GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
PROGRAM
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Regi Marit Moum Aune Koreografi Cina Espejord Musikk Nils Petter Molvær Scenografi Even Børsum Kostymer Ingrid Nylander Lysdesign Kristin Bredal Video/film Odd Reinhardt Nicolaysen, Roar Midtlien
(filmassistent) Foto Erik Berg Dukkemaker Torill Næsheim, Therese Roald
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Iscenesettere Marit Moum Aune, Cina Espejord Prøveledere Marit Moum Aune, Cina Espejord,
Richard Suttie
Urpremiere: Den Norske Opera & Ballett, 19. september 2014 Sesongpremiere 16. januar 2020 Ballettsjef Ingrid Lorentzen Produsent Helle Sørbye Larsen Ansvarlig utgiver Den Norske Opera & Ballett Administrerende direktør Geir Bergkastet I redaksjonen:
Jannicke Mohr, redaktør Helle Sørbye Larsen, sjefsprodusent Lene Jacobsen, leder kommunikasjon & samfunn Maria Børja, kommunikasjonsrådgiver
Kaja van Domburg, grafisk design Erik Berg, foto 07 Media AS, trykk
Forside: Grete Sofie Borud Nybakken som Regine og Camilla Spidsøe som fru Alving (2014)
Foto: Kokoro, Hongkong
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Maria Kochetkova og Yoel Carreño
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Velkommen / Welcome! Ingrid Lorentzen, Ballettsjef / Artistic director
Kjære publikum
Dear audience
Når Nasjonalballetten gir seg i kast med Ibsen, er det fordi vi har noe på hjertet. Ikke det at alt bør danses, mange tekster bør aldri utsettes for det, men sprengkraften i Henrik Ibsens Gengangere fortsetter der ordene slutter. Dramatikeren Ibsen sender en kraftig advarsel: Gå inn i ubehaget, bryt tausheten før det er for seint. Gjennom hele sitt forfatterskap diskuterer han dette. Selv om innfallsvinkelen varierer, er det en annen tematikk som går igjen, nemlig barnet. Barnet er det som rammes aller mest ved fortielse og unnvikelse, og i Ghosts er vi i et hus der det er farlig å være barn. På mange måter er det en elendig idé å danse Ibsen. Intrigene er ordrike og sannheten ligger i fortiden. Da er det avgjørende med en regissør som kan sitt håndverk og sin Ibsen til fingerspissene, og en gruppe dansere og en koreograf som gjennom hele sitt virke tror på og kan det ordløse. Nettopp det har vi i vår husregissør Marit Moum Aune, koreograf Cina Espejord og Nasjonalballettens sterke dansere. Nå skal nye solister gå inn i verket. Fortellingen bæres fram av musikken skapt av Nils Petter Molvær, som han framfører på scenen. Da Ghosts ble skapt høsten 2014, vokste en vakker og uhyrlig forestilling fram. På få år har den blitt et av våre signaturverk. Den er prisbelønt, løftet fram av kritikerne, filmet for TV og DVD, og vi har turnert med den til Houston, Berlin, Wien, Paris, Shanghai og Hongkong. Nå skal den danses her i rommet den ble skapt for, der vi like etter danser vår andre Ibsenballett, Hedda Gabler. Det har gjort inntrykk å se mennesker under andre himmelstrøk bli beveget av disse dansedramaene. Det sier mye om alle de som har skapt og utviklet forestillingene, og ikke minst sier det mye om Henrik Ibsen.
When Norwegian National Ballet takes on Ibsen, it is because we have something to share. Not that everything should be danced, many texts should never be, but the incendiary power of Henrik Ibsen’s Ghosts continues where the words end. Ibsen the dramatist issues a powerful warning: Enter the zone of discomfort, break the silence before it is too late. Throughout his creations he discusses this idea. Even though the angle of approach varies, there is also another recurring theme, that of the child. The child is the one most affected by suppression and avoidance, and in Ghosts we are in a house where it is dangerous to be a child. Dancing Ibsen is in many ways a terrible idea. The intrigues are wordy and the truth lies in the past. So it becomes critical to having a director who knows her craft and has Ibsen at her fingertips, and a group of dancers and a choreographer who throughout their work believe in and are familiar with the unspoken. This is precisely what we have with our in-house director Marit Moum Aune, choreographer Cina Espejord and strong dancers of the Norwegian National Ballet, with new soloists joining the work. The story is carried forth by the music by Nils Petter Molvær, which he also performs on stage. When Ghosts was created in the autumn of 2014, a beautiful and monstrous performance grew forth. Over a few short years it has become one of our signature pieces. It is award-winning, hailed by critics, recorded for TV and DVD, and we have toured with it to Houston, Berlin, Vienna, Paris, Shanghai and Hong Kong. Now it will be danced here, in the room it was created for, where we shortly after will dance our other Ibsen ballet, Hedda Gabler. It has made an impression to see people under foreign skies be moved by these dramatic ballets. It speaks volumes about all those who have created and developed the productions, and, not the least, it speaks volumes about Henrik Ibsen.
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
HANDLING IBSENS GENGANGERE
1. AKT
Fru Helene Alvings sønn Osvald har vendt hjem til tiårsdagen for farens, herr Alvings død, da et nybygd barnehjem skal innvies til minne om ham. Snekker Engstrand søker samtidig velvilje hos sin datter Regine, som ikke vet at hun er født etter et forhold mellom moren og herr Alving. Regine er nå i tjeneste hos fru Alving. Pastor Manders kommer. Han er en gammel venn av familien og har en gang forhindret fru Alving fra å flykte fra mannen. Nå avslører hun sin avdøde manns grenseløshet og utroskap. Kort etterpå hører hun Osvald og Regine flørte med hverandre, de to søsknene innleder et forhold.
2. AKT
Fru Alving vil sende Regine vekk. Snekker Engstrand forteller pastor Manders at han ikke er Regines kjødelige far og Osvald avslører sin alvorlige sykdom for moren. Ifølge legen må Osvald ha fått overført smitte fra faren, etter at faren har pådratt seg sykdommen gjennom et utsvevende liv. Barnehjemmet står plutselig i brann.
Grete Sofie Borud Nybakken som Regine
3. AKT
Fru Alving ser ikke ut til å bry seg så mye om at barnehjemmet brenner ned. Osvald forteller Regine om sykdommen og ber henne samtidig om å bli hans livsledsager. Fru Alving avslører at herr Alving er Regines biologiske far og at de to er halvsøsken. Regine forlater huset for godt. Osvald ber sin mor om å ta livet av ham når sykdommen forverres. Deretter får han et alvorlig anfall. Kári Freyr Bjørnsson som Snekker Engstrand og Una Bruvold Velle som Regine
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
ACT 1
ACT 2
Melissa Hough som fru Alving / Silas Henriksen som herr Alving og Arild Tyssvang som Osvald
Mrs Alving wishes to send Regine away. Engstrand tells the pastor that he is not Regine’s natural father, and Osvald reveals his serious illness to his mother. According to the doctor, Osvald must have been infected through his father, who had contracted the illness through debauchery. Suddenly a fire starts in the orphanage.
ACT 3
Natasha Jones Dale som ung fru Alving
Mrs Alving is not overly concerned that the orphanage has burned down. Osvald tells Regine about his illness but anyhow asks her to be his companion. Mrs Alving then reveals the truth about Mr Alving being Regine's biological father and that she and Osvald are half siblings. Regine leaves the house for good. Osvald asks his mother to take his life when the illness gets worse. He then has a serious attack.
SYNOPSIS IBSEN´S GHOSTS
Mrs Helene Alving's son Osvald has returned home ten years after his father’s death to attend the opening of the new orphanage that was built in his memory. The carpenter Engstrand seeks goodwill from his daughter Regine, who is unaware that she is the illegitimate child of Mr Alving. Regine is now a maid employed by Mrs Alving. Pastor Manders arrives. He is an old friend of the family who years ago persuaded Mrs Alving to stay with her husband. She now reveals her husband’s shameless philandering and adultery. Shortly after, she overhears Osvald and Regine flirting: The two siblings seem to be getting close.
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Hvem er hvem?
Hushjelp Maid
Johanne
Herr Alving
Ses ikke på scenen
Ektefeller Spouses
Fru Alving Fortrolige Confidants
Ektefeller Spouses
Uekte barn Illegitimate daughter
Sønn Son
Engstrand Adoptivfar Adoptive father
Regine
Kjærester Sweethearts Halvsøsken Half-siblings
Osvald
Hushjelp Maid
Pastor Manders
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Umulige forhold Tekst Maria Børja
Når Nasjonalballettens solister Melissa Hough og Silas Henriksen danser mor og sønn Alving, er det et forhold preget av masse kjærlighet, men også masse hemmeligheter — deriblant en som ikke tåler dagens lys.
Osvald Alving kommer hjem til Vestlandet fra sin kunstnertilværelse i Paris og møter sin mor for første gang på mange år. Moren har lengtet etter ham, men det var også hun som sendte ham bort som barn. Dermed blir det en ladet gjenforening — av motstridende følelser, forventninger og konflikter. — Det første møtet viser noen sekunders lykke før alt begynner å krakelere, sier Silas Henriksen, som danser rollen som Osvald. — Dramaet i Gengangere er alle hemmelighetene, men stykket viser også sinnet man kan kjenne overfor sine nærmeste, og hvordan man gang på gang kan gå på den samme smellen. Det er kanskje prisen man betaler for å ha et nært forhold til noen? Melissa Hough, som gjør rollen som fru Alving, mener scenen effektivt viser hvordan man alltid vil være sine foreldres barn, uansett hvor gammel man er: — Som forelder vil man at barna skal klare seg, være selvstendige og ha det bra. Fru Alving har forsøkt å ta de riktige valgene for sønnen sin, og da han kommer hjem som en tilsynelatende vellykket kunstner, blir hun stolt. Det er som om hun sier: «Se! Han er min sønn! Det var hardt å sende ham vekk, men riktig!» Så raser alt sammen. Det er en uvanlig dyster familiehistorie som nøstes opp i Gengangere. Osvald er dødssyk, uten å skjønne hvorfor. Regissør Marit Moum Aune — som i 2014 skapte Ghosts sammen med koreograf Cina Espejord — sto i 2005 bak en oppsetning av Gengangere på Riksteatret, der hun antydet at stykket handlet om incest — at Osvald var et offer for seksuelle overgrep fra sin far. Slik arvet han farens sykdom, syfilis, og slik fikk fru Alving en god grunn til å sende fra seg Osvald som barn: Hun ville unngå flere overgrep. Silas synes tolkningen gir mening: — Osvald vet hva slags skjebne han går i
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
møte, men ikke hvordan han har fått sykdommen. Han tror antakelig at han har blitt syk etter å ha levd livets glade dager i Paris. Men det Marit vil lære oss, er at det noen ganger er for sent. Vi er oppdratt til å tenke at det aldri er for sent, men incest er det klareste eksempelet på noe man ikke kan reversere. Det ødelegger familier i generasjoner, og hvis man ikke tar tak og snakker om det, så forfølger det en som et spøkelse.
— Da handler det ikke om meg, men om historien. Jeg jobber med å finne min tolkning og hvilke karaktertrekk jeg vil framheve. Tolkningen blir annerledes, men det er ikke noe problem — det viktigste er at den er ærlig, og at man vier rollen oppmerksomhet og nyanser, sier Melissa.
Som to av Nasjonalballettens mest toneangivende dansere er Silas og Melissa vant til å utvikle nye roller. I Ghosts — Ibsens Gengangere har de imidlertid overtatt roller som andre har utviklet: Silas overtok rollen som Osvald Alving etter Andreas Heise i 2017, mens Melissa nå overtar fru Alving etter Camilla Spidsøe. — Det har tatt litt tid å få rollen ordentlig under huden. Faktisk var det først i høst, da jeg danset Osvald i Hongkong, at jeg følte at jeg fant fram til kjernen og klarte å spille karakteren gjennom hele stykket, forteller Silas. Han har etter hvert tolket mange plagede kunstnersjeler: hovedpersonen i Sult, Hamlet i The Hamlet Complex, Eilert Løvborg i Hedda Gabler … — Det har bare blitt sånn, men jeg liker det godt, sier solisten, og peker samtidig på forskjeller mellom de to Ibsenfigurene han tolker i vinter: — Mens Osvald fra første entré er preget av så mye alvor, har Eilert Løvborg i Hedda Gabler flere farger. Han har tilbakeblikkene der han er «det helt store», og scenene der han stramma seg opp, i tillegg til de der han kollapser fullstendig. Melissa Hough leste Ibsens manus på nytt før hun begynte prøvene som fru Alving før jul. Solisten som de siste sesongene har danset alt fra Anna Karenina og Odette/Odile til Ildfuglen og Manon, mener det er lærerikt å åpne seg for en rolle noen andre har skapt: — Camilla skapte en ikonisk fru Alving, og rollen vil bli annerledes når jeg danser den. Men i klassisk ballett er det noe som skjer hele tiden. Da må man kjempe for ikke å kopiere ballerinaen som har skapt eller gjort rollen før, men snarere forsøke å tilnærme seg historien og karakteren med friske øyne, sier hun. Selv bruker Hough Stanislavskij-metoden, etter teatermannen Konstantin Stanislavskij: en praktisk metode som hjelper skuespillere å utvikle en troverdig rollefigur «innenfra» framfor gjennom ytre gester.
Hun har gravd i stoffet for å finne hva fru Alving ønsker seg aller mest, og mener det er to ting: — Hun vil ikke være alene og hun vil fri seg fra fortiden. Det er derfor hun lar Regine bli hos seg, og derfor hun oppretter et barnehjem i sin avdøde manns navn. Hun håper at disse to gode gjerningene skal fri henne fra skyld og skam. Hun er egoistisk, likevel føler man med henne. Hun bor på landsbygda i et samfunn med strenge sosiale og religiøse regler som åpenbart ikke fungerer for henne, likevel strever hun for å vise alle at alt er i sin skjønneste orden, mener Melissa. Og da alt til slutt brenner opp, må hun ta innover seg at hun likevel ikke valgte riktig. I tillegg skjer det hun fryktet mest av alt: — Hun erkjenner at hun kommer til å være alene. Det er trist på så mange måter! Ghosts har blitt en viktig eksportartikkel for Nasjonalballetten, som har tatt med seg produksjonen til Berlin, Paris, Houston, Wien, Shanghai og Hongkong. Silas var med til Hongkong i høst — og forteller om respons utenom det vanlige:
Silas Henriksen som herr Alving
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
— Vi hadde et møte med publikum, der jeg er sikker på at vi kunne ha holdt på i tre timer. Folk kunne sin Ibsen, og det var masse spørsmål — og noen forslag til forbedringer. Det var så fint! Folk var så ærlige og fortalte åpent om sine tolkninger. Da fikk vi nye åpenbaringer, forteller han. Melissa mener det var en genistrek å gjøre Gengangere som ballett: — Ibsens stykke egner seg fantastisk som ballett, fordi det har så mye som forblir usagt. Stykket er også ganske kort, dermed kan hvert øyeblikk bli fyldigere enn når man lager ballett av en tykk roman som Anna Karenina, der man må kutte masse handling. Som amerikaner mener hun også å se noe genuint norsk i produksjonen: — Den har en skandinavisk renhet og enkelhet i uttrykket, med bleke naturfarger: den lyseblå fjorden, subtil grønn og de slående varme fargene i flammene på slutten. I tillegg har forestillingen en unik lyd, innimellom med en avslappende rytme som folk av i dag kan få en mer personlig forbindelse til enn for eksempel lyden av valthorn! Hun ler — og oppsummerer: — Alt i alt er Ghosts en smart tolkning av en god historie. — Men savner dere replikkene? Silas, som elsker teater og som hadde replikker under The Hamlet Complex høsten 2018, svarer: — Det er dansens oppgave å fortelle. Det har vært kjempegøy å jobbe med ord også, men når jeg føler at jeg formidler på mitt beste, da trenger jeg dem ikke, sier han. — På sitt beste blir skuespillet og dansingen ett, mener Melissa. — I dans kan man ikke fortelle de eksakte replikkene, men når dansen er en reaksjon, slik replikkene er, da kan også dans føles som en samtale.
Melissa Hough som fru Alving og Philip Currell som pastor Manders
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
HJEMSØKT AV HEMMELIGHETER Tekst Lillian Bikset i samtale med teamet før premieren i 2014
Fortiden settes i bevegelse og levende døde vekkes til live, når Marit Moum Aune, Cina Espejord, Nils Petter Molvær og Nasjonalballettens dansere tolker Ibsen.
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Silas Henriksen og Kristoffer Ask Haglund
Det er farlig å være barn hos Ibsen, veldig farlig — MARIT MOUM AUNE
Osvald Alving kommer hjem fra Paris, og familiehjemmets spøkelser kommer med ham. Alt som var usagt får kropp. — Vi har valgt å ta tittelen veldig bokstavelig, og vi har gjort Rosenvold til et hus hvor forhistorien er helt konkret til stede, sier regissør Marit Moum Aune. I Ghosts — Ibsens Gengangere danser fortidens og nåtidens skikkelser side om side. — Alle har vi med oss minner eller anger eller ubrukte muligheter, og om disse er vonde nok, kan de ete et menneske innenfra, sier Moum Aune. Unge Osvald og unge Regine danses av barn. Regissør Marit Moum Aune, koreograf Cina Espejord og komponist Nils Petter Molvær har villet legge vekt på sviket mot barnet i forestillingen. — Det er farlig å være barn hos Ibsen, veldig farlig. I mange av hans stykker går handlingen hardt utover ungene, og i Gengangere settes dette helt på spissen, sier Moum Aune. Cina Espejord har som koreograf øvd mye med barnedanserne. — Det må være en utfordring å bruke barn i såpass sentrale roller? — Vi vil at de skal se ut som og danse som barn. De skal mestre å være med i en krevende voksenforestilling, men de skal ikke være små voksne. For oss er det jo et mål i seg selv å vise at barn er barn og må få lov til å være det, sier Espejord. Hvor mye som skal tydeliggjøres og hva tilskueren skal få finne ut av selv, er en avveining Moum Aune må ta hver gang hun jobber med et nytt teaterstykke. I danseform spisses problemstillingen ytterligere: Når skal historien abstraheres? Hva skal forklares, og hvor tydelig? — Hvor narrativt har dere gjort dette?
— Jeg trodde på forhånd at vi skulle lage en mye mer abstrakt tolkning enn vi har gjort. Folk får en del knagger til å henge historien på, sier Moum Aune. Espejord kaller det «å legge inn teater» i dansen, og har brukt samme grunntanke i denne forestillingen som i koreografier hun tidligere har skapt. — Vi skal fortelle langt nok og dypt nok, men ikke for langt og ikke for lenge. Det er bedre å stoppe mens folk fortsatt vil ha mer og selv dikter videre, enn å gi dem for mye, sier Espejord. — I hvilken grad legger det føringer at grunnlagsmaterialet er så kjent? — Det viktigste er at vi er konsekvente i vår tolkning av hva Ibsens tekst betyr. Gengangere har en tolkningsrikdom i seg — de fleste av Ibsens tekster har det — men vi må velge hvilken av alle de mulige tolkningene vi skal tro på, sier Moum Aune. Nils Petter Molvær mener Ibsens tekst er både flertydig og presis. Det har han villet at også hans musikalske uttrykk for forestillingen skulle være. — For meg har det vært viktig å skape rom for Marits og Cinas tolkninger. Dansen er solisten i denne sammenhengen.
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
— Mennesker har så lett for å tenke at fornuften sitter i hodet og følelsene i kroppen. Jeg mener begge deler sitter i hodet, men at responsen på dem sitter i kroppen, sier hun. Dansen, mener hun, er en inngang til nettopp denne kroppslige responsen. Den direkte innlevelsen som i teatret kan oppleves som banaliserende, kan dansen gå inn i. — I dansen kan vi tillate oss den luksus det er å leve seg inn i de store følelsene. Formspråket, med alle de uvanlige bevegelsene, har allerede gitt oss en form for distanse vi kan takle det gjennom, sier hun.
Regissør Marit Moum Aune i studio
Den skal framheves. Musikken skal omfavne den, men ikke stå i veien for den. Dermed har jeg ikke villet pøse på med virkemidler, sier han, som sammenligner det å skape musikk for koreografi med å skape filmmusikk. — Hva går tapt og hva vinnes når den ordrike Ibsen gjøres til dans? — Vi prøver ikke å forklare sånt som har med forsikringer og papirarbeid å gjøre. Den slags fungerer ikke som dans. I stedet viser vi hvordan personene har det og hvordan de opplever livet sitt, sier Moum Aune. Med andre ord: Noen av de ytre intrigene nedprioriteres. Men kanskje får de indre intrigene enda bedre plass. Moum Aune har ofte latt seg inspirere av dans i sitt arbeid som regissør, og hun har brukt både dans og fysisk teater i forestillinger gjort for teatret.
Moum Aune, Espejord og Molvær vil at danserne skal være emosjonelt troverdige i sine roller. Derfor startet prøveprosessen med leseprøver, som i teatret, med nærlesning og diskusjon av personer og situasjoner. Moum Aune vil at danserne skal forstå hva som står på spill, og hva som motiverer skikkelsene. Slik har de kunnet bidra klokere og mer informert i improvisasjon under prøvene. Både Moum Aune og Espejord har sans for de ideer og det fellesskap som vokser fram gjennom improvisasjon. Arbeidsfordelingen mellom komponist, koreograf og regissør har falt naturlig, mener de alle, med tydelige ansvarsfelt, men et fellesskap der de gir hverandre forslag og innspill. Alle tre sier at samarbeidet har vært nært nok til at de underveis har glemt hvem som har foreslått hva. Moum Aune opplever danseforestillingen som et felles forskningsprosjekt, der alle samarbeidspartnerne — dansere, koreograf, visuelle designere, regissør og komponist — har vært med på å dekonstruere Ibsens tekst. Hun roser måten danserne har taklet oppgaven på. Det er første gang Cina Espejord, Marit Moum Aune og Nils Petter Molvær arbeider sammen som trio, men Molvær har laget både teater- og filmmusikk for Moum Aune tidligere. I 2005 satte de opp Gengangere for Riksteatret. — Har dere endret syn på noe i Ibsens tekst siden da? — Tolkningen er nokså lik. Uttrykket er et helt annet, sier Moum Aune. I teaterforestillingen ga hun Osvald en fortid som seksuelt misbrukt barn, med faren som den skyldige. I Ghosts er hun mindre opptatt av å klargjøre hva Alving har gjort. — Det viktige er at han var grenseløs, sier hun. Nils Petter Molvær brukte operahusets muligheter for surroundlyd da han komponerte musikken i 2014. Lyden
høres av og til fra en kant, av og til fra en annen. Slik aktørene føler at fortiden kommer snikende inn i deres liv, skal publikum i salen kunne føle at kunstopplevelsen sniker seg inn i dem, bakfra eller fra siden. — Å plassere musikken rundt i rommet er et effektivt live-virkemiddel man sjelden får sjansen til å bruke, men i Operaen er det mulig, sier han. Tidsperioden for Nasjonalballettens Ghosts er udefinert, men både i kostymer og musikk har skaperne lagt inn 1800-tallsreferanser. Kvinner hadde ulike posisjoner og ulike muligheter, sier Marit Moum Aune, som samtidig mener at problemstillingene er tidløse. Også i vår tid finnes temaer vi ikke snakker om, hvor åpne vi enn tror vi er. — På et vis aksepterte jo Ibsen at mennesker trenger å berolige seg selv med løgn. Man kan ikke leve med løgnen, samtidig som den er helt nødvendig iblant. Det ville blitt fryktelig slitsomt å leve om absolutt alt skulle konfronteres absolutt hele tiden, sier hun. Men hun mener også at familiehemmeligheter kan være skadelige, og at det er en spennende avveining: Hvor mye løgn skal en finne seg i å leve med. Hvor skal grensen gå, og hvordan skal en takle at mennesker som står hverandre nær, har ulike terskler for hva som skal snakkes om og hvor ærlig en skal leve? — Vi moderne mennesker har det med å tro at alt kan repareres. Men noen ganger er det for sent. I Gengangere er det faktisk for sent. Jeg leser det som en advarsel fra Ibsen, avslutter Marit Moum Aune.
Grete Sofie Borud Nybakken som Regine
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Nils Petter Molvær Melissa Hough som fru Alving og Philip Currell som pastor Manders
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Koreograf Cina Espejord som Regine. I forgrunnen Aarne Kristian Ruutu Jonathan Olofsson, ung pastor Manders
BIOGRAFIER
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE / HEDDA GABLER
Marit Moum Aune Regi Ghosts — Ibsens Gengangere og regi/koreografi Hedda Gabler Marit Moum Aune har etablert seg som en av Norges mest anerkjente regissører. Hun har jobbet med alt fra store klassikere til moderne dramatikk, opera, komedie og tv-drama, og har utallige regioppdrag bak seg. Hun debuterte som regissør ved Nasjonalballetten i 2014 med Ghosts — Ibsens Gengangere, og deretter kom Hedda Gabler i 2017. Våren 2018 hadde hun stor suksess med The Lady from the Sea med The Norwegian Ibsen Company i London. Moum Aunes siste suksesser er Tony Kushners Engler i Amerika ved Nationaltheatret og Peer Gynt på Gålå sommeren 2019. Marit Moum Aune er husregissør i Nasjonalballetten fra sesongen 19/20.
Cina Espejord Koreografi Ghosts — Ibsens Gengangere
Kaloyan Boyadjiev Koreografi for gruppescenene i Hedda Gabler
Cina Espejord har koreografert flere verk for Nasjonalballetten, sist kritikernominerte How did I get Where ... i fjor. I 2014 debuterte hun på Hovedscenen med Ghosts — Ibsens Gengangere, som hun skapte sammen med regissør Marit Moum Aune. For denne koreografien vant hun Kritikerprisen 2015. Espejord er utdannet ved Den Norske Operas Ballettskole og Ballettschule des Hamburg Ballett, og var aspirant ved Nasjonalballetten før hun i 2004 ble danser i kompaniet.
Boyadjiev danset i Nasjonalballetten som solist 2002—2018. Han er utdannet ved den nasjonale ballettskolen i Sofia i Bulgaria. I 2015 var Boyadjiev med på å starte Nasjonalballetten UNG, som han ledet fram til 2018. Boyadjiev er i tillegg ettertraktet som iscenesetter og koreograf, og har laget flere verk for Nasjonalballetten, Nasjonalballetten UNG, og i 2013 sto han for koreografien til Onkel Vanja på Nationaltheatret i Liv Ullmans regi. I dag jobber han også som ballettmester i Nasjonalballetten.
Nils Petter Molvær Komponist Ghosts — Ibsens Gengangere og Hedda Gabler Molvær regnes som en pioner innen sin sjanger, og kombinerer jazz og elektronisk musikk. Han er en av Norges mest prisbelønte og populære jazzmusikere, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med albumet Khmer i 1997. Han har et stort internasjonalt publikum, og har også komponert musikk for film, teater og ballett. Molvær komponerte musikken for Nasjonalballettens Ghosts — Ibsens Gengangere i 2014 og Hedda Gabler i 2017.
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE / HEDDA TITTEL GABLER
Even Børsum Scenograf Ghosts — Ibsens Gengangere og Hedda Gabler
Ingrid Nylander Kostymer Ghosts — Ibsens Gengangere og Hedda Gabler
Kristin Bredal Lysdesigner Ghosts — Ibsens Gengangere og Hedda Gabler
Even Børsum har arbeidet som scenograf siden 1995 og har hatt oppdrag ved de fleste norske scener, tidvis også kostyme- og lysdesign. Børsum har gjort scenografi for svensk teater og for TV i både Norge og Sverige. Han skapte scenografien til Nasjonalballettens Ghosts — Ibsens Gengangere i 2014 og Hedda Gabler i 2017.
Ingrid Nylander har hovedfag fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (KHIO). Hun har hatt kostymeansvar for en rekke forestillinger ved de fleste norske teatre. I 2014 designet hun kostymene til Nasjonalballettens Ghosts — Ibsens Gengangene, i 2015 til MacMillans Manon og i 2017 til Hedda Gabler. I 2004 mottok hun Heddaprisen for beste kostyme for La Cage aux Folles. I 2017 hadde hun ansvaret for kostymedesign på The Book of Mormon på Det Norske Teatret.
Kristin Bredal er scenograf og lysdesigner. Hun har en Master of Fine Arts i teaterdesign fra Yale University. Hennes arbeider omfatter mer enn 90 teaterproduksjoner og en rekke designprosjekter. Bredal mottok Heddaprisen i 1998 for lysdesignet på Tabu og Babels barn med Nasjonalballetten. For Nasjonaloperaen har hun designet lys for Dead Beat Escapement og flere verk for Nasjonalballetten: Tornerose, Ghosts — Ibsens Gengangere, Hedda Gabler, Reise på drømt hav og Manon.
Odd Reinhardt Nicolaysen Filmskaper Ghosts — Ibsens Gengangere Nicolaysen ble uteksaminert fra Den norske filmskolen i 2000. Han har jobbet med en rekke produksjoner, for det meste film, TV-drama og dokumentarer. Hans første produksjon sammen med regissør Marit Moum Aune var i 2015 med TV-dramaet Kampen for tilværelsen. Han fikk Gullruten for dette arbeidet. Samarbeidet med Moum Aune førte ham videre til Ghosts — Ibsens Gengangere. Nicolaysen har fotografert videoene projisert på scenen.
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE / HEDDA GABLER
NASJONALBALLETTEN
Riccardo Ambrogi
Victoria Francisca Amundsen
Lania Atkins
Nora Elise Augustinius
Alberto Ballester
Claire Barrington
Sindre Berntsen
Kári Freyr Bjørnsson
Thea Gudim Breder
Idun Sofie Landgraff Bækken
Daniela Cabrera
Yoel Carreño solist
Ricardo Castellanos
Yolanda Correa solist, permiasjon
Luca Curreli
Philip Currell solist
Natasha Jones Dale
Martin Dauchez
Douwe Dekkers solist
Bart Engelen
Cina Espejord
Helge Freiberg
Julie Gardette solist, permisjon
Silas Henriksen solist
Melissa Hough solist
Per Andreas Hovdal permisjon
Whitney Jensen solist
Alex Cuadros Joglar
Maria Kochetkova gjestesolist
Celine Kraal permisjon
Jørund Langeggen
Lucas Lima
Emma Lloyd permisjon
Kristina Luzina
Samantha Lynch
Astrid Lyngstad
Leyna Magbutay
Miharu Maki
Marchela Marinova
Ada Marthine Marthinsen
Gakuro Matsui solist
Shaakir Muhammad
Erik Murzagaliyev
Klara Mårtensson
Nae Nishimura
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE / HEDDA GABLER
Maiko Nishino solist
Grete Sofie Borud Nybakken
Elise Nøkling-Eide
Jonathan Olofsson
Marco Pagetti
Daniel Proietto gjesteartist
Roberth Refling
Caroline Roca
Georgie Rose
François Rousseau
Aarne Kristian Ruutu solist
Cristiane Sá
Eugenie Skilnand solist
Camilla Spidsøe solist
Freya Thomas
Kathryn Walsh Thomas
Anaïs Touret
Shane Urton permisjon
Isabel Vila
Sonia Vinograd
Mark Wax permisjon
Kenji Wilkie
Stine Østvold
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE / HEDDA GABLER
NNB UNG
BALLET TADMINISTR ASJONEN
Youngseo Ko
Sven Bjarne Les Lothe
Ingrid Lorentzen ballettsjef
Hedda Staver Cooke ballettmester
Jahn Magnus Johansen ass. ballettsjef
Yoshifumi Inao ballettmester
Harvey Littlefield
Richard Suttie ass. ballettsjef / leder NNB UNG
Mimi Cejka produsent
Simon McNally
Helle Sørbye Larsen sjefsprodusent
Anette Edmunds produsent
Rebekah Bloomfield
Helena Byrt
Heidi Cecilie Christensen
Elias Holm
Matthew Keller
Erika Pastel
Johanne Wien Pedersen
Simon Regourd
Sofie Ruthenbeck
Maren Skrede
Kaloyan Boyadjiev ballettmester
Lars Kolstad produsent
Jo Strømgren huskoreograf
Alan Lucien Øyen huskoreograf
Marit Moum Aune husregissør
BALLETTADMINISTRASJONEN
NNBS HELSETJENESTER
Siri Karine Bjerknes / ressursplanlegger Sarah da Fonesca / prosjektleder Lauren Hauser / ressursplanlegger Lindsay Heggdal / koordinator Lene Jacobsen / leder kommunikasjon & samfunn Linn Korssjøen / adm.konsulent Carina Scherman / adm.koordinator
Lisbeth Hasslan-Bischoff / fysioterapeut Gordon Craig / osteopat Anne Cecilie Johnsen / manuellterapeut Rune Steen akupunktør / massasjeterapeut Stefan Baldvin Stefansson / fysioterapeut
BALLETTREPETITØRER Joseph McNamara / ballettrepetitør Charles Rinaudo / ballettrepetitør Zelina Sannum / ballettrepetitør Yoko Toda / koordineringsansvarlig ballettrepetitør
BALLETTSKOLEN Knut Breder / leder av Ballettskolen
FASTE GJESTEPEDAGOGER
Svetlana Ballester Olga Evreinoff Alan Land Yannick Bouquin Andrzej Ziemski
x 12 MESTERAFTEN
7. mars—1. april 2020
Nasjonalballettens festival! Samme hvilken av de 12 kveldene du kommer, vil du oppleve ballett på sitt beste når Nasjonalballetten danser sine favorittverk.
OPERAEN.NO
Rabatt hvis du kjøper billett til flere forestillinger.
Cygne, Kred: Øystein Mamen, Mer Film Gods and Dogs, foto: Erik Berg Theme and Variations © The George Balanchine Trust, foto: Erik Berg Voluntaries © Glen Tetley Legacy, foto: Erik Berg
GHOSTS — IBSENS GENGANGERE
Skal man nå toppen, krever det tusenvis av timer med øving, gode trenere og dedikerte foreldre. Norsk Tipping bidrar med hele sitt overskudd på 5,5 mrd. til samfunnsnyttige formål deriblant over 750 millioner til kultur. Spiller du hos Norsk Tipping får du litt spenning i hverdagen. Samtidig støtter du positive tiltak til glede for enkeltmennesker og ditt nærmiljø.
VI UTVIKLER MORGENDAGENS SANGTALENTER Hvert år får Barnekoret en betydelig del av Color Lines lotterimidler. Dette samarbeidet bidrar til at: • unge og entusiastiske sangtalenter får bedre pedagogisk tilbud enn før • Barnekorets repertoar utvides, hvilket betyr deltagelse i flere nye, norske operaer og økt tilbud for barn og ungdom • Barnekoret har et økt samarbeid med operaselskaper over hele landet gjennom samproduksjoner og ressursutvikling Barnekorets posisjon vekker nå internasjonal oppmerksomhet.
Color Line tenker nytt og fremtidsrettet, og ønsker å jobbe for et vitalt samspill mellom reiseliv og kultur. Med skreddersydde billett-, besøks- og cruisepakker skal vi: • øke tilstrømningen av et internasjonalt publikum • gjøre Norge til et spennende reisemål, og Den Norske Opera & Ballett til et enda mer attraktivt hus Vi er stolte av vårt samarbeid med Den Norske Opera & Ballett. Stolte av å få bidra med et større internasjonalt publikum, stolte av å få bidra i utviklingen av morgendagens sangtalenter.
Med OBOS Kredittkort opplever du mer for mindre Vi vet at OBOS-medlemmer setter pris på gode kulturopplevelser. Derfor får du 10 % fast kulturrabatt med OBOS Kredittkort. Rabatten gjelder flere tusen arrangementer over hele landet, blant annet på Den Norske Opera & Ballett, Folketeateret, Nationaltheatret, Oslo Nye, Ticketmaster og Billettportalen. Dette kommer i tillegg til ordinær OBOS-rabatt. Fordeler med OBOS Kredittkort • Ingen årsavgift • Ingen gebyrer på varekjøp • Reise- og avbestillingsforsikring • Full oversikt i nettbank og mobilbank • Kortet kan brukes som OBOS medlemsbevis Bestill kortet på obos.no/kredittkort
Du får mest ut av rabatten om du betaler fakturaen ved forfall. Dersom du velger å bruke 15.000 i kreditt i 12 måneder, koster det totalt 16.600 kroner. Effektiv rente, 23,45 %.
SAMARBEIDSPARTNERE Den Norske Opera & Ballett takker følgende samarbeidspartnere og bidragsytere: The Norwegian National Opera & Ballet gratefully acknowledges the support of the following sponsors and contributors: Hovedsamarbeidspartner: Main Sponsor: Norsk Tipping OBOS Red Bull Norway AS
Samarbeidspartnere: Sponsors: Advokatfirmaet Føyen Torkildsen Color Line Scatec Sopra Steria The Boston Consulting Group
Prosjektpartner: Project partner: ConocoPhillips Partnere med særskilt avtale: Partners with a special agreement: Hathon Holding Kistefos Talent Norge
Den Norske Opera & Ballett takker følgende institusjoner og stiftelser for verdifulle bidrag: The Norwegian National Opera & Ballet gratefully acknowledges invaluable contributions from the following institutions and foundations: Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse Sparebankstiftelsen DNB Operaens Venner Operaens Ungdomsambassadører
Den Norske Opera & Ballett er heleid av den norske stat og mottar et årlig driftstilskudd bevilget av Stortinget. The Norwegian National Opera & Ballet is a publicly owned company receiving an annual grant from the Norwegian Parliament.
OPERAEN.NO