Human Rights Human Wrongs
Til Stiftelsen Ship-Ring
Søknad om støtte til HRHW 2017
1
2
Oslo Dokumentarkino
When you’re in the middle of a story, it isn’t a story at all but rather a confusion, a dark roaring, a blindness, a wreckage of shattered glass and splintered wood, like a house in a whirlwind. It’s only afterwards that it becomes anything like a story at all, when you’re telling it to yourself or someone else.
Human Rights Human Wrongs 2017
Fra nisjekultur til breddetilbud Dokumentarfilm har en raskt voksende popularitet. Human Rights Human Wrongs-festivalen (HRHW) og Oslo Dokumentarkino har spilt en viktig rolle i denne utviklingen. Vi har tatt noe som tidligere var et smalt nisjefelt innen kulturlivet og skapt et breddetilbud. Vi har skapt en filmfestival som ikke finnes i Norge fra før, der debatt, engasjement for menneskerettigheter og deltakelse står i sentrum. Dokumentarfilmen skaper historier som gir mening til verden rundt oss på en helt annen måte enn den bombarderingen av enkelthendelser som massemedia tilbyr. For å engasjere flere mennesker til å ta del i diskusjoner og engasjere seg i menneskerettighetsarbeid er det viktig å gi dem historier som gir mening. HRHW har blitt en viktig arena for aktuell dokumentarfilm og debatt i Oslo. Vi henter inn de viktigste og beste dokumentarfilmene fra hele verden, som dreier seg om menneskerettighetstematikk, og sørger for at de blir tilg jengelige for publikum i Oslo. På denne måten klarer vi både å informere og engasjere publikum. Filmene blir satt opp sammen med organiserte debatter der alle kan delta. Vi har et stort publikum i Oslo. Vi skaper et unikt og viktig tilbud og er med på å g jøre Oslo til en en menneskerettighetsby. Festivalen har et stort potensiale for å vokse i størrelse og å markere seg sterkere lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
3
4
Human Rights Human Wrongs 2017
Det norske paradokset - korrupsjon på norsk Nigel Krishna Iyer, internasjonal korrupsjonsetterforsker, forklarer hvordan han fant Hydros utbetaling til angolanske regjeringsmedlemmers private kontoer i et skatteparadis, kamuflert som en såkalt ”signaturbonus”. Historien, som er virkelig, er flettet inn i teaterstykket ”Ship O’hoi” av Pia Roll. Et utdrag av stykket ble framført på Parkteatret under HRHW 2015.
Lessons Learned from the Arab Spring. Diskusjon på Cinemateket med menneskerettighetsaktivist fra Bahrain Maryam al-Khawaja (til høyre) og ikke-voldsteoretiker Jamila Raqib fra Gene Sharps Albert Einstein Institution i USA. Maryam al-Khawaja er en av hovedkarakterene i filmen We are the Giant som ble vist etter debatten. HRHW 2015.
Nigeria: korrupsjon, fattigdom og manglende rettssikkerhet Diskusjon om det kommende valget i Nigeria under HRHWfestivalen 2015. Debatten fulgte en visning av filmen The Supreme Price. Filmen gir et interessant bilde av Nigerias vei til demokrati.
Debatt under HRHW 2016 om situasjonen i Ukraina. (Propaganda and Reality in Ukraine). Deltakere: Sam Gregory, Program Director i organisasjonen Witness, og den franske journalisten Stephane Siohan.
Human Rights Human Wrongs 2017
Søknad om støtte til Human Rights Human Wrongs Til Stiftelsen Ship-Ring Oslo Dokumentarkino søker om kr. 300 000 i støtte til planlegging og gjennomføring av festivalen Human Rights Human Wrongs (HRHW) som finner sted i Oslo i februar 2017, fra Stiftelsen Ship-Ring. Totalbudsjettet for festivalen er på kr. 1 675 000. Se vedlagte budsjett og finansieringsplan for oversikt over kostnader og andre støtteytere. Festivalen henter inn norske og utenlandske samfunnsaktuelle dokumentarfilmer og arrangerer visninger og debatter for et bredt publikum i Oslo. På mange arrangementer har vi også blandet forskjellige kunstneriske uttrykk ved å inkludere musikk, teater, kåseri og performance sammen med dokumentarfilm og samfunnsdebatt. Hovedmålet for festivalen er å engasjere flere mennesker inn i viktige debatter omkring menneskerettighetsufordringer i verden og i Norge. Den aktuelle dokumentarfilmen gir mer dybde og skaper større engasjement enn det massemediejournalistikken klarer. Vi jobber med tydelige uttrykk og meninger og tror at den beste måten å engasjere et publikum på er å utfordre dem med klare og gode argumenter, formidlet på en spennende og annerledes måte og invitere dem inn til å delta i debatten. Vi prøver kontinuerlig å fornye og utvikle formidlingsformen. Festivalen trekker et stort publikum. Et unikt, nyskapende og viktig kulturtilbud Den kritiske dokumentarfilmen er et svært sentralt kulturuttrykk og vi mener at tilbudet vi skaper er unikt, nyskapende og viktig. Vi vil være en alternativ mediekanal for annerledes perspektiver på aktuelle saker, inspirere til nye tanker og bidra med informasjon og tematikk som ikke dekkes av tradisjonelle mediekanaler.
Den kritiske dokumentarfilmen er en nødvendig informasjonskilde for å kunne forholde seg til en kompleks og vanskelig virkelighet og holde seg orientert om lokale og globale forhold. Den skaper økt interesse og engasjement, motvirker følelser av maktesløshet og er i økende grad en viktig inspirasjonskilde for andre deler av kultur- og kunstlivet. Disse filmene gir nye perspektiver på viktige saker, de inspirerer til nytenkning og til deltakelse i samfunnsdebatten. Et voksende kulturfenomen Den største dokumentarfilmfestivalen i Europa, IDFA i Amsterdam, solgte over 240 000 billetter til ca 300 forskjellige filmer, i løpet av 10 dager i 2015. Dette er i en by som bare er litt større enn Oslo. Festivalen har vokst jevnt og trutt siden den ble startet i 1988, men det er særlig de siste 10 årene at den har blitt virkelig stor i publikumstall. Det siste tiåret har det vokst fram flere titalls menneskerettighetsfilmfestivaler rundt i hele verden. HRHW
er med i et internasjonalt nettverk bestående av 41 festivaler spredt på alle kontinenter. På tross av dette er HRHW fremdeles den eneste menneskerettighetsfilmfestivalen i Norden. Et møtested for kunnskap og kultur HRHW samarbeider med en lang rekke kunnskaps- og kulturorganisasjoner i Oslo. Dette sikrer at vi har god kvalitetssikring av stoffet vi jobber med og inviterer til diskusjon om. Med disse samarbeidene skaper vi nye arenaer for en popularisert formidling av viktig informasjon om aktuelle saker. Rettet mot et internasjonalt og flerspråklig publikum. Endel av arrangementene har engelsk som språk. De fleste utenlandske filmer har engelske undertekster eller engelsk tale. Det hender vi tekster filmene på norsk med spesiell hensikt om å nå et yngre publikum. Arrangementer for skoleungdom er fortrinnsvis på norsk. Ikke-kommersiell virksomhet Festivalen er ikke-kommersiell. Arrangementene går med tap og må subsidieres av økonomisk støtte og av frivillig innsats. HRHW samarbeider med en lang rekke institusjoner og organisasjoner i Oslo, for å dele på kostnadene der det er relevant å gjøre det og der dette ikke går ut over den redaksjonelle integriteten. Stor publikumsoppslutning Human Rights Human Wrongs-festivalen har gjennom mange år blitt en viktig del av byens kulturliv. Publikumsdekningen på festivalen i 2016 var på over 75%. Dette inkluderer alle arrangementer, også dagtidsarrangementer der vi ikke forventet å fylle salene. Dette er svært bra og betyr i praksis at de fleste arrangementer på kveldstid var utsolgte.
Vennlig hilsen
Ketil Magnussen Leder for Oslo Dokumentarkino og festivalsjef for Human Rights Human Wrongs.
5
6
Oslo Dokumentarkino
Why the sudden prominence of nonfiction films? There exists a great hunger to understand what’s really going on. These films help feed that need. Much of that hunger has to do with the concentrated ownership of news media, the corporatization and trivialization of the news, and the decreasing spectrum of information. Instead of innovation and investigation we get repetition and imitation. Shooting the Truth: The Rise of American Political Documentaries, James McEnteer, Praeger, 2006.
I want to sell you hard on the notion that in this age of digital video — in which there are cheap cameras, editing software, and funding to be had (if rarely big money to be earned) — the cool kids are making docs. The form is not just good for you these days. It’s incredibly sexy. David Edelstein, New York Magazine, 22. april, 2013.
Human Rights Human Wrongs 2017
Innhold 1. Innledning: Dokumentarfilmens økende popularitet 9 2. Kort om HRHW 2017 10 3. Tilskuddsformål og planer for 2017 11 Hva skal pengene brukes til? Blanding av kunstarter Arrangementssteder
5. Hvorfor en menneskerettighetsfilmfestival i Oslo? 15 Skape engasjement for menneskerettigheter
Skolevisninger, filmseminar og andre kulturelle tilbud Møtested for menneskerettighetsaktivister og eksperter fra hele verden En publikumsfestival for både et norskt og et internasjonalt publikum En inkluderende filmfestival både for eksperter og et bredt publikum Mange samarbeidspartnere
4. Hvorfor dokumentarfilm? 17
Å skape historier som gir mening Medium for undersøkende journalistikk Det viktigste alternative mediet for nyheter Popularisering av kunnskap Et unikt kulturtilbud
6. Programmering 19
Programmeringsstrategi Antall filmer Kuratert program Samarbeid med kultur- og kunnskapsorganisasjoner Redaksjonelt ansvar God kontakt med internasjonale distributører
7. Utvikling 20
Potensiell vekst Ressurser Bedre markedsføring Nå ut bedre til yngre mennesker Behov for flere typer kompetanse Videreutvikle nettsider Nå ut bredere ved å legge ut filmer på nett Streame debatter til flere kinoer Finne de beste filmene Blande kunstuttrykk
8. Målgrupper 21 Rettet mot hele Oslos befolkning Mange arrangementer tilgjengelige for et ikke-norsk-språklig publikum Målgruppeanalyser Barn og unge
9. Publikum, markedsføring og media 21
Stort potensiale ved økte markedsføringsmuligheter Mediedekning og agendasetting
10. Ressurser, bakgrunn og CV 23
Kort bakgrunn Kontaktperson, ansvarlig for virksomheten, ressurser og kort CV Andre ressurser Regnskapsfører og revisor Mer informasjon
7
8
Human Rights Human Wrongs 2017
Konsert på Parkteatret Sarah Camille Ramin Osmundsen med Alejandro Gispert, Lius Baruch og Sidiki Camara på Parkteatret under HRHW-festivalen 2015.
Debatt - HRHW 2015 Diskusjon om Europas reaksjon på flyktningesituasjonen.
Filmvisning på Cinemateket under HRHW 2016 Visning av filmen Among the Believers som handler om Den røde moské i Pakistan.
Human Rights Human Wrongs 2017
1. Innledning.
Dokumentarfilmens økende popularitet og behovet for historier som gir mening Økt popularitet Dokumentarfilmen har hatt en enorm popularitetsvekst de siste årene. Denne veksten er ikke tilfeldig men skyldes en bølge av krativitet og en sterk innovasjonsevne i dokumentarfilmindustrien, en generell svekkelse av nyhetsjournalistikken og en fantasiløshet i den tradisjonelle underholdningsfilmproduksjonen. Frustrasjonen over utilstrekkelig journalistikk i tradisjonelle medier gjør at mange ser etter nye kilder til informasjon. Dette har gitt aktuelle dokumentarfilmer et oppsving. Underholdningsfilmen, dominert av Hollywoodproduksjoner, har stivnet i både form og innhold og publikum har blitt mer åpne for andre typer underholdning. Reality-programmer på TV har vært med på å skape større interesse for å se noe som på en eller annen måte er mer virkelig enn fiksjon. Parallelt med utviklingen i media og underholdningsindustrien har det også foregått en teknologisk revolusjon som har gjort det enklere og billigere å lage filmer og en økende interesse fra filmskapere til å lage dokumentarer heller enn fiksjonsfilmer. Kreative dokumentarfilmskapere har banet vei for nye måter å formidle virkelighet på, blant annet ved å hente metoder fra fiksjonsfilmen, og har gjort sjangeren mer spennende og underholdende. Filmskapere som Michael Moore, Hubert Sauper, Errol Morris, Joshua Oppenheimer, Kim Longinotto, Charles Ferguson, Andrew Jarecki, Werner Herzog og mange andre har utvidet begrepet om hva en dokumentarfilm er og hvordan den kan lages. En økende aksept av at man kan bruke dramaturgiske grep uten å gå på akkord med virkeligheten i en fortelling har åpnet opp for veldig mange gode og svært engasjerende filmer om viktige temaer. Dette går hånd i hånd med en økende bevissthet om det problematiske i å formidle virkelighet som sannhet. Den virkeligheten man viser gjennom kameraet er i stor grad den virkeligheten som er oppfattet av den som står bak kameraet og den historien man forteller er ens egen historie. Det å bruke dramaturgiske grep for å skape en sterkere formidling behøver derfor ikke gå på bekostning av hvor virkelig historien er. Tvert imot så vil verdien av fortellingen øke når man som tilskuer kan være i en åpen diskusjon med ”fortelleren” (filmskaperen), ikke bare motta en sannhet om et eller annet fenomen men være i en aktiv dialog og skape sin egen forståelse av hva som har skjedd.
Å skape historier som gir mening Vi lever i en tid der det ofte mangler overgripende historier som forklarer hva som skjer rundt oss i verden. Vi bombarderes av rapporter om hendelser, mens analyser av hva som faktisk foregår kun kommer fram bak politikkens lukkede dører eller i lange og kompliserte avhandlinger og artikler i publikasjoner som kun leses av noen få. Nyhetskommentatorer i massemedia analyserer politikeres retorikk, men ikke hva som faktisk foregår i verden. Dokumentarfilmer er langt mer tilgjengelige enn lange artikler. Dokumentarfilmskapere har tatt den rollen som deler av nyhetsformidlingen tidligere hadde ved å sette nyheter inn i en kontekst basert på et politisk ståsted, dvs en bevisst ideologisk eller metodisk forståelse av hva som beveger verden og skaper hendelser. I en debatt mellom forskjellige virkelighetsforståelser kan man skape en egen forståelse av hva som foregår og gjøre seg opp sin egen mening. Den politiske avisjournalistikken har gått fra å ha et politisk ståsted til å bli ”nøytrale” politiske kommentatorer. Bakgrunnen for dette er at avisene ønsker å falle i smak hos en større del av befolkningen, ikke bare de som er enige i det opprinnelige politiske ståstedet. Dermed har det blitt skapt et nytt marked der folk ser etter noen som lager historier som gir mening. Uten å ha et tydelig standpunkt er det vanskelig å gi mening til virkeligheten, utover å kommentere det retoriske i politikken. I en vanskelig verden med mange konflikter og store utfordringer er det svært viktig å ha fortellinger som gir mening til det som skjer. Om vi bare forholder oss til løsrevne hendelser som flyktningekrise, terroristangrep og krigshandlinger så er det fristende å se vekk fra nyhetene og trekke seg unna samfunnsdebatten og heller konsentrere seg om seg selv og sitt eget liv. Den aktuelle dokumentarfilmen motvirker denne utviklingen og har derfor en viktig demokratisk effekt. Uten en narrativ blir vi som samfunn til løsrevne individer uten felles retning og handlekraft. En historie som gir mening samler oss, gir oss noe å diskutere og en basis for å forme strategier for utvikling og endring.
9
10
Human Rights Human Wrongs 2017
2. Kort om HRHW 2017 Søkers navn, kontaktinfo, konto nr. og org.nr: Søkers navn: Oslo Dokumentarkino Postadresse: Akersveien 20, 0177 Oslo Kontaktperson: Ketil Magnussen Tel: +47 95 18 51 09 Epost: ketil@dokumentarkino.no Kontonummer: 1503 04 50601 Web: www.dokumentarkino.no www.hrhw.no Org.nr. 985 851 182
Festivalen Human Rights Human Wrongs (HRHW) tar opp menneskerettighetstematikk med 15-25 aktuelle dokumentarfilmer og en rekke debatter, samtaler og forelesninger med inviterte eksperter, filmskapere og menneskerettighetsaktivister. Festivalen inkluderer også andre kunstuttrykk som teater, kunstutstillinger og konserter. Festivalen arrangeres i samarbeid med en lang rekke menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsinstitutter og andre relevante institusjoner. Festivalen finner sted i februar. I løpet av de 8 årene HRHW har eksistert (HRHW 2017 blir den niende festivalen i rekken) har den etablert seg som en viktig arena for et sentralt kulturuttrykk, for deltagende samfunnsdebatt og som et unikt tilskudd til Oslos kulturliv. Tiltaket er svært populært og henvender seg til hele Oslos befolkning. Publikumsdekningen på HRHW 2016 var over 75%, inkludert dagtidsarrangementer. Oslo Dokumentarkino er juridisk og økonomisk ansvarlig for HRHW og ansetter en stab til å jobbe med festivalen. Arbeidet med festivalen starter i august 2016. HRHW • er nyskapende, sjangerkryssende og unikt • skaper et kulturtilbud som ellers ikke finnes i Oslo og som har et stort og voksende publikum • skaper engasjement for menneskerettighetssaker og trekker flere inn i samfunnsdebatten • skaper tilbud til både norsk-språklige og ikke-norsk-språklige • skaper en møteplass for internasjonale menneskerettighetsaktivister og eksperter (HRHW) • gjør Oslo til en mer internasjonalt rettet by • er med på å gjøre Oslo til en kunnskapsby og en menneskerettighetsby
Human Rights Human Wrongs 2017
3. Tilskuddsformål og planer for 2017 Hva skal pengene brukes til? Midlene som søkes skal brukes til å arrangere film og debattarrangementene som utgjør Human Rights Human Wrongs, samt andre kunstneriske innslag. Det søkes om støtte til å dekke: • kjøp av filmrettigheter til offentlig visning. • utgifter til leie av visningslokale og visningsutstyr. • leie av annen teknikk og teknikere til gjennomføring av arrangementer. • organisering av debatter i tilknytning til visningene (reisekostnader for gjester, honorarer,gaver) etc). • honorar til artister (musikk/performance/teater). • kontorleie, regnskapstjenester og revisjon. • planlegging og gjennomføring av arrangementer. • reiser til filmfestivaler. • markedsføring av arrangementene. Vi vil tilby viktige og gode, aktuelle og engasjerende dokumentarfilmer for publikum i Oslo og arrangere deltakende, aktuelle diskusjoner om temaer relatert til menneskerettighetsarbeid. Blanding av kunstarter Human Rights Human Wrongs lager nye kombinasjoner av uttrykk ved å sette dokumentarfilm sammen med teater, performance og konserter i tillegg til å arrangere inkluderende debatter der publikum inviteres til å delta. Arrangementssteder Festivalen vil finne sted på Cinemateket med sidearrangementer på Litteraturhuset, Cafeteatret, Parkteatret Scene, Kino Victoria, Ringen Kino, Sentralen og/eller andre egnede steder, avhengig av økonomi og kapasitet.
11
12
Human Rights Human Wrongs 2017
Human Rights Human Wrongs 2017
Human Rights Human Wrongs har gjennom å satse på kvalitet og organisk vekst tiltrukket seg stadig flere publikumsgrupper. Vi har nådd et nivå der festivalen må øke antall kinoer/visningsarenaer om vi skal fortsette å vokse. Vi mener at festivalen har et potensiale til å både doble og tredoble publikumsmassen forutsatt at vi har midlene til å skape en stor nok festival.
13
14
Oslo Dokumentarkino
Film is incredibly democratic and accessible, it’s probably the best option if you actually want to change the world, not just redecorate it. Banksy
Perhaps if the impact of cinema is hard to quantify, it is not an indication of its failure to change the world, but of the occasionally insidious way in which it does so – not by changing the world, exactly, but by subtly changing the minds of the people in it. The Guardian
Human Rights Human Wrongs 2017
5. Hvorfor en menneskerettighetsfilmfestival i Oslo? Skape engasjement for menneskerettigheter Vi tror at noe av det viktigste vi kan bidra med i samfunnet er å skape engasjement for saker som gjelder menneskers rett til et trygt og godt liv, med ytringsfrihet og politiske og sivile rettigheter. Menneskerettighetene er under press mange steder i verden, av og til også i Norge. At disse rettighetene i dag ikke tilkommer alle og at de ikke er en selvfølge, betyr at de må forsvares og kjempes for. Det er vår mening at vi i Norge, som ønsker å være et foregangsland i internasjonalt menneskerettighetsarbeid, også bør prioritere sterkere å formidle aktuelle problemstillinger innenfor dette feltet til norsk opinion og på den måten bidra til å skape en levende debatt om disse temaene her hjemme. Gode filmer hjelper til med å minske kunnskapsgapet mellom eksperter og amatører og er et ypperlig utgangspunkt for debatt og diskusjon. Skolevisninger, filmseminar og andre kulturelle tilbud Festivalen har hvert år flere skolevisninger og har dermed har vært med på å øke bevissthet om menneskerettigheter hos videregående skoleelever i Oslo. Festivalen arrangerer et filmseminar, Filmmakers/Changemakers, som er et møtested der norske dokumentarfilmskapere kan møte menneskerettighetsorganisasjoner og –institusjoner. Vi inviterer også inn potensielle finansører av dokumentarfilmer. Målet med seminaret er å inspirere norske filmskapere til å lage filmer med et menneskerettighetsfokus. Vi har hvert år et samarbeid med galleri kunstplass 10 som organiserer en kunstutstilling under festivalen. Festivalen har også inkludert konserter og teaterforestillinger. Møtested for menneskerettighetsaktivister og eksperter fra hele verden I 2015 hadde vi gjester fra Zimbabwe, Aserbadsjan, Hviterussland, Turkmenistan, Burma, Syria, Bahrain, Storbritannia, Frankrike, USA, Italia, Sverige og Danmark. I 2014 kom gjestene fra Ukraina, Tibet, Syria, Columbia, Mexico, Nederland, Uganda, Hviterussland, Storbritannia, Palestina, USA, Canada og Østerrike. I 2013, hadde vi gjester fra Uganda, Tibet, India, Sør-Afrika, Hviterussland og Storbritannia. I 2016 var budsjettet for festivalen sterkt begrenset men vi hadde likevel 15 internasjonale gjester fra Romania, Danmark, Storbritannia, Canada, Kongo DRC, Sør-Afrika, Frankrike, Syria, Malaysia, USA og Italia. I tillegg kommer en lang rekke gjester fra Norge. Alle bidro til å skape levende debatt rundt temaene som ble tatt opp på festivalen. Vi får stadig tilbakemeldinger fra norske deltakere om nytten og betydningen av å knytte bånd med de internasjonale gjestene under festivalen. I 2017 vil vi fortsette arbeidet med å invitere relevante og inspirerende gjester fra hele verden til å delta i festivalen. Kombinasjonen av interessante internasjonale gjester som jobber aktivt med menneskerettighetsarbeid, noen ganger med risiko for eget liv, og nærheten til publikum gjør Human Rights Human Wrongs til en møteplass
både for profesjonelle og for et bredt publikum. En publikumsfestival for både et norskt og et internasjonalt publikum HRHW er en synlig festival som foregår sentralt i Oslo. Filmene vil i 2017 vises hovedsakelig på Cinemateket. Andre arrangementer blir holdt på Parkteatret, Litteraturhuset, galleri Kunstplass 10, Kino Victoria og andre egnede steder. Alle filmvisningene vil ha en innledning, diskusjon eller debatt som setter filmene inn i en kontekst. Det vil også være debatter som står på egne ben og arrangementer med andre kunstuttrykk. Det vil alltid være rom for publikumsdeltakelse i debattene. HRHW er en publikumsfestival og skaper et viktig og unikt tilbud til Oslos befolkning. I 2014 og 2015 hadde vi ca 5000 besøkende. I 2016 hadde vi ca 4400 beøkende men da foregikk hele festivlen på ett sted og det begrenset kapasiteten. Publikumsdekningen var imidlertid svært god i forhold til kapasiteten og det meste var fullt. Alt tyder på at festivalen kan fortsette å vokse og har potensiale til å nå ut til mange flere. Human Rights Human Wrongs er en to-språklig festival. Programmet presenteres på norsk og engelsk og mange arrangementer gjennomføres på engelsk, av og til også på andre språk, da med tolk. HRHW er en internasjonal festival som samler menneskerettighetsaktivister og eksperter fra hele verden, og det mest naturlige felles språket blir da engelsk, men vi prøver å gjøre festivalen så tilgjengelig som mulig også for folk som føler seg tryggest med norsk språk. En inkluderende filmfestival for både eksperter og et bredt publikum HRHW henvender seg til et bredt publikum samtidig som vi skaper en møteplass for aktivister og eksperter fra hele verden. Vi inviterer publikum i Oslo både til å komme og se aktuelle filmer og melde seg på i debatten og til å møte menneskerettighetsaktivister fra hele verden, ansikt til ansikt. Vår festival senker terskelen for publikum til å møte norske og utenlandske aktivister og eksperter og delta i samtaler og diskusjoner. Den nærheten som skapes til menneskerettighetsproblematikk på denne måten er med på å korte ned avstanden mellom det å vite om noe og et faktisk engasjement og handling. Mange samarbeidspartnere Festivalen samarbeider med rundt 30 menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsinstitutter og utdanningsog utredningsinstitusjoner. Blant disse er Den norske Helsingforskomite, Amnesty International, PRIO, Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF), Senter for menneskerettigheter, NUPI, HiOA og mange flere. Vi vil fortsette samarbeidet med relevante organisasjoner og institusjoner for festivalen i 2017 og forsøker samtidig å utvide og utvikle samarbeidet slik at flere relevante organisasjoner kan bidra til både å synliggjøre og diskutere tematikken vi tar opp.
15
16
En sjokktilstand er per definisjon et øyeblikk der det oppstår et gap mellom hendelser i rask rekkefølge og den informasjonen som finnes til å forklare dem. Uten en fortelling er vi ytterst sårbare for de mennesker som er rede til å benytte seg av kaoset til sin egen fordel. Så snart vi har en ny fortelling som gir mening til sjokkerende hendelser får vi retningssansen tilbake og verden blir igjen meningsfull. Naomi Klein i Sjokkdoktrinen, Oktober forlag, 2008.
Oslo Dokumentarkino
Human Rights Human Wrongs 2017
4. Hvorfor dokumentarfilm? When you’re in the middle of a story, it isn’t a story at all but rather a confusion, a dark roaring, a blindness, a wreckage of shattered glass and splintered wood, like a house in a whirlwind. (...)
det oppstår mekanismer i nyhetsindustrien som gjør at enkelte saker og perspektiver blir helt utelukket fra dekning. Dokumentarfilmen hjelper til å fylle igjen disse hullene.
It’s only afterwards that it becomes anything like a story at all, when you’re telling it to yourself or someone else.
Popularisering av kunnskap I vårt samarbeide med fagorganisasjoner og forskningsinstitutter hjelper vi til med å popularisere informasjonen disse institusjonene sitter med og nå ut til bredere publikumsgrupper enn de man ellers når ut til med denne type informasjon. Dette gjør vi ved å bruke vår erfaring til å formulere problemstillinger som fenger et bredere publikum og sørge for at diskusjonene er inkluderende.
Margaret Atwood, Alias Grace, 1996 Sitert i filmen Stories We Tell, Sarah Polley, 2012. Å skape historier som gir mening Det er viktig at det skapes fortellinger som gir mening til det som skjer rundt oss i samfunnet. Verden endrer seg raskt og derfor trengs det stadig nye historier. Kulturlivet og nyhetsmedia er de viktigste arenaene for å lage disse fortellingene. Mange opplever informasjonsstrømmen i massemedia med raske beskjeder om konflikter og katastrofer som svært frustrerende. Denne nyhetsformidlingen skaper en følelse av maktesløshet og gir oss ikke større forståelse av hva som skjer i verden. Det er et paradoks at vi lever i en tid der vi beveger oss i en kontinuerlig informasjonsstrøm samtidig som det blir stadig vanskeligere å føle seg informert og meningsberettiget. Dokumentarfilmen har fått en økende betydning som en kunstart som skaper fortellinger som gir mening til hendelser som er vanskelige å forstå, og der nyhetsmediene i økende grad svikter sin rolle. Uten tilgang til fortellinger som gir mening til verden velger mange å trekke seg unna samfunnsdebatten og bli uinteresserte i politikk og globale hendelser. Medium for undersøkende journalistikk Den aktuelle dokumentarfilmen har tatt over mye av rollen for den undersøkende journalistikken, som ikke lenger ses som lønnsom nok av de fleste nyhetsselskaper, enten det gjelder aviser eller tv-nyheter. Mange nyhetsselskaper har sluttet med undersøkende journalistikk fordi det er dyrt og fordi de mener at markedet er for lite. Dette har skapt en sterk vekst i interessen for uavhengige, aktuelle dokumentarfilmer. Det viktigste alternative mediet for nyheter I en tid der massemedia i økende grad er ensartet i sine valg av saker og perspektiver, eierskapet er stadig mer konsentrert og kommersielle strategier får større innflytelse i redaksjonelle valg så er de alternative mediene ekstremt viktige. Den aktuelle dokumentarfilmene ligger i et grenseland mellom nyhetsjournalistikk, tradisjonell filmskaping og videokunst. Den har langt større spillerom enn nyhetsjournalistikken har, og bruker flere virkemidler og kan derfor både trenge dypere inn i materien og skape en type forståelse som nyhetsjournalistikken ikke kan. Dokumentarfilm har i vår mediehverdag vokst fram til å bli det viktigste alternative mediet for informasjon om og perspektiver på aktuelle saker. Massemedia blir mer og mer likt i sin presentasjon av nyhetssaker, og
Filmene trekker til seg nye publikumsgrupper og er med på å jevne ut kunnskapsgapet mellom eksperter og andre og gjør derfor debattene mer tilgjengelige og inkluderende. Et unikt kulturtilbud Vi ønsker å tilby publikum i Oslo tilgang til de beste og viktigste av internasjonale og norske aktuelle dokumentarfilmer som omhandler menneskerettigheter. Filmene er sterke og dyptgående og gir informasjon og inspirasjon til å tenke annerledes enn det vi oppfordres til av massemedia. Publikum møtes og kan diskutere det de ser og opplever gjennom filmene, med hverandre og med inviterte gjester. Det å se filmer sammen gir en ekstra verdi til opplevelsen og refleksjonen som ikke kan erstattes av digital kontakt. Det produseres enormt mange gode, viktige og aktuelle dokumentarfilmer i verden. De fleste av disse blir aldri tilgjengelige for publikum i Norge, og svært mange av disse filmene blir heller ikke distribuert på DVD eller VOD (Netflix oa). HRHW/Oslo Dokumentarkino bruker mye tid på å finne og hente inn de beste filmene fra hele verden.
17
18
Oslo Dokumentarkino
Human Rights Human Wrongs 2017
6. Programmering Totalt viser Oslo Dokumentarkino, inkludert HRHWfestivalen, 30-40 forskjellige filmer hvert år. Noen år har vi vist så mange som 100 forskjellige filmer, men dette avhenger sterkt av ressurser og aksess til visningslokaler. Mange av filmene vises flere ganger. Oslo Dokumentarkino arrangerer 10-15 visninger med debatter spredd utover høsten og våren. Noen arrangementer kan ha flere filmer i programmet. Filmprogrammet under Human Rights Human Wrongs-festivalen, som går over 6 dager, består av 1525 dokumentarfilmer og en rekke diskusjoner. Programmeringsstrategi Programmet for Oslo Dokumentarkinos regulære visninger settes opp fortløpende og på kort varsel. Dette er fordi vi ønsker å ha sterk aktualitet i tematikken vi tar opp. Hvilke filmer vi velger til enhver tid avhenger mye av hvilke debatter vi mener er aktuelle og viktige å ta opp. Programmet for HRHW er basert på samme mal og settes opp i løpet av noen få høst- og vintermåneder før festivalen avholdes. Vi kan derfor ikke vise noe av programmet for 2017 i denne søknaden. Det produseres enormt mange gode, aktuelle dokumentarfilmer hvert år. Nesten alle filmene vi velger ut er nye (de fleste av dem er Norgespremierer). Det er umulig å forutse hvilke filmer som vil komme ut på markedet. Det er også vanskelig å forutse hvilke temaer som vil være mest aktuelle å ta opp. Programmet for festivalen 2017 vil settes opp mellom september 2016 og februar 2017. På høsten er det en rekke viktige dokumentarfilmfestivaler i Europa og mange av filmene vi plukker ut til HRHW vil først komme ut i offentligheten på en av disse festivalene. På nettsidene www.dokumentarkino.no og www.hrhw. no finnes det oversikt over tidligere arrangementer og her kan også alle tidligere rapporter lastes ned. Antall filmer Vi begrenser antallet filmer på festivalen for å bli presset til å velge kun de beste filmene og for å kunne gi hver film og hvert tema mer oppmerksomhet. Festivalen har veldig mange samtaler, diskusjoner og introduksjoner. De fleste av filmene som blir valgt ut vises flere ganger og ofte har vi forskjellige diskusjoner knyttet til forskjellige visninger av samme film. Vi prøver å gjøre programmet så tilgjengelig som mulig for et bredt publikum og ikke skape følelsen av at man må bruke dagesvis på å sette seg inn i programmet for å få utbytte av festivalen. Festivalen skal ha lav terskel for å komme inn og det skal være enkelt å bestemme seg for å gå og se en film og være med på en diskusjon. Kuratert program HRHW setter opp et kuratert program. Det vil si at vi aktivt går ut og søker etter filmer vi anser som gode og viktige og som passer tematisk i vårt program. Vi vurderer svært mange filmer hvert år og kjøper inn de vi ønsker å ha som del av vårt program. Vi velger ikke filmer basert på innsendte forslag slik mange tradisjonelle filmfestivaler gjør eller basert på hva enkelte distributører tilbyr, slik de fleste kinoer fungerer.
Vi besøker årlig to av de største dokumentarfilmfestivalene i verden, IDFA i Amsterdam og HotDocs i Toronto og har ved enkelte anledninger også reist til andre festivaler, blant annet i Sør-Amerika. Vi skulle gjerne reist til flere festivaler rundt i verden. Det lages mange gode og viktige filmer som aldri kommer inn i festivalmarkedene i Europa og Nord-Amerika. Vi får mange forslag og tips fra et internasjonalt nettverk av filmskapere, distributører og andre festivaler og organisasjoner. Vi søker også aktivt på nett etter aktuelle filmer og følger med på programmet på andre festivaler vi ikke har mulighet til å reise til. Samarbeid med kultur- og kunnskapsorganisasjoner Vi samarbeider med mange forskjellige kunnskapsog kulturorganisasjoner og diskuterer og planlegger ofte temaer sammen med dem både når det gjelder programmet for Oslo Dokumentarkino og festivalen HRHW. Se oversikt over samarbeidspartnere på siste side. Samarbeidet starter ofte med at vi diskuterer om vi har felles interesser i å bringe opp noen valgte temaer og så hvordan vi på best mulig måte kan ta opp disse temaene på en engasjerende og inkluderende måte. Deretter søker vi etter filmer som egner seg enten som utgangspunkt for eller som en kommentar til en diskusjon. Andre ganger har vi allerede funnet filmer eller temaer som vi mener er viktige å vise og leter så etter beste måten å skape en god setting for visningen, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre. Redaksjonelt ansvar Oslo Dokumentarkino har det redaksjonelle og juridiske ansvaret for valg av innhold og offentlig visning. God kontakt med internasjonale distributører Oslo Dokumentarkino har opparbeidet en god kontakt og et godt samarbeid med en rekke internasjonale distributører av aktuell dokumentarfilm slik at vi kan kontakte dem, forhandle, gjøre avtaler om, få tilsendt og sette opp aktuelle filmer, på svært kort tid.
Illustrasjon forrige side: Noen av filmene som ble vist i 2015 og starten av 2016, på HRHW-festivalen og som del av Oslo Dokumentarkinos helårlige program.
19
20
Human Rights Human Wrongs 2017
7. Utvikling Vi forsøker hele tiden å videreutvikle virksomheten og forbedre konseptet med å arrangere visninger av aktuelle filmer og diskusjoner og å skape nye spennende muligheter til å la seg engasjere og delta i debatten. Potensiell vekst HRHW-festivalen har gjennom 8 år vist sin popularitet, at den har blitt en viktig del av Oslos kulturliv og at den har kommet for å bli. Denne festivalen kan bli mye større enn den er idag. Målet for en slik festival i Oslo burde være minst 20 000 besøkende, men det kan på lengre sikt også være høyere. Ressurser For å skape en større festival trengs det nok ressurser. Hittil har festivalen basert seg på svært mye ubetalt overtid av svært entusiastiske medarbeidere. Dette er ikke bærekraftig over lang tid. Det har foreløpig ikke vært nok kapasitet til å bruke tid på å videreutvikle festivalen og gjøre den større. Bedre markedsføring Vi ønsker å nå ut til flere mennesker gjennom bedre markedsføring. HRHW sprer informasjon først og fremst via vår egen nettside, epost og sosiale medier. Vi sender også ut pressemeldinger og får ofte god dekning i andre mediekanaler. Ved å bruke noe mer midler på markedsføring vil vi imidlertid kunne nå ut til nye publikumsgrupper. Idag er det fremdeles slik at kun en liten andel av Oslos befolkning vet om HRHW-festivalen. En meget stor andel av disse kommer på arrangementene. Det gjør at vi tror at publikumspotensialet er svært stort, om vi har ressurser til å nå ut til flere. Nå ut bedre til yngre mennesker Vi ønsker å videreutvikle sider av virksomheten og i større grad bruke dokumentarfilmer som en kanal til å stimulere engasjement og debatt blant yngre mennesker. Hvert år har vi skolevisninger som del av HRHW-festivalen. Disse trekker flere hundre elever. Behov for flere typer kompetanse Vi ønsker å forbedre tilbudet vi gir ved å trekke inn flere typer kompetanse i arbeidet med å arrangere visninger. Det vil være en stor fordel å kunne trekke inn en produsent for å hjelpe til å skape mer profesjonelle arrangementer for publikum. Vi har også behov for administrativ hjelp for å kunne bruke mer ressurser på å skape gode publikumsarrangementer. Videreutvikle nettsider Nettsidene trenger en oppfriskning. Dette vil gjøre presentasjonen av arrangementer, filmer og tematikk bedre. Nå ut bredere ved å legge ut filmer på nett Vi ønsker å kunne kjøpe inn utvidede rettigheter til enkelte av filmene som vises i regi av Human Rights Human Wrongs slik at disse filmene kan tilgjengeliggjøres på nett i en begrenset periode sammen med redigerte opptak av debatter som har vært holdt i forbindelse med filmvisningene. På denne måten kan vi nå ut til langt flere mennesker og gjøre programmet mer til-
gjengelig. Samtidig vil det øke interessen for å komme på arrangementer. Streame debatter til flere kinoer Digital kino muliggjør å formidle det samme programmet på flere kinoer samtidig. Filmer kan vises på flere kinoer samtidig og diskusjoner kan streames mellom forskjellige kinoer. Slik kan vi nå ut til flere mennesker, ikke bare i Oslo men i hele landet. Finne de beste filmene Mange viktige og interessante dokumentarfilmer kommer aldri fram til festivalmarkedene i Europa og Nord-Amerika. Dokumentarfilmproduksjonen er i sterk vekst også i Afrika, Asia og Latin-Amerika men for å ha oversikt og tilgang til gode filmer er det viktig å kunne reise til festivaler i disse verdensdelene. Blande kunstuttrykk Vi ønsker å videreutvikle evnen og muligheten til å blande forskjellige kunstformer for å støtte opp om hovedhensikten med HRHW-festivalen: å engasjere flere mennesker inn i viktige debatter omkring menneskerettighetsufordringer i verden og i Norge. Ved å trekke inn kunstnere fra andre deler av kulturlivet skaper vi nye og perspektiver og lager spennende og unike arrangementer.
Human Rights Human Wrongs 2017
8. Målgrupper Rettet mot hele Oslos befolkning HRHW retter seg mot hele Oslos befolkning, med vekt på alle som er interessert i samfunnsdebatten og som er ute etter informasjon, perspektiver og dybdeinnsikt som ikke er tilgjengelig gjennom de vanlige mediekanalene. Vi trekker ofte publikum fra eksilmiljøer som sjelden opplever at temaer som angår deres geografiske opprinnelsessted tas opp i norske medier.
9. Publikum, markedsføring og media Stort potensiale ved økte markedsføringsmuligheter HRHW har jevnt over hatt et veldig godt publikum på tross av et svært lavt markedsføringsbudsjett. I 2016 var publikumsdekningen på over 75%. Dette er med minimale midler til annonsering, hovedsaklig med markedsføring på epost, egne nettsider og sosiale medier.
Vi forsøker å gjøre temaene vi tar opp tilgjengelige for flest mulig, ved å legge mye arbeid inn i formuleringen av problemstillinger og titler, og ved å gi filmene en god introduksjon og kontekst. Vi forsøker alltid å gjøre temaene aktuelle for oss som bor her, selv om filmene ofte handler om mennesker og hendelser andre steder på kloden.
Vi har foreløpig en epost-liste på litt under 2000 mottakere og et besøk på våre egne nettsider på mellom 1500 og 2000 unike besøkende hver dag under festivalen. (Vi hadde til sammen over 30 000 unike besøkende i januar og februar 2016 - før og under festivalen). Facebooksidene for Human Rights Human Wrongs har per dags dato 7150 følgere (juli 2016).
Mange arrangementer tilgjengelige for et ikke-norskspråklig publikum HRHW har engelsk som hovedspråk både fordi festivalen har mange internasjonale gjester og for å gjøre den tilgjengelig for et publikum i Oslo som ikke har norsk som sitt morsmål. Dette gjelder både innflyttere som ikke har rukket å lære seg norsk og folk som jobber i Oslo i kortere perioder og av den grunn ikke lærer språket.
Interessen for festivalen er stigende og vi mener at potensialet i Oslo er stort. Med mer midler til markedsføring kan vi nå ut til langt flere i Oslo. Vi er overbevist om at vi kan trekke et enda større publikum til flere arrangementer, med større synlighet.
Både under festivalen og ved andre arrangementer forsøker vi å finne en god balanse mellom å være inkluderende for alle, også ikke-norsk-språklige, samtidig som vi også vil være inkluderende for de av Oslos beboere som føler seg mest hjemme på norsk. Arrangementer og filmer er derfor merket med hvilket språk som benyttes.
Vi har stor dekning i andre medier og vår virksomhet har bidratt til å øke oppmerksomheten om dokumentarfilm generelt og om tematikken vi har tatt opp, ikke bare for publikum som har kommet på arrangementer men også gjennom dekning i andre kanaler. Tematikken blir ofte tatt opp i andre mediekanaler (presse, nettaviser, radio og TV). Oslo Dokumentarkino har blant annet fått dokumentarfilmer inn som førstesidestoff i norske nasjonale aviser. Det er ganske sjeldent.
Målgruppeanalyser Vi har ikke ressurser til å gjøre en målgruppeanalyse men hvis vi tar utgangspunkt i informasjon om brukere på Facebook (personer som er knyttet opp til vår side på Facebook) så er en stor del av disse mellom 18 og 45 år, med overvekt av kvinner (ca 60/40). Hele aldersspekteret er imidlertid representert. Facebook er ikke tilstrekkelig for å måle publikumssammensetningen. Hvis vi skal dømme av egne observasjoner på arrangementer så er bredden av publikum stor, med god spredning i alder og en ganske jevn fordeling av kjønn. Publikum varierer mye i forhold til temaene som tas opp og filmene som vises. Vi vet av tilbakemeldinger fra publikum at det er mange som er ikke-norskspråklige som oppsøker Oslo Dokumentarkino og HRHW nettopp fordi de finner et tilbud på engelsk. Barn og unge Under HRHW-festivalen har vi alltid skolevisninger som er svært populære. Vi har også studentrabatt og vi har veldig mange ungdommer som frivillige for HRHW.
Mediedekning og agendasetting HRHW skaper mye oppmerksomhet både om dokumentarfilmene vi viser og om tematikken vi tar opp.
21
22
Oslo Dokumentarkino
Human Rights Human Wrongs 2017
10. Ressurser, bakgrunn og CV Kort bakgrunn Oslo Dokumentarkino ble startet i 2003 og har siden starten blitt drevet av Ketil Magnussen. Tiltaket ble umiddelbart veldig populært. De fleste visninger er i kombinasjon med innledning eller diskusjon om tematikken som tas opp. Festivalen Human Rights Human Wrongs ble startet i 2008 i et samarbeid mellom Oslo Dokumentarkino og flere menneskerettighetsorganisasjoner. Etterhvert har festivalen trukket inn mange flere organisasjoner og institusjoner og samarbeider også med andre kulturorganisasjoner. Både Oslo Dokumentarkinos og festivalen Human Rights Human Wrongs’ publikum har vokst organisk gjennom respektive 13 og 8 år. Begge konseptene har fått sin form i en kombinasjon av hva vi som skaper programmet og samarbeidspartnere oppfatter som viktige og underrapporterte temaer som bør settes på dagsorden og den erfaringen som har blitt skapt i møte med publikum. Siden starten har vi tilsammen arrangert over 700 filmvisninger med mer enn 600 forskjellige filmer og flere hundre debatter. Vi har hatt mange hundre deltakere til arrangementer. Dette inkluderer en stor andel internasjonale gjester. Kontaktperson, ansvarlig for virksomheten, ressurser og kort CV Ketil Magnussen er kontaktperson og ansvarlig for Oslo Dokumentarkino og HRHW-festivalen. Andre ressurser er innleid på deltid, avhengig av hva vi har økonomisk kapasitet til, for å delta i programmeringen og arrangeringen av festivalen. Vi leier også inn tjenester for regnskapsføring, grafisk design og teknisk bistand. Ketil Magnussen startet Oslo Dokumentarkino i 2003 og har siden 2005 jobbet fulltid med tiltaket. Han har tidligere jobbet som seniorrådgiver for Politidirektoratet, senior prosjektleder for Næringslivets Kompetansenett, Chief Knowledge Officer, prosjektleder og konsulent innen Internett/IKT-strategi for private selskaper. Han har jobbet i Norge, Spania og Guatemala og har tidligere erfaring som lærer, tømrer, sosialarbeider mm.
Kari Nøst Hegseth vil fylle jobben som programkatalogog webredaktør med start i desember. Hun er frilans journalist med erfaring fra flere publikasjoner, for tiden bosatt i New York det meste av året. Hun har hatt denne rollen i festivalen i to år. Henriette Vold er artistansvarlig og produsent for andre kunstneriske innslag. Hun hadde også denne rollen for festivalen i 2015. Trine Andersen er frivilligansvarlig, en rolle hun har hatt på festivalen de siste fem år. Andre vil bli ansatt på deltid etter behov og hvilke økonomiske ressurser vi har til rådighet. Oslo Dokumentarkino samarbeider med en lang rekke organisasjoner og institusjoner som har kunnskap om og kompetanse på de temaene vi ønsker å ta opp til diskusjon. Vi har også frivillige som stiller opp og har ansatte på deltid til å jobbe med arrangementer og støtteoppgaver. Human Rights Human Wrongs har mellom 50 og 70 frivillige hvert år. Regnskapsfører og revisor Merisma Accounting er regnskapsfører for Oslo Dokumentarkino og dermed for HRHW-festivalen. Revisor er Asker og Bærum Revisjon AS. Mer informasjon Vennligst ta kontakt for ytterligere informasjon om virksomheten. Se nettsidene for oversikt over gjennomførte arrangementer i 2016 og rapporter fra tidligere år. Oslo Dokumentarkinos nettsider finnes på adressen www.dokumentarkino.no. Festivalen har nettadresse www.hrhw.no. Se også www.facebook.com/humanrightshumanwrongs Ta kontakt for mer informasjon.
Ketil Magnussen har en Master of Arts i fagfeltet Society, Technology and Science (innovasjonsstudier) fra University of Maastricht, en del-master fra Handelshøyskolen BI (Master of Management) og en bachelor/ cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene historie, statsvitenskap og områdestudium for Russland/Sovjetunionen og det østlige Europa. Han er født og oppvokst i Oslo. Andre ressurser Silje Viki Poulsen vil ta rollen som programsjef for HRHW 2017. Hun starter i midten av august 2016. Silje har en Master of Science i Menneskerettigheter fra Universitetet i Dublin. Hun har blant annet flere års erfaring fra arbeid med Kortfilmfestivalen i Grimstad og Film fra Sør-festivalen i Oslo og var programsjef for HRHW i 2015.
På motstående side øverst: Ketil Magnussen leder en diskusjon på Litteraturhuset med Lisa Cooper og Simon Reid-Henry om sammenhengen mellom økende ulikhet og nominasjonskampen for presidentvervet i USA (mars 2016). På motstående side nederst: Silje Viki Poulsen åpner HRHWfestivalen i februar 2015, på Cinemateket.
23
24
Oslo Dokumentarkino
Kolofon Oslo Dokumentarkino Akersveien 20 0177 Oslo Kontaktperson Ketil Magnussen Tel: +47 95 18 51 09 Epost: ketil@dokumentarkino.no Web: www.dokumentarkino.no www.hrhw.no Grafisk design Oda Hveem (visuello.no)
Oslo Dokumentarkino og Human Rights Human Wrongs samarbeidspartnere (2015/2016):
• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
Afghanistankomiteen Aftenposten Innsikt Amnesty International Norway Arabiske Filmdager Asianettverket BABEL Filmlubb Caritas Norge Christian Michelsens Institutt Cinemateket, Norsk filminstitutt Colombiaforum Dagsavisen Den norske Burmakomité Den norske Helsingforskomité Den norske Tibetkomité Det franske kultursenteret Det Grønne Hjørnet Doc Lounge Oslo Du verden! Ensemble contre la peine de mort Felleskampanjen stopp grunnlovsstridig boring i Arktis Fellesrådet for Afrika FN-Sambandet FOKUS Fredsforskningsinstituttet PRIO Norsk folkehjelp Food First Information and Action Network (FIAN) Forlaget Oktober Forum for utvikling og miljø (ForUM) Fritt Ord Health and Human Rights Info (HHRI) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Indologisk studentforening Klassekampen Klimafestivalen
• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
Kunstplass 10 Kvinnefronten Latin-Amerikagruppene (LAG) Le Monde Diplomatique Manifest tidsskrift Menneskerettighetsuka Naturvernforbundet Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Norsk Filmforbund Norsk klimanettverk Norsk PEN Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF) Norsk senter for menneskerettigheter (UiO), Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Norwegian Latin American Research Network (NorLARNet) Ny Tid Oslosenteret for fred og menneskerettigheter PAX forlag Peace Brigades International Plan Norge Raftostiftelsen RORG Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Sant og Usant filmproduksjon SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk Oslo Student-TV Syria Differently Syrian Peace Action Centre Tour de Force filmdistributør Universtitet i Bergen Verdensmagasinet X Voice of Tibet (VOT) WITNESS