?
!
DINA FONN SÆTRE LANDSKAPSARKITEKT STUDENT portfolio
DINA FONN SÆTRE 5. klasse Landskapsarkitekt student dinafom@hotmail.com +47 92 84 70 71
2015
_Masteroppgave
INNHOLD
MAST 300, Europan13, Sentrumsutvikling i Ørsta
2013
_Bydel Martodden
LAA 341, Overordnet planlegging av en bærekraftig bydel
_Rabalder parken
LAA 341, konseptuel planlegging av skatepark for ungdom
_Fonn & Hauglin Enkeltmanskforetak
_Høy lav puls
LAA 215, introduksjon til faget
_Quick fix LAA 215, Studie av menneskers reaksjon gjennom en instalasjon
_Høy lav puls
LAA 215, Detaljeringsprosjekt med fokus på materialbruk og konsept
2012
_Typisk norsk
LAA 224, et studie av rom, formspråk gjennom vegetasjon
VÅR 2015 V e i l e d e r A N N E G R E T H D I E T Z E - S C H I R D E W A H N
MASTEROPPGAVE Prosjektets medlemmer, Dina Fonn og Sigrid Hauglin. Våren 2015 skriver jeg master. Masteren vil bli et bidrag i arkitektkonkurransen Europan 2013. Oppgave område er Ørsta. Vårt mål med denne masteroppgaven er å skape en helhetlig og fremtidsrettet visjon for Ørsta sentrum, hvor innbyggernes interesser og behov er reflektert. Oppdateringer om masteroppgaven finner du på: www.draumdiframtid.com
HØST 2013 P r o f e s s o r A N N E - K A R I N E H . T H O R E N
BYDEL MARTODDEN LAA 341, Landskapet og stedet som soseal arena 20 studiopoeng. Prosjektets medlemmer: del.1 Dina Fonn, Sigrid Hauglin, Martin V. Åfløy del.2 Dina Fonn
I Landskapet og stedet som sosial arena valgte jeg bort individuelet arbeid til fordel for gruppearbeid sammen med ein landskapsarkitekt og en by og regionsplanlegger. Ved å jobbe sammen fikk vi muligheten til å jobbe med et mye større område og jobbe med designet av en hel bydel. Det resulterte i det mest lærerike og spennende prosjektet jeg har jobbet med så langt.
EN GRØNN BYDEL
BÅDE I ET SOSIALT, ØKONOMISK OG MILJØMESSIG PERSPEKTIV
HAMAR Prosjektområdet til denne oppgaven er Hamar by. Etter en uke på befaring i byen, med analyser og utferder ble Martodden valgt som vart prosjektområde. To landskapsarkitekter og en by og regionalplanlegger utgjorde gruppen som arbeidet med å gjøre Martodden til en grønn, sosial og bærekraftig bydel. Mjøsa er her en stor
kvalitet, som med en transformasjon fra industri til boligområde kan komme mange mennesker til gode. Ved å bygge boliger med en forsvarlig tetthet på Martodden kan man også spare landbruksjord i byens ytterkant. . Martodden ligger 2 km fra Hamar sentrum. De forholdsvis korte avstandene til Hamar sentrum, skole, idrettsanlegg og rekreative grøntarealer gjør at mye av Martoddens trafikk vil kunne løses kollektivt eller ved sykkel/gangtraseer.
HØST 2013 P r o f e s s o r K I N E T H O R R E N
BYDEL MARTODDEN Del. 1
!
fra grått til grønt
? fra industri til bolig
APOTEK !
?
!
?
!
APOTEK
BRUKTBUTIKK
APOTEK
SELVSTENDIG BYDEL
FORTETTING MED KVALITET !
EN BÆREKRAFTIG BYDEL
BÅDE I SOSIALT, ØKONOMISK OG MILJØMESSIG PERSPEKTIV
Fokus på kollektiv transport og
En bymessig struktur med store
Bærekraftig fornyelse i eksisterende bebyggelse
tilrettelegging for myke trafikanter.
felles grøntarealer.
En bydel å identifisere seg med
Du finner det meste du trenger
Effektive trafikkløsninger med gode
Kortreist mat
i hverdagen i egen bydel, innen
forbindelser til omkringliggende
Energieffektive hus
områder og sentrum.
Felles grøntarealer
Et lett leselig gatemønster
Stor variasjon i befolkningen
Et samlet fokus på miljø og
Møteplasser for alle
God tilgang til kollektivtransport
bærekraftige valg
Fokus på utsyn til Mjøsa for flest
Minimalt med biltrafikk
mulig.
Spennende og gode gang/sykkelstier
både handel og servicetjenester En bydel med klar identitet
BRUKTBUTIKK
Felles grønnsakshager Gjennbruk av sammfunnets overflødige materialer
næring og bolig
Her finner jeg alt jeg trenger i hverdagen
Studentboliger i siloen Variert befolkning
Skole med fokus på miljø
Barnehage
Et sentrum å identifisere seg med
Kulturfabrikk
Martodden fremstår i dag som et område med mye
boligstruktur
vegetasjon, men denne ligger
FØR
spredt og oppstykket.
Vi vil i denne planen skape større og felles grønnstrukturer som skal komme befolkningen
transportstruktur
på Martodden til gode.
ETTER
grøntarealer Dagens veisystem på Martodden følger i stor grad oddens utforming, slik utgjør veiene også flere barrierer.
FØR Vi har i denne planen organisert veistrukturen slik at bydelen åpnes mot Mjøsa. Planen har som formål å flytte deler av persontrafikken over fra bilbasert til sykkel, gange og kollektivtrafikk.
ETTER
a1
masterplan
transport og grønstruktur
2.
3.
4. a1
1. a2
a2
!
HØST 2013 P r o f e s s o r K I N E T H O R R E N
RABALDER PARKEN Del 2.
1.
TOMTENS EGENSKAPER OG UTFORDRINGER Gode solforhold og utsikt til Mjøsa.
a2 Eksponert for støy og trafikk.
A2
a1 A1
b2 Kryssninger og tverrforbindelser
b1 B2
B1
Bygg uten bruk.
GREP C1
C2
c1 !
1. 2.
3.
4.
INNDELING
URBAN OG PROGRAMERT
VISUELL UNDERHOLDNING
ARCUS = KULTURFABRIKKEN
1. Det 19 m smale rommet vil bli brukt som
Dette grøntdraget vil ikke konkurrere med det
Grøntdraget skal kunne gi en visuell
Kulturfabrkken vil bli en møteplass med fokus
parsellhager.
grønne beltet ved Mjøsa, men heller være en
underholdning til de som beveger seg forbi
på kreative aktiviteter og kulturelle innslag.
2. Eksisterende skog.
kontrast til det naturlige og søndagstur vennlige
ettersom den strekker seg langs hovedveien inn
Stemningen i bygget vil ha en mer folkelig tone
3. Skulpturpark med elementer som kommuniserer
parkområdet. Utrykket her vil bli mer urbant, røft,
og ut av Martodden. Det er derfor lagt fokus på
enn kulturhuset i sentrum. Uorganisert aktivitet
visuelt med sentrum.
konstruert og programmert.
forskjellige design segmenter langs parken for å gi
med ekstra fokus på barn og unge.
4. Skatepark og oppholdsrom som retter seg mot barn og ungdom.
nye inntrykk pa veien.
studentboliger
OL-amfi
barneskole
eksisterende skog
2.
a2
3.
c2 b2
a1
4.
b1 c1
bydel sentrum Storhamar VGS
1.
2.
3.
4.
PARSELLHAGER
SKULPTURPARK
RABALDER SKATEPARK
KULTURFABRIKKEN
HĂ˜ST 2013 P r o f e s s o r K I N E T H O R R E N
RABALDER PARKEN
Tegnforklaring Gress Trebenk Gummi dekke Flyttbare moduler StĂĽl Staude Busk vegitasjon Prydgress Betong Lyktestolpe Nye koter Eksisterende koter
SOMMER 2013-2015 D r i v e r E N K E L T M A N S F O R E T A K
FONN & HAUGLIN Sommeren 2013 startet jeg enkeltmansforetaket Fonn Landskapsarkitekt. Sammen med min medstudent Sigrid Hauglin har vi til nü gjennomført en rekke varierende prosjekter, fra detaljert til overordnet hagedesign og mulighetsstudier.
3D- modell i Lumion
MULIGHETSSTUDIE I STRAND, Stavanger Kunden var interessert i å kjøpe en tomt i Strand kommune, forutsatt at han fikk byggetillatelse til å bygge et restitusjonssenter med hest. Kommunen trengte snitt og illustrasjoner for å ta denne avgjørelsen. Området rundt tomten er et naturreservat, så skjerming av bygningsinngrepet var derfor viktig for prosjektet.
Foto av Linn Therese Olafsen
VÅR 2013 P r o f e s s o r I N G R I D M . Ø D E R G A A R D
LAV HØY PULS PULS LAA 215, Konstruksjonsdesign. 15 studiepoeng
I konstruksjonsdesign lærte jeg mye om den mer tekniske siden av landskapsarkitektur. Materialbruk, oppbygging av masse, bærekraftige løsninger og mye øvelse innen kontering. Jeg fikk en dypere forståelse av hva det innebærer å detaljprosjekterte og hvordan man kan innhente kunnskap fra andre fagfelt som er relevant for prosjektet.
LANDE
Her vise og plasse prosjekto
ST. HANSHAUEN
BISLETT STDION
Landem farger et
Bis GAMLE AKER KIRKE
0-1
2-3
HØYSKOLEN I OSLO VÅR FRELSERS GRAVLUND
3-4
par
SLOTTET
AKERS ELVA
NASJONALTEATERET
YOUNGS TORGET STORTINGET COLOSSEUM OSLO DOMKIRKE
RÅDHUSET
OSLO S
LILLE BISLETT Lille Bislett er et åpent byrom som ligger mellom landemerkene Bislett idrettsstadion og Høgskolen i Oslo. Det er et område preget av historie, særpreg og sjarm. Det er lett å bli glad i det lille nærområdet med små cafeer, sjarmerende hus-fasader og historiske landemerker. Man ville kanskje brukt tid her om det var flere plasser å sette seg? Prosjektets visjon for området er at utformingen vil utnytte den menneskestrømmen som beveger seg gjennom Lille Bislett hver dag. Gi de et alternativ til en ny og mer spennende vei, gjennom det grønne, mellom aktive mennesker. Studentene kan benytte rommet som rekreasjonsareal. De som bor i nærområdet vil få et oppholdsrom og lekeareal. Prosjektområdet vil bli utformet slik at man har oversikt over passerende mennesker, sol, og grønne omgivelser.
VÅR 2013 P r o f e s s o r I N G R I D M . Ø D E R G A A R D
QUICK FIX Prosjektets medlemmer, Dina Fonn og Sigrid Hauglin. En installasjon for a vekke nysgjerrighet, oppmerksomhet og tilstedeværelse.
STEDET ER I DAG PREGET AV:
VI VILLE OPPNÅ:
-Trening -Gjennomfart -Travelt -Rask gange -Blikket i bakken -jevn støm av mennesker
-Få folk til å løfte blikket -Oppnå bevissthet rundt stedet -Senke tempoet Gi folk en positivt assosiasjon til Lille -Vekke nysgjerrighet Bislett
RESULTATET
Mange stoppet, tok bilder, ble begeistret og delte opplevelsen i sosiale medier. Resultatet ble en fin og minneverdig februarkveld p책 Lille Bislett. Folk s책 opp.
VÅR 2013 P r o f e s s o r I N G R I D M . Ø D E R G A A R D
LAV HØY PULS Prosjektets medlemer, Dina Fonn Lille Bislett skal bli et byrom hvor høy og lav puls møtes. Stedet som inviterer til opphold og lavterskel aktivitet. Et rom hvor mennesker underholder hverandre, ved å delta og observere.
Lille Bislett skal inviter deg. Invitere deg til å gå inn leke ta en pause se på mennesker møte venner møte naboer gå gjennom
gress
tre benker
granittblokk
vollyballbane
skateplass
paviljong
gangvei
K OTE +33.50
K OTE +34.00
K OTE +34.50
K OTE +35.00
K OTE +35.50
K OTE +36.00
K OTE +36.50
K OTE +37.00
K OTE +37.50
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT UCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Konseptuelle illustrajoner av prosjektet
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODU
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
m m 1750,0 mm 19 24 ,2
m m
700,0 mm 870,0 mm
717,6 mm
mm
200,0 mm
22 84 ,7
533,8 mm
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
0,0 50
350,0 mm
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
mm 150,0 mm
0,0 50
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
HĂ˜ST 2012 P r o f e s s o r C O R I N N A C L E W I N G
TYPISK NORSK LAA 224, Forming med vegetasjon. 15 studiepoeng Prosjektets medlemmer, Dina Fonn og Emil N. Horn
Foto av RUNE JOHANSEN
I forming med vegitasjon lærte jeg hvordan man bruker vegetasjon for å fremheve og skape et formutrykk. I vårt prosjekt fokuserte vi mye på hvordan man skaper rom med vegetasjon, og hvordan bruk av forskjellig vegetasjon skaper forkjellige stemmingsutrykk.
illustrasjonsplan
skog
hagemark
park med amfi
englandskap
det ville
Illustrert av: Emil N. Horn
NYE CAMPUS Bakgrunnen for denne oppgaven var at veterinærhøyskolen i Oslo skal flytte til Ås, og bli et institutt ved NMBU. I den sammenheng fikk vi oppgaven med å utforme uteområdene tilknyttet det nye veterinærbygget pa campus. Konseptet for utforming var Typisk Norsk. Vi fokuserte på noen av de vanligste norske landskapstypene, og tok utgangspunkt i det lokale Åslandskapet. Dermed ble det naturlig å bruke elementer fra skogen og kulturlandskapet som begge er tydelig karakteristiske landskap på Ås. Samtidig ville vi beholde en link til resten av UMB-campus og den eksisterende NMBU-parken. Selv om vi ønsker å bruke kjente landskapstyper som inspirasjon til prosjektet, så er det ikke et mål for oss at det skal være en direkte representasjon av landskapstypene, men heller at det er vår tolkning av disse. Det handler også om å lage rom for mennesker i dette landskapet.
Inspirasjonen til denne delen av anlegget ligger i det norske kulturlandskapet, men det hele har fått en moderne tolkning, og vil framstå som mer konstruert. Dette er en eng som består av høye, luftige prydgressarter sammen med stauder med stålblå og rosarød blomstring. Gjennom engen ligger et tredekke med integrerte benker. Her er det gode solforhold gjennom store deler av døgnet. Det er lagt opp til at området skal ha gode visuelle kvaliteter, ettersom det vil syntes godt fra de mange vinduene i bygningsfasaden, og fra resten av anlegget.
Illustrert av: Emil N. Horn
TAKK