Dalen Idrettslag 70 år 1921-1991 by Dalen Idrettslag

DAIEN

,DR

70ARS JUBILEAII,I 1991

Trykkog innbinding: FladebyOtfset1900Fetsund ISBN82.9925i18-0-9

I NNHOLD..

side

FononD............. Il{iltEDtmG v/poRltll}I. . .. . ,. ,. . S T Y R1E9T 91........ DltEllIr BHRTrr . . . . . . . . . . . . . . . . DET r0RSlE P0lBr-uGET...... TRIIDRBTTEIIS IISTORIB., . ,. . . ., ..

oscAn AAs [AuGEl{...

I 2 3 1 9 l0 24 29

DII,[I I TETEII, . .. , IEIIRII( IOPPERIID..,. ll TRITEICI,IIOGIITSII(TSBAruET TI[ [OII,I8I{KOI,I,EI{. . 34 (KEt{...... l]\ilEn[DB 39 BINGIR SCIATIIET.... 42 TIORUD-GUTTEI{. ,. . .. 4{ K R I S T[I.ASi lC m M T . . . . . . . . . . . {8 TEililts............. ll (JElllE t0TBt[tFJES rm 30-tRA.... .. ....... .. . .. 5{

m LrvAT [osT[EsT. .

K R I G S 8I R . .8. . . . . . . IREDSUARSJBil......, YTTInSIESTBil......

rIUtEltE IGJEI. svtilGEn .. .. .. ....... D r r ED s tB, t 1 9 1 5 - 5 4 . . . . . . . . . . . . - VIRST0RBtffiE.. BoRG[0I,lEil ..

55 58 60 0l

62 6{ 7l I{YGOD IOPP-PERIODE 16 rl tiltGRE ltsulovER[ 80 IRI DIt TII IETS(II(I,[BB. . ., . . . 8t [noGsTtDL0tET. .. ... 85 IUIIORSPRIDENTE. . .. . 88 IRIIDRETTEII E1TEN KRIGEI{. . ., . . , 9l GIIITI I IIEDI,I}ID. ... 93 TORSIJEII,IGE AI(TIllITETIN GJBI{I{OII IREIIE. ,. ,. , .. . 9 5 0-TR0t t 0csllt{ilE}t I)IL.. . ... .. .. 103 ntpn? TtnFpcrrr 112 IIYS(OIE BON IIGGE VED DAI,XEII{.. l1{ 20IN I DII,BIIDRII(TA t1? lRilELAGDE SEIEnSilll,[T. .... . .. 118 t24 DALIEIL| VIRT iltDTr0il[T. .. .. .. . .. 126 ilDBtttsp0l(Eil 1975-8{. . ... . .. .. .. 131 l l r {r 8 0 - 1 u . . . . . . . 131

FORORD Noe av hensikten med denne boken har vart e fe sanlet mest historie. Gjennom historienrbeidet mulig av Dalen Idrettslags for at dette var pA tide og prosjeker det avdekket et behov posiuv har interesse. Opplysningene i heftet har tet mstt kommet fra mange kilder. De vikUgste er: med personer i bygda og gamle Samtaler og intervjuer Ikke minst utfllrttede medlemmer har Dll-medlemmer. gitt verdifulle opplysninger. Idrettslagets protokoller fra 1934-1976. Historieheftet om fotballen (Ivar Kinn 1978). Inalre Akershus Blad og Lokalavisene Lillestromposten, Akershus Arbeiderblad har vert et nodvendig supplement. pa fotostoff har etterhvert Tilgangen blitt bra. Det er besom skjuler seg i merkelsesverdig hvor mye biledmateriale skuffer og album. Det var tross alt ikke sA vanlig A ta bilder for i Uden som det har blitt i vare dager. har etterhvert vist seg 6 vare overraskende Stofftilgangen god. Redaksjonskomiteen ber allikevel om forstaelse for at det i historien. Kapasitet og nok kan forekomme okonomi setter begrensninger. Fet Kommune har stottet prosjektet skonomisl<. En spesiell takk UI folgende personer for stoff og Einar Thorud, Henry Aas, Halvard konsulentbistand: Schatvet, Nils Lund, Egif Johansson, Mary Pettersen, Arnfinn Opsand, Sveinung @sterli, Tede Bakke, Ole T. Bakke, Ayna og Per Mathisen, Petter Skj@nhaug. Takk for samarbeidet: Anne Merete Gjestad - sekreter, Fladeby Offset, Jan Erik Opsahl - forsiden, HAvard Lunder. Redaksjonskomiteen, oktober 1991: Leif Schatvet, Vidar Amundsen, Per Chr. Bakke, Erik Rudlang.

Nygaard,

Kjeul

DALEN IDRETTSI.AG ER 70 AR.

Ved slike anledninger er det vel naturlig at man tar et tilbakeblikk. Derfor er jeg glad for at Daten Idrettslags historie na er satt i pennen. NAr vi leser historien og ser hva vAre medlernmer g-jennom 6rene har prestert av idrettslige og q)ortslige prestasjoner, kan vi vare stolte. Hva har ikke DIL g-jennom Arene betydd for ungdomm i Gansdalen. DIL har for ungdom vart et naturIig motested, et sted hvor mann og kvinne motes til dyst og hvor de har fAtt utfoldelse for sine sportslige evner. Stedets ungdom har gjennom sunn og god idrett, hver etter sine evner og ambisjoner, fAtt utfolde seg, og fiumge er det som gjennom tidene har gjort seg bemerket med gode sportslige resultater. La 70 ars jubileet bli et "avslmrk,' for en ambisias mafsetting for ungdom i Gansdalen. La oss hape pA god medlemsrekruttering og et fint kameratskap innen de forskjatlige idrettsgrenene. Jeg onsker DIL fremgang og lykke i sine bestrebelser for A gi stedets ungdom et sportslig tilbud som kan g-&rre det mulig for den enkelte utover A oppna gode sportslige prestasjoner. Jeg crnsker Dalen Idlettslag

lykke Ul!

Vi takker redaksjonskomiteen srom har samlet stoff og som har skrevet og redigert historieboken. Vi er glade for at historien ne er satt pe papiret.

For styret i Dalen Idrettstag Ottar Sletner

STYRET I

J U B I L E U M S A R E T.

- sekretar, - Iasserer, Irgebj0rg 0laugBergseth EgilJ0hansson tra renstre: - formln, - styrercdlen, 0ttar Sletner Janlundgreenstvrefledlen, I(raDsvik 0psahl nestformnl. flalsl{agne

DAI.EI\T BI.

IDR,ETTSf-AG IR, TI I- .

Idretten sku]le vise seg e bli det bindeledd som sveiset bygdelag og ungdom sanunen, ved siden av ungdomslag og skytterlag. Skytterlagene, eller det frivilige sl<I'ltervesen, som det egentlig bUr kalt, hadde ikke bare en sosial funksjon, men i historisl< sanrmenheng ogsa en ikke liten pofitisk betydning. Allerede ved erhundreskiftet oyner nordrnennene en slutt pri unionen med Sverige, men Norge er nadt tit A bygge opp og styrke sitt forsvar, i UUeUe en krise skulle oppstA. Ivrige og dykdge militare ledere gikk sterkt inn for at ungdommen sl<ulle melde seg inn i skfztterlag og fd vdpenopplaring, og disse foreningene fikk stor tilslutning fram mot 1905, da unionen ble opplast. Idrettens mAl, var ikke av en slik karakter, og i de fleste bygder sprang som regel idrettslagene fram av ungdomslagene. SUk tnA wi ogs6 tenke oss at Dalen IL har vokst fram. Den fribrylte ungdonsbevegelsen var pa den Ud et viktig redskap i folkeopplysningens tjeneste. Dalen Ungdomslag ble sUftet allerede i 1910. Her ble holdt foredrag, drevet med kunstnerisl<e innslag, og ikke minst hyggelig, sosialt samvar, som fester og Ulstelninger, som ga et forbjent avbrekk i en ellers g.rnske hard hverdag. Da ungdommen har fysisk akuvitet innebygd i seg, va! det bare naturUg at en del ildsjeler tok initiativ til d starte opp med idrettsaktiviteter. I Dalen gikk fern unge menn sammen om a sUfte Dalen IL. Det s}<jedde 27. desember i L92L, og initiativtakerne var Per Sch. Holmsen, Harald Sofsrud, Birger Schatvet, Karl Ersrud og Oscar Orderud. Det har vart en del tvil om hvor suftelsen fant sted. Noen sier Dalheim, mens andre mener at det er Ute sannsynUg. Som pd ungdomsregel var det bede annen- og fjerdedagsfester lokalet, og en slik begivenhet ville det vart naturlig d avslutte med festlig samvar. Noen "stevnekollisjon' ville disse karene neppe tatt sjansen pe. Vi ha! ingen stiftelsesprotoko[ e holde oss til. Den har etter gett tapt uncler Dalheimbrannen. all sanns]rnlighet Flere i redaksjonskomiteen mener det nok er mest sannslmlig at

Dalen IL ble suftet i storstua pA Sarnatre By. Det hersker ingen tvil om at Per Sch. Holmsen var den drivende kraft bak suftelsen, og han inviterte nok de fire andre hjem pA garden. Per

Schaanning

Holnsen.

Pe! Sch. Holmsen fadt i 1903, var gardbruker og forretningsmann, og hadde i sine unge Ar tatt studenteksamen pA Frogne! skole i Oslo. Han omtales av sine sambygdinger som en usedvanlig engasjert ung ttrann, og med stor Uljakt, fiske takslyst. Friluftsliv, og idrett syslet han mye med, Habil fotbalspiler, meget rask og god, og ikke minst en teknisk absolutt bra loo-meterslsper. Han var meget omgdengelig og vennesel, en tvers igdennom fin representant for bygdelaget. Det var bare naturlig at han, selv i den unge alder av 18 Ar, pe stiftelsesmatet ble valgt Ul lagets fcrrste formann, et verv han innehadde i syv 5r. Han ble senere innvalgrt Uf bAde styremedlem og formann i Nedre Romerike Friidrettskrets. Han var meget benyttet som dommer under stevner, og hans navn gAr i mange er igjen fra nar sagt alle stevner i kretsen. Per Sch. Holmsen dade i 1957. Karl

Ersrud

KarI Ersrud, fodt i 1900, var gardbrukersonn pd garden med samme navn. Han var i sine unge ar ekspeditar pA Handelsforeningen. Han flyttet Udfig Uf Oslo, hvor han drev handelsvirksomhet sammen med Hans Teig, en idrettskamerat fra Enebakkneset. Ersrud var ogse ansatt i konfeksjonsftmaet Severin Jacobsen i Storgata. Karl Ersrud var en glinrende friiclrettsmann. Spesielt god i lengde og pe sprint. r 1923 oppnAdde han 6,20 i lengde og var med det resultat av de bedre i landet.

I Oslo meldte han seg inn i Torshaug IL, for hvilket han deltok i flere internasjonale stevner. Han var mye pa Vinland, Thorud hvor han og og Bjerkefletten, Kolbjorn Vinland, sarlig i helgene, la treningsturene mot Sludderud. Karl Ersrud dode i 1972.

Ilarald

Sof srud. Harald Sofsrud, fodt i 1900, var gardbruker og nabo Ul Per Sch. Holmsen. FotbaUspiller var ogsA han og en habil friidrettsmann. Han drev i mange 6r med s}<oleskyss og drosjekjoring. Den gande bla 24-seters Volvo-bussen var i mange er ogsa transportmiddel for lensearbeiderne som bodde i Gansdalen. Harald Sofsrud var en usedvanlig sts og rolig kar. Som en sa: "Ikke engang et jordskjelv kunne rokket ved Harald Sofsrud". Det skulle tale sitt tydelige spr5k ! Harald Sofsrud dode i 1977 .

Bi rger

Schatvet.

Birger Schatvet var fadt i 1901 pe Schatvet. Han va! en meget god fotballspiller, men ogsA en habil friidrettsutover. Sarlig var tresteg hans beste gren. Han var av dem som trente hjemme pa garden i "Schatvet-gropa", hvor det ble hoppet bade lengde og hayde.

Han var i alle dr en skogens mann. Tommerhogger om vinteren og floter pa lensene om sommeren. I 1945 ble han midlertidig bestyrer for Fet kommunesl<oger, en sulling han i 1947 ble fast tilsatt i. Birger var en god sanger, og han skrev ogsa en rekke sanger og prologer. Birger var en av disse trauste og tvers igjennom solide karer, som skog og natur hadde satt sitt preg umiskjennelige og positive

pa. Han var

ogse hgets

forste

sekretar. Birger Schatvet gjkk bort i 1982. Oskar

Orderud

Osl<ar Orderud var fadt pi Orderud i Gansdalen i 1901. Han var en lovende idrettsungdom, fotballspiller og god i friidrett. Dessverre fikk ikke Oska! oppleve at hans kjare Dalen IL vokste seg stort og sterkt. ALlerede i L922. i en alder av bare 2L Ar, ble han rammet av den Uds folkefiende nr.l, tuberkulosen. gikk bort se En fin idrettskamerat altfor tidlig.

DIL ET FI,AGGSKIP. Som vi skjonner er dette en gjentagelse av historien om gutteklubben Slik har utallige idrettsforeninger "Grei". sett dagens lys rundt om i vart hnd. Ungdommelig initiauv og pAgangsmot fikk laget raskt pe fote, og Dalen IL ble et flaggskip i bygdetaget. Det kom

masser av tilsl<uere til lagets stevner, og det var riktig rnoro 6 vare Gansdsling. Gfansen fra utavein& resultater talbr jo Utt pA sambygdingene ogsa ! Foregangsmennene Ia ned et utrolig stykke arbeid under vanskelige forhold og i det som mi kaues deruge Uder. Denne innsatsen har forplantet seg videre Ul i dag, noe som Z0-6rs jubilanten skulle vare det beste bevis for.

l{erlefra estreRorclile totballkrets. {Perlsplund)

ilel fra DILsrartstrift pl lvit bunn eedbld lant, (PerIsplutd) larl Ersrud's valdrepolal fra 1930-31-32, sorhan vanttil odeiogeie. {ltle Thorud)

DET FORSTE FOTBATLAGET.

.1*aqa4.ir

>(oJ- LtDsf-.

,"*,,4 ^i^^,-- "-JrtJA"

n'L .{r-^..-.r,r'o"*)',D*-' *L dr."-.r,r'"^*;o*'

'vv.n'bltWt^^'.{*

L {['4tt-

tqli- .LoLu^l.fW-Axr^^aqu ,- 'ldt}* X"'4X'\^h c,-.-"1{*^^-t"r,' +dt}* X"r4A^'l,L "-.-.u{o^^-t

_:11A *y{,r.'t {",t{",*}*+^1,^"-'yt*}%

'cr f"+. d"-ta^4 ;.e,.:*a#a ".^hL "*141 'bgr""+#d" (",--{ .Ju..9 A.L-["{h-ol4.*-"c l"

o' ^.r- "

ffiSmffiffi#fi"ffi4r#^ I(arlEIslud,Johalstenslud, IIa venstle:uala]dSofsrud, Ioran:I(IistianIaugen. [ristiar I(' Schatvet' lansen, Sigurd Fjeldsrud, irr-lof*.l, Birgerlchatvet,Ttygve oleByeog0skar0rderud.

FR, I

I DR,ETTE\TS

STOR,

IE-

Friidretten var den gren som raskt ble popular for fotballen gjorde sitt inntog i idrettslagene. Pa forholdsvis begrensede omrad.er, hvor det fantes ei Uta slette, en plass og en vegstump, var d.et som regel arena for bAde 100 meter, hoyde, lengde, tresteg, kule og spyd. Terrenglap var ogsA popul@rt, terreng var det ihvertfall nok av hos gamle Mor Norge. Fra Udlig av var friidretten en ren individuell sport, men lagkamper kom ogsA etterhvert inn i bildet. Om ikke kravet Ul idrettsplassen var serlig stor, var det heller ikke se rart bevent med utstyr. Ei kortbukse og et par gummisko har satt dype spor etter seg i norsk idrett. Utstyrhysteri var dengang et fullstendig ukjent begrep. Store ting skjedde da piggskoene g-jorde sitt inntog, og mange nektet rett og slett e bruke dem. da de mente at her var det et element av juks inne i bildet. Idretten vokste fran som et resultat av den sosiale framgang. Arbeidsdagen fikk etter hvert sin begrensning fra 12 til 10 og ned tjl Atte Umer. Ner en se hadde hjulpet Ul hjemme etter at dagen var endt, var det se Ud UI orlite trening for den som hadde litt ergjerrighet i pannebrasken. Men systemausk trening ligger pa 2o-tallet langt fram i Ud. pA Jeg vet ikke om det er rikug e ta et historisk tilbakeblikk norsk friidrett nAr man skriver et lokalt idrettslags historie. Men det er sA mange spennende elementer involvert at det fer vage seg. Det hevdes at det farste ordentlige friidrettsstevne i Norge fant sted i Trondheim. Aret var 1867. Datoen 25.august. Midtsommers sto det en innbydelse i Trondhjem Adresse- den senere Adre-sseavisen - hvor Comptoirs Efterretninger pe byens byens turnforening innbad UI et arrangement el<serserplass - Exercerhaven - et par maneder senere. " En turnfest med nye og drisuge Exerciser pa Programmet: 300 Foals Hurtiglop, (95 meter), Hop i Haiden, Hop i Lengden, 100 Fods Hurtiglab over 12 Gjarder". Norsk Folkeblad har falgende reportasje fra beg"ivenheten: "Ved kaplobene, der er en agte Nauonal Idrat, var Publikums Deltagelse isar fremtradende, og det bor bemarkes her at man i dem har et ypperligt Middel baade til at vise Turnovelsernes gode Indflydelse, og Ul at vekke Interesse for dem. " L0

videre heter det: "Her var det givet alle Anledning til at deltage i Ovelserne, og isar var Kaplobene for Gutter godt skikkede til, ikke alene at underholde PubIkum, men ogsaa at vinde hele det lille Folkeslag hvormed alle Byer er saa godt befolkede - Smaagutterne - for Sagen.." Det ble et over seg veUykket arrangement, skal vi tro Norsk Folkeblad. Varet var det aller beste, og 3-4000 var Ulstede under det som i ettertid har f6tt benevnelsen Norges f@rste friidrettsstevne. Sa gikk det slag i slag. I 1896 blir Norges Idratsforbund forloperen for friidrettsforbunalet, og dermed var suftet, rnan kommet over i err form for organisert idrett. Det forste Norgesmesterskap fant sted i Trondheim i 1902. Vi nevner navn som Arne Flataas, Wilhelm Blystad, Otto Haug, Yngvar Bryn, Hans Due, Haakon Blystad, Edvard Moe, August Lie, Ragnvald Sather og Cl. Wold. AIle kan smykke seg med den fornernme tittel: Norges fsrste friidrettsmestere. DET SKJER I GANSDALEN. Hvordan gdkk sa utviklingen i Gansdalen? Vi vet dessverre ikke sd mye om tiden far DIL ble suJtet, men i et intervju med Einar Thorud (f.LgLl-) kan han fortelle om idrettsleker pe sletta ved Sarli pA Moen. Der var det ogsa fotbalbane. EUers var Schatvet-garden en mye brukt plass for bade hayde og lengdesprang. Einar forteler at terrenglop var meget popul@rt: "Jeg var bare smegutten dengang jeg sa det forste terrgnglapet. Det gikk nemlig forbi Thorud-garden. Da hadde karene startet pa Dalheim, fortsatte mot oss over til Holtedaf, se til Sanderud, over Sorli pa Moen og sa til Foreningen, hvor det var m6]. Dette tropet husl<er jeg spesielt godt fordi Per Gjestad datt og vrikket foten like ved Thorud. En av Gullerud-kara vant lopet. " Det var tydefig at karene hadde kondisjon. En loype pe ca. syv-ette kilometer, grovt regnet, krevde sAvisst sin mann. Ellers husker Einar at en kameratgjeng holdt til ute p& Stigen. Der ble det lopt bade 100 og 500 meter. Dafheim sto ferdig i 1913, og ble et naturlig sanlingssted for idrettsakUviteter. Noe baneanlegg fikk man ikke f.ot i L934, se ovelsene foregikk ]ike ved og utenfor umgdomslokalet. Vi lar Einar fortelle: " loo-meteren - hadde start pA Bytoppen og gikk mot Foreningen. 4oo-meteren - startet ikke langt 11

fra By, med innkomst ved Foreningen. Ls00-meteren - gikk ( B).toppen-Sofsrudfra Foreningen og rundt "trekanten" Foreningen) eller det var start ved Bytoppen i retning Fjeldsrud med vendepunkt. Lengdegropa - var narmest vegen ved Dalheim, og tre-steg - litt lenger inn pa gardsplassen. Spydmellom kast - hadde tillop langs Dalheim med kastretning hoppgropene. mot bjorkene ved vegen. Hsyde - foregikk like utenfor trappa. Kule - ble det stott pa plassen og da disl<os kom pi 3o-tallet, foregikk dette pe Blasa-jordet ved vegen." Han Iop 1500 pA Einar hadde sjsl gode anlegg for friidrett. 4,4O og kastet spydet droye 40 meter. 'rJeg fikk liten Ud Ul e trene. Arbeidet p6 gArden tok mesteparten av Uda mi," forteller han. Einar busker godt det fsrste skole-i.drettsstevnet i Dalen, muligens var det i l-923, Det var konkurranse mellom Sand og Ovredalen. Einar fikk en fin 3.plass sammenlagt.

Bildeter tatt i 1925 fra et friidrettsstevre vedDalbein. ET SI,AGKRAFTIG I,AG. Vi har lite a holde oss til om arrangementer, stevner og resultater de forste arene. Protokollen fra den farste tida gikk muligens tapt i brannen pa Daheim i 70-ara. Eller der kanskje befinner seg pa et eller annet morkeloft. Det er ofte merkelig nAr en skal skrive en historisk L2

beretrdng. Ting og opplysninger dukker ofte uventet opp som en hjelpende hAnd. vi fant re^sultater fra kletsmestersl<apet pa Bjarkelangen sonmeren 1921, vel et halvar f6r Dalen I.L. ble suftet. Her har Gansdalen med to utovere som begge g'jor sine saker aldeles utmerket. Hans Teig vinner bade hoyde og tre.steg i juniorklassen, med henholdsvis 1,65 og 12,35. I lengde tar han salv med 5,60. Teig var ogse en habil he)<kloper. Reidar Simonsen vinner juniorenes 100 meter pii fine 12,1. En meget bra tid dengang, nAr en ser pe underlaget, som var hard grusveg. Ne! ikke kildene er sikre, me vi ta antagelser tif hjelp. Per S. Holmsen, Birger Disse to, sammen med stifterne Schatvet, Harald Sofsrud, Karl Ersrud og Oskar Orderud utgjorde ganske sikkert grunnstanmen de forste Arene. Et annet navn dukker ogsa opp. Kaare Hohle er en utmerket lengde- og tresteghopper og en god loo-meterslofr. Vi har fA opplysninger om hva som skjer fram Ul 1926, de fem f?rrste aktive er. Men da beglmner Dalen A fe fram et meget slagkrafug lag, som setter stokk i noen og enhver av konkurrentene i andre bygder. I pinsen fAr laget sin folste norgesmester ! Oscar Aas Haugen kommer som llm fra klar himmel og setter konkurpa pfass i terreng-NM p5 Stange. Han rentene ettertrykkelig blir Dalen og Fets forste norgesmeste!, og en stjerne pA den norske idrettshimmelen. En prestasjon han gjentar i 1929 pa Ekeberg. Vi har ofret et eget kapittel pA den rasterke "knubbenrr fra Raasokhaugen. Vi tar med oss noen re-sultater fla et stort stevne som pe Aamodtsletta i Aurskog Ulviken Idratsforening holdt samme 6r. Mange lag var invitert og karene fra Dalen gjorde enorme innhogg i premiebordet ! EN GULT,ALDER. Nye navn melder sin ankomst. Tydeligwis har norgesmesterskapet til Oscar Aas Haugen i 1926 vert selveste ehsemplets makt. Et navn som Ingvald Quiile, opprinnelig fra Aurksog, startet for Dalen, og bli! en forgrunnsfigur i stevnene i flele ar framover. Hans kretsrekord i lengde uten ti[ap, 3,14, satt i 1927, sto til 1965! Og sa kommer vi Ul premietisten UI Ulviken ldratsforerrings stevne pd Aamodtsletta i L926. Vi har fAtt hjelp fra hdre Akershus Blad.

Henrik Utsigt vant 100-metet pe L2,1, men blir slatt av lagkamerat Kaare Hohle i junior pa 12 blank. Ingvald Quille tar seg av 110 meter hekk pa 17,9. A]f Schatvet vinner juniorklassen pe 19,4. Olaf Hansen, Dalens gode mellomdistanseloper, winner 1500 pa den fine tiden 4,39,2 og Hans Barhaugen i junior med 4,56. I hoyde er AIf Schatvet uUlnermelig med 1,70, drar med Ingvald, lagkamerat, tjl solv pa 1,65. Trygve Fjeldsrud tar delt salv i junior med 1,55. Kaare Hohle vinne! juniorenes lengdesprang med flotte 6,05, et utmerket resultat ogsa i hndssammenheng. Alf Schatvet solv med 5,40. I tresteg bIiI Ingvald Oui]Ie knepent slett Ul solv med 12,56. Kaare Hohle fir samme medalje i junior med 11,61.. Kule ger Ul Ouille med 10,86, mens en annen av Schatvet-karene, Erling, vinner junior med 9.81. I spyd trer Ingvald igjen opp pe overste prisplass med 39,49. Jo her var god grunn til sydlansk stemning da Dalenguttene vendte hjem.

fra Gudrur starler dette fiie idrettsbildetfra 1928,Det var ouille, Aulshog pa Jessheir. hetsrcsterslap ler ser vi [edlellerav Dalenldrettslag,sor gjorde 'rert bold'. fra v. [Iistia! !uille, 0laf larsen,[en!ikVestereDg, [e[rik Utsigt, ilf Schatvet, Ingvald ouille {sontoi 8 [edaljeralere)ogoscarlas [augen.

for Nedre RomeVi fiytter oss raskt Ul "Kratsidretsstevnet rike" 26.august i 1928. Stevnet gdkk pe Setskog med meget Her befester Ingvald stor deltakelse (100). QuiUe sitt pe friidrettsbanen. Han tar sitt renornme som all-rounder inn sel<s g:ll og en fjerde kret-smestersl<ap etter solvmedalje. Vi tAler godt A ta med resultatene. Ingvald setter like godt for riktig a vise hvor skapet skal stA. Lengto kretsrekorder de med 6,43 og spyd med 50,13. I tiuegg vinner han hoyde med 1.65, kule med 12,11, tresteg med 13.02, 110 meter hekk pA 16,9. Pd 100-meter natte han bite i graset, Ul solv, med 12,4. HeE ble han slAtt av Sigfred Sorlie fra 'lolall.d pa 12,2. Sammenlagrt var Ingvald et nhavu foran de andre, med 4832 poeng i 8-kampen. Gunnar Jahr fikk salv i kule, 11,68. Rolf pA 1500 meter junior - tid 4,52. Aamodt ble salwinner For kuriositetens skyld blir Oscar ogsa Romerjke Friidrettskrets's fcrrste norgesmester i 1929 med sitt terrengmesterskap. Kretsen ble stiftet i desember i L927. med bl.a. Per Sch. Holmsen og Gunnar Jahr fra DIL som styremed.lemmer. Etter 29-sesongen trapper Oscar Aas Haugen ned friidretten. Navnet hans forsvinner etterhvert sakte, men sikkert fra listene. Langrennssporten tar det me-ste av hans Ud. Han giftet seg og fiyttet i 1932 UI Ralingen. Friidrettsinteressen holdt seg godt oppe utover 3o-taIet. Stor betydning hadde det at laget fikk eget bane-anlegg pA Dalheim i 1934. Pa ferrsten av 30-tallet hadde DIL en ypperUg sprinter i pA 100 meter Erling Fjeldsrud. Han satte siden klubbrekord med 11 ,1 .' MED HANDICAP ! pi Dalheim var det innbudt en rekke TiI innvielsâ&#x201A;Źsstevnet lag, serlig sulte Sandre Holand og Finstadbru mannsterke opp. Vi sufter bel<jentskap med Halvard Foss, Helge Gjestad, Henry Aas, Henry Fjeldsrud, Erling Fjeldsrud, Sigurd AasTolerud, Einar Aas-Tolerud, Ottar og Theodor Mork, Einar Thorud, Hekon Kinn, Kolbjarn Vinland. Disse karene utgdorde "ryggraden" fra midten av 3o-tallet. Hefge Gjestad, som ble et godt navn, vant ho1'de pA 1,63,5 med Henry Aas pe andreplass, barce centimeteren etter. Sigurd Aas-Tolerud og Theodor Mork tok seg av kulestot med 1 1, 6 7 o g 1 0 , 4 5 . Vi noterer ogsi at damene lop 60 meter. Vant g"jorde I3

Ingeborg Fossen fra S.Holand pA utmerkede 8,6. Sigurd AasTolerud fikk bestemannspremie for sitt kulestot. i dette aret. Like Friidretten vokste seg sterk i distriktet farr innvielsen pa Dafheim, hadde Blaker tatt i bruk sin nye med kretsstevne. Her vant Henry Aas fra bane, Bruvollen, Dalen hayde junior med 1,61 . Sigurd Aas-Tolerud lot seg ikke i kule, vant pA 1.1,07. Han fikk ogsA annenpremie i tresteg med 11.,55. Han tok ogsA bronse i lengde med 5,29 og Therdor Mark fjerde med 5,22. Dette Aret fikk Helge Gjestad p,e solvmedalje i hoyde under Romefiksmesterskapet vigernes. Resultat: 1 ,68. For e trekke flest mulig av medlemmene med under klubbner det gfjelder det stevner, finner vi litt av en kuriositet arrangementsmessige. Her fikk de be.ste i avelsene et visst handicap, og sA var det opp Ul de litt mindre gode A sette de beste pa phss. Et slikt stevne ble avholdt 19.nai 1935 pa Daheim. Handicap-utregner var Sigurd Aas-Tolerud, som ogse fungerte som dommer. Det matte ha vert [tt av en jobb A finne fram Ul et rettferdig handicap. Men ut fra reaksjonene A domme var det et absolutt veuykket stevne. Vi gjengir her, in extenso, et par sider fra protokollen. Startkontjngenten utgrjorde den nette sum av kr 0,25 pr. ovelse. Handicapstevnene ble sAwidt populare at de holdt seg en god stund etter krigen. Gullalderen kom ikke tilbake, men DIL gjorde meget gode prestasjoner pa kretsnive. NYE PREI.,TIEDRYSS. Fra styreprotokollen i 1935 skriver sekretar Halvard Foss folgende: har vart den beste sesong som fri"Sommeren idretten har hatt pA mange 6r, og som de etterfolgende premiolister viser har det gatt mange premier og medaljer Ul DIL, sivel i den ovre kretsen som i den nedre... " Dette aret fikk Enebakkneset Ungdomslag opptak i Nedre Romerike Friidrettskrets. Dermed mister DIL endel av rekrutteringen derfra. I et stort stevne pe Sebkog i juni 1935, drar laget av gerde med ikke mindre enn syv forstepremier, fem andre- og fire tredjeplasser. Da var det ikke mye igjen Uf de andre lagene. I 1935 fikk laget ikke mindre enn U kretsmestere. Dalen sto selv som arrangor av mesterskapet. Ottar Mork hoppet dette 6ret 6,09 i lengde i en lagkamp mot

Fet IL, og vErnt k]art. Sigurd Aas-Tolerud ble dobbelt Romeriksmester i kule, 11,57, og diskos, 33,63, og Helge Gjestad vant oppskriftsmessig hsyde med 1,71 .

[elgeGjestad i et fris]t hsydehopp I 1936 gjor laget en meget god figur i et kretsstevne i Sondre Holand. Helge Gjestad hoppet l-,77 i hoyde og hadde et meget godt forsak p6 1,85. Halvard Foss vant 1.00meter pe L2,I , og trakk med seg Sigurd Aas-Tolerud og Ottar M@rk Ul solv og bronse. Ottar Mork vant lengde med 5,50. Hdkon Kinn tok bronse i samme gren, juniorklasse, med 5,55. Dessuten fikk laget salv pA 4x100 meter stafett med 49,4, sHtt med en Udel av et sammensatt lag fra S. Holand og Enebakkneset. I 1936 fikk Dalen besak av Oslo-klubben Arild. Det var en stor begivenhet, narmest et propagandastevne. Arildguttene hadde fsrst oppvisning i moderne friidrettsgymnasUkk, etter den sekalte Weitzers tabeU og deltok deret77

ter i friidrettsstevnet. Oslo-karene var nok Iitt bedre i lop, men ndr det gjaldt styrke og spenst viste karene fra Dalen at de var best. " Stevnet var meget interessant og vellykket. Efter stevnets slutt tok vi Arild-guttene med U.l Gansvika hvor vi badet, og efterpa bbv servert kaffe og wienerbrsd. Hoi stemning. Om kvelden hadde wi fest med premieutdeling pa Dalheim. Der var mange mennesker og Arild-guttene var ogsA til stede til langt pe natt. . . t', heter det bl.a. i et detaljrikt referat i styreprotokollen. RoIf Grasto fra Arild satte i samme stevne banerekord pA 100 meter med 11,5. I en klubbkamp mot Klsfta endte det med 48-48, men Dalen g'ikk foran pA flere farsteplasser, i Under klubbmesterskapet september i 1936 hoppet Helge cjestad 1,80 i hoyde. I 1936 dukker navn som Aage Haugen, Eugen Gjestad, Erling Aas-Lokkeberg, Boy og Leif Wigernes og PauI Fjeldsrud opp. pe Bjorkelangen Under kretsmesterskapet ble medaljer benlzttet for forste gang. Av 60 tok Dalen med seg 17 hjem. l937-sesongen virket ikke til A vare like god som eret for. Men Oddmund Sorlie setter ihvertfall klubbrekord under et kretsstevne i Hsland i jufi, 50,47 og fer solvplass. Klubbkampene mot Klofta fortsetter ogse dette aret. Klaftas pe Dafheim pe 100 Jens Holager setter likegodt kretsrekord meter med 11,1. Erling Fjeldsrud fer tredje pi 11,8. Erling greier senere LI,2 pe distansen. Halvard Foss vinner 400 pA 57,1, men greier senere i sesongen gode 54,9. Klsfta vinner klart denne gangen. Dalens be.stemann sammenlagt var Theodor Mork. I et stort kretsstevne i nai i 1938, var det ogsa lagt inn 20 km sykkelritt. Gunnar Skovli fikk dagens tredje beste Ud. Rittet startet ved Sofsrud og hadde vendem8l ved Sugen pA Holandsgrensa. Valet var felt, det striregnet under hele stevnet, sa re.sultatene ble deretter. Dalen tok ihvertfall fem guu i dette stevnet. i Dessuten ble det satt kretsrekord disl<os av Johs. Olberg fra S.Holand. Resultat: 34,73. KRTGEN SATTE EN STOPPER. I l6pet av 1938 merke.s det at det nok gAr noe t!'rrgre i friidretten. Det er stort sett de samme navnene som ger igjen, det er ikke sA stor rekruttering. Det er allikevel ganske stor aktivitet det siste fredsaret. .Laget fortsetter sine pokalkamper mot Klofta, men greier 18

ikke a sUIe fu]It lag, noe som gjor at Klofta vinner salvet til odel og eie. En gjor del gode resultater Helge Foss, Hallvard Gjestad, Theodor Mork og Henry Aas. Hallvard Foss satte dette aret klubbrekord Pa 400 meter med 54,3. Dette ga solv under Romeriksmesterskapet pa Jessheim i august. Helge Gjestad tok bronse i hayde med

r,70.

selv arrangerte DIL for kret smesterskapet i begynNedre Romerike nelsen av september. Her fikk Dalen folgende kretsmestere: Helge cjestad, hoyde med 1 ,65. Hekon Kinn i tresteg med 12,00 meter. Eugen Gjestad i kule jrmed 10,74. i gt og Ienrik Uts PerSch.Ilolnsen Der slutter protokollen. Neste referat stammer fra 23.mai 1945. Der innkalles f riidrettsgrupPa Ul mste 29.mai. "Idrettens dag" skulle arrangeres over hele landet 3.juni. Krigen satte en stopper for mang en lovende j.drettsutover Karrierer ble avbrutt. Noen vendte aldri tilbake. Kampen kom til e sta pa et annet PIan, med livet som innsats. Mange idrettsfolk kom med i Milorg, kjempet bade ute og i Hjemmefronten. Mange ble tatt av tyskerne, sendt i konsentrasions1eir, pint, torturert, ja, vilkArLige dodsdommer rammet mange unge. Det var vArt beste btod som b1e ofret for Norges frihet og selvstend.ighet. Intet offer kan vare storre. Vi andre star dem i evig gjetd. 19

/J.b-

/t/.r /2..t /J.J

Vr-*a,

-h/ y'zZt..z

.o..

"l/;4

,ara VA"A^;I--

7,sI

r. 101

/,03' /o,ot1

,,lf

c.t{ Lh,il l(. q27 | a.fi,li, /t,sr I 1172lt

-l//alt

'1.,

h'tt. .//,n ...

i) l",r li

ii:i

s' 'tii -rl u)

y'' "rii r.sl trr', ti ,te g i L:' tf '5;

; t) trs: '/'il|'-c

tl {ts

tt'll

iiil

?â&#x201A;Ź3

,l ,o"rl,',

,"1,r, I d'a| ,uzI

"2'b*-/rv*av,,"*

h'-e

tg'ai oi

|tS t bd? :,, b7'?.,

:424.11

6o:ei -sra I reSt Ai

stvl i /t3i

7"*-/v"*lL

tlJ

,="fi11*/ zryvvl:r7?

/'.^-".4;/.,".V ,*,o*7...fu2 "4 7'"V,7

ttt -c

Fokalkamp i Gansdalen. uoaLn"

oana pokdlen

Versuverene hrydehopper llf Schatvet. Sildeter trolig tatt ca. 1930, !/edpolallaryen den3djejuli rcllor DalenIdrettslag,Eetogl{inema,lillestrrr, vant'Dalen'polalen til odelogeiemd 62points.Sternet i Gansdaler rar begurver oghadde fatt utmrkettilslutningav publilur.I{irerea stigetav strelende var pd grrnnav at 3 av deresbestehadde ille se lite handicapet dessverre forfall. pe landevei, lrrangercntet earbra,[en da 'Dalen'ingenbanehar, foregiktlopeDe pdplassen kast0gsprang ved'Dalheir',dettesinletsteyreti hri grad.3000 rcter lrpet var stevnets begivenhet. 0scarlas lauge[s lrp va! glilreDde rcd 0]af lansen hakki hel. Derunge trinde!fra l{inerva halggodtpeog var detilke e vetteat hat klaresAdrevne skulde lopere;hans3djepredeer derfortil hansare. Segler og Schatvet var i h0idesprang elegante hoppere, hvilkei publikuli fultt [il ogsd pasljrnnet. I.Quille,Dalen, dodnerte helt tresteg,kule,lengdesprarg 0gspldlast, lan er en st0r hraftigidrettsMnn, sor brr bli helt f0!steklasses. Efterstevnet pe rI)alheirr,rcd enestaends ra! der fest @d predeutdelirg tilslutlitg. Su[tra suMriul:et fint stevne, sotrD.L[, ogdetsforMln,herrPernol[sen,harall are !i I les!ronl'osten 12.ltrtt 1927. av,

(lLJL it rqA.)

?-lffl'

J4lfircIL ;

DEF[1

: '- -l

;l '

''.i.;'', .

DlPtON4 ": 'a{

tit\ett

l:f

-Va/"n Jdret'ls/ag

t., !'.j i i"

for 1 c ! i-e

;"'

ir-'

,/ass

iti

i 3lahers/a/ett'en /?3+

il i!r

tte d.

?f:

&/;ds 4./a'rud , Oadii.t"a Sdrlie, n,/ 0./a,,ud , Tt. n;rh , J,tar o.tsdtu 'f"/tj. v;.n/a,d. t E;, ar rt -,, l, *r.

4a49.., ?/ah.,a nss,./o"an./.'

,.i e

/ r*t4o,-,, '4l4u-'

,4 a*-z'7A--2.-

f,,(4*

t!i iti

rtr :ij

lti

y1;7*,;r,#i'i v't?44. prli'iglrj //h.z/1 ', .,. /ii..::?.1': /1/ 'rl,-,t'i"i:;..,a'1,.1 "/ v^r //f4/4 ?1i9!.q;,11t1;11..r ?1i9!...;,11t 1;11

[/ /'?4'z'1-<' h3l4f' ,)a,,til)e.,." ;'tgfdlic{i;',t |:119Lif !fei!.i|rlilii.)elr', !;!ii./31.,1

i.g!1ii,,1f,..j|.i_ti"i,.,ii...,_qi,,.,.,firiiig?r.tt6!{trg4,i;.11+i;.igtd;.lt/t -:'tE{t:\-:fi{t.\':-n

tt:]\-:',firLtr-:-fitti-:'ftt}:a-:-Ant\-:'r:r5:\-:

EAT

AAS OSCAR, I-A\IDSKJEITT

HAI'GEI\I F I GHTER.

Som lyn fra klar himmel dukker det pe midten av L920-talet fram en idrettsmann som gj@r Romerike kjent landet over. Aas Haugen var fodt i 1905 pA smAbruket Raasokhaugen Oscar i Fet. Der fikk han ddlig l.ere seg det slit og strev det var e gA forelclrene Ul hende for A fA endene Ul e mstes. Stort sett ble arbeidet hjemme pe smebruket Oscars egentlige bakgrunn for de idrettsprestasjoner han senere skulle utfcre. Av og UI kunne han. etterat dagen var slutt, ta pe seg beksomstsvlene og lape opp de bratte liene Ul Loken Varde, eller ta noen kilometer utover Halandsveien . Be]<somstovler, ja! Turnskoene var nok bare forbeholdt de var. Beksomstovler store begivenheter som idrettsstevnene kunne en halvsile og var nermest usLitelige ! FriOscar Aas Haugen var en meget affsidig idrettsmann. idrett, sarug loping var hans beste ovelser, men han er kanskje enda bedre kjent som skiloper. Han ble da ogse tatt ut i olympiatroppen Ul Lake Placid i 1932. Der borte fikk Oscar oppleve den forsmedefighet A ikke bli uttatt til noen av ovelsene. Han var ogsri en glimrende sklrtter og med sin sterke innsats i langrennssporet, var det naturlig at han ble en meget god Skiskl'ting dengang betod langrenn med oppakning og rifle, hvor man skjot 10 skudd pa figur over 150 meter. Det var bare naturlig at Oscar vant det militare langrenn med skt'ting i L927, 28 og 29. Et el(te 'hat var nok atskiuig mer prestisjetrick", Denne idrettsgrenen gang den enn militaridrett er idag. Det holder med e tung nevne navn som Ole Reistad og militart patruljelop. "Samling i bann" er vel et uttrykk de fleste har hor! ! FINNENS OVERMANN. zuers var Oscar et vanlig navn pe premielistene om vinteren. Han var en ypperlig langrennsloper, med sin styrke pa de lange distanser, og gjorde glimrende innsats i Holmenkollens 50-kilometer en rekke 6r. Nr.6 i 1928 og i L929, nr.L2i I93O, bronseplass i 1931 og 4. plass i 1932, hvilket g"jorde at han ble I 1934 startet han for iste og endte uttatt UI Lake Placid-Ol. som nr. 11. Hans oppgjor med Lappalainen i 1929 mot slutten av 5-mila i oKollanrr har blitt legendarisk. Ingen trodde det mulig at den beinharde finnen ville tape en mann-mot-mann duell, men

* XORWAY "*aa*'!4'J.

llorges inntrarsj i Lake Placid.0scar AasEauge0, FetIdrettslag under 0[ 1934 deltok herso[ reselve. dengang "steinhogg" han. Oscar var nemlig av sanme slaget og holdt finnen bak seg. Ja, i de siste knallharde motene opp Ul Holmenkollen mette finnen strekke vapen, og Oscar henviste Lappalainen Ul plassen bak seg. Denne duellen gikk ftke upaaktet hen i pressen, og pa en ivrig reporters sporsm6l: "Hva folte De, Aas Haugen, da De horte finnen komme bak Dem i Sorkedalen?rr svarte Oscar p6 godt og breit Fetm61: "Hadde finnen tj'i meg att, hadde det jaggu vori kvelden! " parDet var rette innstillingen. Oscars enorme viljestyrke, g.jorde sitt til at han i ret med utrolig seighet og utholdenhet, mange, mange lop bAde Ul beins og pe ski, kunne avg-jore skarp kappestrid Ul sin fordel. Skiene la nok Oscars hjerte nermest. Han var utrolig ivrig etter a vare med, men 5 ta seg fram til et renn dengang var neimen ikke enkelt. I 1924 sto han opp en sondag morgen kl. 6.00 for a delta i et renn i Holand. Han spente skiene pe, 'gikk" tre mil langs vegen for A komme Ul starten, vant 20 km langrenn med fire minutter, og sa pa ski ig-jen sanme vegen hjeml Det var omtrent et Wasa-lopp.

HARDHAUSEN

FRA DALEN.

Men det var friidrettstnannen oscar Aas Haugen vi skulle snakke om. Det var helt naturlig at Oscar fant seg idrettsIige sysler om sommeren, nar ski og staver var vel forvartiskjuletiHaugen. I Dalen Idrettslag hadde Oscar funnet et godt friidrettsmiljo, og som friluftsmann han den i var, med bakgrunn utendors arbeid i skog og mark, var det naturlig at denne Utt kortvokste, men krafug bygde "kubben" provde

i fri skt driv. 0scar

Fra sesongens beglmnelse i 1926 hadde seg pa terrenglop. Oscar fett bryne seg mot sApass kjente navn som bl.a. BUL'S Det var dessuten Oscars forste sesong Johan Badendyck. og han startet av den grunn i overhodet som friidrettsmann, juniorklassen. Han vant alle lop i klassen dette Aret, og han var nare pa e sfa den godeste Badendyck fJ.ere ganger. En gang skilte bare ett sekund i Badendycks fav6r. Da lop Oscar feil ved innl<omsten pe Delenengen I Arets hoydepunkt for terrengloperne var Norgesmesterskapet pa Loiten i pinsen. Oscar var pameldt sammen med klubbkameraten OlaJ Hansen, som imidlerLid ikke kunne stille pA grunn av en skade i foten. Det kunne heUer ikke Badendyck av samme grunn. Men det manglet ikke pA gode og kjente navn blant de 22 deltakerne. Minde, Stoa, Tandberg og Wallestrand borget for kvalitet, mange av dem var ypperLige banalapere. Se her. skulle unggutten fra DIL virkelig fa kjort seg - trodde man. Lsypa, pe droye atte kilometer var pErsse kupert, men med passet disse utmerket Ul hardnoen knallharde stigninger, hausen fra Dalen. Na hr vi "Borsalino", alias den kjente idrettsskribent Per Foss i "Idretsliv" folge loperne for mAl.

"Likesaa var stillingen ved utgangen av det sidste sl(ogholtet, 300 meter for maal: Minde forst og Aas Haugen 10 meter efter. Saa tok Aas Haugen sin spurt rolig og sindig som en nestor, og Minde, som nok hadde tat sig helt ut g-jennom skogen, maatte gi tapt. Den nye ungdotnmen fra Fet oket, men ikke meget, og hadde hodet saa koldt at han endnu 7 meter fsr maal snudde sig litt for at sikre sig mot overraskelser. Da Norgesmesteren under folkets jubel brot snoren kunde I av veien far mand sees paa den ca. 100 mete! rette strakning maal, saar man forstaar det var konkurranse. Minde gik over som 2den mand, ca. 4 meter efter mesteren. et Saa i tat rakkefolge S. walestrand, som hadde prastert kjampelsp de sidste 300 meter, derpaa Skaarud og Tandberg. Slutre.sultatet blev: Norgemester 1926: Oscar Aas Haugen, Dalen Idretslag 3 1. 3 9 . 0 z. Thv. Minde, Harestuen 3 1. 4 4 . 0 3 1. 4 9 . 0 Olav Wauestrand. HeUas 'OPPKOMTINGEN NAADDE TIL TOPS" Jo, overrasl<elsen var litt av en bombe. gom en torpedo var en ung man fra stormet inn Ul en meritterende seier blant landets be.ste lopere. Det ble store oppslag i pressen. "Opkomling", "En norsk Nurmirr og Uknende fufgte i dagene etterpa. Ogsa Friidrett-skomiteen hadde fAtt oynene opp for denne lovende unggutten. Det mAtte da vel bo en komrnende banelaper i ham? I midten av juni, etter terrenglopsuksessen, fikk Oscar et hygSelig brev fra komiteen. I beg)mnelsen av juli hadde man tenkt a samle en del av landets beste idrettsmenn i Oslo for at disse kunne nyde godt av den kjente instrul<tor Kreigsmanns veiledning. En samling som skulle vare i 14 dager... I dag ville vel enhver ha ledd rett over dette Ulbudet, n6r Men bTevet en ser hva komiteen kunne tilby av gjenydelser. er et godt dokument over hvilke v ker idrettâ&#x201A;Źn hadde pii den Uden. Vi gjengar her litt av innbydelsen: "Vi hadde da tankt til dette at yde et bidrag, men det er vansl<elig for os at godtgjore Dem hele turens kostende. Vi vilde derfor foresporre Dem om en slik tur kan ha interesse, og i Ulfelle hviIket belsp De selv kund.e avse til turen. Likeledes om De har

kjendte i Oslo hvor De kunde indlogeres grafs eller et sted hvor De kunde bo bilig. " vet vi ikke, men det viste Om Oscar tok imot invitasjonen, seg tre 6r senere, i 1929. at Fetvaringen ogse var en glimrende banelsper. Da tok han sslvmedalje pa 10000 meter under Norgesmesterskapet, og han fikk ogsa Blystads poka.I pA 5000 meter samme aret. Samme eret tok Oscar nok et NM i terrenglop. Denne gangen la han konkurrentene atskillig lenger bak seg enn i 1926. I L928 hadde han nok tenkt seg et terrenglapNM, da ogsA, men da matte han se seg slAtt til en bronseplass. Jo, Oscar Aas Haugen plantet virkelig Romerikes navn pA Norges idrettskart. Han ble av sine kamerater karakterisert fin som en usedvanlig representant for ldretten. Han var stillferdig, nesten og beskjeden aldri snakket om sine triumfer. Selv skuffelser bet han i seg, og bebreidet ingen andre enn seg selv, men konkurrentene fikk seg som regel en krafug nesestyver i neste konkurranse. Bildeav 0scarpAsigarettpakrilger var - her fta en et populartsa[leobjekt CrooYel Ipakle. I l-933 fl)'ttet Oscar Aas Haugen Ul Ralingen. Oscar dode i 1971. han oml<omi en traJikkulykke i Lognsdalen i Ralingen. gjennom Med ham gikk et av Romerikes storste idrettsnavn Udene bort. Men minnet om denne usedvanliqe idrettsmann vil Ieve lenge.

I,A

TETEI\I

I ettertid er det rart 6 tenke pe den store friidrettsaktiviteten vi hadde innen DIL alet siste ti-eret for krigsutbruddet. l4iljoet var det beste, vi opplevde et godt kameratskap og selvfolgelig betydde det hsye aktiwitetsnivAet ellers i distriktet mye. DIL gdorde seg betydelig bemerket pa kretsplan. Det er Sigurd Aas som sier dette. I jubileumsAret er han selv blitt 81 er - og minnes med glede de frishe erene innen DIL hvor han var en sentral og drivende kraft i friidrettsarbeidet, kjent som administrator og mye benlrttet ellers som i dommer. Pa kretsplan innetradde Sigurd Aas formannsvervet Han ble flasket opp blant Nedre Romerike Friidrettskrets. ivrige kamerater og utg-jorde selv etterhvert endel av den harde kjernen fra Ramyra. SOMMEREN 1936 Av arrangement Sigurd minnes spesielt, er opplegget i forpa Dalhein sommeren 1936, bindefse med propagandastevnet da en rekke deltagere fra Sportsklubben Arild i Oslo gjestet kretsen. Troppen fra Oslo ga forst gymnasukkopplaring og deltok senere ved det ordinare friidrettsstevne. "Innen kretsen la vi inn nye zvelser som 400 m, 30O0 m, 5000 m og disl<o6. Tilbudet ga litt awel<sling for loperne. wi i samme periode premiering ved KM, Des.suten innforte dermed fikk hver ovelse sitt eget KM. Stevnet pa Dafheim denne junidagen ble en stor opplevelse for oss alle, med meget gode baneforhold og fin deltagelse. Selvsagt Ejorde det gjeve Oslo-besaket sitt til at ogse publikumsulstromningen var stor denne dagen. Helge Gjestad imponerte med i.,73 i hayde, selv oppnadde jeg 11.65 i kulestot, og vant vel ogsA i disl<oskast med 30.01.' .\rI

LBRTE AV I{VERANDRE. Friidretten innen DIL var en sterk periode i lagets yngre historie. Pe samme Ud var interessen ogsa meget bra bAde i Setskog, S.Haland og N.Hafand, Aurskog og Enebakkneset. Deltagere fra Dalen grjestet jevnfig Minerva og markerte seg stadig bade i enl<eltprestasjoner og ved lagdnnsats. Pe kretsplan reiste man helt Ul Gjovik for 6 delta i stevner. Sigurd Aas er ikke helt begejstret for utwiklingen av idrettspersonligheten. Idag er jo idretten butt et ]rrke. I sin egen ungdom var det egeninnsats og trening pA idealistisl< wis som ZY

ga resultatene. vi "Det var jo aldri snakk om noe fast trenerengasjement, larte av hverandre. Jeg kan huske at i 1936 eller -37, fikk vi ved forbundets stotte, engasjert stavspesialisten Charles Hoff i en periode og dette eksklusive besoket var en fin inspirasjon for oss ale. Sevidt jeg husker kom engasjementet i stand etter det stor Arild-stevnet. " SOLVPREMIERTNG. l"liljoet var noe helt spesielt innen frtdretten, Alle stevner ble avsluttet med hyggelig premieutdeling, og gjerne med et par mann som spilte Ul dans. Dermed fikk hver konkurranse et sosialt aspekt hvor vi lerte hverandre godt A kjenne. Premieringen var en spesiell begivenhet. Allud var det et eller annet i solv, enten i form av en pokal eller ei skje. Sigurd Aas opplevde selv gleden av a motta L35 premier, smatt og stort. Men ner krigen kom, var behovet for diverse premieskap, derfor besukk storre enn 6 ha fulle byttet Sigurd inn sin beholdning og fikk igjen mer prakuske Ung i stedet. Gulsmed Wafjord var en fast besokende pa idrettsstevner. Han leverte bestandig premiene og holdt seg godt orientert med deltagerlister og dekket opp arrangorbehovet med pokaler og skjeer i edelt metau fra den gade sekken sin. (jeDtefri idrettsBakfra v.: Einar T h o r u d ,t h e o d o r l{orl, lerry las, Gunnartjeldsrud, lalrardIoss, Signrdlas, 0dNldSsrlie. Ioranfra v.: Arleflauger, ThoIbj0rn Solheir, Birger Schatvet, [Iling I'jeldsrud, lJinlard. I(olbj0rr

I{EI\TR,I

EAT

HARDHAIJS

I jubileumseret har Henrik Kopperud fylt 85 ar. Tross sykdom de to siste era er han nA sA sprek at han ma ut i skelen og hogge ved! Den gamle - med idrettsutoveren en sunn sjel i et sunt Iegeme - har slett ikke tenkt A gi opp. Det gnistrer livsmot ut av oynene - og det er som han sier: Je ska lure dom, je! Henrik hadde statt Ul konfirmasjonen da DIL ble suftet. Interessen for idrett fenget allerede tdlig hos ham, vekslet det mellom fotball friidrett ski og sykketritt. - Innen friidrett ble det vel mest lsp. Jeg fikk notert 1500 m pA noe over fire minutter og 400 m pe 54 sek. Hsydehopp var vel naturlig for meg, langbeint som jeg er. Vi lop rett pe stanga. ikke pa skr6 og jeg har vel 1,65 i hayde. Fotballens barndom i Gansdalen konsentrerte seg nok om sletta ved Sannum. Det var sann folkeforlystelse nar ungdommen lekte med ballen - 'pA ei fiddefig fin slette som hadde den feil at den ene halvparten helte nedoverbakke. " - De ble etterhvert ganske gode til 6 sparke, disse karene fra 1910, "i farten kan jeg huske navn som Bernhard og Oskar Bye, Sigvald Kinn, Ole Svindahl, Jacob Svindahl, Olai Veiby og Oscar Ruud. "

- "Sarlig bemerket mAlmannen seg, han var forresten svenske og skreik sa falt at han skremte motstanderne nAr de nermet seg buret.rl OI,AT OG MARTIN. - Ved sletta pe Sannum skjedde det livlige ting. I enden av banen I5 et hus som het Sletta, der bodde brodrene Olai og Martin. Men gutta var lite begaistrgl for alt braket med fotballen pe sletta, leken med Iarkula hadde de ingenting til overs for ! - En ettermiddag da Olai sto pe trappa si og irriterte seg over all denne sparkinga - kom balen plutselig som ei kule. Olai strakk ut de lange armene sine - og tok balen. pe "Ja, gutter, " sa han, "nA kan dere fa ig-jen balen Ba]nes, pa lensmannskontoret. " En Lokkeberg-gutt overhorte dette. Han tok fart, hoppet over g-jerdet og utrolig kjapt sparket han ballen ut av henda Uf Ofai - og inn pa sletta igjen. Olai snudde tvert og gikk inn i huset sitt igjen. PA TO HJUL. Sykkelsporten har ogsa hatt sine utavere innen DIL. Henrik Kopperud var en av dem, som slmes sporten pA to hjul var en fascinerende hobby. I 1925 hadde Henrik en god treningskamerat i en Strommenkar som het Lerdal Ni-mila var distriktâ&#x201A;Źts store sttEkeprave. Med start fra Lillestrom, mot Fetsund - Fjeldsrud - GrorudfjeUet - Loken Fjeldsrud og Ulbake til startomrede igjen. Karstensen fra Lillestrsm var suveren pe sykkel - og i dette "Handicapfapet", der amatsrene fikk et kvarters forsprang, var Karstensen favoritt. Under starten sa Lerdal til Henrik: 'Nei, det ska dom itte si noe om - Karstensen skal jammen fa det hardt dersom han ska ta inn det kvarteret pa deg". Henrik satset pe en knallhard epning og trakket voldsomt utover Akrene. Lopet ble totalt gjennomfort i stort tempo. Henrik vant rittet mens historien forteller at favoritten, Karstensen, brot lopet. Sykkel var fremkomstmiddelet. Henrik hadde i denne perioden en ny Cresent til 150 kroner med fast nav. Med denne trekket han somrene igjennom UI jodben pa Lensene - og ofte 3Z

treningsturer

pA kveldene med runden rundt

Grorudfjelet

DRAMATISK FOR ALF. Noe stort sykkelmiljo ble det ikke innen DIL. Etter en lang periode uten virksomhet dukket sykkel opp igjen pA et kretsstevne i friidrett pa Dalheim den 28.05.38. "Det regnet under hele stevnet se sykkelrlrtterne kjarte sA sala skvatt", stAr det i protokollen. Det var L7 deltakere, og i klasse C ble det 2., 3. og 4. premie pa Gunnar Skovli, Paul og Alf Fjeldsrud. Rittet gjkk over 2 mil. Aret etter startet Alf og Paul i et ritt fra Hemneshagan over 2 mil. I dette rittet hadde Alf n@r mistet livet. I stor fart, med kla! Iedelse, kolliderte han med en personbil ved jernpa baneovergangen Loken. Uten hjefm pe hodet smalt han inn i frontruta og knuste denne. Ferden gikk videre over taket, og han havnet hardt skadd i veigrofta p,a motsatt side. I forkommen tilstand ble han i aU hast fraktet til sjukestua pa Hemnes, hvor han etter lang Uds opphold omsider kviknet Ul igjen. BAde Aff og PauI som hadde meldt overgang UI Osloklubben Hero, var pemefdt til NM pa Gjovik over 50 km. Dette gdkk 14 dager etter den fatale ulykken, og Paul, som da representerte Hero, fikk en fin S.premie. Alf var en meget lovende sykkelrytter. tross et primitiw utsty!, som ulykke og pAf@lgende krig stoppet utviklingen for.

FR,A TEIGI-IA IJTS I KTBAKKEAT HOI.D4EATKOLI-E\T

OG lT I L -

Skisporten i Dalen har lange tradisjoner. En av de f@rste som representerte korTrmunen langt utenfor bygdas Slrenser, var Kristoffer Gudmundsen Aas, senere Lokkeberg. Han ble uttatt av Fet Skydeforening til e delta i et landsrenn i Husebybakken sist pe 1870 tallet. Han var bestefar til Erling Aas L@kkeberg, som allereile som 12 6ring gjorde seg bemerket i hopprenn i kretsen pe tretu-tauet, og senere ble formann i DIL, En av Kristoffers sonner var Olai. Han vant i 1908 to distriktsrenn i Fet over 30 km, og i UUegg tok han forste plass i spesielt hopprenn - litt av et kombinerttalent ! Flere av de lopere som senere s}<ulle gjore seg bemerket innen hoppsporten i DIL, tro sine barnesko i bakker som Teigua i Fjeldsrudomridet og Utsiktbakken oppe pa Moen. Til et stsrre renn i Hagabakken, ost i Skogsbygda, tidlig pa L900-ta1let, kom det flere lopere utenbygds fra, men da de fikk se bakken var det noen som lante oks i Hagen og hugg sma mothake i skiene for a redusere farten. Allerede i disse bakkene ble grunnlaget lagt for den farste gode stamme av lopere som senere skulle g-jore DIL kjent langt utenfor bygdas grenser. Av disse kan nevnes navn som Erling og Krisuan K. Schatvet, Jorgen Gullerud, Melvin Sorlie, Trygve Fjeldsrud og Thorbjorn Solheim. I januar L925 ble Aanerudbakken innviet. men pA "grund av det daarlige foret ble hopplangdelne ikke sarlige lange, men bakken som har kostet vel 1000 kroner, viste seg at vere godr'. I eldste klasse ble det dobbeltseier ved Erling og Krisuan, mens Einar Thorud tok 3. plass i yngste klasse. SONNAVIND OG VASSTUNG SNO. Utover i 20 6rene satte de overnevnte lopere jevnlig sitt preg pe premielistene ved renn rundt omkring i distriktet. Et annet navn som ogsA dukket opp var Henrik Utsigt. Han deltok i et renn i Gransbakken i L927 og delte forsteplassen. Ved den anledning var det neppe flere lopere fra Dalen med, uvisst av hvilken grunn. Av storre renn pA slutten av 20 6rene, der Dalengutta gjorde seg skikkelig bemerket, kan nevnes Flatebyrennet, hvor DIL var spesielt innbudt. var sonnavind vasstung og "Det sno slik at dommeren fra Fetsund brukte 4 timer pA turen".

Vanligvis pleide gutta fra Dalen A gA pA sine hoppski ner de skulle pa renn, men om de gjorde det ved denne anledning er usikkert. Jorgen og broren Bjarne g'ikk pe ski forteller Jargen. pa returen vasset de i vann pa isen over Oyeren. Tilbake i Gansvika matte de tomme stavlene fsr de fortsatte hjem Ul Gullerud. Strekningen Gulerud - Flateby er ca. 10 km. Turretur 20 km pa glatte hoppski! Lengste staende hopp under rennet var 41 meter og Erling vant. Trygve tok 4.pr, mens Henrik og Jsrgen fikk 3. og 4. pr. i en yngre klasse. Erling fikk et ekstrahopp. Dette mS]te hele 47 m, men han falt.

Dalen-hoppere deltari renlpeSorunsald. fra v.: [elgecjestad, Iinar Th0rud, B0yfligenes, Th0rbj0rn Edkol Solhein, l(inn, Uads li gernes, [ara]dlas-Tolerud. Erling og Krisuan deltok ogsa i et renn i Grarllia i Fetsund hvor de forut for hoppingen matte ha kvalifisert seg ved A gjennomfore et langrenn under en beregnet maksimaltjd. Langrennski hadde de ikke. men brodrene Oskar og Bernhard Bye sulte sine terrengski til disposisjon. og dermed gikk det greit. Grunnlaget hadde de lagt ved tommerhogst i nordenden av Vinlandsmjosjoen hvor de gikk til og fra pA sine hoppski. Farrst pa 30 tallet begynner yngre gutter som Hekon Kinn, Helge Gjestad, Age Teig og Erling Aas Lokkeberg A gjore seg

bemerket. Det kan i den anledning vises til et storre renn i Trondsdalen i Holand i mars 1931. Av overskriften i lokalpressen kan en Iese at alle forstepremiene gikk til Dalen, og at vinner av rennet og Damenes premie gikk Ul Kristian Schatvet. I artikkelen heter det: "DALEN I.L. var representert med en stab utmerkede lopere". Dalveringer blant pubukum overhorte ved rennets ttegynnelse en samtale mellom holandspatrioter, som bestemt hevdet at i dag skulle det bli hjemmeseier. Overgangen i bakken var uvanlig brA, og den hadde felt mange som var ukjente med bakken. Da en av deres favoritter Udlig hoppet 28 m se de megetsigende pa hverandre og mente at grunnlaget var lagt, men hepet ble fort knust. Farst hoppet Jorgen 32 m, og som om dette ikke var nok sa klemte Krisdan til med 36 m. E ling satset som vanlig kraftig. "Et hopp med kraftig sats, pen stil og skifaring, og til slutt et rent nedslag", men dermed var han i den bra overgangen, slo grjennom ca. 30 cm og stupte overende. Hoppet melte hele 39 m. Kristian ble altsA vinner med Jorgen pA 2.pfass i klassen over 20 er. Melvin tok f. i klasse lI, og i klasse ltl ble det tredobbelt ved Helge Gjestad. Er[ng Aas Lakkeberg og Hekon Kinn med Per Aas pe 5. plass. Erling Aas var ved den anledning knapt 13 er og hoppet 26 og 28 m. Han va! da 2-3 6r yngre enn de andre i klassen. Nevnes bor ogse et st@rre renn i Aanerudbakken ogsA i mars sannmeAr hvor Erling tar 2.pr. i klassen over 32 6r, og Hakon vinner ]rngste klasse og blir nest beste hopper totalt. Bare slett av HAkon Kvdle fra Fet med fattige 0,20 poeng. Den samne KvAle var da en av distriktets aler beste hoppere. EN GOD PERIODE. Utover i 30 6rene var loperne fra Dalen stadig med og de var ofte a finne pe toppen av premie.listene i kretsen. t opere som hadde vart med i hoppsporten fra for laget ble suftet falt etter hvert fra, men det grodde pe den tid utrolig godt i Dalen, og nye navn steppet inn der eldre falt fra. Fra 1938 forteller protokoUen: 'rsondag 27. februar var det gutterenn pa Bjarkelangen. Der deltok en 10 manns tropp fra Dalen som g-jorde seg meget godt bemerket, med l-â&#x201A;Źif Wigernes og Knut Lakkeberg som de beste. Helgen for hadde ogsa guttene fra Dalen gjort store innbogg pe premielistene ved et renn i Blaker. De beste her var den samme Knut med 2.plass og Eugen Gjestad med 3.plass, mens Sverre Kinn tok l.plass i ingste klasse, 12-13 er. 36

Daler-hoppere i Dalbauglia 1938. foranfra v,: JonRuud,SyerreXirn, franknuud,Knrt lrkleberg,leif Iigerres, Klausligernes,Oddtralla, llne Euge!Gjestad,lrlgve linn, 0ddvarStubberud, soltreir.Balfra v.: Ttrorbjorr Solheir(leder),l,eif Schatvet ogole Stubberud i Aanerudbakken. Her 6.ma!s var det utvidet kretsrenn dominerte lopere utenbygds fra de eldste klassene, mens Dalen tok alt av sslv i de l'ngste med Eugen, Knut og Sverre som de beste. 1939 ble ogsA et 6r med flere gode plasseringeg for gutta fra med Knut like bak. Det Dalen. Leif vinner flere kretsrenn samme gdor Sverre som bl.a. vinner sin klasse i et renn pe Lierfoss og f6r Norges Skiforbunds premie. I en kort oversikt over slrisporten for vinteren 19t10 sakser vi fra "Indre" at av lopere fra Dalen som har vert A finne langt framme pia premielistene, kan nevnes navn som [,eif VJigernes og Knut t okkeberg, s?rnn av tidligere nevnte Olai. Sd kommer krigen til lille Norge og dermed opphorer all idrettsakuvitet.

Pris 25 ore.

Program Dalens I dretts1ags 5-drsjubileumsrenn I Aanerudbakken sondag27. lefi. 1927 kl. 2 50 eflm.

Stgret: P, Sch.Holmsen, lormaid

B. Schatvet,

Joh. Sofsrud,

vicelormand

H. Utsigt,

tallerâ&#x201A;Źr

3.kr.trr

Olaf Honscn, atyremadlam Slyr.t bErer hvile roletter.

G, Aamodt,Fet

Dommere: SverreAarbogh,Dalen

rod rc3rtt

ird rosltt

Bakkechel:

Osc.Lsken bln rolclt

Hoprrllere: Karl Bye, Oslo B. Schatvet l-'unksionarene merkelmedrqdebind. tormandrod sloife. Sliigruppens Rendels lege : Dr. C. Muri gast totclt

Daler-hoppere i Dalhauglia l938. loranfra v.: JonRuud,SverreI(iu, Frarl Ruud,[Dut Lrlleberg,leif ligelDes, ErgerGjestad, Irygvel(in[, oddvarStubberud, naus Iigemes,odd talla, Ane (leder),leif Schatvet Solheir.Balfra v.: Thorbjorn Solhein ogole Stubberud 6.mars var det utvidet kretsrenn i Aanerudbakken. Her dominerte lopere utenbygds fra de eldste klassene, mens Dalen tok alt av salv i de yngste med Eugen, Knut og Sverre som de beste. L939 ble ogsd et Ar med flere gode plasseringer for gutta fra Dalen. Leif vinner flere kretsrenn med Knut like bak. Det samme gjar Sverre som bl.a. vinner sin klasse i et renn pa Lierfoss og far Norges Skiforbunds premie. I en kort oversikt over skisporten for vinteren 1940 sakser vi fra "Indre" at av lopere fra Da]en som har vert A finne langt framme pe premielistene, kan nevnes navn som Leif wigernes og Knut Lskkeberg, sernn av tidligere nevnte OIai. SA kommer krigen Ul lille Norge og alermed opphorer all idrettsakuvitet.

AA\TER,IJDBAKKE\T POPUL^|8RI KRETSEN. I 1924 ble Dalen IL's forste hoppbakke med trestillase tatt i bruk etter at DIL hadde inngatt en meget grundig leieavtale om bruk av grunnen med davarende eier. Aanerudbakken eksisterer fremdeles og ligger pa eiendommen Aanerud UlIrerende Klaus Kinn. Allerede etter datidens krav og forhold var bakken for liten, men stedet var utrolig popul.art og det ble gjennom arenes lsp avholdt en rekke storre og mindre arrangementer der.

,la[erudbaklen loven]er 1991. Det farste rennet med dertil hol'tidelig apning fant sted i januar L926. Spesielt innbudte var hoppere fra Nedre Romerike Idrettskrets og Fet Idrettslag. Pa grunn av darug fore ble ikke hopplengdene de mest imponerende, men bakken som sedan fikk mye ros sA vel av hoppere som ledere. I klasse L ble Einar Thorud premiert pa en hederlig 3.plass.

Andre gansdolinger som gjorde det bra var A. Schatvet med 4. premie i kl.2 og E. Schatvet og K. Schatvet som henholdsvis nr.!. og 2 i kI.3. Damenes pokal Ulfalt H. Kvaale fra Fet I.L. Han ble forovrig ogsA vinner av kl.2 og hadde sikkert imponert bede det svake kjonn og ikke minst dommerne som for anledningen var en herr Throndsen fra Fetsund og P.Sch. Holmsen fra Dalen. Da Aanerudbakken ble tatt i bruk hadde hele anlegget kostet Da]en I.L. omlag 1000 kroner. Dette var ingen ubetydelig sum den garngen. MED HORNMUSIKK I BAKKEN. En sondag i januar 1928 stilte to lopere til start etter innbydelse om a delta i arets kretsrenn. I referatene heter det: " Bakken var i god stand og rennet blev kvikt og godt avviklet uten uheld. Det var nesten ingen fald, men det sterke snedrev, som loperne hadde mot sig, innvirket pe hopplengdene. Laperne var meget jevngode, si der var kun brokdele som skilte premievinderne av. Lengste staende hop blev Ievert av Oscar Stenerud med 27,5 m. Dalens hornmusikk underholdt i bakken, hvor ikke sa fa tflskuere var frammodt, trots det darUge ver. " Gode skilspere fra Gansdalen den farste Uden var: Erling Schatvet, Kr. K.Schatvet, Godtfred Nordby, Trygve Fjefdsrud, Melvin Sarlie, Torbjorn Solheim, Hakon Kinn og Jargen Gullerud. I l-938 mafte det utfores et st@rre arbeid pe sl<ibakken. Det gamle suuaset var i ferd med 6 falle ned. Styret bevilget 50 kroner, og flran ble enige om a soke Fet Kommune om gratis materialer. De syv personer som i trapet av somrneren hadde gjort den storste dugnadsinnsatsen ble paskjonnet av styret i form av gratls medlemskort i DIL for 6ret 1939. Disse var: Alf Fjeldsrud, Alf Lund, Kr. Vilhelmsen, Gunnar Torp, E.Fjeldsrud, Karl Lund og Leif Schatvet. OMBYGGING UNODVENDIG. Far ju] i 1949 bestemte styret i Da]en IL seg for at noe radikalt mette gjores med Aanerudbakken. Forfallet hadde for lengst begynt a melde seg. Noen gikk ogsa inn for utvidelse og uUegging av bakken, men disse ble matt med at henslmet til penger og dugnadsinnsats nA Ulsa at bare det absolutt nodvendige mette gjsres. Varen 1951 ble det virkelig fart i sakene. Et enstemmig styre

g,ikk inn for en radikal ombygging av Aanerudbakken. Tegningen over anlegget ble veaUagt saknaden Ul NSF om godkjenning og okonomisk st6tte. MODERNE BAKKE MED FLOMLYS. Formannen i skigruppa den gang Klaus Wigernes fikk i oppdrag a undersoke mulighetene for flomlys i bakken. For finansieringen satte idrettslaget i gang kronerulling i distriktet. Hver og en ble oppfordret fl a Sr 5 kroner. Senere pA aret kom de godkjente tegningene Ulbake fra NSF. De totale omkostningene i forbindelse med utbyggingen av skibakken ble beregnet Uf 3080 kroner. Idrettslaget sendte hele regrringen over Ul Fet kommune og fikk etter en tid brev fra kontorsjefen om at " befopet kunne hentes p,e det kommunale kontor" . Et stort dugnadsarbeid ble igangsatt bAde med bygging av nlrtt sullase og betydelige masseforflytninger. En del snekkerarbeide ble utfsrt av fagfolk, men stlrret fant etter hvert generalut at dette hadde man ikke r6d Ul. Pe idrettslagets forsamling i L95L fremmet da Age Teig forslag om at hvert enkelt medlem skulle innbetale L5 kroner Ul videreforing av arbeidet med Aanerudbakken. Dette ble vedtatt med 17 mot 1 sternme. BAKKEREKORD PA 36 METER! I 1952 var det Ul arbeidene medgett 2858,26 kroner. Flonflys i bakken medforte en ekstrakostnad pA 1500 kroner. To 6r senere stod stolpene pa plass og sqrret ventet pe svar fra Fet kommunale E-verk om okonomisk stotte eller eventuelt graus montering av lyskasterne. Protokollen forteller ikke hvordan dette forlop, men en ting er sikkert, det ble brs ! I forbindelse med et skirenn i Aanerudbakken i 1955 ble det for anledningen ogsi laget en hoppbakke for de aUer ]mgste deltakerne - den sakalte rrBrusebakken" . Her hadde det UdIigere v.srt stor akuvitet. Bakkerekorden i Aanerudbakken ble i sin Ud satt av den ikke ukjente storhopperen Arnfinn Karlstad fra Ralingen og lyder pe 36 meter.

EI I R.GER SCHAT\ZET \ZETERAI\I EI\T En av gutta som var med a stifte vart idrettslag i 1921, Birger Schatvet, dsde i 1982 - 81 Ar gammel. Den gode Birger var ve og vel g-jennom alle ar levende opptatt av idrettslagets fram UI sin dsd. Han var ogsA en glimrende dikter og satte Fra et intervju i L978 sakser vi ord pa en rekke begivenheter. falgende: - "Det kom to gutter Ul Bye en gang. De var fra Gjsvik og Den ene hette Adolf hadde Iart a sparke fotbatl i Gjovik/Lyn. og vi syns at han var liddelig god Ul e sparke. Det var sann interessen for fotba[ ble skapt her i bygda. Det me vel ha vart omkring 191"0. De farste kampene ble sPilt pl Sannumsletta som la like ved @nnerudhagan. " - Husker du noe fra disse kampene? - "Jeg tror at den aller forste kampen Dalen spilte var mot MomoeD. Den vant vi L2-0. Forst uti 20-6ra ble det spilt seriekamper. Jeg husker at vi spilte en pokalkamp mot Loken . det var pa Heia, pa ostsida av Loken. Den gangen var det i friidrett og fotball samme dag. vanlig at vi konkurrerte var det alts6 fotball og jeg spilte senterhalJ Etter friidretten pa hget. Da kommer det en holending og renner meg ned Ienge etter at jeg har levert ballen. Han hoppa sjkkert fire meter og treffer meg med beina pa innsida av knea, samudig som albagan treffer meg i hodet. Det hadde jo ingenung med fotball 6 g.jane. Etter den tacklinga mAtte jeg holde meg borte fra fotballen ei stund. Vi vant kampen 3-1 og Oscar Haugen gikk inn i mitt sted. Og sA husker jeg vi sparka mot BAstad en gang. De hadde en fotballbane ved Solvang og rundt banen var det bare hoy, tett, gammel skog og der var det varmt. Det kunne vel vare en 40 grader kanskje. Melbye pA Solvang dreiv med mjolk den gangen se han hadde is, og mens vi holdt pa kom han med svare mjolkespann fulle av isvann som vi drakk. Du veit det men vi slo da basunga var ikke bra, sA varme som vi var, 12-0. Alt dette hendte fsr 2o-6ra. Og s6 spilte vi endelig kamper pa Ersrudsletta, pa sstsida av Ersrud. Der og var det ganske tuete, men det var da bedre enn pa Sannumsletta. Av dem som spilte pa laget den gangen husker jeg mange. Kristian Smith sto i m61, Johan Stensrud og Ola Bye var backer. Ellers var det Harald Sofsrud, Johan Sofsrud, Karl Ersrud, Per Holmsen, Asbjorn Oppegard og meg."

gikk inn for en radikal ombygg,ing av Aanerudbakken. Tegningen over anlegget ble veaUagt soknaden til NSF om godkjenning og okonomisk stotte. MODERNE BAKKE MED FLOMLYS. Formannen i skigruppa den gang Klaus Wigernes fikk i oppdrag A undersoke m rligfretene for flomlys i bakken. For finansieringen satte idrettslaget i gang kronerulling i distriktet. Hver og en ble oppfordret UI e Sr 5 kroner. Senere pA eret kom de godkjente tegningene Ulbake fra NSF. De totale omkostningene i forbindelse med utbyggingen av skibakken ble beregnet UI 3080 kroner. Idrettslaget sendte hele regningen over til Fet kommune og fikk etter en tid brev fra kontorsjefen om at 'rbelspet kunne hentes pa det kommunale kontor" . Et stort dugnadsarbeid ble igangsatt bade med bygging av nytt stillase og betydetige masseforflytninger. En del snekketarbeide ble uuort av fagfolk, men styret fant etter hvert generalut at dette hadde man ikke red Ul. Pa idrettslagets forsamling i 1951. fremmet da Age Teig forslag om at hvert enkelt medlem skulle innbetale 15 kroner til videreforing av arbeidet med Aanerudbakken. Dette ble vedtatt med 17 mot 1 stemme. BAKKEREKORD PA 36 METER! I 1952 var det UI arbeidene medgatt 2858,26 kroner. Flomlys i bakken medfsrte en ekstrakostnad pa 1500 kroner. To er senere stod stolpene pa phss og styret ventet pa svar fra Fet kommunale E-verk om okonomisk statte eller eventuelt graus montering av lyskasterne. Protokollen forteller ikke hvoldan dette forlap, men en ting er sikkert, det ble lys ! I forbindelse med et skirenn i Aanerudbakken i L955 ble det for anledningen ogse hget en hoppbakke for de aller yngste deltakerne - den sakalte "Brusebakkenrr. Her hadde det Udligere vart stor aktivitet. Bakkerel<orden i Aanerudbakken ble i sin tid satt av den ikke ukjente storhopperen Arnfinn Kaxlstad fra Ralingen og lyder pA 36 meter.

B I [<GER EAT

SCHAT\ZET \ZETER,A\T

En av gutta som var med a sdfte vart idrettslag i 1921, Birger Schatvet, dode i 1982 - 81 Ar gammel. Den gode Birger var ve og vel gjennom alle 6r levende opptatt av idrettslagets fram fi] sin dad. Han var ogsA en glimrende diker og satte ord p6 en re]<ke beg'ivenheter. Fra et intervju i 1978 sakser wi folgende: - "Det kom to gutter UI Bye en gang. De var fra Gjovik og hadde lart a sparke fotba[ i GjoviJ</Lyn. Den ene hette Adolj og vi slms at han var Uddelig god El i sparke. Det var sAnn interessen for fotball ble skapt her i bygda. Det me vel ha vart omkring L910. De forste kampene ble spilt pi Sannumsletta som la Uke ved @nnerudhagan. " - Husker du noe fra disse kampene? - "Jeg tror at den aller forste kampen Dalen spilte var mot Momoen. Den vant vi 12-0. Forst uti 20-6ra ble det spilt seriekamper. Jeg husker at vi spilte en pokalkamp mot Loken, det var pe Heia, pa astsida av Loken. Den gangen var det vanlig at vi konkurrerte i friidrett sarnme dag. og fotbal Etter friidretten var det altse fotbal og jeg spilte senterhalf pa laget. Da kommer det en halending og renner meg ned lenge etter at jeg har levert ballen. Han hoppa sikkert fire meter og treffer meg med beina pe innsida av knea, samtidig som albegan treffer meg i hodet. Det hadde jo ingenting med fotbal e gj6re. Etter den tacklinga matte jeg holde meg borte fra fotballen ei stund. Vi vant kampen 3-1 og Oscar Haugen gikk inn i mitt sted. Og sA husker jeg wi sparka mot BAstad en gang. De hadde en fotballbane ved Solvang og rundt banen var det bare hoy, tett, gammel skog og der var det varmt. Det kunne vel vare en 40 grader kanskje. Melbye pA Solvang dreiv med mjalk den gâ&#x201A;Źrngen se han hadde is, og mens vi holdt pA kom han med svare mjalkespann fulle av isvann som vi drakk. Du veit det var ikke bra, sA varme som vi var, men vi slo da basunga 12-0. Aft dette hendte for 2O-Lra. Og se spilte vi endelig pa ostsida av Ersrud. Der og var kamper pa Ersrudsletta, det ganske tuete, men det var da bedre enn pe Sannumsletta. Av dem som spilte pa hget den gangen husker jeg mange. Krisuan Smith sto i mal, Johan Stensrud og OIa Bye var bacl<er. zuers var det Harald Sofsrud, Johan Sofsrud, Karl Ersrud, Per Holmsen, Asbjorn Oppegard og meg."

- Nar dere skule avgerde pa bortel<amper, hvordan farta dere da? - "De forste bilene kom jo hit onkring 1920. Bror min hadde rutebil og han kjorte oss mye. Ellers hendte det nok at vi bade sykla og gikk. Jeg husker jeg gdkk pe en guttekamp helt fra Schatvet og til Nerdrum, det var en bane ved Nerdrumsbruket. Den kampen tapte vi 6-0 husker jeg. Det var sA mye svere gutter pA det andre laget. Og pa hjemveien g"ikk jeg innom Sannumsletta, for der spilte de voksne. Det var mot Momoen, og da jeg var hjemme den kvelden sa var klokka blitt seks-sju. Da hadde jeg ikke smakt mat siden jeg gikk hjemmefra om morran. Etter at jeg ga neg med fotbalen pleide vi e ha salget pA jeg og kona mi, Tora. Da Dalheim nar det var fotballkamp, pa kjopte vi epler Lokkeberg som vi dro pa ei drakjerre bortog over solgte under kampen. Det s]<al jeg si deg gikk unna som varmt hvetebrad. Vi fikk inn mange kroner Ul idrettslaget pA den mAten. "

fra Ersrud-sletta 1921-25. Bal fra v.: [alfda! Brustad, Trygce fjeldsrud,larald Sofslud, PerSch.[ol|se[, ,tsbj0noppegaard, BjarneBarke[as, [euik lopperud, EirgerSchatvet, Kristian[. Forarfra v.: Johan Schatvet, Ste0srrd, Xerrytjeldsrud, ole Bye,

EhT rr THoR(rfr

PRAT

I/IED - GItTlrEl\I

Einar Thorud - en habil skihopper og friidrettsgikk utsver pa tretutalet. ofte i kameratkretser under det populEPre tilnavnet Selv " Thorud-gutten " . fylte Einar Thorud 80 5r i jubileumseret 199L, og er etter alderen en utrolig pensjonist. sprek I en samtale forte[er han her Iitt fra DIL's eldre historie. Den forste fotballbanen noen kan huske i Gansdalen Ia omlag 100 meter girden syd for Ersrud (nAvarende eier Erlend Sundsb6). Banen I5 innul den gamle riksveien som ble benyttet inntil den nivarende kom i 1906. Banen hadde trolig rrnormale" mal og var ei Apen grasslette. Det var ikke satt opp noen hus i tilknlrtning Ul banen. DIL var enda ikke stiJtet, men Einar Thorud mener A ha blitt fortalt at dalvaringene hadde idrettslag sammen med Fet. Einar kan huske at den forannevnte fotballbanen ble flt'ttet trolig i 1916 e[er 1917. Den gamle banen ble vel playd opp og den nye anlagt parauelt og Like ved siden av. Ingen av banene var drenert, og det var derfor ofte blott og tungt A sparke. PA begge banene var det oppsatt melstenger, men at den noen ganller ble oppmerket slik som idag, kan ingen huske. Ole Thorud, f.1.2.L889 hadde som oppgave i ta vare pA den eneste fotballen som ble brukt. Hans brodre, Einar og Gulbrand, var begge yngre og hadde forferdelig lyst pe a sparke. De visste at ballen var gjemt et eller annet sted pa Thorud, men ikk, hvor. Etter e ha endevendt laven fant de til slutt fotballen godt gjemt i et soll. Guttene tok ballen med seg og gjemte seg bort pa ei grasslette langt fra folk for A fd en hoyst ulovlig stund med lerkula.

LOKALE TALENTER. Av de som sparket fotball pA de to forste banene kan nevnes malmannen Kristian Haugen. Backpar var Ole Bye og Johan Han Stensrud. Sistnevnte var en meget god fotbalspiler. Iikte a leke med ballen og hadde etter daUden en glimrende Karl Ersrud var rasl<. Per Holmsen var ved siden av teknikk. 6 vare en habil fotb^llspiller ogsa en meget flink organisator og god kamerat med alle. Han oppholdt seg mye i Oslo, og det var trolig der han larte at det ogse matte folk til utenfor banen for 6 fA idretten UI a fungete. En annen spiller var Oskar Olerud. Han mistet mange av i tuberkulose. Pi grunn av smittefaren ble sine slektninger da ogsA huset han bodde euer var oppvokst i brent ned. Trygve Fjeldsrud og Kristian "Vesle-Kristian" Schatvet var ogsi habile spi]Iere. Ingvald Hagen sparket ogse fotbal. Det vites ikke na hvem som damte kampene pa banene ved Ersrud. Var det dommere i det hele tatt? Publikum var det heller lite av. Det var helt uvanlig at foreldrene matte opp for a se pa sine "hdpefulle". Den gang som idag ble det ogsa sparket fotba[ pa Sarrlimoen. Terrenget omkring var et annet den gangen. I de senere arene er det tatt ut mye grus omkring sletta, slik at den ni fortoner seg narmest som en sukkertopp i en grken. MED SYV HESTER PA DUGNAD. Omredet omkring Dalheim ble kalt Heia. Adkomst Ul stedet var gamle riksveien fra Bytoppen og fram til den nAvarende Fjeldsrudkrysset. Narmeste bebyggelse va! kjopmann Bye ( " Foreningen " ) i det huset Eilert Gangnes nA eier. Ikke noen av de andre husene ornkring Dalheim som vi ser idag, var bygget. Fotballbanen ble anlagt like innul og p& nordsiden av Dalheim. Terrenget helet svakt oppover mot der sl<olen ligger idag. Det gikk ogsa en apen groft og var rett og sumpig i omredet mot veien. Det fznste arbeidet for A fA anlagt banen ble gjort pA dugnad. Hilmar Kongerud hadde erfaring fra veianlegg og det var derfor han som nivellerte omrAdet. Deretter ble det satt pA 7 hester med kjerrer og mokkaskuffe og 16-17 arbeidskarer. Arbeidet tok 3 hele dager. Ikke alle var: like begeistret for innsatsen de ble beordret til 6 vare med pA. Det var se Iangt fra alle som var aktive idrettsfolk eller hadde interesse i

Banen ble ogse groftet og til drenden retningen. eringsmateriale ble benyttet smebjark. Til tross for iherdig dugnadsinnsats hadde man ikke klart a Til dette ble masseforfa banen sA plan som onskelig. fllrtningen for stor. Kommunen satte derfor pa folk noe senere for i gjore banen helt ferdig. Petter Ostgerd var med pe dette arbeidet. Kommunen hadde ingen masldner se alt arbeidet ble gjort for hand. Det var e ta fatt med trillebare og spade. Klubbbuset ble satt opp etter krigen av Karl og Gunnar Torp. Det ble levert noe gratis materialer, men selve snekkerpa dugnad. Helt ferdig kostet utfart arbeialet ble ikke klubbhuset 3000 kroner. Klubbhuset inneholdt to doer - en for kvinner og en for herrer. Det hadde ogse garderobe og rom for ved og utstyr. Der klubbhuset ble reist hadde det tidligere stAtt en gammel stau. Det var hesteskyss den gangen og alle folsanlingshus av noen stcrrrelse hadde sta[. Stallen ble trolig revet ned av tyskerne da de tok Dalheim i besittelse under krigen. Forsanlingshuset Dalheim lA vakkert UI med god utsikt. Beplantningen omkring var forseggjort med busker og mange bjarker. Litt ost for lokalet var det imidlertid et omrAde meil orreskau og kjerr. Det krevdes derfor mye arbeide da det her like far krigen ble anlagt en tennisbane av grus og med et ho)rt netunggjerde omkring. F RIIDRETT SKAPTE AKTIVITET. ogse for idrettsbanen ved Dalheim ble anlagt var det et yrende friidrettsliv i Gansdalen. I mangel av bane ble omradet rundt Dalheim tatt i bruk. 1500 meter-lopet startet ved Bytoppen. Derfra lep man riksveien mot Fjeldsrudkrysset og Ulbake. 100 meter-lopet startet ogsA pA Bl'toppen og man lop pe den ganile riksveien fram mot "Foreningen". 400 meteren startet pa den nAvarende eiendommen til Nils watterud. Herfra lop man over Byztoppen og mot Dalheim. Kule, spyd, hoyde, lengde og tresteg foregikk like utenfor inngangspartiet Ul Dalheim. Under disse stevnene matte det som regel opp et stort antall Ulskuere. Det var slik man kunne benlrtte fritiden i garnle dager. Det ble ogsa avviklet terrenglop. Disse pleide a starcte fra og forsatte mot Thorud - Holtedal - Sannerudgropa - Hogmoen - Nordli - Ssrgarden Nordre - Foreningen.

EhI

HOI\IAI@R.

Fredag 4. september 1931- avholdt Fet herredsstyre m6te pe Balnes under ledelse av ordfarer Fritjof Darumsgard. TiI behandling forela bl.a. salg av Byheia til idrettsformSl. Fra Akershus Arbeiderblad refereres: "Fra Dalen idrettslag forela der bud pa plassen pA 500 kroner. Formannskapet foreslar at plassen selges for 300 kroner pe betingelse av at den bare ben)'ttes til idrettsplass og at alle foreninger som driver idrett far adgang UI plassen. Fra Bergliot Bye forela der et bud pa 700 kroner for plassen. Ordfsreren:

Formannskapet mener det er en bra ordning a Ievere denne plass for 300 kroner. har jo mange innvS.nere Dette distriktet og trenger en idrettsplass. og vi styrker idretten pe denne maten.

Karlsen( H ) :

Nar idrettslaget har bydd 500 kroner for plassen, hvorfor dar da kommunen av 200 kroner?

Ordforeren:

Det er for e yde idrettsfolkene

Karlsen :

De 200 kronene skal altsa vare en gave fra kommunen? 500 kroner er allikevel billig, men kommunen burde ha antatt det hoyeste bud.

en honnor.

Han ville foreslA at idrettslaget fikk plassen for 500 kroner yder pA 200 kroner UI oppkommunen kontantbelsp og at et arbeidelse av plassen. Formannskapets forslag ble til slutt vedtatt med 22 mot 1 sEemme.

KRISTIAN K. SCHATVET: FOTEIAI-I-SP I LI-ER, SKIHOPPER -

Krisuan. som er fodt i 1904 var med i oppstarten av den organiserte fotballen i DIL i 1920-ara son holdt Ul pA ErsrudpA Dalheim i 1945 som sletta. Han avsluttet fotbalsparkingen en virkelig veteran. Krisuan var i dllegg en av de mange talentfulle og ivrige skihoppere fra det gode hoppmUjoet i Gansdalen. Han la hoppskia pa hyUa i midten av 30-Ara. Krisuan forteller oss her noe av d.et han har opplevd gjennom idretten: TRENING OG KAMPER. Gutta "ovante" holdt mye Ul pa sletta ved Sorti. Mange unger deltok her og det ble valgt lag i lokkefotballen. Laget trente og spilte kamper pe Ersrudsletta. De trente en gang i uka, men trener hadde de ikke. Banen var tuete, mAlene hadde ikke nett, men banen var merket med sagflis. Banen pe Dalhelm var et stort framskritt selv om det var grus. Da fikk de ogsii fotbal I stovler. MED PANNE OG BEIN. Kristian var kjent som en rask og lopsvillig hoyre ving. Spesialist pA a ge UI dodlinja og da inn. Der framme Ie Asbjorn og Trygve. "Bevare meg vel for noen kanoner fra Oppegird, " sier Kristian. Slik beskriver han samspillet med Trygve. skjsnner var du, senter'n vir. Han var en harding "Trygve, - brautet seg fram, jeg gikk pa ttre hoyre og smelt'n inn ti} Trygve - da satt'n der, Han brukte bade panne og bein." Laget deltok i seriekamper. Spillerne satt bak pa hstebil til kampene. Sjeforer var som regel Jorgen Guuerud og Kristian Schatvet. RABLETER. Krisuans Iag hadde hjemmekamp mot Hemnes. Mange Ulskuere kom ostfra, for Hemnes var storfavoritter. En slel<tning av Krisdan fra Hemne.s kom bort Ul ham far kampen og slang folgende bemerkning: "Na skal de fd smore dikk. Vi gikk pa dem som lover, vi vant 2-1,. Da drog dem slukora himatt, " forteller Krisuan. Loken karakteriserer Kristian som "rableier", de var harde og tydde ofte Ul beinkrok.

slcutle Mot Fet odela Krisuan kneet: "Jeg var i straffefeltet, dra'n i m6l, sa fikk jeg brott i beinet av Fets back. " Krisuan gikk langt utpe hostea far han kunne sparke igjen. var med pA langtur Ul Holter, forteller Tilier Bakke Krisuan. "Vi peisa inn mye mil. Tiller var lltt hard og sparke kampen kom Tiller bort til etter en i bakenden". Straks Kristian og meddelte: "NA m6 vi fly bort Ul bilen Krisuan, eUer sa trur jeg dom tar oss." Kristian var passert forti da krigen var slutt. Imidlertid greide Bjarne Gulerud som var sjef i fotbalen dengang A f6 med Kristian en sesong. Da syntes Kristian det var nok og yngre krefter tok over, En Ung er viktig i fotbaU sier Kristian, "en ma m6te balen - kan ikke ste rolig og vente. " KRTSTIAN I AANERUDBAKKEN. Krisuan var blant de farrste som hoppet i denne ba}<ken. En kunne strekke seg Ul ca. 20 m. Det var til den "store furua", et lengdemerke i bakken, forteller Krisuan. Sammen med svoger Erling reiste de Ul renn rundt omkring pe Romerike og satte absolutt sitt preg pe resultatlistene. De var sd ivrige at de var oppe om nettene for A sjekke snoforholdene. De forste hoppskia Krisuan hadde, kjopte han av GranAsgutta i Fetsund. Problemet var at den ene av skiene var uskeiven. Dette medfcrte at i et renn i Enebakk, ble Krisuan meget skjev i svevet og holdt pa e skjare ut av bakken. Bindingen splatt heldigvis opp under fallet. Nye hoppski spanderte Kristian pa seg etterhvert. Hickory skier med tre renner. Han tok ut emner til ski pA Volla Skifabrikk i Lillestrom. Skiene veide 8,5 kg. Det var to kilo for mye, mener Kristian. Selv var han for lett for disse skiene, fikk for Ute loft og hoyde i bakken. SKISEKSA PA LOKEN. Etter suksessrennet for Da]en-gutta i Tronsdalsbakken var det skiseksa p6 Rakstad. Krisuan ble bart pa gulstol av to spreke jenter pa premieutdelingen, da han vant Damenes Pokal. Pa veien hjem kjorte lastebilen i renna. De matte ha hjelp av hest og folk for a bli dratt opp. Det ble derfor en Iang og begivenhetsrik skisondag.

MED KJYRU OG TELJ. Det var hopprenn i Aanerudbakken. Rovinger var med og stemningen blant publikum var hoy. Kristian overtrorer en rNe trur je det kommer noe kommentar fra Ulskuerplass: rart. " Og ganske rikug over hoppkanten fyke! en roving. Han gjorde omtrent trill rundt i veret og datt ned som ei fi[e. Da var det en som sa: "Han me ha smurt med kj]rlu og Olsa i CuUerudAsen var det en Iiten treningsbakke med et slags sullase. Krisuan og Erling holdt til her. Problemet var at det sto noen trar i overgangen. Hogge dem ned kunne jo slettes itte gutta gjore - og losningen ble a borre hull - fylle parafin og hepe pe at naturen g-jorde resten.

Dalheir 1939. (inn, Trlgvel(in!, Euge! Balfra v: Sverre Gjestad, leif Schatvet, [lut lolleberg. ilidtrerelke:IereSkovli,linar Schatvet, laraldSlovli. Fdralfra v: Petterlauge!,leif figerres,[Iistiar Schateet.

:TE

TI\T I S

GAI\TS

f- EI\T

Norges Tennisforbund ble suftet i 1909. Denne idretten hadde i sine forste Ar i Norge en sterk forankring i byene og var nart knlrttet til akademiske og handelsmessige miljoer. Etterhvert bredte tennis seg utover landet, og i Gansdalen ble det anlagt tennisbane med grus pA Dalheim i 1933. Dette var faktisk for selve hovedanlegget sto ferdig. Redaksjonskomiteen har hatt et intervju med Karen Skaarer, fodt Foss i Falldalen. Hun var en ivrig spiller og kunne fortelle oss mye om det som hendte pA Datheim. - De som gikk i bresjen for tennisen i Gansdalen var Randi og Oscar Bye. De var ildsjeler og dykuge spillere. - vi var en del ungdommer som fant sto! glede i denne sporten. Ingrid Wilberg, fodt Braathen, Steffen Steffensen Blasa, Ivar Stensrud og Gunnar Tveter var med og spilte. Etterhvert kom ogsA K.S.Foss, K.A.Foss og Hallvard Foss med. Dr.Carl A.Muri og hans nevo Jan Muri, dr.Egil Moe og Margrethe. "Magga", Muri, fsdt Foss, var ogsA medlemmer. l"lIXED DOUBLE. - Det forste klubbmesterskapet spilte vi i 1934, og jeg var sapass heldig at jeg vant singlefinalen mot Ingrid Braathen. SAvidt jeg husl<er vant jeg i to sett. Sammen med Jan Muri tok vi oss av mixed double. Det var rene flaksen. Jan var en god spiller og mixed-parene ble trukket sammen. Vi fikk fine premier. For single-seieren fikk jeg en liten solvskel, og en Iiten pokal for double-seieren. Banen var, som nevnt grusbane, med hgye gjerder rundt. Den holdt de foreskrevne mel. Vaktmester for tennisbanen var Georg Sofsrud. som han ble kalt Ul daglig valset, tromlet, kostet og merket opp banen. For dette fikk han en ubetydelig godtgjarelse. - Det ble trent mye pA banen. Det var vanlig at vi tok med oss venner og spilte noen sett om helgene. Vi syklet avgarde til Dalheim. Ja, pa den tiden var jeg i se god form at jeg syntes jeg kunne lope og lope i det uendelige, forteller Karen Skaarer. Etterhvert ble det lagkamper, sedig mot Sarumsand, som ogse hadde tennisklubb. ljke for krigen fiJ<k Fet Tennisklubb bane pe Gardarheim, og da ble det en del kamper mot dem. 51

fle!se! vi [aret rTulla'Slaarers fine prerierfra llubb@sterslapet i Dale! lennisklubb i 193{.Ieggogsdlerte til }lubbelbleret. - Racketene vi brukte varr tunge,.med trerammer, og vi var veldig noye med A sette dem i ramme og spenne dem opp da vi kom hjem, forteller Karen. Av spillere hun husker sarug godt, var Steffen Steffensen. - Steffen var stor, rasterk og tung, men ikke rask. Men det tok han igjen med noen fantasuske kanonserver. I double var det sikre poeng nAr Steffen sto fremme ved nettet og kunne smashe inn den ene ballen etter den andre, sier Karen, som ogsA kales uTullar av alle som kjenner henne. - Jo, det var morsornme tider. Men krigen satte en stopper for all tennissport i Dalen. Vi spilte Utt det forste krigseret, men allerede solrmeren 1940 kom tyskerne til Dalheim, og de gravde opp det meste av banen i 1941, sier uTullar til slutt.

Vi har ingen protokoLler fra tennisgruppa. Den het forresten Dalen Tennisklubb. De to forste 6rene 1933-35 var det men fra tydelig at arsmotet valgte ledelse i tennisgruppa, 1936 fikk den egen styring, til og sendte to representanter styremotene i Dalen IL. Oscar Bye var tennisklubbens fsrste formann. Vi har klart a komme over et skriv fra Dalen ILs styre om hvordan tennisgruppa skulle fungere. vi har plukket ut noen paragrafer:

FORSI.AG TIL OVERENSKOMST FOR DIL,S TENNISGRUPPE. I. II. V.

VI.

Dalen Idrettslags tennisgruppe er en underavdeling av Dalen Idrettslag og er underkastet Iagets lover. Gruppen velger selv sitt eget stlEe som arbeider helt selvstendig. i Den velger to medlemmer som inntrer hovedstyret. Inntekter av Markeder, (hostmarkedet), basarer og andre spesielle Ulstelninger fordeles med 1/3 part tjl tennisgruppa Senere Uldelte og 2/3 El hovedkassen. bidrag av Landsforbundets midler fordeles etter sarnme. Gruppen har sin egen kasserer, som pe hver generalforsamling frefi egger revidert regnskap.

At Dalen Tennisklubb hadde sitt eget emblem, er det vel de farfeste som kjenner til. Det er en fin emaljert nel med inskripsjonen DTK. I midten er det en strek, (nettet), og tvers over denne en racket plassert. Karen Skaarer ha! fortsatt et slikt fint merke i sitt eie!

KJEI{TE FRA

FOTBAI-I-FJES 3 O _ARA

I'orarv.: Sigbjsrrlfe, leuy I jeldsrnd, ThorbjsroSolhein. 2 . r e l k ve, : J s r g eJro h r s eU ne , rriU t^nn.rrn

Finrr Th^rrd

B a l v . : I ( r i s t i a nS c h a t v eE t ,r l i D g B e r g e r ,T r y g v et j e l d sr u d , 0 l a f I^hn<on

Fnrrr v

qinr rn Hincon

q a r a r l | . l r p r ! l f F r e l d c r r d r L ! o n o r r T h ^ r h i d r nq 6 l h o r n q'flhiarn Rva HafriL {^in!rfd p^1f {^rdhv

vrdtrF rpLkpu

B a Iv . : l a r a l dJ 0 h a ! s eT! ,r y g r eI ] e l d s r u dE, r l i n gB e r g e rS, v e r r A e d s ,I ( r i s t i a nA a s .

E\T

f. I \ZAT

H@STFEST

Pe generalforsafitingen i l-934 bestemte styret at de som hadde pa den nye grusbanen sUIt med hest under dugnadsarbeidet godtgjores utenfor Dalheim skulle med L krone pr. dag. Omredet var kjspt av Fet kommune to ar Udligere. Totalomkostningene til opparbeidelsen ble supulert ti] kr 2.500,-. Her var ogsA inkludert 1.350,- i dugnads:nnsats. Idrettslaget tok samudig opp et lan i Fet og Ralingen sparebank pe kx

s00,-.

trrapotalka4er nofta - Dalen 193{.

Bakfra v.: SigurdAas-Tolerrd, flalvard loss, XelgeGjestad, l(ari [[nd, XeuI las, RolfilordbJ, Brge!Gjestad, lge [auger,Jrlge!Gullerud. Foranfra v.: SteffenSteffensen,Petter[auge!, (lausBerltsel,Arneflauger, Iheodor l{orl. Under DIL'S hostfest spilte H@lanals Trio. De fikk 40 kroner for jobben. giikk berserk og ble for all framtid uteEn av festdeltakerne lukket fra lagets fester. Holdt han seg ikke borte " blir han a anmelde Ul lensmannen". Vedkommende hadde pafort DIL store ubehageligheter og utg"iJter. Han husket vel for en tid 55

framover hsstfesten pa Dalheim 3. november 1934... eller, han husket kanskje ingen ting. fra Norges FotballJorbund Samme ir fikk man underretning om at lagets drakter var godkjent. Disse bestod av mellombla troye, orange pynt og hvite bukser. Styret bestemte videre at det skule strikkes klubbqensere. I 1935 hofdt Fetsund Ungdomslags Turngruppe oppvisning pa Daheim. Oppvisningen foregikk ute og avholdo var det et forferdelig regnvar med mye sale. Turnerne hadde selv med seg matter, svingstang og slrranke. Det var mott opp fh Dalens idrettsplass Edn.t"A.L mye folk som skulle se pa. septâ&#x201A;ŹmberkL 15, hvortil firlt8ers falt Under oppvisningen '.'r' ii.,,' tilsluttnde1sginnbvs. . svingstanga ned to ganger, men heldigvis Vanlise /vols, d uten at noen odela seg. For forste gangt kan man samme Ar lese om revy pA Dalheim. I forbindelse med et marked ville styret sporre revygruppa Ul Fet Idrettslag om de ikke kunne komme. Som sagt se gjort. Revyen, "Gjennom kikgjorde kerten", dundrende suksess i Gansdalen. Blad27.08.35. lla Irdretrkershus

Ialrnlilroll$1il0

hretsrnesterekagrct

i trttdrett

I !.936 kjopte DIL egen krittmaskin, og som om dette ikke var nok, ogs6 egen iskremmaskin. Ved idrettsplassen ble det satt opp egen salgsbod. Med aktorer fra Fetsund ble det igjen spilt revy pA Dalheim. "Vel mstt igjen", hadde mange slaende replikker. Det motte opp i gjennomsnitt over 200 personer pr. forestilling og jubelen stod holzt l taket. Som om dette ikke var nok forhanallet man ogsA med to av daudens mest kjente underholdere, nenflig radarparet Zetterstrom og Kristoffersen. Men det ble ikke noe av besoket. 56

I 1938 mAtte generalforsanlingen i DIL utsettes UI januar eret etter pA grunn av kvegpest i @stfold. Samme ar gikk styret inn for a avsette fond til ny skibakke. Man hadde tydeligvis enda ikke klart for seg hvor den skulle ligge, for i L939 forhandlet idrettslaget med grunneier K.O. Svindal om arealleie Ul form5let. ImiCUertid var lagets okonomi s6 dArlig pA den Uden at et knepent flertaI i styret bestemte at man heller slrulle prioritere arbeidet med idrettsbanen og anleggene der i stedet. I mai 1939 kom rikstrener Charles Hoff til Gansdalen. Han holdt foredxag og underviste selv flere av de akUve innen laget. "Han var godt fornoyd med guttene i Dalen og lovet a komme ig-jen ved en senere anledning. " Senere pa Aret klemte man Ul ig-jen med en ny revy pA Dalheim. Na var det "Tusen takk for sist" som nesten fikk enkelte Ul e le seg ihjel ! G U LL E R U D - F A R G O' E N -

I en tid da transporten for fotballgutta var et problem - var det fint at Jorgen Gulerud kunne stille med sin FARGO lastebil. Allerede fra Udlig pa tretti-ta[et ble lastebilen ben]rttet flitug. Komfortabe,lt innredet etter daudens krav - med stoler pa siden av en midtgang - og med glass pA sidene. I tilfelle regn kunne man trel<ke en pressening over.

KR, I GSARE\IE

Pe Arsm@tet 17. november 1940 ble Alf Fjeldsrud valgt Ul formann med Birger Schatvet som nestformann. Pe et styremote 15.12. ble det bestemt A soke om utvidet kretsrenn vinteren -41 . Samtidig ble det ogsa besluttet a arrangere medlemsfest nyttarsaften. Begge arrangement ble imidlerud avlyst "pA grunn av de mange vanskeligheter" , som det star i protokollen, bl.a. ogsA for snomangel. Sullaset i Aanerudbakken ble for tyskerne beslagla Dalheim, benlrttet som utkikke og lyttepost, men hvorvidt dette skjedde sA tidlig som vinteren -4L har viBrt umulig a fa khrlagt. Senere p6 eret utgikk parole om fulstendig idrettsboikott, og all offentlig idrettsakuvitet ble nedlagt. Boikotten var narmest total over det ganske land, og den lille virksomhet av sakalte iuegale langrenn ble trukket Ul skogs, vekk fra all offentlighet. Det ble med sikkerhet avholdt 2 slike illegale langrenn i Dalen under krigen. Det ene med start og innkomst ved Skovheim, i sydenden av Hvalstjern, og det andre fra Bysetra, i lia sydvest for Breisjo. t'raSkjellfosshJtta, sorIiggerrcllorljirlandstjerret og jssjoer.

Bildeter tatt ulderkrigenog viserfra v.: Ihor Gulbrandse[, Eitar Schatvet, li{istiarfilhelrseD 0gl(ristianil,lauge!.

FRBIIIIIIED

II'AKT

. . .

pi utsiktstdrn, anleglysler0eirltok Dalheilog tok segIaskttilrette vedi bygge qeburiers0gI0pegraver. I tilleggble o edetsperretavrcdpiggtred. oppetteriligel. lretseDs befoliringhadde enijeqejobbrcdA rydde

F R,ED

SIWIAR,S

J EI\I

Etter krigen i 1945 ble det arrangert en stor marsj mellom Norge og Sverige 'FREDSMARSJENTT.M6let var a fe sA mange som mulig til A gA i begge land. Norge vant en overlegen seier med 554507 deltakere mot Sveriges - skal vi si beskjedne - 162494 deltakere. Aff Fjeldsrud stod for Fredsnarsjert her i Gansdalen i regi av DIL. I att 487 deltakere gikk distansen og onhg 450 fikk merket. Dette ble ansett a vare onilag 95 I av alle som hadde anledning til A krype og g&. Klavet til " Fredsmarsj-merket" var som folger: l-. Menn L8-60 ar - L0 km pA Ud og hogst l time og 30 minutter. 2. Damer fra 14 Ar, menn over 60 er og gutter fra f4-17 er - 5 km pd Ud og hsgst 40 minutter. 3. cutter og piker 10-14 At - 2,5 km og hogst 25 minutter. Merkene kostet kroner

1,50 og staitlonungenten

var 50 sre.

I Gansdalen ble det noe kritisert at enkelte tok marsjen UI de grader alvorlig at de bade seg selv og andre. Det fikk holde a klare kravet U-l merket. Hvor fort det gikk unna for de enkelte burde ikke vare sA interessant. hadde "Deter et spgrsrilor detsluldeeart br[[t deno!d[i09,at [e! e! deltager greidfordri[gene, greid lort og godt,filt del beskjed av tidtageme at haDhadde lelketuter e fa noentidsn0telirg. Slik ha! det itridleltidikle vart alninnelig d allangere, 0g skjgrt det ikle er av veienoeden illbyrdesunnjevnilg,sd har det gett rcgetrekoldjageli i larsjen.0g i roentilfelle! bardet daogsigdtt ut orer 'travet'. Marsjen i Dalen har sikkert ikke vart mere uren enn analre steder, men det er konstatert at noen av deltagerne har gett " ureglementert. " I Norge og Dalen hadde idretten ligget nede under fem Ikke sA rart kanskje at enkelte folte de hadde lange krigs6r. noe a ta igrjen og na fikk sin forste sjanse pA lenge til A 'vise tenner".

tlt.,/b ["^ 3t11y.15UI

T" t'*3.,*-"*^J-

,- ^i'-^A*kyv.

:-r e r*; r*r: 't;4^*4;"4'",&

ca,. 3 oc,

4^"L

+A,1"^^'-t'^L{loF

@t-f Bo/l..kt-"A--J ^^L I,r^+

an^&f. Xt',.-);.h-Whl

L t-t{" "-vl.t-l^ A^U

nr,*.-+ ]"JL,r* )rW; ),tl".ht^-2 ),t"t "* "P [",^,,ko"r4(^""4 " fL h),t-"h.+'+ ". {" I 3,h (itJt-- , ny tX J^f"^"X* * or ,.r^-oa.r-f.,^*JurW"!L*X^L f1p+ .lr.\A,5i. /*.^-\ -t"i"n^n" ilJ.lb*',4 k'\Aad';rcf,--,1)*

A*.t * k"**q

h^" W t

$' n.^-"c+^.t'-At- rN'" 0",*r"

*n& !',& f*-* 1"1x.k U" t%l'*l- J",f r'..t-"d"t vn+". iU*+ra,lt^,

\"^rJd*,t'--1.rW

k{^^-1,\,:t{,'

\*y -&{al*"+k,.LL 64

{.-"-{6!. ["/

y^.5'to\A"n-A'+w,c'-,p,6

I{JI'I-EI\IE

S\.ZI

\TGER.

IGJE\I

Det forste stlzremstet i DIL etter krigen ble avholdt 23.mai 1945. Styret i DIL tilsl<rev lensmannen og ba om offentlig takst over skadene tysl<erne hadde pefort anleggene pA Ddheiln gjennom krigsarene. Styret vurderte ogsa a sake Norges FotballJorbund om Ullatelse Ul A fa folandre fargene pe klubbdrakten. En annen saknad som ogsA ble sendt gjaldt kjop av fotballstovler. Det var rasjonering etter krigen sa det A skaffe et helt fotbalag noe d ha pA bena den gangen var nok ikke noen enkel oppgave. I 1946 ble det avholdt et kombinert klubb-- og merkelangrrenn pe Dalheim. For fsrste gang viser protokollen en premieliste kun for kvinner. Lopet gikk over 6 km og ga folgende resultat:

36-r2 37.20

Ingrid Skinnerud Sidsel Bye Ruth Wernerson Reidun Roen Karin Wernerson Kirsten Aas Mary Schatvet

37.47 39.26 40.30 4L.25 45.20

Samme er sulte Klaus Wigernes fra DIL opp i Holmenkolrennet, men falt etter et lanst oS godt hopp. DIL hadde i 1.946 123 mecllemmer, det til da starste antaU i lagets historie. I anledning DIL'S 25 ersjubileum ble det arrangert en stsrre turnering hvor folgende lag var innbudt: Blaker, Roveo, Kolbu-kameratene og Momoen. Lagene m.rrsjerte inn pa banen etter tonene fra 'Grinimarsjen". For anledningen hadde man ogsA fatt Hnt hof'ttaleranlegg. Dette var nesten stor trolldom denne tiden. Til festlig samvar 28.12.46 innbsd Inan i forbindelse med jubileet aUe lagets styremedlemmer grjennom Arene. Disse mAtte finne seg i a betale 10 kroner pr. par, mens alerirnot de gjenLevende fra det aller forste styret fikk slippe inn gratis.

Uy^,W paB" Wlvwltw -?/ri.,,,)'fnlo} *9 ryr -ry( fl

7l^TS

^of"d?E t9W;)

,YrJYtt*W't"W 'a'lf *',,;*t"?4,'y'lJ ,nW '

f lhf$Trktt:

uh4;#i ^v,ro'>n/YF

TW*tttW/

W*3 nps

.ryrVvfb

ftdi'd,

vW, \)

i-vrv1vt4.fl

;'ru;.;+6"W',h,t:6',r ^*0

1n?*l.L it4\

?rnfrv

^trwt^V.tbWyr p.1h .e) -.ro-il

^fiVW.TW

b-.

'7..twf

T, f*" lYtl rtwYo *\

:Urf,y

woD&tt?,-. ({o1 1.6ra ry*T**t.wl( fift PrTrrrrdr NlYYPqe

fi-rt|t n

nVryYYtr(r*

+ y*2)-(

l"} ryY

DAPIEHAbiIDBAI-I-

45_

5 4

'PASSENDE FOR KVINNERI" N6r det g-jelder kvinneidrett er en ting sikkert, i DIL har vi a[Ud vart Udlig ute med a prove oss pe nye ting. At vi var Udlig ute med jentefotball er vel noe alle vet. Ingen har vel kunnet unngA A oppdage det! En Ung som er mindre kjent for de fleste yngre idag, er at vi var minst like Udlig ute med A forsake oss i kvinnehandball. DIL var fakusk et av de forste lagene i kretsen Ul e forsske seg pa dette i 1945. Det er ganske naturlig i en slik sammenheng 6 se pA hvord.an kvinnens roLle ble oppfattet av nrange pa 30-40 talet. Manges oppfatning var fortsatt at kvinnens plass var i hjemmet, og kun der. Selvsagt hadde ogsA bladet UI Romerike Idrettskrets et maskulint navn rrRomeriks-Gutten". I alette bladet som kom ut farste gang rett etter krigen gikk debatten ganske friskt om hvilke idretter som kunne vare slik at de var "passende for kvinner". En ting som var gansl<e typisl< for tiden, var at fleste kom med meninger om dette, var menn ! "I dag de som tar kvinnene del i sportslivet i en slik utstre]<ning at den eldre generasjon av kvinner forferdes, til tross for at man er blitt vant til litt av hvert ner det grjelder neUdens ungdom. Det er ikke kvinneliq 6 dyrke sport og ialrett, og det passer seg slett ikke ! " hevdet flere.

ilusatt rahsj onpeDalheir:(vinrerogherdball. f publ

En av de som tok til motmele mot dette slm var en svensl<e L,ennart' Nicander i Redbergslid IF. Han hevdet med autoritet og styrke at idrett og farst og fremst gymnasUkk var sunt for bede kvinner og menn. Kunsusp, slal6m, korte tsp pa sld under 5 km, men ikke hopp pd ski passet bra for kvinner, hevdet Nicander. Kvinl6p, Iengde og ner kan ogsa delta i fri-idrett som korte hsyde, hevdet han. Dessuten var svornming og ikke minst handball en idrett som passet meget godt for kvinner. 'Idrett aker motstand mot sykdommer, den gir glede ner for kvinner er pa sin seieren er sikret, og kokurranseidrett plass og mA frarmoneres med det kvinnelige og ikke utarte til rd kraft. Hendbal kan bli for kvinner hva fotball er for menn. Det er en krevende sport, men den er vakker, styrker kameratskapet og demper egoismen", sl<rev Nicander i -45. Hvorvidt dette ble lest av noen i Gansdalen vet vi ikke, men at vi a.uerede pa 8.mai 1945 haalde den folste treningsdag pa Sannumsletta, vet vi med stor sikkerhet. Det er lite som forefinnes av protokoller, notater fra den forste og lignende tiden med hendbau i DIL. Det er heller ikke mye som er skreprotokoller fra denne tiden. En vet om dette i hovedstyrets har derfor vart nadt UI a bygge dette sammendrag pA husk og viten fra de som var aktive og noen spredte avisartikler fra erene 1945-54. Fra 8.mai 1945 leser vi: "Innendors handbal] fantes ikke. Alt spill foregikk pa utendars baner, og dette ma regnes som oppstart og dannelse av DIL'S damehandpA 9 aktive Ar for ballgruppe". Dette skule bli starten kvinneidretten i DIL. Det forste motet med styret i DIL ble hofdt 29.mai 1945. Falgende motte for damehandbalen: Bjorg Oppeg6rd, Sidsel Bye og Ruth Wernerson. Dette mstet ble holdt i forbindelse med den fsrste store markering av idretten etter krigen pa vare dag" som skulle Fedrelandet 3.juni. Dette "Idrettens var dessuten lagets forste kamp. Folgende spillere ble tatt ut Ul denne: Ruth Wernerson, Ase Kopperud, Gerd Kinn, Ingrid Kinn, Kari Krisuansen, Sidsel Bye, Mary Schatvet, Bjsrg Reserver Oppegard, Synnove Sollien og Ingrid Skinnerud. var Bjorg Bye, Ingrid Lokka og Ranveig Sollien. Dette var et meget stort stevne med mange tilskuere og det hsrer med Ul historien at DIL vant mot Fet med sifrene 4-3. Dette ble opptakten Ul flere 6r med god damehendba[. Forovrig var dette typisk for hele Romerike. Her ble det arbeidet for A fA i gang en egen krets for hendbalen og dette 65

2l.oktober 1945. Nils Granberg ble konstituert ble en foregangsmann i dette albeidet.

fra Fjelhamar

Dalheir 1945,trorarfra v,: Bjtrgoppegard, Bjtlg BIe,Gerd Jerse!. Bakfra v.: SidselBye,Ruthflernerso!, llalySchatvet oglse lopperud. Vi har lyst til se litt mer pa Dalens alebut innen damehandball. A sle Fet matte vare en meget sterk prestasjon, for i Fet IL's ersberetning fra 2. november 1945 stAr folgende A lese: 'Bade hendbalen og fotballen har gitt bra resu.Itater i sompa mer. I handball har damene vist seg som de sterkeste Romerike, ved e vinne avdelingsmesterskapet i Akershusmesterskapet. " Det var folgelig et meget goalt lag damene vdre mstte i sin forste kamp. Vi har spurt noen av vAre spillere om hvorclan drakter og utstyr var i de forste erene. Utstyret var handbalsl<o med ankelstotte og snaring, buksene var blA og troyene var hvite med ovalt D.I.L. emblem p,a venstre side. At det var nodvendig meal knebesl<]rttere for keeperen, sier seg selv. Kampene foregrikk ute pA halvparten av fotballbaner

som ofte var grus. Det var ikke fA ganger at ballen fikk en uventet sprett nar den traff ei tue eUer en sm6stein. Samholdet i laget var unikt, og gleden over 6 kunne delta i idrett i et fritt Norge enda stsrre. Fotgelig vet vi at besoket pa kampene av publikum var meget stor og at lokalpatriotlsmen var om mulig enda storre. Pa kampene ble det ofte solgt epler Ul inntekt for laget. Da hendbalfsesongen foregikk pA var/sommer og hosten er det ikke rart at flere referater fra denne tiden inneholder setninger om at "Det ble gansl<e msrkt i annen omgang".Flornlys var alet jo ikke ennA, og arbeidsdagen var ofte lang for en kunne gijore slikt noe som a spille handball. Heler ikke de sanitare forhold var mye e skryte av, men i -46 var det lagt vannledning med spring ute, og alette ble sett pa som et stort framskritt. Ved generalforsamlingen i Dalen IL den ll.november ble folgende valgt inn i handballgruppas forste styre: Formann - Bj6rg Oppegard. Kasserer - Ingrid Kinn. Stlzremedlemmer - Synnove Souien, Marie Schawet og Sidsel - Erling Berger. Bye. Materialforvalter HAndballen pa Romerike skjot fort fart. Lag fra alle deler av kretsen ble med i denne nye kvinneidretten. Alerede i 1946 var hele 42 damelag med i seriespill. I bygda ver stilte Fet, Dalen og Roven lag. Dette skulle bli det eret da et lag fra DIL sl<ulle bU kretsmestere for forste gang i klubbens historie. Veien fram Ul kretsmesterskapet sl<ulle bli lang og hard. I damer kl.B, som det het i -46, var det ikke mindre enn 16 gode lag fordelt pa to puljer med I lag. I Dalens pulje var bl.a. Setsl<og, l-eirsund, Aurs]<og, Lillestrom Turn og Ralingen med. Det skule bli mange harde kamper Ul for Dalen hadde klart a vinne puljen sin. Ner puljespilet var ferdig var Dalen fortsatt uten tap. De hadde fem seire og to uavgrjorte kamper og en mafforskjell pA 21-9. I den andre puljen hvorfra Dalen sl<ulle note puljevinneren. hadde Blaker feiCl samUige lag av banen med kun store seile. Det er ikke rart at Blaker var favoritter for kampen om kretsmestersl<apet. At kampen i UUegg skule spilles pa den banen som Blaker hadde som hjemmebane pA Haugtun skole. Likevel klarte Dalen-damene A hale seieren i land med sifrene 4-3. Vi har valgt A ta med altikkelen om denne kampen, slik den er beskrevet i Indre Akershus Blad. At gleden over seieren var stor sier seg selv, og kvalifiserte Dalen til spiU i den overste divisjonen (kf .A) det ne.ste 5ret. 67

Dalensdamer ble kretsmestere i hindball. Vani 4-3 ooet Blohcri BJiaolca.

lrdelirgsresterre i Roreritelerdballlret6B-llas6euttes til fiDaletaepd laugtu sloleplass i Blaler.lagereva! 0alerog Blaler,Retteligskulledet vel vrrt spilt pAloltlal bane. larpe[ble ftrt i stor fart. I frrste 0rgatgvantDalens darsrdeflesteduellene, pestraF og le betldeligover.Blalerfilt iDgerting til. Dalen tol tidlig ledeisen felast.Ellerslor lrperelte!flere ga[gerpentfrar og det varller i sludde0e, Pi et fint siuddble ledelser blagtopptil 2-0sorble olgargsresultat. lla ame0organgs begFlelse veldtebladetsegDget. Slale!fant igje0tonenfra frr og hadde overtaleti spill restenar harye!,IIhe destodndle scoretDalen 2 dl i rashrekiefrlge,ogledet{-0 til detbareyir igjen7 rit, Detble rcr ogre! broddi Elalersangrep hagletrot Dalens og sluddete ril. Ie! alt ble stoppet ar Dalelrilralt, Bj0rgBIesor ofte reddet resterlig,[u arverget seledes 3 straffelast for Blaler-darene endeligfant lpnilg. I de siste dlutter hlarteBlalere ledusere 3 gange! slik at sluttresultatet ble l-3 i Dalens iavr!. Dale[sdl ble satt irn av SidselBIe 3 og lse Xopperud L lor Blalerscoretln[ie lurla[d2 og larin BidL Dalersog baners bestespiller rar Bjrlg BIe. Poityrigrar Dale0s lag jer0t, Blalersluffet overhelelirjer i frrste 0rga!9,rs! i amenrar spillet [petlageIig. lretsmstelnes Iag er: Bj0rgBIe,GerdJerser,Bjrig oppege!d, ]larySchatret, lse lopperud, nuthferlerso!ogSidselBle. Do[el varth. Pettersel, Str rer. Dette var opptakten Ul flere Ar med god damehandbaff. Deftakelse i klasse A i -47 og -,i18. I 1949 var damene pa nlztt i klasse B, men lyktes igden i e ta kretsmesterskapet. Sa var de pe nytt i klasse A i -50 og -51. Treningen foregikk pa Dafheim og H6kon Kaspelsen var den forste treneren. Det var ikke snakk om a reise pa kamper i flotte busser slik som nA. En plass pii hsteplanet pe en hstebil fikk holde. Flere kjorte 'skftss' Ul kamPene. Noen av de ivrigste var Mads Wigernes. Guttorn Westby og ikke minst Jorgen Gullerud. Han hadde grjort klar en lastebil med presenning noe som damene sA pil som et stort fremskritt. En var jo slett ikke sikker pa varet underveis Ul Minnesund, Fjuk og Bjorkelangen. En var heller ikke sikker pe at bilene gdkk. Det er blitt fortalt at pA vei hjem fra en kamp pii Momoen. stoppet lastebilen. Samtidig med at Dalen var med i seriespill deltok de i Romerike

Ungdomsf,orbunds Raumerle}<er. Her var de med helt fram til 1954. At endel av trofeene fra denne Uden gikk tapt under Dalheimbrannen er virkelig slmd. Pa disse stevnene ble det utdelt store diplomer og pokaler Ul vinnerne. Pe alle veggene i storsalen pa ganle Dalheim hang det slike og dessuten ved premieskapet i lillesalen. En av de store sslvpol<alene fra Raumerlekene i 195L er bevart. Denne stAr ne i det nye premieskapet.

Dalheir 19{8. Poran fra v,: Irgrid(in!, lse fopperud, Bjgrgoppegerd, Balfra v,: nag[hild ljeldslud,Ruthlernerso!, llarySchatvet ogGerd Jersen. Vi har lurt pe hvordan vi kunne fa et slikt godt damelag her i Gansdalen. Mye av 6rsakene ligger vel i at de trente mot gutta. Her fikk de trening i A redde harde sl<udd. Lerer Alf Bjorgan pa Dalen skole var pe alle meter en viktig brikke i Musikk, sang og bibliotekar var noen Gansdalens kulturuv. men ogsa hendbal. av hans hovedinteresser, Mange andre gdkk inn i arbeidet rundt handba[en. Her m6 vi nevne Erung Berger, Birger Schatvet, Klaus Wigernes og Tor Wiger fra Lillestrom som en periode trente laget. 69

ASE GA MORSMELK I PAUSA. Treninga mot guttene g-jorde at vi fikk et lag som ikke var redd harde tacldinger. Det fortelles at noen av de som de spilte mot var Egdl Johansson, Per Asplund og Lâ&#x201A;Źif Jahr som var en dyktig venstrehendssl<ytter og fikk navnet av denne .gnrnn. Bade Gerd Jensen og Mary Schatvet fikk spille pA kretslaget, og g'jorale der en meget fin innsats. At Da]en hele tialen fram til 1.954a]luat spilte i klasse A og B vitner om god innsats og interesse. Mye rart kunne fortelles fra kampene i disse Ara. At spiuere fAr drikke i pausen pA kamper er gansl<e vanlig, men at de ma g"i morsmelk til sin UUe sonn i pausa er ikke sa vanlig. Det forteUes at lille Rune Berg under en kamp p,e Sâ&#x201A;Źnrdre Hsland ( Hemneshagan ) ikke ville Ue stiLle for han fikk melk slik han var vant Ul fra fodselen av. Det ble derfor ei diepause for Ase Berg pe laget. Ellers fortelles det om flere lokale turneringer. PA Dalheim ls.august 1946 vant vi i finalen med hele 7-1 mot Momoen, etter fsrst a ha slAtt Loken 9-0. At damehandbalen ikke hadde fAtt den plass den forbjente i lokalpressen er nok noe som skyldes et spesielt slm pA kvinneidrett i etterkrigsara. At clet var mye glede for mange bAde delta vare a og A tilskuer er hevet over enhver tvit. Det er umulg a spd om vi noen gang i framuda vil ta opp hendba[ igden, sarlig etter at medaljerushet i dame- og jentefotbau startet pa 80-tallet. Tabellfra hetsresterslapet i 1915 hentetfra Indre31.08.{6:

I}UER ru, B:

Demellasseble delt i 2 prljer râ&#x201A;Źd I lag i hverpulje. Prljevitnere ble Daler Idlettslag ogBlaker Idrettslag. PulieI: ? u l i eI I : Dalen 7 5 2 0 2l-9 12 Blaler 6600 Setslog 7 3 | 2 9 - 2 19 lersater 6501 leirsurd 1 2 11l-13 I nrfta 6{02 Aulskog 1 3 3 2 0 - 17 6 l i ] l e s t r r r s . K2 . 50 3 R t l i n g e n 1 2 2 2 1 - 2 31 tjul 6ll{ Lillsestr,Tu!! 7 2 { 8 - 1 75 X a u e r s a t e rl 0 l 3 Xeland 7 I 3 l ? - 1 85 Srrul 5005 Bjrrlelarger 1 0 2 5 8-2t 2 Bjortelangen spiller fra hoste! avi l]asse C.

{l-? 12 2 0 - 1l50 19-11 8

2 { - 1 3{ 1 3 - 3 13 8 - 1 6I

t t - 1 00

BOR,GKOI-I-EIT \ZAR STOREIAKKE. DIL hadde i mange ar vart pA ut]<ikk etter en ny skibakke. Det var forst og fremst den meget aktive skigruppa som presset pA for A finne fram til et egnet sted i Gansdalsomradet. Tanker og ideer omkring dette ble framsatt lenge for krigen, men noe posiuvt kom ikke fram for i i.945 da man samlet seg om}<ring et prosjekt pa "Borgshaugen" tilharende trelasthandler O.A.Brathen. Dette omradet se meget bra ut, idet en del forutsetninger allerede var lagt Ul rette fra naturens hend. Trelasthandler Brathen stilte seg meget velvilIig og imotekommende til den henvendelsen han fikk fra idrettslaget. ydet BrAthen gratls arealeie de fsrste fem arene. TeEenget der hoppbakken skule ligge ble nivellert opp av en kyndig mann fra Fetsund, nemlig K. Kjustad. De nsdvendige beregninger ble foretatt og innsendt til Norges Skiforbunds konsulent pa dette omrAdet, en herr Borgen. Borgen utforte sa de nodvendige tegninger og sendte disse tilbake Ul idrettslaget i september 1946. Av en eller annen grunn fant man ut at det var feil ved dem, og de mAtte derfor Ulbakesendes for korreksjon. Farst etter at dette var g-jort, kunne man ta fatt pa arbeidet ute i terrenget. EN STORBAKKE. DIL valgte a sette bort en del av arbeidet. Selve unnarennet var ganske bra formet fra naturens hAnd. Iallfall var det

bratt nok, Kulen matte man imidlertid gjore noe med. Her ble det fylt opp onilag 300 kubikkmeter masse. Dette ble gravd ut fra overgangen og fraktet oppover. Fjell fantes ikke i omredet, bare kvabb og grus, men flere tylfter tommer matte fjernes sammen med rottene. Ved 6 anlegge en stor, kunsug kul kom man narmere det naturlige ovarennet og kunne gjsre seg nlrtte av dette ved siden av at man helt pa toppen bygget en onlag 10 meter hoy sulgjorde lase. Dette NBORGKOLLENI' UI en virkelig storbakke etter datidens forhold. For innvi.elsen ble det ogse regnet med at man kunne gjsre hopp helt opp mot 50 meter. Bakken var pen og tok seg meget godt ut der den le. t'ra hopprenn i Borgiollen 1951. Arbeidet som var utfort ble betegnet som farrsteklasses. Mye ros ble gitt Ul handverkerne og UI de som hadde deltatt i det meget store dugnadsarbeidet. Utgiftene for DIL da bakken var ferdig til bruk, ble beregnet til et sted mellom 6000-7000 kroner. Borgkollen skulle offisiett Apnes 8. -g.februar 1947 med Aurskog og Holands hovedskirenn, men dette matte oppgis p.g.a. snomangel! Medlemmene i DIL ventet forgjeves pA sno utover vinteren. Hvis bakken i det hele tatt skuJle benlrttes i lopet av vinteren, var det ikke annet 6 gjore enn 5 kjore sno. Foran innvielseslopet l4.mars L947 vat det livlig virksomhet i bakken. 50-60 mann og L2 hester var beskjefuget og det ble kjort fram flere hundre lass sno UI bakken i l@pet av ei uke. Formannen i DIL kunne fortelle at man foran Apningen hadde et stort snolag ved hoppet og senere spredde denne nedover

unnarennet etter som sngen der. Bakken Ie ostvendt og var s.prlig utsatt for sol om formiddagen. TOPPFART GA 57 M! Endelig opprant den store dagen alle hadde ventet pe. Til tross for at apningsrennet skjedde pa en hverdag - for det var nemlig lsrdagen den gang - hadde det mott opp et tallrikt publikum, anslagsvis 500 mennesker. Loperlista viste at 115 hoppere var p6meldt, med ubetydelig forfall. Rennet ble apnet med en liten hoytidelighet, idet formannen i bakkel<omiteen, O.T.Bakke, overleverte Borgkollen Ul DIL'S formann, E.Aa.Lokkeberg. Det ble fra begge sider uttrykt hAp om at idrettsanlegget vi[e bli Ul gavn for laget. Se ble de tre forste pravehopperne sertdt utfor under stor forventning fra publikum. De fikk arfledning Uf e ta toppfart og det lengste hoppet ble m61t Ul 57 meter. Dommerne besluttet at farste omgang skulle avvikles med redusert fart. Det lengste hoppet i forste omgang ble melt tif 48,5 meter. I annen omgang ble hoppet kortet av meal en meter, og loperne ble gitt toppfart. Dette hjalp pa lengdene. Arne Skjonhaug fra Roven noterte seg for den fsrste bakkerekorden med et kjempehopp pe hele 56 meter. Skjonhaug ble ogsa Uldelt " damenes premie'r for dagens lengste staende, som det het den gangen. Han fikk ogsa gavepremien s()m var satt opp av pA RAmyra for sin innarbeiderne ved Foss Slipeskivefabrikk sats som beste hopper fra Fet. Det var ogs6 med en kvinnelig deltaker, nemlig Sidsel Bye. Hun fikk sin veEorEjente premie som eneste representant fra spinneeiden. Da]en Hornmusikk spilte i bakken og bidro UI a gi rennet et ekstra festlig preg. LOKALE SPONSORER. Vi har Udligere vert innom at arbeiderne ved Foss Slipeslcivefabrikk hadde lagrt sanmen UI premien Arne Skjsnhaug fikk. Ledelsen ved bedriften ville ikke vare darugere og gavepremie. Dalen Ungsatte opp Foss Slipesl<ivefabrikks domslags gavepremie, kjopmann Gjestads gavepremie og kjopmann Byes gavepremie ble tildelt klassede forskjallige vinnerne. Til innbydelsen UI det forste rennet besl<rev ogsA avisene hvor Borgkollen var a finne:

"Beliggende ca. 2 km syd for Dalheim. Fslg riksveien til Sand skole. Derfra er det onilag 6-7 minutters vei i gA. Det gar ogsS an e ta av ved Stensrud i Ovredalen, men her er det noe ulendt. " Johrny Itlen pA toppenav BorglolleD

I Arene som fulgte ble det avholdt mange og store hopprenn i BorgkoUen. Den 29.februar l-948 hoppet Cato Hal.stensen fra Ralingen 58 meter i distriktsrennet. Denne lensaten ble aldri sHtt. I distriktsrennet i Borgkollen i januar 1953 deltok 110 hoppere: Johnny Laken ble dagens beste hopper. Han ble Uldelt en gavepremie fra arbeiderne ved Foss Slipeskivefabrikk. Som om dette ikke var nok gikk ogs6 gansdolingene bort og sikret seg firmannspokalen. Firemannslaget besto av: Johnny Laken, Klaus Wigernes, John @stnes og Oddvar Teig. I januar 1948 ble det bestemt A bygge trapp i Borgko[en. Arbeidet ble satt borl Ul byggmester Krisuan @stnes. Samme aret s@kte ogsa hget om Uppemidler Ul "videre istandsetting av skibakken", som det heter i protokolen. DIL hadde jo bade Borgkollen og Aanerudbakken !

BROBYGGING OG FORFALL. Pa slutten av 1950 ble det besluttet e bygge bro over be}<ken i matte ul, bl.a. En del grunnarbeider bunnen av unnarennet. av sk)in. Karl Nilsen foretok denne jobben og utsprengning Brobyggingen og fikk av idrettslaget utbetalt 350 kroner. ble satt bort UI Hans Lunner oppsetting av forskansrdngsmur Gunnar utsigt hadde en hest som for kroner 3,25 pr.time. han leide ut for I krone pr.time. Hele denne arbeidsopera'hadde Ul gode av simen ble finansiert av penger idrettslaget Fet Kommune" . I lopet av 1953 falt deler av sullaset og hele hoppet ned i Borgkollen. Det viste seg at begge deler var for darUg oppsatt. Laget hadde derug med penger se dette g-jenreisningsarbeidet ble gjort p,e dugnad av intelesserte og arbaidsvfige medlemrner. Man klarte da ogsA A fa satt bakken i stand til sesongen begynte. FUNKSJONfi RIJSTE I BORGKOLLEN. Den 29. februar 1948 ble det avholdt et storre slrirenn i Borgvar kollen. For a kunne grjennomfore et slikt acangement, man avhengig av at medlemmene var villige til e ta i et tak, viser: noe denne funksjonarlisten Bakkesjef : Mads Wigernes. Hoppsjef : T. Solheim. Pa stiUaset: Trygve Fjeldsrud, K.K. Schatvet. Trompetblaser: Jens AsIi euer Odd Solheim. Hoppmelere: O.T.Bakke, Aage Teig, Egdl Johansson. Skrivere: Nils Lund, Birger Schatvet. Anvisere: Trygve Kinn, Leif Schawet, Rolf Hauger. Trakkere: Nils Ottosen, Harald Skovli, Hakon SkovU, Jorgen Haugen, Vidar Wernerson, Aage Haugen, Joh. Bye, Per Asplund, Per Sk!'tterud, John Raasok, Reidar Lunder, Arne HoibrAten, Bjarne Gjestad, Finn Kongsrud, Sanitet: Ottar Sletner, Erling Sletner, Arne â&#x201A;Źttstgaard, Reida! Bekken. Ordensmenn: Einar Schatvet, G.SkovIi, Ivar Skovli. Billettorer: Rolf Aas, Guttorm Gulerud, Melvin Sorlie, G. Utsigt, Anton Torp, Henrik Kopperud, Karl Lunal. Frogramselgere: Leif Jahr, Klaus Kinn, Sven Erik Sollien, Arne Nordli, Lâ&#x201A;Źif Brovold. Polsesalg: Bjarne Gulerud, K.M. Haugen. Rennets lege: Dr. Skuseth.

bTY

GOD

HOPP-PER,IOI)E

Etter 5 ers avbrekk ble det i 1946 arrangert kretsrenn for gutter i Aanerudbakken. Her dominerte gutta fra Dalen fullstendig med Johnny Schatvet, I-â&#x201A;Źif Jahr og Johnny Loken som klassevinnere. Nevnes bor ogsA at Sidsel Bye tar 6.plass i klasse 15-16 ar, bare 10 poeng etter Johnny Schatvet. Brodrene Leif og Klaus wigernes grjor seg ogse bemerket i kretsrenn dette aret. Klaus bur kretsmester i kl.C, og han blir dessuten uttatt UI a representere Aurskog-Haland Skikrets i Holmenkollen. Her falt han imidlertid. Yngvar Hagberg vinner ogsa noen kretsrenn dette aret i kl.C, og Klaus Kinn fAr gode plasseringer bade i krets- og distriktsrenn. Samme Ar bygger DIL sin nye bakke, Borgkollen. JENTE MED TEL - SIDSEL BYE. -47 Vinteren ble en meget vanskelig vinter for sl<isporten. Sngen kom Udlig, men mye av den forsvant igjen under en langvarig mild periode. Borgkollen skuUe ha vart brukt under Aurskog-Hslanal Skikrets hovedkretsrenn, men dette mAtte oppgis p.g.a. snomangef. 25-Ars jubileumsrennet sto i fare, men etter en formidabel dugnadsinnsats med kjaring av sno meal hest og skikkelig mannsl<ap i bakken var denne i skikkelig fin stand Ul rennet den 15. mars. Etter en ho*idefig &pning kom rennet i gang. Bakken fikk mange lovord, og rennet ble meget.veUykket. Hoppere fra Strommen og Lillestrom dominerte rennet og tok ogsA firemannspokalen. Dalens egen Sidsel fikk ekstrapremie som eneste kvinnelige deltager. Vere gutter fikk besl<jedne plasseringer med Klaus Wigernes og John Berg som de beste. OgsA dette Aret bli! Klaus uttatt Ul Kollen. -1T8. TBEIVINTEREN Johnny Loken, en av klubbens aUe! beste hoppere g{ennom tidene, markerer seg denne sesongen, ogsA utenfor kretsen. Ved distriktsrenn i Furukollen og pa Haga tar han 5. og 1. plass og blir kretsmester med Svein Borud pA 2.plass. Klaus Kinn hevder seg ogsa godt i de overnevnte distriktsrenn og tar en 7. og en 2.plass. Ved distriktsrenn i Borgkouen ble rennet apnet av 3 guttehoppere fra Dalen. En av dem var Ueringen Svein Borud som i "ren kongsbergsul" hoppet 45 meter. Klaus Wigernes ble nr. 5 i kt. A, og Johnny Schatvet nr. 4 i junior. Klaus er ogsA jevnlig 6 finne pA th

premielistene i distriktsrenn denne sesongen. Bradrene Oddvar og Sverre Stubberud fAr ogsA flere gode plasseringer i kretsrenn dette eret. 1948 sesongen Hadde vart god, og med mye sno, ble 1949 den rake motsetningen. Minimalt med sno hindret all akuvitet 'slik at skigruppa ikke kan wise til noen hverken resultater sportslig eller okonomisk", ster det i protokollen. 1950 ble igjen en bra sesong, antall lopere tatt i betraktning. John Berg hopper meget godt og tar bl.a. 1., 2.og 3. plass i distriktsrenn. Leif Jahr tar 2. og 3. i junior ogse i distriktsrenn, og Hans Jahr bur kretsmester i kl. B. Ved distr"iktsrennet i Borgkollen der John Ostnes 0ddvar Stubberud md hiclorysli, streklbulse ogdjevellue. til i juniorklassen, og han blir i UUegg dagens beste hopper sterk prestasjon. Sesongens siste renn gAr i Gransbakken pA Roven, og her vinner Leif Jahr juniorklassen, mens Johnny Laken tar seieren i kl. 12-13 og 14 Ar. Han blir ogsA uttatt til NM for gutter. 1951 ble en virkellg god sesong for Dalengutta. KM gikk pa hjemmebane i Aanerudbakken, og gutta gjorde omtrent I'reint bord " med Johnny som suveren vinne! av kl. 15-L6 6r. Svein Borud og Knut Sletner tok 2. og 3. i kf.13-14 er, og Kje[ Borud vant yngste klasse. Lagpokalen gikk selvfolgelig til Dalen. Klaus vinner et storre flomlysrenn pa Ssrumsand, og Johnny tar en ny seier i kl.L5-16 ar. Ved vart eget distriktsrenn sto denne gang ogse kombinert 77

pe programmet. Klaus hoppet meget bra og vant atter kombinert helt suverent, 17 poeng foran Ottar Kilde. Age Teig henger fortsatt med og tar 5. i kl.D, mens John Ostnes fAr 3.plass i junior. I et distriktsrenn i Blaker blir Klaus nr.2 i A.kI, og John Ostnes vinner juniorklassen. Leif Jahr far ogse meget gode plasseringer i junior. I kretsrenn plasserer gutta fra Dalen seg h@t't oppe pe premieListene med Age i kl.D, Klaus i kl.A, mens John Berg stort sett tar seg av kl.B guttehopperne med flere topplasseringer. Blant er det i kf.15-16 Borud og Knut Sletner i kt.13-l-4 Johnny 6r, Svein ar, og KjeU Borud vinner stadig tngste klasse. FREMGANGENFORTSETTER. Ifolge avisene var det ogsa Iite sna vinteren 1952, og i de fe renn som ble arrangert vintedenne ren var det stort sett de samme l@pere fra DaLen som gjorde seg bemerket. Age Teig. som desidert eldstemann pe laget fikk flere gode plasseringer. Det samme gjorde sonnen Oddvar.

i tJpisl(ongsbergstil. Johlostnes

Johnny Schatvet fikk ogse bra premier ved flere renn i sesongen,med en 2.pI. i kI.B ved et utvidet kretsrenn, som den beste. Av de yngre var Johnny L@ken og Svein Borud klart best i kretsen og vant stort sett sine klasser. Johnny og Oddpa Gjavik dette 6ret. var ble ogsa uttatt Ul guttelandsrennet Her ble Johnny nr.l-9 i sin klasse. Oddvar falt dessverre. 78

Hadde 1952 vart en sesong med liten akdvitet ble sesongen 1953 meget god. Age tok flere farsteplasser, og han ble i Klaus hadde tydeligvis Ullegg kretsmester. lagt inn storre doser langrennstrening, og han ble da ogsA kretsmester i kombinert ld.A. Hoppformen var det tydeligvis heller ikke noe i veien med for han tok flere Damenes premie som beste hopper totalt i kombinert. bl.a. ved et distriktsrenn i Blaker. Ved vArt eget distriktsrenn i Borgkollen ble Johnny overlegen vinner av juniorklassen og fikk alagens haye-ste poengsum totalt. Da]en tok ogsa ved denne anledningen firemanns pokalen. S.Holand jubilerte med landsrenn i Saxegerdsbakken hvor begge vAre Johnny'er fikk 3.plass, henholdsvis i kI.B og juniorklassen. Sesongen avsluttes med kveldsrenn i Fjeldsdalen og i Gransbakken hvor Johnny Lsken ta! 3. og 1. i junior, og Johnny Schatvet vant kI.B i Fjeldsdalen. JOHNNY LOKEN - ET HOPPTALENT. Se.songen 1.954innledes med KM pa Momoen hvor Johnny Lohen vant junior og Klaus ble nr.2 i kombinert kl.A. Ved vart distriktsrenn i Borgkollen ble Johnny nr.3 i junior, med pe Oddvar 5. Johnny fulgte opp med A vinne distriktsrenn bade i Holand og pa Roven, og hErn vant vel denne sesongen alt han deftok i av krets- og flomlysrenn. Han var uten tvil dette Aret en av Romerikes aller beste hoppere. Ved NM i junior ble han nr.17 etter e ha luktet pi en plass blant de 10 beste etter forste omgang. Leif Jahr viste igjen tenner i kl.B ved a vjnne disriktsog kretsrenn. Av guttehopperne var Svein klart best med KM tittel og flere 2. premier i junior. 1955 bfe siste sesong som vAre skilopere representerte Dalen. Forhandlinger var da igang mellom idrettslagene i Dalen, Roven og Fet om e starte en felles skiklubb for bygda. Argumentene for var at en spesialklubb bedre kunne ivareta talentene samtidig som rekrutteringen kunne sikres gjennom engesjement av trenere tilpasset de forskjall i ge nivaer. En bedre felles okonomi sku e gjcrre dette mulig, men hvorvidt dette har lykkes kan i dag kanskje diskuteres. Etter resultatene a domme holdt de etablerte fortsatt koken, men rekrutteringen lot til A ha sviktet totalt. Jon @stnes og Svein ble kretsmestere i kt.A og junior. Oddvar ble nr.2 og 3 i distriktsrenn og vant i tilegg kretsrenn, Svein g-jorde det ogsa meget bra i flere distriktsrenn, og han satte et skikkelig punktum med A bli nr.7 i juniorklassen ved et renn i Skuibakken etter lange, gode hopp.

I-AAIGF<E\IhISI'T@\ZER,E

I motsetning til hoppsporten har langrenn spilt en liten rolle i klubbens historie. Utoverne har vert fA, og med den beskjedne form for trerling de fleste hadde mulighet UI, kunne en vel heller ikke vente seg de helt store resultater. laraid Skovli i dobbelttalnot dl pd Dalheir. flaraldvar ogseen rcgetgodsliskltter og ivlig fotballspiller.

"y"$' Oscar Aas Haugen, Fets store lopersonn bede nar det gjatdt sommer- og vinteridrett, tro sine " barnes]<o" i DIL. Den 26.02.24 kunne en lese i Indre Akershus at Oscar hadde vunnet et skirenn i Holand. rrveir og f6re var udmerket og Ulslutningen ganske god". Seinere gikk Oscar over UI Fet IL nar det g-jaldt langrenn, mens han i flere ar representerte DIL i sommeridrett. I protokoUen kan en se at Ulyste langrenn i 1.935mAtte avlyses pe grunn av snsmangel. I 1936 startet Oscar i et klubbrenn i Dalen, utenfor konkurranse, Her dukker Harald Skovli opp for forste gang som vinner av klasse II. Han ble senere en av klubbens sikreste premieplukkere i kretssammenheng. 16.0L.38 deltok 4 mann i et kretsrenn i Blaker. Disse var Girnnar og Hara]d Skovli, Knut Wigernes og Gunnar Fjefds-

ble imidlertid beskjedne. Knut fikk 5rud. Plasseringene premie som den beste fra Dalen. 14 dager senere tok Harald 2. premie i et renn pe Enebakkneset, og en 4. premie i et kretsrenn i Holand. Ved vArt eget utvidede kretsrenn 06.03. fikk han en 4. premie i klasse B . rvRIG INNFLYTTER. Den 15.01-.39 var det kretsrenn pA Lierfoss. I protokolen leser vi: "Den som gjorde det best var nok vArt nye, ivrige medlem Olav Haug, som vant C kl. overlegent. " Haug kom fra T.illeharnmertraktene og var en av tre ivrige skilopere som noen Ar fsr var kommet UI Gansdalen som mobelsne]<kere, ansatt Harald og Olavs prestasjoner samt Olavs hos Alf Skaarer. interesse for e trekke inn flere utovere, g"jorde at det ble en gryende interesse for langrennssporten, rnen sA kom jo krigen og a]t raste sammen. DetrI 12.02. deltok DIL med et lag i Finstadbrustafetten. Laget, som besto av Gunnar og Harald Skovli, Knut Wigernes og Olav Haug vant klasse B med over 6 minutter Ul neste lag. pA Bjarkelangen fikk Harald 2. premie i I et hovedkretsrenn klasse B og Olav 4. prernie i klasse C. L4 dager etter ble det dobbeltseier i klasse B ved Knut og Harald, OIav vant klasse vant klasse D i et C og Ivar viborg, en annen innflltter, renn i Setskog. I vdrt eget utvidede kretsrenn den 19.03 var deltakelsen meget beskjeden. Harald vant ig:jen klasse B og Nils Ottosen kfasse D. Vinteren 1940 hadde igjen Olav Haug en god sesong. Ved et kretsrenn i S@ndre Holand og senere i Holand ble det to andreplasser i klasse B. Under KM i Blaker ble det ig"l:n 2. premie, mens han ved kretsrenn pA Enebakkneset vant klasse A. Jorgen Jacobsen, en av de andre snekkerne hos Alf Skaarer, vant klasse B. Gunnar Skovli tok 2.premie i klasse C og broren Arvid s.premie i samme klasse. Den oppsatte -mannspokaf g:ikk til DIL. Et kretsrenn pA Lierfoss ga 3-, 2. og 6. premie til Olav, Jâ&#x201A;Źrrgen og Gunnar. Harald Skovli var denne vinteren i det militare og deltok ikke aktivt i langrenn. LEIF - DEN ENSIJGE. Vinteren 1946 hadde DIL bare en akuv loper. Denne enslige svale var Leif Schatvet. Han hadde imidlertid en meget god g'jorde det svart sesong. Store problemer med transport vanskelig a delta i renn langt unna. Forste start var 30 km i Sondre Hafand 20.01. Sno var det 81

.:'

minimalt av, og av den grunn var starten fllrttet Ul et privat hus, ca. 300 m nord for Hemnes Loypa Gard. gikk i to sloyfer, og den forste, som gikk i skog, pa bod store problemer. I blaber og rssslyng viste bare merkeband og et morkt far hvor loypa gikk. Den andre delen gikk pa vesentlig dyrket mark, sa her var det ingen problemer. Leif hadde startnr. L og ledet lopet fra start Ul m51. Han vant klasse C overlegent, og dette var nok litt overraskende.

Leifi firt drivi BIaler. Senere i sesongen ble det 2. premie i et kretsrenn pa Bjorkelangen over l-7 km. Det var da 30 lopere i klasse C. KM over 17 km gikk i Blaker. Klubbkameraten Egil Johansson var med som servicemann og srnsringsekspert, og ved prsving av ski far start, fant de fort ut at Egils ski var best. LejJ vant klasse C. Ved et landsrenn pe Finstadbru ble det 5.premie, og med det rykket han rett opp i A klassen. Rennet gikk i tett snodrev under vanskelige smoreforhold, og alle var enige om at hadde lopet vart 30 km i stedenfor 17 km ville mange ha brutt. Turen Ul Finstadbru tok hele dagen. Forst buss Ul Fetsund, se tog Ul Sorumsand og Tertitten

Reisa matte en sjalsagt ko6te sjal, men derfra til Finstadbru. klubben betalte startirontingenten. Han ble uttatt til A representere Aursl<og Hatand Skikrets ved NM som det eret gikk i Drammen, men matforgdftning andre dagen satte bom for noen deftakelse. Ved et stort renn som Akershus Skgtersamlag arrangerte i Sarum fikk I-â&#x201A;Źif dagens beste Ud i langrennet, men med lAnt gever gikk det heller darlig i s}<ylingen, slik at det til slutt ble en l3.premie i klasse 2O-32 6r. Det var 48 premier i klassen. Fra 1947 og fram til suftelsen av Fet Skiklubb var deltakerne i langrenn fa og resultatene varierende. Leif fikk to henholdsvis i kretsrenn og i kombinert klasse A 3.premier, ved KM som DIL arrangerte. Harald fikk 7. pre$de ved det samme KM, og Ottar Sofberg 5. premie i klasse C. Pa Enebakkneset vant imidlertid Harald klasse B og Nils Ottoâ&#x201A;Źen klasse D. Ottar ble nr.3 i klasse C. I Krogstadlopet 1948 fikk Oddvar Stubberud 3. premie i klasse C, mens AIf Fjeldsrud tok seieten i klasse E. Ved et senere Krogstadlap vant Henrik Kopperud klasse E, mens lililly Bergerud tok 2. premie i klasse C. Svend E. Sollien deltok ogsA i et par rristriktsrenn i 1950 og -51 i juniorklassen med en 4. og 6.premie.

,./f,^1, Jz"lx /^a;2,

v,v

-,z/lzZa a-( 4L-o-o( /'\ v r <-:. .-/LZ* J/4 /A /ae , /4.-..

ao- *</*t

Kz-*\..r-A

/a/z=

-d.

Euft

{a<

fur^7f

/.4

/J,L.IL ztL la-a.'^. /r/. o/agd ..on l.?. :,22.-....'-,n. //Zn a^/Ar& -o' 4 a.n'.r/2.-. DX;<. 4"."< ( / v / 4d\4'1-4.L 4 a,^^.. 2J. .'-^..^ ,zy'Y,f: v

E 24 ,*/

Jz..-<z^y' n /^.,^^o....,..

/Otan,.--/,

Z?/ 83

/e/&E_

FR.A

D I I.

TIf.

FET

SKI

KI-IJBE}

DIL deltok for heimelaget siste sesong i Skihoppere tilsluttet 1.955. Sammen med to skibakker ble all aktivitet overfsrt tif Fet Skiklubb. Som forhandlere fra FSK motte Arne Skjonhaug og Johan Stenerud, fra DIL motte O.T.Bakke og ECfI Johansson. Partene ble enige om falgende overenskomst: I

Dalen IL kontrakter rudbakken

overdrar Ul Fet Skiklubb de leiefor skibakkene Borgkollen og Aanei den form som disse foreligger.

Garn]e forfalne leier betales av Dalen IL og forsvrig er overdragelsen vederlagsfri.

lII

Ombygginger som Fet Skiklubb overtar innen rarnmen av ale bestaende leiekontrakter, men utover det som er fastsatt der, mA det bli Fet Skiklubbs sak a oralne med grunneieren i det enkelte Ulfellet.

Dalen IL's meallemskap i Aurskog-Holand krets opphorer.

Ski-

Overdragelsen 'er gyldig fra den dag overenskomsten er godkjent av Arsmstet i Dalen IL for 1955. VI

Fet Skiklubb me forpbkte seg til A arbeide for skisportens fremme i Dalen Idrettslags virkeomrade.

KR,OGST.ADX-@PET

Etter iniuauv fra DIL ble det i tropet av hssten 1946 inngatt samarbeid med Blaker IL om i arrangere et turrenn mellom de to bygdene. Siden lolzpa ville passere Krogstaddammen, litt vest for bruket Krogstad i Blaker, ble det naturlig a ka]Ie lopet for " Krogstadlopet" . Loypa var ca. 26 kilometer, og det ble vel etter den gangs malestokk betegnet som relauvt hardt. DIL patok seg ansvaret for loypa fram UI bruket "Varsjoen". Hvordan laget kunne gA med pe en slik fordeling er idag vanskelig A forstA for det betydde fakust< at laget petok seg ansvar for bortimot 2/3 av strekningen. Traseen, i den grad det var snakk om noen trase, ble stukket ut pa kart i M:100 000. Fra Dalheim gikk den i hovedtrekk forbi Ovre Dalen Skole, over RodbekkAsen ned Ul Breimosen, videre forbi Lintjern, krysset Torsken, opp Byseterlia, over Setervangen under krysset Masjaen ved HellKukollen, videre ned Kukoll-Iia, Iangs MosjoAsen til Sandhaug og se ned lia Ul tjernhaken, Krogstaddammen. Videre opp lia vest for Klopptjern og opp Ul bruket Varsjaen hvor det var matstasjon. Herfra gikk trat'pa over vestre del av Igletjernopp Klovalia, ganske bratt, hugda. Da var det grovste g:jort. Herfra bar det fort utover lia ned UI jordene inn mot mal pA Granlund i Blaker. For a slippe krysning av 2 riksveier ble start og innkomst pA Dalen sida fltrttet til @vre Da]en skole. Start og innkomst i Blaker varierte ogsi noe mellom Granlund og Blaker Skanse. LOYPEPREPARERTNG. Ordet var vel neppe pA den Ud oppfunnet enda, og langt mindre maskiner til slikt bruk. Layper mAtte nok pent gies opp med ski, og dette kunne by pe et enormt slit i snorike vintre med lite mildver. forste ar 1953, forovrig Spesielt ille var dette vinteren Aurs!<og Holand Skikrets. lopet var apent for lopere utenom Det hadde snsdd i lengre Ud og det snodde enda da vi i 916lysningen startet fta @vre Dalen skole. vi var kun 4 mann, burde vel helst vart det dobbelte. For hvert steg sank vi i lossno til over kneet. Dette eret krysset vi ikke Maâ&#x201A;Ź'joen, men la loypa over veslesjoln og ned pa Mssjaasen og inn til Sandhaug.

t'f,

3 mann gikk vi ti.l breddes for A skaffe stavtak, og fjerdemann fulgte i hovedsporet utstyrt med merkeband og oks. Stadig matte vi ge Ulbake og legge om traseen pA grunn av grove toppbrekk og trar som var veiltet over ende av snotyngden. lsypegjerger rcd slips ogDalengelser. lra venstre: lenryAas,lrne ilordl i, EgiI Johanssol.

Langt pe ettermiddagen ankom vi Varsj@en, totalt utslitte. Etter en kort rast hvor vi spiste resten av maten, reddo vi om hvorvidt vi skulle ta oss over Varsjoen, hvor det na var hestevei fram til Roven, vj.dere ned til enden av den garnl.e veibrua ved Fetsund for mutigens og na en buss derfra. Det var hoyst usikkert hvorvidt vi rakk noen buss i det hele tatt, sa dette ble fort forkastet. Helt gjennomvate startet vi pe hjemturen. Det klarnet opp og ble betydelig kaldere. Snart var klâ&#x201A;Źerne et eneste ispanser. En bleik mene gjorde det ganske brukbart A gA, og siden vi ne hadde loype 6 ga i, gikk hjemturen ganske greit. Som en kuriositet kan nevnes at to av oss startet i lopet dagen derpe, men da vi ved en lapsus av vAr egen klubb, ikke var pameldt, mAtte vi starte forst som etteranmeldte. Dette godtok vi uten a blunke, men det var jo ganske klart etter den harde tr@kken dagen f@r, at prestasjonen ble deretter. RENNAWIKLING. Rennet skulb gatt i 1947, men pA grunn av dArlige snoforhold (+3" l8.januar bl.a. og bar mark) ble det ikke noe Krogstad86

bp det aret. I 1948 ble derfor rennet arrangert for farste gang og da med start fra Blaker Skanse. Faret var meget vanskelig, vippet melom antydning Ul tort i hayden og vAtt i lavere terreng. Av 54 deltakere startet 8 mann fra DIL, og vi fikk seier i klasse E ved Alf Fjefdsrud. Vinner av rennet ble Knut Nordengen, Aurs]<og med tida L.54.52. Aurskog tok ogse det forste nappet i den oppsatte S-manns statuetten. Det kan ogsa nevnes at Henrik Kopperud vant klasse F i 1951. SA vidt en har kunnet finne ut har rennet kun vart arrangert 4 ganger mellom Dalen og Blaker, nemlig i: 1948 med 67 pemefdte (54 startet) 1951 ' 30 ' 1953 ' 115 forste ar apent renn. L954 " 4A Senere ble rennet arrangert av Fet Skiklubb med start fra Riddersand skole og innkomst pe Aursmoen, da ei droy mil lengere.

Turfop. (Krog$adlopet) lre Blalor fct (25 !'i ) arralr8€reE renrda,g 2i.. nr.rr 1918for ls:' pere inaeu .rfuntog <is ltslaud gtl Lrot!. Ith rgeiDrd6llng:

.1K. A:

Iapere zl--Jtt

r€Dr (Uitetl888e).

Ar, Prenrler.te;i landr.eDtr eller tr:.er ,ie.

.KI. B: eU€r B: tr-opero 21--36 !r. h@lerte i distriktgrera trat Lretsrdrr. I(l. C: kpere 21---35. l.r. Tiillignq.p upemicrta. K. D: tr opere 35-42 er! Tiilltgert prBpierto. El. E: Lopere #--42 b. T'idliSe{+ titi.Eni4rto. K. I': Lsperc over 42 lr. Stsrt'tr8 Blater Slalsc Ll. 1i|. Opprop kl. 11,30. 6-ErtllDsstrtuet som IoA vin ues tt€ g8,nger. Premieriag lgper Skriftlig ;"me1469, vei agt stsrtloutingent Lr.4-.pr. sonclesEling AlE Lokl{ob€r& Gan p. t. h!€n 15. mr,E. Goilkjaut logeLort m!. trebvis€8 vod start€d. - Al? ! Bl€^kor og ,DaJ€nldrlettda& 87

HI.IIVI@R.S

P R,E

D E R,I\[E

Idrettslagets revyvirksomhet ble ikke av sA lang varighet, men den slo godt an blant publikum og en kan vel uten overdrivelse si at den friske perioden etter krigen dannet grunnlag for den bebl'delige akuvitet som senere er fort videre av teatergruppa i Ungdomslaget. Det er Nils Lund som sier dette. Sammen med Henry Aas var dette e[eville paret initiauvtagere for den glade gjeng amatorer som lagde mye moro i kretsen Uke etter krigen, ja Ul og med til Fetsund tok gruppa turen med sine revyer. Ungdorsbilde av llils fra de glade revlelele etterIriger. "Henry og jeg, hadde da som ellers, et uforglemmelig forhofd. Vi utfylte hverandre utmerket. Henry skrev kans]<je mest viser, mens jeg tok sketsjene og vi instruerte samtidig. Nils Lund tenker seg tilbake p,A den kjare scene pA Dalheim: "Av tel(nisl<e hjelpenialler hadde vi ingen Ung, rnen du verden sA fornoyd publikum var. Det var nerdig det hyggeligste og viktigste for oss som drev med dette, samudig som vi hadde det veldig moro, bade pa scenert og bak scenen. Kl,aus Berrrtsen spilte under revyen og ellers med sin trio til dans. Revyene ble som oftest frenfort under et narked, med fulle hus pe brdager, med noe mindre pil sondagene. Inngangsbilletten kostet en krone for voksne og femti are for barn. Etter alt strevet som lA bak, ble det jo noen kroner i Iagets kasse, men vi hadde nok forventet noe mer." Jeg vil ikke fremheve noen spesielt av de som var med, for alle gijorale sitt beste i idrettslagets and. Alikevel er alet ei

vise som det snakkes om den dag i dag, nemlig BlAkorswisa, fremfart av Bjarne Gjestad. Dette er en av de arEigste og fineste minner fra den glade revyperioden, sier Nils Lund. Amatorene i Dalen het den gangen: Ase Berg, Ase Larsen, Karin Wernerson. John Berg, Bjarne Gjestad. Henrik Kopperud, Leif Schatvet, Erling Sletner og Ottar Sletner. Forovrig deltok: ErUng Aas, srninkor, Egil Johansson, teppedrager, Arne Solheim, kulissemaker. Rolf Ostgard og RoU Hauge!, scenearbeidere. Den forste revyen ble oppfort i 1947 og het 'Hei pe deg", den neste i 1948 med Uttelen 'rHort og spsrt'r og den tredje i 1949 " Optimisten " . Dessuten skal vi ikke glemme kabareten "Opp med humoret", som vi sent eller aldri glemmer. Den ble framfort nyttelsaften i-948 og lokalet var sa stappende fullt at mange kom ikke inn, forteller revymakeren og humoristen NiIs Lund. VAR LOKALE POET ... - Hvorfor jeg valgte e undertegne mine arlikler med "Dalebu"? Jo, det kom seg vel av at min mor var glad i d slmge for oss barna. I den antedning husl<et jeg ei strofe fra ei vise hvor navnet gjkk ig-jen. Typen gjorde inntrl'kk pA meg - og slik ble det Ul at jeg selv valgte navnet som min signatur. Idrettsmannen, slrribenten og den meget sportsintelesserte Henry Aas, har i en alder av 76 Ar, absolutt ikke sluttet med e sl<rive. Senest sommeren 1991 vartet han opp med sang like fen avreisen med DIL'S damelag bl Brasil. I volfriserte vers hyldet han damene og onsl<et lykke til pA den lange turen. Henry er er! mErnn av fA ord, liker svert dArfig A uttale noe om seg selv. -Det kan fort bli oppfattet som selvskryt, mener han. Ikke desto mindre har denne mannen skrevet epistler, sanger, produsert galant revystoff, og vart "Indre'-skribent i 89

en ti-femten Ar. For ti sre linja skrev Henry om det meste som rorte seg i lokalmiljoet, kansl<je mest sport, men han har ogsA vart innom herredst]'fesalen og referert der. -I min tid som medarbeider, hendte det rett som det var at referatet ikke kom pa trykk for uka etter. Noe sendte jeg i posten og telefonen ble jo brukt nAr ikke omtalene var for lange. Innen stlrre og stell i DIL har Henry innehatt flere verv, mest pA se}<retersiden, kanskje. SeIv har han likt e ga pe ski, og har vel som akuv idrettsmann flest resultater e vise Ul innen fri-idretten. Han folte at han ikke hadde anlegg for a bpe, men fra skapelsen av er Henry en hoyreist qrr og denne naturlige egenskap gjorde at han faktisk presterte 1,70 i hsyde. Vi tar herrodet referatsorDal.ebr shevfo! .lndre.i 1919,

6l cempmesterskapet ' l, nedre Romerike. , ,,.-.'1. .

Pdlrl'

Eulllllrlr

q Eb

Arb $ er Xejlrr frrct pi t500or 5000c t&. f A|tc &.t tG Drl. fltrA toJf lt!.D.llD.rt a t G.E|!!. I t Olllltrst|4 !. lL ,9re. a' 8. A n- Etult E" fflt. & lt t,.t. C. f- ^Eu!a' .l!3 at d.tt El Ell |. & orDdd. E !.tb...t t,!a 'aa t]ltrla, A.a!.. &rct !000 E, l|.L.a! ,?,61. ?. ll.t rd Xo.o, D !d d!.o lqSa ru .t .ro!t l,.tl & tI. tI,tL Ilv G llL tld.o .. r. a nrtt . Lqrlr luda lA! f.! tryi d rr l.Fr! Solot 'nEdt lt .t!o tdcloE b.!.!. L lio! Ordb|radto, D. l,Ca. 2.i .l!16 nr opf b|tra. ot lop E, &rD.tt.!. D. t0a E. ! G..+i B.|b r.tultrt t!r|tr! brD.Es.rt Dala !.rrrr.!|!ltt. l,!?. f Odd t l.tragro tlf J$d]oru Euo! ItdDaud. D. l,al, L nddrs B.L. 34!c.r, Drf6 E .l t f-. D. t 0!. tt :' *ar! t, E bL tad.t ry Staur{ tElot &r |!.d rdarla. 3r Jtrt D. A. L ltt s g.ttt g,E 4tlL 2,_O. dlt .r$ |E[. t[ tro- !c rltr Ot?Fnr4 l, B. !,6. t ^ Od. !!frt{ brslrt E !,0L ( V. ltttsr4 { E !|' '|t|a

hr&.

Lr. (6, !. EJ, E fro. O Dr& lCdn( D. (lL

E (IG

FR,I

I DR.ETIT E}it KR, I GE\I

ETTER, .

kom i gang etter krigen. Som se Det tok sin UcI for friidretten mange andre stede! ellers i landet, hadde a]<tivitetene ligget nede, etter Ar med lasjonering pA bAde mat og klar. Omsider ble banen brukbar - og du verden hvor fint det var 6 fi konkurrere ig-jen ! Av de forste navn vi firner blant resultatene etter krigen er Reidar Bekken. Ved et KM pe Kbfta innendors, noterte han seg pd en tredje plass i sulle lengde pe 2,9O og ble nummer to i hoyde med I ,30. I 1948 var man omsider godt igang i Dalen, med bl.a. et midtsommers. Av en rekke gode resultater stort stevne nevnes Einar Schatvets 100 m, pA tolv blank. Oddvar Stubberud oppnAdde 10,55 i kule. Premiedrysset var forawrig formidabelt pe dette stevnet Ul ale lokale deltagere, hvor det ialt fant sted 115 starter. I en konkurranse i Sandre Holand oppnadde Reidar Be}<ken premier. Ved et stevne pA Enebakkog Oddvar Stubberud neset tok Dalen ialt 11 premier, hvor bl.a. Leif Schatvet vant pia Vigernes fikk Dafspyd junior. I Romeriksmesterskapet varingene 6 premier. Sverre Stubberud vant hoyde junior. Litt senere pA sommeren deltok DIL i Hol,andsstafetten og ble nr.3 i klasse B. Den T.august var det pokalkamp pe Enebakkneset der HAkon Kaspersen i god medvind pi 100 m fil<k en 2.premie. Jorgen Haugen 4,33 pA 1.500m holdt Ul en annen premie. Oddvar Stubberud fikk l.premie i lengde med 5,74 og noterte 10,84 i kule. I spydkast fikk Hekon Kinn en annen premie med 41,62. Konkulransen ble vunnet av Enebakkneset med s]'v poengs forsprang, og lagene har en aksje hver i pokalen. POKAL TIt ODEL OG ETE. Og sd - i september 1949 var det avg"jorenale omg.rng i pokalkonkurransen. som ble avholdt i Bestad. Dalen vant pokalen Ul odel og eie med ett poengs forsprang til Enebakkneset. Resultater: Lâ&#x201A;Źngde - Petter Hauger, 2. premie 5,85, H6kon Kaspersen, 3. premie 5.64. 100 m - Hekon Kaspersen, l.premie I2,O. Itoyde Sverre Stubberud, 2. premie 1,66.

Kule - Oddvar Stubberud, 1. premie 11,41. 1500 m - Her ble det spennend.e fordi Jorgen Haugen slo Enebakknesets Ragnar Paulsen med ett poeng. Etter 49-sesongen har det skjedd lite innen friidretten, rjkugnok med noe sporadisk virksomhet, bl.a. har Sigmund Budahl og Thor Gulbrandsen deltatt i endel Iop sist pa femutauet.

pa sluttenav 50-erene Budahl Signund lrp en del terrerg-og ba0e10p og frrst pe 60-erere. DeforsteeleneIophaufor DIL,sidenble detfor I{inerva ogfet, Bildeier hentetfra en lretsla[Ppe l,ilersurd1959,rcllol Buslelud og Rorclike, Budabl Sioou[d i tet.

I I'IED1III,ID! GliTIA Fotballen ruller videre etter krigen - idrettsgrenen er meget popuar for publikum de fleste var vel sugene pa underholdning. I pinseturneringen i 1946 var det sogar minst fem hundre tilskuere pa Dalheim. lii brjDger hertre f0tballbilder fra peri0deD etterkrigen,

Bildeter tatt i 1946. foranfra !.: 0ddvar Stubberud, ?ettergauger, BjarueEkely,flarsJahr0g [!ling las Itkkeberg. Ba[tra !.: [Iling Berger, I(iln,l,eifSchatvet,ler Asplund,(nut [0[keberg Sverre o g0 l eT . B a k k e .

Foralf!a !.: [rlingBerger, Xans Jahr,BjarleBlely,Perlsplund,Yngvar flagberg. lak fra e. : (DutLskieberg, letter[a[ger,EinarSchatYet, BdIoD l(asperseD, leif SchatYet, 0leT,Balke.

fra v.: IeionI(aspersen, !etterE a u g e rL,e fi S c h a t v eS t ,Y e r rK e i n r , E r Ii i g B e r g e r , l(jelI Bergland, EiDarSchatYet, Yngvarlagberg,Ians J a h r ,P e r l s p l u n do g B j a r n e Eiely. 94

AKT I\ZI AR,EI\IE

I GE FOR,SKJEI-I. GJENI\TOI4

TETER, .

Da det i l-988 ble bestemt at det skulle utgis et hefte i anled70-6rs jubileum, var redaksjonsning Dalen Idrettslags komiteen sA heldig A fA seg i hende en protokoll pabeglznt i '1948 og deretter skrevet sammenhengende fram UI arsmotet i 1976. Fra denne protokollen er usaksetu en del artigheter og andre ting som kanskje ikke sA mange forbinder med driften av et idrettslag. Nedenforsteende wiser at akuvitetene innen DIL har vert mange gjennom Arene og at det har vart utvist stor fantasi bl.a. for & kunne skaffe penger UI den daglige drift. En del av disse prosjektene var rene dognfluer, mens andre sa ut UI e ha [vets rett og gikk lgjen Ar etter 6r.

Iastebilbesorget han l{adsliger0esvar en av DI['s sjdfrrer.I{edsin Chevrolet ogpubliku, trarsportavbedeidrettsutovere

REVY OG GYMNASTIKX

I 1948 forespurte ungdomslaget i Dalen om ikke idrettslaget kunne danne en skigruppe som fikk i oppdrag A g& opp turIoyper. Egdl Johansson, Johnny Schatvet og Trygve Kinn ble valgt til A ta seg av dette. Samme Ai ble det rettet en foresporsel fra Norges Olympiske Komite Ul DIL hvor de ba om stotte UI olympiafarerne. Styret besluttet da e innkreve en ekstrakonungent fra hvert medlem pA I krone. Om hosten ble det i idrettslagets regi avholdt marked. I den anledning ble det nedsatt en revykomitd be$aende av Egil Jofransson, Rolf Hauger, Rolf Ostgerd, Arne Solheim og Erling Aas tokkeberg. Pe anmodning fra styret sa Oslo Sporveiers Vektloftergruppe seg villig UI e komme til Gansdalen for e trene og instruere interesserte medlemmer. Utstyret var det nok heller derlig med, sa dette tok atletene fra Oslo med seg. Gymnastikktrening ble igangsatt under ledelse av S. Paulsen fra Enebakkneset. Han petok seg denne jobben pa en betingelse, nemlig at enebakknesingene ogsA fikk vere med! JOIIAN SOFSRUD SOLGTE IS. Aret etter kan man for farste gang lese om "Krogstadlapet" . Denne ervisse begivenheten har fAtt sin plass pe et annet sted i jubileumsskriftet. Det var styret i DIL som foreslo overfor de andre deltagenate idrettslagene at det skulle preges spesielle merker for utdeling blant de som de.ltok. I p,Asken arrangerte idrettslaget terrenglop med start fra Ovredalen s]<ole. " Gutter og jenter loper ca. l- km. Voksne Ioper ca. 2-3 km". Johan Sofsrud sendte en saknad til styret og ba om a fe selge iskrem pA banen "ner ikke idrettslaget finner e v le ha dette salget selvr'. Saknaden ble innvilget. Revyen ( cabareten ) i 1948 var se veUykket at man forsokte seg ig.jen eret etter, imidlertid var d.et Ute lokalstoff A skrive om. Revyen ble fremfort ti<llig pd Aret, derfor kunne "salg og skytebane henlegges til provisoriske lokaliteter utendors for at lokalet ikke blir for meget opptatt" . At DIL ville ha revy er forstaetg, da overskuddet fra denne bar store deler av lagets okonomi.

I Co.spilleropp. lla[s Berntsen

peDalhei[,derhan Be![tsen rcdsitt treklspillvarofte tilstedevedarrange@nter [vebal deltok i trusikler bider€d Iilly spiltebede til darsog aulenuderholdting. poPulrrt gitar, lalt lalfdan Pederseo, fioli!. Pe eller sir tronpet,saksofon 'Slippe!'0'.Senere i de[populele usikle0. redvirletogseBgiIllolteberg I 1949 kan man ogse for forste gang lese om at det var blitt i Gansdalen. Johan Andersen stiftet en orienteringsgruppe i hadde Ulskrevet styret og sagt seg viUig Ul a instruere kartbruk. Dette tilbudet ble selvfolgelig mottatt med takk. e kjope ei stoppel<lokke Ul Ottar Sletner fikk i oppdrag idlettslaget. Dersom denne kostet over 150 kroner mette han gi beskjed, slik at saken kunne styrebehandles pA n1'tt. 150 kroner den gangen var jo ogsi unektelig litt av en sum, f.eks. sett i sammenheng med at det kostet 5 kroner e komme inn pe fester og klubbaftener.

UTLODNING AV REISERADIO. I 1950 deltok DIL i Lo-mannskonkurransen pe Roven sammen med Blaker, Ssrumsand, Roven og Fet. Samme vinter avholdt DIL to langrenn hvor deltakerne fikk antedning til 6 prove seg pa det sivile skimerkef,. Et enstemmig styre gikk inn for a ga til innkjop av en hullmaskin "som skal bero hos formannen". Norqes Blindeforbund ble Ulgodesett med 10 kroner i samme mote-.

Ageleig, en av vdre gode slihoppere i 50-ara.

Leif Jahr, i et firt skihopp fra lanerudbakke[,

1951 var en av de virkelige store sesongene i DIL'S Nstorie rent sportslig sett. Serlig var det som gjorde det matte betale alle utgifter Ul bra. Dette UI tross for at de reiser selv. Idrettslaget bidro kun med startkontingenten. Orienteringsgruppa trengte penger. St!'ret bestemte at det skule kjerpes inn og loddes ut en reiseradio for orn mulig A fA rettet pA dette. var i ferd med a utbedre idrettsplassen og motIdrettslaget 4000 kroner fra Norsl< Tipping A/S, tok i den anledning Pengene ble innul videre satt inn i Fet og Ralingen Sparebank. To Iordager pa rad i oktober ble det avholdt marked pa DaIheim. Det var ikke smatteri man hadde a by publikum pe av underholdning: Dans, basar, sklztebane, pilkast, ringkast og tombola. I 195L feiret man ogsA DIL's 30-Ars jubileum. Av protokollen framgAr: "Den avholdte jubileumsfest pe Dalheim blev i alle deler meget vellykket. Fremmotet var meget bra, ca. 100 st. Lagets formann hr. Klaus wigernes holdt epningstalen og videre var det tale av lagets forste formann Per. Chr. Holmsen, Johan Sofsrud, RoU Nordby, Thor Gulbrandsen med flere. Festen gav et overskudd pa 27 kroner. " I L952 fikk DIL besak av sportlklubben "Oslo-Odd" og gansdolingene fikk se en oppvisning i nye idrettsgrener, nemlig vektlofting, bryting og boksing. Det er ingen ting som tyder pa at oppvisningen fenget sd mye at noen fattet interesse for a starte med noe liknende. To er senere bestemte styret at det s}<ulle deles ut spesie[e diplomer til de av lagets skilopere som hadde representert - NM, Holmenkollrenn og DIL ved nasjonale arrangementer hovedlandsrenn for gutter. Diplom ble ogsA tildelt fotbalgutter og h&rdballjenter som var tatt ut til A spille pie kretslaget. Den meget driJtige og alle steds narvarende, OIe T. Bakke, ble pAlagt a kontakte de dagers radiofantomer, Ro$ Kirkvaag og Halvdan Hegtun for & fA en av dem UI Gansdalen. Hegtun meddelte at han dessverre ikke kunne komme A kSsere var alt for stort for "da frans arberids- og reiseprogram tiden " .

Etter forslag fra hrne Nilsen ble det opprettet en juniori opPdrag A ta seg spesielt av aktive og gruppe som fikk i mellomklassesjiktet. interesserte av liten deltakelse sA styret seg tvunget Ul a PA grunn rDet blir for dyrt ut av forbundet. kwinnehandballaget meldJ heter det i referatet. A stA der uten aktiv deltakelse",

IiY og drakter 0grcd striik i bede nedble to-delte fra 1952, Dl!'shendballdamr shorts.

I{arISchatvet, tse Lund,Ingerl(inn,llaryBerge!, 8aIfra v,: llnniSchatret, lse Kopperud. Brovold. ogRandi Rigmrlagberg fra v.: Dorislernerson, Foran

100

ITY

GRESSBAI\TE

fra 193L fikk som kjent en stygg medfart Idrettsanlegget konkrete under krigen. Derfor ble det i 1949 utarbeidet planer om utvidelser og forbedringer. Aret etter sokte DIL om tippemidler og fikk bevilget 4000 kroner. En forutsetning og etter lange og UI for utvidelsene var kj@p av tilleggsjord med eieren av dels vanskelige forhandlinger man ti] slutt kjopt 1,5 dekar fra denne eiendommen. Forst den 10. mars 1953 forela skjatet.

peDalheir like etterkrigen. situasjonsbilde fra enfotballla|lp Det ble foretatt en masseforfllrtning pa omlag'1000 m . Storstedelen av arbeidet ble utfort pa dugnad. Meningen var skulle sees Ul om hosten, men et at selve fotballbanen vedvarende regnvar satte en effel<tiv stopper for dette. Da sn@n gikk om viren i L954 oppdaget man at groften hadde sunket betraktelig i lopet av winteren, og at Ul dels storrelse var kommet fram. store mengder stein av forskjelig gjenstaende Det arbeidet bestod forovrig i i fA anlagt lopeIkke langt unna la bane og fa fram vann til vanningsanlegget. men anlegget var si lite at andelsden gang Aas Vannverk, haverne sulte seg skepuske UI at DIL skule fe kople seg UI ledningsnettet. De var engstelige for at vannkilden ville gA L0L

hadde torr i perioder med en sA stor abonnent. Idrettslaget derfor ikke annet d gjare enn e anlegge sitt eget vanningsanlegg. av selve gressbanen 988 timer var gAtt med til ferdigstillelse og de ivrigste hadde nar innpA 100 tjmer. Pa den okonomiske siden var det hele beregnet A koste 8900 kroner. Styringen av midlene me ha vert god, for ved regngikk man ut med et overskudd pe kroner skapsavslutningen 25,45. Fra Norsk Tipping A/S fikk idrettslaget et tilskudd pi Fet kommune bidro med 3800 kroner samt en 40O0 kroner. Unegaranti pa 1100 kroner. REGNING PA 14.070 KRONER. Her Det gjenstaende arbeidet med lopebanen ble dyrere. mAtte det legges ut 850 m' sand og kult, 60 m' slagg og 20 m3 finsand. 60 m3 sagflis gikk ogsA med. Bare transporten fram kostet 5950 kroner. Ul idrettsanlegget vanningsanlegget ble beregnet fif 3000 kroner. Styret Etter datidens forhold kjopte ogse inn en ny gressklipper. maskin til en pris av var dette bAde en dyr og forseggjort 2700 kroner. Av utgifter Ul leid arbeidsl<raft kan nevnes 300 kroner for grovpl,anering og hele 1700 kroner til de som hadde patatt seg jobben med a finplanere toppdekket. Hele regningen lod Ul slutt pA 14.070 kroner. Laget regnet med A inndekke dette ved en fornyqt saknad om uppemidler pA 10.070 kroner.' De hapet fremdeles pA velvilje hos kommunen og ba om et bidrag pA 1500 kroner. Dugnadsinnsatsen ble beregnet Uf 1000 Umer a kroner 2,50. I juli 1955 ble den forste virkelige gressbanen i Gansdalen tatt i bruk. Hamar Froforening hadde levert UI sammen 130 kilo glessfro besteende av Fiorin, Rodsvingel, Engrapp og Engsvingel. ved idrettsanlegget var ikke mye e Garderobeforholdene rose seâ&#x201A;Źl av p,e so-talet - man hadde en skiftebu og ferdig med det ! I oktober 1.960 sskte derfor styret om A fA bygge pe eksisterende klubbhus med 3 meter i hele lengderetningen. Denne pabyggingen ble igangsatt noksa umiddelbart og ferte Ul nye garderober og dusjer. Selv dommeren fikk ne egen garderobe. Arbeidet gikk over tid og den siste spikeren ble ikke sHtt inn far i L963/64. LO2

O-TR,OI-L

I I\[\TEI\[

OGSA

I. -

Orientering er en forholdsvis ung idrett i Norge. Det fsrste Norgesmesterskap for menn fant sted i 1,937, for kvinnene i 1.948. Norges Orienteringsforbund ble suftet i 1945 og Romerike '1951 O-krets ble tatt opp som medlem av forbundet i 1948. I hadde O-kretsen tilslutning av tretten lag. DIL ble tatt opp som medlem i O-forbundet 7. november 1950. TRYGVE BRUNSELL. Trygve Brunsell mA sies 6 vere O-sportens "far" i DIL. Han var tekniker ved Foss Slipeskivefabrikk, holdt kurser om idrettsgrenen og gav opplering i bruk av kart og kompass. Nettopp de daruge kartene i distriktet var et problem for sporten. Det var vesenuig kart utarbeidet av Norge.s Geografiske Oppm6ling som var tilgjengelige, men etter hvert kom det kart som var omarbeidet av klubbene og finkom mer i hoysetet. Til tross for dArlige kart orienteringen var tilslutningen UI sporten gledelig. L,AGETS FORSTE KRETSL@P IINEDEVED @IEREN" Start og innkomst var i Monsrudvika. Lopsleder var Ole T. Bakke, som var formann i O-gruppa en rekke Ar. Han skriver om arrangementet at 'lopet gikk ganske bra errda funksjonarstaben i denne gren er noe fersk". Flere lokale lopere hevdet seg i UUegg bra. Ottar Solberg vant kl.3 suverent. Ottar var forovrig en av kretsens jevneste lopere med flere gode plasseringer. BRONSEMEDALJETIL ARVE BORUD. I 1952 arrangerte DIL pa oppfordring KM. Starten gikk ved GuUerud. Innkomst pa Skjatvet. Arrangementet giikk bra med gode resultater ogsa for Dll-loperne. I tillegg Ul Arves gode plassering fikk Sven Erik Souien 3. premie i klasse M-2. Leif Schatvet lop utenfor konkurranse og fikk dagens nest beste Ud. Andre lapere det Aret var Egil Johansson, O.T.Bakke, Mary Schatvet og Trygve Brunsell. BEDRE KART. O-gruppa hadde god stotte i Brunsell, som pA vArparten 1953 tegnet om et kart som ble utmerket til O-bruk. Av sportslig innsats kan nevnes at Ole T. Bakke ble nr.2 pA rankinglista for kort loype i Romerike O-krets.

103

AKTIV

O-GRUPPE.

Fra Indre Akershus i 16.06.1951. OrienteringsloP

Dolen.

Dal.D Id-r.tbla8 affrDgcno onsondaS lo ju_b1 53 cnt.rinFlop deluseF tat Pdmcldt, 08 b8r€ nocn fA uteble. I-.}?a for ).Issso 1, 3 ua .l oa Jutror lar 7.1 L-6 laDt og hrddc C nosrc. tiyPs for !1336 7, 8, jentcr og 8lltte]f var 5 kro- o8 ver haddc 5 poster. l-al'leleaacr Johar AndcFc.. Start 08 inll<orost for.gikk nedc vcd Oiere!Vi ftr b6po at orieat€riiaddJltlcr DA tar scg opp hcr i dbtriktet. Flcre sv i&ett6fored!.ae[s har da.DD€t orieDterinipgrupper, EeE vl hore. Iite til derd. Dalen bar og8d av d€ Eyde!!.d6 ortent€rilga8Tupp€lo, ot de!.De lster til A vEro Eeget akuv. D€t vellykLede aEaDgeEeltet soBd&8 var lortJ6rL R-e8dtrte!€ bla :

Iilrsao

.1.

1. Xffl Slctncr. Slr. & l.illcstr. 1.33,05. 2. IIsr d Sko\l', D,llen 1 . 3 9 . 0 0 . 3 .k i j ( } l i ' e . , S ! r . & L i U ' l s ' . . 1.53,15. '1, Olo T. L.!llc, Lj,d!n 2,06,00. 5. liAro ltrreD, l)cllhnener 2.U.20. Jut o.. 1. A.rDe Nord]ie, Ds.letr 2,19,36.

Xlas36 1. 1. WiIiFb Trn8srud SL & :,iLle.. strsE 1,23,.10. 2. Arv6 Bina€o" LUlestr. Sp. 1,29,Yt. 3. I^ir IIel, UUs,ntis; 1,31,02, 4, Eristoffer F€vik, Ase! 1,4{,50. 6 8.lds.r A!,derEea, Lor€!.ako8 $7,56. & Ttygvo Brulaell, Dqf6! 90t3o. g. f,b.lo L Otbr SolboE, Ddo 1r{6. Z Tor Nyb.sa, ni !!D.EE 1*8,1.0. S. fjoU SolbdA, Ls|.onoS 1,8r{r, 4. ar@!s Edvqt ot ttaltb.q I,SIJO. 6. Js! JohlE .|r|rrloA t 30,311. C Cbr. Sotb..& I-!*ol

Xlaclo ?. 1. B€rit Sklal(er, 1,46,50.

Lo!€Dskog

Xla€€6 8. 1, BjorS 1.59.15.

tr-o!€oskog

Ostby,

JeotGr. t- U!.r{t Gjonrad" I,r@!}oS 1,€,08, 2. crrllDr O.tby, 1r!d,-

rLot 1,m,00. 8. E dt PlAt ru{ IrnErl@t 1162,16 tutar. l. ErlA. U+ lSclllrEEa t"11,12 e 6te 8!sd E !r!, D.Ib@ r.0rc e Br[l ^ldro, {tdr. r'*.f til|,oo a. D.3 Eo.l, l.c ,.t!,l'' A D. gt .frtt|oA rrro'

*ot rtClo

1.E7J1 ?, aJ.!n V^ttr t.3lAoE 1,t400 & Ivrr &.fc, L3rloi 2,1010 e, Et,l froat--& Bb 3':16. :'o' lnr Oq]*-.E I[LiEr 1r,O. :r c|. lb. q/I-f,.,L

104

Blad

FOLLOMESTERSKAPETI SVENSKERUD. DIL arrangerte dette i 1954 med Ottar Solberg som loypelegger. t agets ti[yste lop ble avlyst grunnet liten deltakelse. O-sporten viser en svak Ulbakegang dette eret, men det deltok mange ivrige smegutter pa treningslopene. Tormd[Dutsenfra Bidsvoll, ljent verdeos&ste! i koDlilert, var ogsi en ivrig 0-lsper.[er pa en post pe Laulimeri let (orrmeSloger.

NASJONALT O-LOP PA DUERUD I 1955. I innbydelsen ser en at "egne transportmidler kan benyttes. Eller med tog Ul Fetsund og videre med bussrr. Loypeleggere var EgiI Johansson og Trygve Brunsell. Lopsleder var Ole T. Bakke og kontroLlor var Johan Andersen. Lopet fant sted 7.august. Deltakelsen var mindre god, men lopet ble karakterisert som vellykket, "idet de fleste fant fram". Tilgangen pA l@pere den sesongen'var darlig og det ble ikke hostet mange premier. ORIENTERINGSLOPERNETAR DET MED RO. SUk beskrives O-sporten i DIL i arsberetningen for 1956. Laget arrangerte et treningslop sammen med Momoen. Beste plassering oppnadde Klaus Wigernes med S.plass i KM. Ole T. Bakke var kasserer i Romerike O-krets. SAMARBEID MED MOMOEN. DIL hadde i 1957 nasjonalt O-lop, kort loype, sammen med Momoen. Samarbeid og â&#x201A;Źrrrangement gikk fint. Lsypeleggere var ogsd den gang Trygve og Egil.

105

OPPSVING FOR O-SPORTEN. Iop fra Steffarucl med god delI 1958 var det internasjonalt Pressen roste arrangementet. Penger i kassa ble det takelse. ogsa. Til sammen 2L5 lopere deltok, herrer og damer, gutter og jenter. LeiJ Belstad ble nr.19 i klasse M-3. Sigmund Budahl nr.8 i klasse eldre junior. I gutteklassen ble Anders Nordby nr.7, Tede Bakke nr.17 og Hans Ostgard nr.22. Nye navn det Aret var ogsA Svein Sundsbo og Svein Kverntrammer. l!a Toteneser 1958. 0le.L Batke i kjent 0-positur.

KLUBBMESTERSKAP I GJERDRUM. I 1959 ble dette avviklet sammen med O-52 og Romerikslaget. Klubbmester i lang loype ble OIe T . , foran L,eiJ Belstaal. Sigmund Budahl brot Iopet pga. rruheldige forhold". I kort Ioype ble Terje Bakke mester foran Svein Sundsb@, Anders Nordby og Oddvar Smith. TERJE TAR SOLV I JUNIORKLASSEN. O-gruppa avviklet KM pA Bergerud i l-960 med god deltakelse. Anangementet fikk god kritikk, selv om "loypene var noe for krevende". Svein Sundsb@ tok 6. plassen i juniorklassen. DIL LEGGER NED O-SPORTEN. Utover i 60-6rene begynte interessen for sporten Arsberetningene beretter om ingen virksomhet. I DIL seg ut av Norges Orienteringsforbund. pe eneste idrettslag i Fet som hadde orientering f@r Fet Orienteringslag ble stiftet i 1973. 106

a dabbe av. 1966 melder DIL var det programmet

OTTAR SOLBERG FORTELTER FRA ET O-LOP I 'GAMLE DAGER'. i Jeg skal fortelle om et orienteringsloP Da velger jeg selv" gamle dager". folgelig et som g"ikk bra for meg. Det var p6 Lorenskog en gang pi& sensommeren i 1950. Frammate med start var pe Lerenskog Skiklubbs htrtte. For A komme dit var det a bruke Holandsbussen, sondag morgen, Ul nermeste bussholdeplass for skihytta, og sA gA resten. Dette var et sAkalt gjennomgangslop hvor m6l var i Losby. Jeg startet da min tur kom. Det var merket loype @. L00-200 m UI "kartposten" hvor l-. post var avmerket pe et Det var da A fA tegnet av denne Ul mitt utsnitt av kartet. vite en og en post av gangen. Pe L.post Vi fikk bare kart. fikk vi 2.post. PA 2.post fikk vi 3. post osv. Sa var det bare Jeg oppdaget etter hvert at denne posten a sette igang. Aftsi ingen problem. hadde jeg hatt Udligere i et treningslop. pa kortet som jeg fikk ved start. Pa posten fikk jeg kvittert Alle postene var betjent pa den Uda. Til 2. post var jeg skikkelig ute a kjtire. Jeg gikk opP pa en kolle for 6 prove A finne ut hvor jeg var. Der var posten. Flaks ma en ha. Pe vei tjl neste post tok jeg ig-jen Ole T. Bakke som utbrot "na ma du ha lopt fort for jeg har ikke hatt bom og enda har du slatt meg med 20 min." Jeg hadde f@lge med Ole til neste post, en my.r i ei Ii. "Der har vi et vannsig", sier han. "Da har wi myra oppe i lia der". Og ganske rikUg, der lA posten. Forstmannen kunne lese terrenget. Her tok jeg farvel med OIe og storma videre. De to siste postene gikk greit. Jeg kom i mal i Losby som en av de forste. Det resulterte i en 5. premie. ja, men Begynnerflaks, Det var mitt forste orienteringslop. ga det skikkelig mersmak. mitt var bUtt kjort med lastebil Sekken min med utstyret sammen med alle de andres. Den hentet jeg og gikk ned til et tjern og vasket meg. Dette var f6r gulsottsmittens tid, sa vi lop i kortbukse. Pa bena hadde vi knestromper euer vi leggbesk]'ttere som vi laget sjol. brukte LO1

I-.ABEF'

EIFI.IS

ER EN MEDLEMSKAIVIPANJEREDNINGEN ? Sesongen 1956 ble meget bedagelig for idrettslaget og Udligere akuviteter lagt i dvale, Fotbalgutta mente allikevel at de hadde forbjent en fest og inviterte medlemmer innmeldt fra 1954-56. Disse igjen kunne ha med seg en mann eller dame pluss ett par. Aret etter blaste om mulig en enda labrere bris over aktivitetene i DIL. Ne var det virkelig fare pA ferde. Selv styret sa ut UI nerme.st i ha gitt opp. Det ble kun avholdt et styremote, og det man forst og fremst var opptatt av da var A fA 'Det ble besluttet A sende noen sm6gutter inn konungenten. rundt. De skal fA kr 0,50 for hvert voksent medlemskort de selger. " Friidrettsgruppa hadde en meget akuv utaver i Sigmund Budahl.

Iotballaget fra 1958. Folan f!a v.: lansJahr,Ja0]la!tinBarkelas, Leo[ard useth,Svein [verDhame!, ter AspluDd. 8ahfra v,: larald0seth,Ivar Schatvet, lhut Slet[er,JohDtI 0iviDdJohansel, Petterse!, lsnund Gullerud, 108

Fotbalgruppa fikk Rol-f WahI fra LiUestr@m Sportsklubb UI trener. Det ble stilt store forventninger bade Ul han og laget. " Fotballgutta' vartet da ogse opp med en rekke storseire i sommerseson(len, men fikk seg noen voldsomme nesestyvere senere pA trosten. Laget gikk etter hvert inn pe tabellen "der det horte hjemme".

Guttelaget fra 1959. loranfra v.: EinarJahr,flansPetterBerg,Ie! lrne l(ristiansel, JanFalla,Erling Erilsen. lak fra v.: 0ustav leuiksen,Arre[tsigt, Royilsel, [jell las, hdersl{ordby, Aoders llriansrud, SveinBerg.

Treningsutstyr fantes i DIL ogse pa so-ta[et. I november 1959 skrev Fet Skiklubb og takket for utl6n av vektstang med vekter. "Sakene ble lovt Ulbake i alen stand de var. " I samme mote ble det bestemt at det skuUe igangsettes faste hyggekvelder pa Dalheim en gang pr. uke. Her kunne man kaste piler, spille kurrong og skyte med luftgevar. Like for 109

jul avholdt pa @vredalen skole. idrettslaget kakebasar tar med kake. Til underholdning blir det vist en "Medlemmene Ilten film. " Ett Ar senere var kakebasaren flyttet til Sand skole. I forbindelse med utendsrsaktiviteter ble det kj@pt et luftgevar og klenodiet skulle kun lanes bort til Dalen Ungalomslag mot en betaling av kroner 5 pr. kveld. Pe begynnelsen av 60-talet bestemte styret at de forskjclli ge gruppene innen idrettslaget ikke lenger skulle fore egne regnskaper, men at opplysninger om utgifter og inntekter skulle sendes fortlapende til en hovedkasserer. Tredje juledag i 1961 feiret DIL sitt 40-Arsjubileum p6 Dalheim. Det ble servert skinkestek med gronnsaker og is til dessert. Det kostet 35 kroner pr. par for a sUppe inn. SAIT1ARBEIDMED ENEBAKKNESET. Pa forsommeren l-963 ble Per Utsigt og Ivar Schatvet sendt pa trenerkurs i reg'i av ORF. Til et kurs for lagledere og lagkapteiner reiste Jan Martin Barkenas, @yvind Johansen, AIJ Bakken og Egil Johansson. Forovrig var sesongen ikke mye a skrlzte av. Friidrettsog orienteringsgruppa 16 helt nede. Fotbalen hadde nok rullet, men helst den gale veien, slik at det ble lite med poeng e vise tiI. I pinsen aret etter avholdt DIL rebuslop med biler. Det deltok i alt 36 ekvipasjer. Arrangementet ga et solid overskudd Ul klubbkassa. Fotballen hadde siden eret i forveien tatt seg betydelig opp. Det ble 2.plass i 6. divisjon etter Holand. 65-sesongen apnet styret med e invitere Ul klubbaften i pA Da]heim. Enebakknesets fotbalgutter var ogsa "Bua" invitert. Derfra m6tte 7 mann. Slagplanen fo! kommende fotballsesong ble lagt. Man ble enige om 6. trene hver Ursdag inne pA Riddersand og hver fredag ute pa Datheim. Samvaret ble avsluttet med at Per Utsigt viste lysbilder og kAserte om VM pa skolrter i Finland.

110

I'{IIUS 20UTE. ilI}IIJS 12INE, Vaktmesterparet Astrid og Aff Bakken minnes perioden fra L957 Ul 1965, da de hadde ansvaret for Dalheims ve og vel.

- Absolutt mest jobb hadde vi nok med fyringa vintersud, vi kjorte koksen med trilleber rett inn i sa]en. Jeg tror ikke vi glemmer en lordags morgen, med bitende sno ute og minus tyve grader, forteller Alf . - Det skule vere Ulstelling pA lokalet om kvelden. Jeg synes guffent nede i salen pa morran og miilte det var riktig temperaturen. Gradestokken viste minus tolv grader, hvor mange trillebarvendinger med koks det ble den dagen husker jeg ikke, men selv pA kveldsud ala festen begynte, lA temperaturen ikke pe mer enn atten grader. - Dalheim var jo derlig isolert, Iokalet var satt opp av laftet plank. I ver vaktmesterud ble det skiftet vinduer, det hjalp mot kulda. - Jo, det var en livat tid pa Daheim, vi Iikte oss godt, selv om renholdet til tider var et slit, bemerker Astrid. - Vinteren var verst i sa mate, for da matte vi skure etterat festlighetene var slutt nattersUd, dermed slapp vi 6 begynne med ny fyring for renholdets skyld. - I perioden da Gunnar Stokkebryn var trener, varmet Astrid vann i store kjeler pa svartovnen pe kjokkenet, mens gutta badet i baljer i spisesalen. Pa Dalheim var det alltid liv, med sang og musikkovelser, kino, moter og arrangementer pa lordags kvelalene. Sommersud hadde vi stevner hvor det var opptil et par tusen mennesl<er, forteller Alf som solgte brus og sjokolade fra en liten kiosk ute. L l-l-

EARDE T I D E R ,

GITT !

populart Per Asplund, kalt innen med deltakelse "Gerhardt". fotbal fra 1939 Uf 1965, var kjent for sin gode teknikk og et utpreget godt blikk for spillet. Sammen med Hans Jahr spilte han i mange er pa Ostre Romerikes hovedkretslag. De har spilt for kretslaget bade pA Gjemselunden pA Kongsvinger, Aurskog, Ski og mange andre steder, med masse fine opplevelser. Kampen om lerkula kunne ofte by pA toffe oppgjor ogsA, sarlig var spillere fra clamdalen og Grue harde i tackIingene. - Jeg husker spesielt en kamp mot Glamdalen som gikk pA Aurskog. gikk pe en meget heit sommerdag, sola stekte som Oppgjoret besatt, gitt. Vi vant kampen, men umiddelbart etterpa matte Hans og jeg dra rett pe seriekamp mot Fenstad. Den kampen tapte vi, forresten. Det var harde Uder, gitt. 'POKALIKARA'. Per Asplund spilte sammen med karer som Leonard Ulseth, Svein Kvernhammer, Jan Martin Barkenas, Oyvind Johansen, Knut Ivar Schatvet, Johnny Pettersen, Per Chr. Utsigt, Sletner, Asmund Gullerud og Hara]d Oseth. Dette er det beste laget klubben har hatt, mener Per. Fra et langt liv som fotballspiller, kan Per berette om flere Historien om "Pokalikara" har jo blitt en aruge episoder. klassiker med 5.ra. - Det var ei pokalturnering pa Fjuk i Blaker og vi og Roven skuLle vere med. Ja, dette er lenge sia, for han Ole T. var med. Vi spilte forst mot Fjuk, og vant. Sa spilte Roven, og tapte. Og da sa rovinga. at na kan dere reise hjem igjen dere da.Iinger og, for her fer dere bank! Roven reiste, men vi sparka og vant pokalen. Og da vi kom over Roven pA hjemveien den ettermiddagen, vi kjofte i apen lastebil, da reiste O.T. seg opp foran pa lasteplanet og hoia og skreik "POKALI POKALI!" sa det ljoma over hele Roven. SeYrnblei det til "pokalikara". Da var det liv, gitt. LL2

P R O T O K O LL R E F E R A T FRA DEN FORSTE KRETSKAMP ETTER 1945.

lft(,.t,d 1mta,44 trzlnU/t-,,Rdaa{,/32/k .r,4aU,a" 1sn&a? u, *lu //a ,a4a.rya.u. a{aa<nz z-4frcl-.l,rl;fu /W.nvt fu tk,-t"r" zA/"kn;ru,./-c,../-c. /,rh/r.-r t'yJ a{aat<zuu/,rhL-r o-1 j.;,.rne. qr(a,u, 1't<'s.zrug rnt/,1i4-r&)'sn{ pqrl 't'Jfu4rutt{ru<'t4. 6r&k^/rya /art.lnie4 C.f*t,

ca /'/k( '' wnA4tL"/A,"-t

, Ald 9-;

,*t,/<*^,

;aq4i

Je. Y,z,k/.7n37t V zat'n-tfar 2a//e7^l%1'(n40t qzz /r4r44/tt ".v.14 ,,nta fryf V;4yx#/p( .-l A,44,t4,/?,;(r4;{r"4r-*, zrnH 77a*'**, 6o"

/r&.ft,'*f

lfu a//z Uil,4Y"' /rr,rk e/"q ,ah,:&

rV; b a@r/*, / Q. f? 0[.4- //f

a1 /*u/l'tL a-I 3-/- 7* lo /t 4/l'tL Wa'r4 ,rta-*tt-, 3-/.7n Wa',4 ,rta-"+to, l.

/.t1,F

b"Z'b"Z'-

F** frrt.m#^ffi,fl9r"f*hr [64./& Z,,q*, n/k*d /;; *; (/

%/94& ll,,%4444r'- d6//4nz?u

,S//t4q,e,f"k

fd-roaot-tt!,'

o-t d42z

ry -%artz *r,k n'; X(lZ/rd,t-, ud.ff. f

Frzouv?zertl

/r(&

; i^/" d" / "f k, ;.';;';;u/,r,,;;.;;;/ / rru d 4,uanp*nnzlA,, br*t" ./"4 14. q*q

/{'ulkAma frla.,%a*;

/tA".Uu;"-/i .rrr^ hk/ td4,

.l o, .kzk[ ;r/-" / ,2,/,i d4 ,l,a rn"#;nfu n ,t62, dta'kt/z/' .2," x ;tao h)t " ,t*,lzf/zt/"1rya, "2 ( Lt^,4*ot

;râ&#x201A;Ź6c,Cv.4.44h , t/r,(, a4.l,q.h'A;Zu /.fuurtQ.(( &7/4ad /d" az/)4./,t4 * A",.au &, de ,2,*m .#a, n-a',ll /d".E7 Wdrw'714 @fu/414

#'rlM ,l^ l

/V o":atul..7aL'1W ff:"z 4:t* d,tt/(v,.(,azn.rtaon.*zzt.,

"hLU

,,EW' 113

b{Y

SKOI-E vED

BOFT DALHEIM

I- I GGE -

I mars 1965 inviterte styre Ul medlernEitnrte for a drofte en av de kanskje storste sakene i lagets historie, nemlig: "Det var kommet styret for oret at det var alelte meninger blant folket i Fet hvor den patenkte nye skolen i Dalen sku[e tigge. For a styrke de som stemmer for Dalheimomradet, besluttet derfor styret og de frammotte enstemmig at de ville sulle hele idrettslagets baneanlegg til s}<olens redighet. Denne kunne benyttes fritt mot at kommunen overtok vedlikeholdet av baneomredene. Det ble besluttet at det skulle skrives et brev til kommunen. Styret sl<ulle ta seg av denne saken. Dalen pe det samme, og det ble Ungdomstag hadde visst tenkt besluttet at styret i idrettslaget skuUe kontakte ungdomslaget og holde et styremote sallmen med dem, og sa skulle det sendes kommunen et brev av felles interesse. " Det var alles mening at det viUe vere bra A fA den nye skolen i narheten av Da]heim. Dette var samtaleemne mesteparten av kvelden. Her g-jaldt det 6 smi mens jelnet var varmt. Motet melllom DIL og DUL ble avholdt dagen etter og det ble forfattet et brev som ble oversendt kontorjef Jahr i Fet kommune. Fra DIL motte Per Asplund og Knut gletner. Fra DUL motte Britt Loken, Gustav Henriksen, KjeII Aas, AU Bakken og Mar!' Hansen. Styret hadde mye A stri meat i 1965. Arsberetrdngen ble da ogse deretter. A skrive denne ble p6]agt Per Chr. Utsigt, Kje[ Aas, for tiden befinner "da den lovlige valgte sekreter, seg i Canada" . NEI FRA E.VERKET. I arene utover kom styret stadig Ulbake Ul lagets anstrengte pe Iangt ner forventokonomi. Kakebasarene innfridde ga heler ikke nok til e holde ningene. Medlemskontingenten et onsket akuvitetsnive. Et lyst hode kom da pa at man skule forsake seg med en kakebasar pr. bil. Dette ble en formidabel suksess. Folk ble na oppsskt pA bopef og det viste seg at det var akkurat dette som skulle Ul. I1.966 bestemte styret at alle som tok ut varer hos kjopmenn i Gansdalen for DIL s}<ulle kvittere pe bok. Hvis det mot formoalning ikke fantes en slik bok, skullj det forlanges gjenpart a* kvitteringen. Denne skulle se leveres kassereren. Det 114

kunne nok trenges at det ble strammet inn, for samme 6ret matte styret sende soknad Ul Fet E-verk hvor de ba om etterpA kroner 670,95. En UIgivelse av forfallen stromregning svarende soknad ble sendt Dalen Vannverk. Hvor stor denne regningen var framkommer ikke. Det ble gi'jort forsok pe a fa inn noen kroner ved e lodde ut et par ski. Disse ble vunnet av KAre Skovli. Regningen fra E-verket ble neppe ettergdtt, for pA hsstparten droftet styret hvilke regninger som skulle betales forst. Bunken med ubetalte sadanne var trolig alt for stor. Styret ble enige om at forfallen gjeld skule betales i denne rekkefalgen: Lysverket, E.Johansen, Konstanse Fjeldsrud, KjeU Faffet. ASUUND TRENTE ST]{AGUTTER. Fotballen i Gansdalen hadde en clown-periode i midten av 60Arene, men det har aldri noen gang vart sA dArlig at larkula har ligget helt i ro. I 1967 ble Morten vrigernes og O]rvind Kinn sendt pa juniorsanling. Arsberetningen er ikke se opppa loftende lesning: Fatug begivenheter har det vart og " nulnge spor om idrettslaget hax gatt Ul grunne. Riktig sa ile er.det na ikke. .\'i har da fotbauag i Dalen enda. vi har tapt 1l av 13 seriekamper, det er se, men likevel er det grunn til en viss optimisme. Av de 26 spillerne som er benybtet er mange unge, og i en del av kampene har de vist at de virkelig kan spille fotbau. Litt mer trening se kanskje.,.. I noen treningskamper mot lag fra andre kretser har vi klart oss meget godt. Dette viser at fotballnivaet i gvre Romerike Fotballkrets er hoytrr . Han Asmund ha! trent smdguttene s6nn litt pa si, og han kan fortelle at interessen er stor. "30-40 smAgutter har mott fram, ja rekorden var 46 p6 en kveld." I 1968 ser det ut Ul at DIL har g:jort opp alle sine 1035 kroner innkom netto bare pie okonomiske forpliktelser. en enkelt kakebasar. Lysregninger, vannavg"ifter og alle kjopmennene i Gansdalen fikk hva de Ulkom. Idrettslaget ble ogse Uldelt salget av brus og polser under det Arlige travlspet pe Monsrudvika. Her ble det grjort regning med a fe inn en god del penger, "men vi bor ne en gang i et land som har sine kalde dager i vinterhalveret, og ctet var nettopp pA en av disse travlapet fant sted. Gradestokken viste minus 30 grader. Bede publikum og salg sviktet. "

115

I 1969 hadde Fet Ungdoms- og idrettsutvalg fulJort arbeidet med I'Tretusjohytta" . Den skulle betjenes i helgene fra ungdomsav representanter og idrettslagene. To representanter fra hvert lag i Fet var invitert fil mote pA Riddersand skole den 9. desember for a fe det hele satt i gang. Fra DIL motte Morten wigernes og Arne UtsiSt. - HallingMrker pd esbyen lra eDplivatka0p i 1969.

lorarfra v.: IyarEnger, l(i!r, odd.lrne [jell AasogoddSkovli. oseth, 0yvind Bakfra v.: Bj0r0lu0dgreel, To[Roger nuud,llortenfigernes, lrre Utsigt,lelge IatterldogKaitigernes. I 1970 redegrjorde kassereren for regnsl<apet pA Arsmotet. "Det ble her etterlyst grunn Ul at det var innkommet medIemskonungent fra sA fa medlemmer. Grunnen til dette ble opplyst 3 vere manglende interesse fra kontingentinnkrevernes side Ul & gjare jobben som de er blitt palaSt. " Under posten "eventuelt" ville Terje Bakke ha en diskusjon om sammensliingen av DIL og DUL. Han wille ogsA at arsmotet skule ta sulling til eventuelLe nye akuviteter innen idrettsble heller ikke uteglemt og det ble nedIaget. so-arsjubileet satt en jubileumskomitd.

rLo

20 AR I

DALENDRAKTA.

Svein Kvernhammer (49) er narmest for veteran e regne i den gul-svarte fotbaldrakta. Gjennom tyve sesonger har Svein en lang merittliste 6 se tilbake p5, fra den gangen han som fjortenering ble puttet - og fram Ul siste inn fra reservebenken sesong i 1977. Fotbalen har vart til glede og underholdning for Svein - og vil naturligvis forsatt vare det. - Debuten kon pA hasten i 1957. Med to busser dro vi UI Fenstad Ski & Ba[, dette var en avgjorende kamp for vtr motstander, fordi ledelse betydde opprykk, forteller Svein. - Bjsrn Raasok ble imidlertid skadet, han btrsdde noe forferdelig fra nesa. Som reserve, mette jeg utpa, Fenstad vant knepent 3-2. Fra 1958 spilte Svein fast pa hget - og gjennom alle ar fikk han fakusk abonnement pe venstre back-plassen. 1958 ble et positivt 6r for Dalen-fotballen, sarlig fordi laget hentet engasjerte RoU Wahl fra LSK som trener. Laget vartet opp med en re]<ke storseire pa forsommeren, mens det gikk litt opp og ned pa hosten. - Hval hadde avtale om ett hundre kroner dagen ner han trente oss. Utover sesongen viste det seg at det ble for lite kondisjonstrening. Hval mente nemlig selv vi skulle ta ansvaret for dette treningsgrunnlaget, men akkurat den delen ble nok sA som sA. HvaI gjorde en god jobb med det tekniske. Treningsbanep rligheter var det d6rlig med. PA v6ren, for vannet steg, hendte det ofte at gutta tok en lapetur ned pa slettene langs Oyeren og trente pi& stranda. Pe vintersud ble det i perioder forsokt fagt is pA et omrade ved Dalheim. - Knut Sletner var farlig rask pd sidene, og fra perioden pd sekstitalet minnes vi det herlige showet som Per Chr. Utsigt og Ivar Schatvet gang pe gang vartet opp med. Egentlig var vi i perioder mer enn et godt lag, sier Svein Kvernhammer. I jubileumseret er Svein dommerkontakt innen DIL. I den ekspansive perioden som laget na er inne i, mener han det er vikUg at eldre og erfarne personer stiller opp i st6tteapparatet.

rt7

ARNE LAGDE SBIERSUALBT ! - vi rykka opp i 5. divisjon sammen med Holand i 1964. Det jeg husker best fra dette aret er forste kampen mot Holand som vi vant 1-0. Jeg lagde melet og det var moro, for da var jeg ganske fersk pe A-Iaget. Sa holdt vi uavgi'jort en omgang mot Ssndre Holand i den neste kampen, men tapte 2-1, og da Resten av sesongen ble det var det gjort i femte divisjon. mange stygge nederlag. g-jennom mange er, Arne midtbanespiler DIL'S farverike i klubben Utsigt, har dessuten innehatt en rekke Ullitsverv for fotballen. de senele Ar, vart trener og alt-mulig-mann Arne sA vel egentlig med litt betenkte oyne pa utviklingen av Med to damefotbalen, men er siden butt med pA jenter selv som aktivt deltar. er entusiasmen selvsagt pe topp. - Fra -66 og utover var det bare 6. divisjon. heft til 7. divisjon ble oppretta. I -66 kom vi i den noe uvanlige situasjon at vi se oss nodt til A soke oss ned i 6. Clivisjon. vi hadde endt pA nest siste plass i 5. divisjon og skulle ifolge en ny fa fortsette i divisjonen, men vi vurderte det serieordning slik at laget var for darfig Ul a ha noe der e grizre. vi fikk lov av kretsen til e ga ned en divisjon. Det kom mye av at alle gadekara ga seg samudig. vi provde A bygge opp et nytt lag, men det viste seg vanskelig A gA til.topps igjen. - BIe det mange store tap i 60-Ara? - Det ble nok det. Vi rayk L2-0 for Finstadbru en llang, men den kampen var jeg gudskjelov ikke med pe. Det var det eret Finstadbru begynte e klatre. - Jeg husker godt kampene jeg spilte pa kretslaget Ul Ostre Romerike i begynnelsen av 60-Ara. vi slo Glamdal i forste kamp og mstte Hedmark pa Briskebyen i Hamar. Der tapte vi 2-1 og gikk med det glipp av juniorturneringa i Horten. Senere spilte jeg kretskamp pA Dalheim siaflrmen med Johnny jeg husker 3-1 for Ve-stre Pettersen og tapte sa vidt Romerike, forteller Arne. Du hadde din helt bestemte plass pa banen og skulle ikke bevege deg utenom den. - Vi trente i salen pA gamle Dalheim og lsp sA gardinene flagra. Vi forskansa lampetter og alt losore og spilte amerikansk fotball uten e Iegge fingrene imellom. Det var Gunnar Stokkebryn fra Raumnes & Arnes som trente oss, og 118

han tok i bruk treningsmetoder som er nesten utenkelige idag. Han hadde blant annet en sko festa i et langt tau som han sveiva rundt og det g-jaldt da e hoppe over. Orka du ikke 6 hoppe, fikk du skoen rundt legga sA det sang! Vi hadde ei sinkbalje med 70-80 liter vann hvor alle mann vaska seg etter endt trening. Var du sistemann, hendte det nok at du matte skumme floten.

ANTE ITSIGT der trofastetjener av Dale[-fotballe[, [an har gjennondrene i[Dehatt fleretillitsverv ?a bildet viser lrne fre[ trtla har benlttet soo fe[teneringda han debutertepe A-laget. BrorerPerChristian braki et benulder en la[p der - oglrre filk 23,juni1961 sJanse0,

119

AI\TS\'AR

Tidlig pe eret i 1971 hadde styret gjort et stort forarbeide for A samle sA mange som mulig til et medlemsmote pa Dalheim. pa forhend. Alle husstander i Gansdalen var tilskrevet Skuffelsen var derfor stor da det kun motte 20 personer. " Diskusjonen gikk Iivlig fram og Ulbake om mangt og mye. men man ble steende ved a forsake handbaU, orientering og idrettsmerkepr@ve. " Dessverre ble det ikke til noen av delene. Styret mefte derimot komme sammen for a drofte det deruge frammote ved fotballtreninga I Spillerne matte Ulskrives eller pA annen mate grjores oppmerksom p6 det anSgAL som p6la laget og den enkelte. For om mulig A sumulere Ul storre innsats, foreslo styret a kare "arets spillerrreler sette opp en bestemannspremie. Det var og det ble tydelig gitt uttrykk for at man nA matte bli ferdig med denne "ver sA snill mentalitetenrr som hadde fAtt rade innen idrettslaget alt for lenge. Se gikk det da ogsA slik det mAfte ga. A-laget ble meldt ut av serien for sesongen var avsluttet. Dette ble den sorgelige status for 197L. var at Per Mathisen tok seg av Cle Det eneste lyspunkt yngste guttene. Disse nadde 4. runde i Akershus Arbeiderblads Cup sarnme 6ret. Som takk for innsatsen ble det arrangert en fest for dem sajunen med foreldrene. Dommer P.Hogden hadale ft@tt opp og kaserte om fotballregler. Det ble ogsA arrangert en sporrekonkurranse hvor det viste seg at de " hApefutle" gikk sine foreldre en hoy gang. Festen ble avsluttet med premieutdeling for konkurransen og utdeling av diplomer Ul alle spillerne. SA}IARBEIDE MED EUIL. I L972 ble reisegodtg-jorelsen for de yngste spillerne fra Enebakkneset behandlet i styret. Reisegodtgjorelse kunne ytes pA folgende betingelser: 1. Spi]Ierne ma vare innmeldt i Dalen IL, 2. Spillerne na forplikte seg til e delta pa "vArt" lag hele Aret. 3. Reisegodtgjorelsen begrenses oppad Ul 50 E av tur-retur.

I20

Stlrret hadde ogsa phner om e kjape eget transportmiddel, men det viste seg snart at okonomien ikke ga grunnlag for dette. Arsberetningen fot 1972 er sorgelig fesning. " Etter Arsmotet i 1971 var situasjonen temmelig dyster for Dalen IL. har vel idrettslaget vart Aldri sa nar nedleggelse som 'akkurat da. Ingen var sarlig vilig UI 6 ta verv for det neste formann 6r. Som navarende slmes jeg det ville vare en laget lagt ned," tragedie om ble sa Terje Bakke. Igjen var det smeguttene og lilleputtlaget som ga et lite glimt i en underlig lang svart tunnel. I arets aEangert av Fet IL ble det nenlig en solvmedalje som ga bud om nye Uder for fotballen i laget. I serien ble det 8. pfass blant av i alt 11 deltakende lag. A-laget hadde sin absolutt svakeste sesong pA derimot lenge. De oppnedde kun !- poeng og fikk 4-63 mot seg i melfo6kjeU. Bingo er ikke noe nytt i Gansdalen. De forste slike spillekvelder for i Ganswika Kafeteria i samsorget idrettslaget arbeide med eieren, Bjarne Halvorsen. Laget hApet at denne geskjeften ville innbringe tnange penger i kassa. Irrdag 8. september 1973 fikk alle akuve og passive medlemmer innen DIL besl<jed om A mate opp ved Sand skole kI. 08.00 om morstenen. Idrettslaget hadde nemlig tatt pa seg a male bade sl<olen og styreboligen. 6000 bfanke kroner rett inn pa kontoen. Om ikke annet pleier jo folk A mote opp nar de blir innbudt UI fest ! Selv dette var det problemer med i 1973. Stylet hadde bestemt at minst 50 mefte melde seg pa for noe kunne arrangeres. Ved oppte[ing viste det seg ved en anledning at 53 hadde tjlsagt sitt narvar. Styret ble enige om a holde festen 'og derved ta de problemer som vil oppstA hva det okonomiske angar" . Styret hadde vel i bakhodet at det ville komme noen uetterpAslengere'r ogsa i siste liten. Iaufal patok Harry og T.isbeul Johansen seg A skaffe papptallerkener og spisebesukk til 70 personer. Maten ble levert fra Villa Marte. Og fest ble det! Gansdalen og Enebakkneset ligger jo som kjent ikke se langt fra hverandre. I 1973 ble styrene enige om at EUIL sl<ulle overta Dalens guttespiJ-Iere mot at Dalen fikk overta EUIL's miniputter og smaguttespillere. Gjennom eret viste det seg at gansdslingene hadde evnen til e ta seg selv krafug i nakken. Arsberetningen forteller at I2L

'sl<al man ta hele 5!et under ett bAde akonomisl< og sportslig, tna man nA vare enige om at man er pa vei opp fra denne sa uendelig dype balgedalen. rl I 1974 ble det igangsatt ishockeybane pa idrettsplassen. Forslag samt kostnadsoverslag ble sendt Fet kommune. Her ble saken behandlet og resultatet var et tilskudd pa 1000 kroner fra barnevernsnemnda ! Medlemmer fra DIL holdt vakt for ungdomslaget nar disse pA Dafheim. Regningen idrettsarrangerte discote)<kvelder laget sendte dette Aret fsd pa 1850 kroner. Lagbilde tatt p{ Dalheiri 1975.

loranfra r.: IvarKi![, oddSlorli, Ca!]-[enrih Gjestad, Sverre DagBerg,RoIJahr ogTornogernuud, Bal fra v.: nolf Crereuga, lrre Pallslud,[A!e lristiarse!, ?er llathisel,lai Iigerles,lrre [tsigt 0glelgelattelud.

L22

INGEN SAUUENSLAING DIL-DUL. De Aret 1975 ble et meget aJ<tivt er for sbyret i idrettalaget. sl<ole og knyttet seg til byggingen av Dalen sakene storâ&#x201A;Źte og Dalen Ungdomslag. sammensliing mellom Dalen Idrettslag hget hadde etter beste evne forsakt A fA forstAelse for silt byggdng av svommehall og slm ikke minst ner det gjaldt Kommunens opIF omlegging ( aksedreiing ) av idrettsbanen. rinnelige forslag til svommehall ville medfore et basseng pa L2,5 x 6 meter. Dette mente stfrret var e betrakte som en plaskedam. Med stor kraft ble det derfor hevdet at folkekravet i Gansdalen var et 25-meters basseng. NAr det gjaldt var stlzret mer pe linje med det omlegging av idrettsbanen, forslag kommunen presenterte. Etter at Dalheim hadde brent ned i Iopet av vinteren, fikk foresp@rsel fra DUL om det var interesse for en styret samrnenslding av de to lagene, slik at man kunne stA noe Det ble sterkere ved g-jenoppbyggingen av forsamungslokalet. nedsatt en trenanns]<omite fra hvert av lagene. Disse slrule sa i feuessl<ap utarbeide lover for det nye laget. De krav og betingelser som ble fremsatt av DUL var imidlertid av en slik karaker at stYret ikke fant A kunne akseptere dem. Noen sammenslAing ble det derfor ikke noe av hverken i 1975 eller sienere. Elers i aret sl<jedde at fotball,agene i Dalen tilsamnen spilte 73 kamper. Trond Raasok representerte Da]en pa kretsens grjorde pressen og der ifolge en utmerket innsmAguttelag Torill Bakke Lisbeth Johansen fikk hederUg omtale sats. og for sin kjempeinnsats i kio6l<en pe Daheim. "Uten disse hadde vi idag vart pa minussiden i regnskapet. " Tidfig pa aret i 1976 hadde DIL og DUL de forste notene for A bU enige om den prakusl<e og skonomiske siden i forbindelse med gdenoppbyggingen av Dalheim. For DUL matte Halvard Schawet, NiIs Erik Sunalsbs og Tor Loken. DIL stilte med fslgende delegasjon: Te4e Bakke, Kjell Aas, KjeUI Ostnes og Oyv'ind Tingsrud. I mars avholdt DIL ekstraordinart Arsmotâ&#x201A;Ź for a disl<utere forslagene til samarbeide og ikke minst den okonomisl<e siden i forbindelse med oppforingen av det nye Dalheim. Generalforsanlingen sluttet seg enstemmig til forslaget om a nedsette en komite som fikk i oppdrag e ubrbeide retningspe vegne av DIL. De Iinjer for bade planer og finansiering som ble valgt var Helge watterud, Jan Nydahl, Ivar Kinn og Oyvind Tingsrud.

123

7 7 _7

JI'BEI.SESO\TGE\TE

A -

Det er noe eget ved opprykk. Takk og farvel UI 7. divisjon foltes herlig, Dll-fotbalen svevde pe en bolge etter beinhard innsats. 6. divisjon betydde utfordringer og ny strategi. 1977 ble avsluttet ved en imponerende bredde og akuvitet innen fotballen. A-laget var trent av Arne Utsigt og kunne bl.a. vise til at alle treningsl<amper og 10 serierunder ble gjennomfort uten tap. I et vikug oppsfjor pA Dalheim var det en gang 200 voksne betalende Uls]<uere. A-laget var virkelig ner opprykk i L977 og det var med en viss spenning man gikk inn i 1978. Vi skal ikke glemme at Jarle Pettersen ganger for guttelaget i 1977. Ivar Kinn ledet A-laget inn i 1978 sesongen, alle gutta var tent og med et jevnt og meget bra samspill, lot prestasjonene ikke vente pe seg. Et herlig kretsmesterskap le innen rekkevidde, forovrig det forste i klubbens historie. MAIet var nAdd: DIL var i sjette divisjon !

TOPPSCORERTOM ROGER RUUD.

AngrepsEpiller. Iotr Roge!Ruudster sor e! slillelig riljeger f0! DIl,i 1978,lordi han bidlo md hele tletten ril var hal denne Eesorgen er betld!ingstullspiller sor bid!0 til at lagetgilk oppfra 7. til 6. dieisjor. Ior Rogex topperogsAfrerMtestatistikker 'l9 rcd ?6 av opprielige{trening0g laryer). pi Iagetborpi [olbotr- og i lrpet Stratege! avsomelen ble detutroligungekiloreter.

BILDD't : Slik ser han ut, Ton Roger R!&d, slor.

t24

KRETSMESTEREFOR DIL, 7. DIVISJON I.978.

(oppnann), BaIfra v.i flarrI Johansen [elge$atterud, SveueDagBerg,Bj0rnT0re [ai liigernes, ArneUtsigt,BjornLundgreen, Gjestad, JarlePettersen. Ioranfra v.: Iva! Kinn,Ja[ Lundgreen, JohlArild [oke[,YlgveStrald,IotrRoger Ruud. ErleldKinnvarogsa nedpdIaget(ikkepebildet). TABELL 7. DIVISJON AVD. A3

Var'?e Ssnd DeI

18 10 4 2 88-1824 18 10 2 t 6L-uJ AI 16 10 2 8 |8/l-21An L6 s 2 1|'/1-m n 16 91085-24 19 18 71888-84 16 16 68 7 tL% 78

EinsDAldm. Kjonn

L6 2 | L1 2E-60 0 10 1 0 16 8.71 2

Dalen N. EtdEvoll Hauerseter Garalermoen

I25

DAI-HEIfVI \ZAR,T

IWIII)TPIJI\IKT

{.Mi 1912. Bildeter hentetfra Apningen avDalheitr Fra kontrakten som ble skrevet vi med falgende:

forut

for byggeperioden,

tar

i Fet, har dagsdato lestbyeEgeberg & Co. og Dalerslngdorslag Urdertegrede folgende lontraltl indgaaet IJilestbleEgeberg for bebyggelse tont til Dalers Ungdolslag af de I Co.overlader huse,so[ urgdonslaget tiltrarger - sor ungdorslag betragtet,paavor nodyendige gaard ialdt '[eia' paantrr0ere anviststed nordre Byei let, paajordstyiket eiendon - paafslge0de villaarogbetilgelser: j Xr 0,50er feoti ore, soebetales tiI Gahnsbruget I aarligafgift af torter betales irnenhYertaars31.Decenber. 2. - ligesolpolitik i det er politiskeforedrag I [ngdonslagets Mderog samellolsier ogsa0rcnko[6te! . heletageti dissengder ?forbudt at I hgdonslagets lokaleer det forbudtudernelreretilladelsefra grundeierne naringeller forretring. drivenogensonltelst 126

henseende selvoverlokaletvedudleieaf samei enhver sol lngdo[slaget dispo[erer godt Iaget0gdetsstyrefirderfor 5. Grundeierle forbeholder siq ret til at faaleiet Iokalet. harderneingensodelst ret til at overSkulde lngdorstaget ophtresotrulgd0$lag, - til er anden huse- utertil bortfjernelse vir[ladeelle! afhe0de ugdo$lagets - udenderor sodedeller forretning at haveerholdtgrundeierens spesielle sartykle. fra g!u0deiernes forsaayidt De0ne ko0traltgjrresgjaldende side 75-slvtifer-aar, ovenstaaende overenslorst efterleves oqoverholdes, ---- o ---Fredag den 2l.mars 1975 la en eksplosiv brann det arverdige Iokalet i ruiner. Som vanlig pa denne arsuden var det diskotek og lokalet var fullt av ungdom da det ble meldt om brann i annen etasje, over vinduet i garderoben. Dette Ullspet ble raskt slukket med noen botter vann. For e vare helt sikker pa at det ikke brant pe loftet ble loftsluka apnet. Da dette pa kort tid, nermest skjedde, var hele loftet overtent eksplosjonsartet. Brann ve senet ble oyevarblikkelig slet samudig nodutsom gangen ble epnet. AUe ble bedt om straks a romme lokaIet. Dette skjedde uten panikk. llden spredte seg raskt, og da brann vesenet kom etter kort Ud var hele lokalet overtent og dodsdomt. Det eneste som ikke var helt nedbrent var den lille salen, kjokkenet og styrerommet. Pa styrerommet var forovrig protokoller og en del viktige papirer heldigvis intakte. L27

De var bare en del vannskadet. Dalen hadde ved denne hendelsen raskt samlingssted og vaktmesteren sin leilighet.

mistet sitt for-

NYTT BYGG. periode med diskusjoner med forNA begynte en langdryg sikringsselskapet om skadeoppgjoret. Omsider kom det UI enighet, og planene for gjenreisning begynte a ta form. Forhandlinger ble fort med DIL, og det ble relauvt fort enighet om a reise det nye Dalheim sammen. T otalprosjekt, som da var engasjert i andre byggetrinn ved Dalen SkoIe, ble kontaktet, og ved en befaring pa Rygge ble de forste skissene satt pA papir. qse}Q B y ggekomite ble se valgt. i 1977. IalvardSchatvet fra bJggeperioden Denne besto av3 Edmund Lundgreen, Leonard Ulseth, Knut Sletner, Erlend Sundsbo, Ayvir)d Tingsrud, Helge Watterud og Halvard Schatvet, med sistnevnte som formann. Etter et utall moter, soknader, avslag, nye soknader osv. var endelig planene klare for godkjenning den 26.06.76. Den totale kostnadsramme var pe 1,6 miLlioner kroner, finansiert ved forsikringssum, STUI, Fet Kommune, statteaksjer, lAn og dugnad. Grunnarbeidene varen 1977, og ved iherdig startet dugnadsinnsats tok kjelleren, oppsatt av leca, form. UtpA hosten ble dekkelementer heist pa phss og bygget frostisolert. varen L978 begynte reisrlingen. Dette arbeidet ble utfsrt av Gan Byggeservice og av medlemmers iherdige dugnadsinnsats. Den 28.02.80 var bygget klart til innvielse etter 13000 dugnadstimer og en total kostnad pe kroner 1.589.000, belant med kroner 200.000. I Iopet av vAren l-980 fikk v&r L28

teatergruppe et oppsving, og det ble ogsa startet bingo. At L986 kan vi ene og alene takke vi var gjeldfrie allerede bingoen for.

peskjsnlelse Bkstra ogopprerlsodet for stordugnadsin[sats, loker,RoyJahr,llild latterud,Stele!ildahl og f!a ve[streLeonald lllseth,Johnny [Iik Stigen, foran- lsta loken. Sven Sittende

STORRE PLASS. Med en okende aktivitet i teatergruppa viste det seg ganske snart at scenen og de tilh@rende garderober var for trange. Det ble derfor besluttet e forlenge bygget i denne enden, og en ny byggel<omite ble valgt. Denne besto av: Una Barkenas, Tore Skaarer, Knut Sletner, Roy Jahr og Halvald Schatvet. Ig-jen ble sistnevnte valgtt Ul foflnann. SA var det igjen samme runde med planer, soknader osv. pA 145 kvm ble VAren L989 var alt klart, og Ulbygget pebeglmt ved dugnad. Dalen Snekkerservice startet byggearbeidene uka etter St.Hans, og i mars 1990 var det ny innvielse. Den totale kostnadsranme var denne gang kroner 1.250.000. Med 4000 dugnadstimer og et len pA 100.000 kroner, ble Ulbygget reist. Bygget er nA totalt ca. 500 kvm i

r29

grunnflate pa 2 phn. Kjeler bestar av vaktmesterleilighet, peisestue, m/dusjer. allrom og 4 garderober vestibyle, toaletter. 1. etasje bestAr av styrerom, kjokken. Iiten sa], stor sal og en skikkelig stor scene.

Pebygget i 1989. tar fortrunder utvidelsen HEDER !

i [idtel, mttar hyllestulder Bingogeneralene Iict0r Pettersen ogEdNrdlundgreen, l0-ersjubiIeet. ]ederavhusstyret. Til venstre ialvardSchatvet ogtil hsyre[elgeflatterud, 130

HAhIDBAI-I.EPOKEI\T

L97

Etter mange ars fravar i handbalaktivitetene begynte det pe nt'tt A skje noe hosten 1975. V6ren og hasten 1975 hadde pa Dabn hdndbalspiU vart en vikug akUvitet i friminuttene gutter pa hosten tok skole. Dette utviklet seg Ul at en del kontakt med Sveinung Osterli og spurte om han kunne tenke seg e trene dem i hendbal. Det ble tatt kontakt med Terje Bakke i DIL, og dermed var det igang. 3O.september ble hendballgruppa s6ftet med Sveinung som Ctsterli tlener for guttene, men jentene s}<ulle ikke vare darligere fikk Torill og Bakke til A pAta seg treningen. Guttene og jentene msttes Ul en treningsl<amp der guttene vant hele 32-3. Det sl<uUe ga lang Ud for en ny seier kunne innkasseres. Sveinung 0sterli. Forste vinteren var det trening, og forst utpA vAren matte laget andre motstandere. Det ble mye juling. I en kamp matte ga av banen med hele 27-I tap for Skedsmo. smeguttelaget T.april var det valg og Kjeul Ostnes ble formann og Bjsrn Brovold sel<retar. Guttene sto hardt pe for A skaffe drakter Ul laget ved A arrangere en kakebasar. Hosten 1976 var begge lagene i futl gang rned seriel<amper. Det fortsatte med tap, men noen mAl klarte bAde gmttene og jentene a putte inn hoâ&#x201A;Ź motstanderert. I denne forste tiden var det Monika Gangnes og Kari Watterud som var farligst foran mAl av jentene. Hoâ&#x201A;Ź guttene var Jan Erik Kongsrud derr store scoringsmaskinen, men ogsA Bjorn Brovold og Ole Robert Odeby fikk inn en del mel. 131

Spillere pa jentelaget 1,976/77| Torhild Ulseth, Laita Kjeldsrud, Nina Sorlie, Kari Watterud, Monika Gangnes, Marianne Berg, Wivian Paulsen, Brigitte Sorlie, Elin SoUi, Randi Bang, Lena Johansen, Heidi Andresen, Elisabeth Ostnes og Tone Kinn. Guttelaget bestod av: Jorn Barkenes, OIe Robert edeby, Bjorn Brovold, Jan Egil Kongsrud, Erik Lund, Knut Loken, Trond Raasok, Jim Paulsen, Marlin Oppegard, Trond Arild Jensen, Brede Marigard og Hans Raasok. Selv om det var en del spillere a ta av viste det seg snart at det var vanskelig 5 sulle fuUtalige lag. Mange ganger matte de samme spillerne sLite uten A fi en hwilepause pa benken. MED BUSS OG TOG TIL EIDSVOLL. En kamp som huskes fra denne perioden er nok guttelagets kamp mot Eidsvol IF da laget kom seg Ul Eidsvoll med buss og tog og slo EIF 17-16. Da var stemningen hoy i kupeen tilbake. Selv om guttelaget nok hadde de beste resultatene, ble det slutt pA hAndballen for guttene. Det ble for usjkkert a starte opp igjen med se Lite folk. Jentene fort-satte imidlerLid og Monika Gangnes ble leder av handbalgruppa. Petter Kapstad var trener i 1990. Sveinung Osterli kom til a folge de ulike jentelagene godt inn pA L9B0tauet. Etter Monika ble Hege Pettersen leder. Det ble fremdeles noen.magre Ar, men det lysnet smett om senn. Jentelaget gikk over Ul 6 bli damelag, og husten L980 kom et nlrbt jentelag ti]. Selv om det g'ikk bedre etter hvert, slet laget med for lite folk. I 6. divisjon ble det bare 2-3 poeng de forste sesongene, men i 1980-8L ble det hele 1.6poeng etter 6 ha vunnet 7 kamper og spilt uavgjort i to kamper. Laget endte pA 5. plass av L0. Etter denne sesongen var det imidlertid slutt, Laget gikk i opplosning da noen fl]rttet og andre byttet klubb'. Spillere pa damelaget i disse Srene var: Anne Berit Slaatsveen, Diis Engelhardt Olsen, Cherie SoEjeld, Marianne Hexeberg, Janne Olsen, Hege Pettersen, 'frude pettersen, Randi Bang, Eldbjorg Skytterud, Hanne Odeby, Monika Gangnes, Brigitte Sorlie, Tone Kinn, Ronnaug Smadahl, Elin SoIi. Rita Bergan, Brith Uggerud, Anne cjestad, Isa Bergan, Bente Schatvet, Jane Ostnes, Nina Hexeberg, Tori Melnes, Marion Paulsen, Monica pettersen og Krisun Pettersen. .Trude Pettersen stod for treningen av d.et nye pikelaget L5Z

fram UI 198L da hun flyttet tjl Oslo. Laget tok pause fra seriespill vinteren I98L-82, men hosten 1982 var det igang igjen. De startet opp i piker L6 6r, og i 1983-84 var de klare for damer 7 . divisjon. KjeU Hauger og Sveinung OsterLi tok seg av treningen for pikelaget, men fra seriestart hosten 1983 ble Roger Lovas fra OsIo engasjert som trener. SeIv om resultatene ikke var de beste, var hum@ret i Iaget allikevel pa et hoyt nive. Det ble mer og mer klart at det ble for lite folk bide til 6 rundt spillerne. Etter spille og ikke minst i stotteapparatet serieavslutningen 1984 var det slutt. Arnfinn Opsand trente en del 6-irs jenter veren 1984, men det var ikke annet 5 gjore enn at handballen i DIL nok en gang mette krype i dvale.

Bergheir

Utsigt

Green

tigerDes

loff

Bakke

Med pA siste pikelaget/damelaget var: Mona Hauger, Beate Kongsrud, Pernille Olsen, Monica Pettersen, Wenche Slaatsveen, Siv Sletner, Eva Sunde, Beate Kinn, Marion Paulsen, Nina Ringkilen, Jane Olaisen, Cathrine Henjum, Kari Lybek, Jane Ostnes, Mona Slaatsveen og Ingrid Thunheim. ved siden av trening og kamper var det spillerne selv og de fA i gruppen rundt dem, som ogsa matte ta seg av arrangementene som laget ble palagt rundt om i idrettshallene. generelt Et problem for hindballen var mangelen p6. dommere. For 6 hjelpe pa dette tok Anne Berit Slaatsveen kurs og domte flere kamper sesongen 1980-81. En av de viktigste brikkene i dette " handballeventyret " er de mange som kjarte tur etter tur rundt om pe hele Romerike uansett var og f@reforhold.

133

R.EAP\TI\TG

A\Z

GR,ESSTYATTA.

1980 ble pd mange mater et merkeir. Etter aksedreining av fotballbanen i f .m. utbygging av Dalen skole, ble vAr nye gressmatte med representanter fra reapnet om hosten kommune, skole og fotballkretsen . Idrettslaget ster igjen ved en korsvei, idet fotballen har levd et liv som nomader i 2 sesonger, uten egen bane og hus, eller som beretningen sier: "Under slike forhold er det en prestasjon bare a eksistere pr. 01.11.80.' Pa rekrutteringssiden er det tynt, og det har vart nodvendig 6 "I6ne" spillere i Iavere klasser. Okonomien Ul fotballgruppa er katastrofal, men de styrende setter sin lit til den nye Bingo-gruppa.

'' I{EI\TGEfVIYR,A

'' .

I 1981 befinner laget seg i rene "hengemyra" beskriver ArsFotballen barer i noen grad preg av et beretningen. handlingslammet styre, men som det heter i ordtaket: Der det er liv der er det hep ! Klubben klarte likevel A stille med 6 lag i seriespill, samt gjennomfore turnering for smagutter og gutter da klubben tross alt runder 60 Ar i Ar. Herrelaget fikk en trist sorti, nedrykk UI 8. divisjon. De avrige lagene oppnadde resultater " midt pa tre" i seriespill, og fikk heller ikke de store resultatene i Norway Cup. I vAr egen turnering ble det 3. plass for smeguttene og 1. plass for guttene med 5-3 over Trogstad/Bastad. I fotbaU gar det opp og ned. I en av kampene til guttelaget i Norway Cup vant Dalen 3-2 over Kjebas og davarend,e trener O. Johansen beskriver det slik: "Jan Oivind var i scoringshumor, og smokk inn a]le trel" Eller som smaguttelagets oppmann Harry O.Kinn beretter: startet onsdag 13.mai med Blaker-Dalen pa "Seriespillet Bruvollen, noe vi i Dalens lag fsrst oppdaget torsdag 14.mai!! ! SeIv om det ikke var noen stor sesong: "Det er kun oss sjgl det kommer an pA, de rrytre" beungelser er U-l stede", klubben besitter moderne gressmatte, nye garderober, ny kiosk, L34

delvis utbygget lysanlegg pa hovedbanen, i fotballgruppa Bjorn T. Gjestad.

avslutter

formann

1981. Sdguttelaget (dolrer),lars RuDe Bal fra r.: ErleDd trnu0dse! opsal,Kail(arlso!,Bjrrnlsplutd, (trener). l(ristiarsen, lerjeKir0,PerAsplund nune oddlgil Srrli, Rune Gulliksen, Gulliksen, lelo! fatterud,Rure Ioranfra v.: Rune liodahl,Bj0rnGrarli,Roger Sand,Thorl(risti anBIe. DET

I-YSI\TER,

Fotballsesongen 1982 startet allerede hosten -81, idet DIL sto sitt Srlige ting som teknisk arrangor av Romerike Fotbalkrets - h.h.v. 70 og passerte runde tall 05.12.81. Bede RFK og DIL 60 Ar. SportsLig ble denne sesongen pe det jevne for de ]mgre Iagene. For forste gang i historien har jentene i laget onsket A starte eget lag fra 1983. Ogsa damene har ymtet frempA om A starte eget damelag . For herrelaget ble dette aret et steg fremover under ledelse av Jan Brotmet fra S. Holand i det laget endte pA 4.plass i sluttspilet. For a sitere en med erfaring fra toppfotbal: "Vi har spillemateriell som er godt nok for minst en divisjon hayere spi]l. " 135

TERJE BAKKE _ EN SLITER.

pa sin hals, er kreativ og har Terje Bakke er Dll-patriot evnen til 6 fA ting gjort, er engasjert og temperamentsfu[ (en familiearv, sier noen). Tede kom som en vind inn pa DILarenaen pa begynnelsen av syttiara - da Iaget le hngt nede. Malbevisst arbeide brakte laget til heder ig'jen og med AttiAra voldsomt med jentefotballen. Te4es starste kom utviklingen var i -83 da smepikene hentet bronse og lilleopplevelser jentenes triumf i -88. Vi nevner noen av Te4es formelle verv: Formann, kasserer, Iagleder, sekretar, fotballformann, banemann, dommeransvarlig, sponsor. I den sorte drakt oppnadde han a bli Arets dommer i 87 - har vart kretsdommer i 15 Ar. Hans storste skuffelse var at han manglet 1 poeng pa teoriproven for a bli forbundsdommer. I -91 har han folgende viktige funksjoner for damelaget: PR/INFO/@KONOMI.

r.36

JEI\TTE\TE CI.rP

KOIVII/IER,

E\ZEI\TTYR.ET

BEGYI\rI\TER,

A.ldri har det vart storre akuvitet innen fotbauen enn dette aret. Resultatmessig har det g6tt fremover for alle lag, og spesielt nevnes smapikelaget som kapret bronsemedalje i sin forste deltakelse i Norway Cup. Aldri tidligere har se mange Gansdalinger tatt turen til Ekebergsletta en fredag for 6 se Dal.en mot Norsborg fra Sverige pa bane L4. Det ble tap 0-5, men det skulle senere vise seg at dette bare var begynnelsen for jentefotballen. Som folge av den okte akuviteten ble det endelig igangsatt arbeid med ny treningsbane med lys syd for Dalheim, slik at trening pa vinterstid kunne foregd utendors. Treningsbanekomiteen besto av Vidar Amundsen, OIav Navik og Tede Bakke. greide fotballgruppa Forovrig dette Aret 6 inngA sponsoravtaLer som innbrakte hefe 20.700 kroner ! !

BildeavA-laget i 1983. Foran fra v.: tin0 lrle Stolhebekl, To[Roger Ruud, Jo0Arild l,rken,Janl,undgreet, BdrdLund, Perl{athiser, [elgelatterud(lagleder). Bakfra v.: oddSlovli (lagleder),Bredel{arigaard, JanErit Stoklebell, Erle[d Anundsen, Ivar l(inn,l,ars0lsen,A[dersevik,JanEgil Kongsrud, JanS]0gheir, Ja[ (trerer). 0ivirdJohansen ogReidar Solheir L37

- BrStElT [R El FA(Tll!{! 1983 I i ,D A m l d s e nS, i g r i d C a t h r i nhes t e e n s e D y.: Bjerke, Grethe IovePettersen, Brith 0ggerud, Bakfra T o r i l l l a k k e ,T e r j eB a h i e , (ari B e r n t s e r , f l e g e [0ldel, Be0te l{a[saas, laDne Tri[e lJggerud, 0xrevad, l kogby, Aas,S t i r e[ t s i g t , v i b e k eJ o h a n s eSni,s s e S Cathri[e !'orarfra v.: TrineErilsel,Iill Berntse0, Anne Cesilielulder' Bakke, fieqe

IVIED

2OO

KAD4PER,

Fotball har pA en mate fdtt en annen rrdimensjon " ved at det selv i Dalen arbeides kontinuerug aret igjennom for e holde det hele i gang. HeIe 200 kamper har vere lag deltatt i giennom 84-sesongen. JentefotbaUen kommer sterkere og sterkere og klubben har n6 fatt to lag for jenter. SmApikelaget har hatt en sterk sesong, bare to fattige poeng fra kretsmestersl<ap. I Norway ubareu forsmedelig Cup oppnadde de 1/8-finale med et tap mot vesuandslaget Follese. Nok et ar er gatt uten at herre- og guttefotballen har lykkes fullt ut. Marginene er ikke pa guttas side ndr det gjelder som mesE. Klubbens treningsbane har gitt fine treningsforhold i deler av vinterhalvaret, og det forventes at banen vil gi okt treningsutb]'tte i erene fremover. Antall kamper pe hovedbanen har okt sA mye at banekomiteen til tider har mAttet stenge banen.

- e! godinntekt6(losl(Eil lilde for laget og ikle rinst et viltig sosialt iidtpunkt i det aktive Dalheir-[iljgeti so!!erhalvdret, [nui Grenier pd plasssor kioskbestyre! i jubileunsAret.

139

lhP0sil LOXA',PATRIOTISI(

ORGAN FOR

FOTBALL OG TRIT.1 I

I t985 fikk vi det forste nummer av Dll-posten. "Den er ment i vare en men kvikk inforIiten, masjon om litt av hvert av med innen det vi driver DIL". Arnfinn Opsand var mannen bak disse ord og den samme mannen har vert en meget lvrig bidragsyter UI klubbavisa siden. kjorte med 85-sesongen ut f olgende tabellavslutning : 20 0l- L9 5-112 l poeng. Miniputt Hund avsluttet seriespillet med tabeutopp, 76-22 og med 26 poeng, noe bede Ole, Hans Magne og Jo St6le Opsahl bor vare fornoyd med. m fl l harhatt enrelketillitsYerv i DIL, Ior4ann, og arbeidsoppgaver nestfolmrl, I agleder,oionod og sporsorvirlso et harhanvart innon, Iike rst hanshobby, fotograferilg, harbidrattnedtuselvisavbilderon denvirksonlet sorer dreyetavDI[. L40

IVIED

JIJ\TIOR,FOTBAI-I.

1986 var nok et er hvor det hendte mye i fotbalen. Som i ]-978 klarte herrelaget a rykke opp en divisjon. En arbeidsgruppe bestaende av Tom Roger Ruud, Per MatNsen og Ivar Kinn hadde ansvaret denne sesongen. Fem spillere som deltok i 1978 spilte ogsA kamper pa opprykkslaget: Tom Roger Ruud, Ivar Kinn, Jan Lundgreen, John Arild Laken og Yngve Strand. Klubben sulte ogse med juniorlag I falge dette aret. klubbens notater var dette forste gang at det spiltes juniorfotbal i DIL. Resultatmessig gikk det ganske bra, bare et fattig poeng fra A-sluttspi[. Pa jente- og damesiden skjedde det ogsa posiuve Ung. Pa grunn av endret seriesystem for damefotballen startet damelaget i S.divisjon. I'Stall Mathisen" og hans damer "snudde tabeuen opp ned fra forrige sesong og rykket rett opp i 4. divisjon takket vere stor hjelp fra pikelaget. Damelaget spilte L7 kamper pa rad uten & tape.

Damlaget 1986. trorarfra v.: llonaSlatsveen, fenche Bjerkles,Irire [ggerud, [egeBer[tsen, Grethe Bjerie,Solfridlirtho,0nnioreti. (oppivinne), Bakfra v.: AInaUathisen lstrid [u[de,Jareostnes,lanrelsplund, (ari l,ybak,(ristin Janser,l,ill Bentsen,(ari latne]lansaas, TovePetterse0, (trener). T0rill Balke,lenaGra[erud ogPerl{athisen

L4L

Pikelaget hadde en av sine beste sesonger og " banketu serievinner Skedsmo bede borte og hjemme. Arne Peder Strand trente pikelaget, med Britt og Gust Henriksen som Iagledere. I f .m. Romerike Fotballkrets Jubileumsturnering ble det komponert et minipikelag. Andre dag av turneringen ble lagt UI Dalheim hvor minipikene fikk vist seg fram for et stort publikum. Dette laget skulle senere vise seg A sette Dalen pA fotbalkartet.

- fili i 1986aresprisfor siI ThorleifRuud godeinnsatsfor DIt. Tho!leif har vart peDalheitr. for!a!! i laget0gbarercste!

JE\TTER FR,A HEI-E FET. De sportslige akuviteter fortsetter a oke. Hele 13 lag har representert DIL sesongen L987. Fremgangen fra forrige ar har ikke vart like sterk, men det grunnlag som er Iagrt vil sle ut i full blomst kanskje allerede neste Ar. Pa guttesiden forovrig har det gAtt best for Ulleguttlaget med god 2.plass i seriespilet.

TrineErilsen {til verstre) og Trine [ggerld rcd bronsepoiale[ f!a B-sluttspiI let i lorray-Cup.

r42

PA damefientesiden gror det godt. Damene har konsolidert sullingen i 4.divisjon, men med litt flaks kunne de ha vart i kvalifiseringsspill. Av de ovrige jentelagene har minijentene satt spor etter seg pe Romerike. Lederne Unni Bakke, Toril Bakke og Ingebjorg Utsigt har nedlagt et stort arbeid for a fa UI en sportslig og sosial profil som gjor at jenter fra hele Fet kommune "strommer" til dette laget. .Eresprisen l-987 Ulfalt Ayna og Per Mathisen.

Juniorlaget 198?. Eriksen, Balfra v.: Trond CatoXalvorsel, Ru[e[0ldel,[ai ,lndersel, Sverre Gunnat l{ansaas, DaglJIein,Geir[olden,I(nutIvarBerger. Foran fra v.: Rurelolen,I(ir Johansen, Jensl(ristian[tsigt, JoStile0psahl, Sveil Ievard UIseth.

TEL KOLBU ... - Engangvar vi pi Iangturtil Toter,mtstanderen var(0lbusor f0rst hadde spilt yeDnslapskary eotDalen eret frr. Davi ko!'fraosevi plakater o[ denstorekaDpen pdalle tavlerog lysstolper mt Dalen fra Ronerike sonfantes.Detk0[ 600nernesker og det var uvarte spille for se [argetilsluere.IeDvi spilte er godkary, selvonvi [itte seossslett avtotningene rcd 3-1. (Ieonard UIseth fra 1977) I43

â&#x201A;Źtetskemd

FraDI[-poster aYIvar[i[[.

llardag 2l.septe!trer 1987.Enhistoristdagi Dalen ll,'s historie.Davarlvau B-lag pe Dalheit.Ilrret er bra, oversllet,un oppholdsvrr, ventettil seliekalp e! noe tulg bane.Spenninge! er stor: hvorraDge spillerevil lvatranlolrered?ltte? ili? Elleve? Endastrrre spenring er k[yttet til spsrsrilet:[ror Dngeeil de spille red?Elleve? Tolv?Tletter?I hjeuâ&#x201A;Źlarpen hadde despilt redtolv ratn. Iallfall i neste!e0 hel organg. lelt llart et uko[vensjorelt og nlte etdelag. Dalelvant bortekaqel 6-0,il6 sto hjeuelaqenfo! tur. lvar artotrerredti ran[.ilf tattitt? for e skape rer rol lanskje?

fuuflHingarf Terdnfestet guledrakte!. avspark II.17.30. [va[harogse Detoppsta! forrillinger, I tillegg: d.i.l. (I)omer ikte &tt). EtebaklDesets svarpd Ivar Predrilsen, her! Iinr Taaje,trer beredvilligint i selterlingen led tynt og flolte. notta er !e 18.15,pdlilu venter utalmdig.

brent$tfnFe! ller selundet etter er ka[peri gatg.0g hvilkenkary.E! blende0de oppvi6[i!g, et nitti dnuttersfyrverleri!Etter e[ viss stillingskrigi 45 setu[der,la$en er fullstendig pe telnere,Iranglerendelig ipen,lagene foler hverardre Bjrrr lsplund til segballeDi lvansstraffefeltog fer hull pebyllenrcd et suserde laogsludd: 1-01Tooinutterseinere Finrlr[e Stoklebell ordner 2-0rcd en glimende scoring. Detteser unelteligloveldeut, I,lerforsiitig [e, Dalens forsvarblotte!segpAeo Dester uarstendig rite og plutseliger e0 lva!.-spiss aleinef,edkeeper. Daer det keeper Ru[eRristia0sen viser sit klasse.[villen redrirg!0g p{ et psytologist viltig punkti karpeD. Straks etter idr Dalerstlaffe. Br detheleavgjortallerede? De0rutirelteatteniringe! Jo Stile 0psahl er elsekutsr. ltet att, tratbremerar ogbren[er!TorTholesel scorerpa retur'[, rendourrenan0ullerer, Vil darotgan-

d[g:n*s,l!* ,,::": *,*,,, *,,, (Ca.5 liD.) ile! plutseliger hande!, bacte!l(aiAndersen, shjarerinn forallil sol

r44

er ooti i rarr riirgarirogscorersilkelt. 3-0altse,Sa,i lopetave[ tiliDuttersStig Pettet6e0 peliode,frlger sn sterkDalen-periode. l{i er det at ridtbanesjefen gir 5-0.Ii]evelslrsesdetuttoligredsjarsevisersin IIasse.I0 rasiescoringer nir sjansen byrseg. i angrep ne.lvaopi sin side

-^ ..-<r-,.-Q. aegendelig Dalarpener 20rinutterg-uel tegnerJ0Stile 0psahl !A scolingslista: til 7-0. Sege! J0 Steleoppsa!rcn okerStigPettersen 6-0,lloendlutte! seinere inn 8-0,Dahalvtilenet gitt leggerFi[r Arnepe til 9-0.En rcdleeperog header xvalskeeper o[ del [este,signertTotrThoresel. herligscori[g!lor iIIe i snahhe a bli varr[e, trerdetrytter lite. ler olvindSurdby er h0ytog lart, harbeglmer patit l1-0.Deretter leggerJ0Stils pe til l2-0og 13-0fsr han Iegger ubrnnhrrlig pausen! Akluratherra! detvel endel aYpublikulsorsatteet lite blir satt ut i ogSvein Sirclsel),reD vedd0[etraftertil lagtedelsen sprrsriilstegn {1orThorese0 jo vise segat det re elgangbre[t denrestrafienda. Siderskulle Jossihadde helt fikk kritiktentil e folstuur. innbvtterne

lJo ud Iu ha! konutRuleflolden JoSteleer altsegdtt ut, Iikesal(ai Atderse[. 2.organg: vi igje[. Guitespillerer Jo Frrst tre ninutter scorer lhut Irar Berger. etter og ogscorerfra spissvinlel. Tredlutter lrle lalvorsen skjarerinl fra virgposisjon ([ut IvarBerger fratrepeen letur til. [a[ er papasselig slar innbltteren sei0ere Derette! header Er]eldl(inninn [oetsinne. ogscorersitt aller fgrstenil for Dalen l6-0 pd corner.lorovrighardtpressetav nunelolden,17-0:J0 lrne driblerog igjen.19-0:Jo A!!euto Pd lltkes rcd en avslutnitg dribler.18-0:Stig Pettersen nltt dribletokt.Sdsldr likegodt[nut lvar til og scorersitt andrelel gjernor 2l-0. RuDe Eolden segpdscoringslista, l{iluttetseireretegner tidene,20-01

iuqgcF

olsetterBrlendl(inntil 22-0.le Finnlrre yeher, ger til dodtinja,Innlegget og Mrketbegynrer e gioreseg dettetidspu[kter det et kvarterigjenav karpen gjelde0de. vil sle segtil ro [€d resultatet 0g trlgge [e tror de fleste at Dalen i angrep! StlaksetterlagerJ0ArneEalvotsen llennei, de selderkeeperer seieren. Bjsrnlsplundin[ 21-0.tike etter srcller Siidundrer sitt fjerdelil for dagen. netern.25-0. sveinSimnsen til fra sekster

145

ffifttssklUl

[eDseskjerlatastrofer:lrar reduserer! BtterpipesterDalelsridtforsvar at enar flvamspisserhadde sljult segi Iy av Mrlet og pub]ikutpi sidelinjaog slik gutter!Erstatningskeeper r0lgitt u*e!i[g, 0endetteer e[ derliguDnskyldnirg Tor thoresen strelke!seg,râ&#x201A;Źr forgjeres. [yar klapper im til 25-1,frr Stig Pettersen fastsetter sluttresultatet til 26-1.

{- f-8! I ettertide! det lett A seat denne larpe0var e[ lDrselde seierfor deslreddeog fotballen.lvans5-0-1formsjo0!islyltestotalt. De!irctlor Dalersl-1offensive godsororganisator I forrasj0n til sin fulle rett, ?dDalers lag earStiglettersen Ellersspilte Iagetredbidehrlt og layt pressog uter sihing. 0gddtbanelotor. los Xvatr varheeDer bestem[[.

kamp

akfi=

- [ v a r B 2 5 - 1{ 1 3 - 0 ) DalerB

Dalers lag (ri] i parantes): R[!e[ristiaosen (l) lai lndelsen (iDn(2) Erlend (1) lor Thoresen (l) SreinSiro[sen ({) Jollne [alvorsen Siin Doftorcan lql

(2) BjrroAspluDd Pirnlroe Stollebelt(2) (l) JoStele0psahl (l) Per0yriDd Surdby lnnbyttere: nune loldeo{l) (2) lnut IvarBerger Dourr:lirn laaje

r46

TRID4

DEG

FOR}/I

lanetrinnen er de sisteti dr Iedetav l r e n eV e d v i kP a u l s e lo. p p s l u t n i n geerni peri0der rcgetgod.Vi kj0reret typiskhelsetri[-pr0gra[,f0rtellel lreIe vedvi] helttil vetstre Paulsen, Pebildet

i Badstu rcdopphold sv0me0assengeI etter trinnengi0r godt. S v ien u n g 0 s t e l l i numerto fra hoyre.

TAE

KWO\I

Pa vegne av en del ungdommer tok ungdomsrepresentanten i styret, Lin Amundsen. opp sporsmalet om andre akuviteter i DIL. Man viLle prove A fange opp en del av de unge som ikke engasjerte seg i fotball. Noen kjente Ul at Arne Fjeldsrud hadde drevet med kampsport-trening og han ble forespurt om a starte opp. Hosten 1988 ble proveprosjekt Karate-Tae}<wondo satt ut i livet for a teste interessen, og e gjore treningsopplegget kjent. Totalt var det 27 personer innom treningen og 21 stykker fullforte. Pe arsmotet 13.11.88 ble det vedtatt at DIL skule starte en Karate-Taekwondogruppe 1989 startet og 18. januar treningen for fullt. Kampsportene Karate og Taekwondo har en del ve-sentlige forskjeller og fordi DIL sokte om medlemsskap i Norges Karate og Taekwondoforbund, valgte Arne Fjeldsrud Taekwondo. 31. mai ble DIL'S Taekwondogruppe med.lem i NKTF. Utoverne blir dermed utstyrt med NKTF pass og er forsikret for skader og uhell oppstatt under trening eller i konkurranse. Etterhvert som utoverne har blitt gradert med forskjelige beltefarger og noen har sluttet og nye har kommet til, blir na treningspartiene delt pa tvers av aldersgrensene. Det er jo Iitt stas for de yngste i trene sammen med de store og kunne like mye som dem. I jubileumsiret er ikke noen utovere kommet se hngt at de kan vare med i konkurranser. Etterhvert vil DIL ogsA ha akuve utovere innenJor Taekwondo.

I 148

FOTEIAf-I-St'KSESS. Aret 1988 ble meget innholdsrikt for klubben, med mye glede og man(le triumfer. Som det ble spadd i 1986: Dalen IL fra Romerike ble satt pA fotballkartet. De som bidro til dette var damelaget og liltejentelaget. l,illejertene etter ortayCup-triunfen pdEkeberg.

Eakfra v:lngebjrlg Utsigt,Silje Utsigt,Anne l{artha Torvik,Ja[[icleTeig,Torill Balie,l{arialloff, UnniBakie,Iilde S0lhein, EIinChristoffersen, Xege Iilsberg, lrneilari llyklebust. Sitteldeforan:llarieBjerte,Silje Balke,Beate Green.

-88: Eleberg Radio UnginterYjuer Beate GIeen, trenerTorill Bakke til venstre.

$il ,,,,,1$ L49

[jell Bjerle,lotterienes far - her pi plassned rellarc for hurtiglotteriet i 1988- etterfulgtav 'skrape-lotteriet' 1990,

Solvi Dana-Cup 1988. Tolelettersen nei 0gl,ill Berntsen storpolal. Fortvrigfikk desallâ&#x201A;Źjertenei 1991 gullilohke for henholdsvis 109og108 IarPer.

150

Smajentene kunne se tilbake bI.a. 2.plass i serien.

pe en meget bra L988 sesong med

Bakfra v.: Xege Thorud,LeneSverdsen, I{onica Gjertsen,XeidiStigen, l,inda Anita[0ibreten, Vivian[unvik,Uona [oltedal,IlgerllarieEvensen. Solhein, [oranfra v: KristinJernberg,I(atrin]lollar, (ristine ostereng,Tone oppebser, Ingh! Id Slaarer.

0pprykktil 3.divsjonog ?erl{athisen spretterchanpagnen. Jentelejubler i kor - pi bildet Grethe Bjerke oglegeBakke,

Erespris 1988 ble Uldelt Hans Magne Opsahl. 151

Darcre tar gull i Dana-Cup 1989.

loranfra v.: Aln [e]en]loe,A[n Iren Aasberg, Uarit lvete!, RandiBrodahl,Iove (treler}, TrineUggerud, lettersen, l{idtrelelkefra v,: JanToreBerntsen I(ari (oppkvinne), [annellansaas, inneXamer,,qlnal{athisen [aue lsplund,TooeIalEen, Lill Berntsen, le! l{athiser 0lsen,flegeBakle, {treDer).Baifra v,: nisabeth IrineEriksen, Jare0stnes, StineUtsigt.

gull pi Ullevdl1909, Iillejentene vinner BaIfra v.: Christine lltenbor[,Ca[illal{artinsen, l{aritJetsen, I{arieBjerke. loranfra v.: IlildeS0lheir,Anne l{artha T0rvik,Anne UariUyklebusi, Jan0icke Teig, CrySiljeLolertse!. fiIespris til JonArildLoker i 1989, ogtil TorillogTerjeBakke i 1990 r)z

DIPLOM KRETSMESTERSKAPSKAMPER

KRETSMESIER I FOTBALL -* tQqo \l,rWiuA \a'

kbhf

(A4

f^,/"441 q;b*4^d

A,'..-+u't'a1 ',1-{,"n, lk

0!.l.turb.0ti4

1t"4ryi.1

U;h tbvl4ll Vqt t*v..r l*; 6.,tr.,t AXaisHu5fotSattxREIs

.v.-<a..e? n Wr,n a .*,

4",a2 iL ''*,t-t+16

gjsr klar til er gedigen Darelaget Brasil-tur,heri haren til AJlaog!er.

Ildresirkelfra v.: lyna athisen, IindaS0lheir, lovePettersen, natdiBrodahl, Ea0ne Aspluld, Tii[e Erikser,Yvorre ]lathisen, Iilde Johansel, l{aria[[Bekkeslettet, ler llathisen. Itre fra v.: Bente Jordbekken, TerjeBalke,Itgve[oftvedt,I(riEtine Uarit Tvete!,An[eIa!rc!, Jale0stnes,lln [elenl{oe, flegeBer[tse[, 0stereng, [egeBalke, TorillBakke, Lill Bentsen, 0ivindflelnersen.

Tresentrale Ira v. Randi darcspillere, Brodahl, Anne [a[!3r ogJane0stles.

154

pi Bisleit1991. tok solvi l{orray-Cup S[ijentene

[nja Teig,legeIilsberg, ir Christoffersen, Jalnicke Ira v.: Gryl(vernhan[er, Jane [tsigt, Silje BaIke,Silje JanErikIelgestad, Blikon,GtySilje lorentser, Fergestad, Trine To!vik, Ii lde Solheir, Altenborn,trnneuartha tolla, Christine I{arieBjerkeogJackl{artinsen. Cadllauariinsen,

1991. A-laget Dag linn Ar[eSt0kkebekk, Aas,lal J0halsen, Bakira v.: Ivar I0lla, Rolf Gunrar (nut Jan Johansen, Jan 0ycind Ivar Berger, [olden, Rune lnders llansaas, lllvin, (trener). J0rgensen Alf J0rgen Slogbeir, Jens Rune lristianseD, Forinfra v.: JonArildloken,Ceirlaiterld, Janluldgree[, (ristiarUtsigt,BentIvarJahr,Thoms Uggelud. l-55

EGI

I-

VAR,

K,ASSER,ER..

Kasserer med tradisjon - kan man si om EgiI Johansson. Den person i DIL'S styre lengst betrodde og steu - har i jubileumseret forlengst innfunnet seg med dataalderen og betrakter PC som et wiktig verktoy ner det g-jefder orden og oversikt i regnsl<apet. Egil er vAr kasserer med ry - "gamel fiin aargang" og kjent som et utpreget ordensmenneske. Som den litt beskjedne person EgiI egentlig er, e! han ikke sarlig villig fil a fortelle om egne bravader. Han var kasserer i fire Ar etter krigen - senere visefornrann og sekretar noen ar i stylet, og dessuten revisor i perioder. "Jeg tok pA meg kassere4obben igjen i 1989 og er nA valgt Ul 1992, men da er det ogse sluttrr, forteller sprekingen Eg"il som forovrig var ett ar da DIL ble stiftet. Selvsagt gjor du deg refleksjoner over utviklingen, fra i 1945 da vi satt med et regnsl<ap som vi fikk ned pie ett axk, fil idag da DIL opererer med et budsjett pA 420.000 kroner. Penga ser du lite Ul, men omsetningen Iigger i systemet.

Eg"il Johansson var som guttunge ivrig med fotballen. Han ble senere mest fascinert av skisporten og minnes fra krigsAra heruge turer til Skjelfoss, Mjosjsen eller Vin]andstjernet. Innen handbalakuviteten etter krigen var han en drivende 156

kraft, og satt i 1951- som formann i gruppa. Eg:ils programmerte "hjerne" var perfekt Ul utregninger i hoppbakken, hvor han ogsi var dommer. "Det var synd det som hendte med forfallet av BorgkoJlen. Der kunne bygda beholdt en glimrende sekstjmeters bakke", sier Egil. Som forteller herlige historier fra skisekser, der det smakte fantasusk med god og varm suppe, etter A ha stAtt ute i sno og kulde i flere timer. Skiseksene var en opplevelse. EgiI anskaffet i ung alder fotoapparat og er siden av fotobasillen, mange fine situasjoner har han festet til filmen.

I,IELLOI4 SAMARBEID DILOG EUIL. Av naturlige grunner er det utviklet et nart samarbeid rnellom naboklubbene. I prakcis betyr den at aU fotbalaktivitet skaf foregi i DIL'S reg-i mens skiidretten organiseres fra Enebakkneset. I ettertid viser det seg at avtalen har vart en posiuv Ulvekst for begge klubber, bl.a. har fotballbanen pa " Neset" vart av uvurderlig betydning.

tisbeth {Gasran} lerranseI og Reidar Solheir ta! et fredelig naPpetat i Dalertrtyada Ealarbeidsavtalen var et faltur i 1987.

r57

JI-'

E! II-E

TIJ l\4S

F O T

EI A.I-f-

400spiilerefra selstil selste!dr var i aksj0rpi Dalheir fine fotballdenne soodage[ i august 1991. T\ZIID4R,EA.FT

E}\T

PA.

DA,I.HEID4

ErlingBerger, Sitteldefora[fra v.: Leif Schatvet, Iirar Schatvet, 0le T.Bakke, BjirneEkely. lak fra Y,: [e[rylas, Perlsplu0d,EirarTh0rud, Ilgvarflagbelg, Egil Johansson.

IDRETTSTAG 1921.1991 FOft'{E!III I DALE}{ Per Sch. Holmsen KrisUan Quille Erling Schatvet Kristian Quile Thorbjorn Solheim Rolf Nordby Helge Gjestad Rolf Nordby Alf Fjeldsrud Erling Aas Lokkeberg Ole T . Bakke Mads wigernes Ole T . Bakke Egil Johansson Klaus Wigernes Henry Aas Klaus Wigernes Egil Johansson Per Asplund Rolf Hauger Ottar Solberg Odd FaIa Thorleif Ruud Jan Martin Barkenas Svein Kvernhammer Asmund Gullerud Odd Skovli Kje[ Aas Terje Bakke Jan Nydahl Jan Olsen Terje Bakke Jan Olsen Sveinung @sterli Arne Utsigt Reidar Solheim Kjedl Bakke Arnfinn Opsand Ottar Sletner Wictor Pettersen

r92L-27 L928-29 1930-31 L932 1933-36 L931 i-938-39

r.940 l-941-45 L946-47 1948 t949 L950 lvtrr

1952 1953 1954 1955 1956-57 l-958 l-959 1960-61 LYOZ

1963-65 L966-67 1968-69 L970 L97t 1972-76 L977-78 L979 1980 1981-82 r.983-84 1"985 1986-87 1988-89 1990 l-991 1992

( valgt pa arsmotet 26. i.L. 91)

f'"///

\^-ntr:"**.i, t \! ZZ

*1r,1,/l

'lalgaqsrne I ]oFesuaalTro{suofs{rpau ?,{gPdEnlsaslod lop rapun l rqnfapplaqJrap[allnlsrE