Kenya.

Etablert i 2007.

FORMÅL: Stiftelsens formål er å gi foreldreløse barn en god fremtid, et trygt hjem og en omsorgsfull familie.

STYRET: Jan Nestvold (styreformann) Bjørn Falch Aune Terje Hystad Roger Larsen Emy Marie Jahren Hykkerud POSTADRESSE: Postboks 373 8651 Mosjøen BESØKSADRESSE: Mathias Bruns gate 19 8657 Mosjøen EPOST: e-post: post@makepossible.no HJEMMESIDE: www.makepossible.no BANKGIRO: 4509 24 82158 ORGANISASJONSNUMMER: 991 638 652 REVISOR: Revisjonsfirma Sture Hansen AS.

Dype spor i hjertet Kjære alle våre lesere og faddere i MAP! Jeg har nettopp kommet hjem fra en tre ukers faddertur til våre prosjekter i Afrika. Disse turene er alltid fylt til randen med glede, men også med store utfordringer. Og med tanke på høytiden vi nå går i møte hvor de fleste av oss i Norge samles til julefeiring med familie, venner, god mat, gaver, ja alt det som hører jula til, så blir kontrasten til de foreldreløse barna i Afrika så ufattelig stor.

Mange av barna i våre prosjekter mangler alt. De mangler familie, omsorg og mat, og de vet knapt nok hva en julefeiring er.

Takket være alle dere som er faddere, har disse barna fått en stor forandring i livet sitt. De slipper å legge seg sultne, de slipper å gå i ødelagte klær, de slipper å være analfabeter. Dette er noe alle barn i hele verden burde slippe,- men det er dessverre ingen selvfølge.

Barna i MAP er heldige som har blitt tatt hånd om. De får klær, mat og skole på grunn av faddere i Norge. Å gi barna det mest grunnleggende de har rett på er en stor julegave! Tenk at noen hundrelapper i måneden kan forandre et menneskeliv. Tenk at vi kan dele av vår

UTGIVER: Stiftelsen Make Possible

MAP-BARN PÅ FORSIDEN: Alinane Mungopoti

TRYKK: Fokus Trykk AS, Oslo OPPLAG: 5500 eksemplarer.

2 make possible

«Det var ikke vanskelig å se at barna var tillitsfulle og at lyset var tent i øynene.» dagen. Jeg håper at alle våre fantastiske støttepartnere ikke glemmer fadderbarna sine i julen, og at du som leser dette bladet kan bli inspirert til å være med i arbeidet. Da jeg kom tilbake til Afrika i år og fikk se igjen barna som vi tok inn i familiehjemmene i fjor, ble jeg rørt. Barn som ikke hadde lys i øynene i fjor, sprang nå glade rundt med nye venner og en fostermor, og det var ikke vanskelig å se at barna var tillitsfulle og at lyset var tent i øynene. Da gleder jeg meg over at norske faddere er med på å gjøre det mulig.

På vegne av styret i Make Possible vil jeg ønske deg og dine en god jul. Og husk at om du ønsker å være med å forandre et barns liv, garanterer vi at 100% av dine gaver vil gå til ditt fadderbarn. Det skulle bare mangle.

Eneste helikopteroperatør med hovedbase i Nordland

REDAKTØR: Benedicte Bjørkmo

GRAFISK DESIGN: David André Erichsen Daesign AS www.daesign.no

rikdom til fattige, sultne barn som aldri ville overlevd om det ikke var for at noen hadde hjerte for dem.

Julen handler om å gi. Å gi 300 kroner i måneden er det som skal til for å få et barn i Afrika til å smile, leke, få kunnskap, rene klær og mat flere ganger om

Telefon: 75 18 95 00 Fax: 75 18 95 01 Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN www.nordlandsfly.com

Grafisk design: daesign.no

Stiftelsen Make Possible

TANZANIA Arusha

De åtte første barna har flyttet inn i Bibi´s House, her er fem av de. Om ikke lenge vil opptil 18 barn få et trygt hjem her. Snart kommer sengene på plass.

Nytt hjem for hjemløse De åtte første barna har flyttet inn i omsorgshjemmet Bibi’s House. Mboka A. Kyusa (55) er mor og bestemor, i tillegg til at hun har flere års erfaring med å ta vare på foreldreløse barn gjennom Sarahs House. Nå får hun ansvar for det nye omsorgshjemmet i Arusha.

Bibi’s House er ett av fire omsorgshjem MAP har planlagt i Arusha, Tanzania.

Sammen med norske faddere vil foreldreløse barn kunne bo sammen med en husmor (og helst en husfar) som gir de alt de trenger,–og en kjærlig familiesituasjon.

– De åtte barna som har flyttet inn hos oss er foreldreløse, og har opplevd stor omsorgssvikt hvor de har bodd den siste tiden.

Det betyr mye at MAP leier et stort hus med plass til hele 18 barn, forteller Mboka A. Kyusa. Hun er mor til Sarah Amini som startet omsorgshjemmet Sarahs House i 2007, og Sarah Amini og Joseph Erasto vil nå ha ansvar for de femten barna som bor der. Mboka A. Kyusa vil være husmor i Bibi´s House. «Bibi» betyr «bestemor» på

swahili, og huset er oppkalt etter Mboka som regnes som en bestemor for mange foreldreløse barn.

«Jeg får så vondt i føttene dersom jeg ikke jobber. Å jobbe med barn vil derfor ikke skade meg» – Du er selv mor og bestemor. Hvordan er det å være 55 år og fortsatt bo med småbarn?

– Vet du, jeg får så vondt i føttene

dersom jeg ikke jobber, utbryter Mboka. Så jeg må bare holde kroppen i gang. Å jobbe med barn vil derfor ikke skade meg, legger hun og smiler. Mboka sier hun er takknemlig for å kunne hjelpe enda flere barn i det nye hjemmet: – Jeg og de voksne barna mine deler samme drøm om å hjelpe små barn som har hatt en urettferdig start på livet. Bibi’s House muliggjør nettopp dette.

Det nye omsorgshjemmet Bibi´s House ligger bare et steinkast unna MAPs skole Mateves, hvor de åtte barna nettopp har startet sin skolegang. Make Possible planlegger nå tre nye hjem som skal ligge i nærheten av Mateves skole, og som kan huse enda flere barn som per i dag lever i de verst tenkelige hjem.

Om ikke lenge vil enda flere barn flytte inn i Bibi´s House. Huset er helt nytt, og kan romme opptil 18 barn. Blant norske faddere er spesielt kjøpmenn og ansatte i Rema 1000 med på å hjelpe de foreldreløse barna i huset gjennom Make Possible. make possible

3

TANZANIA Arusha Daglig sørger Sarah, Joseph, Ahimidiwe og Mboka for at 15 barn får mat, klær og skole. De vet hvor vanskelig det er å drive barnehjem uten støtte, men etter at MAPs faddere kom inn i bildet i 2012, har barna fått alt de trenger.

De fantastiske fire – Vi startet allerede i 2007 med å drive en skole for foreldreløse, forteller Joseph Erasto. Han møtte Sarah Amini i 2005, og kjente seg igjen i hennes visjon om å hjelpe foreldreløse barn. Sarah Amini som er utdannet lærer, leide selv et lokale og startet med å undervise 100 foreldreløse barn som var bosatt litt utenfor Arusha i Tanzania. Men fordi hun ikke hadde en organisasjon som hjalp henne med støtteparnere, strakk ikke hennes peronlige økonomi til. Leien ble for høy, og Sarah som jobbet sammen med Joseph, sin bror Ahimidiwe og mor Mboka, måtte finne et nytt sted å holde til. Det måtte også de hundre foreldreløse barna som kun fikk hjelp fra Sarah og hennes familie.

– Vi fikk leid et lite rom, men det var så lite at vi fikk bare plass til ti barn. Vi måtte derfor plassere de nitti andre barna hos fosterforeldre, og vi vet dessverre ikke hvordan det går med dem i dag. Det er tungt for oss, men vi måtte velge de ti barna med størst behov. I det lille rommet vi hadde råd til å leie, bodde vi fire voksne sammen med ti barn, og det var en veldig vanskelig situasjon, minnes Joseph Erasto. Vi hadde lite penger, lite mat og behovene var så enorme. Samtidig var det flere som motarbeidet oss, og utnyttet blant annet Sarah når hun gikk rundt for å be om hjelp til å brødfø de ti barna som vi hadde ansvar for.

Sarah Amini nikker. Hun er kvinnen som hele livet har hatt en drøm om å hjelpe foreldreløse barn i Tanzania. Hun vokste opp med to foreldre, men med en voldelig far.

Hun bestemte seg allerede som ung jente at hun ville hjelpe andre barn som har en tøff barndom.

– Jeg måtte innse at situasjonen med fjorten personer i det lille rommet var umulig, forteller Sarah Amini (33). Barna fikk ikke den hjelpen de trengte da vi ikke hadde penger nok.

4 make possible

Hun tok derfor kontakt med en dansk fadderorganisasjon for hjelp.

Etter en stund fikk hun beskjed om at organisasjonen hadde funnet norske Make Possible som kunne hjelpe barna. Samarbeidet har ført til at fra desember 2012 har 15 barn fått bodd i Sarahs House og blitt støttet av norske faddere til å få mat, klær og skoleuniform.

Moren og broren til Sarah, Mboka og Ahimidiwe kan fortelle at situasjonen for barna har endret seg drastisk etter at faddere i Norge kom til unnsetning og hjalp det lille barnehjemmet «Sarahs hus».

– Det er et helt nytt liv å være

«Jeg er rørt over at norske faddere bryr seg om våre liv» under «MAP-paraplyen», forteller Mboka A. Kyusa (55). Når jeg ser hvordan Make Possible arbeider, gjør det meg trygg på at vi kommer til å fullføre oppgaven om å gi husly, mat og skole til barna vi har i huset. Jeg er rørt over at norske faddere bryr seg om våre liv, og at den nye generasjonen skal ha det godt.

Saras bror, og sønn til Mboka, Ahimidiwe Amini sier seg enig med moren. Mboka er den nye husmoren i Bibi´s House ved siden av MAPs skole Mateves, som også er plassert i byen Arusha. Sarah og Joseph vil fra nå av stå ansvarlige i Sarahs House.

– Jeg kan ikke skryte om at livet mitt har vært stabilt, sier Sarah.

Men siden faddere i Norge har kommet på banen, kjenner jeg at livet mitt har en mening og at jeg faktisk kan hjelpe andre. Make Possible har jo et slagord som sier : «Hjelper deg å hjelpe.» Det er nettopp det jeg kjenner jeg gjør, konkluderer Sarah Amini: Jeg hjelper barna til et nytt liv.

Lek utenfor Sarahs Home i Arusha.

Joseph, Sarah Amini, Ahimidiwe Amini og Mboka A. Kyusa har i flere år jobbet i Sarahs House. Nå blir Mboka ansvarlig for Bibi´s House, mens Joseph og Sarah får ansvaret for Sarahs House.

Joseph Erasto ble nærmest adoptert av Sarah Amini for noen år siden. Sammen startet de Sarahs House i Tanzania i 2007. Nå driftes familie­ hjemmet av norske faddere.

Barna som tilhører Sarahs house kjeder seg sjeldent. make possible

5

TANZANIA Arusha Masai-kvinnene produserer blant annet perleprodukter.

Nytt initiativ fra givere i Norge gir enker i Tanzania inntekt:

Sygruppa har fått inn en bestilling på heklede luer fra Norge og øver seg nå på et prøvegarn for å få resultatet perfekt.

Sømmelige damer Tre ganger i uken samles HIV-smittede enker for å sy til livets opphold.

– Det betyr mye for meg å kunne være en del av denne gruppen, og vi kan dele jobb, bekymringer, håp og fremtid. Jeg kunne ikke håndarbeid før jeg startet her, og jeg setter stor pris på muligheten jeg får til å kunne tjene noen kroner for mat og husleie. Det sier Anjelia Sauimu Abedi, en av damene som har vært

6 make possible

med i kvinnegruppa i Tanzania siden oppstarten i april 2014.

Tre ganger i uken samles et tjuetalls kvinner seg til kvinnegruppa i Mbauda. Alle kan fortelle at de føler seg overrasket over måten de blir behandlet på gjennom å bli støttet og driftet av Make Possible (MAP) og initiativtaker Sara Hagen.

– Fordi jeg har AIDS, blir jeg diskriminert av naboer og bekjente. Men når jeg kommer hit, føler jeg meg velkommen og blir behandlet som et vanlig menneske, forteller Alphonsina Mtei.

Hun fikk i 2008 beskjed om at

Anjelia Sauimu Abedi og Magie James Luvanga jobber flittig med he

Sara Hagen leder an to kvinnegrupper for HIV-smittede damer i Arusha, Tanzania. Hun har på seg smykker og øredobber som er hånd­ laget av kvinnene.

hun hadde AIDS og har siden da slitt med både liv og helse.

Det er hun ikke alene om. Alle kvinnene som sitter rundt bordet med hvert sitt håndarbeid er AIDS-syke, og har derfor vanskelig for å få en jobb. De er også enker, og har barn og barnebarn de er nødt til å forsørge. En gang i måneden får de gratis medisin på sykehuset, men for at den skal virke, må de ha næringsrik mat. Når de kommer sammen i kvinnegruppa får de en liten dagslønn og et måltid. Tanken er at damene

endene for å utvikle produkter til salg. skal kunne forsørge seg selv og sine til livets opphold.

– Vi gir dem en liten dagslønn, og i tillegg får de selge produktene de produserer selv. Vi kan kjøpe inn materiale, og det finnes flere turistbutikker i Arusha som er interessert i håndlagde, lokale varer, sier initiativtaker Sara Hagen. Hun er utdannet skredder, og sammen med ektemannen Stig Hagen er hun engasjert i MAPs arbeid i Arusha i Tanzania.

Videre kan Sara Hagen fortelle at selv om alle enkene i kvinnegruppa bærer på en alvorlig syk-

dom, har hun sett en stor utvikling i kvinnenes liv siden oppstarten av gruppen i januar i år.-Noen ganger

«Når jeg kommer hit, føler jeg meg velkommen og blir behandlet som et vanlig menneske» kommer damene skjelvende og sultne til gruppen, men alltid full av humor. Og etter et måltid, litt latter og en forsikring om at vi ønsker

Alphonsina Mtei blir daglig diskriminert av lokalsamfunnet fordi hun har AIDS. Når hun kommer til sygruppa, sier hun at hun føler seg som et vanlig menneske.

å være her for de, er de som nye mennesker. I tillegg til denne kvinnegruppen, har vi nettopp startet opp et samarbeid med en gruppe masai-kvinner, som skal produsere smykker for en kvinnegruppe i Tønsberg. Smykkene skal selges hjemme til inntekt for arbeidet her ute, avslutter Sara Hagen.

De to gruppene i Arusha er startet opp og driftet av MAP. Hensikten er at kvinnene skal kunne stå sammen for å leve livet med en verdi, og at de har en jobb med nok inntekt til å kunne forsørge seg selv og sin familie. make possible

7

TANZANIA Arusha

REMA 1000 og Bibis Ny satsning i Tanzania, i samarbeid med Rema 1000-kjøpmenn og ansatte.

I 2012 ble det grunnlagt en privatskole i Mateves i Arusha nord i Tanzania.

Formålsparagrafen til skolen er å gi foreldreløse barn og barn fra fattige familier gratis skolegang.

Make Possible har, sammen med en lokal partner i Tanzania, ansvaret for å drifte og videreutvikle denne skolen, samt å sørge for gode rammevilkår for både lærere og elever.

I dag har skolen barn i første, andre og tredje klasse, samt en egen førskole. Nå har flere kjøpmenn fra Rema 1000, Region Sør og Make Possible gått sammen og lagt planer om å bygge et nytt skolebygg med syv nye klasserom. Dermed har skolen kapasitet til å ta imot elever i alle klassetrinn. Det

8 make possible

finnes ingen andre skoler i dette området, så det betyr at den nye skolen vil bety veldig mye for mange barn i mange år fremover.

I tilknytning til skolen skal vi også bygge flere familieboliger for foreldreløse barn.

Inntil husene er klare har vi leid et stort hus med plass til mange barn. Alle driftskostnader dekkes av kjøpmenn fra Rema 1000, Region Sør.

De nye familieboligene vil bety en enorm forskjell for mange barn som ennå lever under svært kummerlige forhold. I disse nye hjemmene vil nye mødre sørge for at barna får all den omsorg og stell de trenger samtidig som de følger undervisningen på skolen.

Vi i Make Possible ønsker å benytte denne anledningen til å takke alle Rema 1000 faddere og alle andre faddere som gjør det mulig å hjelpe de foreldreløse barna, gi dem en tryggere oppvekst og en bedre fremtid. Dere gjør det mulig.

På vegne av alle barna som får hjelp: – Tusen takk skal dere ha!

Owner.

SIN

Subject.

Viz

Project.

PRI

«Bibis House»

Flere kjøpmenn fra Rema 1000, Region Sør og Make Possible har gått sammen og lagt planer om å bygge et nytt skolebygg med syv nye klasserom.

Phase

NAI PENTECOSTAL MINISTRY

T

Drwg. nr.

A12

Rev. nr.

IMARY SCHOOL & ORHANAGE PROPOSAL SINAI PENTECOSTAL MINISTRY Owner.

Scale. Phase

T

Drwg. nr.

A10

OUTLINE PROPOSAL OUTLINE PROPOSAL OUTLINE PROPOSAL

House

Johnson, Arnold og Evance Marandu Fidelis er tre brødre og tre av barna som har flyttet inn i det nye hjemmet som har fått navnet Bibis House og som fullt ut finansieres av kjøpmennene i Rema 1000, Region Sør. Disse små innflytterne har opplevd en tøffere og mer brutal barndom enn det vi klarer å sette oss inn i.

Faren til den eldste gutten, Arnold Fidelis, døde mens Arnold ennå var ganske liten. Senere ble moren som er en tung alkohol-misbruker gravid igjen. Johnson kom til verden som følge av en voldtekt. Moren hadde drukket mye alkohol, og var altfor full til å huske hvem faren er.

Moren traff senere en ny mann og etter kort tid fødte hun lille Evance Marandu Fidelis. Etter en stund ville ikke faren ha noe mer med moren eller resten av familien å gjøre, så han stakk av. Vi vet ikke hva som videre har skjedd med ham.

Moren drakk mye alkohol både under og etter graviditetsperiodene.

Dette misbruket har naturlig nok gått hardt ut over guttene. Evance som i dag er 4 år gammel, ser ut som om han kun er 2 eller 2,5 år gammel. Når han kom til Bibis House hadde han store problemer med å gå, og han hadde ennå ikke lært seg å snakke.

Barna har hatt en tøff oppvekst. De ble ofte låst inne på dagtid. Mens moren var ute for å skaffe penger til mat, ble barna sperret inne i et lite rom i den lille jordhytta til moren. Dessverre brukte som regel moren opp pengene på alkohol på veien hjem, og barna var derfor svært underernærte.

Noen snille mennesker i den lille landsbyen der guttene bodde prøvde å hjelpe familien så godt de kunne, men de innså snart at det ikke nyttet. Behovene til barna hadde vært forsømt i lang tid og var nå blitt for store til at de klarte å møte dem.

I dag er ikke guttene til å kjenne igjen. Allerede nå, kun 2 måneder etter at de flyttet inn i Bibis House og fikk en ny og omsorgsfull mamma, ser vi stor forandring på barna.

– Om morgenen er det flott å stå og se på når de to eldste guttene småspringer over jordet og bort til skolen der de nå går, sier Bibi, som er guttenes nye mamma. En stor takk til fadderne som gjorde dette mulig. make possible

9

NORGE/TANZANIA Grenland/Arusha

Elever fra bistand/action-linja fikk være med å glede mange foreldreløse barn da de besøkte MAP sitt arbeid i Tanzania.

Stine Marie Uthus og Mina Friis Wikerholmen gikk bistand/action-linja på Grenland FHS i fjor, og var engasjerte i sponsorløpet. De kledde seg ut som masaier fra Rift Valley og laget show med rop i ekte masaistil. De vant også konkurransen for mest kreative antrekk.

Alle elevene på Grenland FHS var i mars med på å løpe inn penger til MAPs arbeid.

Randi Irene Helgøy er lærer på Grenland FHS og møtte Sarah Amini i MAPs familiehjem Sarahs House i Tanzania.

Livsløpet I vår sprang elever fra Grenland Folkehøyskole inn 192.000 kr til MAP. Etter at elever fra bistand/action-linja på Grenland Folkehøgskole besøkte vårt arbeid i Tanzania, arrangerte de i mars et løp hvor de samlet inn 192.000 kroner til foreldreløse barn i Tanzania.

10 make possible

– Å arrangere et sponsorløp er motiverende når elever fra skolen selv har sett arbeidet som man ønsker å samle inn penger til, sier lærer på Grenland FHS, Randi Irene Helgøy. Hun underviser på skolens

bistand/action-linje som gir folkehøyskoleelever mulighet til å reise, oppleve og gjøre en forskjell i løpet av et skoleår.

Bistandsklassen besøkte tidlig i 2014 arbeidet MAP har i Tanzania, og fikk være med på å gjøre en forskjell for barna. Det gjorde de også da de kom hjem til Norge.

– Da elevene kom hjem fra turen, inspirerte de resten av skolen til å være med å springe inn penger for arbeidet vi fikk være en del av i Tanzania. De mobiliserte familie og venner til å være med å sponse et pengebeløp per runde, eller et totalbeløp. På en time hadde vi ny rekord på våre sponsorløp, og vi fikk samlet inn nesten

«Å arrangere et sponsorløp er motiverende når elever fra skolen selv har sett arbeidet»

200.000 kr til arbeidet. Det er vi stolte av, fortsetter Helgøy.

Skolen har tidligere arrangert sponsorløp for andre organisasjoner, men i 2015 er det duket for ny tur til Tanzania, og ny løperunde. I februar reiser klassen på tolv elever til Kenya, Tanzania og Zanzibar for bistand og litt real action. make possible

11

TANZANIA Mfereji Lele (13) og Nadamu (12) er masaibarn med norske faddere, og får gå på skolen i Rift Valley som MAP støtter.

Lærerspirer Til tross for en vanskelig familiesituasjon, er Nadamu (12) og Lele (13) heldige som får gå på skolen.

Nadamu (12) og Lele (13) går på skolen som Make Possible (MAP) støtter i Rift Valley, Tanzania.

Nadamu kan fortelle at hun har en mor, men faren er død. Til tross for at moren lever, kan hun ikke brødfø datteren sin.

– Mamma har ikke ketos, sier Nadamu.

Ketos er en samlebetegnelse på geiter, sauer og kuer som er helt sentralt å eie for masaiene som bor på landsbygda.

Nadamu fortsetter: – Uten ketos kan vi ikke produsere og selge varer, og vi har ikke mat å spise.

Lele på 13 år kjenner seg igjen i familiesituasjonen til Nadamu. Begge hans foreldre er i live, men de har heller ikke ketos.

– Vi prøver å dyrke mat, men fordi det er så tørt her i Rift Valley, kan det være vanskelig. Vi er derfor i en vanskelig situasjon, og vi er seks søsken, forteller han. Til

tross for at alle seks burde gå på skolen, er det kun Lele som har fått begynt på skolen.

Situasjonen er ikke ukjent. Blant masaiene er det ikke uvanlig av noen av barna blir utvalgt av foreldrene til å gå på skolen, og resten må være hjemme for

«Uten ketos kan vi ikke produsere og selge varer, og vi har ikke mat å spise» å hjelpe til med dyr og husstell. Spesielt jenter er utsatt: Foreldrene frykter at jentene ikke blir giftet bort dersom de bruker tid på skolebenken, og jentenes foresatte vil gå glipp av å få ketos av svigerfamilien dersom hun forblir ugift. På skolen i

Rift Valley er det 156 jenter, av totalt 417 barn. Nadamu og Lele er heldige som har fått startet på skolen, til tross for at dårlig samvittighet ovenfor søsknene som må bli igjen hjemme er noe Lele må kjenne på daglig. Han er privilegert som får bo, gå og spise på skolen, og tenker på de fem andre søsknene som må være hjemme og jobbe hele dagen. De får lite mat og blir nektet skolegang. Likevel lar han ikke den dårlige samvittigheten ødelegge for fokuset på skolearbeidet og fremtidsplanene.

– Lærerne har inspirert meg til å lære mer, og jeg drømmer om å kunne bli lærer.

Når jeg blir voksen, vil det fortsatt være mange foreldreløse barn som trenger hjelp, reflekterer han. Jeg har lyst til å hjelpe dem.

Nadamu sier seg enig med klassekameraten.

– Jeg vil bli lærer jeg også, sier hun.

HAR DU SPØRSMÅL ELLER ØNSKER DU Å BLI FADDER?

Ta kontakt med en av våre representanter. Vi hjelper deg å hjelpe foreldreløse barn.

SKI: Astrid Nestvold

KR.SAND: Brit Fagervik

LOFOTEN: SKEDSMO: Knut-Petter (KP) Vagol Roger Larsen

astrid.nestvold@online.no brit@makepossible.no kpvangol@yahoo.no Mobil: 918 56 999 Mobil: 951 62 124 Mobil: 971 16 012

12 make possible

STRØMMEN: Emy Hykkerud

roger.larsen@lofotkraft.net emy@makepossible.no Mobil: 908 21 110 Mobil: 958 23 200

TØNSBERG: Kari L. Nilsen

k-lisben@online.no Mobil: 942 79 144

VARMEFAG MOSJØEN LEIRA 6, 8665 MOSJØEN Telefon: 751 71 944 www.hrbarth.no

REGION SØR Postboks 168, 4795 BIRKELAND

Tlf 37 27 70 07 - Fax 37 27 70 06 www.dengronnelegen.no

NY

Pa ek til Postboks 168, 4795 BIRKELAND Tlf 37 27 70 07 - Fax 37 27 70 06 www.dengronnelegen.no

NY LEVERANDØR! Parabenfrie og eksklusive produkter til fornuftige priser!

For Henne og Ham.

Fantastiske

Parabenfrie og eksklusive produkter til fonuftige priser

Den Grønne Legen kvaliteter!

www.dengronnelegen.no HERRE

DAME

EKSKLUSIVE PARFYMEOLJER

Aftershave med en fantastisk og maskulin duft 150 ml Nydelig Fuktighetsgivende Bodylotion for din hud samt Deodorant Herre + Barberskum

DAME

– En støtte i sorgen

Mosjøen Begravelsesbyrå ✁

Klipp ut og send inn

Avocado ansiktskrem 50 ml Nattkrem 50 ml kr 198.Anti-Aging Obliphicha krem 50 ml kr 198.Bodybutter 4 forskjellige sorter +1 gratis kr 1192,- for alle 4 Bodypeeling (olje og salt) 4 forskjellige sorter + 1 gratis kr 1192,- for alle 4

Sololje, akselererer bruningen! kr 198.Assortert Bodykrem 180 ml 4 stk + 1 gratis kr 792,- for alle 4 Shampo med Dødehavsmud kr 198,Kjøp 4 Shampoer og få den 5. gratis!

Aftershave 150 ml kr. 198,Deo Herre/Dame kr. 129,Bodylotion Herre 400 ml kr. 298,-

Mob. 918 35 740 – Tlf. 75 17 64 00 (hele døgnet)

Vil betale kontant eller kr 200/mnd rentefritt!

Navn: Adresse:

T l f. :

Eksklusive PARFYMEOLJER

i 5 nydelige dufter kr 298/stk

NB! Bruk BLOKKBOKSTAVER

JA! SEND MEG:

P o s t n r. :

Avocado ansiktskrem 50 ml, Obliphica Ansiktskrem 50 ml, Olive oil & Honningkrem 50 ml + nattkrem 50 ml og Anti Wrinkle Øyekrem 50 ml (Alle har 20 i solbeskyttelse) Kun kr 198/stk

Sted:

OMGÅENDE LEVERING!

n Blomster n gravmonumenter Forlaget Exodus Den Grønne Legen Svarsending 7206 0096 Oslo

make possible

HE 13

Afte mas Nyd

KENYA Lodwar

Internett for et bedre Kenya – Vi vil bruke vår kompetanse til å hjelpe foreldreløse barn.

D

et sier Tine Johnsgaard og Caroline Sutton som begge bor på Skedsmokorset og som sammen med Peter Esekon driver barnehjemmet Jopeva i utkanten av Lodwar nord i Kenya. I dag er det seks barn på barnehjemmet, men målet er at kapasiteten skal styrkes, og at barna som bor der skal læres opp i fornuftig bruk av internett for selv å kunne løse fremtidige hverdagslige problemer på egen hånd.

– Vi ønsker ikke bare å hjelpe foreldreløse barn med mat, klær og omsorg, men også å inspirere og veilede menneskene som bor i og rundt Lodwar til å tro på en bedre fremtid, sier Tine Johnsgaard. Hun kan fortelle at kulturen med å vente på hjelp og bistand gjør at mennesker i utviklingsland ofte blir stående «på stedet hvil».

Johnsgaard og Sutton stilte seg selv derfor spørsmålet: Hva om vi sørger for at menneskene i og rundt Lodwar får tilgang til internett og hjelper innbyggerne der til bruke internett for å løse praktiske problemer på en enkel måte?

Som sagt, så gjort. Etter relativt kort tid fikk menneksene i Lodwar tilgang på internett.

Og selv om kvaliteten på tilgangen i begynnelsen var veldig variabel, sitter Jopeva-medarbeiderne i dag i Lodwar og oppdaterer prosjektinformasjon på sin egen hjemmeside. (Se mer på jopeva.no) – Nå som nett-

14 make possible

tilgangen er på plass, har det dukket opp mange nye muligheter, sier Tine Johsgaard.

Vi ønsker at dette lokalsamfunnet skal få muligheten til å utvikle seg i en positiv retning, og da mener vi at tilgang til internett er både et viktig og riktig utgangspunkt å starte ut ifra. Et godt eksempel er grønnsakshagen til Jopeva.

–Vi ønsker at dette lokalsamfunnet skal få muligheten til å utvikle seg i en positiv retning, og da mener vi at tilgang til internett er både et viktig og riktig utgangspunkt å starte ut ifra. Et godt eksempel er grønnsakshagen til Jopeva.

– Da jeg møtte Peter Esekon, inspirerte jeg han til å plante flere grønnsaker, fortsetter Johnsgaard. Hun kan fortelle at Jopevas grønnsaksmark nå er en suksess og at de nå forbereder seg på innhøstning nummer to etter at grønnsakshagen ble plantet. Til-

gangen til internett har vært, og er fortsatt svært viktig i denne prosessen. Tine har vist barnehjemsgründeren, Peter, hvordan han gjennom et enkelt internettsøk kan finne gode tips og råd for å for eksempel dyrke gode grønsaker på en effektiv måte.

– Det er viktig at vi inkluderer barna i denne opplæringen på et tidlig tidspunkt, sier Johnsgaards kollega Caroline Sutton.

Vår visjon er å gi foreldreløse barn en trygg oppvekst og en bedre fremtid, og dette gjelder også når barna oppholder seg på internett. Vi må sørge for at barna får kunnskap og erfaring, så de kan ha en trygg og sunn bruk av internett nå og senere i livet. Dette vil også bidra til at de er godt utrustet til selv å ta vare på sin fremtidige famile, når den engang skal etableres, fortsetter Sutton.

Caroline Sutton er deleier i et nettbasert forskningsforlag, og har gjennom jobben som blant annet fokuserer på global helse-forskning i Afrika fått et hjerte for kontinentet.

– Verden er et globalt samfunn. Vi må snakke med hverandre. Når sønnen min i Norge spiller mindcraft med gutter i Kina, begynner jeg å drømme om ikke den virkeligheten kunne eksistert for alle afrikanske barn også. Det

Tine Johngaard og Caroline Sutton har sørget for at mennesker i Lodwar i Kenya har fått tilgang på inter­ nett slik at de heretter kan finne løsninger på hverdagslige problemer på egen hånd.

Peter Esekon har sammen med Tine Johnsgaard og Caroline Sutton startet et arbeid for å hjelpe foreldreløse barn i Lodwar, nord i Kenya. Da Peter studer­ te i Tyskland, finansierte han studiene ved dørsalg av bøker i Norge. En dag banket han på døra til en av fadderkon­ taktene i Make Possible, Astrid Nest­ vold. Dette ble starten på hans drøm om å hjelpe foreldreløse barn i sin hjemby.

Peter så at det er mulig.

er viktig å skape kontakt og at vi kan åpne verden for barna, la de henge med på utviklingen og finne alle løsningene som internett kan by på. Internett kan skape mye kreativitet og bryte ned skiller mellom mennesker. Og, legger hun til: Jeg som tror på vitenskap tror på fri kunnskap. Da må vi starte med å gi fri kunnskap til barna. Jeg tror at mulighetene internett gir kan føre til samfunnsutvikling.

– På hvilken måte kan internett føre til samfunnsutvikling?

– Over Skype har vi vist barna på barnehjemmet Jopeva i Kenya hvordan de kan lære geografi gjennom Google

«Internett kan skape mye kreativitet og bryte ned skiller mellom mennesker» maps, vi viser dem hvordan de kan google etter løsninger på praktiske problemer, og hvordan de kan bruke sosiale medier til å komme i kontakt med andre mennesker på andre steder.

– Josephine, kona til Peter, har nå lært å publisere innlegg på nettsiden jeg har laget til Jopeva og de styrer sin egen facebookside, sier Johnsgaard. Det hadde vært utenkelig for dem for to år siden.

– Men kan man ikke spare barn for mange unødvendigheter dersom de ikke har tilgang til internett?

– Jo det kan man si, sier Caroline Sutton. Men internett vil komme for fullt til Afrika før eller siden, så det gjelder å være tilstede på et tidlig stadium. Sutton understreker viktigheten av å lære barna «sunt nettvett.» Hun fortsetter: – Det finnes et illustrert bilde på >>> make possible

15

KENYA Lodwar >>> at man setter ikke et utrent barn foran en stor skog og sier; vær så god, klar deg selv.

For å kunne gjøre det, må man ha lært opp barnet til hvordan overleve i skogen. På samme måte må vi gi god, grunnleggende undervisning når barna skal begynne å utforske internett, fortsetter hun. Et ønske hadde jo vært om barna i Afrika kan hoppe over stadier hvor vi i for eksempel Norge har trådd feil; her til lands sitter flere barn alt for mye fremfor skjermen.

– Hvordan opplever dere å selv kunne bruke internett til å hjelpe barna i Lodwar?

-Med nettforbindelse mellom Kenya og Norge kan vi utrette nesten hva som helst.

I fjor høst startet jeg med keyboardundervisning over Skype med barna i Jopeva, forteller Tine Johnsgaard. Så nå kan alle de seks barna første delen av Amazing grace, sier hun og små ler. Både hun og Caroline Sutton har fått høre individuelle konserter fra alle de seks barna.

– På nettet finner du løsninger og svar på nesten alt, fortsetter Johnsgaard. Hun kan fortelle at etter at Peter Esekon fortalte om plassmangel på barnehjemmet, brukte hun internett til å finne en løsning på hvordan han enkelt kunne bygge på huset med sekker fylt med jord.

Caroline Sutton brukte googlesøk når hun ønsket å hjelpe jentene på Jopeva med å kunne gå på skolen mens de har menstruasjon. -Da jeg hørte at jentene måtte være hjemme fra skolen da de hadde menstruasjon fordi de ikke hadde bind, fant jeg oppskrifter på vaskbare tøybind. Da var det enkelt å sette flere i gang til å produsere, og vi fikk sendt ned 150 tøybind slik at jentene kan få slippe å bli avbrutt i skolegangen. Ønsket er at barn og voksne i Lodwar og områder rundt kan bruke nettet på samme måte, for å lære om og bli inspirert til å videreutvikle mulighetene de har fremfor seg.

– Dersom vi kan inspirere mennesker i Lodwar til å bruke internett til å finne svar på praktiske problemer, er vi med på å påvirke samfunnet. Kan vi begynne med barna, kan vi påvirke generasjoner, slår de to kvinnene fast.

Ekteparet Peter og Josephine Esekon har en drøm om å gi foreldreløse barn i Kenya en bedre fremtid.

I dag bor det seks barn på barnehjemmet Jopeva. Målet er at kapasiteten skal styrkes og at mange foreldreløse barn skal få muligheten til en bedre fremtid

Vi vil oppdra barna til å bruke internett på en sikker måte Internett vokser ekstremt fort i Afrika. I dag er det ikke lenger bare de store byene som har tilgang til nettet. På selv små plasser lagt utenfor allfarvei, får stadig flere mennesker tilgang til internett gjennom sine mobiltelefoner og lesebrett. Også tilgangen via LAN og fiber øker kraftig.

Det er i praksis kun et tidsspørsmål

16 make possible

før «alle» har tilgang til internett i Afrika.

Skal vi gi barna en tryggere oppvekst og en bedre fremtid er det viktig å se dette i sammenheng med økende bruk av internett.

Dersom barna lærer seg å være kritisk til alt det de måtte finne på nettet av svar på sine hverdagslige problemer, gir nettet også et stort potensiale i samfunnsutviklingen.

Make Possible ønsker derfor å starte et pilotprosjekt sammen med Jopeva for å gi barna den nødvendige kunnskapen om trygg og sunn bruk av internett. Når pilotprosjektet er ferdig, og konseptet ferdigutviklet, vil vi kjøre et opplærings- og undervisningsprogram også i Tanzania, Uganda og i de andre prosjektlandene etter hvert.

Grafisk design: David André Erichsen – www.daesign.no Foto: Stiftelsen Make Possible

100% AV PRIVATE GAVER GÅR TIL FORMÅL

Administrasjonskostnader finansieres gjennom annonseinnteketer.

I L B U D L I V – ?

R E D D A F N MI For bare 300,- pr. måned kan du gi et foreldreløst barn en tryggere oppvekst og en bedre framtid!

STIFTELSEN MAKE POSSIBLE

ETIOPIA Teferi Kela De fleste av barna som tilhører «Pillar of Hope», som er Make Possible (MAP) sitt arbeid i Etiopia, har aldri gått på skole. Barna har enten mistet begge foreldrene, eller så har ikke foreldrene inntekt nok til å gi dem mat, klær eller skolegang. I dag sørger norske faddere for at tilsammen 38 barn i Terefi Kela får tre måltid om dagen, rene klær hver uke og full skolegang.

Fokuserer på fremtiden Terefi Kela er et enormt fattig område i Sør-Etiopia. Blant de rundt 15 000 innbyggere er det ingen som eier en privat bil. De aller fleste som bor i området er kaffebønder. I følge prosjektleder på Pillar of Hope-senteret, Solomon Abate (bildet), finnes det en vei ut av fattigdommen gjennom at barna får gå på skole.

– Å gi barna utdanning, skaper håp og identitet. Skolegang er eneste måten å istandsette barna til å ta vare på sin egen fremtidige familie på, slår han fast.

– Hvorfor er utdanning så viktig?

– Det skaper tilhørighet og stolthet når barna ser at de klarer å lese og skrive. Dersom du legger vinn på å tilegne deg kunnskap og ønsker å arbeide for å tjene penger, kommer du deg langt i Etiopia. Problemet er at mange av innbyggerne som bor her ikke ser de enorme ressursene som finnes overalt der de bor. Vi har en fantastisk rik natur og det finnes et stort inntektspotensiale. Altfor mange er dessverre alt for late og foretrekker, tragisk nok, heller å tigge enn å ta i et tak og jobbe hardt for lønn.

I tillegg er det vanskelig å få seg jobb, nettopp fordi det ikke finnes noe entreprenørskap her. Ingen tar tak i de mange mulighetene, mener Solomon Abate.

Han fortsetter: – Jeg er overbevist om at

18 make possible

dersom vi gir barna et eksempel til etterfølgelse, god utdanning og gode rollemodeller som er ærlige arbeidere, kan vi snu trenden vi opplever her i Terefi Kela.

Solomon ser på seg selv som et eksempel for lokalsamfunnet. Han har en god utdannelse fra hovedstaden Addis, har jobbet som lærer, og valgte i 2010 å søke lykken i Norge. Der fikk han kontakt med styreleder i MAP, Jan Nestvold som opplevde at Solomon hadde et stort hjerte for barn. Da Solomons asylsøknad ble avslått, valgte han å reise tilbake til Etiopia, og tilbake til Terefi Kela for å bygge opp MAPs barnehjem Pillar of Hope.

– Det var et tøft valg for meg å reise tilbake til fødebyen min Teferi Kela og igjen leve midt i den fattigdommen som finnes her. Samtidig så jeg en fantastisk mulighet å starte opp et prosjekt sammen med Make Possible, for å ta vare på alle de foreldreløse barna som finnes her. Han trekker frem flere eksempler på barn som, dersom de ikke hadde fått hjelp av faddere i Norge, ville ha sultet ihjel.

Da foreldrene til lille Debebe Dargacho døde av HIV/aids, valgte Benedicte Bjørkmo å tegne seg som fadder for den lille gutten.

Hver dag kommer det 38 barn til Pillar of Her treffer de sine venner og de barna som – Kaffebøndene tjener gode penger som de sløser bort i løpet av tre måneder, deretter sulter de i ni måneder til neste kaffe-høst. Det er tragisk, sier prosjektlederen og rister oppgitt på hodet.

Kan du si litt om hvordan arbeidet på «Pillar of Hope» fungerer?

– Barna bor hjemme hos sin egen familie, eller hos venner eller slektninger dersom de ikke har foreldre. De kommer til senteret hver dag for å få tre måltider mat, rene og nye klær, og spesialundervisning så de kan bli i stand til å begynne på den offentlige skolen etter hvert. Barna som går på den offentlige skolen, men som kommer fra fattige familier, får også klær og mat på senteret.

Home senteret. Her spiser de frokost, lunsj og middag. Kveldsmaten spiser de hjemme hos slektninger, alenemødre eller hos en snill bestemor. ikke har gått på skole tidligere får tilrettelagt ekstra-undervisning før de kan begynne i den offentlige skolen.

– Hvorfor driver ikke Pillar of Hope en offentlig skole?

– Det er ikke et behov for det akkurat nå.

Vi driver først og fremst spesialundervisning fordi at barna som kommer til senteret har aldri tidligere gått på skolen. Mange av de foreldreløse barna har levd hele sitt liv på gata, og de som kommer inn på senteret kan hverken lese eller skrive. de må ha grunnopplæring til tross for at flere av dem er både 10, 11 og 12 år gamle. Etter 1–1,5 år har de fått nok spesialundervisning og er forberedt for å kunne starte på den offentlige skolen. Barna får med andre ord den nødvendige undervisningen de trenger for å kunne starte for eksempel i 3. klasse, deretter blir de integrert i den offentlige skolen, forklarer Solomon

Abate. Han håper at senteret vil fostre opp den neste generasjonens ledere, lærere og

«Det var et tøft valg for meg å reise tilbake til fødebyen min Teferi Kela og igjen leve midt i den fattigdommen som finnes her» leger som kan bidra til at den positive utviklingen som har startet etter at Pillar of Hope ble etablert i den lille landsbyen, kan fortsette.

– Vi ønsker å hjelpe de fattigste av de fattige. Det finnes dessverre alt for mange av dem, og om vi kan gi dem mat i magen og en utdannelse, kan vi faktisk gjøre noe stort for fremtiden, slår han fast.

I dag er 38 foreldreløse barn tilknyttet Pillar of Hope- senteret. Dette er det første barnesenteret i Terefi Kela, og det har kapasitet til flere barn.

Mange barn står allerede på venteliste for å få komme inn, men for å dekke kostnader til mat, klær og skole, trenger vi hjelp fra enda flere faddere.

–Vi gleder oss over tanken på alle barna som allerede har fått hjelp, og som kommer til å få hjelp i årene fremover, sier Solomon med et stort smil. make possible

19

ETIOPIA Teferi Kela Magnar Baisgård har siden han besøkte Kongo som 7-åring lengtet tilbake til Afrika.

Han har brukt mye tid på å promotere MAP hjemme i Norge, og har nå endelig fått reist ut for å se arbeidet i Etiopia. Her er Magnar, Jon Fillip (4), Øivind (7), Elin og Mia (5).

Familie bygde hus i Afrika I starten av november reiste familien Baisgård til Etiopia for å være en del av Make Possible (MAP) sitt arbeid blant foreldreløse barn i landsbyen Teferi Kela. Øivind på 7 år, Mia på 5 år og Jon Fillip på 4 år skal ifølge foreldrene Elin og Magnar Baisgård få sitt livs opplevelse.

– Jeg reiste til Kongo som 7-åring sammen med moren min, forteller Magnar.

Det gjorde virkelig inntrykk. Jeg unner barna mine en lignende opplevelse.

I totalt tre måneder skal familien på fem bo og leve i Teferi Kela i Etiopia. Ved siden av å skrive på sin mastergradsutdannelse innen «Business and Administration», skal de bruke mye av tiden sin som frivillige medarbeidere i Make Possible, uten lønn. –Vi vil gjerne være med og arbeide for at de foreldreløse barna i Teferi Kela skal få en bedre fremtid, sier Magnar entusiastisk.

Eventyret i Teferi Kela begynte da prosjektleder Solmon Abate bodde på asylmotaket i Mosjøen for noen år siden .

Da han fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i Norge, bestemte han seg for å flytte frivillig tilbake til hjemlandet og heller gjøre noe konstruktivt for landsbyen der han kommer ifra. Sammen med Make

Possible la han planer for oppstart av et prosjekt i Teferi Kela der målet var og er å gi foreldreløse barn en ny sjanse, en ny start i livet.

I løpet av tiden i Norge, ble Solomon en god venn av familien Baisgård. Etter at Solomon flyttet tilbake til Etiopia, har han og familien Baisgård brukt noen av sine sparepenger for å bygge et lite hus. Her skal familien bo den tid de er i Etiopia, deretter

«For sikkerhets skyld tok vi med masse havregryn» skal huset disponeres av MAP, til glede for mange foreldreløse barn og en fostermor.

– Vi gleder oss til å bli bedre kjent med MAPs arbeid, kulturen og samtidig se hvordan vi kan bruke utdannelsen vår for å hjelpe barna, sier Magnar.

– Vi var litt spent på hva barna skulle synes om den afrikanske maten, så for sikkerhets skyld tok vi med masse havregryn, men det ser ut til å gå helt fint, sier Elin og smiler.

Familien Baisgård har brukt noen av sine sparepenger for å bygge et lite hus. Her skal familien bo den tid de er i Etiopia, deretter skal huset disponeres av MAP, til glede for mange foreldreløse barn og en fostermor.

Magnar forteller at motivasjonen bak å reise til Etiopia er et ønske om å få være med å gjøre verden litt bedre.

–Vi kan alle være med og hjelpe noen som ikke har det like godt som oss. Solomon er vårt forbilde. Han har vist oss at vi alle kan være med å utgjøre en forskjell for andre.

Målet vårt er at barna våre skal bli skikkelig fargeblinde, sier han med et lurt smil.

Vi bidrar til å gi foreldreløse barn en bedre framtid Den Grønne Legen www.dengronnelegen.no

Ønsker også din bedrift å bidra til en bedre framtid for foreldreløse barn? Send mail til: post@makepossible.no

20 make possible

Grenland fhs

Grenland fhs G

w w.grenland.fhs.no

GRENLANDFOLKEHØGSKOLE

Søk idrett Søk på Grenland!

FOTBALL: ENGLAND/SPANIA/TYSKLAND FOTBAL SANDVOLLEY:SAND BRASIL/SVERIGE V HÅNDBALL: NEW HÅNDB YORK/DANMARK REISE/IDRETT: REISE/I BRASIL/EUROPA BISTAND/ACTION: BIST KENYA/TANZANIA-MOLDOVAAN

www.grenland.fhs.no www.g

GRENLAND FOLKEHØGSKOLE GRENLAND

FOLKEHØGSK

MALAWI Mitundu

Nytt bygg for en ny fremtid Hver dag kommer opptil 300 barn til Abundant Life Center utenfor hovedstaden Lilongwe i Malawi. I november åpnet en ny kombinert skole og barnehage for de yngste barna.

– Tidlig om morgenen samles hundrevis av barn til frokost før de eldste barna går til den offentlige skolen som ligger et

lite stykke unna. De minste barna blir igjen her og tilbringer dagen i barnehagen eller på førskolen, forteller prosjektleder i ALC, Moses Njovbu. Etter hvert skal senteret også tilby ekstraundervisning for barn som aldri har gått på skole tidligere og som trenger litt hjelp før de begynner i den offentlige skolen.

Målet er at prosjektet skal bli hundre prosent selvfinansiert. I tillegg til å dyrke mat i en grønsnakshage, skal ALC begynne med oppdrett av griser og høns.

– I salathagen dyrker vi sunn og god mat til barna, samtidig lærer landsbybeboerne her hvordan man kan starte sin egen salathage, sier Numeri Banda, medarbeider på ALC.

Skolebygg til 380 barn Tidligere samlet vi nærmerte 400 barn til skoleundervisning i èn stor hall. Nå gleder både elever og lærere seg over det nyåpnede skolebygget til Fountain of Hope (FOH) i Lilongwe. Det gamle skolebygget skal bygges om til mange familiehjem for foreldreløse barn.

– Norske faddere og andre gavegivere fra Norge er vår fontene av håp («fountain of hope«), sier Zenas Tembwe. Han er en blant lærerne på FOH, ett av to prosjekter Make Possible (MAP) finansierer og driver i Lilongwe, hovedstaden i Malawi. Lokalbefolkningen har det siste året produsert 140.000 murstein for å få opp skolebygget, og de har nå fire nye klasserom. Nå må 140.000 nye mursteiner lages for å kunne fullføre det neste bygget som er planlagt.

– På det ferdige nybygget gjenstår det bare å få inn glass i vinduene. Når regnsesongen er over i april, vil vi starte på det neste bygget, forteller prosjektleder i Fountain of Hope, Rose Chandiyamba. Med det planlagte bygget vil vi få totalt åtte nye klasserom for alle elevene våre, sier Chandiyamba. Norske faddere og annonsører på www.makepossible.no gjør det mulig.

Norske faddere sørger også for at 380 barn får mat, klær og skole hver dag i den lille landsbyen utenfor Lilongwe, hovedstaden i Malawi. Når de nye klasserommene nå er ferdige, kan klassene endelig få litt mer «innero.»

– Før vi bygde dette bygget, var vi nødt til å leie en stor hall. Og når man har åtte klasser og 380 elever i ett rom, er det klart det blir mye bråk, smiler Rose Chandiy-

22 make possible

amba. Selv om vi gjorde det beste ut av det, og prøvde å holde klassene så langt fra hverandre som mulig i den store salen, ble det slitsomt for lærerne. Nå kan vi endelig ha hver klasse i hvert sitt klasserom.

Chandiyamba kan videre fortelle at visjonen til senteret er at de foreldreløse barna skal kunne bo på skolen.

– Det er så mange barn som ikke har foreldre, og som opplever omsorgssvikt fra menneskene de må bo hos når foreldrene dør. Vi ønsker å bygge internat på skolen, slik at vi også kan sørge for elevene på fritiden. Likevel presiserer Rose Chandiyamba at flere barn bor hos omsorgsfulle enker som har fått tilbake verdigheten sin etter

300 barn får frukost på ALC-senteret før skole- og barnehagedagen starter.

VISJON Foreldreløse barn

Vår visjon

Å gi foreldreløse barn en god fremtid, et trygt hjem og en omsorgsfull familie er visjonen til Make Possible.

Prosjektleder Rose Chandiyamba er begeistret over at de første klasserommene endelig står klare til bruk. Tusen takk til alle som har vært med å gjøre dette mulig.

å kunne motta en liten lønn for å være husmor for foreldreløse barn. I den malawiske kulturen mister enker så mye mer enn sin ektemann når de blir alene, og det er vanskelig for dem å ha nok penger til hus og mat. Med støtte fra norske faddere, får barna i Lilongwe mat, klær og skole gjennom Fountain of Hope, og flere enker får gi kjærlighet til barn i en vanskelig livssituasjon.

Vi innser at det ikke er mulig å hjelpe alle som trenger hjelp.

Det finnes mange organisasjoner som tilbyr spesialtilpasset hjelp for ulike situasjoner. Stiftelsen Make Possible (MAP) ønsker å hjelpe barn som har et potensiale til å utvikle det samfunnet de selv vokser opp i. Dette innebærer enkelte begrensninger og forutsetninger: Med «god framtid» mener vi først og fremst at barna vi skal hjelpe må ha en framtid. Dette innebærer at barnet i utgangspunktet ikke har dødelige eller livstruende sykdommer eller skader. Denne type hjelp krever annen kompetanse og større økonomi. I slike tilfeller har vi valgt å henvise til andre organisasjoner som innehar rett fagkompetanse og som kan tilby lindrende hjelp til alvorlig syke og døende barn.

Med «god framtid» mener vi også at barna skal få mulighet til grunnskole etterfulgt av fagutdanning på yrkesskole eller universitetsnivå. Gjennom utdanning skal barna være rustet til å forsørge seg selv og sin eventuelle fremtidige familie.

Med «trygt hjem» mener vi at barnet skal få bo i et hus/hjem som har tilstrekkelig standard i forhold til normalstandarden i det landet barnet bor i, samt at barnet får vokse opp i omgivelser der sikkerhet og trygge rammer har prioritet.

Med «omsorgsfull familie» mener vi et fellesskap der alle bidrar til å gjensidig utvikle hverandres ressurser og ferdigheter. Dette betyr at barnet som blir tatt inn i fellesskap bør ha ressurser som kan utvikles. Det forutsettes at barnet ved opptak har utviklet tilstrekkelig evne til å kommunisere med sine omgivelser og representere seg selv.

Konseptet i stiftelsen Make Possible er å hjelpe flere grupper mennesker på en og samme tid. Vi søker å finne vinn – vinn situasjoner, der den enes behov medfører et samspill som bedrer situasjonen både for de som hjelper, og for de som blir hjulpet.

Det lever mange enker i Afrika. Noen av dem har ikke bare mistet sin ektemann, men også barna og av og til resten av den nære familie. Disse enkene har det ofte svært vanskelig, uten inntekter og ofte uten det aller mest nødvendige i livet. Ved å tilby enker å innta rollen som mødre for små grupper foreldreløse barn, skapes en ny familieinstitusjon. Barna får den nødvendige kjærlighet og omsorg og en ny mulighet i livet etter tapet av sine egne foreldre.

Samtidig får kvinnene en ny familie der det er behov for henne, og med det, får hun også mye av sin verdighet tilbake. Den nye familiesituasjonen skaper fremtid og håp for alle.

Bildet viser Stig Hagen internasjonal koordinator make possible

23

UGANDA Kamuli

På barnevernskontoret: Barnevernsjef Joshua Mboizi henviser til lover om barn når han sier at MAP virkeliggjør barnas rettigheter.

– MAP virkeliggjør barnas re Barnevernskontoret i Kamuli er takknemlig for MAPs engasjement for barna i fylket.

– Jeg ser og opplever at stiftelsen Make Possible virkeliggjør barnas rettigheter, sier Joshua Mboizi, barnevernsjef i Kamuli.

Han har på vegne av myndighetene i Uganda fulgt med på stiftelsens arbeid helt siden starten i 2008. Han håper at arbeidet skal fortsette å vokse, slik at det blir plass til enda flere av de foreldreløse barna i barnelandsbyen.

24 make possible

– Det er enorme behov. Kamuli består av 772 landsbyer og ukentlig får vi inn mange tøffe saker. Sist uke fikk vi blant annet inn en sak på ei jente på 14 år som fødte et barn, og det viser seg at babyens far er den 14-årige jentas biologiske far, sier Joshua Mboizi. Vi har alt for mange eksempler på incest, barnebruder og vold i dette distriktet. Og barna vi ønsker å redde ut av disse forholdene, trenger å starte et nytt sted. I barnelandsbyen til Make Possible kan barna få en reell fremtid. Det er godt å se hvordan barna utvikler seg og at de har det så bra, sier Mbizi og smiler.

– Når jeg sier at Make Possible virkeliggjør barnas rettigheter, er det fordi de får den maten, klærne, utdannelsen og kjær-

«De får den maten, klærne, utdannelsen og kjærligheten alle barn bør få» ligheten alle barn bør få, avslutter Joshua Mboizi, og henviser til paragrafer for barns rettigheter.

Prosjektleder Fred Ssempijja er imponert over sjenerøsi­ teten til barna i 4.klasse på Kulstad Skole i Mosjøen.

– Det er fantastisk at skoleelever som bor så langt unna, har et hjerte som når helt hit til Afrika, sier ham. I hånden holder Alex boken som han fikk av fadder­ klassen sin.

Navn: Alex Mugomba Alder: 9 år Hvor: Kamuli Childrens Home, Uganda Fadder: 4. trinnet på Kulstad Skole, Mosjøen Helt siden de var seks år gamle, har elevene som nå går i 4.trinnet ved Kulstad Skole i Mosjøen, vært faddere for Alex Mugomba. De unge fadderne har arrangert kunstutstillinger, solgt kaffe og kaker og har på den måten samlet inn nok penger til at Alex i dag har alt han trenger for å få en trygg oppvekst og en bedre fremtid.

Alex går i dag på Besallel Primary

School i Kamuli i Uganda. Alex har sine fremtidsplaner klare. Han er kjempeinteressert i biler og har store tanker om å bli en bra bilmekaniker. Disse planene er så krystallklare så «alle» kjenner til dem.

En av sjåførene i barnelandsbyen har latt Alex få være med å mekke litt på en av bilene der.

Livet til lille Alex har blitt totalt forvandlet etter at han fikk hjelp fra skoleklassen i Mosjøen. Han hilser til alle sine norske venner og sier: «Tusen takk til 4. klassen i Mosjøen for at dere er så snille mot meg. Dere betaler mat, klær og skole for meg! Tusen takk. Jeg håper jeg kan besøke Norge en dag. Jeg har hørt om all snøen dere har og er veldig nysgjerrig på hvordan det kjennes og hvordan det ser ut!»

ttigheter

Make Possible er i dialog med myndighetene om å bygge et mottakssenter for spebarn som blir forlatt, eller som blir foreldreløse. Stiftelsen er derfor på utkikk etter en større tomt der det etter hvert kan bygges et slikt senter for spedbarn. De nasjonale myndighetene og det lokale barnevernskontoret ser med stor interesse på disse planene, og ønsker å hjelpe til på best mulig måte for å legge forholdene til rette for at et slikt senter kan bygges.

-Det er viktig å kunne gi hjelp også til de aller yngste barna, sier Mboizi.

Noen som kjenner igjen denne klassen? Bildet er tatt for tre år siden da trinn 1 (i dag trinn 4) på Kulstad skole i Mosjøen tegnet seg som faddere for Alex Mugomba. make possible

25

UGANDA Kamuli Olivia, Rita, Angle og Joan feiret 13-årsdagen sin under MAPs store bursdagsfest i november. De har aldri fått feiret bursdagen sin før.

Alle barna på senteret fikk leke med de nye felleslekene de fikk i burs­ dagsgave.

Bursdagsfeiring for alle Det nærmeste du kommer lyden av et 17.mai-tog med 500 russ? Lyden av 102 afrikanske barn som feirer bursdag på en og samme dag.

Flere av barna feiret for aller første gang.

Det var duket for stor fest da Make Possible hadde sin årlige faddertur til prosjektet «Kamuli Childrens Home» i Uganda i november. 102 barn fikk feire sin egen bursdag med kake, brus, bursdagshatter og bursdagsfløyter. Alle fikk ta del i fellesgavene som blant annet besto av tegnesaker, fotballer, tennisballer, rockeringer og andre småleker. For fire av de eldste jentene ble dagen ekstra spesiell. De hadde aldri tidligere feiret sin egen bursdag.

Olivia, Rita, Angle og Joan ble alle født i 2001 og er 13 år i år. Jentene fikk tidlig flytte inn i et hus i barnelandsbyen «Kamuliu Childrens Home» i Uganda enten fordi de har mistet foreldrene, eller på annen måte har opplevd grov omsorgssvikt. Til tross for at de er 13 år gamle, har de aldri tidligere feiret sine egne fødselsdager.

– Vi vet at man bruker å synge, spise mye kake og få gaver, sier jentene i kor når man spør hvordan de mener en bursdagsfeiring skal være. Så i dag er en bra dag, konstaterer de fire tenåringene.

– Jeg har egentlig bursdag 1. februar, sier Olivia. Joan kan fortelle at hun ble født i 2001, men vet ikke hvilken dato som er hennes opprinnelige bursdag. Men når man har bursdag, bør man synge bursdagssang, sier hun.

Og bursdagssang ble det!

En meget sjenerøs fadder hjemme i Norge betalte for hele kalaset. Det ble en kjempeflott bursdagsfeiring for alle barna i barnelandsbyen i Kamuli. 102 fornøyde bursdagsbarn gikk til sengs med magen full av kaker og brus.

– Dette har vært en helt fantastisk dag, sier en av jentene.

26 make possible

Ronny Aakervik, en av fadderne som var med på turen til Uganda, hadde kjøpt småbiler. På fem

Det var mer enn nok kake til alle de 102 barna som fikk feire bursdagen sin i november.

Alle barna pü senteret fikk leke med de nye felleslekene de fikk i bursdags­ gave.

barna i barnelandsbyen

sekunder var alle bilene borte! make possible

27

UGANDA Kamuli

Daniel har nettopp fått startet et nytt liv på Kamuli Childrens Home, og har endelig fått nye klær.

Bestefaren til Daniel ble tatt med til byen så han og barnebarnet kunne få nye klær og sko.

Fikk plass på barnesenteret Langs landeveien i Kamuli bor 7 år gamle Daniel Wanume sammen med bestefaren sin.

Daniel mistet moren sin for mange år siden, og faren forlot sønnen sin da han fant seg en ny kone som ikke var interessert i å ha en stesønn. Siden David ble forlatt av faren, har han fått mat og husly av sin ekstremt fattige bestefar. Bestefaren er 79 år, han har ingen jobb eller inntekt, og har hatt store utfordringer med å gi barnebarnet sitt mat. Det eneste bestefaren eier, er et lite murhus med noen kopper, kar og stråmadrasser som interiør.

MAPs medarbeidere i Kamuli har i lengre tid fulgt med situasjonen til Daniel og bestefaren. Da noen av de eldste barna på barnehjemmet flyttet ut fra «Kamuli Childrens Home» for å starte på høyere utdanning, reiste faddere fra Norge på besøk i Uganda til Daniel og bestefaren. Der fikk de meddele den gode nyheten om at det var plass til Daniel på senteret. Samme dag som Daniel ble tatt med til

28 make possible

«Kamuli Childrens Home», fikk han og bestefaren nye klær og sko. For totalt 600 norske kroner, fikk bestefaren også en forsyning med matvarer og såpe som vil rekke en god stund fremover.

Daniel vil nå bo sammen med en ny mor i barnelandsbyen.

Bestefar får komme å besøke barnebarnet så ofte han måtte ønske. I tillegg vil Daniel starte på skolen, noe han ikke har hatt mulighet til tidligere på grunn av bestefarens økonomi. Det var en stor byrde som ble tatt fra bestefarens skuldre da han skjønte at Daniel kunne få begynne på skolen, og at han får bo og spise på senteret. Den gamle mannen uttrykker stor takknemlighet for at barnebarnet hans endelig kan få dekket alle de behovene han selv ikke har greid å gi han: – Fra sekundet Daniel kom inn på senteret, har livet hans fått en ny retning. Jeg er så lykkelig for at nå får han alt han trenger, og jeg håper han blir lykkelig sammen med de andre barna, sier bestefar.

Daniel (7) og hans bestefar (79) har i flere år bodd sammen i et lite, skittent hus i Kamuli, Uganda.

Ingen problem: Barna på sen­ teret synes det går helt fint å spise maten sin ute, men gleder seg til å få en stor spisesal.

Etter planen vil spisesalen i 1. etasje stå klar til bruk i mars. Etter hvert vil 2. og 3. etasje bli bygd for plass til flere barn.

Ny spisesal skal stå ferdig i mars – Frem til nå har barna spist alle måltidene sine ute, forteller Fred Ssempijja, prosjektleder for MAP i Uganda. Uansett vær må de 102 barna som bor her på «Kamuli Childrens Home» spise frokost,

«Det går jo fint å spise ute, men nå er det på tide med en spisesal» lunsj og middag under åpen himmel, fortsetter han. Men, legger han til og smiler; vi har jo mye tak å sitte under dersom det regner.

«Kamuli Childrens Home» har totalt 102 barn som bor og spiser på senteret, og grunnen til at barna ikke kan spise inne er nettopp fordi alle oppholdsrommene innendørs er gjort om til soverom.

– Vi har benyttet alle rommene i de tre

husene til sengeplasser.

Og det går jo fint å spise ute, men nå er det på tide med en spisesal, sier Fred Ssempijja. Han viser til at det nye bygget ikke bare vil Fred Ssempijja, inneholde bord og prosjektleder for stoler.

MAP i Uganda har – Første etasje lenge ventet på å gi vil etter planen stå barna på senteret en klar i mars. Da kan stor spisesal. vi servere og spise måltidene her. Etter hvert vil vi bygge en andre og en tredje etasje på bygget som vil inneholde sengeplasser til 60 nye barn, kontor og bibliotek, samt oppholdsrom, fortsetter Ssempijja.

Spisesalen ble påbegynt i slutten av 2013, og hele bygget vil etter planen stå ferdig i starten av 2016. make possible

29

REISEBREV Kari Lisbeth Nilsen

Kari Lisbeth Nilsen koste seg på tur sammen med Make Possible. Her er hun avbildet sammen med Tihun Kassahun fra Etiopia.

Tanker fra en fadder på I denne skrivende stund føler jeg meg først og fremst takknemlig over å ha hatt mulighet til å være med på en av Make Possibles fadderturer. Er takknemlig over å ha delt tre uker med medarbeidere i Make Possible som har store og brennende hjerter for foreldreløse barn i Etiopia, Kenya,Tanzania, Malawi og Uganda. Dessuten har de en god porsjon humor og byr mye på seg selv. Jeg hadde ingen kjennskap til disse fra før, men jeg savner dem allerede etter en dag hjemme.

Jeg er så imponert over Make Possible sitt arbeid. Det er inspirerende og meningsfullt å kunne være med på å redde et barn bare ved å betale 3 røde lapper

30 make possible

i måneden. Hele summen går til barnas behov for mat, klær, omsorg og skolegang.

To historier har gjort sterke inntrykk på meg. Den ene er Daniel på 7 år som bodde hos den fattige bestefaren. Han har allerede opplevd i sitt korte liv at moren døde, farens nye kone ikke ville ha kontakt med han og at faren hans valgte han bort. Da vi besøkte dem, fikk de mat, sko, klær og skole for Daniel fra februar. Det var gripende å oppleve bestefarens takknemlighet og Daniels strålende glede noen timer etterpå.

En annen historie er om ei 9 år gammel jente som helt alene tok hånd om søsknene på 5 og 7 år etter at foreldrene døde. Da

de ble funnet og fikk hjelp, var den yngste allerede død. Det er godt å kunne hjelpe barn under slike håpløse forhold.

«Det er inspirerende og meningsfullt å kunne være med på å redde et barn»

I Tanzania åpnet vi et familiehjem som kunne huse 18 barn. 8 barn er der allerede nå, og det var vondt å se håpløsheten og sorgen i disse barnas øyne som har opplevd så mye. Jeg ble rørt over å oppdage glede i

MALAWI Mitundu

Oddvar Tangstad er fadder til Atikonda Modecai, 11 år. Når Atikonda blir stor ønsker han å bli pilot. Kanskje vil han da fly hjem til Oddvar i Mosjøen?

– Takk Oddvar

faddertur de samme øynene da det ble delt ut leker og klær til dem. Stig Hagen, medarbeider i Make Possible, planlegger å sette opp flere familiehjem. Det var også beundringsverdig å se Sara Hagens arbeid med systua der aidssyke enker kan tjene egne penger.

Ellers har bilde av masaienes utseende og unike, vakre «korsang» brent seg fast hos meg. Likeså minnene fra reisen i Rift Valley da vi oppdaget giraffer, gaseller og struts før vi kjørte inn i en sandstorm.

Takk til Make Possible som gjør det mulig å redde foreldreløse barn under vanskelige forhold ved å være en fadder.

Kari Lisbeth Nilsen

Våre medarbeidere i «Fountain of Hope» (FoH) kjører regelmessig langt ut på landsbygda for å dele ut mat og klær.

Brødrene Atikonda og Able er to av barna som mottar denne hjelpen, betalt av norske faddere.

I landsbyen Chidula i Malawi, bor de to brødrene Atikonda (13) og Able (10). De har mistet begge foreldrene, og har de siste årene blitt tatt vare på at bestemoren.

– Det er utfordrende å oppdra barnebarna sine når man er 64 år og alene, sier Christina Nefteli. Men når jeg mottar støtten fra de norske fadderne, greier jeg å oppmuntre dem, forteller hun videre.

Christina Nefteli ble enke for 2 år siden, og har siden da vært helt alene med ansvaret for sine barnebarn Atikonda og Able. De siste fire årene har medarbeidere fra ett av MAPs prosjekter i Malawi, Fountain of Hope, delt ut mat, klær og skoleutstyr månedlig til den lille familien.

Rose Chandiyamba, prosjektleder på FOH kan fortelle at fortellingen om de to unge guttene er oppmuntrende, til tross for at de har hatt en tøff start på livet med å miste begge foreldrene sine.

– Det er uvanlig at foreldreløse 13-åringer kan gå i 8. klasse, forteller Rose Chandiyamba. Men Atikonda er så dyktig med skolearbeidet at han har hoppet over flere skoletrinn. Før MAP kom inn i bildet gikk ikke brødrene på skolen, sier hun.

Atikonda er tydelig på at han vil bli pilot når han er ferdig med skolegangen.

– For fire år siden var jeg for første gang på flyplassen for å hilse på den norske fadderen min, sier Atikonda. Siden da har jeg drømt om å bli pilot. Jeg tror det må være morsomst å kjøre småfly.

Lillebroren Able er også interessert i fart.

– Jeg har lyst til å bli sjåfør, informerer han. Når folkene fra Fountain of Hope er her, får jeg sitte på i matutdelingsbilen, og det ser så morsomt ut å kjøre, sier tiåringen.

Fountain of Hope er klare for å finne en fosterfamilie eller en husmor til de to brødrene når bestemoren Christina Nefteli ikke lengre har helse eller mulighet til å ta vare på de to guttene.

«Atikonda er så dyktig med skolearbeidet at han har hoppet over flere skoletrinn.»

make possible

31

B-BLAD

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adressen.

RETURADRESSE: Make Possible Postboks 373 8651 Mosjøen

Ronnys to fadderbarn går i samme klasse, og begge bor på Kamuli Childrens Home i Uganda, Kamuli.

Alle gode ting er tre

Ronny Aakervik fra Mosjøen reiste på faddertur med Make Possible i høst, for å møte familiens eget fadderbarn i Uganda.

F

adderbarnet heter Gloria og lite visste Aakervik at han ville være fadder til 3xGloria innen han skulle sette seg ombord på flyet på vei hjem.

– Det startet med en liten misforståelse, ler Ronny Aakervik. Han og familien har i fire år vært fadder til ei jente i Uganda som heter Gloria. Da han skulle hilse på jenta under MAPS årlige faddertur i november, møtte han først «feil» Gloria.

– Jeg gav henne en fin faddergave som kona mi hadde laget til henne, og hun virket veldig overrasket, forteller Ronny Aakervik. Det var først i ettertid

Under turen ble Ronny og hans familie skolefadder til en tredje Gloria.

Hun får skolegang, skoleuniform og lunsj gjennom støtten fra fadderforeldrene i Norge.

at jeg skjønte jeg hadde gitt gaven til ei annen jente med samme navn. Men da jeg hørte at også denne Gloria trengte en fadder, ble det naturlig for meg å tegne nok et fadderskap og regne henne med som et av våre fadderbarn.

Senere på turen, møtte han ei jente som går på Besalell Primary School i Uganda. Jenta risikerte å miste skoleplassen da hun ikke hadde foresatte som kunne betale skoleavgiften.

Men for bare 150 kr i måneden kunne Gloria få fortsette å gå på skolen.

– Denne jenta het også Gloria, så da måtte jeg jo bare være

med å hjelpe henne også, sier Aakervik med et lurt smil. Nå har han og familien ansvaret for totalt tre jenter i Uganda som alle heter Gloria.

– Det er spesielt å reise på en slik tur og se Afrika. Noe av det jeg likte best, var at vi måtte kjøre mye i bil, også ute på landsbygda, sier Aakervik. Jeg har fått besøkt Etiopia, Tanzania, Malawi og Uganda på tre uker, men jeg er overrasket over hvor lav standarden er generelt over denne delen av Afrika.

Ronny Aakervik driver et entreprenørfirma hjemme i Norge og ble ikke akkurat imponert av standarden på husene de fleste lever i.

– Men det er fint å se at barnehjemmene til Make Possible er forsvarlig bygget, sier Aakervik.

Han ser ikke bort ifra at han på et senere tidspunkt vil reise tilbake til Afrika, men da med vater og tommestokk.

Ønsker du å gi en gave til hjelp for foreldreløse barn, kan du benytte konto: 4509 24 82158