2 minute read
FRAMTIDSUTSIKTER
Med økt forståelse for hvordan det biologiske mangfoldet forstyrres og ødelegges av de fremmede, skadelige plantene, kan vi kontrollere dem. Men det kreves også at det finnes effektive og økonomisk bærekraftige bekjempings- og kontrollmetoder.
Bioteknologiske innovasjoner som f.eks. å utnytte biomassen kan hjelpe til med å bekjempe etablerte planter, slik som parkslirekne (Reynoutria japonica) (SE) og sjøgull (Nymphoides peltata) (HI). I Storbritannia finnes det firmaer som har utviklet maskiner som gjør det mulig å skille rotfragmenter fra jorda. Andre løsninger for å finne nyetableringer raskt gjøres f.eks. med hunder som lukter og markerer planter.
Advertisement
Det gjenstår imidlertid flere betydelige forskningsutfordringer og muligheter som vil bidra til bærekraftig bekjemping. For å utløse offentlige midler til bekjempelse og forskning vil det være viktig å synliggjøre skadene som fremmede, skadelige planter kan påføre miljøet og det biologiske mangfoldet, og hva det vil koste samfunnet å bekjempe spredning.
DISKUSJONSSPØRSMÅL
● Ser du bekjemping av de fremmede, skadelige plantene som en mulig forretningsidé?
● Hva kreves for at du skal kunne arbeide med dem langsiktig og holdbart?
● Hvilken type av ytterligere kunnskap trenger du for å kjenne deg trygg med å arbeide med å bekjempe de fremmede, skadelige artene?
Rapportér inn funn av fremmede, skadelige arter
Norges naturvernforbund oppfordrer alle til å rapportere alle funn av fremmede, skadelige arter. Dette er viktig for å kunne følge artenes forekomst og spredning, spesielt på nye steder. Jo flere som sender inn rapporter, dess bedre underlag får Naturvernforbundet, fylkesadministrasjonen og Artsdatabanken i arbeidet med å planlegge og prioritere for å forebygge og hindre spredning, f.eks. ved bekjemping.
Det finnes flere måter å rapportere inn på. Hvilken du skal velge avhenger av hvilken art det gjelder. Husk på at du må sende inn et eller flere bilder når du rapporterer. Det er for at ekspertene skal kunne fastslå at det virkelig er den skadelige planten som rapporteres inn.
Enkleste måte å innrapportere er via databasen Artsobservasjoner. Her kan du innrapportere alle fremmede planter og dyr som føres opp på EUs liste. Noen av dem finnes allerede i Norge og andre risikerer å komme hit. Her kan du også rapportere om de vanlige skadelige arter som ikke er på EUs liste: ● Hagelupin (Lupinus polyphyllus) (SE) ● Sjøgull (Nymphoides peltata) (HI) ● Rynkerose (Rosa rugosa) (SE) ● Vasspest (Elodea canadensis) (SE) ● Skunkkala (Lysichiton americanus) (HI) ● Parkslirekne (Reynoutria japonica) (SE) ● Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis) (SE) ● Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) (SE) ● Kanadagullris (Solidago canadensis) (SE) ● Kjempegullris (Solidago gigantea) (HI) ● Kjempeturt (Cicerbita macrophylla) (LO) ● Fjæreknapp (Cotula coronopifolia) (NK) På artsobservasjoner.no kan du rapportere alle arter som finnes i Norge, inkludert alle fremmede, skadelige arter. Det er enkelt å registrere bruker, og alle observasjoner bidrar til bedre kunnskap for Artsdatabanken samt forvaltere. Observasjoner av fremmede arter som registreres i artsobservasjoner blir meldt til Artsdatabanken.
DISKUSJONSSPØRSMÅL
Gå en tur i nærområdet ditt og rapporter inn de skadelige, fremmede plantene du finner ved hjelp av din mobil.
● Hvor mange fremmede, skadelige arter fant du?
● Fant du flere eller færre bestander enn det du trodde?
● Hvor mange arter var du helt sikker på at du kunne identifisere?