Bergensbrannen i 1916 og prosessene som fulgte i gjenreisningen av brannstrøket
Byrommet Torgallmenningen som gikk fra å være en kommunikasjons åre til å bli et av de viktigste vrimlestedene i Bergen
Av Erling Andreas Gaard Pedersen, Bergen, 2016
Innholdsfortegnelse 1.0 1.1 1.2
Innledning Plassen Torgallmenningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.3 Tema og avgrensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.3
2.0 Hoveddel 2.1 Bergen 1916 (før brannen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.4 2.2 Bergensbrannen 15 - 16. januar 1916 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.5 2.3.1 Brannforløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.6 2.3.2 Brannforløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.7 2.4 Bergen sentrum ligger i ruiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.8 2.5.1 Ekspropriasjonsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.9 2.5.2 Ekspropriasjonsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.10 2.5.3 Ekspropriasjonsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.11 2.6.0 Tiden før Reguleringskonkurransen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.12 2.6.1 Oppgavens omfang og forberedelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.12 2.6.2 Byens borger og deres meninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.13 2.7.0 Reguleringskonkurransen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.14 2.7.1 Konkurransens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.14 2.7.2 Vinnerne av konkurransen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.14 2.7.3 1. premien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.15 2.7.4 2. premien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.16 2.7.5 3. premien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.16 2.8.0 Reguleringsplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.17 2.8.1 Reguleringsplanens forfattere blir vedtatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.17 2.8.2 Stadsingeniør Albert Lilienberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.17 2.8.3 Det siste utkastet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.18 2.8.4 Lilienberg beskriver planen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.19 2.8.5 Motstand og uenighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.20 2.8.6 Planen blir vedtatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.21 2.9 Utforming av bebyggelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.22 2.10 Myndighetene engasjerer Finn Berner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.23 2.11 Fasacekomiteen fo brannstrøket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.24 2.12 Torvallmenningen reiser seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.25
Hovedtendenser i arkitekturen
3.0 3.1 3.2 3.3 3.4
Nybarokken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.26 Nyklassisismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.27 Funksjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.28 Samtidens påvirkningskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.29
4.0 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5
Drøfting og diskusjon
5. 6.
Avsluttning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.33 Litteraturliste og referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.34-35
100 år ha gått, har planen fungert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.30 Hva kan vi lære av 1916 i møte med dagens utfordringer? . . . . . . . . . . . s.31 Linjebyen Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.31 Bybanen over Bryggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.32 Omtanke for det eksisterende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s.32
1.0
INNLEDNING
1.1
Plassen Torgallmenningen
Byrommet Torgallmenningen i Bergen sentrum står i dag både som en attraktiv plass og en gågate. Det strekker seg fra Olav Vs plass i sør til Torget i nord. Det er en av de viktigste møteplassene for byens beboere så vel som turister med det kjente møtepunktet ”Den blå stein” i sørenden av allmenningen på Olav Vs plass. Byrommet innad omkranset av utemøbler, skulpturer og monumenter danner plasser for opphold og arrangementer av varierende størrelse gjennom årets sesonger. Torgallmenningens flotte drakt og funksjon har ikke alltid vært slik vi ser den i dag, men har endret seg gjennom dens levetid fra trehus bebyggelse til mur og fra kommunikasjons åre til plass. Før Bergensbrannen i 1916 var Torgallmenningen (da kalt Torvallmenningen) en hoved kommunikasjons åre gjennom byens sentrum hvor trikken gikk over og hvor hestedrosjer stod oppført.
1.2
Tema og avgrensning
Jeg lar meg engasjere av byroms debatter og har bitt meg merke i at de titt og ofte omhandler vrimlesteder kontra bybane og trafikk. I Bergen lar byroms debatter ikke vente på seg og meningene er mange, da gjerne i forbindelse med forslag til nye bybane traseer og hvordan de genererer liv langs kommunikasjonslinjene. Da jeg anser Torgallmenningen som et av nåtidens viktigste vrimlesteder i Bergen, ser jeg denne oppgaven som samfunns aktuell i lys av Torgallmenningens historie. I denne oppgaven vil jeg gå inn på forholdene rundt Bergensbrannen i 1916, brannforløpet og skadeomfanget da det var brannen som satte startskuddet for prosessene som fulgte. Videre kommer jeg til å greie ut om de prosessene som byen var gjennom og vise hvordan de førte til at Torgallmenningen gikk fra å være en kommunikasjons åre til å bli en plass. Oppgaven tar med gjenoppbygningen av Torgallmenningen inntil Sundt varemagasin stod ferdig sommeren 1938. Jeg vil beskrive de mest sentrale hendelser og hendelsesforløp etter brannen da jeg anser dem å virke komplementere i forhold til hverandre i forståelsen av valgene som ble tatt. Oppgaven avgrenser seg geografisk til sentrumsområdet i Bergen som tok skade som følge av Bergensbrannen i 1916. Fra Murallmenningen i Nord til Permanenten i sør. Fra Kalmargjerdet i vest til Lille Lungegårdsvann i øst. Jeg kommer ikke til å ta med boligproblematikken, brakkebyene som ble satt opp etter brannen eller detaljer vedrørende ekspropriering av eiendommer da fokuset i oppgaven er byplans prosessene og reguleringsplanen. Videre kommer oppgaven til å bli lagt opp kronologisk for å gi en bred forståelse for historien. I del 2 og del 3 av oppgaven kommer navnet Torvallmenningen til å skrives da det er dens opprinnelige navn og det som ble brukt frem til fornorskningen av navnet fant sted og (v) ble byttet ut med (g).
3
2.0 HOVEDDEL
2.1
Bergen 1916 (før brannen)
Fig.1: Torvallmenningen ca år 1905. Bergens Telefonkompagni med alle sine telefonkabler på taket, trikkespor over allmenningen samt stigningsforholdet ned til Torvet. (Torvallmenningen ca 1905, 2012).
Strøket nord for Torvallmenningen bestod av eldre middelalder hus og hadde ikke endret seg noe nevneverdig de siste århundrene. Ved sjøkanten langs Vågen lå pakkhus og sjøboder tett inntil hverandre adskilt av mindre hoper. Bebyggelsen i det nordlige strøket hadde trange smug og dårlige lysforhold. Det var en nord/sør trafikk forbindelse som gikk fra Engen til Vågen og to øst/vest forbindelser som munnet ut på Torvallmenningen. Bebyggelsen var stort sett lave trehus foruten enkelte murhus og noen høyere nybygg i mur langs nordsiden av Torvallmenningen. (Ihlebæk, 1958, s.7-8).
4
2.2
Bergensbrannen 15 og 16. januar 1916
Fig.2: Illustrasjon av brannforløpet i ca tid. Erling Andreas Gaard Pedersen. Illustrasjonens bakgrunn er et kartutsnitt av brannstrøket slik det stod før 1916 brannen. (Ihlebæk, 1958, s.277)
Ettermiddagen lørdag 15. januar blåste det opp til storm i Bergen. Brannen startet i en sjøbod ved Murallmenningen og spredte seg raskt innover trehus bebyggelsen. Brannen ble meldt inn klokken 17:15. I boken Bergensbrannen 1916 beskriver Oscar Ihlebæk starten og hendelsesforløpet til brannen.
Ute i J. Berstads sjøbod i Søndre Murgaard nr.5 holdt gesellen og en lagerarbeider på med vareopptelling(…)Det var elektrisk lys i boden, men ikke i gangen. Gesellen tente derfor et lys og leverte det til lagerarbeideren. (…) I svalgangen lå noen baller tjæredrev, og nettopp som arbeidet med rørene tok til, var lagerarbeideren så uheldig å komme for nær en av ballene. Det tok fyr og freste med en gang opp til et bål inne i svalgangen. (…) Gesellen slo opp vindedøren til sjøen for å lempe tjæredrevballene ut, (…) I den sterke vind ble trekken gjennom døren så kraftig at hele sjøboden i løpet av få minutter stod i lys lue. (Ihlebæk, 1958, s.9).
5
2.3.1 Brannforløpet
Fig.3:Forenklet kartutsnitt av berørt bebyggelse i brannstrøket med gjeldende vindretning natten 15 til 16 januar 1916. (Ihlebæk, 1958, s.12)
Brannvesenet var tilstede ved brannen 5 minutter etter den ble meldt inn, men hadde store problemer med slukningsarbeidet grunnet værforholdene. Vindretningen bød på problemer da den stod i fra nord og ledet ilden inn mot land. Den ene sjødampsprøyten fra havnebåten i Vågen hadde tekniske problemer og kom ikke i gang før det hadde gått opp mot en time ut i brannforløpet. Da den endelig kom på plass kom den til god nytte, men det hjalp lite da gårdene lengre inn ble antent fra gnistregn og brennende trebiter som blåste gjennom luften. Derfra spredte ilden seg fra tak til tak lengre inn i bebyggelsen.Det tok litt i overkant av en time fra stearinlyset til lagerarbeideren hadde berørt tjæredrevballen til kvartalene fra Murallmenningen bort til Torvet sto i brann. Varmen fra ilden knuste vindusruter og trengte seg inn i trehusbebyggelse så vel som murbygg noe som gjorde slukningsarbeidet enda verre. (Ihlebæk, 1958, s.10-15).
6
2.3.2 Brannforløpet
Fig.4: Bilde tatt fra Børsen Murallmenningen. Hele Strangsiden mot Vågen er nedbrendt. (Thowsen, 1999, s.25.)
Brannsluknings arbeidets fokus gikk fra å prøve å slukke brannen der den var til å stanse den fra å spre seg til resten av byen. Brannmennene måtte vike fra den en stillingen til den andre ettersom brannen vokste i størrelse og fortærte større deler av sentrum. På et tidspunkt sto hele nordsiden av Torvallmenningen i full fyr hvorpå flammehavet strakk seg over allmenningen. På de stedene brannen ble avgrenset drev de sluknings arbeid fra innsiden av bygningene med slanger ut vinduene som konsentrerte seg om å holde husrekkene på motsatt side av gaten under vann. I løpet av natten gikk hele strøket fra Murallmenningen til Christies gate, fra Vågen og Småstrandgaten til Kalmargjerdet og Ole Bulls plass tapt i brannen. (Ihlebæk, 1958, s.15-18). Dette området kommer videre i oppgaven til å bli omtalt som brannstrøket.
7
2.4
Bergen sentrum ligger i ruiner
Fig.5: Bildecollagen viser skadeomfanget på Torvallmenningen med nåværende fasader ovenfor ruinene. Illustrasjon av Erling Andreas Gaard Pedersen. Bilde 1 og 2 (Bt.no)
Søndag 16. januar 1916 lå byens sentrum i ruiner. Skadeomfanget etter brannens herjinger var enorme. 380 bygninger hadde brent til grunne, derav 612 leiligheter med 2.238 værelser, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 319 kontorer, 288 lagerrom og 24 lokaler for kafeer og restauranter. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler noe som førte til at om lag 1.000 arbeidsplasser gikk tapt. 2.706 personer hadde sine boliger i brannstrøket. (Hartvedt, 2009, s.128) & (Ihlebæk, 1958, s.29) Dagen etter ble hjelpeaksjoner satt i gang både i Bergen og utenfor byens grenser. Barakke bygninger ble planlagt for å bistå de berørte både boliger og næringsbygg skulle vise seg å få lokaler i disse brakkene. Ikke mer enn 14 dager etter brannen stod 600 mann klare til å begynne reisningen av barakke bygninger. (Ihlebæk, 1958, s.49).
8
2.5.1 Ekspropriasjonsloven
Fig.6: Holbergstatuen overlever brannen. Husene i bakgrunnen ligger i ruiner. (Thowsen, 1999, s.28.)
Bergen sentrum lå i ruiner og dets regulering og gjenoppbygging skulle vise seg å var en omfattende arbeids oppgave. Byens administrasjon var ikke direkte berørt av brannen da alle deres kommunale kontorer var intakte og hadde sluppet fri fra skader som følge av brannen. Brannens ødeleggelser ble sett på i et lys av optimisme, da den hadde lagt til rette gode muligheter for at Bergen kunne bli en fremtidsrettet by som stod i forhold til de krav en by skulle ha. Hele tonen i byen var en positiv og aktiv innstilling til problemene. ‹‹Og saa underlig det klinger er det min opriktige mening at for Bergens bys tidsmessige utvikling i det lange løp, var branden hin nat en stor lykke, som det nu gjelder at gripe››, skriver en kjent forretningsmann i en av byens aviser. ‹‹Man blev med en gang sat i den nødvendighet nøie at overveie byens interesser og at indrette byen efter dem.›› (Ihlebæk, 1958, s.91). Brannen hadde dannet grunnlaget for en unik håndtering og oppgradering av sentrums området. Byens grunneiere, handelsmenn og myndigheter fremstod som samlet i ønsket om at brannstrøket måtte få en hurtig gjenoppbygning. Fra de lokale myndighetene sin side var det klart fra første stund at gjenreisningen skulle skje i samsvar med en ny regulering. De lokale myndighetene ønsket å rydde opp i byens sentrum, Torvallmenningen og området på nordsiden. Slike planer virket lite håndgripelig og kostbart om en skulle ta hensyn til de eksisterende eierne og deres interesser. I tillegg til et hav av forskjellige praktiske problemer som ville oppstå, var det innviklede bebyggelses og eiendomsforhold, trange smug og små tomter som ikke ville egne seg i et nytt og fremtidsrettet byrom.
9
2.5.2 Ekspropriasjonsloven
De lokale myndighetene anså det som avgjørende at hele brannstrøket skulle være i deres midlertidig juridiske eie for å kunne gjennomføre reguleringen. Om reguleringen på en tilfredsstillende måte skulle ivareta økonomiske, estetiske, sosiale, trafikkmessige og finansielle hensyn så de ingen annen løsning enn ekspropriasjon av hele brannstrøket.(Ihlebæk, 1958, s.93 & 102). For at det skulle la seg gjøre trengte de en spesial lov. Hovedetappene i prosessen rundt etableringen av ekspropriasjonsloven følger nedenfor.
- Natten 15 – 16. januar 1916: Brannstrøket brenner - Mandag 17. januar 1916: De lokale myndighetene, magistraten og formannskapet hadde kommet i gang med oppgaven og utpekt 3 personer (stadskonduktør Tønnesen, kommuneadvokaten Finn Torjussen og magistrat sekretær Sverre Eyde) som satt seg ned for å utarbeide et lovforslag som skulle gi myndighetene full adgang til brannstrøket gjennom ekspropriasjon. - 22. januar 1916 (5 dager senere): Utkast til loven legges frem for drøfting til reguleringskommisjonen. - 15. februar 1916 (1 måned etter brannen): Magistraten gir innstilling og formannskapet slutter seg enstemmig til det. - 25. februar 1916 (1 måned og 10 dager senere): Bystyret vedtar forslaget til lov og sender det til regjeringen og Stortinget. - 29. mars 1916: Odelstinget vedtar loven. - 3. april 1916: Lagtinget støtter vedtaket. - 4. april 1916: Loven blir sanksjonert. (Ihlebæk, 1958, s.91-93).
Det skulle gå i underkant tre måneder fra det brant til myndighetene hadde full tilgang på brannstrøket. Alle personer med interesser, det være grunneiere, folk fra handelsstanden eller politikere engasjerte seg i formgivningen av den kommende ekspropriasjonsloven i forskjellige etapper. Mellom disse etappene var det i begynnelsen stor optimisme men da lovforslaget kom opp i bystyret ble det foreslått til-føyninger og ordskiftninger i forslaget. Det første forslaget utløste et store protester, ikke fra grunneiere men fra magistraten og ordføreren og motstanden var av en prinsipiell karakter. Forslaget fra Ingeniør Seip gikk ut på at kommunen skulle ha mulighet til å gjøre hele brannstrøket til festet grunn. Forslaget ble forkastet, men et subsidiert forslag ble vedtatt av bystyret 33 mot 32 stemmer.(Ihlebæk, 1958, s.97). Det ble også forslått at grunneierne (som skulle ha forkjøpsrett til de nye boligene i brannstrøket) skulle være pålagt å betale for gateopparbeidelse så vel som reguleringskostnader ved kjøp. Formuleringer ble diskutert da en nærmere titt viste at de hadde stor betydning for rekkevidden av den nye loven. “Departementet foreslo at formuleringen i §3 som var ‹‹foranstaltninger›› skulle forandres til ‹‹reguleringsforanstaltninger››. (Ihlebæk, 1958, s.97). Et ordbytte i grunneiernes favør.”
10
2.5.3 Ekspropriasjonsloven
I hvert trinn i utviklingen av loven var det ordskiftninger både i lovteksten så vel som i offentlige og private forum. Det opprinnelige forslaget som ble fremstilt fikk kritikk for å ikke være i grunneiernes favør. 10. mars 1916 holdt grunneierne et massemøte hvor det ble valgt en komite på 3 personer(en disponent, bokhandler og en kjøpmann) som skulle ivareta grunneiernes interesser. Komiteen gjorde seg svært gjeldene og fikk i tiden fra den ble etablert frem til saken kom opp i Lagtinget påvirket det endelige lovforslaget til å i større grad ivareta grunneierne. (Ihlebæk, 1958, s.97-98). 24. mars 1916 ble det valgt en ny og utvidet komite som skulle ivareta grunneiernes fellesinteresser i forbindelse med myndighetene, noe det ble god bruk for i tiden som kom. (Ihlebæk, 1958, s.102). 4. april 1916 tredde den nye loven i kraft og lød som følger:
§1. I det i Bergen 15de-16de januar 1916 avbrændte strøk mellem Muralmenningen, kommunikationslinjen, Christies gate, Smaastrandgaten, Torvalmenningen og Vaagen samt kvartalet mellem Christies gate, Kaigaten, Muségaten og Raadstusmuget er grundeierne i strøket av hensyn til gate- og tomtreguleringen efter branden pligtige til at avstaa sin grund, bebygget eller ubebygget, til kommunen mot erstatning efter overenskomst eller takst. Erstatningen erlægges i penger, medmindre den likvideres ved overdragelse av tomt i strøket overensstemmende med §§ 3 og 4. (Ihlebæk, 1958, s.105).
Ekspropriasjonsloven hadde 9 paragrafer. I oppgaven tar jeg med den første da det er den som er avgjørende for realiseringen av den nye reguleringsplanen.
11
2.6.0 Tiden før Reguleringskonkurransen
2.6.1 Oppgavens omfang og forberedelsene
Fig.8: Foto av sentrum sett fra Fløyen ca. 1920. Fremdeles er Vågen byens livsnerve. Murgårder reiser seg på branntomtene med samsvarende høyder og takformer. (Roald, 2010, s.78.)
Parallelt med lovforslaget arbeidet administrasjonen med forberedelser til en ny reguleringen av brannstrøket. Det var den største reguleringsoppgaven som hadde vært i Norden. I syn av dens størrelse og omfang var det fra kommunen sin side fra begynnelsen klart at denne oppgaven måtte ha et utgangspunkt i en reguleringskonkurranse og 16. februar 1916 ble det vedtatt. 8.mars kom det første program utkastet.(Ihlebæk, 1958, s.117). Hvordan skulle byen være som boplass, arbeidssted, som kulturelt og kommersielt sentrum? Det var mange viktige spørsmål. Dens utforming, hvilke hensyn som skulle være gjeldende og dets rammer ville ha stor betydning for byen. Den ville avgjøre hvordan byens byggetekniske fremtid skulle være så vel som dens form. Reguleringskonkurranse var et potensiale de måtte benytte seg av. De kunne samle de sentrums problemene byen hadde fra før brannen og sette dem sammen med de nye problemstillingene byen hadde fått. Det var voksende avlastnings krav som måtte løses da overgangen fra hest til lastebiler slo fart samtidig som byen vokste i antall beboere. Stigningsforhold i byen var problematiske flere steder, Klosterets høyderygg og fra Torvet til Torvallmenningen for å nevne et par. Sistnevnte stigningsforhold var da 1:10. Kommunikasjonslinjene mellom byen og havnen måtte forbedres. En tunnel gjennom Dragefjellet som forbindelse til Puddefjorden hadde tidligere vært diskutert og løsningen var fremdeles aktuell.
12
2.6.2 Byens borgere og deres meninger
Samtidig som reguleringskonkurransens program og innhold ble utviklet, var det flere møter og opphetede debatter blant befolkningen omkring hva dens innhold og fokus burde være. Handelsforeningen hadde flere møter hvor det var mange meningsutvekslinger-,brytninger og påstander. Sakkyndige holdt foredrag og dyktige menn fra reguleringsvesenet uttalte seg i avisene.(Ihlebæk, 1958, s.109). Byen og vågen hadde vært bundet sammen i lange tider og dens forbindelse var viktig å holde på og da var det ikke å unngå at Strandsidens rolle ble diskutert. Det spørsmålet som utgjorde den store meningsbrytningen i diskusjonen omkring reguleringsplanen var om det skulle være kai eller boder og hoper? reguleringskonkurransen. Det var forskjellige syn på byens næringspolitiske utvikling som dannet grobunn for dette. Skulle næring langs sjøkanten med historisk forankring prioriteres eller skulle det være det økende behovet for kai areal? Bergen var blitt en transitthavn med enorm vekst i fjordtrafikken som talte om fremtidens behov for kai areal. Skulle næringer få holde på sjøbodene sine samt oppta kaiplass under lasting og lossing eller skulle en våge å gi slipp på denne formen av næringen til fordel for fjordtrafikken, Englandsruten og Amerika linjen. Her var handelsstandens meninger delt og det ble et allment spørsmål i byen. (Ihlebæk, 1958, s.110-115). Det er ingen tvil om at de mange meningsutvekslingene i det offentlige rom var nyttige og veiledende for myndighetene da de skulle fastsette program for reguleringsplanen. De endelige beslutningstakerne, reguleringskommisjonen og formannskapet hadde en lært mye av dette.
13
2.7.0 Reguleringskonkurransen
2.7.1
konkurransens innhold
Som krav skulle forslagene vise tidsmessige løsninger på trafikkmessige, estetiske, sanitære forhold samt føye seg inn i tilstøtende områder. (Roald, 2015, s.94). Reguleringskonkurransen omfattet hele brannstrøket og dets forbindelser med byen og var på ca 240.000m2. En skulle også ta med bygg som kommunen hadde råderett i nær tilknytning til strøket og forholdet brannstrøket hadde til Lille Lungegårdsvann. (Ihlebæk, 1958, s.118). Byparken og dens omgivelser skulle i minst mulig grad omreguleres og Torvallmenningens bredde heller ikke innskrenkes. Muren(bygget) skulle beholdes. For området på Strandsiden ved Vågen skulle det utarbeides to alternativ, et med kai og et med pakkhus. Det skulle lages gode forbindelser mellom Puddefjorden og Strandsiden ved Vågen. (Ihlebæk, 1958, s.118120).
2.7.2 Vinnerne av konkurransen 24. mars 1916 startet konkurransen med innleveringsfrist den 24 juni 1916.(Ihlebæk, 1958, s.117-121). Jeg vil bare påpeke at på den datoen da reguleringskonkurransen startet var ekspropriasjonsloven ennå ikke blitt vedtatt. 91 reguleringsutkast ble registrert og arbeidet med bedømmingen startet 27.juni og 10. juli 1916 var konkurransens vinnere avgjort. Etter gjennomgang av prosjektene kom juryen med denne uttalelse:
”Prosjektene er undersøkt saavel i sin helhet som i detaljene med hensyn paa den løsning de frembyr for trafikken, samt hvorledes de stiller sig i hygienisk, økonomisk og æsthetisk henseende saavelsom med hensyn til brandsikkerhet. Dessuten har man bedømt de enkelte planers utforming i samklang med byens karakter.”(Ihlebæk, 1958, s.121).
14
2.7.3 1. premien
Fig.9: Lilienberg og Greves reguleringsplan for brannstrøket i Bergen 1916. (Fett, 1919, s.29.)
1. premien på 7.000 norske kroner (nok) gikk til statsingeniør Albert Lilienberg og arkitekt Karl Samuelsen for utkastet ‹‹Civita vecchia››. Kort gjengivelse av hovedpunktene til juryen følger: Gatesystemet var løst enkelt og greit med gode gatestrekninger så vel som gode trafikkforbindelser. Juryen likte formingen av kvartalene og mente de var gode. Gatesystemet var komponert slik at sporveislinjene kunne føres utenom Torvallmenningen og omdanne den til en ordnet arkitektonisk ordnet plass omgitt av arkader. Stigningsforholdet på Torvallmenningen var ikke tilstrekkelig utformet ved Valckendorffs gate og krevde videre utarbeidelse. Ellers var det forslag til forbedringer av detaljløsninger ved Murallmenningen og løsningen av Strandgaten i forbindelse med Småstrandgaten. De mente at utkastet hadde gjort flere gode grep, at det fulgte terrenget på en heldig måte, forholdt seg bra til stedet samtidig som det tillot moderne og tidsmessig bebyggelse. (Ihlebæk, 1958, s.121-123).
15
2.7.4 2. premien
Fig.10: Konkurranseforslagets 2. Premie av Georg Greve. (Jensen, 1980, s.275)
2. premien på 6.000 nok gikk til arkitekt Georg Greve for utkastet ‹‹Brytningstid››. I dette utkastet likte de veldig godt hvordan arkitekten hadde løst trafikken i sentrum og mente det harmonerte med byens karakter. Løsningen av området ved teateret var velformulert i utkastet sammen med en god forbindelse til Lille Lungegårdsvann gjennom Logegaten. (Ihlebæk, 1958, s. 123).
2.7.5 3. premien 3. premien på 3.500 nok gikk til arkitekt Kaj Gottlob for utkastet ‹‹Mellem de Syv Fjelde››. Her var det utformingen av Lille Lungegårdsvann med de omkringliggende kvartaler, parker og festplassen som skapte begeistring hos juryen. Det resterende beløpet på 1.500 nok gikk til E.O.Shou for løsningen av forbindelsen mellom Vågen og Puddefjorden. (Ihlebæk, 1958, s.121). Ingen av de vinnerutkastene hadde klart å komme med en reguleringsplan som var tilstrekkelig i sin daværende form.
16
2.8.0 Reguleringsplanen
2.8.1 Reguleringsplanens forfattere blir vedtatt 18. juli ble konkurranseresultatet i et møte med formannskapet, i samme møte ble det foreslått at Stadsingeniør Lilienberg og arkitekt Georg Greve skulle inviteres til å videreutvikle reguleringsplanen. Det ble godkjent av magistraten, samtidig ble det foreslått at det skulle opprettes et kontor for videre bearbeidelse av planen. Kontoret og reguleringskommisjonen skulle samarbeide med stadskonduktøren. 22. juli var kontoret bestemt opprettet og tok raskt fatt på oppgaven. Det hadde 1. juli blitt opprettet en egen underavdeling hos stadskonduktøren som skulle ta seg av behandling av reguleringssaker sett i lys av oppgavens størrelse. 1. august 1916 var Lilienberg og Greve i gang og en måned etter presenterte de den første skissen for reguleringskommisjonen, det gav dem en større forståelse for hva de videre skulle arbeide med, for hvilke av de andre utkastene som ville være å anbefale å bringes med i videre bearbeidelse. Stadskonduktøren utalte seg på vegne av kommisjonen om utkastet, kort gjengitt nedenfor. Det estetiske i bebyggelses planen ble godt mottatt så vel som gatenes linjeføring hvor de la til rette for flotte perspektiver. Plass anleggene hadde fått sluttede og intime preg. Betingelsene var til stedet for et vakkert bystrøk. Torgalmenningens foreslåtte arkader ble derimot sett på med tvilende øyne. Kommisjonens syn på arkadene ble delt av både forretningsstanden og de som anså seg selv som mulige fremtidige grunneiere. Det skulle bli mange konferanser mellom forfatterne av reguleringsplanen og stadsingeniøren som førte til videre utbedringer av planen.(Ihlebæk, 1958, s.129-131).
2.8.2 Stadsingeniør Albert Lilienberg Lilienberg var første stadsingeniør i Gøteborg. Av fagets karakter var han en fremtredende personlighet og kjent som en av Skandinavias dyktigste på sitt område samtidig som han hadde kunstnerisk sans. Tidligere hadde myndighetene i Oslo i stedet for å avholde konkurranse henvendt seg direkte til han ved regulering av Vika. (Ihlebæk, 1958, s.92).
17
2.8.3 Det siste utkastet
Fig.11: Utdrag fra forsiden til Morgenavisen 26. januar 1921. Den berømte, tyske byplanleggeren Hermann Jansen Lanserte et alternativt forslag til regulering for brannstrøket.(Roald, 2010, s.110)
23. oktober 1916 kom det siste utkastet som skulle gjøre seg gjeldende. Planen var nesten en total transformasjon av byens gater og kvartaler foruten noen hovedpunkt. Torvallmenningen var fremdeles et sentralt punkt i byen, men fra å være en kommunikasjonslinje og allmenning ble den nå tiltenkt å være en monumental og verdig sentrumsplass. Lille Lungegårdsvann skulle ta større del i byen og dens karakter skulle endres fra sjø til et intimt og fredelig vann med park og festplass. Dens forbindelse til Store Lungegårdsvann skulle fylles igjen og erstattes av en kanal noe som førte til at broen over strømløpet ville bli tatt vekk. Ideen fra 3. Premien av konkurransen ble innlemmet i planen og førte til at teateret og festplassen fikk en stor aveny som knyttet disse punktene bedre sammen som et bysentrum. (Ihlebæk, 1958, s.131).
18
2.8.4 Lilienberg beskriver planen
Lilienbergs begynnelse på beskrivelsen av planen var som følger nedenfor:
‹‹Opgaven er efter moderne principper at ordne et centrum for forretningsliv, offentlige bygninger, hotel- og fornøielsesliv i den gamle kulturby Bergen. Altsaa et centrum, som tilfredsstiller nutidens, og saa vidt man kan se det, ogsaa fremtidens krav paa praktisk brukbarhet, men som samtidig i sin karakter er en efterklang av de tidligere dagers Bergen og et uttryk for det nuværende Bergens folkelynne.››(Ihlebæk, 1958, s.132).
Han poengterer at planens fremste mål var å bedre byens mangler og problemer som var gjeldene før brannen. Det gjaldt blant annet trange gater og gjennomgangstrafikken som gikk gjennom sentrum med hovedknutepunktet i Torvallmenningen. Det var ingen større plasser i sentrum av slik skala som var fredet for trafikk og som kunne skape et bysentrum i tråd med den tidens bysentrums idealer. Lilienberg fortsetter sin beskrivelse:
‹‹Ved nyskapningen bør man derfor efterstrebe at lede gjennemsgangstrafikken paa en saadan maate at den i mindst mulig grad virker forstyrrende paa centrummets eget liv, paa arbeidet i forretningskontorene og paa hotellene, samt paa centrummets monumentale holdning. En rationel opdeling av det nye centrum for de forskjellige slags trafik, arbeide, fest og rolig liv er den første og største opgave som her møter os.››(Ihlebæk, 1958, s.132).
Planen hadde to store arkitektoniske hovedmomenter. Det første momentet var utforming av en boulevard, parkparti og en festplass som skulle danne aksen Lille Lungegårdsvann til teateret. En krysning med den allerede etablerte aksen Torvet og Torvallmenningen. Ideen om denne aksen var ikke noe nytt og hadde vært en latent tanke siden reguleringen i 1702, siden forsterket i både 1855 planen og i konkurransen i 1909. De offentlige byrom ble nå et helhetlig nettverk av gater. (Roald, 2010, s.105-106). Det andre var den kunstneriske utformingen av Torvallmenningen til en sentral avsluttet forretningsplass. (Ihlebæk, 1958, s.131).
19
2.8.5 Motstand og uenighet For at planen om sentrumsplassen skulle fungere måtte trafikken ledes utenom Torvallmenningen. At Forfatternes trafikkløsninger var gode og velformulerte var ikke nok for å overbevise byens befolkning, her var det flere syn saken. Det var en frykt for at mangel på trafikkgjennomstrømning skulle påvirke forretninger og næringsliv negativt og legge butikkene i en dødsone bort fra sentrale trafikk kommunikasjoner. Her var det mange meningsbrytninger i byen og de lot høre fra seg. Stadsingeniørkontoret hadde selv uttrykt at de var tvilende til denne løsningen men så verdien i estetikken, anså det som positivt for byen så de tok det ikke opp for revurdering. Blant grunneierne og forretningsstanden var reaksjonene en helt annen, det gav så å si ingen tilslutning og var grobunn for sterk motstand. (Ihlebæk, 1958, s.132-133). ”Det var brudd med Bergens tradisjon. Befolkningen ville føle seg fremmed i egen by.” (Ihlebæk, 1958, s.148). Etter Lilienbergs foredrag om reguleringsplanen i Bergens Handelsforening 10. November 1916 ytret flere sakkyndige sine meninger om dens form. Torvallmenningen som fredet plass ble kritisert av både Statsråd Lehmkuhl, arkitekt Schumann Olsen og Arkitekt Lunde. Schumann Olsen var en fagmann med bred erfaring innenfor moderne byplan og reguleringsspørsmål og hadde studert emnet i både inn og utland. (Ihlebæk, 1958, s.151). Til tross for at tanken bak utformingen på Torvallmenningen var at den skulle bli hjertet for handel, var dens funksjonsbyttet i planen en strid det aldri ble enighet om. (Ihlebæk, 1958, s.133). På Strandsiden ble det foreslått at det skulle bli kai og da det ble gjort offentlig lot grunneiere og personer med interesse for det motsatte førte til at striden sto i helt frem til kai alternativet ble vedtatt. Lille Lungegårdsvanns skjebne var ikke et unntak fra den sistnevnte konflikten, her måtte det begrunnes og greies ut om de konkrete planer og løsninger. (Ihlebæk, 1958, s.138-139).
20
2.8.6 Planen blir vedtatt
Fig.13: Kartutsnitt av brannstrøket slik det var tenkt etter den nye reguleringen som følge av1916 brannen. (Ihlebæk, 1958, s.278)
11. desember 1916 ble saken behandlet i bystyret. Det rådet stor enighet mellom ordføreren, administrasjonen, konkurransekomiteen og formannskapet. Det var en stor og ambisiøs plan og formannskapet forstod at her gjaldt det å stå samlet. Arbeidsdepartementet stadfestet vedtaket 19. Januar 1916.
21
2.9
Utforming av bebyggelsen
Fig.14: Greve, Landmark og Lilienberg: Arkitekturplan for Bergens nye bebyggelse. Perspektiv av Torvallmenningen (Fett, 1919, s.37).
Da Lilienberg hadde satt seg i respekt hos grunneierne, mente myndighetene det var viktig at han fortsatt med utformingen av bebyggelsen for å sikre dens harmoni. Lilienberg ble den 20. Desember 1916 forslått å lede det videre arbeidet i team med arkitekt Greve og arkitekt Ole Landmark. (Roald, 2010, s.111). Selv om sentrumsområdet fremdeles lå i ruiner tok myndighetene seg råd til å gi dem oppgaven å lage en fasadeplan for området. Hele strøket skulle fremstå som sammensatt. Det skulle ikke ta dem mer en fem måneder før de kunne fremlegge skjematiske tegninger for alle bygg i både 1 og 2 etasje med tilhørende fasadetegninger. I jakt på et fasadeuttrykk som kunne gjenspeile Bergens nye motiv måtte de tilbake til de eldste av mur bygg. Resultatet ble nybarokkanske fasader som var enkle og faste i formen. Den kommende bebyggelsens høyde skulle i utgangspunktet være 18m eller 5 etasjer og skulle gjelde for alle husene med enkelte unntak. Da de tegnet ut Torvallmenningen rådet nybarokken med sine rytmiske ordnede vinduer med behersket dekor som var gjeldene for denne stilen. De holdt fremdeles fast på arkaden langs Torvallmenningens langside tross mye motgang fra grunneiere samt Koren Wiberg som anklagde dem for å eksperimentere med byens borgere. Inspirasjonen til arkadene stammet fra sydligere strøk og det var en oppfatning blant grunneierne at det ville påvirke handelen på torvallmenningen negativt da det ville bli mørkt i lokalene. De forslag som kom fra Lilienberg og kollegaene og holdt seg til nybarokk av stil var ikke tilfredsstillende. (Roald, 2010, s.112-113). Det ble avholdt en konkurranse for i håp om å finne frem til en utforming av torvallmenningen men dens resultat nådde heller ikke opp til forventningene. (BBA-A-0435). Det skulle senere vise seg at gjenoppbygningen av Torvallmenningen skulle dras ut og stå i stillstand i en rekke år fremover.
22
2.10
Myndighetene engasjerer Finn Berner
Fig.15: Finn Berner valgte å se bort fra det Bergenske og tegnet Torvallmenningen i tidens nye stil: Nyklassisismen. Etter at fasadeplanen ble godkjent fikk han i oppdrag å prøve ut hvordan en utenpålagt arkaderekke ville ta seg ut (Roald, 2010, s.114).
Da Finn Berner kom på banen 14. Januar 1920 fikk Torvallmenningen få den behandling som ville nå frem. Hans fasade tegninger og plass forståelse ble avgjørende i tiden som fulgte. Tegningene av Torvallmenningen skiftet fra å ha et utseende av nybarokk til å lyse av nyklassisismens monumentale preg. (Roald, 2010, s.113). På Torvallmenningen introduserte Berner butikker som gikk over to etasjer samtidig som han maksimerte deres vindusflater. Disse bygget Berner så inn i en streng søylearkitektur. Hovedtankene med søylene samsvarte med Lilienberg og Greves grunnleggende intensjoner. Søylenes stramme orientering og samt deres dominerende uttrykk langs fasaden bidro til å styrke Torvallmenningens strenghet og forsterket dens spesielle karakter.(Roald, 2010, s.113). Historismen hadde rådet i Bergen siden dens inntog på midten av 1800-tallet. Nytolkninger av de fleste stilene hadde blitt forsøkt. Berner med sin nytolkning av klassisismen skulle bane vei for byen mot samtidsstilen. En nyklassisistisk stil gav mening da året nå var 1923. Da fasadene som prydet Torvallmenningen kunne sies å være helhetlige i sitt uttrykk skulle en tro at Berner hadde utført dem alle, men det var mange av byens ulike arkitekter som bidro. Berner samarbeidet tett med grunneierne under utformingen av fasadeplanen. Det var en av bidro til at det monotone uttrykket ble bevart. Både byggherrer og arkitekter var konstant under lupen til Fasaderådet og ble rettledet eller rettere sagt avvist etter hvert som forslag kom inn for kontroll om tegningene ikke samsvarte tilstrekkelig med fasadeplanen. Det ble ført en streng kontroll rundt brannstrøkets gjenreisning.
23
2.11
Fasadekomiteen for Brandstrøket.
Fig.16: Greve, Landmark og Lilienberg: Fasadeplan for Bergens nye bebyggelse. Perspektiv av Torvallmenningen (Fett, 1919, s.46).
For å sikre seg om at gjenoppbygningen av Bergen skulle samsvare med Reguleringsplanens retningslinjer ble det opprettet et eget organ for behandling av byggemeldinger. Dette organet skulle påse at det estetiske ikke ble forsømt og fikk navnet ‹‹Facadekomiteen for brandstrøket››. Det ble stiftet den 10. april 1918. Dets medlemmer var valgt av formannskapet og bestod av arkitekt Georg Greve, reguleringssjef Madsen, ingeniør Joh. Irgens, arkitekt Hassel og konservator Lexau. De kom til å uttale seg om alle saker som angikk brannstrøket, for danne et bilde av typiske saker nevnes tomteinndelinger, utforming av kvartaler, byggehøyder, bebyggelsesplan som gjengangere. Samme år som det ble etablert initierte de en arkitektkonkurranse om utformingen av Torvallmenningen. I 1919 ble komiteens navn endret til ‹‹Tilsynskomiteen for byens utseende›› samt dets virkeområde utvidet til å gjelde Bergen som helhet.(BBA-A-0435). I dag har rådet navnet ‹‹Rådet for byform og arkitektur››. Det var ingen lett stilling Greve hadde i de årene han satt som formann, da han ble både plaget og schikanert. Som følge av mye motgang valgte han å trekke seg som formann i året 1923, hvorpå Berner overtok hans stilling.
24
2.12
Torvallmenningen reiser seg trinnvis
Fig.17: Svaneapoteket til høyre sett fra Børsen før hjørnekvartalene mot Torvallmenningen er bebygget. (Ihlebæk, 1958, 225).
Byggene langs Torvallmenningen reiser seg til sin fulle og ferdige form i årene 1925 – 1938. Alle byggene bli ikke ferdigstilt med samme tempo, men bærer nyklassisismens drakt foruten Varemagasinet Sundt(Sundt). Mesteparten av Torvallmenningen stod ferdig i 1929, foruten nr. 3a, 8, 1a og 14. Av stilperioder å tale om hadde funksjonalismen gjort sitt inntog i Bergen i løpet av 1930-årene. Da Sundt på Torvallmenningen nr.14 skulle tegnes av Bergens arkitekten Per Grieg i 1936 ble det utført i denne moderne og totalt kontrasterende stilen funksjonalismen. Det utløste ramaskriv av en annen verden der da den brøt med alt som var fra før. Sett i lys av Georg Greves tidligere ”fasadediktatur” som var ført for de andre byggene på Torvallmenningen, kan det anses som rimelig at kritikken skulle falle også her. Per Grieg måtte nesten gå i eksil for å unngå å bli lynsjet. Han tok kritikken hardt. Derimot sommeren 1938 da Sundt står ferdig stilner også kritikken, man hører ikke en lyd av kritikk men bygget omtales med lovord om dens storflotte kvaliteter. De største attraksjonene viste seg å være rulletrappene som var de andre av sitt slag i Norge. Berner uttalte seg siden om bygget hvor han mente at det var en berikelse for Torvallmenningen som plass. (Grieg og Achen, 1997, s.73-84). Funksjonalismens inntog og det faktum at meste parten av byen var gjenreist førte til at fasadeplanen ble oppløst i 1933. (Roald, 2010, s.115).
25
3.0
HOVEDTENDENSER I ARKITEKTUREN
Fig.18: Svaneapoteket er en av de første byggene som reises etter Brannen av 1916 . (Vadset, 2012, 80).
I årene mellom 1900 – 1930 bar arkitekturen i Norge preg av tre forskjellige Tendenser og stilarter. Tendensene gav seg til uttrykk i gjenreisning Brannstrøket og dens form.
3.1 Nybarokken Den første grenen ble kalt for nybarokk og var en nytolkning av barokken som var fremherskende i Norden fra 1600 – 1700 tallet. (Brekke, mfl. 2008, s.309). Trekk fra barokken er ofte kjennetegnet ved svulmende formspråk, sterk symmetri, bruk av akser og monument eller større bygninger som motiv. Hugget stein og ornamenter ble ofte brukt på fasadene. (Brekke, mfl. 2008, s.297-298). Nybarokkens preg i Bergen hadde sine røtter i Tyskland og til dels Sverige.(Bruun, mfl. 2016). Langs Christian Michelsens gate var bygningene av en nybarokk stil hele veien. Det forteller at byggene som ble reist på starten av gjenoppbygningen av brannstrøket fikk den opprinnelige tiltenkte drakten nybarokk, mens Torvallmenningen hvor diskusjonen stod i ble nyklassisismens drakt gjeldene.
26
3.2 Nyklassisismen
Fig.19: Torgallmenningen fotografert ca. 1930 (Roald, 2010, s.114).
Den andre grenen var nyklassisismen, en nytolkning av klassisismen som hadde sin storhetstid i Norden fra ca. 1790 – 1850 tallet. Den bar kjennetrekk fra klassiske idealer var tydelige i form av greske søyler og antikke ornamenter. Det var en reaksjon mot barokken og rokokkoens svulmende formspråk og var enklere i sitt formspråk med rette linjer. (Nyklassisisme. 2015). Ved å studere komponentene til byggene kan en tydelig se hvilke eldre stilarter de har lånt elementene fra. I nyklassisismen så vel som i nybarokken blir komponentene behandlet friere og er mer uavhengig av reglene som gjaldt for de opprinnelige stilartene. Nytolkingene ble kaldt for eksperimentelle og var en søking etter en ny form og monumentalisme. Begge var massive og tydelige i sitt formspråk. (Brekke, mfl. 2008, s.309-310). Torvallmenningen med sine enkle kubiske former, strengt symmetriske fasader, lave tak, vinduer regelmessig på glatte veggflater, klassiske søyler og monumenter i begge ender anses å være Bergens hovedverk innenfor nyklassisismen. Telegrafbygningen er også sett på som et av Bergens hovedverk i denne stilen med en fasader av mørk tegl, tydelige vindus rammer, flatt tak og stram blokkvirkning på den hjørner ved at de er trukket ut fra fasaden. (Indahl, 2005, s.119-125).
27
3.3 Funksjonalismen
Fig.20: Avisomtale 1937 (Grieg, 1997, s.83).
Den tredje grenen var funksjonalismen som oppstod i perioden fra 1920 – 1940 tallet. Den ble sett på som et radikalt brudd på alt som av stilarter og idealer og alt som hadde vært før. Den handlet om klargjøring og forenkling. Den vektlegger det konstruktive og luker ut alt som anses overflødig. Den består av rene former som skal følge funksjonen. Sundt bygget viser både i sin form og konstruksjon flere kjennetrekk fra denne stil epoken og samsvarer med Le Corbusiers fem prinsipper for hus design. Prinsippene innbefatter stolper av armert betong sammen med et gulv av samme materiale, takterrasser, åpen planløsning, slett fasade og horisontale vinduer (ofte sammenhengende noe som viser etasje skillene tydelig.) (Sinding-Larsen, 1994, s.120-122). Sundt har sammenhengende båndvinduer iført stålrammer på langs fasaden så vel som store utstillingsvinduer i første etasjen, disse også sammenhengende. Bygget er utført i armert betong med runde søyler, som tillot frie ikke-bærende vegger. Baldakinen over utstillingsvinduene gir skygge så vel som ly for regnet. De ovenfor nevnte kjennetrekkene samt de slette fasadene og det vertikale glass feltet mot nordsiden er tydelige funksjonalistiske komponenter. Sundt blir regnet som et av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge (Grieg, 1997, s.77-88).
28
3.4
Samtidens påvirkningskraft
Fig.21: Torgallmenningen på 1960 – tallet.(Byens hjerte, 2010).
Den tiden da Sundt kom på tegnebrettet frem til det sto ferdig forteller om skiftninger i tankesettet omkring arkitekturen og markerer et gjennombrudd i Bergensk forretningsarkitektur. Jeg lar meg fascinere av hvordan de ulike stilepokene har kommet til uttrykk i det gjenreiste brannstrøket og da særlig Torvallmenningen. Samtidig synes jeg det er gøy å forestille meg hvordan Torvallmenningen hadde sett ut om Sundt bygget hadde blitt reist et par år tidligere. Jeg er av den tro at man trenger bare vende nesen tvers over gaten og se på Torvallmenningen som helhet der den står i sin nyklassisistiske drakt og anta at Sundt da ville delt dens uttrykk. Hadde gjenreisningen av Torvallmenningen dratt seg ut tilsvarende lenge som Sundt gjorde så kan man anta at den hadde blitt utført i med funksjonalistisk drakt. Hadde det i så tilfelle påvirket Torvallmenningens monumentale karakter og Torvallmenningen som plass?
29
4.0
DRØFTING OG DISKUSJON
4.1
100 år har gått, Har planen fungert?
Fra slutten av 1920 - 1930 årene begynte bilens inntog i bybildet. Etter andre verdenskrig var det kjørebane og bilparkering på plassen, man hadde glemt plassens ideologiske bakgrunn og den ble nok engang brukt som kommunikasjonslinje. Det ble åpnet for trafikk langs bygårdene mens midten av plassen ble brukt som parkeringsplass. I natten 6-7 November 1989 ble trafikksystemet i sentrum forandret som en del av ”Snuoperasjon Bergen sentrum”. (Roald, 2010, s.273-274). Torgallmenningen ble nok en gang omregulert fra trafikkareal til offentlig plass, men var ikke helt bilfri før 2006. I 1999 fikk Torgallmenningen skiferdekke og Bard Breiviks granittsøyler reiste seg og dannet utvendige arkader langs Torgallmenningens nordlige del. Granittsøylene ble møtt av kritikk og motgang men lot seg ikke stoppe og står per dags dato. Hadde en holdt seg til planen og innført arkader som foreslått av Lilienberg og Greve hadde antageligvis arkadenes uttrykk vært av en mer samsvarende karakter. Det har gått 100 år siden Bergensbrannen 1916. Har planen fungert slik som den var tiltenkt? Det at biler har dominert plassen i mer enn et halvt århundre forteller at plassens funksjon har endret seg med tiden. De offentlige rommene fra planen av 1916 har forandret seg, men det at bebyggelsen og bygningsstrukturen fremdeles står, dog med enkelte modifikasjoner taler for at planens gjennomførelse har fungert. Torgallmenningen så vel som Festplassen er i dag et naturlig stedsvalg for sentrumsrelaterte arrangementer. I etterkant av ”Snuoperasjon Bergen sentrum” har Bergen mottatt en rekke priser deriblant BOBY-prisen (Tidligere prisvinnere,2016). Da utbedringen av byrommene i Bergen omtales som en suksess bør en se det i sammenheng med byplanen. Kvalitetene til gateløpene og bystrukturen spiller nok en avgjørende rolle for dens byrom. Det en ro over sammenhengende byrom kombinert med helhetlig utformet arkitektur. Historien har vist at planen av 1916 har klart ta i seg ulike former etter hvert som behovet for forandring har vist seg gjeldene. Det tidligere brannstrøket er nå et funksjonelt og attraktivt felles område for byens innbyggere så vel som turister. Byform og byrom er hovedelementene som skaper grunnlaget for byliv. Om planen av 1916 har klart å skape grunnlaget for byliv i Bergen er det ingen tvil om, her har planen holdt mål.
30
4.2
Hva kan vi lære av 1916 i møte med dagens utfordringer?
I 1916 var det fokus på gode byrom, det er fremdeles gjeldene. Den strenge kontrollen som ble ført av fasadekomiteen vitner om et stort fokus på samspillet mellom arkitektur og byrom basert på ordensidealer og samling av stilarter. Ser en på utviklingen av byområder i dagens Bergen kan en sjeldent eller aldri se en kontinuitet som kan minne om den vi så i 1916. Kravet til stil virker å ha falt av moten erstattet av byggtekniske krav og ord som bærekraftig, passivhus og plusshus. Ser en på sjøfronten fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen i Bergen vil jeg påstå at et helhetlig stiluttrykk er totalt fraværende. Av det som har vokst frem langs sjøfronten er det som et konglomerat av ulikheter. Hva har vi vunnet av å gi slipp på ordensidealer? Om fremtidens arkitekter kommer til å være samfunns engasjerte og opptatt av helhetlig byform er umulig i si, hva svaret er vil tiden vise. Vi kan håpe på at det vil være en vilje for harmoniske byformer både på et politisk plan så vel som blant næringskrefter. Når karakteren på bygninger i dag bestemmes bygg for bygg, legger en føringer for en varig trend og en utvikling av byformen og dens karakter. Sett i lys av denne utviklingen spør jeg meg selv, er dette en utviklingen i riktig retning? Krevende byrom i form av dens ulikheter trenger ikke nødvendigvis være negativt, da det har vist seg at det kan bidra til variert bruk og fremme allsidig byliv. Georg Greve advarte mot tilfeldig og moderne arkitektur med påstanden om at det ikke kunne skape harmoniske bybilder. (Ihlebæk, 1958, s.166). Påstanden ble på den tid fulgt opp av en streng kontroll. Fokus på å skape en harmoni basert på ordensidealer finner en ikke i dagens debatter. Er tiden inne for å revurdere grunntonen i dagens utarbeidelse av reguleringsplaner eller har vi kunnskapene som kreves?
4.3
Linjebyen Bergen
Bergen som by har vokst og er ikke lenger byen mellom de syv fjell, men byen med de syv fjell inni seg og mesteparten av befolkningen utenfor dens opprinnelige sentrum. Da Bergen har sprengt de tidligere bygrensens rammer, omhandler ikke arealplanleggingen bare et sentrum men flere bydelssentrum og deres forbindelse seg i mellom. Bærekraftig byutvikling er et av de dagsaktuelle temaene og bydelssentrum skal densifiseres langs bybanen. Hva bør være gjeldene i regulering av de voksende bydelssentrum? Bør en hente frem de stedsspesifikke kvalitetene for å definere ordningsidealer for hvert respektivt bydelssentrum for å sikre kvaliteten? Bør det være et felles ordensideal som skal være gjeldene ved bydelssentrum? Hvor mye ressurser er det være ansvarlig å prioritere til den slags planlegging og er det nødvendig? Bybanen har vært en del av bybildet siden 2010 og debattene omkring dens fremtidige ekspansjon er hyppig fremme til diskusjon.
31
4.4
Bybanen over Bryggen
Hvordan påvirker kommunikasjonslinjene steder der den kutter gjennom bydelssentrum? Tomteverdien stiger, men hva gjør linjeføringene med plassfølelsen? Har nesttun sentrum blitt en bedre sentrumsplass etter bybanen skjærte gjennom det? Her er det meningene like delte i dag som for hundre år siden. I forbindelse med debatten om bybane over bryggen eller ei, hvor alternativet på det gitte tidspunktet var ”ikke over bryggen”, uttalte sivilarkitekt Fredrik Barth seg til Åsane tidene. ”Bybanen er nå tatt bort fra Bergen sentrum og Åsane sentrum. Da er et av de viktigste kriteriene også fjernet; at den skal betjene bygulvet der vi er, der vi handler, bor og jobber.” Hans uttrykk for bekymring minner meg om de bekymringene som var gjeldene i 1916 da Torvallmenningen ikke lenger skulle være en kommunikasjonslinje. Det er vanskelig å sammenlikne Bryggen med Torgallmenningen, men på et vis er det to sider av samme sak. Bryggen har er en plass ved dens fasade mot Vågen så vel som en kommunikasjonslinje i front. Kommunikasjonslinjen har i dag formen av en bilvei, men til tross for det har plassen mellom Bryggen og Vågen flotte kvaliteter og er hyppig brukt. Bryggen er en enorm turist attraksjon så vel som et vrimlested. Spiller politikerne russisk rulett med Bryggen? Hva kommer den eventuelle påvirkningen som følge av bybanespor, linjemaster og eventuelle krav til gjerder å ha for Bryggen? Bryggen er på Unesco sin verdensarvliste. Kan omsluttende utforming påvirke dens posisjon?
4.5
Omtanke for det eksisterende
Hvordan kommer fremtidens byutvikling til å påvirke byene? Vender en seg mot Østen og ser på utviklingen av storbyer, såkalte ”mega cities” som for eksempel Shanghai ser en ekstreme eksempler på hva mangel på referanser kan føre til. Der handler det om å bli sett, om å bygge høyere enn de tilstøtende bygg og lage bygg i vinningens navn. Hva er det som lokker arkitekter og utviklere til å gi slipp på byens egenkarakter i deres bidrag? Plassutnyttelse i form av areal effektivitet er ikke til å komme vekk fra men det betyr ikke at en skal se vekk fra den eksisterende harmonien og forholde seg til den med omtanke. En kan se et eksempel på det samme i Bergen, dog av en helt annen skala. Nede ved Jekteviken i Bergen ble det for noen år tilbake reist boligblokker langs sjøfronten fra det gamle TV2 bygget ved Nordre Nøstekai til Vestre Murallmenning ved Nøstet. Der kan en se blokker som er mer enn det dobbelt så høye som de tilstøtende byggene, de står på ingen måte i forhold til omgivelsene eller byggestilen som klatrer opp høyderyggen til Nordnes.
32
5.
AVSLUTNING
Hadde det ikke vært for Bergenbrannen i 1916 så er det utenkelig at byens sentrum hadde fått en så omfattende, helhetlig og harmonisk byform som det nå har. Reguleringsplanen og arbeidet med gjenreisning av byen ble viet ressurser, omtanke og kontroll og har skapt linjer i byen som mest sannsynlig kommer til å prege Bergen som by i lang tid framover. Byen kan prise seg lykkelig de tragedier som rammet byen den 15 januar 1916. Det ble tatt sikte på å skape en fremtidsrettet og moderne by og jeg våger å påstå at det fikk de til. De prosessene Bergens borgere og byplanen var gjennom som følge av brannen har satt tydelige og varige spor i byens uttrykk så vel som byliv. En by kommer alltid til å utvikle seg og forandre form avhengig av tidens krav og behov. For å ta ansvarlige valg som byplanlegger og arkitekt bør en alltid søke etter kunnskap rundt emnet en arbeider med. En bør studere stedet slik at man kan forstå hva som har vært før, hva som førte til forandring og hvorfor valg ble tatt. Om en forstår hva som har vært gjeldende under utformingen av et sted, vil en få en dypere forståelse av hva det er man har med å gjøre og man må vite hva noe er før man skal uttale seg om hva det bør bli.
33
6. LITTERATURLISTE Bergen Byarkiv. (BBA-A-0435) Tilsynsrådet for byens utseende Bjerke, Ø. S. (14.otober, 2015) Nyklassisisme i Store Norske Leksikon [Internett]. Tilgjenglig fra: https://snl.no/nyklassisisme. [Lest 4.juni, 2016]. Borchman, O., Storsletten, O., Reisegg, Ø., Hange, H., & Bruun, M. (29.april, 2015). Arkitektur i Norge i Store Norske Leksikon [Internett]. Tilgjenglig fra: https://snl.no/Arkitektur_i_Norge [Lest 4.juni, 2016]. Brekke, N.G, Nordhagen, P.J, Lexau, S.S, (2008) Norsk arkitekturhistorie: frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret. 2.utg. Oslo: Det Norske Samlaget Bruun, M, Hagen, H, Reisegg, Ø, Storsletten, O og Brochmann, O. (2015, 29. april). Arkitektur I Norge. I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra https://snl. no/Arkitektur_i_Norge. Fett, H. og Shetelig, H. (1919) Kunst og kultur. Bergen: John Griegs Forlag Grieg, P. Og Achen, H.V. (1997) Arkitekt Per Grieg: Stor kunstner, Stort menneske. Bergen: Halfdan Grieg Hafskor, M.F. (2015) Bybanen skal være en somletrikk. Åsane Tidene. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://aasanetidende.no/nyheter/2015/01/23/%E2%80%93-by banen skal-vaere-en-somletrikk/ [Lest 4.juni, 2016]. Ihlebæk, O. (1958) Bergensbrannen 1916. Bergen: John Griegs Boktrykkeri. Indahl, T, Torvanger, Å.M, Hofstad, E, og Valand, E.S. (2005) Hus i Bergen: Særpreg i Arkitekturen. Bergen: Vigmostad & Bjørke Jensen, R.H. (1980) Moderne norsk byplanlegging blir til: tanker og ideer som preget fremveksten av moderne norsk byplanlegging slik det særlig fremkommer i de tekniske tidsskriftene 1854-1919 med forenklet videreføring av vesentlige tendenser i 1920-30 årene. Trondheim: [S.N] Nyklassisisme. (2015, 14. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra https://snl.no/nyklassisisme Nyland, A. (2009) Byens hjerte. Fotomuseum Bergen. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://fotomuseum.bergen360.no/-/image/show/1546748_byens-hjerte [Lest 4.juni, 2016]. Nyland, A. (2009) Torvallmenningen ca. 1905. Fotomuseum Bergen. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://fotomuseum.bergen360.no/ /image/ show/2026774_torvallmenningen-ca-1905 [Lest 4.juni, 2016].
34
Norsk Bolig og Byplanforening (1913) Tidligere prisvinnere [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.boby.no/BOBY-prisen/Tidligere prisvinnere. [Lest. 4.juni, 2016]. Roald, H.R. (2010) Byplanen: en historie om utviklingen av Bergen by. Bergen: Spartacus Forlag Roald, H.R. (2015). Sentrumsplanen av 1916 – Et høydepunkt i Bergensk og Norsk byplanlegging. I.W.Borgen og I.Moe (Red.). Fortidsminneforeningen årbok 2015: Brann og byplanlegging (89-106). Oslo:Fortidsminneforeningen Sinding-Larsen, S. (1994) Temaer i europeisk og amerikansk arkitekturteori : fra Wienerskolen til Bauhaus og De Stijl, Frank Lloyd Wright - Le Corbusier : tekstutdrag, referater og kommentarer. Trondheim: Institutt for arkitekturhistorie Sævig, R., & Knutse, T.B., & Kirstiansen, K. (2016) Brannen som la byen i grus. Bergens Tidende. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.bt.no/spesial/tidslinjer/2016/bergensbrannen [Lest 4.juni,2016]. Thowsen, S. (1999) Bergen, Farvel til et århundre: Fotografier 1900 - 1999. Bergen: Forl. Livskunst Vadset, Å og Medby, B (2012) Byggverk i Bergen: En vandre i byarkivets tegninger og foto. Bergen: Bodoni
35