Sommeravis by Dalane Tidende

Gratis sommeravis!

Sommeren 2012

– S O M M E R I DA L A N E Vi er den største aktøren i lokalmarkedet

Svelabakken Risbakken Storgaten Hestnesveien Hoveræget Nonsfjellveien Skysskafferstykket Ludvig Feylingsgt. Oreveien Rekefjord Nesvåg Tonstad Ådneram Josdal Tjørhom Tjøm Kvassåsen Bøbakken Lossvollen Langevann Sogndalstrand Strandgaten Torleif Robertsonsvei Krossbekkstien Lagård Frøyland Eigerøy Hellvik Helleland Holanveien Vi omsetter eiendommer i hele Dalane

MeglerTakst er helt uforpliktende.

2 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

02070, vær så god Vi har fått nytt kundesenter. Åpent alle hverdager til kl. 21. Lørdager fra 9 til 16. Her kan du få svar på hva som er til salgs, priser, informasjon om bud, ﬁnansiering og visningstider etc. Vi svarer når de andre har lagt på.

INNHOLD

Bytur med Kluge

LAG DIN EGEN MENY! – Da jeg vokste opp i Stavanger, var vi aldri i Egersund. Det var for langt å reise til Okka by. Vi visste heller ikke hva vi skulle gjøre dersom vi tok turen. Nå er jeg med barnebarna i Egersund flere ganger i året. Turen tar jo bare én time hver vei. Og så skjer der så mye kjekt.

Regionantikvar Knut Jan Kluge kjenner trehusbebyggelsen i Egersund. DT-redaktør Gunnar Kvassheim ble med Kluge på en byvandring i en av landets best bevarte SIDE 34-37 trehusbyer.

Det var en stavangermann som sa dette da vi forleden traff ham. Skjønt, det var han som oppsøkte oss. Han ville fortelle redaktøren i Dalane Tidende at han stortrives i Egersund og Dalane. Stadig flere besøker Dalane stadig oftere. Det er ikke tilfeldig. Over lang tid har de fire kommunene i regionen bestrebet seg på å gjøre seg mer attraktive både for de som bor her og for besøkende. Mye bedre enn før er det tilrettelagt for de som driver med friluftsliv, enten de vil ferdes til fots eller med båt. Naturen i Dalane er mangfoldig og flott. Og her er god plass til mange.

Skjærgårdsliv Farvannene rundt Eigerøy er romslige og spennende med mange gode liggeplasser for båtfolket. SIDE 14-17

Egersund har en av landets best bevarte trehusbebyggelser. De fleste som tar en tur rundt i bygatene for første gang, blir overrasket og begeistret. Dessuten har byen blitt livligere. Her er festivaler og arrangement til alle tider av året. Juleby, bluesfestival, visefestival, Egersundsuke, Okka festival, fyrfestival og Oktoberfestival er arrangement mange setter stor pris på. Det er jo nesten ikke til å tro. Egersund som kan oppleve bortimot snøfrie vintrer, er landets mest kjente juleby.

Unik turvei

Dybing farm

Den gamle Jærbanen er åtte kilometer natur og kultur.

Gudbjørg og Dan Chesnut har skapt sitt paradis på Dybing. SIDE 8-11

SIDE 4-7

Grønne striper i grå natur

Også i Lund, Sokndal og Bjerkreim har man kjent sin besøkelsestid. Aurefestivalen i Lund, Strandadagene, konserter i amfiet på Sogndalsstrand og Bjerkreimsmarken er eksempel på populære arrangement. Kommunene har vært gode til å bruke sine unike fortrinn. Stadig flere vet at Bjerkreimsvassdraget er en av landets aller beste lakseelver. Og Sogndalsstrands unike bebyggelse ved havet besøkes av titusener hver eneste sommer.

Maurholen golfpark mellom Egersund og Hellvik er en spesiell og morsom bane. Grønne fairways og greener slynger seg mellom knauser og lyng. Det gjør at golfopplevelsen SIDE 22-25 også blir en naturopplevelse.

Det har blitt tradisjon at Dalane Tidende lager sommeravis. Den gir smakebiter på hva du kan oppleve her. Vi presenterer noen av de kjente attraksjonene som mange besøker. Men vi presenterer også noen turmuligheter og attraksjoner som er mindre kjent, også for mange som bor her. Skal du være noen dager i Dalane, så anbefaler vi at du skreddersyr et opplegg etter eget ønske. Ta noe på hovedmenyen og suppler med andre ingredienser. Også det kan gi flotte opplevelser. Her er en variert meny – og mye å smake på.

Tilbake til 1300-tallet

Gunnar Kvassheim redaktør i Dalane Tidende

BILAG TIL DT 20. JUNI 2012

Filmen "Skumringslandet" er spilt inn ved Blåfjell. Filmkulissene er åpne for besøkende gjennom hele sommeren. SIDE 42-43 ●

Magasinredaktør: Egil Mong

●

Layout: Lars T. Sviggum S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 3

– S O M M E R I DA L A N E

FANTASTISK TUR: John Ove Skadberg (t.v.) har gått ein del turar på Den gamle Jærbanen. Her går han i lag med søskenbarnet Steinar Skadberg. ALLE FOTO: MERETE HORPESTAD

Traskar tidt på turvegen Turvegen mellom Hellvik og Egersund har mange tilhengjarar.

DEN GAMLE JÆRBANEN ■ ■ ■

■ ■

■ ■ ■ ■

Turveg mellom Egersund og Hellvik Følgjer den gamle jernbanetraseen, som bukta seg utanom fjella fram til 1948 Er spekka med kulturminne, som gamle Maurholen stasjon og steinarbeid utført med handmakt Er cirka åtte kilometer lang Finansiert med hjelp av bidrag frå staten, fylkeskommunen, kommunen, Dalane friluftsråd og Kværner Oil & Gas A.S, nå Aker Solutions Egersund Blei begynt på i 1997, etter 14 år med planlegging Er ein del av den internasjonale nordsjøsykkelruta Parkering i Åsane i Egersund, ved Hellvik stasjon eller ved Maurholen Er, ifølgje museumsdirektør Leif Dybing, den finaste gang- og sykkelvegen i Dalane

– S O M M E R I DA L A N E

MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no 4000 8534

SPOR: Forbipasserande har sett spor etter seg.

Einar og Ingrid Larsen frå Hellvik går ofte tur. Det har dei gjort sidan slutten av 1980-talet, då Einar blei hjarteoperert. Dei begynte å gå i den gamle jernbanetraseen mellom Hellvik og Egersund lenge før turvegen var klar. – Før måtte me brøyta oss veg, seier Einar. Han tviler på at det er andre som har gått så mykje tur i området som han og kona.

God føremiddagstur Det er på føremiddagen dei pleier å leggja i veg, han og kona. Det hender dei går i andre retningar òg, men dei blir ofte dregne mot den gamle jernbanetraseen. Dei har ein fast plass der dei pleier å drikka kaffi. Bare éin gong har dei opplevd at plassen var opptatt då dei kom. På turane sine treffer dei allslags folk, alt frå barnehagar og skuleklassar til 60-årslag. – Nokon treffer me tidt og ofte, har Einar merka seg.

Kjem med bubil John Ove Skadberg har gått turvegen mellom Hellvik og Egersund fleire gonger. – Det er ein kjempetur. Heilt fantastisk, meiner han. Skadberg, som bur på Klepp Stasjon, har bubil. Meir enn éin gong har han og kona tatt ut med bubilen og parkert han lageleg til for tur på Den gamle Jærbanen.

Er nesten uvurderleg Bjarne Jakobsen og hunden Dennis frå Egersund er òg store tilhengjarar av turvegen. Dei brukar han nesten dagleg. – Heilt topp! Nesten uvurderleg, synest Jakobsen. Dennis pleier å bada litt. – Han nyt det, seier matfar, som sjølv står over badinga. Men naturen set han stor pris på, og synest det er flott å sleppa å gå på asfalt.

Hunden får kjørt seg Dei har parkeringsplassen i Åsane som utgangspunkt. Har dei god tid, går dei heilt til Hellvik og tilbake. Elles snur dei når dei kjem til Maurholen. – Hunden ligg som eit slips når me kjem heim, fortel eigaren.

6 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

HJARTEMEDISIN: Einar Larsen og kona Ingrid begynte å gå turar etter at Einar blei hjarteoperert på slutten av 1980-talet. Her er dottera Jane Andreassen òg med.

GOD VANE: Bjarne Jakobsen og Dennis har nesten daglege turar på turvegen mellom Egersund og Hellvik.

Stasjonen er restaurert

DRIFTAVEG: Den gamle driftavegen går vidare opp i utmarka, som øybuane brukte. Grinda, som Jernbaneverket har ordna, er lik den gamle.

BLOMSTRANDE: Det er mykje fint å sjå for den som kikkar seg litt rundt.

Den offisielle opninga av nyrestaurerte Maurholen stasjon blir på seinsommaren.

SYKKELVEG: Turvegen er ein del av den internasjonale nordsjøsykkelruta.

Maurholen stasjon var stasjonen for folk på Nordre Eigerøy. Både folk, post og gods blei rodd over sundet. Den siste stasjonsvaktaren flytta då krigen kom. Vaktarhuset har nå fått tilbake den originale raudfargen. Innvendig er den gamle takhøgda komen tilbake. Duse pastellar er tilbake på veggene innvendig. Jone Omdal, veg- og utemiljøsjef i Eigersund kommune, har brukt både Finn, Fretex og NMS i jakta på passande møblar. Målet har vore å tilbakeføra huset til mest muleg original stand. Han har òg fått tak i eit par stolar som var i huset då det var i bruk. – Jernbaneverket ser på Maurholen stasjon som eit utstillingsvindauge, så dei har sett strenge krav, forklarer han. Uthuset er rive ned og sett opp igjen. Det er lagt inn vatn til husa, og i uthuset er det vassklosett. Her er òg lagt til rette for at det kan installerast dusjar seinare. På loftet i uthuset er det langbord og stolar, tilpassa skuleklassar, barnehagar eller andre grupper som vil bruka området. Restaureringa er finansiert av eit spleiselag. Både Jernbaneverket og kommunen har spytta inn pengar. Det har dessutan kome både RUPog spelemidlar til prosjektet. Utearbeidet blei sett i gang for statlege midlar som kom i kjølvatnet av finanskrisa, såkalla tiltaksmidlar. Jone Omdal seier det blir opp til politikarane å bestemma koss den nyrestaurerte stasjonen skal brukast. Men han seier det vil vera naturleg for kommunen å samarbeida med frivillige aktørar.

MAURHOLEN STASJON: Restaureringa av gamle Maurholen stasjon er så godt som ferdig. S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 7

– S O M M E R I DA L A N E

En bit av mitt hjerte, ALLTID FISK: Gjester på Dybing Farm oppfordres til å fiske så mye de bare ønsker. – Dybingvannet er fullt av aure, og her kan alle fiske gratis. Fra den store verandaen på Siristova kan kveldssola nytes mens auren vaker i vannskorpa. Auren i verandarekka er Dan Chesnuts design. ALLE FOTO: SYLVIE A. SKADBERG

FØDT TIL Å SKAPE: – Dan, med sine mange kunstneriske talenter, er personen som har gjort drømmen til virkelighet. Han har skapt Siristova, Gurihuset og Pederlåven om til unike mesterverk for oss og for kommende generasjoner. Hans timer med så vel fysisk, som mentalt arbeid, er utallige. Jeg vil for alltid være ham takknemlig, sier Gudbjørg Dybing Chesnut om ektemannen.

FRA NATUREN: Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut har lagt stor vekt på å bruke tømmer, materialer og stein fra nærområdet i restaureringsarbeidet. De ønsket et opprinnelig og ekte preg på bygningene.

en bit av mitt hjem SKATTER: Mange skatter fra fordums tid har dukket fram under restaureringsarbeidet på Dybing Farm.

FØLER FRED: Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut ønsker at gjestene på Dybing Farm skal føle stedets avslappede atmosfære.

FØRSTE MØTE: Det gule lille Gurihuset er det første som møter gjestene på Dybing Farm. Det opprinnelige hovedhuset var ødelagt etter å ha stått tomt i en årrekke og var ikke mulig å restaurere. Det nye huset stod ferdig på de opprinnelige grunnmurene i 2006.

– S O M M E R I DA L A N E

– Det er ønsket om å dele denne naturperlen med andre mennesker, som driver oss, sier Dan Chesnut (75) og kona Gudbjørg Dybing Chesnut (70). Sammen har paret skapt en bit av paradis på familiegården på Dybing i Heskestad. SYLVIE A. SKADBERG sylvie@dalane-tidende.no 9932 7490

Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut har hjemmet sitt i Oklahoma i USA. Men hver sommer vender de tilbake til familiegården Dybing i Lund. Det har de gjort siden de begynte å bygge drømmen tidlig på 1990-tallet.

Trodde livet var slutt – Jeg traff Gudbjørg i begravelsen til min mor. Gudbjørg kjente søsteren min og mora mi, men jeg hadde aldri truffet henne før. Det var nesten som om min mors død førte oss sammen, sier den pensjonerte legen med et lite glimt i øyet. Mange ganger har han erfart at når livet byr på en utfordring, så kan det komme noe godt ut av det likevel. – Da jeg traff Gudbjørg, var jeg skilt og ensom. Gudbjørg var enke. Vi fant hverandre, smiler Dan. Gudbjørg mistet sin første ektemann i ei tragisk ulykke i Sirdal. – Også min første ektemann var fra Oklahoma. Jeg møtte ham på undergrunnsbanen i New York. Det høres kanskje litt farlig ut, men det var egentlig veldig romantisk. Han omkom av nedkjøling etter en fjelltur i Sirdal. Det var i august, men vi kom ut for et forrykende vær. Da mannen min døde, føltes det som om også mitt liv var over. Det eneste jeg ville, var å ofre meg for de to barna våre. Etter hvert brakte jobben i Utenriksdepartementet meg til Oklahoma City. Jeg var ulykkelig og gikk gjennom ei svært vanskelig tid, men så møtte jeg Dan og et nytt kapittel i livet mitt begynte. Jeg tok Dan med meg på besøk til Norge, og han syntes familiegården på Dybing var det vakreste stedet i verden, forteller Gudbjørg.

«Jeg satt i enga overfor huset og gråt da det ble revet.» Gudbjørg Dybing Chesnut

menneskene levde her. Veien fram til gården kom ikke før i 1970-åra. Selv bodde jeg aldri på gården under oppveksten, men vi var på besøk hver sommer. Jeg føler en sterk tilknytning til dette stedet og menneskene som levde her, sier Gudbjørg. Gudbjørgs far, Peder Pedersen Dybing, vokste opp på gården, men reiste til USA som nittenåring. Fem år senere kom han tilbake og kjøpte gården Egebakken i Egersund. – Far min var alltid forsiktig med pengene, men han hadde evnen til å se muligheter og å gripe dem. Da jeg var 15 år, flyttet familien til Stavanger hvor min far bygget tre hus og drev med utleie, forteller hun.

Uten røtter Dan, som er én åttendedels cherokeeindianer, vokste heller ikke opp i overflod. Han ble født i Oklahoma mens tørke herjet staten. Matjorda blåste bort og mange av Oklahomas innbyggere forlot jordbruksstaten til fordel for Californias solkyst. Dans familie klorte seg imidlertid fast. – Min far var arkitekt og bygget hus. Fikk han ikke solgt husene han bygget med én

PEDERLÅVEN ■

SIRISTOVA ■

En drøm og en drivkraft Det begynte som Gudbjørgs drøm, og det er hun som ifølge ektemannen har drivkraft og vilje nok til å gjennomføre drømmene sine. – Nå har vi gått helt amok. Det er umulig å stoppe. Etter at vi begynte å sette den gamle gården på Dybing i stand, kommer vi stadig på nye ideer og ting vi har lyst å gjøre. Det aller siste er å bygge en gapahuk i vannkanten og en infrarød sauna oppe ved de tre hovedhusene. Gudbjørg er briljant i å utvikle drømmene sine, mens jeg egentlig bare hjelper til, smiler Dan.

400 år på samme gård Gården har vært i Dybing-familiens eie siden 1650-tallet. – Her var det svært trange kår. Noen ganger var ei tønne salt sild og poteter det eneste som berget forfedrene mine gjennom vinteren. Ofte tenker jeg på historiene jeg har fått fortalt om hvordan

10 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

Et elegant selskapslokale, konferanserom og feriehus med en fantastisk flott utsikt gjennom panoramavinduene over Dybingvannet. Bygningen er oppkalt etter Gudbjørgs far, Peder Pedersen Dybing, og bestefar, Peder Sørensen Dybing. I underetasjen er puben Blakkenstallen. Puben er oppkalt etter fjordhesten Blakken, som Gudbjørg eide mens familien bodde på Egebakken. Innredningen er holdt i stallpreg med kjerrehjulbord og vegglamper laget av gamle redskaper som ble brukt av hestene på gården.

Denne bygningen er kronjuvelen på Dybing og stod ferdig i 2005. Den er oppkalt etter Gudbjørgs datter, Siri Montine Reksnis, tante, Siri Dybing Øksnebø, oldemor, Siri Gryssareid Dybing, og flere andre «Sirier» tilbake flere hundre år i slekta. Paret valgte å kalle det største av de tre bygningene på gården for Siristova i takknemlighet til Gudbjørgs datter som vokste opp i Oklahoma, men som i 2000 av kjærlighet til slektsgården på Dybing, flyttet til Norge fra Colorado med sin mann og to sønner.

GURIHUSET ■

Dybing Farms sjarmerende hovedhus ble bygd i 2006 og er oppkalt etter Gudbjørgs bestemor, Guri Eikeli Dybing. Utvendig er huset en nøyaktig kopi av det opprinnelige huset og innvendig er mye av den originale arkitekturen beholdt, men huset har fått alle de moderne bekvemmelighetene man i dag forventer.

gang, flyttet vi inn og bodde der til huset ble solgt. Noen ganger kunne vi bo et sted i et par måneder, andre ganger lengre. Den stadige flyttingen var vanskelig. Jeg fikk ikke slått røtter noe sted. Jeg tror det er sunt for mennesker, og særlig for barn, at sjelen får slå rot et sted. Jeg opplever at mennesker i Norge, mennesker som bor der de er født og der familien deres alltid har vært, er lykkelige, sier han.

«Jeg opplever at mennesker i Norge, mennesker som bor der de er født og der familien deres alltid har vært, er lykkelige.» Dan Chesnut

Begynte med ei hytte Dan og Gudbjørg bestemte seg for å bygge ei hytte i åssiden overfor slektsgården. Da hytta stod ferdig på midten av 1980-tallet, fikk Gudbjørgs drøm om å restaurere bygningene på gården fornyet kraft. – Dette er ei naturperle som vi mest av alt har lyst å dele. Etter at vi først begynte restaureringsarbeidet, ballet ting på seg. Det ble som et snøskred – umulig å stoppe, smiler paret.

Gråt da huset ble revet Det gamle hovedhuset, der Gudbjørgs far og hans søsken ble født, stod likevel ikke til å redde. – Jeg ville restaurere huset, men det var i alt for dårlig forfatning, etter å ha stått ubebodd i flere år. Mugg og morr hadde gjort stor skade. Huset måtte rives og bygges opp igjen. Jeg satt i enga overfor huset og gråt da det ble revet, men i ettertid ser jeg at vi tok den riktige beslutningen. Det nye huset ble ført opp på de gamle grunnmurene og utvendig er det identisk med det opprinnelige huset, forteller hun. Paret har gitt huset, som stod ferdig i 2006, navnet Gurihuset etter Gudbjørgs bestemor. Innvendig er huset dekorert med antikviteter og klenodier som har vært i familiens eie i flere tiår. – Jeg har hengt opp den gamle lysekrona som vi hadde hjemme på Egebakken da jeg vokste opp. At den ennå er like hel, er et under. Jeg er ikke redd for at den skal gå i stykker, selv om huset i dag leies ut og brukes. Jeg tror gjester på gården opplever en hjemmekoselig varme som gjør at de blir opptatt av å behandle hus og interiør med omhu, sier hun.

Deler alt Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut smiler når de snakker. Drømmen om å dele «det vakreste sted på jord» med omverdenen har drevet dem framover, men det har også drevet dem nesten til vanvidd. – Forfedrene mine holdt ut her i ti generasjoner. Å skape et monument til ære for dem, er alt jeg ønsker. Det er det som driver oss, men vi har også vært nær ved å gi

«Gudbjørg er briljant i å utvikle drømmene sine, mens jeg egentlig bare hjelper til.» Dan Chesnut

Fjella

449

305

B 423

Heskestad

Røyseland 177

B 405

Gullbergtuva

Fuglåsen

Grøsareid

480

Kvivåg

B 418 361

233

510

Eide 501

B 325

286

B 331

Eide

B 292

263

Eidsvatnet

B 376

172

Eidsmonen 7

Sandsmork

Engjafjellet

Dølda

B 378

Iglaheia B

B 412 0

282

B 424

E39

200

øvre Øystad B 375

B 365

Grov

493

494

Solknuden

Bjellåsen

nedre Øystad

333

Leidet

169

B 353 381

502

Heskestad

391

B 358 B

Langhus

Dybing

B 347

B 183

Hellefjellet

B 181

Skjerpe

B 356

B 444

498

Fjellavatnet

Kleiva @?

349

B © Kartagena / Statens kartverk B

2 km

«Forfedrene mine holdt ut Brøt isen i 2004 Årstallet er risset inn med fet skrift i skilher i ti generasjoner. Å tet som henger over døra på Siristova. skape et monument til ære – 2004 var første gang vi hadde leietafor dem, er alt jeg ønsker.» kere på besøk. Mange velger å komme tilGudbjørg Dybing Chesnut

opp. Noen ganger tenker jeg at vi må være gale slik vi holder på, men samtidig er det noe magisk ved dette stedet som bringer oss tilbake år etter år, forteller de. Paret, som fortsatt bor i Oklahoma, ferierer i hytta overfor gården fire til fem måneder i året. Det er da alt skjer. – Hendene mine ser ikke slik ut når jeg er hjemme i Oklahoma, smiler Dan og holder fram to ru never fulle av hard hud. – Men vi har ikke gjort alt selv. Mange snille og hjelpsomme folk har hjulpet oss. Ikke minst har naboen vår, Tønnes Martin Dyrskog, vært til uvurderlig god hjelp. Han ser også etter eiendommen mens vi er borte, forteller Dan.

bake år etter år. Noen leier seg inn og er her i ferien sin, andre ønsker å feire konfirmasjon eller selskap på gården, men det er fortsatt ledig kapasitet. Dårlig mobilforbindelse og totalt fravær av internett, gjør det vanskelig å drive med utleie, men nå har vi funnet en løsning, smiler paret. Gudbjørgs datter Siri, hennes mann og to barn, flyttet nyttårsaften tilbake til Stavanger etter å ha bodd fem år i Singapore. – Siri skal ta seg av markedsføringen av gården. Hun skal også hjelpe til med matlaging og oppvarting av gjester. Så kan vi to ta en velfortjent pause og drive på med det vi liker best, nemlig å sette nye ideer ut i livet, smiler Gudbjørg og Dan.

LANGT FRA FERDIGE: Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut har flere prosjekter under planlegging. – Vi drømmer om å bygge et lite kapell i åsen overfor gården, men først må vi bli ferdige med sauna og gapahuk, smiler de.

DYBING FARM - AT THE LAKE ■ ■

■

Ligger på Heskestad i Lund kommune cirka ti til femten minutter fra E39 Virksomhetens tre hovedbygninger leies ut til feriegjester, som selskapslokaler og til kurs og seminar Gården, som har vært Gudbjørg Dybing Chesnuts familiegård i mer enn 460 år, har de siste åra blitt satt i stand av ekteparet Dan og Gudbjørg Dybing Chesnut. Det første huset, Siristova, stod ferdig til utleie i 2004. Dybing Farm tilbyr skreddersydde løsninger og har 27 sengeplasser fordelt på tre bygninger. I selskapslokalet i Pederlåven er det sitteplass til 40 gjester, mens det i Siristova kan dekkes opp til ti til tjue gjester. Dybing Farm samarbeider med masterchef Rune Løyning fra Åna-Sira, travellingchef Inge Anda fra Stavanger og tapasekspert Camilla Haneberg fra Sokndal, men leietakere kan også selv stå ansvarlig for serveringen. Gården tilbyr forskjellige teambuildingaktiviteter, deriblant kokkekurs og vandring på naturskjønne stier med lokalguide og historiker Arvid Hammersmark eller Arne Omdal. Dybing Farm ligger flott plassert og er tilrettelagt for friluftsliv og fiske. Gården ligger like ved løypenettet Oppleve Dalanes hovedtrasé mellom Ørsdalen i Bjerkreim og Vannbassengan i Egersund. Fra toppen av fjellet Gullbergtua, som ligger vis-a-vis Dybing Fram på andre sida av Dybingvatnet, kan turgåere se helt til Nordsjøen. I tillegg finnes det en rekke andre flotte turmål i området. Dybing Farm låner ut båter og det er gratis å fiske i Dybingvatnet. S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 11

– S O M M E R I DA L A N E

Gitardoktoren og blomsterdekoratøren

PYNT: Pyntegjenstander er I utvalget til Anne Rita Gudmestad.

TRIVES: Anne Rita og Trond Gudmestad angrer ikke på at de kjøpte gården på Store Svela. – Her kan vi livnære oss på hobbyene våre, smiler de.

Anne Rita og Trond Gudmestad livnærer seg på mye mer enn ordinær gårdsdrift på Store Svela.

Og de mulighetene har Trond og Anne Rita grepet med begge hendene, bokstavelig talt. Gitardoktor Trond reparerer og bygger gitarer, mens blomsterdekoratør Anne Rita har mer enn nok å henge fingeren i. – I perioder er det ganske hektisk her, forteller hun. Det gjelder særlig før jul, men når det kommer bestillinger på blomster til gravferder, selskap og bryllup, kan det bli lange dager for blomsterdekoratøren. Selv om de har muligheter på egen gård, kjøper Anne Rita råvarene.

OLAF OMDAL

olaf@dalane-tidende.no 4000 8531 Da Anne Rita (54) og Trond Gudmestad (58) kjøpte gård på Store Svela i Bjerkreim for over 30 år siden, ønsket de å ha flere bein å stå på enn inntektene fra gardsdrifta. Dessuten hadde det med egne interesser og bakgrunn å gjøre. Anne Rita er utdannet dekoratør, mens Tronds interesser ligger i musikken – både som aktiv musiker i flere grupper og som gitarreparatør. – Vi hadde i utgangspunktet tenkt å drive med melkeproduksjon. I stedet valgte vi å satse på sauer, men da måtte vi ha andre aktiviteter i tillegg. For da vi kjøpte gården, startet vi på bar bakke i ei tid da renta var atskillig høyere enn i dag, forklarer Trond. Han kommer fra Nærbø, mens Anne Rita vokste opp på Stokke i Vestfold.

Måtte tenke alternativt I dag er ekteparet på Store Svela, med adresse Heiaveien 70, glade for det. Men de måtte tenke alternativt. Så hvorfor ikke la hobbyene stå for deler av gårdsdrifta. – Vi er glade i dag for at vi valgte sauene. Det gir en del muligheter på andre områder, smiler Trond.

12 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

«Det er ingen forutsetning at man spiller selv, men det er helt klart en fordel.» Trond Gudmestad

Bygger på bestilling Også Trond har nok å gjøre på gitarverkstedet. Det går på alt fra reparasjoner til justeringer. Han bygger også elektriske gitarer på bestilling. – Disse aktivitetene gir fine tilskudd til gårdsdrifta. Og det fine er at det ikke har kostet oss ei eneste krone i markedsføring. Fornøyde kunder er viktige i så måte, sier de. Størstedelen av kundekretsen til Trond strekker seg fra Haugesund til Kvinesdal. Han har også en del kjente musikere som bruker hans tjenester. – Jonas Fjeld traff jeg på en konsert i

Feylingsbua. Siden har jeg hatt flere av hans gitarer på verkstedet mitt, forteller Gudmestad. Også instrumentene til Knut Reiersrud, Vidar Busk, Hilde Heltberg, Morten Abel og Odd Nordstoga har vært til kyndig behandling hos gitardoktoren.

Spiller i flere grupper Gudmestads bakgrunn som musiker kommer godt med. Han har spilt i flere band siden den forsiktige starten som 14-åring hjemme på Nærbø sammen med broren og Helge Torvund. De mest kjente er Lappeteppe, Vind i Garhol, Jærrock, Trio Blå og Låvaberget. Der trakterer han alt fra gitar og dobro til trommer og bass. – Det er ingen forutsetning at man spiller selv, men det er helt klart en fordel, smiler han. Å reparere gitarer kan by på mange utfordringer. En av de største Trond har hatt, var en akustisk gitar som hadde blitt stående ute ei natt i regnvær. – Det gikk, det også, men arbeidet var svært omfattende, innrømmer han. Han minnes også en Fender Stratocaster fra 1960-tallet. – Det var en verdifull gitar som hadde brukket halsen på tre steder. Den var det også kjekt å redde, fortsetter han.

Verksted i sauhuset 58-åringen startet virksomheten i bolighuset som hører til gården. I 1991 flyttet han imidlertid virksomheten over i det gamle sauehuset da dyra fikk et nytt tilholdssted. Der driver Trond med sine gitarer, mens Anne Rita har sin blomstervirksomhet i naborommet.

GITARVERKSTED: I tillegg til å reparare, selger også Trond Gudmestad gitarer. Gården på Store Svela har ikke faste åpningstider. – Men vi tar gjerne imot besøk. De fleste kommer som grupper i forbindelse med jul. Da har vi juleverksted, og ofte tar Trond fram gitaren og spiller litt. Da er det god stemning her, smiler Anne Rita. Hun legger til: – Vi har veldig lyst til å åpne mer opp om sommeren, men vi har foreløpig ikke noe lokale som passer. Vi har imidlertid visse planer om å gjøre noe med den ubrukte låven.

«I perioder er det ganske hektisk her.» Anne Rita Gudmestad

Flere bein å stå på Men det er ikke bare gitarer og blomster som sørger for drifta av gården. Gudmestad har rundt 80 voksne sauer som går på beite i nærområdet på den 2.500 mål store gården. – De første åra hadde vi sauene i Sirdal. Nå har vi valgt å la dem gå her i Kuåsen, sier Trond. I tillegg selger de ved og juletrær, mens Trond kjører skoleruta morgen og ettermiddag. Hva så med neste generasjon? Er de interessert i å overta? – Eldstesønnen Ole Reidar har sagt at han kan tenke seg å overta når den tid kommer. Han er for øvrig litt involvert allerede. Ole Reidar er også musikkinteressert, men da går det mer på elektronikken, sier Trond Gudmestad.

«Det fine er at det ikke har kostet oss ei eneste krone i markedsføring. Fornøyde kunder er viktige i så måte.» Anne Rita og Trond Gudmestad

NEVENYTTIG: Anne Rita Gudmestad forteller at det kan bli vel hektisk i verkstedet hennes i perioder.

■

■ ■

■

Innehavere: Trond og Anne Rita Gudmestad Stiftet: 1983 Adresse: Heiaveien 70, Store Svela på Vikeså Tilbyr: Reparasjoner og bygging av gitarer og salg av blomsterdekorasjoner. Selger i tillegg ved, juletrær og pyntegrønt. B

Vikesdalslia

E39

B 285

112

164

Svelabakken

Vikesdal 183

Vikeså @?

Fureknuten

503 102

Svela , stora

Svelavatnet

7 @?

388

B Råsafjellet

Øygard @?

131 371

Holmen

B 406

452

B 329

317

Rindi

1 km

MANGE UTFORDRINGER: Gitardoktor Trond Gudmestad ser kun utfordringer når han får gitarer til reparasjon på verkstedet i Heiaveien 70. ALLE FOTO OLAF OMDAL

S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 13

– S O M M E R I DA L A N E

Naturhavner rundt Eigerøy I de siste åra har det blitt nye brygger og flere bolter i de offentlige friluftsområdene i Eigersund. Men det vrimler også av andre alternativ.

FREDELIG: Når sjøen ligger som på denne dagen er det knapt noe som er finere enn å være på eller ved sjøen. Bildet er fra Auglend. I bakgrunnen ligger Ytstebrød og Lunnarvige. ALLE FOTO: EGIL MONG

– S O M M E R I DA L A N E

EGIL MONG

Fartsgalskap?

egil@dalane-tidende.no 4000 8533

Siste skrik blant de fartsgale, er vannskuter. Det blir stadig flere av disse i våre farvann. De som kjører, tar heller ikke særlig mye hensyn. En ikke uvanlgi observasjon er at vi fire-fem stykker suser fram og tilbake i Egersund havn i det som sikkert må være opp mot 40 knops fart! Samtidig er familier på snekketur og tenåringer ute i sine joller i samme farvannet. Det oppstår gjerne farlige situasjoner med et slikt båtliv. De fleste av båtfolket er imidlertid sindige, rolige og trives best når farten er langt mer moderat. Antall seilbåter øker også. Seilforeningen tilbyr flere seilaser og et båtliv som mange setter stor pris på.

Det selges båter som aldri før. Båtforeningene i Eigersund har økt oppslutning, og det er stadig flere som nyter sjølivet. Det merkes på fine solskinnsdager. Da er det stor trafikk i havna og gjennom Norda- og Sørasundet. Tidligere generasjonen av båtfolk startet stort sett opp Marnaen under sjøfugljakta og da torsken var på «bede» på vinteren. Ellers var det kun i solskinn og fint vær at byfolket kastet fortøyningene, strammet slipsknuten og la fra land. Mange hadde båt for å kunne drive litt matauk. Nå er det mer snakk om «fire pilsner i en snor etter en båt». Skjønt det lar seg ikke gjøre å henge ut ei pils til kjøling når farkosten suser av sted i 30 knops fart! For det går gjerne fort for seg i dag.

BERGKNAPP: Et teppe av bergknapp kler svaberget.

Seilbåtfart I en vanlig familieseilbåt har du god plass

HUMMERHÅLÅ: Mellom Letresundsholmen og Horsholmen trives båtfolket.

STÅR UT: En seilbåt står ut det blanke sundet mot havet. Til venstre Gule holmen. Segleim på Eigerøy i bakgrunnen.

AUGLEND: Sør på Eigerøy ligger Auglend med fine naustmiljø og gode fortøyningsplasser.

under dekk og en motor som går billig den dagen du lar være å heise seil. Du får mye båt for pengene om du velger seilbåt, er en konklusjon som mange trekker. Har du en større motorbåt, har du gjerne «hytta» med deg, hører vi rett som det er. Derfor er det flott at Eigersund og andre kommuner stiller gode «tomter» til disposisjon for båtfolket. I Eigersund har vi utallige flotte «tomter». Noen steder har offentlige midler bidratt slik at det er brygger til disposisjon. Men det vrimler også av gode fortøyningsplasser på steder der bare naturen tilbyr brygge.

Valgets kvaler Tar du for deg Nordasundet, er det bare å velge og vrake. Vil du kombinere båtlivet med en rusle- eller trimtur på Den gamle Jærbanen, er Skjelbredlega ei fin bukt.

Her må du kombinere ankring med baugfortøyning i land. Det er fine svaberg like om hjørnet og turveien er bare et steinkast vekke. Lenger ute finner du Skadbergsvågen med brygge og gapahuk. Like ved innseiling til vågen ligger Slåsholmene. Her er flere gode fortøyningsmuligheter, spesielt flott er det i det trange sundet på innsida av Slåsholmen. Også i Slåsholmbukta er det greit å ligge, spesielt i nordavind. Da ligger du i le. Mellom Letresundholmen og Horsholmen finner du «Hummarhålå», som er ei flott naturhavn. Her ligger du godt i rolig vær. Ved pålandsvær blir det gjerne litt drag her. Krysser du sundet kan du gå inn ved Seilsteinen og finne flere fine havnemuligheter. Også her må du enten ankre og baug-

fortøye, eller legge sida til et fjell. Det er flere muligheter for det siste, spesielt ved Gåsaholmen. Vær imidlertid observant på skjær i dette farvannet.

Eigerøy fyr Ved Eigerøy fyr finner du selve fyrhavna. I tillegg er det gode fortøyningsmuligheter i sundet mellom Midbrødøy og Feberholmen. Kommer du til Lundavige kan de velge og vrake blant gode steder. Vi nevner Rausvågen, Spranget og ikke minst Løyningsvågen. Lengst nord i vågen er det flott å legge seg til fjellet. Du kan også baugfortøye til Fotholmen og Løyningsøy. Indre leia fra Løyningsvågen til Brønnesodden er et glitrende område for båtopplevelser. Har du en mindre båt, finner du gode landingsmuligheter, eksempelvis i Sandvige. Er båten litt

større, er det fint mellom Lyngøy og Brønnesodden.

Auglend Også ved Auglend er det mange fine plasser. Drevsundet og området inn mot Grønebukta byr på flere muligheter. Her er også fine turstier på land. Store deler av Auglend er et offentlig eid friluftsområde. I godvær kan du også ta deg i land på Skarvøy. Landingsplassen ligger helt på nordsida mellom Siholmen og Skarvøy. Gjennom Sørasundet går det mye trafikk, noe som gjør at det er lite aktuelt å legge seg til langs dette sundet med båt.

Spennende utvalg og personlig service! Tlf. 51 46 77 11 - Elvegaten 5, 4370 Egersund Åpent mandag-fredag 9-17 - torsdag 9-18 - lørdag 9-15

Opplev Middelhavet Fly & cruise SJØMERKE: Inn bak Seilsteinen er det gode fortøyningsplasser ved sørlige vinder.

MYE BÆR: Rogna blomstrer fint i år.

VIA Tours Egersund - din lokale cruiseekspert

STRANDNELLIK: Strandnelliken ser ut som om den vokser på fjell.

BÅTLIV: En sjark på vei til fiskefeltet?

Reiserute: Malaga - Valencia - seiledag - Civitavecchia (Roma) - Livorno - (Pisa/Firenze) - Korsika - seiledag - Malaga

Fly & Cruise fra 7.140,7 netter i delt dbl. lugar inkl. helpensjon, underholdning, de ﬂeste aktiviteter om bord og tips til personalet. Prisene er gitt med forbehold om endringer og ledig kapasitet.

VIA Tours Egersund Sandakergaten 5 Tlf: 51 46 19 10

SANDVIGE: Ei grasslette og sandbunn lokket småbåtfolket inn i Sandvige ved Auglend.

I SJØKANTEN: Ei lita hytte var god å ha for fiskerne som for lenge siden drev fiske fra Auglend. S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 17

– S O M M E R I DA L A N E

PROVIANT: Et fartøy må være utrustet for mange behov. ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

MÅTTE VIKE: Påhengser på rekke og rad. En sterkere.

Samler kystens ting og Mange snakker om å ta vare på kystkulturen. Johnny Nesvåg gjør noe med det.

M/S «SJØDIS»

■

■ ■ ■ ■

■

■ ■ ■

En 57 fots reketråler som ble bygd i Kopervik i 1966. Reinert Jacobsen kjøpte motoren på fiskerimessa i Haugesund året før og bestilte deretter bygget hos Bjarne Folkedal Forlenget i 1972 Solgt til Hidra i 1977 I aktivt fiske til 1993 Berget fra kondemneringstrollet i 1993. Johnny Nesvåg var i Kirkehavn med hummer og fikk tilfeldigvis høre at «Sjødis» skulle søkkes. Etter flere telefoner til direktorat og departement fikk han overta skøyta under forutsetning av at det var til museumsformål. Det ble inngått avtale med Dalane Folkemuseum som er formell eier. Nesvåg har det praktiske ansvaret «Sjødis» er en del av museet i Nesvåg. Den skal bevares mest mulig orginal Brukes til festivaler, fisketurer og turer i lokalmiljøet Kan leies ut til fisketurer og sightseeing med mer. Er sertifisert for 12 passasjerer

5) FISKARHEIMEN: Fra kjøkkenet i det gamle skolehuset som opprinnelig stod i Mong. Det inngår nå i museet der det er innredet som fiskarheim.

FRØYDIS BREDELI froydis@dalane-tidende.no 4000 8532

7) TJÆRE: Emil Bjelland Pedersen får kjenne duften av en taukveil av den gode gamle sorten.

18 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

6) FLERE PÅ LAGER: Johnny Nesvåg har i alt

Hvis du kan velge, så dra til Nesvåg en dag det er godt vær. Da kan du dra inn den solvarme lukta av tang og tare mikset med olje og god, gammeldags tjære. På sjø- og motormuseet finner du ikke bare tørre gjenstander, men en intakt atmosfære av ekte kystkultur, alt takket være entusiasten Johnny Nesvåg. – Ja, jeg mener vi må ta vare på denne kulturen. Hvis ikke vil den gradvis forsvinne. Det har skjedd mye i så måte bare på de åra jeg har hatt museet her i Nesvåg. Stadig blir noe borte – for godt, beklager han. Særlig vemodig synes han trebåtenes skjebne er. De siste tiåra er svært mange

gang måtte de vike for noen større og

NØYAKTIG: Vekta skulle være akkurat.

tang

4) SAMME LENGDEGRAD: Nesvågs posisjon er 6 grader og 12 minutter øst; nøyaktig dem samme som Scierminnikoog, en av de vestfrisiske øyer. For noen år siden seilte den hollandske maleren Lohman rett nord, til Nesvåg. På den belgiske fossilsteinen i muren på naustet står følgende «Marken er øde, etterlatt finnes bare, spor skrevet i sten.» på begge språk.

samlet rundt 100 motorer. Etter hvert skorter det på utstillingsplass. Han har satt flere på lager i påvente av å få utvide museet.

«I sin tid bygde jeg en etasje på bua til utstillingen. Nå er jeg klar til å utvide.» Johnny Nesvåg

senket etter endt tjeneste. – Når en tenker på alt eiere og mannskap har gjort for å holde fartøy flytende, er dette mer enn trist. Altfor mange fine skøyter har endt sine dager på sjøbunnen, sier han.

Allsidig tilbud Nesvåg peker på at mye er vernet her til lands, med strek under land. Miljøer og gjenstander som har tilhørt liv og virke på

sjøen har i langt mindre grad fått status som verneverdig. – Og det til tross for at sjøen har vært nordmenns ferdselsvei nummer én, at alle de store byene ligger ved kysten og at havet er vårt største matfat, sier han og mener dette vitner om en ubalanse i kulturvernet. Nesvåg har imidlertid gjort sitt for å rette litt på skjevheten. I den lune vågen i Sokndal driver han og kona et allsidig bruk, der motormuseet er navet det hele spinner omkring. De tar imot besøk fra bedrifter og turister, driver matservering, drar på turer med «Sjødis», gir tilbud til skoleelever og holder villsau og høner. – Vi har 29 brune, franske iwa, som er reelt frittgående. De er helt herlige, sier Aina Bu Nesvåg.

«Historisk har sjøen vært nordmenns ferdselsvei nummer én, alle de store byene ligger ved kysten og havet er vårt største matfat.» Johnny Nesvåg.

Turer med «Sjødis» I mai og juni gjør lag, foreninger og firmagjester sitt inntog. De er ute på sommerfester før ferien. Seinere er det tid for mer tilfeldige turister. – Folk får komme hit og gå omkring som

de har lyst til. De er velkomne til å bruke den tida de vil. Døra er åpen, sier den gjestfrie museumsverten som regner med at rundt 1.000 besøkende er innom i løpet av en sesong. Turene med den fint restaurerte «Sjødis» er populære, ikke minst når cittaslowkommunen Sokndal får gjester. Da bærer det til sjøs, ofte i et samarbeid med Sogndalstrand kulturhotell. Nylig gikk de til innkjøp av sykler, som ifølge hotellets altmuligkvinne, Anne Marthe Omdal, kan brukes til sykkelsafarier rundt om i bygda. De kan lett lastes om bord i «Sjødis» de gangene det passer med resten av ruta.

➥ S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 19

– S O M M E R I DA L A N E

Skal det

Elever i lære En annen populær aktivitet kommer bygdas unge til gode. Johnny har påtatt seg ansvar for skoleelever som kommer både enkelt- og klassevis til Nesvåg for å lære noe praktisk og håndfast. Emil Bjelland Pedersen har arbeidsuke på museet og forteller om en innholdsrik dag der han har matet kopplam, stelt høner, fikset ei flytebrygge i Vågan og lett fram teiner som skal i sjøen. – Når vi er ute med skøyta er jeg så heldig at jeg ikke blir sjøsjuk, smiler han. Ikke alle passasjerer om bord på «Sjødis» er like heldige, får vi vite. Turene kan by på morsomme scener når noen får fiskesnøret i propellen eller, dessverre, må gi hals og mate krabbene ute i dønningene.

«E dar någe i an?» spør folk. Svaret er at krabben blir stadig bedre utover sommeren. LUNT: Nesvåg er idyllisk så det holder.

froydis@dalane-tidende.no 4000 8532

Svein Nesvåg er født i Nesvåg og har fisket krabber hele livet. Nå er han pensjonist, har god tid og holder stadig på med fisket etter de populære skalldyra. – Gildt å ha noe å pusle med, sier han om hobbyen sin. Navn og mobilnummer står skrevet med svart tusj på den rødmalte bua. Det er bare å ta kontakt. En velbrukt krabbekoker står klar på kaien. Nesvåg byr imidlertid på levende krabber så vel som ferdig kokte. – Folk har ulik smak i så måte, sier Svein og forklarer at han aldri bruker sjøvann i kokingen, selv om det er det vanligste. – Nei, jeg tapper vann fra kranen og salter det godt. Da blir resultatet best, mener han.

«Folk får komme hit og gå omkring som de har lyst til. De er velkomne til å bruke den tida de vil.» Johnny Nesvåg

Ønsker å utvide Inne i Nesvågs rolige farvann har sjø- og motormuseet vokst jevnt og trutt. Etter femten år har innehaveren innsett at han trenger mer plass for at det mangfoldige innholdet skal komme til sin rett og gi publikum mulighet til virkelig å studere gjenstandene. – I sin tid bygde jeg en etasje på bua til utstillingen. Nå er jeg klar til å utvide. Planen er å etablere et lokale ovenfor og bak bua. Da vil det hele henge godt sammen og vi får en god løsning som er tilpasset terrenget. Men om vi får tillatelse, er en annen sak. Restriksjonene på bygging i strandsonen er strenge. Med tanke på at vi driver næring her, kan det kanskje la seg gjøre. Jeg håper det, sier Johnny Nesvåg.

«Til kokingen tapper vann jeg fra kranen og salter det godt. Da blir resultatet best.» Svein Nesvåg

Følelsen av sommer Noen skalldyrelskere har det helt klart travlere enn andre og tyr gladelig til den spiseferdige delikatessen. Men for feriefolket kan krabbekoking med damp og sterk duft innebære selve sommerfølelsen. – Men hvordan er det; «e dar någe i an?» – Mitt inntrykk er at det svinger. Vi har hatt en periode der det har vært litt dårlig. I pinsen kokte jeg 123 krabber. Bare 23 var brukbare. De hundre havnet i sjøen igjen, sier Nesvåg.

NESVAAG SJØOG MOTORMUSEUM ■

■

■ ■

■

Johnny Nesvåg begynte å samle gjenstander i 1988. Museet inneholder en stor samling gamle båtmotorer, fiskeutstyr og båter plassert i et maritimt miljø. Her er 15 trebåter, bruks-, lyst- og livbåter Cirka 80 av motorene er restaurert. For det meste er det 2- og 4-takts bensinmotorer fra 1 til 10 Hk. Motorene er restaurert av innehaveren Johnny Nesvåg, og mange av dem virker* En fiskarheim fra 1883 er innredet med parafinlamper, vedkomfyr og er selvsagt uten innlagt vann. Huset som har stått i Mong, ble demontert og bygd opp igjen i Nesvåg I 1998 fikk Fiskarheimen bygningsvernprisen. Fiskarheimen kan leies til sammenkomster av ulik slag. Overnatting kan ordnes for mindre grupper. Museets innehavere byr på omvisning, turer med den pensjonerte reketråleren M/S «Sjødis» og enkel matservering

Utenfor kysten

ÅPENT: Johnny Nesvåg holder museumsdøra åpen og takker alle velvillige bidragsytere. – Folk byr stadig på interessante gjenstander og fortjener takk for det, sier han.

Han setter teinene på utvalgte plasser utenfor den lune vågen. Der vasker havet mot kysten som bokstavelig talt gir grobunn for en tallrik bestand. Noen mener det for tida er for mye krabbe og at dette går på bekostning av kvaliteten. Andre spekulerer i en mulig sammenheng med svingningene i mengden av blåskjell. Erfaringen er at kvaliteten bedrer seg utover sommeren. – Jo lenger på sommeren det lir, jo mer mat er det i krabben, sier Nesvåg, som passer på å sortere fangsten. «Vasskrabbene» går på sjøen igjen for en ny runde i det store kretsløpet.

Smått er godt

(KILDE: WWW.NESVAAG-MOTORMUSEUM.NO)

PENSJONIST: Reketråleren M/S «Sjødis» er en pensjonist av den aktive sorten og tar passasjerer med på turer.

20 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

FRØYDIS BREDELI

– Dessuten har vi et minstemål å passe på. Fluktåpningen i teinene skal være sju centimeter, opplyser han og viser fram fiskeredskapen. Krabbekjennere vet at det sjelden er de største krabbene som er de beste når de kommer så langt som til bordet. – Nei, får du de på 11-12 centimeter, kan du være sikrere på at «de e någe i an», fastslår fiskeren.

være noen skalldyr?

KRABBER: Svein Nesvåg er nettopp kommet i land med en tidlig fangst. Seinere på sommeren er det mer mat i krabbene.

«Jo lenger på sommeren det lir, jo mer mat er det i krabben.» Svein Nesvåg

AKTIVITET: Miljøet på brygga og mellom naustene er slik det har vært. S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 21

– S O M M E R I DA L A N E

Maurholen golfpark

KLUBBHUS OG RANGE: Fra klubbhuset har man utsikt til hull 1, øvingsgreenen og drivingrangen.

Par 4 Hvit tee: 275 meter Gul tee: 260 meter Rød tee: 250 meter

Par 4 Hvit tee: 297 meter Gul tee: 275 meter Rød tee: 261 meter

Par 4 Hvit tee: 316 meter Gul tee: 310 meter Rød tee: 275 meter

Par 5 Hvit tee: 526 meter Gul tee: 498 meter Rød tee: 479 meter

Par 5 Hvit tee: 412 meter Gul tee: 395 meter Rød tee: 346 meter

Par 3 Hvit tee: 117 meter Gul tee: 117 meter Rød tee: 112 meter

Par 3 Hvit tee: 142 meter Gul tee: 134 meter Rød tee: 123 meter

Par 3 Hvit tee: 198 meter Gul tee: 172 meter Rød tee: 153 meter

Par 5 Hvit tee: 339 meter Gul tee: 316 meter Rød tee: 302 meter

6 2

aurholen Golfpark er en kort, men morsom og utfordrende 9-hullsbane. Her gjelder å holde seg i fairway eller semiroughen. Havner du i roughen, er risikoen stor for at ballen er uspillbar. Greenene er fine, men kanskje litt i tregeste laget. En del utslag slås fra teer høyt over banen, hvor det er flott utsikt. Layouten er ellers ganske spesiell, der fairwayene slynger seg mellom knauser, lyng og myrområder. Vinden kan ta tak, og banens vanskelighetsgrad kan vari-

ere fra dag til dag. Du får imidlertid alltid en pause fra blåsten på noen hull, enten vinden kommer fra øst eller vest. Banen ligger uforstyrret for trafikkstøy, men likevel ikke langt fra fylkesvei 44 (Nordsjøveien). Kommer du fra nord, tar du til høyre cirka én kilometer etter Hellvik. Fra sør tar det cirka 15 minutter fra Egersund sentrum til man parkerer like ved klubbhuset. Det serveres ikke mat på anlegget, men sjokolade og mineralvann selges, og fra fryseboksen kan du kanskje

få noe som kan varmes i mikroovn. Proshopen inneholder det meste du trenger, selv om utvalget ikke kan sammenlignes med baner lenger nord i fylket. Banen har en flott driving-range og øvingsgreen rett foran klubbhuset. Bestilling av enten 9 eller 18 hull gjøres i golfbox på nettet. Du kan også møte opp og bestille i klubbhuset. Det er ofte ledig tid, spesielt på dagtid.

FOTO: MORTEN AAKRE

– S O M M E R I DA L A N E

Morsom golfbane mellom

HULL 1: ■ Et kort par 4-hull som de langtslående kan nå med en god drive, både fra gul og hvit tee. ■ Tee-stedet ligger 10-15 meter høyere enn fairway. ■ Vannet til høyre er ikke i spill dersom du ikke får en veldig slice. ■ Dersom du ikke tar sjansen på å gå over hauen mellom tee og green, men legger deg opp kort av vannet med et jern, er greenen ganske enkel å treffe, selv med bunkere foran, siden den heller ganske mye imot deg.

HULL 2: Dette par 5-hullet er også ganske kort. De med mest krutt i køllene kan nå greenen på to slag. ■ For de med «normal» lengde kan man, etter en god drive, ta fram et jern eller en hybrid og slå seg over en haug med gress og einer og lande kort av greenen. Da vil du ligge mellom 30 og 70 meter fra greenen. ■ Dersom du vil spille «safe» går du ikke over haugen, men legger deg i 115-140 meters avstand fra greenen. Da blir imidlertid innspillet blindt. ■

HULL 3: Et par 4-hull hvor utslaget gjøres høyt over fairway. Her er utsikten fantastisk, og du kan nesten se hele banen, spesielt fra hvit tee. ■ Dersom det ikke er motvind, holder det med et utslag med jern, avhengig av hvor grådig du vil være. ■ Innspillet til greenen cirka 25 meter over fairway kan være vrient. Ta gjerne en ekstra kølle, da høydeforskjellen kan lure deg slik at du havner i skråningen foran og kanskje triller en del meter tilbake. ■

24 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

HULL 4: ■ Banens signaturhull - et veldig flott, kort par 3-hull. ■ Her står du høyt over greenen og slår over et naturlig vannhinder og inn på en green flankert av en bunker på venstre side. ■ I motsetning til innspillet på forrige hull bør du her velge høyere kølle, siden høydeforskjellen mellom utslag og green er stor.

bakker og berg

HULL 5: ■ Som på de fleste hullene på denne banen er scoren din på dette par 4-hullet avhengig av utslaget. ■ Tee-en er plassert høyt over fairway, og igjen er utsikten flott! ■ Med vannhinder til venstre og out of bounds til høyre kreves det et nøyaktig utslag for å unngå straffeslag. ■ Foran greenen renner en bekk, så det kan lønne seg å ikke ligge for langt unna greenen på innspillet. De fleste slår utslaget med driver her.

HULL 6: ■ Igjen et par 3-hull hvor du står høyt over greenen. ■ Vannhinder foran til høyre, bunker til høyre og uspillbar rough både til venstre og bak greenen krever igjen nøyaktighet. ■ Her kan man kanskje tro at man igjen skal bruke høy kølle, men vinden kommer ofte midt imot...

HULL 7: ■ Banens lengste hull. Et par 5-hull med utslag høyt over fairway gjør at øynene igjen kan hvile på flott natur og flott golfbane. ■ Her plukker de fleste fram driveren, litt avhengig av vindretning. Slår du «Rory-langt» når du greenen på to slag, men de fleste legger seg opp foran bekken som deler fairwayen i to. ■ Utslaget bør være ganske rett med vannhinder både til høyre og venstre og uspillbar rough kort til høyre. ■ Greenen ligger skjermet for vinden av fjell, som kan dekke greenen litt dersom du ikke har slått et godt slag nummer to og lagt deg opp nær bekken. ■ Som på hele banen er greenen her stor, men flaggplasseringen kan gjøre det vanskelig å komme nær hullet.

HULL 8: Et laaangt par 3-hull, spesielt fra hvit tee. 200 meter i motvind er vanskelig nok for de som spiller i TV-ruta. ■ Hullet er også vanskelig fra gul tee siden det er vannhinder til venstre og foran. Uspillbar rough bak og til høyre, pluss en bunker foran greenen, gjør at du skal holde tunga rett i munnen her. ■ Du står litt over fairway på utslaget, så etter gode slag som lander på greenen, ser man ballen godt, noe man gjør på de fleste hullene på banen. Det gir en ekstra god følelse når man ser ballen nærme seg hullet. ■

HULL 9: Et par 4-hull som kan se lett ut, men som kan overraske. ■ Utslaget bør ikke slås for langt da fairwayen blir merkbart smalere cirka 140 meter fra greenen. Dette gjør at innspillet som regel blir langt, noe som igjen gjør at det kan være vanskelig å legge seg nær flagget. ■ Tar du sjansen på å gå på med mye kølle fra utslaget, ligger et vannhinder langs hele venstresiden og uspillbar rough langs høyresiden og venter på deg. ■

TEKST OG FOTO: LARS T. SVIGGUM

S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 25

– S O M M E R I DA L A N E

Sommerspørsmål Kviss ved DT-redaktør Gunnar Kvassheim

3) Hvilken kommune i Dalane er blant de kommunene i landet med prosentvis sterkest vekst i folketallet? 4) Hvilke aviser i Rogaland har høyere opplag enn Dalane Tidende? 5) Ranger kommunene Farsund, Eigersund, Halden, Kongsberg og Kragerø etter innbyggertall. Start med den kommunen som har færrest innbyggere. 6) Er det i luftlinje lengre fra Egersund til Trondheim enn det er til Malmø? 7) Hvilken av Dalane-kommunene Eigersund, Bjerkreim. Lund og Sokndal har det største arealet? 8) Går E39 gjennom alle kommunene i Dalane? 9) Hva heter den bygda i Dalane som er delt mellom to fylker?

20) Fjellet Varberg ligger sentralt i Egersund. Hvor høyt over havet er toppen av dette fjellet?

11) Hvor langt er det langs skinnegangen mellom jernbanestasjonen i Egersund og jernbanestasjonen på Bryne?

21) Dagens kommunestruktur i Dalane ble etablert i forbindelse med en landsomfatende kommunesammenslåing. Når foregikk den?

12) Er det samlede folketallet i Dalane over 25.000? 13) Hvilken kjent politiker gifter/giftet seg på Moi 23. juni 2012? 14) Ligger Egersund lengre nord enn Tokyo? 15) Når fikk Egersund bystatus? Svaralternativ: 1699 – 1798 – 1857 16) Er det inneværende valgperiode kvinnelig ordfører i noen av Dalane-kommunene? 17) Hvor høyt over havet er toppen av Eigerøy fyr? Selve fyret er 32,9 meter høyt.

22) Hvilken bokstav stod på bilskiltene i Dalane og resten av Rogaland da det bare ble brukt én bokstav pluss tall på skiltene? 23) Når var storbrannen som raserte 2/3 av bebyggelsen i Egersund sentrum? 24) Fordel disse byggene/stedene på de fire Dalane-kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Åsen-tunet, Bilstadhuset, Hajen, Lille Presteskjær fyr 25) Hvilket nummer er det på fylkesveien som går fra Egersund og nordover?

18) Sommeren 2012 er det rekordhøy aktivitet ved Aker Solutions Egersund. Hvor mange vil arbeide ved bedriften i den mest travle perioden? Svaralternativ: 1.700 – 1.900 – 2.200 19) Hvilken kommune i Rogaland har det korteste navnet?

9) Åna-Sira 10) Nei 11) 45,1 kilometer 12) Nei. Ved utgangen av første kvartal i 2012 var det 23.687 13) Knut Arild Hardeide 14) Ja. Egersund ligger på 58 grader 27, mens Tokyo ligger på 35 grader 42. 15) 1798 16) Nei 17) 46,5 meter

2) På hvilken plass kom Bjerkreimsvassdraget i fjor på lista over de elvene der det ble fisket mest laks?

10) Er det noen fra Dalane som sommeren 2012 er statsråd eller statsekretær?

1) Bjerkreim, Lund, Sokndal og Eigersund 2) Fjerdeplass 3) Bjerkreim 4) Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis, Jærbladet og Rogalands Avis. 5) Farsund, Kragerø, Eigersund, Kongsberg og Halden. 6) Ja. Avstanden til Trondheim er 603 kilometer, mens det er 529 kilometer til Malmø. 7) Bjerkreim 8) Nei. Den er ikke innom Sokndal kommune.

1) Ranger de fire Dalane-kommunene Eigersund, Lund og Sokndal og Bjerkreim etter folketallet. Start med kommunen med det laveste folketallet?

18) 2.200 19) Hå 20) 126 meter 21) 1965 22) L 23) 1843. 92 bolighus og sjøhus ble rasert. 24) Bilstadhuset (Eigersund), Åsen-tunet (Bjerkreim), Hajen (Lund), Lille Presteskjær fyr (Sokndal) 25) 44

Våre medlemmer: Alf's Feriehus - Amfi Eikunda - Annetur - Bakkaåno Camping - Ben´s Kafe og Motell Bjørnestad Skisenter - Byrkjedalstunet - Dalane Folkemuseum - Dalane Miljø og Resurslag Dybing Farm - Egersund Terracotta og Keramikk - Gitar og Handverk - Grand Hotell Hauen Camping - Magma Geopark - Pittergarden - Moi Hotell - Nesvåg Båt og Motormuseum Designstrek - Søya Gardsutsalg og Hytteutleie - - Sparebank 1 SR Bank Egersund Steinsnes NAF Camping - Veen Gardscamping - M/K Ørsdølen Båtforening - Stavtjørn Alpin Vikeså Veiservice - Byrkjedalstunet Lys - Dalane Kystutvikling Medlemskommuner: Eigersund, Lund og Bjerkreim

Følg med på hva som skjer i Lund, Bjerkreim og Eigersund på

.no Bli med oss på tur! Med vennlig hilsen

Anne Margrethe Bendiksen Du finner oss på:

A la carte mandag til lørdag med blant annet fersk fisk hver dag. Kjøkkenet åpent til kl 21.30

926 47 413 www.annetur.no post@annetur.no Annetur AS Drageland 1, 4380 Hauge i Dalane

Er du interessert i jobb i Eigersund kommune?

Søndagslunsj 13.00 – 17.00 Stort lunsjbord med varme og kalde retter og stort dessertbord.

Sjekk ALLTID vår internettside www.eigersund.kommune.no – ledige stillinger. Her finner du nødvendig informasjon om utlyste stillinger og hvordan du skal søke elektronisk.

Velkommen til

Turkommunen Bjerkreim Kart med 520 km merkede turløyper Selges på Bjerkreim kommunehus, Horjen (Hauge i Dalane), Lund rådhus, Esso Vikeså Veiservice, Sporty Egersund og Magneten sport Ålgård

- M/K ØRSDØLEN GÅR TUR HVER SØNDAG FRA 1.7 TIL 26.8. - Avgang kl 11.00 fra Odlandstø, skiltet fra Bjerkreim sentrum. - Besøk på den nedlagte gården Dyrskog inngår i turen. Grillmat serveres i Lauperak. Det er også mulig å bestille ekstraturer. Turen tilpasses da spesielle ønsker, bl.a. med matservering.

RESTURANT Johan Feyersgt. 3, Egersund - Tlf. 51 49 60 60

Bilstadhuset.

Fiskerimuseet.

Slettebø - hovedsamlingen.

DA L A N E F O L K E M U S E U M – regionsmuseum fo f r Dalane S L E T T E B Ø – H OV E D S A M L I N G E N : Åpent f. f o.m 20. juni til 14. august, t alle dager fr f a SLETTEBØ – HOVEDSAMLINGEN: Gjennom omvisning i historiske kl. 11.00–17.00. SLETTEBØ – ADMINISTRASJONSBYGG: Uts t tillinge g n «Uhørte stemmer byggninger møter besøkende bonden, håndverkeren og borgerskapet sitt og glemte steder – fo f rtellinger fr f a utviklingshemmedes historie», supplert med et utvalg hverdagsliv. Åpent f.o.m 25. juni til 12. august, alle dager fra kl. 11.00–17.00. t alle dager fr av Vilhelm Feylings fo f to fr f a Bakkebø. Åpent f. f o.m 20. juni til 14. august, f a SJØFARTSOG FISKERIMUSEET, SOGNDALSTRAND: kl. 11.00– 17. 7 00. B I L S TA D H U S E T: Åp Å ent f. f o.m 20. juni til 14. aug u ust, t kun

Innlandscruise på Ørsdalsvatnet Tel.: (+47) 958 23 015 www.orsdolen.no

Lakseﬁske Aureﬁske

Fiskekort

Salmonﬁshing - Lachsﬂusse

Troutﬁshing - Forellenangeln

Fishingpermits - Angelscheine

www.dalaneelvene.no

www.aureﬁske.no www.504ﬁskje.no

www.inatur.no

Åpent f.o.m. 7. juli til 26. august, lørdag og søndag kl. 11.00–17.00.

Museet viser et rikt utvalg av den 132 år lange produksjonen til Egersunds Fayancefabriks Co. (1847-1979). Museet ligger i det tidligere fabrikklokalet i Egersund sentrum, Fabrikkgt 2, (AMFI Eikunda). Ny spesialutstilling ”Bildene forteller”, en utstilling der fotografiet er historiefortelleren. Egersund Fayancemuseum har et eget berørøringsgalleri for svaksynte og blinde. Åpningstider sommer f.o.m. 25. juni til 31. august, alle dager fra kl. 11.00–17.00.

www.dalanefolke.museum.no

Åpent til 23.00 hver dag Kafé, turistinformasjon, fiskekort m.m

VISSTE V ISST TE DU DU AT... AT. AT T... veien til Byrkjedalstunet er blitt en fryd å kjøre og at maten er laget på kjøkkenet vårt av lokale råvarer etter oppskrifter som har gått i arv i generasjoner? At tunet bak er en samling historiske hus hvor du kan overnatte i gåsedunsdyner? At lysstøperiet vårt frister med over 200 forskjellige lys. At fabrikkutsalget er utrolig stort

VIKESÅ VEISERVICE TELEFON 51 45 97 00 - E39 - 4389 VIKESÅ

BENSINSTASJON-KIOSK-KAFÈ-TURISTINFORMASJON

og inspirerende, og at nissene bor på loftet hele året? Velkommen til Byrkjedalstunet...

...så mye mer enn du tror

Velkommen til et fint opphold! Åpent for bobiler, telt og campingvogn. 9 hytter i forskjellige størrelser. 7 trippelrom i spennende gårdshotell. Liten dyrepark med gris og høns Chip&put golfbane. Fine turmuligheter!

ykke Norge! lite st t E ETABLERT 1993

www.bakkaanocamping.no visit@bakkaanocamping.no www.visitdalane.no

Restaurant: åpen hver dag Tlf. 51 61 29 00 og post@byrkjedalstunet.no www.byrkjedalstunet.no

10. - 12. AUGUST FREDAG 10. AUGUST

LØRDAG 11. AUGUST

SØNDAG 12. AUGUST

Komikveld i Hovstun med PER INGE TORKELSEN

Moi Sentrum kl. 12

KIRKEKONSERT

BLUESKONGEN REIDAR LARSEN Arne Skage jr. og NorDan-orkesteret

Lund kirke, 200 år kl. 1930

GILJE TRE AS

Kl. 1415

LØGNASEN STEINAR LYSE

Kl. 2000 Pris kr 200,-

Salg av mat

Brosteinsdans med Jet Set kl. 2030 Entre kr 300,-

Sponsorer:

Et knippe vakker musikk fra utvalgte epoker. Voksne kr 100,Barn kr 50,Bill. selges ved inngangen fra kl. 1900

â&#x20AC;&#x201C; S O M M E R I DA L A N E

Soria Moria i fjellheimen NĂĽr du har sett lyset i tunellen tre gonger langs Austrumdalsvegen, er det neste du ser, ei lysande perle: Austrumdal gard. KETH ODLAND keth@dalane-tidende.no 4000 8535

– S O M M E R I DA L A N E

BILLETTPRIS: Ingen upris for å besøkja gardsmuseet.

nst inne i Austrumdalen, i enden av vatnet, med Rambjørheia sin breie rygg kvilande mot vest og Stavtjørn mot aust, der ligg Austrumdal gard. Fylkesveg 117 langs Austrumdalsvatnet er som ein sveitsarost; ut og inn av tunellar. Når du har sett lyset for tredje gong og er ute av den siste tunellen, blir blikket fanga av det staselege kvite huset til Torfinn Liestøl, omgitt av små og store uthus av alle tenkjelege slag. Alt er ryddig, velstelt og innbydande. Det er freistande å stoppa, og me gjer det.

Trødde barneskoa i Austrumdal Garden ligg bada i kald sol; nordavinden jagar effektivt vekk alt som minner om sommarvarme akkurat denne dagen. Men vinden bit tydelegvis ikkje på den grovbarka, solbrune mannen som kjem ut i bar overkropp for å møta oss i tunet. I 38 år har Torfinn Liestøl budd i Austrumdal. Men han har vore husvarm på garden lenger enn som så. Her har han trødd barneskoa, i hælane på morfar. – Eg overtok i 1974. Kona og eg kom då flyttande opp frå Ålgård. Men heilt frå eg var seks til eg blei konfirmert, var eg her kvar einaste sommar. Det var bestefar, bestemor og onkel Arnfinn som budde her då. Onkel Arnfinn hadde ein vond fot etter å ha hatt poliomyelitt som unge, fortel Torfinn Liestøl idet han slengjer på seg skjorta – ikkje fordi han frys, men fordi me har kamera rundt halsen. Røtene hans, austrumdalsslekta, kan førast fleire hundre år tilbake. – Slekta kom frå Hompland i Sirdal. Slektslinja er spora tilbake til 1600-talet, men me veit at husa her blei haldne ved like også under Svartedauden. Arkeologane har òg funne pilspissar og anna slags flint frå Vikingtida nede ved vatnet, seier Torfinn Liestøl. Han er oppteken av både slekt og historie. Interessa er i seg sjølv ein arv. Bestefaren skreiv slektsbok. Huset til Torfinn og Eli Liestøl er frå 1925. – Eg har bortimot totalrestaurert det, men kledninga på andreetasjen er original. Så gode materialar får du ikkje tak i i dag, veit Torfinn Liestøl.

Standsmessig hundehus Bygningsmassen på garden er stor, iallfall om ein reknar bygningar og ikkje kvadratmeter. Eigaren har ikkje full oversikt sjølv. – La meg sjå; hus, fjos, verkstad, to båthus… Medrekna stølen inn av Stavtjørn og hundehuset blir det ni, kjem han til. Hundehuset, ja, dét er ikkje for katten! Bamse fortener å bu standsmessig, synest matfar. – Det finst neppe mange hundehus med innlagt lys og termopanvindauge. Men han skrur ikkje lyset av og på sjølv. Det var kona

32 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

VELSTELT: Nøyaktig 52 minutt bruker Torfinn Liestøl på å slå den eitt mål store plenen. som tok seg av papirarbeidet og rekneskapen då me fiksa opp. Ho lurte fælt på kva det var for eit lite og dyrt vindauge eg hadde kjøpt; kor i huset det skulle vera, ler Torfinn Liestøl. Men hundehuset kunne jo ikkje stå tilbake for resten av bygningane og innretningane på garden. Og dei er det stil over. I tillegg til hundehuset har også bilgarasjen og dei to båthusa torvtak. Fjoset ligg vegg i vegg med garasjen for hjullastaren han bruker som entreprenør for Vegvesenet. Det praktiske kombibygget er det nyaste på garden, reist i 2007. Her har dei 50 sauene, eller beitepussarane, som eigaren kallar dei, reine og romslege gardar mellom kvite vegger, og reint fjellvatn frå niplar. Rommet under låvebrua var det for gale å bare fylla igjen med stein, tenkte hobbybonden. Dermed innreidde han ei «poddebu» med stressless, varme i golvet og fjernsyn på veggen. I eit anna rom i forlenging av sauhuset er det bad med toalett, særleg med tanke på besøkjande til gardsmuseet.

Museumsdirektøren Torvald Det var den historieinteresserte morfaren til Torfinn, Torvald Austrumdal, som etablerte museet. – Det var opphavleg ei gammal kornløe. Bestefar begynte å samla gamle gjenstandar. Til slutt hadde han ei rik samling i den litle

HEIMESNIKRA: Tusenkunstnaren Torvald Austrumdal, morfar til Torfinn Liestøl, prøvde seg på litt av kvart. Blant anna laga han ein sykkel av tre.

«Eg har mykje lys, men det er bare pærene som kostar». Torfinn Liestøl løa. Folk kom for å sjå. Eg hugsar at eg pleidde å dilta etter museumsgjestene, for dei betalte som regel bestefar litt for guidinga. Pengane fekk eg. Eg følte meg rik då, minnest Torfinn Liestøl. Museet tilhøyrer i dag Dalane Folkemuseum. – Bestefar gav alt saman til folkemuseet i

1954. Eg hugsar overrekkinga. Det var i september. Bestefar styrte og ville rydda på løa så det skulle sjå litt pynteleg ut før innrykket av museumsfolk og andre interesserte. Då presterte han å trø på eit laust bord i låvegolvet. Planken fauk opp og blekte til han i ansiktet slik at han fekk seg ein skikkeleg blåveis. Dalane Tidende var til stades for å skriva om den nye tilveksten til Dalane Folkemuseum. Bestefar ville helst ikkje bli fotografert, men han slapp ikkje unna. Han hamna i avisa med blekkauget sitt, humrar Torfinn Liestøl.

«Eg måtte vera frykteleg nøye når eg plasserte stempelet på firekilosstykka med ost.» Torfinn Liestøl

MJØLKESIL: Kluten i silen er av bjørnehår.

FLEIRBRUKSBYGG: Løebygningen rommar både "Austrumdalen spælsaufjos", garasje for hjullastaren til Torfinn Liestøl, fliselagt bad/toalett og eit par "poddebuer". som bygde. Kjem du kjørande på kveldstid, lyser garden imot deg som eit Soria Moria i fjellheimen. – Eg har mykje lys, ja, men det er bare pærene som kostar, seier Torfinn Liestøl.

Smart straumløysing

ALLE FOTO: KETH ODLAND

KVALITETSSTEMPEL: Geitosten frå Austrumdal var prima vare.

«Det finst neppe mange hundehus med innlagt lys og termopanvindauge.» Torfinn Liestøl

OPE IBLANT: Gardsmuseet er ope når Torfinn er heime.

Entré 1 kr. På tverrbjelken over inngangen til museet heng enno lappen som Dalane Folkemuseum spikra opp etter overtakinga i 1954: «Entre: Voksne kr. 1,-. Barn gratis.» Museumssamlinga fyller det litle rommet frå golv til tak. Det er ikkje enkelt å orientera seg, men Torfinn er guide; viser og forklarer. Her er utstyr han hugsar at morfaren både laga og brukte, men også gamle ting som var i bruk lenge før Torvald si tid. Har du for eksempel sett ein mjølkesil av bjørnehår før? Viss ikkje er det bare å ta turen til

Austrumdal og be Torfinn Liestøl visa deg eit eksemplar. – Bestefar var ein skikkeleg tusenkunstnar. Han spekulerte og eksperimenterte. Blant anna prøvde han å laga ein sykkel i tre. Her heng litt av han, viser Torfinn Liestøl, som òg – litt stolt – kan fortelja at det er morfar og mor hans som har skore ut altertavla i Ivesdal kapell.

Fekk stempla geitosten Ein del av museumsgjenstandane vitnar om den småindustrielle produksjonen som fann

stad på garden då Torfinn var gutunge. Blant anna står det ein del tresko i hyllene i gardsmuseet. – Morfar og onkel Arnfinn dreiv med tresko- og langorvproduksjon om vinteren. Produksjonsutstyret, som var sjølvlaga, har Dalane Folkemuseum henta ned til hovudmuseet sitt på Slettebø i Eigersund. Ein del hestereiskapar frå garden står òg på Slettebø. Det same gjer eltaren som blei brukt i geitostproduksjonen, fortel Torfinn Liestøl. Men trestempelet med det utskorne varemerket står framleis i gardsmuseet. «Morrhola» er mange, men bokstavane er tydelege å lesa. «GEITOST FRÅ AUSTRUMDAL» står det med speglvendte bokstavar. – Eg hugsar at eg fekk lov å stempla ostane. Eg måtte vera frykteleg nøye når eg plasserte stempelet på firekilosstykka med ost. Ikkje bare var det geitost av beste sort; han skulle sjå fin ut óg, mimrar Torfinn Liestøl. I dag nyt Torfinn Liestøl enno godt av skaparevna og eksperimenteringa til morfaren. Kraftverket som sørgjer for at garden er sjølvforsynt med straum, var det Torvald

Det blei spekulert mykje rundt dette med straumtilførsel i Austrumdal i si tid. – Når bestemor kokte geitost, brukte ho fire-fem kilowatt. Straumen måtte skruast ned når ho var ferdig. For at onkel Arnfinn skulle sleppa å sykla ut til verket for å slå ned straumen, laga bestefar ein omn i hagen, overdekt med bølgjeblekk, som han sende straumen ut i. Eg hugsar det var fælt å gå forbi omnen om sommaren; me klarte knapt hæsa i den fryktelege varmen. Men det var praktisk, for om kvelden når dei skulle separera mjølk, hadde dei bruk for straumstyrken igjen, forklarer Torfinn Liestøl. Han fortel vidare: – Morfar prøvde seg og med elektrisk pløying. Men det var visst ikkje så vellykka; han fann nok ut at det var enklare med hest – trass alt.

Lysthus i lia? Eitt prosjekt rakk morfaren aldri å realisera. Han ønskte seg eit lysthus oppe i fjellsida ovanfor fylkesvegen. – Han rydda, laga stiar, steinsette og planta frukttre. Skikkeleg flott blei det oppover lia. I lysthuset oppe på Skjeraknollen ville han sitja og nyta utsikta over heile garden og utover Austrumdalsvatnet, seier barnebarnet. – Det er vel ikkje for seint å realisera prosjektet? Blir lysthuset det tiande bygget på garden din? – Det skal du ikkje sjå vekk ifrå, ler godseigaren i Austrumdal.

S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 33

– S O M M E R I DA L A N E

FREDET KIRKE: Egersund kirke er vel verdt et besøk.

GAMMEL BEBYGGELSE: Hauen er Egersunds "middelalderby".

GIR ASSOSIASJONER: Strandgaten 65 har vinduer som gir assosiasjoner til sydeuropeisk og arabisk arkitektur.

RENESSANSEN: Strandgaten 43 har klare trekk fra renessansens mur og pussarkitektur.

PÅ BYVANDRING: Regionantikvar Knut Jan Kluge (til venstre) og DT-redaktør Gunnar Kvasssheim inviterer. Her er de i Ludvig Feylingsgate.

Byvandring Gå på byvandring i Egersund sentrum! Det er den beste måten å bli kjent med byen på. En tur gjennom sentrumsgatene kan fortelle adskillig om hvordan byen er og har vært.

– S O M M E R I DA L A N E

SOM I GRANITT: Knut Jan Kluge viser hvordan vinduslistene på Strandgaten 43 ser ut som om de er hugget i granitt.

SYMETRISK: Inngangspartiet på Bilstadhuset er symetrisk utformet med vindu likt plassert på begge sider av døra. Vi anbefaler byvandring til de som besøker Egersund for første gang. Men også de som har vært her før, eller bor her, kan få en flott opplevelse ut av en ny oppdagelsesreise gjennom sentrumsgatene. Det finnes selvsagt ingen fasit på hva som er ruten for den gode byvandringen. Her finnes et utall av spennende muligheter. Noen har liten tid til disposisjon. Andre har anledning til å bruke timer. Noen vil bare gå og se. Andre vil gjerne se og vite noe om hva de ser. Den sistnevnte gruppen kan få god hjelp av informasjonsmateriell som fås på kommunens kulturkontor i Skrivergården i Strandgaten, eller på Turistkontoret på Gruset. Turistkontoret holder åpent fra 23. juni til skolestart i august. Spesielt anbefaler vi brosjyren om Egersunds trehusbebyggelse.

Se ting i sammenheng – Dersom man ser den enkelte bygning og det enkelte miljø i en større sammenheng, gir det et bedre bilde av byens historie og utvikling. Her er ikke bare lokale, men også regionale, nasjonale og internasjonale sammenhenger, sier Knut Jan Kluge. Kluge er regionantikvar. Han kjenner historien til byen og byens bebyggelse bedre enn de fleste. Vi har bedt ham gi noen råd om hva man bør se etter på en byvandring. Turen sammen med Knut Jan Kluge starter på Torget i Egersund. Første stopp er Egersund kirke. Kirken er fredet. Den er byens eldste gjenstående bygning. Deler av kirken er fra 1620. Det nåværende utseendet fikk kirken etter ombyggingen fra langkirke til korskirke i perioden 1785-1788. Kirkens stilart er klart

36 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

TIDLIGERE HAGE: Parken var i sin tid hage for Skrivergården.

knyttet til stilretningen Louis Seize. I et gammelt sagn kalles stedet kirken ligger på for Hedningeholmen. Det kan tyde på at det her har vært et kultsted. Kjenn på døren inn til kirken. Er den åpen, så ta turen inn i det flotte kirkerommet. I juli er det musikkstund i Egersund kirke mandager, onsdager og fredager klokka 12.00.

Strandgaten sentral Vi følger Knut Jan Kluge fra Torget mot Strandgaten. Han peker på den gule bygningen hvor Kalles Konditori har bakeri og butikk. – Se på de eksotiske vinduene. De har trekk som gir assosiasjoner til sydeuropeisk og arabisk arkitektur, sier Kluge. Mange av bygningene i Strandgaten har forseggjorte og flotte detaljer. Her gjelder det så se både høyt og lavt. På vei ut Strandgaten er det naturlig å se nærmere på bygningene hvor byens eldste handelshus O.H. Bøe & Sønner AS driver sin virksomhet. Her kan det også være naturlig å ta en tur ned på kaien og se på den spesielle brygga som går langs eiendommen. Ved parken ligger Skrivergården med adresse Strandgaten 58. Det var sorenskriver Christian Feyer som oppførte bygningen i 1846 etter at to tredjedeler av bebyggelsen i byen hadde brent ned tre år tidligere. Parken var i sin tid hage for Skrivergården. Bygningen er en av de mest karakteristiske senempirebygningene i Egersund. Den har klare kontinentale trekk. – Se på søylene som er en del av inngangspartiet på Skrivergården. Her har juristen Feyer ønsket å visualisere romerretten som grunnlag for den norske jussen. Det er likhetstrekk med søylene ved

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Egersund kirke Strandgaten Skrivergården Skriversbrygga Feylingsbua Strandgaten 43

7. Nygaten 11 - Bilstadhuset 8. Skriveralmenningen 9. Skriveralmenningen 3 10. Ludvig Feylingsgate 11. Peder Clausensgate

universitetsbygningen på Karl Johan i Oslo, sier Kluge

Flott turnhall Den gamle turnhallen, som ligger på brygga like ved Skrivergården, ble bygget rundt 1892. Den er fortsatt i bruk til sitt opprinnelige formål. Det er det bare et fåtall tilsvarende bygninger som er. Fra Skriversbrygga har en et godt utkikkspunkt for å studere indre havn og bebyggelsen. Fasadene på husene bærer preg av at de har vært brukt til virksomhet som er knyttet til fiske og skipsfart. Strandgaten 43 er vel verd en studie. Vi ser klare trekk fra renessansens mur og pussarkitektur. På dette huset er det et intakt sladrespeil. Legg merke til det klassisistiske inngangspartiet. – På dette huset er det brukt mange ele-

12. 13. 14. 15. 16.

Johan Feyers gate Lervika Storgaten Kirkegaten Hauen

menter fra antikkens detaljering. Se hvordan vinduslistene nærmest ser ut som om de er hugget i granitt, viser og forteller Kluge. På motsatt side av gata ligger Strandgaten 44. Feylingshuset er et av de første, rene sveitserhusene i Egersund. – Hans D.F. Lindstow var arkitekt for slottet i Oslo. Han brukte sveitserstilen på vaktstuene i Slottsparken. De var de første bygningene i landet som ble oppført i den stilen. Det gikk 25 år til stilen kom til Egersund, forklarer Kluge. Bak Feylinghuset ligger et gårdsrom med sildesalterbu, fjøs og bøkkerverksted. Husene er i dag kystkultursenter.

Keramiker i arbeid I nabobygget Strandgaten 44 driver keramikerektepartet Marit og Torgeir

Torgeirsen Egersund terracotta og keramikk. Her er butikk og keramikkverksted. I verkstedet lages blant annet kopier av gjenstander som ble produsert på Egersund Fayancefabrikk. Tar du turen innom, er det gode muligheter at du finner Torgeir i full sving med å hånddreie steintøy. I sommer et det ekstra god grunn til å ta et besøk. Ekteparet Torgeirsen har bebudet at de snart slutter av virksomheten. I de samme bygningene ligger Galleri Sjøbua. I tillegg til utstillingen er her mulighet for å få flott utsikt til havnen. Kaffe og en matbit kan en også få kjøpt. Fra Strandgaten anbefaler vi at man tar ei sidegate opp til Nygaten. Bilstadhuset med adresse Nygaten 14 (11) ble bygd etter den store bybrannen i 1843. Huset står slik det ble bygd med original kledning og vinduer. – Se hvordan vinduene ved inngangsdøren er plassert. Her er det dør med vindu likt plassert på hver side. Dette er en symmetrisk variant som er typisk for denne regionen. Andre steder valgte man andre løsninger, forklarer regionantikvar Kluge. I Bilstadhuset er det et intakt seilmakerverksted og en liten låve med fjøs. Eiendommen eies av Dalane Folkemuseum. Om sommeren er der omvisning etter avtale.

Sentralt plasserte småhus Når en går Nygaten videre mot sentrum, kommer man til Skriveralmenningen. Den er en av byens tre branngater, som ble anlagt etter den store bybrannen. – Se de to små husene som ligger oppover Skriveralmenningen. De var de siste det ble funnet plass til i forbindelse med reguleringen etter bybrannen. Der er

BYENS FINESTE: - I krysset Ludvig Feylingsgate - Årstadgaten ligger et av byens fineste parti, mener regionantikvar Kluge.

FLOTT GATELØP: Årstadgaten er ei flott og langstrakt gate.

STAMMER FRA 1795: Ved inngangen fra Storgaten til Hauen er det eldste veggpartiet som er bevart.

OPPFØRT AV FEYER: Skriversgården i Strandgaten ble oppført av sorenskriver Christian Feyer.

knapt noe på eiendommene utenom selve huset. De hadde imidlertid en sentral plassering, sier Kluge. Den store bygningen på oppsiden av parken brukes i dag av den kommunale kulturskolen. Her har det vært skoledrift helt siden huset ble bygget på 1870-tallet. – Fra parken vil jeg anbefale at turen tas videre oppover til Ludvig Feylingsgate. I krysset Ludvig Feylingsgate – Årstadgaten er et av de fineste partiene i hele byen. Stå litt nede i Årstadgaten og se oppover mot krysset. Se hvordan bygningene ligger og fanger rommet. Man får lyst til å gå videre oppover i Årstadgaten, sier en begeistret Kluge.

Vanskelige avveininger Etter en tur opp Årstadgaten fortsetter vi ned igjen til Storgaten. Der utvider Grand Hotell ved å inkludere flere gamle bygninger i sin bygningsmasse. – Når slike prosjekt skal gjennomføres i gammel bebyggelse, må det gjøres noen vanskelige avveininger. Jeg tror resultatet blir bra for hotellet og bebyggelsen mister ikke sitt særpreg, sier Kluge. Han er også begeistret for murbygget som ligger i krysset Storgaten – Johan Feyersgate. Huset ble bygget i 1935. Da var det meningen at det skulle bli flere slike bygg langs Storgaten. Det ble imidlertid med dette ene. Bebyggelsen i Storgaten er sterkt ombygget. Blant annet er hus flyttet for å gjøre gateløpet bredere. – Her et det fortsatt store speilglassruter i en del av butikkene. De ble tatt i bruk i mange butikker på 1890-tallet. Det var stor prestisje knyttet til å bruke slike vindu i stedet for mindre vindu med sprosser, sier Kluge, I Storgaten er det en liten plass med en

statue med noen griser. Stedet kalles Grisatorget. Her kan man følge et overbygd smau innover mot det som kalles Hauen. I smauet er det et veggparti som er det eldste som er igjen fra bebyggelsen i dette området. Det stammer fra 1795, forklarer Kluge. Det overbygde smauet fører inn til et gårdsrom hvor Egersund Chokoladefabrikk har sin produksjon og sitt utsalg. Et besøk i butikken kan fort falle i smak.

Egersunds «middelalderby» På 1970-tallet var det sterke krefter som ville rive bebyggelsen på Hauen. Resultatet ble imidlertid at bebyggelsen skulle tas vare på og tilrettelegges for bruk. – Se etter den tilfeldige romdannelsen og hvordan husene ligger. Her kan en se ulike sider på de ulike husene. Området og bygningene er veldig godt tilpasset den varierte bruken de i dag har, sier Kluge. Hauen er Egersunds «middelalderby». Området ble utbygd i perioden 1750 til 1800. Tilbake i Storgaten anbefaler vi et besøk innom serveringsstedet Mocca. Bygningen, hvor det tidligere var skomakerverksted, er brukt til å lage en koselig kafé. Er været godt, kan mat og drikke på et av de få «eksklusive» bordene i Mocca sitt gårdsrom være et godt alternativ. Storgaten går over i Elvegaten som vi følger mot Damsgård bru. Ikke langt fra brua driver Kari Agner et atelier som det er flere gode grunner til å besøke. Agner sin kunst er en god grunn. De spesielle lokalene er en annen. Like ved står ei stor fabrikkpipe. For få år siden var det var meningen å fjerne pipa, men den ble berget etter en «folkeaksjon». – En av naboene til fabrikkpipa er Egersund Sanitetsforenings flotte bygg. Ta en

kikk på det, anbefaler Kluge. Den gamle meieribygningen er også flott. Bygningen er totalrenovert og tatt i bruk til leiligheter.

Arbeiderne eide eget hus Før man går over Damsgård bru, kan man studere de gamle brukarene som fortsatt er intakt. Etter å ha gått over brua, foreslår vi en snartur opp Gamleveien. Der ligger små og litt større hus idyllisk på rekke og rad. – Da Egersund Fayancefabrikk startet sin virksomhet ble det økonomisk oppsving i byen. I Egersund førte det til at mange arbeidere kunne eie sitt eget hus. Det vanlige på andre industristeder var at arbeiderne måtte leie husrom. I et av de minste husene på Gamleveien bodde to familier med til sammen 12 personer, forteller Kluge. Vår byvandring avsluttes ved varehuset Amfi Eikunda. Like ved står statuen av Johan Feyer, en viktig person i byens historie. Han grunnla Egersund Fayancefabrikk i 1847. Fabrikken var byens hjørnesteinsbedrift nesten helt til den ble nedlagt i 1979. Amfi Eikunda har sitt varehus i bygningene som ble brukt av fayancefabrikken. Der har nå Egersund Fayancemuseum sin utstilling. Det er et flott museum det er all grunn til å besøke. Bedre avslutning på en byvandring i Egersund kan vanskelig tenkes. God tur! TEKST: GUNNAR KVASSHEIM ALLE FOTO: ERLING SVENSEN

S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 37

Dekker opp til 5000 kvm!

Veil. i 10688,-

Bil Båt Hjem Fritid www.mekk.no

Inkl. metallblad

5499,-

Skeeter Vac myggfelle

................................................................

Tiltrekker og fanger mygg, reduserer myggbestanden, propandrevet - ingen kabler & ledninger. Tiltrekker med blinkende UV-lys, Vac&TacTack - dobbel felle. TacTrap - klebepapir med tiltrekkende mønster. Stillegående, luktfri og barnesikker. (V.nr. 146390)

Gasspatron til minikjøkken og gassgrill

Ryddesag d 3 32,6 CC

MEKKPRIS 1499,.............................................................................. .... Luftkjølt 2-takts kt bensinmotor, maks 9000 o/min, tomgang o 2500 o/min, startsnor, 750 ml m tank. 255 mm metallblad, 25,4 5,, mm senterhull, 5 rotasjon mot klokken. k Maks kuttediameterr 44 44 cm. cm Vekt 6,7 kg. cm Støynivå: <110 10 dB. 10 dB d B B. (V.nr. (V.n (V .n 172616)

Arnt Tore Laupstad

..........................................

227 gram ventilboks. (V.nr. 135004)

49990 Veil. 149,--

Terje Ege

399,Veil. 699,--

399,Veil. 550,--

10 kr per dag 20 kr per helg 50 kr per uke

Kjøleboks E21S 12/230V, 21 liter

51 46 83 40

Annonsen er støttet av Dalane Tidende

EGERSUND BRANNSTASJON

................................................................

Kjøler ved bruk av uttak i bil. Nettstrøm 230V. Til bruk i bil, båt, campingvogn, hytte og lignende. (V.nr. 139676)

Nøkkelsliping i alle Mekkbutikkene

Sigma autovest 150N

...............................................................................

Automatisk utløsning i kontakt med vann! Oppdrift på 150N, beregnet for voksne. Justerbart belte. Rustfri D-ring for feste av sikkerhetsline. Enkel repakking av vest – med beskrivelse på vesten. (V.nr. 172740)

www.mekk.no

GASS

til bobil og fritid i flere størrelser 11 kg fyllin g

199,-

Utstyr til bobil, som f.eks. sanitærveske, har vi på lager. Vårt autoriserte verksted tar service på alle bilmerker. Verkstedet har åpent hele ferien! Mandag-fredag: 07.00-15.00

Fardal Bil AS Eie, 4370 EGERSUND. Tlf. 51 46 10 00. www.fardalbil.no

Godt utvalg i sommerklær

Jernbanevn. 30, Egersund - 51 49 06 11

Åpent man.-fre. 06-23 lørd.-søn. 08-23

Storgt. 37, Egersund, tlf. 51 49 12 22

Vi utfører reparasjon av motorer og båter, maling og sandblåsing. Må båten på slippen, så ta kontakt med oss. Egersund, 51 49 01 14

Åpent kl. 10.00-22.00 Middag fra kl. 12.00 Uteservering til kl. 21.30

Åsanevn. 81, Egersund 51 49 11 34 / 900 86 485

AMFI EIKUNDA - 975 54 492

– S O M M E R I DA L A N E

Her er det

flott! Ti dalbuar peikar ut den flottaste plassen dei veit i Dalane. MERETE HORPESTAD merete@dalane-tidende.no 4000 8534

Gøril Helene Florvaag ■ Alder: 36 år ■ Bur: I Egersund ■ Yrke: Sjølvstendig næringsdrivande – Vandringshavn er utruleg flott! Her er fint laga til med benker og søppelkassar. Det er ikkje langt å gå dit, og du kan ta med kven som helst – sjølv dei som er dårlege til beins. Dessutan er det fint for ungane. Dei kan fiska krabbe.

Torger Torgersen ■ Alder: 64 år ■ Bur: I Egersund ■ Yrke: Daglig leiar i Fonn – Er det godt vêr, synest eg det er fint med ein båttur i sundet, både i det nordre og søre. Det er avslappande å vera på sjøen. Når vêret er godt, er det ekstra triveleg å fiska eller gå på land og koka kjelen.

Siv June Omdal Skandsen ■ Alder: 31 år ■ Bur: I Egersund ■ Yrke: AD (art director) i Modern Design – Den ultimate sommaropplevinga er å gå ut i båt med familie eller venner, ha med mat og gå i land på ein holme i Nordasundet. Det er nesten som å vera litt på ferie.

Per Bjarne Audenby ■ Alder: 47 år ■ Bur: I Egersund ■ Yrke: Pastor – Nokkåsen. Der får eg utsikt. Eg ser havet, og ser kor nær det eigentleg ligg. Dessutan ser eg heim, og får huset mitt i eit litt større perspektiv. Det er mange små perler på vegen opp, både vatn og skog. Og så er plassen lett tilgjengeleg.

Øyvind Espeland ■ Alder: 41 år ■ Bur: På Espeland i Bjerkreim ■ Yrke: Dagleg leiar for Espeland forskaling AS og ei rekkje andre selskap – Espeland. Det er det ingen tvil om. Der er det vatn, fin natur og fjell – alt saman. Det er eit glansbilete. Det er dessutan alltid fint vêr på Espeland. I Egersund regnar det mykje. Det er sjeldan regn på Espeland. Der er det alltid sol og fint.

Camilla Haneberg ■ Alder: 36 år ■ Bur: På Haneberg i Sokndal ■ Yrke: Bonde og kokk – Strandaåsen. På ein sommardag er det ingen ting som er så flott som å koma opp i høgda. Men heile Sokndal kommune er veldig flott. Eg har gått mykje tur i det siste, og eg har tenkt at det er eit privilegium å kunna bu på landet og sleppa å kjøra for å koma til flott turterreng. Uansett kor eg snur meg, så er det flott!

Heidi Hebnes Sleveland ■ Alder: 35 år ■ Bur: I Egersund ■ Yrke: Fysioterapeut – Leidland. Mor og far har hytte der. Den plassen assosierer eg med sommar og sol! Du har havet og mulegheit til å gå ut i båt, og det er ein flott leikeplass for ungane.

Regine-Jeanette Heskestad ■ Alder: 34 år ■ Bur: På Heskestad ■ Yrke: Bonde og lærar – Det er mange fine plassar i Dalane, men Sogndalsstrand er ein av dei flottaste. Området er flott restaurert. Det er eit mini «Sørlandet», og du kjem i sommarstemning av å gå der.

Sven Oliver Hove ■ Alder: 76 år ■ Bur: På Moi ■ Yrke: Pensjonist – Svervart. Det ligg ved Hovsvatnet, langs E39, rett før du kjem til Skjeggestad. Der har eg hytte. Det er eit landleg, fint område. Naturen er flott. Her er badeplass og grill.

Lars Kristian Eikeland ■ Alder: 39 år ■ Bur: På Moi ■ Yrke: Butikksjef på Kiwi – Gursligruvene. Der har du fjell, fin natur og vatn. I tillegg kan du kikka på gruvene og steinbrygga. Det er mange fine plassar i Lund – mange fine badeplassar.

FOTO: EGIL MONG

– S O M M E R I DA L A N E

Unik Kulissene til spillefilmen «Skumringslandet» står fortsatt ved gruvene i Blåfjell.

Kim Bim Bodnia (øverst), Ewen Bremner (i midten) og Jørgen Langhelle medvirker alle i "Skumringslandet". FOTO: FRA FILMEN

attraksjon i Blåfjell EVEN BERGUM

Skal du se den helt spesielle «landsbyen» ved Blåfjell i Sokndal, har du sommeren på deg. Byen ble nylig fikset på, slik at den skulle være presentabel. Dalane kystutvikling har bidratt slik at dette lot seg gjøre før turistsesongen. Hovedrollen i «Skumringslandet»

blir spilt av norskkanadieren Leif Nygaard. Øvrige viktige roller spilles av Ewen Bremner, kjent fra flere store Hollywood filmer, blant annet «Black Hawk Down» og den kjente danske skuespilleren Kim Bodnia, som hadde en hovedrolle i TV serien «Broen». Også Jørgen Langhelle medvirker i «Skumringslandet». Og ikke minst Sverre Anker Ousdal. Veien opp til Blåfjell er en severdighet i seg selv, med unike natursteinmurer. Vel oppe dukker landsbykulissene opp. Landsbyen har nå blitt gjort presentable igjen etter at vær og vind hadde satt sine spor. Øystein Aase har hatt kreativitet til å gjenskape filmbyen til slik den var da skuespil-

lerne boltret seg der den regntunge høsten 2011. Alt regnet gjorde imidlertid at filmen ble veldig realistisk. Aase har sammen med flere andre vært med helt fra arbeidet med å bygge landsbyen startet cirka et år før filmingen. Landsbyen ble bygget slik man antar at de bodde og levde i 1349, det året handlingen foregår med svartedauden som en del av handlingen. Nå har Øystein Aase funnet fram noen av rekvisittene som ble brukt under filmatiseringen og satt dem sammen slik de ble brukt under innspillingen. Kulissene blir nå stående i hvert fall til oktober. Håpet er at de blir stående fram

til premieren, slik at interesserte da kan se filmbyen. Sokndølene stilte frivillig opp som statister på dugnad. Statister var det mange av under hektiske innspillingsdager. For statistene ble den mye venting, og ofte i regnfulle og kalde dager. Men humøret var på topp uansett vær. Enkelte brukte ferie og fridager for å bli med som statister i filmen. Det profesjonelle filmmannskapet undret seg mang en gang over den entusiasmen lokalbefolkningen bidro med, helt gratis. Det hadde de ikke fått til andre steder enn her i Sokndal, mente de.

LANDSBYEN: Et mesterverk må en nesten kunne kalle disse landsbykulissene som er bygget opp på gruveplattformen i Blåfjell. Nettopp slik er det mulig at en landsby midt på 1300 tallet så ut. Skal dere se denne flotte landsbyen må det skje i sommer, for den blir mest sannsynlig revet. BEGGE FOTO: EVEN BERGUM BYGGMESTEREN: Øystein Aase har vær med og bygget opp hele landsbyen. Han har selvsagt hatt god hjelp av flere andre. Det har vært et møysommelig arbeid å finne tidsriktige rekvisitter.

– S O M M E R I DA L A N E 22. juni Tradisjonell slåttekveld «me ånå», det vil si på Eik i Hovsherad. Tradisjonelle aktiviteter: Høystakk og hesje, orvslått, lauvtjerving, sliping av ljå. Smeden er også på plass i smiå. Salg av mat. Gode parkeringsmuligheter. Fotball: 4. divisjon, menn: Bjerkreim – Ålgård 2, Vikeså stadion Fotball: 4. divisjon, menn: Eiger – Moi, Hålå 23. juni Sankthansfeiring rundt om i Dalane. 23. juni - 4. august Åpent i Galleri Sjøbua. Debututstilling med billedkunstner Elisabeth Feyling. Bilder i akryl. Keramikk av keramiker Torgeir Torgeirsen. Åpent verksted og lek med leire hos Egersund Terracotta og Keramikk. For barn ifølge med voksne. 24. juni Åpent på Kløgetvedttunet. Gammelt gårdstun i Bjerkreim med våningshus, steinfjøs, stall og smie. Bruksgjenstander fra det gamle bondesamfunnet. Omvisning og enkel kafé. Gitarkonsert med Asgeir Aarøen, som har spesialisert seg på latinsk/spansk musikk. På konserten på Kløgetvedt vil han i tillegg spille klassisk og norsk musikk. Prøysen møter Taube. Viggo Sandvik og Gøran Fristorp, med band, synger sanger av Prøysen og Taube. Arrangør er NorDan kulturfond, og stedet er Haien på Moi. Familiesøndag på Sogndalstrand. Tur til Strandaåsen med premiering. Eventyrsøndag i amfiet. Sanger, sangleker, aktiviteter og fortelling, der barna selv medvirker. Opplegg ved Anne Margrethe Vikeså, Trond Gudmestad og Anne Rita Gudmestad. 24.-29. juni Dalane Friluftsråd arrangerer friluftsleir med overnatting og full bevertning på gården Gaudland i Sokndal. Dagene fylles med aktiviteter som: kajakk- og kanopadling, klatring, fiske, geocaching, kart og kompass, fjellturer, villmarksmat, taujungel, slakk line, sykling, bading, fotball, volleyball og lek, pil- og bueskyting og mange andre friluftsaktiviteter. Forhåndspåmelding. 26. juni Pistolskyting: Duell/vendefigur, Fotland pistolbane 27. juni-1. juli Sommerleir i karate ved Lundheim folkehøgskole. 27. juni Seiling: Vårserien, Egersund havn Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 28. juni - 7. juli. EGERSUNDSUGÅ. 28. juni Fotball: 4. divisjon, menn: Eiger – Bjerkreim, Hålå Pølsefest i Egersund sentrum. 29. juni Kinopremiere, «Istid 4» Kontinenter på avveie 30. juni Pistolskyting: Svartkrutt, Fotland pistolbane 1. juli Åpent på Kløgetvedttunet. Gammelt gårdstun i Bjerkreim med våningshus, steinfjøs, stall og smie. Bruksgjenstander fra det gamle bondesamfunnet. Omvisning og enkel kafé. Friluftsgudstjeneste ved Leif Wikøren. Kirkekaffi med salg av lapper, kaffi, is og brus. Fotball: 2. divisjon, menn: EIK – Jerv, Idrettsparken 2. juli Barnas dag i Egersund. Musikkstund i kirken 3. juli Fayancens Dag Selgere tilbyr produkter fra Egersund Fayancefabrik. Årets utstilling blir av vaskestell, mugger og kanner av ulike slag. Arrangementet er lagt til Byteltet. 4. juli Musikkstund i kirken. KINOPREMIERE: Vampire hunter Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 6. juli Musikkstund i kirken med Triakel. Gruppe fra Sverige. 44 – S O M M E R M A G A S I N 2 0 1 2

5. juli - 7. juli Egersund visefestival. Konserter med blant andre Jan Toft Band, Valkyrien Allstars, Rune Ellertsen med band, I Was A King, Robyn Hitchcock, Howe Gelb, Trond Granlund, The Humble Servants, Tønes og Paal Flaata. 6.-8. juli Tour de Haua. Sykkelløp i Sokndal. Arrangør er Heroes of Haua. 9. juli Musikkstund i kirken 11. juli Musikkstund i kirken KINOPREMIERE: The amazing spiderman Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 13. juli Musikkstund i kirken 14. juli Golf: Sommer-surprise, Maurholen golfpark 15. juli Tour of Norway for kids. Sykkelløp i Egersund sentrum. 16. juli Musikkstund i kirken 18. juli Musikkstund i kirken Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 20. juli Musikkstund i kirken 22. juli FØRPREMIERE på Madagaskar 3 – full rulle i Europa 23. juli Musikkstund i kirken 25. juli Musikkstund i kirken KINOPREMIERE: The dark knight rises Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 27. juli Musikkstund i kirken 29. juli Sykkel: Skykulå opp, motbakkeritt 1. august Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 3. august KINOPREMIERE: Madagaskar 3 – full rulle i Europa KINOPREMIERE: Rock of ages 4. august Fotball: 2. divisjon, menn: EIK – Nest-Sotra, Idrettsparken 8. august Sykkel: Klubbmesterskap DSK, tempo, Fotland Seiling: Høstserien, Egersund havn Sommerfest i Frelsesarmeen. Sang, andakt og utlodning. 10. august KINOPREMIERE: Total recall 10.-12. august Aurefestivalen på Moi. Går tradisjonen tro av stabelen andre helga i august. Underholdning, konkurranser, diverse retter med aure som hovedingrediens. Utedans om kvelden. Fredag er det komikveld i Hovstun med Per Inge Torkelsen. Lørdag er det underholdning med blant andre Reidar Larsen, Arne Skage jr. og NorDan-orkesteret. Løgnasen Steinar Lyse skal også i aksjon. Jet Set sørger for musikken under brosteinsdansen. Søndag er det kirkekonsert med musikk fra utvalgte epoker. 11. august Konsert med Vamp i Sogndalstrand amfi. Arrangør er Sogndalstrand kulturhotell. Konsert med Beth Hart i Byteltet i Egersund. Arrangør er Ask Invest AS. 12. august Ladestedets kulturdag på Sogndalstrand. Kultur, aktiviteter, «Ta sjansen!», med mer. Åpent på Kløgetvedttunet. Gammelt gårdstun i Bjerkreim med våningshus, steinfjøs, stall og smie. Bruksgjenstander fra det gamle bondesamfunnet. Omvisning og enkel kafé. Salg av kaffi og lapper. 13. august Orientering: Klubbranking EOK, Mellomdistanse, Hestnes 15. august Sykkel: Klubbmesterskap DSK, lagtempo, Slettebø Seiling: Høstserien, Egersund havn 16. august Friidrett: Kretsstevne, Idrettsparken, Egersund S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2 – 45

– S O M M E R I DA L A N E 17. august Fotball: 4. divisjon, menn: Moi – Havdur, Moi stadion KINOPREMIERE: The expendables 2 18. august Rally Sokndal 2012. En rekke fartsfylte etapper på offentlige veier som sperres av for ordinær trafikk mens løpet pågår. Dansegalla med Contrazt & Jet Set. Fotball: 2. divisjon, menn: EIK – Odd Grenland 2, Idrettsparken 19. august. Naturlostur til Kyrkjefjellet og Støladalen. Los: Per Spødervold. Frammøte ved Stølsvatn, Birkeland i Bjerkreim, klokka 11.00. Turen tar cirka tre og en halv time. 20. august Orientering: Klubbmesterskap EOK 22. august Seiling: Høstserien, Egersund havn 24. august KINOPREMIERE: Kon-Tiki 24.-26. august Bygdedager i Heskestad og Ualand. Konsert med Rita Eriksen fredagen. Fylkesordfører Janne Johnsen åpner bygdedagene. Salgsboder og kafé. Krambua fra 1902 gjenåpnes. Trylling for barn. Hoppeslott. Hesteridning. Omvisning hos Vartdal industri. Søndag er det blant annet «åpen gard» hos Gunn Linda og Ståle Ueland. 25. august Stevne i prestegården i Sokndal med fokus på Lio leirsted. Friidrett: Terrengtrimmen, 3 km, Vannbassengan 26. august. Markedsdag på Kløgetvedttunet. Salg av blant annet honning, egg, poteter og planter. Muligheter for å gå på stylter og kose med kaniner og høner. Salg av lapper, kaffi og is. Brukskunst. 28. august Orientering: Nærløp, Vikeså 29. august Seiling: Høstserien, Egersund havn 30. august Fotball: 4. divisjon, menn: Bjerkreim – Voll, Vikeså stadion 31. august Konsert med Sigrid Moldestad i Kulturbanken. Spellemannprisvinner i kategorien folkemusikk. Fotball: 4. divisjon, menn: Eiger – Havdur, Hålå Fotball: Moi – Nærbø, Moi stadion KINOPREMIERE: Modig 25. juni til 12. august Dalane Folkemuseum på Slettebø er åpent daglig. Sorenskrivergård fra 1850-tallet. Bygningene med utstillinger gir et godt bilde av hverdagslivet i Dalane på 1800- og tidlig 1900-tall. Åpent daglig ved Egersund Fayancemuseum i Egersund sentrum. Et stort utvalg fra Egersunds Fayancefabriks produksjon. Universelt utformet. Innlandscruise på Ørsdalsvatnet med M/K «Ørsdølen». Hver søndag fra første helga i juli til siste helga i august. Avgang fra Odlandsstø. Besøk i Dyrskog, premiert kulturlandskap med 200 frukttre av 35 ulike sorter. Lund Bygdemuseum og kulturbank. Åpent onsdag-fredag i juli, samt søndager. Ellers etter avtale. En opplevelse av Lunds historie. Utviklingen fra landbruk til industri gjenspeiler seg i samlingens gjenstander. Museet har cirka 10.000 gjenstander. I området ligger også husmannsplassen Haien. Hver søndag. Åpent fyr og fyrkafé, Eigerøy fyr.

46 – S O M M E R M AG A S I N 2 0 1 2

Alisher Mirzo Galleri

Cafè Fayancen

Expert

Modern Design

Apotek1

Coop Byggmix

Fayancemuseum

Notabene

bare barn

Coop Mega

Floriss

Princess

Biblioteket

Cubus

G-sport

Skin Tonic

Bik Bok

din Ztil

Gullfunn

Skoringen

Brilleland

Dressmann

KappAhl

Vita

Eurosko

Kitch’n

Wagner & Savoy

Lindex

Yes! vi leker

AMFI EIKUNDA SENTERET I SEMTRUM ÅPENT MANDAG-FREDAG 10-20 LØRDAG 10-18 AMFI-EIKUNDA.NO

– S O M M E R I DA L A N E

FOTO: EGIL MONG