Familie- og kulturkomitéen Stortinget Oslo, 12.mai 2009
St.meld.23 (2008-2009) Bibliotek – innspill fra Bibliotekarforbundet Hovedinnspill til høringen i komiteen 12. mai: • Biblioteksamarbeid. Frivillig forpliktende samarbeid : Ja, gitt at det bevilges tilstrekkelig med midler til sektoren. Utgangspunkt i satsing, ikke rasjonalisering. Det er behov for samarbeidsmidler og – ikke minst lønnsmidler. • Fylkesbibliotekene. Prematurt å legge dem ned. De spiller en essensiell rolle i prosessen med utvikling av biblioteksamarbeidet (kompetanse, utvikling, planarbeid) • ABM-utvikling. Ikke overføring av utviklings- og forvaltningsoppgaver til operativt bibliotek som NB • Kompetanseutviklingsprogrammet. Kjør! Bibliotekmeldinga begrunner behovet for kompetanseutvikling. Tilbud som utvikles må så langt som overhode mulig være kompetansegivende, knyttes til bibliotekarutdanninga ved HiO og fylkesbibliotekene. • Modellbibliotek. Et viktig tiltak – må følge penger med, jf modellskoler • Det er for få årsverk i sektoren. For å komme opp på Sveriges nivå skulle folkebibliotekene i Norge hatt ca 2.560 årsverk – 764 flere årsverk enn i dag. • Kultur- og kirkedepartementet har tatt det økonomiske ansvaret for bibliotektjenester i fengslene. Bibliotek i statlige helseinstitusjoner har behov for en tilsvarende ordning. • Bibliotekarforbundet forventer at Stortinget følger opp den positive viljen til satsing på bibliotek med de styringsmidlene de rår over. Hovednotat (etter kapittelinndeling i Stortingsmeldingen): En viktig og etterlengtet melding med positiv vilje til satsing. Men ikke samsvar mellom målsettingene og de foreslåtte tiltakene, noe vi vil kommentere videre nedenfor. Etter BFs mening gjøres det en utrolig innsats og nytenking under trange kår i bibliotek i dag, men det
er ikke rammevilkår til å la initiativene gro! Derfor forutsetter vi at viljen til satsing gir seg uttrykk i både økonomi og bruk av styringsredskaper. Vi registrerer at dette i stor grad har blitt en folkebibliotekmelding. Det er dermed en del viktige temaer som ikke er behandlet grundig nok i denne meldingen, bl.a. utdanningsbibliotekenes situasjon (fra grunnskole til universitet). Innspill til konkrete punkter: Kap.3.3: Kunnskapsutvikling og info.behov: Fint at departementet ser sammenhengen mellom bibliotek og informasjons- og lesekompetanse – men det foreslås ingen tiltak! 40 mill.over 4 år i Program for skolebibliotek vil primært gå til videreutdanning av lærere i bruk av bibliotek. Det gir ikke flere fagutdannede bibliotekarer i skolen og ingen bedring i ressursene, dvs at en ikke rører grunnproblemet: Skolebibliotekene er for små, har for dårlig innhold og mangler bibliotekfaglig kompetanse. KD må på banen – ”lovharmoniseringen” jf pkt 8.6 må styrke kravene til utdanningsbibliotekene på alle nivå (ikke nok med krav om ”tilgang til bibliotek”) og grunnskolen må pålegges å samarbeide med folkebiblioteket. Det faglige og koordinerende ansvaret for alle kommunens bibliotek bør legges til folkebiblioteket som faginstans. Kap.4/6 – ressurser: Land/årsverk Innbyggere Årsverk i folkebibliotek totalt Sverige 9,1 mill. 4.878 Danmark 5,6 mill. 4.604 Finland 5,2 mill. 4.780 Norge 4,8 mill. 1.796
Årsverk bibliotekarer Ikke oppgitt 2.237 Ikke oppgitt 943
Årsverk pr innbygger 0,000536 0,000822 0,000919 0,000374
For å komme opp på Sveriges nivå skulle folkebibliotekene i Norge hatt ca 2.560 årsverk – 764 flere årsverk enn i dag. For å nå opp til Danmark/Finland mangler vi mer enn 2.000 årsverk! I stedet er det en nedgang fra 1998 til 2007 på 105 årsverk, jf. årlig ABM-statistikk. Tiltak og strategier: Kap.7.12: Lisenser må forhandles som et nasjonalt gode – folke- og fagbibliotek trenger lik tilgang! Jf.Island. Norge trenger en tjeneste for nasjonal katalog og fjernlån med www.bibliotek.dk som modell, ikke en opprustet nasjonalbibliografi. Derfor må ansvaret for prosjektet legges til et overordnet organ (ABM-utvikling), men Nasjonalbiblioteket kan gjerne være utførende i samarbeid med andre berørte aktører i sektoren. Kap.8.6: Deichman er en verdifull og kompetent aktør i biblioteknettverket og har nasjonale oppgaver gjennom Det flerspråklige bibliotek m.m. En fjerning av statstilskuddet er uheldig. NB Depotbiblioteket kan gjerne bygges opp, men vil ikke kunne møte alle behov i sektoren – muligens med unntak av norske bøker. Utleveringsalternativer som bok-i-butikk er prøvd tidligere og lagt ned. Det må være bedre å kunne hente bøkene på biblioteket ved å sørge for ressurser til at det kan være åpent! Da har også den som skal hente mulighet til å benytte seg av andre tilbud ved biblioteket. BF mener det er uheldig at en ikke vil ha felles biblioteklov – fordi innbyggerne er brukere flere steder, har spesialiserte behov uansett hvilken bibliotektype de henvender seg til og fordi bibliotekene i Norge bør ses på som en felles ressurs. I dag er kommunene bibliotekeiere for flere typer bibliotek, mange uten samhandling eller felles faglig styring. Det samme gjelder fylkeskommunene og Staten. En ”harmonisering” av lovverket er derfor ikke nok, det må inneholde en tydeligere beskrivelse av hvilket nivå på tjenestene brukerne kan forvente og hva som forventes av eierne. Å pålegge bibliotekene mer samarbeid når de knapt har rom for egen
drift, uten at staten legger sterkere føringer på nivå og kvalitet på tjenestene, vil ikke gi det nødvendige løftet som Norge som kunnskapsnasjon trenger. Kap.9.8: Samarbeidsløsninger – Bf ser det som positivt at en ønsker et tettere samarbeid mellom ulike bibliotek - men det er viktig at mange typer modeller kan vurderes og prøves ut – derfor må ikke stimuleringsmidler begrenses til forhåndsdefinerte modeller. BF stiller spørsmålstegn ved noen av vurderingene. Det vises til Nordhordlandsprosjektet med 8 biblioteksjefer. I dette prosjektet spesialiserte og videreutdannet biblioteksjefene seg og fordelte ansvarsområder, nettopp fordi de ikke fikk flere personalressurser! Det er ikke gitt at samarbeidsmodellen gir dårligere resultater enn vertskommunemodellen – i tillegg er disse bibliotekene fortsatt forankret i egen kommune – noe Bf mener er viktig å ivareta. Folkebibliotek og grunnskolebibliotek er forankret i kommunen, og i en del tilfeller er også bibliotek i videregående skole eller høgskole lokalisert der. Samarbeid mellom disse bibliotektypene bør også stimuleres, fordi det kan styrke lokalsamfunnet i den aktuelle kommunen og føre til bedre ressursutnytting der. Sentralbibliotekmodellen i Danmark er nevnt. Rapporten fra november 2008 har Bibliotekarforbundet i Danmark vært sterkt kritisk til. Det foregår en massiv nedskjæring i bibliotekene fordi ressursene som ble frigitt ved å legge ned filialer og endre struktur ikke har ført til en tilsvarende styrking av de bibliotekene som er opprettholdt. Se http://www.berlingske.dk/article/20081124/boeger/711240011/ og http://www.information.dk/180280. En må unngå å komme i samme situasjon her. Norge har også noen geografiske utfordringer som gjør at det må tas andre hensyn. Det er uklart hvordan samspillsmodellen skal fungere, men uansett så bør både lovverk og tildeling av stimuleringsmidler stille krav til bibliotekeierne om utarbeiding av planverk – det bør ikke være frivillig. Kompetanseutviklingsprogram – Et viktig tiltak for å løfte tjenestene i bibliotekene. Programmet bør styres av ABM-utvikling og administreres av Høgskolen i Oslo i samarbeid med fylkesbibliotekene. For å få en langsiktig effekt bør tiltakene gi formalkompetanse (studiepoeng) og dermed være av en viss varighet. Kompetansekrav i lov – Det er et faktum at bibliotekloven av 1985 ikke har fungert godt nok. Krav til hel stilling i alle kommuner ble diskutert i Stortinget i forkant av loven, men ble ikke vedtatt. I tillegg fantes det normer for bemanningen, med 1 årsverk pr 1.500 innbygger. BF er enig med departementet i at kompetansen blant personalet er viktigste faktor for å tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig tjeneste. Utfordringen er å få eierne til å prioritere bibliotekkompetanse og ikke sette det opp mot skole og helse som de oppfatter som mer lovpålagt. Utfordringen er også hele stillinger og lønn. Viser til innspill over om samarbeid. Fylkesbibliotekene vil være mer nødvendige enn noen gang ved gjennomføringen av tiltakene i denne meldingen. Det bør fortsatt være en forankring av fylkesbibliotekets oppgaver i planog lovverk, selv om oppgavene dreies mot utvikling og rådgivning. Det må sikres at evt frigjorte midler fra drift fortsatt forblir fylkesbibliotekets, slik at vi ikke får en tilsvarende situasjon som nedskjæringene etter reformen i Danmark. Kap.10.7: Bf har ved tidligere anledninger vært kritiske til ABM-utvikling som institusjon, fordi vi har ment at det har vært nok utfordringer å løse i biblioteksektoren i seg selv, at fokus mht samarbeid burde være på alle de områdene bibliotekene har behov for å samarbeide med (utdanning, helse, informasjonsforvaltning osv.) og ikke spesielt knyttet til arkiv og museum. Vi mener også at B’en i dette samarbeidet har kommet svekket ut av det ressursmessig og dermed ikke har kunnet fylle både forvaltnings- og utviklingsansvaret på en ønsket måte.
DIFIs rapport analyserte ikke dette godt nok. I denne meldingen er det på flere punkter uklart hvilke nasjonale aktører som skal gjøre hva – men det må kunne slås fast at ABM-utvikling skal ha ansvar for nasjonale utviklingsoppgaver i sektoren (som i mandatet) og være iverksetter, men ikke ha ansvar for drift av tjenestene som utvikles. Der kan Deichman, fylkesbibliotekene, NB og andre spille en viktig rolle. Kap.11.7: Modellbibliotek kan være nyttig – vi forutsetter at modellbibliotekene støttes med midler til synliggjøring og videreutvikling slik modellskolene ble det. Hvis KD medfinansierer, kan alle typer bibliotek omfattes. Også andre tiltak for å stimulere til ny aktivitet og gode møteplasser er viktige. Det er fint at det utarbeides nye retningslinjer for spillemidler, som vi forutsetter gir føringer om at det skal inkludere bibliotek, da det har vært variabel praksis i fylkene. Skolebibliotekprogrammet er svært begrenset og vil gi minimal effekt i forhold til ressurssituasjonen for utdanningsbibliotekene, da det ikke inneholder løsning på kjernespørsmålet – ressurser og bibliotekarkompetanse. BF oppfordrer derfor til at det lages en plan for ressursmessig skolebiblioteksatsing som en del av sine tiltak for ”tidlig innsats” og ”kvalitet i skolen” m.fl. sammen med et sterkere forskriftsverk. Kap.12.6: Det er mange gode tiltak som nevnes og BF forutsetter at systematisk utviklingsarbeid forankres i Det flerspråklige bibliotek, slik at DFB styrkes og kan bli et reelt kompetansesenter, en samarbeidspartner og sterk utviklingsaktør for hele landet. Kap.13.6: Tilrettelagt litteratur via NLB er viktig, men rammene må styrkes slik at de i tillegg til å produsere kan markedsføre tilbudet. Satsingen på bibliotek i fengsel er viktig, og det er fint at en har som mål å nå alle innsatte. Bibliotek i helseinstitusjoner bør på tilsvarende vis som bibliotek i fengsel forankres i lovverk. BF mener det er nødvendig med et tilsvarende statlig innsatsprogram for bibliotek i helseinstitusjoner som sikrer forutsigbar finansiering og involverer berørte parter (HOD, KD, KKD, kommuner). I kommunene er det nødvendig med et forpliktende samarbeid mellom helseinstitusjoner og bibliotek – pasientene er som regel ikke i stand til å oppsøke biblioteket, og de ansatte ved helseinstitusjonene og biblioteket har ikke tid. Dersom en mener at pasientene skal ha rett på bibliotektjenester så må det også stilles lovkrav og ressurser til rådighet for dette. Kap.14: Det er fint at 3-nivåmodellen fortsatt skal gjelde. BF er enig i at KKD og KD må samarbeide bedre. BF forutsetter at lovrevisjoner kommer på høring. Når det gjelder økonomi så hadde det vært ønskelig med en sterkere signaleffekt om satsing, men BF forutsetter at biblioteksatsingen blir prioritert innenfor Kulturløftet og i andre berørte departement.