Kunst på HUMAN

HALO OF SHAME – Shwan Dler Qaradaki

KUNSTUTSTILLING KUNSTPLASS CONTEMPORARY ART

Shwan Dler Qaradakis utstilling «HALO OF SHAME» tar utgangspunkt i kunstnerens egne erfaringer med å leve som språklig minoritet i et diktatur.

Gjennom språk formidler vi meninger, tanker og følelser. Ved å frata noen retten til å uttrykke seg på morsmålet sitt fratar man også personens mulighet til å utvikle sin identitet. Qaradakis interesse for denne tematikken bunner i hans egen oppvekst i irakisk Kurdistan fram til han måtte flykte fra Saddams regime i 1997.

Qaradaki opplevde regimets brutale maktbruk, og ble vitne til at broren Kamal ble arrestert og torturert på for å ytre seg på sitt eget morsmål. Handlingene Kamal ble utsatt for i fengselet førte til at han ble taus og innesluttet. Hjemme hvisket faren og moren til hverandre når de snakket kritisk om regimet på kurdisk. Selv om ingen hørte hva de sa, fortsatte de å hviske i frykt. Qaradaki presenterer i denne utstillingen blant annet sitt nye videoinstallasjonsverk My Brother Still Whispers. Utstillingen er en integrert del av HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival. 2021 markerte det tiende året med samarbeid mellom HUMAN idff og Kunstplass Contemporary Art [Oslo].

Shwan Dler Qaradaki (født 1977 i Suleimania i det irakiske Kurdistan) er årets festivalkunstner på HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival 2021.

UTSATT AV SMITTEVERNÅRSAKER

ENHVER HAR RETT TIL – Klimarettsaken fra innsiden

KUNSTINSTALLASJON GALLERI HØG STANDARD

Har Norge et rettsvern mot ødeleggelse av vårt livsgrunnlag? Når har vi et ansvar for å handle uavhengig av jussen?

Kunstner og dokumentarist Thomas Østbye viser en 5 timer lang videoinstallasjon som følger «Klimasøksmål Arktis» gjennom Lagmannsrett og Høyesterett.

Dette var Norges første klimasøksmål og prøvet grunnlovens §112, populært kalt «miljøparagrafen». Saken gjaldt letelisenser for olje i Barentshavet, og den endelige dommen i Høyesterett ble omtalt som en knusende dom for miljøorganisasjonene:

Jussprofessor Hans Petter Graver skriver at «døren er stengt for klimasaker i Norge…Når domstolene abdiserer, er spørsmålet overlatt til historiens dom. Den kjenner vi ikke. Den kan bli streng.»

Hans kollega Eivind Smith uttalte at «jeg synes det er fint at Høyesterett i mye større grad enn lagmannsretten gjør det klart at grunnlovens §112 som regel ikke kan brukes».

Grunnlovens §112 første ledd lyder «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Installasjonen vises 4.-10. mars og gir publikum en mulighet til å sitte en dag i retten og oppleve hvordan denne grunnlovsparagrafen ble behandlet i våre øverste rettsorganer. Rettssaken gir et innblikk i det som nå står på spill, –utenfor domstolene.

Norge oppleves av innbyggerne som verdens tryggeste land og ranker i toppen blant de beste landene å bo i. Vi har generell tillit til rettsstaten og er beskyttet av velferdsstatens sikkerhetsnett. Det kan være både lett og rett å føle at staten Norge tar ansvar for dette, og dermed for oss. Klimasøksmålet stiller spørsmål ved om dette gjelder for naturgrunnlaget vårt, og for kommende generasjoner. Som jussprofessorene og Høyesterett er enige i, er ikke dette å anse som en rettighet som kan hevdes i praksis. Med jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde´s ord i mente; «paragrafen er vakre ord på et papir, men stort sett uten innhold» så dreier ikke lenger spørsmålet i installasjonen og rettsaken seg om hva vi har rett til, men om hva vi har ansvar for. Galleri Høg Standard, Waldemar Thranes gate 70, 0170 Oslo UTSATT AV SMITTEVERNÅRSAKER