Kompetanseutvikling videregående skole 2013-2014. BroAschehoug by FTB

2013-2014

Kompetanseutvikling videreg책ende skole

BroAschehoug ønsker å være en samarbeidspartner

i arbeidet med å bedre din skoles undervisningspraksis. I denne katalogen presenterer vi et bredt utvalg av BroAschehougs kurs og etterutdanningsprogram for lærere og ledere i videregående skole. Læreplanrevisjoner og Ny GIV danner utgangspunkt for mange av våre fokusområder dette skoleåret:

Yrkesretting av fellesfag handler om å se fagene fra tømrerens, kokkens og hudpleierens synsvinkel. Det handler om å få elevene til å se sammenhengen mellom fellesfag og programfag, og om å gjøre undervisningen praktisk og relevant. Vi tilbyr kursing og kompetanseutvikling innen yrkesretting av samtlige fellesfag. Grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort i de reviderte læreplanene som gjelder fra skoleåret 13/14. Konkrete verktøy for utvikling av elevenes læringsstrategier og underveisvurdering som fremmer læring er sentralt i våre utviklingsprogram innen grunnleggende ferdigheter. Vi skreddersyr gjerne en kompetanseutviklingsplan med utgangspunkt i skolens nåværende ståsted og ønsket målsetning. Vi har god erfaring med lokalt, skolebasert utviklingsarbeid innen temaer som klasseledelse, vurdering, læringsstrategier og skoleledelse. Våre kursholdere har solid teoretisk forankring og praksis fra skolen. Praksisnærhet er et viktig prinsipp for oss, og deltakerne på våre kurs skal oppleve at det de lærer er relevant, aktuelt og klasseromnært. Du kan lese mer om våre kursholdere på www.broaschehoug.no. Kursene i denne katalogen er beskrevet som heldagskurs, men de kan utvides, kombineres og komprimeres dersom dere ønsker oppfølgende veiledning eller kurs av kortere varighet.

Vennlig hilsen

Hulda Marie Røhne Orskaug Fagansvarlig videregående skole 22400413 / 97510376 hulda.marie.orskaug@aschehoug.no www.broaschehoug.no

INNHOLD: Yrkesretting av fellesfag

Minoritetsspråklige elever

Matematikk.....................................................................................6 Norsk.................................................................................................7 Engelsk.............................................................................................7 Samfunnsfag..................................................................................8 Naturfag...........................................................................................8

Norsk i alle fag............................................................................ 30 Ny elev i klassen ........................................................................ 30 Gi eleven ordet!.......................................................................... 31

Klasse- og læringsledelse God undervisning – 10 kjennetegn.......................................9 Den gode time........................................................................... 10 Klasseledelse i digitale klasserom....................................... 10 Læreren som klasseleder og fagformidler....................... 11 Konflikthåndtering .................................................................. 12 Tilpasset opplæring.................................................................. 13 Læreren som coach.................................................................. 14

Læringsstrategier og studieteknikk Læringsstrategier – lære å lære............................................ 15 Studieteknikk.............................................................................. 16

Skoleledelse Å lykkes som mellomleder i videregående skole................................................................ 17 Skolevandring ........................................................................... 18 Effektive møter og effektiv møteledelse ......................... 18 Medarbeidersamtalen............................................................. 19

Grunnleggende ferdigheter Lesing............................................................................................ 20 Skriving ........................................................................................ 20 Å lykkes med fagskriving........................................................ 21 Skriving som grunnleggende ferdighet på yrkesfag... 21 Regning ........................................................................................ 22 Muntlige ferdigheter ............................................................... 23 Muntlig i klasserommet ......................................................... 24 Digitale ferdigheter.................................................................. 24 Digital lyd i læring og undervisning................................... 25

Vurdering Egenvurdering og elevmedvirkning i praksis................. 26 Lokalt gitt muntlig eksamen................................................. 27 Hvordan bruke vurdering i læringsarbeidet ................... 27 Kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering.28 De ulike lærings- og vurderingssamtalene...................... 29

Fagkurs

NORSK Skriving og skrivestrategier................................................... 32 Modernisme som inspirasjon og provokasjon .............. 32 Tekst, lyd og bilde...................................................................... 33 Sakprosa og grunnleggende ferdigheter ........................ 34 ENGELSK Making Sense of Identity ....................................................... 35 Multikulturelle Storbritannia................................................. 36 India i dag ................................................................................... 36 New Nigerian Literature ......................................................... 37 Skriving og vurdering av skriving i engelskfaget......... 37 Reading, Writing and Oral Activities in the Classroom........................................................................ 38 KROPPSØVING Livslang bevegelsesglede og hensiktsmessig vurderingspraksis...................................... 39 FREMMEDSPRÅK Muntlig eksamen og vurdering........................................... 40 Veien til spontansamtalen .................................................... 41 Hvordan lede eleven i praktisk bruk av språket? .......... 42 HELSE- OG OPPVEKSTFAG Grunnleggende ferdigheter og yrkesretting av HO..... 43 Organisering og vurdering av PTF i HO .. .......................... 44 Vurdering i helse- og oppvekstfag...................................... 45

Kick-off eller bare som inspirasjon!..................................... 46

BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljø Vi bistår skolen i å skape endring i egen undervisningspraksis og sette fokus på felles utviklingsmål. Med utgangspunkt i skolens nåværende ståsted, praksis og ønsket målsetning, skreddersyr vi en kompetanseutviklingsplan.

Temaer: • Klasse- og læringsledelse • Grunnleggende ferdigheter • Læringsmiljø • Læringsstrategier • Vurdering

• Yrkesretting • Skoleledelse

Hvilken kompetanse trenger eleven for å nå sine mål

Tegn på endret praksis

Skolebasert kompetanseutvikling

Implementering av ny praksis

Hvilken kompetanse trenger læreren for å møte elevens behov

Videreutvikling av lærerens og lederens kompetanse

Vi kan bistå med: Skoleledelsen

Mellomledere

• • • •

• • • • • •

• • • • •

Ståstedsanalyse Forventninger og utviklingsønsker Ledelse av endringsprosesser Verktøy for veiledning, oppfølging og kvalitetssikring av lærernes arbeid Støtte til faglig utvikling Hvordan skape inspirasjon og motivasjon for endring Systemer og struktur Dokumentasjon og kvalitetssikring Veiledning av skoleleder/ledergruppe

Lærere/team • Avklare forventninger, eierskap og medvirkning • Verdien av samarbeid • Støtte til faglig utvikling • Veiledning på team/trinn • Kommunikasjonsferdigheter • Evaluering av egen undervisning • Utvikling av relasjonskompetanse

Avklare forventninger og utviklingsønsker Bevissthet rund lederrollen Verktøy for å utføre ledelse Støtte til faglig utvikling Kommunikasjonskompetanse Hvordan samle, vurdere og dokumentere elevenes utvikling og læringsresultat • Veiledning av mellomledere

Suksessfaktorer ved skolebasert kompetanseutvikling: • • • • • •

Kompetanseheving over tid Bruk av ekstern ekspertise Engasjement hos lærerne Utfordring av rådende praksis Arbeid i team/læringsfellesskap Aktiv skoleledelse

Yrkesretting av fellesfag

Yrkesretting av fellesfag Yrkesretting handler om å se faget fra tømrerens, kokkens og hudpleierens synsvinkel. Det handler om å bruke relevante eksempler i undervisningen og å gi elevene oppgaver som de ser nytten av å jobbe med.

Matematikk Langt flere elever kan bestå matematikk på yrkesfag hvis de oppdager fagets relevans i sitt fremtidige yrke. Kurset er først og fremst en praktisk hjelp til hvordan læreren kan gjøre matematikkfaget praktisk og yrkesrettet. Hvordan kan læreren få elevene til å engasjere seg? KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvorfor skal matematikken yrkesrettes og hva vil vi oppnå med det Bruk av små og store prosjektoppgaver i matematikk Lærerens ressurser: Læreplan, internett og fagpersoner Yrkesretting som tilpasset opplæring Praktiske oppgaver og konkrete eksempler på yrkesrettede undervisningsopplegg Eksempler på oppgavetyper som treffer læreplanmål i både matematikk og programfag

Det vil veksle mellom foredrag og praktiske oppgaver for deltakerne.

www.broaschehoug.no

Yrkesretting av fellesfag

Norsk Vår kursholder jobber til daglig med yrkesretting i norskfaget gjennom FYR-prosjektet, en del av Ny GIV satsingen. Hun vil drøfte hva yrkesretting innebærer i norskfaget og vise hvilke kompetansemål i læreplanen i norsk som kan være naturlig å bruke i forbindelse med yrkesretting. Kursholderen gjennomgår mange konkrete eksempler på hvordan man kan få til praktisk yrkesretting av norskfaget. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hva legger vi i yrkesretting – og hva vil vi oppnå med det Norskfaget på yrkesfag Hvordan kan vi yrkesrette norskfaget og samtidig forholde oss til læreplanmål Lese- og skrivestrategier Praksisnære og konkrete eksempler på yrkesretta undervisningsopplegg Grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, muntlig og digitale

Kurset vil veksle mellom forelesning, samtale og diskusjon i grupper.

Engelsk Dette kurset setter fokus på tre grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig, å uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Læreplanen i engelsk legger stor vekt på de grunnleggende ferdighetene. Lærebøkene inneholder ofte gode skjønnlitterære tekster. Dessverre fokuserer de mindre på hvordan elevene kan jobbe med lesing og skriving. I dette kurset gis det en innføring i ulike fremgangsmåter for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlig engelsk. Kursholder gjennomgår mange konkrete eksempler på hvordan man med utgangspunkt i de ulike yrkesfagene kan jobbe med disse ferdighetene. KURSINNHOLD

• • • • • •

Praksisnære og konkrete eksempler på yrkesretta undervisningsopplegg Hvordan vi kan yrkesrette engelskfaget og samtidig forholde oss til læreplanmål Lesestrategier og utvikling av leseferdigheter Utvikling av et bredt og relevant ordforråd Strukturering av tekst og hvordan bygge opp gode avsnitt Utvikling av muntlige ferdigheter

www.broaschehoug.no

Yrkesretting av fellesfag

Samfunnsfag Kursholder gjennomgår konkrete eksempler på hvordan man med utgangspunkt i ulike yrkesfag kan jobbe med grunnleggende ferdigheter og hvilke kompetansemål i samfunnsfag det kan være naturlig å bruke i forbindelse med yrkesretting. I tillegg vil kursholderen vise til og jobbe med konkrete eksempler på relevante og praktiske undervisningsopplegg. Kurset setter fokus på fire grunnleggende ferdigheter; vi gir en innføring i ulike framgangsmåter for utvikling av elevenes ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlig i samfunnsfag. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hva legger vi i yrkesretting og hva vil vi oppnå med det Samfunnsfaget på yrkesfag Praksisnære og konkrete eksempler på yrkesretting av samfunnsfag Hvordan kan vi yrkesrette samfunnsfag og samtidig forholde oss til læreplanmål Regning, lesing og skriving i samfunnsfag Utvikling av muntlige ferdigheter i samfunnsfag

Naturfag Kurset gir en innføring i ulike arbeidsmetoder for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og skriving, slik at de får bedre læringsutbytte når de jobber med naturfag. Metodene vil også være nyttige i arbeidet med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Samtidig vil kurset vise hvordan naturfag kan gjøres mer relevant og yrkesrettet gjennom valg av naturfaglige tekster og vinkling på temaer. KURSINNHOLD

• • • • •

Systematisk arbeid med fagbegreper Å skape leseengasjement Varierte lesestrategier før, under og etter lesing Skriving av ulike sjangre som fagtekst, eksperimentrapport og brosjyre Yrkesretting av naturfag

Kurset vil veksle mellom forelesning, diskusjoner og praktiske aktiviteter. Her får du ideer du kan prøve ut med elevene dine i morgen. KURSHOLDERE

Linn Maria Magerøy-Grande Rikke Pihlstrøm Mona Wågbø Bollandsås

www.broaschehoug.no

Wenche Erlien Sven Kjetil Nilsen

Klasse- og læringsledelse

God undervisning – 10 kjennetegn Internasjonale undersøkelser har de siste årene skapt større fokus på hvordan skolen skal kunne løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå. For å klare dette, må kvaliteten på undervisningen styrkes. Men hva er god undervisning? Nasjonal og internasjonal forskning hevder at god undervisning handler om møtet mellom lærer og elev og lærerens relasjonelle kompetanse, didaktiske kompetanse og ledelseskompetanse. På dette kurset ser vi på hvordan læreren kan omsette viten om god undervisning til praksis i klasserommet. KURSINNHOLD

Relasjonell kompetanse • Å kjenne sine elever • Anerkjennende kommunikasjon og samhandling • De ulike læringssamtalene Klasseledelse • Hvordan skape en tydelig og effektiv struktur på undervisningen • Hvordan tilrettelegge for og lede gode læringsprosesser • Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsformer Underveisvurdering • Regelmessig bruk av tilbakemelding • Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter • Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse

www.broaschehoug.no

Klasse- og læringsledelse

Den gode time Kursdagen presenterer en rekke konkrete ideer og verktøy til hvordan læreren i praksis kan strukturere den gode time. Disse verktøyene er fundert på nyere forskning og kan benyttes i alle fag og på alle trinn i skolen. Kursdagen vil gi læreren inspirasjon og konkrete verktøy som et utgangspunkt for å utvikle egen praksis. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hva er en god time Hvilke forutsetninger må være tilstede Oppstart av timen Underveis i timen Avslutning av timen Klasseledelse og vurdering

Klasseledelse i digitale klasserom Dette kurset handler om hvordan lærere kan håndtere en skolehverdag der IKT er en integrert del av undervisningen. KURSINNHOLD

• • • •

Planlegging og organisering av elevenes læring Overvåking av læringsprosessen Rammer og forpliktelser, retningslinjer for bruk av IKT Ulike oppgavetyper i det digitale klasserommet −− Eksempler på undervisningsopplegg og oppgaver • Lenkesamlinger −− Kildebruk og kildekritikk −− Hvordan vi kan avsløre ulovlig kopiering og fusk • Egenvurdering −− Logg og blogg

www.broaschehoug.no

Klasse- og læringsledelse

Læreren som klasseleder og fagformidler Lystbetont læring i et dynamisk klasserom Dette er et praktisk kurs med tips og inspirasjon til variert og elevaktiv undervisning. Deltakerne prøver ut ulike øvelser og reflekterer rundt hvordan de kan brukes direkte i faglig formidling. Kursholderen gir eksempler på praktiske verktøy som kan brukes i oppstarten av skoleåret for å bygge opp et godt klassemiljø og eksempler på øvelser som gir variasjon i undervisningen. Kurset er blant annet inspirert av frigjøringspedagogen Paulo Freires pedagogikk, der øvelsene brukes som proaktive tiltak for å fremme et godt skole- og klassemiljø. Ved å vinkle øvelsene inn på faglige tema oppnår vi dobbel effekt; aktiv læring og styrking av klassemiljø. Kursholder viser hvordan vi kan bygge ny kunnskap på det elevene allerede kan, og hvordan denne anerkjennelsen av elevenes førkunnskap fremmer et godt læringsmiljø og læringsutbytte. Målet med kursdagen er å vise hvordan læring skjer gjennom elevaktivitet, latter og refleksjon. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Innføring i sirkelmetodikk Verktøy for klasseledelse Dialogbasert undervisning Øvelser og lek i fagformidling Å bruke det fysiske klasserommet Positiv kommunikasjon og dialog Verktøy for konflikthåndtering

www.broaschehoug.no

Klasse- og læringsledelse

Konflikthåndtering Skolemegling som verktøy for forebygging og håndtering av konflikter På dette kurset ser vi på skolemegling som systemtiltak for å skape et godt fellesskap og læringsmiljø for alle på skolen, og å styrke elevenes og de voksnes sosiale kompetanse. Skolemegling er metodikk og verktøy for konflikthåndtering, og tiltakene omfatter elever, lærere og skoleledelse. Kurset demonstrerer verktøy som stimulerer utvikling av empati, samarbeids ferdigheter, evne til selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Skolemeglingen består både av en forebyggende del som innebærer trening i grunnleggende sosiale ferdigheter og av verktøy som kan brukes for å reparere betente relasjoner mellom parter. Grunntanken i skolemeglingen er i tråd med Paulo Freires pedagogikk, som i store trekk går ut på å lære gjennom dialog og refleksjon med utgangspunkt i egne erfaringer. Kursholder viser hvordan metodikken i skolemeglingen kan overføres til alle fag, og hvordan øvelsene kan brukes for å variere undervisningen. Bevisst bruk av metodikken gjør skolemegling til en implementert del av opplæringssituasjonen. Slik styrkes læringsmiljøet gjennom mer spennende undervisning og en trygg klasseatmosfære. Kurset veksler mellom korte forelesninger og praktiske øvelser. Deltakerne er aktive og vi bruker sirkel som arbeidsform. Alle øvelser blir prøvd ut med etterfølgende refleksjon. KURSINNHOLD

• • • • • • • • •

Meglingsmetodikk – et verktøy for alle lærere Inkluderende læringsmiljø / relasjonsbygging Verkstedmetodikk – verktøy for klasseledelse Innføring i sirkelmetodikk Bli kjent – skap trygghet Elevmedvirkning og vurdering for læring gjennom fysisk bruk av klasserommet Samtalestrategier – Ted Wachtel: Det sosialdisiplinære vindu Positiv kommunikasjon – dialog – «jeg» språk Gruppekonflikter / hendelser som berører flere parter

Tiltakene innen skolemegling er forankret i Opplæringsloven §9a: Skolen er forpliktet til aktivt og systematisk å sikre og ivareta et godt skole- og arbeidsmiljø for elevene.

www.broaschehoug.no

Klasse- og læringsledelse

Tilpasset opplæring Hvordan kan vi i større grad se den enkelte elev og tilrettelegge undervisningen slik at den motiverer, utfordrer og gir elevene en opplevelse av mestring? De individuelle forskjellene hos elevene og de ulike rammevilkårene i skolen er blant utfordringene vi møter. Dette kurset gir konkrete innfallsvinkler til tilpasset opplæring i videregående skole. Deltakerne prøver ut ulike øvelser og reflekterer rundt hvordan de kan brukes direkte i faglig formidling. Kursholder viser hvordan vi kan bygge ny kunnskap på det den enkelte elev allerede kan, og hvordan denne anerkjennelsen av elevenes førkunnskap fremmer et godt læringsmiljø og læringsutbytte. KURSINNHOLD

• • • • • • • • •

Hva er tilpasset opplæring Relasjonen til eleven – med sine evner og forutsetninger, talenter og ressurser Ulike rammevilkår – mange muligheter Variasjon i arbeidsmåter og metoder Sirkelmetodikk Dialogbasert undervisning Verktøy for klasseledelse Læringsstrategier - «lære å lære» Fysisk bruk av klasserommet

www.broaschehoug.no

Klasse- og læringsledelse

Læreren som coach Kurset passer for lærere, rådgivere og skoleledere

Dette kurset er en opplæring i grunnleggende coachingferdigheter og coachingmetodikk som du som faglærer, kontaktlærer, teamleder, rådgiver og skoleleder kan ha stor glede og nytte av hver dag. Gjennom coaching igangsettes en forandringsprosess der den enkelte person, gruppe eller team selv tar ansvar for sin egen utvikling og eventuelle suksess. Målet med coaching er å utløse positive krefter hos de som blir coachet, slik at de blir bedre i stand til å hjelpe seg selv. Gjennom coaching får personen, gruppen eller teamet eierskap til løsningene, noe som er en forutsetning for indre motivasjon, læring og personlig utvikling. På kurset veksler vi mellom kort teoretisk innføring i coachingmetodikkene og praktiske øvelser. Målet er at du etter endt kursdag har grunnlag nok til å prøve ut en coachende væremåte i arbeidet på skolen. KURSINNHOLD

• Coaching og coachende væremåte i skolen: Hva og hvorfor? • Et coachende lederskap som lærer eller leder – hva innebærer det? • Lær å bruke coachingverktøyene: −− Samtalekvadranten −− Aktiv lytting og åpne spørsmål −− Logiske nivåer i en coachende samtale • Tilbake på skolen: Noen tips til hvordan du kan utvikle dine coachingferdigheter videre

KURSHOLDERE

Gunhild Solem Pål Riis Vibeke Holtskog

www.broaschehoug.no

Grete Sevje Marianne Coucheron Eva Bratvold

Læringsstrategier og studieteknikk

Læringsstrategier – lære å lære «Den framgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave.» Nils Søvik. Formålet med denne kursdagen er å skape forståelse for læringsstrategienes plass i LK 06 og vise hvordan det kan jobbes systematisk med å utvikle elevenes læringsstrategier. Kurset vil gi lærerne konkrete verktøy i arbeidet med å skape selvregulerte elever og vise hvordan vi kan utfordre elevenes vanetenking rundt strategibruk og studievaner. KURSINNHOLD

• Hva er læringsstrategier • Læringsstrategier og motivasjon for læring • Læringsstrategier som hjelp for elevene til å organisere eget læringsarbeid, huske bedre, utdype og kontrollere egen læring • Hvordan kan vi arbeide med elevene slik at de blir bedre til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling • Praktiske eksempler på systematiske, elevaktive strategier for å hente fram førkunnskap, bevisstgjøre seg mål, utdype egen begrepsforståelse, analysere og systematisere fagstoff • Læringssamtalen som verktøy for å utvikle elevenes læringsstrategier • Utvikling av elevens evne til metakognisjon

www.broaschehoug.no

Læringsstrategier og studieteknikk

Studieteknikk Hva skjer når vi lærer og hva skal til for at vi husker, både på kort og lang sikt? Kan vi lære å huske? Temaet for denne kursdagen er læringsstrategier og ulike former for studieteknikk som alle elever kan bruke uansett forutsetninger. Kursholder demonstrerer flere metoder for innlæring og hvordan man som lærer kan kommunisere for å nå frem til alle elever slik at de opplever mestring. Kursholderen legger opp til praktiske økter hvor deltakerne får lære ulike teknikker for å huske vanskelig stoff på en enkel måte. Dette er teknikker som kan brukes av elever i alle fag. KURSINNHOLD

• Hva er læring, og hva skal til for at vi skal lære å huske • Hvordan kan læring av læringsstrategier og studieteknikk bidra til økt motivasjon og opplevelse av mestring hos elevene våre • Ulike former for læringsstrategier • Studieteknikk og effektiv læring, hvordan lære smartere og raskere • Fra korttids- til langtidshukommelse • «Getting Things Done»

KURSHOLDERE

Wilhelm Egeland Hilde Schjerven

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Å lykkes som mellomleder i videregående skole Mellomledere i videregående skole underviser ofte selv og opplever at det er utfordrende å drive pedagogisk utviklingsarbeid i tillegg til egen undervisning og administrasjon. På denne kursdagen får deltakerne praktiske tips til hvordan de kan følge opp lærerne og drive pedagogisk utviklingsarbeid i en presset hverdag. KURSINNHOLD

• • • • •

Pedagogisk ledelse – hva er det egentlig Medarbeidersamtaler som pedagogisk lederverktøy Å utforme rollebeskrivelser som tydeliggjør ansvarsområder og jobbinnhold Kontaktlæreren – en nøkkelrolle for å lykkes med elever som fullfører og består Å bygge en oppfølgingskultur; ulike former for observasjon, resultatoppfølging, elevvurdering av lærer, mentorordning og tett oppfølging av nyansatte • Å skape felles retning og mål for skolen samt oppslutning og motivasjon i personalet • Kjennetegn på profesjonell yrkesutøvelse i skolen • Å bygge en organisasjon som gir ledelsen tid til pedagogisk ledelse

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Skolevandring Skoleledelse som fremmer elevenes læring Mange ledere leter etter et godt verktøy for bedre å kunne støtte og følge opp sine ansatte. Skolevandring er et slikt redskap. Gjennom korte og systematiske observasjoner i klasserommet får skoleleder informasjon som gir grunnlag for tilbakemeldinger og pedagogisk refleksjon rundt mulig praksisforbedring og utvikling. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvorfor skolevandring – med utvikling og resultatfokus Synlighet og nærhet til praksisvirkeligheten Hvordan komme i gang Gode observasjonsområder og kjennetegn Oppfølgingssamtalen - hvordan støtte og følge opp lærerne Hvordan gjør vi det – praktisk ramme og gjennomføring

Effektive møter og effektiv møteledelse Hvorfor oppleves mange møter som bortkastet tid? Ofte kan det være på grunn av manglende styring eller facilitering. Hvordan kan dine møter bli mer strukturerte, effektive og motiverende? På dette kurset lærer du effektfulle metoder og teknikker som gjør møter mer fruktbare og handlingsorienterte. KURSINNHOLD

• • • • • •

Å være en god møteleder og facilitator Møteforberedelse Hva er på dagsorden, klare agendaer Møteform Hvordan skape en handlingsforpliktelse hos møtedeltakerne Oppfølging av handlingsforpliktelse

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Medarbeidersamtalen Medarbeidersamtalen gir leder og medarbeider muligheten til å gjennomføre fortrolige samtaler om måloppnåelse, faglig og personlig utvikling, arbeidsoppgaver, kompetansebehov, innsats og resultater. Dette kurset bygger på forskningsbasert kunnskap om medarbeidersamtalen som verktøy for å legge til rette for personalets læring og utvikling. En stadig mer omfattende og krevende lærerrolle stiller store krav til skoleledelsens oppfølging av sine medarbeidere, og vi gir her en teoretisk innføring i formelle samtaler som verktøy i pedagogisk ledelse. Kursdeltakerne får konkrete råd og tips til hvordan de kan forberede og gjennomføre medarbeidersamtaler som gir effekt. KURSINNHOLD

• Innføring i fagfeltet medarbeidersamtaler - med hovedvekt på utviklende medarbeidersamtaler • Lederens dilemma: Når er man sjef, veileder, mentor, rådgiver og coach • Konkrete verktøy for utvikling av god oppfølgingskultur på egen skole • Ulike typer medarbeidersamtaler: Målsamtaler, utviklingssamtaler og resultatsamtaler • Presentasjon og utprøving av gode kommunikasjonsverktøy til bruk i medarbeidersamtaler • Hvordan forberede, gjennomføre og følge opp en medarbeidersamtale • Maler for medarbeidersamtaler utviklet for bruk i skolen

KURSHOLDERE

Pål Riis Hilde Schjerven

Kari Skjaker Torill Scharning Lund

www.broaschehoug.no

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Lesing For å utvikle elevers leseferdigheter er det viktig med spesifikke mål som beskriver lesekompetanse på de ulike trinnene i opplæringen. Disse målene hjelper læreren i arbeidet med å gi konkrete tilbakemeldinger til eleven i forhold til hva eleven kan og hva eleven må øve på for å bli enda bedre. Det vil i dette kurset bli lagt vekt på lese- og læringsstrategier, lesing i ulike sjangre og vurdering av elevens lesekompetanse. KURSINNHOLD

• Lesing i Kunnskapsløftet • Å lese ulike tekster • Lese- og læringsstrategier: Aktiviteter og oppgaver knyttet til arbeidet med utvikling av elevenes strategier • Utvikling av læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse for læringsaktiviteter før lesing, under lesing og etter lesing • Underveisvurdering av lesing • Elevens egenvurdering

Skriving For å utvikle elevers skriveferdigheter er det viktig å formulere spesifikke læringsmål med utgangspunkt i relevante kompetansemål for fag. Læringsmålene skal motivere elevene for skrivingen, hjelpe dem underveis i prosessen og tilrettelegge for konkrete tilbakemeldinger til den enkelte eleven. Det vil i dette kurset bli lagt vekt på læringsstrategier, sjangerskriving, struktur, sammenheng mellom setninger, setningsbygning og rettskriving – og undervisningsmetoder i forbindelse med dette. Vurdering for læring i forbindelse med skriving i alle fag vil være et sentralt tema. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Skriving i Kunnskapsløftet – med utgangspunkt i kompetansemålene i fagene Å skrive - for å lære et innhold Å skrive - i ulike sjangere, tilpasset innhold, mottakere og brukssammenheng Å skrive – strukturert, klart, sammenhengende og riktig Underveisvurdering av skriving Tilbakemelding og framovermelding Egenvurdering og kameratvurdering

www.broaschehoug.no

Grunnleggende ferdigheter

Å lykkes med fagskriving Et system for skriving og vurdering av skriving i alle fag Hvordan kan vi gjøre elevene til gode skrivere av fagtekster i alle fag? Kurset tar for seg et system som kan brukes i skriveopplæring og vurdering. Vi jobber med praktiske skriveøvelser og et enkelt system for tilbakemeldinger som kommuniserer taksonomi og hva elevene kan jobbe med for å bli bedre. Dette systemet er utviklet av fagskrivingsprosjektet ved Asker videregående skole. Kan et felles system for fagskriving gjøre skriveopplæringen mer helhetlig? På kurset viser vi hvordan et tverrfaglig vurderingssystem gjør at man lettere kan gi tilbakemeldinger som gjør elevene til bedre skrivere i alle fag. KURSINNHOLD

• Modelltekster til bruk i elevvurdering • Vurdering av elevtekster – hvordan bruke Askermodellen som strukturerende prinsipp i vurderingsarbeidet • Førskrivingsstrategier- hvordan komme i gang med skrivingen • Underveisstrategier - hvordan skape system og struktur i teksten • Vurdering for læring – hvordan gi eleven vurdering i prosessen • Kildebruk – hvordan skape faglighet i teksten

Skriving som grunnleggende ferdighet på yrkesfag Skriving er tettere forbundet med de yrkesfaglige studieprogrammene enn vi antagelig i utgangspunktet forestiller oss. Det gjelder bare å se hvor skrivingen i fagene er. På dette kurset tar vi for oss hvordan vi kan jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi ser også på hvordan vi kan arbeide med elevenes skriftlige kompetanse for å gjøre dem godt rustet til skriftlig eksamen, og på hvordan vi kan vurdere elevenes faglige utvikling underveis. KURSINNHOLD

• • • • • •

Skriving i ulike sjangre: Tilpasset innhold, form og brukssammenheng Strukturering av skriftlig tekst og utvikling av formelle ferdigheter Praksisnære og konkrete eksempler på skriving på yrkesfaglige utdanningsprogram Konkrete eksempler på undervisningsopplegg Vurderingsarbeid og skriving som grunnleggende ferdighet Hvordan forberede elevene på skriftlig eksamen

www.broaschehoug.no

Grunnleggende ferdigheter

Regning Regning som grunnleggende ferdighet dreier seg om å kunne anvende tallforståelse og de fire regningsartene for å løse et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i alle fag. I følge LK06 skal eleven kunne: • bruke tall i kommunikasjon • beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data • arbeide med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk som er viktig for forståelse • forstå og bruke prinsippene for geometriske størrelsesforhold Elevene skal kunne presentere, anvende og drøfte fagstoff med utgangspunkt i tallmateriale fra ulike kilder. Regning er tettere forbundet med de forskjellige fagene enn vi antagelig i utgangs punktet forestiller oss. Det gjelder bare å forstå og se hvor regningen i fagene er. KURSINNHOLD

• • • •

Hva er grunnleggende ferdigheter i regning Hvordan kommer regning inn i kompetansemålene for fagene Eksempler på læringsaktiviteter knyttet til regning som grunnleggende ferdighet Vurderingsarbeid og regning som grunnleggende ferdighet

www.broaschehoug.no

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for presentasjoner av et faglig innhold, utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre og for aktiv deltakelse i diskusjoner og debatter. Det betyr videre å kunne gi respons og å være bevisst på mottaker. De ulike læreplanene lister opp forskjellige ferdigheter elevene skal beherske. Generelt gjelder det at elevene blant annet skal kunne lytte, samtale om, diskutere, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. KURSINNHOLD

• Hva er den grunnleggende ferdigheten muntlig • Eksempler på læringsaktiviteter som stimulerer elevene til aktiv muntlig deltakelse og til å bruke språket på en allsidig måte • Eksempler på hvordan ulike læringssamtaler kan organiseres, planlegges og struktureres • Teknikker og gode spørsmål som fremmer dialog • Ulike kommunikasjonsformer og lærerens og elevens rolle i samtalene • Bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen • Hvordan legge til rette for systematisk bruk av faglige samtaler underveis i skoleåret • Hvordan dokumentere underveisvurdering som gis i faglige samtaler • Hvordan involvere eleven i eget læringsarbeid ved å vurdere eget arbeid og egen utvikling

www.broaschehoug.no

Grunnleggende ferdigheter

Muntlig i klasserommet Metoder som inkluderer alle elever i samtale og diskusjon I hvilken grad kan undervisning i samtale som sjanger heve elevenes muntlige kompetanse i ulike fag? På hvilke måter og i hvilken grad kan elevenes samtaleferdighet vurderes, og på hvilke måter kan elevene selv være delaktige i dette vurderingsarbeidet? Kursholderen gir, med utgangspunkt i sin hovedfagsoppgave «Den gode samtale» og egen undervisningspraksis, en presentasjon av arbeidet med samtale og diskusjon som muntlige sjangre i klasserommet. Kursholder presenterer konkrete undervisningsforløp og refleksjoner knyttet til disse. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Hvordan skape den gode samtalen i klasserommet Kort teoretisk bakgrunn for arbeidet med samtalesjangeren Samtalen og eksempler på aktuelle lærplanmål i norsk, engelsk og samfunnsfag Eksempler på konkrete undervisningsforløp der samtalen eller diskusjonen står i fokus Hva vil det si å være en god lytter Hvordan vurdere elevenes samtaleferdigheter Hvordan kan elevene vurdere sine egne samtaleferdigheter

Kursholder knytter relevant teori opp mot konkrete eksempler og egne erfaringer fra arbeidet med samtalesjangeren i klasserommet. Kurset har en praktisk tilnærming, og det blir samtaleverksted der deltakerne selv får prøve ut undervisningsopplegg og teste modellene i forhold til egne fag.

Digitale ferdigheter Dette kurset tar opp ulike problemstillinger knyttet til utvikling av elevers digitale ferdig heter og viser hvordan lærere kan bruke digitale verktøy i egen undervisning. Kursholderen vil drøfte bruk av digitale kilder og kildekritikk og presentere notatverktøyet OneNote. KURSINNHOLD

• Utvikling av elevers digitale ferdigheter • Pedagogisk bruk av digitale verktøy • Digitale kilder og kildekritikk −− vurdering av kvalitet −− bruk av ulike søkemotorer −− bruk av bilder og musikk uten å bryte lov om opphavsrett −− nettressurser vi kan stole på • OneNote – lærerens beste planleggingsverktøy −− notatverktøy som er ypperlig for å samle, organisere og gjenfinne informasjon −− planlegging av egen undervisning og egne undervisningsopplegg −− som samarbeidsverktøy

www.broaschehoug.no

Grunnleggende ferdigheter

Digital lyd i læring og undervisning Arbeid med lyd er en fantastisk mulighet for repetisjon og innlæring av nytt stoff. Kursleder gjennomgår to programmer for arbeid med lydopptak, samt hvordan man praktisk kan arbeide med lyd i undervisningen. Det blir også tips om hvordan man kan finne relevante lydklipp på nett og benytte disse i egen undervisning. Kurset vil være praktisk tilrettelagt med mye øvelser, og det er fokus på lyd som både undervisningsmetode og studieteknikk. KURSINNHOLD

• • • • • •

Opplæring i lydbehandling (enkelt Windows-program) Opplæring i Audacity Innhenting av lydeffekter til f.eks. hørespill Bruk av musikktjenester for innhenting og bruk av podcaster Organisering i spillelister til senere praktisk bruk Praktiske elev- og lærerøvelser

Kursholder har gode erfaringer med bruk av lyd med elever på alle nivåer i videregående skole og særlig med de som har spesielle behov knyttet til lære- og skrivevansker.

KURSHOLDERE

Rikke Pihlstrøm Wilhelm Egeland Kirsti Magelssen Linn Maria MagerøyGrande Elisabet Brun

Hein Ellingsen Grete Sevje Inger S. Møllerløkken Cathrine H. Zandjani

I kapittelet om yrkesretting finner du flere kurs med fokus på grunnleggende ferdigheter

www.broaschehoug.no

Vurdering

Vurdering Egenvurdering og elevmedvirkning i praksis Hvordan skaper vi selvregulerte elever som er aktive i egen læring Å vurdere egen læring og faglig utvikling innebærer at elevene er i stand til å reflektere over og vurdere egen måloppnåelse. De må også kunne se sammenhengen mellom egen læring og valg av arbeidsmåte. Elevmedvirkning innebærer videre at elevene er med på å formulere mål for det som skal læres, at de kan velge mål som er tilpasset eget nivå, forutsetninger og interesser. De må få mulighet til å velge hensiktsmessige arbeidsmåter for å nå målene. Forskning (bl.a. Hattie) viser at elevmedvirkning og elevens evne til å vurdere egen læring og faglige utvikling har stor betydning for elevens læring (jfr. opplæringsloven §3-12). Kursholder omsetter relevant forskning til praktiske eksempler knyttet til elevmedvirkning og elevenes egenvurdering. KURSINNHOLD

• Praktiske eksempler på egenvurdering og kameratvurdering • Hvordan lærer eleven best - læringsstrategier som kan bidra til å øke elevenes læring og bevissthet om egen læring • Elevsyn, læringssyn, lærerrollen og elevrollen • Et inkluderende læringsmiljø som forutsetning for elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering • Elevmedvirkning i planlegging av læring - hvordan og hvorfor involvere elevene i å lage mål for egen læring • Dokumentasjon av elevenes læring, faglige utvikling, medvirkning og egenvurdering

www.broaschehoug.no

Vurdering

Lokalt gitt muntlig eksamen – breddekrav, fagsamtale og vurderingspraksis «Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg» «Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget»

Forskrift til opplæringsloven

Høsten 2013 endres forskrift til opplæringsloven for å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for lokalt gitt muntlig eksamen. Målet er en mer enhetlig nasjonal praksis knyttet til gjennomføring og vurdering av muntlig eksamen. Dette åpner for en rekke spørsmål: • Hvilke konsekvenser bør dette få for undervisningen frem mot eksamen • Hvordan jobbe med muntlig som grunnleggende ferdighet, slik at elevene får trent opp en god kompetanse med henblikk på muntlig eksamen • Hva er hensiktsmessig bruk av forberedelsestid når arbeid i forberedelsestiden ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget Kursholder belyser disse spørsmålene gjennom følgende hovedpunkter: • Den gode eksamensoppgaven: Fagsamtalen som muntlig sjanger i alle fag • Den gode eksamenssamtalen: Samtaleteknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen • Rettferdig vurdering: Kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse til det faglige innholdet i oppgaven og til samtalen • Forskriftsendringen

Hvordan bruke vurdering i læringsarbeidet På dette kurset tilbyr vi en grunnopplæring i vurdering for læring. Dette kurset er for skoler og fylker som ikke har jobbet systematisk med vurdering. KURSINNHOLD

• • • • • •

Læreplananalyse og kompetansebegrepet – hva skal vurderes Formulering av læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering Anerkjennende kommunikasjon: Fra feilsøking til talentspeiding Læringssamtalen som underveisvurdering Elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering der målet er å motivere elevene til å: −− formulere egne mål −− velge hensiktsmessige strategier for å nå målene −− reflektere over egen læring og utvikling • Dokumentasjon av underveisvurdering

www.broaschehoug.no

Vurdering

Kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering En viktig forutsetning for at elevene skal kunne vurdere egen utvikling er at det er formulert tydelige og spesifikke kjennetegn på måloppnåelse for det elevene skal lære. På dette kurset viser kursholderen hvordan vi kan lage kjennetegn på måloppnåelse og hvordan kjennetegnene kan benyttes i den daglige undervisningen og i underveisvurdering. Hun viser hvordan kjennetegnene kan hjelpe elevene i arbeidet med formulering av egne mål og i vurdering av egen måloppnåelse. KURSINNHOLD

• Læreplananalyse: Fra kompetansemål til læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse • Formulering av kjennetegn på måloppnåelse for faglig kunnskap, grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier • Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse knyttet til konkrete undervisningsforløp • Kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering • Elevens egenvurdering og elevmedvirkning i vurdering • Bruk av kjennetegn i forbindelse med dokumentasjon av underveisvurderingen

www.broaschehoug.no

Vurdering

De ulike lærings- og vurderingssamtalene Lærerens tilbakemeldinger til elevene skal være løpende, systematiske og grunnlag for tilpasset opplæring, egenvurdering og elevmedvirkning. På dette kurset ser vi på systematisk bruk av ulike veiledningssamtaler i underveisvurderingen. Kursholder ser også på hvordan en halvårssamtale kan fungere som halvårsvurdering og dokumentasjon av elevens kompetanse. Kurset legger opp til foredrag, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Kursholder belyser teori med praktiske eksempler. KURSINNHOLD

• Hvordan etablere gode relasjoner mellom lærer og elev og elevene i mellom – en forutsetning for de gode samtalene • Hvordan bygge opp elevenes kommunikasjonskompetanse • Eksempler på hvordan ulike læringssamtaler kan gjennomføres i hel klasse, grupper og med enkeltelever • Lærerens rolle i samtalene • Kjennetegn på måloppnåelse som et hjelpemiddel for elevens egenvurdering og for lærerens underveisvurdering i ulike samtalesituasjoner • Gode spørsmål som fremmer dialog • Dokumentasjon av underveisvurdering som gis i faglige samtaler

KURSHOLDERE

Grete Sevje Trine Gustafson

Rikke Pihlstrøm Hilde Schjerven

For vurdering knyttet til fag, se kapittelet om fagkurs

www.broaschehoug.no

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Norsk i alle fag Dette er et praksisnært kurs med fokus på metoder for hvordan vi kan legge til rette for læring og mestringsopplevelser i ulike fag. Deltakerne vil få mange tips og ideer til framgangsmåter og læremidler i arbeidet med minoritetsspråklige elever. KURSINNHOLD

Ord og ordinnlæring: • Hvordan vi kan arbeide med begrepsutvikling og ordforråd Muntlige ferdigheter (lytte, snakke): • Metodiske tips til hvordan flerspråklige elever kan utvikle sine muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter (lese og skrive): • Metodiske tips til hvordan flerspråklige elever kan utvikle sine skriftlige ferdigheter Tilbakemelding og vurdering: • Hvordan trene elever til egenvurdering • Hvordan gi gode tilbakemeldinger som fremmer læring

Ny elev i klassen – med få eller ingen ferdigheter i norsk Hvordan kan mottakstilbudet for nyankomne minoritetsspråklige elever ivaretas på best mulig måte? Dette kurset passer for lærere i møte med minoritetsspråklige elever som kommer til skolen med få, eller helt uten, førkunnskaper i norsk. Kursholder vil fokusere på hvordan vi kan gi en strukturert og tilpasset opplæring i norsk og hvilke faktorer som må ligge til grunn for at en slik opplæring kan gis. Kurset er praksisnært, og deltakerne får mange konkrete forslag og metodiske tips i løpet av kursdagen. KURSINNHOLD

• • • • •

Oppstartsamtalen og kartlegging Organisering, rettigheter og muligheter Samarbeid hjem - skole Opplæring i grunnleggende norsk De første skrittene i det nye språket: Metoder, forslag til rekkefølge og framgangsmåte • Begrepsinnlæring • Grunnleggende ferdigheter

www.broaschehoug.no

Minoritetsspråklige elever

Gi eleven ordet! Elevaktiv læring for minoritetsspråklige elever Å undervise minoritetsspråklige klasser er som å ha hele verden samlet i ett klasserom, med et mangfold av språk, kultur og religion. I tillegg er de, som alle elever, enkeltindivider med ulike opplevelser og personligheter. Midt i mylderet av gleder, sorger, lengsel og forventninger er det en lærer som har fått i oppdrag å undervise disse elevene i fag. Hvor skal man starte for å lykkes? Gjennom fysiske øvelser, som f.eks. visualisering, sirkelmetodikk og rollespill, viser kursholderen hvordan elevgruppen i fellesskap kan komme fram til ord og begreper som er nødvendig for å uttrykke sine meninger, følelser og forventninger. Dette er gruppebygging, men det er samtidig opplæring i for eksempel norsk og samfunnsfag. Kursholder viser hvordan læreren kan forankre undervisningen i elevenes virkelighet selv når tradisjonelle kunnskapsknagger mangler. Vi ser på hvordan læreren kan hjelpe elevene med å sette ord på det de sitter inne med, og hvordan denne anerkjennelsen av elevenes førkunnskap fremmer et godt læringsmiljø, tilhørighet og læringsutbytte. KURSINNHOLD

• Å lære å leve sammen −− proaktive øvelser for å få et godt klassemiljø og forebygge konflikter −− gruppebygging −− hver enkelt elev er viktig og betydningsfull • Dialog og lek som innfallsvinkel til læring −− praktiske øvelser som viser hvordan man får variert undervisning med utgangspunkt i dialogen

KURSHOLDERE

Mona Nilsen Gunhild Solem

www.broaschehoug.no

FAGKURS: NORSK

Fagkurs NORSK

Skriving og skrivestrategier Hvordan kan vi gjøre elevene til bedre skrivere i norskfaget? Hvordan kan vi gi dem strategier for å skrive bedre til eksamen? Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne kursdagen. Vi tar utgangspunkt i den reviderte læreplanen i norsk, der skriving som grunnleggende ferdighet er tydeliggjort. Kursholder gir praktiske metoder og eksempler på utvikling av skrivestrategier i norskfaget. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Strategier for å komme i gang med skriving Strategier for å revidere og fullføre tekster Bruk av mønstertekster og eksempeltekster Konkrete undervisningsopplegg som fremmer skriveferdigheter Forberedelse til skriftlig eksamen i norsk Sammenhengen mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Hvordan gi læringsfremmende respons

Modernisme som inspirasjon og provokasjon Modernistiske kunstuttrykk både provoserer og inspirerer. I dette kurset ser vi på hvordan vi kan jobbe konkret med dette læreplanmålet i Vg3. Modernismetradisjon kan skape både undring og irritasjon, og gjennom ulike opplegg rundt de forskjellige ismene kan eleven inspireres til å se dette. Vi ønsker å skape en oversikt og et system, samtidig som vi underviser i mangfoldet. Kurset innehar en teoretisk del med refleksjoner over ulike modernistiske retninger. Hovedfokus vil være på didaktiske tips og praktiske opplegg knyttet til sentrale modernistiske tekster og kunstverk, både i norsk og europeisk modernisme og postmodernisme. KURSINNHOLD

• En drøfting av begrepene modernisme og postmodernisme, form og innhold • Opplegg til ulike ismer • Undervisningsopplegg til ulike modernistiske tekster fra norsk og europeisk modernismetradisjon • Fokus på parallelle tendenser i kunst, litteratur og musikk • Overgang til postmodernisme

www.broaschehoug.no

FAGKURS: NORSK

Tekst, lyd og bilde – analyse, produksjon og vurdering av sammensatte tekster Målet med denne kursdagen er å presentere ideer til hvordan elevene kan lage, bruke og analysere sammensatte tekster i arbeidet med ulike kompetansemål. Kursholder ser på hvordan elevene gjennom analyse og produksjon av egne sammensatte tekster kan jobbe med fagspesifikke kompetansemål som: • • • •

Å vurdere fortellermåter og verdier i tekster før og nå på Vg1 Forestillingen om det norske på Vg2 Sentrale utviklingslinjer innen språk og litteratur på 1900-tallet En del av fordypningsemnet på Vg3

Kursdagen har en teoretisk del der vi ser på hvordan vi tolker samspillet mellom bilde, lyd og verbaltekst i sammensatte tekster, og en økt med fokus på konkrete pedagogiske opplegg og tips til hvordan elevene kan jobbe med kompetansemål gjennom sammensatte tekster i programmer som Photo Story, Windows Movie Maker og gloggster.com. Vurdering av sammensatte tekster vil også bli berørt gjennom en praktisk økt der vi vurderer ulike eksempler på elevarbeid. Hvilke kriterier skal vi legge til grunn, og hvordan kan læreren hjelpe eleven videre i arbeidet?

www.broaschehoug.no

FAGKURS: NORSK

Sakprosa og grunnleggende ferdigheter På dette kurset får læreren konkrete tips til hvordan man kan jobbe med sakprosa i klasserommet. Målet med kurset er å gi inspirasjon og ideer til hvordan man med utgangspunkt i sakprosatekster kan utvikle elevenes lese-, skrive- og muntlige ferdigheter. Deltakerne skal dra hjem med inspirasjon til egne undervisningsopplegg knyttet til sakprosatekster i flere sjangre fra både samtid og fortid. KURSINNHOLD

• Ideer til muntlige og skriftlige undervisningsopplegg– med utgangspunkt i utvalgte tekster fra LNUs sakprosakanon for skolen • Hvordan man kan arbeide med historiske sakprosatekster i klasserommet • Sakprosaprofessor Johan Tønnessons «rettsalsmodell» – introduksjon og workshop. Vi tester ut denne metoden som er laget for å arbeide med sakprosa og lager utkast til egne undervisningsopplegg. Erfaringer fra forskjellige klassetrinn og studieretninger. • Ingen naken dame på forsiden som sammensatt tekst: Analyse av fotografier og layout/ design

KURSHOLDERE

Ingrid Metliaas Inger Skottene Møllerløkken

www.broaschehoug.no

Astrid Elisabeth Kleiveland Kirsten Kalleberg

FAGKURS: ENGELSK

ENGELSK

Making Sense of Identity – exploring lives in literature Et sentralt formål i læreplanen i engelsk er å styrke forståelsen av hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden. Et kompetansemål for faget er derfor at eleven skal være i stand til å drøfte sosiale og kulturelle forhold og verdier i engelskspråklige land. En god måte å fremme både formålet og kompetansemålet er gjennom analyser av tekster fra forskjellig genrer, tidsperioder og land som spesifikt fokuserer på et evig aktuelt tema – nemlig identitet. En av litteraturens muligheter er nettopp leserens identifikasjon med og innlevelse i ukjente liv og verdener. Med utgangspunkt i fem konkrete tekster diskuterer kursholder spørsmål knyttet til identitet: • • • •

Hva er identitet? Hvordan kan vi diskutere identitet? Trenger vi identitet? Hvorfor er det så komplisert å tenke identitet som plural snarere en singulær?

For å besvare disse spørsmålene vil kursholder både presentere den kultur-teoretiske debatten omkring kategorien identitet samt forankre diskusjonen i detaljerte lesninger av en serie tekster. Kursdagen er således både faglig oppdaterende og praksisnær, med gjennomgang av konkrete, pedagogiske opplegg basert på fem tekster: Ain’t I a Woman (Sojouner Truth) The Knife (Judah Waten) The Match (Alan Sillitoe) Fragments of my life (Xiaolu Guo) Bluebird (Vesna Maric)

www.broaschehoug.no

FAGKURS: ENGELSK

Multikulturelle Storbritannia På denne kursdagen står det multikulturelle Storbritannia i sentrum. Kursholder Ulla Rahbek fokuserer på pedagogiske opplegg knyttet til kontemporær, britisk multikulturell sakprosa og skjønnlitteratur. Rahbek reflekterer over hva som skjer i Storbritannia akkurat nå med tre tema som omdreiningspunkt: • Begrepet multikulturalisme • Nasjonal, kulturell og individuell identitet • Parallellsamfunn og ungdomsgjenger Temaene belyses gjennom to sakprosatekster og en skjønnlitterær tekst: • David Camerons tale fra februar 2011, hvor han kritiserer det han kaller den engelske statsmultikulturalismen • Det selvbiografiske essayet Colour me English fra Caryl Phillips’ essaysamling Colour Me English (2011), hvor fokus er på identitet og nasjonal tilhørighet • Et undervisningsopplegg basert på kortromanen Hello Mum (2010) av Bernadine Evaristo, som handler om en 14-år gammel gutts forhold til gjenger og kriminalitet

India i dag - kultur, verdier og opplevelser På bakgrunn av Arjun Appadurais Modernity at Large: Cultural Dimensions of Globalisation (1996) og Amartya Sens The Argumentative Indian: Writings on Indian Culture, History and Identity (2005) fokuserer Ulla Rahbek på • • • •

Den kulturelle effekten av globalisering og mega-byer Sekularisme og demokrati Migrasjon Modernitet og tradisjon

Hva forteller disse opplevelsene oss om India og indisk kultur akkurat nå? Kursholder byr i tillegg på et pedagogisk opplegg basert på en engelskspråklig, indisk novelle, Manjula Padmanabhans Feast (2009).

www.broaschehoug.no

FAGKURS: ENGELSK

New Nigerian Literature Chinua Achebe’s essays and Chimamanda Ngozi Adichie’s short stories Vi fokuserer på nigeriansk litteratur –med Chinua Achebes essaysamling, The Education of a British Protected Child (2009), som omdreiningspunkt. Temaer som vil bli behandlet er etnisitet, religion, klasse og konflikten mellom det private og det offentlige. KURSINNHOLD

• En kort gjennomgang av nigeriansk litteratur – sett gjennom en postkolonial optikk • Undervisningsopplegg basert på novellen A Private Experience, fra Chimamanda Ngozi Adichies novellesamling The Thing Around Her Neck (2009) • Undervisningsopplegg basert på et essay av Achebe, med ideer til hvordan man kan bruke sakprosa i undervisningen av postkolonial kultur og litteratur

Skriving og vurdering av skriving i engelskfaget Hvordan kan vi legge opp undervisningen for å gjøre elevene til bedre skrivere? Hvordan skal vi jobbe for å trene opp sjangerbevissthet? Hvordan kan vurdering fremme læring? Kursholder tar utgangspunkt i elevbesvarelser og erfaringer fra sensur og viser hvordan vurdering og fremovermeldinger kan heve elevenes skrivekompetanse. Kursholder går gjennom gjeldende regler for vurdering i fellesfag engelsk, og ser på hvordan forberedelsestiden kan utnyttes på beste måte med tanke på den skriftlige oppgaven på eksamensdagen. Det vil veksle mellom foredrag og praktiske øvelser for deltakerne. KURSINNHOLD

• • • • •

Aktiviteter som trener sjangerbevissthet Underveisvurdering som fremmer læring Praktiske øvelser med utgangspunkt i elevtekster Læreplananalyse og kompetansebegrep – hva skal vurderes Vurdering av skriving som grunnleggende ferdighet i engelsk

www.broaschehoug.no

FAGKURS: ENGELSK

Reading, Writing and Oral Activities in the Classroom Dette kurset setter fokus på tre grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, å uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Læreplanen i engelsk legger stor vekt på de grunnleggende ferdighetene. Lærebøkene inneholder ofte gode skjønnlitterære tekster. Dessverre fokuserer de mindre på hvordan elevene kan jobbe med lesing og skriving.

I dette kurset gis det en innføring i ulike framgangsmåter for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlig engelsk. Kursholder gjennomgår konkrete eksempler på hvordan man systematisk kan jobbe med disse ferdighetene i klasserommet. KURSINNHOLD

• • • • •

Konkrete undervisningsopplegg for utvikling av grunnleggende ferdigheter Lesestrategier og utvikling av leseferdigheter Utvikling av et bredt og relevant ordforråd Strukturering av tekst og hvordan bygge opp gode avsnitt Utvikling av muntlige ferdigheter

KURSHOLDERE

Ulla Rahbek Desmond Mc Garrighan Rikke Pihlstrøm

www.broaschehoug.no

FAGKURS: KROPPSØVING

KROPPSØVING

Livslang bevegelsesglede og hensiktsmessig vurderingspraksis Læreplanen og vurderingsgrunnlaget i kroppsøving er revidert. I fagets formål er livslang bevegelsesglede, mestring ut fra egne forutsetninger, fair play og god helse tydeliggjort. Mange kroppsøvingslærere ønsker å få hjelp til å ha fokus på fagets egenart og hensikt – og samtidig få til en god vurderingspraksis. BroAschehoug kan tilby kurs eller større eller mindre prosesser med en gruppe lærere der vi drøfter sentrale begreper og ulike dilemmaer og utfordringer i faget, samtidig som vi vektlegger det elevene skal lære og oppleve i faget. KURSINNHOLD

• Hvordan tolke og bruke læreplan for kroppsøvingsfaget • Hvordan forstå formål for faget, hovedområdene og bryte ned kompetansemål til læringsmål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse • Hvordan forstå innsatsbegrepet • Hvordan forstå læring ut fra egne forutsetninger • Hvordan gi elevene en god underveisvurdering i kroppsøvingsfaget • Hvordan lage gode vurderingssituasjoner som gir grunnlag for karakterer • Hva med periodisering, bruk av tester og lav deltakelse i faget • Hvordan velge aktiviteter som får elevene til å nå målene og som gir elevene livslang lyst til å bevege seg KURSHOLDER

Hilde Schjerven

www.broaschehoug.no

FAGKURS: FREMMEDSPRÅK

FREMMEDSPRÅK

Muntlig eksamen og vurdering Vurdering av elevens muntlige ferdigheter i fremmedspråk fra første undervisningsdag og frem mot eksamen På vei mot eksamen Vi ser på språkferdighetene å lytte og snakke og vi vil gjennom praktiske eksempler vise hvordan vi kan arbeide med å gi god underveisvurdering og sluttvurdering i fremmedspråk.

• Hvordan kan vi fra første dag legge opp til læringssituasjoner hvor elevene får trening i disse ferdighetene • Hvordan kan elevene trene seg i egenvurdering av disse ferdighetene • Hvordan gjennomføre underveisvurdering • Hvordan dokumentere elevens muntlige kompetanse • Utvikling av undervisningsforløp i fremmedspråk - fra kompetansemål til læringsmål til kjennetegn på måloppnåelse Eksamen Kursholder tar utgangspunkt i kompetansemålene og viser eksempler på hvordan eksamen kan organiseres slik at elevene får vist sin kompetanse i lytteforståelse og muntlig samhandling.

• • • • •

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen Den gode eksamenssituasjonen - organisering og gjennomføring Eksempler på oppgaver med utarbeidede kjennetegn på måloppnåelse Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn Forskriftsendring

www.broaschehoug.no

FAGKURS: FREMMEDSPRÅK

Veien til spontansamtalen Effektive metoder for å trene muntlig samhandling i fremmedspråk Å delta i spontane samtaler er et kompetansemål i læreplanen for både nivå I og nivå II. Hvordan kan vi effektivt bygge opp elevens ordforråd og praktiske språkferdigheter slik at de kan føre spontane samtaler av ulik kompleksitet? Kursholder ser på hvilke muntlige aktiviteter som er relevante i forhold til spontansamtalen på muntlig eksamen og diskuterer hva som kjennetegner en god eksamensoppgave. Kursholder presenterer eksempler på øvinger, aktiviteter og oppgaver som trener ordforråd, lytteforståelse og evne til å føre enkle spontane samtaler (nivå I) og spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner (nivå II). Kurset har som mål å være en inspirasjonsdag for alle fremmedspråklærere uavhengig av språk. KURSINNHOLD

• • • • •

Motivasjon for språklæring Visualisering av læring - bruk av bilder og konkreter i undervisningen Alternativer til gloseprøver og andre prøver Tips til snakkeøvelser Muntlig eksamen – ideer til oppgaver, kriterier, tips og råd

www.broaschehoug.no

FAGKURS: FREMMEDSPRÅK

Hvordan lede eleven i praktisk bruk av språket? Læreboka på en ny måte - elever som knekker koden Vi setter fokus på grunntankene rundt språklæring og differensiering i læreplanen. Kursholder tar utgangspunkt i læreboktekster og presenterer en metodikk og organisering av undervisningen der eleven aktiviseres fra første stund med å knekke kodene i teksten. Metoden legger til rette for stor grad av tilpasset opplæring. Alle blir avkrevd at de skal presentere et resultat av sin jobbing, uansett faglig nivå. Global Simulation - den globale landsbyen i en virtuell virkelighet Læreplanens kompetansemål språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Elevene skal blant annet samtale om og drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet. Ved hjelp av metoden «Den globale landsbyen» tas elevene med på reise i en fiktiv verden der de lever seg inn i ulike roller og situasjoner. På den måten blir læreplanens mål og intensjon levendegjort. Gjennom arbeidet med å bygge den globale landsbyen får elevene bruk for alle de grunnleggende ferdighetene innen språklæring.

KURSHOLDERE

Vibeke Holtskog Grete Sevje Liv Soulère

www.broaschehoug.no

FAGKURS: HELSE- OG OPPVEKSTFAG

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Grunnleggende ferdigheter og yrkesretting av helse- og oppvekstfag Dette kurset gir en rekke metoder som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i helse- og oppvekstfag. Kursholder ser spesielt på digitale ferdigheter, men gir også konkrete eksempler på hvordan man kan jobbe med muntlige ferdigheter, skriftlige ferdigheter, lesing og regning i klasserommet. Kursholder tar utgangspunkt i sentrale kompetansemål fra læreplanene og viser eksempler på undervisningsopplegg fra egen praksis. Hun viser også hvordan man kan få til et fruktbart samarbeid mellom lærere i fellesfag og programfag på helse- og oppvekst. Kurset kan gjennomføres som både foredrag og workshop, avhengig av hva din skole ønsker. KURSINNHOLD

Hvordan vi kan legge til rette for at elevene • utvikler sine leseferdigheter • utvikler et bredt og relevant ordforråd • kan skrive og bygge opp gode avsnitt • kan skrive en strukturert tekst • utvikler muntlige ferdigheter i helse- og oppvekst • ser fellesfagene i sammenheng med programfagene • utvikler regneferdigheter i forbindelse med for eksempel helse, ernæring og kosthold

www.broaschehoug.no

FAGKURS: HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Organisering og vurdering av PTF i helse- og oppvekstfag På denne kursdagen fokuserer vi på hvordan du kan organisere prosjekt til fordypning i helse- og oppvekst Vg1 på din egen skole og i samarbeid med skoler i nærheten. Kursholderne deler sitt arbeid fra starten av Kunnskapsløftet og frem til i dag og viser hvordan de gir elevene muligheten til å snuse på alle de ni utdanningsvalgene ved å lage en felles lokal læreplan. KURSINNHOLD

• • • •

Hvordan kan vi, sammen med elevene, planlegge og gjennomføre PTF Kjennetegn på måloppnåelse i faget Vurdering i PTF Dokumentasjon av elevens arbeid

Deltakerne får presentert konkrete metoder for gjennomføring med utgangspunkt i kursholderens egne PTF, og de får utdelt årshjul og mål med kjennetegn for disse fagene samt eksempler på skjemaer for dokumentasjon. Kurset er praktisk rettet og gir deltakerne en rekke eksempler og smakebiter fra ulike organiseringer. Vi ser også på hvordan vi kan gi et godt tilbud i faget inne på skolen for de som ikke greier å bestemme seg.

www.broaschehoug.no

FAGKURS: HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Vurdering i helse- og oppvekstfag Hva er god vurderingspraksis i helse- og oppvekst Vg1? Denne kursdagen ser på de fagspesifikke utfordringene ved vurdering i helse- og oppvekst. Hvordan kan læreren legge til rette for at elevene vet hva de blir vurdert i? Hvordan kan bruk av kjennetegn på måloppnåelse gjøre karaktersettingen mer rettferdig? KURSINNHOLD

• • • • • •

Underveisvurdering Egenvurdering Stoffvalgsirkel Mappevurdering Vurdering av PTF: Samarbeid skole/bedrift Ulike metoder for sluttvurdering

Hvordan påvirker de ulike formene for vurdering organiseringen av undervisningen gjennom skoleåret? Kursholder demonstrerer bruk av kjennetegn og vurderingsskjema etter endt arbeidsøkt og deler erfaringer rundt karaktersetting og sluttvurdering. Det vil veksle mellom foredrag, praktiske øvelser for deltakerne og erfaringsutveksling i plenum.

KURSHOLDERE

Marianne Coucheron Irene Gaarud Mona Nilsen

www.broaschehoug.no

Kick-off eller bare som inspirasjon! BroAschehoug har foredrag som motiverer og setter i gang prosesser i personalet på skolen.

Eksempler på temaer: 1. Historien om læreren som bare hadde motiverte elever Et foredrag i ti punkter om hvordan læreren kan tørke støv av elevenes – og sin egen – motivasjon. Her setter vi søkelys på hvordan vi i praksis kan møte menneskers behov for mestring, mening, autonomi og tilhørighet.

2. Du kan ikke ikke kommunisere

Alt i møtet mellom mennesker er kommunikasjon. Dette foredraget handler om hvordan vi bevisst og ubevisst formidler og tolker holdninger, meninger og tanker, og om hvordan vi kan skape gjensidig forståelse og respekt gjennom tydelighet og bevissthet i vår måte å kommunisere på.

3. Kunsten å samarbeide Å arbeide sammen kan være en utfordring – og en styrke. I dette foredraget setter vi søkelys på hva som skal til for at et team skal jobbe sammen, ikke bare på samme sted.

4. Presentasjonsteknikk og formidling – nøkkelen til levende undervisning Presentasjonsteknikk er en del av retorikken, og handler om teknikker for å nå frem med et budskap. I dette foredraget får du vite hvordan du kan bruke kroppsspråk, stemme, utstråling, språk, bilder og historier for å lage engasjerende og levende undervisning og presentasjoner.

5. Digital dømmekraft og digital mobbing Hvordan kan vi undervise i personvern, opphavsrett, kildekritikk og digital etikk? Dette er et forslag til en minimumsgjennomgang som krever lite eller ingen forhåndskunnskaper eller kompetanse for å ta i bruk. Vårt mål er at lærerne tar imot dette med et «takk skal du ha».

www.broaschehoug.no

BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljø Mer informasjon om våre kurs, kursholdere og priser finner du på www.broaschehoug.no

For mer informasjon kontakt:

Hulda Marie Røhne Orskaug

Trine Gustafson

Vera Madsen-Malmo

Tlf: 22 40 04 13/ 97 51 03 76 hulda.marie.orskaug@aschehoug.no Fagansvarlig

Tlf. 22 40 04 63 / 97 12 20 59 trine.gustafson@aschehoug.no Rådgiver

Tlf. 22 40 03 82 vera.madsen-malmo@aschehoug.no Kurskonsulent

Ønsker du å være kursholder hos oss? Ta kontakt for en uformell prat.

Bro Aschehoug – Kompetanseutvikling videregående skole 2012/2013