Foreldremagi - Hedvig Montgomery by Dilani Vamapahan

HEDVIG MONTGOMERY Syv enkle steg for Ã¥ lykkes med oppdragelsen

Foreldremagi ©Pilar Forlag AS, 2018 1. utgave, 1. opplag

INNHOLD

Forfattere: Hedvig Montgomery Eivind Sæther Redaktører: Jonas Forsang Martin Blekkerud Layout, illustrasjoner, grafisk design og omslag: Hanne Løvdal /Lovedales Studio Coverillustrasjon: Hanne Løvdal Satt med Georgia Regular 9,5/18 pkt og Interstate Light 8,5/12 pkt Trykkeri: Artko as Papir: Arctic Silk 100g Utgitt av: Pilar Forlag as www.pilarforlag.no Alle henvendelser om rettigheter til denne boka stilles til Pilar Forlag AS. ISBN: 978-82-93516-07-1

..... INTRO: Foreldremagi

..... DE SYV STEGENE: 23 ..... 1 Båndet 39 ..... 2 Lær deg å mestre de store følelsene 67 ..... 3 Slipp barna fri 85 ..... 4 Hva gjør du når det brenner? 99 ..... 5 Redd forholdet (og familien) 113 ..... 6 Grenser og konsekvenser 137 ..... 7 Jobb med dine egne mønstre 21

161

..... NÅR PROBLEMENE ER STØRRE

176

..... VEIEN VIDERE

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

FORELDREMAGI

oen ganger er det enkelt å være forelder. Barnet legger seg, sover natten igjennom, spiser med kniv og gaffel, kler på seg og går til skole og barnehage med et smil om munnen. Du kan

se på dem at de har det godt. Men så er det alle disse andre gangene. Barn som ikke sover, barn som ikke spiser, barn som krangler, barn som hyler – det er også en del av det å oppdra. Så hva gjør du når du er på vei hjem fra barnehagen og barnet slår seg fullstendig vrang i full offentlighet, på bussen? Eller når du har dårlig tid om morgenen og barnet ikke vil på skolen? Eller når det er leggetid og kroppen din verker av søvnmangel, mens ettåringen helst vil stå og slå hodet i sprinklene? For de fleste foreldre er det to alternativer i slike situasjoner: Enten å bli altfor sint, hardhendt og kjeftete, og etterpå føle seg mer eller mindre mislykket. Eller å gi seg, lukke øynene mest mulig og føle seg helt maktesløs.

Men det finnes en tredje vei. En vei der du forstår mer av barnet

mange opplever, er hvor vanskelig det kan føles å være den moren

ditt, der du ser barnet slik det er. Og der du ser deg selv slik du er,

eller faren vi selv ønsker. Jeg tror det var omtrent der arbeidet

med din egen oppvekst, din egen historie. Tanken min bak denne

med denne boken begynte. Det finnes ikke noe annet område i livet

boken er at den skal hjelpe deg mot en vei der du som forelder vil

der vi kan utrette så mye som i barneoppdragelsen, og jeg vet godt

beholde kontrollen og håndtere de vanskelige situasjonene som

hvor lite som skal til for at foreldre klarer å håndtere vanskelige

garantert vil komme. Det er foreldremagi.

situasjoner litt bedre.

Dette er den første i en serie av bøker om oppdragelse. Den er skrevet

Denne bokas mål er ikke å gjøre deg til den perfekte forelder – de finnes

like mye for dem som venter på å bli foreldre for første gang, som dem

ikke. Den problemfrie barndommen er bare et eventyr, og er derfor

som ønsker en guide underveis om hva som er viktigst. Å være forelder

heller ikke noe å streve etter.

er et langtidsprosjekt; du har omtrent 20 år på deg, så det er ikke for sent. De neste bøkene tar for seg barnets ulike alderstrinn, men i den-

For å oppdra trygge, selvstendige og passelig lykkelige mennesker

ne vil jeg fortelle deg om grunnlaget for det hele, om det som skaper

som fungerer godt med de rundt seg, må du starte med å lage et bånd

trygghet og lykke.

mellom deg og barnet ditt. Du må skape et vi. Jeg skal vise deg

Jeg vil gi deg syv enkle steg som hjelper deg å bli den forelderen du ønsker å være.

hvordan du gjør det, og jeg skal lære deg å bevare dette båndet gjennom alt som kommer av gode og mindre gode dager. Dette båndet skal være der gjennom våkenetter og influensaer, gjennom

Etter 20 år som psykolog og familieterapeut er det én ting jeg er

de første skrittene og de første skrubbsårene, gjennom skolestarter,

helt sikker på: Alle ønsker å være gode foreldre, alle vil det beste

umulige regnestykker og mislykkede forelskelser, gjennom alle

for barna sine. Allikevel gjør vi feil hele tiden. Det er ikke alltid vi

hverdagens nederlag og seire.

vet hvilken vei som er den rette, og mange av oss har de samme

For sånn er livet: Det kommer til å kaste rundt på deg og dere.

spørsmålene, de samme bekymringene. Foreldreoppgaven rommer

Og gjennom alt er ditt oppdrag mer enn noe annet dette: Å verne om

så mange forskjellige små og store utfordringer at det er umulig

båndet. Helt til dere begge er blitt voksne.

å være helt forberedt på alt som skal komme. En av de første tingene

Jeg skal forsøke å vise deg vei gjennom de viktigste delene av en

Barneoppdragelsen skjer hele tiden

oppvekst, gjennom det å være forelder og barn sammen. En familie.

Kontoret mitt ligger et lite stykke bak slottet i Oslo, i en stor og ærverdig

En gjeng.

hvit bygning. Jeg leier det av en gammel dame. Det har en vakker

Hvordan gir du barnet en følelse av å høre til? Hva gir trygghet og

tretrapp som knirker når du går i den, og et vindu der trikken skrangler

god selvfølelse? Og hvordan skal du forstå og håndtere alle barnets

forbi hvert femte minutt. Det er et fint kontor, en liten bokhylle med

følelser som vil komme flyvende i din retning? Jeg vil guide deg

lærebøker, et teppe på gulvet, en sofa. Jeg har hatt denne jobben i to

gjennom dagene med konflikt og krangler og utfordre deg til å tørre

tiår nå, og jeg elsker den fortsatt. Da jeg var ung og fersk psykolog,

å se på din egen historie og oppvekst, på hva dine reaksjonsmønstre

tenkte jeg aldri at det var familier jeg skulle jobbe med. Min egen

gjør med forholdet til barnet ditt. Hvordan unngår du å bli sint og

families grunnmur hadde vaklet da jeg vokste opp, og jeg ble en

motløs? Og hva gjør du når hverdagen står i brann?

tenåring som kan føles veldig fremmed når jeg ser tilbake på henne nå. Etterhvert fikk jeg egne barn, først med én mann, og siden med

Ingen er født gode foreldre, men de fleste kan bli det – og alle kan bli

det som er mannen i mitt liv, en ujålete fyr som elsker å pusse på

bedre. Uansett vil foreldrerollen kreve klokskap, kunnskap, masse mot

gamle trebåter og er livredd for høyder. I år etter år har familier kommet opp den knirkende trappen. Sakte,

og stor selverkjennelse. Det kommer innimellom til å kreve mer enn du aner, men det

men sikkert er det blitt livet mitt. Jeg har jobbet med familier, holdt kurs og foredrag – og jeg har så godt jeg har kunnet prøvd å bygge min egen.

fineste ved alt sammen er dette: Blir du en bedre forelder, blir du også et bedre menneske. Det er med andre ord verdt innsatsen. Og alt dette starter altså med at du prøver å bevare båndet mellom dere. Det skal vare livet ut, så det må du verne om.

En av de største misforståelsene blant foreldre er at de tror barneoppdragelse er det de gjør når barna oppfører seg dårlig. De tror at måten de snakker til barnet på når det har gjort noe galt, det er barneoppdragelse. Men barneoppdragelse er det som til enhver tid skjer i en familie, eller på skolen og i barnehagen. Det er alle tilbakemeldinger

Det er ditt livs viktigste oppgave.

som gis, alle små koder som barna lærer seg når livet er ganske harmonisk. Summen av alt dette er barneoppdragelse.

Det er i de forglemmelige dagene at foreldremagien finner sted, i alt det hverdagslige. Barneoppdragelse er samtalen rundt middagsbordet en tirsdag kveld, det er hvordan du ser på partneren din, hvordan du fordeler saft eller møter fremmede på butikken, det er stemningen i veggene hjemme, det er hvordan du leker, den du er i bakgården, i bleieskiftet, i leksehjelp og småprat. Det er da du overfører lærdom til barnet – i mye større grad enn du kan tenke deg. Barneoppdragelsen skjer hele tiden. Den bare leves. Det finnes mange metoder, mange som hevder å ha enkle svar på problemene du kommer til å møte som forelder. Jeg kan i alle fall si med en gang at det ikke finnes noen quick fix. Uansett hva andre måtte påstå, så er du i startområdet av et maraton – det er langt og krevende, men jeg lover deg at det kan bli et fint et. Og en dag, som er nærmere enn du tror, flytter barnet ut og klarer seg forhåpentligvis helt fint på egenhånd. I mellomtiden gjelder det å ha det så hyggelig som mulig. Vis barnet ditt at du setter pris på ham eller henne, og

VI UTRYGGE

Alle barn blir født utrygge. Sånn er livet. Vi løftes ut, nakne og hjelpeløse i kulden og lyset og lyden. Og fra den aller første gangen vi trekker luft ned i lungene, er nervesystemet vårt i forsvar. Frykten ligger dypt i oss, den er alltid i nærheten, en slags menneskelig bruksinnstilling. Vi gråter fordi det er den eneste måten å si ifra på, fordi vi er helt avhengige av kontakten det skaper. Sånn er det: Frykt kommer lett, trygghet tar tid.

Derfor er det de voksnes oppgave å bringe tryggheten inn i livene våre. Det er de voksne som skaper tillit, som bygger relasjoner, som gir oss gjentatte opplevelser av å bli tatt vare på, som løfter oss opp på fanget, som lærer oss å møte følelser, som tåler oss og elsker oss, som alltid er der. Det er et tidkrevende arbeid, men jo mer vi opplever at verden er et trygt sted, desto bedre vil det gå med oss.

lær det – gjennom livet du og dere lever – at verden er et ganske bra sted.

Hva er en familie? Familier kommer i alle varianter. Jeg tror jeg har sett de fleste av dem. Noen ganger er det mamma, pappa, barn. Andre ganger er den bygget rundt det som er igjen etter en skilsmisse, med nye partnere

og sammensetninger. Det kan være to mammaer eller to pappaer,

første timene på sykehuset, av å holde ham, av hvordan alt som hadde

en aleneforelder eller besteforeldre som har fått ansvaret for et barn.

vært før, kokte ned til akkurat dette øyeblikket. Jeg lå og så på ham og

Det kan være fosterbarn dere har tatt inn, det kan være barn dere

hvisket: «Jeg skal beskytte deg mot alt som er vondt. Alltid.» Det høres

planla å få og barn som kom som en overraskelse. Det er ikke så viktig

litt banalt ut når jeg tenker på det i dag, men det føltes veldig riktig der

om dere er to eller 18 i familien, nå er dere uansett i samme båt; dere

og da.

må stole på hverandre, hjelpe hverandre og være der for hverandre. Hvis en begynner med å se på hva som mangler i en familie, går

Etter hvert har jeg skjønt at det jeg sa den gangen, ikke stemmer. Det er ikke mulig å beskytte mot alt som vondt, og det er heller ikke

en ofte glipp av hva som faktisk er der. Om familien er stor eller liten

noe å sikte mot. Barn trenger med tiden å møte nederlag, de kommer

betyr ikke så mye for et barn, så lenge den har en voksen som gjør en

til å mislykkes på skolen, de vil krangle på fotballaget, og de vil oppleve

god innsats. Om det er en kvinne eller en mann, betyr ingenting. Alle

forelskelser som ikke leder noe sted – alt dette som er en del av livet.

familier trenger én god forelder, to er luksus. Er du alene, har du et

Fra starten av er vi som foreldre veldig opptatt av å beskytte.

større ansvar, men det er ingenting som tilsier at du ikke skal klare det.

Sindige fedre og mødre begynner å se farer i hver eneste lego-brikke,

Samtidig gjelder det for alle å bruke den utvidede familien, å trekke til

i enhver voksenperson som ser på barnet på feil måte, i høye trær og

seg venner og andre nære for å la dem bli en del av hverdagen. Barn

skumle bakterier. Verden kan plutselig bli full av farer og hindringer.

trenger å spille på flere mennesker, å se at det er forskjellige måter

Dette er selvfølgelig helt naturlig. Du skal ta godt vare på barnet ditt. Problemet er bare at vi i våre dager har så mange muligheter for

å løse livets utfordringer på. Jeg er sikker på at det ikke betyr noe hvordan familien din ser ut.

å beskytte barna våre at det fort blir for mye av det gode.

Det viktige er hvor god du er til å bygge den, til å ta vare på din lille

Det er to grunner til at vi ikke bør overdrive beskyttelsen:

eller litt større flokk.

For det første trenger barna utfordringer. De er helt avhengig av å få strekke seg, utvide sirklene sine, av å få til ting og føle at de lykkes,

For mye beskyttelse?

av å oppleve at de er gode nok. Og de tåler det. Hver gang du gjør noe

Da jordmoren la mitt første barn i armene mine, var det en skjelvende

for barnet ditt som det kunne gjort selv, gjør du dem en bjørnetjeneste.

liten raring som tittet tilbake på meg – fremmed og kjent på samme

Den andre grunnen til at du ikke bør bli overbeskyttende, er at altfor

tid. Jeg kan fortsatt huske den merkelige følelsen som fylte meg de

mye ender opp med å dreie seg om barnet. Det er slitsomt for et barn

å være del av en familie der alt skal handle om ham eller henne.

20 årene er fulle av aha-opplevelser. Jeg har aldri brydd meg et sekund

Familielivet handler om balanse, det handler om alle medlemmene

om sport, men fikk en sønn som lærte seg å si «ishockey» omtrent før

i den, og da kan vi ikke hele tiden rette lyskasteren mot barnet.

han kunne gå. Det ble den første påminnelsen av mange om at han er sin helt egen person med sine helt egne interesser og gleder. Og sånn

Barnet er bare seg selv

er han fortsatt.

En annen ting jeg vil minne deg på før vi fortsetter, er at du ikke

Barnet er seg selv, sånn er det bare.

bestemmer hva slags barn du har fått. Foreldre er forskjellige. For

Og sammen skal dere være en familie.

noen er det viktig at barna er høflige og blir godt likt, mens andre vil at de skal spise allslags mat eller blir sporty eller musikalske. Noen vil ha selvstendige små barn som er uredde og utadvendte i møtet med verden, andre setter pris på beskjedenhet. Alt dette er fint, vi trenger alle slags barn og alle slags mennesker, men husk allikevel at barnet er seg selv. Han eller hun er sin egen. Selv om du er en av dem som tenker at barnet ditt skal kunne spise alt, kan du ha fått et barn som er ekstra kresent og tåler nye smaker dårlig. Det er faktisk ikke opp til deg. Ønsker du et barn som er sjarmerende og modig, kan du ha fått et som er sky og innadvendt. Kunstelskere kan få barn som hater museer, fotballentusiaster kan få barn uten nevneverdig interesse for godt pasningsspill. Alt handler ikke om planene du har lagt i ditt eget hode. Barnet ditt er annerledes enn deg. Du må bli kjent med det. Hva liker han, hva får henne til å le? Vis hver dag at du kjenner ditt barn ved å snakke med det om noe som opptar ham eller henne. Se det. Uansett hva slags barn du har fått, kan jeg love deg at de første

GOD NOK

Som forelder er du dømt til å føle deg utilstrekkelig fra tid til annen. Hvis du ikke har opplevd det allerede, så kommer det snart. Fremtiden er full av store og små situasjoner som kommer til å treffe deg midt i ansiktet, og du vil slite med å håndtere dem. Når det er ditt barn som hylskriker i butikken, og du ikke vet hvordan du skal få slutt på det, er det lett å føle seg liten. Det samme gjelder når barnet smører maten utover svigerforeldrenes fine

duk, og du kjenner de kritiske blikkene deres hvile på deg. Det kommer dager der du vil føle deg ganske liten og mislykket. Men vær klar over at det er akkurat når du føler deg liten, at de farlige situasjonene mellom deg og barnet ditt kan oppstå. Det er når du føler deg maktesløs at det er lett å bli for sint, å si ord som er sårende og ta litt for hardt i barnet. De minst vakre

tingene i familien skjer når voksne føler seg små.

sårende ting til barnet ditt, så har du faktisk klart enormt mye. For noen er dette lett, for andre er det veldig vanskelig. Hver og en av oss må jobbe ut i fra vårt eget startpunkt. Å være god nok er å håndtere situasjonene der du føler deg liten – uten å ødelegge forholdet mellom deg og barnet ditt.

Derfor vil jeg at du som forelder skal vite én ting; i virkeligheten er du aldri maktesløs. Du er aldri liten, heller, selv om du kan føle deg sånn. Barnet ser opp til deg og vil alltid se på deg og hvordan du reagerer, og hun vil lære av det. Hva hun lærer, avhenger av hva du gjør. Klarer du å håndtere at du føler deg liten uten å bruke makt, uten å slå, uten å si

Alt du klarer utover det, er fantastisk, men det aller viktigste for deg er bare å være god nok.

DE SYV STEGE NE

1 BÅNDET Alle foreldre jeg har møtt, har én ting felles: De ønsker lykkelige barn som klarer seg godt. Samtidig treffer jeg mange barn og unge som ikke opplever livene sine slik, og det er ikke alltid lett å sette fingeren på hvorfor det blir sånn. Det er ungdom som kommer til meg og føler seg verdiløse og ensomme, selv om jeg er sikker på at foreldrene har gjort alt som står i deres makt for dem, hjulpet med lekser, kjørt til trening, stekt vafler og smurt matpakker. Det hender jeg sitter inne på kontoret mitt etter en time og kjenner på følelsen av at jeg skulle ønske noen ting kunne vært sagt før, at noen kunne vært der for å vise vei i de tidligste barneårene. Den beste starten for et lykkelig voksenliv er tryggheten du opplever i barndommen. Det er starten som virkelig teller. Mange snakker om de «1001 viktigste dagene», det er der grunnlaget legges for hvordan du vil utvikle seg

FOR Å BLI LYKKELIGE TRENGER VI Å LÆRE TRYGGHET. KLARER VI Å SKAPE ET BÅND MELLOM OSS OG BARNA VÅRE, REDDER DET LIVENE DERES.

1. Skap en trygg base Barn trenger å møte voksne som trøster dem, holder dem og tåler deres store og små problemer. Fra de er helt små trenger de å oppleve tilliten og tryggheten som lærer dem at «Her kan jeg være», «Her har jeg det bra». Målet er at barnet vil sitte igjen med en forståelse av at du er bedre enn alle andre, at hos deg er det alltid trygghet, dit kan det alltid komme – du er den som forstår. Opplever barn at de har en trygg base å utforske verden fra, vil de våge mer, siden de alltid vet hvor de

som menneske. Selv om du kommer på riktig spor litt senere enn andre,

skal gå for trøst og støtte. Når de opplever at denne basen er solid, vil

betyr ikke det at løpet er kjørt. Hele oppveksten handler om kontakten

de få en større tillit til at det går bra uansett, at de alltid kan klare seg.

mellom deg som den voksne og barnet ditt, om tryggheten som ligger

Når barnet for eksempel slår seg, skal det ikke være i tvil om at det

i bunn. Den jobber du med gjennom hele barndommen, og den vil legge

får trøst når det kommer til deg. Og når barnet er usikkert på om noe

grunnlaget for hvordan barnet utvikler seg som menneske, for hvilken

er skummelt eller bra, så skal du gi det riktige svaret ved måten du

følelse det sitter igjen med den dagen barnet selv er blitt en voksen.

oppfører deg på. Er du trygg og forutsigbar, kommer barnet til deg

Ditt barn er helt avhengig av et godt forhold til sine nærmeste, en følelse av at det hører til. Et vi. Barn vokser når de er sammen med foreldre – og omvendt. Båndet du lager mellom deg og barnet, vil avhenge av hvordan dere har det i familien, av stemningen dere skaper og hvordan du møter barnet ditt – på fine dager og på ganske elendige dager. Det er dette båndet som vil gi barnet god selvfølelse og solid trygghet, som vil lære det å like seg selv. Som sakte vil bygge en grunnmur i ham eller henne. Så hvordan skaper du dette båndet?

Den viktigste jobben foreldre har, er å trøste barn. Det må alltid være et fang i nærheten. Hvis et barn er utrøstelig, har du rett og slett ikke funnet nøkkelen til dette barnet, da må du lete videre. Barn som ikke blir trøstet, føler seg sviktet.

Det er tre viktige byggesteiner som må på plass:

hver gang trygghet er viktig – da kan barnet leke med andre og komme

Gjennom hele barndommen trenger barnet ditt at du virkelig ser det. Møt det med glede når det kommer inn i rommet, eller når dere har vært fra hverandre. Klarer du å vise barnet ditt hver eneste dag at du er glad for at det finnes, vil du skape en verdifull trygghet dere imellom. Det gjelder like mye for et sprudlende småbarn som for en sutrete 14-åring. Slutt aldri å vise barnet ditt glede og respekt.

til deg når noe i leken ikke går som det skal. Eller det kan utforske hagen og komme til deg når det blir skremt av en lyd eller et stort insekt eller hva det nå skal være. Barn trenger et sted å gå, og du skal gjøre deg selv så trygg at du alltid er det stedet. Det betyr også at når barnet blir redd, for eksempel fordi det har kommet for nær en trafikkert vei og løper til deg, så skal du trøste – ikke kjefte mer enn nødvendig. Vis at du er der og at biler kan være farlig, men ikke skrem barnet. Det er fort gjort å bli sint, kanskje fordi du selv er blitt redd, men det er ikke nyttig for barnets opplevelse av deg som trygg. Hvis barnet tenker på deg og dere som den trygge basen det alltid er mulig å komme tilbake til, vil det være til hjelp helt til den dagen han eller hun flytter hjemmefra. Blir de i tvil, vil de ikke la deg hjelpe.

2. Vær en flokk Mennesker trenger å være del av flokken, og barn er nødt til å kjenne at de er en del av gruppen, at de hører til. Derfor er ritualer og felles fokus så viktig. Uansett om flokken din er en familie på to eller syv, så trenger dere å ha disse tingene som er bare deres; faste middager,

BARNEOPPDRAGELSE ER LANGTIDSARBEID.

tv-serier, fredags-taco, intern humor, spillekvelder. Vis også at barnet hører til i flokken ved at det finnes ting i alle rom

DET TAR ÅR. TIÅR. DEN TIDEN HAR VI, OG VI

som barnet liker og kan holde på med, og at hverdagene og feriene har

MÅ BARE PRØVE OG PRØVE. DET GJØR

aktiviteter og en rytme som gir alle i familien noe å gjøre som de trives

INGENTING OM DET GÅR GALT INNIMELLOM, SÅ LENGE DET IKKE GÅR GALT OFTE.

med. Tilpass familielivet etter hvem som er med, og juster etter alder. Føler barna at de er hjemme i flokken, så vil de helt av seg selv bygge en sosial trygghet som de kan ta med seg ut døren og ut i verden.

3. Gi barnet bekreftelse Barn må oppleve at deres følelser blir forstått og bekreftet, og at de får hjelp til å håndtere sterke følelser de selv ikke er i stand til å forstå ennå. Dette er viktig fordi det gjør barna i stand til å forholde seg til sine nærmeste og alle de andre menneskene de etter hvert skal støte på i livet. Barn trenger å lære å sette ord på det som skjer inni dem og rundt dem. Det gjelder i barnehagen, og det gjelder i tenårene. Når fireåringen slår seg helt vrang fordi støvlene skal på om morgenen på vei til barnehagen, vit at det ikke er personlig rettet mot deg. Sannsynligvis hadde barnet håpet på noe annet – som å være hjemme litt til eller ha på seg finere sko. Hvem vet? Så si gjerne: «Ble du skikkelig

LEV MED BARNA – IKKE FOR DEM Du skal forsøke å skape en familie der barn og voksne lever sammen, ikke bare ved siden av hverandre eller for hverandre. Barn ønsker å høre til, de vil være en del av noe, delta. De føler seg dårlige når de blir en arbeidsoppgave eller en plikt for foreldrene. Derfor skal du plante blomster med barna, ikke for barna. Bake brød med barna, ikke for dem. Gjøre husarbeid med dem, ikke for dem. Du skal lage hyggelige lørdagskvelder innimellom sammen med dem, ikke for dem. Målet bør være i størst mulig grad å leve sammen, som en familie. Dere er ikke arbeidere for barna. Dere er dere. Gjengen. Selv om det ikke alltid er mulig, og selv om det vil ta lenger tid, bør du legge vekt på å gjøre mest mulig med barna. På mange måter er det den fremste oppdragelsen. Da lærer de mens de er sammen med den de setter størst pris på i verden – deg.

sint nå på grunn av støvlene?» Og få den lille bekreftelsen, før du løser situasjonen enten ved å si at du skjønner, men at støvlene må på, eller ved å si at dere kan ta dem på når dere er kommet ned trappen

tryggheten det trenger. Det starter med at du endrer din egen foreldre-

eller hva som nå passer. Barnet trenger at du forstår, for selv å kunne

stil, samtidig som du forteller barnet ditt at du har vært for sint, for fra-

forstå – og da blir også oppførselen langt lettere å håndtere.

værende eller hva det måtte være – og at du nå skal forsøke å bli bedre. Det er en krevende oppgave, men jeg lover deg at den vil være verdt det.

Å nei, jeg har gjort alt feil! Flere av de foreldrene jeg møter i jobben, har en opplevelse av at de

Den beste lærdom

ikke har fått til starten på barnas liv slik de ønsket. Kanskje kjenner

Jeg møtte en venn av meg på gaten for ikke så lenge siden. Han var

de med seg selv at de har tråkket feil, eller de sitter med et litt eldre

blitt pappa for første gang, jeg hadde ikke sett ham på lenge, og vi ble

barn de ikke forstår eller når frem til. I så fall vil jeg si: Det finnes en

stående og prate om gutten hans, som nå var blitt syv måneder. Han

vei tilbake. Barneoppdragelsen er lang, du har god tid på å bli en bedre

fortalte at babyen var frisk og glad, men at han syntes det var trist at

forelder, du har tid til å reparere båndet mellom dere, til å gi barnet

barnet ikke fant roen hos ham. Når han prøvde å legge gutten, var det

som om han vekket et monster. Gutten hylte, tårene rant, og han slo og sparket i luften. Fortvilelsen ved leggetid var total og helt uforståelig for foreldrene. Han sa han følte seg som en ganske middels far. Jeg smilte og sa at den følelsen av utilstrekkelighet er noe alle opplever. Så ba jeg ham tenke at hver gang han står i disse krevende situasjonene, for hver gang han bare er der og holder ut, så overfører han kunnskap til barnet. Barnet lærer det sakte, men sikkert: At det går bra til slutt. Og han forstår at pappa også håndterer de mest voldsomme følelsene, pappa blir der, og han forblir nær. For et lite barn finnes ingen lærdom som er bedre. Sånn er det egentlig i alle situasjoner som kan føles uutholdelige; at vi orker å stå i det, at vi blir og fortsetter å være der, det er aktiv læring, hvert eneste lille minutt – uansett hvor slitsomt det føles. Vennen min hadde selvfølgelig ikke et monster i sprinkelsengen hjemme, men et usikkert lite menneske, fullt av følelser, som trengte hjelp til å finne roen. Alt blir bedre med tiden. En dag vil det føles fjernt for vennen min at det var akkurat sånn på et tidspunkt. Det er også grunnen til at de fleste vil møte andre foreldre som stort sett sier at «leggingen gikk så greit hjemme hos oss» – de har glemt hvordan det faktisk var. Å ikke miste besinnelsen er første mål, å finne en måte å trøste og roe ned på er neste. Og blir det for vanskelig, så får mor ta en kveld eller to før du prøver igjen. Noen uker senere fikk jeg en tekstmelding der han skrev at

DE VANLIGSTE FORELDREFEILENE

Alle deler av en barndom har sin sjarm og sine mindre vakre sider. Det er kanskje en slags trøst at det aller meste går over, det

forsvinner like fort som det kom. Å kjenne til noen grunntrekk ved barnas utvikling og behov redder deg unna de største feilene.

0 – 1 ÅR Nærhet, tålmodighet og trøst

Barnet ditt skal ikke bli selvstendig nå. Det skal ikke lære seg å ikke gråte, eller at nei betyr nei. Den aller viktigste lærdommen for barnet i denne alderen er at verden er et trygt sted, og at du er der for det. Det betyr ikke at du trenger å reagere på første knirk når det våkner, eller første signal på misnøye; småbarn både kan og vil si ifra når noe er galt. Men du skal ikke la det

ligge og gråte alene, du skal ikke overlate det til seg selv. Det er din oppgave å lære barnet hvordan det roer seg ned, hvordan det kommer i kontakt med deg og hvordan det holder kontakten. De viktigste verktøyene du har, er kroppskontakt, måltider, stellesituasjonene, sang og regler ved legging. Den fysiske nærheten betyr mye for de aller minste barnas utvikling.

leggingen plutselig gikk ganske fint. Han kunne ikke forstå hvorfor. Magisk? Vel, på en måte – å ha små barn er magisk.

1 – 3 ÅR Trass er ikke personlig, det er en del av utviklingen Når du sier «nei», og barnet gjør det likevel, så skal du vite at sånn er det for alle. Når du har dårlig tid om morgenen og barnet slår seg helt vrang i gangen på vei til barnehagen, vit at alle småbarnsforeldre opplever det. Det er ikke ditt barn som er spesielt steilt, vanskelig eller uoppdragent. Det er bare sånn denne fasen er. Trekk pusten, forstå at det er fantastisk å endelig kunne ha en egen vilje, og at barnet ditt likevel trenger hjelp og veiledning for å komme seg

videre. Statistikk viser at barn under fire år blir slått oftere enn barn i andre aldre. De er små, trassige, og foreldrene føler seg lett utfordret og maktesløse. For å stå imot impulsen til å bruke for mye makt mot barnet, vit at jo mindre hardhendt du er, og jo mindre tvang du bruker, desto fortere vokser barnet av seg det å reagere så egoistisk og lite sosialt. Ved å vise at barnet hører til, at dere er sammen om dette, øker du tryggheten og senker trassen.

3 – 5 ÅR

6 – 8 ÅR

Nok mat og søvn!

Barnealderens tenåringstid

Døm aldri en sulten femåring, har jeg fortalt meg selv mange ganger. I denne alderen er rammene ekstremt viktige. Mange barn trenger fortsatt hjelp med å finne roen om kvelden og fungerer dårlig med for lite søvn. Husk å legge i tide, omtrent klokken 19, og sørg for å ha et godt opplegg rundt måltider. Det er så mye spennende som skjer der ute

i verden, at det er lett å komme for sent i gang med måltider eller å løpe fra bordet for raskt. Rytme og småprat er de viktigste verktøyene dine som forelder. Snakk med barna, oppdag det spennende som rører seg nå som språket er godt på plass og fantasien og oppdagelseslysten får løpe fritt.

Skolealderen begynner med et smell – seksåringen går gjennom en voldsom forvandling. Dette fyller dem med løp i beina og store, sterke følelser. Det gjør dem også virrete og glemske. De kan begynne å kle på seg, for så å glemme hele prosjektet og gå rundt med ett bukseben på og det andre hengende løst. Vi kan godt kalle det en liten forsmak på tenåringslivet. Og alt barnet trenger i denne perioden, er at du forstår hvor tøft det er og hjelper ham eller henne

å komme i mål, hver eneste dag. Er du for streng, vil barnet oppleve at det ikke mestrer og dermed gi opp å prøve. Det er nå barnets tankemønster virkelig legges – blir barnet en optimist eller pessimist? Optimismen kommer gjennom det å få lov til å prøve og feile, å bli møtt med forståelse og oppmuntring – og av latter sammen med andre. Det er knapt noen periode hvor det er viktigere å søke latteren sammen enn denne!

9 – 12 ÅR

13 – 17 ÅR

Selvstendighet! (Men hjemmetid og hvile er viktig)

Hold på tråden, uansett

Gradvis beveger barna seg mot selvstendighet. De liker ideen om å klare seg selv, gå hjem alene, lage mat alene – ja, de drømmer stort sett om å bo alene også. La dem få prøve seg i sirkler som utvides litt etter litt. Å ta bussen alene, gå til butikken alene – klare seg selv litt mer – er bra for dem. Samtidig må du holde på den flokken som familien faktisk er. De trenger å komme hjem og

hente krefter i felles aktiviteter. Lag et hjem der barna kan trives, spise og gjøre det som gir dem følelsen av å høre til. De trenger mer enn noen gang å føle at de er en del av noe og at de blir akseptert slik de er. Sterk kritikk knuser denne aldersgruppen, for det viser dem så tydelig at de ikke hører til. Det er nemlig det de nå søker mest av alt: En følelse av å høre til.

Løsrivingstiden kommer på et eller annet vis til alle familier. I tenårene skjer det en komplett omprogrammering av hjernen, og den krever mye av ungdommene. De glemmer mer, roter mer og kjenner mer frykt for det å ikke å være bra nok. Disse sterke følelsene tar de enten ut i form av sinne og anklager mot deg, eller i form av angst, slitenhet og vondt i magen. Enten aggresjonen deres går utover eller innover, så trenger de en voksen som er der; en som prøver å se ting sammen med dem og som

tåler at de ikke alltid har det så godt. Den største feilen en forelder kan gjøre i denne fasen, er å bryte kontakten og gi opp sin tenåring. En liten kakao sammen en sjelden gang, en tur med hunden eller en prat i bilen på vei til noe – de små tingene som viser at du bryr deg og er der, er helt avgjørende for at du skal ha en tenåring som kommer ut som en lykkelig 20-åring, og som stadig ønsker kontakt med deg når du er en stivbeint og gammel forelder.

2 LÆR DEG Å MESTRE DE STORE FØLELSENE Barn har minst like mange og like sterke følelser som oss voksne, de har bare ikke lært seg å håndtere dem ennå. Tenk bare på hvordan det svinger for en toåring fra lek og latter til dyp fortvilelse. Og tenk på deg selv, på hvordan det kan svinge i ditt eget liv, på følelsen du hadde i brystet forrige gangen du ble forelsket, eller sist noen sa til deg at de ikke følte det samme som du føler. Følelsene er med oss gjennom hele livet. De kan være nådeløse og knusende, eller de kan fylle oss med storhet og stolthet. Men det å håndtere dem er både en treningssak og en modningssak. Barn har ikke utviklet den evnen slik voksne har. Derfor trenger de å bli kjent med sine følelser, og det er vår oppgave som foreldre å hjelpe dem. Det å mestre boblende sinne, sårende avvisning og dyp kjærlighet er store livsoppgaver. Og det er tidkrevende.