Ta del 4/2017

Tema: ARBEIDSTID

Magasinet for Delta

#4 | November 2017 | 69. årgang

Styrer dagene i skogen selv Side 18

Er vi alltid pålogget? Side 32

LANGE VAKTER – KORTE UKER Side 4

INNHOLD

TA DEL NR. 4, NOVEMBER 2017

Arbeidstid gjennom historien

63-timers skift

03 04

Lange vakter

Kronikk: Heltid – er avgjørende!

Kronikk: Den kringsette arbeidstida

Ønsker seg hel stilling

Fri mann i skogen

32 34

Slik jobber vi

Portrett: Turnusdronninga

Grensene mellom arbeid og jobb viskes ut

Ja, vi flekser: Seks om fleksitid

Leder og Deltaleder

Hvem jobber mest og minst?

Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

FORSIDEFOTO: Shutterstock 2 //

ta del november 2017

Foto: CF-Wesenberg

LEDER

UTGIVER: DELTA – en arbeidstakerorganisasjon i YS FORBUNDSLEDER: Erik Kollerud ADMINISTRASJONSDIREKTØR: Gisle Salem REDAKTØR TA DEL: Anne-Lise Mørch von der Fehr DESKSJEF: PER TANDBERG per.tandberg@delta.no UTGAVESJEFER: Siv M. Bjelland og Gunhild Lervåg JOURNALISTER I DENNE UTGAVEN: SIV M. BJELLAND siv.bjelland@delta.no HEGE HELØE hege.heloe@delta.no GUNHILD LERVÅG gunhild.lervag@delta.no MALIN LINDSTRØM malin.lindstrom@delta.no TA DEL, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo, Telefon 02125 KONTOR Lakkegata 23 OPPLAG: 64.500 ISBN 0800-4382 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 7. NOVEMBER 2017 DESIGN: Mediamania TRYKK: Ålgård Offset

Arbeidstid er så mangt

or noen av oss er det aldri noen tvil om når du er på jobb og når du har fri. For meg og mange medlemmer av Delta, er skillet mellom jobb og fri noe mer diffust. Jeg kommer fra mediebransjen, og der var jobben langt på vei en livsstil. Sånn er det for mange med såkalte frie stillinger. Du lever med jobben, ofte døgnet rundt. Jeg jobbet ett par år som korrespondent for VG i London og hadde hjemmekontor i øverste etasje av rekkehuset. Da var det vanskelig å logge av med god samvittighet. Ny teknologi gir et hav av muligheter. For alle oss som har jobbens e-post på mobilen, er det

lett å sjekke mail til alle døgnets tider. Teknologien har sine fordeler og utfordringer. Noen kan ta med seg jobben uansett hvor de er. For andre er det godt å logge av når de går av vakt. Noen oppgaver kan ikke gjøres andre steder enn på jobb. Noen jobber døgnet rundt, andre kun på dagtid. Delta og våre tillitsvalgte godkjenner turnuser ut over hovedregelen i arbeidsmiljøloven. De er slik sett garantister for at vi har helsemessig forsvarlige arbeidstidsordninger. Det er vesentlig for oss i Delta å verne om, enten du jobber på den ene eller andre måten. Dette nummeret viet mange ulike sider av temaet arbeidstid. God lesning. Anne-Lise Mørch von der Fehr

Hilsen Erik

Vi må samarbeide om arbeidstid Elektrisk lys gjorde det mulig å arbeide døgnet rundt, men sola fortsatte å styre døgnrytmen og behovet for avkobling og søvn. Arbeidstakerne hadde følgelig behov for vern mot uforsvarlig arbeidstid. Slik er det fortsatt. Digital teknologi gjør det stadig enklere å jobbe når og hvor som helst. Samtidig vet vi mer og mer om sammenhengen mellom lange arbeidsdager, nattog skiftarbeid og blant annet økt ulykkesrisiko, nedsatt yteevne, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og psykiske plager. I arbeidsmiljøloven slås det fast at «arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn». Ønsket om fleksibilitet

må balanseres mot dette kravet om forsvarlighet. Muligheten til å utvide arbeidstiden, utover lovfestet alminnelig arbeidstid, er stor. Helt opptil 12,5 times dag og 54 timers uke kan arbeidsgivere og tillitsvalgte avtale lokalt under gitte forutsetninger. Og på toppen av det hele, finnes det ingen grenser for hva store forbund kan avtale når det gjelder arbeidstid, så lenge det er forsvarlig og skjer gjennom partssamarbeid. Når arbeidstidsordninger skal endres, er det arbeidsgiver som har ansvar for å vurdere risiko. Partssamarbeidet er imidlertid en viktig kvalitetssikring av prosessen. Samarbeid og medbestemmelse mobiliserer dessuten arbeidstakerne til innsats og endring, og er i seg selv en viktig

forbyggende arbeidsmiljøfaktor. I den offentlige debatten tar enkelte til orde for å endre arbeidsmiljøloven for å oppnå mer fleksibel arbeidstid. Løsningene er å gi arbeidsgiver styringsrett helt ut til lovens ytterpunkter. Det vil mobilisere arbeidskraft og skape bedre tjenester, hevdes det. Delta mener at det motsatte vil være tilfelle. Partssamarbeid er nøkkelen til å utvikle et bærekraftig arbeidsliv med balanse mellom fleksibilitet og forsvarlighet, arbeidstid og fritid, mennesker og teknologi, og hensynet til ansatte og brukere. Erik Kollerud, forbundsleder i Delta Foto: Hege Heløe

ta del november 2017

// 3

Økt frihetsfølelse med

LANGE VAKTER Innføring av lange vakter har gitt en rekke fordeler for både ansatte og beboere ved Kopervik bu- og behandlingsheim. Tekst og foto: SIV M. BJELLAND

ARMØY:

«Å gå korte vakter i 50 prosent stilling gjorde at jeg var like mange dager på jobb som nå.» May Anita Kristiansen, hjelpepleier

4 //

ta del november 2017

– Dette er positivt for arbeidsplassen. Vi er svært fornøyde og vil gjerne framheve fordelene med å jobbe langvakter, sier fagarbeiderne Tove Engvall, May Anita Kristiansen og Astrid Bjørndal-Solland. Ta del møter Delta-medlemmene på arbeidsplassen ved Kopervik bu– og behandligsheim (KBBH) i Karmøy kommune. Lengre sammenhengende arbeidstid og fritid kommer raskt opp som det viktigste argumentet for si ja til å gå lange vakter. Større stilling gir en lønn å leve av. – Det første jeg gjorde da jeg begynte i denne turnusen var å gå i banken og søke lån til bolig, sier May Anita, hjelpepleier med to års videreutdanning i kroniske sykdommer.

SLIPPER Å JAKTE PÅ VAKTER Langvaktene førte til at de gikk opp i stillingsprosent. Nå slipper de å jage etter ekstravakter. Tove er hjelpepleier med to års videreutdanning i kroniske sykdommer og videreutanning geriatri. Hun gikk fra 75 prosent til 85 prosent stilling. Astrid er helsefagarbeider, også hun med to års videreutdanning i kroniske sykdommer. Å takke ja til stilling i langturnus ga henne mulighet til å forlate vikartilværelsen og få fast stilling i 85 prosent. Nylig gikk hun opp til 91 prosent. Hun må tenke på pensjonen også. STABILT OG GODT ARBEIDSMILJØ Tove har jobbet på arbeidsplassen i 29 år. May Anita startet i en helgestilling for 13 år siden. Astrid kom fra en

KARMØY // ARBEIDSTID

❞

Det første jeg gjorde da jeg begynte i denne turnusen var å gå i banken og søke om boliglån. May Anita Kristiansen, hjelpepleier

VIL FRAMHEVE FORDELENE: Å gå over til lange vakter har gitt (fra venstre) Tove Engvall, May Anita Kristiansen og Astrid Bjørndal-Solland ved Kopervik bu- og behandlingsheim en bedre hverdag.

jobb som flyvertinne for 8 år siden. Det er et stabilt og godt miljø på arbeidsplassen. KABALEN MELLOM JOBB OG FRITID De har alle ulik livssituasjon. Tove er alene med to større barn. Hun hadde familieråd og de ble enige. De dagene hun er på jobb er hun på jobb. – Når jeg er hjemme, er jeg tilgjengelig for leksehjelp og annet, sier Tove. Da May Anita gikk korte vakter i 50 prosent stilling, tilbragte hun det samme antall dager på jobb som nå. I tillegg måtte hun ringe etter ekstravakter.

– Jeg føler at jeg har fått mye mer fri, sier hun. MER RO PÅ AVDELINGEN En ny arbeidsperiode starter med å lese rapporten fra forrige uke i stillhet. Det er ikke bare rapporteringen som foregår i det stille. – Det skal være rolig på en demensavdeling, sier May Anita. – Beboerne blir lett påvirket av de ansattes stress, forklarer Astrid. Ved at det er det samme personalet hele dagen og ikke noe vaktskifte på dagtid, blir det mer ro på avdelingen.

LANGVAKTER VED KOPERVIK BU- OG BEHANDLINGSHEIM På avdelingen for personer med demens ble det i april 2013 innført en forsøksordning med langturnus. To fagarbeidere og en sykepleier jobber sammen i team. Vaktene varer 13-14 timer i tre og fire dager med en uke fri. De jobber hver tredje helg. Jul og påske skal være fri vekselvis annethvert år. Halvparten av de ansatte går i langturnus, resten går i ordinær turnus. Felles for dem som går i langturnus er at de alle gikk opp i tilnærmet hel stilling.

ta del november 2017

// 5

KARMØY // LANGE VAKTER

GODE TILBAKEMELDINGER Mer fornøyde beboere og økt trygghet for pårørende, er en helt klar gevinst ved å ha innført lange vakter. – Vi får mange positive tilbakemeldinger fra både pasientene og de pårørende på at det er rolig her og at det er det samme personalet over tid, sier Tove. PERSONKJEMI OG HVILE De som går langturnus er fordelt på tre grupper med tre personer på hvert lag: To fagarbeidere og en sykepleier. Å sette sammen gode lag som jobber sammen er et suksesskriterium for langturnusen i Kopervik. Det har de lykkes med, mener de. Når du skal jobbe så mye er det viktig å ha kontroll over tiden og å få nok hvile. En klokketime per vakt er satt av til uforstyrret hvile. De har eget hvilerom med seng. FAGARBEIDER = DELTID? Hele stillinger er sjeldne for fagarbeidere som jobber i eldreomsorgen. Alle tre foretrekker å jobbe tilnærmet heltid. – Jeg vil heller gå èn lang vakt, enn flere korte, sier Astrid. – Å jobbe fem vakter i uka deltid kan være like krevende som å gå

langturnus, sier Tove. – Burde deltidsstilling være noe du må søke deg ned til, at alle søker full stilling i utgangspunktet? – Ja, mener de. MÅ VÆRE FRIVILLIG Tove, May Anita og Astrid synes det er en stor fordel at de de ansatte kan velge mellom ordinær turnus og langturnus. – Det ville ikke fungert like godt om det var pålagt, tror Tove. – Tett oppfølging og godkjenning av fagforeningene hvert år er viktig, sier May Anita. – Hvis du ikke klarer å gå langturnus, kan du gå tilbake til den vanlige, sier May Anita.

«Det ville ikke fungert like godt om det var pålagt.» Alle tre ønsker å fortsette med lange vakter. – Sjefen vår er positiv. Han gjør en god jobb for å beholde ordningen. Det ville vært forferdelig trist om vi ikke fikk beholde den, sier de.

❞ Jette Dyrnes, Helsefagarbeidere i Delta

6 //

ta del november 2017

ANSATTE TAS MED I PLANLEGGING Hovedtillitsvalgt Wendy Kværnøy Nilsen er den som godkjenner turnusen på vegne av Deltas medlemmer i Karmøy kommune; hun samarbeider både med de ansatte på KBBH og Vea sykehjem. Kværnøy Nilsen understreker at denne arbeidstidsordningen nok ikke passer for alle, men for de som trives i denne Wendy Kværnøy fungerer dette veldig Nilsen, bra. Hovedtillitsvalgt – Dette er jo et et unntak fra arbeidsmiljøloven. Derfor er det viktig med gode prosesser før en går i gang. Ordningen godkjennes årlig. Da samles virksomhetsleder, vernetjenesten og tillitsvalgte for å gå gjennom evalueringene de ansatte har svart på. Vi legger stor vekt på tilbakemeldingene, eksempelvis om de får avviklet pausen og dermed nok hvile. En suksessfaktor er tett samarbeid og tillit mellom partene. Ansatte blir tatt med i planlegging og utarbeiding av turnus. Leder må være tett på for å tidlig fange opp utfordringer. Disse tas opp med oss tillitsvalgte, og vi søker løsninger i fellesskap, sier Kværnøy Nilsen.

Større stillinger kan rekruttere flere unge

småbarn eller gamle og pleietrengende foreldre, er det ikke sikkert at det passer like godt å være borte på jobb i 13 timer, sier Jette Dyrnes.

- Når vernekriteriene er oppfylt er vi positive til langvakter, sier leder for Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes.

Derfor er det avgjørende at det er frivillig å gå lange vakter og at vernebestemmelsene følges nøye opp. - Jeg setter pris på å høre at arbeidsgiver i Karmøy kommune er opptatt av vernebestemmelsene og at man kan trekke seg tilbake og hvile ved behov. Min erfaring er at når du står alene overfor en krevende pasient med demens, kan du noen ganger trenge mer hvile enn én time. Behovet for hviletid er avhengig av den totale belastingen, påpeker Dyrnes.

Hun ser lyst på til resultatene fra forsøkene med lange vakter i eldreomsorgen på Karmøy. - For å få flere unge, dyktige folk til å søke seg til helsefagarbeideryrket må det være større stillinger og tilrettelegges for ulike livsfaser. Men når du har

KARMØY // LANGE VAKTER

Helgearbeidet er

UTFORDRINGEN

Arbeidsgiver ser mange fordeler med langturnus, blant annet at pasientene får det bedre og at de ansatte får større stillinger. Tekst og foto: SIV M. BJELLAND

irksomhetsleder ved Kopervik bu og behandlingsheim, Jarle Halvorsen, smiler. På spørsmål om hvor fornøyd han er med resultatene av langturnus-prosjektet de ble med på i 2013, svarer han uten å nøle: – Veldig fornøyd! I praksis er langturnus blitt en fast ordning. – Det er hele tiden nye folk som ønsker ordningen, bekrefter han. DET BESTE FOR PASIENTENE – Pasientperspektivet er det viktigste. Store stillinger gir mer kvalitet og ro. Små helgestillinger har ikke den kontinuiteten som er ønskelig. Helgearbeidet er utfordringen. Hvis du vil ha full stilling, må du regne med å jobbe hver tredje helg, og da må du gå lange vakter, sier Halvorsen. HELGEUTFORDRINGEN I en såkalt vanlig turnus er det normale her å jobbe to av fem helger. Av og til må det i tillegg ansettes folk i små helgestillinger for å få kabalen til å gå opp. – Kan man ikke bare vedta at stillingene skal lyses ut som heltid? – Helgebemanningen er stridens kjerne. Du trenger stort sett like mange folk i helgen. Utdanningen av helsefagarbeidere burde kanskje rette undervisningen noe mer mot det faktum at du utdanner deg til en jobb som innebærer helgearbeid, slik at de nyutdannede er forberedt på hva yrket innebærer, sier Halvorsen.

OLJE-FAMILIER På Karmøy er det mange som jobber «i oljå» og tjener godt. Hvis den ene partneren tjener mye, ser kanskje den andre partneren ikke behovet for å jobbe så mye? - Før har noen kanskje sett på jobben som en sosial arena og har ikke hatt behov for å jobbe så mye fordi partneren tjener så godt, sier Halvorsen. Men vi ser at tiden har endret seg, spesielt blant unge som er avhengig av en lønn å leve av for å få huslån og opptjene pensjon. EN UUTNYTTET RESSURS Når eldrebølgen kommer, trengs det flere hender i eldreomsorgen. – Vi ser at det kommer til å bli flere eldre. Helsefagarbeidere i deltid er en uutnyttet ressurs. Det må være et mål å få flest mulig i 100 prosent stilling.

NÆRT OG GODT: Når Vi må kanskje ha tiltak for å få flere Ta del er på besøk opp i stillingsprosent. opplever vi en nær – Løser langturnus framtidas og god tone mellom beboerne og de arbeidskraftbehov? ansatte. Fra venstre: – Dette er vanskelig. Men jeg tror Jarle Halvorsen, vi må tenke nye arbeidstidsordninger Wilhelmine Larsen, Lillemor Finne, Tove for å løse behovet for arbeidskraft i Engvall, Elisabeth framtiden. Å ha fokus på nok folk og Stava, May Anita hele stillinger. Kristiansen og Astrid Bjørndal-Solland. – Du må ha de ansatte med deg for å få folk til å gå vakter på 12,513 timer. Det er viktig å ha et godt samarbeid med fagforeningene. «Du må ha de ansatte – Vil dere fortsette med med deg for å få folk til lange vakter? – Ja, det er realistisk å gå vakter på 12,5-13 og framtidsrettet at vi timer. » fortsetter med det. Det krever et bra samarbeid med de tillitsvalgte og oppfølging fra leder, sier han.

ta del november 2017

// 7

Her går alle lange vakter Ved Vea sykehjem på Karmøy var alle stillingene over 90 prosent og i langturnus, da det åpnet januar 2013. Tekst og foto: SIV M. BJELLAND

lle som søkte jobb her var klar over hvilken turnusordning som var her. Ingen har blitt pålagt turnus med lange vakter uten at de selv har søkt seg hit. I 2017 går fortsatt de fleste lange vakter, men det er noen unntak der ansatte har søkt seg midlertidig ned i stilling, for eksempel i forbindelse med at de fikk barn. I starten gikk alle i 90 prosent stillinger, men livet endrer seg. Man gifter seg, man skiller seg, får barn. Men å trives med langturnus er ikke egentlig knyttet til alder, helse eller livssituasjon, sier virksomhetsleder ved Vea sykehjem, Åshild M. Koch. Fire ansatte har søkt seg permanent ned i 80 prosent stilling og går ordinære vakter. Prosjektet med lange vakter på Vea følges opp av forskere fra Statens institutt for arbeidsmiljøforskning STAMI.

8 //

ta del november 2017

ANSATTES MÅLES Hjerterytme og reaksjonsevne hos de ansatte er målt i hvileperioder, før vakt og etter vakter. Testene skal si noe om helserisikoen ved å jobbe langvakter. – Å måle reaksjonsevne på slutten av lange vakter er også viktig som et ledd i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. – Som arbeidsgiver ønsker jeg et helsefremmende miljø, sier virksomhetslederen ved sykehjemmet.

av ordningen. De er med på å skape kontinuitet ved at de er på vakt oftere. Personalet blir tett knyttet til hverandre, og det gir økt samhold, sier Koch. – Jeg opplever at helsefagarbeiderne som jobber her tar ansvar og blir involvert i den faglige utviklingen i større grad enn det jeg har opplevde tidligere. Dette tror jeg handler om at på Vea sykehjem har alle like stor stillingsprosent, uansett om de er som sykepleier, vernepleier eller helsefag-

GODE TILBAKEMELDINGER Evaluering av turnusen er viktig. Ved siste evaluering svarte samtlige at de ønsker å videreføre ordningen. – På spørsmål om hvor fornøyde de er med turnusen svarer alle over middels, sier Koch. Det viser at et stort flertall av de ansatte fortsatt trives med å gå lange vakter. – Fire personer har valgt seg ut

«På Vea sykehjem har alle like stor stillingsprosent, uansett om de er som sykepleier, vernepleier eller helsefagarbeider.» arbeider. Jeg opplever at de ansatte her ikke har så negativt fokus på helgejobbing. Vi har en utrolig flott gjeng her!

FAKTA Vea sykehjem har 32 korttids og rehabiliteringsplasser og 14 langtidsplasser for demens. En stor utbygging er i gang og i september 2018 blir sykehjemmet utvidet til 107 pasienter.

KARMØY // LANGE VAKTER

Advarer mot ukritisk hylling av lange vakter - Jeg tror man kan snu spørsmålet og spørre om det er de lange friperiodene som er attraktive, ikke vaktene, sier stipendiat ved STAMI, Elisabeth Goffeng, som studerer effekten på helse og sikkerhet ved å jobbe lange vakter Tekst: SIV M. BJELLAND FOTO: STAMI

lisabeth Goffeng utfører et forskningsprosjekt i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI. Hun har foretatt tester på de ansatte ved Vea sykehjem, som jobber fire 14-timers vakter på rad etterfulgt av sju fridager. Generelt erfarer Goffeng at de ansatte som velger langturnus først og fremst ønsker å gå i hele stillinger. De ønsker sammenhengende fritid med familien slik at kabalen på hjemmebane går opp. ØKT SJANSE FOR FEIL Forskning viser at lange arbeidsøkter er forbundet med risiko for feilhandlinger. På Vea sykehjem var det en forutsetning å gå lange vakter for å jobbe der, da det sto nybygd i 2013. – Jeg tror det er viktig å snu spørsmålsstillingen på hodet og ikke bare spørre hva som er fordelene med

lange vakter. Det kan være positivt for pasientene at de har samme personer å forholde seg til i løpet av en dag. Men forskning viser at sjansen for å gjøre feil øker etter åtte timer. Korte hviletider mellom vakter er forbundet med søvnproblematikk, sier hun. STRESSYMPTOMER FØRSTE DAGEN Gjennom målinger av hjerteratevariabilitet viste testene høyere kardiovaskulært stress første dag på jobb enn de påfølgende dagene. Når det gjaldt kognitive funksjoner var det ingen økt risiko for feilhandlinger i løpet av de fire arbeidsdagene. Alt i alt finner de ikke noen økt risiko for feilhandlinger eller helserisiko blant de ansatte ved Vea sykehjem knyttet til deres arbeidssituasjon. – Sykehjemmet er godt bemannet, og vi fikk ikke inntrykk av at pasientbelegget var spesielt tungt. Arbeids-

Delta: Må være frivillig

Lizzie Ruud Thorkildsen Nestleder i Delta

Fagforeningene i Norge har vært tilbakeholdne med å omfavne lange vakter. Dette er unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljøloven og potensielt helseskadelige og uforsvarlige arbeidstider, hvis det ikke følges tett opp. Turnuser som den ved Kopervik bu- og behandlingsheim og Vea sykehjem i Karmøy må godkjennes av tillitsvalgte. Delta har vært noe mer åpen for å prøve ut langvakter, enn for eksempel Fagforbundet.

dagen er lagt opp med gode pauser. 30 min tidlig på dagen, 15 min på ettermiddagen, i tillegg til en time der de kan hvile uforstyrret, eller forlate arbeidsplassen. De ansatte på Vea har heller ikke mer enn gjennomsnittlig 15 minutter reisevei, noe som også bidrar til å redusere den totale belastningen. Alt i alt fikk vi inntrykk av at det var et svært godt arbeidsmiljø ved sykehjemmet, og en god ledelse. Det er forhold som kan ha påvirket våre funn, og som gjør at man skal utvise forsiktighet med å generalisere resultatene fra Vea til andre arbeidsplasser, sier Goffeng. SØVNPROBLEMER 14 timers vakter med 10 timers hvile er en utfordring med tanke på søvn. Det er forsket på korte hviletider (mindre enn 11 timer), og studier viser at korte hviletider er forbundet med søvnforstyrrelser.

FAKTA OM STAMI

Statens arbeidsmiljøinstitutt - STAMI er et kunnskapssenter og har en rolle i trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. STAMI forsker på, og formidler kunnskap om, ulike eksponeringer i arbeidslivet. Alt fra kjemisk eksponering til eksponering av mer organisatorisk art som arbeidstid, arbeidstidsordninger, skift-/ turnus ordninger og utfall knyttet til helse og sikkerhet både for arbeidstaker og for tredje part (for eksempel pasienter).

ELISABETH GOFFENG Stipendiat ved STAMI

– Delta ser at langvakter kan fungere veldig godt på enkelte arbeidsplasser og for noen medlemsgrupper. Samtidig må vi ta med oss at dette ikke passer alle. Lange arbeidsdager er forbundet med høyere risiko for helse og for å gjøre feil i arbeidet, så her må vi være spesielt årvåkne før vi inngår avtaler. Delta har vedtatt at det skal gjøres en grundig forsvarlighetsvurdering og at ordningen skal evalueres jevnlig. Vi stiller også krav om frivillighet fra det enkelte medlem, slik at ingen ufrivillig må gå i arbeidstidsordninger de opplever som belastende, sier Deltas første nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

ta del november 2017

// 9

Slik jobber vi Flest kvinner jobber deltid og på kveldstid og helger. De yngste jobber mest utenom vanlig arbeidstid. La tallene fortelle hvordan vi jobber i 2017. Tekst: GUNHILD LERVÅG

69%

32%

Hvilke aldersgrupper jobber mest utenom ordinær dagtid?

av de ansatte jobber utenom ordinær dagtid. Av disse er:

av alle mellom 15 og 74 år er i arbeidsstyrken. Det vil si at de enten er i lønnet arbeid eller er arbeidsledige. Også de som har en deltidsjobb medregnes. Resten av befolkningen er utenfor arbeidsstyrken. De kan være hjemmearbeidende, pensjonister eller av andre grunner ikke være i jobb eller søke jobb.

Kvinner 35,3 %

Menn 29,7 %

53,4%

30%

26,7%

15-24 år

25-54 år

55-74 år

Hvor mange timer jobber(SSB) du vanligvis i løpet av en normal uke? Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen og tidsbrukundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå 4000 ■ Kvinnei løpet ■ Mann Hvor mange timer jobber du vanligvis i løpet Hvor mange timer jobber du vanligvis av en normal uke?av en uke? 3000

2000

500

Antall timer per uke

10 //

ta del november 2017

70+

67-69

64-66

61-63

58-60

55-57

52-54

49-51

46-48

43-45

40-42

37-39

31-33

34-36

28-30

25-27

22-24

19-21

16-18

13-15

70+

67-69

64-66

61-63

55-57

58-60

52-54

46-48

49-51

Antall timer per uke Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 10-12

43-45

1000

40-42

37-39

1500

34-36

500 31-33

2000

28-30

1000

25-27

2500

22-24

1500

19-21

Antall personer

3000

■ Mann

16-18

■ Kvinne

13-15

3500

2500

10-12

4000

Antall personer

3500

TALLENE FORTELLER // FAKTA

Deltid 39,9%

16,8%

kvinner

menn

Over dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid, forskjellen mellom menn og kvinner står nærmest stille. Tallene er fra 2015 (SSB)

Fritid

6,9 timer

timer fritid er snittet for voksne i Norge på en gjennomsnittsdag. Som fritid regner vi ikke tid brukt til arbeid, arbeidsreiser, husarbeid, søvn eller spising. Fritiden er riktignok ujevnt fordelt på ukedagene: Mandag til fredag har man klart mindre fritid enn på helgedager

10%

av de ansatte jobber regelmessig på søndager, det vil si minst to søndager i løpet av en fireukersperiode. I tillegg jobber 15 prosent på søndager av og til.

Søn

Som fritid regner vi ikke tid brukt til arbeid, arbeidsreiser, husarbeid, søvn eller spising.

SØVN

timer

for voksne kvinner

7,43 timer

for voksne menn

Tallene er fra arbeidskraftundersøkelsen og tidsbrukundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

ta del november 2017

// 11

❞

Arbeidstakere verdsetter fleksitid fordi det gir dem mulighet til å styre tiden sin selv

Arild Steen, Arbeidsforskningsinstituttet

Ja, vi flekser

Hvordan er det mulig å komme på jobb klokka ni og gå klokka to og fortsatt jobbe full stilling? Med fleksitid kan du selv bestemme når du vil jobbe litt lange eller korte dager.

Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

ange ansatte i administrative stillinger har fleksitid. De har da en kjernetid hvor de forventes å være tilstede, og et tidsrom utenom der de kan «flekse» ved enten å komme og gå tidlig eller komme og gå senere enn den vanlige arbeidstida. Dette er mulig så lenge de jobber så mange timer som de skal jobbe i løpet av en periode.

REGLER FOR FLEKSITID For å ha fleksitid, må det være en skriftlig avtale på arbeidsplassen og med den enkelte ansatte om dette. Fleksitidsavtaler bør si noe om: • Normaldagens lengde. Mange har avtalt kortere arbeidsdager om sommeren enn om vinteren, så det trenger ikke være 7,5 time hver dag. • Kjernetid og ytre arbeidstid. Kjernetiden er den perioden i løpet av dagen den ansatte skal være tilgjengelig, for eksempel fra kl. 09.00 til kl. 14.30.Ytre arbeidstid er de grensene partene avtaler at ansatte selv kan velge å utføre arbeidet innenfor. For eksempel fra kl. 07.00 - 09.00 og fra kl. 14.30 - 20.00. • Regler for hva som skal skje med opparbeidet fleksitid. HUSK OGSÅ AT • Arbeidsmiljølovens grenser for daglig og ukentlig arbeidstid gjelder også om du har en fleksitidsordning • Det er ikke tillatt med søn- eller helgedagsarbeid, med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». • Selv om det er gjort avtale om fleksitid, må arbeidstaker forholde seg til lovens maksimalgrenser for overtid.

12 //

ta del november 2017

– Arbeidstakere verdsetter fleksitid fordi det gir dem mulighet til å styre tiden sin selv, sier direktør Arild H. Steen på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Høgskolen i Oslo og Akershus. En følge av fleksitid er at arbeidstakerne kan innarbeide ekstra arbeidstid som de så kan avspasere på et senere tidspunkt, i samråd med arbeidsgiver.

– Mange jobber veldig mye i forbindelse med årsoppgjøret og andre adhoc arbeidsoppgaver uten å få overtid. Vi har diskutert fleksitidsordningen vår og kom fram til at den er veldig fleksibel. Vi har kjernetid fra 9– 14, fleksitid fra 7.30 til 17. Hvis vi pirker for mye borti fleksibiliteten og fleksitiden, vil arbeidsgiver også svare på samme måte. Vi vil ha gjensidighet, slik at det er fleksibelt for ansatte. Vi ønsker å beholde fleksibiliteten, men at det er lovlig innenfor de rammene som er satt. Vi opplever en gjensidig forståelse, der arbeidsgiver i perioder kan kreve at det jobbes noe mer enn i andre perioder. Det må ikke da være på kant med lov og avtaleverk. Annveig Stene Innkjøpsrådgiver i Halden kommunemune

SEKS OM FLEKSITID // ARBEIDSTID

Seks om fleksitid – Har du fleksitid?

– Jeg har gode erfaringer med fleksitid. Alle plasser som har mulighet til det, kan få fleksitidsordning. En tydelig avtale og klare rutiner er viktig for at fleksitid skal fungere. Hvis ansatte har voldsomt mange timer i pluss, kan det være et tegn på at det er noe feil med organisering av arbeidsdagen og oppgavene, eller at leder har dårlig kontroll med styring og avvikling av plusstiden. Det bør være en grense for hvor mye du kan jobbe inn. Vi har gode rutiner for dette. Bjørn Engelin Fagleder i personal- og organisasjonsenheten i Innherred samkommune

– I perioder jobber jeg veldig mye. Når budsjettperioden og årsoppgjøret er over og vi kommer til våren, kan jeg ha en mer normal arbeidsdag. Da har en muligheter for å avspasere i de perioder der det ikke er fullt så hektisk. Denne fleksibiliteten setter jeg veldig stor pris. Roy Ove Kvernenes Økonomisjef i Sauda kommune

– Fleksitid er nydelig. Det ønsker jeg alltid å ha. Kjernetida er fra 9 og 14, og vi kan flekse fra 7 til 9 og 14 til 20. Går stort sett greit å få avspassert, vanskelig hvis det er store mengder. Rune Hanssen Konsulent i kultur og idrett, Tromsø kommune

– Fleksitid opplever vi som jobber dagtid som positivt, men det krever et reglement som alle oppfatter likt og rettferdig. Henning Ag Personalkonsulent i Hadsel kommune i Vesterålen

– Jeg har fleksitid og opplever at det er en stor fordel. I perioder har vi mye å gjøre, da kan jeg komme tidlig og gå sent, i andre perioder kan jeg komme senere. Stort sett går det greit å få avspassert. Kari Askeland Os kommune, saksbehandler for sosiale tjenester i NAV

ta del november 2017

// 13

SFO // DELTID

Ønsker seg

HEL STILLING Gail elsker jobben sin og ønsker seg full stilling, ikke 80 prosent fordelt over alle ukedagene. Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

vis du jobber på SFO, er sannsynligheten høy for at du jobber deltid. Barna er så få timer på SFO at ingen ansatte får full stilling bare av å jobbe der. Mange er derfor assistenter eller timelærere i skolen i tillegg. Selv om de kombinerer SFO og skole, er deltid et problem for mange av de ansatte. – Siden jeg er på jobb alle dager fra 8.30 til 15 eller 15.30, har jeg ikke mulighet til å tilby mine tjenester et annet sted i tillegg. Jeg har bedt «Siden jeg er om å få jobbe fulle dager og ha en på jobb alle dag fri, men det er ikke mulighet dager fra 8.30 til det siden vi trenger flere hender på jobb. Jeg trenger å jobbe fulltid til 15 eller slik at jeg kan få en pensjon å leve 15.30, har jeg av, ,sier Gail Carmen Nilsen. I åtte år har hun jobbet på ikke mulighet til Ådnamarka skule i Bergen. Her å tilby mine har hun ansvaret for å lage og servere varmmat til SFO-barna og tjenester et å undervise i ressursgruppene på annet sted i skolen. Dette skoleåret underviser hun i engelsk i ressursgruppen tillegg.» og gir i tillegg elever muligheten til å lære gjennom å lage mat. Da må de måle opp, regne, planlegge og samarbeide – for å nevne noe. – Jeg elsker jobben min. Her får jeg bruke det jeg er flinkest til. Jeg har

14 //

ta del november 2017

fantastiske kolleger og er en del av et godt arbeidsmiljø. På Ådnamarka skule har de fleste SFO-ansatte 80 prosent stilling. Det er langt bedre enn på andre skoler og SFO-er i kommunene, forteller hovedtillitsvalgt for oppvekst Rita Kristine Heggøy og konserntillitsvalgt Kjersti Litleskare i Bergen kommune. Ledelsen ved Ådnamarka skule synes det er uheldig at så mange må gå i reduserte stillinger. I år er det 12 assistenter/fagarbeidere i ca 80 prosent stillinger ved skolen. - Dersom vi hadde oppjustert disse til 100 prosent stilling, ville vi mistet to personer. For å klare å dekke hele dagen er vi avhengig av nok folk både morgen og ettermiddag. Organiseringen innad på skolen hadde vært enklere om alle hadde gått i fulle stillinger, og vi i tillegg fikk beholde alle voksne. Bemanningsnormen er imidlertid et politisk spørsmål, sier fungerende rektor Hanne M. Wiig på Ådnamarka skule. USIKKERT FRAM TIL SKOLESTART På mange skoler har de SFOansatte fast deltidsstilling på SFO og deltidsstilling og vikartimer i skolen i tillegg. Hvor stor stilling de har i skolen kan variere fra år til år, avhengig av om skolen har elever som trenger

ekstra støtte. Ofte blir ikke dette klart før rett før skolestart. Det skaper stor usikkerhet. – Andre deler av kommunen klarer dette langt bedre. I hjemmesykepleien varierer også brukerne uten at det påvirker kontraktene til de ansatte. Det bør være mulig å endre dette på skolene også. Det burde være vaktplanene som endret seg fra år til år, ikke kontraktene, sier tillitsvalgt Kjersti Litleskare. SVINGER FRA ÅR TIL ÅR Ann-Christin Sævold er en av dem som i en årrekke har levd med usikkerhet og varierende stillingsstørrelse. Hun er assistent på Lyshovden oppveksttun. – Når du har jobbet i så mange år, burde du fått større fast stilling, og sluppet å gå opp og ned fra år til år, sier Sævold. Hun har lenge ønsket seg større fast stilling. At stillingsstørrelsen varierer fra år til år er slitsomt, opplever hun. Sævold blir brukt som vikar i skolen og får alltid får mer jobb enn prosenten på kontrakten. – Jeg får vikartimer, men hvor mye varierer. Skolen klarer seg med færre vikarer hvis de ansetter oss i full stilling. Sævold tenker også på at hun må ha

❞

Jeg elsker jobben min. Her får jeg bruke det jeg er flinkest til. Gail Carmen Nilsen

Gail Carmen Nilsen stortrives med å lage og servere varmmat til SFO-barna på Ådnamarka skule i Bergen. I tillegg er hun assistent i skolen.

nok å leve av som pensjonist også. Hun trives i jobben, med barna og arbeidsoppgavene, og er iferd med å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider. BEHOVET VARIERER Rektor Lill Presttun Hindenes ved Lyshovden oppveksttun forklarer at det ikke er mulig med fulle stillinger for ansatte på SFO fordi SFO bare er åpent på morgenen og på ettermidda-

gen. Skoleassistentstillingene varierer fra år til år etter hvor mange elever skolen har og hvor mange elever som har behov for støtte. JOBBE PÅ FLERE SKOLER – Rektorer bør i større grad benytte seg av faste ansettelser fra starten av, sier Deltas tillitsvalgt Kjersti Litleskare. I dag står det i kontrakten til alle nyansatte at de er ansatt i Bergen

kommune, for tiden ved et bestemt arbeidssted. Litleskare mener at nyansatte bør få tydeligere beskjed om dette, slik at de er forberedt på å jobbe på en annen skole hvis behovet blir mindre der de er. – Kanskje rektorer i samme området kan samsnakkes og ansatte kan få jobbe på flere skoler. Bergen er en stor kommune slik at om det blir overtallige på en skole ett år, så kan dette løses ved at den ansatte får tilbud om å jobbe på en annen skole eller til og

ta del november 2017

// 15

SFO // DELTID

Konsertillitsvalgt Kjersti Litleskare og hovedtillitsvalgt for oppvekst, Rita Kristine Heggøy, er opptatt av å få opp stillingsstørrelsene for ansatte i SFO og skolen.

med barnehage en periode, for å kunne beholde stillingsprosenten sin, sier hun. Hun ber rektorer forholde seg til arbeidsmiljølovens bestemmelse om at når den ansatte har jobbet utover sin faste stilling i ett år, skal han eller hun ha den stillingsprosenten. I tillegg bør rektorer bli flinkere til å også å overholde treårsregelen i arbeidsmiljøloven, påpeker hun. TRIVES GODT Linn Hauge har jobbet som fast assistent på SFO og vikar på Lone skule siden 2012. I år har hun 88 prosent stilling. Noe er fast, noe er et vikariat. I tillegg får hun vikartimer.

HAR DU RETT TIL STØRRE STILLING? Er du deltidsansatt og jobber mer enn den faste stillingen din? Du kan ha rett på fast ansettelse i hele stillingen. Vilkår: • Du har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 måneder, såkalt merarbeid. • Dette merarbeidet har vært ekstravakter. Avtalt merarbeid ved at stillingen er utvidet gjennom en midlertidig arbeidsavtale, teller ikke med. • Merarbeidet har vært «jevnlig». Dette betyr at det har vært av et visst omfang og en viss hyppighet. Arbeid kun ved ferieavvikling eller isolerte arbeidstopper er ikke

16 //

ta del november 2017

For Linn Hauge på Lone skule går det greit å fylle på med vikartimer i tillegg til den faste stillingen.

– For min del går det greit. Jeg får ok lønn og de timene jeg trenger. Jeg liker meg veldig godt her og trives med å jobbe med både barna og kollegene. Vi har en fin ledelse som hører på oss hvis det er noe, sier hun. I GANG MED TILTAK FOR MER HELTID Bergen kommune arbeider aktivt med tiltak knyttet til utfordringer med for lav stillingsstørrelse og for få heltidsstillinger, opplyser forhandlingsleder Bjarne Mohn Olsvold i Bergen kommune. - Både politiske vedtak, konkrete tiltak og arbeid med å etablere heltidskultur støtter

nok. Det er ikke et krav at arbeidet har vært likt fordelt de siste 12 månedene. Hva oppnår du? • Rett til fast stilling tilsvarende den faktiske arbeidstiden siste 12 måneder. • I utgangspunktet ansettelse på samme arbeidssted og med samme arbeidstid som du har arbeidet de siste 12 månedene. Hva kan du gjøre? • Finn fram timelister og lønnsslipper som dokumentasjon. Regn ut hva den konkrete stillingsprosenten har vært. • Lever skriftlig krav til arbeidsgiver om fast stilling tilsvarende det du faktisk har arbeidet. • 12-månedersperioden regnes bakover i tid fra du kommer med kravet.

dette arbeidet. Kommunen forventer en positiv utvikling innenfor dette området de neste årene, sier Olsvold Kommunen konsentrerer seg i første omgang om helseområdene, men ser at deltid også er et problem innenfor oppvekstfeltet og ønsker å gjøre noe med. To tiltak er mest aktuelle for SFO, opplyser Olsvold. - SFO-ansatte kan ha resten av sin hele stilling i skolen. Dette er gjennomførbart dersom skolen har ressurser til dette. - De ansatte kan jobbe på flere enheter eller i flere tjenester for å få hel stilling.

• Behovet for merarbeid må fortsatt være tilstede når kravet framsettes. • Også vikartimer i andre stillinger du er kvalifisert for, kan telles med. • Din og arbeidsgivers dokumentasjon vil sammen danne grunnlag for å bestemme ny stillingsprosent. Dokumenterer arbeidsgiver at det ikke lenger er behov, har du ikke krav på økt stilling. Dokumenterer arbeidsgiver at det ikke er behov for mer enn for eksempel halvparten av kravet du har framsatt, så er det halvparten du har krav på. • Er du medlem i Delta, kan du få hjelp til dette av din tillitsvalgt. Er du ikke medlem og trenger hjelp - meld deg inn i Delta! Medlemmer kan også få hjelp av Delta Direkte.

TILLITSVALGT // TRYSIL

GLAD I SKOGEN: - Jeg synes det er en fin jobb. Det er ingen som står over deg, sier skogsarbeider i Karmøy kommune, Johan Nordstokke. Han har god nytte i jobben av sin oppvekst på gård.

SKOGSARBEIDER Karmøy kommune har over 5.000 dekar med skog. En skogsarbeider må beherske motorsag og motorredskaper for skogsarbeid, være fleksibel, samarbeidsorientert og kreativ. Mange av dem er fagarbeidere, men det er ikke et krav. Praktiske ferdigheter er det viktigste. Skogsgruppa har tre medarbeidere. De samarbeider nært med park og vei. Arbeidsoppgavene omfatter alt som er av trær og skog på kommunens grunn. De jobber i barnehager, sykehjem, park- og friluftsområder. Publikum kan henvende seg til servicetorget i kommunen dersom de vil varsle om potensielt farlige trær eller andre oppdrag.

i skogen Fri mann

En skogsarbeider står opp grytidlig, jobber ute i all slags vær og tar farlige og tunge jobber. Til gjengjeld styrer du dagen din sjøl. Tekst og foto: SIV M. BJELLAND

ta del november 2017

// 17

VISNES: I gruvene utvant de kobber for internasjonal eksport. Frihetsgudinnen i New York består av kobber herfra. Visnes hadde nesten 3.000 innbyggere, nå er det 500. På denne tomta lå sykehuset, ruinen skal ryddes fram for publikum.

GRINDAHUSET: Det er bygget av tidligere skogsarbeider Harald Knutsen etter flere tusen år gammel byggeskikk, en grindekonsktruksjon også kalt stavkonsktruksjon fra Karmøy og Ryfylke.

ET HISTORISK STED I dag er skogsarbeiderne på Visnes, som er et historisk sted. De skal rydde fram en tomt der det lå et sykehus den gang området hadde gruvedrift. På et tidspunkt var kobbergruvene på Visnes landets største arbeidsplass med 1.000 arbeidere, og en befolkning på nærmere 3.000. I to perioder mellom 1816 – 1972 var det drift. – Dette er en jobb som kommer til å ta litt tid, sier Johan Nordstokke. Han er gruppeleder og hovedansvarlig for det daglige arbeidet.

18 //

ta del november 2017

SLUTTEN AV ARBEIDSDAGEN: ”Du får ikke mer smil av Johan enn dette”, spøker Per Aakre (t.v.) i garderoben etter endt arbeidsdag sammen Johan Nordstokke (t.h.), begge Delta-medlemmer. I midten Knut Ove Pedersen.

KVISTING: Når treet er i bakken skal det kvistes og deles opp. Tømmeret løftes opp og kjøres vekk.

FRA TREHOGST TIL SNEKRING Mye av jobben går ut på å ta ned trær. Oppgavene er utfordrende og fysisk krevende, ofte er oppdraget å forhindre ulykker.

«Det er en farlig jobb. Alle trær faller ned før eller siden» For eksempel å fjerne trær som står i fare for å falle ned over folk og bygninger. De største trærne er over 40 meter, og krever spesialkompetanse.

– Det er en farlig jobb. Alle trær faller ned før eller siden, sier Nordstokke. En viktig del av jobben er å vurdere hva som faktisk er faren. Ofte kommer skogsarbeideren som en reddende engel, men noen ganger må han være drittsekk og si nei. – Vi må prioritere. Skogsarbeiderne snekrer også hus, benker, bord og annet av tømmeret. Nordstokke tar oss med til et populært friområde i Kopervik, Stangelandsskogen. Her har skogsarbeiderne gjort mye, blant annet snekret benker og bord til rasteplasser. De har satt opp et grindahus, hvor man kan søke ly. Opphavsmannen til grindahuset er tidligere skogsarbeider Harald Knut-

FRI MANN I SKOGEN // ARBEIDSTID

FINT TØMMER: Tømmeret er fra trær i Karmøyskogen

REPARASJON: Et av beltene på beltebilen som brukes til rydding av kvist hoppet av og må monteres tilbake.

BENKER I EGET DESIGN: Av tømmeret lager skogsarbeiderne benker og bord til friområdene, og gapahuker til skoler og barnehager.

TREET FALLER: De nederste greinene sages av. En metallwire som går fra en vinsj på traktoren festes i treet. Med motorsagen løsnes treet fra stammen, først på den ene siden, så den andre. Wiren strammes og drar treet i ønsket fallretning. Så faller det store treet.

sen, som bygget det etter en flere tusen år gammel skikk. Bygningsformen har mye til felles med langhusene fra jernalderen og bronsealderen. STYRER DAGENE SJØL På Karmøy er det mye vær og vind. Det kan påvirke arbeidet. Denne dagen regner det. – Sikkerhet er første prioritet i alt vi gjør. Hvis det blåser mye kan vi flytte oss til et område som er mindre værutsatt. Det kan vi styre selv. I gruppen diskuterer vi hvordan jobbene skal utføres. Sjefene ser at arbeidet blir gjort og stoler på vår kompetanse, sier Nordstokke.

Arbeidstiden synes han er helt topp. Den krever at du legger deg tidligere om kvelden, men det er bare en rutine. – Man er trøtt når man skal stå opp uansett.

«Sjefene ser at arbeidet blir gjort og stoler på vår kompetanse» KROPPSARBEID Å jobbe i skogen er trivelig og gir bedre mosjon enn de fleste idretter. På 1960-tallet

hadde alle de mest kjente langrennsløperne bakgrunn som skogsarbeidere. Skogsarbeid er også hardt, og kan gi slitasje. Skal du stå i en slik jobb arbeidslivet ut må du ta vare på helsa. For å unngå belastningsskader er det viktig å arbeide klokt, og ha variert belastning. Nordstokke ser at mange private firmaer leier inn utenlandske sesongarbeidere, som jobber på korte kontrakter. Han og kollegene er opptatt av at skogsarbeid fortsatt må utføres av det offentlige til faste og ryddige betingelser. Det er et økende press i bransjen. De står på, men er opptatt av å få styre arbeidet sjøl som i dag.

ta del november 2017

// 19

Arbeidstid gjennom

HISTORIEN

Hvordan hadde arbeidstiden din vært uten fagforeninger? 60 timer i uka og null ferie? Historien viser at reguleringer og goder først kommer i tariffavtaler. Politisk bestemte lover følger etter. Tekst: GUNHILD LERVÅG Foto: SCANPIX

1887: Regjeringen hadde satt ned en kommisjon som skulle se på arbeidervern. Den foreslo 10- timersdag og 60 timers uke. Forslaget var omstridt og ble ikke vedtatt. Arbeiderpartiet var for kortere arbeidstid, Høyre var imot. Fagbevegelsen fortsatte kampen.

1. mai ca 1900: 8-timersdagen var viktigste kampsak

1890: 1. mai har vært arbeidernes internasjonale kampdag siden 1890. 8-timersdagen var det den viktigste kampsaken.

1880

1880-årene: Arbeidet med å redusere arbeidstida starter i Norge. Fagbevegelsen vokser fram og har dette som kampsak. 1892: Kvinner fikk rett til seks uker barselpause etter fødselen. Fabrikktilsynsloven fra 1892 var den første som begrenset barnearbeid og gjaldt kun for arbeid i industrien. Barn måtte være 12 år for å jobbe i industrien. Barn mellom 12 og 14 år fikk lov til å arbeide inntil 6 timer per dag.

Barnearbeid: Barnearbeid har vært begrenset siden 1892. 20 //

ta del november 2017

1907: Fagforbundet Jern og Metall fikk avgrenset arbeidsuka til 57 timer.

1900

1890

1936: Arbeidstidsreguleringer blir utvidet til å gjelde de fleste lønnsmottakere. 9 dagers ferie. Dette kom i revisjonen av arbeidervernlov.

1920

1910

1940

1930

1915: 10-timersdag og 54 timers uke innføres. Dette er den første lovreguleringen av normalarbeidstid for voksne arbeidere. Rett til ferie ble første gang avtalt i en tariffavtale i industrien: Fire dagers sommerferie med full lønn.

Lørdagsfri: Skolebarn fikk lørdagsfri i 1973. Kilder: Dag Olberg: Arbeidstidsdilemmaer. (Fafo-notat 2011:16) Arbeidslivet.no og Store norske leksikon

TIDSLINJE // HISTORIEN

Allerede i 19 58 ville arbei derene har 40-timer suke. Dette b le lovfestet i 19 76.

Ferie har vært en viktig kamp.

2004-2005: Forslag til oppmyking av arbeidstidsreguleringer. Endringer i arbeidsmiljøloven.

1976: 40 timers uke lovfestes. 40-timersuka var allerede på plass i mange tariffavtaler. 40 timer i uka gjelder den dag i dag, men mange tariffavtaler opererer imidlertid med 37,5 timer.

1958: 45 timers uke (lovendring)

1966: 4. ferieuke innføres (lovendring)

1960

1970 1960-tallet: Arbeidsfri på lørdager ble vanlig.

1947: 3 ukers ferie (ferieloven)

2000: Etter streik kom 5. ferieuke inn i tariffavtalene

1980

1950

1949: 42,5 timers uke for skiftarbeidere (lovendring)

2015: Arbeidsmiljøloven endres slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale lengre vakter og flere søndager på rad. Tillitsvalgte og fagforeninger får mindre innflytelse over arbeidstida.

1969: 42,5 timers uke (lovendring)

2010

2000 2003: Endringer i overtidsregler 1981: 1 ekstra feriedag innført («Grodagen»). Prinsipp om 5. ferieuke lovfestet.

HVOR LENGE HAR VI TATT HELG? Den moderne helgen skyldes fagforeningene, som på 1900-tallet kjempet for å redusere arbeidstiden. I 1958 ble arbeidsuka i Norge satt ned fra 48 til 45 timer, og i 1968 til 42,5. Det ble stadig vanligere med femdagersuke, og i 1973 ble det vedtatt at skolen skulle ha lørdagsfri. Ifølge historienet.no kom fri de to siste dagene i uka fra USA.

«Grodagen» b le innført i 1981 .

Jøder fikk mulighet for å ta fri på sin helligdag, som var lørdag, i stedet for om søndagen. Slik oppsto begrepet «weekend». I 1920-årene fikk mange ikke-jødiske amerikanere også halve lørdag fri. Bilprodusenten Henry Ford innførte i 1926 full todagershelg i sine fabrikker.

ta del november 2017

// 21

Brannkonstabler jobber

63-timers skift

I fire år har Trøndelag brannog redningstjeneste hatt en skiftordning som gir tre helger fri i måneden. Det er de ansatte fornøyde med, og går gladelig på en helgevakt i måneden som innebærer 63-timers skift. Fordelene mener de er mange. Tekst og foto: HEGE HELØE

❞

kiftordningen vi har innført i Trondheim gir bedre trivsel på jobb og mindre sykefravær. Samtidig produserer og leverer vi bedre beredskap til samfunnet, vår hovedoppgave. Det er viktige argument for å kunne gå lengre skift, sier Stig Sjåland, hovedtillitsvalgt for Brannforbundet i Delta i Trøndelag brannog redningstjeneste.

Skiftordningen gir tre frihelger i måneden, noe som er familievennlig. Skiftordningen gir tre frihelger i måneden, noe som er familievennlig. Derfor ønsket brannog redningstjenesten å forsøke denne ordningen. Det begynte som et toårig prø-

22 //

ta del november 2017

veprosjekt som skulle videreføres i en ny avtale. Da Fagforbundet meldte at de ikke ønsket å reforhandle dagens avtale med 63 timer sammenhengende vakt i helg tok utrykningsleder Olav Noteng i Trøndelag brannog redningstjeneste kontakt med Brannforbundet i Delta og Maskinistforbundet. Han stilte spørsmål om hva de mente om en utvidelse av en helgevakt til 63 timer for å kunne beholde den populære ordningen. Fagforbundet ble også invitert. Leder Trond Busterud i Brannforbundet i Delta var glad for at han også ble invitert til Trondheim. FØLGER REGELVERKET Siden 63-timers vakten var inndelt i aktiv og passiv tid, mente Delta at vakten var forsvarlig. Fagforbundet mente at arbeidstiden ikke skulle overstige 48 timer i noen aktuelle uker. Dette på grunn av påstått helserisiko. Samme mening hadde også Maskinistforbundet.

Seniorrådgiver i Delta, Torhild S. Johannessen forklarte hvordan ordningen kunne opprettholdes innenfor gjeldende regelverk. Hun viste til at § 4-6 i Hovedavtalen åpner opp for lokale forsøksordninger som kan benyttes lokalt dersom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver blir enige om det. Med vaktbytte fredag klokken 17.00 til mandag klokken 08:00 og ukeskifte søndag, blir samlet arbeidstid hver fjerde helg 63 timer. ØNSKET Å FORTSETTE – Så lenge vi følger hviletiden og får tilstrekkelig hvile på langskiftet, er det innenfor. Når vi kommer på jobb til langskiftet klokken 17.00 fredag, på det vi internt kaller «gullvakta», så har vi tid til å planlegge helgas gjøremål ut over akutte utrykninger. Vi har for eksempel trening og øvelser på lørdag. Får vi en utrykning eller hendelse, utfører vi denne og fortsetter der vi slapp hvis ikke arbeidsøkten har vært for lang,

63-TIMERS SKIFT // HELG

63-TIMERSSKIFT: 63-timersskift betyr både aktiv og passiv beredskapstid fra fredag 17:00 til mandag 08:00. Foruten sjekk og kontroll av utstyr, planlegges og gjennomføres et større øvelsesprogram. Fysisk trening, mat og sosialt samvær er også viktige faktorer. HOVEDAVTALEN § 4-6, LOKAL FORSØKSORDNING: “Forhandlinger skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune/ bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutnings lokale ledd. Det kan inngås forsøksordninger lokalt som avviker fra sentral tariffavtale der alle de berørte parter er enige om dette. Slike forsøksordninger inngås i form av lokal særavtale. Særavtalen faller bort ved særavtaleperiodens utløp, med mindre partene blir enige om ny avtale innen utløpstidspunktet. De sentrale parter skal informeres om inngåtte lokale forsøksordninger”.

Illustrasjonsbilde: Scanpix ta del november 2017

// 23

63-TIMERS SKIFT // HELG

Utrykningsleder Olav Noteng (til høyre) og hovedtillitsvalgt Stig Sjåland i Trøndelag brannog redningstjenest ønsker å fortsette med lange vakter i helgene. Foto: Hege Heløe og Stig Sjåland

❞

Jeg meldte meg inn i Delta etter at de tok tak i saken og er fornøyd med det

Et eksempel på en skiftplan med 63-timersvakt i helg.

eller det er tid for å gå til ro og sove på stasjonen, sier Noteng. – Er det ingen innvendinger Olav Noteng, utrykningsleder mot disse lange vaktene? – Noen synes kanskje det er lenge å være vekk fra familien. Det kan løses ved at familien kommer nedenom stasjonen. Slik jeg ser det, og nært 100 prosent av de som har forsøkt ordningen ser det, er ordningen en fordel fordi det gir en ekstra frihelg hjemme sammen med familien. Dette er et gode, sier Noteng. – Ved kortere vakter, er det ikke sikkert at mannskapet er like opplagt som når man sover på stasjonen. Noen kan for eksempel ha hatt våkenetter med barn, så å jobbe kortere helg gir ingen garanti for nok hvile, poengterer Noteng.

24 //

ta del november 2017

PASSER FOR TRONDHEIM – Når det gjelder skiftordning er det bare Trondheim som har personell på vakt på brannstasjonen, altså kasernert mannskap. De andre i «vårt» interkommunale selskap har deltidsmannskap, informerer Sjåland. Trondheim har fire stasjoner som ved behov kan avlaste hverandre. – Da vi ikke gikk 63 timer helg, hadde vi vaktbytte søndag klokken 17.00 og gikk til mandag klokken 17.00. Dette medførte at vi måtte planlegge «familiesøndagen» med oppbrudd alt etter hva vi gjorde og hvor vi var. Var folk på hytta, måtte de bryte opp tidlig på søndag for å komme seg på vakt til klokken 17.00. Dette er utgangspunktet for hvorfor vi ønsket å jobbe med skiftordningen. På en arbeidsplass med ubekvem arbeidstid, ønsker man å tilpasse skiftplanen så hensiktsmessig som mulig med tanke på familiesituasjonen, og slik

at både arbeidsgiver og ansatte får en så effektiv arbeidssituasjon som mulig, sier Stig Sjåland. INNSATS GA MEDLEMSVEKST Mange har meldt seg inn i Brannforbundet i Delta på grunn av denne saken. – Vi håper at flere ser at Brannforbundet i Delta er en organisasjon for brannfolk! De jobber for oss og søker å finne løsninger. Jeg meldte meg inn i Delta etter at de tok tak i saken og er fornøyd med det, sier Noteng. – Slik saken foreligger når Ta del går i trykken, sier ledermøte i Trøndelag brannog redningstjeneste ja til forsøksordningen som betyr at partene lokalt er enige om den nye arbeidstiden. Ifølge avtaleverket skal avtalen sendes til KS, Delta og andre berørte arbeidstakerorganisasjoner sentralt til informasjon, opplyser Stig Sjåland.

Bildene er fra Mbitsi i Malawi, en landsby hvor to av Deltas yrkesorganisasjoner samarbeider om et solidaritetsprosjekt finansiert av Deltas solidaritetsmidler. Delta Oppvekst bygger barnehager og Service & Drift har installert en brønn, som vi ser leder i Service & Drift, Rune Berg demonstrere her. Alle foto: Karina Sandnes

Vil du bruke tid på internasjonalt solidaritetsarbeid? Du kan søke støtte hos Delta! Deltas solidaritetsmidler skal fremme Deltas internasjonale solidaritetsarbeid med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land.

Slik søker du om solidaritetsmidler: For mer informasjon se delta.no. Spørsmål om solidaritetsmidlene kan rettes til politisk rådgiver Knut Roger Andersen. Tlf: 916 31 397 E-post: knut.roger.andersen@delta.no

Hvem kan søke? Alle organisasjonsenheter i Delta, inkludert yrkes- og bransjeorganisasjonenes ulike ledd kan søke.

Søknaden må inneholde en prosjektbeskrivelse og sendes til: Knut Roger Andersen, Delta, Postboks 9202, Grønland, 0134 Oslo eller knut.roger.andersen@delta.no

USA 41,5 40,3 42.6

MEXICO 48,7 45,5 50.5

COSTA RICA

Hvem jobber mest og minst? 49,0 46,1 50,5

COLOMBIA 50,1 48,0 51.6

Den lengste arbeidsuka har de på Costa Rica. Nederlenderne har den korteste. Tekst: GUNHILD LERVÅG

BRASIL 42,6 41,5 43.4

26 //

ta del november 2017

ARBEIDSUKA VERDEN RUNDT// ARBEIDSTID

FINLAND

Disse tallene er gjennomsnittlige arbeidstimer i uka i hovedjobben. De viser hvor mye folk faktisk jobber.

39,1 38,0 40.1

STORBRITTANIA NORGE

42,0 40,0 43.5

38,2 37,3 39.0 ISLAND DANMARK

43,7 40,3 46.5

37,4 36,3 38.3

SVERIGE 38,9 38,2 39.6

TYSKLAND 39,7 38,2 40.7

NEDERLAND

POLEN

37,4 35,3 38.3

41,1 40,2 41.8

FRANKRIKE

ØSTERRIKE

38,9 37,9 39.8

40,4 38,6 41.6

SPANIA 39,8 38,2 40.6

SVEITS HELLAS

40,6 39,3 41.3

41,8 40,9 42.5

ITALIA 39,3 38,0 40.1

AUSTRALIA 42,0 39,6 43.7

TEGNFORKLARING Alle fulltidsansatte Kvinner Menn

SØR AFRIKA Kilde: OECD. Gjennomsnittlig arbeidstimer i uka i hovedjobben for dem som jobber fulltid.

45,2 43,6 46,4

ta del november 2017

// 27

Torhild S. Johannessen – nesten alltid på farta for å ivareta medlemmer og tillitsvalgtes interesser i møter, forhandlinger og opplæring. Foto: Malin Lindström

TURNUSDRONNINGEN Hun har fått på plass gode arbeidstidsordninger og andre avtaler for utallige Delta-medlemmer. Selv kan hun takke resolutte ambulansearbeidere for at hun er i livet og kan gå på beina. Tekst: MALIN LINDSTRØM

nakkes det om arbeidstid og turnusordninger i Norge, er det stor sannsynlighet for at Torhild er med – enten det er i samtaler mellom arbeidstaker– og arbeidsgiverorganisasjoner, i sentrale forhandlinger, i offentlige utredninger eller som lærebokforfatter. Hun holder kurs for tillitsvalgte i Delta, gir råd når det står i stampe på en arbeidsplass og av til er det nærmest mekling mellom lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte. Torhild S. Johannessen, seniorrådgiver i forhandlingsseksjonen, har vært ansatt i Delta i snart 40 år. Hun er langt over gjennomsnittet opptatt av arbeidstid – spesielt andres arbeidstid, hvordan den skal organiseres, og at arbeidstiden er i tråd med lov– og avtaleverk. – Arbeidstid er viktig både for den enkelte ansatte, for familien og for arbeidsgiver. En arbeidstidsordning som de ansatte trives med bidrar til et godt arbeidsmiljø. Det har igjen betydning for både omfanget av sykefravær og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Når

28 //

ta del november 2017

arbeidsgiver jobber sammen med ansatte og tillitsvalgte for gode arbeidstidsordninger, får man en god arbeidsplass, og ansatte som gleder seg til gå på jobb, sier Torhild. Arbeidstid er også politikk, både innad i og mellom arbeidstakerorganisasjonene. På toppen er arbeidstid et brennhett politisk spørsmål på regjeringens agenda. KREATIV VED KJØKKENBORDET Torhild lagde sin første turnusplan i 1972. Da hadde hun ansvar for lønns– og personalsaker for 160 ansatte på Orkerød, som den gang var en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Hun fikk beskjed av sjefssykepleier at det var hennes oppgave å utarbeide turnusplaner sammen med de tillitsvalgte. – Jeg hadde sjelden tid til å lage turnusplan i arbeidstiden, så vi satt ofte hjemme ved mitt kjøkkenbord, tillitsvalgt og jeg, med store ark og fargestifter, og lagde planer som skulle være mest mulig rettferdige for alle. Det viktigste Torhild lærte var at samarbeid

er avgjørende, og at ansatte, da som nå, var svært opptatt av egen turnusplan. – Det å lage gode turnusplaner er å være kreativ. Jo mer erfaring man får, desto mer kreativ blir man. TURNUS INGEN HEKSEKUNST En god turnusplan er ingen heksekunst å få til, skal vi tro Torhild – hvis man er beredt til å se på nye måter å løse kabalen. – Selv på arbeidsplasser som er avhengig av at de ansatte jobber turnus, er det fullt mulig å få til gode ordninger. Det er faktisk nesten ingenting man ikke kan få til. Med en årsturnus kan man få til enormt mye. Årsturnus er et av mange virkemiddel som Torhild har stor tro på – særlig i kombinasjon med ønsketurnus. Da leverer ansatte ønsker om plassering av fritid og vakter. Langvakter i helg og/eller i ukedager kan brukes der dette er forsvarlig. Ikke minst kan mange brikker falle på plass dersom virksomheten tar i bruk hele eller deler av vikar– og overtidsbudsjettet

TORHILD S. JOHANNESSEN // PORTRETTET

FAKTA TORHILD S. JOHANNESSEN Familie: Gift med Erik, voksen sønn med familie. Bor: I Moss Fritidsaktiviteter: Seiling, hytte, sommerhus, barn, barnebarn og venner. Leser: Mest faglitteratur og aviser. TURNUSARBEID: • 32,4 % av de ansatte jobber utenom ordinær dagtid – noen flere kvinner enn menn. Ordinær dagtid defineres som 6-18. (2016 - Kilde: SSB) • 24 % av de ansatte jobber skift eller turnus. (2016 - Kilde: SSB)

for å få flere stillinger, som enten kan settes inn i turnusen eller brukes i en bemanningspool. – En god turnus forutsetter at arbeidsgiver har en god aktivitetsplan med oversikt over hva som skjer på arbeidsplassen gjennom døgnet. Med en aktivitetsplan på plass kan man sette opp en bemanningsplan og deretter en turnusplan. Det må ikke gjøres i omvendt rekkefølge, understreker hun. Torhild kan forstå at det kanskje er komplisert første gang man lager en turnus som strekker seg over lenger tid enn det man er vant med. – Flere steder får man det til. Der man får til gode løsninger for årsturnus vil ikke de ansatte gå tilbake til andre ordninger. Hun sier at det er uklokt å starte opp uten gode forberedelser, og uten at man vet hva medlemmene ønsker.

– Er det mulig å innføre årsturnus? Våger arbeidsgiver å tenke nytt? Hvordan kan man best ivareta både brukernes og de ansattes individuelle behov? LIVSAVGJØRENDE TILFELDIGHETER Hadde ikke Torhild vært en svært viljesterk dame hadde hun blitt uføretrygdet allerede i 1999. En bilulykke på lille nyttårsaften i 1998 kunne fått fatale konsekvenser. Ambulansen som kom for å hente Torhild kom fra ambulansestasjonen på Flå. Kort tid i forveien hadde Torhild forhandlet en tariffavtale for ansatte i ambulansetjenesten med arbeidsgiveren Røde Kors – og det var nettopp noen av disse som var på vakt denne dagen. Ambulansefolkene klappet på Torhild en krage, og fryktet at hun hadde brukket nakken. Etter en tur innom

akuttmottaket på Hønefoss ble hun kjørt videre til Ullevål sykehus i Oslo. Der ble det konstatert brudd i både nakken og bekkenet. Etter operasjon, lang rehabilitering og takket være egen jernvilje kom Torhild seg på beina igjen – selv om det tok nesten ett års tid. Smerter og stivhet sitter i, nakken er skjev, og venstrearmen kan fortsatt ikke løftes høyere enn til skulderhøyde. Igjen var det tilfeldigheter som gjorde at hun havnet på rehabilitering på den samme institusjonen hvor hun jobbet 25 år tidligere. Mens hun var der og fortsatt satt i rullestol, lagde hun en ny turnusplan for de ansatte for påsken, fikk forhandlet opp stillingsprosenten for to av de ansatte fra 50 til 75 prosent og dermed vervet to nye medlemmer.

ÅRSTURNUS: • Avtaleperioden for en årsturnus er 52 uker. • Årsturnus kan være ett av flere virkemidler for flere større stillinger og heltidsstillinger. • Årsturnus kan bidra til mer effektiv ressursbruk, og større forutsigbarhet og trygghet for brukere og ansatte. • En årsturnus kan gjøre det enklere å planlegge langsiktig, og å innfri ansattes vakt- og fritidsønsker. Les mer om årsturnus på delta.no

ta del november 2017

// 29

TORHILD S. JOHANNESSEN // PORTRETTET

Da Torhild var tilbake i jobb igjen, fortsatt med krykker og støttekrage rundt halsen, traff hun en lege i et forhandlingsmøte om ny turnusplan for en ambulansestasjon. Det var legen som var ansvarlig for at ambulansefolkene i Hallingdal hadde fått opplæring i håndtering av mulig nakkebrudd bare noen uker før Torhilds ulykke. Uten opplæringen er det stor risiko for at Torhild hadde endt opp lam fra nakken og ned. Og forhandlingene denne dagen endte opp med ny turnusplan slik medlemmene ønsket. Med til historien hører det at det var «Selv på arbeidsplasser Erik Kollerud – nå som er avhengig av at leder i Delta – som de ansatte jobber turnus da var tillitsvalgt for er det fullt mulig å få til ambulansearbeiderne som fikk ny turnusplan. Turnusplaner kan være veldig forskjellige. En ting er felles – de skal alltid utarbeides i samarbeid med og endelig godkjennes av tillitsvalgt. Foto: Anne Lise Krogh

gode ordninger. Det er faktisk nesten ingenting man ikke kan få til.»

ALT HENGER SAMMEN MED ALT Om turnusordninger er en av Torhilds spesialiteter, så er det langt fra det eneste hun er opptatt av på vegne av Deltas medlemmer og tillitsvalgte. Hun har hatt ansvar for opplæringen

30 //

ta del november 2017

av tillitsvalgte, og er en tøff forhandler, enten det gjelder arbeidstid, lønnstillegg, ubekvemstillegg eller tillitsvalgtes rammevilkår. Torhild har sittet i utallige utvalg som har jobbet med arbeidstid, og de siste årene har det handlet mye om større stillingsstørrelser og heltidsstillinger – spesielt for ansatte innenfor pleie og omsorg. – Faktisk kan en riktig arbeidstidsordning bidra til at flere får hele stillinger. Med en skikkelig aktivitets- og bemanningsplan som grunnlag kan man sette opp en turnusplan som er bra, både for de ansatte og for brukerne, sier Torhild. JOBBER DU TURNUS? SJEKK LØNNSSLIPPEN Arbeidstidsordningen er viktig for arbeidsmiljø og trivsel – men man skal også ha betalt både for timene man jobber, for de timene som er lagt til ugunstige tidspunkt, og hvis man stiller opp og tar vakter som ellers er vanskelige å fylle. – Sjekk alltid lønnsslippen. Det er viktig å sjekke at man har fått de tilleggene man har krav på, og ikke bare være fornøyd med at lønningen

er kommet inn på kontoen. Jeg har inntrykk av at mange var flinkere til det før vi fikk lønnsslippen elektronisk. EGEN ARBEIDSTID Alle som har møtt Torhild vet at hun ofte holder høy fart i gangene, gjerne opptatt i en telefonsamtale, til langt utover ettermiddagen. Hun er ofte blant de siste som forlater arbeidsplassen om morgenen eller utpå formiddagen etter en lang natt med forhandlinger eller mekling. – Du er veldig opptatt av andres arbeidstid – hva med din egen? Det blir stille et lite øyeblikk, og så ler hun unnskyldende og rister litt på hodet. – Jeg har alltid hatt veldig interessante arbeidsoppgaver, likt det jeg har jobbet med og hatt gode kollegaer. Jeg har trivdes med å jobbe mye, og jeg synes det er viktig å være tilgjengelig for tillitsvalgte, medlemmer og kolleger og stille opp ved behov. Men jeg er også god til å koble ut når jeg trenger det, altså. Sier Torhild, og forter seg av gårde for å rekke toget hjem til Moss.

Husk at du får YS-pris på bilforsikring hos oss Som YS-medlem får du 5 prosent ekstra rabatt på Norges mest kjøpte bilforsikring. Er du under 30 år, er rabatten på hele 15 prosent. Dette kommer i tillegg til samlerabatten på enten 16 eller 20 prosent.

A13_0571/06.2017

Regn ut din pris på gjensidige.no/bilkalkulator

Stipend til Delta-medlemmer i Oslo Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,per år.

Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år. Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år. Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

Grensene mellom

arbeid og hjem viskes ut Flere blir oppringt, sjekker og svarer på e-post før og etter jobb. Grensene mellom jobb og fritid er ikke like tydelige som før.

obilen følger oss overalt – og dermed følger også enkelte jobboppgaver med oss hjem. Teknologien gjør det lett å holde seg oppdatert på jobben i fritida og for kolleger å kontakte oss når vi er gått fra jobb. Hvor vanlig er det å bli kontaktet og holde seg oppdatert om jobb utenom arbeidstid? Er det forventet av oss? En av fire jobber daglig utenom arbeidstid, viser Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå. Flere menn enn kvinner gjør det, og særlig dem som aldersmessig er midt i karrieren. • Sjansen for at du jobber på fritida, øker hvis du bor på et større sted eller har høyere utdanning. Over halvparten av lederne jobber daglig utenom arbeidstid. • De som har barn jobber mer utenom arbeidstid enn dem som er uten barn. • Over halvparten av arbeidstakerne jobber sjelden eller aldri utenom normal arbeidstid. STYRT AV KLOKKA Av de som har klokkestyrt arbeid, jobber få hjemmefra. Du har en klokkestyrt jobb hvis du er forpliktet til å komme på jobb på et gitt tidspunkt og være der og gjøre jobben til et gitt avslutningstidspunkt. Jobber du i en butikk eller har vakt på et sykehjem, har du

32 //

ta del november 2017

Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

en klokkestyrt jobb. Andre har oppgaver de skal få gjort i løpet av en gitt periode, men oppgavene kan i prinsippet gjøres når som helst på døgnet. Disse har en oppgavestyrt arbeidstid. – Dette er et viktig skille. Utviklingen går sakte, men sikkert, i retning av mer oppgavestyrt arbeidstid, sier direktør Arild H. Steen i Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppgavestyrt arbeidstid er mer utbredt for dem med høy utdanning og høy inntekt, mens klokkestyrt arbeidstid er mer utbredt hvis du har lav utdanning og lav inntekt. SKILLET VISKES UT Selv om de aller fleste fortsatt kun arbeider på jobben, er det klare tegn på at jobben spiser seg inn i privatlivet: • 21 prosent leser og svarer daglig på arbeidsrelatert e-post på fritida, viser tall fra Levekårsundersøkelsen for 2016. I 2013 var tallet 18 prosent. • 19 prosent holder seg oppdatert på arbeidsrelatert elektronisk informasjon utenom arbeidstid. I 2013 var tallet 16 prosent. Lina Stensbekk leder yrkesorganisasjonen for administrativt ansatte, Administrasjon og ledelse. Hun erfarer at det er blitt vanligere å følge med på e-post og holde seg oppdatert på fritida.

HVA GJØR DET MED HJEMMELIVET? For mange er det positivt at arbeidstakeren friere kan styre når og hvor hun jobber. Mer negativ er uttalte eller uuttalte forventninger om tilgjengelighet, nærmest døgnet rundt. Flertallet av dem som tar med seg jobben hjem, sier at de nokså sjelden eller aldri opplever at hjemmelivet forstyrres av det. En av fire av dem som tar med seg jobben hjem, opplever at det går det utover hjemme- og familielivet, ifølge tall fra SSB. – Noen opplever det som positivt og andre som negativt når grensen mellom jobb og fritid viskes litt ut. Hvordan du opplever det, kommer an på jobben din, forholdet ditt til den og forholdet til lederen din, sier direktør Arild H. Steen i Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidsforskningsinstituttet lager hvert år YS Arbeidslivsbarometer. Dette er en av de viktigste spørreundersøkelsene om arbeidslivet. Steen tror at fagforeningene og de ansatte ikke bør stå på den gamle linja om absolutt skille mellom arbeid og fritid. – Til arbeidsgiverne vil jeg si: Hvis dere er kjipe og kontrollerende, blir også arbeidstakerne absolutte og vanskelige. Vis folk tillit, sier Steen.

JOBB // FRITID

– Det er mange administrativt ansatte som er tilgjengelig på mail 24/7, selv om det ikke forventes. Lise Michaelsen

Saksbehandler på lønnsog personalavdelingen i Sauda kommune og nestleder i Administrasjon og ledelse

– Jeg har mobiltelefon via jobb og svarer på telefoner og leser jobbe-post uavhengig av om jeg har fri eller ikke. Det er både fordeler og ulemper med dette. Det er ikke stilt krav om jeg skal gjøre det, men det blir satt pris på at jeg følger med. Mona Daldorff

Systemkonsulent ved St. Olav hospital Nidaros DPS

Leser og svarer du på jobbrelatert e-post eller gjør du andre arbeidsoppgaver på fritida? Medlemmer i yrkesorganisasjonen Administrasjon og ledelse svarer:

– Om det er nødvendig, jobber jeg utenom min arbeidstid. Så langt det lar seg gjøre blir alt arbeidet unnagjort i løpet av en arbeidsdag. De ansatte har mulighet til å ringe meg utenom arbeidstiden. Men det meste er avklart på dagen eller ettermiddagen. For at dette skal fungere bra, er det viktig med to ting. For det første trygge ansatte som vet at de har erfaring nok og myndighet til å ta avgjørelser og for det andre gode rutiner. Andrea Hunger

Teamleder for hjemmetjeneste i Ålesund kommune

– Jeg er nødt til å logge meg på via nett for å sjekke e-post, så det er ikke noe jeg gjør daglig. Men jeg benytter meg av det i ferier og ved enkelte spesielle tilfeller som krever litt oppfølging. Jeg følger skoleruta i forhold til arbeidstid og har fri alle skoleferiene gjennom skoleåret. Hilde Ringom Dahle

Førstesekretær ungdomsskole Lillehammer og styremedlem i Administrasjon og ledelse

– Jeg liker å følge den vanlige kjernetida, men det er vanlig å svare på e-post utenfor arbeidstid. Som leder er det ikke uvanlig å utføre arbeidsoppgaver i fritida. Hos oss har vi hatt fokus på å ikke sitte og jobbe utover arbeidstida. Vi mener at balansen mellom fritid og jobb er viktig, hvis ikke kan det gå utover jobben din. Det forventes ikke at vi skal være tilgjengelig hele tida. Astrid Merethe Ronesen

Avdelingsleder og hotellsjef for pasienthotellene ved Universitetssykehuset NordNorge HF

Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid Leser og svarer på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid, dagli Kilde: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

ta del november 2017

// 33

Heltid – er avgjørende!

Hvis vi skal ha nok ansatte til å ta oss av de eldre framover, kan ikke så mange jobbe deltid. Heltid må være hovedregelen. Tekst: MERETE NORHEIM MORKEN Illustrasjonsfoto: HEIKO JUNGE / SCANPIX

rbeidsgiverne må tørre å tenke annerledes og satse på virkemidler som vi vet fungerer. Det er tydelige signaler om at det er behov for flere mennesker i arbeid og at flere må jobbe lenger.

MERETE NORHEIM MORKEN Leder for forhandlingsseksjonen i Delta

34 //

Vi vet blant annet at andelen eldre i befolkningen i Norge øker, og det vil bli et stort rekrutteringsbehov i helseog omsorgssektoren. Beregninger viser et underskudd på mer enn 30 000 utdannede innen helseog omsorgsfag i 2035. Tall fra kommunesektoren viser et behov for 36 500 nye årsverk fram mot 2026, for å opprettholde dagens nivå på kommunale tjenester. Det må jobbes på mange områder for å møte dette arbeidskraftbehovet. Et viktig virkemiddel er å få flere ansatte i heltidsstillinger. Tall fra Statistisk

ta del november 2017

Sentralbyrå (SSB) og KS’arbeidsgivermonitor viser kun en liten økning i antall heltidsansatte de siste årene.

«Dette er dystre tall når vi vet at det over lang tid har vært jobbet med tiltak for å øke andelen som jobber heltid.» DYSTRE TALL Fremdeles jobber to av tre ansatte innen helseog omsorgstjenestene i kommunene i deltidsstilling. Barnehage- og undervisningssektoren har en deltidsandel på 40 prosent. Gjen-

nomsnittlig stillingsstørrelse innenfor kommunesektoren er totalt sett nesten uendret det siste året. For de deltidsansatte har stillingsstørrelsen sunket. Tallene viser også at de som jobber mest deltid er de yngste og de over 59 år. Ansatte over 59 år hadde lavere gjennomsnittlig stillingsstørrelse i 2016 enn i 2007. Dette er dystre tall når vi vet at det over lang tid har vært jobbet med tiltak for å øke andelen heltidsansatte. KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund inngikk i 2013 «Heltidserklæringen». Partene har siden laget både veileder og handlingsplan. Mye har skjedd i kommunene, men det er store variasjoner dem imellom. Hele 65 prosent av kommunene sier at iverksatte tiltak ikke har hatt effekt. Da

HELTID ER AVGJØRENDE // KRONIKK

Fremdeles jobber to av tre ansatte innen helseog omsorgstjenestene i kommunene i deltidsstilling. Tall fra KS viser at en økning i gjennomsnittlig stillingsstørrelse fra 80 til 90 prosent vil utgjøre 35 000 årsverk per år, og vil løse rekrutteringsbehovet i kommunesektoren.

er det et paradoks at arbeidsgivermonitoren til KS viser at kun 64 prosent av kommunene har mål å øke andelen som jobber heltid i årene fremover. STØRRE STILLINGER LØSER MYE En kultur hvor heltid er hovedregelen krever at arbeidsgiverne må tørre å tenke annerledes og satse på virkemidler som vi vet fungerer. Noen ganger vil dette kun gi økte kostnader i starten, men vil ofte gi både økonomiske og kvalitetsmessige gevinster på sikt. Fra en tidligere FAFO-rapport om deltid vet vi for eksempel at økt grunnbemanning bidrar til å redusere bruk av vikarer, noe som igjen fører til bedre tjenestekvalitet og økonomiske innsparinger. Det finnes også mange andre mulige tiltak, og Delta er positiv til å prøve ut nye ting.

Deltidsansatte utgjør en betydelig arbeidskraftreserve. Titusener av årsverk går tapt gjennom den høye andelen arbeidstakere som jobber deltid. Dette er en sløsing med ressurser i sektorer som sliter med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Å få utløst denne reservearbeidskraften vil være et viktig bidrag for å møte fremtidens kompetansebehov. Blant annet viser tall fra KS at en økning i gjennomsnittlig stillingsstørrelse fra 80 til 90 prosent vil utgjøre 35 000 årsverk per år, og vil løse rekrutteringsbehovet i kommunesektoren. Vi vet også at deltidsarbeid har en rekke andre uheldige konsekvenser. Derfor må arbeidet med å få flere til å jobbe fulltid intensiveres. Deltid fører også til svakere fagmiljø, mindre kontinuitet, høy turnover og lite for-

utsigbarhet. I et likestillingsperspektiv er det viktig med heltidsstilling for å ha en lønn å leve av, samt å opparbeide seg tilstrekkelig pensjon. LYS UT HELE STILLINGER Den vanligste forklaringen på at ansatte jobber deltid er vanskeligheter «For å etablere en med å få full stilling. For å heltidskultur, må det etablere en heltidskultur må det lyses ut hele stillinger lyses ut hele stillinger og de nyutdannede må og de nyutdannede må konsekvent ansettes i dette. Holdninger om at konsekvent ansettes i det er greit å tilby helse- dette» personell små stillinger, bør ikke aksepteres. Heltid er helt avgjørende for å sikre kvalitet og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene både i dag og i fremtiden. Dette må tas på alvor.

ta del november 2017

// 35

Den kringsette arbeidstida Det ligg makt i fast og normal arbeidsdag - også i eit høgteknologisk arbeidsliv med digitalisert kommunikasjon. Tekst: ANDREAS HOMPLAND Illustrasjon: HALLVARD SKAUGE

Det var faktisk den sterke amerikanske (!) arbeidarrørsla som sette normalarbeidstid på dagsorden. Med første mai som markeringsdag, under slagordet «8 timers arbeid - 8 timers fritid - 8 timers hvile».

ARGUMENTA for lovfesta normalarbeidstid følgde to spor: verna helse og tryggleik i slitsame jobbar; unngå at folk overbaud kvarandre i vilje til å jobba lange dagar. Seinare har andre argument kome til: teknologisk framgang, produktivitet, fritid som velferdsgode, dobbeltarbeidande kvinner, full sysselsetting, dela på arbeidet. Då LO tok opp krav om 6 timers arbeidsdag i 1931, var det som tiltak mot arbeidsløysa. Det heilt grunnleggande for dei fagorganiserte har uansett alltid vore tariff- eller lovfesta normalarbeidstid som vern mot ubønnhørlige krav frå arbeidsgjevaren. Det ligg makt i fast arbeidstid.

I Norge blei normalarbeidstida lovfesta i 1919 og fastsett til 48 timar i veka og maksimalt 8 1/2 time om dagen. Den normale arbeidsveka på 48 timar sto uendra til 1959 og er sidan gradvis redusert til 37,5 timar i veka og 7,5 timar om dagen i verksemder med tariffavtale.

MI ARBEIDSTID i denne spalta er over, etter 25 år, i tospann med teiknaren Hallvard Skauge. Det har vore sideblikk utanfrå ettersom eg ikkje har vore ein del av redaksjonen eller organisasjonen. Men det har vore om saker innanfor kjerneområda arbeidsliv, fagorganisering og kommunale tenester.

et er eit tal som overgår alle andre i symbolverdi og som merkestein i arbeidslivet: åttetimarsdagen. Kravet var så dramatisk at Marcus Thrane (1817-1890) og arbeiderforeningene ikkje våga å ha det med i sitt program. Likevel blei Thrane i 1854 dømt til fire års tukthus for revolusjonær propaganda og undergravande verksemd.

ANDREAS HOMPLAND Sosiolog, skribent og scenarist

36 //

ta del november 2017

Men også om ymist anna innimellom - det er ein spaltist sitt privilegium. Spalta har alltid hatt namnet «Frispark», men formene har skifta med bladets karakter. Det begynte i «Kommuniké» i 1992, med 16 nummer i året, trykt på avispapir, med manus sendt på den moderne innretninga fax. Frå 1996 kom teikninga innimellom i fargar, men framleis sendt med varebilrute frå Elverum, mens eg hadde gått over til å senda manus over nett, i formatet WordPerfect. I 1999 kom bladet på glansa papir og i meir avansert bladbunad, men til gjengjeld bare med åtte nummer i året, og frå 2015 med fire. I løpet av desse åra endra organisasjo-

FRISPARK // KRONIKK

nen namn frå Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO), via bare KFO, til Delta i 2007. Og medlemsbladet Kommuniké, som hadde begynt som Kommunen og Vi, så Kommunaltjenestemannen og Tjenestemannen, blei rimeligvis til Ta Del i 2012. Med eigen nettavis. DETTE ER IKKJE ei fortelling om forfall, men om framgang, om modernisering. Og først og fremst om endring i teknologi og kommunikasjon. For eit blad som dette betyr det at det klassiske og forhistoriske papirets tid er ute. I arbeidslivet betyr det nye tider med digitale arbeidsmåtar. Uansett kor lang

eller kort arbeidstida er, kjem ho i flyt og blir meir fleksibel, med større krav om å vera tilgjengelig heile tida. For ein sjølstyrt frilansar som meg, som aldri har jobba på normale og kurante tider, er dette ikkje noe nytt. Men det er noe anna for alle som kan få ukurante arbeidstider som er styrt av andre. Då er det viktig å ha ordningar som er kringsett av eit regelverk som gjer det mulig å ha grenser rundt arbeidstida. SOM PAPIRMANN høyrer eg til forrige generasjon, men eg kostar likevel på meg eit sitat frå poeten og psykologen Erling Indreeide: «Ein skal mistru den som ikkje er litt nostalgisk». Papiret har sine kvalite-

tar, noe taktilt å halda i, noe trygt å halda fast i, og noe som held deg fast. Litt som fast arbeidstid, faktisk. Eg seier takk for følgjet, særlig til Audun Hopland og redaktørplakaten hans. Ei tid blei me forveksla på grunn av ein viss namnelikhet.

«Ein skal mistru den som ikkje er litt nostalgisk»

Eg ønskjer lykke til vidare for alle som skal ta del, under endra arbeidsvilkår der ein må delta og vera tilgjengelige på fleire måtar og til meir varierande arbeidstider.

ta del november 2017

// 37

Skal hun jobbe 37,5 eller 35,5 timer i uka?

UNN VIKEN Rådgiver i Delta Direkte

Trine jobber som teamleder på et omsorgssenter i en kommune. I hennes arbeidsavtale står det at hun er ansatt i dagstilling med en arbeidstid på 37,5 timer i uka. Før sommerferien ble hun og to andre teamledere innkalt til virksomhetsleder. I møtet ble de spurt om de ville starte å jobbe hver 4. helg. Det var flere ansatte som hadde fått utvidet stilling, og en konsekvens var at det ikke var nok ansatte til å dekke helgene. Dette var noe Trine i utgangspunktet ikke syntes var så forlokkende, men sa likevel ja til å endre siden kolleger også hadde fått ekstra arbeidshelger. På sensommeren tar Trine kontakt med Delta Direkte om hun ikke skulle hatt kortere arbeidstid siden hun nå går i en turnus med helgearbeid. Dette var noe både hun og de to kollegene hadde sett for seg siden de sa ja til helgearbeid, men virksomhetsleder har gitt tilbakemelding om at det gjelder ikke for dem. Trine har spørsmål om dette virkelig er riktig. Jeg informerer henne om at tariffavtalene har bestemmelser om lengde på ukentlig arbeidstid. Ansatte med arbeid minst hver 3. søndag kommer inn under bestemmelsen om 35,5 t/u. Siden hun jobber sjeldnere enn hver 3. søndag, må vi se på hvor mye hun i snitt jobber mellom kl. 20 og 06 pr. uke. Det er også vilkår at hun jobber i en turnusordning.

Som medlem i Delta kan du ringe rådgiverne i Delta Direkte. Her i Ta del kan du bli kjent med mange av de temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte. Rådene som gis her er løst basert på virkelige henvendelser.

38 //

Det har vært noen arbeidsrettsdommer som har omhandlet dette. En sier at 1 time og 39 minutter i snitt pr. uke mellom kl. 20 og 06 er tilstrekkelig. En annen sier at 22 minutter ikke er nok. Trine har en kveldsvakt hver 4. helg hvor hun jobber til kl. 22.45. For henne utgjør det omtrent 26 minutter i snitt pr uke, og gir henne minimalt grunnlag for redusert arbeidstid. Unn Viken Rådgiver i Delta Direkte

ta del november 2017

Arbeidstid under press Hvilken arbeidstid vi har og når på døgnet vi jobber, påvirker oss på mange måter. Vi vet at skift- og turnusarbeid utgjør en risiko for helse, velferd og for å gjøre feil på jobb. Mange av Deltas medlemmer går i turnusordninger og en stor andel jobber innenfor helseog omsorg. Med tanke på det fremtidige behovet for helsepersonell, er det viktig å sikre godt arbeidsmiljø og gode arbeidsordninger. De må stimulere til rekruttering og gi mulighet til å være i full stilling i turnus, frem til pensjonsalderen. Dette behovet står i sterk kontrast til det virkelighetsbildet våre medlemmer beskriver. De opplever et stadig økende press på arbeidstiden. Det innføres tøffere turnusordninger som reduserer forutsigbarhet og mulighet for et sosialt liv. Eksempler er hyppigere helgevakter, mer komprimert arbeidstid og timebankordninger hvor den enkelte må «shoppe» vakter på kort varsel, for å fylle sin stillingsbrøk.

❞

Det innføres tøffere turnusordninger som reduserer forutsigbarhet og mulighet for et sosialt liv.

Det er også skapt en usikkerhet om tillitsvalgte fremdeles skal ha avtalerett på turnus. De aller fleste turnusordninger etableres i dag gjennom avtale med tillitsvalgte. Arbeidstakernes behov sikres ved at deres tillitsvalgte vurderer de helseog velferdsmessige sidene ved turnuser og inngår avtale der de mener det er forsvarlig. Gjennom sin nære kontakt med medlemmene vil tillitsvalgte ha god kunnskap om den enkelte arbeidstakers ønsker og behov. For mange er denne medvirkningen av stor betydning for å kunne fungere i turnusarbeid gjennom de stadige skiftende arbeidstidene på døgnet og gjennom året. Forskning viser også at medbestemmelse er en av de mest forebyggende faktorene i et arbeidsmiljø. Avtaleretten er i dag lovbestemt med formål å verne arbeidstakerne, men et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått at dette skal endres. Forslaget innebærer at arbeidsgiver ensidig skal kunne iverksette de aller fleste turnuser uten å ta hensyn til ansattes og tillitsvalgtes innspill. Delta er bekymret for utviklingen på arbeidstidsområdet. Gode og forutsigbare turnusordninger, utviklet i nært samarbeid med tillitsvalgte, er viktige virkemidler for å sikre nok kompetanse fremover. Merete Norheim Morken Leder av forhandlingsseksjonen Arbeidslivsavdelingen i Delta

MERETE NORHEIM MORKEN Leder av forhandlingsseksjonen Arbeidslivsavdelingen i Delta

EKSPERTRÅD // ARBEIDSTID

Tilrettelegging av arbeidstiden

deg, blant annet vurdere tiltaket du har foreslått. Selv om du selv kan bytte bort tidligvaktene, vil en slik ordning kunne gi dårlig forutsigbarhet ettersom du er avhengig av at kolleger ønsker å bytte vakter.

Jeg har forsøkt å få tilrettelagt arbeidstiden min på grunn av varig nedsatt funksjonsevne. Mer konkret ønsker jeg å beholde arbeidstiden jeg har hatt, fra kl. 08:00 til 16:00, og ikke ha tidligvakter fra 06:00 til 14:00. Behovet for tilrettelegging er godt dokumentert i legeerklæring hvor det fremgår at det av helsemessige årsaker anbefales tilrettelagt arbeidstid, og at skiftarbeid kan forverre helsetilstanden min. Arbeidsgiver har avslått søknaden min. De sier blant annet at det er fullt mulig for meg å bytte vakter med andre kolleger. Det er riktig, men det skaper en uforutsigbar arbeidshverdag for meg.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. I denne vurderingen vil det blant annet ha betydning om tilretteleggingen får negative konsekvenser for dine kolleger. De må i utgangspunktet tåle mindre endringer i arbeidsrutiner og oppgaver som en følge av den individuelle tilretteleggingen. I ditt tilfelle vil det blant annet ha betydning hvor mange ansatte det er som må fordele dine tidligvakter. Jo flere ansatte, desto flere blir det å fordele tidligvakten mellom. Da skal det mer til for å si at det er byrdefullt for arbeidsgiver å tilrettelegge for deg.

Svar: Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 at du har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Hva som er en hensiktsmessig/ egnet form for tilrettelegging, må avgjøres konkret i hvert tilfelle. Formen på tilretteleggingen kan være av organisatorisk art, for eksempel tilrettelegging av arbeidstid. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd. Målet med tilretteleggingen er blant annet at arbeidstakere så langt som mulig skal kunne beholde sitt arbeid og sine arbeidsoppgaver. Når arbeidsgiveren din blir informert om noe ved din helsetilstand som kan ha innflytelse på utførelsen av arbeidet, må vedkommende sette seg inn i hva dette innebærer. Arbeidsgiver må da, i samråd med deg, vurdere hva som kan gjøres for konkret å tilrettelegge for

Jobbe mindre - konsekvenser for pensjon Jeg nærmer meg 62 år og har nå lyst til å jobbe litt mindre. Hva vil det bety for min pensjon fra KLP Svar: Det kommer an på mye forskjellig. Hvis du jobber i full stilling og trapper ned til deltid, vil du ikke tape pensjon hvis du allerede har full opptjening i full stilling. For å få ut pensjon må du i neste omgang trappe ned med 10 prosentenheter til. Eksempel:Hvis du først har trappet ned til 90 prosent må du trappe ned til 80 prosent stilling for å få AFP eller alderspensjon senere. Hvis du tidligere har jobbet deltid, vil den reduserte still-

HANNE BJURSTRØM Likestillings- og diskrimineringsombud

Vi oppfordrer deg til å ta opp saken med fagforeningen din og be om bistand til å løse saken med arbeidsgiver. Dersom saken ikke løser seg, kan du kontakte oss igjen.

❞

Hva som er en hensiktsmessig/egnet form for tilrettelegging, må avgjøres konkret i hvert tilfelle.

ingen føre til en noe lavere gjennomsnittlig stillingsprosent, og dermed en tilsvarende lavere pensjon. Lønnsutviklingen du har fram til du blir pensjonist kan likevel bety mer for pensjonen din fra KLP. Hvis arbeidsgiver har et seniortilbud om at du kan få redusert arbeidstiden og likevel beholde full lønn, beholder du medlemskapet i KLP fullt ut. Det påvirker dermed ikke pensjonsopptjeningen din. Hvis du venter med å trappe ned til du er fylt 62 år, bør du søke om AFP, eller alderspensjon. Sjekk først om du har rett til det, og hva du da vil få i pensjon. Pensjonskalkulatoren til NAV er fin for å finne ut både om og hva du vil få i pensjon. Kari Bakken Kommunal Landspensjonskasse – KLP

KARI BAKKEN Rådgiver i Kommunal Landspensjonskasse - KLP

ta del november 2017

// 39

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Penger spart er penger tjent Nytt tilbud til medlemmer mellom 18-34 år. Hos oss får du 100 % gebyrfri bank. Det koster ingenting å bruke kort hverken i Norge eller i utlandet. Det er også gratis å betale til utlandet. Les mer på gjensidige.no/ysbank