Utdrag fra børgefjell

Page 1

Praktboka om Børgefjell/Byrkije tar deg med på en fabelaktig rundtur i Norges nest eldste nasjonalpark.

Byrkije • Børgefjell

I mange år har naturfotografene Kjartan Trana og Steinar Johansen trålet vår nest eldste nasjonalpark på kryss og tvers. Bli med på tur; opplev landskapet, fugler og dyr, fiske og jakt, og ikke minst folkene som har sitt virke i parken. Etter den innledende bolken, starter turen oppe ved Golvertind helt nord i parken – og fortsetter langs østsida nedover til fjellene sør for Orvassdalen, for så å sette kursen vestover mot Namsvatnet. Her tas det flere avstikkere innover i de sentrale områdene før ferden fortsetter mot Namskroken, som markerer det sørvestlige hjørnet av parken. Derfra går ferden igjen nordover, for så å avsluttes med en sammenhengende tur langs hele den sentrale høysletta. Nasjonalparken er et kjerneområde for sørsamisk reindrift. I boka møter du noen av dem som har sitt liv og virke her inne, og håpet er at dette vil tilføre fjellopplevelsene en ny dimensjon.

Viermejaevrie Sijdurrientjahke

SAAPMANJAEVRIE Sipmehke

Saaksentjahke

Lohtere

ISBN 9788292577868

9 788292 577868

Byrkije

BØRGEFJELL – STEINAR JOHANSEN og KJARTAN TRANA –


Innhold


Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Sijdurrie/Simskardet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Byrkije/Børgefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Bissiedurrie/Bisseggskardet . . . . . . . . . . . . . 132

Kart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Moevstjahke/Måsskardfjellet . . . . . . . . . . . . . 138

Gåelviensnjurhtjie/Golvertind . . . . . . . . . . . . . 28

Voenjelensnurhtjie/Kvigtind . . . . . . . . . . . . . . 142

Ruffie/Tiplingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Råtnoenjaevrie/Rotnan . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Fra Susendal til Namsvatnet – midtplatået på langs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

Raentsere/Ranseren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Historien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

Saaksenjaevrie/Saksenvatnet . . . . . . . . . . . . 48

Byrkije – kulturlandskap og arbeidsplass . . . 168

Fjellrypa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Med Byrkije som arbeidsplass . . . . . . . . . . . . 180

Jitneme/Jetnamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Rein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

Sipmehke/Sipmeken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Reindriftsfamilien uten grenser . . . . . . . . . . 188

Ørret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Sølvskatten i Børgefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

Ovrevuemie/Orvassdalen . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Randsonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

Noeresfiellie/Nursfjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Sommertanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

Lohtere/Lotterfjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Dyre- og fuglelivet i området . . . . . . . . . . . . . 204

Nåebrie/Nobrinfjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

Saapmanjaevrie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Jakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228

Viermetjahke/Virmafjellet . . . . . . . . . . . . . . . . 92

Nasjonalparkforvalteren . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

Fra Nååmesjenjaevrie/Namsvatnet til Gievkere/Gaukarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

I paradis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240

Nåamesjenmåelhkie/Namskroken . . . . . . . . 104

Ti på topp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248

Ingen skam å snu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Smeelehmehkie/Storelvdal . . . . . . . . . . . . . . 114 Fjellreven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

Oppsynsmannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244


Forord Vi ønsker å ta deg med på skattejakt inn i et av Norges mest villmarkspregede naturområder. Vi håper du vil oppdage gleden i det enkle friluftslivet, der samspillet mellom naturen og mennesket fascinerer deg og inspirerer til å gire ned og finne roen – både i deg selv og i hverdagen din. Vi vil skape lengsler til å oppleve noe av det boka prøver å skildre. Vi vil at flere skal forstå viktigheten av at også kommende generasjoner får muligheten til å oppleve det. Vi vil vise deg veg til skattene og samtidig sørge for at de bevares som nasjonale rikdommer. Byrkije Nasjonalpaarhkeståvroe/Børgefjell nasjonalparkstyre er satt til å forvalte én av Norges vakreste nasjonalskatter; Børgefjell nasjonalpark. Lierne Nasjonalparksenter er ett av de autoriserte naturinformasjonssentre som skal informere om nasjonalparker og andre verneområder i Norge. Det har vært et privilegium å samarbeide om å utgi denne praktboken, der fjellvandrerne og naturfotografene Steinar Johansen og Kjartan Trana har vært helt sentrale i arbeidet. Vi ønsker deg velkommen inn i boka, inn i Børgefjell og inn i fjellheimen, slik at også du kan finne din skatt – riktig god tur!

Byrkije Nasjonalpaarhkeståvroe/ Børgefjell nasjonalparkstyre

STIAN BREKKVASSMO Styreleder

Lierne Nasjonalparksenter

LILLIAN BERGLI Daglig leder


7


Byrkije Børgefjell

’’

Her er en kamp for tilværelsen; det er urskovens kamp med en fattig jordbund på et exponeret terrain, i et hårdt klima, rystet av stærke storme, og hæmmet af en lang, mørk og kold vinter. Forstmester J. Krag etter en tur i de lavereliggende områdene av Børgefjell i 1887.


Børgefjell/Byrkije nasjonalpark er Norges nest eldste nasjonalpark, opprettet i 1963. Parken dekker et stort høyfjellsområde som strekker seg fra Nord-Trøndelag og over i Nordland fylke. I øst avgrenses nasjonalparken av riksgrensa mot Sverige. I alt snakker vi om et naturområde på 1.447 kvadratkilometer. En fjerdedel av parken ligger over 1.000 m.o.h. Området er tilnærmet fritt for tekniske inngrep, og er et kjerneområde for sørsamisk reindrift.

9

Nordsiden av Simskarfjellet/Sijdurrientjahke.


Storskavlbekken/Sielkenjohke fra Kvigtind/Voenjelensnjurhtjie.


Berggrunnen i Børgefjell/Byrkije er nokså sammensatt. Østre deler er et næringsfattig grunnfjellsområde dominert av granitt og granittisk gneis. Et belte med mer næringsrike bergarter (grønnstein og kalkholdige bergarter) danner ei «høyslette» midt etter parken, fra Susendal i nord til Jengelvatnet/

Giengelvihke i sør, mens harde, sure bergarter som glimmerskifer og glimmergneiser danner den vestlige fjellkjeden. Her ligger også de høyeste fjelltoppene med brebotner som i de fleste tilfellene drenerer østover. Mens vannmengden ellers avtar markant i storparten av bekkene og elvene utover i juli/august, kan breelvene være både strie og kalde.

11


Landskapet i øst domineres av vide dalfører med langstrakte, til dels grunne sjøer i dalbotnene. Elvene fra disse sjøene renner uten unntak østover. Ryggene og toppene er rundere her inne enn lenger vest, og over store områder dekker løsmasser grunnfjellet. De som planlegger toppturer må i mange tilfeller belage seg på å ferdes i områder med mye steinur.


13

Ranseren/Raentsere.


Kjukkelen/Tjohkelen.


Midt etter nasjonalparken, fra Mjølkelva/ Susendal i nord til Jengelvatnet/Giengelvihke i sør, strekker det seg ei høyfjellslette. Norddelen ligger mellom 800 og 900 meter over havet, mens terrenget skråner svakt nedover sør for Store Kjukkelvatnet/Tjohkelenjaevrie. Ser vi bort fra områdene der du må krysse Simskarelva og Storskavlbekken, er landskapet preget av tørr og jevn lyngmark uten store utfordringer.

15


Nord og vest for slettelandet reiser det seg en fjellkjede med spisse topper, bratte fjellsider og dype daler – gjerne med kraftig vegetasjon.

Bisseggskardet/Bissiedurrienjohke.

Her finner vi de høyeste toppene i nasjonalparken, og botnbreene gir landskapet et alpint preg. I de lavereliggende dalene kan vegetasjonen, gjerne parret med ei vilter elv i dalbotnen, by på utfordringer. Høyere opp danner de passasjer i fjellkjeden inn til den sentrale høysletta. Her omkranses gjerne fjellmassivene av store og små vann, de aller fleste med fin ørretbestand.


17


De laveste områdene i nasjonalparken finner vi ved Namskroken/ Nåamesjenmåelhkie (330 m.o.h.) i den sørvestlige enden. Flere daler munner ut i dette dalbotnet, som danner en åpning i fjellmassivet ut mot Namdalen. Storelvdal/Smeelehmehkie, som har sitt utspring oppe ved Rørskardtind/ Raavredentjahke, er den største, og Smalfjellet/Smaalavaartoe som avgrenser den nedre delen av denne dalen mot vest, er med sine 600 m.o.h. nærmest for en åsrygg å regne. På østsiden setter Sklettfjellet/ Urrehketjahke med drøye 1.300 meter målestokken, og skjermer Kjukkelen/Tjohkele mot vestlige vinder.


19

Sklettfjellet/Urrehketjahke.



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.