••• tilskuer
EIK
offisielt kampprogram for Egersunds IK Nr 08 * Sesongen 2016 * 48. årgang
SØNDAG 17. JULI * AVSPARK KL. 17:30
EIK v. VÅLERENGA 2 DAGENS KAMPSPONSOR: BYGGEFIRMA
SEGLEM
& ÅSE
Velkommen•til•kamp EIK fotball ønsker publikum, sponsorer, presse, dommertrio og gjestende lag Vålerenga velkommen til seriekamp i Idrettsparken.
GENERALSPONSOR:
PROFFPARTNERE:
Med en overbevisende forestilling og en solid seier på Sola fikk vi den avslutningen på vårsesongen vi hadde ønsket oss. Og det vi viste der borte bør gjøre oss nøkternt optimistiske foran høstsesongen. Nøkternt fordi vi vet at vi skal ha en del marginer med oss dersom vi skal kunne blande oss inn i opprykkskampen. Men allikevel optimistiske, fordi vi vet at med riktig innstilling og normal uttelling på sjansene er det få om noen lag i vår pulje som kan matche oss. Det er tre uker siden vi var i aksjon på Sola. I mellomtiden har undertegnede feriert i USA, og hatt noen innholdsrike uker. Med sportsinteresserte slektninger "over there" bød anledningen seg til å gå på baseballkamp for første gang, samt å se om "soccer" var det samme som vår "fotball". Boston Red Sox er et av de helt store baseball-lagene i USA, og et besøk på deres ikoniske Fenway Park var veldig spennende for en som definerer seg selv som banehopper. I motsetning til de fleste andre store amerikanske arenaer lå denne tett opptil bykjernen, med boligblokker og puber i hopetall rundt arenaen. Det gjorde at likheten med engelsk fotball på mange måter var slående. I tillegg løp billetthaiene fram og tilbake i gata, så bortsett fra at de hadde amerikansk aksent føltes det nesten som om jeg var på Walton Breck Road på vei mot Anfield. Men bortsett fra slike uønskede elementer så er egentlig amerikansk sport mest en koselig familiegreie. Der flere generasjoner går på kamp sammen for å hygge seg. Og i baseball skjer det så lite at en får god tid til å stikke hendene ned i popcornposen og sette sugerøret til munnen. Selv gikk jeg glipp av flere gode slag fordi jeg var opptatt av å spise! Men jeg fikk så absolutt mye bedre forståelse av sporten etter å ha tilbrakt litt over tre timer på Fenway Park. Min tremenning Scott prøvde etter beste evne å forklare meg forskjellen på fastball, curveball og knuckleball. Jeg konstaterte at det tilsvarte fast, spin og googly i cricket. For de som forstår hva det er.
EGERSUNDS IDRETTSKLUBB Postboks 366 4379 Egersund
www.eikfotball.no EIKtilskuer Redaktør: Kjell Åvendal e-post: kjell@eikfotball.no
Men det viktigste jeg lærte om baseball var trolig at det som jeg alltid har trodd var New York-capser egentlig er New York Yankees capser. Mine slektninger i Boston sørget for at min sønn i framtiden går med caps med en stor "B" i fronten! For slikt noe kunne de ikke ha noe av! Men selv om det var trivelig og interessant på Fenway Park så tror jeg aldri at baseball bli min greie. Det var litt for lite action til at sporten falt helt i smak. Da overrasket amerikansk "soccer" mer i positiv retning. Jeg hadde forventet samme type tilskuere på baseball. Som var mest interessert i å fordype seg i popcorn og Budweiser, mens de bare antok en halvinteressant holdning til det som skjedde ute på gressmatta. Der tok jeg skammelig feil!
For vel kan man mene mangt og mye om at et konsern som Redbull kjøper seg inn i fotballklubber. (Salzburg er et grelt eksempel på det) Men klubbens supportere hadde tatt opp mange elementer fra europeisk og kanskje særlig latinamerikansk supporterkultur. Og til tross for bare halvfullt stadion var det høyt lydnivå igjennom samtlige 90 minutter mot Portland Timbers. Selv om kampen endte 0-0. Det hadde til og med kommet et par hundre fans fra Oregon for å følge kampen, noe som er rundt fem timer med fly! I disse ferietider er det flere av våre egne supportere som befinner seg minst fem timer fra Idrettsparken. De vil helt sikkert være åndelig til stede i kveld, og vente spent på positive nyheter fra Husabø. Så får det være opp til oss som er her å gjøre vårt beste for at nyheten om at tigrene startet høstsesongen med tre poeng skal spre seg rundt på hele kloden! Opp te Husabø vi dro av sted... red.
Okka•klubb Tidligere denne uka pakket Lars Jørgen Mork ut fra leiligheten sin i Prestegårdsveien 1 og satte kursen hjemover til Østlandet. Den populære midtbanespilleren ønsket å takke for tiden han har hatt her i Egersund, og skrev følgende til EIK-tilskuer: Først og fremst vil jeg bare takke for et fantastisk halvannet år i Egersund! Jeg har rukket å bli veldig glad i folk i og rundt klubben, og fått meg flere venner for livet. Jeg har stortrivdes den tiden jeg har vært i byen og jeg følte med engang jeg kom at jeg ble tatt godt imot. Jeg bestemte meg rett før ferien for at jeg ønsket og ta turen hjemover, da fotballsesongen i år ikke har blitt helt som jeg ønsket. Og det var noen muligheter nærmere hjemme som virker interessante. Jeg vet folk i EIK har hatt forståelse for det, og håper også at supportere og andre rundt klubben ser min situasjon. Vil med disse ordene rette en stor takk til alle i tigerflokken som er med og støtter EIK i tykt og tynt. Uten dere hadde nok ikke Egersund vært så bra som det de er. Høydepunktet for meg i løpet av den tiden jeg var i klubben må nok være borte mot Sola i fjor, da det var et fantastisk oppmøte med folk og vi eide hele stadion der, både på og utenfor banen. Tusen takk for meg og lykke til videre i sesongen! Mvh Lars Jørgen Mork .................................................... På vår facebookside hadde vi en konkurranse om å gi vår nye tigermaskot et navn. Av alle navneforslagene som kom inn endte vårt ungdomsstye opp med at "Eiko" var det beste. Dette var innsendt av Greta Skåra, som har fått et gavekort fra vår utstyrsleverandør Tengesdal Sport. EIKO er klar for ny innsats i kveld mot Vålerenga!
HOVEDPARTNERE:
EIK•••snart•i•100•• 1973 Trener Reidar Omdal sa farvel til EIK for tredje gang etter 1972sesongen. Han skulle senere markere seg som en dyktig leder i Bryne IL, der han sammen med Kåre Bjørn Nygård, en annen gammel EIK-kjempe, var en av drivkreftene da jærklubben etablerte seg i toppserien mot slutten av 1970-tallet.
BUSINESSPARTNERE:
EIK satset nå på trenerkrefter fra klubbens egne rekker. Både Bjørn Reidar Berentsen (bildet)og Tor Tollefsen hadde massevis av rutine som spillere på A-laget. Nå fikk de sammen sjansen til å prøve seg som trenere. Berentsens egen karriere som spiller var på hell, men 24 år gamle Tollefsen var fortsatt i sin beste alder også som spiller, selv om han hadde passert 150 A-kamper. Svein Seglem var borte fra troppen på grunn av studier, men publikum fikk i Richard Zahl-Larsen stifte bekjentskap med en en ny frisk sideback. I mål hadde Rune Iversen overtatt som førstekeeper etter at Askild Hagen hadde vært EIKs førstevalg i 1972. mens 18 år gamle Jan Noralf Myklebust viste lovende takter på EIKs midtbane. Treningskampene fungerte allikevel som en advarsel om at ikke alt var som det skulle i EIK-leiren. Bare en seier på sju kamper var intet mindre enn alarmerende. I cupen ble det enda et tap og stopp allerede i første kvalifiserende runde etter 0-1 tap i Lyngdal. Seriestarten var heller ikke oppløftende. Tap i de to første kampene hjemme mot Klepp og borte mot Staal ble riktignok fulgt opp med fire poeng på de tre neste kampene. Men resten av vårsesongen tok EIK bare to poeng. Og da serien tok sommerpause hadde de gulsvarte bare Randaberg og Moi bak seg på tabellen. Det var foran motstandernes mål at EIK hadde sviktet mest. Lagets eget forsvar var stort sett solid, men i de ni vårkampene ble det bare seks nettkjenninger bak motstendernes keeper. Denne måltørken var vel også en årsak til at publikum sviktet. Ingen av hjemmekampene denne våren trakk mer enn 150 tilskuere, selv om EIK sendte ut kampprogrammet til alle byens postkasser i håp om at flere ville støtte opp om laget. EIKs tilhengere kunne allikevel glede seg over gode prestasjoner denne sommeren. EIK reiste til Oslo og den nystartede Norway Cup med gutte- og småguttelaget. Her gjorde det yngste EIKlaget, anført av kaptein Kjell Iversen, det strålende og kom helt til åttendedelsfinalen der det ble tap for finske Helsingfors etter loddtrekning.
Før høstsesongen fikk EIK tilbake Jon Kvinen, som hadde vært borte to år grunnet militærtjeneste og studier, men Kvinen kunne ikke forhindre at det ble nytt tap i høstens første seriekamp hjemme mot Klepp. I denne kampen brakk også keeper Rune Iversen foten etter et sammenstøt med Klepps angriper Tor Sølve Laland, noe som førte til at sesongen var over for hans vedkommende. Iversen ble erstattet av veteranen Kjell Svanes, men etter to nye tap mot Staal og Brodd ble Svanes satt ut til fordel for Askild Hagen, til tross for relativ god kritikk i avisene. De to neste kampene var mot bunnlagene Moi og Randaberg, men EIK misbrukte sjansen til å få seg et pusterom da de bare greidde uavgjort i begge disse oppgjørene. Moi hadde utlignet på et tvilsomt straffespark og Randaberg hadde scoret kvitteringsmålet i sluttminuttene. Etter nok en poengdeling på Madla snudde endelig lykken da Varhaug ble slått 2-1 i Idrettsparken etter at innbytter Bjørn Reidar Berentsen hadde scoret seiersmålet fem minutter før full tid. Det hadde da gått elleve seriekamper siden siste seier, noe som var fram til da var klubbens lengste periode uten serieseier noensinne. En scoring av den senere EIK-treneren Jonny Engstrøm gjorde at EIK måtte returnere tomhendt fra Ålgård i sesongens siste bortekamp, og med Moi halsende bak med samme poengsum måtte laget ha seier hjemme mot Nærbø i sesongavslutningen for å være garantert ny kontrakt. Et tent EIK-lag trengte bare tre minutter for å ta ledelsen ved Henry Urdal, men Nærbø utlignet få minutter senere. Nye scoringer av Karl Johan Tuen, Urdal igjen og Olaf Omdal roet tilhengernes nerver. Moi vant også sin kamp 3-0 over Ålgård, men havnet nest sist. Situasjonen i tredje divisjon, der kun Flekkefjord rykket ned av rogalandslagene, gjorde imidlertid at også laget fra Lund holdt seg i fjerde divisjon. Tabell 4. divisjon 1973: Klepp 18 15 1 2 Brodd 18 13 2 3 Ålgård 18 9 3 6 Varhaug 18 8 4 6 Madla 18 7 4 7 Nærbø 18 7 3 8 Staal 18 5 4 9 EIK 18 3 6 9 Moi 18 4 4 11 Randaberg 18 1 5 12
55-18 51-16 43-19 41-42 27-38 31-35 17-30 18-28 22-61 17-49
31 28 21 20 18 17 14 12 12 7
Spillerstatistikker 1973: Asgeir-Nilsen Thomas 3, Berentsen Bjørn Reidar 9 (1), Bergum Odd Ragnar 4 (1), Hagen Askild 7, Hansen Alf 17, Hansen John 1, Iversen Rune 18, Karlsen Kåre 6, Kvinen Jon 14, Larsen Richard Zahl 23, Lindø Oddvar 2, Myklebust Jan Noralf 21 (1), Nodland Einar 3, Nodland Leiv Kåre 20, Nygård Knut 1, Olsen Wilhelm 5 (2), Omdal Olaf 28 (9), Rasmussen Jan Petter 14 (3), Rasmussen Ove 6 (1), Rasmussen Thor Petter 14, Skogen Henry 2, Skogen Terje 22, Svanes Kjell 6, Tengesdal Trond 1, Tollefsen Tor 20, Torgersen Erik 1, Torgersen Ernst 1, Tuen Einar 13 (1), Tuen John 13 (2), Tuen Karl Johan 25 (4), Urdal Henry 12 (2), Vasbø Stein 18 (1), Vigrestad John 17 (3)
BUSINESSPARTNERE:
PLATINASPONSORER:
o Valerenga Etter noen rolige uker der EM-fotballen dominerte nyhetsbildet tok det ikke lang tid før Vålerenga igjen var på forsidene i avisene. Denne gang etter at Ronny Deila skrev under for klubben. Og signeringen av den tidligere Celtic-mangageren som lagets nye trener fra nyttår av kan kanskje bli den vitamininnsprøytningen som osloklubben trenger, etter en sesong der overskriftene først og fremst har handlet om sportslige nedturer og økonomisk trøbbel. Med nest sisteplass på Tippeligatabellen kan det gå mot en ulidelig spennende høstsesong for VIFs store tilhengerskare. Og til tross for at investor Tor Olav Trøim har lovet å åpne lommeboka nok en gang spørs det hvordan det vil gå dersom laget skulle rykke ned. På Valle Hovin er klubben i ferd med å endelig reise sitt eget stadion, etter at VIF har spilt på leid grunn på Bislett og senere Ullevaal helt fram til nå. Dette prosjektet er et stort og vanskelig løft for klubben, og et nedrykk er helt sikkert ikke med i de økonomiske kalkylene. Men uansett hvordan man snur og vender på det så er Vålerenga en av våre absolutt største klubber. Både når det gjelder sportslige meritter, medietekke, og ikke minst størrelsen på tilhengerskaren. Klubben fra Oslos østkant ble stiftet i 1913, men levde lenge i skyggen av Lyn og Skeid, selv om laget til tider hadde spillere som var blant det ypperste norsk fotball kunne framskaffe. Og ingen var nok større enn keeper Henry “Tippen” Johansen, som voktet bronselagets mål under OL i 1936 og to år senere da Norge tapte knepent mot Italia i den berømte VM-kampen i Marseille.
GULLKLUBBEN:
Klubben hadde lenge et bohemstempel på seg. Og kanskje var det derfor at det skulle ta over femti år før VIF vant sin første nasjonale tittel. I 1965 hentet klubben hjem seriemesterskapet med spillere som Terje “Hengern” Hellerud, Nils Arne Eggen, Helge Sørlie, Einar Bruno Larsen og Leif Eriksen på laget. Men bare seks år senere måtte Vålerengen, som de het den gang, finne seg å spille en sesong på nivå tre. Etter en turbulent tid på 1970-tallet kom VIF sterkt tilbake tidlig på 80-tallet, da det ble seriemesterskap i 1981, 83 og 84. Først med tidligere spiller Leif Eriksen ved roret, og senere med svensken Gunder Bengtsson. Sentrale skikkelser på laget den gang var brødrene Tom og Pål Jacobsen fra Hamar, Vidar Davidsen, Tom R. Jacobsen og Erik Foss. Men senere har VIF igjen hatt sine store opp- og nedturer. Nedrykk fra øverste divisjon i 1990 og 2000, med kvartfinalekamp i cupvinnercupen mot Chelsea innimellom var liksom slik det pleide å være i VIF. Men de siste femten årene har klubben spilt i øverste divisjon. Og tok i 2005 sitt femte og foreløpig siste seriemesterskap, med spillere som Steffen Iversen og Ronny Johnsen på laget. Tre år senere kom lagets fjerde og siste kongepokal etter at VIF også vant cupen i 1980, 1997 og 2002. Når det gjelder klubbens toerlag så har de spilt sammenhengende på nivå tre siden 2006. Stort sett med plasseringer omtrent midt på tabellen. I årets sesong startet laget bra, og gikk seks kamper uten tap før det ble 0-1 borte mot Lørenskog i sjuende serierunde. Deretter ble det tre nye strake tap, før VIF avsluttet vårsesongen med uavgjortkamper mot Fyllingsdalen og Stord. Vålerenga bruker toerlaget som kamparena for A-lagsreservene i betydelig mindre grad enn mange andre toppklubber. Og de fleste av lagets aktuelle spillere er dermed trolig nokså ukjente for vårt publikum. Men de som følger med i Tippeligaen vil dra kjensel på den islandske landslagsspilleren Elias Mar Omarsson og Niklas Castro, som begge har fått en del spilletid på førstelaget i år. Bortsett fra de to er lagets største profil midtbanespilleren Rino Falk Larsen. 20-åringen fra Drøbak har stått fram som lagets fremste offensive våpen denne sesongen, og satt inn seks mål i løpet av vårsesongen. Han har også fått prøvd seg med to innhopp fra benken i Tippeligaen. Kveldens oppgjør er det første mellom EIK og et lag fra Vålerenga i seriesammenheng. Men to ganger har VIFs A-lag vært på besøk her i Idrettsparken tidligere for å spille treningskamp. I juli 1932 spilte vi uavgjort 3-3 i en berømt kamp der Johan Salvesen terroriserte oslolagets forsvar, mens Vålerenga vant 1-0 på treningsbanen i april 1966, da de hadde både Nils Arne Eggen og Egil “Drillo” Olsen på laget. To spillere har spilt A-lagsfotball for både EIK og Vålerenga, nemlig Bengt Sæternes og Marcel Warwzynkiewicz.
Statistikker 12. serierunde 22.06 Fana - Vard Haugesund 25.06 Lysekloster - Frigg Lørenskog - Førde Nest-Sotra - Florø Vidar - Fyllingdalen 26.06 Sola - Egersund Vålerenga 2 - Stord 13. serierunde 16.07 Florø - Lørenskog Førde - Lysekloster Stord - Vidar 17.07 Egersund - Vålerenga 2 Frigg - Fana Fyllingsdalen - Nest-Sotra Vard Haugesund - Sola
SØLVKLUBBEN:
0-0 2-0 4-0 1-1 2-2 0-3 1-1 1-0 1-2 3-5
14. serierunde 23.07 Egersund - Vidar Frigg - Sola Fyllingsdalen - Florø Førde - Fana Lysekloster - Lørenskog 24.07 Stord - Nest-Sotra 25.07 Vard Haugesund - Vålerenga 2
Oppdatert tabell Florø 13 Nest-Sotra 12 Vidar 13 Egersund 12 Lysekloster 13 Fana 12 Lørenskog 13 Vålerenga 2 12 Fyllingsdalen 12 Vard H’sund 12 Stord 13 Frigg 12 Førde 13 Sola 12
9 9 7 6 7 4 5 4 3 3 3 2 2 1
3 2 2 3 0 5 2 4 6 3 3 4 4 3
1 1 4 3 6 3 6 4 3 6 7 6 7 8
34-16 37-11 32-30 20-10 21-26 17-12 24-22 17-15 22-16 19-18 23-35 12-29 12-31 9-28
Toppscorere Endre Kupen, Florø Eirik Kampenes, Fyllingsdalen Morten Hillestad, Stord Adnan Cirak, Nest-Sotra Sami Loulanti, Lørenskog Sondre Liseth, Fana Carl Henrik Refvik, Vidar Kasper Højvig Nissen, Nest-Sotra Daniel Berntsen, Vidar Rino Falk Larsen, Vålerenga 2 Øystein Myrkaskog, Førde Sverre Larshus Larsen, Egersund Bubacarr Sumareh, Vard Haugesund Jonas Tungeland, Stord
30 29 23 21 21 17 17 16 15 12 12 10 10 6 12 11 8 8 8 7 7 7 6 6 6 5 5 5
BRONSEKLUBBEN:
Spillertropper DAGENS DOMMERTRIO:
EIK
DAGENS KAMPSPONSOR:
KAMPBALLEN ER SPONSET AV:
3 4 5 6 8 9 10 11 13 14 15 17 19 21 22 23 24 25 29 30 33 99
KIM SKOGSRUD MADS NØRBY MADSEN ESPEN STENE RASMUSSEN HENNING ROMSLO SVERRE LARSHUS LARSEN KIM ROBERT NYBORG KENNETH GRANDE MORTEN BJØRLO FREDERIC NIMANI THOMAS V. LEIDLAND MATHIAS KVÅLE PERTTAMO HANNES SIGURDSSON CHRIS SLEVELAND EIVINAS ZAGURSKAS DENNIS NIELSEN SANDER REMME ALEXANDER SVANES OSCAR GARCIA POVILAS KRASNOVSKIS OSKAR LARSSON MARCEL WARWZYNKIEWICZ IGOR SPIRIDONOV
OLA KELLERHALS, VAULEN IL
VÅLERENGA 2
GAVEKORT TIL DAGENS EIK-SPILLER ER GITT AV:
1 2 3 4 8 9 10 11 14 17 19 21 22 27 33
ADNAN JONUZI MØLLER MADHUSAN SANDRAKUMAR MATS ANDERSEN CHRISTIAN BORCHGREVINK RINO FALK LARSEN HENRIK UDAHL ARON DØNNUM MORTADHA JASSIM ALKANANY HENNING TØNSBERG ANDRESEN NIKLAS FERNANDO NYGÅRD CASTRO ULRIK MATHIESEN SANDER PETTERSEN ELIAS MAR OMARSSON KRISTOFFER KLAESSON ANDERS EMIL NEDREBØ
KHALIL KARROUCH, FORUS & GAUSEL IL IVAN DJURIC, HANA IL