Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA
•
Februar 2016
•
Årgang 36
1
Foto: Freddy Myrvold
Seniorkonsulentenes innmarsj?
Norges eneste klokkestøperi
Den norske kirke og norsk kirkeliv er i omforming som aldri før. Det skal godt gjøres å gjennomføre en mer betydelig reform enn den som ble satt ut i livet ved siste årsskifte: En virksomhetsoverdragelse som skiller stat og kirke samtidig som 15 selvstendige, statlige virksom heter har blitt til én virksomhet.
• KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE
Vi opplever ofte i samfunnet at når én omorganisering er fullført, så er planleggingen av den neste allerede godt i gang. Men for Den norske kirke er mye gjort på dette feltet for lang tid. Tradisjonelt er en arbeidstakerorganisasjons fremste oppgave å ivareta medlemmenes interesser på jobben – og helst litt lenger enn det. De yrkesgruppene som Kirkeansatte/Delta har flest medlemmer blant, vil kanskje ikke merke de største omveltningene av dagens og framtidens kirkereformer. Ser vi imidlertid enda litt lenger fram enn datoen i dag, så kommer blant annet kommunereformen. Ett av mange stikkord som kan dukke opp da, er «overtallige ansatte». Ender disse opp som seniorkonsulenter?
Vi leverer og monterer i hele Norge
Vi har utviklet den ordiginale stolen til AKSEL®
Jærstolen AKSEL® har tradisjoner tilbake til 1938. Nå har vi utviklet ® stablestol. En robust og stabil stol med meget stablestol. En robust og stabil stol god den ordiginale stolen til AKSEL med meget god sittekomfort. Leveresi iulike ubehandlet eller beiset sittekomfort. Leveres varianter, ta bøk kontakt med stoppet sete eller sete i flettet sjøgress.
for mer informasjon og pristilbud.
Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland. www.aksel.no
Ta kontakt for nærmere informasjon og pristilbud. Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland.
Utviklet i samarbeid med designer Gerhard Berg.
Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid. SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål. • Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m.
2
- Din leverandør av kirkegårdsutstyr x Alt av kirkelys x Teletinere og tinematter x Senkeapparater x Selvvanningskasser x Kirkegårdsvogner x Redskapsvogner x Stemplingsutstyr, flere typer x Avfallsløsninger, flere typer x + det meste av det du ønsker deg x Se vår hjemmeside: www.bentzenas.no Telefon 69 24 49 40 - info@bentzenas.no Solgård Skog 4, 1599 Moss
Kirkeklokken
1 2017
Innhold Stenger to av tre kyrkjer – mindre stell på gravplassane .................................................................................. 4 Ny vigselsliturgi – arbeidsgivers ansvar ........................ 6 Et skritt nærmere enhetlig ledelse .................................. 7 KA-bloggen – Fri folkekirke? ............................................................................ 8 – Mot en løsning på kirkens lederfloke? ...................... 9 – America first? ......................................................................... 10 – Post Kirkemøtet .................................................................... 10 Portrett av kunstneren Adolph Denis Horn: – I penselens tjeneste ........................................................... 12 Miniportrettet: – Kirken skal ha god kontakt med befolkningen og menigheten ........................................................................................................ 16
Når vi jobber i et arbeidsfellesskap, er vi avhengige av at folkene rundt oss, og vi selv har noen grunnleggende behov dekket: Vi vil oppleve trygghet og forutsigbarhet i jobbsituasjonen, og vi vil ha meningsfulle arbeidsoppgaver. Dette er bare noen av vilkårene som skal oppfylles for at vi skal ha det bra på jobben, og kanskje også i privatlivet.
Schafteløkken – spennende historie
Men vil vi i framtiden oppleve at vi selv eller andre ansatte rundt oss føler sin egen stilling preget av uvisshet? «Blir jeg den neste som må gå?» «Hvorfor glipper sikkerhetsnettet rundt jobben min?»
– Springbrett til smil og ettertanke .............................. 21
En selvsagt påstand er: «Framtiden blir ikke som fortiden har vært.» Forandringene kan komme snikende og umerkelige, de kan komme kjapt og voldsomt eller noe imellom. Vil seniorkonsulentene bli en betydelig yrkesgruppe som «får finne på noe fornuftig fram til pensjonsalderen»?
Innmeldingsblankett ............................................................ 23
Noe av det viktigste fortiden har lært oss, og som framtiden helt sikkert vil bekrefte, er klokskapen og smartheten i det å stå sammen i en faglig sammenslutning – til beste for alle parter. Dette vil aldri gå ut på dato! Tormod Lystrup, redaktør
Kirkeklokken – fagbladet for deg som arbeider i kirken, kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene
Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@drammen. kirken.no
Kirkeklokken
Bokomtaler: – Det kristne liv ......................................................................... 21 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter ........... 22 Dikt: Von ........................................................................................ 23 Vervekampanje ......................................................................... 24
Kontakt oss For saker du ønsker at styret skal ta opp; kontakt oss på kirkeansatte@delta.no For stoff til Kirkeklokken; kontakt redaktør Tormod Lystrup på tlystrup@me.com For forslag om annonsører; kontakt Sonja Skogvoll på sonja.skogvoll@kirken.tromso.no
Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta Direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y rkesorganisasjoner innen kirken
Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator, Delta Mobil 99 79 33 99 E-post: merete. vonen@delta.no
1 2017
i gamle bygg .............................................................................. 19
Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@ kirken.tromso.no
Redaksjon Tormod Lystrup, Drammen, Mobil 918 43 169 Heidi Lund Moen, Namdal, Mobil 406 44 204
Helge Knutsen, Askim Mobil 950 82 456 Sonja Skogvoll, Troms, Mobil 920 46 139 Inger Elisabeth Solem, Oslo, Mobil 922 27 733
Forsidebildet «Det lyttende kosmos» – maleri av Adolph Denis Horn Foto: Jagoda Høst Utforming og trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo Opplag: 2.000
ØMERKE ILJ T M 2041
SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no
REDAKTØREN HAR ORDET
M
0672
AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG
er
kur
kA
S
AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG
G r a fi s
3
TUNGT Å INFORMERE: Sokneprest i Vågsøy, Mari Saltkjel, seier det blir tungt å informere pårørande om at gravferder blir andre stadar enn venta.
INGEN UTVEG: Kyrkjeverje i Vågsøy, Anne Gry Fløien, beklagar kutta, men har ikkje anna val.
OPPGITT: Tove Kongshaug frå Vedvik i Nord-Vågsøy har ikkje forståing for kutta.
Stenger to av tre kyrkjer – mindre stell på gravplassane To av tre kyrkjer i Vågsøy skal til ein kvar tid vere stengde i 2017. Kyrkjene vert også mørklagde og gravplassane mindre stelte. Tekst og foto: Asgeir Heimdal Reksnes, NRK Sogn og Fjordane Vågsøy Sokneråd må kutte 500.000 kroner i 2017. No har dei laga ferdig kuttlista: • T o av tre kyrkjer stenger frå 1. februar • Flaumlys på kyrkjene vert sløkte • Det skal ikkje tilsetjast sommar vikarar for å stelle gravplassane • Berre pålagde gudstenester vert gjennomførte • Auka avgifter på tenester • Auka del av takkeoffer til anna verksemd skal gå til drift av kyrkjene I tillegg vil ein redusere kostnadane ved kanskje å flytte kyrkjekontoret ut av rådhuset. Dåp, konfirmasjonar, bryllaup og gravferd vert altså til ein kvar tid berre arrangert ein stad i kommunen.
Soknepresten trur særleg pårørande etter dødsfall vil oppleve det som trist at den lokale kyrkja er stengt. – Det er det tyngste å måtte informere folk om.
– Veldig beklageleg Sokneprest i Vågsøy, Mari Saltkjel, beklagar at kutta må til: – Det er absolutt veldig beklageleg, men vi gjer dette for å halde oppe sjølve innhaldet i arbeidet vårt. Alle kyrkjelege arrangement i 2017 vert berre i ei kyrkje, vi kan ikkje velje mellom kyrkjer, seier ho. Saltkjel seier ein ikkje kjem utanom kutta: – Det er ikkje ein protestaksjon. Det positive er at eg som sokneprest kan gjennomføre arrangement for alle med same kvalitet og innhald som før, men folk må reise meir.
– Kan berre vere ein stad i slengen Andre er delte i synet. Jan Lem peikar på at det ikkje er langt mellom dei tre kyrkjene: – Eg brukar ikkje å gå i meir enn ei, i alle fall ikkje på same dag, seier Lem spøkefullt. Lem likar på andre sida dårleg at kyrkjegardane ikkje vert stelte: – Det meiner eg er svært dårleg, kyrkjegardane bør stellast når det trengst.
4
– Trist at kyrkjene vert stengde og mørklagde Folk NRK møter på gata, liker dårleg nyhenda: Tove Kongshaug frå Vedvik synest ingenting om det: – Kyrkja bør vere open når vi treng ho. Kongshaug meiner det er ekstra synd at ein kuttar i lys og vedlikehald på gravplassane: – Alt no ser det ikkje ut enkelte gongar. Det er så høgt gras at ein må vasse. Om det blir verre enn det er no så er det forferdeleg.
– Ynskjer ikkje dette Kyrkjeverje Anne Gry Fløien seier soknerådet må kutte over ti prosent i
budsjettet sitt medan kommunen i den samla drifta hadde varsla fem prosent kutt. – Saka er veldig trist. Det gir jo eit signal om korleis politikarane tenker i pressa situasjonar. Det er ein tanke vekkjar at politikarane, etter å ha kutta ned budsjettet, etterpå fann 900.000 kroner som dei gav til ulike «gode føremål». Kyrkja fekk ikkje noko av dette.
STENGAST: Sør-Vågsøy kyrkje i Måløy skal stengast frå juni til desember, med unnatak av august.
– Nødvendig å kutte Ordførar i Vågsøy Kristin Maurstad (Ap) kan ikkje love meir pengar: – Vi veit at kutt har konsekvensar. Eg skjønar reaksjonane, særleg når det gjeld stell på gravplassane. Vågsøy er i ein utruleg pressa situasjon økonom isk. Vi kom elendig ut i statsbudsjettet. Trur det finst pengar Sokneprest Mari Saltkjel kjøper ikkje vidare påstanden om at kommunen er pengelens. Kommunen har lagt inn ytterlegare kutt på 100.000 kroner i 2018. – Eg synest ikkje at å stenge to av tre kyrkjer, og å spare inn ti prosent av budsjettet vårt, er representativt for Vågsøy kommune sin økonomi seier ho. Kjelde: Saka er henta frå nettsidene til NRK Sogn og Fjordane der ho vart publisert 10. januar. Redaksjonen takkar så mykje for løyve til å trykkja saka i Kirkeklokken.
Kirkeklokken
1 2017
STENGD: Totland kyrkje skal vere stengd frå 1. februar, men held som einaste kyrkje i kommunen open i oktober og november.
STENGD: Nord-Vågsøy kyrkje skal vere open i juni, juli og september, men elles stengt i 2017.
5
Ny vigselsliturgi – arbeidsgivers ansvar
Et skritt nærmere enhetlig ledelse
Ny vigselsliturgi for likekjønnede gjelder fra 1. februar 2017. Likekjønnede par har samme rett som ulikekjønnede til å inngå ekteskap i sin lokale kirke.
– Dette var et godt og fremtidsrettet vedtak, slår kirkeverge Robert Wright fast. Han var på kirkemøtet i Trondheim og fulgte spesielt med i debatten om alternativ arbeidsgiver organisering. Kirkeverge Robert Wright er fornøyd med Kirke møtets vedtak om enhetlig ledelse.
– Alle ser at kirken i fremtiden ikke kan holde seg med to arbeidsgiver linjer. Nå har Kirkemøtet gitt klar signal til at vi kan sette i gang med forsøksordninger, sier en fornøyd kirkeverge. Ønsker mange og varierte forsøk Flere har vært skeptiske til forsøksord ninger, men et overveldende flertall var positive til komiteens forslag om å la Oslo og de andre bispedømmene prøve ut ulike modeller. – Vi ønsker mange og varierte forsøk for å ha et best mulig beslut ningsgrunnlag for å kunne oppnå felles arbeidsgiveransvar, sa saksordfører og medlem av Oslo bispedømmeråd Odd Einar Dørum.
Noen er glade og noen er triste over den nye retten likekjønnede har til å vies i kirken. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at kirkemedlemmer uansett blir imøtekommet og behandlet på en fullt ut likeverdig måte. Foto Colourbox.com
Vedtaket på Kirkemøtet 2017 om «Vigsel og forbønnsliturgi 2017» innebærer at Den norske kirke nå har to liturgier for ekteskapsinngåelse. De to liturgiene gjelder begge som allmenn ordning i kirken. Bispemøtet har utarbeidet en nærmere veiledning til hvordan liturgiene skal praktiseres. Kirkelig fellesråds ansvar Når kirkens medlemmer ønsker vigsel i tråd med den nye liturgien, har kirkelig fellesråd ansvar for å sørge for kirke og kirkelig betjening på linje med andre kirkelige handlinger. KA er kjent med at det i fellesrådene er noe ulik praksis når det gjelder parets soknetilhørighet og tilgang til og betaling av kirker i kommunen ved vigsel. Vi forutsetter her at samme praksis gjøres gjeldende ved bruk av de to liturgiene. Den nye liturgien kan brukes av både like- og ulikekjønnede par. 6
Arbeidstakers medvirkning En prest (vigsler) har en lovhjemlet adgang til å reservere seg mot å utføre vigsel av likekjønnede, jf ekteskapslovens § 13. Det vil være arbeidsgivers ansvar (prost og biskop) å sørge for at retten til kirkelig betjening i forbindelse med vigsel likevel blir imøtekommet på en fullt ut likeverdig måte for likekjønnet som for ulikekjønnet vigsel. Ekteskapsloven regulerer ikke andre tilsattes medvirkning. Kirkemøtet har gitt uttrykk for at også andre kirkelige tilsatte bør ha en tilsvarende «mulighet til ikke å medvirke». Det tilligger den enkelte arbeidsgiver (kirkelig fellesråd) å håndtere eventuelle anmodninger fra fellesrådstilsatte arbeidstakere om fritak fra medvirkning. Søke å legge til rette KA vil anbefale arbeidsgiver å gå i dialog med de tilsatte for å få avklart om og
eventuelt hvor mange som vil finne direkte medvirkningsansvar for gjennomføringen av den liturgiske handlingen vanskelig ut fra dyp samvittighetsoverbevisning. Arbeids giver bør så langt som praktisk mulig, eventuelt i samarbeid med andre fellesråd, søke å legge til rette for at disse arbeidstakerne kan fritas fra medvirk ning. Tredjepart (paret som skal vies) forutsettes å ikke bli berørt av situasjonen. KA anmoder Kirkelig fellesråd/ kirkeverger og proster om å videre utvikle gode samarbeidsrutiner slik at de kirkemedlemmene som ber om likekjønnet vigsel, blir imøtekommet og behandlet på en fullt ut likeverdig måte. Kilde: KAs nettsider. Informasjon om Kirkemøtet finnes på nettsidene til Den norske kirke: kirken.no. Der finnes også Bispemøtets veiledning til den nye vigsels liturgien.
Kirkeklokken
1 2017
Lokale ordninger Både bispedømmerådet og felles rådene i Oslo er ivrige etter å komme i gang, og de har vedtatt mandat for en gruppe som skal arbeide frem en lokal forsøksordning. – Det er gledelig at Kirkemøtet vedtok at andre bispedømmer også kan ha forsøksordninger. Bispedøm mene er svært ulikt sammensatt. Oslo har tre store fellesråd mens Bjørgvin har 56 der de minste bare har noen hundre innbyggere, sier Wright.
Oslobenken under Kirkemøtet 2017. Oslo bispedømmeråd, stiftsdirektør Elise Sandnes og kirkeverge Robert Wright er enige om forsøksordninger for enhetlig ledelse.
Kirkeklokken
1 2017
Kilde: Nettsiden til Den norske kirke. Publisert 01.02.17. Her finnes også Kirkemøtets vedtak.
7
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har nå etablert KA-bloggen hvor adm.dir. Frank Grimstad og andre medarbeidere i KA vil bidra med ukentlige refleksjoner om aktuelle spørsmål. I denne utgaven av Kirkeklokken videreformidler vi bloggens fire første innlegg som inspirasjon til engasjement og debatt. KA-bloggen finner du under «KA mener» på organisasjonens nettsider. Her vil det legges ut nye innlegg ukentlig, i hovedsak på fredager.
For å løse lederkabalen i Den norske kirke må noen viktige forutsetninger avklares.
Fri folkekirke?
Ulike ord og begreper er blitt brukt for å beskrive den situasjonen Den norske kirke har fått fra og med 2017; selvstendig folkekirke, fri folkekirke og andre uttrykk som prøver å beskrive det nye. En parole som brukes, er at «kirken er fri fra staten, men ikke fra folket.» Samtidig peker Human-Etisk forbund på ti punkter som viser at vi fortsatt har en form for statskirke (Aftenpost en 05.01.17). Det er derfor krevende å kommunisere det sammensatte bildet av endring og kontinuitet. Vi vet lite om reaksjonene blant kirkens tilsatte og medlemmer. Jeg registrerer en viss ambivalens og usikkerhet. Både en viss lettelse og litt vemod. Få strutter av glede over den nyvunne selvstendig heten. Fri fra hva? Domkantor Kåre Nordstoga kommen terte overgangen slik på sin Facebookprofil: «Jeg håper det blir mer en fri folkekirke enn en folkelig frikirke». Kanskje gir han uttrykk for hva mange tenker. Frikirke bør jo være en positiv assosiasjon, men i denne sammen hengen tolker jeg hans hjertesukk utfra en kjærlighet til folkekirketradi sjonen. Det oppleves vanskelig å se hva vi er «fri fra». Reformbevegelsens kamp mot en bestemmende stat stilnet litt da statsråd Gudmund Hernes på 1990-tallet gjorde Kirkemøtets egne målsettinger til grunnlag for statens kirkepolitikk. For dem som vil tilhøre den Vi har hatt en statskirke der staten i stor grad har anerkjent og styrket kirkens egne organer. Etter dette ble debatten primært preget av den prinsipielle problemstillingen fra Bakkevig 1: Staten er for alle, men 8
kirken er for dem som vil tilhøre den. Her ble viktige premisser for en fornyet tenkning om forholdet mellom kirke og stat drøftet. Det er imidlertid vanskeligere å oppnå følelser for religionspolitiske prinsipper når staten ikke har vært en undertrykkende «motpart».
«Det er da grunn til å blankpusse de verdiene som Luther bidro med når det gjelder kall, motivasjon og tiltro til alminnelige, kristelige mennesker som tar sin tro på alvor.»
’’ Vil bli bedre, åpnere og rausere Retorikken nå ved overgangen er heldigvis snudd fra «Alt skal bli som før» til «Vi vil bli en bedre, åpnere og rausere folkekirke». Men greier vi å skape engasjement og motivasjon for endringene som nå skjer? Selvstendiggjøringen av den lokale kirke ved reformen i 1996 ga inn sprøytning til det lokale kirkelige demokratiet. Nyopprettede kirkeverge stillinger bidro til å fornye lekfolkets engasjement og deltagelse. Nå er det Kirkemøtet som får mer makt og myn dighet – ikke så mye til organisering, men til å styre økonomi og preste tjenesten.
Mot en løsning på kirkens lederfloke?
Kirkemøtet må myndiggjøre Hva skal kjennetegne en «sterk og tydelig» sentralmakt i kirken? I enhver organisasjon vil sentrale organer alltid leve med fristelsen til å samle makt på egne hender. Kirkemøtet må derfor ikke «ta for mye Møllers tran» men heller tilstrebe å myndiggjøre. Kirkemøtet lykkes hvis de bidrar til engasjement og får andre til å vokse. Når Kirkemøtet nå er dominert av en gruppering som har valgt navnet Åpen Folkekirke, bør det ligge godt til rette for en slik retning. Det gjelder de tilsatte og de frivillige i hele kirken. Det gjelder også ulike fagmiljøer i kirken som kan utvikle strategier og bidra med faglig kompetanse innenfor mange områder. Til syvende sett handler det også om økonomi og organisasjon for å kunne være en landsdekkende folkekirke. Det allmenne prestedømme Etableringen av rettssubjektet Den norske kirke skjer ved inngangen til markeringen av reformasjonsjubileet. Det er da grunn til å blankpusse de verdiene som Luther bidro med når det gjelder kall, motivasjon og tiltro til alminnelige, kristelige mennesker som tar sin tro på alvor. Luthers lære om det allmenne prestedømme var en frigjøringsrevolusjon som legger grunnlaget for en fornyelse av med lemmenes deltagelse i kirken. Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Kirkeklokken
1 2017
Det første Kirkemøtet i denne valgperioden konkluderte i april 2016 med at gjeldende, todelte organisering av Den norske kirke skal opprettholdes. Både stiftsdirektører, biskoper, proster og kirkeverger er derfor «fortsatt med» i den kirkelige ledelseskabalen på mellomnivået. Ny, lokal lederrolle etableres Kirkemøtet 2016 vedtok samtidig at det fra 2020 skal etableres en ny lokal lederrolle som kan samle styringssignal ene fra begge strukturer inn mot den enkelte ansatte/stab. Denne lederstilling en må man anta Kirkemøtet mener vil dempe ulempene ved å videreføre to arbeidsgiverlinjer. Det er grunn til å glede seg over Kirkemøtets engasjement for hvordan ledelsesutøvelsen fungerer på lokalt kirkelig plan. Fellesråd og menighetsråd har i snart tyve år forsøkt å fremskaffe økonomi og definere handlingsrom for lokale lederstillinger. At Kirkemøtet deler erkjennelsen av at menigheter, og særlig de med store kirkestaber, trenger både styring og ledelse, er bra. Hvem vil egne seg? Debatten etter Kirkemøtet 2016 har i stor utstrekning handlet om hvem som vil egne seg til å gå inn i en ny slik rolle. Noen hevder at det er soknepresten som er den selvskrevne. Andre hevder at presten er uaktuell grunnet sitt medlem skap i menighetsrådet eller at rollen generelt må tilbys den som fremstår som best kvalifisert. Diskusjonen viser at det finnes ulike tilnærminger og perspektiv er på dette spørsmålet. Før lederkabalen
løses, må uansett noen viktige forutset ninger avklares: Finansieringsspørsmålet Verken stat eller kommune har ansvar for å finansiere administrative lederstil linger på soknenivå. Kirkemøtet ser ikke ut til å ha forutsatt at daglig leder-funk sjonen tenkes ivaretatt innenfor rammen av sokneprestens tjeneste (det tilskudd staten yter til Den norske kirke) da vedtaket er tydelig på at lederkabalen er åpen. Behovet for å få fram en realistisk ressursberegning av hva som må antas å medgå dersom en slik rolle skal etableres forsvarlig, må derfor sies å være stort. Ledelsesforståelsen i et kirkedemokrati Den norske kirke består av drøyt 1200 lokale rettssubjekter (sokn) samt fra 01.01.17 også av et nytt rettssubjekt – rettssubjektet Den norske kirke. Alle rettssubjektene har ett eller flere demo kratisk valgte styringsorganer som innehar det overordnede ansvaret for virksomheten og for personalet. Ledelse utføres på delegasjon fra disse, i lojalitet mot de mål og prioriteringer som vedtas av kirkens valgte medlemmer. En to- eller tredelt lojalitetsrelasjon Den lederstillingen Kirkemøtet har tegnet ut, vil ut fra dette måtte forstås som definert inn i en to- eller tredelt lojalitets relasjon. Eksisterende daglige ledere i menigheter er de som i dag har mest erfaring med slike lederstillinger med sin relasjon dels til et menighetsråd og dels til kirkelig fellesråd ved kirkevergen. Selv om begge disse organene opptrer på vegne av samme rettssubjekt, kan posisjonen by på spenninger og vanske lige lojalitetskonflikter. Å føye til en ytterligere «ekstern» lojalitetsrelasjon til en arbeidsgiver/et rettssubjekt man ikke selv er tilsatt hos – vil medføre at den aktuelle lederen vil kommer under ytterligere lojalitetspress.
Foto: Hilde Klungland
KA-bloggen
Sett fra de demokratiske styrings organenes perspektiv, vil det også måtte gjennomtenkes hvordan relasjonen mellom styre og leder skal defineres og utøves dersom lederrollen skal ivaretas av en arbeidstaker som er ansatt hos en annen arbeidsgiver med lojalitetsplikt overfor denne. Intet styre med engasje ment og ansvarsfølelse kan nøye seg med mindre enn hundre prosent lojalitet fra den som skal ivareta rollen som daglig leder i egen virksomhet. Handlingsrommet kan bli betydelig Modellen synes å forutsette at det må være opp til den lokale, samordnede leder å foreta avveiningen mellom de to virksomhetenes mål dersom det oppstår behov for å avveie ulike prioriteringer i det daglige. Handlingsrommet for den enkelte leder vil dermed kunne bli betydelig. Det vil igjen kunne utfordre både det kirkelige demokratiets styringsrett og svekke rammebetingel sene for ansattes medbestemmelse. Viktig å belyse virkninger Å få belyst disse forholdene vurderes som avgjørende for om Kirkemøtets vedtak i det hele tatt lar seg gjennomføre økonomisk og praktisk. Det er også av stor faglig og prinsipiell interesse å få belyst mulige virkninger av modellen for det kirkelige demokratiet – herunder kirkens bedriftsdemokrati inkludert samhandlingen mellom politikk, ledelse og administrasjon – innenfor en folkekirkelig kontekst. I mellomtiden bør arbeidet for å sikre gjensidig forpliktende samhandling mellom KR/bispedømmerådene og de kirkelige fellesrådene intensiveres. Den landsdekkende og fristilte folkekirken trenger et samlet og samtenkt lederskap allerede nå. Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør, arbeidsgiveravdelingen i KA
«Intet styre med engasjement og ansvarsfølelse kan nøye seg med mindre enn hundre prosent lojalitet fra den som skal ivareta rollen som daglig leder i egen virksomhet.» Kirkeklokken
1 2017
9
Disse to ordene er noe av det som vil bli husket fra Donald Trumps innsettelsestale. De er kanskje et uttrykk for noe av det linjeskiftet vi nå opplever. Vi er spente og urolige for hva som kommer. Vi ser populistiske bevegelser i Europa som styrker sin posisjon, og selv om ikke alt er likt, så er budskapet noe av det samme: Mer oss og dem – mindre vi. Mer egeninte resse – mindre fellesskap. Bygge murer eller broer Verdens mektigste mann blir gjerne den amerikanske presidenten kalt. Det er kanskje ikke en like riktig betegnelse nå som det var for et par tiår tilbake. Det som kjennetegner makt, er uansett at man kan gjøre valg som får konsekvenser for andre, i dette tilfelle store konse kvenser. Det er derfor vi blir urolige når Trumps budskap er mindre fellesskap – og å bygge en mur mot naboen. Kanskje den viktigste konfliktlinjen i politikken fremover går mellom dem som vil bygge murer, og dem som vil bygge broer. Hvem vinner? Vi er mange som kan gjøre valg som får konsekvenser for andre – i internasjonal politikk, i nasjonal politikk, i arbeidsliv, i kirke og lokalsamfunn, i nabolag og familier. Vi kan velge om vi bygger broer eller murer. Likeverd, deltagelse og respekt for mangfold Kirkemøtet har vedtatt et visjonsdokument som blant annet løfter fram følgende verdier for kirken: Vi er et fellesskap preget av likeverd, deltagelse og respekt for mangfold. Kirkas fokus på fellesskap og likeverd skal alltid utfordre egeninteressene, snevre nasjonale interesser og gruppeegoisme. Et solidarisk samfunn trenger tydelige samfunnsaktører som bygger fellesskap, formidler verdier og mobiliserer til engasjement. Her har en landsdekkende kirke en sentral plass sammen med andre kirkelige og frivillige aktører. – Heretter heter det vi Fremskrittspartiets forslag om å kutte all støtte til tros- og livssynssamfunn er et dristig prosjekt. Samfunnet vil tape på en politikk som gjør religion til en privatsak og overlater den til den enkeltes lommebok. «From now on – It’s only America first.» (Donald Trump) «Det heiter ikkje eg no lenger – heretter heiter det vi.» (Haldis Moren Vesaas) La oss bruke makten: From now on – er det andre sitatet først. Frank Grimstad, administrerende direktør i KA 10
Post Kirkemøtet… Det 33. Kirkemøtet er over. Vårt felles ønske om en livskraftig folkekirke krever et styr ende kirkelig organ med legitimitet og sterk jordledning til det lokale. Det 33. Kirkemøtet er historie. Det vil bli husket for det historiske vedtaket om vigselsliturgi for likekjønnede. En viktig milepæl. Etter å ha vært tilstede på alle Kirkemøter er det mange positive trekk å se i utviklingen av Kirkemøtet som et viktig strategiorgan og møteplass i Den norske kirke. For at Kirkemøtet skal fortsette å utvikle sine arbeidsformer, legitimitet og rolleforståelse, er det imidlertid viktig å stille spørsmål som gir løpende diskusjon om den videre utviklingen. Hvordan utvikler det demokratiske fundament et og den demokratiske kulturen seg – ikke minst etter de endringene som har skjedd pr. 01.01.2017? Alternativ arbeidsgiverorganisering Ved siden av vigselssaken var det denne gangen saken om «Forsøk med alternativ arbeidsgiverorganisering etter virksomhetsoverdragelsen» som var viktig for medlemmene i KA. Den nære historien er «Veivalgsdokumentet» som gikk til alle menighetsrådene og fellesrådene og den påfølgende oppsummeringen fra Kirkerådet. Saken egner seg godt som eksempel for en diskusjon om hvordan man sikrer legitimitet i demokratiske prosesser, om Kirkemøtets roller og om rolleforståelse. Kirkemøtets roller Etter min oppfatning har Kirkemøtet (minst) tre roller. De er: 1. Det øverste demokratiske organet i trossamfunnet Den norske kirke med blant annet ansvar for å tenke strategi, organisering og helhet for folkekirken 2. Arbeidsgiver for prestene og tilsatte i regionale og sentralkirkelige råd 3. Fordeler av de to milliardene som staten tildeler det sentrale rettssubjektet Hvilken av disse rollene inntar Kirkemøtets medlemmer i behandlingen av saken om forsøk? Var de arbeidsgiver for de omlag 25 prosentene av kirkens ansatte, eller var de opptatt av hva som var strategisk utforming av hele organi sasjonen for å bygge opp under hva det vil si å være en godt organisert kirke i møte med utfordringene de neste 20 årene? Svaret er vel at begge rollene var fremme i diskusjo nen og vedtaket. I mange innlegg ble det argumentert ut fra arbeidsgiverrollen. Rollen i saken om forsøk Hvordan skal Kirkemøtet føre saken om kirkens organise ring videre når man i så stor grad inntar arbeidsgiverrollen i Kirkeklokken
1 2017
Foto: Ingar Næss
America first?
«Hvilken rolle inntar Kirkemøtets medlemmer i behandlingen av saken om forsøk?»
saken om forsøk? Saken endte da også opp med et vedtak som knapt kan kalles forsøk. I stedet for å søke kunnskap og erfaringer med ulik arbeidsgiverorganisering og stimulere til strategisk nytenkning, ble det lagt store begrensninger og betydelige kontrollmekanismer. Det er tilsettings myndigheten som det nå skal bli mulig å «flytte» mellom rettssubjektene. Alle rettssubjektene er nå medlem av KA, og både for det nasjonale rettssubjektet og soknene har det for KA vært viktig å påpeke at dette er risikabelt. Reelle forsøk med utprøving av målsettinger Derfor har KA anbefalt reelle forsøk som ville komme inn under arbeidsmiljølovens kapittel 16. Poenget med det er at man da både hadde fått en reell utprøving av de målsetting er Kirkemøtet har, og at denne typen forsøk i langt større grad ville sikret arbeidstakere via det regelverket som da slår inn. Kirkemøtet fremstår i denne saken ikke som pådriver for å nå de politiske målsettingene om forenkling av organisasjonen og om felles arbeidsgiveransvar som Den norske kirke har gjentatt og gjentatt gjennom flere valg perioder.
Legitimitetsproblem Dette er i ferd med å bli et økende legitimitetsproblem for Kirkemøtet. Å sikre bedre rammebetingelser for styring og ledelse er i tillegg helt avgjørende i lys av den kirkelige utviklingen. Det er et signal når mange ledere av kirkelige fellesråd nå føler dette så frustrerende at de vil organisere seg for å fremme det synet som 80 prosent har støttet i veivalgshøringen. Fellesrådslederne samler seg nå, og i mediene reiser de spørsmål ved Kirkemøtets legitimitet. Ethvert demokratisk organ må til enhver tid være bevisst sin rolleforståelse og arbeide for å sikre sin legitimitet. Felles ønske om en livskraftig folkekirke Det 33. Kirkemøtet er over. Det trengs mye klokskap når Kirkemøtet skal videreutvikle kirkens demokratiske struktur, bygge tillit og styrke sin legitimitet. Vårt felles ønske om en livskraftig folkekirke krever et styrende, kirkelig organ med legitimitet og sterk jordledning til det lokale. Frank Grimstad, administrerende direktør i KA
I penselens tjeneste Det er tåke og regn i luften, og i vinterhaven på Café Elise sitter en tålmodig sjel og venter. Herren foran meg har rukket å telle sitt 83. år, men både blikk og never vitner om en mann som er minst like foroverlent som da han var en dekksgutt på seksten. Tekst: Inger Elisabeth Solem Navnet hans er noe franskklingende og røper noen franske aner med opprinnelse fra hugenottene. – Husk å få med at jeg heter Adolph med ph da, påpeker han, og tilkjenne gir at fornavnet ikke akkurat er på topp 100-listen i våre dager. Adolph Denis Horn har hatt mange roller oppigjennom livet, og han har vært vitne til det meste, vet de som kjenner ham. Man kan spørre ham om en av hans mange bataljer – for eksempel hans glødende kamp for miljøsaken på 60-tallet, eller kampen mot fluor i drikkevannet; men selv når han påstår at han er sint – ja, praktisk talt rasende – så fremstår han, på sitt særegne vis, som selve symbolet på sjelefred. Og sinna blir han garantert dersom han blir vitne til urett av noe slag, kanskje spesielt når det rammer kirken.
Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no
12
Beskjeden, men maler i store formater Adolph Denis Horn er norsk maler, tegner og grafiker, oppvokst i Larvik. Han ble utdannet i grafisk design ved Statens håndverks- og kunstindustriskole tidlig på 50-tallet, debuterte på Høstut stillingen, har senere hatt utstillinger i både inn- og utland og er sågar innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Han elsker å male på store formater, og det kler ham godt, han som ellers går for å være en beskjeden gentleman. Alle som er innom Frogner menighet i Oslo, vil gjenkjen ne den vennlige herren som hilser så høvisk med
skinncapsen sin – den han tar av når han finner sin plass på det han kaller «kjetterbenken» litt bak i kirkerom met. – Jeg trives best der litt bak og på siden i kirkerommet, men jeg går bestandig frem til nattverd, medgir han, mens kaféverten setter frem en dessert som lukter friskt av bjørnebær og Cognac. – Alteret skal skinne Når Adolph går til nattverd, er det aldri uten å forsikre seg om at alle som ønsker det, får ta del i det hellige måltidet. Adolph har alltid en ledig arm, og han assisterer med største selvfølgelighet den som måtte trenge det. – Alteret – det er det hellige rommet. Det er kirkens helligste. Der skal det være ordentlig; der skal det skinne! Kirken, den skal være en Kristuskirke, og da holder det ikke at malingen henger i flass nedover, sier han. – Kirken må på offensiven Så kommer han inn på en hjertesak, mannen som har plass i både Menig hetsrådet og i rehabiliteringsutvalget. Han rynker brynene og fortsetter; – Folkekirken, det lyder litt som en kompiskirke det, sånn sving-innomog-få-en-kopp-kaffe-kirke; nei det er ikke noe for meg. Kristendommen er på defensiven, og det irriterer meg. Vi må på offensiven, og der kommer Kristuskirken inn. Tenk på navnet «Vår Frelsers Kirke» – det er hva saken gjelder. Og vi må ha salmer som bygger opp under dette. Som gammel metodist vil jeg si: «Til kamp, til kamp for Jesus, om korset fylles tett. Løft Kirkeklokken
1 2017
Betlehem (20)
NB! Husk årstall
høyt hans kongebanner, det tåler ingen plett.» Adolph smaker på desserten og skuer ut på gråværet. – Vi må være varsomme med naturen – Selvfølgelig er jeg pessimistisk anlagt, selv om jeg lever i troen på Kristus. Jeg maler mye i blått, men det er slett ikke yndlingsfarven min. Den er altfor romantisk til det. Min gode venn Karl-Erik Harr og jeg er enige i mye. Felles har vi det sterke engasje mentet for miljøsaken. Vi må være varsomme med naturen, det er et hovedbudskap fra oss begge. Kan bruke flere år på ett bilde – I tillegg maler jeg religiøse motiver, og bildene kommer til meg, gradvis. Kirkeklokken
1 2017
Underbevisstheten jobber, og plutselig er det der bare. Jeg har malt flere motiver fra Det Nye Testamentet, for eksempel «Kristus på Golgata». Åtte år tok det å bli ferdig. Det går i rødtoner, og jeg malte to versjoner før jeg omsider gjorde meg ferdig på tredje forsøk. Dette motivet viser kristus hodet klemt inn mellom menneske fiendtlige elementer; skyskraperne. Torinokledet har fungert som modell, det er lett å se. Kristusinkarnasjonen står for meg meget sterkt, og det er slik jeg fremstiller det; «show, don’t tell». Jeg kan bruke mange år på å fullføre et bilde. Betlehemsbildet mitt, for eksempel, brukte jeg tredve år på å male – riktignok i flere omganger, og det var sågar utstilt flere ganger før det ble endelig ferdig. «Mysteriekatedra len» er et annet. Det går i dype
blåtoner, og jeg bare måtte male det, men hvordan maler man egentlig et mysterium? Uredd, tidløs og karaktersterk Adolph lar spørsmålet henge og stryker seg over haken. En ting er sikkert, denne kunstneren stiller aldri til noe møte ubarbert. Han får meg til å tenke på Johnny Cash – som også brukte sitt talent til å formidle det evangeliske oppdrag – uredd, og fra sitt kunstnerståsted, og med en personlig stil som ikke så lett går av moten. Også Adolph er en karakter man legger merke til – det er noe med blikket. – Kirken er for passiv overfor kritikk I sitt atelier på Majorstuen i Oslo svinger han fortsatt penselen selv om 13
Kristus på Golgata (2001-2009), 175x200 cm
det går lenger tid mellom hver gang han stiller ut nå. Der finner han rom for refleksjon og kunstnerisk utfoldelse, og der løser han verdensproblemer – skjønt løser og løser; – Jeg er for tiden faktisk ganske opprørt. Nevene gjør antydning til å knytte seg på den blodrøde duken før han fortsetter; – Det er så mye negativt å lese, og folk gyver løs på kirken. Human-Etisk Forbund er verst. Og kirken er for passiv overfor kritikken. Jeg tenker på Jesus, da han renset tempelet. Da får jeg lyst til å ta igjen. Jeg maler, og så skriver jeg. Men du vet, de tar det jo ikke inn i avisene. I de etablerte mediene blir det fort veldig ensidig. Kirken må gjerne kvesse sitt kommunikasjonsapparat. 14
Kirken skal ha respekt for gaver og bevare hver spiker – Og så må den sørge for å ta godt vare på det den har av eiendom. Vi må vise respekt for de gaver som har blitt gitt til menighetene, og forvalte også de materielle verdiene til beste for kommende generasjoner. Spør du meg, så skal vi ikke avhende så mye som en spiker! Sløsing er ikke min stil. Adolph vender på capsen sin, den han en gang kjøpte ved Rialtobroen i Venezia. Den har han tatt godt vare på, så den har vart noen år. Han lar det ligge med det. – Det her er forresten en typisk strøkscafe, fortsetter han, og skraper tallerkenen. – Det er her sånne suppetryner som meg går for å få litt avveksling.
Samles som likeverdige og skjerpe kristusprofilen – Når det gjelder mitt syn på kvinner, så kunne jeg ikke forstå den gamle tenkningen. Må kirken virkelig ned i trusa på folk for å se om de egner seg som prester? Nei, jeg synes det er beklagelig at katolikkene ikke har innsett dette. Kvinner og menn er likeverdige og like dyktige. Når det er sagt, så forstår jeg ikke behovet for egne såkalt åpne kirkegrupper. Vi må alle kunne møtes under samme tak, det blir et unaturlig skille. Ærlig talt, vi må kunne ha det jeg ser på som normale forhold, og ikke gjøre ting så outrert. Vi må holde fast ved det vi har, samle oss, og kirken må skjerpe sin kristusprofil. Kirkeklokken
1 2017
– Vi er under observasjon Adolph finner frem alvorsblikket sitt, og deler en historie. – Vi er under observasjon, tenker jeg. Noen vil sikkert mene at jeg er på villspor, men jeg har hatt denne klare fornemmelsen i over tyve år. Det hadde seg slik at et bilfirma ved Frognerparken hadde etterlatt seg noen brakker som skulle rives. Lokalene ble midlertidig benyttet til brukthandel. Jeg drev for tiden og jobbet med mitt Kristusmanus kript, og jeg strevde med å få det endelig på plass. Dette var en søndag. På vei forbi utsalget, fikk jeg en klar fornem melse av at jeg måtte stoppe opp. Det var ingenting som vekket min interesse av de tusener av bruktgjenstander som lå fordelt i porsjoner rundt omkring i lokalet. Men på vei ut passerte jeg altså et salig kaos av bøker. Blikket falt tilfeldigvis på en søyle som holdt på å velte. Fra midten av stabelen fisket jeg ved et innfall ut en bok. Den kostet fem kroner. Jeg tok den med hjem. Til min forbløffelse inneholdt den flere viktige avsnitt som viste at jeg beveget meg i feil retning med skriveriene mine. Jeg hadde skrevet galt hele veien. Det var en nesten nifs følelse av at noen i smug kikket meg over skulderen. Jeg måtte skrive om hele manuset, og da falt alt på plass. Dette var en sterk, litt ubehagelig følelse; jeg var under observasjon. Det ble et underlig vendepunkt i livet. Det gav også mening til tidligere opplevelser som i ettertid viser seg å ha hatt en dypere mening – noe jeg er glad for nå. Jeg har malt et bilde som viser nettopp dette jeg føler på. Jeg har malt et øre; «Det lyttende kosmos». Det betyr at noen følger med. (Jf. forsidebildet)
«Han elsker å male på store formater, og det kler ham godt, han som ellers går for å være en beskjeden gentleman.» «Tøysismen» – hans egen sjanger-oppfinnelse Det er altså stor variasjon mellom bildene til Adolph. «Tøysismen» er en egen sjanger som han selv har introdu sert for kunstverden. Satire presentert i sterke farver og med morsomme figurer kjennetegner disse motivene. Så har du naturbildene, de religiøse bildene og bilder med truende skyskrapermasser, øde landskaper eller formasjoner svevende i tomme rom der formsprå ket er hardt. – Hvorfor maler du på digre lerreter? spør jeg – og antar at Adolph har et tydelig svar også på dette. – Jo, publikum må trekke seg litt tilbake så det skapes et rom imellom lerret og betrakteren. Da tar du inn hele rommet, skjønner du, det trekkes inn i kunsten. Folk tror at det ikke er plass i stua til slike bilder, men det er det som oftest. Men da må du innrede rommet etter kunsten, ikke omvendt. Jeg selger stadig bilder, så det vet jeg.
Kristuskirken er viktig Idet strøkskafeens vinterhave er i ferd med å bli hyllet inn i et urbant mørke, ønsker jeg å avslutte med bibelen, og spør derfor hvilke tekster Adolph setter høyt. – Det må være tre liknelser det, da – den der Jesus tar avskjed med sine disipler; «I min fars hus er det mange rom». Så har du den med den fortapte sønn, den kommer vi ikke utenom. Sist, men ikke minst; «Den gode hyrde». Jesus har ingen å miste, og da er vi tilbake til det med Kristuskirken, oppsummerer Adolph – Det er en verdig avslutning, sier jeg, før jeg vinker farvel: – Vi sees i kirken på søndag!
Mysteriekatedralen, malt i ...
Lot seg ikke lokke til synd En annen opplevelse har også satt varige spor hos Adolph. Vi er på Cuba i 1950 og lemper sukker. Dette var året da «Mona Lisa» regjerte hitlistene, og sjokoladerasjoneringen ble opphevet. Kompisene til den purunge dekksgutten hadde bestemt seg for å innvie ham i havnekulturens syndige vesen. Det lykkes dem imidlertid ikke. Adolph hadde gått på søndagsskole, og den slags ville han ikke være med på. Et bilde ble utfallet av denne opplevelsen. Det viser en kvinne ved en lyktestolpe, og jeg kalte det «Performance med kvinnesurrogat og siklere med rekeøyne». Katedral i stjernenatt, malt i ... Kirkeklokken
1 2017
15
Miniportrettet:
Navn: Inger Elisabeth Solem Stilling: Daglig leder for Schafteløkken, Frogner menighetshus i Oslo Verv: Tillitsvalgt for Delta og styremedlem i Kirkeansatte
Kirken skal ha god kontakt med befolkningen og menigheten Inger Elisabeth Solem har et sterkt engasjement for jobben sin og for arbeidsstedet Shafteløkken som er Frogner menighet i Oslo sitt menighetshus. Solem er selv fra bydelen og sier at det er godt å jobbe her. Hun har det daglige ansvaret for driften av hele tunet som eies av Frogner menighet.
– Hva går jobben din ut på? – Jeg administrerer menighetstunet med teknisk ansvar for daglig vedlikehold av bygningene og området. Det er mye praktisk arbeid og oppfølging med de gamle byggene, men jeg har også oppfølging av brukerne i menigheten. Jeg følger opp alle avtaler og arrangementer og er koordinator her. Mye av arbeidstiden går med til å tilrettelegge for møter og kvalitetssikre arrangementer. Innimellom driver jeg også med litt hagestell i det fine uteområdet som i sin tid ble redesignet av landskapsarkitekter fra Snøhetta. – Er jobben din interessant? – Ja, så absolutt. Jeg elsker jobben min og brenner for menighetsarbeid og for Den norske kirke. Vi er i en periode hvor etterspørselen og pågangen er stor. Vi pusser opp menighetshuset i samråd med Lars Roede fra bymuseet og med innspill fra byantikvaren. Vi ønsker å pusse opp og vedlikeholde bygningene i tråd med det autentiske. Det er Gro Lauvland, arkitekt i menighetsrådet, som sammen med styreformann Lars Gathe har det overordnede ansvaret for rehabiliteringen. Det utvendige oppussingsarbeidet blir forhåpentligvis ferdig i løpet av 2017. – Har du noen hjertesak? – Jeg er opptatt av at kirken skal ha god kontakt med befolkningen og menigheten og ønsker at kirken skal være en del av folks liv i hverdagen. – Hva gjør deg frustrert? – Jeg blir frustrert når krefter i samfunnet går løs på kirken i media. Jeg mener at kirken tar vare på folk i alle livets faser, ikke bare ved høytider. Spesielt er kirken et viktig holdepunkt ved livskriser. Kirken fyller et rom som er viktig for mange. Den har en viktig funksjon i livene våre. 16
Foto: Privat
Tekst og foto: Hege Heløe
– Hvilke egenskaper bør man ha i din jobb? – En må være utadvendt og være stolt og glad i arbeids plassen her og i stedet og vise respekt for stedets historiske verdi. Som daglig leder ved Schafteløkken må man ha et engasjement ut over det å ha en jobb å gå til. Vi må huske på hvem vi er her for, vi er her for kirken og for menighe ten. Vi er her for brukerne. Jeg svarer på telefoner fra åtte om morgenen til klokken elleve om kvelden. Telefonen er mitt viktigste arbeidsredskap. Tilgjengelighet, service innstilling og evne til å se andres behov er viktig for denne jobben. Kirkeklokken
1 2017
– Vi må verne om de gamle byggene våre, og for å sitere Byantikvaren; det beste form for vern er gjennom bruk, sier daglig leder ved Frogner menighetshus Schafteløkken, Inger Elisabeth Solem.
Kirkeklokken
1 2017
17
– Hvorfor ble du medlem i Delta? – Jeg er utdannet adjunkt og har vært lærer og derfor i lang tid medlem av Utdanningsforbundet. Jeg ble anbefalt å melde meg inn i Delta da jeg begynte her for tre år siden. Nå har jeg vært medlem i over ett år og er fornøyd med det valget. Jeg synes kirken er en fascinerende organisasjon og ønsket å lære mer. Jeg ble interessert i å vite mer om arbeids situasjonen til de ulike yrkene i kirken. Etterhvert ble jeg spurt om å være tillitsvalgt i Delta, og nå er jeg medlem av styret i Kirkeansatte også. Gjennom Delta har jeg møtt mange hyggelige og interessante men nesker. – Hvordan er du som tillitsvalgt? – Som tillitsvalgt er jeg ekstremt løsningsorientert. Jeg har et bredt nettverk og er oppsøkende. Kirken er i en omstillingsfase, så vi går spennende tider i møte. – Hva gjør du i fritiden? – Jeg er opptatt av klassisk musikk og konserter, og så reiser jeg en del. Jeg liker å møte folk og har et engasje ment for eldre. Og så er jeg med i Frogner menighets kulturutvalg. Her arrangerer vi konserter, foredrag og byvandringer – alt relatert til kirken. – Hva tenker du om kirken framover? – Jeg er opptatt av å møte menigheten der den er og vil at kirken skal bli mer synlig i nabolaget. Jeg vil også vise at kirken er relevant i folks liv. Vi må i større grad tørre å stå opp for kirken og det den representerer for folk flest. Jeg ser at for eksempel eiendomsmeglerne i bydelene står på stand med sine salgsprospekter. De deler ut kaffe og vafler og får folk til å stoppe opp. Jeg mener at menighet en og kirken må vise seg mer der folk er. Kirken har et kommunikasjonsbehov, og vi må nå folk både på sosiale medier og der de ellers er. Det er viktig med god infor masjon og opplysning. Jeg mener at kirken fyller et tomrom for mange og gir et pusterom. Det kan være helsebringende å gå i kirken. Vi må vise at kirken er for alle og at det er noe for noen og enhver å få med seg i prekenen. I kirken opplever man et felleskap, og det er hyggelig å drikke kaffe og prate sammen etter gudstjenesten. Vi har godt av en stund uten PC og mobil. Kirken gir rom for mellommenneskelige samtaler.
Det er populært å leie selskapslokalene i hovedhuset på Zahlkasserer Schafts plass 1. Inger Elisabeth Solem administrerer utleien.
Schafteløkken – spennende historie i gamle bygg
77 66 25 00
GI EN GAVE TIL KIRKEKLOKKEN Yrkesorganisasjonen Kirkeansatte i Delta sender fagbladet Kirkeklokken ut gratis til medlemmer og andre. Men driftsut giftene til produksjon og utsendelse øker. Derfor har landsstyret bestemt at vi oppfordrer medlemmene til å gi en ekstra gave til Kirkeklokken.
Tekst og foto: Hege Heløe
Gaver mottas med takk til konto nummer 1644.07.27259.
Særavtalene i havn Særavtalene for kirkelige stillinger i KA-sektoren er ferdigforhandlet. Avtalene om reiseregulativ, arbeidstøy, ledere og barnehager ble landet før jul. Av særlig interesse for KAs medlem mer kan vi nevne at kompensasjonen arbeidsgiver kan innvilge for at arbeidstaker stiller bil i tjenesten, er økt til 13.000 kroner per år. Kompen sasjon for leirdager fra åtte døgn er økt fra 700 til 750 kroner. Særavtalene omfatter alle KAs
18
medlemmer – også rettssubjektet Den norske kirke. Det er imidlertid unntak for de tilsatte som i perioden fram til 30.06.17 er omfattet av særskilt arbeidstidsavtale for prester og lederavtalen for proster – det vil si særavtalen om fridager for proster og enkelte sokneprester og spesialpres
ter i Den norske kirke. Avtalene trådte i kraft fra 1. januar. De nye avtaletekstene skulle da trykkes og publiseres så raskt som mulig. Kilde: KAs nettsider, opprinnelig publisert 16.01.17
Kirkeklokken
Frogner menighets hus på Zahlkasserer Schafts plass 1 i Oslo består av tre bygninger på et tun. De 200 år gamle bygningene har en spennende og rik historie, og daglig leder Inger Elisabeth Solem deler mer enn gjerne litt innsikt om dette.
1 2017
– Frogner gård har sin opprinnelse tilbake til middelalderen. Stedet ble senere en del av et klostergods, men inndratt under kronen ved reforma sjonen. I 1659 gikk gården over i privat eie, og i 1790 kjøpte Frogners mest kjente eier, den norske forret ningsmannen, kammerherren og konferanseråden, Bernt Anker, gården. Han bortforpaktet en del av eiendom men til Zahlkasserer Andreas Schaft som ga løkken navnet Elisenberg. I 1806 festet han naboeiendommen til eiendommen. Hovedbygningen ble bygget rundt 1807 og er bygget i empirestil. Kjelleren og deler av grunnmuren er trolig eldre. Bygget har blant annet huset internat for døv stumme gutter. Eiendommen ble også Kirkeklokken
1 2017
benyttet som sommersted, forteller Solem. – I 1907 overtok Frogner menighet eiendommen. I dag er det hovedhuset, hvor jeg har kontor, vi har en menig hetsbarnehage i ett av byggene på tunet og det tredje bygget huser et seniorsenter, sier hun. Diakonal funksjon For å ta vare på byggene er det menighetsrådet og et eget styre som har driftsansvaret. – Hele tunet her er en berikelse for bydelen og representerer et friareal for allmennyttige formål. Stedet har en viktig diakonal funksjon. Schafteløkken er et levende bydelssenter for alle fra barn til seniorer. Lokalene brukes
dessuten aktivt av menigheten. Også Lions, Rotary, Røde Kors og ulike kunst- og kulturforeninger har glede av å bruke byggene. Menighetshuset har dessuten et flott konsertflygel som trekker kjente musikere. Solem forteller at byggene var truet på 1980-tallet. Da var det noen som syntes det var en god idé å rive de gamle byggene for å bygge nytt. En dansk arkitekt, Ole Daniel Bruun, engasjerte seg så kraftig mot dette at han likegodt meldte seg inn i menighet en og jobbet aktivt for å motarbeide riving innenfra som leder av Frogner menighetsråd. Han var også formann i Oslo bys vel i mange år. Takket være ham er byggene i dag fredet. Kommun en har i sin tid gitt lån for å pusse opp. 19
KAMPANJEPERIODEN
Det kristne livet
GJELDER TIL UT MAI 2017 www.vindfang.com
butikk.vindfang.com
KAMPANJEPRISER Følg med på www.butikk.vindfang.com/kampanjer for kampanjer på nett i 2017
N YTIKK
DEN NORSKE KIRKE
Heimdal menighet Postboks 108 Heimdal, 7473 Trondheim
BU T T E N
Velg med eller uten vindu
ne ukte en. d o r p utikk y til Men den av b akt og ont rsi e på fo r alltid k kreftels
Vigsel “ Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper
alt, tåler alt” (1. Kor. 13,7)
ble vigd
Vi ta ordrebe eres. er ev send ordren l E under ” før kter ESID ANJ le produ P M KA “Al unkt p y n me
i av forlovere
C5 konvolutter
1 kartong (2000 stk.) Velg med eller uten vindu. (2990,-) Kr. 2.550,-
Kirkelige bevis
Bokmål-nynorsk. Tre motiv. Dåp, konfirmasjon og vigsel (10-99 stk. kr 15) Kr. 13,- pr. stk.
KE DEN NOR SKE KIRWA NOR Y of Nidaros CHU RCH OF dømme – Diocese Nidaros bispe
Gunn Karsaune
DEN NORSKE KIRKEStiftsdirektør / Diocesan Director Kirkelig fellesråd i Oslo
Yngve Davidsen
Trondheim Erkebispegården, 7013 91 07 Mobile +47 926 60 295 73 53 Telefon/phone: +47 e@kirken.no E-mail: gunn.karlsaun t os o/nidar menighe irken.n www.k t / Eina
Økonomisjef
Stempel for kirken
Postadresse: Boks 2674 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Akersbakken 32, 0172 Oslo Telefon: 23 36 56 30 Mobil: 404 19 030 E-post: yngve.davidsen@oslo.kirken.no
Embetstempel (655,-) Kr. 635,Rådstempel (515,-) Kr. 495,Logostempel RM6B (580,-) Kr. 560,Stempelfarger: velg mellom sort, blå, rød eller grønn
BED
RS KE D EN NO he
KI RK E
Ås menig
colaisen
Kristin Ni Kateket
r hetssente voll ins : Ås Menig stadresse veg 10, 2840 Re Kontor-/po lies k Strand Mobil: 938 70 421 no Svein Eri 19 72 15 en.kirken. 61 tot : tre fon ves Tele eket.aas@ n.no E-post: kat estretoten.kirke w.v Web: ww
Visittkort 85x55 mm
200 stk. (800,-) Kr. 495,Leveres i plastikkeske. Annet antall be om tilbud.
Oppgjørsskjema 2-lags
5 blokker á 50 stk. Kr. 400,Offerkvittering 3-lags 5 blokker á 50 stk. Kr. 500,-
NE KYVALITET
R
Telefon:
72 44 07 70 E-post:
post@vindfang.com Jakkemerker med nål
Kirkevert, Kirketener, Klokker og Frivillig. Nynorsk eller bokmål Pr. stk. Kr. 125,-
Ringpermer
med kirkens motiv. Levers i esker med 10 stk. Pr. stk. Kr. 40,-
Lær om dåp, nattverd, bibel og bønn. Boken tar opp det mest sentrale ved det kristne livet og fellesskapet: Dåp, bibellesning, nattverd og bønn. Er du nysgjerrig på hva dåp og nattverd egentlig er? Ønsker du å lære mer om hvordan lese Bibelen og hvordan be? Rowan Williams, teolog, forfatter og tidligere erkebiskop av Den anglikanske kirke, har skrevet boken Det kristne livet som nå er oversatt til norsk. Boken er basert på en rekke taler som erkebiskopen har holdt i katedralen i Canterbury. I boken kan du lære om de grunnlegg ende elementene i kristen tro; nemlig dåp, nattverd, Bibelen og bønn. Boken er ment som en hjelp til å reflektere over disse elementene og for å utvikle egen tro og praksis. Dåpen Det kristne livet er delt opp i fem kapitler der hvert kapittel begynner med et skriftsted fra Bibelen. Etter hvert kapittel er det tre spørsmål man kan reflektere over, enten for seg selv eller sammen med andre i for eksemp el bibel- eller studiegrupper. Dåpen symboliserer vann og gjenfødelse. Å bli døpt betyr å gjenvinne det sant menneskelige i samsvar med Guds plan. Gjennom dåpen innlemmes vi i det kristne felleskapet. Samtidig er vi mennesker som skal leve i solidaritet med andre og midt i verdens kaos. – Dåpen er en seremoni der vi vaskes, renses og nyskapes, men det er også en seremoni som fører oss rett inn til kjernen av vår sårbare, mennes
kelige tilværelse med alt det innebær er. Dåpen fører oss dit Jesus er, sier Williams. En rekke ulike typer skrifter – Bibelen er stedet å gå om man vil høre Guds stemme. Du må la fortellingen virke som helhet i deg, skriver den tidligere erkebiskopen. Han forklarer videre at boken er sammensatt av en rekke ulike typer skrifter som historiske tekster, salmer, leveregler, visdomsord, poesi, brev, samfunnskritiske tekster, åpenbaringer og visjoner. I bibelfortellingene oppfordrer Williams leseren til å identifisere seg med personene for å gjøre dem levende og aktuelle. Jesusfortellingene og hans ord er det mest sentrale. Nattverden er for alle – Nattverd og bønn er andre sentrale elementer i et levende, kristent liv. Nattverden er for alle – ikke for noen få utvalgte, poengterer Williams. I nattverden sier Jesus at han vil ha felleskap med oss. Han inkluderer de utstøtte, praktiserer gjestfrihet og oppfordrer oss til det samme. Siste kapittel i boken handler om bønn, og den engelske teologen ønsker at vi skal modnes i bønn og la Jesu bønn skje i oss. Gud er vår venn, og gjennom bønn kan vi samtale med Gud.
Kan brukes til studier og samtaler Boken Det kristne livet kan godt brukes i studiegrupper, bibelgrupper eller samtalegrupper, og den er godkjent av Kristelig studieforbund. Kurs og grupper som bruker boken, kan søke om statsstøtte til studie arbeid. For mer informasjon se www.k-stud.no. Ingvild Røsok har oversatt boken fra engelsk til norsk.
Tittel: Det kristne livet Forfatter: Rowan Williams Forlag: Verbum Utgivelsesår: 2016 Type: Heftet Anmelder: Geir Møller
Springbrett til smil og ettertanke
Småstykker til å humre av Hva skjer når presten får hjelp til prekenen av et esel? Kan du møte engler i Trondheimsveien? Skal vi alltid snakke sant? Gjennom humor og alvor inviteres leseren til å tenke igjennom hva de små øyeblikkene i livet betyr. Presten Toralf Dehli har kommet med en bok som vekker både smil og ettertanke. Her er småstykker til glede og oppmuntring som er flotte å lese opp ved for eksempel hyggetreff og eldretreff. Dehli har tatt vare på de gode replikkene, opplevelsene og
kjærlige tanker. Han formidler mange gode historier fra sitt rike presteliv. Sterke opplevelser er til å grunne på, stoppe opp, og la dem slå rot en stund. Tittel: Springbrett til smil og ettertanke Forfatter: Torlaf Dehli Forlag: Verbum Utgivelsesår: 2016 Type: Innbundet Anmelder: Geir Møller
facebook.com/vindfang instagram.com/vindfangreklame
Kirkeklokken
1 2017
21
En høneblund på jobben skal være sunt...
KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV Forbundsleder: Nestleder Sekretær og 1. vara Økonomiansvarlig Styremedlem Styremedlem
NAVN Tormod Lystrup Heidi Lund Moen Kristin Rudberg Smestad Faulus Korkunc Sonja Skogvoll Guri Kaland Sværen
ADRESSE Mårstien 8,3033 Drammen Elvsetvegen 142, 7860 Skage Adolph Tidemandsgate 29A Nordengveien 7A, 0755 Oslo Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord Hjellestadvegen 227,5259 Hjelelstad
MOBIL E-POST 918 43 169 tlystrup@me.com 406 44 204 heidi.lund.moen@kirken.namdal.no 936 83 687 kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no 988 78 304 faulus.korkunc@oslo.kirken.no 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken.tromso.no 916 90 863 doves.menighet.bergen@dovekirken.no
Vara
Siri Bloch Lindtveit Bjørn Slettjord
Borevegen 235, 4352 Kleppe Sør-Villen 16, 8610 Mo i Rana
915 61 232 957 26 272
Von Fyll meg med trillande barnelått – dytt i meg liv og kraft!
siri.lindtveit@sola.menighet.no bjorn.slettjord@gmail.com
No dinglar eg halvvegs
KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER
isvimeslått
Fylke
Kontaktperson
Adresse
Mobil
E-post
Østfold
Morten Lager
Prestegårdsveien 44,1791 Tistedal
69191203/90753131
morten.lager@gmail.com
Akershus
Kristin Rudberg Smestad
Adolph Tidemandsgate 29 A,2000 Lillestrøm 66938950/93683687
kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no
Åse Bjørsvik
Grefsenveien 41,0485 Oslo
67059049/92230358
ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no
Faulus Korkunc
Nordenveien 9, 0755 Oslo
23629436/98878304
Vara Oslo Vara
Vona er vår og sevjesaft!
og725@kirken.no
Ole Andreas Gjerull
Plogvn. 68, 0681 Oslo
93222638
Hedmark
Ivar Klundby
Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri
41433480
Oppland
Vidar Aas
Vangvegen 20, 2662 Dovre
95969202/95923315
Odd Ragnar Bredviken
2770 Jaren
91150660
Tormod Lystrup
Mårstien 8, 3033 Drammen
91843169
tlystrup@online.no
Hans Nordal
Gamle Ringeriksvei 53,3408 Tranby
99618711
hans.nordal@lier.kommune.no
Vestfold
Astrid Hansen
Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterøy
41222710
teie@kirken.notteroy.no
Telemark
Stein Amundsen
Elsetveien 144, 3731 Skien
90934841
Bertha C. Gautefall Hiis
Gartneriveien 2,3770 Kragerø
35986363/40477336
bertha.hiis@kragero.kommune.no
Anne Berit Repstad
Nordre Vardåsen 36 B, 4790 Lillesand
90023331
Anne.Berit.Repstad@lillesand.kommune.no
Vara Buskerud Vara
Vara Aust-Agder
vidar.aas@dovre.kyrkja.no
INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta
Vest-Agder Rogaland
- Ingalis.
NAVN
FØDSELSNR.
INNMELDINGSDATO
ADRESSE
PERSONNR.
MEDLEMSNR.
Siri Bloch Lindtveit
91561232
siri.lindtveit@sola.menighet.no
POSTNR.
STED
Vara
Jane Sandve
90580413
jane.sandve@karmoykirken.no
TLF. PRIV.
MOBIL
Vara
Helge Brunstad
51594603
helge.brunstad@stavanger.kommune.no
55990062/45476996
geir.moller@bergen.kirken.no
45502793 99297488
Hordaland
Geir Møller
Vara
Eldsbakkane 24,5253 Sandsli
Guri Kaland Sværen
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Gunnar Orrestad Fagervik
6872 Luster Fagernes
MEDLEMSNR.
guri.svaren@dovekirken.no
ARBEIDSGIVER
NAVN
gunnar.orrestad@
ADRESSE
ADRESSE
gmail.com
POSTNR.
geirfa@online.no
ARBEIDSSTED
STED
Geir Falck
Rabben 28, 6390 Vestnes Joakimvegen 16,6224 Hundeidvik
Sør-Trøndelag
Bjørn Øyangen
Linerlevegen 3B,7022 Trondheim
45619820
Nord-Trøndelag
Heidi Lund Moen
Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos
40644204
heidi.lund.moen@kirken.namdal.no
Nordland
Karl Ivar Hildal
Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana
90838666
karhil@online.no
ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON
Bjørn Slettjord
Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana
95726272
bjorn.slettjord@
Kryss av
Vara
90217404
E-POST
Karl Johan Gjævenes
Vara
gjevenes@gmail.com
Vara Finnmark
ÅRSLØNN I 100% STILLING
Sonja Skogvoll
Evjenveien 123,9024 Tomasjord
92046139
sonja.skogvoll@kirken.tromso.no
Mogens Olsen
Tomasjordnes 59,9024 Tomasjord
46970973
mogens.olsen@kirken.tromso.no
Åsmund Johansen
Boftsa, 9845 Tana
41464938/78927251
aasjoha2@online.no
Kirkeklokken
POSTNR.
ARB. GIVER FAST ANSATT I %
VIKAR I %
ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE
Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte
Følg oss på delta.no, på kirkeansatte.no og på Facebook! 22
TLF. ARB.
STILLINGSKODE/-BETEGNELSE
rana.kirken.no Troms
Fylles ut av verver
Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED
HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.
UNDERSKRIFT
Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no
1 2017
www.delta.no
Vervekampanje I perioden fra 01.01. til 31.12.2017 kan du bli med og verve medlemmer til Kirkeansatte i Delta og vinne flotte premier i tillegg til de ordinære vervepremiene du får fra Delta.
1. premie: Gavekort – verdi kr 1000 2. premie: Gavekort – verdi kr 500 3. premie: Gavekort – verdi kr 300 4. premie: Gavekort – verdi kr 300 Gavekortene kan brukes på valgfritt kjøpesenter eller butikkjede. Én vinnersjanse pr. vervet medlem til Kirkeansatte i Delta. Send e-post eller SMS til Sonja Skogvoll for å få registrert din verving til vervekampanje-trekninga: sonja.skogvoll@kirken.tromso.no Tlf. 920 46 139
Merk e-posten med: «Vervekampanje 2017»