Bygg og Bo by Dalane Tidende

Bygg og bo VÅ R E N E R H E R

Svanger i 11 år Cecilie og Arnfred Berntsen ventet i 11 år på byggetillatelse til en bolig på drømmetomta på Sogndalsstrand. De har bygd et moderne hus i fredede omgivelser, med panoramautsikt over ladestedet og havet. SIDE 32-33

Dobler produksjonen SIDE 16-17

Hyttedrøm i havgapet på Ytstebrød SIDE 16-17 FOTO: ERLING SVENSEN

24 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Trapper opp

kjøkkenproduksjonen

INGEN LEKESTUE: Møbelsnekkerlærling Tom Reidar Røyland har travle dager hos Tingbø Kjøkken & Interiør. I framtida blir det mer produksjon av kjøkkenløsninger og mindre pussing av hyller til en dukkesamling, slik han gjør her. ALLE FOTO: SYLVIE A. SKADBERG

PÅ MILLIMETEREN: Møbelsnekker Hubert Bodynski sørger for at målene matcher. Kvalitet står i høysetet,

Tingbø Kjøkken & Interiør har så langt i år fått inn bestilling på 15 kjøkken. Det er dobbelt så mange som i hele 2011. SYLVIE A. SKADBERG sylvie@dalane-tidende.no 9932 7490

verre være vanskelig å få tak i i de forholdsvis små kvanta som vi trenger. Mange av de materialene vi bruker, produseres blant annet i Polen. Vi har derfor innledet et samarbeid med en polsk kjøkkenprodusent som lager skapstammene for oss. Stammene produseres for hånd og er like mye vårt produkt som om de skulle vært skrudd sammen i vår egen bedrift. Utformingen, målene og materialvalget er det vi som bestemmer, presiserer Tingbø.

Traff en nerve

«I april flytter vi inn i den tidligere lakkhallen til trappefabrikanten Helvig og Skaara på Hellvik.»

igersundsbedriften som startet opp våren 2009, har det siste året opplevd et skikkelig oppsving.

– Showroomet og butikken som ble åpnet for et snaut år siden i sentrum av Egersund, har hatt den effekten vi håpet. Der kan kunder se Rolls Royce-modellen av det vi produserer, men vi gir også gjerne en omvisning rundt i fabrikken, forteller gründer og daglig leder Frode K. Tingbø.

Showroomet har virket, men det har også to helsides annonser i interiørmagasinet Bo Bedre. – Leserne av dette interiørmagasinet er kunder i vår målgruppe. Bestillingene har ikke latt vente på seg. I 2011 solgte vi sju-åtte kjøkken. Så langt i år har vi fått bestilling på det doble. Vi har arbeid til ut august. Da vi gikk inn i det nye året, lå vi cirka seks måneder bak det som var målsetningen. Nå ligger vi to år i forkant, smiler gründeren fornøyd. Tingbø tror de skreddersydde kjøkkenløsningene som firmaet tilbyr, er akkurat det kjøpesterke nordmenn vil ha. Firmaet tilbyr kjøkkenløsninger som prismessig ligger fra mellomsjiktet og oppover.

Så østover BETYR ALT: At kunden er fornøyd og får det kvalitetsproduktet de har bestilt, er avgjørende i alle ledd hos Tingbø Kjøkken & Interiør. Gjermund Vassbø er stødig på hånda når lakken legges på.

Det aller meste av kjøkkenet blir produsert ved virksomhetens lokaler i Lindøyveien i Egersund. – Jeg er veldig opptatt av at vi kun skal benytte materialer av beste kvalitet, men det kan dess-

Frode K. Tingbø

Millimeterkontakt Mens kundene tidligere i all hovedsak kom fra området mellom Stavanger og Oslo, har annonseringen bidratt til at bestillingene nå tikker inn fra hele landet. – Vi har fått bestilling fra Bardufoss til Bergen og Trondheim. Kort fortalt; fra hele fjøla, smiler Tingbø. Dét betyr imidlertid betydelig mer reiseaktivitet på den daglige lederen. – Vi reiser ut og tar mål av kjøkkenet til kunden. Det er også vi som monterer det ferdige kjøkkenet. Men jeg tenker at det er en billig forsikring å

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

DA L A N E T I D E N D E

FOTO: NILS KRISTIAN TH. EIKELAND/TINGBØ

«Der kan kunder se Rolls Royce-modellen av det vi produserer, men vi gir også gjerne en omvisning rundt i fabrikken.» Frode K. Tingbø

og avvik på bare noen få, små millimeter tolereres ikke. kjøkken. Vi får også muligheten til å leie maskiner av Multitre Egersund AS. Jeg har et håp om at bedriftene våre kan dra nytte av hverandre, og at vi sammen kan bli et senter for trearbeid, forklarer Tingbø.

Mer kjøkken, mindre plukk Bortsett fra flyttingen ser ikke den daglige lederen for seg noen store investeringer i nærmeste framtid. – Vi er i dag fem ansatte. Produksjonen ligger på et behagelig nivå, men økende interesse for kjøkkenløsninger har fått oss til å se nærmere på alle deler av produksjonen. Vi har bestemt oss for å trappe ned produksjonen av andre produkter som hyller og småskap. Drømmen er å bli enda bedre på kjøkken i framtida og å utvikle egne serier. Det har vi ikke per nå. I dag er det kunden som bestemmer. Ofte har de sett noe som de ønsker seg, sier han.

FLYTTER: Tingbø Kjøkken & Interiør flytter i løpet av april sin produksjon til den tidligere lakkhallen til trappefabrikanten Helvig og Skaara på Hellvik. – Der får vi nesten dobbelt så stor plass som vi har i dag, forteller gründer og daglig leder Frode K. Tingbø. ta turen selv. Det koster mindre å besøke kunden i forkant enn å måtte rette opp feil etterpå. Jeg forsøker imidlertid å samle opp flere oppdrag på én og samme tur, sier han.

Har skapt seg et navn – Vi kan lage det meste, også hvite, tradisjo-

nelle kjøkken. Vår spesialitet er at vi kan yte det lille ekstra, og lager kjøkken tilpasset kundens ønsker. Etter tre års drift føler jeg at vi har nådd en milepæl. Vi har klart å etablere Tingbø kjøkken som en merkevare. Akkurat dét synes jeg er litt vanskelig å ta inn over meg, sier han.

FOTO: NILS KRISTIAN TH. EIKELAND/TINGBØ

Den økte ordretilgangen har ført til behov for større plass. – I april flytter vi inn i den tidligere lakkhallen til trappefabrikanten Helvig og Skaara på Hellvik. Der får vi rundt 800 kvadratmeter å jobbe på. I tillegg til produksjonslokaler blir det plass til et større showroom med utstilling av flere

Fem millioner er målet Tingbø Kjøkken & Interiør har hatt en jevn omsetningsøkning siden starten. – I oppstartåret omsatte vi for cirka én million kroner. Dette steg til to millioner i 2010. I 2011 omsatte vi for cirka fire millioner kroner. Men selv om vi har doblet antallet solgte kjøkken, så betyr ikke det at omsetningen i 2012 blir dobbelt så stor. Selv blir jeg glad dersom vi bikker fem millioner kroner i år, sier Frode K. Tingbø.

26 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

DA L A N E T I D E N D E

Kun

kr. 59 000,inkl. mva

Tilbud på Toshibas kWsmart luft- vann varmepumpe Mange boligeiere som i dag har vannbåren varme og som benytter olje eller strøm til oppvarming, kan enkelt installere en Toshiba kWsmart luft- vann eller Nibe luft- vann / væske- vann varmepumpe. Kostnader til oppvarming og tappevann kan reduseres med inntil 80 %. Har boligen en dobbeltmantlet varmtvannsbereder kan denne beholdes og investeringen reduseres. Tilbudsprisen på kr. 59 000,- inkl. mva inkluderer standard montasje av en kWsmart luft- vann varmepumpe mot en dobbeltmantlet bereder. Husk, både kWsmart og Nibe varmepumper kvalifiserer til støtte fra Enova på opptil kr. 10 000,- (www.enova.no)

Sig. Halvorsen AS Gamle Sokndalsvei 38, 4370 Egersund, Tlf: 51 46 39 90, www.sig-halvorsen.no

Grøne Bråden Terrasse

Vi har tomter: ●

Moi

●

Hovsherad

●

Egersund (Leidland) ● Vikeså

SOLGT

➥

Vi hjelper deg å finne bolig

Eneboliger med garasje! Besøk oss på våre hjemmesider eller ta kontakt:

www.bjerkreim-trelast.no tlf. 51 45 40 50 Kontakt boligkonsulent June Skretting, tlf. 480 69 974

28 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

FLOTT BELIGGENHET: Ingen over og ingen på sida. Hytta ligger på toppen, med god utsikt over Rausvågen.

UTSIKT: Ragnhild Helland har formidlet sitt inntrykk av utsikten fra kjøkkenvinduet i den opprinnelige hytta.

BEVISST VALG: På værharde Ytstebrød var sprosser eneste mulighet når man ønsket store vinduer.

Weekend-egersunde Etter at Henning Feyling fikk klar hytta på Ytstebrød i 2004, har han tilbrakt de fleste helgene der. OLAF OMDAL olaf@dalane-tidende.no 4000 8531

Feyling flyttet til Stavanger I 1984. 55-åringen er oppvokst på Husabø, men flyttet til Hafsøy da han var 16 år. Store deler av somrene fra han var sju år tilbrakte unge Feyling i familiehytta på Ytstebrød. – Det var far som bygget hytta tidlig på 1960-tallet. Han fikk skilt ut ei tomt på heimgarden av min farfar Hans Olsen Østebrød. Og da var det ikke så nøye verken med byggekrav eller materialer. Man tager det man har, var prinsippet. Men hytta var flittig i bruk, mimrer Feyling.

Sørgelig forfatning

VEGGSEKSJON: Hyllene er bygget inn i veggen. Rattet er for øvrig fra fraktebåten «Falken» som Hennings morfar Simon Feyling eide. Båten ble kondemnert tidlig på 1960-tallet.

Etter som åra gikk, begynte hytta å bære preg av forfall. – På slutten av 1990-tallet var den i en sørgelig forfatning. Da begynte et nytt hytteprosjekt å ta form i hodet mitt. Ettersom åra gikk, ble ønsket om ei ny hytte stadig sterkere. Jeg klarte ikke helt å kvitte meg med de tankene, heldigvis, og i 2004 var hytta klar til å tas i bruk, forklarer Feyling. Det er han glad for. Feyling bor og arbeider i Stavanger. Han er på 23. året ansatt som sikkerhetsrådgiver innen HMS i Archer, et firma som driver med boring og brønnvedlikehold innen oljerelatert virksomhet. – I en travel hverdag med en stresset jobbsituasjon er det virkelig godt å kunne sette seg i bilen fredag ettermiddag med kurs for Egersund. Helgene på Ytstebrød er både rekreasjon og terapi. Da er det godt å komme bort fra byens ståk og trekke seg tilbake med bare naturskapte lyder rundt seg. Det er utrolig verdifullt, understreker Feyling.

Nyter hyttetilværelsen Derfor er det sjelden spørsmål om hvor helgene skal tilbringes. Sammen med kona, Margrethe Jernes, nyter Feyling hyttetilværelsen i store drag. – Vi bruker hytta hele året. Det er flott å oppleve de forskjellige årstidene – fra fine sommerdager når lufta står og dirrer – til høst og vinter med storm og uvær. Det er noe eget og fascinerende å sitte inn i ei varm og god hytte og studere uværet når det herjer utenfor. Hytta ligger slik plassert at det til tider kan være ganske værhardt her ute. Til gjengjeld får vi det igjen på varme sommerdager når vi kan sitte ute og kose oss i sola, sier han.

Savner ingenting VARME: Selv om hytta har fjernstyrt varmepumpe, er det litt ekstra kos med vedovnen i stua.

Noen ganger utvides også helgene. – Med trådløst nettverk kan vi godt bruke en dag ekstra på hytta og arbeide herfra. Vi har også det meste av andre fasiliteter tilgjengelig innen lys, lyd og bilde. Blant annet har vi varmepumpe som kan styres via

KOSER SEG I SOLVEGGEN: – Kan vi ha det bedre? spør Henning Feyling og Margrethe Jernes. I helga koste de seg i flott mobilen. Derfor er det varmt og godt når vi kommer – selv om på kald vinterdag. Nei, vi savner ingenting. Det er nesten høyere standard her enn det vi har i leiligheten i Stavanger, smiler Feyling.

Hektiske ukedager De som tror at Henning Feyling og kona isolerer seg på Ytstebrød, må tro om igjen. Det gjør de nemlig ikke. Ofte har de besøk av venner og kjente, eller de tar turen til Egersund. Barna, som nå er voksne, trives også godt på hytta. – Ukedagene i Stavanger er hek-

VAKKERT: Rausvågen og omliggende herligheter badet i kveldssol.

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

PYNT: Dette skjellet, som ble funnet i nærheten, har blitt baderomspynt.

SOVEPLASS: For å spare plass er senga lagt inn under skråtaket. Legg merke til utskjæringene.

DA L A N E T I D E N D E

SOLID: Den danske snekkeren Jørgen Orloff gjorde et solid arbeid med kjøkkenet.

ren Nye hytter klar for overlevering

GOD PLASS: Salget av fritidsboligtomter på Østebrød har gått tregt, opplyser Hellvik Hus.

Hellvik Hus AS håper snart å få solgt sine to siste hyttetomter på Ytstebrød. På begynnelsen av 2000-tallet startet omreguleringen av området ved Rausvågen på Ytstebrød. Hellvik Hus fikk hånd om fire tomter til fritidsboliger. Planen var å selge nøkkelferdige hytter. Alt gikk ikke etter planen. – Dessverre kom vi litt for seint i gang. Da alt var klart, kom finanskrisa. Dermed var responsen dårlig, forklarer Kim K. Årstad, selger i Hellvik Hus AS. Han ser også at begrensingen på 70 kvadratmeter og hyttenes høyde og plassering i terrenget kan ha spilt inn. I mellomtida har også byggefirmaet løst litt opp på betingelsene. Mens hyttene i før-

vårvær på hytta på Ytstebrød. tiske. Derfor er vi lite sosiale der. Faktisk har vi både større omgangskrets og mesteparten av det sosiale livet i Egersund. Og så lenge jeg er leder for Egersund visefestival, passer det bra å ha Ytstebrød som ferieadresse, sier Henning Feyling. – Nei, vi kan knapt ha det bedre. Og med det været vi hadde denne helga, har det vært helt fantastisk, understreker Margrethe Jernes.

Får naboer Fram til nå har hytta vært frittliggende. Nå er det imidlertid regulert inn ni hytter i området, inkludert

ste omgang skulle være nøkkelferdige, selger Hellvik Hus nå tomtene med en klausul om at også byggesettet må være fra firmaet. Det åpner for en viss grad av egeninnsats. Prisen på de opprinnelige hyttene var 3,4 millioner kroner. Den sank, naturlig nok, noe da Hellvik Hus hadde problemer med å få solgt hyttene. Ifølge Årstad nærmer imidlertid prisen seg det opprinnelige igjen. – Det er en flott plass. Vi har hatt kjøpere som har stått igjen med måpende munn etter å ha vært ute og sett på utsikten, sier Årstad. Nå er to tomter solgt. Kim K. Årstad håper at Hellvik Hus snart har kvittet seg med de to siste, tomter på henholdsvis 740 og 810 kvadratmeter. Til helga er de to første klar for overlevering

ALLE FOTO: OLAF OMDAL

Feyling si. To hytter er allerede under oppføring og blir overlevert til helga. Einar Håkon Østebrød har solgt et felt med fem hytter til Hellvik Hus. – Jeg får heldigvis ingen hytter over meg. Så det skal nok gå bra. Vi har jo også hatt noen år til å venne oss til tanken på å få naboer her ute, smiler Feyling. Henning Feylings hytte har ei boflate på rundt hundre kvadratmeter.

Fire nivåer – Jeg har søkt om å få utvide for å få

litt mer spiseplass. Håpet var å få utvidet kjøkkenarealet med 15 kvadratmeter. Men nå har vi ordnet oss med å gjøre noen rokeringer innvendig. Litt mer bodplass skulle vi også hatt, forklarer Henning Feyling. Ellers inneholder hytta, som er på to etasjer, men på fire nivåer, stue og kjøkken, bad med badstu og fire soverom. Vann får hytta fra brønn. Feyling ser imidlertid ikke bort fra at han vil koble seg på det offentlige nettet når feltet blir bygget ut.

PÅ BEITE: Villsauene koser seg mellom knausene på Ytstebrød.

30 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Det – Golvene er skeive og veggene skakke. Men hva gjør vel det så lenge huset har sjel? FRØYDIS BREDELI froydis@dalane-tidende.no 4000 8532

Jane Seglem bor i Årstadgaten 9 i et hus som har vært i slekta i fire generasjoner. Midt på 90tallet overtok hun det lille trehuset etter moren, og har ikke angret en dag. – Nei, jeg trives veldig godt med å bo så sentralt, ett minutt fra «alt», sier hun. Det begynte med gode bestemorsminner. Jane, som opprinnelig er bondejente oppvokst på Eigerøy, var titt og ofte på besøk hos Mormor i byen. – Her var det alltid kjekt, og det var vel kanskje de gode følelsene fra barndommen som fikk meg til å satse på et såpass gammelt hus. Det er fra 1849, bygd av byggmester Feyling og ligger i vernesone 1. Dermed er det strenge restriksjoner på hva en kan gjøre med det, sier hun.

God støtte fra Kluge

MYE BESØK: Jane Seglem ser mange fordeler med å bo i sentrum. En av dem er at det folk ofte stikker innom . I dag er det Kristi Jane Seglem på snart ni år som er på besøk hos tante og valpen Mira, en irsk softcoated withan terrier. ALLE FOTO: FRØYDIS BREDELI

Ikke det at hun ville ha gjort så mye mer enn de fornyelsene som alt er utført. Vinduene ut mot gata er skiftet, og for at de

Nostalgi i gråtoner Blant mange grå sofaer dukker det også opp en i rødt i Møbelringen Perrongens nyåpnede butikk. GRO EIA ØSTBY gro@dalane-tidende.no 9268 3282

– Det går i dempede farger på selve møblene. Det er mye svart- og gråtoner. Man kan heller piffe opp med mer farge på puter og tepper. Dermed har folk mulighet til å skifte inntrykk på salongen uten å måtte skifte den ut, forteller daglig leder Tor Gusdal. Han har rundt 1.300 kvadratmeter å boltre seg på i de nye lokalene i møbelbutikken på Jernbaneveien.

Røffere trestruktur Gusdal har merket seg at det er blitt mer nostalgi i bransjen. – Jeg ser at mye spiller tilbake til 60-tallet. Det går mest i duse farger, men vi har også fått inn en rød salong. Det har jeg ikke sett på mange år. Fortsatt går det mye møbler i tre. Mange av dem er fra norske leverandører. – Men jeg ser at trestrukturen er blitt røffere. Dessuten har vi fått inn en del eik som er gråbeiset. Mye av det brune

er erstattet av mer gråtoner. Samtidig ser vi at det blir stadig flere hvite spisestuer, forteller han.

Stjerner og tekst Maritim stil sammen med landstil er det mest framtredende innen interiør i butikken. – Det er mye stjerne- og tekst-motiv. Fargene er lyse, men med innslag av marine. Når det gjelder tepper, merker Gusdal at det er flosstepper som er det store. – Tidligere gikk det mye i ensfarget, men nå er det også mønster. Samtidig ser vi at det også kommer tepper i litt grovere fabrikater. Ulltepper kommer tilbake for fullt, sier han.

Flytter stua ut På parkeringsplassen står et stort telt med hagemøbler. – Det nye i år innen hagemøbler er hvit, lys og grå plastrotting. Det var litt av det i fjor også, men i år har det kommet for fullt. Folk ser på utearealet som en del av hjemmet sitt. De lager det koselig med lanterner, puter og tepper. Og folk vil ha kvalitet som varer. Vi har for eksempel utesofa som koster opp mot 20.000 kroner. Mange flytter stua ut i friluft om sommeren, forteller Tor Gusdal, som bare håper at været blir såpass bra at folk kan bruke uteplassen sin.

NOE FOR ENHVER SMAK: Tremøbler er populære i år også. – Men jeg ser at strukturen er blitt noe røffere, forteller Tor Gusdal i Møbelringen Perrongen. FOTO: ERLING SVENSEN

DA L A N E T I D E N D E

BYGG OG BO

Onsdag 28. mars 2012

gode liv i sentrum skulle bli så like originalene som mulig, måtte de spesialbestilles. – Har en hus i vernesonen, går det an å søke støtte til rehabilitering. På den måten kan en iallfall få dekket noen av merkostnadene, sier Jane Seglem. Veiledningen fra regionantikvaren var imidlertid like viktig som den økonomiske støtten, ifølge huseieren. – I mitt tilfelle har Kluge vært en veldig god rådgiver. Inntrykket mitt er at han verdsetter denne gata høyt og blir glad når folk som bor her, setter husene sine i stand. Det er det da også mange som har gjort. Etter hvert er det blitt veldig fint her, sier hun.

legg fått meg hund, og da er det fint å ha muligheten til lufte den rett ut av kjøkkenet, sier hun. Men helt problemfritt er det ikke å bo i en gammel bydel. Årstadgaten ble til lenge før det rullet biler på veien, og den er ikke dimensjonert for dagens kjøretøy. – Parkeringen er et minus. Helt klart. Men en venner seg til det, selv om en ikke alltid finner ledig plass utenfor eget hus, sier hun.

Stille og rolig

«Vi bor tett, men det går greit. Det er faktisk veldig rolig i denne gata.»

TRIVELIG MILJØ: Husene ligger tett. Det er bare trivelig så lenge det er kjekke folk som bor i gata, ifølge Jane Seglem. prestegårdsjordet. Men det er lenge siden. Husdyrholdet var det slutt på forlengst da familien kjøpte huset i 1949. – Jeg for min del kan huske uthuset. Det var ei trapp over dit, minnes Jane.

Jane Seglem

Husdyr i fjøset Seglem peker på at husene i vernesonen opp gjennom åra er tilpasset tidas nyvinninger. – Det er bra. Jeg kan huske at Bestefar satte inn et vannklosett i kjelleren. I min tid ble det installerte dusj. For at folk

«Parkeringen er et minus. Helt klart. Men en venner seg til det.» Jane Seglem

Ikke parkering ORIGINALT: Huset i Årstadgaten 9 har original kledning. Dermed kan den ikke uten videre skiftes. skal kunne bo her i 2012, må det være rom for innvendig modernisering, mener hun.

Opprinnelig hadde Årstadgaten 9 både uthus og fjøs med kyr. De gikk på beite på

Med åra måtte uthusene vike plass for en hage. Ifølge Jane var det mange forskjellige frukttrær i hagen da hun var barn. I dag er uteplassen med terrassen en av grun-

nene til at hun trives så godt midt i den tette trehusbebyggelsen. – Ja, jeg tror kanskje at uteplassen er avgjørende for at jeg vil bo her. Nå har jeg i til-

Jane mener likevel hun har funnet sin boform, midt i byen og i et hyggelig miljø med greie naboer på alle kanter. – Vi bor tett, men det går greit. Det er faktisk veldig rolig i denne gata. Vi har ikke noe av den utelivstøyen som enkelte sentrumsbeboere av og til klager over. Det eneste måtte være salutten på 17. mai. Den hører vi til gangs, forteller Jane som alltid har åpent hus for familie og venner på nasjonaldagen. Å bo sentralt har den fordelen at en ofte får besøk. – I det hele tatt er det veldig trivelig, sier Jane Seglem.

Tollefsen Skeie blir kjedeleder

RØD SOFA LYSER OPP: – Det er lenge siden vi har hatt en sofa i rødt, sier Tor Gusdal. Den lyser godt opp i ellers duse farger. Teppene har også fått flere fargenyanser.

MARITIM OG LANDSTIL: I interiøravdelingen er det duse farger som er trenden. Landstil og maritim stil dominerer.

EGERSUND: Rørleggerkjeden Varme & Bad har nylig ansatt Mette Tollefsen Skeie som ny regionansvarlig i region vest. Det melder Byggeindustrien bygg.no. Inntil nylig har Mette Tollefsen Skeie vært daglig leder hos VoldenTollefsen AS med avdelinger i Egersund og på Hauge. Hun har solid bakgrunn fra VVS-bransjen og salgserfaring både fra VoldenTollefsen AS og tidligere jobb som salgskonsulent, ifølge nettstedet. Mette Tollefsen Skeie har lenge vært en sentral person for kjeden. Som medlem i Varme & Bads styre fra 2009 til 2011 og medlem av ulike styringsgrupper og råd fra 1999 til 2011, har hun bidratt til å utvikle kjeden til dagens VB, heter det i meldingen. – Det var mange godt kvalifiserte og interessante søkere til denne stillingen hos oss. Det har vært en krevende jobb å velge den riktige personen. Det gleder oss at så mange ønsker å jobbe sammen med oss, og at vi har kunnet velge medarbeider på øverste hylle. Hun vil passe godt inn i teamet på VB Ressurssenter, sier daglig leder Øystein Kjellsen til bygg.no.

32 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Retro og minimalisme Fargerike syttitallsroser, store hvite flater og utsikt til Nordsjøen gjør hjemmet til familien Berntsen på Sogndalstrand unikt.

KJEMPET FOR TAKVINDUER: Badet var opprinnelig tegnet uten vinduer. – Men det hadde blitt veldig trangt her med skråtaket. Jeg kjempet for å få inn vinduene og var glad for at det gikk igjennom. Det gjorde rommet mye større.

Cecilie har valgt å ha én vegg i retro-tapet i flere rom. Fargen på kjøkkenet er rødt. – Dette er hjertet i huset. Her er vi mye. Jeg elsker å stå ved kjøkkenbenken og nyte utsikten mens jeg baker, smiler Cecilie. GRO EIA ØSTBY gro@dalane-tidende.no 9268 3282

«Jeg liker ikke å ha så mange pyntegjenstander – til familiens store fortvilelse. De tør ikke å kjøpe noe til meg lengre fordi jeg ikke vil ha noe.» Cecilie Berntsen

– Jeg hadde bestemt meg for én ting. Jeg skulle ha kjøkkenbenk med utsikt utover sjøen. Det er helt fantastisk å stå her og bake, smiler Cecilie Berntsen. Hun stortrives i huset, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Hun har en fantastisk utsikt utover både de gamle husene på Sogndalstrand og utover havet. Men veien dit har vært lang, siden huset ligger i vernesonen. – Det tok 11 år fra vi søkte til vi fikk bygge. I mai er det to år siden huset sto ferdig, forteller hun.

SKIFER PÅ TAKET: Det er fylkesmannen som har bestemt form og materialvalg på huset. Det ligger flott til i kontrastvegg hvor Cecilies sans for retro lyser mot oss. – Jeg er nok litt spesiell, men jeg har så sansen for sterke farger og retro-mønster. Jeg liker det som er litt annerledes, ler hun.

Sterke føringer fra fylket Det var svigermor som var kamphanen i familien. Svigerforeldrene bor i nabohuset i vernesonen på det gamle ladestedet. De ville gjerne skille ut to tomter til sønnene sine. Reglene er strenge, men til slutt gikk saken i orden. – Vi hadde fått signaler om at det ville ordne seg. Dermed solgte vi huset vårt i Langdal og flyttet inn i en leilighet hos svigerforeldrene mine. Der bodde vi i rundt ett år, sier hun. Utfordringene stoppet ikke opp med byggestart. Fylkesmannen har gitt sterke føringer på hvordan huset skulle se ut utvendig. – De laget tegningene i Stavanger. Men da jeg så at de hadde lagt soverom og bad ut mot sjøen og tv-stue inn mot bakken, da måtte jeg spørre om de visste hvor huset lå. Da de kom hit, forstod de hva jeg mente. Vi fikk snudd om på rominndelingen, og nå har vi flott utsikt.

Ville ikke ha sørlandshus Huset er bygget i moderne stil. – Det var fylkesmannen som ønsket at huset skulle se ut som om det var bygget i 2010. Heldigvis! Jeg var redd for at jeg måtte bygge det i gammel stil, og det ønsket jeg ikke. Jeg sa at jeg ikke ville ha store vinduer i ytterdørene, og det forstod de. Men da dørene kom, så de ut som butikk-

Lite pynt

PEIS MELLOM KJØKKEN OG STUE: – Jeg hadde sett en slik peis i et tv-program. Det var vanskelig å forklare til håndverkerne hva jeg ville ha, men etter mye om og men forstod de hva jeg mente. Den var ikke lett å bygge, forteller Cecilie. Og så kommer innrømmelsen: – Vi har ikke brukt den. Huset er så varmt at det ikke har vært noe behov. Så derfor står det et lys der. dører. Men nå er jeg vant til det, smiler Cecilie. Selv om hun har tatt noen fighter med Fylkesmannen, er hun godt fornøyd med resultatet. Hun har fått bestemme selv innvendig. Huset slipper mye lys inn gjennom store vindusflater. Vegger og tak er malt i hvitt og de fleste rom har en

Kjøkkenet er husets hjerte. Fargene går i hvitt, svart, grått og rødt. – Det er her vi er store deler av dagen. Vi spiser alle måltider rundt kjøkkenøya; unntatt når vi har besøk, da er vi i stua. Jeg stortrives på dette rommet. Vi har laget til et lite kontor innenfor, og her sitter ungene og gjør lekser mens jeg lager middag, forteller hun. Det er ryddig på benkene. Kjøkkenmaskiner og annet er gjemt unna i skap og skuffer. – Jeg liker ikke å ha så mange pyntegjenstander – til familiens store fortvilelse. De tør ikke å kjøpe noe til meg lengre fordi jeg ikke vil ha noe, smiler hun litt unnskyldende.

Praktiske løsninger Selv om det gikk 11 år før de fikk bygge, var ikke årene bortkastet. – Vi har bodd flere steder og jeg har funnet ut hvordan jeg ikke ville ha det. Jeg er opptatt av at det skal være praktisk. Vi har laget et eget rom til klesskap. Her ligger klærne til alle sammen med egen dør inn fra badet. Dessuten har vi en luke i

BYGG OG BO

Onsdag 28. mars 2012

på Stranno

vernesonen på Sogndalstrand.

ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

på alt bråket det ville bli med unger opp og ned. Dermed flyttet vi den til kjøkkenet. Det er herlig! Vi har tv-stua rett opp trappa og det er disse to rommene vi oppholder oss mest i,

Uteområdet står for tur

STORE VINDUER: Cecilie Berntsen kan nyte flott landskap fra stua. Store vindusflater gir mye lys. – Det er herlig med mye lys. Men det blir rimelig varmt her inne når sola steiker. Jeg vil helst ikke ha lamellgardiner som stenger for lyset, forteller hun. veggen med sjakt ned til vaskerommet. Da går skittentøyet rett ned. Det er helt fantastisk, sier hun godt fornøyd. Hun påpeker at siden alle soverom har skråtak,

er garderoberommet plassbesparende. Man slipper store garderobeskap. Lenge var drømmen å ha ei stor fin trapp opp til andreetasjen i stua. – Jeg så det for meg, men så kom jeg til å tenke

Det var et naturlig valg for familien Berntsen å bosette seg på Sogndalstrand. – Arnfred er vokst opp her og vi liker oss veldig godt. Vi har familie rundt oss. Søstera mi bor også her ute og vi har god utsikt bort til henne. Det er en fin liten gåtur, smiler Cecilie. Familien består av fire barn på ett, fire, ni og tolv år. Det er mange barnefamilier på stranno og dermed mange å leke med. – Det er trygt og godt å bo her. Og så bor vi på den rette sida. På sommeren og når det er arrangementer her, er det umulig å kjøre gjennom «gado». Det slipper vi. Søstera mi blir litt sur på meg fordi det er vi som får mest besøk i den tida, ler hun. Nå gleder hun seg til endelig å kunne sitte på flat mark utenfor. – Det har tatt tid å få gjort noe ute. Vi bor i en bakke og det har ikke vært enkelt å sitte ute på sommeren. Men nå fikk vi det flatt her før jul. Planen er å legge steiner der. Vi venter bare på at fylket skal bestemme hvilken type vi skal ha, sier hun.

DA L A N E T I D E N D E

34 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

rrasse Grønebråden teboliger - leiligheter/ene000,fra kr. 1 79og0malerarbeid eks. off. avgifter

igheter Bjerkhaug - leil000,fra kr. 1 670 erarbeid og mal eks. off. avgifter

Bøckmansgt 18 tlf. 51 46 12 80 terje@egerbygg.no irene@egerbygg.no

Tid for utvendig

SOLAVSKJERMING

Bytt din varmepumpe nå... Vi gir deg 4000 kr i pant for den gamle! ...og Gratis Quick Clean støvsugersett (verdi 599 kr) ...og Rentefri betalingsutsettelse til 1. august

Kampanjen gjelder t.o.m. 31.03.12. Kontakt oss for nærmere info.

Nyåskaivn.1 - 4370 Egersund, www.varme-ventilasjon.no - tlf. 51 46 35 80 ove@brdr-pettersen.no

DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

– Nei, kjære vene, må alt dette fylles ut?

KOMPLISERT: Leif Erik Egaas og Unn Therese Omdal fikk sitt å stri med da de skulle fylle ut en søknad for levegg.

Ordfører Leif Erik Egaas (H) og varaordfører Unn Therese Omdal (Ap) fikk i oppdrag å søke om å få sette opp en levegg. Det ble en krevende øvelse.

dig greit. Det samme gjorde jeg da vi bygde ut huset i 1999, husker ordføreren. Men også Leif Erik Egaas fikk problemer. Det har nemlig kommet nye skjemaer siden sist. Den kanskje største utfordringen var de mange alternativene. – Kjære vene, må alt dette fylles ut? sier Egaas og stusser på alt seksjon byggesak tilsynelatende vil ha svar på.

INGVE AALBU

Tre meter lang

ingve@dalane-tidende.no 9520 5050

Leif Erik Egaas og Unn Therese Omdal fikk følgende uhøytidelige oppgave: Søk om å få sette opp en tre meter lang levegg. Den skal være én meter høy og på det nærmeste ligge tre meter fra nabogrensa.

Planteknisk utvalg i Eigersund behandler stadig vekk saker der innbyggere har tatt seg til rette og satt opp et byggverk på eiendommen sin uten å søke. Mange satser tilsynelatende på at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse. En levegg er som regel ikke en spesielt avansert konstruksjon, men den er i mange tilfeller (se egen boks) søknadspliktig. Hvor lett er det egentlig å fylle ut de nødvendige papirene? Vi hentet skjemaet for «Søknad om tiltak uten ansvarsrett» i seksjon byggesak. Deretter gikk turen til øverste etasje i rådhuset.

Det er mye her som man ikke kan forvente at folk skal forstå. Leif Erik Egaas (H), ordfører

– Hadde vært sjanseløs Siden Høyre og Arbeiderpartiet samarbeider i eigersundspolitikken, fikk ordføreren og varaordføreren anledning til å fylle ut skjemaet sammen. Det var en løsning særlig Unn Therese Omdal var glad for. – Jeg hadde vært sjanseløs til å få dette til alene, sier Ap-politikeren. Leif Erik Egaas har levert søknader av denne typen før og hadde derfor et bedre utgangspunkt. – Jeg har søkt om flere ulike tiltak, blant annet på hytta. Den gang fylte jeg ut alt selv, og det gikk vel-

Dalane Tidende hjalp politikerne med adresse, kommune, postnummer og poststed. Første utfordring ble dermed «Tiltakets art». Levegg viser seg å ikke være blant alternativene på skjemaet. – Da skriver jeg bare «levegg» i det åpne feltet og satser på at det er godt nok, sier ordføreren.

Hva er TEK? Men hva med «Dispensasjonssøknad og fravik fra TEK»? Er det nødvendig å fylle ut feltene i den

seksjonen? Og hva er egentlig «TEK»? – Det er et nytt begrep som det er blitt snakket en del om. Jeg har hørt det før. Teknisk....? funderer Leif Erik Egaas. – Jeg aner ikke hva det er, innrømmer Unn Therese Omdal. – Jeg mener at det er en ny forskrift, sier Egaas.

Jeg hadde vært sjanseløs til å få til dette alene. Unn Therese Omdal (Ap), varaordfører

Reguleringsplan? Ordføreren og varaordføreren hopper galant over «Dispensasjonssøknad og fravik fra TEK» og beveger seg over på «Arealdisponering». Der skal det krysses av for gjeldende plan. – Det må vel antagelig dreie seg om en reguleringsplan i dette tilfellet. Men det er ikke mange «vanlige folk» som vet hva den gjeldende reguleringsplanen i boligområdet heter. Dette er noe man må få hjelp til hos seksjon byggesak, fastslår Leif Erik Egaas, som fører opp «Havsø 5» som eksempel i skjemaet. Han fyller også ut at reguleringsformålet er bolig.

Ga opp Hva så med grad av utnytting? Her er det, i henhold til beregningsregel angitt i gjeldende plan, fem ulike kolonner å velge mellom. Unn Therese Omdal har på dette tidspunktet gitt opp og overlatt alt til ordføreren fra Høyre. – Grad av utnytting i henhold til gjeldende plan går fram av reguleringsbestemmelsene. Men her måtte jeg ha bedt om hjelp til å finne bestemmelsene. Byggeområde? Det finner man vel i skjøtet, sier Egaas. – Jeg har ingenting å bidra med, bemerker Omdal. På spørsmål om «ev. areal som trekkes fra iht. beregn. regler» får også ordføreren problemer.

– Kjære vene. Nei, nå stopper det litt her.

Ingen høyspent Da er det enklere å svare på om høytspent kraftlinje kan være i konflikt med tiltaket. Men hva med vann- og avløpsledninger? – Det må man finne ut av på et eller annet vis, sier Egaas. Han sprinter gjennom den siste delen av skjemaet – som gjelder tilknytning til veg og ledningsnett – og krysser kjapt av for at nabovarsel, situasjonsplan/avkjøringsplan og tegninger vil bli vedlagt. – Dispensasjonssøknader er derimot ikke relevant. Heller ikke uttalelse/vedtak fra annen offentlig myndighet skal være nødvendig, sier ordføreren og legger ned pennen.

– Burde vært enklere Han er litt overrasket over hvordan skjemaet er utformet. – Det er mye her man ikke kan forvente at folk skal forstå, konkluderer Leif Erik Egaas. – Er det forståelig at enkelte heller satser på å få tilgivelse enn tillatelse? – Ja, det synes jeg. Skjemaet burde vært mye enklere. For min del måtte jeg ha innhentet hjelp. Men neste spørsmål blir da: Hvor får man den hjelpen man trenger? Samtidig er det nok riktig å si at min

FOTO: ERLING SVENSEN

kompetanse på levegger strekker seg til ulike nyanser av gråmaling, svarer Unn Therese Omdal.

Skal passe til alt Leif Erik Egaas har et konkret forslag til forbedring. – Det burde ha ligget en mal på disken på byggesaksskontoret der det er merket av med gul tusj hvilke felt det er nødvendig å fylle ut for å søke om en levegg. Og så burde byggesaksskontoret ha tatt seg av resten, mener ordføreren og merker av hvilke felt han mener er nødvendige. – Jeg antar at problemet er at dette skjemaet skal passe til alle typer tiltak som ikke krever ansvarsrett, legger han til.

Når må leveggen byggemeldes? Hvis du skal sette opp en levegg som er lavere enn 1,8 meter, er under 10 meter lang og ligger mindre enn fire meter fra nabogrensa, trenger du ikke sende søknad til seksjon byggesak. Hva som må byggemeldes, og hva som er unntatt, er det lagt ut fyldig informasjon om på kommunens nettsider.

Tror du søknaden til Egaas og Omdal ville blitt godkjent av byggesakssjefen i kommunen? Se neste side!

➥

36 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

– Nå blir det ikke lønnspålegg på meg Byggesakssjef Jarle Valle blir lettere bekymret når han får vite at han skal felle dom over leveggsøknaden til ordføreren og varaordføreren.

God attest Byggesakssjefen er i tilfellet levegg heller ikke interessert i opplysninger om tilknytning til vei. – Det er relevant hvis søknaden gjelder ei ubebygd tomt som skal få en ny bygning. Veitilknytning har kun betydning hvis leveggen skal plasseres midt i innkjørselen – og det skal den nok relativt sjelden, påpeker Valle. – Så hva blir dommen over søknaden til ordføreren og varaordføreren? – Jeg ville gitt dem en sekser. Svært bra! Hvis vi hadde forutsatt at de nødvendige vedleggene hadde vært på plass, det vil si nabovarsel og tegninger, kunne vi ha behandlet denne søknaden i løpet av tre uker, signaliserer byggesakssjefen.

INGVE AALBU ingve@dalane-tidende.no 9520 5050

Ifølge byggesakssjefen hender det at selv byggefirmaene sliter med å fylle ut ulike typer søknader. I én av fire tilfeller ender det med at byggesakskontoret må innhente flere opplysninger. Jarle Valle, som vanlig i godt humør, frykter derfor for lønnspålegget sitt når Dalane Tidende finner fram søknaden fra Leif Erik Egaas og Unn Therese Omdal. Valle blir imidlertid snart beroliget av det han ser. – Det som gjelder tiltakets art, er fylt ut helt glimrende. Dette skjemaet skal passe til alt. Her er det ikke krysset av i noen av rutene, men ført på at det dreier seg om en levegg. Da forstår vi det, selv om vi jobber i kommunen, spøker Jarle Valle. Han legger også merke til at ordføreren og varaordføreren har svart riktig på de innledende spørsmålene på skjemaet. – Det har ikke vært avholdt forhåndskonferanse, så det er helt korrekt. Dette dreier seg heller ikke om en dispensasjonssak, fastslår byggesakssjefen.

Planer på nett Ordføreren og varaordføreren lurte veldig på hva «TEK» står for. Jarle Valle vet, ikke overraskende, svaret. – TEK er tekniske forskrifter. Enkelt og greit, opplyser han. Når det gjelder navn på reguleringsplaner, er det noe byggesaks-

Ringer ofte

KLAR MED RETTEPENNEN: Vi fikk byggesakssjef Jarle Valle til å gå gjennom leveggsøknaden fra ordføreren og varaordføreren. Han var bekymret i starten, men ble etter hvert riktig så fornøyd. FOTO: INGVE AALBU kontoret finner ut av selv. Dette feltet er det med andre ord ikke nødvendig å fylle ut. – Men det er mulig for publikum å få med seg en kopi av reguleringsplanen for sitt boligområde når de henter søknadsskjema og nabovarsel. I mange kommuner har administrasjonen dessuten scannet planarkivet sitt og lagt ut samtlige reguleringsplaner på kommunens nettside, inkludert plankart og bestemmelser. Det vil jeg anbefale også Eigersund kommune å gjøre, sier Jarle Valle.

– Ikke nødvendig Hvor stor tomta er, er det ikke

Her er det ikke krysset av i noen av rutene, men ført på at det dreier seg om en levegg. Da forstår vi det, selv om vi jobber i kommunen. Jarle Valle, byggesakssjef

nødvendig å si noe om når man søker om å få sette opp en levegg.

108 tilsynssaker i fjor At innbyggere tar seg til rette og bygger noe de ikke har søkt om, er relativt vanlig, ifølge byggesakssjef Jarle Valle. – Enkelte har mye tiltakslyst, for å si det slik. Mange kjenner nok heller ikke alle reglene i plan- og bygningsloven. I tillegg er det vel ingen tvil om at skjemaene kan være vel kompliserte for «den vanlige mann». Dette er helt klart et skjemavelde, sier byggesakssjefen. Ifølge Jarle Valle er det en viktig del av jobben til seksjon byggesak å følge opp ulovligheter. – To av våre ansatte bruker én dag i uka på dette arbeidet. I fjor hadde vi 108 tilsynssaker der vi enten hadde kalt inn firma eller privatpersoner, opplyser han.

oppfølging er svært tid- og ressurskrevende, påpeker Valle. Han viser til at bygging uten nødvendig tillatelse er med på å undergrave plan- og bygningslovens legitimitet og den alminnelige rettsfølelsen. – Et annet problem som ikke er ubetydelig, er at mange har fått Jarle Valle, byggesakssjef en feilaktig oppfatning om at det er lettere å be om tilgivelse enn Byggesaksseksjonen har nå fem tillatelse. Dette er ikke riktig, sier ansatte og kontroll på saksmeng- byggesakssjefen. den. Alle tiltak som er oppført etter – Vi har ei lovbestemt maksimal 1965, skal være omsøkt, og tillatelse saksbehandlingstid på 12 uker. Bru- skal være gitt. ker vi mer, reduseres gebyret med – Dersom det ikke er gitt tilla25 prosent for hver uke, forklarer telse, er tiltaket ikke lovlig oppført, Jarle Valle. og det er i prinsippet ulovlig å Bygningsmyndighetene har bruke det, påpeker Jarle Valle. ifølge plan- og bygningsloven plikt Hva man må søke om, og hva til å forfølge overtredelser av loven. som er unntatt fra bestemmelsene, – Dette betyr naturligvis merar- finner man informasjon om på beid for seksjonen. Ulovlighets- nettsidene til Eigersund kommune.

Vi har ei lovbestemt maksimal saksbehandlingstid på 12 uker.

– Det som betyr noe, er avstanden til nabogrensa. Hadde det blitt søkt om en ny garasje, ville det stilt seg annerledes. Grad av utnytting? Det hadde vi heller ikke brydd oss om. Ordføreren og varaordføreren har gitt oss en del gode opplysninger på sitt skjema – faktisk mer enn vi hadde trengt for å behandle søknaden, påpeker byggesakssjefen. Høyspentledninger og vann- og avløpsnett kan man lete seg fram til i kartverket til Eigersund kommune. – Der kan man også se hvor det finnes sjeldne blomster, smiler Jarle Valle.

Det er et absolutt krav at tegninger må være vedlagt. – Vi må vite hva vi gir tillatelse til. Tegningene må være påført mål, være faglig utført og i målestokk, sier Jarle Valle. Byggesaksseksjonen setter pris på at tiltakshaverne oppgir telefonnummer i søknadene. – Hvis vi lurer på noe, eller mangler opplysninger, ringer vi heller enn å sende brev. På den måten kan vi spare mye tid, forklarer byggesakssjefen. Han kan ikke love publikum forenklede skjemaer hos byggesaksseksjonen. Heller ikke ordførerens forslag om å lage en mal for ulike typer søknader vil bli innført med det første, dersom byggesakssjefen får bestemme. – Leif Erik Egaas har merket av de rette tingene når det gjelder levegg. Men vi er nødt for å bruke skjemaene vi har tilgjengelig, som er en norsk standard som brukes over hele landet. Vi må heller forsøke å være gode til å forklare, sier Jarle Valle.

SØKNAD OM LEVEGG SKAL INNEHOLDE: ■ ■

■

Søknadsblankett Gjenpart av nabovarsel. Naboer og gjenboere skal varsles. Dersom det søkes om dispensasjon, skal det varsles særskilt om dette. Søknaden skal ikke sendes inn før frist for nabomerknader er utløpt. Eventuelle merknader fra naboer, med redegjørelse for hvordan disse eventuelt er tatt hensyn til. Situasjonsplan. Kartet må være av ny dato, og bestilles hos kommunen. Gjerdet/leveggens plassering markeres med farge på kartet, og avstander målsettes. Tegninger i målestokk, for eksempel M 1:100, eller skisse. Tegninger må vise høyde og utførelse. Eventuell søknad om dispensasjon (KILDE: EIGERSUND KOMMUNES NETTSIDER)

Tilgjengelige tre timer til dagen For å effektivisere saksbehandlingen har byggesakskontoret i Eigersund kommune opprettet et eget telefonnummer kalt «byggesakshjelpen 51468300». Her treffes en saksbehandler daglig mellom klokka 08.00 og 11.00.

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

DA L A N E T I D E N D E

38 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Vi feirer 1-års jubileum i nye lokaler og 4 år i Egersund! Lagerført tapet

÷25% ÷20% 119,-

Butinox interiør

Gulvbelegg

229,-

10 3-i-1

398,Vaskekost for bil/båt m/skyveskaft til 2,20 m

Nå nærmer det seg tid for fjerning av mose og grønske. 5l kanne

139,-

Terrassebeis 3 ltr.

Tepper

Vi har Grønskekverken på lager!

avpassete 160 x 240 - fra KR

Pumpekanne 5 ltr.119,-

179,-

998,-

Dørmatter i flere størrelser

Tepper pr. kvm. FRA

NYHET Senco klikk pr. kvm.

Grønske kverkeren

BUTINOX

Flere gode tilbud i butikken!

299,MALING

Butinox husvaesvkask Butinox terrassesfor nyer Butinox terras

EGERSUND Gamle Sokndalsvei 53 (v/Rema 1000) Tlf. 51 49 71 01

TAPET

GULVBELEGG

entenellerdesign.no

MODE DERN RNE E OG

I NN N HOLDSRIKE BOLIGER MED NÆR Æ AVSTAND TIL

PRIS PR IS K KLAR FOR MALER

TIDS S RI R KT K IG D ES ESIG IGN N

MOII SE MO SENT N RU U M, SK K OLE OG B AR A NEHA H GE

KR. 1. KR 1 85 850.000

Myrbekken, Moi 2 FINE PROSJEKTERTE BOLIGER I REKKE

Kontakt Anne Havsø, Eiendomsmegler1 Egersund Telefon 48 11 25 84

Onsdag 28. mars 2012

DA L A N E T I D E N D E

BYGG OG BO

Alt av baderomsmøbler fra EuroDesign

38% RABATT

Eksempel KR.: 6.535,(veilendende pris: 10.541,-)

Vi utfører

Alt av baderomsmøbler fra Linn Bad

Varmeanlegg (varmepumper, solfangere ++)

25% RABATT

(Serie Tone og Sara 22% RABATT)

Nybygg (bolig, fritidseiendom ++)

Flere typer dusjhjørner 90x90cm

Oppussing/ rehabilitering.

Servicejobber/ reparasjoner.

kr. 2.900,Tilbudene gjelder fra mandag 2. april

EuroDesign eksklusivt badekar med krom løveføtter Lengde: 170cm. (Veilendende pris: 14.761,-)

KR.: 4.990,-

EuroDesign ”Fast” høykvalitets dusjkabinett 90x90cm. Herdet glass/ alu. profiler. (Veilendende pris: 14.531,-)

KR.: 6.790,-

Nyeveien 49 - tlf. 51 46 33 00 www.nodland-ror.no

BYGGMESTRENE

Larsen & Bjørkeland AS

KUNDENS KRAV VÅRT ANSVAR

Tlf: 51 49 65 00 HÅNDVERKSHUSET - Gml.Sokndalsvei 38 Epost: larsen@larsenogbjorkeland.no www.larsenogbjorkeland.no Vi har som forretningside og ALLTID ha et godt utvalg av byggeobjekter tilgjengelig. Du finner mer om disse 3 prosjektetene og mange andre spennende hus, hytter og båthusmuligheter på nett eller ved å ta kontakt: Tlf / epost eller ved å stikke innom. TERLANDSTYKKET

HESTNES

HELLVIK

SALG IGANG!

SNART IGANG!

40 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Trender i Dalane

GRO EIA ØSTBY gro@dalane-tidende.no 9268 3282

SKRIK OG SKRÅL, EGERSUND ■ Gave og interiørprodukter – Det går mest i sterke farger for dem som holder seg til den minimalistiske stilen. Fargen i år er grønn og den ser vi går igjen i ulike nyanser. Jeg ser at folk er ute etter noe annet enn brunt og de tonene der, forteller Stine Uthaug. Butikken fokuserer på det stilrene og enkle. Siden butikkene åpnet i midten av november, har de merket en økende interesse. – I tillegg til sterke farger selger vi mye gaveartikler i stål, sier Uthaug. Hun forteller at butikken ønsker å finne leverandører som ikke selges andre steder i byen. – Vi ønsker å holde på det særpreget vi har i butikken. Vi ønsker også å fornye oss. Det gjør vi ved å bytte ut en leverandør i ny og ne, forteller Stine Uthaug.

VIKESÅ BLOMSTER OG INTERIØR ■ Blomster og gaveartikler

– Det er mye gult nå. Det nærmer seg påske, smiler Mette Bull Pedersen. I august åpnet hun dørene til Vikesås eneste gavebutikk. – Det går mest av blomster, men det er stadig flere som oppdager at vi har gaveartikler. Det har ikke vært så mange som spør etter spesielle trender. Men jeg har tatt inn pynteting i litt friskere farger. Nå vil folk ha skarpere farger. Hun har nettopp ansatt en blomsterdekoratør, og vil satse mer på oppsatser. – Dessuten vil vi sette ut mer av det vi har slik at folk kan se hva vi har å tilby. Blant annet har vi tatt inn flere ting til å ha ute på terrassene, sier hun.

GLASSMAGASINET, EGERSUND ■ Gaveartikler og vesker

– Jeg ser at nå kommer fargene. Det går i både knallfarger og pastell, forteller Anne Hilde Øgrey. Servisene holdes som regel i hvite og nøytrale linjer. – En frisker heller opp med farger på lys, servietter og duker. Veldig «hot» i år er småblomstrede servietter, sier hun. Øgrey har lagt merke til at folk er opptatt av å følge trendene. – De kan endre hjemmet ganske enkelt med å gjøre små ting. Vi merker at folk følger godt med på interiørprogrammer på tv eller at de leser interiørblader. Butikken feirer 165-års jubileum i år. Tross høy alder følger de godt med på trendene. – Vi vil alltid ta inn nyhetene, men justerer vareutvalget etter etterspørselen, forteller Anne Hilde Øgrey.

PRESANGEN, SOKNDAL ■ Gaveartikler, kosmetikk og gullsmedavdeling

– Det er mye pastellfarger som kommer nå til våren og sommeren. Petrolblå er også en populær farge, forteller Signe Lorentzen. Hun mener at det skal være noe for enhver smak. – Blonder er på vei inn. Det er fortsatt mye sølv i pyntegjenstander. Også i glass, og gjerne en blanding av disse. Det virker som om folk på Haua følger med på hva som er in. Med det utvalget jeg fører, kan jeg nå mange stilarter. Signe har holdt på i 11 år. Hun forteller at driften har gått i bølgedaler, og tar en sesong om gangen. – Nå er det påsken som står for døren, og det er flere som kommer innom for å finne noe nytt i friske vårfarger til åpynte opp med.

BYGG OG BO

Onsdag 28. mars 2012

DA L A N E T I D E N D E

HENRIKSEN EFT, MOI · Maling, tapet og interiørartikler – Alt er lov for tida. Trendforskerne sier at det kommer inn mye mer farger. Men vi vet jo at folk er forsiktige. Det går fortsatt mye i lyse toner som grå og beige, forteller Anne Lise Henriksen. Hun har hatt butikken i 19 år. I 2004 flyttet hun inn i dagens lokaler i Stasjonsveien, og i høst ble butikken med i Nordsjø-kjeden. – Lunddølen kan gjerne være litt mer sprelsk når det gjelder tapet. Vi har en strikketapet som er veldig populær. Den raste ut av butikken og produsenten gikk tom på lager. Men de la opp en ny produksjon og den går unna den også. Tapet som ser ut som betong eller drivved, er også veldig populær, forteller hun. Henriksen har noe for enhver smak. – Vi har ikke lagt oss på en spesiell stil. Folk er kanskje mer individualistiske nå enn de var før. De lager heller sin egen stil i stedet

HE SEGLEM, EGERSUND ■ Interiørartikler

– Kunden er opptatt av at de finner forskjellige stilarter hos oss. Det er mange som tar det industrielle inn i shabby chicen. Fortsatt er det mange som holder seg til denne stilarten, men sterke farger, retro og natur er også populært, sier Gro Skjelbred. Hun forteller at trendene i år spriker i flere retninger. – Det er alt fra sterk turkis til det mer duse romantiske. Brunt er en farge som går igjen. Vi har produkter som ser ut som om de er laget av drivved. Det er hjerter av pels og hekla lyslykter. Det er noe for enhver smak, smiler hun. Butikken har drevet innen interiør i over 25 år. – Vi holder fortsatt koken, men merker at konkurransen har blitt større både her i byen og gjennom netthandel. Vi satser på å opprettholde det vareutvalget vi har. Det viktigste er å yte service og å gi kunden en god opplevelse i butikken. Det er avgjørende i dagens nettsamfunn, sier Gro Skjelbred.

BLOMSTERBUTIKKEN MOI AS ■ Blomster med tilbehør

– Det går mye i grønt og lilla for tida, forteller daglig leder Anne Berit Helleren. – Noen vil ha det tradisjonelle mens andre vil ha noe nytt og annerledes. Vi merker at det er veldig individuelt hva folk vil ha. Erfaring viser at folk ikke nødvendigvis vil ha det samme i de ulike kommunene i Dalane. Butikken på Moi satser på å ha friske og sterke farger, samtidig som de også følger årstidene. – Vi har som visjon å fornye oss hele tiden. Dessuten vil vi prøve å skille oss litt ut fra andre butikker. Vi lager selv ting og tang som vi selger. Det siste er sitteunderlag som jeg opprinnelig laget til pynt i butikken. Men så var det noen kunder som ville kjøpe, og da må jeg lage flere. Vi følger selvfølgelig trendene, men prøver samtidig å lage en ekstra vri. Butikken åpnet i november i fjor. – Det har gått over all forventning. Det var nok riktig tidspunkt å starte opp rett før jul, smiler Anne Berit Helleren.

MARIA & MAIKEN, EGERSUND ■ Interiør og klær

– Det er veldig mange elementer av natur, både som farge og material. I klær er det mye trykk av insekter som går igjen og det er flere linprodukter. Grønt er årets farge og den kommer igjen i alle nyanser, men spesielt i flaskegrønn, forteller Maria Hovland. Marinestil med stjerner, striper og i blåfarger er også in i vår. – Det samme er knallfarger som oransj og cerise. Dessuten ser vi at kundene begynner å tenke på å pynte utenfor. Det går i store korger, lys, lykter og servietter, sier Hovland. Stilmessig merker hun at kundene vil ha en litt mer røff stil. – Samtidig går det også en del innen shabby chic. Men vi opplever at folk blander stilene. Det er lov med det meste, smiler hun. Butikken hadde nyåpning i februar i år. Da skiftet de navn fra Noa Noa til Maria & Maiken. – Vi har hatt et veldig oppsving. Vi satser på hele tiden å oppdatere oss på det folk spør etter. Trendene går igjen i både interiør og klær. Vi vil gjerne gi kundene en helhetlig opplevelse når de kommer inn i butikken, forteller hun.

for å følge en bestemt stil. Vi har fått inn interiørartikler med litt mer farge på. Spesielt lime og turkis. Det ser jeg på som en befrielse, og det er mange som kommenterer at det er godt å se friske farger. Men de må nok ha litt mer tid på seg før de kjøper det og det må nok våres litt mer før det tar helt av, mener hun. Butikken går veldig bra. Tida framover blir travel for innehaveren. – Vi satser videre på det vi holder på med. Da vi gikk inn i kjeden, utvidet vi til også å forhandle belegg til gulv. Det er mye som skjer i kjeden og snart er det kurs, forteller Anne Lise Henriksen.

MIN LILLE BUTIKK, EGERSUND ■ Interiør og klær

– Det kommer inn masse farger, både i neon og pastell. Men det vil også være duse farger, forteller Maiken Park. Det er roligere nå etter en hektisk førjulstid i den lille butikken på Hauen som åpnet i begynnelsen av desember. – Folk er alltid på leit etter det som er annerledes. De er veldig flinke til å lage sin egen stil. De plukker litt fra forskjellige stilarter og setter det sammen slik de selv ønsker. Jeg satser på den industrielle stilen, men tar jo inn det jeg ser selger, sier Park. Hun satser på å holde et bredt utvalg innen både klær og interiør i den lille butikken sin.

LYS OG MILJØ, SOKNDAL ■ Lamper og elektriske småvarer

– LED-lamper er det store i år. Det nye er at en har mulighet til å skifte pære i mange av lampene. Det kunne en ikke tidligere. Dessuten har selve lyset fått en finere fargetone, forteller Sonja Stenberg. Det er ikke lenge siden hun var på lampemesse. – Formmessig er det mye av det samme som i fjor. Det er mye krom med prismer og lyse farger. Men det er også noen lamper med litt farge på, sier hun. Sonja merker at folk bruker lampene på en annen måte nå enn tidligere. – Før hadde en prismer i stua. Nå henger lampene gjerne på

soverommet, badet eller kjøkkenet. Folk er mer opptatt av å ha pynte- eller koselys siden stadig flere har spotter i huset. Lys og miljø hadde oppstart i 1998. Sonja Stenberg og Agnes Aamodt forteller at det ikke har vært noen store svingninger i omsetning. – Vi er en butikk i ei lita bygd med alt det innebærer. Folk skifter naturlig nok ikke ut lamper hele tiden. Men vi har mange som kommer innom her. Spesielt mye hyttefolk. De synes det er helt unikt at de kan låne lampene med hjem for å se om de passer, før de bestemmer seg for å kjøpe dem, forteller Agnes Aamodt.

42 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Tips os s

om ny e kund

få gave

er, *

Kvalitet til rett pris kr 50 00,-! Prosjektering - nybygg - påbygg

kort på

* gjeld

er hus

byggin g

Sentrale leiligheter under prosjektering. Kom innom for en uformell prat!

Jeg kan anbefale PAD Tre når du har et byggeprosjekt! Jeg har allerede gjort det til mange av mine venner og kolleger En avtale er en avtale for PAD Tre. Det kom hyggelige og dyktige folk til avtalt tid, noe som var viktig for oss siden vi bodde i huset mens arbeidet pågikk. Jeg satt pris på de gode forslagene de kom med, og arbeidet bærer preg av et øye for detaljer. Alt ser tipp topp ut! Jeg sammenlignet priser med andre firmaer, PAD Tre hadde det beste totaltilbudet. - Jone Tengesdal

PAD TRE A/S, Kvellurveien 1, 4370 Egersund - Tlf. 415 99 959, aes@pad.no, åpent 07.00 – 15.30

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

DA L A N E T I D E N D E

Vi er energiske!

Vi selger og utfører alt innen

HAR DU vannbåren varme, radiator eller gulvvarme?

HAGEARBEID

OPPVARMET med el-kjele, oljekjele eller dobbelmantlet bereder? DA KAN VoldenTollefsen hjelpe deg med å kutte på dine varmeutgifter. VI HAR fokus på varmepumper for vannbårne varmeanlegg og hjelper deg med varmepumpe for luft/vann, jord eller bergvarme. VI LEVERER og monterer komplette Alpha-InnoTec varmepumpeanlegg så du har varme til å stole på.

www.alpha-innotec.no

51 47 22 00 - vb.no

komplettvindu.no tilbyr:

FERDIGPLEN

60,pr. kvm.

Thuja

85,-

Bark,duk stein... Mange sorter trær og planter! Rhododendron, rosebusker..

OG FÅ N E G A H ER . OPPGRAD LSETT PÅ KJØPET E .) HAGEMØenBgig av jobbens størrelse (Avh

Vi utfører gravejobber, drenering, støttemurer, klargjøring til asfalt, belegningsstein Rekkverk i glass og stål

WPC terrassegolv - godt utvalg til knallpriser!"

Rimelige priser Kort leveringstid Kvalitetsprodukter

Møt oss på vår stand på Hagedagen i Egersund sentrum 19. mai kl. 10-14

Elegante trapper i alle varianter

komplettvindu.no

Vinduer, dører og glassbaldakiner

Tlf. 52 90 92 30 post@komplettvindu.no www.komplettvindu.no www.trappeksperten.no

44 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Ny plan for gammel Nyvollsveien er en trivelig plass å ha tilhold. Det synes åpenbart også mosen. Den har vært den dominante arten i hagen i mange år. Tidlig på våren legger mosen et mykt dekke over den lett skrånende plenen. Etter hvert som plenen klippes, og gjødsels med meget ujevne mellomrom, tar graset mer og mer over. Det er imidlertid først i september vi kan snakke om en grasplen og ikke et mosedekket område. For noen år siden bestemte vi oss for å gå radikalt til verks. Et av de stedlige firmaene som driver med opparbeiding av hager, ble kontaktet. De ble bedt om å komme med et forslag. Resultatet ble det de kalte en komplett beplantningsplan og et opplegg med endevending av plenen. Kostnaden var ikke ubetydelig. Like fullt bestemte vi oss for gjøre et forsøk. Utlignet over mange sesonger med flott plen, kunne utgiftene forsvares.

Nå skal det skje Beplantningen holder seg fortsatt rimelig godt. Plenen er som den var før den ble endevendt og opparbeidet på ny av kvalifisert personell. Det skyldes helt sikkert ikke dårlig arbeid av gartneren, men systematisk vanstyre av plenens eier. Men i år skal det bli annerledes. Det er i alle fall målet. Og skal vi nå målet, må vi begynne nå. Det vil si; vi skulle antakelig ha begynt for lengst, så snart jorda var tint. Det skjedde sikkert allerede før jul. Vi bestemte oss for å konsultere fagfolk. Reidar Sirevåg er banemester og har ansvaret for grasmatta i Idrettsparken. Det er få fotballbaner som holder samme høye standarden. Reidar Sirevåg må ha gode råd å gi, tenkte vi og tok turen til Husabø. Vårt ærend ble forklart, og Reidar Sirevåg var velvilligheten selv. – Du må starte med riva for å få bort gammelt, dødt gras og mose. Dersom det bare er mold igjen noen steder der mosen er fjernet, må du så i på nytt. Så kan du starte med kalking og gjødsling, var Reidar Sirevåg sin anbefaling.

«Du må starte med riva for å få bort gammelt, dødt gras og mose. Dersom det bare er mold igjen noen steder der mosen er fjernet, må du så i på nytt.» Reidar Sirevåg

Start litt forsiktig Hans råd var at vi startet forsiktig med mindre mengder gjødsel, for så å øke på. Én gang i måneden bør plenen gjødsles. Når en så begynner å klippe plenen, bør den ikke klippes for lavt. Sirevåg anbefaler at graset ikke blir kortere enn 3,5 til 4,0 centimeter. Da vil graset kvele mosen. Reidar Sirevåg ble bedt om å gi enkle råd til en enkel pleneier. Selv går han mer avansert til verks når fotballbanene på Husabø, Hellvik, Helleland og Slettebø stelles. – I fjor var det tid for dyplufting. Vi foretok vertikalskjæring, resåing og sanddressing, forteller banemester Sirevåg. Vi tror i alle fall det var i den rekkefølgen han forklarte at det hadde foregått. Notatene ble litt omtrentlige under denne delen av samtalen. Selv skal vi ikke dyplufte plenen, i alle fall ikke i år. – Det er god drenering på banen her på Husabø fordi det er så mye sand i grunnen. Derfor kan vi gjødsle tett. Nå bruker vi for øvrig gjødsel importert fra England, avslutter Sirevåg, før vi setter kursen for hagesenteret på Tengsareid. Det er tid for å få de nødvendige remedier på plass. – Har du tatt pH-test av jorda for å finne ut hvor sur den er, spør Grete Hetland Hansen når vi spør etter kalk og gjødsel på Egersund Hagesenter. Svaret er nei, og vi gjør det klart at vi hel-

ler ikke er innstilt på å finne ut akkurat det. Det vil være å gå for langt å oppsøke et apotek for å få utstyret som trengs for å ta lakmustest på jorda i hagen.

Det er akkurat som med kostholdet. Variasjon er det beste. Start med hønsegjødsel. Det er mindre problematisk med lukt nå enn i sommer. Fortsett med fullgjødsel og avslutt med algegjødsel i sommer. Grete Hetland Hansen

FIN MATTE: Hva må til for at plenen skal bli slik? spurte vi Reidar Sirevåg (til høyre). ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

Jorda er mindre sur Nå er det mindre vanlig enn før at jorda er sur. Mye har skjedd siden daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen skjelte ut sin britiske kollega John Gummer fordi han nektet å diskutere årsakene til den sure nedbøren som falt over Norge. Utslippene av svoveldioksid og nitrogenoksider har blitt radikalt redusert. Derfor er det mange steder at jorda har en pH-verdi rundt 5,5. Da er det ikke behov for kalking. Kalking kan tvert i mot stimulere til mosevekst, kunne Grete Hetland Hansen fortelle. Vi velger å legge til grunn at den vestvendte hagen i Nyvollsveien fortsatt får litt sur nedbør fra Storbritannia, og derfor bør kalkes. Vi plasserer en 20 kilos sekk med granulert hagekalk i bagasjerommet. Ideelt sett skal vi kalke to uker før plenen gjødsles. Ettersom vi har kommet litt sent i gang, ligger det imidlertid an til at det blir kortere opphold enn det. – Skal du ha hønsegjødsel, fullgjødsel eller algegjødsel? spør Grete Hetland Hansen. Det var et spørsmål vi ikke hadde forberedt oss på. Vi lurer på hva hun anbefaler. – Det er akkurat som med kostholdet. Variasjon er det beste. Start med hønsegjødsel. Det er mindre problematisk med lukt nå enn i sommer. Fortsett med fullgjødsel og avslutt med algegjødsel i sommer. Den sistnevnte varianten kan du bruke uten at plenen svir, forteller Grete Hetland Hansen.

FØLELSE: Reidar Sirevåg har ei god hånd med graset. Kan kontormannen Kvassheim få det?

Vi velger hønsegjødsel Dette rådet velger vi å følge. Vi ber om to sekker med hønsegjødsel. Da dukker spørsmålet om hvilken type hønsegjødsel vi vil ha opp. Vi velger den som ikke er helt økologisk, uten at vi vet hvorfor. Vi spør etter råd om hvor ofte plenen bør gjødsles og klippes. – Den peneste plenen jeg har sett, er på Flor & Fjære sitt anlegg. Der slår de plenen tre-fire ganger i uken og gjødsler like mange ganger. Da kan graset klippes så kort som to centimeter, forklarer Grete Hetland Hansen. Det er like før vi takker for tilliten. Å bruke plenen til Flor & Fjære som utgangspunkt for å gi oss et råd, er en tillitserklæring ingen andre før har gitt oss når hagestell har stått på dagsorden. Vi gjør det imidlertid klart at Reidar Sirevåg sitt råd nok var bedre tilpasset spørrerens evner og behov. Nå er sekkene med hønsegjødsel plassert i behørig avstand til huset og det mest brukte utearealet. Den og kalken skal snart brukes. Men først må dødt gras og mose tas bort med rive. Det er vi i gang med, men mye gjenstår. Det var mer arbeid enn vi trodde. I bakhodet kviner ordene fra den agronomutdannende journalisten Egil Mong. – Kutt ut å fjerne gras og mose. Gå rett på gjødslingen, var hans råd. Det bærer preg av at han kjenner oss bedre enn både Sirevåg og Hetland Hansen. GUNNAR KVASSHEIM

GOD HJELP: Grete Hetland Hansen var til god hjelp når kalk og gjødsel skulle kjøpes inn.

VALGTE HØNSEGJØDSEL: Tross lukt ble gjødselen lempet inn i bilen med liv og lyst!

BORT MED MOSEN: Det er ikke gjort i en

Onsdag 28. mars 2012

plen

DA L A N E T I D E N D E

BYGG OG BO

DIN IDÉ – VÅR DESIGN!

Nytt fargekart!

Färgerna som skapar lugn i livet.

FÅ EN PERFEKT OVERFLATE MED MALINGEN Inova Silk, 2,5 ltr. i alle farger. Ord pris 360,-.

www.raktpa.se

260,-

VINYLCOMFORT Slitesterk og lettholdt overﬂate av vinyl. Flytende installasjon med Corkloc-klikklegging som gir rask og enkel installasjon.

399,-

/pr m2

www.nordsjoidedesign.no PERRONGEN INTERIØR AS: Jernbaneveien 22, Egersund. Tlf: 51 46 18 50. Åpent: 9–17 (Tors 9–19, Lør 9–15). fart å få bort gammelt, dødt gras og mose, slik Reidar Sirevåg anbefalte.

46 DA L A N E T I D E N D E

FOTO: HUGO LÜTCHERATH

Onsdag 28. mars 2012

Du sjekker bil, helse og tenner, men hva med boligens el-anlegg? • BOLIGFORNYELSE - vi planlegger og utfører jobben for deg. • NYTENKING OG MODERNISERING – vi har smarte ideer til romløsninger og plassutnyttelse. • FRA GAMMELT TIL NYTT – innvendige og utvendige vegger, gulv og tak.

- Et gammelt sikringsskap med skrusikringer kan være en indikasjon på at el-anlegget i boligen din ikke er tilpasset dagens forbruk - og da kan det være fare på ferde. - Utstrakt bruk av skjøteledninger og forgrenere er direkte farlig. De kan starte en brann eller ødelegge dyrt utstyr. DU HAR ANSVARET Fire av ti boligbranner har elektrisk årsak, enten ved at det er oppstått feil på det elektriske anlegget, eller at anlegget eller elektrisk utstyr brukes feil. Som boligeier er det ditt ansvar at det elektriske anlegget er i orden. Det gjelder enten du har en liten leilighet eller en stor enebolig. Ansvaret for el-anlegget kan du bare ivareta ved hjelp av en faglært elektriker. Det er meget begrenset hva du selv har lov til å gjøre.

Etter el-kontrollen vil vi fortelle deg hva du må gjøre noe med, fordi det er farlig og hva du bør gjøre fordi det kan være lønnsomt og gir en ekstra trygghet. Vi gir deg også gode råd om energisparing, belysning og andre installasjoner som kan gjøre boligen enda mer funksjonell og trivelig. Ta kontakt med oss for et tilbud om fastelektrikeravtale og el-kontroll. Les mer på www.fastelektriker.no

M & G Elektro AS Kvellurveien 1A 4370 Egersund Tlf : 51 49 49 10 (24 t vakttelefon) post@mgelektro.no

Byggmester Ronny Hognestad Sokndalsvn. 22, 4370 Egersund, www.rett-bygg.no, tlf. 416 76 171

GI BOLIGEN DIN EN FASTELEKTRIKER Våre fastelektrikere hjelper deg med å utøve ansvaret for det elektriske anlegget i boligen din, enten el-anlegget er nytt eller gammelt. Det eneste du forplikter deg til er at vår fastelektriker gjennomfører en el-kontroll og utbedrer det som er farlig.

Åpningstider butikk: Mandag - Fredag: 9 - 15.00 - Lørdag: Stengt

NYTT AUBO-KJØKKEN? Velkommen innom for en kjøkkenprat. Mange nye og flotte modeller! Dansk design og kvalitet! Montér Egersund Sokndalsveien 140, 4370 Egersund Tlf. 47 65 20 00. Åpningstid 7-17 (tors 19) 8-14

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

P R I S F EST ! EN NÅ BENYTT SJANS

Se prisen!

MEGET GOD RT SITTEKOMFO

STOR HJØRNESALONG + STOL + BORD I HØY KVALITET KUN Sofa 290x233, stol 84x87, bord 135x75

15490,-

f i putene! Kostbart stof

SPISEBORD + 4 STOLER + 2 PUFFER, PUTER INKL.

DA L A N E T I D E N D E

Terrasse TIL PÅSKE? 28x120 terrassebord

SAMMEN KAN PAKKES TIL EN PALL

Se prisen!

1. sort, kun

KUN

6990,-

Bord 114x114xh74, stol 55x55xh68, puff 46x46xh36

BORD: 100 CM.

SITTEGRUPPE MED 4 STOLER INKL. PUTER

MEGET GOD RT! SITTEKOMFO

GODE TILBUD PÅ ALT IMPREGNERT!

KUN

6990,-

Se prisen!

Lagervarer - som kan leveres på dagen Ferdig monterte møbler

PÅ

Åpningstider: Man-fre 10-19 Lørdag 10-16

Vikeså tlf. 51 45 40 50 Hauge tlf. 51 47 65 20

Tlf. 41 43 77 33

Kampanjepris ppå EL-SJEKK!

Ditt hus kan ha livstruende sykdommer...

kun

2.500,inkl.mva

S ør Sp ø ooss sss om oppg op oppg pgra raade dering ng av sikr si krin kr ings in gsssk skap app

La Dr. Hus oppdage dem før det er for sent. Jordfeil, løse stikkontakter, slitte ledninger eller overbelastning. Dette er noen av de typiske sykdommene ditt elektriske anlegg kan ha - uten at du selv er klar over det. La

Besøk vårt...

elektromiljø

oss ta en el-sjekk, og vær trygg på at din bolig er frisk. Adresse: Gamle Sokndalsvei 38, 4370 Egersund Åpent: Mandag - Fredag 07.00 - 15.00

Telefon: 51 49 60 00 E-post: post@el-experten.no

Snakk med Charles

Se mer på: www.el-experten.no

48 DA L A N E T I D E N D E

Onsdag 28. mars 2012

Godt i godstolen MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no 4000 8534

RASMANN POLDEN (79), Helleland Stol: Ein stressless som er eit par år gammal – Når sit du der? – Fleire gonger til dagen. – Kva gjer du i stolen? – Eg liker å ha noko å gjera når eg set meg ned, så eg les aviser og eller ser fjernsyn. – Slepp andre til? – Ja, me har fleire stolar og vekslar på dei. Det er ikkje noko problem.

NG FOTO: ERLI

SVENSEN

«Dei fleste veit at det er min stol, og dei jagar eg vekk.» Svein Narve Veshovda

SVEIN NARVE VESHOVDA (50), Veshovda Stol: Ein stol i velur. Var det første møbelet Svein Narve Veshovda kjøpte som vaksen. Står i pauserommet, som ligg rett ved sida av fjoset. Herfrå har han ei veldig utsikt. – Når sit du der? – Der sit eg når eg ikkje arbeider. – Kva gjer du i stolen? – Eg planlegg det som skal skje på garden den neste timen eller den neste veka, og har sosialt samvær med naboar og greie folk elles. På armlenet har eg ein berbar pc. På den følgjer eg med på dyra, som eg har kamera på. På nettet har eg tilgang til alt av nyheiter innan landbruket, den viktigaste næringa i verda. – Slepp andre til? – Stort sett ikkje. Det må i tilfelle vera nokon som ikkje kjenner opplegget. Dei fleste veit at det er min stol, og dei jagar eg vekk.

FOTO: ERLING SVENSEN

BODIL ARNESEN (44), Haua Stol: Sett saman med resten, blir stolen ein del av ein sofa. Har vore i Bodil Arnesen sin heim i to år, og ho er veldig glad i han. Møbelet er i mørkt skinn, og blir dermed ikkje skite – snarare finare dess meir det blir brukt. – Når sit du der? – Både om dagen og kvelden. Han er god å søkka ned i. – Kva gjer du i stolen? – Lyttar til musikk eller ser tv. Eg har eit bord til, og der står det ofte ein kopp te. – Slepp andre til? – Å, ja! Sofaen har ein sentral plass i stova og er svært populær. Alle liker han.

FOTO: ERLING SVENSEN

Onsdag 28. mars 2012

BYGG OG BO

DA L A N E T I D E N D E

ERLING SKÅTØY (70), Egersund Stol: Ein ti-tolv år gammal grøn stol i stoff med høg rygg. Fotskammel kan løysast ut. – Når sit du der? – Når eg er heime. Er eg heime, sit eg der, anten det er kveld eller føremiddag. Det begynner eg å bera preg av òg. – Kva gjer du i stolen? – Eg ser fjernsyn, les bøker og aviser og løyser kryssord. Og så hender det eg tar ein middagslur. – Slepp andre til? – Tja. Barnebarna får lov å sitja i han. Elles er det bare meg.

IKKE BRUK STIGE: – Stå heller i en lift hvor du står trygt. Dessuten får du mer kraft når du skal vaske, råder Egil Wetteland. ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

Tips for vask av hus Skal du vaske eller male huset utvendig i år? Da bør du lese dette. GRO EIA ØSTBY gro@dalane-tidende.no 9268 3282

HOGNE SKJERPE (53), Ualand Stol: Ein 15 år gammal recliner, som blei kjøpt på Bohus i si tid. Fotskammel kan vippast fram. Armlena er heilt utslitne, og skumgummien tyt ut. Madamma truar stadig med at stolen skal ut. Hogne Skjerpe har vore rundt og testa nye stolar, både dyre og billige, men ingen kan måla seg med stolen heime. – Når sit du der? – På kveldstid, stort sett. Frå åttetida, cirka, og utover. – Kva gjer du i stolen? – Eg sit og ligg i han når eg når eg les politiske dokument eller dokument frå domstolen, og når eg ser på History Channel. Eg kviler i han òg. Stolen er så god at eg fort kan sova der i eit par timar. – Slepp andre til? – Så vidt. Det er nokon som yppar seg, men dei merkar fort når far blir utålmodig.

Egil Wetteland fra Miljøservice har lang erfaring med både vasking og maling av hus. Siden 1985 har han drevet Miljøservice og jobbet med vedlikehold av hus både inn- og utvendig. Han innrømmer at det er mye rart som skjer når folk skal drive vedlikehold på huset sitt. Han oppfordrer huseiere til å vaske huset sitt hvert år. Her kommer gode råd og tips:

Husvask 1. IKKE stå på bakken med en høytrykkspyler for å vaske huset. En høytrykkspyler gir for kraftig stråle. Dersom det er liggende kledning, vil vannet legge seg under kledningen. Dersom du i tillegg maler oppå dette, blir vannet innestengt. Da kan vannet blande seg med isolasjonen og i verste fall kan det bli muggskader. 2. Stå helst ikke i stige for å vaske veggene. Dersom du har mulighet, bruk heller en lift hvor du står trygt

samtidig som du får skikkelig tak til å vaske skikkelig. Du skal skrubbe godt for å få av grønnalger og annen møkk. 3. Bruk en skurekost til å vaske med. Som vaskemiddel kan du bruke vanlig klorin (en halv dl til 10 liter vann) eller kraftvask. NB! Klorinen matter ned malingen og bør dermed ikke brukes dersom du kun skal vaske huset. 4. Spyl med en vanlig vannslange. Denne gir ikke så kraftig trykk som en høytrykkspyler. 5. Dersom du skal få bort grønnalge kan du enten bruke soppvask eller klorin. Det siste brukes kun dersom du skal male huset. Spray på soppvasken med en sprøyte og la den virke litt før du spyler veggen. Det bør ikke regne når du gjør dette. Da får nemlig ikke middelet tid til å virke før det renner av igjen. 6. Husk på å ikke vaske huset for tidlig på året. Det bør være rundt 10 til 12 grader ute og ikke for kaldt om natta.

Maling 1. Det bør gå minimum to uker fra du vasker huset til du maler. Det avhenger litt av hvor varmt det er. Husk at vind tørker bedre enn kun sol. Men du bør ikke la det gå lengre enn to måneder. Da er prosessen startet på ny, og du må vaske huset nok en gang. 2. Sjekk været før du setter i gang med malingen. 3. Man bør helst male i perioden fra slutten av mai til begynnelsen av august. Da er det lite fuktighet om natta. 4. Ved ny kledning må det ikke være for kaldt når du tar første strøket. Temperaturen bør ligge rundt 15 grader. 5. Første strøk på ny kledning skal være grunning. 6. Dersom du skraper huset, husk at om du kommer helt inn til treet, må du huske å grunne før du maler.

INGVAR HOVLAND (57), Egersund Stol: Ein tre år gammal kontorstol kjøpt hos Helge Sunde Rasmussen. Stolen er veldig god i ryggen. – Når sit du der? – Når eg vil ha fred. Me har kjøpt ein annan stol på Odhelis, som er betre til å kvila i. Men det er ein dronningstol, som kona seier. – Kva gjer du i stolen? – Er er på nettet, arbeider eller lener meg tilbake for å fintenkja. – Slepp andre til? – Jaaa. Men det er sjeldan. Stolen står på mitt rom; i det aller heilagaste.

VANLIG HAGESLANGE: Spyl av vaskemiddelet med en vanlig hageslange.

VANNET TRENGER INN: Stående kledning er ikke så god som liggende. Vannet har lettere for å trenge inn bak bordene og kan i verste fall gjør stor skade. Husk å ikke spyle med høytrykkspyler når en vasker huset.