Presseklipp

Rekordmange superdyre boliger Denne boligen var Oslos desidert dyreste i fjor. Den var i usedvanlig godt selskap. Nytt tilbud: Fikk kritikk. Satser nå på nye boligtyper. Boliggigant tilbyr deleierskapsmodell til kjøpere uten mye egenkapital. Oslo • side 6–7

Våre nye elbåter gir en ekte drømme- følelse PRESSEKLIPP 2022 Festival: Klart for dokumentar- film i Oslo

Det beste av norsk og internasjonal dokumentarfilm venter på å gjøre Oslo-folk litt klokere. Oslo • side 15–17 Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen Oslo • side 22-23

a

Torsdag 24. februar 2022

Grunnlagt 1860 av Christian Schibsted

Svensk 12-åring ble barnesoldat. Moren tiltalt. Human er en festival med et Moren medvirket aktivt til at sønnen ble barnesoldat i IS, mener svenske myndigheter. En avgjørelse i den unike 30 TORSDAG 3. MARS 2022 KULTUR klart budskap. AFTENPOSTEN rettssaken er ventet i mars. «Ascension» av Jessica Kingdon Nyheter • side 16–18rapporterer fra Kinas arbeiderklasse, her fra en sexdukkefabrikk. Foto: Human

Sjelden har dokumentarfilmen stått så sterkt som i dag, ikke minst her i Norge. (...)

DAGSAVISEN

14 Putins kompiser på vestlig svarteliste

Storaksjon mot å legge ned føde- tilbud i Oslo Dokumentarfilm fra hele verden står i fokus på festivalen Human i Oslo. Her er fire anbefalinger. ■ Norges mest kjente klinikk MODE STEINKJER

Anbefalt Human-film

Voksesmerter

5DOKUMENTAR

«Store små mennesker»

Oslo Helgen

Torsdag 24. februar 2022

Utstilling

Kunstprogrammet på Kistefos er klart

Kistefos utvider sesongen og åpner dørene en måned tidligere enn før.

Årets sesong varer fra 30. april til 16. oktober og vil by på to nye verk i skulpturparken, samt nye kunstutstillinger i de to galleriene The Twist og Nybruket Galleri.

I anledningen skulptur nummer 50 i skulpturparken avdukes et stort verk av den franske kunstneren Pierre Huyghe. Second Law blir det største og mest ambisiøse verket på Kistefos til dags dato.

«Huyghes område ligger på en øy som til stadighet oversvømmes med vann, i nærheten av det fungerende kraftverket. På denne måten knytter også verket seg til KistefosŽ industriarv», heter det i pressemeldingen.

Som årets andre skulptur avdukes et nytt og steds-spesifikt verk av den norske kunstneren Tone Vigeland. Skulpturen er laget i stål og vil inngå i den permanente skulptursamlingen på Kistefos.

På utstillingsfronten er Kistefos fra 30. april klar med soloutstilling av kunstneren Paulina Olowska. Utstillingen omfatter malerier, keramikk, installasjon og film, både tidligere og nyere verker, inkludert nøkkelverk fra Christen Sveaas Kunstsamling og Christen Sveaas Kunststiftelse.

Kistefos ligger på Jevnaker, én time nordvest for Oslo. (NTB) Dokumentarfilmregissør Kenneth Elvebakk. Foto: Ihne Pedersen

Regissør Kenneth Elvebakk har laget en dokumentarfilm om åpne skeive ungdommer og mener at det fortsatt er behov for slike filmer i dag.

15

■ THALE ENGELSEN

– Når man jobber med så unge personer, må man være sikker på at de tåler offentligheten. De må ha gode personer rundt seg og tåle å stå i det når filmen skal ut.

Det sier regissør for dokumentarfilmen «Hei Verden», Kenneth Elvebakk, til Dagsavisen.

Filmen er en del av programmet til dokumentarfilmfestivalen

Human, som skyter fart på mandag. «Hei Verden» er en feiring av barn og unge som har mot til å være annerledes og være stolte av identiteten sin. I filmen følger vi fire skeive ungdom gjennom tre år – fra begynnelsen til slutten av ungdomsskolen.

Ideen om å lage en film med en slik tematikk fikk Elvebakk da han reiste rundt på ulike skoler i

Norge med den forrige filmen hans «Ballettguttene». Av ren nysgjerrighet spurte han lærerne på de ulike skolene om de hadde noen åpne skeive elever. Dette var i 2016, da den tredje sesongen av den populære ungdomsserien

SKAM nettopp hadde kommet ut. I den sesongen følger vi Isak, som forelsker seg i Even. – Veldig få lærere fortalte om åpne skeive elever på ungdomsskolen. Det syntes jeg var veldig rart, og da slo det meg at jeg Runa (til høyre) er en av ungdommene vi følger i dokumentarfilmen «Hei verden». Her er hun sammen med kjæresten sin. Foto: Nils Petter Lotherington burde lage en film om de som tør å være åpne, sier Elvebakk.

Ansvar hos skolen

Elvebakk ville følge åpne skeive ungdommer gjennom årene på ungdomsskolen og se hvordan samfunnet rundt dem, elever, lærere, søsken eller foreldre reagerte og snakket med dem om det å være skeiv. Det hele begynte med at han spredde informasjon om prosjektet sitt gjennom ulike nettverk for skeive ungdom. I løpet av et års tid hadde han snakket med omtrent 70 ungdommer, prøvefilmet ti av dem, og endt opp de fire som er å se i filmen. Hele prosessen har tatt fire-fem år. – Vi har også filmet noen som ikke endte opp med å bli med i filmen, fordi vi vurderte det som at de har det så dårlig psykisk at de ikke burde være med. Så vi byttet ut en del ungdom underveis, man vet jo ikke når man begynner å filme så unge personer hva som kan skje med dem. Men nå har jeg jo fire ungdom som alle er godt rusta til å møte offentligheten, som står i det og er modige og tøffe. Det har vært utrolig fint å lansere filmen sammen med dem, sier Elvebakk.

Byttet ledelse

I filmen møter vi Runa (15), Viktor (16), Dina (16) og Joachim (16). Viktor og Dina følges gjennom tre år på ungdomsskolen, mens Joakim følges de siste to, fordi han kom inn i prosjektet litt senere enn de andre. Runa følges fra det siste året på barneskolen og inn i overgangen til ungdomsskolen. – Jeg opplevde at Runa var så utrolig fin i måten hun snakket om det å være skeiv på, så fornuftig og klok. Derfor er hun med, selv om hun er to år yngre enn de andre, sier Elvebakk. I en scene i filmen ser vi foreldrene til Runa lese opp samtalen de har hatt med skoleledelsen på e-post. Foreldrene blir opprørte under høytlesingen, fordi de opplever at skolen ikke tar Runa sin situasjon på alvor. Elvebakk synes det er trist at skoleledelsen ikke forstår hvilket ansvar de har for å skape et trygt miljø for alle, inkludert de skeive. Nå, etter at filmen er ferdig, har Grünerløkka skole, som Runa var elev hos, byttet ledelse og rektor. – Den nye rektoren var blant de første som fikk se filmen. Hun ble veldig lei seg over det Runa hadde opplevd og sendte blomster til henne med en unnskyldning på vegne av skolen. Jeg synes det er fint at de bytta ledelse, og håper at de nå vil skape et godt miljø for alle, sier Elvebakk. De skolene han har besøkt som har hatt mange åpne skeive elever, tror han har en ledelse som er bevisst på det å jobbe konkret for å skape et fritt og trygt miljø for alle.

Ikke utdatert tematikk

Flere ganger har Elvebakk møtt voksne som sier at det virker greit å være skeiv i Norge i dag. Er det da behov for å lage en film om dette nå? – Nei, det er ikke helt greit, svarer jeg da. For når de er så unge, så trenger de å være trygge nok til å komme ut. Jeg reiser rundt i Norge med filmen, akkurat nå i Viken for å vise den til tiendeklassinger. Jeg trodde kanskje de var for gamle, men det er de ikke. Tematikken er heller ikke utdatert. Det er helt klart et behov for å vise den, sier han. Han synes det er spennende å reise rundt med filmen, fordi han møter alt fra elever som er engasjerte og snakker om seksualitet og inkludering av skeive, til elever som viser motstand til tematikken og ikke ønsker å se filmen, eller synes det er rart at det finnes skeive mennesker. Han har også møtt elever som sier høyt i klassen at de skeive havner i helvete. – Det er spennende å høre fra dem som har motstand til tematikken, fordi jeg prøver å forstå hvorfor de har det og hvor det kommer fra. Det fører også til en viktig debatt.

Åpne samtaler

Elvebakk tror de fire ungdommene syntes det var spennende å bli filmet da prosjektet først begynte. Men etter hvert som de fortsatte, skjer det ting i livene deres. – Når jeg ber om tilgang til å filme ting som er vanskelig også, så er jo det noe annet enn å filme konfirmasjoner og skoleavslutninger. Det har vært litt tøft for dem, sier han. Men sammen har de hatt mange gode samtaler. I de samtalene har også Elvebakk delt av sine erfaringer. Selv er han født i en tid der homoseksualitet var straffbart. – Da jeg gikk på barneskolen ble homoseksualitet som sykdom fjernet. Jeg hadde en helt annen bakgrunn som skeiv Human dokumentarfilmfestival åpner med «Ascension», en lavmælt og underfundig film som invienn ungdommene jeg har møtt. Min ungdomstid på 70- og terer oss til å tenke over vårt eget varekonsum og bruk- og kast-kulturen i samfunnet. Den er nominert til Oscar i kategorien «beste dokumentar» sammen med blant andre den dansk-norske animasjonsfilmen «Flukt» og konsertfilmen «Summer of Soul». Spilt inn i Kina. Regissøren Jessica Kingdon vokste opp i USA med amerikansk far og kinesisk mor. Mens hun gikk på filmskole i hjemlandet, lærte broren seg mandarin og flyttet til Kina for en periode. Slik ble Kingdom inspirert til å utforske morens hjemland.

Opprinnelig planla hun en kortfilm-trilogi om produksjon, forbruk og avfall, men fordi det var vanskelig å få finansiering, valgte hun til slutt å lage én langfilm. Filmen er spilt inn på 51 ulike steder i Kina. Tittelen «Ascension» er inspirert av et dikt som oldefaren hennes skrev. Substantivet «ascension» som direkte oversatt betyr «oppstigning», sikter her til å stige i gradene og få en høyere rang eller sosial status. Stilistisk film. Den bildedrevne filmen kan tidvis oppleves som monoton. Det er få replikker i den og ingen fortellerstemme. Men den har stilistisk særpreg og er visuelt sterk. Regissøren har sagt at hun ønsker å lage eksperimentelle filmer i grenselandet mellom videokunst og dokumentar. Vi er flue på veggen i arbeidshverdagen til en rekke kinesiske arbeidere. I starten er vi innom blant annet en tekstilfabrikk. Filmen er laget med respekt for arbeiderne, men skildrer det rutinepregede arbeidet som virker dørgende kjedelig. «Ascension» får litt mer glimt i øyet når regissøren etter hvert beveger seg til å skildre serviceyrker. Vi er innom en fabrikk der det lages sexdukker som modelleres nøyaktig etter kundens ønsker, en butlerskole og et fornøyelig smilekurs. Regissøren skaper en meditativ stemning som gir publikum rom til å tenke selv, og gir et innblikk i det moderne Kina som skjuler seg under glansbildet de presenterer utad.

Dokumentarfilm Ascension

Regi: Jessica Kingdon g4 Vises 28. februar kl. 18.00 og 18.30 på Vega, samt 5. mars kl. 21.00 på Vika

Guide

Foto: Human

Oscar-nominert kapitalisme-kritikk

Ingrid Åbergsjord

Dokumentarfestivalen Human i Oslo tematiserer tidens store emner – korona, klima og kjønn – alt mens festivalen gir en unik sjanse for Les også på neste dialog og menneskemøter. side →

30

LE MONDE DIPLOMATIQUE NORGE

24 TIRSDAG 1. MARS 2022 2 202

KULTUR

MARS –diplomatique

Hygge-TV i Russland? Umulig, ifølge ny film

MONDE LE

Children of the Mist (Diem Ha Le).

Filmfestival.

Dokumentarfestivalen Human i Oslo tematiserer tidens store emner – corona, klima og køn – alt imens festivalen giver en unik chance for dialog og menneskemøder.

S M

Filmkritiker. RAPPORT 2022 Endelig kan vi se film sammen igen – og tale om dem

Mennesket er ved at ryste en verdensomspændende pandemi af sig. Efter to år med restriktioner, mundbind, regler og afstand, «F@ck This Job» er dokumentarfilmen om den russiske TV-kanalen Dozjd, som skulle være en hyggelig underholdningskanal, men som fort ble slukt opp av nyhetsbildet i Russland. Filmregissør Vera Krisjevskaja følger kanalgründer Natasja Sindejeva. kan vi efterhånden komme hinanden ved igen. For mig og sikkert også andre vel- Begge foto: Human stillede vesterlændinge var corona-tiden Men vi håper å få Tikhon en mulighed for at møde sig selv og sine Dzjadko på videolenke direkte, så han kan fortelle både om bildet «F@ck This Job» tegner nærmest på ny. Gå ind i en boble, finde familielivets intimitet og nærvær, reflekav Dozjd, og om situasjonen i tere, leve en anelse mere simpelt og roligt. Russland og Ukraina akkurat Nu er tiden kommet til at briste den boble, nå, sier Ketil Magnussen.møde verden og medmennesket igen. Et Fra skyttergravenberigende sted at starte kunne være på

myndighedernes ageren under pandemien og vurdere om de mange tiltag og restriktioner fandt et passende leje. Vi bør møde andre menneskers oplevelse af pandemien, fordi vi befinder os i en del af verden, hvor alting synes at være lettere. Og endelig bør vi også have en reflekteret samtale om den særlige tid, en samtale som både peger bagud og fremad.

Det er lægen Kavehs bekymring over at føle sig beskidt, som om selve hans skæg bærer virussen i sig, som han kan bære ind til de sårbare patienter. Det er det røde aftryk i sygeplejersken Julies pande efter at have båret visir hele dagen. Filmen er på ingen måde et originalt værk. Vi har set lignende sager både i amerikansk og kinesisk kontekst, men dagbogsformen fungerer upåklageligt, og filmskaberne har gjort et flot stykke arbejde med at sammenklippe det store materiale.

TO VEJE I AKTIVISMEN

påpeger, er det jo blot magthavernes diskurs , der er sat i verden for at fjerne det yderst alvorlige perspektiv. I virkeligheden er der tale om en klimakrise eller en klimakatastrofe, og det er blandt de første mål hos aktivismegruppen Extinction Rebellion (XR), at få politikere til at erklære, at vi befinder os i en klimakrise. Filmen følger gruppen fra den spæde start i 2018 og stort set op til i dag. Mestendels er der tale om en lidt konven{Verden og mennesket står jo ikke stille blot tionelt fortalt dokumentar, der primært består af en masse talking heads, altså interview-sekvenser med folk der sidder