OSLO DOKUMENTARKINO Oslo Dokumentarkino Human Rights Human Wrongs Doc Lounge
Innhold 3 Innledning 4 Overblikk 2017 OSLO DOKUMENTARKINO • HRHW• DOC LOUNGE
6 Oslo Dokumentarkino 22 Doc Lounge 28 Samarbeidspartnere 2 Rapport 2017
VERDIEN AV DOKUMENTARFILM OG DEBATT I EN TID MED EKSTREMISME OG IDENTITETSPOLITIKK Den aktuelle dokumentarfilmen ligger i et grenseland mellom nyhetsjournalistikk, tradisjonell filmskaping og videokunst. Den har langt større spillerom enn nyhetsjournalistikken har, og bruker flere virkemidler og kan derfor både trenge dypere inn i materien og skape en type forståelse og refleksjon som andre medier ikke kan. Det siste tiåret har det vært en økende tendens til at folk søker mot trygghet i tradisjonelle verdier og samhold og identifisering med mennesker som er mest mulig like seg selv. Dette kan ha både positive og svært negative konsekvenser. Å søke etter samhold og trygghet eller å mobilisere politisk kraft sammen med mennesker med like interesser kan være positivt, men koblet med etnisk diskriminering og fiendtlighet mot de som ikke er som ”oss” kan det få fatale konsekvenser. Man kan allerede se en sterk vekst i ekstreme nasjonalistiske bevegelser og partier i Europa.
3 Rapport 2017
Å definere hvilke verdier som er viktige å holde fast i når verden endrer seg raskt krever en grundig gjennomtenkning og ikke minst en inkluderende debatt. Å falle for de enkle sammenhengene vil lett ende i konfliktsituasjoner som kan eskalere ut av kontroll. Dokumentarfilmen er en svært viktig kunstform og et uvurderlig medium for å skape forståelse for den tiden vi lever i og grunnlag for dybdediskusjoner om temaer som identitet, fellesskap og hva som skaper trygghet. Oslo Dokumentarkino er byens viktigste forum for aktuell dokumentarfilm gjennom hele året.
Oslo Dokumentarkino har siden 2003 levert et program av aktuelle og sterke dokumentarfilmer i kombinasjon med inkluderende debatter på forskjellige scener i Oslo. Antallet filmer varierer med kapasitet. I 2017 viste Oslo Dokumentarkino 14 filmer på 13 forskjellige arrangementer. Vi hadde 19 norske og 15 internasjonale gjester med på samtaler og debatter. Oslo Dokumentarkino samarbeidet i 2017 med: FN-sambandet, Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), Nordic
Black Theatre - Cafeteatret, Cinemateket - Norsk filminstitutt, Dommerforeningen/Juristforbundet, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), Syrian Peace Action Centre (SPACE), Fritt Ord og Oslo World.
4 Rapport 2017
Doc Lounge Oslo viser nye dokumentarfilmer av alle typer, på Cafeteatret på Grønland, alltid i kombinasjon med andre innslag og aktiviteter som konserter, quiz, panelsamtaler, workshop’er. Doc Lounge Oslo har én visning i måneden vår og høst. I 2017 var det 8 arrangementer.
DOCUMENTARY FILM FESTIVAL
Oslo Dokumentarkino tok initiativ til dannelsen av foreningen i 2016 og deltar aktivt i arbeidet og støtter tiltaket økonomisk. Doc Lounge Oslo søker også egne midler til gjennomføring av programmet.
14–19 FEB 2017 OSLO
Human Rights Human Wrongs 2017 Human Rights Human Wrongs-festivalen er en film og debatt-festival med fokus på aktuell menneskerettighets- freds- og utviklingstematikk. Festivalen ble startet i 2008 og har, i tillegg til filmvisninger, en rekke debatter, workshops og andre kunstuttrykk. Festivalen i 2017 varte i seks dager, hadde 25 filmer, 32 ‘live’ - arrangementer inkludert 19 paneldebatter, 23 internasjonale og 67 lokale gjester, 47 samarbeidspartnere og trakk 5200 publikummere. Det er laget en egen rapport for festivalen med utfyllende informasjon. Human Rights Human Wrongs skiftet i 2018 navn til HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival og ble da et eget selskap. 5 Rapport 2017
Doc Lounge Oslo er basert på frivillig arbeid. I 2017 har Doc Lounge bestått av: Katinka Troye, Ingeløw Elise Kopperud, Runar Heitman, Thea Ebbing Skavlan, Aurora Malm Utvåg, Kari Nygard Tvilde, Silje Dammen, Mats Christian Rude Halvorsen og Ketil Magnussen.
Oslo Dokumentarkino program 2017
6  Rapport 2017
Oslo Dokumentarkino ble startet i 2003 som en reaksjon på mangelen på tilgang til samfunnsaktuelle dokumentarfilmer i Oslo. Gjennom 15 år har vi vist mange hundre filmer. Vi mener det er svært viktig å ha en arena der man kan diskutere samfunnsaktuelle dilemmaer og problemer med utgangspunkt i dokumentarfilm fra Norge og resten av verden. Arrangementene er godt besøkt. Arrangementene i 2017 foregikk på Cinemateket (Filmens hus), Litteraturhuset, Cafeteatret, Kulturhuset og Høgskolen i Oslo og Akershus. Mange debatter er skapt i samarbeid med andre organisasjoner/institusjoner for å sørge for god fagkunnskap når vi definerer tematikken og velger paneldeltakere.
7 Rapport 2017
ONSDAG 22. MARS PÅ CINEMATEKET
AKADEMIA AS FILM: HIGHER EDUCATION: THE NEW GLOBAL ECONOMIC WAR (Jean-Robert Viallet, Frankrike 2016, 84 min.) Er universiteter egentlig bare bedrifter som selger utdanning som andre selger såpe? Utdanning kan i framtiden bli en dyr økonomisk investering. Også norske universiteter krever nå opptil flere hundre tusen kroner for enkelte masterstudier. Antallet mennesker som tar høyere utdannelse har eksplodert de siste tiårene. I 1960 var det 13 millioner universitetsstudenter i verden. I 2015 var tallet 200 millioner. Om 10-15 år vil det være 400 millioner. At flere tar høyere utdanning er en positiv utvikling men utdanning er dyrt og med den stigende etterspørselen og minkende politisk vilje til å finansiere dette med offentlige midler har mange land og universiteter i økende grad lagt byrden på studentene gjennom økte studieavgifter. Noen universiteter har gått så langt som å se på seg selv som profittbedrifter som ønsker å tilrekke seg de høyest betalende kundene i bytte mot ’den beste utdannelsen’. Men kan kvaliteten på utdanning og kunnskap måles på samme måte som andre varer? Norge og Norden er mer tilbakeholdende men trenden og tankemåten er synlig også her. I Norge diskuterer vi å ta skolepenger fra internasjonale studenter. Dette er allerede gjennomført i andre nordiske
land. Forskerforum har rapportert om at norske universiteter nå tilbyr enkelte masterstudier til norske studenter for over to hundre tusen kroner. Vil Norge følge etter en internasjonal trend mot en sterkere kommersialisering av høyere utdanning? Vil et profittorientert universitet bli et bedre universitet? Vil en økt studieavgift gjøre studenter mer motiverte og mer ansvarsfulle i sine valg? Eller vil det føre til en forringelse av forskning og utdanning, økt forgjelding av studenter og større økonomisk ulikhet i samfunnet? Debatt med Dag O. Hessen, Marianne Andenæs og Mats Kirkebirkeland. Ordstyrer var Ketil Magnussen (Oslo Dokumentarkino). Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Marianne Andenæs er leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) og har vært engasjert i høyere utdanningspolitikk i mange år. Mats Kirkebirkeland er rådgiver i Civita, fast skribent i Minerva og aktiv i Høyre.
8 Rapport 2017
TIRSDAG 4. APRIL PÅ LITTERATURHUSET
FALSKE NYHETER OG ALTERNATIVE MEDIER FILM: ALL GOVERNMENTS LIE - TRUTH, DECEPTION, AND THE SPIRIT OF I.F. STONE (Fred Peabody, USA 2016, 92 min.) I samarbeid med FN-sambandet. Falske nyheter og propaganda brer om seg. Eller gjør de egentlig det? Er mediebildet bedre eller verre enn før når det kommer til å være kritisk mot makthaverne? Det blir flere kommunikasjonsrådgivere, og færre journalister. Hva betyr dette for pressens mulighet til å kikke makta i kortene? Kan de alternative mediene bidra, eller drukner det hele i falske nyheter? Er det sånn at journalister idag ikke har kapasitet til å sjekke all den falske informasjonen som kommer ut? Har antallet profesjonelle kommunikasjonsarbeidere i politikk og næringsliv blitt så mange at de oversvømmer de kritiske journalistene som fremdeles finnes? Eller er problemet heller at media bruker for mye tid på uviktige historier og kjendisjournalistikk slik at det blir for lite tid igjen til tidkrevende undersøkende journalistikk? Vil et eget faktasjekk-kontor (faktisk.no) kunne løse
denne situasjonen? Og hvilken rolle kan alternative nyhetskanaler spille? Filmen All Governments Lie handler om en amerikansk virkelighet men flere av eksemplene den trekker fram er relevante også i en norsk sammenheng. Svært grove løgner har blitt fortalt til og videreformidlet av media, mange ganger gjennom flere tiår. Er det egentlig noe annerledes idag? Debatt med Roy Krøvel og Joakim Møllersen FØR filmvisningen. Stian Bragtvedt fra FN-sambandet var ordstyrer. Roy Krøvel er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Joakim Møllersen er redaktør for nyhetsnettstedet Radikal Portal.
9 Rapport 2017
TIRSDAG 25. APRIL PÅ LITTERATURHUSET.
STRANGER IN PARADISE EUROPA, FLUKT OG MIGRASJON FILM: STRANGER IN PARADISE (Guido Hendrikx, Nederland 2016, 72 min.) I samarbeid med FN-sambandet Europas system for å forholde seg til flyktninger og migranter er svært rigid og firkantet. Kan det fortsette å fungere på samme måte? Er det i det hele tatt adekvat for å forholde seg til dagens og framtidens situasjon? Hvordan ser systemet ut for mennesker som kommer til Europa idag? Hva slags migrasjon kan vi forvente oss i årene som kommer? Hvordan bør vi forberede oss? FN jobber med et nytt rammeverk for flyktninger og migranter. Hva innebærer dette? Er det mulig å skape en global enighet om hva som er rettferdig og urettferdig, rett og galt, når det gjelder migrasjon og mennesker på flukt? Filmen Stranger in Paradise var åpningsfilmen på verdens største dokumentarfilmfestival, IDFA i Amsterdam, i november 2016. Filmen har vakt oppmerksomhet både på grunn av formen og for hvordan den framstiller europeisk flyktningepolitikk på en ganske brutal måte for nylig ankomne mennesker. Vi møter en gruppe flyktninger som nylig har kommet seg over Middelhavet til Sicilia og som venter på en mulighet til å komme seg videre i Europa. Filmen gir ingen
svar på hva Europa bør gjøre men den skaper et rom for refleksjon over hvordan dagens system fungerer, og om hvordan vi vanligvis tenker om flyktninger og migranter. If Lars Von Trier were to make a documentary about the current immigration crisis in Europe, it might very well turn out like ”Stranger in Paradise” - Variety Debatt med Vigdis Vevstad og Morten Bøås. Vigdis Vevstad har doktorgrad i internasjonal jus og arbeider som rådgiver og forsker. Hun har særlig kompetanse på flyktning- og asylrett og policyutvikling, inkludert utviklingen av et felles europeisk asylsystem. Hun er også fagbokforfatter og kommer med boken Hva er en flyktning i juni. Morten Bøås er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og jobber i hovedsak med årsaker til konflikt i Afrika og Midt-Østen. I den sammenheng har Bøås også arbeidet med spørsmål knyttet til mobilitet, migrasjon og flyktninger, hovedsaklig i Afrika. Han jobber for tiden med en bok om den globale flyktningkrisen. Stian Bragtvedt fra FN-sambandet var ordstyrer.
10 Rapport 2017
TIRSDAG 6. JUNI PÅ CINEMATEKET:
CITY OF GHOSTS FILM: CITY OF GHOSTS (Matthew Heinemann, USA 2017, 90 min.) I samarbeid med Bergen internasjonale filmfestival (BIFF)
Filmen City of Ghosts skildrer livet i den syriske byen Raqqa under IS sitt ekstreme styre. Vi ser den brutale virkeligheten gjennom øynene til motstandsgruppen ”Raqqa is Being Slaughtered Silently” som risikerte livet for å dokumentere hva som skjedde og sende informasjon ut til verden. City of Ghosts har vært vist på Sundance (Candescence Award), Tribeca, HotDocs, CPH:DOX
(publikumsprisen) og går fremdeles på store festivaler rundt i verden. Matthew Heineman fikk også svært gode kritikker for sin forrige film Cartel Land, som ble vist både på BIFF i Bergen og på Human Rights Human Wrongs i Oslo. NB: Visningen var gratis.
11 Rapport 2017
ONSDAG 2. AUGUST PÅ CAFETEATRET
RANIAS FLUKT FILM: RANIAS FLUKT (Anders Hammer, Norge 2017, 54 min.) I samarbeid med Cafeteatret. Hvordan føles det å flykte fra alt du kjenner? Med et håndkle, tannbørste, et klesskift og noen Game of Thrones-dvd’er flykter Rania fra Syria for å komme seg til Europa før grensene lukkes. 20 år gamle Rania Mustafa Ali risikerer alt når hun flykter fra krigen i Syria. Vi følger henne svært tett på reisen, fra hun vurderer hva hun kan ta med seg da hun må dra på bare et par timers varsel, til hun prøver å restarte livet med en midlertidig oppholdstillatelse. Underveis må hun krysse Middelhavet og prøve å komme forbi grenser som nå stenges med piggtråd og bevæpnede grensevakter. Dette er en sterk og nær skildring av hvordan det føles å måtte flykte for å redde livet for så å møte et Europa som helst vil stenge deg ute. Er Europa iferd med å oppheve retten til å være flyktning? I flere land stenger man i praksis grensene for flyktninger. Ranias flukt gir et innblikk i hvordan det føles å bli tvunget på flukt og bli møtt med piggtråd.
Samtale etter filmen med Rania Mustafa Ali og regissør Anders Hammer, ledet av journalist Elida Høeg. Rania Mustafa Ali er 21 år og har vokst opp i Raqqa i Syria. I dag er hun flyktning. Anders Hammer er journalist, forfatter og filmskaper. Han flyttet til Afghanistan i juni 2007 og har siden arbeidet med å dekke konflikter for blant annet NRK, Dagbladet og Morgenbladet. Han har skrevet dokumentarbøkene Drømmekrigen, Heia Kabul!, Alt dette kunne vært unngått og Krigen som aldri tar slutt, de to sistnevnte i samarbeid med danske Carsten Jensen. Han har regissert fem filmer om Norges og nordmenns rolle i krig og konflikter som er blitt vist i NRK Brennpunkt. Elida Høeg (ordstyrer) er journalist i Morgenbladet og styremedlem i Internasjonal Reporter.
Visningen var gratis.
12 Rapport 2017
FREDAG 1. SEPTEMBER I GAMLE FESTSAL, UNIVERSITETET I OSLO
ER DET MULIG Å SKAPE RETTFERDIGHET ETTER 500 ÅRS UNDERTRYKKING? FILM: 500 YEARS - LIFE IN RESISTANCE (Pamela Yates, USA/Guatemala 2017, 108 min.) I samarbeid med Dommerforeningen/Juristforbundet og Universitetet i Oslo I anledning av utnevnelsen av dommer Yassmin Barrios fra Guatemala til æresdoktor ved Universitetet i Oslo viste vi filmen 500 Years i Universitetets Gamle festsal i sentrum, direkte etter Barrios’ forelesning. Tittel på forelesningen: El caminar con la Justicia / Rettsvesenets reise. OM FILMEN: 500 Years er en spennende og oppløftende film om et stort og viktig tema. Er det mulig å skape rettferdighet i et land som har slitt med korrupsjon og undertrykking i flere hundre år? Filmen gir et godt innblikk i Yassmin Barrios’ arbeid, hvilken kontekst hun jobber i og hva hun risikerer ved å gjøre det hun gjør.
Filmens første del omhandler rettsaken mot tidligere diktator i Guatemala, Efraín Rios Montt, som ble tiltalt for folkemord. Rios Montt var ansvarlig for noen av de verste overgrepene i landets nesten 40 år lange borgerkrig. Yassmin Barrios var dommer i saken. Andre del av filmen setter rettsaken mot Rios Montt inn i et historisk perspektiv mens den tredje delen ser på konsekvensene av dommen for en fornyet demokratisk opposisjon i landet. Filmen hadde premiere på den prestisjetunge Sundance-festivalen i USA i januar i år der den mottok stående applaus. Filmen har også vært vist på Full Frame Documentary Film Festival, Seattle Int. Film Festival og Human Rights Watch Film Festival i New York og London. Dette var første visning av filmen i Norden.
FREDAG 1. SEPTEMBER PÅ HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS
SONITA OG TREVLIGT FOLK (Rokhsareh Ghaemmaghami, Tyskl./Sveits 2015, 90 min / Karin af Klintberg og Anders Helgeson, Sverige 2015, 96 min.) I samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (OsloMet) I forbindelse med Høyskolens studentfestival Psst ...... en mangfoldsfestival viste vi to sterke og gode dokumentarfilmer fra tidligere programmer. Det var gratis inngang til begge filmer.
13 Rapport 2017
TIRSDAG 12 SEPTEMBER PÅ CINEMATEKET
PRE-CRIME FILM: PRE-CRIME (Matthias Heeder og Monika Hielscher, Tyskland 2017, 90 min.) Hva om en datamaskin kan bestemme om du er kriminell, før du har begått en ulovlig handling? Bør norsk politi benytte kunstig intelligens i kriminalitetsbekjempelse? Filmen Pre-Crime viser hvordan kunstig intelligens allerede brukes til å beregne hvor stor sannsynlighet det er for at en person kommer til å begå en kriminell handling, slik at man kan stoppe skurkene før de får gjort noe galt. Teknologien er på full fart inn i politiarbeid både i USA og Europa. Er science fiction scenariet fra Minority Report iferd med å bli virkelighet? Kunstig intelligens (AI) er noe vi hører stadig mer om. Elon Musk og Stephen Hawking advarer på det sterkeste mot konsekvensene av å gjøre dataprogrammer til beslutningstakere, særlig når det gjelder styring innen politi og militærvesen. Science fiction-filmen Terminator viser en skrekkversjon av hva som i ytterste konsekvens kan skje om vi tillater at maskiner selv tar beslutninger om liv og død. Andre mener at AI tvert imot er redningen for menneskeheten. De mener dataprogrammer kan ta bedre beslutninger enn vi mennesker klarer. Hva om kunstig intelligens f.eks. tok beslutninger om klimapolitikk? I Norge har vi allerede en debatt om vi burde benytte kunstig intelligens for å vurdere gjentakelsesfare hos straffedømte. Dette kan være et nyttig verktøy for dommere i straffesaker når de skal vurdere straffens formål og lengde. Noe av problemet med kunstig intelligens er at dataprogrammene (algoritmene) er altfor komplekse og store til at vi klarer å fatte hvordan beslutningene tas og hvilke vurderinger som gjøres. Vi må bare ta det maskinen sier for god fisk. Et annet problem er at dataprogrammer baserer seg på store mengder historiske data og derfor reproduserer fordommer som allerede finnes og har eksistert over tid. Hvis politiet i fortiden har arrestert folk basert på rasistiske fordommer, så vil maskinen se på hudfarge, geografisk opprinnelse og religion som relevante variabler for sin vurdering og dermed forsterke en systemisk rasisme.
I USA har politimyndigheter noen steder benyttet algoritmer til å analysere data ned på personnivå for å vurdere om enkeltpersoner er trolige til å begå en kriminell handling eller ikke. Filmen Pre-Crime viser blant annet et prosjekt i Chicago der man skapte en ”hot list” over 400 personer som dataprogrammet sa var potensielle voldelig kriminelle. Vi møter en av disse i filmen. I Europa har man ikke gått riktig like langt, men teknologien er på vei inn også her. I filmen får vi eksempler fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland som viser at utviklingen er i full gang. Innen terroretterforskning har vi langt på vei akseptert kravet om at gjerningspersoner må tas FØR de får begått en terrorhandling. Pre-Crime-teknologien er nå på vei inn i vanlig kriminalitetsbekjempelse. Hva vil dette gjøre med måten vi forstår forebyggende politiarbeid på? Hvilke metoder og muligheter burde norsk politi ha for å bekjempe kriminalitet? Hvilke konsekvenser kan bruk av kunstig intelligens i politiarbeid få? Og hvilken beskyttelse har vi idag for at utviklingen ikke skal gå av hektene? I panelet: Jon Wessel-Aas er partner i advokatselskapet Bing Hodneland og styreleder i den norske avdelingen av The International Comission of Jurists. Han er også aktiv i samfunnsdebatten i diskusjoner om ytringsfrihet, overvåking og rettssikkerhet. Heidi Mork Lomell er professor og instituttleder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Hun har jobbet mye med problemstillinger knyttet til informasjonsteknologi og effektivt politiarbeid og har skrevet mange artikler om bruk av statistikk og overvåking som verktøy i kriminalitetsbekjempelse. Thomas Stærk er tidligere leder for Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos, nå fagutvikler i Politidirektoratet. Ketil Magnussen var ordstyrer.
14 Rapport 2017
15  Rapport 2017
ONSDAG 4. OKTOBER PÅ CINEMATEKET
SYRIA’S DISAPPEARED: THE CASE AGAINST ASSAD FILM: SYRIA’S DISAPPEARED: THE CASE AGAINST ASSAD (Sara Afshar, Storbritannia 2017, 49 min.) I samarbeid med SPACE (Syrian Peace Action Centre), FN-sambandet og Cinemateket Er det mulig å bringe Assad-regimet for retten? Og kan en slik sak føres for en norsk domstol? Assad-regimets fengsler er fulle av politiske fanger. Bruken av grov tortur er utbredt. Flere titusener har blitt drept i hemmelige torturanstalter rundt i landet. Langt flere mennesker har dødd i regimets fengsler siden opprørene startet i 2011 enn de som er drept av IS. Brutaliteten ligger ikke på noen måte etter det IS har skremt verden med. Familie og venner får som regel ikke vite skjebnen til sine kjære. Bare unntaksvis får man bekreftet informasjon om noen lever eller er døde. I 2013 tok en avhopper fra det syriske militærpolitiet med seg tusenvis av bilder av fanger som har omkommet i syriske fengsler. Bildene gir et grusomt vitnesbyrd på torturen fangene har blitt utsatt for. Bildene er blitt kjent som ”The Caesar Photographs”. Filmen Syria’s Disappeared – The Case Against Assad av Sara Afshar bringer fram skjebnen til ofrene for Damascus-regimets overgrep og spør om det er mulig å bringe disse forbrytelsene for en domstol. William Wiley, jurist og etterforsker i krigsforbrytersaker, jobber nettopp med dette. Han har i årevis samlet inn dokumenter som er smuglet ut av Syria. Dokumentene beskriver ulovlige fengslinger, tortur og drap av sivile syrere. Mazen Alhummada ble selv arrestert og grovt torturert i et av regimets fengsler. Flere av hans familiemedlemmer er fremdeles fanget. Mazen lever idag i eksil og kjemper for at de skyldige i torturen skal straffes. William Wiley og Mazen Alhummada er to av personene vi møter i filmen. I diskusjonen etter visningen stilte vi spørsmål om hva som skal til for å bygge en krigsforbrytersak mot representanter for det syriske regimet og om en slik sak kan føres for en norsk domstol. Norge har implementert universell jurisdiksjon når det gjelder krigsforbrytelser og en sak mot personer i det syriske regimet kan derfor i prinsippet føres i Norge. Denne diskusjonen faller inn i en større debatt om forholdet mellom fred og rettferdighet i Syria. Er det
mulig å skape fred uten å godta at Assad fortsetter ved makten? Det er svært viktig å få slutt på krigshandlingene i landet så fort som mulig. På den annen side, er det mulig for folk i Syria, og for verdenssamfunnet, å akseptere de enorme krigsforbrytelsene regimet har begått og skape en varig fred uten at det skapes rettferdighet? I panelet: Sara Afshar er regissør av filmen Syria’s Disappeared - The Case Against Assad. Hun er journalist og filmskaper og har jobbet i 16 år med utenriksstoff for BBC i programmer som Newsnight og Panorama. Stephanie Barbour er jurist og seniorrådgiver i organisasjonen Commission for International Justice and Accountability og jobber blant annet med krigsforbrytersaken mot Assad-regimet som omhandles i filmen. Hun var tidligere Amnesty Internationals representant i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og har også erfaring fra India, Nepal, Bosnia-Herzegovina og Rwanda. Anwar al-Bunni er en syrisk menneskerettighetsadvokat. Han praktiserte tidligere i Syria og har forsvart flere syrere i saker mot regimet. Han satt selv fengslet i et av Assads torturfengsler fra 2006 til 2011. Han lever nå i Tyskland der han samler inn vitnesbyrd om torturen begått av det syriske regimet. Gro Nystuen er jurist og ekspert på folkerett. Hun har vært førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, byråsjef og avdelingsdirektør i UD og senior partner ved International Law and Policy Institute (ILPI). Hun har blant mye annet erfaring fra fredsforhandlingene etter krigene i det tidligere Jugoslavia. Mark Taylor (ordstyrer) er seniorforsker ved Fafo og jobber med temaer knyttet til konflikt, internasjonal lov, næringsliv og menneskerettigheter. Han har arbeidet med menneskerettigheter i Midtøsten og ble nylig utnevnt til et internasjonalt ekspertpanel om bedriftsforbrytelser og menneskerettigheter.
16 Rapport 2017
17  Rapport 2017
13-14. OKTOBER PÅ LITTERATURHUSET
THE QUESTION OF SYRIA: THE STORY OF ALEPPO FILM: ONE DAY IN ALEPPO ( Ali Alibrahim, Sveits 2017, 24 min.) I samarbeid med Syrian Peace Action Centre Oslo - SPACE. After five months of the suffocating siege and daily bombings of the city of Aleppo, a group of children take it upon themselves to start painting colours in their city as a game in order to forget their daily struggles and to sow some optimism among the hundreds of thousands of people trapped in the city. This film documents such episodes and other stories of civilians inside the besieged neighborhoods of Aleppo. More than 280,000 civilians languishing under siege imposed by the Syrian regime forces and Russia, cutting off the supplies of food and medicine though the daily bombardments. One day in Aleppo is a film about a devastated city with no food, no fuel, no water, no place to bury one’s dead, and nowhere to treat the wounded and where hospitals no longer function. Thousands under siege are expressing their hope through daily endeavors such as a small groups of kids with their colours.
The screening was part of a two day seminar about Syria and the city of Aleppo. Among the participants were: Lina Sergie Attar, Syrian-American architect and writer from Aleppo. Karam Nachar, Executive Director of AlJumhuriya.net, an online journal that covers Syrian politics and culture, and a Lecturer at Isik University, Istanbul. Annika Rabo, Professor in Social Anthropology at Stockholm University. Mohamad Katoub, Dentist and medical worker from Douma. Leila Nachawati, Spanish-Syrian writer and storyteller and Professor of Communications at Madrid’s Carlos III University. Visningen var gratis.
18 Rapport 2017
A jaw-dropping profile of one man’s battle with world governments, common decency and his own out-of-control ego. Time Out Gripping (…) contains some electrifying moments. The Guardian Risk is an infuriating film on many levels. A startlingly intimate portrait of WikiLeaks founder Julian Assange. Chicago Tribune must-see viewing (…) A fascinating, flyon-the-wall look at Julian Assange. San Fransisco Chronicle Laura Poitras’ oppfølger til Citizenfour er et thrilleraktig portrett av menneskene bak WikiLeaks. Ny Tid
ONSDAG 18. OKTOBER CINEMATEKET
RISK
HISTORIEN OM WIKILEAKS OG JULIAN ASSANGE Er Julian Assange en martyr for åpenhet og demokrati eller en narsissistisk hacker-terrorist som kun dyrker sitt eget ego? Og hvordan er det mulig at noen, i en rettsstat, kan havne i et juridisk limbo og de facto husarrest uten tiltale og dom, slik Julian Assange er i den ecuadorianske ambassaden i London? Risk har blitt en svært omdiskutert film. Dette skyldes både Julian Assanges reaksjon, som har truet med å saksøke regissør Laura Poitras for titalls millioner kroner, og den både personlige og samtidig etterforskende formen på filmen. Dette er en unik blanding av en flue-på-veggen-dokumentar og en personlig fortelling der filmskaperens egne følelser og relasjoner blir en del av handlingen. Filmen er tatt opp over 7 år, fra fra publiseringen av ”Collatoral murder”-videoen som kom fra Chelsea (tidl. Bradley) Manning i 2010 og fram til Wikileaks beryktede publisering av eposter fra det amerikanske demokratiske partiet, som noen mener ga Donald Trump valgseieren og som FBI etterforsker som resultat av russisk hacking og ikke en intern varsler. Filmen kom først ut i 2016 og hadde premiere på Cannes-festivalen. Siden det har Poitras både filmet mer og klippet om filmen slik at den får med seg Trumps valgseier og kontroversen rundt Assanges rolle i dette. Julian Assange sitter i en de facto husarrest i den ecuadorianske ambassaden i London. Han tør ikke, antageligvis med svært god grunn, forlate sitt asyl og gå ut på gaten, fordi han frykter arrestasjon og utlevering til USA der han kan bli tiltalt og dømt til lang fengselsstraff under svært tøffe vilkår om man skal tro på enkelte amerikanske politikere og etterforskere.
FILM: RISK (Laura Poitras, USA 2016, 86 min.) I samarbeid med Fritt Ord
Risk is an incredibly gripping work, one made with an unprecedented level of access to Assange. The Atlantic
Har Wikileaks lekkasjer gjort verden til et bedre sted, eller truer det tvert imot sikkerheten til både enkeltpersoner og stater? I panelet: Petter Ljunggren er reporter i SVTs Uppdrag granskning. Han har tidigere vært redaktör for Faktum i Svensk TV og redaktør for tidsskriftet Scoop. Han har blant annet laget dokumentaren Fallet Assange som ble vist på Svensk TV i september 2016. Hanne Eggen Røislien er forsker ved Generalstaben i Cyberforsvaret. Hun er også tilknyttet Center for Strategic and International Studies i Washington D.C. og har tidligere vært forsker ved Institutt for fredsforskning og Institutt for forsvarsstudier i Oslo. Mads Andenæs er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Han var tidligere leder av FN-arbeidsgruppen og FNs spesialrapportør om vilkårlig fengsling. Han har også vært direktør for British Institute of International and Comparative Law og direktør for Centre of European Law ved King’s College, Universitetet i London. Ingerid Salvesen (ordstyrer) er journalist med bakgrunn fra blant annet Dagens Næringsliv og er med å lede utenrikspodcasten Du Verden!
Er Julian Assange en helt eller skurk og hvordan er det mulig at han befinner seg i et juridisk limbo, uten utsikter til når eller hvordan han kan komme seg ut av sin husarrest?
19 Rapport 2017
20  Rapport 2017
FREDAG 3. NOVEMBER PÅ KULTURHUSET
UNSPOKEN POLITICS OF RAVING FILM: RAVING IRAN (Susanne Regina Meures, Switzerland 2016, 84 min.) I samarbeid med Oslo World og Doc Lounge Oslo Anoosh og Arash (Blade&Beard) forsøker å spille techno i et land der all musikk må godkjennes av et religiøst byråkrati med strenge regler for hva som kan tillates. Filmen Raving Iran viser hvordan de kjemper mot sensuren. Visningen var gratis. Etter filmvisningen ledet Oda Faremo Lindholm en samtale med dj-ene Karima F, Olanskii, HVL, Kvanchi og Blade&Beard.
ONSDAG 18. OKTOBER CINEMATEKET
AT BERKELEY DOKUMENTARFILMENS MESTERE (Frederick Wiseman, USA 2013, 244 min.) I samarbeid med Cinemateket Dette er ikke en film om Berkeleys historie men et studie av en institusjon som også blir et samtidsbilde av USA. Filmen beveger seg mellom styremøter og forskjellige klasserom/forelesninger, er innom vaktmesteren og ute på gata. Vi følger også en studentdemonstrasjon som okkuperer en del av universitetet. At Berkeley er tatt opp i løpet av tre måneder men gir deg en følelse av å kunne vandre rundt på universitetet en dag og gå hvor du vil, og tilfeldig havne akkurat i de mest interessante diskusjonene, forelesningene og situasjonene. Wisemans kamera starter i styrerommet der universitetets økonomi diskuteres. Den synkende offentlige støtten til utdanning skaper bekymringer om hvordan universitetet vil klare seg i framtiden. Vil de fortsatt kunne være et universitet for de brede klasser, eller må studieprisene økes så mye at de blir et universitet kun for de rike? Vi besøker blant annet klasserom der man diskuterer diskriminering og fattigdomsproblemer i USA idag, og et seminar om vår forståelse av tid som et fysisk fenomen. Vi møter studenter som jobber med robotproteser for folk med alvorlige fysiske skader, og vi er innom en forelesning med tidligere arbeidsminister i USA, også kjent som forfatter av boka Inequality for All som også har blitt en dokumentarfilm, Robert Reich.
Et 4-timers portrett av et universitet høres mye ut, men dette er en utrolig fascinerende film som er vel verdt tiden det tar. At Berkeley er en observerende dokumentar uten kommentarstemme eller forklarende tekst. Det er ikke engang lagt til musikk. Fordi Wiseman har tatt seg så god tid som han har, så får vi sjansen til å komme inn i og forstå samtalene, forelesningene og diskusjonene vi besøker. Filmen er et imponerende verk, både innholdsmessig og formmessig, med en fantastisk dynamikk og rytme som gjør at fire timer sletts ikke føles lenge. Som en av kritikerne skrev; ikke et minutt for lang. Frederick Wiseman er en levende legende innen dokumentarfilmverdenen, nå 88 år men fortsatt aktiv, og har i løpet av en lang karriere laget en rekke dokumentarportretter av amerikanske institusjoner. Blant hans nyere filmer er National Gallery (London 2014), og Ex Libris - The New York Public Library (2017).
21 Rapport 2017
Doc Lounge Oslo
22  Rapport 2017
Doc Lounge Oslo har månedlige dokumentarfilmvisninger på Cafeteatret på Grønland i Oslo. Doc Lounge Oslo ble startet opp i 2015 og hadde sitt første arrangement i februar 2016. I 2017 var det 8 arrangementer. Doc Lounge lager inspirerende kvelder basert på gode dokumentarer, med tilskudd av musikk, underholdning, foredrag, forestillinger, quiz, performance eller utstillinger. Utvalget av type filmer er bredere enn i Oslo Dokumentarkinos og HRHWs programmer. Doc Lounge Oslo er del av et nordisk nettverk av foreninger i 18 nordiske byer som viser aktuelle dokumentarfilmer utenfor tradisjonelle kinoer og med et tilbud som trekker nye publikumsgrupper. Hovedadministrasjonen for nettverket er i Malmø, Sverige. Doc Lounge Oslo er en uavhengig forening med egen finansiering. Oslo Dokumentarkino tok initiativet til opprettelsen, er med i styret til foreningen, deltar i programmeringen og støtter den økonomisk ved behov.
23 Rapport Rapport 2017 2017 23
LØRDAG 28. JANUAR
THE PROMISE TRUE CRIME VS FICTION FILM: THE PROMISE (Marcus Vetter, Karin Steinberger, Germany/USA, 2016, 117 min.)
En kjærlighetshistorie, en tragedie og et mordmysterium. True crime på sitt beste! Quiz om krim og kjærlighet etter filmen, med kvissvert Eilif fra ”Den Andre Kvissen”. Tyske Jens Soering fant kjærligheten med amerikanske Elizabeth Haysom på Universitetet i Virginia på 1980-tallet. En dag blir Elizabeths foreldre funnet brutalt drept. Jens og Elizabeth
blir mistenkt for drapene og rømmer landet. På kryss og tvers gjennom Asia og Europa, etterlater de seg spor av lidenskapelige kjærlighetsbrev, før de blir arrestert og utlevert til USA. Jens hevder idag at han tilstod drapene på grunn av sin kjærlighet for Elizabeth, men som 19-åring blir han dømt til to ganger livstid. Men er Jens egentlig morderen eller har han blitt lurt av kvinnen han elsket høyest?
TIRSDAG 7. MARS
RAVING IRAN + ONKOD OSLO FILM: RAVING IRAN (Susanne Regina Meures, Switzerland 2016, 84 min.)
Anoosh og Arash er del av kjernen i Teherans undergrunns techno-miljø. De gjør sitt beste for å unngå sensur fra regimet for å kunne spille musikken sin, noe som ikke bare er vanskelig men også farlig. Anoosh blir arrestert og det ser ut som de må gi opp kampen, men da får de en telefon fra verdens største techno-festival, som arrangeres i Zürich. Med opplevelsen fra en festival der alt er lov må de ta en alvorlig avgjørelse på hva de ønsker å gjøre videre i livet. Å reise hjem betyr å
24 Rapport 2017
kanskje ikke kunne jobbe med musikken, å bli kan bety å kanskje ikke kunne reise hjem igjen. ONKOD OSLO Dahir Eebo Doni og Dana Jdid er multimedia-artister og urbane aktivister med base i Oslo. De er del av ONKOD OSLO, et kolllektiv som blander Afro og Arab punk noise og bringer det til Oslos utesteder. De spilte etter filmen. euphoric survival with strong tech and punk presence. All mixed in with some DIY elements to reveal a new
TIRSDAG 4. APRIL
MISS KIET’S CHILDREN + MAKER’S HUB FILM: MISS KIET’S CHILDREN (Petra Lataster-Czisch, Peter Lataster, 115 min, Netherlands) Miss Kiet’s Children er en sjarmerende film om innvandrerbarn som begynner på skolen i en nederlandsk by der de skal lære et nytt språk og få nye venner. Vi følger dem et år under Miss Kiets omsorg. Maker’s Hub er en non-profit organisasjon av arkitekter som vil bekjempe fordommer og sosial eksklusjon gjennom deltakelse i å skape miljøet rundt oss. De satte igang publikum i en workshop på Cafeteatret for å lage leker til et flyktningemottak i Oslo.
TIRSDAG 2. MAI
SJOKOLADE OG SLAVERI FILM: THE CHOCOLATE CASE (Benthe Forrer, The Netherlands, 2016, 90 minutes) Hvordan redde verden en sjokoladebit av gangen? Changing the world one bar at a time
a film by Benthe Forrer with music by Kyteman
camera Maarten Kramer sound Eric Leek editing Ralf Verbeek / Caroline Hoeberechts-Van Schie research Remco Kappelhof sounddesign Jaim Sahuleka-Redline executive producer Barbara Coronel producer Dahl TV / Blazhoffski with, amongst others: Maurice Dekkers, Teun van de Keuken, Roland Duong and a lot of other Tony’s
TIRSDAG 5. SEPTEMBER
PRE-CRIME
Ville du fortsette å spise sjokolade dersom du visste at barn jobbet som slaver for at du skulle kunne nyte den? Og blir du medskyldig i å støtte slaveri hvis du kjøper sjokoladen? Dette er det sentrale spørsmålet i filmen The Chocolate Case. Historien starter med en gruppe nederlandske journalister som undersøker barneslaveri i sjokoladeindustrien, og denne etterforskningen leder dem inn i den kompliserte verdenen av etikk og
FILM: PRE-CRIME (Matthias Heeder og Monika Hielscher, Tyskland 2017, 90 min.) Filmen Pre-Crime viser hvordan kunstig intelligens kan brukes til å beregne hvor stor sannsynlighet det er for at en person kommer til å begå en kriminell handling slik at man kan stoppe personen før det skjer. Denne teknologien er på full fart inn i politiarbeid både i USA og Europa. Hvilke metoder og muligheter burde norsk politi ha for å bekjempe kriminalitet? Hvilke konsekvenser kan denne teknologien få? Og hvilken beskyttelse har vi idag for at
utviklingen ikke skal gå av hektene? Komiker Dag Sørås, Gisle Hannemyr fra Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo og leder for Datatilsynet Bjørn Erik Thon prøvde på hver sin måte å overbevise publikum om hvorfor vi egentlig burde være mye mer bekymret enn vi er for en teknologisk utvikling som på visse områder begynner å minne om dystopisk science fiction.
25 Rapport 2017
sertifisering i matproduksjonsindustrien. Bruken av slaver i kakaodyrking er utbredt og journalistene finner liten vilje til å adressere dette problemet hos de store sjokoladeprodusentene. Så hva gjør man når ikke engang Fairtrade sertifisering kan garantere slavefri sjokolade? Man lager sitt eget sjokoladeselskap: Tony’s Chocolonely. En underholdende film om et vanskelig og dystert tema. Innledning til filmen ved Else Mari Fauske.
TIRSDAG 3. OKTOBER
BORGERLØNN PÅ 1-2-3 FILM: FREE LUNCH SOCIETY (Christian Tod, Østerrike/Tyskland 2017, 95 min.)
Doc Lounge Oslo viste filmen Free Lunch Society, med innledning av økonomisk historiker, journalist i NRK og spaltist i Dagsavisen Oda Faremo som forklarte Borgerlønn på 1-2-3! For bare noen få år siden ble en ubetinget grunninntekt ansett som en fjern drøm. I dag er denne utopien mer tenkelig enn noen gang før, mye på
grunn av at teknologi og maskiner tar over arbeidsplasser. Dette har gjort at intense diskusjoner om borgerlønn nå finner sted i alle politiske og vitenskapelige leire. Filmen Free Lunch Society gir bakgrunnsinformasjonen om denne ideen og søker etter forklaringer, muligheter og erfaringer.
TIRSDAG 7. NOVEMBER
ALL THIS PANIC FILM: ALL THIS PANIC (Jenny Gage, USA 2017, 79 min.) Hvordan er det å vokse opp i New York? All This Panic er en dokumentar om en jentegjeng fra Brooklyn og deres turbulente tenåringsliv. Dette er SKAM på ekte! Etter filmen var det quiz med mye nostalgi.
26 Rapport 2017
TIRSDAG 5. DESEMBER
CHECK IT + SKRIV FOR LIV FILM: CHECK IT (Dana Flor, Toby Oppenheimer, USA 2016, 90 min.)
Denne første tirsdagen i desember viste Doc Lounge dokumentarfilmen Check it og arrangerte Skriv for liv, en verdensomspennende solidaritetskampanje og årets viktigste juleverksted. Drevet av frustrasjonen over å konstant være utsatt for hatkriminalitet og vold, samler en gruppe unge homofile og trans-ungdommer seg og etablerer en gjeng. De vil slå tilbake, bokstavelig talt. I veskene har de leppestift, kniver og ymse våpen. De er utradisjonelle, men blir snart den mest fryktede gjengen i Washington D.C. En sår og engasjerende dokumentar om å gi seg selv en sjanse, når ingen andre gjør det. Koste hva det koste vil.
Skriv for liv Hvert år skriver tusenvis av mennesker fra hele verden brev til noen de aldri har møtt. De skriver i solidaritet til personer som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd, og de skriver i protest til de ansvarlige myndighetene. Ett brev kan kanskje ignoreres, men tusenvis av brev er vanskelig å overse. Skriv for liv-kampanjen er drevet av Amnesty International.
27 Rapport 2017
SAMARBEIDSPARTNERE I 2017
STØTTEYTERE I 2017
All Makt Amnesty International Norge Arabiske Filmdager BDS Norge Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) Børsparken Hotell Den norske Burmakomité (NBK) Den norske Tibet-komité Den norske Helsingforskomité Dommerforeningen / Juristforbundet Du verden! Fellesrådet for Afrika Filmkafeen FiSahara FN-sambandet FOKUS Fritt Ord Framtiden i våre hender Habitat Norge Health and Human Rights Info (HHRI) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) The Human Aspect Human Rights Film Network Kunstplass 10 Kulturkirken Jakob Kvinnefronten Le Monde diplomatique Litteraturhuset Menneskerettighetsuka NFI Cinemateket Nordic Black Theatre - Cafeteatret NOAS NOREF Norsk folkehjelp Norsk skuespillerforbund Ny Tid Oslo Fusion Oslo World Music Festival Peace Brigades International (PBI) Primus Productions PRIO Rafto-stiftelsen Redd Barna SAIH Senter for menneskerettigheter, UiO Syrian Peace Action Centre (SPACE) Støttekomitéen for Vest-Sahara Centre for Global Health, UiO Ten Thousand Images Universitetet i Oslo (UiO) Verdens Beste Nyheter Voice of Tibet (VOT)
Stiftelsen Ship-Ring Fritt Ord Oslo kommune Norsk filminstitutt Bergesenstiftelsen Norsk kulturfond - Kulturrådet
STIFTELSEN SHIP-RING
OSLO DOKUMENTARKINO Akersveien 20 0177 Oslo Kontaktperson: Ketil Magnussen Tel: +47 95 18 51 09 Epost: ketil@dokumentarkino.no Web: www.dokumentarkino.no www.hrhw.no Grafisk design: Oda Hveem (visuello.no) Foto: Monica Løvdahl Tom Henning Bratlie Ketil Magnussen
www.dokumentarkino.no ketil@dokumentarkino.no