» Jeg håper at vi får en ny IA-avtale med tydelige mål for å få ned sykefraværet og annet fravær fra arbeidslivet med gode tiltak. Leder Øyvind Hov Randmæl
AVYOS LANDSMØTE avholdes 13.–15. november på Hotell Scandic Park Holmenkollen og vi skal fatte viktige beslutninger, vedtak og valg for AVYO i Delta de neste 4 årene. Det er hele syv år siden vi sist møttes fysisk til landsmøte, i 2020 måtte vi holde møtet digitalt grunnet korona. Nå gleder vi oss til å møtes fysisk igjen!
DELTA SKAL også ha kongress i november og skal vedta prinsipprogram og andre viktige dokumenter og velge nytt hovedstyre for de neste fire årene. Som AVYOs leder har jeg nå en periode i Deltas hovedstyre bak meg hvor jeg har representert Deltas statlige medlemmer. Det har vært spennende å lære mer om Delta, samtidig som Delta også denne perioden har fått ny kunnskap om stat. Det har også tilkommet flere statlige medlemmer etter oss, Skatteetatens Landsforbund SKL er nå også, som AVYO, en selvstendig organisasjon i Delta.
AVYO HAR vært et selvstendig forbund i Delta i fire år og det var en gledelig dag 30. april 2020 da beslutningen ble tatt og vi gikk inn i det første prøveåret. Med Deltas styrke på det kommunale området har vi kunnet ivareta alle medlemmer i AVYO fullt ut og alle medlemmer har fått flere medlemsfordeler. Både AVYO og Delta har fått tilført solid kompetanse. Samtidig har vi i AVYO beholdt vårt særpreg. Vi har en god vekst på kommunale medlemmer, hvor det snart er like mange kommunale som statlige medlemmer på NAV-kontor rundt i landet.
SYKEFRAVÆRET I Norge er på vei opp og det vekker bekymring. Ulike tiltak diskuteres og det skal forhandles ny IA-avtale nå i høst. Jeg håper at vi får en avtale med tydelige mål for å få ned sykefraværet og annet fravær fra arbeidslivet med gode tiltak som virker og at avtalen kan være med
på å styrke IA-arbeidet lokalt, også for virksomheter som ikke er en del av bransjeprogram eller er prioritert for oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Det å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig er en av de viktigste overordnede føringene for IA-avtalen. Innsatsområdene forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppige sykefravær bør videreføres. Det er lagt opp til at forhandlingene blir ferdig i løpet av høsten 2024. YS er villige til å diskutere alle forslag om sykefravær og frafall, og krever at tiltakene er basert på kunnskap og at de ikke rammer sosialt skjevt.
23. AUGUST valgte AVYO og de andre organisasjonene NTL, Unio og Akademikerne å skrive et felles brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å informere om kritikkverdige forhold rundt manglende prosess blant annet ved ansettelse av midlertidig assisterende Arbeids- og velferdsdirektør i NAV. Vi er redd for at ansatte i NAV kan miste tiltroen til pågående organisasjonsendringer når direktøren tar så lett på medbestemmelsen rundt en så viktig beslutning.
ÅRETS LØNNSOPPGJØR er fremdeles ikke avklart, vi venter spent på hva som kommer ut av meklingen i november for våre medlemmer i staten. Det er uheldig at statsansatte må vente på sine lønnstillegg, men det er konsekvensen når partene ikke klarte å komme til enighet i vår og sommer. Beste hilsen fra Øyvind
Ønsker dere alle en fin høst.
Foto: Margarethe Standberg
Tillitens skjøre vesen
September har vært preget av uro rundt NAV-direktørens beslutninger. Aftenposten sammen med andre medier har omtalt tillitsvalgtes reaksjoner på hvordan endringer i direktørgruppen er foretatt. Men hvorfor mener organisasjonene at dette er så viktig at man bruker så sterke ord som at dette «rokker ved tilliten»?
UNNI SORTER, hovedtillitsvalgt i arbeids- og velferdsetaten og nestleder i AVYO
Unni Sorter, etatstillitsvalgt i NAV og nestleder i AVYO mener det er gjort ukloke beslutninger i flere saker. Foto: Daniela Ricaurte
NAV er Norges største forvaltning. Vi fikk i oppdrag å være først ute med å realisere tillitsreformen og det er mange som ser til NAV for riktig håndtering av lov og avtaleverk.
Det som kan ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett i en privat virksomhet vil fort være meget upassende i en offentlig virksomhet, og muligens spesielt i NAV. Arbeids og velferdsetaten må være helt ryddig i sine prosesser, og ikke minst må alle prosesser være gjennomsiktig og tåle dagens lys. Det må ikke foregå skjulte prosesser i en etat som NAV. Derfor velger vi etatstillitsvalgte å uttale oss i media når vi blir kontaktet. Vi må være åpne når vi mener direktøren foretar ukloke beslutninger.
Media fanget opp en bekymring de tillitsvalgte i etatens medbestemmelsesapparat hadde sendt i en epost til Arbeids og inkluderingsdepartementet. Eposten
omhandlet direktørens beslutning om å etablere en stilling som assisterende arbeids og velferdsdirektør, for deretter plassere sin tidligere kollega fra Skatteetaten inn i stillingen. Samtidig beslutter han å eksternt hente inn en annen tidligere kollega fra Skatteetaten som fungerende HRdirektør, da nåværende HR direktør sa opp sin stilling i juni. Begge disse ansettelsene foretas uten involvering fra oss tillitsvalgte.
Ansettelsene informeres om på etatens intranett på tross av at vi tillitsvalgte har gitt direktøren tydelig beskjed om at vi mener dette ikke er i henhold til lov og avtaleverk. Vi etatstillitsvalgte, som hadde fått beskjed om beslutningen dagen før den ble publisert, opplevde at vi var i en skriftlig dialog med arbeids og velferdsdirektøren rundt lovligheten av ansettelsene. Vi ble derfor overrasket når han valgte å publisere sin beslutning fremfor videre dialog.
» Det er urovekkende at man benytter slike virkemidler i en omstillingsprosess.
Den andre mediesaken omhandlet arbeids og velferdsdirektørens bruk av «avtaler om fristilling» for direktørene i etaten. Det vil si at direktørene ble presentert en avtale hvor de sa fra seg retten til å følge sin stilling. Slike avtaler mener vi er på kanten. Det er urovekkende at man benytter slike virkemidler i en omstillingsprosess. Selv om arbeids og velferdsdirektøren sier til Aftenposten at det kun var en tanke som han gikk bort fra igjen, fikk direktørene utlevert disse avtalene. To hadde rukket å skrive under før avtalene ble fjernet fra bordet. Når
tillitsvalgte blir presentert slike grep fra media, og ikke fra arbeids og velferdsdirektøren selv, skapes en usikkerhet på om det ligger andre tilsvarende prosesser vi ikke kjenner til.
Manglende prosesser gir mistenksomhet
Dersom man velger å ikke følge avtaleverket og drøfte med tillitsvalgte, skapes ikke noen felles forståelse. Da ilegges man motiver som muligens ikke er til stede. Drøfting, prosess og åpenhet skaper tillit. Dersom disse prosessene er fraværende, blir tilliten kjapt svekket. Uten åpenhet og drøfting er det ingen kunnskap om motiv, og heller ingen forståelse for hva som skulle gjøre arbeidsgivers beslutning til det beste for brukerne av NAV sine tjenester, de ansatte, eller etaten selv. Når tillitsreformen og arbeidet med den sto så sterkt i 2023, blir det muligens mer overraskende at toppledelsen synes det er ok å ordne ting på «bakrommet».
» Selv om det skulle være innenfor lovverket å foreta visse beslutninger, er det ikke lurt å hoppe over avtaleverkets forventinger til medbestemmelse.
Selv om det skulle være innenfor lovverket å foreta visse beslutninger, er det ikke lurt å hoppe over avtaleverkets forventinger til medbestemmelse.
Vi tillitsvalgte har en forventning om at alle kort til enhver tid ligger på bordet for de ansatte. Vi forventer at departementet er godt kjent med etatens utvikling. Vi forventer også at ledergruppen tør å være uenig og løfte alle problemstillinger inn i sitt fora. Da må vi sørge for at toppledergruppen består av ulike stemmer. Så når utplukking av ledere og avtaler om fristilling kommer frem, frykter vi at kritiske stemmer stilner i en tid vi som etat
virkelig trenger å høre også disse stemmene, slik at vi kan rigge oss best mulig for å møte brukernes behov.
AVYO har fortsatt tillit til arbeids og velferdsdirektøren, men vi må komme tilbake til et velfungerende partssamarbeid, i tråd med hovedavtalens intensjonale bestemmelser, for at den tilliten opprettholdes. Det å være tillitsvalgt er en balanse mellom det å være kritisk og samtidig konstruktiv. Det gagner ikke NAV at en intern prosess når media. Men det er meget uheldig dersom en tradisjon for uryddige prosesser får en grobunn i etaen.
Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Hans Olav S. Hopsø, etatstillitsvalgt og nestleder i AVYO, Unni Sorter, arbeid- og velferdsdirektør, Hans Christian Holte, under AVYOs arrangement på Arendalsuka i år.
og velferdsdirektøren, Hans Christian Holte, er blitt kritisert av AVYO for uriktig håndtering av lov og avtaleverk.
Tillitsvalgtes virkemidler er først å fremst å ta uenighet internt, dersom vi ikke blir hørt gir vi beskjed til departementet. Siste instans er media. Her ble alle tre kanaler benyttet.
Vi har høye forventinger til NAVdirektøren og toppledergruppen også fremover. Vi forventer at fravær av prosess ikke blir et mønster, og at lov og avtaleverk følges. Vi i AVYO vil strekke oss langt i å være den parten NAVdirektøren trenger, og gi han kunnskapen vi får via våre medlemmer. Vi har alle et felles ønske om at etaten skal bli best mulig for brukerne, de ansatte og for samfunnet.
Media-sakene det henvises til er
11. september Aftenposten
«Nav-sjefen visste avtale var problematisk – likevel ba han om direktørenes signatur»
2. september Aftenposten
«Nav-sjefens kontroversielle avtale: Ville bytte ut dagens ledergruppe»
28. august www.avyo.no «AVYO om kritikkverdige forhold i NAV»
28. august Aftenposten
«Roper varsko om Nav-sjefens direktøransettelser»
Arbeids-
NAV i et totalberedskapsperspektiv
I Profilen nr. 2 2023 skrev jeg om sikkerhet i NAV – i lys av sikkerhetsrapportens lansering. Hovedfokus den gang var ansattes sikkerhet. I denne artikkelen vil vi se nærmere på sikkerhetssystemer og totalberedskap. Med beredskap menes at man har etablert systemer for å håndtere uønskede hendelser, kriser eller ulykker. Rent konkret handler beredskapsarbeid om tiltak for å forebygge, forhindre, begrense og håndtere uønskede eller ekstraordinære hendelser, kriser eller ulykker.
ESPEN
FRANKMOEN, sentralt frikjøpt tillitsvalgt i NAV
Beredskapsorganiseringen i NAV følger beste praksis for beredskapshåndtering og de fire grunnleggende beredskapsprinsippene for all krise og beredskapsarbeid i staten jf. Stortingsmelding 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Ansvars, likhets, nærhets og samvirkeprinsippet. Beredskapsplanene i NAV skal beskrive hvordan den enkelte enhet skal håndtere en uønsket hendelse (kilde Navet – intranett i NAV). Innfallsvinkelen her vil i hovedsak dreie seg om redusert evne til å levere kritiske tjenester til samfunnet. Beredskapsorganiseringen til tross, er det viktig å se denne organiseringen i sammenheng med et større trusselbilde.
NAV og personopplysningsforvaltning
NAV står ovenfor et større trusselbilde, som samfunnet for øvrig. Rent konkret vil jeg her trekke frem ett trusselbilde som er dagsaktuelt etter Datatilsynets besøk hos NAV i september i fjor. Datatilsynet
»
Å bedre styringen av personvernsforvaltningen blir et avgjørende ledd i et større beredskapsarbeid.
fant flere alvorlige avvik. Hovedkonklusjonene er at NAVs styringssystem ikke er tilfredsstillende for å sikre etterlevelse av personvernregelverket. Tilsynet avdekket en rekke lovbrudd, som etter Datatilsynets oppfatning, viser strukturelle og organisatoriske svakheter, og en manglende styring av og forståelse for betydningen av personvern og hvilke krav som må stilles til NAV på dette området. Å bedre styringen av personvernsforvaltningen blir et avgjørende ledd i et større beredskapsarbeid.
Mer enn de uniformerte
Mange assosierer beredskap først og fremst med militær og politi. I en velferdsstat som Norge, er beredskap så mye mer. Velferdsstaten kjennetegnes ved et bredt spenn av offentlige tjenester til innbyggerne. Derfor er beredskap mye mer enn de uniformerte. NAV forvalter store verdier på vegne av fellesskapet, og har en sentral funksjon i velferdsstaten. Svært mange av landets innbyggere er
avhengig av at tjenestene NAV tilbyr fungerer som de skal. Dette gjør NAV til mål for trusselaktører som ønsker å ramme Norge. Potensielt sett kan et angrep på NAV få store konsekvenser for mottakere av velferdsytelser, som for mange er selve livsoppholdsytelsen i hverdagen. NAVs Statistikksjef har tall som viser at hele 90 % av alle 50åringer i Norge, har hatt en livsoppholdsytelse fra NAV i løpet av voksenlivet (etter fylte 18 år – tall per 2021). Livsoppholdsytelser fra NAV er den primære inntektskilden til mennesker i ulike situasjoner og livsfaser. En stadig raskere digitaliseringsgrad gjør at flere og flere av velferdsforvaltningens oppgaver benytter ITløsninger. Retorisk kan vi spørre hva vil skje om utebalingssystemene til NAV kollapser? Svaret er innlysende, og kritikaliteten stiger med tid. Desto lenger utbetalingssystemene er ute av drift, desto større blir konsekvensene.
YS-perspektivet
YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. Det bekreftes av rapporten til Totalberedskapskommisjonen. YSlederens kommentar (NTB Kommunikasjon) til rapporten fra Totalberedskapskommisjonen i juni 2023, gikk på at beredskap må mye høyere opp på den politiske dagsordenen, herunder den sivile beredskapen.
«Vi har levd med en forestilling om at samfunnssikkerhet og beredskap ikke er noe vi trenger å bry oss særlig om i hverdagen. Både Forsvarskommisjonen og nå Totalberedskapskommisjonen viser oss at den tiden er over», sa YSleder Skjæggerud den gang.
Økt satsing på beredskap må følges opp med økonomiske bevilgninger. Etater som jobber med beredskap må øve mer
» YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. Det bekreftes av rapporten til Totalberedskapskommisjonen.
Espen Frankmoen, sentralt frikjøpt tillitsvalgt i NAV for AVYO.
perspektiv
sammen, noe som igjen krever mer ressurser, påpekte Skjæggerud, som viste til viktigheten av å bidra til et sterkere kulturarbeid og bedre tankegang rundt beredskap.
YS-lederen om dagens situasjon – ennå ikke i mål Rapporten fra Totalberedskapskommisjonen i juni 2023 var tydelig på at totalberedskap måtte opp på den politiske agendaen. Opplever YS at dette er blitt tatt på alvor og at riktige grep er iverksatt?
«Totalberedskapskommisjonen kom i kjølvannet av pandemi og Russland sin brutale angrepskrig mot Ukraina. De siste årene har også klimaendringer ført til mer ekstremvær. Kommisjonsrapporten fikk derfor mye oppmerksomhet og regjeringen har annonsert at de vil komme med en stortingsmelding om totalberedskapen i løpet av 2024. Vi ser frem til dette og håper regjeringen vil følge opp de rådene som ble gitt av kommisjonen. Mens vi venter på totalberedskapsmeldingen, som egentlig ikke kan komme fort nok, må vi se på hva regjeringen har gjort i statsbudsjettet for 2024», sier YSleder HansErik Skjæggerud.
YSlederen påpeker at YS ikke var fornøyd med satsningen på totalberedskapen i år,
fordi mye av de satsningene som regjeringen sa de hadde prioritert gikk til dekning av økte priser m.v. Det viktigste nå er at totalberedskapsmeldingen kommer, at det er mulig å få en tverrpolitisk enighet i Stortinget om satsningen fremover og blir prioritert i årene som kommer, understreker Skjæggerud.
Hva tenker YSlederen om totalberedskapen i Norge sett ut fra dagens status? Hva må til for å lykkes med en ansvarlig Totalberedskap?
«Vi er langt unna det nivået vi bør være på. Jeg håper den annonserte totalberedskapsmeldingen fra regjeringen til Stortinget vil følge opp kommisjonens klare råde om helhetstenkning. At vi får utviklet samarbeidet mellom offentlig og privat sektor i beredskapsarbeidet, og at det blir en klar og tydelig struktur over det nasjonale beredskapsarbeidet», forteller YSleder HansErik Skjæggerud.
Videre viser Skjæggerud til at dette imidlertid ikke er nok. Kvaliteten på beredskapsarbeidet vil henge på tilstrekkelig ressurser til arbeidet, samt at alle virksomheter jobber aktivt med beredskap, øver og er forberedt på å løse sine oppgaver også i krevende tider.
NAVs rolle og mer helhet fremover er avgjørende Etatsinterne beredskapsrutiner er alene ikke nok for å stå godt rustet til å håndtere beredskapssituasjoner fremover.
Ekstraordinære situasjoner kan komme rundt neste sving. Koronapandemien kan raskt nevnes som en forholdsvis fersk erfaring hvor NAV befant seg i en ekstraordinær situasjon.
» Som påpekt av YS-lederen må tilnærmingene til å håndtere eventuelle beredskapshendelser bli enda mer sammensveiset på tvers av offentlig og privat sektor.
Et tiltenkt scenario der arbeids og velferdsforvaltningen blir gjenstand for en større hendelse på kort tid, vil med stor sannsynlighet inntreffe i nær eller fjern fremtid. Som påpekt av YSlederen må tilnærmingene til å håndtere eventuelle beredskapshendelser bli enda mer sammensveiset på tvers av offentlig og privat sektor. NAV forvalter grovt regnet en tredel av det norske statsbudsjettet. Derfor må NAV være en sentral aktør med et sterkt og tydelig eierskap til beredskapshåndtering i Norge i tida fremover. Totalberedskapsmeldingen vil gi retning, anbefalinger og føringer for hvordan arbeidet med beredskap må løses. NAV blir her en uhyre viktig aktør for å sikre en forsvarlig og ansvarlig beredskapsforvaltning fremover.
Hans-Erik Skjæggerud, YS leder. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Ut ifra et nasjonalt beredskapsperspektiv leverer NAV kritiske tjenester til innbyggere i Norge.
Hva skjer i medbestemmelsen
på NAV-kontorene?
Ved opprettelsen av NAV ble det besluttet at staten og kommunene sammen skulle forvalte velferdsordningene i Norge. Denne samhandlingen skjer primært på NAVkontorene. Hvordan få til god medbestemmelse med noe ulike hovedavtaler?
ANNE S. HENRIKSEN, seniorrådgiver AVYO og
UNNI SORTER, nestleder AVYO
NAV kontorene drives av to eiere: staten og kommunen. Det vil si at ansatte i to forskjellige virksomheter skal samarbeide med å levere tjenester til innbyggerne. Dette er ansatte som i sin arbeidshverdag har forskjellig avtaleverk både rundt sin ansettelse og rundt medbestemmelse. Så hvordan vil god medbestemmelse kunne fungere slik at våre kommunale og våre statlige medlemmer blir godt ivaretatt i sin arbeidshverdag?
ARBEIDET OG TJENESTELEVERANSENE til brukerne skal levers sømløst. Det vil si at det ikke har noen betydning for brukerne hvilken hovedavtale eller hovedtariffavtale den ansatte de møter i NAVkontoret er innunder. Det er ikke så veldig stor forskjell på avtalene i stat og kommune, det største skillet er at Hovedavtalen i staten gir anledning til forhandlinger og det gjør ikke hovedavtalene i kommunene (en for KSområdet og en egen en for Oslo kommune).
I NAV-KONTORENE er det ca. halvparten statlige og halvparten kommunalt ansatte. Det er i prinsippet to medbestemmelsesapparat i NAVkontorene, altså et for kommunen og et for staten. For å få dette best til i praksis
så gjennomføres dette i et MBAmøte. Men det er viktig å forstå at det noen ganger kan det statlige og det kommunale området ha ulike meninger om sakene. NAVkontoret sin leder har ansvar for begge områdene og da er det av avgjørende betydning at det legges inn god tid til både informasjon og drøftinger. Det er drøftingssaker som er hovedvekten av det som skal behandles.
AVYO HAR ANMODET medlemmene om å velge tillitsvalgte med statlig og kommunal tilsetting, der det er mulig. Disse skal samarbeide tett om de ulike sakene og de kan begge to møte i medbestemmelsesapparatet i sitt eget NAVkontor. Dette bestemmer de selv og arbeidsgiver kan ikke si at bare en har rett til å møte. Det er to virksomheter i NAVkontorene og de har sine rettigheter ut fra hovedavtalene.
DE TILLITSVALGTE skal velges av alle medlemmene i NAVkontoret og de har ansvar for alle medlemmene. Valg av tillitsvalgte skal skje årlig og per 31.12. Det er viktig at medlemmene får være med å diskutere de sakene som skal opp til møtene i medbestemmelsesapparet, slik at de tillitsvalgte vet hva medlemmene mener. De kan ikke bare gå til møtene med sine egne meninger, men det er samlet de meningene som medlemmene har som skal bringes med til medbestemmelsesapparatet. Da er det viktig at det legges opp til faste møter med medlemmene. Det trenger ikke å være lange møter og de kan være fysiske og/eller på Teams.
AVYO SENTRALT OG DELTA har grunnopplæring og tillitsvalgtopplæring for alle tillitsvalgte. Dette er obligatorisk opplæring som alle som er valgt til tillitsvalgte har rett til å delta på, uansett statlig eller kommunal tilsetting.
De tillitsvalgte, enten de er statlige eller kommunale, skal ha nødvendig kunnskap om det lov og avtaleverket som gjelder for NAVkontorene. Det skal være akutte situasjoner på arbeidsplassen for at en ikke skal få fri til nødvendig opplæring i tillitsvervet. De fleste lederne ser verdien av god medbestemmelse og godt skolerte tillitsvalgte.
DE ALLER FLESTE STEDENE går dette veldig bra, selv om det er litt mere komplisert med medbestemmelsen i NAVkontorene enn i de rene statlige områdene i NAV.
Hva skjer med lønnsoppgjøret i NAV for statlig ansatte?
RUNE HORGMO, seniorrådgiver AVYO i Delta
Som kjent kom YS-stat i mål med årets lønnsoppgjør. Vi er den eneste statlige hovedsammenslutningen i NAV med en ny hovedtariffavtale gjeldende fra 01.05.2024–30.04.2026.
Akademikerne og Unio gikk til brudd og får behandlet saken i Rikslønnsnemda 7. november mens LO-stat (NTL) skal få behandlet saken frivillig i nemda 15. november. Normalt skulle det ha vært effektuert etterbetaling av det generelle tillegget pr. 1. mai allerede i juni, men på grunn av både tvungen og frivillig mekling for de andre hovedsammenslutningene, ligger alt på vent – også lokale forhandlinger, 2.5.1. Dette på grunn av at YS-stat har en klausul som sier at vi kan ta opp forhandlingene om en eller flere av de andre hovedsammenslutningene skulle få et bedre økonomisk resultat enn det vi har fått. Alt annet i tariffavtalen 2024-2026 er gyldig, og det er fritt frem for 2.5.3 (forhandlinger på særlig grunnlag) og 2.5.5 (vurdering av lønnsjustering).
Akademikerne, Unio og LO-Stat følger sin gamle hovedtariffavtale inntil kjennelsene foreligger fra Rikslønnsnemnda.
Når kan vi forvente oppstart av lokale forhandlinger og etterbetaling av det generelle tillegget pr. 1. mai?
Vi må avvente kjennelsene fra møtene i Rikslønnsnemda før Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) vil sende ut det årlige brevet om lokale forhandlinger. Så skal forhandlingsstedene ha et forberedende møte som ender ut med en protokoll. Denne protokollen vil si noe om eventuelle delegering, føringer og annen relevant informasjon rundt lokale forhandlinger. Det er derfor lite sannsynlig at vi får gjennomført lokale forhandlinger før årsskiftet. Det samme gjelder etterbetalingen av det generelle tillegget.
På statens arbeidsgiverportal legges det fortløpende ut informasjon rundt årets lønnsoppgjør. Scan QR-kode for mer informasjon.
NAVs direktør, Hans Christian Holte, deltok på Partnerskapskonferansen 2024.
Pensjonsordningen i offentlig sektor
Pensjonsreformen ble innført i 2011 som gjelder for de som er født i 1963 eller senere. Målet med den var å sikre økonomisk og sosial bærekraft samtidig som befolkningen blir stadig eldre.
Den nye ordningen skulle gjøre det lønnsomt å være yrkesaktiv så lenge som mulig. Det ble derfor slutt på at det bare var de 20 beste inntektsårene som ble lagt til grunn i beregningen av pensjonen, og alleårsregelen ble innført. Det betyr at alle år med inntekt fra fylte 13 år er med i pensjonsopptjeningen. Pensjonen ble også levealderjustert, det vil si at den opptjente pensjonen deles på antall forventede leveår for det enkelte årskull. Etter mange år med overgangsregler er 1963kullet det første kullet som får hele pensjonen beregnet etter reglene i ny pensjonsordning.
Pensjonsreformen skal evalueres hvert 10. år. Pensjonsutvalget (Skogen Lund utvalget) har foretatt evaluering og nye endringer har blitt innført.
» Det betyr at per i dag har alle rett til å gå av med pensjon måneden etter fylte 67 år uansett opptjening.
En av endringene er at den alminnelige pensjonsalderen i Norge (normeringsalderen) også har blitt levealderjustert. Noen tror derfor at pensjonsalderen allerede er endret, men den er fremdeles 67 år. Det betyr at per i dag har alle rett til å gå av med pensjon måneden etter fylte 67 år uansett opptjening. Vi har derfor en ordning med minstepensjon og garantipensjon fra fylte 67. Den alminnelige pensjonsalderen vil imidlertid øke med årene i takt med forventet levealder. Den vil være 67 år til og med 1973kullet, mens 1974kullet vil ha en pensjonsalder på 68 år. Den øvre aldergrensen er endret fra 70 til 72 år.
TEKST: BARBRO MANGEN, seniorrådgiver i AVYO
Avtalefestet pensjon – AFP
Pensjonen er sammensatt av tre deler; alderspensjon fra NAV, tjenestepensjon fra pensjonsordningen og AFP. Medlemmene i AVYO som er statlig ansatt omfattes av pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse (SPK). De som er kommunalt ansatt omfattes av KLP og Oslo pensjonsforsikring.
Den 12. april 2024 ble regelverket for AFP i offentlig sektor for de som er født i 1963 eller senere vedtatt. Ny AFP kan tas ut fra 2025, det vil si fra det året 1963-kullet fyller 62 år.
AFP i offentlig sektor har nå fått et helt nytt regelverk som vi kaller livsvarig AFP. Det er helt annerledes enn det gamle regelverket. Før var AFP en tidlig-pensjon som en kunne ta ut mellom 62 og 67 år dersom en hadde nok opptjening. Nå er AFP et livsvarig tillegg i alderspensjonen beregnet ut fra hvor lenge en har jobbet og hvor mye en har tjent. En kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år dersom en har nok opptjening.
Ordningen skal stimulere arbeidstakerne til å stå lengst mulig i jobb. Begrepet «full opptjening» finnes ikke lenger. En opptjener AFP fra en er 13 til en er 61 år.
Det er mulig å både ta ut tjenestepensjon fra offentlig sektor og jobbe så mye du vil ved siden av. Dette gjelder også AFP. Før var denne muligheten forbeholdt pensjon fra folketrygden (NAV) og privat sektor. Nå kan du som offentlig ansatt gjøre det samme uten at pensjonen blir redusert.
Det er imidlertid noen vilkår en må huske på. Hvis en for eksempel er i 50-årene og planlegger å skifte jobb, så er det svært viktig å sjekke om eventuell ny arbeidsgiver har AFP-ordning. I verste fall kan en miste en betydelig del av pensjonen for resten av livet. For å få rett til AFP, så må en ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig eller privat AFP-ordning syv av de siste ni årene før en fyller 62 år.
Under årsmøte til AVYO Telemark inviterte de SPK og KLP til å holde innlegg om pensjonsrettigheter.
» Det lønner seg å jobbe lengst mulig.
Hvor mye får jeg i pensjon?
Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvor lenge det lønner seg å jobbe. Svaret er helt klart: Det lønner seg å jobbe lengst mulig. Det er ingen «pensjonsfeller». Alle som er født i 1963 og senere, har opptjening av pensjon til fylte 75 år. En får mer i pensjon for hvert år lenger en jobber, også hvis en jobber deltid.
Om en skal ta ut pensjon samtidig som man jobber eller vente til en slutter, er et spørsmål som må vurderes av den enkelte. Jeg anbefaler alle å bruke pensjonskalkulatoren som ligger inne på nettsiden til den enkelte pensjonsordning. Der taster du inn inntekt og alder for uttak av pensjon. Da får du oversikt over fra hvilken alder en kan ta ut pensjon og hvor mye man får i alderspensjon og AFP. Pensjonskalkulatoren på nav.no er dessverre ennå ikke oppdatert for de som har rett til AFP i offentlig sektor. Pensjonsordningene kan også kontaktes på chat og telefon.
Erfaringer fra TILLITSVALGTSAMLINGER
Eldri Berger Askeland
JEG HAR jobbet i NAV i mange år, startet på NAV Lørenskog i 2008, vært AVYO-medlem hele veien, men ikke vært tillitsvalgt før nå de siste årene. Jeg startet som vara og er nå plasstillitsvalgt på NAV Eidsvoll Hurdal. Jeg har vært på to tillitsvalgtopplæringer; en i Fredrikstad og en på Gardermoen.
Å DELTA på tillitsvalgtopplæringen er helt avgjørende når man er ny for å få forståelse for rollen. Ekstra fint er det å knytte bekjentskaper på tvers av NAV-kontorene vi jobber på og å dele erfaringer eller problemstillinger.
ETTER OPPLÆRINGEN har jeg blitt tryggere i min rolle i MBA på kontoret og jeg kan veilede medlemmer bedre på spørsmål om blant annet lønn og tariff. Jeg lærte mer om hva som bestemmes politisk og hva vi kan
være med på å påvirke. Vi fikk en veldig fin gjennomgang av både hovedavtalen i staten og KS, og en gjennomgang av rekruttering og personalreglement. Spesielt nyttig følte jeg dette var med tanke på at vi til stadighet er med på rekrutteringsprosesser.
DETTE VAR min andre gang på tillitsvalgtopplæring og jeg følte jeg fikk mye ut av den. Mulig det hjelper å høre ting flere ganger bare, men jeg tror de hadde endret litt på fremleggene også slik at det ikke ble så tungt å fordøye. Det var lagt opp til mye drøfting i grupper, noe som er en veldig fin måte å lære på. Jeg anbefaler alle å delta på tillitsvalgtopplæring, både fordi det er sosialt og trivelig, et fint avbrekk fra NAV-kontoret og at det også gir veldig nyttig kunnskap man må ha som tillitsvalgt.
Kristian Mor k a PLASSTILLITSVALGT HELFO KONTROLL
MITT NAVN er Lars Kristian Morka, jeg jobber i Helfo Kontroll med dataanalyse. Jeg har vært på tillitsvalgtopplæring på Støtvig Hotell, Hotel Åsgårdstrand, Quality Airport Hotell Gardermoen og Scandic Hotell Fredrikstad.
Å DELTA på opplæringen gir et viktig grunnlag for utøvelsen av tillitsvalgtrollen. Man får opplæring i hva oppgavene til en tillitsvalgt er, og like viktig hva de ikke er. Hvordan medbestemmelsesapparat fungerer og hvordan arbeidsmiljøloven og tariffavtalen legger føringer og rolleavklaringer. Da det er noen forskjeller i tariffen til statlig og kommunalt ansatte, så er det kjekt å få opplæring som går spesifikt inn på den tariffen man tilhører.
HOVEDAVTALEN OG TARIFFAVTALEN er to punkter det er viktig å kjenne til, men i tillegg er det nyttig å få kunnskap om hvordan andre tillitsvalgte opplever sine roller på sine arbeidsplasser, og hvilke erfaringer de har.
Dette er kunnskap det kan være vanskelig å få tilgang til i en hektisk arbeidsdag, så samlinger hvor tillitsvalgte møtes er uvurderlige for å kunne dele disse erfaringene. Andre kan ha opplevd problemstillinger som man selv har opplevd, og da få tilgang til å diskutere dette i plenum med høy kompetanse er ikke noe man ofte har muligheten til.
PLASSTILLITSVALGSAMLINGER ER flotte arenaer for å få opplæring i de komplekse tariffavtalene, bli bedre kjent med rolleforventninger, og å få satt ansikter på menneskene i organisasjonen man tilhører. Det kan også være et kjekt avbrekk i hverdagen, både for å få oppdatert kunnskap i en litt annen setting, men og sosialt. I tillegg til mye nyttig opplæring får man mulighet til å bli kjent med hyggelig mennesker, spise god mat og noen ganger dra et sted man ikke har vært før. Jeg anbefaler alle som har muligheten til å delta.
Lars
Linda Bull PLASSTILLITSVALGT NFP VADSØ
JEG HETER Linda Bull, kommer fra perla i Nord; Alta. Jobber som saksbehandler ved Familie- og pensjonsytelser Vadsø, Bidragsområdet. Jeg er vara tillitsvalgt på NFP Vadsø og er ganske fersk i gamet da jeg kun har vært det i tre til fire måneder. Jeg var første gang på tillitsvalgt opplæring 19.–21. juni i Tromsø i år.
JEG SYNES det er veldig viktig med opplæring da man skal være en støtte for medlemmene på avdelingen. Slik jeg ser det så er tillitsvalgte ett bindeledd og en «informasjon sluse» mellom medlemmene og organisasjonen. Det er derfor viktig at man har det grunnleggende på plass, samt vite hvor man kan innhente informasjon og hvem man kan ta kontakt med.
DET JEG satte pris på under opplæringen, var å høre hvordan de andre hadde det og deres erfaringer for eksempel rundt de lokale lønnsforhandlingene. Vi knytter også kontakter og stifter nye bekjentskaper. Det sosiale er like viktig som det teoretiske. Likte også at det var noen sentralt som holdt opplæringen.
AVYOs
Landsmøte 2024
13.–15. november braker det løs!
Over tre dager skal AVYOs Landsmøte 2024 gjennomføres. Det skal velges nytt sentralstyre, leder og nestleder, og det skal vedtas nytt Prinsipprogram for kommende periode og vedtektsendringer.
Under tema for årets Landsmøte, Offentlig sektor er bærebjelken i Norge, kommer flere foredragsholdere som Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør i NAV, Ulf Andersen, statistikksjef i NAV og Hans-Erik Skjæggerud, YS leder.
Det var interessant å høre hva som «rører seg» i toppen sentralt.
DETTE VAR mine første tillitsvalgtopplæring. Jeg hadde på forhånd mottatt program på hva som skulle skje disse to dagene. Jeg kan ikke så mye om organisasjonsarbeid, så jeg var og er veldig åpen og visste ikke helt hva jeg har begitt meg ut på.
HELHETSINNTRYKKET MITT av disse dagene var veldig bra. Det er en del nytt å sette seg inn i og alt fester seg ikke med en gang, men det kommer seg etter hvert. Synes alle deltakerne og kursholdere var veldig hyggelig, og det var ikke så skummelt som først tenkt. Man snakker uformelt og mingler i pausene, noe som er veldig bra.
TIL SLUTT en liten oppfordring til dere andre som vurderer å delta eller melde seg som tillitsvalgt: Meld deg på, du har ingenting å tape. Knowledge is power! Så håper jeg neste tillitsvalgtsamling for Troms og Finnmark kan være i Alta. Vi ses!
Kongress
Delta gjennomfører sin Kongress 26.–28. november og her blir det valgt ny ledelse, medlemmer og varamedlemmer til hovedstyret.
Viktige politiske dokumenter som Deltas Tariffpolitiske retningslinjer, nytt prinsipprogram, Deltas hovedsatsningsområder og vedtekter for den kommende perioden skal besluttes og vedtas.
Viktige diskusjoner på Arendalsuka 2024
AVYO hadde også i år et eget arrangement på Arendalsuka.
Tittel på årets debatt var «NAV: Robotisering eller varme hjerter?». Vi spør hvorfor denne diskusjonen er viktig, er ikke svaret bare «ja takk, begge deler»?
UNNI SORTER, hovedtillitsvalgt i arbeids- og velferdsetaten og nestleder i AVYO
NAV står i et stadig press på å utvikle nye digitale tjenester. De systemene vi har i dag er gamle, tungvinte og dyre. Samtidig har de som hadde kompetanse til å vedlikeholde IT systemene gått av med pensjon. Ansatte har et «edderkoppnett» av IT systemer de må innom for å registrere og finne informasjon. Og de som benytter seg av NAV sine tjenester møter utdaterte, rigide digitale løsninger som er vanskelig å forstå. Det er ingen tvil om at det er behov for å oppdatere etatens digitale tjenester.
Men digitalisering er dyrt, og det er en overdrevet optimisme rundt innsparende effekt av nye digitale tjenester. Vi får ikke gevinst i form av å kunne være færre ansatte når nye systemer utvikles. Noen ganger bruker ansatte faktisk mer tid i IT systemene enn de gjorde i tidligere, eldre systemer. Og vi har en formening om at bare vi digitaliserer tjenestene våre, vil brukerne av dem intuitivt forstå hva som forventes og hva de har rett på av bistand. Så enkelt er det ikke. Det digitale utenforskapet er stort, også blant ungdom. Og de som virkelig trenger bistand fra NAV er muligens de som ikke en gang forsøker å finne informasjonen de trenger.
» Det digitale utenforskapet er stort, også blant ungdom.
Dagens budsjett tilsier at vi ikke har midler til å drive med utvikling i den skala vi gjør i dag og samtidig være like mange ansatte. Derfor må vi ta et valg. Hva er viktigst å prioritere, «robotisering eller varme hjerter». For oss er det helt klart at NAV ikke kan fungere uten de ansatte vi har i dag. Vi kan ikke være færre. Vi har i perspektivmeldingen (Meld. St 31), som regjeringen la frem i begynnelsen av august, fått understreket vårt viktige oppdrag med å «få flere i jobb, og holde folk i jobb». Dette krever menneskelig kontakt. Det krever øyne som ser
Øyvind H. Randmæl, leder i AVYO og ordstyrer, Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant, Per Olav S. Hopsø, statssekretær i AID, Unni Sorter, etatstillitsvalgt og nestleder i AVYO, Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør og Martine Antonsen, leder i Mental helse Ungdom og leder for NAVs sentrale brukerutvalg.
mennesket og som klarer å motivere og veilede. Ansatte skal ikke måtte prioritere blant mennesker som trenger hjelp. Alle har rett på bistand fra NAV om det er fra NAVkontor, hjelpemiddelsentralene eller andre instanser i NAV. Vi har også lang saksbehandlingstid på behandling av søknader. Det er uutholdelig for en som er blitt syk å måtte vente opp mot 8 uker på å få svar på sin søknad om sykepenger. Slik det er i dag burde vi være flere ansatte.
Samtidig må vi prioritere budsjett slik at vi kan satse på de ansatte. Vi må sørge for at de ansatte har mestring i sin arbeids
» Slik det er i dag burde vi være flere ansatte.
Øyvind Hov Randmæl, leder i AVYO, var ordstyrer på AVYOs arrangement under Arendalsuka.
hverdag, at de har den faglige støtten de trenger og har et handlingsrom til å utøve faget sitt. Å sette av tid til faglig utvikling blir fort nedprioritert, men er helt avgjørende for at vi skal sikre en god og effektiv jobbutførelse.
Derfor mener AVYO at vi må blir bedre på å prioritere blant digitaliseringsprosjekter. Vi ønsker oss sterkt bedre ITsystemer, men det kan ikke tas midler fra linjene for å finansiere ytterligere
digitalisering. Så vi er i en vanskelig situasjon, og det er en skjør balansegang. Under debatten foreslo AVYO å ha to separate budsjettbevilgninger; en bevilgning til drift og en bevilgning til utvikling og vedlikehold av digitale løsninger. Det kan være et mulig tiltak for å få økt kontroll og oversikt.
Fikk du ikke med deg debatten?
Scan QR til vår nettside for å se hele debatten.
Delta hadde egen stand under Arendalsuka.
NAV Hjelpemiddelsentral
Hva er din situasjon? Trenger du hjelp til tilrettelegging for jobb eller i din bolig. Har du bevegelses- og forflytningsproblemer, nedsatt hørsel eller syn, vansker med å huske, planlegge og forstå så kan du ha rett til hjelp fra NAV Hjelpemiddelsentral. Det finnes en sentral i alle regioner som skal dekke sine respektive geografiske områder. I dag finnes det 12 sentraler hvor flere av dem har flere lokasjoner.
TEKST: STIG-RONNY NILSEN, plasstillitsvalgt NAV Hjelpemiddelsentral
Troms og Finnmark
Mitt navn er StigRonny Nilsen. Jeg jobber på NAV Hjelpemiddelsentral Troms og Finnmark, avdeling Lakselv. Her jobber jeg innenfor fagfeltene varsling, kognisjon og kommunikasjon, samt avanserte styringer for omgivelseskontroll.
Om avdelingen: «våre hemmelige tjenester»
NAV Hjelpemiddelsentral Troms og Finnmark er et ressurs og kompetansesenter
innen tekniske hjelpemidler og tilrettelegging. Vi har to lokasjoner, i Tromsø og Lakselv, med til sammen ca. 80 ansatte. Vi gir tilbud til ulike brukergrupper innenfor områdene bevegelse, syn, hørsel, kommunikasjon, kognisjon, arbeid og utdanning, tegnspråktolking og bilsenter. Vi skal samarbeide med alle NAVkontorene i regionen, samt øvrige enheter i NAV. Hjelpemiddelsentralen skal være en viktig bidragsyter i arbeidsinkluderingen i landsdelen, Hjelpemiddelsentralen og NAVkontorene i hele Troms og Finnmark, og øvrige enheter i NAV. Vi skal også samarbeide med andre aktører innenfor arbeidsplasstilrettelegging og opp mot studenter i utdanningsløp, herunder videregående skoler og utdanningsinstitusjoner.
» Jeg tror mange i NAV ikke er klar over at vi kan bistå NAVkontorene på mange måter.
Jeg tror mange i NAV ikke er klar over at vi kan bistå NAVkontorene på mange måter, og at vi blir sett på som en spesialenhet som har vårt smale område, mens vi har mulighet å kunne bistå mer. Dette har vi jobbet endel med de siste årene, og vi ser jo at vi får flere henvendelser fra våre kollegaer andre steder i NAV, men jeg tror vi fortsatt blir sett på enheten med «de hemmelige tjenestene?»
Mine arbeidsoppgaver
Fra våren 2023 har jeg jobbet som saksbehandler, rådgiver og veileder innenfor mine fagfelt. Det kan omhandle enkle hjelpemidler som digital kalender som forteller brukere med kognitive vansker om det er dag eller natt, hvilken dag det er og noen ganger med påminnelse om spesielle aktiviteter. Det omhandler også avanserte kommunikasjonshjelpemidler
med øyestyring eller andre alternative betjeningsmetoder. Så varslingshjelpemidler, hvor en stor andel er til forskjellige typer epilepsivarslinger i hjem og utendørsbruk.
Tidligere var mine arbeidsoppgaver på teknisk avdeling, da var det klargjøring av hjelpemidler. Så var det ettersyn, forebyggende vedlikehold, reparasjoner og tilpasninger av elektromedisinsk utstyr. I tillegg hadde jeg mye med fastmontert utstyr i bolig og omgivelseskontroll.
Eksistensgrunnlaget for hjelpemiddelsentralene er at man skal gjenbruke hjelpemidlene som lånes ut. Når brukerne av en eller annen grunn ikke trenger hjelpemidlene mer, så sender kommunen utstyret inn til hjelpemiddelsentralen innenfor sitt distrikt. Her vil vårt returlager vurdere sammen med tekniker om det er økonomisk lønnsomt å resirkulere. Hjelpemidler som vi har på avtale og som formidles hyppig har vi et bra opplegg for reservedeler slik at vi enkelt kan få det på vårt hovedlager. Så er det klart for nytt utlån. Produktene settes i tilsvarende stand som om det er helt nytt. Noen hjelpemidler
» Eksistensgrunnlaget for hjelpemiddelsentralene er at man skal gjenbruke hjelpemidlene som lånes ut.
kan omgjøres fra klargjøringslager til hovedlager på få minutter, mens andre ting som elektriske rullestoler kan man bruke et par arbeidsdager på. Når det er på vårt hovedlager så vil også produktene være tilgjengelig for alle andre hjelpemiddelsentraler, og det er jo bærekraftig, særlig for spesielle hjelpemidler som sjelden brukes da hjelpemidlene får hele landet som nedslagsfelt, og ikke bare innenfor hvert fylke.
NAV Hjelpemiddelsentral er ansvarlig for produktene, derfor må vi utføre periodisk ettersyn etter gitte intervaller for produktene. Da må teknikere reise ut for å kontrollere at dette utstyret er i henhold til forskriften.
Når det gjelder reparasjoner så finnes det en intensjonsavtale om at kommunene skal foreta undersøkelser og enkle reparasjoner ved feil, og de henvender seg til NAV Hjelpemiddelsentral for delebestillinger eller ytterligere bistand for å få i stand produktene.
Teknikere driver også med avanserte spesialtilpasninger for at brukerne skal kunne
ta hjelpemidlene i bruk. Da er det ofte tverrfaglig samarbeid mellom teknikere, rådgivere på hjelpemiddelsentral, kommunale ergoterapeuter, brukere og/eller brukeres foresatte og kontaktpersoner. En dag som arbeidstaker på NAV Hjelpemiddelsentral er aldri lik, og vi får vært borti veldig mange utfordringer i vår
arbeidshverdag hvor vi skal hjelpe mennesker til å håndtere sin hverdag.
Digital transformasjon
NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging (HoT) er i stor omstilling til digital transformasjon, som er langt over det som betegnes som «digitalisering». Digital transformasjon er total endring på hvordan oppgavene skal utføres i nær fremtid og på lengre sikt. Søknader som inntil nå har blitt behandlet manuelt skal gjøres av roboter. Søknaden kommer inn, behandles maskinelt som er digitalisering. Men produktene som er nødvendig skal sendes automatisk ut fra tilgjengelig lager, enten fra NAV Hjelpemiddelsentralene sine lager eller leverandørens, uten at det blir gjort vurderinger fra mennesker. Måten å få ut produktene på er totalt forandret, noe som er digital transformasjon.
Vi er bare i startfasen, og det finnes mange muligheter for hvordan vi skal møte framtiden, men også noen begrensninger i datasystemer, lovverk, logistikk »
Foto: Stig-Ronny Nilsen
NAV hjelpemiddelsentralen i Lakselv.
Foto: Stig-Ronny
Nilsen
» NAV Hjelpemidler og
Tilrettelegging (HoT) er i stor omstilling til digital transformasjon, som er langt over det som betegnes som «digitalisering».
og for å ivareta sikkerhet og GDPR. Derfor har HoT hatt en stor prosess hvor alle tillitsvalgte og avdelingsledere har vært gjennom felles opplæring som har gått over mange måneder gjennom ekstern konsulent. Dette for at vi skal få en felles forståelse og mulighet å se det fra et bredt perspektiv for å finne de gode løsningene. Foreløpig er vi kommet i gang med et felles servicetorg hvor 3 sentraler er vertskap for henvendelser inn, mot at alle sentralene hadde hver sine kundemottak tidligere. Det vil stille større krav til at sentralene må gjøre ting likt. Videre så har vi i Lakselv vært endel av et pilotprosjekt for «Live Lens» som betyr sikker og forenklet kommunikasjon med kommunal førstelinje i både tekniske og rådgiversaker.
Fagforeningsarbeid
På vår avdeling på NAV Hjelpemiddelsentral i Lakselv var vi relativt mange uorganiserte i 2014, og jeg merket allerede
da at NAV var i stor omstilling og min avdeling som da var teknisk ble hengende etter i lønn, derfor ville jeg gjøre noe med det. Jeg undersøkte om de eksisterende organisasjonene på arbeidsplassen kunne være noe for meg, men fant fort ut at det ikke var det. Så måtte jeg «google» hvilke alternativer som fantes, og leste meg opp på flere organisasjoner og kom tilfeldigvis over AVYO. Fant ut at de var tilknyttet NAV på en måte, og at de var endel av YS, uten at jeg visste hva YS var på den tiden. Jeg hadde tidligere ikke vært organisert noen steder, og dette var helt nytt for meg.
Så gikk jeg på nettsiden til AVYO og meldte meg inn. Etterpå gikk jeg rundt til kollegaene mine og forklarte at jeg ville at vår avdeling burde være med på medbestemmelse, og at vi burde få utlignet lønna mot de andre avdelingene på huset. Så da spurte jeg bare: «burde ikke du også melde deg inn slik at vi fremstår som en samlet gruppe og få større innflytelse?»
Så fikk jeg «ja» fra de fleste og vi ble i løpet av kort tid den største organisasjonen i Lakselv. Jeg fikk en flott opplæring, og ble veldig godt tatt imot i organisasjonen på alle nivå. Det å være tillitsvalgt i AVYO er veldig lærerikt som jeg også har stor nytte av i jobben min.
Hva kan du få av NAV Hjelpemiddelsentral?
Til slutt litt overordnet om det vi holder på med i HoT; Hvis du har en funksjonsnedsettelse, kan du få hjelp av NAV Hjelpemiddelsentral. Da kan du få:
● tilrettelegging og råd om tilrettelegging i arbeid, barnehage, skole og dagligliv
● låne hjelpemidler for syn, hørsel, lese- og skrivevansker, kognitive vansker, vansker med tale og språk, tilrettelegging av bolig, vansker med bevegelse og forflytning.
● førerhund
● lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte
● tolking for døve, døvblinde og hørselshemmede
● stønad til bil, spesialutstyr til bil og tilpasning av bil
Andre hjelpemidler
Du kan også få høreapparat, grunnmønster, seksualtekniske hjelpemidler, proteser, ortoser, ortopediske sko og parykk av NAV. Disse hjelpemidlene har andre søknadsprosedyrer og dokumentasjonskrav enn hjelpemidlene du kan låne av NAV Hjelpemiddelsentral.
Har du sjekket opp foredragshøsten?
UNN I
VERSJON 5.0
– Hvordan føles det å være oppgradert til versjon 5.0?
Det føles helt greit. Det var en perfekt unnskyldning til å samle familie og venner. Det er jo travle dager, og det kan gå lenge mellom hver gang man ser folk, så da er alle unnskyldninger for å samles velkommen. Også forventer jeg jo at fremover så vil folk tilby meg sin sitteplass på bussen og toget så dette må jo bli bra ☺
– Hva tenker du om årene du har vært tillitsvalgt og nestleder for AVYO i Delta?
Jeg har lært utrolig mye. Og det er så enormt mye mer å lære. Det er en jobb med mye utfordringer, man må hele tiden kunne tenke nytt og justere seg. Det er veldig vanskelig å strekke til, man vil så mye og det er ikke nok tid til å rekke alt man burde.
Jeg tror ikke man kan være i en slik yrke uten å brenne for jobben, da det tar mye av tiden. Mest av alt så er jeg utrolig takknemlig for å ha hatt disse vervene. Jeg har møtt så mange dyktige mennesker og jeg kjenner en enorm stolthet over de vi har rundt oss av tillitsvalgte, avdelingene og medlemmer. Jeg tenker at jeg er heldig som har fått oppleve så mye forskjellig.
– Hvordan var det å gå fra å være lokal tillitsvalgt til å være AVYOs hovedtillitsvalgte og nestleder i AVYO?
Jeg kommer fra en «tillitsvalgt-familie» og vokste opp blant annet med diverse boikotting. Jeg husker fra jeg var veldig liten at vi boikottet Sør-Afrika grunnet apartheid og Frankrike grunnet atom-prøvesprengninger. Så det ble ganske naturlig å ta verv når man kom inn i arbeidslivet. Jeg har jo vært veldig heldig og fått muligheter, og jeg har en tendens til å si ja til ting da jeg er enormt nysgjerrig. Veien blir jo som oftest til mens man går. Det var ikke et mål for meg å bli nestleder i AVYO, men jeg er utrolig glad for at jeg fikk stille til vervet og fikk den tilliten.
Vår kjære nestleder Unni Sorter har fylt 50 år og inviterte alle i AVYOs sekretariat til fest sammen med venner og familie.
Jubilanten ble feiret med god mat og drikke, taler og utpå kvelden var det underholdning og dans.
– Har du noen saker du tenker på som dine hjertesaker?
Det er helt klart det demokratiske arbeidslivet og de opparbeidede rettighetene vi har i Norge. Det er ingen selvfølge at vi har medbestemmelse og relativt like lønns- og arbeidsforhold. Jeg har en mor som startet med det som het «kvinnelønn» hvilket var en symbolsk sum. Og den kampen de tok for å få økt lønn og ble sett på som likeverdig i arbeidslivet er jo kun en generasjon gammel. Samtidig ser vi land ganske nærme oss hvor rettigheter forsvinner. Og nye arbeidsformer finner nye måter å utnytte mennesker på. Så den kampen mener jeg helt klart ikke er over. Vi må være våkne og sørge for at våre barn kommer inn i et arbeidsliv med ordnede forhold.
AVYO sentralt gratulerer deg så mye med dagen og takker deg for ditt engasjement, gode humør og ikke minst for jobben du gjør for AVYO i Delta!
AVYOs samarbeid med Deltas regionskontor
TEKST: SVETLANA
METELEVA, leder i AVYO avdeling Innlandet
I EN STADIG mer hektisk arbeidshverdag er struktur i samhandling avgjørende for å oppnå gode resultater. AVYO har alltid ønsket kommunale medlemmer velkommen, men det var først etter at vi ble en del av Delta at vi virkelig kunne ta vare på dem. Styret i AVYO i Innlandet ble raskt enige om å bli kjent med ledelsen i Delta Innlandet, det vil si regionskontoret, noe som har vist seg å være en vinn-vinn situasjon for begge parter.
VI HAR ETABLERT en møtestruktur med regionskontoret som gjør at vi kan diskutere aktuelle temaer som opplæring, deltakelse fra plasstillitsvalgt i avde-
lingen, handlingsplaner og samarbeidsprosjekter på en hensiktsmessig måte. Denne strukturen har gitt oss nødvendig trygghet og oversikt, og sikret en god dialog både med AVYO sentralt og Delta Innlandet.
VED PLANLEGGING av årsmøte 2024 har vi involvert ledelsen i Delta Innlandet ved regionskontoret med hensikten om å gjøre noe mer for alle våre medlemmer. Delta er kjent for å være gode på medlemsarrangementer med eksterne foredragsholdere – dette ønsket vi å benytte oss av. Etter årsmøtet arrangerte vi et spleisearrangement hvor vi inviterte en spennende foredragsholder, Vidar Hansen, kjent som «Norges Sherlock Holmes». Tilbudet var gratis og åpent for alle Delta-medlemmer i Innlandet, dermed også alle AVYO-medlemmer. Dette ble en suksess, og både vi i avdelingsstyret i AVYO og Deltas regionskontor var fornøyde med samarbeidet og interessen fra medlemmene.
DETTE ØNSKER VI å gjøre mer av. Samarbeidet med Delta Region Innlandet gir oss mer handlingsrom og oversikten vi trenger for å ta godt vare på alle våre medlemmer.
Intervju med ny direktør i Helfo Øistein Brinck
Den nye direktøren i Helfo har lang erfaring fra offentlig sektor.
Han har tidligere vært kommunalsjef, Trygdesjef og direktør i fylkeskommunen. Hvorfor synes han det er så spennende å lede enheter i offentlig sektor?
INGER MARIE URAN, kommunikasjonsrådgiver
Øistein Brinck tiltrådte som direktør i Helfo ved inngangen av februar 2024. Han har en spennende historie fra offentlig sektor hvor han har jobbet som avdelingsleder i det som nå er NAV, trygdesjef i Drammen, avdelingsdirektør for NAV Forvaltning Buskerud og kommunalsjef i to kommuner. Han har i tillegg vært direktør i fylkeskommunen og vært med på å slå sammen Vestfold og Telemark før han fikk jobben som prosjektleder for å dele de samme fylkene. Brinck leder nå en organisasjon med ca. 430 medarbeidere fordelt på seks lokasjoner.
– Litt over tid savnet jeg det jeg hadde i NAV og da var det naturlig å søke seg til Helfo som deler det samme oppdraget, altså det flotte samfunnsoppdraget vi har på vegne av velferdsstaten. Jeg er veldig glad i velferdsstaten og har jobbet bredt faglig en periode og ønsket nå å komme tilbake til et spesifikt og tydelig samfunnsoppdrag som Helfo har, forteller Brinck.
Helfos kontra NAVs samfunnsoppdrag
NAV helsetjenesteforvaltning ble skilt ut fra NAV i 2009 og er nå det vi kjenner til som Helfo, underlagt Helse og omsorgsdepartementet som ytre etat av Helsedirektoratet. Siden 2009 og frem til i dag har Helfo redusert antall ansatte fra 690 til ca. 430. Tjenesteområdet er tilknyttet innbyggerne, som deg og meg, og helseaktører. En helseaktør kan til eksempel være fastlegene og vi har til sammen 9000 fastleger som er avhengig av tjenester fra Helfo i sin arbeidshverdag. Det som er gjenkjennelig fra NAVsystemet at Helfo
» Hvis folk har det bra på jobb, du greier å bruke ressursene rett og være tydelig på retning, så vil du kunne oppfylle samfunnsoppdraget på en god måte.
har en kontrollfunksjon da systemet er tuftet på de samme prinsippene rundt tillit. I stort utbetales det i år totalt ca. 48 milliarder kroner fra Helfo og ut til innbyggere og helseaktører. I tillegg tilbyr Helfo veiledningstjenester hvor helsenorge.no er den mest kjente digitale kanalen.
– Hva har preget starten av din tid i Helfo? – Den første tiden har jeg reist rundt i landet på Helfos lokasjoner for å møte medarbeiderne. Det er til glede og inspirasjon, og jeg blir tatt veldig godt imot. Det å være på rundtur og møte folka, er jeg avhengig av for å kunne lykkes i rollen min. Det er viktig at medarbeiderne har et forhold til hvem jeg er for å kunne bygge tillit rundt min rolle og de fremtidige beslutningene vi tar. Den kunnskapen og kompetansen som vi har, den må jeg vite
Øistein Brinck, direktør i Helfo
nok om for å kunne lede Helfo på en god måte fremover. Da må du bli kjent med folka.
Det er ikke vanskelig å tenke at medarbeiderne i Helfo har en viktig jobb, og jeg blir ydmyk for den jobben medarbeiderne gjør målt opp imot Helfos kontaktflate. Jeg håper iallfall på sikt at jeg kan bli oppfattet som en direktør som er nær, og fra mitt ståsted har jeg opplevd det som energigivende og inspirerende å være rundt i Helforiket!
– Hvordan kan man levere bedre tjenester med færre ansatte?
– Det handler om gode tjenester til innbyggerne gjennom digitale flater og automatisering hvor Helfo har lykkes godt med på sin reise. Helfo ansatte er langt frem i skoa slik jeg opplever det, forteller Brinck.
Endringer i Helfo
Direktøren forteller at hans primære oppgaver i stillingen er å få en bred portefølje til å henge sammen på en god måte for å lykkes med samfunnsoppdraget og levere best mulig tjenester.
– En ting er samfunnsoppdraget, men det er også viktig at de folka som jobber i Helfo har det bra. Hvis folk har det bra på jobb, du greier å bruke ressursene rett og være tydelig på retning, så vil du kunne oppfylle samfunnsoppdraget på en god måte. I stort er oppdraget mitt å sørge for at Helfo får gjort det Helfo skal, forteller Brinck.
– Hvorfor ønsket du jobben som direktør i Helfo?
– Verdimessig for min del så er det folketrygddelen. Det andre er tjenesteutviklingen for innbyggerne og for helse
Helfos samfunnsoppdrag
er å ivareta brukernes rettigheter og yte profesjonell service til behandlere og innbyggere gjennom veiledning og informasjon om helsetjenesten. Helfo skal forvalte rettigheter gitt gjennom bl.a. folketrygdlovens kapittel 5 (stønad ved helsetjenester) og bidra til god etterlevelse og at pasientrettigheter oppfylles.
Kilde: Helfo.no
aktørene, være med på reisen og få det til å bli ennå bedre.
– Når du sier utvikling, mener du da den digitale utviklingen?
– Den digitale utviklingen er en helt avgjørende del av det. Også fordi mulighetene for digital utvikling, eller hvordan vi kan gjøre det, vil ha så mye å si for hvordan Helfo skal se ut som organisasjon fremover. Sammen med Helsedirektoratet er vi nå inne i et løp for å utforske muligheten for videre digitalisering. Det er dimensjonerende for hvordan organisasjonen blir bygget for fremtiden.
– Er det noen kommende endringer for Helfo – hvilke endringer er dette og hvilke betydning de vil få for Helfo?
– Jeg har valgt å sette fokus på flere ting og deriblant hvor mange nivåer vi har. Tanken er å redusere med et nivå. Over tid har organisasjonen vår blitt mindre i antall medarbeidere og det bør også få noen effekter med hensyn til hvor mange nivåer vi har behov for i vår organisasjon. Det er derfor på tide å se på hele organisasjonen.
Det andre elementet er å gjøre rollene tydeligere; «hvem skal gjøre hva». Jeg
ønsker et tydeligere skille mellom hva som er kjerneproduksjon, hva som er støtteoppgaver i virksomheten og tydeliggjøre hver enhets rolle i en organisasjon hvor vi er helt avhengige av hverandre for å levere.
» Når det samspillet der svinger, så er dette en solid bunnplanke i den norske modellen.
Samarbeid med tillitsvalgte
Direktøren forteller at han ønsker bakkekontakt og fingerspissen på hva som rører seg. AVYO lurte derfor på hvordan fagforeningenes rolle i arbeidet og om det er et godt talerør for de ansatte. – Jeg har veldig god erfaring med en norske modellen. Selv om man er ulike parter så opplever jeg et tett samarbeid med fagforeningene og tillitsvalgte i alle år. Det håper jeg fortsette i Helfo. Jeg ønsker å bruke de medbestemmelsesforaene og de tillitsvalgte så mye som mulig og opplever tillitsvalgte som dyktige og nyttig for Helfo som organisasjon.
Tidslinje – organisering og årsverk
Tidslinje – organisering og årsverk
– Opplever du de tillitsvalgte som en hemsko i utviklingen av organisasjonen?
– Tvert imot. Jeg er har til gode å oppleve tillitsvalgte som en hemsko i noe som helst. Det jeg heller har opplevd er at jeg blir spilt god. Jeg får tilbakemeldinger, korreksjoner og gode råd. Det har bidratt til at man som leder blir istandsatt til å gjøre de rette trekkene.
Du kan få veldig relevant og god styringsinformasjon, formelt eller uformelt, gjennom tillitsvalgte som beriker beslutningene dine som leder. I tillegg får du god innsikt i hvilke spørsmål innbyggere og medarbeidere har. Det kan være misforståelser du kan avverge eller informasjon som er viktig som du ikke har belyst godt nok. Når det samspillet der svinger, så er dette en solid bunnplanke i den norske modellen.
– Er det noe du savner fra organisasjonene eller de som representerer de ansatte?
– Jeg tror vi må ta innover oss at tillitsvalgte kan ha en utfordrende rolle hvor de står i spenn mellom det beste for virksomheten kontra noe som ikke alltid er ønsket av enkeltansatte. I de virksomhetene jeg har vært har utøvelsen av den norske modellen vært god etter mitt skjønn, men modellen setter også krav til meg som direktør. Jeg må inviterer inn, være åpen rundt hva jeg tenker, og gi tilstrekkelig informasjon som setter de tillitsvalgte i stand til å spille rollen sin godt på vegne av medarbeiderne. Om det er en ting jeg generelt vil tipse tillitsvalgte om, så er det å sette krav til sin arbeidsgiver.
Visjoner for Helfo – Hva er dine visjoner i stort av Helfo fremover?
– Vi må ta en posisjon i den digitale utviklingen. I tillegg må vi sørge for at ressursene våre anvendes til det beste for samfunnsoppdraget, selv om vi får litt mindre penger og litt færre folk. Nå som vi har et endringsprosjekt på gang nå, er det veldig fremmed for meg å snakke om nedbemanning eller endring i kontorstrukturen. Det handler om tilpasninger for fremtiden og rigge oss for fremtiden.
» Noen ganger så må du, selv om det kan være litt smertefullt og vanskelig, ta grep om det du ser er nødvendig.
– Dersom du velger å ikke gjøre de endringene du forespeiler, hva er konsekvensen av det?
– Det vil være stagnasjon. Det vil sementere dagens situasjon og gjøre det vanskeligere og mer inngripende å gjøre endringer frem i tid. Noen ganger så må du, selv om de kan være litt smertefullt
Kontorlokalene til Helfo i Tønsberg, hvor direktøren jobber til daglig.
og vanskelig, ta grep om det du ser er nødvendig. Du kan ikke bli en passiv leder og sitte å se på noe du bør ta grep om. Det handler ikke om personer, men det handler om å få Helfo til å levere ennå bedre innenfor nye rammer i dagene som kommer.
En hilsen til AVYOs medlemmer fra Øistein Brinck:
Dere er ryggraden i velferdsforvaltningen. Takk for jobben dere gjør for 5,5 millioner innbyggere – hver eneste dag!
Antall ansatte
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Helfo – ny organisasjonsløsning
ny kontorstruktur
Helfo i dag
Kilde: Helfo.no
Hans
Kristian OPSAHL, LEDER AVYO VEST-VIKEN
»Jeg har vært leder for AVYO Vest-Viken siden våren 2021. Som leder er jeg opptatt av å være tilgjengelig, og gjøre AVYO synlig i regionen. Til daglig jobber jeg ved NAV Drammen.
I avdeling Vest-Viken har vi mange medlemmer, og vi ser vi øker mest på kommunal side. Styret består av 8 medlemmer, 5 styremedlemmer og 3 varaer. Vi har i hovedsak styremøte hver måned, med noen unntak. Vi prøver å legge styremøtene våre ute på enhetene. Vi legger opp til medlemslunsj, slik at vi kan møte hverandre og bli bedre kjent.
I vår avdeling er vi opptatt av å kunne gi god medlemspleie og vi har de siste årene alltid gitt våre medlemmer en julegave. Det har blitt satt stor pris på. Vi har to medlemsarrangementer i året. Vi pleier alltid å legge årsmøtet sammen med medlemsarrangement, slik at halve dagen er satt av til årsmøte, mens resten av samlingen
inneholder faglig innhold. Mot slutten av året arrangerer vi alltid et juleseminar, hvor vi har temaer som engasjerer og gjerne da med kjent ekstern foreleser. Disse samlingene er populære og vi opplever å kunne ha godt over 100 medlemmer til stede. Ellers arrangerer vi utenlandstur annet hvert år, sist gikk turen til Praha.
Styret er opptatt av å kunne være tilgjengelig. Vi har mange engasjerte tillitsvalgte og medlemmer, og vi setter stor pris på engasjementet ute i regionen. Jeg er stolt over å være leder av en så flott avdeling som Vest-Viken.
Margit Andersen LEDER AVYO TELEMARK
» Jeg er inne i mitt andre år som leder for AVYO Telemark. Jeg har tidligere vært sekretær i styret og vara plasstillitsvalgt på arbeidsplassen min. Ut 2024 er jeg vara arbeidstakerrepresentant i AMU i ytelseslinja. Til daglig jobber jeg i NAV Arbeid og ytelser Skien, med stønad til enslig mor eller far.
I AVYO Telemark har vi totalt 147 medlemmer på 12 ulike kontor, bestående av lokalkontor, fylkesleddet, NAY og NFP. Vi har både kommunale og statlige medlemmer. Vi ønsker oss flere medlemmer, og kjører lokal vervekampanje i perioden 01.04.2024–31.12.2024. For hvert nytt medlem man verver, får man 500 kroner fra AVYO Telemark. Dette kommer i tillegg til sentrale vervepremier og kampanjer. I Delta-uka hadde vi i styret, sammen med plasstillitsvalgt, stand utenfor NAV Notodden og Hjartdal og NAV Porsgrunn. Alle våre plasstillitsvalgte fikk i tillegg utdelt karameller og et utvalg AVYO-profilartikler til bruk på sine kontor. Lokale plasstillitsvalgte ved NAV Skien, NAV Vest-Telemark og NAY Skien gjorde en super jobb med å reklamere ekstra for AVYO på sine kontor i Delta-uka, med utdeling av blant annet AVYO-profilartikler, karameller, kake og boller.
Vi i styret syns det er både hyggelig og viktig at vi møter medlemmene våre i løpet av året. Da får vi høre litt om hva som rører seg på de ulike kontorene, fortelle litt om styrets arbeid, og bli litt bedre kjent med hverandre. Vi har derfor styremøtene våre rundt på de ulike kontorene i fylket vårt. Styret inviterer da til medlemslunsj med pizza.
I mars i år arrangerte styret medlemsseminar og årsmøte. Etter ønske fra medlemmene, hadde vi denne dagen besøk av SPK og KLP, som snakket om pensjonsordningene deres og i Folketrygden. Fremover nå skal styret planlegge medlemsseminar til våren, og markering av at AVYO Telemark har 50-årsjubileum i 2025.
Julie
Njåstad Nynes LEDER AVYO HORDALAND
»Jeg har vært leder for avdelingen i Hordaland siden 2022. Da var det 16 år siden sist jeg var leder for Hordaland, men da het vi TTL (Trygdetilsattes landsforbund) og vi skulle snart inn i dette nye greiene som het NAV. Det var jo spennende tider og det har det faktisk vært siden. Styrearbeidet i avdelingen har forandret seg på disse 16 årene vil jeg påstå.
Vi i Hordaland har medlemmer i NAV Familie- og pensjonsytelser, NAV Hjelpemiddel og tilrettelegging, NAV Kontaktsenter, NAV Klageinstans Vest og de som jobber i NAV Vestland som hører til hos oss i Hordaland. Vi deler NAV Vestland med AVYO Sogn og Fjordane og vi har godt samarbeid med dem.
Regner med vi gjør som mange av de andre avdelingene, lager handlingsplaner og budsjetter som godkjennes av årsmøtet. I vår handlingsplan skal vi ut i kontorene på styremøter, selv om noen av praktiske årsaker også blir på teams. Vi har satt av midler på budsjettet slik at plasstillitsvalgte kan gi oppmerksomhet til medlemmene våre som har runde dager og jubileer. De får også midler til å avholde to medlemsmøter hvert år hvor vi dekker enkel bevertning til dem lokalt.
I år har medlemmene i NAV Familie- og pensjonsytelser hatt besøk av sine hovedtillitsvalgte. Denne høsten planlegger vi også at hovedtillitsvalgte i NAV Vestland skal på rundtur i Hordaland, hvor også Deltas regionskontor skal være med.
Så har vi ganske mange medlemmer som gleder seg til fagseminarene vi har. Disse kommer i tillegg til opplæring og fagseminarer som arrangeres av AVYO sentralt og Delta Vest. Det vi akkurat nå holder på å arrangere er et ikke-faglig ettermiddagsarrangement. Jeg har akkurat sendt ut invitasjon til medlemmene om å bli med på «Fangene på Fortet» i Bergen. Dette er for sosialt samvær og nettverksbygging med AVYO-medlemmene i Hordaland. Dette gleder vi oss veldig til!
Austrheim LEIAR AVYO SOGN OG FJORDANE
» Eg er avdelingsleiar i AVYO i Delta avdeling Sogn og Fjordane sia 2020, eg var på mitt første Landsstyremøte når Norge vart nedstengt på grunn av Covid-19. Eg jobbar til dagleg hjå NAV Økonomiteneste på Leikanger, og har jobba her sia 2007. Vi er lokalisert i same bygg som Lokalkontor og Kontaktsenteret, og vi har fleire felles arenaer blant anna idrettslaget NAVIL. Eg kan med handa på hjarte sei at eg har verdens beste kollegaer. På fritida er eg oppteken av korps og skulemusikk, som er veldig givande og lærerikt.
AVYO i Delta Sogn og Fjordane har eit godt samansett styre, som jobbar godt i lag. I desse dagar er det 50-årsjubileumet til avdelinga 20.09.24 som har hovudfokus, og vi gledar oss stort til dette. Vi vonar det blir ei kjekk samling med besøk frå AVYO i Delta sentralt, aktive medlemmer og pensjonistar, i tillegg kjem Karoline Dyhre Breivang og held inspirasjonsføredrag for oss denne dagen.
Ellers er vi opptekne av å ha ein god relasjon til dei flotte plasstillitsvalte og medlemmane vi har i «gamle» Sogn og Fjordane.
Eg tykkjer det er viktig å gjere AVYO i Delta synlege med gode, nyttige og miljøvennlege profileringsartiklar, noko eg meiner vi i AVYO i Delta er gode på. Vi er miljøbevisste og har alltid tanken på det grønne sporet med oss i alt vi gjer.
Når det gjeld verving er eg oppteken av «skulder til skulder»-verving, eg er av den oppfatning av at det meir effektivt enn anna verving. Og vi har sett av ein lokal vervepremie, der eit gitt beløp går til dei som vervar.
Marie
Christin Navarsete Leithe
LEDER AVYO TRØNDELAG AVD. NORD
»Jeg har vært avdelingsleder noen år nå, men har vært med i styret siden 2015. Startet som tredje vara og har gått gradene i styret med årene. Til daglig jobber jeg som veileder og fagutvikler ved NAV Midtre Namdal.
AVYO Trøndelag avd. Nord har et styre som er sammensatt med representanter fra Familie og pensjon, NAV kontor og Hjelpemiddelsentralen. Vi har dyktige og engasjerte tillitsvalgte rundt om som står på slik at vi er stabile på medlemsantallet.
I 2024 satte vi av ekstra midler til medlemspleie og vi gir påminnelser til tillitsvalgte om å huske og handle inn profilartikler slik at vi er synlige på alle arbeidsplassene. Jeg som leder har god dialog med leder for Trøndelag avdeling Sør. Vi ser viktigheten med samarbeid
ettersom vi har enheter med en lokasjon tilhørende nord og en lokasjon tilhørende sør. Vi ønsker ikke at medlemmene skal oppleve alt for store forskjeller mellom oss som avdelinger. Det er noen forskjeller, men vi jobber med å utjevne de.
Styret er opptatt av hva som skjer i NAV, vi ønsker å være synlig og til stede. Nå er vi i gang med å planlegge seminar for høsten 2025. Vi er allerede i gang med å se på muligheter for sted for seminaret, tidspunkt, tema og eventuelle andre aktiviteter.
Registrering av nye tillitsvalgte
Har du blitt valgt som ny plasstillitsvalgt eller vara plasstillitsvalgt i din enhet?
Husk å fortelle AVYO sentralt om ditt nye verv ved å sende oss en epost: post@avyo.no
AVYO sentralt trenger informasjon om alle nye verv og for hvilken periode.
Vi sender blant annet innkalling til tillitsvalgtopplæring, og må derfor sikre at alle verv er registrert.
Er du usikker på om ditt verv er registrert?
Sjekk «Min side» på avyo.no eller ta kontakt med lederen for din lokale avdeling.
https://avyo.shop.idegroup.no/profilartikler
TRETTI TUSEN FINE TING
Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i AVYO i Delta får du forsikringen til en ekstra lav pris.
Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt.
Les mer på gjensidige.no/ys
YS Innbo til medlemspris
AVYOs hovedtillitsvalgte og avdelingsledere
HOVEDTILLITSVALGTE:
NAV ØST-VIKEN
Hege Christensen
NAV Sarpsborg 47 31 43 60 hege.christensen@nav.no
NAV OSLO
Mona Ludvigsen
NAV Nordre Aker 93 44 02 24 mona.ludvigsen@nav.no
NAV INNLANDET
Espen Frankmoen
NAV Ringsaker 97 94 83 75 espen.frankmoen@nav.no
NAV VEST-VIKEN
Hans Kristian Opsahl
NAV Drammen 922 46 841 hans.kristian.opsahl@nav.no
NAV VESTFOLD OG TELEMARK
Erik Syvertsen
NAV Sandefjord 92 28 24 68 erik.syvertsen@nav.no
NAV AGDER
Tor Mindrebø
NAV Arbeidslivssenter Agder 99 43 35 85 tor.mindreboe@nav.no
NAV ROGALAND
Janne Rafshol
NAV Rogaland 97 56 09 93 janne.rafshol@nav.no
NAV VESTLANDET
Inger Mari Røli
NAV Bergen Sør 93 21 22 25 inger.mari.roli@nav.no
NAV MØRE OG ROMSDAL
Sissel Beate Karlsen
NAV Ålesund
98 86 53 41 sissel.beate.gronvik@nav.no
NAV TRØNDELAG
Odd Robert Johnsen
NAV Værnesregion 920 21 324 odd.robert.johnsen@nav.no
NAV NORDLAND
Anne Lise Eriksen
NAV Narvik 90 80 98 00 anne.lise.eriksen@nav.no
NAV TROMS OG FINNMARK
Sindre Ailo Olsen
NAV Tiltak Troms og Finnmark 949 87 907 sindre.ailo.olsen@nav.no
NAV Direktoratet
Daniel Engehagen Arbeids- og velferdsdirektoratet 484 00 162 daniel.engehagen@nav.no
NAV Arbeid og ytelser
Elma Cokljat
NAV Arbeid og ytelser Romerike 984 80 670 elma.cokljat@avyo.no
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
Eva Nodeland
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging 92 21 34 25 eva.nodeland@nav.no
NAV Økonomi stønad (NØS)
Elsa-Birgitte Nilsen
NAV Økonomi stønad 91 13 10 18 elsa-birgitte.nilsen@nav.no
NAV Klageinstans
Vidar Håland
NAV Klageinstans Sør 99 71 17 10 vidar.haland@nav.no
NAV Kontaktsenter
Julie N. Nynes
NAV Kontaktsenter Vestland 908 88 766 julie.njastad.nynes@nav.no
NAV Kontroll
Kjell Arild Friestad
NAV Kontroll Vest 960 48 674 kjell.arild.friestad@nav.no
NAV Familie- og pensjonsytelser
Line Jensen
NAV Familie- og pensjonsytelser Vadsø 952 82 182 line.jensen@nav.no
NAV Økonomi pensjon (NØP)
Cecilie Ødegaard
NAV Økonomi pensjon 97 71 35 65 cecilie.odegaard@nav.no
NAV Økonomiteneste (ØT)
Odd Arne Tveito
NAV Økonomitenste Leikanger 91 62 01 36 odd.arne.tveito@nav.no
