Kirkeklokken 3-2017

Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

•

September 2017

Mandal kirke – rik på liv og rik på historie

Hvordan skaper Ingalis?

Med døden som gjest

Side 4-8

Side 12-13

Side 16-17

•

Årgang 36

AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG

Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

Vi leverer og monterer i hele Norge

Vi har utviklet den ordiginale stolen til AKSEL®

Jærstolen AKSEL® har tradisjoner tilbake til 1938. Nå har vi utviklet ® stablestol. En robust og stabil stol med meget stablestol. En robust og stabil stol god den ordiginale stolen til AKSEL med meget god sittekomfort. Leveresi iulike ubehandlet eller beiset sittekomfort. Leveres varianter, ta bøk kontakt med stoppet sete eller sete i flettet sjøgress.

for mer informasjon og pristilbud.

Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland. www.aksel.no

Ta kontakt for nærmere informasjon og pristilbud. Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland.

Utviklet i samarbeid med designer Gerhard Berg.

Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid. SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål. • Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m. SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no

- Din leverandør av kirkegårdsutstyr x Alt av kirkelys x Teletinere og tinematter x Senkeapparater x Selvvanningskasser x Kirkegårdsvogner x Redskapsvogner x Stemplingsutstyr, flere typer x Avfallsløsninger, flere typer x + det meste av det du ønsker deg x Se vår hjemmeside: www.bentzenas.no Telefon 69 24 49 40 - info@bentzenas.no Solgård Skog 4, 1599 Moss

Kirkeklokken

3 2017

Foto: Karin Vaskinn

REDAKTØREN HAR ORDET

Innhold

Godt valg? Fasiten på «Folkets vilje 2017» får vi først etter at stemmene fra Stortingsvalget 11. september er talt opp. Det meste er uvisst nå – den gode eller ubehagelige sannheten får vi først vite endel timer etter at stemmelokalene har stengt. Vi er stolte av det norske valgsystemet og mener at de verdiene og prosedyre vi benytter for dette, er «i verdensklasse». Vi i Delta er stolte av at organisasjonen ikke er upolitisk, men partipolitisk nøytral. I det ligger blant annet at organisasjonen ikke anbefaler medlemmene å stemme på noe bestemt politisk parti. Og ingen deler av medlemskontingenten går til noe politisk parti. Bra! Men hva bør vi tenke på før vi bestemmer oss valgdagen? Sannsynligvis vil de fleste av oss stemme som vi pleier, kanskje til og med som vi alltid har gjort. Skal vi ta hensyn til arbeidshverdagen vår når vi bestemmer oss? De fleste av medlemmene i Kirkeansatte i Delta får lønn som kommer fra offentlige bevilgninger. Er det da naturlig at «enhver er seg selv nærmest» og tenker at partier som opprettholder, eller til og med øker, dagens bevilgninger, fortjener vår støtte? Eller skal vi som har valgt å «forsikre» arbeidsforholdet vårt gjennom Delta-medlemskapet, støtte partier som aktivt vil arbeide for at «Den norske modellen» for partene i arbeidslivet fortsatt skal bestå? Det vil si ordningen der både arbeidstakere og arbeidsgivere stort sett er organiserte, og at Staten «hjelper til litt» på sidelinja. Når vi ser oss rundt i verden og hører hva nyhetsreporterne melder fra turbulente valg andre steder på kloden, får vi nok en gang et bevis for at Norge er et godt samfunn. Her blir det ikke opptøyer etter et valg, folk blir ikke satt i fengsel etter å ha «stemt feil» og valgresultatet blir rolig og verdig anerkjent og respektert av alle samfunnsaktører. Ett forhold er sikkert: Fredag 8. september, etter at partilederdebatten er avsluttet, kommer partilederne til å ønske deg «Godt valg!». Grip sjansen til å være aktivt med i Stortingsvalget 2017 – la ikke «alle andre» bestemme uten at du også har bidratt med din stemme!

Mandal kirke – full av liv og full av historie ......................... 4 Sammenslåing av kirkelige fellesråd – de ansattes medbestemmelses-rettigheter .......... 9 Kurs for kirkeansatte: Møte med mennesker ......... 11 Hvordan skaper Ingalis? ...................................................... 12 Attende til røtene .................................................................... 14 «Olavskyrkja» i Fjell ................................................................. 15 Med døden som gjest .......................................................... 16 Delta-plakat: Bruk stemmeretten! ................................. 16 Dikt: På kornet ........................................................................... 19 Livet på latsida .......................................................................... 20 Dikt: Tuntreet .............................................................................. 21 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter ........... 22 Humor: «Pang-pang» og «Skattkista» ......................... 23 Innmeldingsblankett ............................................................ 23

Kirkeklokkens redaksjon ønsker alle lesere en flott høst!

Godt valg!

Kirkeklokken

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator, Delta Mobil 99 79 33 99 E-post: merete. vonen@delta.no

3 2017

Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@ kirken.tromso.no

Redaksjon Tormod Lystrup, Drammen, Mobil 918 43 169 Heidi Lund Moen, Namdal, Mobil 406 44 204

Forsidebildet Mandal kirke ble innviet i 1921 og har Sonja Skogvoll, Troms, vært Norges største trekirke i snart 200 år. Mobil 920 46 139 Inger Elisabeth Solem, Oslo, Foto: Inger Elisabeth Solem Mobil 922 27 733 Utforming og trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo ØMERKE ILJ T M

2041

Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@drammen. kirken.no

Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y rkesorganisasjoner innen kirken

Opplag: 2.000

0672

– fagbladet for deg som arbeider i kirken, kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta Direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no

kur

Kirkeklokken

G r a fi s

Mandal kirke – rik på liv og rik på historie Natten mellom 14. og 15. juli 1810 inntraff den verste katastrofen i Mandals historie. 73 hus brant og 104 familier ble husløse. Da kirken ble bygget opp igjen, fikk byen landets største trekirke – en posisjon den fortsatt har. Tekst: Inger Elisabeth Solem Historien forteller at da kirken tok fyr, begynte kirkeklokken å slå noen uregelmessige slag på grunn av heten og vinddraget. Det var som om den ville fortelle om det grusomme som skjedde med byen. Brannen fikk stor betydning for byens økonomi da forsikringer ikke var vanlige på den tiden. I tillegg hadde man bare fått en forsmak på de nedgangstidene som snart skulle komme. Man gikk dermed inn for å bygge byen opp igjen, og det skulle helst skje så hurtig som mulig. Den lokale allmuen var ikke spesielt ivrige på å bidra økonomisk da stedets forretningsfolk hadde en ganske annen økonomisk evne og levestandard enn dem. Og da den nye kirken skulle reises etter brannen, la de ledende skikkelsene

også sin vane tro store planer som måtte forskrekke bønder og tidligere eiere av den gamle kirken. Byrdene falt på byens befolkning alene. Kjøpmann var drivkraft Det var kjøpmannen Mathias Knutzen som ble den drivende kraften i kirkebyggingen etter brannen. Han fornektet seg ikke og ville først bygge en kirke i stein til 5.000 mennesker. Heldigvis ble det bare med tanken. Han skal likevel ha sin del av æren for at Mandal fikk den imponerende kirken som står der i dag. Oppbyggingen pågikk i rundt 80 år Mandal kirke ble innviet 1. juli 1821. Arbeidet med å fullføre det prektige kirkebygget pågikk imidlertid i mange

Mandal kirke betyr mye for mange. Ildsjelen Grethe Robertsen har arvet et bilde som tanten Dagny Klev har brodert av kirken. Det har fått en sentral plass i stuen hjemme på Frogner i Oslo.

år fremover og ble ikke sluttført før i cirka 1890 da baldakinen over hoved inngangen endelig kom på plass. Kirken er en langkirke i nyklassiskempirestil, tegnet av arkitekt Jørgen Gerhard Løser (1777–1829). De klassiske, rene linjene er uttrykk for en uttalt arkitektonisk tanke og får kirken til å fremstå som monumental. Den gir assosiasjoner til George Washingtons gods i Mount Vernon i Virginia i USA, og idéene for bygget er de samme. Bordkledningen er avbrutt av større flater som likner blokker som lett gir illusjonen av marmor. Man har arbeidet med materialet som om det ikke var tre, men stein. Gjenoppbygging i krisetid De siste tiårene før bybrannen i 1810 var preget av velstand. Det var i denne perioden de mektige handelsfamiliene bygget seg opp, men så ble alt brått Kirkeklokken

3 2017

Mandal Kirke er Norges største trekirke – en posisjon den har hatt i snart 200 år. Den ble bygget etter bybrannen i 1810 og innviet i 1921.

forandret. Napoleonskrigen der Danmark/Norge sto på Frankrikes side mot England, skapte krise for den lokale trelasteksporten. I 1812 inntraff det verste uåret på en mannsalder, med barkebrød og sult. Et samtidig rot i pengesystemet skapte en inflasjon uten sidestykke, og på toppen av alt kom «Sølvskatten» til finansiering av landets nye nasjonalbank, Norges Bank. Det var i disse krisetidene innbyggerne ble pålagt å bygge sin nye kirke som ikke bare skulle bli en av Norges, men også Skandinavias største. Rik, kristelig virksomhet I dag har Mandal et sentrum med mange hvitmalte Sørlandshus og trange, sjarmerende gater som gir byen en helt spesiell atmosfære. Mandal kirke, som fortsatt er Norges Kirkeklokken

3 2017

største trekirke, passer godt inn i byens øvrige arkitektur. Med sine 1.500 sitteplasser har den vært sentrum for en rik, kristelig virksomhet for mange generasjoner mandalitter. Lokale og tilreisende synes fortsatt kirken er innbydende i all sin prakt, omkranset som den er av velstelte gravlunder og botanisk rikdom. Og de gamle, vakre tresortene imponerer. Sterkt forhold mellom kirken og menigheten Tradisjonelt har mandalittene et nært forhold til kirken sin. Grethe Robertsen er en ildsjel fra Mandal som i det daglige har sitt virke i tilknytning til Frogner menighet i Oslo hvor hun også bor til daglig. Når hun ferierer i sin hjemby, er det imidlertid Mandal kirke som gjelder. Her er hun både

døpt og konfirmert, og på gravlunden hviler hennes foreldre og mange av hennes slektninger. For å illustrere hvilken plass Mandal kirke har hos mandalittene, trekker hun frem et nennsomt brodert bilde fra sin tante, Dagny Klev. Motivet er nettopp Mandal kirke, og det har fått en sentral plass i stuen. Det vitner om hvilke minner som knyttes til begivenhetene i Mandal kirke, og hvilken plass den har i folks hjerter. – Kirkens størrelse, takhøyde og romslighet er viktige faktorer for at over 11.000 innbyggere i kommunen er medlemmer av Den norske kirke, og at Mandal er en av de få stedene i landet som har hatt en økende søkning til kirken de siste to årene, forteller Grethe stolt. – I tillegg satses det aktivt på barne- og ungdomsarbeid blant annet 5

gjennom prosjektet «Baluba», familie middager og verkstedsaktiviteter, sier hun. Store, musikalske opplevelser Gudstjenestene i Mandal byr dessuten ofte på store, musikalske opplevelser, gjerne i regi av «Utvalget for kirke, kunst og kultur». For eksempel har Mandal kantori et samarbeid med den lokale trekkspillklubben. Mange solister har også opptrådt i Mandal kirke gjennom tidene. Et av de mer spektakulære, musiske øyeblikkene var da sokneprest Paul Nome dro opp trompeten sin og lot det stå til – fra selveste prekestolen. Årlig utegudstjeneste under Skalldyrfestivalen Mari og Einar Sørensen kan også fortelle mye om kirkens liv og virke de senere årene. Jeg møter dem under søndagsfrokosten, rett før den årlige gudstjenesten som finner sted under den berømte Skalldyrfestivalen. Gudstjenesten foregår utendørs, midt i byen, og alltid andre uken i august. Til den kommer det også noen hundretalls tilreisende i alle aldre. Noen kommer sågar med egen båt. Det er et skue uten like. Fra jordbruk og kunstnerliv til kirketjeneste og kirkegårdsarbeid Vi koser oss med hjemmebakt brød, reker og egg, og praten går lett. Det er tydelig at de begge er engasjert i sin arbeidsplass. Opprinnelig drev ekteparet gård på heltid. I tillegg er Mari en anerkjent kunstner. Etter 25 år som bønder, gikk de begge inn i kirkens tjeneste som kirketjenere. Etter hvert tok Einar også over ansvaret for kirkegården. Når kirkegårdsarbeideren hadde 25 års erfaring som bonde og mekaniker, sier det seg selv at gravlunden fikk kyndige hender til stell av trær, planter og graver. Heller ikke var det uvant for ekteparet å jobbe på søndager. De var vant til fjøsstell og alltid innstilt på å arbeide når andre hadde fri. Tyngre redskaper og traktor var de også vant med. I tillegg hadde Einar sittet to perioder i bystyret da han tiltrådte. Med sin politiske bakgrunn ble han 6

etterhvert tillitsvalgt på arbeidsplassen. Han fikk en praktisk og løsningsorientert tilnærming til dette vervet, som til det meste annet, og skulle gjerne ha brukt enda mer tid på det. Brukte de liturgiske fargene bevisst Mari på sin side syntes det var særlig kjekt å jobbe med kirkens farger. Smilet hennes vitner om gleden ved å kunne fordype seg i det estetiske, og hun forteller med entusiasme: – Som kunstner er du sterkt knyttet til estetikken og fargenes verden. Jeg ble glad i de ulike liturgiske fargene og brukte dem kreativt i min kirkelige hverdag. Under mitt virke som kirketjener var jeg nøye med å bruke farger bevisst også på gravlunden. Det var det mange som satte pris på, og det var flott å kunne bruke min bakgrunn som kunstner til kirkelige formål. Nå har jeg formelt avsluttet mitt arbeid som kirketjener for å kunne fokusere på andre oppgaver, men Einar har fortsatt sin stilling i menigheten. Dessuten er vi begge frivillige når det trengs.

Forskjellige typer trær pryder gravlunden Einar tar en slurk av den nytraktede kaffen og forteller om tresortene på gravlunden: – Lønnetreet er godt egnet som park- og prydtre. Det utvikler en kraftig krone og er vakkert og dekorativt, særlig om høsten når det får flotte farger. Det gode jordsmonnet ved Mandal kirke gjør at stauder og trær trives godt. Der er også piletrær, men bøken er vel den fineste av tresortene. Den trives spesielt godt på Sørlandet. Det var nok våre forfedre som brakte den med seg over Skagerrak. Blodbøka stammer fra et mortre som ble funnet i Sondershausen i Tyskland i 1760-årene. Det har rødbrune eller rødfiolette blader og er et meget vakkert tre som plantes i hager og parker. Vi er heldige som har et prakteksemplar her på gravlunden i Mandal. Vanlig med utegudstjenester – Ikke alle gudstjenestene finner sted i Mandal kirke, skyter Mari inn. – Det har blitt populært med utendørsgudstjenester, og vi har noen i løpet av året. Det passer godt for familier. Da har vi Kirkeklokken

3 2017

Interiøret i kirken er lyst og delikat. Plaketten til venstre er festet ute på kirkeveggen og forteller blant annet at kirken er det første monumentalbygget som ble bygget i Norge etter 1814.

grilling som alternativ til den tradisjonelle kirkekaffen, og det slår godt an hos barna, sier hun. Hun dytter på plass en reke som har falt av skiva, og fortsetter: – Risøbank er et nydelig turområde, hvor vi rett som det er holder gudstjeneste. Mange brudepar ønsker dessuten en utendørs vielse der. Det er selvfølgelig veldig væravhengig, og det er mye teknisk utstyr som skal på plass, men det er absolutt nydelig når alt fungerer. Sist vi var der, hadde vi ikke før sagt Amen, så hølja det ned, forteller hun. Mari ser bort på Einar, og så ler de godt begge to. Nå skinner imidlertid solen som bare det, og det ser ut til at Skalldyrgudstjenesten vil bli en gedigen suksess. – Du vet, da kommer publikum rekende, og så krabber de hjem – ha, ha, ha! fortsetter Mari, med en latter som smitter rundt bordet. Populære prester Mandal har forresten hatt flere originale og noen virkelig høyt elskede Kirkeklokken

3 2017

Blodbøka på gravlunden stammer fra et mortre som kom fra Tyskland i 1760-årene. Den er et riktig prakteksemplar og skiller seg fra de andre trærne med sine rød-fiolette blader.

prester gjennom tidene. For eksempel var sokneprest Stensager så elsket at da han fikk hjerteproblemer, satte menigheten i gang en pengeinnsamling for å betale for operasjon i Sveits! – Og så hadde du den intellektuelle Godvin Ousland, fortsetter Mari. –

Han stod en time i strekk på prekestolen og doserte langt og monotont. Han var imidlertid så kunnskapsrik og interessant, at da noen yngre tilhørere bemerket at dette sikkert kom til å bli kjedelig, protesterte de eldre kvinnene høylydt: «Nei, han Godvin Ousland er

Under Mandals årlige Skalldyrfestival holdes en utegudstjeneste midt i byen andre uken i august. Den er svært populær og trekker flere hundre tilreisende hvert år.

ikke kjedelig, han er da veldig, veldig morsom!» sa de. Han har senere fått hedersbetegnelsen «kirkehøvding». Med moped opp kirkegulvet Så beskriver ekteparet den episoden der det ble kjørt moped opp midt gangen i kriken – folk fikk regelrett hakeslepp. Det var NRK som hadde kommet til byen, og programleder Jan Erik Larssen trillet likegodt opp til alteret på moped for å synge sammen med ungdomskoret Choral og sin beste venn Ulf Singstad. Det falt ikke i god jord hos alle, men Larssen på sin side hevdet at Jesus også var en person som laget show. I ettertid har man blitt mer bevisst på å sette grenser for aktivitet som kan virke forstyrrende på liturgien. – For en kirketjener kan det være surt å være den som må si nei, innrømmer Mari. – Men noen ganger er det helt nødvendig. Ikke minst når det gjelder bruk av levende lys i mengder, eller røykmaskiner og andre effekter som kan virke inn på det branntekniske anlegget, sier hun. Sang og andre innslag beveger og gjør inntrykk Andre «kirkestunt» har også funnet sted, utelukkende til stor glede for de tilstedeværende. Mari Sørensen har en bror som er et kjent fjes for drama interesserte lesere, nemlig Even Rasmussen. Han har deltatt ved spesielle anledninger i Mandal kirke, for eksempel under påskehøytiden.

Ekteparet Mari og Einar Sørensen var heltidsbønder i 25 år før de ble ansatt som kirketjenere i Mandal. Hun er kunstner og han mekaniker i tillegg, så begge hadde mye kunnskap og ferdigheter å tilføre arbeidet. Han tar fortsatt hånd om kirken og gravlunden i tillegg til å være tillitsvalgt mens hun driver som kunstner.

– Det gjør alltid inntrykk på folk når det er spesielle, dramaturgiske innslag eller sang. Jeg husker en gang da Even sang fra englegalleriet en langfredag kveld. Det gav dagens tekster en ekstra dimensjon, og menigheten ble tydelig beveget. Det var vakkert, sier hun. Også rådyr trives på kirkebakken Vi avslutter sommerfrokosten, og gjør oss klare til å bevege oss ned mot sentrum av Mandal – til selveste Skalldyrgudstjenesten. Turen tar vi gjennom kirkegården der vi får med oss synet av de vakre blomstene – røde

Idyllisk, hvit trehusbebyggelise preger Mandal sentrum – noe som gjør at den hvite trekirken også passer svært godt inn.

og rosa petunia og stemorsblomster som alltid plantes på sensommeren. – De må vi vente litt med, ellers blir de delikatesser for rådyrene. De har vi mange av her, og de trives på den lune kirkebakken, forteller Einar. At det ikke bare er rådyr som trives på kirkebakken i Mandal, er jeg nå viss på. Dette er en kirke som virkelig fortjener et besøk. Kilder: «Tempelbygging i nødsårene, Mandal kirke 150 år», 1971, Frithjof Salvesens trykkeri Wikipedia

Utsikt fra inngangspartiet til Mandal kirke.

Kirkeklokken

3 2017

Sammenslåing av kirkelige fellesråd – de ansattes medbestemmelses-rettigheter En konsekvens av kommunesammenslåing er at de kirkelige fellesrådene i de s amme k ommunene også må slås sammen. Det får mange organisatoriske og personlige konsekvenser. Tekst: Kai Tangen, seniorrådgiver, i forhandlingsseksjonen i Deltas arbeidslivsavdeling

Det følger av kirkeloven at det skal være ett fellesråd i hver kommune. En sammenslåing av to eller flere kirkelige fellesråd innebærer naturlig nok konsekvenser for alle ansatte i fellesrådene. Hvem blir den nye lederen, hvor skal administrasjonen lokaliseres, blir det overtallige, hvilke lokale tariffbestemmelser skal gjelde? Disse og mange andre spørsmål er det mange som stiller seg. Ansattes krav og rettigheter Når ansattes interesser som arbeidstakere berøres, har de krav på å bli tatt med på råd gjennom sine tillitsvalgte. De har også krav på informasjon og rett til å bli tatt med på drøftinger. Disse rettighetene er regulert i blant annet hovedavtalens § 9-4 «Arbeidsgivers plikter i forhold til de tillitsvalgte». I punkt b) står følgende «Så tidlig som mulig orientere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder - e ndringer og omstillinger inkludert rasjonaliseringer/driftsinnskrenkninger i virksomheten som vil få betydning for de tilsatte - informasjonsprosedyrer - sammensetning av ad hoc-grupper -p rosedyrer ved utlysning/kunngjøring av stillinger av nye stillinger»

God beskyttelse i arbeidsmiljøloven Det er også regler i arbeidsmiljølovens kapittel 8 som omhandler arbeids givers plikt til informasjon og drøft ing, samt arbeidsmiljølovens kapittel 16 som regulerer de ansattes rettig heter ved virksomhetsoverdragelser. Sammenslåing av fellesråd er definert som virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljøloven. Prosjektbasert praktisk gjennom føring For å kunne gjennomføre en sammenslåing er det nødvendig å etablere en prosjektorganisasjon som driver arbeidet med sammenslåingen fremover. Prosjektet ledes og styres av en såkalt «Fellesnemnd» hvor det sitter minst to representanter for hvert av fellesrådene. I tillegg skal det opprettes et partssammensatt utvalg/administrasjonsutvalg hvor de ansatte er representert med tillitsvalgte. Den praktiske gjennomføringen av sammenslåingen gjøres ved hjelp av prosjektgruppen som ledes av en prosjektleder og i undergrupper som behandler alle de forholdene/problemstillingene som må avklares.

Kom med tips og innspill! Kirkeklokkens redaksjon ønsker innspill og tips fra alle lesere av bladet. Hva synes du at Kirkeansatte bør jobbe med, og hva ønsker du å lese om i Kirkeklokken? Ta kontakt! Send oss også gjerne både tekster og bilder for publisering! Kontaktinformasjon finner du i det grønne feltet nederst på side tre i bladet. Vennlig hilsen redaksjonen

Kirkeklokken

3 2017

Tillitsvalgte må aktivt med fra start til slutt For at de ansattes rettigheter skal bli ivaretatt på en god måte, er det viktig at de tillitsvalgte kommer inn i beslutningsprosessen og deltar i prosessen (blir tatt med på drøftinger) så tidlig som mulig og før prosjekt lederen har bestemt seg for hvilke forslag hun eller han skal legge frem for Fellesnemnda for endelig beslutning. Drøftingsdeltakelse og referater særlig viktig Det er viktig at man er klar over forskjellene på «drøftinger», «ta med på råd» og «orientere». Arbeidsgiver plikter å gjennomføre alle disse tre medbestemmelses-elementene, men det er særlig i drøftingsbestemmelsen de tillitsvalgte kan markere uenighet på en klar og tydelig måte. Det skal føres referater fra drøftingsmøtene, og referatene skal følge saken frem til beslutning i Fellesnemnda. Delta gjennomfører tillitsvalgt opplæring For de av Deltas tillitsvalgte som blir berørt av sammenslåing av fellesråd, vil det bli gjennomført opplæring i forbindelse med Kirkeansattes landsråd og tillitsvalgtopplæring den 18.–20 oktober 2017. De det er aktuelt for, kan melde seg på via aktivitets kalenderen på Deltas nettsider. 9

PRINT DESIGN

Vi hjelper deg med grafisk utarbeidelse av magasiner til konkurransedyktige trykkpriser.

DIGITALISERING

Vi gjør det enkelt og billig å gå fra papir til digitalt. Skreddersy løsningen mot din abonnentdatabase.

Vi kombinerer teknologi og grafisk design på en kostnadseffektiv måte. Vårt erfarne team leverer med fokus på kvalitet og effektivitet, til riktig tid og avtalt pris.

KONTAKT OSS Tlf: 21 62 78 00 // kontakt@mediadigital.no // www.mediadigital.no

HUBERT REHABILITERING AS Hubert Rehabilitering AS har vært aktiv i byggebransjen siden 2001 og er sentralt godkjent av Direktoratet for byggkvalitet. Vi har gjennomført diverse store og små prosjekter innen rehabilitering, påbygg og nybygg i Oslo og omegn. Vårt fokus er kvalitet til rimelig pris. Vi har stor grad av fleksibilitet og tilpasser oss til enhver tid til kundens behov. Vi har gode referanser og nært samarbeid med blant annet menigheter i Oslo om rehabilitering av eldre menighetshus og kirkestuer. Direktoratet for byggkvalitet har godkjent Hubert Rehabilitering AS for utførelse innen følgende arbeidsområder: • Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner • Murarbeid

Schafteløkken menighetshus på Frogner i Oslo er et av Hubert Rehabiliterings siste prosjekter. Oppdragsgiver er svært fornøyd med resultatet. Foto: Inger Elisabeth Solem

Hubert Rehabilitering AS Org.nr. 991052410 Myrvollveien 35, 1415 Oppegård Tlf. 970 65 309 Epost: hu-no@online.no

www.hubert-rehabilitering.no hubert annonse.indd 1

24.08.17 08.26 Kirkeklokken

3 2017

Kurs for kirkeansatte:

Møte med mennesker Hvorfor skal tilsatte i Den norske kirke yte god, individuell service? Hvordan møter vi folk i sorg og krise? Dette er noen av temaene som blir tatt opp, når driftsstyret for Kirketjenerskolen og Gravplasskolen arrangerer kurs i Trondheim fra 30. oktober til 1. november. Andre temaer er: • Hva er det som avgjør hvordan folk opplever møtet med deg som tilsatt og din arbeidsplass? • Hvordan skal vi ta vare på oss selv og våre kollegaer i møte med sterke inntrykk? • Hva gjør vi når brukerne kommer med klager og kritikk? «Møte med mennesker» er et tverrfaglig kursopplegg hvor deltakernes egne erfaringer er utgangspunktet. Målet med kurset er at det skal gjøre deltakerne tryggere i situasjoner som kan være vanskelige. Kursets primære målgruppe er kirketjenere og gravplassarbeidere, men det er også åpent for andre kirkelig tilsatte som klokkere, kontortilsatte og kirkeverger. Kurset tilsvarer Kirketjenerskolen og Gravplasskolen 3 og er sponset av OU-midler slik at det skal være lav økonomisk terskel for å delta. Les mer og meld deg på via KAs nettsider. Påmeldingsfrist: 29. september Kontaktperson: Anja Høiby-Nikolaisen, kurskoordinator i administrasjons- og økonomiavdelingen i Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelig ansatte (KA). Epost: anja.hoiby-nikolaisen@ka.no Tlf. 99 46 50 53

Det er alltid nyttig å snakke sammen om felles utfordringer og erfaringer som trenger å bearbeides. Men hvordan gjør man det best mulig – og hvor – og når? Hvordan håndtere møter med mennesker i sorg og krise? Det vil dette kurset gi noen svar på. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Kirkeklokken

3 2017

Hvordan skaper Ingalis? I mange år har Kirkeklokkens ukronede diktdronning, Ingalis Apelthun Malmo, beriket Kirkeansattes medlemsblad med dikt, bilder og små historier. Med et humoristisk skråblikk på verden gir hun leserne små lyspunkter av glede, forundring og livsvisdom. Tekst og foto: Merete Vonen Tanken var å presentere Ingalis Apelthun Malmo gjennom et portrettintervju. Hennes sprudlende flom av fortellinger om hva som inspirerer henne og hvordan hun arbeider når hun skriver, tar bilder og tegner, fortjener imidlertid spalteplass i seg selv. Portrettet sparer vi derfor til neste nummer av bladet. Blir inspirert av alt og ingenting – Hvordan jobber du når du skriver dikt? – Jeg har alltid hatt skriving som interesse, helt fra jeg var liten og skrev stiler. Og tekstene har alltid vært humoristiske. Jeg får innskytelser når som helst og hvor som helst. Det første jeg skrev om, var en løvetann. Jeg skriver om alt fra snegler, blomster og sommerfugler til en strek på himmelen eller en sky – små bagateller – alt mulig. Når jeg får en idé, må jeg skrive den ned med en gang. Det samme gjelder små uttalelser og morsomme situa sjoner som oppstår med barnebarna. Hvis ikke kan det bli borte. Derfor skriver jeg ofte tekstene inn på mobilen. Den har jeg med meg over alt, og jeg tar bilder med den også. Jeg ser stadig motiver. Mange ganger er det bilder som taler til meg når jeg skaper dikt, og mange ganger vet jeg ikke hva resultatet blir før det er 12

Ingalis’ viktigste verktøy når hun skaper kunst av dikt og bilder, er mobilen. Den er med overalt og tilgjengelig når inspirasjon dukker opp. Hun skroller og blar mens hun sprudlende henter frem utallige eksempler på det hun har skapt.

ferdig. Andre ganger kan et helt dikt tre frem med en gang. Jeg kan også jobbe med dikt og tekster lenge. En kan alltid forandre på ting og få det til å passe til forskjellige situasjoner. Ofte kan det være synsinntrykk, en tanke, en lyd, en melodi eller et ord jeg henger meg opp i. Det kan være et finurlig ord som sitter fast i hodet. Også når jeg skriver sanger, kommer de ofte på en tone som sitter fast i hodet. Jeg skriver sanger til andres melodier.

Jeg har alltid skrevet sanger til barnedåper, konfirma sjoner og bryllup – også på oppdrag. Verden er ikke så stor, så mye er felles for oss alle. Derfor har jeg mange ganger skrevet sanger til folk jeg ikke kjenner. Jeg ber folk komme med stikkord om personen det skal handle om, og så skriver jeg en tekst ut fra det. Det korteste diktet jeg har skrevet, dukket opp en gang jeg var på vei hjem i bil og tenkte på ordet «vrangfoten». Da stoppet jeg i en

busslomme og skrev det ned på en serviett, og så kjørte jeg videre. Diktet lød: Dårleg dag Vrangfoten kom først… – resten kunne vi godt vore foruten Jeg tenkte å jobbe videre med da jeg kom hjem, men fant ut at det sa det meste som det gjorde. Ofte må jeg imidlertid bearbeide de første tankene og idéene Kirkeklokken

3 2017

til et dikt eller en tekst i etterkant. Jeg kan også få bilder i hodet som jeg ikke har sett i virkeligheten, men som er der likevel. En morgen jeg våknet, så jeg for meg en stor, halvsirkelformet strand med hvit sand. Bildet satt på netthinnen. Da satte jeg meg opp i sengen, og skrev: Sommarbris Om lukka var som bølgjer som rullar mot si hamn og du låg som stranda – med ventande open famn Om eg fekk styra vinden på overnaturleg vis skulle det støtt blesa mot deg ein herleg sommarbris! – Diktene dine har ofte et religiøst tilsnitt – kan du si noe om det? – Jeg er kristen, det er en del av livet mitt. Jeg er Israel-venn, men har bare vært der en gang. Jeg ber om fred for Jerusalem. Jeg ber som regel om enkle ting – som godt vær. Innhold med mening i flere lag – Det er også mye livsvisdom i diktene dine, og mange har et skråblikk-perspektiv på livet…? – Jeg tenker mye og ser humor i det meste. Plutselig er et poeng der. Når jeg har sett et motiv, begynner underbevisstheten å arbeide med det. Når jeg så tar det frem igjen senere, kan skrivingen gå fort. Jeg skriver også sent om kvelden og om natten. Da må jeg se på det på nytt når jeg våkner. Jeg sender ikke noe fra meg med en gang. Jeg bearbeider formuleringene og tenker ut bedre og bedre måter å uttrykke det jeg vil. Jeg tar dem opp igjen og igjen, og så ser jeg stadig noe jeg ikke har sett. Helst skal det ikke være med noe Kirkeklokken

3 2017

overflødig, og teksten skal ha en rytme når du leser den. En gang hadde jeg et dikt som jeg hadde begynt på, men som jeg ikke fikk til. Det var umulig å få frem akkurat hva jeg mente. Diktet var ferdig, men det var én linje jeg ikke fikk til, så jeg var ikke fornøyd. En dag jeg var i kjelleren hos søsteren min, datt det plutselig på plass, og jeg ble så glad! Etterpå var jeg glad for at jeg kunne bli så glad for noe så lite og uvesentlig som en linje i et dikt! En annen gang måtte jeg stoppe da jeg var på vei til senteret fordi en setning som jeg hadde jobba med lenge, plutselig kom på plass. Jeg prøver å fatte meg i korthet og skriver helst korte dikt. Helst skal de ikke ha mer enn fire linjer. Ofte er det vanskeligere å skrive kort enn å skrive langt. Jeg øver meg litt på ikke å skrive på rim. Og så prøver jeg å skrive lagvis slik at alle, skal få noe ut av diktene – også unger. De skal i hvert fall skjønne det øverste laget – den konkrete historien. Erfaring gjør at noen også forstår innhold som går dypere. En gang sa en liten gutt stolt og litt forundret til meg: «Jeg har lest et dikt av deg – og jeg forsto det òg!» Jeg har selv lest dikt som har vært helt uforståelige. Jeg tror at mange som ikke leser dikt, har hatt slike uheldige opplevelser med dikt som de ikke har forstått. Dikt og bilde som hører sammen I de senere årene har jeg gjort noe som jeg ikke har sett andre gjøre. Jeg skriver dikt til bilder og legger gjerne teksten oppå motiv ene. Starten begynner med et bilde mens innholdet gjerne havner langt ute i det blå. Jeg har lært hvordan jeg kan legge tekst inn på et

Ingalis Apelthun Malmo er 64 år og bor i Fjell kommune på Sotra vest for Bergen. Hun skriver dikt, tegner og tar bilder – til stor glede for Kirkeklokkens lesere og mange flere.

bilde på Instagram, så det bruker jeg mye. Jeg må ikke ha tatt et bilde selv for å bli inspirert. Noen ganger kommer imidlertid noen med et bilde og sier at dette bør du skrive et dikt ut fra. Men så taler ikke motivet til meg i det hele tatt. Sprer diktene gjennom sosiale medier – Hvordan sprer du diktene dine? – Jeg hadde en gang en nettside jeg la ut dikt på, men det krevde en del å holde den aktuell, så den sluttet jeg med. Det ligger imidlertid masse ute allerede – blant annet på dikt.no. Søk på navnet mitt, så finner du det. Se også min instagramkonto Ingalisapelthun. Der har jeg rundt enn 1.250 innlegg og bilder. Jeg har 300-400 følgere og følger selv mer enn 600. Ellers deler jeg dikt på Facebook og har hatt mange på trykk i lokalavisa – og i Kirke klokken. I 2001 ga jeg ut en diktbok i et opplag på 1.100. Den er for lengst utsolgt. Jeg gir gjerne ut diktbok igjen, men det er et økonomisk spørsmål også.

Gode råd til nye dikterspirer – Har du noen tips til folk som går med små dikter spirer eller annen kunstnerlig skaperlyst i seg? – Folk kan gjerne gå på skrivekurs som finnes rundt om i kommunene. Jeg har gått på flere slike kurs selv. Det handlet ikke så mye om dikt og diktning, men mange av oppgavebesvarelsene mine var i form av dikt. Noen som går på kurs, viser seg å være veldig gode til å skrive. Alle trenger konstruktive tilbakemeld inger på det de skriver, og der får de det. For meg er det veldig viktig med språket. Det betyr så mye at noe er godt formulert. Enkelte skribent er skriver så godt og har så gode formuleringer at det er en fryd å lese. Da jeg ga ut diktboka mi, var det nok noen som mente at den var veldig enkel og hverdagslig. Selv ville jeg inspirere andre til å tenke at når hun har fått det til, så kan vel jeg også få det til. Folk er så redde for at det ikke skal være godt nok, men alle må jo begynne et sted. Og det er aldri for sent. 13

Attende til røtene I tre heile arbeidsdagar har ein kunstnar stått i Fjell kyrkje på Sotra og målt eit måleri av altartavla og koret. Tekst og foto: Ingalis Apelthun Malmo Det banka på kyrkjedøra like før ei helg i juli. To karar, far og son, ville gjerne koma inn. Faren, Vidar Fjereide, tok ordet og sa: «Son min er kunstmalar og vil gjerne måla eit bilete av glassmåleriet i kyrkja. Måleriet er til meg!» Kunstutdanning i Sverige Kunstnaren Torgeir Gran Fjereide vaks opp i Enebakk, men vart døypt i Fjell kyrkje der også far hans, Vidar, vart døypt. I alle år kom Torgeir jamt på tur til Fjereide der slekta på farsida heldt til. No var kunstnaren på ny komen attende til røtene – på ein velfortent ferie etter tre års grunnutdanning i kunst i Sverige. – Kunstskulen eg har gått, er den einaste i sitt slag i Skandinavia. Den følgjer tradisjonell kunstnarutdanning slik dei har hatt i hundrevis av år på kontinentet. Studentane vert utdanna i kunsthandtverk. Skulen ligg i Simrishamn i Skåne, i synste del av Sverige og har det internasjonale namnet:

Motivet med glasmåleriet finn sin veg til lerretet på staffeliet gjennom penselen til den unge kunstnaren. Ikkje noko å seie på likskapen med originalen på biletet til venstre!

«The Sweedish Academy of Realist Art» – forkorta til SARA. På ein måte hermar denne skulen etter dei gamle, franske kunstskulane som eksisterte allereie på 1800-talet, fortel Torgeir.

Torgeir Gran Fjereide nyttar nokre feriedagar til å måla eit måleri av altartavla og koret i Fjell kyrkje for faren sin – Fjell-bygdingen Vidar Fjereide.

Vann «Drømmestipendet» Den unge mannen har alltid teikna og bestemte seg tidleg for å bli kunstnar. Før han reiste til Sverige, hadde han likevel jobb i ein barnehage i Enebakk i 1,5 år. Allereie i 2012 vann han «Drømmestipendet» i Akershus fylke og fekk ha separatutstilling av omlag 20 arbeider i Rådhuset i Enebakk. – Då var det opning med ordførar og greier, seier faren stolt.

Trivsel viktigast Torgeir har alltid fått god støtte frå faren til å velja den veg i livet og arbeidslivet som han vil trivast med. – Det er viktigare enn høg løn, meiner faren. Sjølv er han lærar – og på fritida er det mykje felespel privat – men òg i bryllaup og på åremålsdagar rundt ikring i bygda. Fela, som er frå 1830, arva han etter olderfaren Nils Olsen Fjereide, som var ein habil felespelar. Måleri til stua og til eit prosjekt Alt i femtenårsålderen gjekk Vidar i lære hos Rolf Knappskog. Seinare gjekk han i lære hos Finn Vabø på Tyssøy. Kirkeklokken

3 2017

«Olavskyrkja» i Fjell… Fjell kyrkje er ei vakker trekyrkje som vart bygd i 1874. Den står på Fjell gard i Fjell kommune på øya Sotra vest for Bergen og har sitteplassar til 700.

Far og son Fjereide i Fjell kyrkje som dei begge har besøkt sidan dei var born. Faren Vidar soknar til kyrkja medan Torgeir er komen på ferie.

– Der, hos Finn, går eg no forresten enno, ler Vidar og legg til: – Og så er eg med i spelemannslaget «Fjellbekken» i Bergen. Og måleriet frå kyrkja skal hengja heime i stova mi – og seinare brukast i eit prosjekt som framleis er på tenkjestadiet… Allsidig ferdigheit i ymse teknikkar På kunstskulen i Sverige har studentane mykje teori, fargelære og ulike kunstformer. Gjennom hardt arbeid får dei bygd ei allsidig ferdigheit i kunstfaget – med teikning med kullstift og anna teikning og måling av ymse slag. Steg for steg går dei gjennom gamle kunstformar. Då er det òg naturleg å knyta til seg kjente kunstnarar frå heile verda. Desse kjem til Sverige og arrangerer nokre vekers «workshops». Slik lærer studentane ymse andre teknikkar og måtar å arbeide på. Innsats framfor talent Kvart år tek skulen inn omlag 30 studentar frå heile verda. Studentane sender inn søknad og legg ved teikningar av arbeid dei har gjort. I dei seinare åra har skulen lagt meir vekt på hardt arbeid enn talent. For dette er ei grunnutdanning i kunstnarfaget, og viljen og evna til å jobba hardt må vera på plass. – Skulen meiner at sjølve faget kan dei fleste læra seg, seier Torgeir og legg til: – Det er mange moglegheiter for dei som går denne skulen – innan film og reklame, animasjon, lys og fargar… Vi må berre vera villige til å bruka moglegheitene som ligg der. Torgeir blir buande i Sverige framover, for til hausten har han fått jobb som lærar ved skulen han har gått på sjølv. Kirkeklokken

3 2017

Kultursjefen i Fjell, Lennart Fjell, skriv teksten nedanfor om kyrkja på Facebook. Om du vil sjå karta og det gamle biletet av kyrkja som han skriv om, må du gå inn på sida: «Arkeologisk sensasjon i Trondheim då dei har funne kanskje den viktigaste Olavskyrkja i Norge. Men visste du at vi på Sotra òg har ei Olavskyrkje? I Fjell kyrkje står Olavsfiguren i tre (kopi) samt alterskapet med St. Sunniva og St. Olav i. Skapet er truleg frå 1400-talet og laga i Nord-Tyskland. Alt er med andre ord førreformatisk, men ikkje nok med det – vegen frå kyrkja mot sør vart fram til omlag 1900

kalla «Den gamle korsveg» og slynger seg opp Krossleitet der Kannika-haugen ligg (Kannik=korsbror).Etter tradi sjonen korsa ein seg då ein såg kyrkjetårnet. Om du trur det slutter der, så sjå på det nederlandske kartet under. Sotra har navnet S. Oloffs Holm (Tyssøyna hadde eit kapell, men det var tileigna St. Ludvig og ikkje St. Olav). Navnet går igjen i nederlandske kart frå 1500-1600-talet, så den katolske Olavsdyrkinga har definitivt prega øya vår i svunnen tid. Biletet av Fjell kyrkje er frå 1875 og er teke av Knud Knudsen.»

Fjell kyrkje 5. mai i år. Foto: Ingalis Apelthun Malmo.

Med døden som gjest Det ene sikre vi vet, er at når vi er født, så skal vi dø engang – både vi selv og de som er rundt oss – familie, venner og en gang også våre barn. Noen får et kort liv, noen får et langt liv. Men alle har et liv, og alle ønsker å tre ut av det med verdighet. Tekst: Heidi Lund Moen

Når vi inviterer til gjestebud, gjør mange av oss oss litt ekstra flid med vårt hushold. Vi rydder bort det vi ikke ønsker å vise fram – det være seg en overfylt oppvaskbenk eller den enkle avisa som ligger på bordet. Vi lager mat med omtanke om det er påsmurte knekkebrød eller middag. Når gjestene er ventet, tar vi kanskje på oss noe annet tøy enn den gamle

joggedressen som er så god å gå i. Vi kan plukke blomster i hagen eller kjøpe blomster i butikken. Vi finner noen lys vi liker og tenner dem – for gjestene og for oss selv. Vi legger på en fin duk og tar finserviset fram mens vi venter. Vi har regien på det som skal skje. Ingen har samme regi, men vi gjør det slik vi synes det blir best og slik det blir finest. Det som er så

vakkert i dette, er at det gjenspeiler oss – dette er meg. Slik gjør jeg det når jeg venter gjester. Dette er det jeg kan, sånn liker jeg det, dette er det jeg har råd til. Hvordan tar vi imot døden? Så en gang er døden den som gjester oss – enten i nær relasjon eller litt mer perifer. Men vi visste at en gang ville

Litt varierende med årstid, men man kan alltid gjøre mye selv i forbindelse med en gravferd. Kort og programmer kan tegnes og/eller trykkes opp selv, og om våren og sommeren kan blomster plukkes. Ofte vet man hva som var yndlingsblomstene og yndlingsfargene til avdøde. Å gå i en eng eller hage å plukke blomster kan være terapi i seg selv, og for barn kan det være godt å kjenne at de gjør dette for eksempelvis bestemor eller bestefar. Foto og illustrasjoner: Colourbox.com

Kirkeklokken

3 2017

den banke på døra vår og si at nå er jeg her. Hvordan tar vi imot døden når den kommer? Skyver vi den ut av døra og sier at den er ikke velkommen – slik vi kanskje ville gjøre med vår verste fiende – eller åpner vi døra, trer til side og slipper den inn – ikke med glede, men med verdighet slik man gjør når man tar imot noen som kommer – også uventet? Vi kan selv ha regien til gjesten skal gå Selv om døden er kommet, og vi har sluppet den inn, kan vi fortsatt ha regien på vårt gjestebud. Det betyr ikke at man ikke skal tillate seg å bli fortvilet, sint, rådløs, glad, full av sorg og kanskje ønske budbæreren dit pepper’n gror fordi vedkommende forteller oss en sannhet vi tror vi ikke kan bære. For denne gjesten går ikke hjem når kvelden er slutt. Han blir i vårt hus til vi er klare for å la den gå. Og i tiden fram mot dette skal mye skje. Det første som ofte blir planlagt, er hvordan avdøde skal begraves. Og her er det mye som skal regisseres. Og hvem skal ha denne regien? Skikkene endres Fra gammelt av var det vanlig å ha både likklær og kiste klar til den dagen man skulle tre ut av tiden. Og man lå hjemme på likstrå, så folk kunne komme og ta farvel. Man kunne gråte åpenlyst, og man var med helt til siste slutt. Det var ikke noe «hokus-pokus». Hullet kista skulle ned i, visste man at var gravd for hånd, og det måtte graves igjen for hånd. Det var hardt arbeid. Det var hardt arbeid å sørge, å miste sin forsørger, sin ektefelle og forelder, søster eller bror – og hardt arbeid å grave opp og igjen en grav. Å være lei seg krever veldig mye krefter og enda mer hvis man skal skjule det. Begravelser har blitt butikk Så er vi kommet til 2017. Begravelser er blitt butikk. Den ene begravelsen er lik den andre. På bordet i gangen står det samme lyset på den samme duken ved den samme typen kondolanse protokoll enten det er Per eller Kari som skal begraves. På kistene ligger de samme typene blomster og lysene i stakene er de samme – dog også av og til gjenbruk fra forrige begravelse. Det er standard sløyfer og kort på buketter, Kirkeklokken

3 2017

og det deles ut ark som man bare ser et annet bilde og navn på mellom hver gang. Er dette først og fremst gjenkjennbart og trygt, eller er vi presset inn i en norm uten a vi egentlig har lagt merke til det – og som vi også må betale for? Må alt kjøpes? Hvorfor er det slik at man bestiller blomster fra butikk når man selv har en hage som bugner over av vakre blomster? Hva er galt med å gå i marka og plukke en vakker bukett med yndlingslynget til den avdøde? Hvorfor kan man ikke skrive hilsen på et hjemmelaget kort og selv skrive på en sløyfe man har kjøpt i metervare?

Hvorfor kan man ikke ta med lys selv, i vakre farger som avdøde liker – eller kopiere et program på egen skriver – og har man ikke selv, har kanskje en venn en god avtale med sin arbeidsgiver om bruk av kopimaskin? Og kan man ikke faktisk bruke en salmebok de gangene man ikke blir så mange? Det er ikke fulle kirker i alle begravelser. Kan man kjøpe ei fin bok – eller bare legge fram noen egne ark som brukes som protokoll? Da kan man kanskje lime inn bilder fra begravelsen senere også, slik at det blir som en minnebok. Syninger kan man ofte får gjort gratis på sykehuset der det er aktuelt. Man må ikke betale noen for å være med. Må man leie folk til å være vertskap i begravelser når kanskje venner eller familie gjerne vil ha en slik rolle?

Fremmede får regien Mange setter faktisk bort regien på hele begravelsen til fremmede. Man lar andre bestemme alt som skal skje – bortsett fra hva som skal sies i minneord og kanskje hvilke salmer man skal bruke. Men alt har en pris. Noen synes det er helt greit, de har penger nok, og ønsker ikke å delta i denne prosessen i det hele tatt. Andre har ikke så mye penger, men ønsker ikke å virke grådige, så de låner penger for å få til alt dette, eller setter andre viktige ting på vent. Og noen ønsker faktisk å gjøre mye selv, men synes det er vanskelig å bryte med normer. Legge til rette for pårørendes egen regi Hva kan så vi som jobber i kirka, bidra med for at de som ønsker å ha regien selv, skal kunne ha det? Kan vi være med og gjøre døden og det som skjer rundt den, til et mindre tabu? Selv har jeg mange ganger erfart at når jeg forteller hvor jeg jobber, så blir samtalene ofte dreid inn på de nære ting i livet. Og ikke sjelden handler det om begravelser – om gode og dårlige erfaringer rundt dem. Jeg ser det som en tillitserklæring og en berikelse i mitt liv å få ta del i andres nære liv. Det er godt å kunne si at i dialog med presten, er det faktisk mye de kan ha regien på selv. Men de må få vite om det, og de må få en forståelse av at det faktisk er helt greit. Godt å være med til siste slutt Når jeg skal være med på urnesenkninger, spør jeg alltid pårørende på forhånd om det er noen i familien som ønsker å senke urna, og om det er noen som ønsker å være med på å lukke graven. Som oftest ønsker de det – når de får valget. Og når de skjønner at dette er deres seremoni, kan det komme noen ord, en sang eller musikk. For at de skal forstå at dette er helt greit, må noen ha fortalt dem det. Når de er med å lukke urnehullet, kan et spadetak være nok til å sette i gang en prosess som må komme før eller senere. Og følelsen av å være den som er med på å ha regien for sine kjære fram til siste slutt, kan være en god følelse av at de var med helt til døden skilte dem ad. Når de bidrar til å lukke graven, er det en slutt. Gjesten kan gå hjem. Det markerer slutten på noe og starten på noe nytt. 17

20 G L A V

BRUK STEMMERETTEN! STEM PÅ PARTIER SOM: Satser på ansatte Satser på et organisert arbeidsliv Satser på trygghet i arbeidslivet Satser på medbestemmelse Satser på et digitalt kompetanseløft Satser på at ansatte får brukt sin kompetanse Satser på hele og faste stillinger Satser på et inkluderende arbeidsliv Satser på framtidens arbeidsliv

#deltaduogså

delta.no - Delta Direkte 02125

- Ingalis

Festbordet AS

Catering og selskapsmat til alle anledninger • Snitter, koldtbord, tre-retters meny, gryteretter, fingermat og tapas • Din egen meny etter budsjett og preferanser • Hovedsakelig kirkerelaterte arrangementer som bryllup, dåp, minnesamvær og konfirmasjon • Svært gode referanser fra ledende gravferdsbyråer på Østlandet • Personlig service og høy kvalitet! • Nært og godt samarbeid med Schafteløkken Frogner Menighets Hus og Frogner Kirkestue

77 66 25 00 Kirkeklokken

3 2017

Foto: Inger Elisabeth Solem

Kontakt Laila Irene Andersen, e-post: laila@festbordet.no, tlf. + 47 41 90 54 04

Livet på latsida Nå skal ikke jeg lyge på meg særdeles god hukommelse, men så lenge jeg kan huske, har jeg vært en potet. Jeg har holdt på med mange ulike ting – dog til fortvilelse for noen og innimellom også meg selv. Men på gode dager er det plass til mye. Så kommer imidlertid de dagene som allerede er fulle, og da går det som det gjør – man «kommer på hælene» som vi sier her i Trøndelag. Tekst: Heidi Lund Moen Og hælene skal man ta godt vare på. De bruker man jo hver dag – til å komme seg ut for å stelle med poteter og andre grønnsaker i Gud sin hage. Så derfor er det jo ikke noe å skryte av når man av og til er nede for telling, men livet er nå slik. Store endringer i livet Siden sist jeg skrev noe i dette bladet, har det skjedd mye i livet mitt. For andre kan det virke som lite, men for meg er det stort. Jeg har nemlig stiftet nært bekjentskap med den nye brukt-sofaen min. Jeg snakker ikke om den forkjølelsen som tvang livet inn i roligere former i ukesvis – selv om den nok var en konsekvens av omleggingen av livet. Nei, jeg snakker mer om det jeg har lest av forskning – at kvinner bør ligge mer på sofaen. Luksus å stå opp når man har lyst – på en fridag Vi har solgt gården vi har drevet i 20 år. Noe som forundrer meg, er hvor lett det er å venne seg til luksus – som å ligge på latsida – og ikke stå opp før man har lyst, på en fridag. Og deretter lure på hva i all verden man skal ta seg til – og ende opp med at man faktisk ikke har lyst til å ta seg til noe. Og kjenne at det er greit. Jeg kan gå og legge meg å sofaen. Ingen presserende oppgaver i heimen Ungene har ikke flyttet ut, men de kan være ute alene. De lager sågar middag av og til – de er nemlig i ferd med å bli voksne. Så nå har jeg bare jobben min å gjøre, ikke fjøs i helgene, ikke opp for å få motvillige ungdommer i fjøset heller. Og vi har kjøpt et hus vi ikke trenger å male de første årene. Det 20

Deilig med en fridag på sofaen! Det eneste som er litt irriterende er lyden av den traktoren som aldri blir ferdig… Hvorfor kan ikke bonden ta fri når alle andre gjør det…?! Det er jo lørdag! Foto: Colourbox.com

småpjusket vi må gjøre, skaper ingen storbrann så det kan vente til lysten kommer. Så for meg virker det litt som om jeg har havnet på latsida av livet. I frykt for å fornærme dem som har levd hele sitt liv slik, kan jeg imidlertid ikke si det. Hyllest til bøndene som gjør det mulig for andre å være late Det er snarere en hyllest til dem som fortsetter som bønder – de som fortsetter å arbeide for at vi andre skal kunne sitte på verandaen og grille når de går i fjøset for oss som uten å tenke oss om kan forlate hus og heim og reise dit vi vil – på camping i skogen eller ferie i utlandet – oss som ikke får telefoner fra avløsere døgnet rundt selv når vi er så heldige å få en liten ferie. Det er en hyllest til dem som hegner om skaperverket mens vi andre kjører rundt i biler for fornøyelsens og latskapens skyld, og produserer CO2, mens andre forsker på hvordan kyrne kan slippe ut mindre gass.

Det er en hyllest til dem som lar dyra beite ute, og som driver med ungskogpleie så skogen ikke skal gro igjen – noe som gjør at vi andre slipper å gå med sag og øks for å komme frem når vi skal ut å prøve de dyre goretexklærne i marka. Det er en hyllest til dem som lever av lite, og som bruker det meste av pengene sine i drifta – som steller bedre med fjøset enn med huset sitt fordi myndighetene krever det, og det ikke er penger nok igjen til å ta vare på det de selv bor i. Som man sår… Så livet på latsida er tuftet på at andre vil gjøre en jobb for at jeg skal kunne ha det bra. Om jeg er en potet, så trenger jeg næring for å vokse. Og det forventer jeg at andre skal bidra til. Tro om jeg kan si at jeg gjør det samme for andre? Går jeg ut i hagen og gjødsler slik at andre også kan vokse, eller er jeg bare en som høster…? Kirkeklokken

3 2017

Tuntreet Du ser dei som kjem og dei som lyt fara – vår eldgamle ven du lyt spørja og svara. Kongeleg – stødig stilt og ærbødig tek du farvel med kvar og ein og mildt og mjukt kviskrar du: Velkomen heim! - Ingalis

(Treet står på Sotra vest for Bergen og er ei 100 år gamal blodbøk. Farmora mi planta det.)

0 VALG 2

Framtiden ringte. Et organisert arbeidsliv er morgendagens løsning. Delta i dag! Bruk stemmeretten! Stem på partier som vil ha et organisert arbeidsliv.

#deltaduogså delta.no - Delta Direkte 02125 VALG 2017_plakat-2_liggende A4_bokmål.indd 1

Kirkeklokken

3 2017

31.07.2017 15.19

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV Forbundsleder: Nestleder Sekretær og 1. vara Økonomiansvarlig Styremedlem Styremedlem

NAVN Tormod Lystrup Heidi Lund Moen Kristin Rudberg Smestad Faulus Korkunc Sonja Skogvoll Guri Kaland Sværen

ADRESSE Mårstien 8,3033 Drammen Tiurvegen 6, 7820 Spillum Adolph Tidemandsgate 29A Nordengveien 7A, 0755 Oslo Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord Hjellestadvegen 227,5259 Hjelelstad

MOBIL E-POST 918 43 169 tlystrup@me.com 406 44 204 heidi.lund.moen@kirken.namdal.no 936 83 687 kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no 988 78 304 faulus.korkunc@oslo.kirken.no 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken.tromso.no 916 90 863 doves.menighet.bergen@dovekirken.no

Vara

Siri Bloch Lindtveit Bjørn Slettjord

Borevegen 235, 4352 Kleppe Sør-Villen 16, 8610 Mo i Rana

915 61 232 957 26 272

siri.lindtveit@sola.menighet.no bjorn.slettjord@gmail.com

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER Fylke

Kontaktperson

Adresse

Mobil

E-post

Østfold

Morten Lager

Prestegårdsveien 44,1791 Tistedal

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

Akershus

Kristin Rudberg Smestad

Adolph Tidemandsgate 29 A,2000 Lillestrøm 66938950/93683687

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Åse Bjørsvik

Grefsenveien 41,0485 Oslo

67059049/92230358

ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

Vara Oslo Vara Hedmark Oppland Vara Buskerud Vara

Ole Andreas Gjerull

Plogvn. 68, 0681 Oslo

93222638

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

Vidar Aas

Vangvegen 20, 2662 Dovre

95969202/95923315

Odd Ragnar Bredviken

2770 Jaren

91150660

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@online.no

Gamle Ringeriksvei 53,3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no teie@kirken.notteroy.no

Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterøy

41222710

Stein Amundsen

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Vara

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Hans Nordal

Telemark Aust-Agder

og725@kirken.no

Bertha C. Gautefall Hiis

Gartneriveien 2,3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

Anne Berit Repstad

Nordre Vardåsen 36 B, 4790 Lillesand

90023331

Anne.Berit.Repstad@lillesand.kommune.no

Vest-Agder Rogaland Vara Vara

Siri Bloch Lindtveit

91561232

siri.lindtveit@sola.menighet.no

Jane Sandve

90580413

jane.sandve@karmoykirken.no

Helge Brunstad

Hordaland

Geir Møller

Vara Sogn og Fjordane Møre og Romsdal

Eldsbakkane 24,5253 Sandsli

51594603

helge.brunstad@stavanger.kommune.no

55990062/45476996

geir.moller@bergen.kirken.no

Guri Kaland Sværen

45502793

guri.svaren@dovekirken.no

Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster Fagernes

99297488

gunnar.orrestad@ gmail.com

90217404

geirfa@online.no

Geir Falck

Rabben 28, 6390 Vestnes

Karl Johan Gjævenes

Joakimvegen 16,6224 Hundeidvik

Sør-Trøndelag

Bjørn Øyangen

Linerlevegen 3B,7022 Trondheim

Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Nordland

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjorn.slettjord@ rana.kirken.no

Vara

Troms Vara Finnmark

gjevenes@gmail.com 45619820

Sonja Skogvoll

Evjenveien 123,9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59,9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

Følg oss på delta.no, på kirkeansatte.no og på Facebook! 22

Kirkeklokken

3 2017

To sanne historier Pang-pang…

Skattekista

Guten var tre år og kom heim til bestemora på sommarferie. Det var mykje leik og moro, og ungane sprang rundt og «skaut» på kvarandre og ropte «Pang-pang - du er død!» Ein dag ville bestemora knyta guten til slekta med å informere han litt om anane. Anegalleriet strekte seg frå yttergangen og heilt inn i stova. Ho starta med dei eldste: «Her er tipp-tipp-oldeforeldra dine,» sa ho og peika på eit bilete på veggen. Bortover veggen måtte ho kvar gong svara det same på hans spørsmål: «Kor er dei hen?»: «Dei er nok døde.»

«Mormor, mormor – skattekisten min er borte!! Katastrofe – katastrofe! – Eller er det katapult…?!» Femåringen leitar overalt. Mormor lovar å leita etter det vesle rosa skrinet med alle skattane etterpå.

Plutselig ser guten alvorlig på bestemora og spør: «Kven var det som skaut dei?!»

Veslejenta sukkar der ho sit i baksetet, og så kjem det: «Jeg bryr meg ikke om det – politiet får ta seg av det!!» Ingalis

Ingalis

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

KAMPANJEPERIODEN GJELDER TIL UT NOVEMBER 2017 www.vindfang.com

butikk/vindfang.com

KAMPANJEPRISER FLERE PRODUKTER https://butikk.vindfang.com/ info, bestilling, kampanjer DEN NORSKE KIRKE

Heimdal menighet Postboks 108 Heimdal, 7473 Trondheim

NYTT MOTIV norsk

Bokmål eller ny

DEN NORSK E KIRKE

Heimdal menighet 7473 Trondheim Postboks 108 Heimdal,

Samme serie, tre motiver Vigsel, dåp og konfirmasjon.

Velg med eller uten vindu

Vigsel “ Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper

alt, tåler alt” (1. Kor. 13,7)

ble vigd i av forlovere

“Mer himmel på jord”

C5 - 1 kartong (2000 stk.) Velg med eller uten vindu. (2990,-) Kr. 2.550,-

C5 konvolutter

1 kartong (2000 stk.) Velg med eller uten vindu. (2990,-) Kr. 2.550,-

Kirkelige bevis

Bokmål-nynorsk. Tre motiv. Dåp, konfirmasjon og vigsel (10-99 stk. kr 15) Kr. 13,- pr. stk.

KE DEN NOR SKE KIRWA NOR Y of Nidaros CHU RCH OF dømme – Diocese Nidaros bispe

Gunn Karsaune

DEN NORSKE KIRKEStiftsdirektør / Diocesan Director Kirkelig fellesråd i Oslo

Yngve Davidsen

Trondheim Erkebispegården, 7013 91 07 Mobile +47 926 60 295 73 53 Telefon/phone: +47 e@kirken.no E-mail: gunn.karlsaun t os menighe www.kirken.no/nidar t / Eina

Økonomisjef

Stempel for kirken

Postadresse: Boks 2674 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Akersbakken 32, 0172 Oslo Telefon: 23 36 56 30 Mobil: 404 19 030 E-post: yngve.davidsen@oslo.kirken.no

Embetstempel (655,-) Kr. 635,Rådstempel (515,-) Kr. 495,Logostempel RM6B (580,-) Kr. 560,Stempelfarger: velg mellom sort, blå, rød eller grønn

E LG S T S E

RS KE D EN NO he

KI RK E

Ås menig

colaisen

Kristin Ni Kateket

r hetssente voll ins : Ås Menig stadresse veg 10, 2840 Re Kontor-/po lies k Strand Mobil: 938 70 421 no Svein Eri 15 en. 72 kirk 19 en. vestretot Telefon: 61 eket.aas@ n.no E-post: kat estretoten.kirke w.v Web: ww

Visittkort 85x55 mm

200 stk. (800,-) Kr. 490,Leveres i plastikkeske. Annet antall be om tilbud.

Oppgjørsskjema 2-lags

5 blokker á 50 stk. Kr. 430,Offerkvittering 3-lags 5 blokker á 50 stk. Kr. 530,-

ER Telefon:

72 44 07 70 E-post:

post@vindfang.com Jakkemerker med nål Kirkevert, Kirketener, Klokker og Frivillig. Nynorsk eller bokmål Pr. stk. Kr. 135,-

Ringpermer

med kirkens motiv. Levers i esker med 10 stk. Pr. stk. Kr. 40,-

facebook.com/vindfang instagram.com/vindfangreklame