Ta del 1/2017

Tema: Du og teknologien ANSATTE TESTER UT VELFERDSTEKNOLOGI

ANNE LISE (83) LEVER FRIHETEN MED GPS Magasinet for Delta

#1 | Mars 2017 | 69. årgang

Hør etter! 12-åringene har noe å lære deg Side 26

– Borgerlønn er egentlig litt drømmeri Side 36

Nyttige ord å kunne Side 10

Side 4-9

INNHOLD

TA DEL NR. 1, MARS 2017

12-åringene kan dette bedre enn deg

9 grunner til at arbeidslivet blir bedre

Leder og Deltaleder

9 grunner til at arbeidslivet blir vanskeligere

Gjør deg klar for teknologibølgen

Tror at Delta-yrker består

GPS gir frihet for personer med demens

Ord det er nyttig å kunne

Yrker før og nå: Helsesekretær, kokk og portør

Styrets favoritt-apper

Gjør teknologien livet lettere?

2 //

ta del mars 2017

– Borgerlønn er litt drømmeri

Tekno-sinker

Portrett: Erik Kollerud

Kronikk: Det indre kontrollregimet

Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

FORSIDEFOTO: Marie von Krogh

HILSEN ERIK // LEDER

UTGIVER: DELTA – en arbeidstakerorganisasjon i YS FORBUNDSLEDER: Erik Kollerud ADMINISTRASJONSDIREKTØR: Gisle Salem REDAKTØR TA DEL: Anne-Lise Mørch von der Fehr DESKSJEF: Per Tandberg UTGAVESJEFER: Siv M. Bjelland og Gunhild Lervåg JOURNALISTER I DENNE UTGAVEN: SIV M. BJELLAND siv.bjelland@delta.no ALEJANDRO DECAP alejandro.decap@delta.no HEGE HELØE hege.heloe@delta.no GUNHILD LERVÅG gunhild.lervag@delta.no KARL HAAKON SÆVOLD karl.haakon.saevold@ delta.no PER TANDBERG per.tandberg@delta.no MERETE VONEN merete.vonen@delta.no ANNE-LISE MØRCH VON DER FEHR annelise.morch. vonderfehr@delta.no TA DEL, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo, Telefon 02125 KONTOR Lakkegata 23 OPPLAG: 62.769 ISBN 0800-4382 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 15. februar 2017 DESIGN: Anneline Bratli, Mediamania TRYKK: Ålgård Offset

Del hvis du liker!

in og min arbeidsdag blir endret av ny teknologi. Den digitale revolusjonen endrer også hvordan vi er i kontakt med deg. Det meste av informasjonen vi sender ut til deg kommer elektronisk på delta.no, på Facebook eller i nyhetsbrev rett inn i epostboksen din. Så hvorfor fortsetter vi å lage et medlemsblad på papir? Vi gjør det fordi Ta Del skal gi deg mer dybde og innsikt enn sakene som feier forbi på mobilen eller skjermen på datamaskinen. Derfor vil hvert nummer ta for seg ett tema. Denne

gangen er tema «Du og teknologien». Vi forteller historier fra medlemmers arbeidsdager. Vi vil gi deg kunnskap og vi vil underholde. Derfor skriver vi om de nye teknolærerne, om de vanskelige ordene og hvordan teknikken har endret tre yrker. Blant annet. Og akkurat som på en jobb i omstilling er det noe i Ta Del som ikke er endret. Andreas Hompland skriver fortsatt kronikker og ekspertene gir råd i sine spalter. God lesning og del hvis du liker! Anne-Lise Mørch von der Fehr

Hilsen Erik

Teknologi på menneskenes premisser

Internettrafikk på tvers av landegrensene har økt med 1800 prosent de siste ti årene. Det hevdes at tallet blir åtte ganger høyere de neste ti. Takten i den digitale revolusjonene øker stadig. Vi står midt i en omstilling som vil føre til varige og fundamentale endringer i norsk samfunn og arbeidsliv. Heldigvis har flere hundre år med mekanisering og automatisering vist at det oppstår nye jobber når andre forsvinner. Teknologiske nyvinninger frigjør dessuten ressurser, gir mer verdiskaping og økt velferd. Her i landet har vi unike forutsetninger for å møte utviklingen. Vi har en høy andel fornybar energi fra vannkraft, verdifull olje og gass samt kompetanse i verdensklasse. Sist, men ikke minst, har vi en verdibasert sam-

funns -og arbeidslivsmodell som leverer endringsvilje, produktivitet, gode økonomiske resultater og god konkurranseevne. Skal vi lykkes i den digitale revolusjonen, må vi opprettholde de viktigste verdiene i den norske modellen og sørge for at teknologien utvikles på menneskenes premisser og ikke omvendt. Delta er særlig opptatt av utviklingen i offentlig tjenesteyting, der våre medlemmer arbeider. Brukt på riktig måte kan teknologien gi befolkingen et bedre og mer effektivt tjenestetilbud. Det må være et mål å frigjøre midler og tid slik at de ansatte får økte muligheter til å løse kjerneoppgavene og være premissleverandører i utviklingen. Teknologien skal gi saksbehandleren bedre verktøy til å løse saker for innbyggerne, helsefagarbeiderne

mer tid til pasientene og læreren økt mulighet til å konsentrere seg om elevene. En grunnleggende forutsetning er at de ansatte får mulighet til å utvikle kompetansen sin, slik at de hele tiden er relevante og kompetente til å være med i utviklingen. Dette vil være et viktig krav for Delta i årene som kommer. Forpliktende samarbeid mellom ledelse og ansatte, mellom offentlig og privat sektor samt sterk politisk styring må til for å sikre gode omstillinger. Det er ikke teknologien, men menneskene som skal sitte i førersetet gjennom den digitale revolusjonen. Erik Kollerud, forbundsleder i Delta

ta del mars 2017

// 3

Gjør deg klar for

TEKNOLOGIBØLGEN STAVANGER: I oljebyen er det allerede elektroniske sensorer i fortauene. Snart kan det også komme i bleiene til beboere på sykehjem. Tekst: SIV M. BJELLAND Foto: SIV M. BJELLAND, MARIE VON KROGH

4 //

ta del mars 2017

STAVANGER // VELFERDSTEKNOLOGI

et vil optimalisere bruken av ressurser, så de kan ha kortest tid med bleier, forklarer Bjarte Bøe, leder ved avdeling for velferdsteknologi på Helsehuset i Stavanger. I byen som er verdensledende innen oljeteknologi er det nå velferdsteknologi som gjelder. Stavanger har tatt grep for å gå fra å være oljehovedstad til å bli helsehovedstad. Bøe jobber sammen med prosjektmedarbeider Henrik Hovland for at byens eldre, og unge mennesker med spesielle behov, lettere skal klare seg selv hjemme ved hjelp av ny teknologi. – Motivasjonen vår er å forberede kommunen på det som kommer. Vi har massive utfordringer i framtida. - Men du kommer egentlig litt for tidlig, sier Bøe. Mye er i startgropen ennå. Alle de analoge trygghetsalarmene i Stavanger og 11 andre kommuner i regionen skal byttes ut til å bli digitale. Dette er bare begynnelsen. SKYNDER OSS LANGSOMT Velferdsteknologiavdelingen veileder hver enkelt virksomhet i kommunen på hvordan en slik løsning kan fungere i praksis. De koordinerer ressurser fra mange profesjoner og avdelinger. – Kommunens tjenester er i omstilling, men vi skynder oss litt langsomt. Hovland sier han ser at behovet for kunnskap om hvilke nye løsninger de kan tilby er meget stort både blant innbyggere og ansatte. – Derfor har vi fylt «kunnskapsrommet» med eksempler på slike løsninger, og ansatte eller innbyggere kan besøke det hver torsdag formiddag eller etter avtale, sier han. SMARTBYEN STAVANGER Stavanger er nå etablert som Nordens ledende smartby. Mer enn 50 regionale selskaper er med på laget. Her er det penger å tjene, og arbeidsplasser i kjølvannet. De har allerede elektroniske sensorer i fortauene og i søppeldunkene og antagelig snart også i bleiene til beboere på sykehjem. Signalene fra sensorene går til responssentre. Der må de rette folkene sitte og ta avgjørelser. – Hva skal vi gjøre med alle signalene? Et sted må ”analoge” mennesker kunne reagere hvis en kjøleskapsdør ikke har blitt åpnet på to døgn. Vi bør etablere bemannede responssentre her i byen og tenke samlokalisering, sier Bøe. Ikke bare helse, men vann, avløp, IT og klima kan samles i AMK-sentraler. - Ressurser vi bli frigjort til viktigere gjøremål enn å dra

rundt til alle, uavhengig av om de trenger det, tror han. – Hvis vi ikke blir gode til dette, vil vi ikke klare å utnytte teknologien på en bra måte. NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Stavanger er en av 32 kommuner som er med i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Siden høsten 2013 har kommunen vært med å prøve ut teknologiske omsorgsløsninger som skal bidra til økt trygghet og sikkerhet i hjemmet for pleietrengende som bor hjemme, og deres pårørende. Konklusjonen er klar. Teknologi gir økt opplevelse av mestring, trygghet og selvstendighet når teknologi og tjenestene er godt tilpasset brukerens behov. Det viser funnene som presenteres i rapporten fra programmet. Testperioden er over. Nå skal teknologien tas i bruk.

«Det blir først og fremst positive forandringer, som gir mer frihet i forhold arbeidstid og arbeidssted»

STORE PÅ TRYGGHETSALARMER Byen er medlem i Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), som blant annet arbeider med å styrke samarbeidet mellom leverandører og offentlige instanser. Næringslivet kjenner sin besøkelsestid. I samarbeidet inngår også det anerkjente forskningssenteret Iris og Universitetet i Stavanger. Innkjøpet av teknologi til digitale trygghetsalarmer er en av landets største anskaffelser av trygghetsalarmer. – Kommunene må kjenne sin besøkelsestid, og ta ting i bruk. Du kan ikke bare velge det billigste, men ta et godt valg for framtida, sier Bøe. Stavanger kommune sørget for å kjøpe rettighetene til selve teknologien for å ha kontrollen. Stavanger blir vertskommune og sikrer ikke-kommersiell drift. – Visse ting skal ikke privatiseres, • Digitale trygghetsalarmer sier han.

DETTE ER TEKNOLOGIBØLGEN:

MULTIDOSE-DISPENSERE Et annet prosjekt med gode resultater er elektroniske multidose-dispenserne. Medisinen ligger i en liten pose, på posen står et klokkeslett, posen er en del av en rull der du kan rive av den posen du skal ha på det aktuelle klokkeslettet. I stedet for at hjemmesykepleieren tar det med og deler det ut, river du det av hjemme hos deg selv. – Vi bruker flere tusen arbeidstimer i Stavanger på å dele ut medisiner. ”Alle” skal ha medisin kl 8. Nå kan du ha en maskin hjemme hos deg selv som

• GPS-sporing. Armbånd med sensorer for puls, temperatur og mulighet for to-veis kommunikasjon. Personen kan bli minnet på å spise og ta medisiner. Det er bare å trykke på knappen for å få kontakt med pårørende eller hjelpeapparat. • Smarthus, som skal passe på deg at du tar medisinene dine, regulerer innetemperaturen og sjekker at du er trygg når du sover. • Roboter, som kan ta tunge løft og frakte ting, er ikke så langt fram i tid som vi kanskje tror. • Dette er ikke for spesielt interesserte. Dette gjelder deg og meg.

ta del mars 2017

// 5

Leder Bjarte Bøe (til høyre) og prosjektmedarbeider Henrik Hovland ved avdeling for velferdsteknologi ved Helsehuset i Stavanger.

Den digitale trygghetsalarmen er et armbånd, en ”trykkas”, som sender signaler til 25 mulige punkt. Du kan bruke det til å styre lyset, kamera, det har en epilepsisensor med mer.

sier ”ping” når du skal ta medisinen din. Du kan planlegge dagen din, det blir mindre hektisk enn når du må gå og vente på å få tildelt medisin. Faren for feilmedisinering blir redusert. Helsepersonell får melding hvis du har glemt å ta medisinen din. De kan vurdere om det er viktig å rykke ut. Alle medisiner er ikke like viktige. Neste klokkeslett kommer likevel med rett medisin, sier Bøe.

Åpent kunnskapsrom På kunnskapsrommet i Helsehuset kan interesserte komme og prøve ut de løsningene som finnes innen velferdsteknologi, både de som kommunen tilbyr sine innbyggere og de du kan kjøpe selv. Kunnskapsrommet er også en opplærings-arena for ansatte. Hver torsdag klokken 9-12 er det åpent og de som ønsker det kan få omvisning etter avtale.

6 //

ta del mars 2017

ETISKE DILEMMA – Ulike typer teknologi har sine helt egne forutsetninger i tillegg til de nye mulighetene, sier Hovland. Akkurat nå jobber han med en trygghetsalarm med toveis tale som også virker ute, samtidig som man kan lokalisere brukeren ved behov (GPS) som skal tilbys ved kommunens sykehjem og bofellesskap. – Dette stiller helt egne juridiske, etiske vurderinger samtidig som man må kartlegge behovene og ressursene til hver enkelt bruker grundig for at det skal være trygt og brukes riktig, påpeker han. Bruk av velferdsteknologi krever tillatelse fra Datatilsynet. Sikkerhet må dokumenteres. God bruk av disse dataene kan gi bedre og mer sømløse tjenester. Samtykke fra brukerne kreves, det er strenge vilkår for tvangstiltak. Et eksempel er digitalt natt-tilsyn. Istedenfor at noen låser seg inn for å se om en person sover trygt, overvåkes vedkommende ved hjelp av et kamera rettet mot hodeputen. – Du slipper å få fremmede på besøk, sier Bøe. UTÅLMODIGE ANSATTE Responsen på arbeidet omkring velferdsteknologi er positiv. – Jeg merker en utålmodighet blant våre ansatte etter å sette i gang, selv om vi har vært kjappere enn andre kommuner. Arbeidet med å få tillatelser og få på plass nye arbeidsrutiner har tatt mer tid enn Bøe var klar over.

Bjarte Bøe demonstrerer en trappeheis.

– Hvis du skal ha alt på plass før du setter i gang, kommer du kanskje aldri i gang, legger han til. – Alle ser at vi må gjøre noe. Det er ikke et alternativ å la det skure og gå. Stavanger har en økt ledighet på 100 prosent og nedgang i skatteinntektene. Det er ikke kritisk ennå, men vi merker det. Vi må spare, sier han. Måten å jobbe på vil bli forandret. De ansatte vil merke det. Ny teknologi krever mer spesialisert utdanning. Bjarte Bøe tror først og fremst endringene blir positive. Rammene omkring arbeidstid og arbeidssted vil antagelig bli friere. Kanskje blir det ikke mer dramatisk enn før? Høy utdanning og evne til kreativitet og fleksibilitet vil antagelig bli mer etterspurt. ERSTATTER IKKE MENNESKELIG NÆRHET – De nye løsningene kan aldri erstatte menneskelig nærhet eller omsorg. Forutsatt at et tillitsforhold er opprettet til en person kan teknologi brukes til å følge opp flere mer effektivt. Rett og slett at flere innbyggere får rett type hjelp til rett tid, når de trenger det, sier Hovland. – Da kan mange flere oppleve tryggheten de trenger til å mestre sine liv lengre i egne hjem. Det er de de fleste ønsker tror jeg, sier han. INNBYGGERNE ER KLARE Oppvekst og levekår utgjør nesten halve kommunebudsjettet og er et av de dyreste områdene. – Dette er kommunens ansvar uavhengig av budsjett. Vi ønsker å gi et tilbud til dem som trenger det. Dette er vår jobb og det er jeg stolt av, sier Bøe. Han opplever at byens innbyggere er klare for å ta i bruk teknologien, og mener du skal ganske langt opp i alder for ikke å håndtere en smarttelefon. – Har du den kompetansen, har du det som trengs, sier han. •

STAVANGER // VELFERDSTEKNOLOGI

❞

Beboere som er fysisk friske, har vært aktive før og ønsker å fortsette med det får en økt frihetsfølelse

FRIHET

i en liten GPS

Velferdsteknologi testet ut i bofelleskap for eldre med demens.

PS’en gir en trygghet for de ansatte og økt frihet for beboerne som er aktive og tar seg turer ut på egenhånd. – Bruk av GPS gir økt trygghet og sikkerhet for beboerne. Det er enklere for oss når uhellet først er ute og noen trenger hjelp til å finne hjem igjen til bofellesskapet, sier avdelingsleder Stine Håkonsen ved

Trekanten Bofellesskap i Stavanger. Elektronisk sporingsteknologi i form av en hendig, liten GPS til å henge rundt halsen har vært under utprøving i bofelleskapet. Beboerne er over 68 år og har en demensdiagnose. Kommunen er ansvarlig for driften av GPSene. Det betyr at de ansatte i bofellesskapet har ansvaret for at rutinene rundt bruken av GPSene fungerer, de mottar alarmanrop og

foretar søk/posisjonering dersom nødvendig. GPS-prosjektet har vært så vellykket at de nylig innførte det som en del av sitt tjenestetilbud for beboere ved sykehjem. Målet er en dag å kunne tilby denne tjenesten til personer med demens som er hjemmeboende. – Vi så at det fungerte godt. Stort sett alle har vært positive. Å gå over til drift nå var greit for oss. Det ville vært vanskelig å fjerne dette tilbudet,

Anne Lise (83) lever friheten med GPS ved Trekanten bofellesskap.

Foto: Marie von Krogh

ta del mars 2017

// 7

Fra venstre: Sykepleier Anne-May Oltedal, beboer Anne Lise Hostad, avdelingsleder Stine Håkonsen og hjelpepleier Siv Bønes. De ansatte testet GPS’ene ut på seg selv før beboerne begynte å bruke dem. Foto: Marie von Krogh

❞

Hvis vi ikke hadde hatt motiverte og engasjerte ansatte hadde dette aldri gått.

8 //

ta del mars 2017

spesielt for de som har blitt vant til å bruke dette hjelpemiddelet, sier avdelingsleder Håkonsen. Hjelpepleier Siv Bønes synes det gir trygghet, spesielt for personalet, å vite at du kan finne personen igjen når hun eller han går ut – det hender relativt sjelden. Bønes har ikke opplevd mer enn to, tre hendelser i løpet av et år der hun måtte gå ut for å finne igjen en beboer. Sykepleier Anne-May Oltedal har spesielt hatt ansvar for èn beboer som bruker GPS. – Å holde styr på hvor GPS’en ligger kan være vanskelig. Den skal ligge på vaktrommet til lading, men blir noen ganger liggende på rommet til beboeren, og da kan det være lite strøm igjen, sier Oltedal.

RETT BEBOER TIL RETT TID De som skal bruke GPS må ikke ha kommet for langt i demenssykdommen. De må ha noenlunde orienteringssans og god trafikksikkerhet. – GPS’en må inn på rett tid til rett beboer. Det foretas en kartlegging i forkant for å finne ut om det er riktig/ forsvarlig å sette inn GPS som et tilbud. Vi har veldig gode erfaringer, til tross for at det har vært mye nytt å sette seg inn i for både beboerne og de ansatte, sier Håkonsen. For enkelte beboere med nedsatt orienteringsevne kan sikkerheten ivaretas bedre med å bruke en GPS. – Vi har da lagt GPS’en i lommen eller rullatoren til de det gjelder. Ikke alle beboerne har et bevisst forhold til bruken av GPS. De ansatte må forholde seg til rutiner for når de kan

foreta søk på en beboer. I et tilfelle måtte GPS’en fjernes da beboeren var for utrygg i trafikken. Kartleggingen om det er forsvarlig å bruke GPS for den enkelte må tas med jevne mellomrom. – For ansatte og pårørende gir det en økt trygghetsfølelse. Vi er ikke en lukket avdeling. Vi har ikke lov til å holde noen tilbake, unntatt i nødverge. Her skal alle ha bevegelsesfrihet til å kunne gå inn og ut, sier hun. ETISKE HENSYN I forkant av hvert vedtak er det en lang juridisk prosess. Samtykkekompetansen vurderes av fastlegen og det avgjør om beboeren selv kan gi et informert samtykke til tilbudet. Dersom beboeren vurderes som ikke samtykkekompetent må vedtaket

STAVANGER // VELFERDSTEKNOLOGI

De ansatte er mottakere av eventuelle alarmer via en smarttelefon. Posisjonene kan også hentes opp på PC. FOTO: MARIE VON KROGH

De aktuelle beboerne henvender seg som regel til personalet på vei ut, som gir dem GPS’en. FOTO: MARIE VON KROGH

Alle må være oppdatert på hvordan teknologien virker. – Hvis vi ikke hadde hatt motiverte og engasjerte ansatte hadde dette aldri gått. Vi er en sammensveiset gjeng som har jobbet sammen lenge. Jeg er stolt av å jobbe her, sier Håkonsen.

fattes av Fylkesmannen. Pårørende blir informert tidlig i prosessen og kan uttale seg på vegne av sin nærmeste. – For dem som føler det som en overvåkning er det ikke greit, sier Håkonsen. I skrivende stund har fire beboere vedtak på at de kan bruke GPS. De aktuelle beboerne henvender seg som regel til personalet på vei ut, som gir dem GPS’en. De ansatte er mottakere av eventuelle alarmer via en smarttelefon. Posisjonene kan også hentes opp på PC. ANSATTES ROLLE AVGJØRENDE Bofellesskapets stab på 45 ansatte i ulike stillingsstørrelser; vel 60 prosent er helsefagarbeidere, 30 prosent er sykepleiere og 10 prosent ufaglærte. Alle vært positive til å ta i bruk GPS.

TEKNOLOGIENS BEGRENSNINGER – Vi har ofte høye forventninger til at teknologi skal være enkelt og fungere perfekt med det samme. Ofte kan det være teknisk svikt i forhold til funksjon. Systemene og rutinene som de ansatte må følge gir rom for menneskelig svikt. Mottakerapparatet må fungere, ellers er ikke GPS’en til noen nytte. Slike svakheter må vi vite om så vi kan unngå å havne i farlige situasjoner, sier Håkonsen. Ved prosjektstart ble det brukt mye ressurser på kick-off og opplæring for de ansatte. De brukte først seg selv som prøvekaniner for å bli bedre kjent med bruken av GPS’ene. De fant blant annet ut at hvis du setter deg inn i en bil eller en buss så er det ikke lenger mulig å få oppgitt korrekt posisjon på hvor du befinner deg. For nøyaktig posisjonering må GPS’en hente inn fem satelitter. Dette kan ta opptil fem minutter ute i det fri.

– De fleste hos oss har vært ute og spasert, og da kan man lokalisere hvor de er, sier Håkonsen. – Av de velferdsteknologiske hjelpemidlene vi har prøvd ut er GPS’en den vi har best erfaringer med, sier Håkonsen. De testet også ut en lyssti, som aktiverer svak belysning når det registreres gjentatte bevegelser om natten. – Sintef gjorde forskning på dette prosjektet for å se om det kunne føre til reduksjon i antall fall på natt. Resultatene var for uklare i forhold til ønsket gevinst, sier hun. Og legger til: Mye teknologi er umoden, GPS er nok noe av det som er mest klar til bruk. I Stavanger kommune sitt tjenestetilbud bruker de formuleringen Mobil Trygghetsalarm eller MTA i stedet for GPS. •

❞

Vi har ofte høye forventninger til teknologi om at det skal fungere perfekt. Ofte kan det være teknisk svikt i forhold til funksjon.

TREKANTEN BOFELLESSKAP 26 beboere over 68 år med demens-diagnose. Bofellesskapet eies av Worsegården AS, Stavanger kommune ved hjemmetjenesten er ansvarlig for driften. Bofelleskapet legger vekt på å være et hyggelig og hjemmekoselig botilbud. Hjelp legges inn mest mulig sømløst. Her er fleksible ordninger utfra hver enkelt beboers ressurser og behov. Felles måltider serveres, men hver enkelt kan også ordne seg mat i egen leilighet.

ta del mars 2017

// 9

HVA BETYR ORDENE? Med ny teknologi og digitalisering kommer det også mange nye ord og begreper. Tekst: PER TANDBERG

SIRI Et assistent-dataprogram på telefoner, klokker og laptoper fra Apple. Ved å snakke til Siri kan du be henne sende e-poster, SMS`er, sjekke klokken, lage avtaler og mye mer.

VIRITUELL VIRKELIGHET – VR

KUNSTIG INTELLIGENS – AI

Også kalt «tilsynelatende virkelig». Handler om å skape overbevisende illusjoner. Nærmere bestemt illusjonen av å være tilstede i et kunstig miljø (som er dataprogrammert eller basert på videoopptak). Krever spesialbriller, og helst hodetelefoner.

Datasystemer som er i stand til å analysere sammensatte problemer, foreslå løsning og stadig bli bedre på bakgrunn av egne erfaringer. Har svært stort arbeidsminne og regneferdigheter mennesker ikke er i nærheten av.

BIG DATA Behandling og fortolkning av store og varierte mengder data med tanke på ny kunnskap eller innsikt. Summen av det du legger igjen hos en bedrift ved å gå på deres nettside, handle, delta i deres kundeklubb og like på Facebook er «big data». Det gir bedriften mye kunnskap om deg som kunde.

10 //

ta del mars 2017

AUTONOME BILER Selvkjørende biler.

UTVIDET VIRKELIGHET – AR Teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Et ekstra lag av informasjon som liksom utvider virkeligheten. Kjente tjenester som bruker AR er for eksempel Pokémon Go og Snapchat.

PODCAST Nedlastbar TV- eller radio-programmer som du for eksempel kan spille av på mobilen. Ved å abonnere sørger avspillingsenheten for jevnlig å laste ned episoder når de gjøres tilgjengelige.

NYE ORD // ABC

SMARTBY

TINGENES INTERNETT Teknologi (chip) som får alt av dingser og teknisk utstyr til å kommunisere med hverandre. Alt snakker med alt. For eksempel kjøleskapet, joggeskoene, sofaen og TVen.

LIVSLANG LÆRING Tradisjonelt har du tatt én utdanning, og levd på den i år etter år. Begrepet livslang læring er en erkjennelse av at utdanningen aldri tar slutt. Det nye arbeidslivet vil kreve stadig ny kunnskap og utvikling av det du kan fra før. Du blir aldri ferdig utlært.

VELFERDSTEKNOLOGI Begrep som brukes på teknologiske hjelpemidler som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet - og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og andre utfordringer.

BORGERLØNN Innbyggere får utbetalt en standard pengesum fra staten uten økonomisk prøving eller arbeidskrav. Du kan jobbe så mye du vil i tillegg. Forsøk gjennomføres i Finland til en gruppe på 2000 personer gjennom 2017.

POWERBANK En elektronisk enhet som inneholder en mengde strøm som kan overføres til andre enheter. For eksempel smarttelefon og nettbrett. En mobil ladestasjon.

Handler om å gjøre en by intelligent ved hjelp av sensorer, chipper og andre enheter som er koblet sammen via internett. Eksempel: På kveldstid kan belysningen i en gate styres automatisk avhengig av om systemet oppfatter at det er en bevegelse der eller ikke.

DIGITALISERING Erstatte manuelle eller fysiske oppgaver med datatekniske metoder og verktøy.

DELINGSØKONOMI Modell basert på at man mot betaling deler eiendeler man ikke selv bruker hele tiden. Handelen foregår via en smarttelefon eller andre enheter knyttet til internett. Eksempel på tjenester; Nabobil og Airbnb.

NETTSKY Omtales ofte som lagring av data i «skyen». Men egentlig er det bare lagring på en server som noen andre eier, og som er knyttet til internett. Der kan du leie plass ut fra hva du trenger til enhver tid. Enkelt å øke og minske lagringsplassen. Kilder; Teknologirådet, Aftenposten, Wikipedia, VG, Store norske leksikon, link.no ta del mars 2017

// 11

En av fem k mmuner er

TEKNO-SINKER Delta-leder Erik Kollerud frykter for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne når en av fem kommuner selv mener de ikke henger med i den teknologiske utviklingen. Tekst: KARL HAAKON SÆVOLD

VERSTINGLISTEN:

Aust Agder: 40

Nordland: 32

Troms: 32

Østfold: 27

Hedemark: 25

Oppland: 25

Finnmark: 23

Hordaland: 22

Møre og Romsdal: 20

Vest Ager: 20

Vestfold: 20

Akershus: 14

Telemark: 10

Nord-Trøndelag: 10

Buskerud: 8

Sogn og Fjordane: 8

Sør-Trøndelag: 8

Rogaland: 7

– Fylkene rangert etter hvor stor prosentandel av kommunene som mener de henger noe etter i den teknologiske utviklingen.

KILDE: NORGESBAROMETERET

12 //

ta del mars 2017

HENGER ETTER // UTVIKLING

«Ny teknologi må brukes til å skape høyere kvalitet og bedre tjenester.»

ette gir grunn til bekymring. Nå må det tas et skikkelig teknologisk løft i kommune-Norge. Her kan ingen henge etter, sier Delta-leder Erik Kollerud. – Vi trenger et koordinert, nasjonalt løft på dette feltet. Det er behov for sterkere samhandling, bedre styring og solid kompetanseheving, sier Delta-lederen. DIGITALT KOMPETANSELØFT Delta krever styrket, koordinert og aktiv digital satsing sentralt og lokalt og vil ha et digitalt kompetanseløft på alle nivåer. Hver femte kommune mener at de ligger på etterskudd når det gjelder bruken av ny teknologi. Det viser en undersøkelse som Norgesbarometeret har foretatt for arbeidstakerorganisasjonen Delta. Alle landets ordførere og rådmenn er spurt. Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2016. 59 prosent av kommunene mener at de havner «midt på treet», mens like mange mener at de er i forkant som de som er på etterskudd. Delta-lederen vil at ny teknologi og digitalisering må brukes til å skape

Erik Kollerud

et bedre velferdssamfunn med høyere kvalitet for innbyggerne, for de som mottar tjenestene og for ansatte, slik at det gis rom for mer omsorg, pleie og varme. Den digitale kunnskapen og de digitale ferdighetene må økes i alle fag og yrker. Det må satses på systematisk og kontinuerlig digital kompetanseutvikling, mener Delta. – Ny teknologi må brukes til å skape høyere kvalitet og bedre tjenester, fremholder Kollerud. KREVER KOMPETANSEPLANER Undersøkelsen viser at under halvparten av kommunene har vedtatt planer for å heve den digitale kompetansen til de ansatte. Det er kommuner i Vestfold og NordTrøndelag som i størst grad har vedtatt planer for digital kompetanseheving. Det er kommuner i Vest-Agder og Østfold som i størst grad mener de er i forkant, mens kommuner i AustAgder, Nordland og Troms i størst grad svarer at de er på etterskudd. Hele 40 prosent av kommunene i Aust-Agder mener at de henger etter, mens 40 prosent av kommunene i nabofylket Vest-Agder mener at de er i forkant.

– Kommunene må få på plass kompetanseplaner. Det er viktig både for å utvikle ansattes kompetanse og for å beholde ansatte, sier Kollerud. FORBEDRING OG UTVIKLING Nordre Land kommune i Oppland er en av kommunene som har jobbet mye med velferdsteknologi og digitalisering. – I Nordre Land kommune har vi vært langt fremme når det gjelder velferdsteknologi, og nå har vi startet prosjekt digitalisering, forteller Vibeke Bjørkeli, Delta-hovedtillitsvalgt og medlem av prosjektgruppen. – I en situasjon der rammene er knappe og behovene for kommunale tjenester øker, må vi ta noen grep som kan gi oss mer tjenester for de pengene vi bruker. Digitalisering er en satsning som kan bidra til å forbedre, utvikle og tilby nye tjenester til brukerne, og til å effektivisere driften vår, mener Bjørkeli. Hun peker på at prosjektet skal føre til økt kvalitet i tjenestene, forbedre arbeidsprosesser og skape et økonomisk handlingsrom i tiden fremover. – Brukernes behov skal være i sentrum, forsikrer Bjørkeli. •

ta del mars 2017

// 13

Fortiden

tiden å n vs

TEKNOLOGIEN har gjort jobben bedre

Helsesekretærene fryktet for jobben da automatisk talegjenkjenning ble innført. Men da oppgaver forsvant, kom nye til. Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

rude Kristiansen er stolt av å være helsesekretær og endringene de har vært med på i de 30 årene hun har jobbet på sykehus. – Helsesekretærer er gode på endring. Det har vært tøffe tak, men vi takler det veldig bra. Vi er positive og villige til å jobbe annerledes, slår hun fast. Kristiansen har det siste året vært arbeidsgruppeleder for innføring av regional elektronisk pasientjournal på Sykehuset Telemark. Hun har også årelang erfaring som helsesekretær på sykehusposter og som seksjonsleder for kontortjenester.

«Helsesekretærer er gode på endring.»

1996-97:

Elektronisk journal blir innført

14 //

ta del mars 2017

– DET ER MYE BEDRE NÅ! Helsesekretær Lena Kjørsvik sitter ved en ryddig kontorplass på poliklinikken for øre-nese-hals. Dette har vært arbeidsplassen hennes i 15 år. – Det er mye bedre nå! Nå leser legen inn resultatet av pasientkonsultasjonen rett etter at pasienten har vært hos legen, og det kommer automatisk rett inn i pasientjournalen. Før kunne det gå flere uker før resultatet var skrevet inn i journalen. Vi lå ofte langt på etterskudd, forteller hun. Tidligere var hele langveggen ved kontorplassen hennes fylt av hyller med papirmapper. Nå står det bare noen kurver

›

2001:

Pasientrettighetsloven trer i kraft

›

2001:

med medisinsk utstyr i hyllene. Papirbunkene er historie. Resultatene og dokumentasjonen går automatisk inn i det digitale systemet og inn i den elektroniske pasientjournalen. Da trenger vel sykehuset langt færre helsesekretærer? Nei, faktisk ikke. Spesielt to endringer har forandret måten de jobber på. • Innføring av talegjenkjenning Selv om de ikke lenger skriver journal etter diktafonopptak, er det fortsatt etterarbeid. Helsesekretæren følger opp at pasientene får den videre behandlingen de har krav på, for eksempel at de får tatt røntgen og blodprøver, at de blir innkalt til kontroller og at ventelistegarantien overholdes. De kontrollerer at all nødvendig dokumentasjon ligger i journalen. – Kravet til dokumentasjon er blitt mye større. Helsesekretærer har en viktig rolle her, sier Trude Kristiansen. • Innføring av elektroniske henvisninger I 2005 startet Sykehuset Telemark med elektroniske henvisninger fra legekontor til sykehuset. Tidligere kom henvisningene med papirpost. Helsesekretærenes oppgave var å skanne og registrere henvisningene. Nå åpner de den elektroniske postkassa og styrer det videre.

Autorisasjon av helsesekretærer innføres. Utdanningen blir treårig.

›

2002:

Staten overtar sykehusene fra fylkeskommunene. Inntektssystemet endres. Inntektene følger koder for diagnoser og behandlinger.

HELSESEKRETÆREN // FORANDRING

▲ Helsesekretærene har båret mange tunge papirbunker og pasientjournaler. Nå lagres dokumentasjonen elektronisk. Det som fortsatt kommer på papir blir skannet. ▼ Lena Kjørsvik savner ikke tiden da pasientjournaler i papir lå i stabler på pulten og i hyllene.

Helsesekretær Trude Kristiansen er stolt av alle endringene helsesekretærer på sykehus har vært med på de siste tiårene. - Helsesekretærer er gode på endring, mener hun.

– Dette går mye raskere. Henvisningene kommer rett inn i systemet, og legen kan vurdere dem samme dag, forklarer Kristiansen. FRYKTEN FOR Å BLI OVERFLØDIG Da talegjenkjenning kom, fryktet mange helsesekretærer at de ville miste jobben. Kristiansen var leder og endringene var utfordrende. – Vi slapp å si opp noen, men det var en stor omveltning faglig. Helsesekretærene måtte også ut av avdelingen de jobbet i. – Hvordan unngikk dere oppsigelser? – Vi kartla oppgavene og knyttet dem til personer. Vi så at helsesekretærene hadde viktig kompetanse som sykehuset ikke måtte miste, men at kompetansen burde brukes på andre måter. Helsesekretærene fikk støtte fra legene. De ville ikke miste sekretærer med god og viktig kunnskap. Kvalitetssikring av journaler, dokumentasjon og

2005:

Elektroniske henvisninger: Legekontor begynner å sende elektroniske henvisninger til sykehuset.

›

oppfølging av pasientrettigheter ble viktige oppgaver. Kristiansen opplever at helsesekretærene har fått en viktigere rolle på sykehusene. Flere har fått øynene opp for deres kunnskap og ferdigheter. PASIENTENE KREVER MER – Hvordan vil yrket utvikle seg? – Pasientene er mer opptatt av sine rettigheter. Pasientrettigheter er blitt mye viktigere de siste årene og må få en større plass i utdanningen, sier hun. – Datakunnskap er veldig viktig, «Vi slapp å si opp noen, men også måten vi møter pasienter og men det var en stor pårørende fra ulike kulturer på. God kommunikasjon, holdninger og etikk er viktig. omveltning faglig.» Jeg kan ikke si hva som kommer av elektroniske endringer, men vi er i god flyt. Jeg opplever ikke motstand mot endringene. Helsesekretærer er gode på endring, understreker Kristiansen. •

2007:

Talegjenkjenning: Legen dikterer all pasientdokumentasjon direkte inn i pasientjournalen. Før skrev helsesekretærene legenes diktering inn i journalen.

›

2016:

Øyeblikkelig hjelp-henvisninger fra legekontor og legevakt blir elektroniske. Regional elektronisk pasientjournal innføres på tvers av alle sykehus i regionen. Målet er «En innbygger – en journal».

ta del mars 2017

// 15

Fortiden

nåtiden s v Kombidamperen er kanskje den nyvinningen som i størst grad har revolusjonert matlagingen på institusjonskjøkken, sier Nils Terje Tangnes.

STEFFENSRUDTRALLA Nils Terje Tangnes er mannen bak «Steffensrud-tralla» som er i bruk i institusjoner over hele landet. – Jeg laget en tegning av en tralle som gjorde at brukerne lett kunne forsyne seg selv i matsalen. De andre tente på ideen, og vi fikk en produsent til å sette den i produksjon, sier han. Den er bygget etter handlevognprinsippet. Et brett slås opp og tralla er klar. Brukerne kan gå inntil buffebordet og forsyne seg selv uten hjelp av personalet. – Det er tidsbesparende og brukerne får trent opp finmotorikken, sier han. Han har også laget en Reodor Felgen-tegning av en kombinert varme- og kjølevogn. Denne er også i bruk mange steder.

16 //

ta del mars 2017

For Nils Terje Tangnes er lidenskapelig opptatt av mat. Hjertesakene er nærhet til brukeren og kortreist mat. Han ønsker at hver institusjon har sitt eget kjøkken. Nils Terje har tegnet Steffensrudtralla og fikk satt den i produksjon. – Brukerne blir selvhjulpne når de skal hente seg mat i kantina.

KOKKEN // FORANDRING

REVOLUSJONEN på kjøkkenet

Nils Terje Tangnes har regjert over grytene i nesten førti år og svinger opp sunn og holdbar mat mye lettere, enn da han begynte i yrket. Tekst og foto: HEGE HELØE

et har skjedd en revolusjon når det gjelder utstyr. Ikke minst har kombidamperen hatt mye å si, men også utstyr for vakuumpakking, hurtignedkjølingsskap, isvannkjøler og utstyr til varmpakking gjør at vi produserer mer rasjonelt og forlenger holdbarheten, forteller den pensjonerte institusjonskokken. Han viser rundt i kjøkkenet på sitt siste arbeidssted Steffensrud Rehabiliteringssenter i Vestre Toten. – Gode kjøle- og fryselager gjør at vi kan oppbevare maten riktig. Det kreves blant annet eget kjølerom for grønnsaker og frukt, forteller Tangnes Han kjenner utviklingen på institusjonskjøkken de siste tiårene bedre enn de fleste. I dag er det større krav til internkontroll og kvalitet. Temperaturer i frys og kjøl overvåkes på data. De har diettlister og informasjon om matens næringsinnhold og allergener. Da han begynte i bransjen laget de mat på komfyren i store kjeler. Potetene og grønnsakene ble kokt. Med kombidamper som både steker og damper maten, bevares næringsstoffene bedre og maten blir sunnere. – Det må fortsatt være mulig å få satt et personlig preg på maten vi lager. Vi må prioritere sesongens ferske grønnsaker og råvarer fra nærområdet, sier han. Da han jobbet på sentralkjøkkenet på Gimle sykehjem i Vestre Toten stakk han ofte innom spisesalen. – Jeg har vært så heldig å jobbe i institusjoner i en tid der jeg har fått anledning til å snakke med beboerne. Det er avgjørende å kunne stille de spørsmål og sette meg inn i deres sted. Ville jeg selv likt produktet jeg serverte?

500.000

år siden menneskene oppdaget ilden og benyttet den til matlaging.

›

1876:

›

Kjøleskapet ble oppfunnet i av den tyske ingeniøren Carl von Linde.

FAKTA NILS TERJE TANGNES • Født 7. desember 1951 • Fagbrev i hotell- og restaurantfag. • Har jobbet 24 år i Vestre Toten kommune og 13 år ved Steffensrud Rehabiliteringssenter. • Er førtidspensjonist, jobber ved Sjømannskirken rundt i verden, holder foredrag om mathelse og matomsorg. • Mottatt en rekke priser, blant annet matomsorgsprisen i 2012. • Var leder i Kost- og ernæringsforbundet i Oppland, sittet i landsstyret og redaksjonsmedlem i fagtidsskriftet Kjøkkenskriveren.

MÅ VITE HVA DE GJØR Tangnes mener skottene mellom kjøkken og de som serverer må åpnes. Tverrfaglig samarbeid vil være avgjørende for å bekjempe underernæring og feilernæring på institusjoner og i hjemmetjenesten. Kommunikasjon er viktig, mener han. – Dessverre er under- og feilernæring fremdeles et problem. Dette tema har jeg jobbet med så lenge jeg har vært i bransjen. Kjøkken og personale må samarbeide tett, mener han. Der mat leveres til kjøkkenløse institusjoner, må matfaglig personell følge maten ut til brukeren. – Kunnskap er viktig. De som serverer mat ute i avdelingen må vite hva de gjør. Vi har sett eksempler på at mat som ikke skal varmes opp blir det, og motsatt. Jeg har også tro på mange små måltider gjennom dagen. Og at middag serveres senere på dagen, sier den erfarne kokken. BRUK LOKALE RÅVARER – Hvordan ser du for deg yrket ditt om noen år? – Vi har kommet langt i dag, men jeg vil helst slippe å se overskrifter i avisene om underernæring i institusjon og i hjemmetjenesten. Jeg vil tro at de i framtiden blir mer kontroll med diett og kosthold også hos hjemmeboende, sier Tangnes. Han er også opptatt av lokale råvarer. – Jeg hørte et grelt eksempel fra Tromsø. Her kunne beboerne på sykehjemmet se seien som spratt i sjøen. Selv fikk de frossen fisk fra tråler som var foredlet i Kina og skipet tilbake til Norge, sier han hoderystende. – Det hadde vel vært bedre å la den lokale fiskeren komme med fersk sei på døra, slik mat de eldre selv var vant med? •

1950-TALLET: Vanlig med elektrisk komfyr i norske hjem og institusjoner

›

1947:

Den første mikrobølgeovnen oppfunnet av den amerikanske ingeniøren Percy Spencer.

›

1976:

Kombidamperen kom på markedet. Koker, steker, damper og baker.

ta del mars 2017

// 17

Fortiden

nåtiden s v

ROBOTVOGNER tar de tyngste jobbene

Selv om automatiske vogner ruller i gangene på Akershus universitetssykehus (Ahus), er det ingen umiddelbar fare for at portøryrket blir overflødig. Tekst og foto: HEGE HELØE

dypet av Ahus holder portørtjenesten til side om side med de automatiske vognene (AGV-ene) som bringer mat, klær, søppel, postpakker og andre ting som krever plass og volum. – Nå er det robotene som tar de tyngste jobbene, sier Stian Haugseth, superbruker for vognene.

«Vognene går i bestemte baner og dersom noe kommer i veien for dem, så stopper de opp og sier fra»

DEL AV PORTØRTJENESTEN Stian Haugseth er en av to superbrukere på jobb. De er en del av portørtjenesten ved Ahus og overvåker systemet. De sørger for at de om lag 30 vognene gjør det de skal mellom syv om morgenen og syv om kvelden. – Hender det at vognene gjør feil? – Stort sett er det snakk om menneskelige feil som kan ordnes enten via data eller ved å sjekke vognen. Vognene går i bestemte baner og dersom noe kommer i veien for dem, så stopper de opp og sier fra, sier Haugseth. – Ved gamle Ahus trillet vi alt manuelt med traller. Vi hentet søppel og tøy og gjorde tungt fysisk arbeid, sier han. HAN STORTRIVES MED VOGNENE. Teamansvarlig Stig Bøvre har all logistikk av varer på vogner og truck. – Det er AGV-ene som har de tyngste jobbene, og jeg

Ca 5000 år

siden hjulet ble oppfunnet til transport

18 //

ta del mars 2017

›

1878:

den første hydrauliske heis i New York bygget av Elisha Graves Otis.

›

tør ikke tenke på hva vi skulle gjort uten dem. Da måtte vi hatt veldig mange flere ansatte. De håndtere alt fra avfall og tøy til mat. Sykehuset kunne ikke vært bygget slik det er i dag uten disse, sier Bøvre. AGV-vognene fungerer for eksempel som lager for tøy på avdelingene. Når tøyet er tømt brukes vognene til papp og annet avfall, som kjøres ned til miljøstasjonen. Der vaskes de og er klar til bruk på ny. AGV-ene henter selv heisen og plasserer seg utenfor avdelingene på anviste plasser hvor de blir hentet av avdelingene. MÅ HA MENNESKER PÅ JOBB Portørtjenesten ved Ahus består av pasientportører, forsyningsportører (AGV) og miljøportører. Det er 49 faste stillinger. Om lag 100 arbeider med pasienttransport, inkludert ekstrahjelpene. – Vil AGV-vogner i framtiden ta over all portørfrakt? – Det er mange år til du vil kunne få kontakt med en robot slik du gjør med et menneske, sier leder for portørtjenesten, Per Anders Ødegård. – Pasientsikkerheten er viktig. Det kan for eksempel oppstå hjertestans under transport. Fram til operasjonsstuen kommer til pasientene, så tror jeg det er behov for portører sier han.

2006: AGV (Automatisk gående vogner) tatt i bruk ved St. Olavs hospital.

›

2016:

Leif Moen ble landets første fagarbeider i portørfaget.

PORTØREN // FORANDRING

AGV (Automatisk gående vogner) frakter blant annet tøy, avfall og mat. De tar de tyngste jobbene.

– AGV-ene gjør sin greie og er ikke i veien for oss. Vi håndterer også både golfbiler som frakter pasienter over avstander og vi kobler senger på fraktebiler, forteller Erling Hauge. Leder for portørtjenesten Per Anders Ødegård viser fram den gamle og snart utdaterte mobiltelefonen som er i bruk ved Ahus. Portør Erling Hauge er klar til å ta i bruk ny teknologi.

VENTER PÅ NYE SMARTTELEFONER Portørtjenesten tok i bruk nettbrett til lagertelling, kommunikasjon og varebestilling og deltok i en pilot med nye smarttelefoner. – Det vil bli mye bedre å jobbe med de nye telefonene, sier Ødegård. På de gamle telefonene er det små skjermer. Portørene må bruke mye tid på å «scrolle» nedover for å lese beskjeder. Nye telefoner vil sørge for at beskjedene oppfattes raskere. Det vil også gi bedre muligheter for å samarbeide med andre avdelinger. GODT ARBEIDSMILJØ Erling Hauge jobber som portør ved siden av studier til barnevernspedagog.

– Det er givende å treffe folk. Det hender vi møter pasienter som er lei av å vente, av prøver og behandling. De setter pris på å prate med oss portører. Vi har tid til å lytte, sier Hauge som har vært portør ved Ahus i ti år. – Jeg merker at arbeidsmengden har gått opp. Denne uka satte vi ny rekord med 700 oppdrag på ett «Vi kommer ikke til et døgn, sier Hauge. punkt hvor vi er ferdige. Vi Han mener at portøryrket har må hele tiden tenke nytt og en framtid ved sykehusene og at de er blitt flinkere til å tenke nytt. utvikle tjenesten videre.» – Vi kommer ikke til et punkt hvor vi er ferdige. Vi må hele tiden tenke nytt og utvikle tjenesten videre. Jeg har tro på at ventetiden for pasientene vil gå ned, sier Hauge. •

ta del mars 2017

// 19

STYRETS FAVORITT-APPER OG DINGSER Med nye apper og dingser kan hverdagen din bli litt enklere, interessant eller bare mer gĂ¸yal. Her er de personlige favorittene til Deltas hovedstyremedlemmer. Â Tekst:Alejandro Decap Foto: Fredrik Solstad

20 //

ta del mars 2017

APPER // TEKNOLOGI

MARIT SOLHEIM Hovedstyremedlem for region Vest - Hordaland, Sogn og Fjordane:

POLAR LOOP

Aktivitetsarmbandet registrer aktiviteten min i løpet av dagen, og sit eg for lenge i ro, seier den frå. Den motiverer meg til å halde aktivitetsnivået eg sjølv har bestemt meg for.

METTE VILHELMSHAUGEN Hovedstyremedlem for region Øst - Oslo, Akershus og Østfold:

FACEBOOK

Facebook gir meg mye informasjon på kort tid. Det gir meg også en flott mulighet til å legge ut nyheter selv, og ikke minst få spredd informasjon raskt til veldig mange.

KARINA SANDNES Representant for yrkes- og bransjeorganisasjonene i Deltas hovedstyre og leder i Aktivitørforbundet:

POWERBANK

Mobilen min er nesten konstant tom for strøm, siden jeg ofte bruker den og appene mine. Derfor kommer en god powerbank godt med, slik at jeg kan lade mobilen min når jeg trenger det.

THOR ARNE THORKILDSEN Hovedstyremedlem for region Sør-Vest - Aust- og VestAgder, Rogaland:

ADOBE LIGHTROOM

Den inneholder det en hobbyfotograf på farten trenger til visning og redigering av bilder når man er på farten.

HÅKON ÅSENDEN Ansattrepresentant

DISCOGS

Denne appen holder styr på plate-samlingen min. Jeg trenger bare å skanne strekkoden på platen så blir den lagt inn med riktig informasjon. Du kan også kjøpe og selge plater gjennom appen.

«Aktivitetsarmbandet registrer aktiviteten min i løpet av dagen, og sit eg for lenge i ro, seier den frå.» – Marit Solheim om Polar Loop

ta del mars 2017

// 21

«Skal du sende penger til barna, eller gjøre opp for et kafebesøk, er appen ideell.» – Vibeke Bjørkeli om Vipps

TOR EGELIEN Leder i NRKs tverrfaglige forening og representant i Deltas hovedstyre for medlemsorganisasjonene:

POKEMON GO

Den er en slags “treningsapp”. Den gjør at jeg går noen omveier, litt lengre, eller bare en tur for å klarne tankene, i tillegg til at jeg får fanget et par Pokemon.

ERIK KOLLERUD

Når jeg kjører bil eller går tur hører jeg på podcaster, for å holde meg oppdatert på nyheter gjennom for eksempel Politisk kvarter, Dax18, og på mer trivielle ting som: Drikke til maten.

22 //

ta del mars 2017

Hovedstyremedlem for region Midt - Sør- og Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal:

AASEN SPAREBANK

Gjennom bank-appen får jeg med få tastetrykk enkel tilgang til alt som har med administrasjon av mine bankkontoer, betalingstjenester, overføringer, lån, fond, kredittkort med mer.

LIZZIE RUUD THORKILDSEN

Forbundsleder:

PODCAST-APPEN

ARNSTEIN WEKRE

TROND ELLEFSEN: 2. Nestleder

BYSYKKEL-APPEN Denne appen er helt uunnværlig når du bor i Oslo uten bil. Om sommeren bruker jeg den mye. Gjennom appen er det bare å ta en sykkel og sykle i vei, og levere den tilbake når du er ferdig.

1. nestleder

APP-STORE App-store lar meg finne praktiske og nyttige apper som holder meg oppdatert på nyheter, hjelper meg å løse hverdagens oppgaver og holde kontakten med venner og kjente.

APPER // TEKNOLOGI

VIBEKE BJØRKELI Hovedstyremedlem for region Innlandet - Oppland og Hedmark:

VIPPS:

Skal du sende penger til barna, eller gjøre opp for et kafebesøk, er appen ideell. Du kan både sende og be om penger, og de kommer fram med en gang.

ELISABETH LANGAAS ELSE MARIE BRODSHAUG Ansattrepresentant

ONE NOTE

Bruker den til å for eksempel føre møtenotater og konferansenotater, som da synker mot PCen, IPaden og telefonen min.

BÅRD JAKOBSEN Hovedstyremedlem for region Nord - Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard:

AVINOR FLIGHTS

Skal du ut på reise er denne helt fabelaktig. Du kan se når det er forsinkelser, hvilken gate du skal til og når du må være på plass. Du får også beskjed om når du må gå til gaten og lignende.

JIM-ANDRE ANDREASSEN Representant for Delta Ung i Hovedstyret, ungrepresentant for Region Nord og vara for ung-representanten i Ambulanseforbundet:

TABS

Bruker den til å lære meg nye sanger på gitaren, for gjennom appen får du tilgang til mange grep og tabulaturer fra tusenvis av sanger.

Hovedstyremedlem for region Sør-Øst -Vestfold, Telemark og Buskerud:

KARBO& INSULIN

Jeg har et barnebarn med Diabetes type 1, og er helt avhengig av denne appen for å kunne regne ut hvor mye insulin han skal ha ved måltider. En fantastisk app når man skal regne ut karbohydrater.

«Den er en slags “treningsapp”. Den gjør at jeg går noen omveier, litt lengre, eller bare en tur for å klarne tankene» – Tor Egelien om Pokemon go

ta del mars 2017

// 23

Teknologioptimisten Bo Dahlbom er overbevist om at den nye teknologien gjĂ¸r samfunnet vĂĽrt bedre, sĂĽ lenge vi selv er aktive og ikke stritter imot forandringene.

24 //

ta del mars 2017

BO DAHLBOM // FRAMTIDEN

GJØR TEKNOLOGIEN LIVET BEDRE? En ting er sikkert: Framtida byr på forandringer, store forandringer. Skal vi glede eller grue oss? Tekst: GUNHILD LERVÅG Foto: AUDUN HOPLAND

ngen vet hvordan framtida blir. Men noen vet mer enn andre. Svenske Bo Dahlbom er en av dem. Han er IT-professor, forskningssjef, gir råd til svenske myndigheter og holder stadig foredrag om hva vi har i vente. Hvis du er urolig for hva digitaliseringen gjør med jobbene våre, skal du bruke to minutter på å lytte til Dahlbom. Han er overbevist om at den nye teknologien gjør samfunnet vårt bedre, så lenge vi selv er aktive. – Framtida kommer til å bli fantastisk. Det er mye elendighet i verden, men verden blir bedre og bedre, er hans klare budskap. Han ber oss tenke over hvordan verden var for hundre år siden. Da var folk flest i Norge og Sverige fattige. De hadde mange barn, men mange av barna døde før de ble voksne. De voksne levde heller ikke så lenge. For hundre år siden kunne ingen forutse hvordan vi ville leve våre liv, påpeker Dahlbom. At vi for eksempel ville ha egne løpesko og at godt voksne folk skulle ha tid, krefter eller lyst til å løpe maraton. I forrige århundre var det oljen og industrialiseringen som drev utviklingen framover. Nå er det data og digitaliseringen som forandrer samfunnet. Dahlbom oppfordrer oss til å se mulighetene digitaliseringen gir, og ikke være imot endringene. Men stopp litt: Skal vi være glade for endringer som gjør at jobber forsvinner? – Noen jobber vil forsvinne, men andre vil komme til, beroliger Dahlbom. Slik har det alltid vært. Ingen yrker utføres på samme måte i dag som for 50 eller 100 år siden. Noen yrker er borte og mange er dukket opp. Mye er allerede endret, eller er i endring: •M ange administrative yrker er allerede borte. Bank- og kontoransatte som tidligere registrerte betalinger eller utførte enkle rutineoppgaver er blitt erstattet av IT-systemer. • Roboter har tatt over arbeidsoppgaver i fabrikker. I framtida vil vi ha selvkjørende biler, og da kan sjåføryrket forsvinne.

FAKTA BO DAHLBOM Bo Dahlbom er kjent debattør og foreleser. Han er professor ved IT-universitet i Göteborg, forskningssjef ved Sustainable Innovation, medlem i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien og mangeårig rådgiver for den svenske regjeringen i IT-politiske spørsmål.

«På lang sikt vil ikke digitaliseringen føre til større arbeidsledighet, mener forskere.»

• Også yrker som krever lang utdanning og høye kvalifikasjoner påvirkes. Kunstige intelligenssystemer kan for eksempel være flinkere til å stille riktige diagnoser enn leger. I framtida vil mange flere jobbe med data, med å programmere og utvikle. Flere vil også jobbe med å få til omstillingen til et mer digitalisert samfunn. I tillegg vil flere i dag jobbe med underholdning, turisme og forbruk av både varer og tjenester. På lang sikt vil ikke digitaliseringen føre til større arbeidsledighet, mener forskere. Så, skal vi bare lene oss tilbake og la endringene flomme over oss? – Mye av utviklingen er drevet fram av fire store amerikanske selskap: Apple, Google, Facebook og Amazon. Disse selskapene har så mye makt at det ikke hjelper om en enkelt fagforening sier nei til endringene. Fagforeningene må samarbeide med hverandre, ikke konkurrere, for å kunne påvirke. Europeiske fagforeninger må søke sammen og samarbeide for å få større makt, sier han. Han ber fagforeningene følge godt med på utviklingen. – Uansett om vi liker utviklingen eller ikke, må vi forstå tida vi lever i. Hvis ikke, treffer vi feil strategiske beslutninger, sier Dahlbom. Ok, digitaliseringen er her enten vi liker det eller ikke. Hvordan kan fagforeninger støtte medlemmer som står midt i digitale omstillinger? – Fagforeninger har tradisjon for å utdanne medlemmene sine. Det må de fortsette med. De kan ordne kurs, for eksempel i samfunnsforandringer og digital teknikk. For å kunne fortsette i jobben din må du kunne ny teknologi, sier Dahlbom. Han oppfordrer alle til å skaffe seg mer digital kompetanse. – Bruk to timer i uka sammen med en tiåring. De kan den nye teknologien. Bo Dahlbom mener det er viktig at fagforeninger har et positivt syn på forandringer selv om det er tøft og mennesker vegrer seg. – Forandringer gir muligheter for å gjøre noe annet. De fleste erfarer at det kommer noe positivt ut av endringer. Livet er forandring.• Neste side: 12-åringene gir råd ta del mars 2017

// 25

FAKTA MEDIEVANER ● 81 prosent av alle 9-11-åringer har smarttelefon. 95 prosent av alle 12-14-åringer har det. Jenter får smarttelefon tidligere enn guttene. ●Gutter spiller mer enn jenter. Jenter bruker mer tid på sosiale medier. ●Snapchat er mest populært, fulgt av Instagram og så Facebook. 65 prosent av alle 9-åringer er på Snapchat, og 90 prosent av alle 16-åringer er det. Kilde: Rapporten Barn og medier 2016

Sjuendeklassingene Vaneeza, Marte, Sigurd, Oscar og Idunn har mye moro med mobilen. Instagram, Snapchat, Messenger, YouTube, Spotify ogmusical.ly er deres favoritter.

Her er dine nye digitale

LÆRERE 26 //

ta del mars 2017

DE UNGE // OPPLÆRING

I sofaen, med hver sin mobil, mens de prater og ler. Slik tilbringer Vaneeza, Marte, Idunn, Sigurd og Oscar mye tid.

De er dagens superbrukere, har vokst opp med smarttelefonen, deler ivrig sine app-favoritter og gir klare råd til de voksne.

Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

kke prøv å være kul for kidsa. Hold dere unna, er den klare oppfordringen fra Oscar. Han får støtte fra de andre fire rundt kjøkkenbordet i Asker. – Mange voksne bruker søte filter på Snapchat og har profilbilder med for eksempel hareøre-filter. Det er dumt. Ikke gjør det, sier Idunn. – En del ting ser ikke bra ut når du er over 30 år. Sånn er det bare, mener de. Alle de fem klassekameratene var tre år gamle da smarttelefonen kom på markedet i 2007. I dag har de alle sin egen telefon og fingrene løper ivrig og erfarne over skjermene. Instagram, Snapchat, Messenger, YouTube, Spotify og musical.ly er de klare favorittene til 12-13-åringene. De forteller ivrig om sine digitale vaner og om hva voksne kan lære av dem. – Min favoritt-app er Snapchat. Kanskje liker jeg snapchat så godt fordi det er så mange som er på Snapchat. Man kan chatte med folk på andre skoler som man ikke ser så ofte, sier Vaneeza. Snapchat er det sosiale mediet som flest unge bruker. Nå kommer også de voksne etter. Over 60 prosent av 30-60-åringene har profil på Snapchat, ifølge Ipsos. Det er nesten dobbelt så mange som for to år siden. LÆRER AV HVERANDRE På det digitale området er det like gjerne barna og ikke voksne som er eksperter. Barna er superbrukerne. De har vært omgitt av smarttelefoner og digital teknologi så lenge de kan huske og tar i bruk alt som virker gøy. – Vi bare prøver oss fram og lærer av hverandre. Vi har hatt dette hele livet og er ganske vant med det, sier Idunn. – Voksne bruker lenger tid på å forstå hvordan en app skal brukes. Vennene mine forstår det mye raskere, sier Marte. Helst bruker de mobil, sjeldnere PC eller nettbrett. Oscar har også Apple Watch og er fornøyd med å prøve ut den.

– HOLD DERE UNNA! På musical.ly kan brukerne lage og dele korte musikkvideoer. Denne appen er blant favorittene til jentene. De synes det blir flaut hvis voksne skal dele syngevideoer av seg selv. – Ikke bruk app-er som er ment for barn, er rådet fra gjengen rundt bordet. – Men kan ikke voksne bruke Snapchat og prøve seg fram? – Det er greit at de bruker Snapchat, men de må ikke leke tenåringer. Gjengen har også et annet råd til voksne: – Ikke bli venn med vennene til barna dine på sosiale medier. Hold dere til deres egne venner. Vi må heller ikke følge voksne. De liker ikke at voksne spør så mye og legger seg opp hvilke bilder de deler. – Vi vet hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Hvis noen legger ut et bilde som er litt drøyt, får de beskjed fra venner eller vi melder det til Instagram eller den appen det er delt på. Vi vet hvilke regler som gjelder. De fem tror det er verre med dem som er yngre enn dem. De kan legge ● Facebook: Du trenger ikke se på ut kommentarer, bilder eller videoer bildene som blir delt og på nyhetsstrømsom de ikke burde ha delt. men. Facebook er nyttig for å følge med

-KLASSINGENES 7 APP-TIPS TIL VOKSNE

SPILLER MINDRE Ingen av de fem bruker mye tid på spille, verken på mobil eller PC. Det gjorde de oftere før, før de ble gamle nok til å bruke sosiale medier. – Jeg kan spille når jeg kjeder meg og hvis jeg ikke har nett, sier Idunn. Ingen av dem har kanal på YouTube og de legger ikke ut egne videoer på YouTube. – Men vi følger med på andre som gjør det, sier de. •

i grupper for idrettslaget eller andre fritidsaktiviteter. Det er ikke så vanlig å sende ut e-post om sånt lenger. ● Spond: Brukes til organisere grupper. Du kan invitere til arrangementer, dele innlegg og bilder. ● Spotify: Gjør det mulig å søke opp musikk og høre på musikk på mobilen, nettbrett eller PC. ● Instagram ● Letgo: for kjøp og salg av brukte ting. ● Shpock: Gir oversikt over hva som er til salgs i nærområdet og lar deg selge ting du ikke har bruk for lenger.

ta del mars 2017

// 27

9 grunner til at arb *Bedre og mer interessant:

1. M indre rutinearbeid

4. Mer inkluderende arbeidsliv

2. Færre tunge løft

5. Raskere innsikt

Digitaliseringen fører til at rutineoppgaver og registreringsarbeid blir automatisert. Dermed kan arbeidsdagen bli mer variert og interessant. Nye hjelpemidler gjør at for eksempel ansatte innen pleie og omsorg får færre fysisk krevende oppgaver.

3. Mer tid til menneskene

Når flere rutineoppgaver løses digitalt, blir det frigjort tid som kan brukes til omsorg, kunnskapsoverføring og kulturarbeid. Det blir mer tid til personlig kontakt.

❞

Nye hjelpemidler gjør at for eksempel ansatte innen pleie og omsorg får færre fysisk krevende oppgaver.

28 //

ta del mars 2017

Nye hjelpemidler gjør det enklere for mennesker med funksjonsnedsettelse å jobbe. Mange muligheter for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Med smarttelefon-teknologi kan for eksempel ambulansearbeidere få vite mer om situasjonen og pasientenes tilstand allerede før de kommer frem til et skadested.

6. Flere tilbud om morsommere læring

Med nye, digitale læremidler blir det både enklere og mer interessant å fylle på med ny kunnskap.

7. Forbedret HMS

Framtidens arbeidstøy kan overvåke helsa di og bli personlig tilpasset. I stressede situasjoner konsentrerer vi oss så mye om oppgaven vi skal løse at vi kan overse ytre farer som for eksempel ekstrem varme eller kulde.

8. Flere nye yrker

Ny teknologi og digitalisering skaper ny etterspørsel, nye oppgaver og nye yrker. Og ikke minst nye oppgaver i yrket du allerede har.

9. Bedre fagforening

Ved hjelp av moderne hjelpemidler og ny teknologi kan fagforeningen gi et mer individuelt tilpasset tilbud, slik at det blir mer skreddersydd dine behov.

FOR OG IMOT // LISTER

eidslivet kan bli... *Tøffere og mer utfordrende: 1. Større krav til kunnskap

Har du lav utdanning eller ikke har fått utviklet kompetansen i arbeidslivet, er du sårbar ved omstillinger. Kontinuerlig utvikling og evne til å lære noe nytt raskt kan bli nødvendig.

2. Overvåkning

Ny teknologi og tingenes internett gjør det lettere å følge alle dine bevegelser. Det kan misbrukes. Også av arbeidsgivere.

3. Innholdet i jobben endres

Yrkesgrupper som utfører oppgaver som krever rutinemessig eller erfaringsmessig skjønn kan gjøres bedre gjennom digitale beregninger. Utfordrer både dem med høy og lav utdanning.

4. Arbeidsmiljø

7. Fare for A- og B-lag

5. Press mot den norske modellen

8. Lover utgått på dato

Store endringer fører til at at arbeidssituasjonen blir endret. Da kan det oppstå nye helseplager. Plager som vi ikke kjenner til i dag.

Stordriftsfordelene ved frihandel og internett er enorme. Partene i arbeidslivet kan vanskelig hindre at de internasjonale selskapene bruker roboter og billig arbeidskraft, eller at de ikke betaler særlig i skatt.

6. Større forskjell på de som står innenfor og utenfor arbeidslivet Du må tilegne deg ny kunnskap gjennom hele arbeidslivet (livslang læring). Terskelen for å komme inn i arbeidslivet igjen kan dermed bli høyere for de som står utenfor.

Ny teknologi krever store investeringer både i offentlig og privat sektor. Dette kan føre til store forskjeller både mellom landsdeler, arbeidsplasser og mellom yrkesgrupper. Skattereglene er ikke tilpasset den nye plattformøkonomien. Store verdier forsvinner ut av landet. Personvernet henger ikke med i tempoet til den teknologiske utviklingen.

9. Sårbare for dataangrep

Både du som arbeidstaker, arbeidsgiveren og samfunnet generelt kan bli angrepet over nettet. Jo mer som kobles sammen via internett, jo mer skade kan man bli påført. •

❞

Ny teknologi og tingenes internett gjør det lettere å følge alle dine bevegelser. Det kan misbrukes.

Tekst: PER TANDBERG OG GUNHILD LERVÅG Illustrasjon: MARIUS MARTINUSSEN

ta del mars 2017

// 29

BESTÅR De mener Delta-yrker

Lederne for flere av Deltas yrkesgrupper frykter ikke framtiden. De mener at mennesker ikke kan erstattes helt av teknologi. Tekst: MERETE VONEN Foto: NTB SCANPIX, MERETE VONEN

elv om de representerer svært forskjellige yrker, har et knippe ledere av Deltas yrkes- og medlemsorganisasjoner bemerkelsesverdig felles oppfatning av hvordan den teknologiske utviklingen arter seg for deres medlemmer. De ønsker teknologiske hjelpemidler velkommen fordi de kan utnyttes positivt for alle parter. Deres medlemmer har oppgaver der mennesker møter mennesker på en slik måte at de mener det er umulig å se for seg at yrkesutøverne kan bli overflødige. ROBOTER ER UTILSTREKKELIGE – Det vil alltid være mennesker som må observere og rapportere. Man kan ikke få en robot til å tilfredsstille alle mentale behov, sier Jette Dyrnes, leder for Helsefagarbeidere i Delta. Leder av Kriminalomsorgens Lederforbund, John Kjetil Wang-Hansen, er inne på det samme: – Hovedformålet med fengselsstraff er rehabilitering av de innsatte til normal samfunnsdeltakelse. Her er relasjonene mellom innsatte og ansatte viktig. Leder for Kost- og ernæringsforbundet, Arnt Steffensen, sier: – Hovedpoenget for ernæringskokker er god mat-

30 //

ta del mars 2017

«Man kan ikke få en robot til å tilfredsstille alle mentale behov»

omsorg, og de skal vite hva de gjør. Det er den som lager maten, som må sørge for at den smaker godt. Det kan ikke maskiner gjøre. Også Gro Bengtson, leder for Helsesekretærforbundet i Delta mener at det fortsatt vil være behov for dem til tross for at maskiner har overtatt mange av oppgavene. – Det finnes mange ulike pasientgrupper med hver sine behov. Mange henvender seg personlig eller per telefon og har spørsmål de vil ha svar på, og noen må gi hjelp til for eksempel sårstell. TEKNOLOGISKE NYVINNINGER SKAPER BEHOV Leder for Audiografforbundet; Håvard Ottemo Paulsen, mener at det vil være økende behov for audiografer selv om teknologiske fremskritt har preget deres hverdag lenge. – Det utvikles stadig mer avanserte hjelpemidler som kan hjelpe mot stadig flere hørselsutfordringer. Dette bidrar til økt bevissthet om hørselsnedsettelser og fører til at flere søker hjelp – også yngre. Å bli møtt og sett som den man er med de utfordringene man har, er avgjørende for mennesker – spesielt når de er i en sårbar situasjon og har en fysiologisk hemming som gir psykososiale utfordringer. Mange trenger også å bli overbevist om å ta ansvar for sin egen situasjon, sier han.

DELTA-YRKER // TEKNOLOGI

Deltas yrkes- og medlemsorganisasjonsledere bekymrer seg ikke, men ønsker teknologiske hjelpemidler velkommen. Fra venstre: John Kjetil Wang-Hansen, Kriminalomsorgens Lederforbund, Gro Bengtson, Helsesekretærforbundet i Delta, Håvard Ottemo Paulsen, Audiografforbundet (bak), Jette Dyrnes, Helsefagarbeidere i Delta, Hilde Aga, Norsk Tannpleierforening og Arnt Steffensen, Kost- og ernæringsforbundet.

Leder av Norsk Tannpleierforening, Hilde Aga, er i samme gate: – Kommunikasjon er det viktigste verktøyet vårt. Personlig kontakt er avgjørende for at pasientene skal ta ansvar for sin egen munnhelse og unngå behandling. Vi ser ikke noe tegn til at teknologi forstyrrer eller overtar våre oppgaver. Økt folkeforflytning og innvandring gjør tvert imot at behovet for tannpleiere øker. VELSTAND SKAPER ETTERSPØRSEL – Historien viser at når vi blir rikere og får mer velstand, så

«Kommunikasjon er det viktigste verktøyet vårt.»

bruker vi relativt mer av den økte velstanden på nettopp det som det offentlige driver med, enn på andre ting, sa Knut Røed, økonom og seniorforsker ved Frischsenteret, under Deltakongressen i november. – Vi kommer til å etterspørre mye mer og bedre helseog omsorgstjenester både for våre eldre og ikke minst for oss selv når vi blir gamle. Vi kommer også til å ønske bedre skole til barna våre, raskere transport og mer politi og rettsvesen. I tillegg kommer vi til å betale andre for å gjøre mange av de oppgavene det har vært en selvfølge å gjøre selv – for eksempel renhold, sa han under sitt foredrag. •

ta del mars 2017

// 31

Hadde det ikke vært for speideren, bensinstasjonen og portørjobben, hadde nok ikke Erik Kollerud vært leder i Delta. Tekst: GUNHILD LERVÅG Fotot: FREDRIK SOLSTAD

FAKTA ERIK KOLLERUD FØDT: 29. JANUAR 1967 FAMILIE: TO SØNNER PÅ 20 ÅR OG 22 ÅR

rik Kollerud (50) vil helst snakke om politikk og ikke om seg selv. Men noen ganger slipper han ikke unna. Dette er en sånn gang. Men så snakker han om politikk og hvordan vi fordeler goder da også. Hør bare: Da han for et par siden skulle flytte fra enebolig og inn i leilighet, kjøpte han en leilighet på fotballstadion i Nedre Eiker. Hvorfor? – Jeg er ikke fotballidiot. Det var et kult boligprosjekt. Det bygger på delingsøkonomi. Alle putter litt penger inn i fellesskapet og får tilgang på litt mer enn det vanlige. DELER PÅ SNEKKERBOD I borettslaget kan alle leie en bil og tilhengere som står i garasjen. Det er snekkerbod med verktøy, festsal som alle beboere kan bruke til festlige lag, fullt utstyrt systue, felles plass for bilvask og dekkskift, drivhus og en ekstra leilighet som kan huse overnattingsgjester. For Erik Kollerud som liker å gjøre praktiske ting selv, er dette perfekt. Enda bedre blir det av at de voksne

32 //

ta del mars 2017

sønnene og kompiser gjerne kommer for å se på fotball på søndagene. – Mjøndalen fotballklubb har verdier som passer for meg. De har ikke så mye penger og setter tæring etter næring. Fotballklubben bygger på verdier som lagånd, innsats og kameratskap, ikke penger. Klubben prøver å ta et samfunnsansvar. Det liker jeg, sier Erik om livet på fotballstadionen. HELT, HELT VANLIG I desember ble Erik Kollerud gjenvalgt som leder for Delta. Han har vært i Deltas ledelse siden han ble valgt til 2. nestleder i 2004. Fire år senere steg han i gradene til 1. nestleder. I 2012 ble han forbundsleder, og det skal han være de neste fire årene. At han havnet i den posisjonen, skyldes ifølge Erik selv en rekke tilfeldigheter og at han lett blir engasjert. Han har ifølge seg selv aldri siktet mot toppen. Ikke startet han på toppen heller, men i et miljø som han selv beskriver som «det med mest A4 du kan tenke deg». Han vokste opp som enebarn på et byggefelt i Nedre Eiker utenfor

GE HAR »

ERIK KOLLERUD // PORTRETTET

KJAPPE

OM NY TEKNOLOG 1. Hva er fagforeningens rolle i innføring av ny teknologi på arbeidsplassenae? Gjennom formålsparagrafen i hovedavtalen har fagforeninger rettigheter og plikter i forhold til å samarbeide med arbeidsgiver om å levere gode tjenester til innbyggerne og skape gode arbeidsplasser for de ansatte. Fagforeningene må derfor være med i arbeidet med å innføre ny teknologi og sørge for at de ansatte er ivaretatt i endringsprosessene. 2. Hvor rask er du til å ta i bruk ny teknologi? Sånn passe vil jeg tro … 3. Gjør teknologien samfunnet bedre eller verre? Så lenge teknologien innføres på menneskenes premisser og ikke omvendt, så gjør det selvfølgelig samfunnet bedre!

ta del mars 2017

// 33

Erik Kollerud åpner Delta-kongressen 2016 sammen med en robot. Foto: Per Tandberg

Drammen. Erik var barn på 70-tallet og ungdom på 80-tallet. På byggefeltet var det flust av helt vanlige folk og barn på samme alder. Det var ikke vanskelig å være enebarn, her var det mange å leke med. – Hva er det viktigste du har med deg fra barndomsårene? – Å være med i speideren har hatt stor betydning for meg. Vi lærte å bli selvstendige og ta ansvar. Som patruljefører fikk jeg min første lederoppgave. Erik higet ikke etter å bli leder i speideren. Det bare ble sånn. Der også.

LETT BLANDING Musikk og lyd: Var ung på 80-tallet og liker slagere fra 80-tallet. Bruce Springsteen er en favoritt. Hører like gjerne på nyheter på radio eller podcast som musikk. Ser på: Bruker ikke mye tid på TV, men sikkert mer enn jeg tror. Har Netflix og liker House of Cards. Ser nå på serien Homeland. Favoritt-apper og spill: Nei. Jeg prøver heller å være i aktivitet. Jeg liker bedre å drive med praktiske ting. Spiller PlayStation med ungdommen, men det er for å gjøre noe sammen. Nå er det FIFA 17. Leser: Nyheter på nett og sakspapirer.

34 //

ta del mars 2017

JOBBET PÅ BENSINSTASJON I tillegg til speideren, var den unge Erik aktiv i Røde Kors og tok EDB- og elektronikk-utdanning på videregående skole. Arbeidsmarkedet var vanskelig på slutten av 80-tallet. Erik tok de jobbene han kunne få. Han jobbet for vikarbyråer, på Hertz bilutleie og han jobbet på bensinstasjon. Den lå nedenfor sykehuset. Ambulansearbeiderne fylte tanken her. En dag spurte en av dem om Erik hadde lyst til å

Erik intervjues om lønnsoppgjøret av Dagsrevyen sammen med partene i de sentrale lønnsforhandlingene i kommunesektoren. Foto: Siv M. Bjelland

begynne på sykehuset. Erik svarte ja, ble oppringt fra sykehuset dagen etter, besvarte en førstehjelpstest og fikk jobb. Han startet dagen etter som portør og tok vakter i ambulanse. – Fagbrev fantes ikke på den tida, men det var mye intern opplæring. Kollegene mine brant for å gjøre en god jobb. På jobben var alle organisert. Han fikk beskjed om at han også måtte bli det. – Det var to fagforeninger å velge mellom. Jeg likte de tillitsvalgte i KFO (nå Delta) og at KFO var partipolitisk uavhengig. Jeg kjente også til KFO fra før, siden mora mi var organisert der. Etter hvert ble ambulanse- og portørtjenesten skilt, og Erik ble ambulansearbeider. Han hadde stiftet familie. Etter tøffe dager på jobb kunne han spørre seg selv om han klarte å stå i dette år etter år. TUNGE OPPLEVELSER Han opplevde at Bandidos-hovedkvarteret i Drammen ble sprengt og at redningsmannskap måtte inn med fare for sitt eget liv. To år etter kom brannen i Bragernes-tunnelen. To brannmenn og en anleggsarbeider omkom. Erik sto på utsiden i nærheten av en container full av dynamitt som eksploderte. Han slapp unna med et lite kutt i pannen. – Det gjør noe med deg å ha en jobb hvor du løper inn når andre løper ut. Jeg spurte meg selv hvor mange flakslodd jeg har i livet. Som ambulansearbeider var Erik på

flere oppdrag hvor livet hans sto i fare. – Jeg hadde noen tunge opplevelser som ambulansearbeider. Du må takle at du ikke alltid strekker til. Du må ha tro på deg selv, hvis ikke fikser du ikke oppgaven. Jeg reiste ut på oppdrag hvor det var syke barn og jeg var blitt redd for at jeg ikke strakk til. Da han fikk muligheten til å være tillitsvalgt på heltid, var valget lett. – Som tillitsvalgt kunne jeg jobbe for at de som orker å stå i det kan ha det så bra som mulig. Jeg har vært utrolig heldig. Jeg får lov til å være med på å påvirke. Det er en fantastisk mulighet. FRA KJELLEREN TIL TOPPEN Erik Kollerud har lett for å bli engasjert. Det ble han også i jobben som portør og ambulansearbeider. – Det er alltid noe på jobben du skulle gjort noe med. Du blir engasjert i arbeidstid, vaktrom, hvilerom, lønn, så følger resten. Jeg har aldri hatt en plan om sentrale verv. Det har åpnet seg muligheter, og jeg har sagt ja til å stille. Han ble varaplasstillitsvalgt, kasserer, så hovedtillitsvalgt. Medlem i fylkesstyret, representantskapet. Konserntillitsvalgt. – Jeg reiste fra å være portør og lavest på sykehuset til å møte på kontoret til direktøren for å ta beslutninger for sykehuset. Du klyper deg litt i armen når du sitter der med direktøren. Portørene var usynlige. Vi var bokstavelig talt i kjelleren.

ERIK KOLLERUD // PORTRETTET

Tale på Torgalmenningen i Bergen under generalstreiken mot endringene i Arbeidsmiljøloven. Foto: Rune Solheim

– Jeg har vært utrolig heldig. Jeg får lov til å være med på å påvirke, sier Delta-leder Erik Kollerud. Her er han til høyre i et foto-opptak for ambulansepersonell i Delta.

Som portør ble Erik kjent med hvordan sykehuset fungerte på innsiden. Han lærte pasientkontakt i ambulansetjenesten. Begge deler var nyttig for ham som tillitsvalgt på sykehuset. DE ANSATTE FIKK VÆRE MED Erik ble hovedtillitsvalgt da sykehusreformen ble planlagt og konserntillitsvalgt i Helse Sør da reformen ble iverksatt. Direktøren i den nye helseregionen var framsynt, opptatt av å lytte til de ansatte og brukte de tillitsvalgte aktivt. – Dette var ikke noe han måtte. Han trodde på medbestemmelse. Han skulle bygge opp en regionalt helseforetak fra bunnen av, og vi fikk være med å legge strategier og å planlegge. Vi tillitsvalgte ble kastet ut i og involvert i veldig mye. Vi skulle sørge for at de ansatte ble hørt. Det var en enorm endringsprosess. Fagforeningene samarbeidet tett og godt. – Jeg hadde fantastiske kolleger i de andre forbundene. De var uredde og

våget å tenke nytt. Derfor ble vi også tatt med i prosessene. Jeg har alltid hatt andre dyktige tillitsvalgte rundt meg. LIKER KARDEMOMMELOVEN – Hvilke verdier er viktige for deg? – Å være åpen og ærlig og å si det du mener. Jeg liker kardemommeloven – at du skal være mot andre som du vil at de skal være mot deg. Vi er alle en del av noe som er større enn vårt eget liv. Det er viktig å engasjere seg i hvordan vi skal ha det i verden og å få til demokrati. Som leder er Erik opptatt av å følge disse prinsippene og forventer også det av andre. – Når du står for noe og sier det, må du også tåle å bli motsagt. Du blir lettere motsagt som nestleder enn som leder. Det er en risiko for at folk ikke er like ærlig mot deg når du er leder. Men jeg trenger folk rundt meg som er ærlige og som sier ifra. Det fungerer best når vi kan diskutere oss fram til løsninger i fellesskap. Fagforeninger har en viktig rolle i

utformingen av samfunnet og i arbeidslivet, mener Erik. – Vi driver blant annet med fordelingspolitikk. Samfunn med svekkede fagforeninger er også samfunn hvor ulikhetene vokser. – Hva vil du med Delta? – Jeg vil at Delta skal være den beste fagforeningen i Norge. Medlemmene må oppleve at ved å være med i Delta og å stå sammen, så oppnår de mer enn ved å stå alene. Vi må bidra til gode arbeidsplasser. Delta er en del av noe større, og vi må bidra til at vi fortsatt har et organisert arbeidsliv i Norge. – Hvis du var 17 år i dag og skulle valgt utdanning eller yrke, hva ville du valgt da? – Det er et vanskelig spørsmål. Jeg ville valgt å jobbe med mennesker. Jeg må ha en jobb med mening. Det jeg gjør, må bety noe for andre. •

ta del mars 2017

// 35

«BORGERLØNN ER LITT DRØMMERI» Sjeføkonom i YS, Helle Stensbak, tror ny teknologi vil føre til forandringer i mange yrkesgrupper. – Men fagforeningsknusing er en større trussel mot arbeidslivet, sier hun. Tekst: PER TANDBERG Fotot: SIV M. BJELLAND

❞

Vi frykter selvfølgelig at det kan bli flere frilansere

36 //

ta del mars 2017

u har sikkert hørt begrepene; ny teknologi, delingsøkonomi og borgerlønn. Tre temaer som diskuteres heftig. Hvilken innvirkning disse vil ha på det norske arbeidslivet er det svært mange meninger om. Også blant fagfolk. – Vi økonomer lager vanligvis prognoser for framtiden basert på historiske hendelser. Det gjør dem til dårlige spådommer, selv om det er de beste vi klarer å lage. Delingsøkonomi, eller plattformøkonomi, er en direkte følge av ny teknologi. Og derfor har vi lite historiske data å bygge prognoser på, sier Helle Stensbak. Hun tror den korte erfaring gjør økonomer usikre, og det har ført til at mange maler dystre fremtidsbilder. Personlig tror hun noen overtolker betydningen av delingsøkonomien.

REGULERING SOM BITER – Men, flere plattformselskaper er i ferd med å få betydelig makt. De har vokst seg veldig store på kort tid, og står for en svært stor omsetning av varer og tjenester. Handelen er global. Det gir selskapene muligheter til å unngå skatteplikt og reguleringer som tradisjonelle aktører må overholde. Er størrelsen på selskapene utfordrende? – Ja, har du «alle» kundene, får du betydelig markedsmakt. Det er nok å nevne Google; Amazon og Facebook. Markedsmakt gir fort en veldig skjev inntektsfordeling. Stensbak er svært opptatt av at deler av det store selskap tjener også skal komme fellesskapet til gode. Derfor kan det hende man må ty til nye skatter og ny regulering for å videreføre en god og rettferdig fordeling i samfunnet. – I dag ser vi at noen få enkeltpersoner blir eventyrlig rike gjennom veldig høye kapitalinntekter. Kanskje vi må skattlegge kapital hardere, i et mer progressivt system? Synes du lovmakerne henger med i denne utviklingen?

– De må jobbe raskere. Og de må søke råd hos teknologer, økonomer og andre fagfolk slik at vi, så godt vi klarer, lager regler som biter der de skal. Det må jobbes nasjonalt, men vel så viktig er det at vi får til avtaler og regler på internasjonalt nivå. Et mer ryddig regelverk bør det også bli for tjenester som AirBnB og Über, sier Stensbak. – Dersom Über vil ta norsk arbeidsliv på alvor, så er det avgjørende at sjåførene får de samme, trygge rammene i sin jobb som øvrige yrkesutøvere i Norge. YS-økonomen nøler på denne annen side ikke med å rose selskapet som tilbyr taxitjenester via en app. – At en enkel teknisk innretning har gjort det tryggere for jenter å ta taxi, er veldig bra. Siden alle kunder kan sette karakter på sjåføren via appen, så fører det til betydelig høyere sikkerhet. Dette er et godt eksempel på at ny teknologi fører til økt velferd. FAGFORENINGSKNUSING Mange frykter at ny teknologi og digitalisering vil føre til at jobber forsvinner. Stensbak ser også at enkelte yrkesgrupper kan bli truet, men hun tror antallet faste jobber ikke nødvendigvis vil bli så mye lavere. – Vi frykter selvfølgelig at det kan bli flere frilansere, at enkelte arbeidsgivere vil lene seg mer på løs-medarbeidere enn fast ansatte. Det siste er billigere enn fast ansatte, helt til du må bruke så mye tid på rekruttering og opplæring, såkalte transaksjonskostnader, at det blir mer kostbart med løsarbeidere enn å ha folk i fast arbeid. Og det skal ikke så mye til før transaksjonskostnadene ved løsarbeidere overstiger kostnadene ved fast ansatte. Husk også at grunnen til at vi har mange fast ansatte i Norge er fordi arbeidsgiverne selv ønsker det. De trenger leveransesikkerhet, og opplæring er dyrt.

HELLE STENSBAK // SJEFØKONOM

Helle Stensbak synes derfor at fagforeningsknusing er en større trussel mot det regulerte og trygge arbeidslivet enn mer teknologi. – I USA er det mange som må jobbe mer for å opprettholde levestandarden sin. Mye fordi reallønnen i arbeidslivet er blitt gradvis lavere. Bedriftseiere og politikere i flere delstater har knust fagforeninger og dermed forhandlingskraft på arbeidstakersiden. Dette kan være den viktigste årsaken til den svake reallønnsveksten. I Indiana vedtok et lavere kammer i delstatsforsamlingen for ikke lenge siden å fjerne kravet om tarifflønn til arbeidere i offentlige utbygginger. Kravet har eksistert siden 1935, ifølge Dagens Næringsliv. Stensbak advarer mot at slike holdninger også kan få grobunn i enkelte politiske miljøer som er på fremmarsj i Europa. – Det viktigste vi som fagforeninger kan bidra med for å møte dette, er å jobbe knallhardt for at flest mulig organiserer seg. Jo sterkere vi er, jo bedre kan vi bidra til

at arbeidslivet i Norge fortsetter å gi god fordeling og god levestandard i hele samfunnet. MOT SAMFUNNETS INTERESSE Både i Norge og i Norden er det enkelte som hevder at opp mot 50 prosent av de jobbene vi kjenner til Det viktigste vi som fagi dag vil forsvinne i løpet av et par foreninger kan bidra med tiår som en følge av ny teknologi og digitalisering. Og uten å vite for å møte dette, er å jobbe helt sikkert hvilke nye som dukker knallhardt for at flest mulig opp, så roper stadig flere at Norge må utrede borgerlønn. Det betyr at organiserer seg. du får et fast beløp fra staten hver måned enten du jobber eller ikke. Fra 1. januar startet Finland et prøveprosjekt med borgerlønn til 2000 arbeidsledige personer. Disse får utbetalt 5000 kroner i måneden ut 2018, selv om de skaffer seg jobb i mellomtiden.

❞

ta del mars 2017

// 37

SJEFØKONOM // HELLE STENSBAK

❞

Det å ha en jobb er noe av det aller viktigste i livet.

Dette vil skape mer trygghet og motivere folk til å komme seg ut i arbeidslivet igjen, sier tilhengerne. Tull, folk vil bli late, hevder motstanderne. – Jeg mener borgerlønn er litt drømmeri. Det å ha en jobb er noe av det aller viktigste i livet. Og arbeid består stort sett av å gjøre seg nyttig for andre. Med borgerlønn er du sikret penger uten å være nyttig for noen i det hele tatt. Da skaper du verdier hvis du selv vil. Mange vil, men også mange vil ikke, og i sum tror jeg verdiskapingen synker. Da stiger prisene, noe som igjen gjør oss alle fattigere, og i denne forstand blir noen av pengene i borgerlønnen bare omdannet til luft.

Stensbak understreker at det å delta i et godt organisert arbeidsliv gir deg mulighet til å balansere mellom to goder; jobb og fritid. – Det er noe vi i fagbevegelsen må fortsette å kjempe for. – Men når det er sagt; vi har jo nesten en borgerlønnstruktur i Norge. NAV-systemet blir jo en slags borgerlønn for de som ikke er i stand til å jobbe. En behovsprøvet borgerlønn. Og som velferdssamfunn må vi ha inntektssikring. Så vi har i grunnen et system i dag som ikke er perfekt, men om vi ser litt stort på det, kanskje likevel det beste vi klarer å realisere? – Uansett kommer jeg til å følge med på prosjektet i Finland. Det blir spennende hva som kommer ut av det. •

– Sentrale utfordringer ikke godt nok belyst – Flertallet i delingsøkonomiutvalget tar for lett på de utfordringene som følger av delingsøkonomien, påpeker YS, Unio, LO og Akademikerne i et felles utspill.

e fire hovedorganisasjonene ber om et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om delingsøkonomien. Det er budskapet til statsminister Erna Solberg i et felles brev. I begynnelsen av februar la det

– Delingsøkonomiutvalget tar for lett på utfordringene som kommer i kjølvannet av delingsøkonomien. Det mener (f.v.) Kari Sollien, leder i Akademikerne, YS-leder Jorunn Berland, Unioleder Ragnhild Lied og LO-sekretær Trude Tinnlund. Foto: Liv Hilde Hansen

38 //

ta del mars 2017

regjeringsoppnevnte delingsøkonomiutvalget fram sine anbefalinger. – Delingsøkonomiutvalget peker på mange muligheter med den teknologiske utviklingen. Men utvalget belyser ikke flere av de mest sentrale utfordringene godt nok, påpeker LO-sekretær Trude Tinnlund, YS-leder Jorunn Berland, Unio-leder Ragnhild Lied, og Kari Sollien, leder i Akademikerne. – Det er behov for fornuftige reguleringer av delingsøkonomien. Dette handler om å ta vare på og videreutvikle det velorganiserte arbeidslivet og velferdssamfunnet vi har i Norge, heter det i brevet til statsminister Erna Solberg. – Plattformøkonomien trenger ikke bli en stor utfordring om vi klarer å håndtere og regulere det på en god måte. Hvordan rammene skal være er det viktig å få avklart nå, sier YS-leder Jorunn Berland i et intervju Dagsavisen har gjort med de fire hovedorganisasjonene.

FAKTA Delingsøkonomiutvalget leverte sin rapport til regjeringen 6. februar. LO har sittet som eneste representant fra arbeidstakersiden, men har kommunisert med de andre organisasjonene underveis. Utvalgets flertall innstilte blant annet på; • Løyveplikten for drosjemarkedet fjernes. Dermed åpnes døren blant annet for plattformselskapet Über. • Korttidsutleie av egen bolig på under 30 dager, som ofte skjer gjennom tjenester som Airbnb, blir skattepliktige. • Rapporteringsplikt til skattemyndighetene for delingsøkonomiplattformer. • Informasjonsportal om rettigheter og plikter i delingsøkonomien • Styrket dialog og meklingstilbud på forbrukerområdet • I tillegg bør det vurderes en forenklet skattebehandling av småinntekter fra tjenester Rapporten er nå sendt ut på høring med svarfrist 8. mai.

YS Innbo er blitt enda bedre Dette er Gjensidiges beste innboforsikring og spesialpriset for deg som er medlem. YS Innbo inkluderer ID-tyverisikring og dekker nå også: 1. Knust mobilskjerm – gjelder hele husstanden Telefonen blir reparert med garantien intakt. Egenandelen er bare 500 kroner, og telefonen er normalt tilbake innen 3-5 dager. 2. Sanering av veggedyr og kakerlakker Stadig flere får med seg skadedyr i kofferten hjem fra varmere strøk. YS Innbo dekker sanering av bolig med inntil 50 000 kroner. 3. Tyveri av låst sykkel – inntil 30 000 kroner Erstatningssummen har økt fra 10 000 til inntil 30 000 kroner.

A13_0547/02.17

Bli kunde i dag på gjensidige.no/ys eller ring 03100 og si at du er medlem av et YS-forbund.

Stipend til Delta-medlemmer i Oslo Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,- per år.

Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år. Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år. Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

ta del mars 2017

// 39

DET INDRE

kontrollregimet Kvalitetar i samtidas organiserte arbeidsliv treng vern mot teknologisk skræmande framtidsbilde. Tekst: ANDREAS HOMPLAND Illustrasjon: HALLVARD SKAUGE

D ANDREAS HOMPLAND Sosiolog, skribent og scenarist

40 //

ta del mars 2017

en forrige generasjon. Ok, eg høyrer til den forrige generasjon, men eg er ingen livsløgnar. Eg meiner ikkje at alt var betre før. Men det er heller ikkje sikkert at alt er betre nå, og at det blir endå betre i framtida. Det er ikkje vanskelig å laga scenario der mye av det som kan gå galt, går fryktelig galt. Det beste innan science fiction og allegoriske framtidsromanar er ikkje lyse og lokkande utopiar, men mørke og skræmande dystopiar: Karel Čapeks Salamanderkrigen, Aldous Huxleys Brave New World, George Orwells 1984 og Animal Farm (Kamerat Napoleon), Ray Bradburys Fahrenheit 451, Isaac Asimovs I, Robot. Desse framtidsfablane spinn omkring makt og avmakt, individets autonomi mot den totalitære stat og andre formyndarar, fri informasjonstilgang mot kontroll av tanke og tale. I statsstyrt nytale er alle like, men noen er likare enn andre. Tankpolitiet jobbar hardt: Store Bror ser deg, og han har også mange småbrør som passar på.

Det mentale er mekanisk styrt av dei mektige. ARBEIDSLVET i dei dystopiske framtidsbilda er strengt kontrollert gjennom overvaking og disiplinering. Arbeidsoppgavene er klart føreskrivne og mekanisk organiserte ned til minste detalj. Målet er maskinell og umenneskelig effektivitet, utan sosial kontakt og produktivitetshemmande tankar, tull og tøys. Idealet speglar samlebandet i fordismens stordomstid. Den ideelle arbeidar var best når han eller ho fungerte som programmerte humanoidar. Arbeidarane var vedheng til maskinane og slavar av teknologien. Det er ikkje for ingenting at det var tsjekkaren Karel Čapek som begynte å bruka ordet ”robot”, i skodespelet R.U.R i 1920. Robot/robota/robotnik er slavisk for arbeid/arbeida/arbeidar. DAGENS VIRKELIGHET har ikkje blitt slik dystopiane spådde. Den totalitære og detaljstyrande statsmakt er på vikande

front. Store delar av produksjonslivet er automatisert og teknologisert, men med færre og meir kompetente operatørar. Det er dei tenesteytande næringane som veks, og det krevst menneskelig kunnskap, erfaring, innsikt og ansvar av dei som utfører tenestene, enten det er i privat eller offentlig sektor. Under tilsyn og kontroll og med mål- og resultatstyring, javel, men det er langt frå det robotaktige. Problemet er ikkje hardare og tydelig ytre kontroll frå dei synlige storebrørne, men heller usynlig påverknad og føringar frå dei mange småbrørne. Dei kommersielle algoritmane snevrar i praksis inn informasjonsfeltet meir enn redaksjonsstyre allmenn-medier noen

FRISPARK // KRONIKK

gong har gjort. Det twitrar på nettet og dunkar i ekko-kammera. I arbeidslivet er det grenselause eit større problem enn dei snevre grensene. Konstant tilgjengelighet og teknologisk sjølvdisiplinering er meir effektivt enn ytre kontroll. Det kan vera fysisk avlastande, men mentalt tilkoplande når skillet mellom arbeid og fritid brytest ned. Det pregar også det sosiale livet. REAKSJONÆR er eg ikkje i desse sakene, men eg yter ein viss motstand. Eg er ein papirmann som får mye ut av å skjerma meg frå skjermane innimellom. Eg tilpassar meg så godt eg kan, men eg gjer det når eg må og ikkje slepper unna lenger. Eg veit eg må vera member

of two worlds for å henga med, men er ingen begeistra entreprenør og hovudaksjonær i endringane. Det overlet eg til neste generasjon, dei innfødde i brukargrensesnitta, dei som ikkje bare har det i fingrane, men også planta inn i hjernebarken. Så får me sjå kor mye av løfta om ei rikare, lykkeligare og betre framtid som er kreativ fantasi, og kva som endar som livsløgner. Eg er i alle fall sikker på at det finnest kvalitetar i fortidas og samtidas organiserte arbeidsliv, kvardagsliv og sosiale liv som må gjenoppfinnast i andre former under andre teknologiske vilkår. Alt nå er Facebook i ferd med å bli eit seniorforum. •

«Eg er ein papirmann som får mye ut av å skjerma meg frå skjermane innimellom.»

ta del mars 2017

// 41

Opplæring i nytt dataverktøy Bjørn er ganske frustrert når han tar kontakt med Delta Direkte. Han kommer rett fra samtale med leder om at han gjør for mange feil. Han spør for mye om hvordan han skal registrert ulike arbeidsoppgaver i datasystemet de bruker på jobben. Han sier at de fikk dette systemet for tre måneder siden. Opplæringen han fikk var i felleskap med flere ansatte og varte bare en time. Flere kolleger hadde tidligere brukt UNN VIKEN et lignende system og behersker dette greit. Rådgiver i Delta Direkte Øvrige ansatte er noe yngre enn Bjørn, og de er litt mer vant til denne type teknologi. Arbeidsgiver er misfornøyd, og har sagt at dette ikke kan fortsette. Bjørn har sagt han trenger mer opplæring, men arbeidsgiver sier «Han sier han har behov for det ikke er det er problemet. å kunne sitte sammen med som Han får en følelse en kollega et par timer, av at arbeidsgiver mener han er slik at han samtidig har «utgått på dato», mulighet til spørsmål» uten at dette kommer tydelig fram. Han lurer på hva skal han gjøre i denne situasjonen hvor han mener han trenger opplæring, og ikke får det? Bjørn får vite at arbeidsmiljøloven setter krav til at arbeidsgiver gir tilstrekkelig informasjon og opplæring, slik at han er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører hans arbeidssituasjon. Han bør be om et møte med arbeidsgiver og ta med seg tillitsvalgt. Da kan de gå gjennom hva dette betyr for Bjørn, og legge fram krav om at han får mer Som medlem opplæring. Han sier han har behov for å kunne i Delta kan du ringe rådgiverne sitte sammen med en kollega et par timer, slik i Delta Direkte. at han samtidig har mulighet til spørsmål. Her i Ta del kan Dette tror han vil hjelpe. I etterkant har vi fått du bli kjent med vite at arbeidsgiver var noe motvillig, men gikk mange av de med på det etter påtrykk fra tillitsvalgt. For temaene du kan Bjørn fikk dette en heldig utgang, og arbeidsfå veiledning om giver ble også mer fornøyd. fra Delta Direkte.

❞

Rådene som gis her er løst basert på virkelige henvendelser.

42 //

ta del mars 2017

Unn Viken Rådgiver i Delta Direkte

Tilby og belønn digital kunnskap Vi ser at digitalisering fører til endringer i etterspørselen etter arbeidskraft i mange sektorer. Bankene har allerede kuttet kraftig i antall ansatte. DNB har gått fra 14 000 ansatte i 2011 til 10 900 i dag. DNB sjefen sier at de er heldige dersom de har mer enn 5 000 ansatte om fem år. Hva skjer i offentlig tjenesteyting? Digitale hjelpemidler og arbeidsredskaper endrer arbeidshverdagen også i offentlig sektor. I offentlig administrasjon blir søknader om løyver og om forskjellige former for stønader digitalisert. Informasjon til innbyggere om rettigheter til en tjeneste kan bli sendt automatisk og tjenesten tilbys samtidig; elektroniske brev til barn som har rett på barnehageplass og opplysning om barnehager i nabolaget. Velferdsteknologi er stikkordet for de som jobber mer direkte med produksjon av offentlige tjenester. Vi snakker om digitalisering av velferdstilbudet til eldre og andre brukere. Ny teknologi vil styrke brukernes mulighet til å klare seg selv i hverdagen. Vi kan gi helseog omsorgstjenester uten fysiske møter. De teknologiske mulighetene krever ny kompetanse, også i samhandling med pasient/bruker og pårørende. Digitaliseringen er en mulighet til karriereløft for den som skaffer seg kompetanse og erfaring innen digitalisering og velferdsteknologi. Vil arbeidsgiver ta initiativ til nødvendige kompetanseløft? Hva er arbeidsgivers holdning hvis du tar initiativ til å øke din kompetanse? Vil du få bruke din nye kompetanse og få lønnsløft?

Vil arbeidsgiver ta initiativ til nødvendige kompetanseløft?» Delta har etter mange års arbeid fått gjennomslag for en ny stillingsgruppe i kommunesektoren: «Stilling med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning». Når dette innfases fra august i år åpner det nye muligheter. Det finnes en fagskoleutdanning innen velferdsteknologi for helsepersonell. Dessverre er den bare ½-årig, men kombinert med andre ½-årsenheter bør det være en vei til lønns- og karriereløft. Delta håper også at utdanningstilbudet på dette området utvides. Delta vil kreve at arbeidsgiver tar ansvar gjennom aktivt å tilby og belønne digital kompetanse, og vi vil gjennom våre yrkesorganisasjoner arbeide for at nødvendig digital kompetanse bygges inn i utdanningsløpene og etter- og videreutdanningstilbudene som tilbys. Sveinung Berger, spesialrådgiver på arbeidslivsavdelingen i Delta

SVEINUNG BERGER Spesialrådgiver på arbeidslivsavdelingen i Delta

EKSPERTRÅD // ARBEIDSLIV

Forbigåelse til stilling på grunn av alder? Jeg søkte på en stilling, men ble ikke innkalt til intervju. Ett av kravene til stillingen, var god kunnskap i bruk av IKT-verktøy, stillingen går blant annet ut på veiledning til brukere gjennom sosiale medier. Jeg har bred og lang arbeidserfaring med veiledning til brukere, og har opparbeidet meg gode IKT-kunnskaper gjennom arbeidserfaringen min. Dette fremgår tydelig av min CV. Arbeidsgiver har likevel i ettertid signalisert at de er i tvil om jeg har gode nok kunnskaper om IKT og kommunikasjon ved bruk av sosiale medier. Jeg mener at det har sammenheng med min alder. Jeg er 54 år gammel. Jeg har langt mer relevant erfaring for stillingen enn andre søkere som henholdsvis har blitt innkalt til intervju og fått stillingen. Svar: Hvis du har blitt forbigått til den aktuelle stillingen og det har sammenheng med din alder, er dette som et klart utgangspunkt i strid med arbeidsmiljøloven paragraf 13-1, som forbyr diskriminering (usaklig forskjellsbehandling) på grunn av alder. Forbudet mot diskriminering gjelder alle sider av en ansettelsesprosess, også ved utvelgelse til intervju. Dersom arbeidsgiver antar at du på grunn av din alder behersker IKT-verktøy dårligere enn yngre søkere, og har lagt

Nå søker du pensjon via nettet Jeg er nå 62 år, og lurer på å trappe ned og ta ut pensjon. Jeg har aldersgrense 62 år i KLP. Hvordan går jeg fram? Svar: Fra midten av februar kan du søke om enten AFP eller alderspensjon fra KLP ved å gå inn på www.klp.no, og logge deg inn på Min Side. Ved innloggingsfunksjonen finner du en veiledning om forskjellige måter du kan logge deg inn. Du kan for eksempel bruke en kodebrikke fra banken din. Når du har logget deg inn finner du alt KLP har registrert om deg gjennom de årene du har vært innmeldt. Hvis du fyller vilkårene for både AFP og alderspensjon, må du velge hvilken av disse pensjonene du vil ha. Når du har sendt søknaden til oss på Min Side, går den videre til arbeidsgiv-

vekt på dette i ansettelsesprosessen, vil det kunne være i strid med arbeidsmiljølovens diskrimineringsforbud. Arbeidsgiver kan heller ikke la være å vurdere deg til stillingen fordi de mener at yngre personer generelt sett behersker sosiale medier bedre. Arbeidsgiver burde i det minste ha innkalt deg til intervju og latt deg presentere deg selv og dine faglige kvalifikasjoner hvis du ellers var godt nok kvalifisert til stillingen. På denne måten kan de få kjennskap til om du, uavhengig av din alder, har den kunnskapen de ønsker når det gjelder den aktuelle stillingen. Ombudet kan vurdere om du har blitt diskriminert hvis du ønsker det. Da må du sende oss en skriftlig klage. I klagen må du legge ved stillingsannonsen, din søknad, CV og eventuelt annen skriftlig korrespondanse som du har hatt med arbeidsgiver. Vi oppfordrer deg også til å be fagforeningen din om å bistå deg i klagesaken. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

HANNE BJURSTRØM Likestillings- og diskrimineringsombud

❞

Arbeidsgiver kan ikke la være å vurdere deg til stillingen fordi de mener at yngre personer generelt sett behersker sosiale medier bedre

eren din som legger til opplysninger om stillingsprosenten og lønnen din. Når søknaden er ferdig behandlet vil du få brev fra KLP. Hva som lønner seg er avhengig av medlemstid og lønn, men først og fremst hvor mye du har tenkt å fortsette å jobbe. Hvis du velger alderspensjon vil du kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Hvis du gjør det, må du være oppmerksom på at etter 67 år vil du da få en lavere samlet pensjon, enn om du venter til du blir 67 år med å ta ut alderspensjon folketrygden. Før du trapper ned og søker om pensjon kan det være lurt å se hvilken pensjon du vil få, ved hjelp av kalkulatoren du finner på Min Side på klp.no og på Din pensjon på nav.no. Du kan da legge inn de forskjellige pensjonene og deltidsstillingene du vurderer å fortsette i, og se hva du da vil få hvis du trapper ned. Kari Bakken Kommunal Landspensjonskasse – KLP

KARI BAKKEN Rådgiver i Kommunal Landspensjonskasse - KLP

ta del mars 2017

// 43

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Kom nærmere opplevelsen Med Esso Mastercard får du 50 øre/l i rabatt på drivstoff, 20 % rabatt på bilvask hos Esso og hver 6. vask gratis ved bruk av rabatthefte på de stasjonene som tilbyr dette. I tillegg får du: – 15 % rabatt på overnatting* – 25 % rabatt på leiebil hos Europcar – Ingen årsavgift Husk også at kortet ditt kan brukes til alle innkjøp, overalt! Finn ut mer og søk på essomastercard.no/ys

* Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum. Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso Mastercard. Effektiv rente ved kreditt på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947.