Opplæring

HJELP TIL Å VELGE RIKTIG

Innfestningsguide

Lynkurs i valg av riktig innfestning

Vi vet at en innfestning blir vellykket og trygg dersom du følger visse grunnleggende regler og monteringsanvisninger. Som produsent av festemidler har vi et ansvar og vi ønsker å hjelpe deg med å gjøre det enklest mulig å velge riktig innfestning.

Vårt lynkurs informerer deg på en enkel og lærerik måte om våre ulike produkter og deres egenskaper og hva som skiller dem.

Grunnreglenes A-B-C-D

A

B

C

D

I hvilket materiale skal innfestningen gjøres og hva er kvaliteten på grunnmaterialet?

Hvilke ytre forhold skal innfestningen tåle?

Hvilken type belastning skal innfestningen utsettes for?

Hvilke installasjonskrav, levetid og andre tekniske spesifikasjoner bør jeg følge?

A Den viktigste faktoren ved valg av festemateriell er grunnmaterialet

De vanligste materialene i byggebransjen er følgende:

BETONG

Det mest brukte byggematerialet. Betong brukes hovedsakelig i industribygg pga dens høye styrke.

MASSIV TEGL

Et veldig vanlig byggemateriale. Tegl brukes mest i småhusbygging. Ved industriell konstruksjon brukes tegl mest i innervegger og i skallmurer.

LETTBETONG

Er et lett materiale og derfor relativt vanlig i forskjellige typer bygninger. Lettbetong, f.eks Siporex, brukes hovedsakelig i skillevegger og mellomvegger men forekommer også i bærende konstruksjoner.

TREBASERTE KONSTRUKSJONSELEMENTER

Klassisk materiale i Skandinavisk konstruksjon. Tilgjengelig i forskjellige utførelser som konstruksjonsklassifisert tømmer, limtre, krysslimt treverk o.l. Stadig mer utbredt da det er svært attraktivt fra blant annet et bærekraftsperspektiv.

LETTKLINKER

Er et vanlig byggemateriale i småhusbygging. Lettklinker, f.eks LECA, anvendes vanligvis i grunn- og støttemurer.

TRE SOM YTTERLAG

Bredt bruksområde for alt fra fasader til balkonger. Det finnes flere ulike tresorter i sortimentet med ulik materialhardhet og behandlinger.

HULLTEGL

Et veldig vanlig byggemateriale. Hulltegl brukes vanligvis som murverk i innervegger og fasader samt i konstruksjoner hvor det er behov for varmeisolasjon av noe slag.

GIPSPLATER

Brukes vanligvis som veggoverflate innen- eller utendørs og er tilgjengelig i forskjellige hardheter til ulike formål. Platens styrke påvirkes av det underliggende bjelkelaget.

NATURSTEIN

Vanlig i byggverk som fasademateriell og gulv. Innen anleggsarbeid forekommer naturstein i broer, kaier, støttemurer og belegningsstein.

TREBASERTE BYGGPLATER

Brukes oftest som et stabiliserende lag under et overflatelag innen- eller utendørs. Tilgjengelig i forskjellige versjoner avhengig av bruksområde (MDF, OSB, kryssfiner, sponplater).

STÅL

Vanlig materiale i stenderverk, rammer og fasade- og takbelegg. Avhengig av materialets styrkeklasse og dimensjon brukes det i ulike deler av konstruksjonen. Hvis det er værutsatt, må det overflatebehandles for å beskytte mot korrosjon.

RUSTFRITT STÅL

Brukes oftest til fasader og konstruksjonselementer som er utsatt for et korrosivt miljø, men kan også benyttes til rent estetiske aspekter.

TIPS! Hva finner vi bak murpuss, maling eller tapet?

Testbor på et usynlig sted, for eksempel bak en gulvlist. Borestøvets farge og konsistens bidrar til vurderingen av grunnmaterialet. Samtidig kan du også fastslå tykkelsen på underlaget.

B Ytre forhold – miljø

Velg alltid festemidler som er egnet for korrosjonsforholdene i miljøet du skal utføre arbeidet i.

Korrosjon

Korrosjon betyr forandring og nedbrytning av metaller på grunn av påvirkning fra miljøet. Korrosjon har betydelig innvirkning på innfestningens styrke og viser seg som "rust", men ofte kan korrosjonen skjules i konstruksjonen.

Galvanisk korrosjon

Galvanisk korrosjon oppstår når to metaller er i kontakt med hverandre i nærvær av en elektrolytt (fuktighet). Det oppstår en strøm som løser opp det mindre edle metallet (korroderer). Rust sprer seg raskt når et rustangrep setter inn.

For ikke å risikere sammenføyingens langsiktige styrke må festeelementet alltid være den edleste delen av sammenføyingen.

For utendørs montering anbefaler vi derfor alltid innfestning av austenittisk rustfritt stål. Isolerende skiver av gummi anbefales også mellom ulike metalloverflater.

Rangering mellom ikke-edle og edle materialer i sjøvann

Gull Sølv Rustfritt stål (passivt*) Kobber Tinn Rustfritt stål (aktivt*) Bly Stål Aluminium Aluzink Galvanisert stål Zink Magnesium Edel

Uedel

Festemiddelets levetid

For å bestemme festemiddelets levetid er det utført felttester med de vanligste innfestningsmetodene.

Analysen viser i hovedsak ut fra et sikkerhetssynspunkt, og med tanke på levetid og fremtidige vedlikeholdskostnader, at kun innfestning laget av austenittisk rustfritt stål A2/A4 skal brukes i utemiljø og skal tåle alle korrosjonsklasser.

Festeelementet skal alltid ha samme eller lengre levetid enn materialet som skal festes.

* I passiv tilstand har metalloverflaten et tynt reaksjonshindrende belegg, noe som ikke er tilfelle i aktiv tilstand

Overflatebehandlede stålskruer

Overflatebehandlede og godkjente stålskruer for korrosjonsklasser opp til C4 skal kun brukes i underlag som ikke påvirker beleggets holdbarhet.

Spesielt stammen til korrosjonsbehandlede karbonstålskruer for innfestning av platemateriale til underlag av både tre og stål kan være kraftig korrodert. Grunnen til dette er at det meste av korrosjonsbeskyttelsen forsvinner i forbindelse med gjennomboring av platen og inn i underlaget. Her kan det oppstå store skader som påvirker konstruksjonens styrke.

Korrosjonsklasser og deres anvendelse

Korrosjonsklasser i henhold til EN ISO 12944-2 viser korrosjonen til atmosfæren utendørs og innendørs med eksempler på typiske miljøer.

Vår erfaring er at det ikke er lett å velge festemidler i materiale og overflatebelegg utelukkende basert på korrosjonsklasser.

Faktorer som er viktige å vurdere når du velger festemidler:

• Forventet levetid på festemiddelet, i de fleste tilfeller minst 50 år eller minst samme levetid som innfestet materiale. • Galvanisk korrosjon. Festemiddelet skal alltid være den edlere delen av sammenføyningen. • Galvaniserte eller andre uorganiske belegg skal kun brukes i underlag som ikke påvirker beleggets holdbarhet under montering.

For å oppfylle alle krav til korrosjon, sikkerhet og økonomi anbefales festemidler laget av austenittisk rustfritt stål A2/A4 for utendørs montering i alle korrosjonsklasser.

Uorganiske overflatebelegg er egnet for treunderlag og applikasjoner hvor overflatelaget ikke blir skadet under montering.

Installasjon i svømmehaller og vegtunneler

Austenittiske rustfrie stålskruer A2/A4 bør ikke brukes i svømmehaller og veitunneler, et miljø utsatt for klor og lave PH-verdier.

Spenningskorrosjon med sprekkdannelse kan her oppstå uten synlige spor på skruen, noe som resulterer i skruebrudd og katastrofale konsekvenser.

Her anbefales festemidler i austenittisk rustfritt stål A5 (1.4529), HCR eller tilsvarende materiale.

Myndighetskrav

Vi anbefaler å følge retningslinjene gitt av AMA Hus, Boligtilsynet SBI stålkonstruksjonsinstitutt m.fl.

Deres retningslinjer garanterer at myndighetenes krav oppfylles med hensyn til kvalitet, gjennomføring, levetid og økonomi.

Korrosjonsklasser

Korrosjonsklasse Miljøets korrosjon Eksempler på typiske miljøer i den tempererte klimasonen (Informativt) UTENDØRS INNENDØRS

C1

Veldig lav Oppvarmede rom med tørr luft og ubetydelige mengder forurensning, som kontorer, butikker, skoler, hoteller.

C2

C3

C4

C4

C5

Lav

Middels

Høy

Veldig høy Klima med lave nivåer av luftforurensing. Innenlands.

Klima med en viss mengde salt eller middels mengder luftforurensende stoffer. Byområder og lett industrialiserte områder. Områder med noe innflytelse fra kysten. Atmosfære med moderate mengder salt, betydelige mengder luftforurensning eller i kystområder. C4 med grønn bakgrunn betyr en overflatebehandling som oppfyller disse kravene. C4 med rød bakgrunn betyr rustfritt stål A2. Industriell eller kyst- og marine områder med aggressiv atmosfære. Uoppvarmede rom med skiftende temperatur og fuktighet. Lav frekvens av fuktighetskondensasjon og lavt innhold av luftforurensende stoffer, som idrettshaller, lagerlokaler. Rom med middels fuktighet og en viss mengde luftforurensning fra produksjonsprosesser, f.eks bryggerier, meierier, vaskerier.

Rom med høy luftfuktighet og en stor mengde luftforurensninger fra produksjonsprosesser, som kjemisk industri, svømmebassenger, verft.

Fuktige rom og mye luftforurensning.

Før valg av festemidler i miljøer med korrosjonsklasse C4 og C5 bør vår kundeservice kontaktes da innfestning i slike miljøer krever teknisk rådgivning.

Av hensyn til levetid og fremtidige vedlikeholdskostnader anbefales det å benytte festemidler med minst samme levetid som innfestet materiale.

I miljøer med moderat aggressivitet utenfra kan festepunktene i mange typer konstruksjoner påvirkes av fukt inne i konstruksjonen i form av kondens eller lekkasje. Spesielt stammen på korrosjonsbehandlede selvborende karbonstålskruer for innfestning av platemateriale til underlag av både tre og stål kan være kraftig korrodert. Grunnen til dette er at det meste av korrosjonsbeskyttelsen forsvinner i forbindelse med gjennomboring av platen.

Ved inspeksjon fra utsiden ser man kun hodet på festeanordningen, som vanligvis ikke angripes av korrosjon. Ved demontering av slike festemidler kan det vise seg at stammen på innfestningen er angrepet av korrosjon.

C Innfestningens tillatte belastning

V N N

N= Trekkraft, V= Tverrkraft 1 kN ~ 100 kg

underlag etc.

F

V

Et montert festeelement påvirkes normalt ikke kun av uttrekks- og skyvekrefter. Kombinerte krefter, bøyemomenter osv er også vanlige og krever noen ganger beregningsprogrammer. Produsenten av festemidlene gir normalt spesifikke tillatte verdier for hvert festepunkt. Disse tillatte verdiene må ikke overskrides. Hver innfestningsverdi inneholder en sikkerhetsfaktor avhengig av

Typer belastning

Kreftenes størrelse og retning er ikke alltid konstant. Derfor bør andre typer belastning vurderes fra sak til sak, avhengig av underlag og sikkerhet.

Statisk belastning Dynamisk belastning Pulserende belastning Sjokkbelastning

Kantavstand og internavstand

Vær forsiktig når du monterer nær kanten av underlaget. Belastningskapasiteten til forskjellige festemidler varierer i forskjellige materialer. Et ekspanderende feste er mer kritisk enn et formtilpasset.

Vårt råd er å følge produsentens anbefalinger for internavstand, kantavstand og monteringsdybde.

scr

Kantavstand og internavstand.

ccr

Ekspanderende Gjengeformende

D Monteringskrav og tekniske beskrivelser for innfestning i betong

Hva er sprukket betong?

Skjærkraft sprukket betong

Trekkraft usprukket betong Skjærkraft sprukket betong

Skjærkraft sprukket betong Trekkraft usprukket betong

Skjærkraft sprukket betong Skjærkraft sprukket betong

En betongplate som hviler på bæresøyler skaper mikrosprekker fra sin egen vekt og fra strekkbelastningene som oppstår. For å absorbere disse strekkbelastningene, må platen armeres for ikke å skade konstruksjonens styrke.

Innfestning i konstruksjoner med sprukket betong må gjøres med festemidler som er godkjent for sprukket betong. Mikrosprekker som eksisterer, begrenser innfestningens bæreevne. Derfor må belastningsverdiene spesifisert i produktinformasjonen tas i betraktning. Hvis festemidlet er egnet for sprukket betong, står det alltid i produktinformasjonen. Bruk ETA-vurderte produkter option 1 for installasjon i sprukket betong.

Betongkvalitet

Selvblandet betong er normalt i kvalitet C20/25 med trykkfasthet 25N/mm². Prefabrikert betong er normalt i kvalitet C32/40 med trykkfasthet 40N/mm² eller høyere, for eksempel C50/60.

Variasjoner i betongkvalitet påvirker innfestningens holdfasthet, men påvirker også monteringsforholdene ved valg av borehullsdiameter etc.

De anbefalte borehullsdiametrene gjelder betongkvalitet C20/25. Ved høyere betongkvalitet kan borehullets diameter økes noe for å skape gode installasjonsforhold.

Montering av ekspansjonsbolter

En ekspansjonsbolt er et ekspanderende festeelement som er avhengig av at riktig moment brukes under montering. Se produktinformasjon.

Montering av betongskrue

En betongskrue er en gjengeformende skrue der det ikke kreves tiltrekkingsmoment, bortsett fra å holde den innfestede delen på plass. Overskrid derfor aldri det angitte maksimale tiltrekkingsmomentet, ellers kan du skade skruen under installasjonen med fremtidige skruebrudd som resultat.

For innfestning i lettbetong

Lettbetongskrue monteres uten forboring. Gjengelengden og innskruingsdybden påvirker uttrekksverdien samt lettbetongens tetthet, alder og kvalitet.

Derfor anbefaler vi alltid at det utføres uttrekkstester i relevant underlag. Monteringen må gjøres med svært lav hastighet og absolutt ikke overstrammes.

Boreteknikk

Underlaget bestemmer hvilken boreteknikk som skal brukes.

Ingen boring

Boring

Slagboring

Hammerboring

Diamantboring

TENK PÅ FØLGENDE

1 Rengjør borehullet med en børste og luftpumpe. 2 Bor et dypt nok hull. 3 Monteringsdybden + 10 mm

Hva betyr CE-merking og ETA-vurdering?

CE-merking

Gjennom CE-merking sertifiserer produsenten at produktet oppfyller kravene i gjeldende EU-direktiver, angående produktets dimensjoner, råvarer og utformingen av sluttproduktet. Krav til CE-merking gjelder for alle festemidler som omfattes av en harmonisert standard.

• Skruer for montering av gipsplater NS-EN 14566 • Innfestning i trekonstruksjoner der treskruer, spiker og stifter brukes NS-EN 14592 • Andre festeelementer må være CE-merket hvis produktet har en ETA-vurdering

ETA-vurdering

ETA (European technical assessment) er, som navnet tilsier, en mer teknisk orientert vurdering, som er basert på produktet i dets bruksområde eller i en spesifikk anvendelse.

Tester og sertifisering må utføres av et europeisk godkjent sertifiseringsorgan. I Norge er dette SINTEF.

Myndighetenes krav og anbefalinger

Regjering og Storting regulerer og stiller krav til bygging og kontroll av bygninger for å sikre bygningskvalitet. Ikke bare kvalitet og gjennomføring, men også krav til ergonomi, helse og økonomi.

Ved valg av festemidler anbefaler vi de retningslinjene som finnes og følge bl.a:

• Byggteknisk forskrift • Plan og bygningsetaten • Norsk Stålforbund