Ta del 3/2017

Tema: Det organiserte arbeidslivet

Magasinet for Delta

#3 | September 2017 | 69. ĂĽrgang

PĂ˜NKEREN og husokkupanten SOM BLE TILLITSVALGT Hjemmetjenestens Airbnb Side 26

Slik blir rettighetene dine angrepet hver dag Side 24

Portrett:

Deltakongen i Jugendbyen Side 32

Side 16

INNHOLD

TA DEL NR. 3, SEPTEMBER 2017

24

Slik blir rettighetene dine angrepet

26

Hjemmetjenestens Airbnb

8

03 04 08

Fra pønker til tillitsvalgt

20

Tariffhopping - en ny trend?

2 //

ta del september 2017

Fem om å være organisert Tør du å la være?

Portrett: Deltakongen i Jugendbyen

Fagorganiseringens historie

16

30 32

Kurs gjorde meg tøffere

Her fungerer partssamarbeidet

Flere er gratispassasjerer

26

Leder og Deltaleder

12

28

16

36

8

Kronikk: Ingen modellar er evige

32

38

Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

FORSIDEFOTO: Lena Knutli

Foto: CF-Wesenberg

LEDER

UTGIVER: DELTA – en arbeidstakerorganisasjon i YS FORBUNDSLEDER: Erik Kollerud ADMINISTRASJONSDIREKTØR: Gisle Salem REDAKTØR TA DEL: Anne-Lise Mørch von der Fehr DESKSJEF: PER TANDBERG per.tandberg@delta.no UTGAVESJEFER: Siv M. Bjelland og Gunhild Lervåg JOURNALISTER I DENNE UTGAVEN: SIV M. BJELLAND siv.bjelland@delta.no HEGE HELØE hege.heloe@delta.no GUNHILD LERVÅG gunhild.lervag@delta.no GEORG MATHISEN georg_mathisen@ yahoo.no ANNE-LISE MØRCH VON DER FEHR annelise.morch. vonderfehr@delta.no TA DEL, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo, Telefon 02125 KONTOR Lakkegata 23 OPPLAG: 62.769 ISBN 0800-4382 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 17. august 2017 DESIGN: Mediamania TRYKK: Ålgård Offset

J

Delta gjør Norge bedre

eg er grunnleggende nysgjerrig og lurer på hvorfor ting er som de er. Det er kanskje derfor jeg alltid har engasjert meg i tillitsarbeid enten det har vært i studier eller på jobb?

I mitt forrige liv som journalist var jeg også ansattrepresentant, klubbleder og konsernlagsleder. Jeg balte med nedbemanning, pensjonsomlegging og forhandlinger. Jeg gikk i møter med sjefer, kolleger og ble intervjuet av aviser. Det var krevende, slitsomt, morsomt og givende. Og enormt lærerikt.

Jeg er ganske sikker på at jeg ble en bedre

ansatt, en bedre kollega og kanskje også et litt bedre menneske av være tillitsvalgt. Mitt råd er enkelt - får du muligheten bør du takke ja.

Du har Delta i ryggen og kommer ikke til å angre.

I denne utgaven kan du lese om noen av Deltas flotte tillitsvalgte og hva de gjør for vårt organiserte arbeidsliv. Jobben deres er å ivareta dine rettigheter og sikre at du har trygge rammer på jobb. Slik gjør Deltatillitsvalgte arbeidslivet og Norge bedre!

Anne-Lise Mørch von der Fehr

Hilsen Erik

Omstilling i god norsk tradisjon Vann og damp mekaniserte produksjonen. Elektrisitet ga oss masseproduksjon. Elektronikk og informasjonsteknologi automatiserte produksjonen.

Nå er vi på full fart inn i en ny industriell revolusjon, preget av en blanding av teknologier som fundamentalt vil endre måten vi lever, arbeider og forholder oss til hverandre på.

Teknologiske nyvinninger vil gi oss et hav av muligheter.

Takket være dem, kan vi se lysere på blant annet miljøutfordringen og velferdstjenestenes arbeidskraftbehov. Men kløktig styring må til for at vi skal kunne høste de gode fruktene av utviklingen, uten at vi samtidig får et samfunn med store økonomiske og sosiale ulikheter.

Forskere har påvist en sammenheng mellom svekkelsen av

fagbevegelsen og økt ulikhet.

Skal vi ha et velferdssamfunn preget av små forskjeller også i framtiden, er det derfor helt avgjørende at den norske fagbevegelsen beholder, og gjerne øker, sin styrke.

Vi har et godt utgangspunkt for å møte de store omstillingene på en god måte, for her i landet er det stor oppslutning om det organiserte arbeidslivet.

Likevel roper vi et varsko. Til tross for alle de positive ordene om trepartssamarbeidet og den norske modellen, blant annet i partiprogrammene, foregår det nemlig en gradvis svekkelse av fagbevegelsens innflytelse. For eksempel erstattes trepartssamarbeid med ekspertutvalg og den lokale medbestemmelsen svekkes blant annet av lovendringer som øker arbeidsgivers styringsrett.

Denne utviklingen må snus.

På vei inn i en ny industriell revolusjon er det behov for å styrke og revitalisere det organiserte arbeidslivet som virkemiddel til endringer både lokalt og sentralt.

Det kan hverken myndighetene, arbeidsgiverne eller arbeidstakerne stå for alene. Vi må gjøre det sammen, i god norsk tradisjon.

Uansett hvem som danner regjering etter høstens stortingsvalg, forventer vi stor vilje til å samarbeide med arbeidslivets organisasjoner om å finne de gode løsningene for framtiden.

Erik Kollerud, forbundsleder i Delta

Foto: Hege Heløe

ta del september 2017

// 3

TILLITSVALGT // TRYSIL

Vil du bli tillitsvalgt, så

HOPP I DET Inger Lise Friis Opsahl (22) liker verken ski eller den lange vinteren i Trysil. Men hun liker å være tillitsvalgt.

Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

S

e for deg Trysil. Her er Norges største skianlegg og arena for sykling på sti. Mektige fjell, uendelig med grantrær, lange vintre, mye elg og naturglade turister.

Her bor Inger Lise Friis Opsahl. Å leke i naturens fornøyelsespark, som turistreklamen kaller det, er ikke hennes greie. Derfor var hun på leting etter en hobby.

Litt tilfeldig fant hun Delta, og Delta fant henne. Vips, så var 20-åringen hovedtillitsvalgt. Nå reiser hun på kurs i innland og utland, hjelper medlemmer og sitter i møter med arbeidsgiver.

SLIK GIKK DET TIL Inger Lise er fra en familie hvor det er veldig viktig å være organisert – i en fagforening. For Inger Lise var ikke LO aktuelt.

– Jeg leste om hva kontingenten går til der og liker ikke

4 //

ta del september 2017

«Hvis du har lyst til å bli tillitsvalgt, hopp i det!» Det er det klare rådet fra Inger Lise Friis Opsahl (22).

Som tillitsvalgt er hun støttespiller for medlemmene og taler deres sak overfor ledelsen.

at de støtter Arbeiderpartiet økonomisk. Jeg vil skille på partipolitikk og arbeidslivspolitikk. Mora mi introduserte meg for Delta, og jeg meldte meg inn for knapt to år siden. Delta samarbeider med alle politiske partier. Vi er ikke blå selv om logoen vår er blå, sier Inger Lise.

Litt etter at hun meldte seg inn, ble Inger Lise tipset om et Ung-arrangement i Delta. Det ga mersmak. Men, det som fikk Inger Lise til å bli hengende på kroken, var et kurs hun ble invitert med på. Hun var fortsatt vanlig medlem, men deltok på et av opplæringskursene som handler om å bli kjent med Delta og rollen som tillitsvalgt.

– Da var det gjort! Jeg tenkte at her må jeg jo være med, dette er kjempespennende og viktig. Som organisert kan du være med å få til endringer og jobbe for å beholde det gode vi har i dag. Det er ingen selvfølge at arbeidslivet fortsetter å være så godt som i dag. Det er viktig!

Inger Lise mener at vi skylder dem før oss å ta vare

UNG MED MANGE VERV INGER LISE FRIIS OPSAHL (22).

• Ungrepresentant for Region Innlandet (Hedmark, Oppland) • Styremedlem i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta • Hovedtillitsvalgt i Trysil kommune

på alt det bra de kjempet for og fikk til, og å utvikle det videre.

GOD OPPLÆRING OG STØTTE Hvert år inviterer Delta medlemmer under 25 år på Delta Camp. Det er en helg med aktiviteter og innføring i hva Delta er. Inger Lise var på sin første Delta Camp noen måneder etter at hun meldte seg inn. Så ble hun valgt til ungrepresentant for Delta i Hedmark og Oppland.

Også i Trysil så de engasjementet hennes. Hun ble kontaktet av Eva Galaasen som var hovedtillitsvalgt i Delta.

Etter å ha vært hovedtillitsvalgt i flere år, hadde hun lyst til å gi seg. Kanskje Inger Lise hadde lyst til å overta?

Inger Lise valgte å hoppe i det. Hun stilte til valg og fikk støtte fra medlemmene.

– Det går bra å være hovedtillitsvalgt. Eva Galaasen støtter meg, og jeg samarbeider godt med de andre tillits-

LYST TIL Å BLI TILLITSVALGT? Som tillitsvalgt kan du være med på å gjøre arbeidsplassen din bedre og hjelpe andre. Delta gir deg den opplæringen og den støtten du trenger.

Som tillitsvalgt får du: • Innflytelse på arbeidsplassen din • Lære mye nytt og utvikle deg • Fri med lønn for å delta på tillitsvalgt-kurs • Være en støtte for kolleger • Forhandle om lønn, arbeidstid og arbeidsvilkår • Et godt nettverk

«Det er ingen selvfølge at arbeidslivet fortsetter å være så godt som i dag.

Det er viktig!»

Er dette noe for deg? Ta kontakt med din hovedtillitsvalgt eller Deltas regionkontor for å høre mer.

ta del september 2017

// 5

TILLITSVALGT // TRYSIL

Inger Lise Friis Opsahl (til venstre) og Jim André Andreassen (nummer tre fra venstre), begge fra Delta, var de yngste deltakerne på skolen i Geneve i år. Her er de sammen med Sahar Alwand Azari (NTL), Anne Kathrine Devik (AOF), Geir Tegler (Handel og Kontor), Magnhild Hoddevik (Utdanningsforbundet), Øyvind Bergvik Johnsen (Fellesforbundet) og Nina Hanssen (APF).

Foto: Helge Rønning Birkelund, LO Aktuelt

TRYSIL: Kommune i Østerdalen i Hedmark.

Grenser mot Sverige • Har litt under 7000 innbyggere • Mye jord- og skogbruk • En av Norges største elgkommuner • Trysil har Norges største skianlegg med 31 skiheiser og er også Norges største arena for stisykling

6 //

valgte. Jeg har fått masse kursing i Delta. Jeg synes det er gøy å lære og vil lære mest mulig. Hvis du har lyst til å bli tillitsvalgt, hopp i det!

Selv jobber hun på en boenhet for personer med funksjonsnedsettelser og er tillitsvalgt for alle medlemmene i Delta i Trysil kommune.

– Hvordan møter arbeidsgiveren deg som tillitsvalgt når du er så ung?

– Noen ledere synes dette er kjempebra, mens andre er litt skeptiske til at jeg har så kort erfaring fra arbeidslivet.

Jeg føler det går bra. Hvis vi tillitsvalgte er i drøftinger med arbeidsgiver, og jeg ser at de andre tillitsvalgte kommer til orde før meg, blir jeg irritert. Jeg lar meg ikke ignorere!

PÅ KURS I GENEVE Inger Lise var nettopp med på Geneveskolen. Det er et treukers kurs for nordiske tillitsvalgte. Kurset foregår i Geneve i Sveits. Her lærer deltakerne om fagbevegelsen og om muligheter for å påvirke. Deltakerne er også med på FNs arbeidslivskonferanse. Også her var hun blant de aller yngste.

– Internasjonalt arbeid er kjempeviktig, men det er også viktig at fagbevegelsen blir sterkere i Norge. I utlandet blir Norden trukket fram som et godt eksempel på hvordan samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter kan fungere. Men når færre organiserer seg, blir fagbevegelsen svakere i Norge også. Vi trenger at flere – både unge og eldre – organiserer seg, sier 22-åringen. •

ta del september 2017

«Internasjonalt arbeid er kjempeviktig, men det er også viktig at fagbevegelsen blir sterkere i Norge.»

OPPGAVER SOM TILLITSVALGT I DELTA: • Ivareta ansattes rett til medbestemmelse, gjennom å delta i og påvirke beslutninger som gjelder arbeidsplassen • Forhandle om lønn, arbeidstid og arbeidsvilkår • Følge opp enkeltmedlemmer og grupper av ansatte i forbindelse med for eksempel omstilling og tilrettelegging av arbeidsplassen Dette får du som avtaletillitsvalgt i Delta: • Kunnskap om lovverk og tariffavtaler • Kunnskap om medbestemmelse og medarbeiderskap • Opplæring og trening i å forhandle • Innsikt i konflikthåndtering • Opplæring i medlemskommunikasjon, pressekontakt og formidling • Mulighet å påvirke Deltas politikk og prioriteringer på vegne av medlemmene på din arbeidsplass

KURS // TILLITSVALGT

❞

Rammene rundt kurset var trygge. Uten å bli presset til det, våget jeg å ta ordet.

Ble tøffere av kurs Marit Tokse tok aldri ordet i en forsamling før hun gikk på kurs for tillitsvalgte i Delta. Da hun reiste hjem turte hun å si meningen sin høyt.

Tekst og foto: GUNHILD LERVÅG

I

fjor høst var Marit Tokse (28) på sitt første kurs som tillitsvalgt. Hun er vernepleier og ble for ett år siden tillitsvalgt for Delta-medlemmene på Tenester for funksjonshemma (TFF) i Nord-Fron kommune i Oppland.

– Rammene rundt kurset var trygge. Uten å bli presset til det, våget jeg å ta ordet. Da jeg reiste hjem var jeg så mye tøffere, sier hun.

Marit reiste på tre dagers opplæringskurs uten å kjenne noen og uten å vite så mye om å være tillitsvalgt.

For henne var det en fordel å ikke kjenne noen.

– Hvis jeg hadde dratt sammen med noen, ville jeg blitt mer tilbake-

holden. Det er lettere å kaste seg ut i det når det ikke er noen kjente som kan følge med.

Alle tillitsvalgte i Delta får tilbud om opplæring. Du har rett til fri med lønn for å gå på introduksjonskursene for tillitsvalgte, og kursene er gratis.

Mange tror at det tar så mye tid å være tillitsvalgt. Sånn er det ikke, mener Marit.

– Jeg har tatt Deltas grunnopplæring for tillitsvalgte, men bruker ikke fritida mi. Oppgavene som tillitsvalgt får jeg stort sett gjort i arbeidstida.

Hvis Marit får spørsmål som hun ikke kan svare på, tar hun kontakt med hovedtillitsvalgt Ingvild Bakken som har mye lengre erfaring. Til-

litsvalgte får også hjelp fra Deltas regionkontor og kan når som helst kontakte Delta Direkte. •

– Opplæringen er fantastisk! Jeg har lært så mye og er så mye tryggere, sier Marit Tokse.

DELTAS OPPLÆRING Tillitsvalgte i Delta får jevnlig tilbud om bl.a. grunnopplæring, fordypningskurs, aktuelle temasamlinger og poenggivende høgskolestudier.

GRUNNOPPLÆRING Grunnopplæringen gjennomføres i regionene. Se aktivitetskalenderen på delta.no eller ta kontakt med ditt regionkontor for mer informasjon om når og hvor opplæringen gjennomføres. ● Bli kjent med Delta og rollen som tillitsvalgt (Modul 1):

Du lærer om viktige bestemmelser i arbeidslivet, medbestemmelse, tillitsvalgtes rolle, hvordan du kan få støtte i rollen din, yrkesorganisasjoner, medlemsoppfølging og rekruttering. ●A rbeid og fritid (Modul 2): Du lærer om tilsetting og rekruttering, arbeidstid, arbeidsmiljø, lønn, ferie og permisjoner, opphør av arbeidsforhold. ●F orhandling - Handling – Samhandling (Modul 3): Du lærer om forhandlinger og drøftinger, samarbeid og samhandling, kommunikasjon og lokale forhandlinger og lokale lønnsforhandlinger.

ta del september 2017

// 7

HISTORIENS OPPFagorganiserte har kjempet mangt et slag siden de første kjente tilfellene av organiserte streiker for over 3000 år siden.

eidere Bar n e ar b k på fabrik

Tekst: GEORG MATHISEN Foto: SCANPIX OG ARKIVFOTO

Typograf i arbeid

Menstadslaget

Første streik 1490 f.Kr.:

Møteforbud London 1383:

Første fagforening 1872:

Ulykkesforsikring 1894:

Forløperen til Delta 1898:

Storstreik 1903:

Hebreere i Egypt gjør opprør fordi de ikke får halm til murstein i det som trekkes frem som den første kjente arbeidskonflikten.

Den første historisk sikre tidfestingen av en streik er fra år 1152 f.Kr. Da la egyptiske håndverkere ned arbeidet fordi de ikke fikk betalt. I ettertid fikk de økt lønningene sine.

Myndighetene i London forbyr møter, organisasjoner og konspirasjoner av og for arbeidstakere. I årene forut har sannsynligvis ansatte håndverkere og kroppsarbeidere stått sammen mot arbeidsgiverne, men detaljene er ikke kjent.

Den Typografiske Forening i Christiania stiftes 23. juli. Foreningen er Norges eldste fagforening. Åtte måneder senere går alle trykkeriene i byen unntatt ett, med på krav om høyere betaling og senere start på arbeidsdagen.

Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker vedtas 23. juli. Dette er den første forløperen for folketrygdloven som vedtas 17. juni 1966.

Bestillingsmennenes Landsforening, den første forløperen for dagens Delta, stiftes, som et såkalt «hvitsnippforbund» - med overvekt av funksjonærer.

Landsorganisasjonen (LO) organiserer først og fremst lavere tjenestemenn innenfor «uniformsyrkene» arbeidere.

1000 organiserte i Jern- og metallarbeiderforbundet går ut i streik. De mekaniske verkstedene svarer med å erklære lockout for ytterligere 2000.

Partene blir enige etter tre måneder, men arbeidsgiverne nekter enkelte av arbeiderne å komme tilbake i jobb.

8 //

ta del september 2017

FAGORGANISERTE // HISTORIEN

OG NEDTURER Kvinner fagorganiserer seg

Lov om folketrygd

Det første styret i KFL

Første tariffavtale 1907:

Bombe mot LA Times 1910:

Arbeidstvistloven 1915:

Lønnsnedgang 1921:

Menstadslaget 1931:

Første hovedavtale 1935:

Jernindustrien får Norges første landsomfattende tariffavtale.

Minstelønnsbestemmelsene er det viktigste stridsspørsmålet i avtalen.

21 mennesker dør i en eksplosjon i bygningen til Los Angeles Times 1. oktober. Avisen har engasjert seg sterkt mot organisering av arbeidstakere. Senere tilsto to menn med forbindelser til jernarbeiderforbundet IWU, å ha plantet sprengstoffet i bygningen.

Arbeidstvistloven vedtas 6. august.

Den fører blant annet til at Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen opprettes året etter.

LO ønsket ikke at det skulle gis en slik mulighet til statlige inngrep i arbeidskonflikter.

Rederiforbundet krever en lønnsnedgang på 33 prosent, med utsikt til en nedgang på enda 25 prosent i neste omgang. Det blir startskuddet for den største streiken i Norge noensinne.

Politi og militære mobiliseres.

I etterkant forlater en tredjedel av medlemmene datidens LO.

Ledigheten nærmer seg 30 prosent og arbeidsgiverne krever en lønnsreduksjon på 15 prosent. 60 000 arbeidstakere utestenges fra arbeidsplassene i over fem måneder.

På Norsk Hydros anlegg på Menstad i Telemark støtter streikende arbeidere sammen med politiet i juni. Opp mot åtte millioner dagsverk går tapt i arbeidskonflikter.

Norsk Arbeidsgiverforening og LO signerer den første hovedavtalen. For fagbevegelsen innebærer den en forpliktende anerkjennelse fra arbeidsgivernes side, mens arbeidsgiverne beholder styringsretten og får garantier for at arbeidsfreden sikres i tariffperioden.

ta del september 2017

// 9

HISTORIEN // FAGORGANISERTE

loven

Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

Foto: Erik Berglund / Aftenposten

Foto: Erik Norrud

Arbeidsmiljø

For første g ang står LO, YS og Unio sa mmen om e n politisk gen eralstreik.

Pål Kraby tr ekke administrere r seg som nde direktø r i Norsk Arbe idsgiverforening (NA F).

Statsminister Kåre Willoch sammen med noen av nykommerne i kontaktutvalget: YS-formann Eldri Langåker og Statens personaldirektør Nils R. Mugaas (t.h. for Willoch), og AF-formann Harald Skuggedal (helt t.h.)

Henrettet av nazistene 1941:

Trepartssamarbeidet 1945–65:

Arbeiderne ved flere bedrifter i Oslo går spontant hjem som en protest mot stadig dårligere matforsyninger, etter at melken til arbeidsplassene uteblir 8. september. Dagen etter streiker om lag 25 000 arbeidere.

10. september henrettes Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm etter denne «Melkestreiken», i et forsøk på å ramme fagbevegelsens rolle i det økende motstandsarbeidet mot nazistene.

Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter utvikler seg. Det skjer ikke minst som resultat av det nære forholdet mellom statsminister Einar Gerhardsen og LO-leder Konrad Nordahl.

10 //

Arbeidsmiljøloven 1977:

LikestillingsYS 1981:

Lockout 1986:

Generalstreik 2014:

Arbeidsmiljøloven vedtas 4. februar. Den sikrer arbeidstagerne godt arbeidsmiljø, regulert arbeidstid og rettigheter i form av fri ved sykdom, ferie, arbeidstid og turnusordninger.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har markert seg med likestilling. Fire av åtte ledere har vært kvinner. Eldri Langåker (på bildet over) var den første. YS ble stiftet 17. januar 1977 som den eldste av dagens partipolitisk uavhengige hovedsammenslutninger.

Akademikernes Fellesorganisasjon var stiftet to år tidligere, men ble etter splittelser lagt ned i 2001.

Norges Arbeidsgiverforening går til lockout 8. april. Den rammer 102 000 organiserte. NAF opphever lockouten en uke senere, lavlønnsgarantien overlever, NAF-sjef Pål Kraby må gå og fra 1987 innføres 37,5 timers arbeidsuke.

1,5 millioner organiserte streiker 28. januar mot regjeringens ønske om endringer i arbeidsmiljøloven. For første gang står LO, YS og Unio sammen om en politisk generalstreik.

(Kilder: «De lange linjer – Arbeiderbevegelsens historie i Norge», Trond Gram og Ole Martin Rønning, Res Publica 2017. «The History of Trade Unionism», Sidney Webb og Beatrice Webb, selvpublisert 1894. Politisk rådgiver Knut Roger Andersen i Delta. Kommunikasjonsrådgiver Trond Gram i LO. Arbeidslivet.no. Store Norske Leksikon. Wikipedia. Encyclopædia Britannica. Biography.com. Delta.no. Shmoop.com. Ituc-csi.org. History.com.)

ta del september 2017

XXXXX // AXXXXX

Stipend til Delta-medlemmer i Oslo Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,- per år.

Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år.

Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år.

Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

Få hjelp til tannlegeregningen Hull i tennene?

Sprukne fyllinger?

Rotfylling?

Nå kan du få dekket utgifter til tann­ behandling. Som YS­medlem får du tannhelseforsikring til en svært god pris.

Annonse

Ny medlemsfordel!

Sjekk hva du betaler i måneden: 47 kroner

• 30–49 år:

106 kroner

• 50–69 år:

170 kroner

Les mer og kjøp YS Tannhelseforsikring på norsktannhelseforsikring.no/ys

A13_0573/07.17

• 18–29 år:

ta del september 2017

// 11

Sykehusledelsen har

TILLIT TIL OSS Til tross for at det kan være grobunn for mange konflikter ved et stort helseforetak som Vestre Viken, går samarbeidet mellom foretakstillitsvalgte og ledelsen her svært bra.

Tekst og foto: HEGE HELØE

D

❞

Vi har vært heldige som har profesjonelle tillitsvalgte som tar et ansvar.

Administrerende direktør Vestre Viken helseforetak, Nils Fredrik Wisløff

12 //

et mener både de tillitsvalgte og ledelsen.

- Vi har våre utfordringer. Likevel vil jeg påstå at spesielt samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere her gjør det til det mest harmoniske helseforetaket i Norge, sier administrerende direktør for Vestre Viken helseforetak, Nils Fredrik Wisløff. Han berømmer de foretakstillitsvalgte.

– De er engasjerte og ønsker å få til gode løsninger, sier han.

FIKK ARBEIDSGIVERPRIS Wisløff fikk Deltas arbeidsgiverpris i 2009 da han var rådmann i Drammen kommune. Han fikk prisen for sin åpenhet og uredde holdning samtidig som han har stor respekt for arbeidslivets lover og avtaler. I 2010 begynte han som administrerende direktør i Vestre Viken.

Gry Lilleås Christoffersen er foretakstillitsvalgt for Delta i helseforetaket. Hun er også klinikktillitsvalgt for Kongsberg sykehus og Klinikk for medisinsk diagnostikk – avdeling for bildediagnostikk, laboratoriemedisin, klinisk patologi og mobile elektromedisinske enheter.

Christoffersen er glad for at de

ta del september 2017

foretakstillitsvalgte er invitert inn til nær sagt enhver beslutning som gjøres ved helseforetaket. De har fast møtestruktur både på foretaksnivå og klinikknivå. En gang i måneden er det møte med foretaksledelsen.

– Vi også involvert på et tidlig tidspunkt i forhold til planlegging av budsjett for neste år og hele veien til budsjettet er lagt. Det viser at ledelsen har tillit til oss og ønsker å forankre beslutningene som gjøres med de ansatte, sier hun.

Hun mener det er viktig å være med hele veien for å kunne ivareta medlemmene på best mulig måte.

STOR ANSATTMAKT – Hvordan fungerer partssamarbeidet i organisasjonen?

– Det er en del av den norske modellen. Ansattmakten er stor og det er bedre enn profesjonsmakt, noe som er mye mer uhåndterbart. Det er viktig at de tillitsvalgte ikke bare løper etter ledelsen, men har reell innflytelse, understreker Wisløff.

Christoffersen forteller at de foretakstillitsvalgte fra ulike organisasjoner og vernetjenesten samarbeider godt.

Samhold gir innflytelse. Informasjonsflyten er god. I tillegg har Vestre Viken HF laget en lokal samarbeidsavtale

med klare retningslinjer, noe som letter arbeidet til de tillitsvalgte.

Vestre Viken HF har vært gjennom til dels store omstillinger og sammenslåinger de siste årene.

– Fra 2011 har Vestre Viken HF gått fra å være en av de største bekymringene i «helseforetaksverdenen», til i 2017 å bli det mest kostnadseffektive helseforetaket i Norge med overskudd i 200 millionersklassen, sier Wisløff.

Han skyter inn at de kniver litt med Vestfold om samme tittel.

Selv om foretaket nå går godt, har det vært flere skjær i sjøen. De har økt aktiviteten med 25 prosent med en bemanningsvekst på 5 prosent.

– Det betyr 20 prosents økning i produktiviteten over en femårs periode. Det har imidlertid gått smidig og de tillitsvalgtes innsats har vært avgjørende, sier direktøren.

STRUKTUR GIR RESULTAT Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at helseforetaket jevnt over har en godt fornøyd arbeidsstokk. 80 prosents arbeidstilfredshet viser det.

– Et godt arbeidsmiljø gir kvalitet, sier Wisløff.

– Vi er blitt bedre på å planlegge og vi har fått ting i system. Det hjelper, sier Christoffersen.

VESTRE VIKEN // SAMARBEID

❞

Vi er blitt bedre på å planlegge og vi har fått ting i system.

Det hjelper.

Gry Lilleås Christoffersen, foretakstillitsvalgt

I 2024 skal nytt sykehus stå ferdig på Brakerøya i Drammen. – Nytt bygg vil gi en bedre arbeidshverdag for de ansatte, sier foretakstillitsvalgt for Delta, Gry Lilleås Christoffersen.

Wisløff mener det likevel er lurt å være litt ydmyk.

– Vi har store utfordringer i vår egen organisasjon knyttet til alle omstillingene som foregår. Det er krevende både for ledelsen og for de tillitsvalgte, som står på i overkant.

Fremdeles har vi et høyt sykefravær og vi har for mange som jobber deltid og på kontrakter. Vi er ikke i havn, men vi jobber med å ta tak i det, sier Wisløff. •

VESTRE VIKEN HF Vestre Viken Helseforetak er et av Norges største helseforetak. *H ar somatisk virksomhet på Bærum sykehus, Drammen sykehus, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugu. *H ar psykiatriske sykehusavdelinger ved Blakstad og Lier, fem distriktpsykiatriske sentre (DPS-er), tilbud innen barne- og ungdomspsykiatri samt tverrfaglig spesialisert rus- og avhengighetsbehandling. *H ar 15 ambulansestasjoner. *D ekker 26 kommuner med samlet ca. 490 000 innbyggere. *H ar ca. 9400 ansatte. Gjennomførte 620 000 polikliniske konsultasjoner og hadde 73 000 døgnopphold i 2016

ta del september 2017

// 13

VESTRE VIKEN // SAMARBEID

LIK KAN SAMARBEIDET S BLI BEDRE Direktørens råd til tillitsvalgte: • Bygg personlige relasjoner • Deleger • Respekter hverandres integritet. De tillitsvalgte har sine oppdragsgivere – administrerende direktør har sine. Samarbeidet må baseres på rolleforståelse.

• Åpenhet, ærlighet og et klima for å diskutere må være til stede.

• Ikke glem å ha det moro sammen.

– De tillitsvalgte spiller en avgjørende rolle for at helseforetaket går så godt som det gjør i dag. Vi samarbeider godt her, sier administrerende direktør Nils Fredrik Wisløff, og skryter av Deltas foretakstillitsvalgte Gry Lilleås Christoffersen.

Hva er partssamarbeid?

Samarbeid mellom partene i arbeidslivet er et kjernepunkt i den norske modellen. Partssamarbeidet er grunnlaget for så vel de representative som de individuelle bedriftsdemokratiske ordningene. Begge parter har rettigheter og plikter. Samarbeidet bygger på partenes felles ansvar for et rettferdig og produktivt arbeidsliv.

Partssamarbeid ute på tusenvis av arbeidsplasser utgjør selve praktiseringen av arbeidslivsmodellen.

(Kilde: Fafo)

Den tillitsvalgtes råd til ledelsen: • Involver de tillitsvalgte. De bør være med i alle prosesser og beslutninger som tas i helseforetaket. Det er til det beste for medlemmene. Involveringen må skje på foretaksnivå, klinikknivå og avd./seksjonsnivå.

• Godt samarbeid med andre organisasjoner, vernetjeneste og ansattrepresentanter som sitter i styret.

• Tenk ansatte ved helseforetak og ikke profesjon. Se ut over eget yrke. Rett kompetanse på rett plass.

• Lag lokal samarbeidsavtale mellom ledelsen og tillitsvalgte.

Husk at du får YS-pris på bilforsikring hos oss Som YS-medlem får du 5 prosent ekstra rabatt på Norges mest kjøpte bilforsikring. Er du under 30 år, er rabatten på hele 15 prosent.

Dette kommer i tillegg til samlerabatten på enten 16 eller 20 prosent.

A13_0571/06.2017

Regn ut din pris på gjensidige.no/bilkalkulator

14 //

ta del september 2017

XXXXX // XXXX

7

201 G L A V

BRUK STEMMERETTEN! STEM PÅ PARTIER SOM: Satser på ansatte Satser på et organisert arbeidsliv Satser på trygghet i arbeidslivet Satser på medbestemmelse Satser på et digitalt kompetanseløft Satser på at ansatte får brukt sin kompetanse Satser på hele og faste stillinger Satser på et inkluderende arbeidsliv Satser på framtidens arbeidsliv

#deltaduogså

delta.no - Delta Direkte 02125 ta del september 2017

// 15

16 //

ta del september 2017

FRA PØNKER // TIL TILLITSVALGT

Bjørn Rønning var Hitras første pønker og flyttet til Oslo i ungdommen.

Vi som er forskjellige, hører til i Delta, sier Bjørn Rønning.

Han var pønker, blitzer og organiserte store husokkupasjoner. Nå er Bjørn Rønning tillitsvalgt og har god bruk for det han lærte som husokkupant.

J

Tekst: GUNHILD LERVÅG, HITRA Foto: LENA KNUTLI

orun Pedersen og Bjørn Rønning hilser i alle retninger når de kommer inn på kafeen «Gutta på torget» på Hitra.

– De to damene i hjørnet der er Deltamedlemmer, forteller Bjørn.

Selv om det akkurat denne sommerdagen er gråvær, er Delta på Hitra en solskinnshistorie. Her er det medlemmer overalt og stadig flere melder seg inn. De har mange plasstillitsvalgte og aktiviteten er stor.

Side om side ved kafebordet sitter hovedtillitsvalgt Jorun Pedersen (40) og plasstillitsvalgt Bjørn Rønning (52). De er kolleger i hjemmesykepleien. Et radarpar som får utrettet mye og som bytter på rollene. Først var Bjørn hovedtillitsvalgt og Jorun plasstillitsvalgt. Nå er det omvendt.

– Jeg så at jeg hadde krefter i organisasjonen som hadde bedre potensiale enn meg, sier Bjørn.

FRYSNINGER PÅ RYGGEN Oslo, november 1986: Bjørn er 22 år gammel, jobber for bestefaren som er murer og bor sammen med en kamerat.

Kampen om boligene er hard. De to må ut med 8-9.000 kroner i månedsleie for boligen.

Kameraten traff han på en demonstrasjon. En dag Bjørn var i byen hørte han taktfaste trommer. Med trommene fulgte faner og demonstrerende ungdommer fra Blitz.

22-åringen fikk frysninger på ryggen. Bjørn hadde vært Hitras første pønker. Demonstrasjonen virket som en magnet på ham.

Høsten 1986 er flere tusen unge boligløse. De bor på dyre og dårlige hospits eller står på venteliste hos Ungbo (Ungdomskontorets boligtiltak). Mange får nok og tar saken i egne hender. De okkuperer tomme hus. Bjørn og kompisen er lei av å betale tusenvis i leie. Hvorfor skal hus

HITRA • Øya og kommunen Hitra ligger midt mellom Kristiansund og Trondheim.

• 4700 innbyggere • Havbruk er viktig på Hitra. En femtedel av Norges lakseproduksjon foregår på Hitra. Her startet lakseoppdrettsnæringen på 70-tallet.

• To av de største aktørene innen oppdrettsnæring, Marine Harvest og Lerøy Midnor, finner du på Hitra.

• Hitra har verdens største krabbefabrikk.

• Har Norges nest største vindkraftanlegg.

stå tomme og noen tjene seg rike på andres bolignød?

Bjørn er klar for sin første husokkupasjon. Det går ikke mange dager før han blir aktiv i gruppa som organiserer okkupasjonen av Geitmyrsveien 33.

FRYKTET POLITIAKSJON Adressen er strategisk valgt. Det gamle sykehjemmet har stått tomt i et halvt år og eies av Oslo Menighetspleieres Fellesutvalg. Aksjonsgruppa går ut fra at det vil være vanskelig for disse eierne å kaste ut boligløs ungdom.

På aksjonsdagen går 200 ungdommer inn i huset. I løpet av to timer har de barrikadert første etasje.

– Det lå en svær organisering bak. Det var et kunststykke å klare å samle så mange uten at vi ble tatt eller oppdaget. Vi fikk snike oss gjennom hagen til en RV-politiker som bodde rett i nærheten. 200 passerte hagen hennes uten å bli oppdaget.

Ungdommene klarte også å sette fra seg barrikademateriell uten å bli stoppet.

– Vi var veldig godt organisert. Jeg var blant de som kom først inn i huset og tok imot resten.

En ting er å ta huset, så gjelder det å klare å holde på det.

De fryktet politiaksjon og holdt døgnkontinuerlig vakt. I tillegg delte de inn i matgrupper og drev innsamlinger.

Ifølge Bjørn gikk det rykter om at politiet hadde planer om å bruke gass for å drive ut okkupantene. Politiet aksjonerte ikke, til tross for at okkupasjonen var ulovlig. Okkupantene fikk rett, det var vanskelig for eierne å kaste dem ut. Etter en måned fikk de avtale om bruksrett til huset. I to år bodde Bjørn og andre unge her.

«Vi var veld ig Jeg var bla godt organisert. nt først inn i h de som kom uset imot resten og tok .»

TÅREGASS OG ARRESTASJONER Bjørn var med på flere okkupasjoner og demonstrasjoner. Ikke alt

ta del september 2017

// 17

FRA PØNKER // TIL TILLITSVALGT

På 80-tallet flyttet Bjørn til Oslo og ble pønker, blitzer og husokkupant. Foto: Privat

Lisa Ranheim er Delta-medlem og har fast helgestilling og sommerjobb på sykehjemmet på Hitra mens hun utdanner seg til sykepleier.

gikk like fredelig for seg. Bjørn Under okkupasjonen av alt som fulgte med. Vendepunktet kom da en kamerat var så Grønland 30 gikk politiet inn med gravemaskiner. ødelagt av rus at han ikke lenger klarte å gå, og Bjørn måtte Da den engelske statsministeren Margaret Thatcher og trille ham til legevakta i rullestol. Det var dråpen som fikk den amerikanske utenriksministeren Caspar Weinberger det til å renne over. Den natta pakket Bjørn sakene sine og besøkte Oslo, var det store og voldelige demonstrasjoner. dro til tilbake til Hitra.

– Samfunnet valgte å bruke ordensmakta mot oss. Det – Jeg måtte bort fra det destruktive. Jeg så noen baksider. dreide seg om demonstrerende ungdom mellom 14 og Det var mye dop, syting og offertenkning. Det destruktive 25 år. Det var rått parti. De møtte våre protester med og det konstruktive gikk hånd i hånd. Jeg hadde behov for å batonger, hester og tåregass. Det gå videre i livet. var foreldregenerasjonen som e uk br «Samfunnet valgte å ba oss om å holde kjeft og som KASTET ALLE PAPIRENE » brukte politiet mot oss. Jeg ville Hitra, juli 2017: På tettstedet Fillan er det livlig formiddag. ordensmakta mot oss. aldri gjort det mot mine barn, sier Mange er innom kafeen som Jorun og Bjørn har valgt som Bjørn 30 år senere. møteplass.

Den ildrøde hanekammen og de svarte klærne er borte.

Mens mange tillitsvalgte legger møter til tillitsvalgtkontoNå går han i beige bukse og jakke, rød pikéskjorte, har ret, foretrekker Jorun og Bjørn å være der folk er. Ansikt til tjukt mellombrunt hår og løper to-tre ganger i uka. I flere ansikt er deres metode. Da Bjørn ble tillitsvalgt, fikk han tiår har han vært gift med den samme dama, bor i en stor «panikk for å bli på det kontoret», og sikter til kontoret for enebolig med utsikt og har familiebilder på stueveggen. tillitsvalgte.

Han er hjelpepleier og aktiv i en organisasjon som er Etter sterke oppfordringer fra forrige hovedtillitsvalgt opptatt av å finne gode løsninger gjennom dialog.

Morten Opsahl, stilte Bjørn til valg som hovedtillitsvalgt i – Også i Blitz-miljøet var det folk som ville ha dialog med 2009. myndighetene. Jeg var samme type da som nå. Jeg var en – Jeg signaliserte bevisst at jeg trengte hjelp. Hvis du som folk kom til. Jeg var rolig og virket avspennende på folk. spiller verdensmester, får du lite hjelp.

Første gang Jorun hørte Bjørn fortelle om blitz-tida, Raskt fikk Bjørn to plasstillitsvalgte på laget. En av dem trodde hun ikke på ham. Nå ser hun det igjen i måten var Jorun.

«Jeg signaliserte Delta på Hitra er bygd opp.

– Det er helt sant, Bjørn utstrålte at be – Vi trenger at grasrota engasjerer seg og føler eierskap. jeg trengte hjelp. visst at han var inkompetent og trengte hjelp, Hvis du ler hun.

Det prøver vi å få til i Delta på Hitra, sier Bjørn. s p il le r ve rd e n s m Han peker på at det ikke er nok at tillitsvalgte har Bjørn gikk inn for å bygge Delta på ester, får du lite hjelp.» eierskap og engasjement.

Hitra. Den forrige hovedtillitsvalgte – Her har vi noe å lære fra ungdomsopprøret på hadde lagt et godt grunnlag, men Bjørn 80-tallet. De som var med, kjente eierskap og sto sammen. så at han trengte å ha med seg flere plasstillitsvalgte.

Slik var det også i den gamle fagbevegelsen. Det har vi Siden han mistrives på kontor og med papirer, var han mistet litt i fagbevegelsen i dag, mener Bjørn. rundt på arbeidsplassene. Han tok en kopp kaffe og pratet med folk.

DRO TILBAKE TIL HITRA – Jeg visste hvor skoa trykket. Det ga gevinst. Jeg vervet Etter noen år fikk Bjørn nok av Blitz, husokkupasjoner og mange nye medlemmer. Face til face, den gamle metoden, er

18 //

ta del september 2017

Mens Bjørn Rønning har fortid som husokkupant og pønker, har Jorun Pedersen alltid bodd på Hitra og kjører bilcross. Nå er begge hjelpepleiere, kolleger og tillitsvalgte for Delta i Hitra kommune. Her slår de av en prat med Elsa Elvemoen og Ellen Lidal som de møter i Fillan sentrum.

undervurdert. Folk vil bli sett. Det er mye bra med sosiale medier også, men det slår ikke den gamle metoden.

Dette er også Joruns metode.

– Vi er ganske like, Bjørn og jeg. Men ikke i tempo.

Han er så treg. Jeg vil få ting gjort i går.

– Jeg får også ting gjort, men i sakte kino. Jorun er hissig på å få ting gjort, «Jeg var samme kommenterer Bjørn. type da som nå.

– Bjørn er flink til å prate og til å få lk til ting, men det finnes ikke et papir Jeg var en som fo etter ham, sier Jorun. kom til.»

SETTER FØLELSER TIL SIDE Bjørn mener arbeidsgiversiden var skeptisk da han startet. I løpet av kort tid fikk de ifølge ham til et «kjempesamarbeid».

– Vi løste saker og fikk til et bra klima.

Både Jorun og Bjørn er opptatt av dialog.

– På Hitra har vi en god tradisjon for å snakke med lederne. Sånn er det ikke alle steder, sier Jorun.

Også rådmann Laila Eide Hjertø på Hitra oppfatter samarbeidet stort sett som godt.

– Vi har en åpen kommunikasjon og organisasjonen er ikke redd for å ta fatt i ting, sier Hjertø.

– Det er viktig å kunne snakke med lederen sin. Vi tillitsvalgte tar initiativ til at partene snakker sammen hvis det er blitt tilspisset, sier Bjørn.

– Som tillitsvalgt må du sette til side dine følelser. Hvis du er skuffet eller sint, tilslører du fokuset. Medlemmene kan være emosjonelle, men du kan ikke være det. Da brenner du deg ut, mener Bjørn.

Jorun er opptatt av å ha rett person på rett plass. Det gjelder også de tillitsvalgte. De må være positive og håndtere dialog godt. De kan ikke være negative eller rakke ned på egen arbeidsplass. På Hitra har de nå seks aktive plasstillitsvalgte. Uten dem går det ikke, understreker begge to.

I tillegg har de et arbeidsstyre som planlegger hva slags aktiviteter de skal ha. Det neste store er Pride i Trondheim i september.

– Pride startet som et opprør mot trakassering av homofile og transpersoner. I dag er Pride kanskje den viktigste verdensomspennende bevegelsen vi har.

Bevegelsen kjemper for retten til å være annerledes og er under angrep fra høyreekstreme. Pride er symbolet for internasjonal solidaritet og kjærlighet. Det er viktig at Delta som fagorganisasjon støtter denne bevegelsen, mener Bjørn. •

ta del september 2017

// 19

På vakt mot

TARIFFHOPPING Arbeidsgiveres jakt på å spare penger ved å kutte i de ansattes lønn, pensjon og arbeidsbetingelser er en trend i tiden.

Tekst: SIV M. BJELLAND Foto: ALEJANDRO DECAP

D

Streiken blant de ansatte i Akasia-konsernet i Bergen i vår er resultat av nettopp det.

Når det skjer endringer i eierformen til en arbeidsplass, eller de bytter avtaleområde, bør du som ansatt være på vakt.

Lønns- og arbeidsvilkårene slik de er nedfelt i tariffavtalen mellom deg og arbeidsgiver settes i spill når en virksomhet kommer over i en ny arbeidsgiverorganisasjon. Den tidligere tariffavtalen slutter å gjelde og din fagforening må sette seg ned og forhandle en ny avtale på vegne av deg og de andre ansatte.

20 //

ta del september 2017

STRID OM BRUTTE LØFTER Akasiastreiken ble utløst av en rettstvist om pensjon, men omfattet også andre områder: Lønn, arbeidstid og generelle bestemmelser.

De ansatte ble lovet at de skulle få beholde lønns- og arbeidsvilkårene de hadde da Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) overdro en rekke arbeidsplasser til Akasia-konsernet og delte det opp i fem ulike aksjeselskaper. Med et pennestrøk ble de gode, trygge ytelsesbaserte pensjonene i tariffavtalene med Private Barnehagers Landsforening (PBL) og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) forsøkt omgjort til

en mer usikker innskuddspensjon.

Etter en måned i streik ble partene enige. Fagforeningene nådde fram med de fleste av sine krav og oppnådde det Bergens Tidende på kommentarplass omtalte som ”en knusende seier” over Akasia og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

TARIFFHOPPING TVILSOM METODE Fenomenet tariffhopping beskriver en situasjon der en arbeidsgiver «hopper» til en annen arbeidsgiverorganisasjon for å komme seg ut av en tariffavtale.

– Delta mener det er uakseptabelt når tariffhopping brukes som metode for å dumpe lønns- og arbeidsvilkå-

DUMPING AV LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR // TARIFFHOPPING

Fra Akasiastreiken i Bergen. Foran fra venstre: Tillitsvalgt for de Akasia-ansatte organisert i Delta, Borghild Tveit, rådgiver ved regionskontoret i Bergen, Jonas Riise og 1. nestleder i Delta Lizzie Ruud Thorkildsen.

TJENESTEPENSJON – INNSKUDD VS YTELSE Ved tariffhopping er det gjerne tjenestepensjonen som først og fremst blir forandret til en billigere løsning for arbeidsgiver: Fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

Ved innskuddspensjon betales ofte et lavere beløp per ansatt. Risikoen for at pengene taper seg i verdi flyttes over fra arbeidsgiver til den enkelte ansatte. Utbetalingene varer ikke livet ut, noe kvinner som antatt lever lenger, taper mest på.

rene til de ansatte. Vi kan ikke tillate at det å bytte tariffområde brukes som et virkemiddel for å forringe opparbeidede rettigheter, sier 1. nestleder i Delta, Lizzie Ruud Thorkildsen.

- Akasia ønsket å endre pensjonsavtalen til de ansatte. Det var viktig for oss få fram at arbeidsgiver ikke ensidig skal kunne endre pensjon som er avtalt i tariffavtalen. Det har vært en vanskelig og betent konflikt, sier hun.

Ruud Thorkildsen mener det var beklagelig å måtte gå til streik.

- Det skulle ikke være nødvendig.

Nå er det viktig at arbeidsgiver forstår alvoret og går foran med et godt eksempel. Ledelse er viktig når

det gjelder å få til god medvirkning og medbestemmelse i utviklingen av gode lønns- og arbeidsvilkår til beste for alle, sier hun OMFANGET LITE KJENT – Man vet egentlig ikke så mye om omfanget av tariffhopping.

Det er jo ikke politisk korrekt å gå inn for det, sier forskningsleder Kristin Alsos i forskningsstiftelsen Fafo.

– Konkurransen mellom arbeidsgiverorganisasjonene har blitt større.

NHO, Spekter og Virke har begynt å konkurrere om medlemsbedriftene.

Når de offentlige områdene priva-

tiseres kommer de inn på private områder der det er flere tariffavtaler som er aktuelle.

– Problemet er at avtalene er ulike.

Det er ikke bare strategiske valg.

Arbeidsgiverorganisasjonene opplever at de mister medlemmer. Det er vanskelig å få NHO/Abelia til å gå med på de tariffavtalene som Virke/HUK har, uansett hvor koordinert man er på arbeidstakersiden, sier Alsos.

TARIFFHOPPING KONFLIKTSKAPENDE Flere konflikter i arbeidslivet den siste tiden knytter seg til tariffhopping blant ideelle organisasjoner. Ved siden av Akasia-streiken er det en

FAFO-forsker Kristin Alsos

ta del september 2017

// 21

Arbeidsgiverorganisasjoner

KS: Arbeidsgiverorganisasjon for kommunene. Unntatt Oslo kommune som er eget tariffområde.

Spekter: Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning. Flertallet er arbeidsplasser som har vært offentlig eid. Spekter er Deltas motpart på en rekke tariffområder. Sykehusene er det største.

Her undertegner leder Erik Kollerud i YS Kommune, forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, leder Mette Nord i LO Kommune og leder Ragnhild Lied i Unio Kommune protokollen i kommuneoppgjøret i 2015.

Foto: Siv M. Bjelland

Virke: Representerer mer enn 20.000 arbeidsplasser innen handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, omsorg, utdanning, kultur og frivillighet. Virke er Deltas største motpart innen helse, utdanning og kultur (HUK-området).

NHO (Næringslivets hovedorganisasjon): Norges største arbeidsgiverforening organiserer bedrifter i privat sektor.

NHO er Delta sin største motpart innen private virksomheter som private, kommersielle sykehjem.

Abelia: NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

KA (Kirkelig arbeids- og interesseorganisasjon): Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige arbeidsplasser. Deltas største motpart for de fleste kirkeansatte.

PBL (Private barnehagers Landsforbund): Arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager og Deltas største motpart for flertallet av de private barnehagene.

AKASIA • Består av fem ulike aksjeselskap som leverer tjenester på oppdrag av Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF). Barnehage, Regnskap, Facility Management og Gravstell har ca 550 ansatte.

• Har et ideelt grunnsyn. Selskapene mottar offentlig støtte for deler av driften som leverer tjenester som hører inn under det offentliges ansvar, for eksempel barnehage, kirkebygg og gravplasser.

22 //

lignende konflikt i Kreftforeningen etter overgangen fra Virke til NHO. Også Frelsesarmeen har tariffhoppet fra Virke til NHO. Nasjonalmuseet har gått fra Huk-området i Virke til Spekter. ”BILLIGST MULIG TARIFFAVTALE” – Frykt for økende pensjonskostnader fører til tilspisset konkurranse mellom arbeidsgiverorganisasjonene, der de nå i praksis konkurrerer om å ha de ”billigste” tariffavtalene. For å komme unna dyre tariffestede pensjonsforpliktelser ”hopper” stadig flere virksomheter nå over til andre tariffområder, sier leder av arbeidslivsavdelingen i Delta Jan Pieter Groenhof.

Frelsesarmeen bekreftet overfor frifagbevegelse.no at de meldte overgang til et nytt tariffområde for å redusere pensjonskostnadene. Usikkerheten knyttet til hva størrelsen på pensjonen blir, er nå skjøvet over på de ansatte.

ta del september 2017

AVVISER TARIFFHOPPING NHO avviser at de opplever tariffhopping blant sine medlemsbedrifter.

– At arbeidsgiver ”hopper over til andre tariffområder” slik det påstås er en beskrivelse vi i NHO ikke kjenner oss igjen i. Vi har en stabil, positiv utvikling i vår medlemsmasse og organiserer i dag over 25 000 medlemsbedrifter. Medlemsutviklingen kommer som følge av det næringspolitiske arbeid vi utfører for private bedrifter, vår medlemsservice og de tjenester vi tilbyr våre medlemmer, sier Nina Melsom, direktør for tariff og medlemstjenester i NHO. – Tariffavtaler der NHO er part er framforhandlet av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Avtalene er balanserte og tar utgangspunkt i konkurransesituasjonen og hva den enkelte bransje tåler. Opprettholdelse av arbeidsplasser er i så måte et viktig hensyn. Dette vil vi også tenke at

arbeidstakerorganisasjone er opptatt av når de inngår og reforhandler tariffavtalene, skriver hun i en epost til Ta Del. – Partene har et felles ansvar for å inngå balanserte og gode avtaler og de inngåtte tariffavtalene ivaretar således begge parters interesser, påpeker NHOs direktør for tariff og medlemstjenester.

EN GRÅSONE MELLOM OFFENTLIG OG PRIVAT Delta stiller spørsmål ved at private aktører, innenfor for eksempel barnehagedrift, henter ut overskudd fra velferdssamfunnet uten at myndighetene stiller krav om å gi noe av det tilbake til felleskapet. Offentlige tilskudd kan brukes til å ta ut økt overskudd for eierne.

– Virksomhetene i Akasia er et gråsonemarked mellom helprivat og offentlig drift. Vi mener de må se til

DUMPING AV LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR // TARIFFHOPPING

«Vi har ikke gjort noe galt» – Vi kunne ikke fortsette å være medlem i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) da Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) valgte å overdra virksomheten til oss, sier administrerende direktør i Akasia, Ove-Christian Fredriksen.

Tekst: SIV M. BJELLAND Foto: AKASIA

offentlige vilkår. De får offentlige tilskudd til barnehagedriften, tilskudd til å ta vare på kirkelige bygg og oppdrag på gravplasser, sier streikeleder for Delta i Akasiastreiken Jonas Riise.

– Omstrukturering og effektivisering kan være hensiktsmessig, men når ”effektiviseringen” består i reduserte lønninger, pensjonsvilkår eller dårligere arbeidsforhold for de ansatte er det ikke effektivisering, men omfordeling av penger fra arbeidstakerne til eierne, sier Groenhof.

ANSATTE RÅDVILLE OM PENSJONSVALG Selv om Delta og de andre fagforeningene vant en full seier i pensjonsspørsmålet kommer de ansatte ikke utenom en ny pensjonsordning. Den gamle pensjonsordningen er avsluttet.

De ansatte må derfor velge om de vil ha innskudds- eller en ny ytelses-

pensjon. Mange ansatte er forvirret og i tvil om hva de bør velge.

Ennå har de noe tid på seg og de vil få hjelp, blant annet av Delta.

LØSTE PENSJONSSPØRSMÅLET Jonas Riise framhever det gode samarbeidet med de andre fagforeningene.

– Ingen av oss hadde klart dette alene. Arbeidsgiver prøvde å splitte oss, men fikk som svar et felles krav.

Det var stort at vi sto sammen på arbeidstakersiden!

Delta fikk gjennomslag for de viktigste kravene sine, blant annet en pensjon som er livsvarig, kjønnsnøytral og forutsigbar.

– Vi oppnådde også å vise at arbeidsgiver ikke kan skalte og valte med de ansatte som de vil. Vi fikk sagt tydelig fra; at dere kommer ikke utenom fagforeninger når det er så store spørsmål, sier Riise. •

– Vi hadde allerede en innskuddspensjonsordning som de ansatte ble en del av ved virksomhetsoverdragelsen.

Det kan være uenighet, men det er ingen som er meldt ut av pensjonsordningen uten at det har blitt drøftet. Vi har ikke gjort noe galt, sier Akasia-direktøren (bildet).

– De fikk ta med seg tariffavtalen, men ikke pensjonen, forklarer han.

Fagforeningene gikk til søksmål mot Akasia, som gikk til motsøksmål. Derfor ble det streik. Det var uenighet om hvorvidt overdragelsen var juridisk korrekt. Rettstvisten gjaldt for hele overdragelsen.

Fredriksen ser diplomatisk på resultatet av streiken.

Han er ikke enig i at Akasia og arbeidsgiverforeningen Spekter tapte kampen.

– Vi fant en løsning på pensjonsspørsmålet. Vi fikk lagt vekk rettssakene. Egentlig er det positivt, pensjon er tross alt en del av lønnen og det er viktig å ha et bevisst forhold til lønn og pensjon, sier han til Ta del.

Han ønsker nå ro om situasjonen og forsikrer om at han gjør sitt ytterste for å ta vare på de ansatte etter den vanskelige konflikten.

– Det fungerer normalt allerede. Det er god stemning og det er jeg glad for. Vi har alltid hatt et godt arbeidsmiljø.

– Vi driver ikke primært for å tjene penger, men for å levere gode tjenester. Vi er fortsatt en ideell aktør, sier han.

ta del september 2017

// 23

SLIK ANGRIPES DINE RETTIGHETER

Avtaler som ikke lenger gjelder, pensjonsordninger som svekkes og arbeidstid som blir lengre. Hver eneste dag er det noen som prøver å kutte i rettighetene til norske arbeidstakere.

Tekst: GEORG MATHISEN Foto: SIV M. BJELLAND, ERIK NORRUD OG SHUTTERSTOCK

Jan Pieter Groenhof er leder av arbeidslivsavdelingen i Delta og forteller hvordan rettighetene dine utsettes for angrep hver dag.

TARIFFHOPPING

Delta er en del av YS. YS inngår hovedavtaler med arbeidsgivernes hovedorganisasjoner.

Disse avtalene gir Deltas medlemmer rettigheter. Tariffhopping oppstår når arbeidsgivere bytter til en annen hovedorganisasjon for å få avtaler med færre rettigheter.

Når arbeidsgiver er medlem av en hovedorganisasjon er de bundet av hovedavtalen. I tillegg inngås det lokale tariffavtaler på arbeidsplassen. Hvis en arbeidsgiver mener rettighetene går for langt, har de et smutthull ut av avtalene ved å melde seg inn i en annen hovedorganisasjon. Det kan være fristende som hovedorganisasjon å tiltrekke seg nye medlemsbedrifter ved å tilby «billigere» tariffavtaler.

Andre ganger kan arbeidsgiver overdra eller omorganisere arbeidsplasser uten at tarifforpliktelsene følger med. Da må vi forhandle, med dårligere utgangspunkt, om en ny avtale.

24 //

ta del september 2017

Arbeidstid

Det er stadig press på dagens arbeidstidsbestemmelser og det kan føre til mer belastende arbeidstidsordninger.

På noen punkter kan arbeidsgiver avtale med fagforeningen å fravike hovedreglene om arbeidstid.

Vi merker at arbeidsgiverne prøver å få organisasjonene med på avtaler om at «på vår arbeidsplass er det avtalt at arbeidsgiver bestemmer om vi skal jobbe lenger eller mer intensivt enn loven sier».

Hvis vi først har skrevet under på noe slikt, tar de over styringen.

Under dagens regjering har vi også sett en trend hvor arbeidsmiljøloven endres til at avtaler om avvikende og potensielt belastende arbeidstidsordninger skal inngås individuelt med den enkelte arbeidstaker. Det er tøft for den enkelte å si nei.

ANGREP // RETTIGHETER

Midlertidige ansettelser

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi får flere midlertidig ansatte etter at adgangen til å ansette midlertidig ble utvidet i 2015.

Vi mener at muligheten til midlertidig ansettelse har slått uheldig ut, men jeg tror vel at myndighetene ikke er helt enige i det. Vi tror ikke midlertidige stillinger er løsningen på å få flere inn i arbeidslivet.

Det kan derimot bidra til mer utrygghet og lavere kvalitet i arbeidet.

Ut med uføre

Hvis du av en eller annen grunn ikke kan jobbe fulltid, blir det hardere. Folk som har et handikap, en kronisk sykdom eller et omsorgsbehov, får stadig vanskeligere for å holde på en jobb.

Det blir mer effektivt for arbeidsgiverne, men det kan falle på samfunnet for øvrig å ta vare på dem.

Vi har ikke gode nok mekanismer som gjør det lønnsomt for arbeidsgivere å fange opp og utnytte folks arbeidskraft selv om de bare kan arbeide 60 prosent. Det er en dårlig trend og et tap for samfunnet.

SVEKKET OMBUD

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven innebærer en svekkelse av kvinners vern mot diskriminering og en retningsendring i arbeidet for likestilling. Arbeidsgiver har for eksempel ikke lenger en plikt til å rapportere om likestillingsarbeidet i årsrapportene. Loven trekker ut en del av klørne på Likestillingsombudet.

AVSKAFFER PENSJONSORDNINGENE

Norge har innført EU-regler som ingen EU-land bruker på samme måte som oss. Det er blitt så dyrt å love deg ytelsesbasert pensjon at mange bytter til andre ordninger. Med de gamle ordningene ble du lovet et nivå på pensjonen. Nå får du vite hvor mye som puttes inn i dag, og så blir det opp til deg hvordan det går med pengene. Tariffhoppingen henger sammen med dette: De arbeidsplassene som bytter organisasjonstilknytning, er ofte de som vil fri seg fra tariffestede pensjonsforpliktelser.

ta del september 2017

// 25

Airbnb

Lager hjemmetjenestens

Med en enkel app på mobilen vil Fredrik Gulowsen bygge framtidens velferdstjenester ved å koble tjenestemottakere med omsorgsarbeidere og frivillige.

Tekst: GUNHILD LERVÅG, SIV M. BJELLAND OG ANNE-LISE MØRCH VON DER FEHR

❞

Vi ser på dette som en måte å bevare velferdssamfunnet på

Fredrik Gulowsen mener fagforeninger er viktige for å lykkes med å digitalisere offentlige velferdstjenester. Her under et foredrag om tjenesten Nyby som som nå skal testes ut i bydeler i Oslo.

26 //

O

g det vil han gjøre uten å fjerne hverken fagforeninger eller faste ansettelser.

– Digitalisering representerer store muligheter for å forbedre velferdsstaten, og sikre robuste fellesskapsløsninger inn i en ny tid. Det er avgjørende at slike løsninger utvikles her i Norge og Skandinavia, slik at vi kan utnytte kraften i digitalisering fullt ut uten å true våre fellesskapsløsninger og regulerte arbeidsliv, sier Gulowsen som er grunnlegger av tjenesten Nyby.

SKAL TESTES I OSLO Nyby er kort forklart en digital tjeneste som skal koble for eksempel eldre med vedtak om hjemmetjeneste med omsorgsarbeideren og frivillige. På den måten mener Gulowsen samfunnet får utnyttet ressurser langt bedre enn i dag, hvor offentlig tjenester i for stor grad er organisert i siloer.

– Vi må beholde finansiering av omsorg gjennom fellesskapet, og vi må opprettholde et sunt arbeidsliv med trygghet for de ansatte. Digitalisering i seg selv er ikke en trussel for våre fellesskapsløsninger, men digitalisering vil skje, og om vi overlater det til Facebook, Google og andre selskaper er det stor risiko for at våre verdier vil bli truet, sier Nyby-grunderen.

Nyby testes ut i piloter i flere kommuner og bydeler i Oslo, blant annet Gamle Oslo og Nordre Aker.

– Vi samarbeider med Nyby fordi vi jobber for å få til et varmere nabolag. For at vi skal lykkes med et godt velferdssamfunn i framtida, er vi avhengig av å få nettverk og nabolag til å bidra, for eksempel for å redusere ensomhet blant de eldre, sier Svein Børge Hoftun, avdelingsdirektør HR og innovasjon i Bydel Nordre Aker.

KLARER IKKE DEKKE ALLE BEHOV – Det offentlige klarer ikke å dekke alle behovene til innbyggerne alene. Innbyggerne har rett på en del tjenester,

ta del september 2017

men trenger mer for å få et godt liv, forklarer Hoftun.

– Vi ser på dette som en måte å bevare velferdssamfunnet på, ikke å underminere det og å skape et løsarbeidersamfunn.

I piloteringen i bydelen knyttes det digitale verktøyet til hjemmetjenesten. De regner med å gjøre de første brukererfaringene i løpet av høsten.

I bydel Gamle Oslo håper de Nyby vil gi bedre utnyttelse av ressursene.

– Bydelens ansatte opplever daglig at innbyggerne har flere behov enn det bydelens tjenestetilbud kan dekke. Samtidig har vi enormt store ressurser i vår befolkning, skriver Nina M. Ellingsen, kommunikasjonsrådgiver Bydel Gamle Oslo i en e-post til Ta Del. De mener Nyby kan bli et meget godt verktøy for mer sømløst samarbeid mellom tjenesteapparatet og frivilligheten og øvrige organisasjoner i bydelen. Ellingsen understreker også at tjenestene som vil løses gjennom Nyby vil komme i tillegg til dagens tjenester, ikke istedenfor.

– En digital plattform som Nyby vil kunne åpne opp for bedre kobling mellom behov og ledige ressurser. I tillegg til å løse konkrete behov på ny måter, ser vi at Nyby kan gi effekter som redusert ensomhet, medborgerskap, bedre integrering og økt fellesskap. Å GÅ FRA FAKS TIL EPOST Gulowsen understreker at Nyby, i motsetning til mange andre digitale plattformer, ikke prøver å erstatte dagens aktører.

Nyby er et verktøy for de som allerede er i omsorgsbransjen.

– Som ansatt vil man fortsatt kunne ha fast lønn, og fagforeninger vil fortsatt forhandle lønn og betingelser med sine arbeidsgivere, ikke med Nyby, sier han.

– Det er som å gå fra faks til epost. Vi ble mer effektive og fikk større frihet, men det endret ikke arbeidslivet særlig av den grunn. •

DELINGSØKONOMI // OMSORG

– NY TEKNOLOGI ER IKKE EN TRUSSEL

Med noen tastetrykk skal brukeren få hjelp av frivillige og omsorgspersonell.

Foto: Nyby

Deltas leder Erik Kollerud synes det er bra at norske gründere ønsker å bidra med kunnskap og innovasjonsevne for sikre at grunnverdiene i den norske samfunns -og arbeidslivsmodellen består, men med nye og moderne verktøy.

– Som Gulowsen selv sier kunne ikke Nyby vært utviklet i Silicon Valley. Der hadde de lagt vekt på å bruke dette i det kommersielle markedet og ikke innenfor verdiene i den norske modellen, sier Kollerud.

– Det er ikke ny teknologi som er trusselen for den norske modellen, det er hvilken oppslutning vi i fellesskap har til å ivareta verdiene som er trusselen.

Hvis det mangler en felles oppslutning om verdiene vil vi ikke ha forutsetningene som skal til å utvikle det organiserte arbeidslivet slik at det er tilpasset det nye arbeidslivet. Da forvitrer modellen, sier Deltas leder.

ta del september 2017

// 27

51%

er ikke organistert

49% er organistert

FLERE

GRATISPASSASJERER Flertallet av nordmenn er ikke medlem av en fagforening.

Hva betyr det for våre lønns- og arbeidsvilkår?

Tekst: GEORG MATHISEN Foto: SHUTTERSTOCK

28 //

ta del september 2017

FAGFORENING // GRATISPASSASJERER

M

er enn 1,2 millioner norske arbeidstakere er med i en fagforening, men enda flere er det ikke. Ved årsskifte var organisasjonsgraden i Norge nede på 49 prosent.

Er det greit at de som ikke er organisert, får de samme lønns- og arbeidsvilkårene som fagorganisasjonene har forhandlet seg frem til på vegne av sine medlemmer?

– Vi skal være forsiktige med å si at alle uorganiserte er gratispassasjerer, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

– Vi må være flinke til å snakke om solidaritet, mener YS-leder Jorunn Berland.

Hverken arbeidslivsforskeren eller YS-lederen vil gå for hardt ut mot ikke-medlemmene. Samtidig er det å ha mange organiserte en viktig del av den norske økonomien, sier de.

FÆRRE I PRIVAT SEKTOR – Vi har fortsatt en fagbevegelse som står sterkt og som representerer arbeidstakerne. Samtidig er det en bekymring for fagbevegelsen at organisasjonsgraden er gått ned i privat sektor og at det er en del bransjer som har lav dekning med tariffavtaler, sier Kristine Nergaard.

Hun er forsker i Fafo og har blant annet ansvar for den årlige statistikken over hvor mange yrkesaktive som er fagorganisert.

– Den norske modellen bygger på tariffavtaler og samarbeid mellom partene og myndighetene både sentralt

og lokalt. I noen bransjer står disse institusjonene svakt nå, konstaterer hun.

SKILLE MELLOM BRANSJER Jorunn Berland er også bekymret. Som YS-leder er hun øverste tillitsvalgte for 216 000 av de fagorganiserte.

– Den norske modellen vil bestå så lenge partene har interesse av det. Så lenge vi ligger rundt 50 prosent, vil den fortsatt virke, sier hun. Likevel er hun redd for at organisasjonsgraden skal gå så langt ned at myndighetene ikke vil være med på at organisasjonene er representative.

Det er flest uorganiserte i privat sektor.

– Vi får mer av et skille mellom det organiserte og regulerte arbeidslivet og de bransjene og virksomhetene hvor rettigheter og organer ikke er på plass, sier Nergaard.

Hotell- og restaurantbransjen og byggenæringen er eksempler med få organiserte, hard konkurranse om lønns- og arbeidsvilkår og press på betingelsene. Lav organisasjonsgrad er ikke bare et problem for de ansatte: – Her er det ikke bare et press på arbeidstakerne, men også på arbeidsgiverne. De bedriftene som har tariffavtale og ordnede forhold, kan risikere å bli utkonkurrert, sier Kristine Nergaard.

DEL GODENE Hva så med dem som ikke organiserer seg, men som likevel får de samme betingelsene som organiserte kolleger? Jorunn Berland er ikke redd for den utviklingen.

– Den viktigste jobben vår er ikke å angripe dem som ikke er organisert.

Det er viktigere å informere dem og fortelle dem om viktigheten og styrken av at vi alle er organisert, sier hun.

Samtidig sammenligner hun en fagforening med en vaksine: Vaksinasjon, forsikring og fagforening virker ikke om ikke mange nok benytter seg av det.

GRATISPASSASJERER? Kristine Nergaard er forsiktig med «gratispassasjer»-begrepet.

– Det er klart du kan bruke betegnelsen, men jeg tror man skal være forsiktig med å si at alle uorganiserte er gratispassasjerer. Med «gratispassasjer» mener vi gjerne at det er et bevisst valg.

Mange av dem som er uorganiserte, er på arbeidsplasser uten noen fagforening til stede, uten noen tariffavtale og uten noen tillitsvalgt, sier Nergaard.

Berland vet heller ikke om hun liker begrepet.

– Det er nå engang sånn at noen får ta del i noen goder uten å være medlem i en fagforening. Samtidig vet de kanskje ikke at det kan ligge flere tiårs fagforeningskamp bak disse godene, sier hun.

Nøkkelen, slik YS-lederen ser det, ligger på hver enkelt arbeidsplass.

– Det er den tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass som er det første møtet et potensielt medlem har med fagforeningen. Mange sier at «ingen har spurt meg». Ingen som er ansatt på en arbeidsplass der det er et YSforbund, skal behøve å gi et slikt svar, sier Jorunn Berland. •

YS-leder Jorunn Berland er redd for at organisasjonsgraden skal gå så langt ned at myndighetene ikke vil være med på at organisasjonene er representative.

Foto: Johnny Syversen

I næringer med få organiserte er det også et problem for arbeidsgiverne.

De bedriftene som har tariffavtale og ordnede forhold, risikerer å bli utkonkurrert, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Foto: Fafo

ta del september 2017

// 29

❞

Du skal organisere deg fordi det er bra for deg og bra for samfunnet og bra for den virksomheten du er i.

Arild Steen, Arbeidsforskningsinstituttet

Organisering – en forsikring

Sikkerheten blir mindre, du får ikke hjelp og du går glipp av tjenester. Men først og fremst er det samfunnet som lider hvis du ikke organiserer deg.

Tekst og foto: GEORG MATHISEN

D

et er en risiko for samfunnet dersom andelen organiserte faller ytterligere, sier Arild Henrik Steen. Han er instituttdirektør på Arbeidsforskningsinstituttet, AFI.

«WHAT’S IN IT FOR US?» Noen organiserer seg, like mange gjør det ikke. De fem vi møtte rundt i Norge har vidt forskjellige meninger og erfaringer med å være organisert. Spørsmålet, som i våre dager gjerne stilles på engelsk, er: «What’s in it for me?».

Steen svarer slik: – Du skal organisere deg fordi det er bra for deg og bra for samfunnet og bra for den virksomheten du er i. Hvis du vil være med i et samfunn – som deltager, og ikke gratispassasjer – må du også spørre «What’s in it for us?».

Landene med høy organisasjonsgrad har bedre omstillingsvilje og produktivitetsutvikling.

SIKKERHET – Men hva er nytten, for hver enkelt?

– Er du ikke medlem, får du mindre del i sikkerhetsordningene du finner. Du får mindre tilgang til de tjenestene som et fagforbund kan yte. Hvis du kommer opp i konflikt, får du ikke hjelp fra forbundet. Sånn sett er medlemskapet

30 //

ta del september 2017

som en del av en forsikringsordning, forklarer Steen.

– Man forsikrer seg mot tilfeller som veldig sjelden skjer, men hvis man trenger hjelp og er ille ute, kan man få det.

Det er derfor man forsikrer huset sitt mot brann, også. Det skjer jo stort sett ikke, men den gangen det skjer, er det veldig viktig at man har forsikring.

Han tenker spesielt på usaklige oppsigelser. Den som sies opp, har tilgang til de juridiske ressursene i fagforeningen.

– Da er det for sent å melde seg inn, akkurat som det er for sent å tegne forsikring når huset brenner.

Arild Henrik Steen sammenligner fagforeningsmedlemskapet med en forsikring.

Foto: Benjamin A. Ward, HiOA

FELLESSKAP I tillegg er det snakk om å være del av et fellesskap.

– Hvis du er uorganisert på en arbeidsplass hvor de fleste er organisert, vil du i mange tilfeller komme dårligere ut.

Klubben vil ikke prioritere deg eller stillingsgruppen din, sier han.

Steen mener det er en tendens til å undervurdere hvor mye enklere det er for arbeidsgiveren at arbeidstakerne organiserer seg: – Det kan av og til være slitsomt og krevende, men i det lange løp gjør det lønnsdannelse, konfliktløsning og samarbeid mye enklere når arbeidsgiver kan forholde seg til én part i stedet for en gjeng enkeltmennesker. •

TØR DU LA VÆRE // FAGORGANISERT

Fem om fagorganisering – Er du fagorganisert?

– Nei, det er jeg ikke. Jeg har egentlig ikke noen god forklaring på hvorfor jeg ikke er det. Det er ikke noen som har kommet og spurt. I tidligere jobber kan det vel hende at noen har spurt meg, men det er ikke blitt noe av.

Are Gundersen, Bodø, arbeidsledig

– Ja, jeg er medlem i Utdanningsforbundet.

Jeg utdannet meg i Storbritannia. Der var det veldig mange fagorganisasjoner å velge mellom. Da jeg kom tilbake hit, var det naturlig for meg å fortsette som medlem. Så får vi jo en del fordeler, og ikke minst mulighet til juridisk hjelp.

Kathrine Brandeggen, Stavanger, British International School of Stavanger

– Nei, jeg jobber i en privat bedrift og har ikke sett noen grunn til å være organisert. Jeg var med i Handelsreisendes Forening i mange år, men fikk ikke noe ut av det. Noen år etter at jeg gikk ut, havnet jeg i en situasjon rundt usaklig oppsigelse som jeg klarte fint på egen hånd.

Arve Kittilsen, Jessheim, Papirkompaniet

– Ja, jeg er organisert i Kostog ernæringsforbundet, som er en del av Delta. Jeg vil være med og bidra i fellesskapet, føle meg trygg og ha en organisasjon i ryggen. Jeg valgte et YS-forbund på grunn av sammenblandingen med politikk som de andre holder på med.

Ronny Nilsen, Loddefjord, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

– Ja, det tror jeg da? Nå jobber jeg som fisker, og planen er egen båt etter hvert. Hvorfor jeg synes det er greit å være fagorganisert? Det har jeg ikke satt meg så veldig inn i.

Henrik Meland, Husøy i Senja, Skreigrunn

ta del september 2017

// 31

DELTA-KONGEN

I JUGENDBYEN

Trond Ellefsen var 17 år gammel da han ble sendt til sjøs og så ikke land på tre måneder. Det lærte ham at hardt arbeid ikke skader noen.

Tekst: ANNE-LISE MØRCH VON DER FEHR Foto: MORTEN HJERTØ

J

eg var ekstremt skolelei og gadd ikke begynne på andre året på videregående, minnes Deltas 2. nestleder Trond Ellefsen.

Beskjeden fra faren var krystallklar: – Ingen jobb? Ingen skole? Da må du dra til sjøs.

1. januar 1981 mønstret Trond på fabrikktråleren Havstrand som skulle til Barentshavet. Han var messegutt, en av 30 mann om bord og skulle ikke ha fast grunn under føttene før til påske. Han hatet det.

Selvsagt ble han sjøsyk. Han tilbrakte tre døgn på dekk med en pakke flatbrød.

– Da lengtet jeg hjem. Jeg trodde jeg skulle dø, nesten grøsser Trond når han forteller om debuten til sjøs.

VERDENS VAKRESTE BY Da våren kom gikk han på land i Ålesund, og siden har han holdt seg i hjembyen så mye han kan. Også nå når han er Deltas 2. nestleder og har arbeidsplass på Grønland i Oslo. Halv fem hver mandag morgen står Trond opp for å rekke morgenflyet til Oslo.

32 //

ta del september 2017

Hver helg returnerer han til jugendleiligheten i sitt elskede Ålesund.

– Ålesund er verdens vakreste by.

En stor internasjonal undersøkelse gjengitt i Time Magazine har konkludert med det. Dette er tung forskning, sier Deltas 2. nestleder med alvorlig røst.

Trond Ellefsen lar aldri en sjanse til å hylle Ålesund gå fra seg. Han elsker byen. Det ser du på hans Instagramog Facebook-profiler.

– Arkitekturen og naturen betyr veldig mye for meg, smiler han bredt.

Trond er et ekte barn av Ålesund.

Der vokste han opp, fant samboeren sin, stiftet familie og fostret tre døtre.

Dessuten var han en meget suksessrik hovedtillitsvalgt for Delta i Ålesund kommune gjennom 13 år.

– Tør du ta over etter Marta, spurte folk meg da jeg ble valgt. Jeg tenkte, hva fanken. Hva galt kan jeg gjøre?

Vi vokste som bare f.. og doblet antall medlemmer, forteller han stolt.

– Jeg har aldri hatt en så fin jobb.

Som hovedtillitsvalgt fant han fort ut at det ikke var så viktig å være med på mange av møtene i kommunen.

Han var opptatt av å være ute blant medlemmene.

ER PR-KÅT – Det fantes ikke en arbeidsplass uten Delta-plakat. Pr-kåt som jeg er, fikk jeg bilde av meg på alle plakater. Jeg tror synlighet betyr veldig mye, argumenterer han.

Trond ble ofte intervjuet i lokale medier. Han mener folk meldte seg inn fordi Deltas mann var synlig og tilstede.

– Du må være kritisk til hvordan du bruker tiden din, er hans råd til tillitsvalgte.

– Hva er viktig og hva er ikke viktig? Det er viktig å gjøre den vurderingen. Skal det lages ny IT-strategi i kommunen? Der er det ikke nødvendig med hovedtillitsvalgt.

Det kan plasstillitsvalgt gjøre. Kommunesammenslåing? Da er det viktig å sitte i fellesrådet.

I 2000 ble han valgt inn i Deltas representantskap. Han ble raskt kjent som en av de store opponentene sammen med nåværende forbundsleder Erik Kollerud.

TROND ELLEFSEN // PORTRETTET

Deltas 2. nestleder Trond Ellefsen bor i en jugendgård midt i sentrum av Ålesund sammen med samboeren. I ukedagene bor han i Oslo, eller reiser landet rundt og møter medlemmer og tillitsvalgte.

FAKTA TROND ELLEFSEN ÅR: 54 ÅR SIVILSTATUS: Samboer med Anne Mette Liavaag TRE DØTRE: Mari (33) Ane (24) Thea (22). To barnebarn på 4 og 2 år • Fagskoleutdanning i akvakultur og høyskoleutdanning i internasjonal markedsføring og human resources (HR) • Tillitsvalgt på fulltid siden 1.1.1999 • Hovedtillitsvalgt i Ålesund 1999 til 2012 • Hovedstyremedlem i Delta fra 2012 • Styremedlem i YSKommune, i YS-Privat og i YS-Stat. Vara i Utenriksdepartementets gruppe for tidlig varsling av initiativ som tas av EU og som kan få viktige konsekvenser for Norge. Leder av styringsgruppa for Deltas internasjonale solidaritetsarbeid.

• Valgt til 2. nestleder i Delta i 2012. Gjenvalgt i 2016.

ta del september 2017

// 33

Da Trond var hovedtillitsvalgt i Ålesund kommune fikk han bilde av seg selv på plakatene som ble hengt opp på arbeidsplassene.

Og budskapet gjelder fortsatt.

Trond elsker å være på hytta i Fiksdalen. I sommerferien har prosjektet vært en times rotur, hver morgen. Her sammen med bikkja Mia. Foto: Privat

«Det ble vel ikke akkurat stille fra oss, men vi sluttet å opponere.»

34 //

– Da Erik ble valgt inn i ledelsen ble det helt stille fra ham. Det har de sagt om meg også, sier Trond.

– Hvorfor ble det stille fra dere?

– Det ble vel ikke akkurat stille fra oss, men vi sluttet å opponere. Du har ofte fått det som du vil og er derfor enig i det som blir lagt fram, forklarer 2. nestleder.

Da han ble valgt gledet han seg aller mest til å delta i de sentrale lønnsforhandlingene. Han elsket forhandlingene lokalt. Han hadde sett de sentrale forhandlingene på TV og klødde i fingrene etter å delta. De ble en gedigen skuffelse.

– De er det kjedeligste jeg har vært med på. I de sentrale forhandlingene i kommunesektoren sitter du bare og venter på folk, sier han og rister litt på hodet.

De sentrale lønnsforhandlingene tok seg først opp da han fikk ansvar for flere av de mindre tariffområder, blant annet for private barnehager og kirken. Da er det ikke så mange med i

ta del september 2017

forhandlingene. Færre aktører gir mer fart over bordet.

Han mener den største utfordringen for fagforeninger i dag er at under halvparten av alle yrkesaktive er organisert. Andelen organiserte er høyest i offentlig sektor.

– Det er rart. Der er det tryggest, sier han.

INTERNASJONALT ENGASJEMENT Trond er også brennende opptatt av rettferdighet og leder styringsgruppen for Deltas internasjonale solidaritetsarbeid.

– Som verdens rikeste land og en av verdens mektigste fagforeninger, som Norden har, har vi et stort ansvar for å bidra til å gjøre det bedre i andre land som ikke har det så bra som oss.

– I andre land i verden risikerer du å bli trakassert og drept for å bare være medlem eller tillitsvalgt. Der har vi et stort ansvar, sier Trond.

– Som 2. nestleder, blir du tredje hjul på vogna?

– Nei, jeg opplever at vi er en enhet.

Vi er ofte uenige. Både Lizzie og jeg tør å si fra til Erik. Han er lydhør for motargumenter og vil gjerne ha det.

Trond mener de tre i ledertroikaen i Delta utfyller hverandre. Den som er på plass på kontoret i Oslo er sjefen når de andre er på reise.

– Har du lyst til å bli leder av Delta?

– Hvis jeg måtte, men Delta har en leder. Jeg kommer aldri til å utfordre Erik. Jeg trives veldig godt som 2. nestleder.

VILTER LILLEBROR Han er godt vant med rollen som nummer to etter en oppvekst som lillebror til en rampete storebror. Far var maskinsjef på Norges første fabrikktråler.

Han seilte verden rundt og var borte minst et halvt år av gangen. Storebror fant stadig på nye guttestreker. Moren slet med å holde kontroll på de to viltre sønnene. Hun pleide å true med at de bare kunne vente til far kom hjem, for da skulle det bli straff.

TROND ELLEFSEN // PORTRETTET

Da Trond Ellefsen gikk på Genéve-skolen møtte han Carlos Rodrigues, den mektigste fagforeningslederen i Colombia. Han har overlevd flere draps- og attentatforsøk.

Foto: Privat

Trond og samboer Anne Mette Liavaag har tre døtre og to barnebarn. Da de skaffet seg hund ble selvsagt det også en tispe, Mia. Her er de med datteren Thea. Foto: Privat

– Han kom hjem til to livredde gutter, minnes Trond.

Faren gikk på land da Trond var syv år gammel. Da fikk de to brødrene et mer normalisert forhold til ham.

– Far var streng, mor var snill, forteller Trond og smiler. Han legger raskt til at det aldri var snakk om fysisk straff. Faren var mer autoritær. Det fikk Trond altså oppleve til fulle da han droppet ut av videregående skole og faren resolutt sendte ham til sjøs.

Livet på sjøen var ekstremt hierarkisk. Jobben som messegutt, som er nederst på rangstigen, innebar blant annet å servere kaffe til kapteinen og vekke mannskapet.

– Jeg lærte at det var lurt å begynne på skole igjen og at hardt arbeid ikke skader noen, sier han.

Trond fant veien tilbake til skolepulten og gikk på fagskole i fiskeoppdrett. Etter noen år som driftsleder på et stort anlegg tok Trond internasjonal markedsføring på Møre og Romsdal fiskeriteknisk høgskole.

Han drev for seg selv en stund i et tøft marked. Da det ble ledig jobb i kommunen søkte han og fikk ansvar for prosjektet «arbeid for trygd» i Ålesund kommune. Etter hvert gikk veien videre til jobb som sysselsettingskonsulent i en kommunal virksomhet for yrkeshemmede.

En dag dukket en søt ung dame

opp på kontoret. Like etter kom enda en søt ung dame. De inviterte på fest i KFO, som Delta het den gangen.

Inngangsbilletten var medlemskap i fagforeningen.

– Jeg meldte meg inn fordi det var fest. Jeg var helt blåst den gangen.

Hadde noen andre kommet først hadde det sikkert blitt dem, ler han.

– TOK EN PIPPI Det gikk ikke mange årene før han ble valgt til hovedtillitsvalgt.

– Jeg tok en Pippi, innrømmer han i dag.

Vervet hadde den gang 70 prosent frikjøp. Trond fikk doblet medlemsmassen. 12 år etter valget ble han kåret til årets tillitsvalgt i Delta.

– Det var helt fantastisk, men jeg var kanskje litt frekk i takketalen da jeg sa «Dette har jeg ventet på jævlig lenge», flirer han i dag.

Trond er høyreist og kjapp i kjeften.

– Jeg har alltid vært en humorist, innrømmer han, men mener samtidig at han ikke er den som prater mest.

Trond sitter sjelden stille i sofaen i pendlerleiligheten i Oslo. Han går gjerne tur til Ekebergparken og Sognsvann eller sykler ut til Bygdøy.

Hjemme er i den store jugendleiligheten i sentrum av Ålesund.

Dit flyttet han og samboeren Anne Mette Liavaag da døtrene flyttet

Tronds ungdomsopprør besto i å stemme Høyre. Det skal ha irritert faren noe fryktelig, han var sosialdemokrat. Foto: Privat

ut av rekkehuset. De stortrives.

Trond møtte Anne Mette på byen en kveld i 1989. Hun er fra de duvende åsene i Lier utenfor Drammen og var egentlig på besøk hos tanten. Trond fikk henne til å flytte til Jugendbyen.

Siden har de holdt sammen og har tre døtre.

Anne Mette har også et bankende hjerte for organisasjonslivet og var i seks år leder av Norges Diabetesforbund.

– Hun har samme genet som meg.

Jeg vil heller jobbe for noe som betyr noe for andre mennesker, enn bare en bunnlinje, sier han.

Hva skal han gjøre etter toppvervet i Delta? Det aner han ikke.

– Jeg skjønner ikke hva jeg kan gjøre i Ålesund som er så spennende og utfordrende som dette, sier han og svinger armen ut møterommet i Deltas hovedkontor i Oslo.

– Kanskje jeg skal selge pølser fra en pølsevogn? Eller selge hummer fra hytta på kaia i Ålesund? Jeg tenker mer og mer på det, men det er sikkert bare romantiske tanker, smiler Trond. •

«I andre land i verden risikerer du å bli trakassert og drept for å bare være medlem eller tillitsvalgt.

Der har vi et stort ansvar»

ta del september 2017

// 35

Ingen modellar er evige Det organisert arbeidslivet er ein berebjelke i den norske modellen som blir unisont hylla.

Tekst: ANDREAS HOMPLAND Illustrasjon: HALLVARD SKAUGE

D

en norske modellen er eit nasjonalt klenodium, eit smykke som mange vil pynta seg med. Politikarar av alle fargar skryter av den - heime, men særlig ute. I internasjonale fora framstår modellen som ei verdifull eksportvare som andre kan læra av, ta i bruk og bli lykkeligare og få meir velfungerande samfunn.

Til og med FrP-leiaren Siv Jensen, som i valkampen for fire år sidan sa at den norske modellen er ei tvangstrøye som står i vegen for det norske folk, har som finansminister lagt om språkbruk og tonefall. Om ho ikkje har begynt å lika eller elska den norske modellen, så har ho lært seg at ho inntil vidare må finna seg i å leva med den.

ANDREAS HOMPLAND Sosiolog, skribent og scenarist

36 //

MEN BAKAFOR den unisone hyllinga av den norske modellen, er det både faktisk og retorisk usemje om kva modellen faktisk er, kva som er dei viktigaste berebjelkane i den, og kven som har flest aksjar i den. Sosialdemokratiet påberopar seg gjerne opphavsretten og

ta del september 2017

hovudæra for å halda modellen i stand.

Høgretenketanken Civita nyttar alle høve til å gjera modellen til eit historisk og politisk felleseige. Andre vil gjerne røra inn dosar av protestantisk arbeidsmoral, egalitære verdiar og ei historie med små etniske forskjellar.

Felles for alle truverdige oppfatningar og utgaver av modellen, er at den kviler på eit godt utbygd og trygt offentlig velferdsapparat som gjer at omstillingsevna er stor. Men den viktigaste kapitalen i det norske systemet, som sikrar modellens berekraft, er den utbreidde tilliten - tillit mellom folk, tillit til og mellom organisasjonar, og tillit til stat og kommune som ein slags garantistar for sosial regional fordeling av godene.

DENNE TILLITEN har ikkje kome av seg sjøl, den kan ikkje vedtas, og den vedvarer ikkje automatisk. Det eine beinet er nasjonale velferdsordningar og styringsverk med lovar og reglar som er rettferdige og like for alle. Men eit perfekt lovverk og detaljert regelverk er ingen garanti for at eit system fungerer,

og at alle har mulighet til å få sine rettar og rettessige del av samfunnskaka.

Det andre beinet må vera eit fungerande sivilsamfunn med frivillige organisasjonar som er integrerande og skaper tillit både oppover og nedover og sidelengs i systemet, gjennom strid og samspel. Det gjeld i kvardagslivet og det sosiale livet, men ikkje minst i arbeidslivet.

Eit godt samfunn kan ikkje fungera som summen av individuelle kjøparar og seljarar på arbeidsmarknaden, og på marknadene for varer og tenester. Det må ha andre mekanismar som gjer noe med dei sosiale fordelingskanalane for inntekt og velferd, og med styrkeforhol-

FRISPARK // KRONIKK

det mellom arbeid og kapital, mellom dei mektige systema og den enkelte.

DET ORGANISERTE arbeidslivet i Norge kviler på lovar, reguleringar og tilsyn.

Den andre sida er etablerte og kyndige forhandlingsapparatet mellom velorganiserte partar i arbeidslivet, i trepartsamarbeid med statsmyndighetene. Men toppar må ha eit fundament for å vera solide og ha styrke til å gjera jobben sin. På arbeidstakarsida betyr det eit organisert grunnplan som har innsikt, kunnskap, trygghet og tillit til sine tillitsdvalde.

DENNE SIDA av den norske modellen er

det krefter som vil undergrava. Dei ser fagorganisasjonar som heft og plage for bedriftene, men også for tilsette som vil vera meir fleksible, produktive og tilpasningsvillige. Deira ideal er amerikansk-inspiserte og reine marknadsmodellar med stort armslag, men der folk flest er uorganiserte og livredde for å falla gjennom og hamna som usikre lausarbeidarar.

Sjølve den norske modellen står ikkje på dagsorden som stridspunkt ved valet om eit par veker, for den er alle for - i ord. Men i praksis står det om modellens framtid dersom stadig nye bitar av den blir tona ned i det organiserte arbeidslivet. •

«Tillit kjem ikkje av seg sjøl, den kan ikkje vedtas og lovfestast, og den kan bli undergraven.»

ta del september 2017

// 37

«Usynlig» arbeid for medlemmene Erik er hovedtillitsvalgt og ringer jevnlig for å diskutere og få råd i ulike saker. Ofte er dette saker som ikke bare dreier seg om det enkelte medlems rettigheter, men forhold som omhandler alle eller store deler av de ansatte.

Han er ukentlig i uformelle møter, drøftingsmøter og forhandlingsmøter for å ivareta medlemmene på ulike måter. Arbeidsmiljøloven og hovedavtalen legger rammer for hvordan arbeidsgiver og tillitsvalgte skal samUNN VIKEN handle, men dette må han enkelte ganger også Rådgiver i Delta Direkte i dialog med arbeidsgiver om. Dette gjelder de gangene han blir involvert for sent i prosesser, og hans egne rettigheter som tillitsvalgt ikke overholdes.

I Eriks kommune har de, i likhet med mange andre, hatt omorganisering og omstilling av tjenestene. Dette har tatt mye tid. Målet om gode tjenester kan Målet om gode tjenester begge parter ha, men det kan være ulike interkan begge parter ha, esser å ivareta. Spesielt men det kan være ulike vanskelig er det når det kommer til overtallighet interesser å ivareta. og sammenslåinger av enheter. Da får de overordnede rammene og kriteriene som han har vært med på å utarbeide, konsekvenser for den enkelte ansatte. I den siste tiden har han sittet i arbeidsgruppen for et nytt datasystem for personaladministrasjon som skal innføres i løpet av neste år. Til høsten skal personalreglementet revideres. Dessuten skal kommunen sammenslås med to andre. Dette er bare en liten del av arbeidet i forhold til representasjon i ulike råd og utvalg. I alle disse sakene er det Som medlem rollen som tillitsvalgt han ivaretar, og hvor han i Delta kan du ringe rådgiverne er «talerør» for medlemsgruppen. Noen ganger i Delta Direkte. får han sine innspill gjennom, men andre Her i Ta del kan ganger ikke. du bli kjent med Erik er klar på at dette er et arbeid som i det mange av de daglige ikke alltid er like synlig for medlemtemaene du kan mene, men som likevel har stor betydning for få veiledning om de ansattes arbeidssituasjon. Det er viktig å ta fra Delta Direkte. vare på.

Rådene som gis

❞

her er løst basert på virkelige henvendelser.

38 //

Unn Viken Rådgiver i Delta Direkte

ta del september 2017

Norsk utforbakke Høsten 2013 ble dagens regjering valgt på en politisk plattform som blant annet skulle gjøre det lettere å være arbeidsgiver i Norge. Regjeringen har fulgt opp med politikk og lovendringer i denne retning, blant annet i arbeidsmiljøloven.

En del av rettighetene som ble svekket i arbeidsmiljøloven var også avtalt i tariffavtaler med arbeidstakersiden. Arbeidsgiver krevde at avtalte rettigheter skulle svekkes uten kompensasjon, med hovedbegrunnelse at det burde være arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstakersiden ønsket å beholde eksisterende bestemmelser uavhengig av lovendringene.

Noen steder ble det streik, som det ble for legene, jernbane og mange energibedrifter. I flere tilfeller der arbeidstakersiden har hatt uomtvistede rettigheter i tariffavtale med en hovedorganisasjon – ut over lovens minimum – har vi opplevd at arbeidsgivere melder seg over i en annen hovedorganisasjonen. Slik blir det konkurranse mellom arbeidsgiverorganisasjonene om å tilby de «dårligste» vilkårene for arbeidstakere for å holde på medlemmene.

Vi har sett tegn til at streik ikke vurderes som et legitimt middel for å oppnå rettigheter på vegne av arbeidstakerne. I Aftenposten 29. oktober 2016 tok Kristin Clemet til orde for å begrense streikeretten i offentlig sektor.

At kreative arbeidsgivere finner nye veier ut av avtalte tariff-forpliktelser overfor sine ansatte, er vanskelig å akseptere.

Mange i Norge ser ut til å finne seg i at arbeidsgivere ensidig kan endre balansen i tariffavtalen. Det sies vi har det «for godt».

Dette til tross for at norske arbeidstakere bidrar med høykompe-

«Det blir konkurranse mellom arbeidsgiverorganisasjonene om å tilby de «dårligste» vilkårene for arbeidstakere for å holde på medlemmene.» tent og motivert arbeidskraft. Det gjør oss konkurransedyktige.

Det er ingen selvfølge.

Flere arbeidsgiverorganisasjoner avtaler nå sjelden eller aldri nye rettigheter for ansatte ut over lovens minimum. Pensjon er en slik sak; arbeidstidsordninger er en annen. Løsningene vi får til gjennom avtaler blir stadig oftere minimumsløsninger.

De som har en jobb presses til å arbeide flere og flere timer hver dag, raskere og med færre avbrytelser og til lavere lønn.

Delta arbeider for at overskuddet i virksomhetene, som skapes gjennom felles innsats, fortsatt skal komme fellesskapet til gode. Vi arbeider for at overskuddet også skal spres på arbeidstakerne gjennom bedre lønns- og pensjonsvilkår.

Jan Pieter Groenhof Leder for arbeidslivsavdelingen i Delta.

JAN PIETER GROENHOF Leder for arbeidslivsavdelingen i Delta

EKSPERTRÅD // ARBEIDSLIV

Diskriminert på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon?

I bedriften som jeg jobber i, er jeg tillitsvalgt. Arbeidsgiver er negativ til organiserte og spesielt meg som tillitsvalgt. Jeg kan nevne en rekke hendelser fra arbeidsgiver mot meg som viser dette i tydelighet. Han svarer ikke på mine brev, e-poster og SMS. Han fryser meg ut ved å ignorere meg, og jeg føler han på denne måten forsøker å presse meg ut fra arbeidsplassen. Videre forskjellsbehandler han meg når det gjelder lønn og bonus i forhold til en kollega som ikke er fagorganisert. Vi utfører samme arbeidsoppgaver og har lik kompetanse, men jeg har lengre ansiennitet enn ham. Likevel får han mer lønn og bonus enn meg. Har han lov til å behandle meg på denne måten som oppleves svært krenkende?

Svar: Slik du beskriver det, kan det virke som at det at du er fagorganisert, og særlig ditt verv som tillitsvalgt, gjør at du lønnes lavere og blir behandlet på en nedverdigende måte.

Hvis det er tilfellet, kan det du opplever, være trakasserende og/eller diskriminerende i strid med arbeidsmiljøloven paragraf 13-1. Bestemmelsen forbyr usaklig forskjellsbehandling (diskriminering) og trakassering på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon.

Vernet av tillitsvalgte går ikke direkte frem av lovteksten.

Det er heller ingen klare føringer på dette i forarbeidene til loven. Vi har likevel i vår praksis gitt uttrykk for at også

Kan jeg fortsette i KLP? Jeg har vært med i KLP mange år før jeg nå har byttet arbeidsgiver. Jeg skal nå begynne å jobbe i en privat barnehage, som ikke er i KLP. Er ikke sikker på hvordan tariffavtale de har og lurer på hva det betyr for min pensjon fra dere.

Svar: Det er et stort og vanskelig spørsmål, men det enkle svaret er at dette har stor betydning. Hvis de har tariffavtale om offentlig tjenestepensjon kan de opprette en slik ordning i KLP. Hvis de ikke har tariffavtale om det, kan de derimot ikke opprette en slik pensjonsordning per i dag. Du vil da

rollen som tillitsvalgt i en enkelte situasjoner må være omfattet av diskrimineringsvernet.

Med dette som utgangspunkt, vil flere av forholdene du beskriver altså kunne vurderes som diskriminering og/eller trakassering. Dette gjelder særlig forholdet knyttet til forskjell i lønn og bonus mellom deg og den ene kollegaen din.

Hvis det at du er tillitsvalgt/medlem av en arbeidstakerorganisasjon gjør at du lønnes lavere, vil dette altså kunne være i strid med forbudet mot diskriminering.

Den generelle dårlige behandlingen du ellers blir utsatt for, kan i sum innebære trakassering. En anbefaling vil være å lage en oversikt over alt det du mener har blitt sagt og gjort, og sette det inn i en tidslinje.

Ombudet vil i første omgang oppfordre deg til å diskutere saken med fagforeningen sentralt. Dersom du mener det er hensiktsmessig, kan du gjerne også vise til informasjonen i dette brevet i dialog med arbeidsgiver. Hvis saken ikke løser seg, kan du velge å klage inn saken til ombudet. Dette kan du enten gjøre selv, eller fagforeningen sentralt kan gjøre det på dine vegne.

HANNE BJURSTRØM Likestillings- og diskrimineringsombud

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

❞

Hvis det at du er tillitsvalgt eller medlem av en arbeidstakerorganisasjon gjør at du lønnes lavere, vil dette kunne være i strid med forbudet mot diskriminering.

ikke kunne bygge videre på medlemskapet ditt og heller ikke kunne få rett til en offentlig AFP. Hvis de ikke har noen tariffavtale vil du heller ikke kunne få rett til privat AFP. Du bør derfor snarest sjekke om de har en tariffavtale om pensjon og hva den går ut på.

Kari Bakken Kommunal Landspensjonskasse – KLP

«Hvis de ikke har noen tariffavtale vil du heller ikke kunne få rett til privat AFP.»

KARI BAKKEN Rådgiver i Kommunal Landspensjonskasse - KLP

ta del september 2017

// 39

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Garantert knallgod sparerente

Fastrenteinnskudd til 1,80 % rente En fastrentekonto passer for deg som har minst 25 000 kroner, og kan binde pengene i 6 eller 12 måneder. Du får en god og forutsigbar avkastning.

Priser: - Innskudd med binding i 6 måneder: 1,80 % - Innskudd med binding i 12 måneder: 1,80 % Prisene på Fastrenteinnskudd er nominelle renter gjeldende per 15.8.2017 og kan endres på kort varsel.

Sjekk gjensidigebank.no for dagens priser og bestill fastrenteinnskudd i nettbanken. Dersom du ikke allerede er kunde, åpner du enkelt konto ved å bruke BankID.