PORT FOLIO V책ren 2013
Daniel August Askeland
Innholdsfortegnelse 07
Forord
08–13
Typografi Stedsidentitet 1 Stedsidentitet 2 Illustrasjon i rom 48–55
24–37 38–47
Identitetsdesign
56–59
Blackout poems
60–69
Do it yourself
70–77
Silketrykk
78–87
14–23
Bacheloroppgave*
*Inneholder foreløpig bare arbeidsskisser.
Forord Litt om denne portfolioen Mitt navn er Daniel August Askeland, og jeg er en 21 år gammel bergensk student. I denne portfolioen vil jeg vise noen av de prosjektene som har blitt mine favoritter iløpet av de årene jeg har gått på Kunst– og Designhøgskolen i Bergen. Prosjektene er også de jeg til slutt har vært mest fornøyd med. Jeg ønsker så godt som mulig å vise en del av prosessen bak de fleste prosjektene. Derfor har jeg lagt opp denne portfolioen slik at det kommer en kort introduksjon til temaet først. Deretter kommer noen sider med skisser, tanker og ideer – lett gjennkjennelig på de gule sidene, og teksturen sidene er rammet inn av. På denne måten synes jeg at det er enklere å få et innblikk i mine arbeidsmetoder og se hvordan jeg tenker ifra konsept til mot ferdig produkt.
Jeg er veldig interessert i typografi, og ser at det er en del av dette som gjenspeiles i prosjektene mine. I tillegg er et av kursene jeg selv har laget bygget på å utforske typografi ekspressivt. Jeg håper denne portfolioen kan gi et greit innblikk i mine arbeidsmetoder og hvordan jeg tenker når jeg jobber.
07
08
Typografi: Plakat
«EKKO» Tittel
«Typografi og komposisjon» Type Kurs
Lærere
Jorunn Småland & Geir Goosen
Når
Høsten 2010
Periode 6 Uker
Kurset Dette kurset var det første typografikurset jeg hadde på KHiB. Prosjektet fra kurset jeg har valgt å ta med er den siste oppgaven. Vi skulle rangere en gitt tekst, og skape vårt eget informasjonshierarki. Men det var nettopp alle oppgavene som hadde blitt løst på forhånd i kurset – samt den gode kompetansen som var hos Geir Goosen og Jorunn Småland – som gjorde at jeg klarte å løse denne oppgaven slik den ble. Jeg forbedret meg kraftig iløpet av kurset, og ble enda mer interessert i typografi enn hva jeg hadde vært tidligere. Plakaten Gjennom overksrkiften og fargebruken ville jeg fange essensen av denne festivalen for elektronisk musikk.
Å skråstille alle elementene på plakaten var også et virkemiddel for å forsterke festivalens mening og uttrykk. Men, jeg ville ikke rotere elementene for mye, noe som ville føre til at lesbarheten og tydeligheten ville forsvinne. Ved å bruke cyanfargen på alle hovedelementene, ledes øyet gjennom komposisjonen, og en sorter ut den viktigste informasjonen. Løsningen er en blanding mellom tradisjonelt programoppsett, hvor linjene binder programmet og plakaten sammen, og moderne, ekspressiv typografi. Hovedtypografien har et elektronisk, men organisk preg over seg. Fonter: Nallo, overskrifter og Helvetica Neue, artistene og selve programmet.
De to k-ene i EKKO står vendt mot en annen lik i et ekko, og to snakkebobler kommer til syne under. Tanken med disse snakkeboblene var at de ikke bare skulle kunne brukes til artistnavn, men også videreføres i andre prosjekter.
09
Vi m책tte bruke eskisterende fonter i all typografien som plakaten skulle inneholde. Som skissene viser visste jeg tidlig at det var Nallo jeg skulle bruke p책 hovedtittelen.
10
I tillegg ville jeg bruke snakkeboblen som et virkemiddel. I denne sammenhengen skulle snakkeboblen avspeile alle de lyder og inntrykk som fesitvalen stod for.
Grunnen til at jeg valgte å bruke Nallo er fordi den er nærmest ornamentalsk, men at den samtidig avspeiler det elektroniske ved festivalen. Det elektroniske er enklere å se på den ferdige plakaten, hvor cyan og
gult i ulike nyanser bindes sammen på en mørk grå bakgrun. Den mørkegrå bakgrunnen kan minne om betong, og videre trekke referanser til undergrunnen.
11
0 K K
1
EL
AS G O D
S D I IOK R
EBÅ T A K S
k s i S n E A o r L C t I k e X el ikk og E N I M W I s W E m u u nst T N THE NOPHA k HO or ett hv n Kas tillinge ulturen på ts u m k pe ko o ll ed Ek tar for seg ta r i år m n Utsti t rbeide . Utstillinge a en de m a s assett ntrum lleriet n. var k ading» var , tt e Lydga en står i se m fenome kt intern k. «Tapetr tt o k på i konta kasse 90-tallet s musik runnsmusik rden kom dele e 80- og hele v kelt å underg
tt
ase ing: K
P
P
en av r fra t ble ksling menneske e. før de riet r utve g ss Lenge mediet fo e miljøer o usikkintere ydgalle i rtalt. L te ne ng lles m blitt fo følger linje viktigs tbredt i ma fe r a m h o ri u nn e, og m ald svært erandre gje rie so ling i Norg v s n histo e. med h eller e ssettutvek renessans til rt fo a tt ligger av k Kase assett som ngen k riss l dagens k lli s erset ti ri ts to U ti his duniv ly m t e e g fr o g r gir de ssettkultu sikken ka ve mu norsk opple ar satt , likum b u aug, h utstillingen p lar Marh e ngen pen. Lasse lt for denn , re Utstilli r lidenska e r ad sie fo het fo idrag. tt spe tapetr grunn filerte amlekasse d forkjærlig roduserte b e st pro s p es me siv dobbel usikerne m og helt ny le e rg h o i s N En av eksklu e norske m e klassikere ære til salg en en tig g vil v vi båd samm rag fra vik finner g på 255 o r id e b H d me ppla atet. ttform r i et o : kasse en komme 14–18 stider tt . Kasse sperioden pning –Fredag: Å 0 g n .0 lli 12–18 9 ti uts r kl 1 irsdag Søndag: ktobe T .o 5 1 er ag g– vemb r fred Lørda Åpne ber–14.no ningsrom is to 15.ok riet/Ekko V lle Lydga tet, 1.etg erf USF V
12
O P OW
r e b o t ok
3 2 15 –
S
NE
ANI
OW
a
Landm
er
21. rsdag
To
able Touch & r o t Pas ce 22.00 Terren ow Pow Pew Wine 22.30 The N , Pastor & e c d 23.30 Velfer able Terren 00.30 Touch )
S
ueza Sanh how s ll isual S a 20.00 V W g in e j Th 21.00 Nosa d The Dov 21.45 iki An ho N W 22.30 Vinnie 5 1 . 3 T 2 PV rat 00.00 Mode ile 5 4 . ift) 00 im Ex T + avg agen) 230,d Tkort et denne 01.45 m gift (B
denne avgift 0,- + grammet er 14 ro Billett erer hele p år (inklud grense 18 Alders
ing
still efore i l i m a t , USF
Verfte
r
l & Ase bård er e t a k S in e Gre 22.00 Svart iorthøy 0 0 H . 3 2 Kim kke Band l 00.00 Diskjo ård & Ase b e t a 01.00 ift) k g S + av 150,- elden) Tkort 02.00 kv ark
Landm
(B denne avgift 0,- + grammet er 18 ro Billett erer hele p år 0 d 2 lu e (ink grens Alders
ekkofe
uffle rer Sh usk å sente re ver. H p p s p o o kid g io s o a r C a6å 13.00 arn fr r for b n iPod Passe e g e d din ta me
Studio
en
kveld
tobe 2. okall 2 g a Fred , Bergen Kunsth
m av 0,- + eldsprogra er 27 v Billett erer hele k år (inklud grense 18 Alders
F
er
oktob
Hulen
ober 6.oktVerftet 1 g a Lørd ardinen, USF riet &
0 m er 15 rogra Billett erer hele p år (inklud grense 20 Alders
) n elden i døre t denne kv jøpes e 00,- K programm 1 r e Billett derer hele år (inkluz grense 20 Alders
d av 0,- + grammet er 19 ro Billett erer hele p år (inklud grense 18 Alders
Røke
i ophan Phon rey a Jeff C cker e Tim H
21.30 22.15 23.00
t asset , ing: K udio Studio n p å s St ng Utstilli e åpner på 19.00 øren tg D terer 3.e 21.00 USF, ids presen k io s Ca e 21.30 Shuffl a, ine Ir k L Fn d 22.15 Lo-Fi- g & Håvar 0 in 0 . n 3 n 2 e vgift) H a + 150,) Tkort nne dagen 00.00 gift (B e
E
t) (dj-se hmmr nes (live) set) C 22.00 Telepho eeney (dj23.00 Tim Sw 30,- + avgnift)) 00.00 ,- + avgift (BmTkeot rtde1nne kvelde
2Q11
L
ark, B
Landm
er oktob g 20.
a all Onsdrk, Bergen Kunsth
tob 15.ok
g FredUaSF Verftet
tober 23.ok g all a th d Kuns Lør ergen
st. no 13
14
Stedsidentitet 1 Gerilja-marketing
Tittel
«Identitet IV» Type Kurs
Lærere
Ashley Booth, Anna Lisa Johannesen & Ian Holcroft
Når
Høsten 2011
Periode 4 uker
DANMARKS PLASS Kurset Hvordan bør man gå fram når man skal etablere en visuell identitet for et produkt, en tjeneste eller en virksomhet? Med utgangspunkt i grunnleggende identitetsprinsipper, og historiefortelling og sanselige opplevelser skal kurset introdusere hvordan en visuelle identitet kan utvikles og formgis. Prosjektet skal gi erfaring i en helthetlig design prosess fra behovsanalyse, til konseptutvikling og prototyping. Prosjektet Undersøkelsene vi foretok oss på Danmarks plass og på Bien Bar var virkelig nyttig informasjon å ha med seg gjennom prosjektet. Å plukke ut essensen av hva Danmarks plass var, er og skal bli var veldig viktig for oss.
Vi ville fokusere på det urbane, det brutale og negative ved plassen. Derfor etablerte vi vår egen «geriljagruppe», D.P.G – Danmarks plass geriljagruppe. Vår hovedarena ble Facebook, og undergrunnen hvor vi holdt aksjonene våre. Grunnen til at vi valgte akkurat undergrunnen var at dette var ett av de få møteplassene på DP som folk daglig brukte, ikke bare som gjennomgang. Facebook-gruppen ble en dokumentasjonsgruppe, som du kunne like og diskutere sakene i. Derfor endte vi opp med å lage en problemstilling som var slik; «Hvordan kan vi bevisstgjøre folk om situasjonen på Danmarks plass og skape engasjement for å kjempe imot støy- og luftforurensning på stedet?»
Vi ville ikke ende opp med å lage en fancy indentitetspakke for DP, med flott logo, handlenett og visittkort.
15
Kjerneerdiene våre var ikke basert på at vi ville skape noe positivt i vår identitet, heller noe som ville trekke frem det negative ved stedet.
16
Kjerneverdier • Ufullstendig • Urbant • Brutalt
• Rått • Forurenset • Skittent
Men før vi kom så langt som å skape en felles gruppeidentitet jobbet alle i gruppen mye med å komme frem til det visuelle uttrykket en eventuell logo skulle ha.
Siden vi hadde kommet frem til negative kjerneverdier, var det dette logoen også skulle vise. Det ble mye fokus på gass, eksos og urbane uttrykk.
17
I disse skissene til logoforslag er det enkelt å se den destruktive og skitne linjen jeg forsøkte å skape. Den tykke og robuste typografien er håndtegnet, digitalisert og printet ut.
18
Jeg jobbet mye med lag. Hvor den robuste typiografien ligger til grunn. Alt det andre – som blekket, skrapingen og pussingen – er eksterne ting, problemer som påvirker logoens uttrykk.
Ved ü brette, skrape og pusse fikk jeg frem mange interessante uttrykk. Jeg forsøkte i tillegg ü skrive logoen med blekk og q-tips.
19
Målgruppen for stuntene ble kommunen/politikerne og bilistene. Det er hos disse gruppene gjennom årenes løp at feilene ved Danmarks plass har blitt begått.
20
Stuntene vi gjennomførte hadde ikke et høyt estetisk og visuelt innhold, men det var heller ikke den stilen vi gikk for. Det skulle være røft, tøft og rett på sak, og ville på denne måten gjenspeile noe av det Danmarks plass
er i dag. På neste side kommer noen bilder av ett av de tre stuntene vi gjennomførte som vi ga navnet «Tråkk på Landmark».
21
Montering
22
Interaksjon
23
24
Stedsidentitet 2 Forpakningsdesign
Tittel
«Identitet IV Emballasje» Type Kurs
Lærer
Helge Crnic
Når
Høsten 2011
Periode 2 uker
«FILTERLØSE SIGARETTER» Kurset Kurset skal gi kunnskap og ferdigheter om formale og kommunikative kvaliteter og funksjoner i symbol, logotype og emballasje. Gi kunnskap og innsikt i hvordan merker/tegn har utviklet seg i historien, kjennskap til terminologi, samt innblikk i identitetsbegreper, og hvordan man ivaretar en organisasjons/bedrifts visuelle profil. Gi forståelse for strategisk tekning og presentasjonskrav.
En liten detalj, som opprinnelig var ment som å være tollmerke, er den lille merkelappen som er klistret over metallfolien. Det står at innholdet er godkjent av Bergen Kommune i avdelingen for helse. Dette ville jeg trekke frem som en kommentar til at Bergen Kommune i stor grad godtar de forholdene som råder på Danmarks plass.
Oppgaven Konseptet bygget på en hypotese jeg hadde laget som mente at det å tilbringe for mye tid på Danmarks plass kunne sammenliknes med å røyke en 20 pakning med sigaretter. Jeg videreførte DPG-stilen, med små hint av politisk satire og brukte referanser til fortiden. Sigarettpakken ble en pastisje som bygget på visuell kommunikasjon fra den tiden det var «sunt» å røyke.
25
Jeg brukte mye tid på å finne frem til det riktige uttrykket. Derfor så jeg mye på stiler som var populære innen sigarettreklamer og –design fra 30– til 50–tallet.
26
Jeg ville finne referanser til stilarter som ville vært gjeldende på den tiden da Danmarks plass hadde sin «gullalder«. Derfor var spesielt 30– og 40–tallet viktige referanser.
27
28
Selve logosymbolet skulle vÌre en stillisert og opphøyet utgave av den karakteristiske arkitekturen som omkranser Danmarks plass.
Med den graderte solen i bakgrunnen kan ogsĂĽ bygget i logoen ligne et arkitektonisk mesterverk i fra en svunnen tid.
29
Filterløse sigaretter
30
31
godkjent av bergen kommune avd. helse
-Filip Rygg
Jeg kan aldri holde meg for lenge vekke fra mine «Danmarks plass». Den har den samme robuste smaken, og føles som en god dose morgentrafikk rett i lungene. Det var verre i begynnelsen, men nå er jeg blitt herdet og sant å si blitt vant til den sterke rivingen nedover halsen. Er man blitt vant til dem går det som en drøm. Men jeg har jo som kjent lunger av stål selv om jeg merker at det svir. Vi må jo tåle en god dose uten at vi oppfører oss som pyser. Jeg skjønner jo at «Danmarks plass» kan være i sterkeste laget for noen som er litt fintfølende og
32
ikke liker å venne seg til barskere forhold. Min anbefaling er at de begynner med «Danmarks plass» i det små og øker på etter hvert, da vil de nok sakte men sikkert ikke legge merke til den sterke smaken. Herd lungene du også. Ikke vær en pyse, ta deg en «Danmarks plass» hver dag. Du er i godt selskap!
RLD:
DPG:
facebook.com/groups/55977662513/
facebook.com/pages/DPG/254224687952255
‹‹
EN PYSE, GJØR SOM MEG BEGYNN ‹‹ IKKE VÆRÅ RØKE “DANMARKS PLASS” DE OGSÅ!
Stedsidentitet 2 Forpakningsdesign
«POLITISK SATIRE» Bakgrunnen for den politiske satiren rundt plakatene hvor en ble presentert for «Danmarks Plass filterløse sigaretter» var den politiske lammelsen som rådet Bergen ved forrige luftkrise. Å henge ut byens politikere, til et slikt formål med et innhold og budskap som sigarettpakken ble, var noe av det som etter min mening gir prosjektet den tyngden det fikk. Det var ikke spesielt vanskelig å henge ut Filip Rygg, turistsjefen Ole Warberg og ikke minst byrådsleder Monica Mæland. De ga meg mer enn nok stoff å arbeide med.
Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra kjente og familie, men å få en forespørsmål om samarbeid med en offentlig organisasjon var spesielt. Det førte til at plakanten ble brukt under en aksjon som tok sted utenfor det gamle rådhuset. Dette kom på trykk i BT og noen av deltakerne ble intervjuet på Vestlandsrevyen.
Det førte til at «Ren Luft Danmarksplass» seinere kontaktet meg og de andre i gruppen med forespørsel om samarbeid. Og det var da jeg følte at plakatene fikk skikkelig gjennomslag.
33
godkjent av bergen kommune avd. helse
EN SPASERTUR PÅ DE SYV FJELL TAR JEG MEG ‹‹ EFTER EN PUST I BAKKEN MED EN “DANMARKS PLASS”
‹‹
-Ole Warberg Jeg kan aldri holde meg for lenge vekke fra mine «Danmarks plass». Den har den samme robuste smaken, og føles som en god dose morgentrafikk rett i lungene. Det var verre i begynnelsen, men nå er jeg blitt herdet og sant å si blitt vant til den sterke rivingen nedover halsen. Er man blitt vant til dem går det som en drøm. Men jeg har jo som kjent lunger av stål selv om jeg merker at det svir. Vi må jo tåle en god dose uten at vi oppfører oss som pyser. Jeg skjønner jo at «Danmarks plass» kan være i sterkeste laget for noen som er litt fintfølende og
34
ikke liker å venne seg til barskere forhold. Min anbefaling er at de begynner med «Danmarks plass» i det små og øker på etter hvert, da vil de nok sakte men sikkert ikke legge merke til den sterke smaken. Herd lungene du også. Ikke vær en pyse, ta deg en «Danmarks plass» hver dag. Du er i godt selskap!
RLD:
DPG:
facebook.com/groups/55977662513/
facebook.com/pages/DPG/254224687952255
godkjent av bergen kommune avd. helse
BARE EN “DANMARKS PLASS” SÅ ER ALT I ORDEN
-Monica Mæland
‹‹
‹‹ FØR VAR JEG MEGET STRESSET, NU TAR JEG MEG Jeg kan aldri holde meg for lenge vekke fra mine «Danmarks plass». Den har den samme robuste smaken, og føles som en god dose morgentrafikk rett i lungene. Det var verre i begynnelsen, men nå er jeg blitt herdet og sant å si blitt vant til den sterke rivingen nedover halsen. Er man blitt vant til dem går det som en drøm. Men jeg har jo som kjent lunger av stål selv om jeg merker at det svir. Vi må jo tåle en god dose uten at vi oppfører oss som pyser. Jeg skjønner jo at «Danmarks plass» kan være i sterkeste laget for noen som er litt fintfølende og
ikke liker å venne seg til barskere forhold. Min anbefaling er at de begynner med «Danmarks plass» i det små og øker på etter hvert, da vil de nok sakte men sikkert ikke legge merke til den sterke smaken. Herd lungene du også. Ikke vær en pyse, ta deg en «Danmarks plass» hver dag. Du er i godt selskap!
RLD:
DPG:
facebook.com/groups/55977662513/
facebook.com/pages/DPG/254224687952255
35
Til aksjon!
36
37
38
Illustrasjon i rom
Tittel
«Illustrasjon IV– Illustrasjon i rom» Type Kurs
Lærer
Liv Andrea Mosdøl
Når
Våren 2012
Periode 5 uker
«VENTEROM»
Kurset Hvilke muligheter gir 3-dimensjonale rom illustratøren til å komme opp med nye ideer og løsninger i forhold mer tradisjonelle medier som bok og skjerm? Illustrasjon er per definisjon ikke knyttet til spesifikke teknikker, materialer eller medier. Den kan være tegnet, fotografert, malt, strikket, snekret osv. Den kan være 2 eller 3D, liten eller stor, statisk, bevegelig. Det skal utfra en gitt oppgave lages en installasjon som skal integreres og kommunisere i et rom . Målet er at studentene nygjerrig og åpent møter utfordringen og skaffer seg ny erfaring om hvordan tenke illustrajon utover det de har gjort i tidligere. Dette for at de med sin kompetanse innen visuell kommunikasjon kan være med å prege også det offentlige rom. Temaet for illustrasjons-kurset var “Venterom”. Hvilke prosjektmuligheter som lå der, skulle vi som gruppe og hver enkelt være med på å oppdage og finne ut av. Innlevering og besvarelse skulle være et resultat av undersøkelser
og utrprøvinger som vi gjorde underveis, igangsatt av ulike praktiske ideutviklingsmetoder. Oppgaven Jeg valgte å ta for meg venterommene som oppstod mellom busstoppene ute i Håkonshella, stedet jeg er oppvokst. Det oppstår venterom om en enten går eller om en tar bussen. I de fleste tilfeller når en venter på bussen. Jeg ville at prosjektet skulle bestå av stedsspesefikk kunst, og så på streetart som et medium å utprøve dette i. Det beste med dette prosjektet, etter min mening, er at jeg fikk arbeide med noe så analogt og fysisk. Jeg trakk prosjektet opp i en mye større skala enn hva jeg har gjort tidligere. Dessuten fikk jeg lage et kunstverk som kun var ment for ett spesefikk sted, i et sepesfikk tidsrom. Tre uker etter det første malingsstrøket ble lagt på muren, var kunstverket blitt knust og brukt som fyllmasse til den nye utvidelsen av hovedveien. Defor kan jeg egentlig si at prosjektet mitt vil bli bevart for fremtidige generasjoner.
39
I den første idémyldringen jeg hadde, var det enkelte ting som stod ut mer enn andre. Spesielt aspektet med kulturløype, street art og stedsspesefikk kunst. Håkonshella er et sted med lang kulturhistorie, og har sannsynligvis vært bebodd siden steinalderen.
40
Derfor ville jeg lage et prosjekt som kunne bruke referanser fra fortiden, og historien som finnes på stedet. Grunnlaget for at jeg ville jobbe med kulturhistorien ble begrunnet av at jeg fant en nettside som het «nabolag. no». Her kan en finne informasjon om forskjellige nabolag i hele landet, som
baserer seg på ulike statistikker fra ulike kilder. Om Håkonshella merket jeg spesielt et sitat veldig godt, som fortalte om at mennesker som bodde der heller gikk på fest enn kunstutstilling eller kulturelle arrangementer. Defor ville jeg på mange måter motbevise dette, som jeg valgte å kalle en hypotese.
Jeg laget en problemstilling som tok for seg dette, og spørsmålet skulle besvares ved hjelp av den. «Hvordan kan jeg utnytte «venterommene» som finnes på Håkonshella, for å aktivisere og bevisstgjøre befolkningen om kulturarven og historien som finnes der?»
41
Prosjektet endte med fokus på bevisstgjøring og aktivitet. Gjennom stedsspesefikk kunst med et historisk innhold som de aller fleste i Håkonshella kjente til var det enklere å se det estetiske og innholdsrike ved prosjektet.
42
Jeg valgte å skisse de siste kjente ordene som Håkon den gode ytret før han døde av banesåret han pådro seg i slaget på Fitjar. Håkon den gode er den som har gitt navn til «Håkonshella» og derfor en naturlig historisk skikkelse å trekke frem i dette prosjektet.
Målgruppen min var befolkningen i Håkonshella. Jeg ville også pirre nysgjerrigheten til beboerne med prosjektet mitt, og det var grunnen til at jeg valgte å skrive sitatet ved hjelp av runer. En skulle ikke få hele svaret med en gang, og en skulle få noe å
tenke på. Oversettelsen malte jeg ikke på muren før noen uker etter første strøk.
43
Det å lese på nabolag.no om at folkene som bor på Håkonshella er lite interessert i kunst og kutur, fikk meg til å tenke på at det kanskje var på denne fronten jeg kunne yte nærmiljøet mitt noe godt, som kunne bli sett på som en slags attraksjon.
44
Jeg valgte til slutt å gi prosjektet tittelen «lokalhistorisk streetart». Til venstre står oversettelsen av sitatet.
«Men om det enda skulle vere så laga at eg får leve lenger, så vil eg fare frå landet til kristne menn og bøte det eg har forbrote mot Gud. Men om eg døyr her i heidenskapen, så skal de jorde meg som de sjølve synest» –Håkon den gode Adalsteinsfostre
45
D-Dagen
46
Prosjektet blir fyllmasse
47
48
Identitetsdesign: enkeltpersonsforetak
Tittel
«Identitetsdesign» Type Selvinitiert kurs
Lærere
Helge Crnic
Når
Høsten 2012
Periode 4 uker
«Utklipp design» Kurset Kurset går ut på å lage en sammenhengende identitet til sitt eget enkeltpersonsforetak. Det fokuseres på helhetlig design gjennom å skape profileringsmateriell innen forskjellige medier.
Det fokuseres på å ha en god designprosess og bruk av metoder, hvor research, eksperimentering og utprøvinger er viktig. På grunn av kursets korte periode, er det viktig å kunne presentere underveis. Vi ikke klare å fullføre det helheltlig. Defor ser vi for oss at vi vil arbeide med dette på firitiden, gjenom resten av skoleåret. Oppgaven Jeg har arbeidet med å skape en grafisk profil for mitt enkeltpersonsforetak. I den sammenheng har jeg også arbeidet med å skape en ny identitet,
i form av et navn som kan dekke de fleste ting jeg driver med. Dette være seg alt fra håndlagde kort, silketrykkede bærenett, logoarbeid, identitetsdesign, foto osv. I prosessen har jeg arbeidet med bruk av metoder, spesielt da for å kunne skape en merkevare/nytt navn. I logoarbeidet har jeg villet eksperimentere med fontbruk, og forskjellige uttrykssmetoder rundt samme logo. Det skal sies at logoen blir en sammensatt logo, all den tid mitt foretak skal inneholde mye forskjellig av uttrykk og arbeidsmetoder for produkter og tjenester jeg yter. Bildene til venste representererer de ulike sjangrene av arbeid som mitt enkeltpersonsforetak skal drive med. Derfor var det viktig å lage en helhetlig profil som kunne gjenspeile det.
49
50
51
Når jeg starter med å lage noe til forskjellige oppgaver, fokuserer jeg alltid på å starte analogt og være i kontakt med materialene. I disse skissene kan en se hvordan jeg har tatt noen kataloger, kuttet dem opp i biter og satt dem sammen til unike visittkort.
52
Dette var en utprøving på hvordan det visuelle uttrykket for profilen min kunne være. Den viser også mitt fokus på gjenbruk av materialer og eksisterende stoff.
Det var også denne utprøvingen som fikk meg til å tenke på navnet «Utklipp» og dets mening i mitt arbeid.
53
Applisering av logo
54
55
56
Dikt
«BLACKOUT POEMS» Tittel
«Blackout poems» Type Selvinitiert prosjekt
Lærer Helge Crnic
Når
2012–
Periode 2012–
Dette prosjektet er noe jeg har holdt på med på fritiden min. Jeg startet med såkalte «blackout poems» iløpet av våren 2012, og har fortsatt med det.
Det mest spennende med dette prosjektet er hvor lett en kan få frem en ny mening i en gitt tekst, og ved å ødelegge teksten, fatisk skape noe nytt.
Jeg tar ingen eierskap til denne metoden å arbeide på, men tar disse diktene med for å vise arbeidsmetoder jeg tar i bruk. Det er ofte at sideprosjektene mine utvikler seg til noe mer. Det er tydelig med akkurat dette prosjektet, all den tid den dannet grunnlaget for det neste kurset i denne portfolioen.
Diktserien jeg har lagt ved her er tatt ut av en bok som omhandler Gulfkrigen. Jeg har ikke lest hele boken, men nok av den til å forså at handlingen er veldig dramatisk og bærer med seg sterke militærtoner.
57
58
59
60
Do it yourself
EKSPRESSIV TYPOGRAFI Tittel «DIY»
Type Kurs
Når
Høsten 2012
Periode 2 uker
Kurset I kursperioden utvikler og gjennomfører studentene egne kurs, enten individuelt eller som del av egendefinerte grupper. Grupper og prosjekter kan dannes på tvers av årstrinn og fag. Det skal i forkant av kurset utvikles prosjektbeskrivelse som inkluderer foreløpig problemstilling og fremdriftsplan. Hver student eller gruppe etablerer kontakt med veileder(e) etter behov. Kurset avsluttes med felles visning av alle prosjekter. Vi holder «åpent hus» med invitasjon til hele KHiB. Presentasjonsformen er valgfri og hver student er ansvarlig for å presentere sitt arbeid. Utstillingen vil bli holdt i nærmere angitte lokaler på skolen. Kurset går ut på en forskning av typografi. Jeg vil arbeide med typografiske uttrykk i en analog forstand, hvor jeg så godt som mulig unngår å bruke digitale hjelpemidler. Derfor vil jeg også utforske ulike medier å bruke typografi i, og se på
den med et nytt blikk i forhold til det vi har gjort i tidligere kurs. Det fokuseres på å ha en god designprosess og bruk av eksperimentering og utprøvinger er viktig. Oppgaven I DIY-kurset skulle vi utfordres til å lage egne kurs, og sette igang egne prosjekter. Jeg ville lage et kurs som dreide seg om ekspressiv typografi hvor jeg ville arbeide med å tolke en tekst gjennom typografi og ikke illustrasjon. Derfor passet det godt å koble det forrige prosjektet mitt opp mot et kurs, siden jeg da allerede hadde bygget meg opp en god del tekst å arbeide med. Jeg valgte da å lage en typografisk tolkning av ett av diktene, men begrenset meg enda mer. For å leke litt med uttrykket og de ulike aspektene ved teksten, valgte jeg til slutt bare en setning av det aktuelle diktet.
61
Jeg startet nĂŚrmest med en gang ĂĽ arbeide med ideen og typografien gjennom tegning. Men fant fort ut at det la for store begrensninger pĂĽ hva jeg egentlig ville fĂĽ ut av kurset.
62
63
Når jeg gikk mer i dybden av teksten, tenkte jeg helt konkret på hva teksten stod for. Setningen jeg tok for meg var «I stayed perfectly still». Så det neste jeg gjorde da var å tenke ut ulike aspekter som kunne gjøre at teksten var helt stille.
64
Det beveget seg fort mot at jeg skulle fryse typografien i is, og smelte den og se hva jeg kunne få ut av det som uttrykk.
Jeg stanset ut bokstavene som utgjorde teksten ved hjelp av noen metallplater med kniver i seg. For å få dybde, og slik at bokstavene skulle oppføre seg ulikt da de smeltet ut av isen, stakk jeg knappenåler i ulike høyder gjennom dem.
Dette kan du se på den siste bildesekvensen i dette kapittelet. Det er lett å se hvordan noe av teksten enda ikke har brytt helt frem av isen.
65
Typografi i is
66
67
68
69
70
Silketrykk
GRAFISK PRODUKSJON Tittel
«Silketrykk» Type Selvinitierte prosjekter
Periode
2012–2013
Etter å ha hatt kurs i silketrykking våren 2012, er det en arbeidsmetode jeg har brukt mye etterpå. Det har hittil bare vært biprosjekter som jeg har drevet med på siden av skolen, men føler at jeg burde ha dem med på et sted som dette,fordi det sier noe om min produksjon og hvordan mitt uttrykk forandrer seg i forhold til hvilke medium jeg arbeider i.
Silketrykking rent teknisk er en fin metode å bruke på prosjekter. Den befrir meg fra den ellers så digitale jobbingen som ofte foregår foran en dataskjerm. I tillegg er det veldig givende å lage noe digitalt, for så å trykke det selv analogt, enn å la det gå gjennom en printer. Det kan også virke som en besjeling av digitale arbeid.
71
72
Illustrasjoner
73
74
75
76
77
INNSAMLING AV SLEKTSHISTORISKE DATA
MUNTLIGE KILDER
TRYKTE KILDER
ARKIVKILDER
DIGITALARKIVET
DOKUMENTER
GÅRDS- OG ÆTTEBØKER
LITTERATUR
FAMILIE/SLEKT
VENNER/BEKJENTE
BEARBEIDELSE
KATEGORISERING
ORGANISERING
SLEKTSTRÆR 78
SORTERING
Bacheloroppgave
SLEKTSGRANSKNING Tittel
«Du eier en del av dem» Type Bacheloroppgave
Veileder Torkell Bernsen
Periode
Våren 2013
Som nevnt innledningsvis er dette et prosjekt som pågår. Derfor er de neste sidene fylt med arbeidsskisser. Disse skissene er ikke det endelige produktet, men bare peker fremover mot en eventuell løsning på prosjektet mitt. Temaet er som tittelen sier «slektsgranskning». Jeg ønsker å ta utgangspunkt i min egen slekt, og gjennom informasjonsgrafikk og –design lage et prosjekt som kan gjøre folk mer oppmerksomme på sin egen slekt. Jeg ønsker å lage et prosjekt som kan engasjere, og som kan motivere og inspirere andre til kanskje å bli enda litt mer nysgjerrig på dem som har kommet før dem.
Jeg startet med å fokusere på hva et slekstre bør inneholde, og ville gjennom utprøvinger og eksperimentering komme frem til nye måter å se slektskapsforhol. Jeg ville utfordre de konvensjonene som lå til grunn for hvordan en ser sin egen slekt. Men også skape slekstrær hvor en kan ta for seg andre aspekter enn blodsbånd. Problemstilling «Hvordan kan jeg som designer bryte de konvensjoner som er for å visualisere og presentere slektshistoriske data?»
79
Øverst er et tidlig eksempel og en enkel skisse på hvordan en kan basere et slekstre på personlige aspekter i forholdene mellom familiemedlemmene.
80
De man har et nærmest forhold til er representert ved en tykkere linje i slektstreet.
Tidlig i eksamensperioden ønsket jeg å kartlegge alle de slektningene jeg til da visste om.
Dette satte jeg opp på veggen i klasserommet med små papirlapper, knappenåler og tråd.
81
I denne skissen ville jeg forsøke å visualisere de innfløkte slektsforholdene som kan forekomme i et slektstre. Det viser også hvordan hver enkelt av et sett med søsken har sine individuelle forhold til foreldrene.
82
Her har jeg eksperminetert med 책 lage et typografisk slektstre. Men ogs책 med mye inspirasjon ifra bykart, og hvordan byggene i en by er intrikat sammensatte.
83
Et slektstre kan like gjerne bli gjenskapt som et kart. I dette forslaget brukes mange metaforer og uttrykk. Når noen har blitt født er et land blitt «oppdaget».
84
Når noen har giftet seg, har landene inngått i union med hverandre.
Jeg vil på mange måter i mitt prosjekt finne en vinkling som gjør at andre kan stoppe opp og tenke over seg selv og sin familie.
Disse slektstreskissene er min måte å forsøke å finne en tilnærming til hvordan å gjøre slekt og slektshistorie mer interessant.
85
En utprøving av å lage et totalt sirkulært og grafisk rent slektstre. I en digital løsning kan jeg se for meg at det kunne være nyttig å bruke de små prikkene som knapper, til å navigere seg videre inn i et slektstre.
86
I min utprøving var jeg tydelig inspirert av hvordan en stilliserer et atom, og referanser til hvordan planeter gür i banen rundt solen var noe som ogsü dukket opp.
87