TI ÅR SIDEN OPPRYKKET

- v i b l a r i d a g b o k a

I 2021 er det ti år siden vi rykket opp fra tredje divisjon. I denne artikkelserien skal vi gå grundig gjennom det som skulle bli en av tidenes jubelsesonger for klubben okka, kamp for kamp. Vi har også bedt supportere og spillerne som var med å bidra med sine minner fra opprykkssesongen.

I 2010 hadde vi endt på andreplass i vår avdeling, bak Vikings andrelag. Fire tap på fem kamper midtveis i sesongen ble utslagsgivende, etter at vi hadde ledet tabellen etter vårsesongen. Vinteren 2011 var kald, og det satte sitt preg på forberedelsene. Treningskampene bød på varierende resultater, men sterke 3-1 mot Ålgård i slutten av mars bar bud om at det kunne bli en god sesong. Denne kampen markerte også Zlatko Tripics første opptreden i EIKdrakta, og unggutten fra Tonstad viste med en gang at han ville bli en veldig spennende tilvekst. Utenom det rent sportslige, så var det hektisk aktivitet på Husabø i ukene før seriestart. Den nye utstyrsboden i gårdsrommet mellom klubbhuset og B&G-banen nærmet seg ferdigstillelse, mens det også ble arbeidet med å få opp tribunetaket og ny kiosk bak tribunen. Klubbhuset hadde også vært igjennom en omfattende renovering i løpet av våren 2011.

Etter en vellykket treningsleir i

APRIL Tyrkia, spilte vi vår første tellende 6 kamp for sesongen da vi møtte den gamle rivalen Flekkefjord i første kvalifi serende runde i cupen. EIK sløste voldsomt med sjansene, men da et kvarter gjenstod sendte Stian Sleveland oss i føringen ved å sette inn en retur fra et frispark som slo i tverrliggeren. Sju minutter senere doblet Arild Nodland ledelsen etter et hjørnespark. Referatet på vår hjemmeside avsluttes slik:

“Når Zlatko spiller slik han gjorde i andre omgang, blir det ikke kjekt å være back hos EIKs motstandere”.

To dager senere var det seriestart

APRIL borte mot Hinna. Trøtte bein 8 etter cupkampen blir nevnt som en årsak til at vi tapte 1-0. Tre av de antatte beste spillerne i forsvarsrekka (Gohn, Arild Nodland og Wetteland) måtte også stå over en kamp som ble preget av harde dueller og en sterk vind på langs av banen. Hinnas mål kom midtveis i andre omgang da backen Ståle Nøstbakken scoret direkte

KAMPFAKTA:

Flekkefjord - EIK 0-2 (0-0) Uenes Treningsbane, 100 tilskuere Mål: 0-1 Stian Sleveland (73), 0-2 Arild Nodland (80) EIKs lag: Asle Sirevåg, Vidar Nodland, Arild Nodland, Kim Josef Haaland, Eirik Gohn, Zlatko Tripic, Jostein Salvesen, Stian Hunnestad, Jan Eric Gløpstad, Martin Håland, Stian Sleveland. Benyttede innbyttere: Leon Anglevik, Stian Vigrestad, Mathias Perttamo fra hjørnespark. Trener Jone Mathiesen oppsummerte at det ble et surt tap, men at han syntes det var positivt at vi spilte jevnt med Hinna på en heller middels dag. Rune Eik og innbytter Stian Sleveland blir famhevet som lagets beste spillere.

Bildet over er hentet fra treningskampen mot trønderske KIL/Hemne, som ble spilt under oppholdet i Tyrkia. Arild Nodland og Kristian Koldal stiller opp ved første stolpe, mens vi gjenkjenner Stian Vigrestad og Martin Håland lenger bak.

KAMPFAKTA:

Hinna - EIK 1-0 (0-0) Hinna Stadion, 50 tilskuere Mål: 1-0 Ståle Nøstbakken (68) EIKs lag: Asle Sirevåg, Vidar Nodland, Kim Josef Haaland, Kristian Koldal, Rune Eik, Arnt Ove Ivesdal, Jostein Salvesen, Zlatko Tripic, Stian Hunnestad, Jan Eric Gløpstad, Martin Håland Benyttede innbyttere: Stian Sleveland, Leon Anglevik, Stian Vigrestad

artikkelserien fortsetter i neste kampprogram

- v i m i m r e r t i l b a k e t i l s e s o n g e n 2 0 1 1

SUPPORTEREN: Jeg var ni år gammel den sesongen vi rykket opp. Det var første sesongen jeg så stort sett det som var av hjemmekamper. Heldigvis fi kk jeg også sett opprykkskampen på Klepp. Episoden jeg husker best fra denne sesongen handler imidlertid om noe helt annet:

Zlatko hadde skrevet under kontakt med Molde, men fortsatt var det bare spillertroppen og administrasjonen som visste at han hadde valgt Molde i stedet for Viking. Jeg var en del med Arild Nodlands stesønn på den tiden, og en dag det regnet mye kjørte han oss til Leos Lekeland i Sandnes. På hjemveien fortalte Arild om den siste utviklingen i overgangssaken, med streng beskjed om å ikke si det til noen. Det gikk greitt fram til neste kamp, da jeg observerte Zlatko i russedress på Hognestadsiden. Jeg gikk bort til ham og spurte hvorfor han ikke spilte. - Treneren har ikke tatt meg med i troppen, og så e æ litt småskada au, sa han. Da kom det kvikt fra 9-åringen: - Eg vett du lyge, fø du ska te Molde!

Zlatko ble helt satt ut av hva denne guttungen visste, men smilte fi nt og ga meg et russekort. Russekortet skal ligge på rommet en plass. Kanskje en ide å gi det til museet?

Matteus Bårdsen

selfie tatt i den senere tid

Jan Eric Gl¯pstad Ege rsu nds Id ret tsk lub b

Jan Eric Torres Gløpstad debuterte på vårt A-lag som syttenåring i 2003, og etablerte seg som en av lagets viktigste spillere etter at han kom tilbake til EIK fra studier i Oslo høsten 2010. I opprykkssesongen var han på banen i 22 av de 26 seriekampene, og scoret 9 ganger. Det kanskje viktigste målet i løpet av sesongen kom da han reduserte til 1-2 på straffe like før pause i den avgjørende kampen mot Klepp: - Det er nok det sterkeste minnet jeg har fra hele sesongen. Det var så utrolig viktig at vi kunne gå til pause med en redusering, etter en veldig dårlig første omgang fra vår side, sier han.

Jan Eric mener at den viktigste årsaken til at vi klarte å rykke opp, var at de var en gjeng med kompiser som hadde et utrolig godt samhold og der alle hadde det samme målet.

- Det ble jo noen veldig hektiske sluttminutter etter at vi hadde utlignet. Vi måtte kjempe hardt for å holde unna for Klepp, som var desperate etter å få en scoring til. Jeg tror alle som en hadde vært villig til å fått rødt kort for drøying av tiden, bare for å sørge for at vi kom i land med det ene poenget! Jan Eric fortsatte å spille en viktig rolle på A-laget i to sesonger etter opprykket. Blant annet scoret han vårt første mål i andre divisjon, da han utlignet til 1-1 på et frispark i åpningskampen mot Mandalskameratene i Idrettsparken. Men etter at 2013-sesongen var ferdig, måtte han prioritere familieliv. Totalt spilte han 167 A-kamper, og scoret 51 ganger. Senere var han sentral på vårt andrelag som rykket opp til tredje divisjon i 2018, før han (foreløpig?) avsluttet sin A-lagskarriere med en sesong i Eiger for to år siden.

Ti år etter opprykket er Jan Eric kanskje mer engasjert i EIK enn han noen gang har vært, og er med som trener for hele tre lag i vår ungdomsavdeling. - Selvsagt følger jeg også med på A-laget, og ser hver kamp jeg har mulighet til, avslutter han.