http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk0608 by Erling Bergan

Bibliotekaren

2006

Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Ungdommelig litteraturkritikk Kobler kompetanse og behov

Svinaktig populær lærer på Bislet Fokusering og samarbeid ved Danmarks Biblioteksskole

Nytt master-nivå i den kommunale tariffavtalen

Innhold

Bibliotekaren ISSN 0804-4147 ISSN 1503-836X (online)

Lederen har ordet Nytt masternivå i KS-avtalen

side side

3 4

Svinaktig populær på Bislet

Ansvarlig redaktør Erling Bergan

Han får tørr statistikk til å høres ut som en historie fra Kardemomme by. Han får deg til å humre over mangel på kontrollerte termer. Han får smågriser til å bli bibliotekrelevante! Møt Jon Anjer.

Fokusering og samarbejde – om Danmarks Biblioteksskoles uddannelser Kims spalte: Utvidelse av kampsonen Kobler kompetanse og behov

Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 FØRDE Tlf.: 57 82 07 65 Mobil: 91 31 80 01 Faks: 99 14 14 76 Epost: erling.bergan@bibforb.no

side 8 side 12 side 15

Stoff Vi mottar stoff i de fleste former og formater. Usignerte artikler står for redaktørens regning.

Ungdommelig litteraturkritikk I sommar har 12 ungdommar frå Vestlandet hatt jobb som litteraturkritikarar ved Kunnskapstunet i Aurland. Prosjektet fekk namnet LITTKRITT! Der har dei fått brynt seg på bibliotekbruk, kildekritikk, sakprosa, nynorsk samtidslitteratur, forlagsstruktur, med meir. Forfattarar som Olaug Nilssen og Ragnar Hovland har vore på besøk.

Den som leter...: Markedsføringskanaler Ledelse: Krav til bibliotekarrollen – krav til utdanningen Studielånsrenta vil fortsatt stige Verdens største marked for e-bøker Swaziland og faglige rettigheter Redaktørens spalte: Fagggbevegelsen

side 19 side side side side side

20 21 21 23 32

Abonnement Kr. 240,- pr. år betales til BFs girokonto 6039.05.64093. Merk innbetalingen «Abonnement». Alle henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 17 04 96, epost: bf@bibforb.no.

Annonsepriser 1/8 side 2/8 side 3/8 side 4/8 side 5/8 side 6/8 side 7/8 side 8/8 side

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

800 1400 1800 2200 2500 2800 3100 3300

25 % mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved bestilling av flere annonser under ett. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan i 2006

-et godt valg

Postboks 9102, 3006 Drammen • Tlf: 32 88 70 10 Fax: 32 88 58 55 www.bibliotekservice.no • rmapost@bibliotekservice.no

2 |

Bibliotekaren 8/2006

Nr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Deadline: 21. desember 25. januar 22. februar 22. mars 26. april 31. mai 28. juni 2. august 30. august 27. september 25. oktober 22. november

Trykk Merkur-Trykk AS, Oslo

Hos medl.: 11. januar 8. februar 8. mars 5. april 10. mai 14. juni 12. juli 16. august 13. september 11. oktober 8. november 6. desember

Lederen har ordet I sommer har en sak ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek generert interesse langt utover bibliotekmiljøet. Noe jeg brått ﬁ kk erfare da jeg ble ringt opp av Dagsnytt atten for å delta i radiodebatt en strålende varm sommerdag midt i ferien midt innimellom furutrær og sanddyner på Fur i Limfjorden. Saken er av prinsipiell betydning derfor vil jeg gjerne bruke litt spalteplass på den her. Det dreier seg om at politistasjonssjefen i Tønsberg for en tid tilbake rettet en henvendelse til Tønsberg og Nøtterøy bibliotek om et samarbeid i forhold til å avdekke kriminalitet. Samarbeidet skulle bestå i at biblioteket loggførte sine internettbrukere, og oppbevarte loggen slik at politiet i ettertid kunne gå tilbake og hente ut opplysninger om hvem som hadde benyttet seg av internett-maskinen på et gitt tidspunkt dersom politiet fant at det var behov for det. Når politiet henvender seg for å be om et samarbeid for å avdekke kriminalitet, er dette selvfølgelig noe som vi, både som privatpersoner og yrkesutøvere, både ønsker og føler at vi bør være med på som ansvarlige, lovlydige deltakere i et samfunn. Når det gjelder akkurat denne formen for samarbeid, er det imidlertid god grunn til å tenke seg om, for så å stå på bremsene. Heldigvis var det akkurat det ledelse og ansatte ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek gjorde. Gjennom henvendelser både til ABM-utvikling og Datatilsynet brakte biblioteksjefen ved Tønsberg og Nøtterøy raskt på det rene at denne formen for loggføring og oppbevaring av logg med tanke på ettersporing, kraftig ble frarådet av begge disse to instanser. Datatilsynet kunne dessuten slå fast at en slik praksis ville være i strid med Personopplysningsloven. Biblioteksjef Vigdis Gjelstad Jakobsen har derfor avvist politiets ønske om denne formen for samarbeid. Sett fra Bibliotekarforbundets ståsted er dette en god og riktig beslutning, og jeg vil

særlig trekke fram tre hovedbegrunnelser for dette. 1. Folkebibliotekenes særlige ansvar for å bidra til ytringsfrihet og en åpen demokratisk debatt ved å gi fri tilgang til informasjon og kunnskap for alle. En type loggføring slik som den som her foreslås vil oppleves som en begrensning av denne frie tilgangen, nettopp fordi det vil ligge en potensielt skjult trussel bak tilgangen til nettressurser. Folkebibliotekenes lovhjemlede oppgave som tilbyder av fri tilgang til informasjons og kunnskap til alle som bor i landet, vil dermed være truet. 2. Datatilsynets klare tilbakemelding om at biblioteket faktisk verken har plikt eller rett til å oppbevare slike opplysninger, med mindre det er av nødvendighet for egne administrative rutiner. Her er det grunn til å minne om at alle lån skal slettes ved tilbakelevering av materialet. Dersom internett-tilgang lånes ut på samme måte som annet bibliotekmateriale, kan derfor lånet være registret så lenge låneren har materialet eller internett-tilgangen, MEN når materialet/tilgangen er levert, slettes opplysningen om hvem som har lånt. En loggføring med tanke på ettersporing, slik politiet har foreslått ville derfor ha som logisk konsekvens at man i praksis også ville kunne begynne å etterspørre historikk over annet lånt materiale, for på denne måten å kunne danne seg en ”interesse”proﬁl, og dermed er vi på full fart inn i Patriot Act-lovgivning. 3. Bibliotekarers yrkesetikk, OG har jeg lyst til å skrive: yrkesstolthet. Når man arbeider i grenselandet mellom kunnskap, informasjon, formidling og veiledning slik bibliotekarer gjør, er brukernes tillit en helt fundamental faktor for at det skal kunne være mulig å utøve sitt yrke. Dersom tilliten til bibliotekarens profesjonalitet og etterrettelighet ikke ﬁnnes, vil det være en umulighet å kunne bistå brukerne i deres reelle informasjons- og kunnskapsbehov. Det som for en bibliotekar på vakt kan fortone seg som et helt vanlig og ikke spesielt følsomt spørsmål om en informa-

sjonskilde, kan for den brukeren som spør være et spørsmål som det føles vanskelig, kanskje til og med skummelt å stille. Og som det derfor er av overveiende betydning for brukeren at behandles konfidensielt. Derfor er det viktig at alle spørsmål behandles med profesjonalitet og konfidensialitet. Og i våre yrkesetiske normer står det nedfelt i punkt 7 at: ”Bibliotekarer skal sikre at brukerens litteratur- og informasjonsbehov behandles konfidensielt”. (Se www.bibforb.no for mer om Yrkesetikk.) En loggføring av internettbruk med tanke på ettersporing vil være et helt klart brudd med konfidensialitetsprinsippet, og vil dermed virke skadelig inn på bibliotekarenes tillitsrelasjon til brukerne. Så kan man spørre: ”Vil ikke bibliotekarer bidra til å avdekke kriminalitet?” Selvsagt vil vi og skal vi det. Bibliotekarer verken vil eller skal skjule kriminelle handlinger som foregår i biblioteket, disse skal avdekkes og anmeldes. I forhold til dette spørsmålet har både ledelse og ansatte ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek vært forbilledlig klare i sine uttalelser. De sier at dersom det avdekkes kriminelle handlinger i biblioteket for eksempel ved internett-teminalene vil forholdet bli anmeldt umiddelbart. Det er overvåkningsaspektet som ligger i ettersporingen av internettbruken biblioteket avviser. Og i håndhevingen av dette prinsippet har en altså fått solid støtte fra Datatilsynet med hjemmel i Personopplysningsloven. Det dreier seg ikke om overvåkning, mente politistasjonsmesteren i Tønsberg da vi deltok i samme debatt i ”Dagsnytt atten” i midten av juli. Men selvsagt dreier det seg om overvåkning. Det er akkurat dette som er overvåkning. Et fenomen som brer om seg i vårt samfunn, og som tilsynelatende skal gjøre våre liv tryggere, men som har innebygd i seg store trusler i form av ufrihet, fare for stigmatisering av medmennesker og et forringet demokrati.

Monica Deildok Forbundsleder

Bibliotekaren 8/2006

| 3

Nytt masternivå i KS-avtalen Den nye tariffavtalen i kommunal sektor (KS) har fått inn et nytt minstelønnsnivå for stillinger med krav om mastergrad i kapittel 4. Hvilke muligheter gir dette BFs medlemmer?

TEKST & FOTO • Erling Bergan Forbundsleder Monica Deildok er opptatt av å bevisstgjøre BFs medlemmer på mulighetene og begrensningene i dette nye lønnsnivået. - På den ene siden gjelder det ikke alle med mastergrad i kommunesektoren. På den andre siden kan dette nye nivået i KSsektorens kapittel 4, brukes som del av en argumentasjon også for stillinger i kapittel 5 og i andre tariffområder, sier hun, og utdyper: - Det dreier seg altså kun om stillingskoder i kapittel 4 i KS-avtalen. For oss vil det si 7026 Bibliotekar. Her er vi vel kjent med at tariﬀavtalen de siste årene har hatt fastsatt en minstelønn etter 0, 4, 8 og 10 års annsienitet, for ”Stillinger med krav om høyskoleutdanning”. Det nye nå er at det er tilsvarende lønnsbestemmelser for ”Stillinger med krav om mastergrad”, sier Monica Deildok og viser oss følgende tabell:

Det er altså betydelig forskjellig minstelønnsnivå. For ansatte uten annsienitet er forskjellen 40.000 kroner. For ansatte med mer enn 10 års annsienitet er forskjellen hele 59.800 kroner. Så dette bør brukes for alt det er verdt. Men selv om det er nødvendig å ha mastergrad for å benytte seg av dette minimumsnivået, er det altså ikke en tilstrekkelig forutsetning. Det springende punkt er formuleringa ”med krav om”. - Det blir viktig å sjekke utlysningsteksten da man ble ansatt. Var det krav om mastergrad for å få stillingen? Eller var mastergraden din bare det ekstra som gjorde at du gikk forbi andre søkere? Slikt bør klarlegges før man kan kreve den nye minstelønna, understreker forbundslederen, og legger til: - At det nye minstelønnsnivået er plassert såpass høyt over de vanlige stillingene våre, er en indikasjon på at partene mener mastergraden skal lønne seg tilsvarende. Det betyr at de som har mastergrad, selv

om de går i stillinger der det ikke er stilt krav om mastergraden, har fått et godt argument. De kan bruke det nye minstelønnsnivået som argument for hvorfor det er viktig at de ligger godt over minstelønna for de med høgskoleutdanning. Forbundslederen sitter ikke med en lang liste over bibliotekarer som umiddelbart kan benytte seg av det nye master-nivået. Men etter hvert som ﬂere og ﬂere bibliotekarer tar mastergrad, regner hun med at denne muligheten kan spille en viktig rolle. - Jeg kan tenke meg at store folkebibliotek forsøker å få tak i folk med mastergrad for å drifte biblioteksystemene sine, sier Deildok, som innser at det kan være grensetilfeller der stillinger lyses ut uten krav om mastergrad, men der annonsa likevel sier at dette er ønskelig: - Da vil jeg tro det blir et diskusjonspunkt med arbeidsgiver ved ansettelse. Fra BF sin side vil vi, på vegne av våre medlemmer, hevde at for stillinger der det

Minstelønn Stillingsgrupper

0 år

4 år

8 år

10 år

Stillinger med krav om høyskoleutdanning

270 000

276 000

283 900

308 200

Stillinger med krav om mastergrad

310 000

330 500

351 000

368 000

4 |

Bibliotekaren 8/2006

Forbundsleder Monica Deildok sitter ikke med en lang liste over bibliotekarer som umiddelbart kan benytte seg av det nye master-nivået i den kommunale tariffavtalen. Men etter hvert som flere og flere bibliotekarer tar mastergrad, regner hun med at denne muligheten kan spille en viktig rolle.

er ønskelig med mastergrad, så må det nye minstelønnsnivået tre i kraft. - Her gjelder det for BF-medlemmer å kjenne sin besøkelsestid ved tilsetting? - Ja, absolutt. Men også for de som allerede er i jobb og har mastergrad. De kan bruke dette som argument for hvorfor det er naturlig for dem å ligge mellom 50.000 og 60.000 kroner over minstelønna for de med bachelorutdanning. Dette kan brukes som en indikasjon på lønnsnivå, uavhengig av hva som har vært krevd i utlysinga. Jeg mener at partene her sier noe om hva en master minst må være verdt i forhold til grunnutdanninga. Dette må vi kunne bruke som best vi kan. Bibliotekarforbundet har ikke registrert om medlemmene har mastergrad eller ikke i medlemsregisteret, og heller ingen oversikt som viser hvilke stillinger det har vært krevd mastergrad for å få. Selv om forbundslederen gjerne ser at BF får dette, ser hun ikke noe stort problem i dette: - Når vi forhandler lønn for medlemmer, så vet vi jo hvilken utdanning de har. Det er en del av forberedelsene vi gjør til forhandlinger. Det vi ikke vet er hvor mange prosent av medlemsmassen vår som har mastergrad. Men vi skal ta grep for å få denne kunnskapen også. Monica Deildok minner om at minste-

lønnsnivået for stillinger med krav om mastergrad bare gjelder kapittel 4 i KS-sektoren, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner i landet bortsett fra Oslo kommune. Men hun mener argumentene er overførbare til andre sektorer. - Hvis du har mastergrad og søker på en avdelingsbibliotekar- eller hovedbibliotekarstilling i staten, da er det ikke automatisk gitt at du får tillegg for masterutdanninga di. De aller fleste vil i praksis få det allikevel. Her mener jeg det bør argumenteres på tvers av sektorgrenser, ved å bruke indikatoren fra KS-området, med masteren 40.000 - 60.000 kroner over grunnstigen, også på andre tariffområder. Det gjelder både staten, Oslo kommune, NAVO og HSH. Dette bør det kunne henvises til, hvis det lønner seg. - Er det noen sammenheng mellom det nye minstelønnsnivået for masternivået i kapittel 4, og stillingsbetegnelsen spesialbibliotekar i kapittel 5? - Nei, ikke nødvendigvis. I kapittel 4 er det et spesifi kt krav om mastergrad. Det som ligger som føring om tilleggsutdanning på spesialbibliotekar-stillingen i kapittel 5, behøver ikke være mastergrad. Det kan for eksempel være snakk om et grunnfag i tillegg, sier Deildok, som påpeker at den nye hovedtariffavtalen i KS-sektoren nå bærer

preg av at kompetanse skal lønne seg. Det er ikke formulert som en forpliktelse, men at kompetanse skal være en viktig indikator i forhold til lønnsutvikling. Det er klart at bibliotekarer med mastergrad kan bekle en rekke ulike stillinger i alle sektorer, for eksempel som rådgiver eller spesialkonsulent. Forbundet vil derfor ikke gå ut med noen entydig anbefaling om hva slags type stilllinger og stillingskoder master-bibliotekarer burde ha. - Er det aktuelt å få inn tilsvarende minstelønnsnivå i andre sektorer? - Hvis dette skulle være aktuelt på NAVO-området, må vi diskutere dette med våre tillitsvalgte først, og ta det med i forberedelsene til neste hovedoppgjør. I staten og i Oslo kommune er minstelønnsnivå ikke aktuelt, siden tariﬀavtalen ser helt annerledes ut. Men i forberedelsene til neste hovedoppgjør i disse sektorene, kunne vi vurdere å kreve en godskrivingsregel, som sa noe om hvor de med mastergrad skulle plasseres i lønnsramma, sier forbundsleder Monica Deildok. •

Bibliotekaren 8/2006

| 5

Svinaktig populær Han får tørr statistikk til å høres ut som en historie fra Kardemomme by. Han får deg til å humre over mangel på kontrollerte termer. Han får smågriser til å bli bibliotekrelevante!

TEKST & FOTO • Erling Bergan Dette er noen av karakteristikkene tidligere studenter gir av Jon Anjer, den populære høgskolelektoren som nå har gått over i pensjonistenes rekker. Vi fikk en prat med ham på hans siste arbeidsdag 31. mai. Da var det gått 16 år siden han begynte som timelærer på Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, med bakgrunn fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Det var søking innen samfunnsfaget han begynte å undervise studentene i. Og han så at noe måtte gjøres med opplegget: - Kartet som var på skolen så ikke ut til å stemme med det landskapet jeg kjente fra Universitetsbiblioteket, sier han. Søkelandskapet som Jon Anjer kjente fra syttitallet er som et eksotisk eventyr når han forteller. Hør bare om den spede begynnelsen på søking i databaser: - Jeg begynte å søke i databaser før de var tilgjengelig i direkte kontakt. Databasene var sendt i form av magnetbånd til Stockholm. Vi som testet ut søking i disse basene, sendte søkeprofi ler i vanlig post fra Oslo til Stockholm. Resultatet kom tilbake på samme måten. Søkemulighetene var faktisk større enn det som har vært tilgjengelig alle år seinere, med vekting av termer, som ga en veldig god relevans-sortering, med muligheter vi ikke har nå . Vi snakker om midten av syttitallet, lenge før internett. Slik søking var forbeholdt de få som kjente til det, her var det ikke snakk om stor spredning. Dette var før det ble vanlig å nå disse databasene gjennom søkesystem som Dialog. Jon Anjer påpeker at også finnes gode søkesystemer, men at det ofte er systemer som ikke når fram til sluttbrukerne: - De må ofte ta til takke med de dårlige søkesystemene, for eksempel en sterkt markedsført siteringsindeks som ISI, Institute for Scientific Information. Der fi nnes det ikke indeksering i det hele tatt. Det finnes ikke kontrollerte termer, men ukontrollerte

6 |

Bibliotekaren 8/2006

stikkord. Du finner ikke noe av det vi lærer bort. Men så har du også gode søkesystemer, som for eksempel riktig gode utgaver av MEDLINE. Anjer ser at det først og fremst er på tilgjengelighet at det har vært framgang når det gjelder søkemuligheter i databaser. Internett har gitt folk flest en helt annen tilgang. Heller ikke våre hjemlig bibliotekkataloger og -systemer slipper unna Jon Anjers kritiske blikk: - Det er et godt stykke igjen når det gjelder muligheter for emnesøk. Det har ikke minst sammenheng med at Norge, i motsetning til land vi bør kunne sammenligne oss med, ikke har noen base over autoriserte emneord. Vi har ikke emneord i nasjonalbibliografien. Vi har litt stikkord i artikkelbasen NORART, men disse stikkordene er ikke kontrollerte. Man må søke på synonymer for å ha noe håp om å nærme seg fullstendighet, sier en krtisk Jon Anjer, men stadig med sin egnerske stemme. Og det bringer oss over til fôring av svin. Ja, hva er dette med Anjer og griser? På bibliotekarstudentenes nettside [sine nomine] står nettopp dette som første punkt i et oppslag med tittelen ”Ti ting som vi vil savne med Anjer”: ”Svin. Fôring av svin. 636.4084. Trenger vi overhodet å forklare dette?” - Forklar oss, Jon Anjer. Hva er dette med deg og svin? - Jeg har i ti år hatt en forelesning om søking under startuka for førsteårsstudentene. For å gjøre det litt populært, så begynte jeg med at man har kjøpt en liten minigris. Det hadde stått i avisene om minigrisen Snobben, som på egen hånd gikk gatelangs på Majorstua. Minigriser ble litt populært på den tida. Jeg lot dette bli studentenes absolutt første møte med kunnskapsorganisasjon og gjenfinning: Du har altså skaffet deg en minigris. Grisen blir sulten, men eieren har glemt å spørre hva grisen spiser. Hva gjør man da? Dette var et tilfelle som ikke var vanskelig å forstå.

- Hva foreslår studentene at eieren burde gjøre med denne sultne minigrisen? - Nå svarer mange at de vil søke i Google, naturlig nok. Så er det de helt glupe, som med en gang tenker at de burde gå til en dyrebutikk og spørre. Noen svarer faktisk også at man kan gå til biblioteket for å fi nne svaret. Og ettersom dette dreier seg om informasjonssøking, så lar vi minigris-eieren gå på biblioteket. Hvordan finner man bøker om fôring av svin? Vi prøver katalogen ved Østre Toten folkebibliotek. Der finnes det sikkert dokumenter om svin, og der har katalogen emneord i strenger. - Du får fortalt en del faglig gjennom historien om fôring av minigris? - Jeg bruker dette som eksempel på synonym-kontroll. Vi har ordet gris og vi har ordet svin. Gris kan bety to ting, svin kan bety to ting. Går vi til bibliotekkatalogen her på Høgskolen i Oslo, finner vi en bok med svin i tittelen. Men det er feil type svin. Det er en bok der en litteraturkritiker blir intervjuet og kaller seg selv for et svin, noe som gjenspeiles i tittelen. Jeg bruker i det hele tatt dette med fôring av svin som et morsomt eksempel for å belyse søkemuligheter, indeksering, tvetydige ord, Dewey-systemet, osv. Jon Anjer mener selv at han får studentene med seg, samtidig som eksempelet er morsomt å bruke for ham også. Samtaler vi har hatt med studenter ved JBI bekrefter at dette er et populært eksempel. Og studentene omtaler Jon Anjer i nærmest kjærlige vendinger. Vi lurte på om han har hatt et like kjærlig forhold til sine studenter? - Ja, så desidert. Som tilhørende på venstresida, så har jeg jo selvsagt lest min lille røde bok. Der begynner ett av sitatene med at massene er de virkelige heltene. Det har jeg tatt til meg. Her er det studentene som er massene. Studentene er de virkelige heltene her. - Er dagens studenter forskjellig fra de du møtte da du begynte her i 1988? Jon Anjer drar litt på det. Han liker åpen-

Jon Anjer påpeker at søking i databaser er blitt mer tilgjengelig med Internett, men at kvalitativt gode søkesystemer ikke er like godt spredt. ISI er eksempel på god markedsføring av et dårlig søkesystem. Og han minner oss om at vi her hjemme lider under mangel på nasjonal base over autoriserte emneord.

bart ikke å mene noe han ikke har dekning for. Og nå blir han attpåtil spurt om det går oppover eller nedover med sine gamle helter, dvs. de unge studentene. Han prøver seg med at studentene er omtrent like mottakelige for den kunnskapen det foreleses i, nå som før. Men når jeg spør om studentene er like engasjerte som før, ser han muligens noen endringer: - Hvis det er noen forskjell, så kan det være at vi nå har ﬂere studenter som ikke jobber så mye med studiene. Det er en større andel som bare gjør det de må, og ikke noe mer. Jeg har inntrykk av at vi nå har ﬂere slengere enn vi hadde tidligere, altså sånne som kommer litt innom og leverer nøyaktig det antall innleveringer de må, selv om de får tilbakemelding på at de egentlig trenger denne treninga for å lære. Dette kan også henge sammen med at inntakskravene tidligere var høyere enn de er nå. De siste årene har vel omtrent alle som har søkt studiet kommet inn. Det var annerledes da det var konkurranse om å komme inn på bibliotekstudiet, sier Jon Anjer. Den avtroppende høgskolelektoren er

kjent for å være inkluderende i sin pedagogikk. Han er også kjent for å ha et inkluderende skrivebord, der det meste finner sin plass. Eller som det heter i punkt 2 av ”Ti ting som vi vil savne med Anjer”: ”Skrivebordet som oser av det totale kaos, men som likevel har høy gjenfinningseffektivitet etter Anjers eget system. ”Å her var det ja...”.” Dette er godlynt ironi og vitner om et lærer-student-forhold som det må være vanskelig å gå fra. - Hva skal du gjøre nå? - Jeg skal reise. Til Riga nå til sommeren, og jeg blir med på JBIs studietur til Budapest i oktober. Så blir det London, og … Litt forskjellige byer. - Er det vemodig å gå av med pensjon? - Det er rart, men jeg vil ikke si vemodig. Det er opp til meg hvor mye jeg holder kontakt. - Er du interessert i å holde kontakt med fagmiljløet? - Ja, så avgjort. Jeg vil i hvert fall fortsette med å gå på de NOLUG-møtene jeg kan. - Du har et sterkt forhold til denne organisasjonen?

- Jeg var med på stiftelsesmøtet i NDGs online brukergruppe, og var involvert der. Dette var forløperen til NOLUG, der jeg også var på stiftelsesmøtet og ble valgt inn i det første arbeidsutvalget. Siden har jeg vært meget sterkt involvert i NOLUG. Jeg tipper at ingen har vært på ﬂere NOLUG-møter enn meg. Det har vært et inspirerende miljø, der vi lærte av hverandre. - Er du ferdig med all undervisning? - Jeg har nettopp satt sammen og detaljplanlagt søkefaget for høsten 2006. Jeg kommer til å ha en forelesning selv. Kanskje det blir litt mer… Men full jobb med forelesninger innen fagfeltene kunnskapsorganisasjon, gjenﬁnning, matematikk og statistikk, det har ikke Jon Anjer lenger. Han er nå blitt tildelt den kontrollerte termen ”pensjonist”. Med seg inn i en ny tilværelse kan han ta med seg godord fra studentene, som avslutter sine”Ti ting som vi vil savne med Anjer” med at han ”for lengst har begravd janteloven, og er en troverdig karakter som er vanskelig å erstatte”. •

Bibliotekaren 8/2006

| 7

Fokusering og samarbejde – om Danmarks Biblioteksskoles uddannelser I hvilken retning utvikler bibliotekarutdanningene seg? Kjerne eller bredde? Kort eller lang? Vi har diskusjoner gående i Norge, om utdanningene både i Oslo og Tromsø. Men hva tenkes og gjøres i våre naboland? Vi har bedt rektor Leif Lørring om å redegjøre for den overordnede utdanningstenkning ved Danmarks Biblioteksskole.

TEKST • Leif Lørring Rektor Danmarks Biblioteksskole

Det er vigtigt indledningsvis at pointere, at Danmarks Biblioteksskole ligesom mange andre højere uddannelsesinstitutioner for længe siden ophørte med at opfatte sig som en isoleret ø, men netop har set og ser sig selv som én institution, der med sine særlige kompetenceområder indgår i et samspil og samarbejde med øvrige højere nationale og internationale uddannelsesinstitutioner. Dette fremgår bl.a. af skolens resultatkontrakt med Kulturministeren gældende for perioden 2003-2006, herunder den omverdensanalyse, der ligger bag kontrakten, og som kan læses på skolens hjemmeside:

8 |

Bibliotekaren 8/2006

www.db.dk/generelinfo/Omverdens%20og%20situationsanalyse_april2003. pdf.

Biblioteksskolen i uddannelsessystemet – Selective excellence I resultatkontraktens omverdensanalyse står, at det må forekomme ret klart, at Danmarks Biblioteksskoles tidligere monopollignende status ikke længere kan opretholdes. Vi ser i disse år såvel på andre højere uddannelsesinstitutioner som i erhvervslivet mange forskellige tiltag, der indholdsmæssigt arbejder sig ind mod biblioteksskolens klassiske fagområder, dog uden at have biblioteks- og informationsvidenskabens mangeårige udviklingsmæssige baggrund. Danmarks Biblioteksskole har et stærkt udgangspunkt for den fremtidige

udvikling, men samtidig opleves i disse år en markant og stærkt stigende konkurrence fra andre højere uddannelsesinstitutioner i både ind- og udland. For at kunne agere i denne skærpede konkurrencesituation samtidig med intensivering af eksterne samarbejder, har Danmarks Biblioteksskole valgt at tage udgangspunkt i en selective excellence strategi, dvs. koncentrere indsatsen om skolens kerneaktiviteter og deres kvalitetsudvikling samt yderligere styrke skolens nationale og internationale eksterne samarbejder (ABM- og andre oﬀentlige institutioner, erhvervsliv, uddannelses og forskningsinstitutioner i ind- og udland). Realiseringen af en selective excellence strategi afspejles i de grundlæggende forandringer, som biblioteksskolen har været igennem efter vedtagelsen af en ny lov i 1998, der medførte store forandringer af skolens organisation, struktur, uddannelser og forskning under overskriften: Omstilling fra professionsskole til højere uddannelsesinstitution. Hostående figurer illustrerer som modeller denne udvikling på det indholdsmæssige plan. Model 1 illustrerer den tidligere professionsskole, hvor de studerende præsenteres for en række forskellige og adskilte, men ligeværdige fagområder. De fagområder, der undervises i kan direkte aﬂedes af behov i den praktiske biblioteksverden. Bemærk, at det er en model og at de nævnte fagområder alene er eksempler og altså ikke præcist refererer til DBs tidligere fagområder. Pointen er, at mens undervisernes identitet er forskellige og knytter sig til deres forskellige faglige baggrunde, er forventningen, at de studerendes professionsidentitet skabes

gennem integrationen af fagområderne i anvendelsessituationen, når de færdige dimittender kommer ud i praksis. Modellen kan i meget kort form illustrere den uddannelsesmæssige tænkning, der for længe siden karakteriserede Danmarks Biblioteksskole. Model 2 illustrerer en faglig-pædagogisk opfattelse og uddannelsesorganisation, hvor integrationen mellem skolens forskellige fagområder og de studerendes professionsidentitet forsøges etableret allerede i skolens undervisning. Denne didaktiske tænkning præger en række uddannelser rundt om i bl.a. Europa. Pointen er her, at uddannelsernes indhold fortsat meget direkte kan aﬂedes af behov i den praktiske biblioteksverden, men at professionsidentitetens integration af de forskellige fagområder gøres til undervisningens genstand og styrker samarbejdet mellem lærerne i uddannelsen. Model 3 illustrerer den akademiske uddannelse med kerneområdet vidensorganisation og søgning (information retrieval). Skolen kan fortsat opfattes som en professionsorienteret skole, men til forskel fra professionsskolerne i model 1 og model 2 har alle faglige områder en orientering mod et fælles fokus. Dette skal forstås på

den måde, at de forskellige faglige områder hele tiden ses som indhold med vidensorganisation og informationsformidling som det overordnede sigte og fælles fokus. Der undervises mindre fag-fagligt i fx kunst for kunstens egen skyld, derimod i kunst som grundlag for søgning og formidling af kunst i biblioteker og uddannelser. Skolens uddannelser og faglige udvikling er forskningsbaserede. Inden for kerneområdet foregår typisk grundforskning, mens anvendt forskning med forskellige videnskabelige forskningstraditioner indenfor naturvidenskab, humaniora eller samfundsvidenskab er fremherskende i skolens forskning uden for kernefeltet. Bemærk, at det overvejende er kompetencer inden for kerneområdet, hvor det private erhvervsliv og oﬀentlige organisationer, herunder museer og arkiver uden for biblioteksverden, har deres interesse. DBs selective excellence strategi bygger på den didaktiske tænkning bag model 3. Ved at præge uddannelserne og skolens udvikling af tænkningen i model 3 styrkes de studerende analytiske, kritiske og kreative kompetencer. På det nationale plan har denne selective excellence strategi medført, at skolen er gået aktivt ind i samarbejder med andre

højere uddannelsesinstitutioner for at give de studerende mulighed for at supplere deres uddannelse med netop de fagligheder, andre institutioner har som deres særlige styrker. På tilsvarende vis gives andre uddannelsers studerende mulighed for at kvaliﬁcere deres faglighed med elementer af biblioteksskolens kernekompetencer. I studieordningen for kandidatstudiet er således direkte indbygget muligheden for, at DBs studerende kan tage et semestermodul andetsteds. Og det er rent faktisk en ordning, der udnyttes af såvel biblioteksskolens studerende som af de andre uddannelsers studerende. Fx ser vi, at et ikke ringe antal, men dog klart et mindretal, af biblioteksskolens bachelorer fortsætter på en kandidatuddannelse på en anden institution som fx Københavns Universitet, Roskilde Universitetscenter, IT-Universitet, Syddansk Universitet, Danmarks Pædagogiske Universitet eller Lunds Universitet. Og på tilsvarende vis ser vi bachelorer fra andre uddannelser, der fortsætter med en kandidatuddannelse på DB eller som supplerer deres uddannelse typisk med relevante semesterkurser på DB. Alt dette ligger i forlængelse af tænkningen bag Bologna-deklarationens inten-

Bibliotekaren 8/2006

| 9

fra starten arbejdet meget aktivt i denne proces og er gået positivt ind i etableringen af sådanne samarbejdsmuligheder. DBs udgangspunkt for sådanne samarbejder er gensidighed og ligeværdighed. Tænkningen bag dette strategiske syn er med en let omskrivning af noget, SFs tidligere formand Gert Pedersen engang skrev, at det af institutionsegoistiske grunde kan betale sig at være social – ikke mindst på det lange sigt.

Tripple Helix

sion om ﬂeksibilitet i uddannelserne og

ikke mindst bag samarbejdet i Øresundsuniversitetet, der nu har eksisteret snart i en halv snes år. Øresundssamarbejdet er naturligvis fortsat under udvikling og er

endnu langt fra fuldt udfoldet, men det kommer. Det er en stærk tænkning og konstruktion, der i de kommende år vil vise sin styrke i såvel den europæiske som den bredere internationale konkurrence. DB har

En anden side af Øresundssamarbejdet er universiteternes bevidste åbning mod andre sider af den offentlige sektor og det private erhvervsliv. I biblioteksskolens tilfælde drejer det sig om statslige eller kommunale samarbejder med hele ABMsektoren, Biblioteksstyrelsen, Kulturarvsstyrelsen, andre offentlige organisationer med fx fokus på digital forvaltning, og forskellige sider af det private erhvervsliv. Denne treklang mellem højere uddannelsesinstitutioner, offentlige og private organisationer, gives ofte betegnelsen tripple helix og er bl.a. nævnt af lektor Michael Kristiansson i artiklen om modus 2 videnproduktion i DF Revy nr. 2, 2006. Nogle af biblioteksskolens samfi nansierede ph.d.-stipendier i de senere år er udsprunget af denne form for tripple helix samarbejder. De er kendetegnet ved at takle teoretisk vanskelige praksisproblemer samtidig med, at de kvalificerer skolen teoretisk inden for biblioteks- og informationsvidenskabens kerneområder. Her er der reelt tale om synergieffekter, hvor begge parter lærer og kvalificeres til et niveau, der rækker ud over, hvad hver institution ville kunne hver for sig. Noget, der adskiller biblioteksskolen fra andre højere uddannelsesinstitutioner

Tripple helix Ordet helix kommer fra gresk og betyr spiral. Som metafor kan ordet brukes for å uttrykke en positiv utvikling. Sammensetningen Tripple Helix henspiller på et ønsket konstruktivt samspill mellom de tre aktørene næringsliv, universitet og samfunn. I en artikkel i i DF-revy 2/2006 omtaler Michael René Kristiansson tradisjonell forskning som opptatt ”med faglige problemer, der er knyttet til en

10 |

Bibliotekaren 8/2006

fagdisciplin i et konkret akademisk miljø”. Etter dette følger det som kan kalles Modus 2 videnproduktion, som ”… foregår som interaktion mellem mange aktører, der hver især repræsenterer forskellige interesser og bidrager med en mangfoldighed af kompetancer og holdninger”. Og: ”Den akkumulerer og spreder viden gennem et ﬂeksibelt system af ﬂygtige organisationsformer, der konstant opstår, opløses og (gen)opstår med nye relationer”. I denne

sammenhengen bringer Kristiansson inn Tripple helix: ”Der dannes forskellige former for sociale, elektroniske og kommunikative netværk mellem universiteter, private virksomheder og oﬀentlige myndigheder. Dette fænomen kaldes også Tripple Helix”. Det er dette Leif Lørring henviser til i sin artikkel. Red.

både nationalt og internationalt, er skolens meget tætte relation til den danske biblioteks- og informationsvidenskabelige praksisverden. Således har skolens kursusog konsulentafdeling årligt omkring 5000 kursister, svarende til det samlede antal medlemmer af Bibliotekarforbundet.

Biblioteksskolen i det internationale uddannelsesmiljø Danmarks Biblioteksskole er verdens største og formentlig mest kendte af sin art. Selvom skolen nationalt set er en lille og specialiseret højere uddannelsesinstitution, er den altså ualmindelig kendt og søgt af universiteter fra hele verden. Det gør, at højere uddannelsesinstitutioner fra Europa, Afrika, Asien, Nord- og Sydamerika og Stillehavsområdet kender og betragter DB som et af de globale fyrtårne inden for biblioteks- og informationsvidenskab. Derfor har skolen en såvel forsknings- som uddannelsesmæssig meget stor og bred international kontaktﬂade. Skolen har bilaterale uddannelsessamarbejder med mellem 20 og 25 europæiske institutioner. Uden for Europa er der fx cirkulerende undervisning i samarbejde med Øresundsuniversitetets amerikanske samarbejdspartner i North Carolina og et universitet i Singapore. DB har en engelsksproget kandidatuddannelse med studerende fra USA, Europa, Afrika og Asien, som udover at give et godt uddannelsestilbud til udlændinge giver danske studerende bedre mulighed for at blive internationalt orienteret i faget. Jeg er ikke i tvivl om, at vi på biblioteksskolen kan gøre uddannelserne bedre og producere dimittender, der bedre matcher behov i forskningsbibliotekerne, men set internationalt, står skolen meget stærkt i sammenligning med uddannelserne på de bedste europæiske og amerikanske universiteter.

Forskningsbibliotekerne og Danmarks Biblioteksskole Det er åbenbart for enhver, at der igennem de senere år er sket store forandringer på forskningsbibliotekerne. Den teknologiske udvikling er gået stærkt og forskningsbibliotekerne er ikke mindst blevet en mere integreret del af deres moderinstitutioners uddannelses- og forskningsaktiviteter. Lige så klart er det, at samlingsopbygning og hvad dermed følger har fået en mindre betydende rolle. Og der er kommet langt større fokus på universiteternes forskningsformidlings- og undervisningsprocesser. På DB har disse udviklingstendenser

naturligvis sat sine spor og reflekteres bl.a. i ny teoretisk udvikling og i nye grundforståelser inden for vidensorganisation og informationsformidlingsteori. Der er sat øget fokus på bibliotekaren som mediator og formidler som et direkte led i uddannelsesbibliotekers nye rolle. Alt sammen i god overensstemmelse med og i forlængelse af DBs styrkede fokusering mod den indholdsmæssige kerne. Jeg er ikke i tvivl om, at der, når min generation nu for alvor begynder at forlade bibliotekerne, vil og bør ske ansættelser af personale med flere forskellige kompetencer på forskningsbibliotekerne, herunder personer, der ikke har deres hoveduddannelse på DB, på samme måde, som den bibliotekariske tænkning i stigende grad breder sig ud over mange beskæftigelsesfelter, hvor der hidtil ikke har været bibliotekarer. Men i min forståelse betyder det ikke, at biblioteksskolen skal kaste sig over en række felter, hvor andre uddannelser har deres styrke som fx inden for de ”fag-faglige” områder. Men det gør naturligvis, at biblioteksskolen, tripple helix og selective excellence tænkningen tro, skal styrke sig inden for sine kernefelter under øget samarbejde med andre højere uddannelsesinstitutioner og i et tættere samspil med praksisverden. Uden at det skal lyde som en floskel, kan man vel sige, at i vidensamfundet må større dele af praksisverdens udvikling forskningsbaseres. Heri ligger vel en del af forskellen mellem vidensamfund og industrisamfund og erkendelsen af tripple helix tænkningens nødvendighed. Arbejdsdelingens og specialiseringens fordele kommer jo først for dagen, når forskellighederne kombineres igennem samarbejde.

lige områder som fx nogle af de specielle behov, forskningsbibliotekerne kunne ﬁ nde særligt relevante. Det kunne fx være inden for fag-faglige områder som et led i vidensorganisation undervisning/formidling, systemdesign eller IT. Og som nævnt er mulighederne for at kombinere en bachelorgrad (eller en kandidatgrad, hvilket også er set) ude fra med en kandidatgrad på biblioteksskolen til stede på samme måde, som bachelorer fra biblioteksskolen tager en kandidatgrad på andre højere uddannelsesinstitutioner. Systemet er altså meget ﬂeksibelt. Men man kan ikke komme uden om, at der kan opstå et problem, når et forskningsbibliotek ønsker at ansætte en person med dybe faglige kompetencer inden for et relativt snævert område. Sådan et job opslås typisk meget sjældent, måske en gang hvert 25. år – måske aldrig. I sådanne tilfælde forekommer det hensigtsmæssigt at ansætte en fagperson på bachelorniveau eller derover og efterfølgende kombinere denne baggrund med en masteruddannelse (godt 2 år på deltid) i biblioteks- og informationsvidenskab. Det er bl.a. sådanne problemstillinger, biblioteksskolens masteruddannelse er skabt for at løse. Erfaringerne – og evalueringerne – viser, at masteruddannelsen giver et meget reelt løft til gavn for såvel biblioteket som medarbejderen. •

DBs uddannelser og mulige behov i forskningsbibliotekerne

http://www.ifla.org/IV/ifla70/papers/ 064e-Lorring.pdf

I hovedtrækkene er DBs uddannelser bygget op sådan, at ca. halvdelen af hvert uddannelsesforløb er obligatorisk og indeholder opbygning af fælles stof inden for kernefelterne. Skolen fi nder det vigtigt, at der mellem medarbejdere i bibliotekerne, nationalt og internationalt, etableres i det mindste en vis grad af fælles forståelser og fælles begrebsverden. Den anden halvdel af studierne indeholder valgmuligheder og specialer etc., der gør, at den enkelte studerende kan profi lere eller tone sin uddannelse efter egne behov og styrkesider og mulige fremtidige beskæftigelsesområder. Denne fleksibilitet gør det muligt for såvel bibliotekarer som kandidater at styrke deres kvalifi kationer inden for sær-

Litteratur Lørring, Leif (2004). Behind the curriculum of library and information studies. Models for didactical curriculum reﬂections. World Library and Information Congress: 70th IFLA General Conference and Council 2227 August 2004 Buenos Aires, Argentina.

European Curriculum Reﬂections on Library and Information Science Education. Ed. by L. Kajberg & L. Lørring. Copenhagen 2005: Royal School of Library and Information Science. Available: http://biblis.

db.dk/uhtbin/hyperion.exe/db.leikaj05 Videnteori, professionsuddannelse og professionsforskning / redigeret af Niels Buur Hansen og Jørgen Gleerup ; bidragydere: Steen Wackerhausen ... [et al.]. – Odense : Syddansk Universitetsforlag, 2004. – 291 sider. Kristiansson, Michael (2006). Modus 2 videnproduktion. DF Revy 29. årgang nr. 2, februar 2006, s. 18 – 21.

Bibliotekaren 8/2006

| 11

Kims spalte

Utvidelse av kampsonen TEKST • Kim A. Tallerås Masterstudent i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Høgskolen i Oslo

I juli 2001, ble den russiske programmereren Dmitry Sklyarov arrestert av FBI på en flyplass i Las Vegas. Ikke for brudd på amerikansk copyright-lovgivning, men for å aktivt legge til rette for slike brudd. Dagen før arrestasjonen hadde nemlig Sklyarov på et seminar indirekte «reklamert» for sin, og sin arbeidskjøper, ElcomSofts nyvinning: et program som gjorde det mulig å lese e-bøker med softwarefirmaet Adobe`s Acrobat ebook Reader, uten å via en tilstrekkelig bunke dollars å ha innhentet rettigheter til å gjøre akkurat dette. Adobe fant, litt enkelt sagt, ikke rekkevidden av dette programmets tilgjengeligjørende kraft særlig tilfredsstillende, noe amerikanske myndigheter holdt med dem i. I rettssakene som fulgte ble Sklyarov imidlertid frikjent, mest fordi han og arbeidskjøperen hans var russiske og dermed (ennå) ikke underlagt amerikansk lovgivning. Desember samme år kunne programmereren, som i løpet denne affæren hadde rukket å bli en stor helt i blogosfæren av 2001, returnere til sitt hjemland. Hvis vi et lite øyeblikk kan legge til side frykten for at en utbredelse av e-bøker på sikt vil legge bibliotekarprofesjonen i ruiner, er det andre aspekter ved denne saken som burde være interessante for bibliotekarer. Eller for den saks skyld, ved den for oss nordmenn mer kjente DVD-Jon-saken. Eller kanskje ved vårens brudulje, som vanskelig kan ha gått den mest moderate nettavisleser hus forbi, mellom The pirate Bay, svensk bit-torrent-spreder på den ene siden og amerikanske rettighetsorganisasjoner med den svenske staten som mer eller mindre lydig våpendrager på den andre. Helst er det en side alle disse senere tids rettighetskamper har til felles som burde

12 |

Bibliotekaren 8/2006

interessere oss; det voldsomme intensitetsnivået og engasjementet. Vi snakker trolig om vår tids rock`n`roll og ungdomsoppgjør, 1968, søttitall, punk og (anti)globaliserings bevegelse. Og alt dette altså, om enn til tider indirekte, innenfor vårt eget fagområde som informasjonsleverandører! I dag risikerer tilsynelatende mennesker veldig lange fengselsstraﬀer for å tilgjengeliggjøre informasjon og for å muliggjøre bruk av informasjon på tvers av kostbare, gjerne monopoliserte og tvilsomt beskyttede standarder. Selv om vi kan mislike fremgangsmåten, innholdet i hva som tilgjengeliggjøres og beveggrunnen for det hele, er det vanskelig å ikke la seg fascinere av den iherdige innsatsen, og den støtten slik virksomhet tiltrekker seg, særlig fra de yngre generasjoner. Det spaltisten i dette nummeret derfor lurer på, er om vi bibliotekarer i større grad burde kaste oss inn i disse diskusjonene og digitale feidene. Avstanden fra folkebibliotekets skranke til hackerens mørke kjellerstue, eller kontorlokalene til The pirate bay under et politiraid, føles for øyeblikket lang, og sikkert betryggende lang for enkelte. Men er ikke dette vår tids virkelighet? Vår tids kamp for leseforeninger og mot borgerskapets urettmessige «eierskap» til informasjonen? Hvis det stemmer det spaltisten hevder om at det å bedrive bibliotekarvirksomhet er en politisk praksis, om bare fordi vi historisk sett har bidratt til å sikre fri og lik tilgang til informasjon, burde vi ikke i dag kunne forsvare programmet til Sklyarov på et helt enkelt og prinsipielt grunnlag? Anbefalt ettersommerlektyre og referanse for denne spalten: The Anarchist in the Library : How the Clash Between Freedom and Control is Hacking the Real World and Crashing the System / Siva Vaidhyanathan Sommerens boblere; Oppheves gratisprinsippet om Nasjonalbiblioteket krever penger for sitt digitaliserte materiale? Opphører internetts unike grad av tilgjengelig-

het, hvis hastigheten kan skrus opp mot en relativ sum penger? PS. Brutalisering av arbeidslivet I sommer har jeg møtt en svensk restaurantarbeider som har fått sparken fra en relativt kjent hovedstadsrestaurant per sms. Det hele for å statuere et eksempel ifølge arbeidskjøper, fortsatt per sms. Årsaken til opptrinnet er ikke så viktig for denne historias betydning, men jeg kan love at mitt ulykkelige bekjentskap ikke på noen måte ville diskrediteres ved en redegjørelse. Jeg kan allikevel for ordens skyld opplyse om at ingen av hans tidligere kolleger er organiserte og at han selv er organisert i en svensk forening uten representasjon i Norge ,og at han derfor ikke hadde andre å henvende seg til enn kameraten min og dennes nettverk av venner som misliker usaklige oppsigelser. Så hva gjør man, som politisk engasjert osloborger ovenfor en dårlig behandlet person uten kjennskap til sine rettigheter i en litt fremmed by, som er forpliktet til en altfor høy husleie og har basert hverdagen på en kontraktfestet men brutt lovnad om månedlige utbetaling? Spanderer en kaﬀe, så klart, hører på hva han har å fortelle, kanskje gi råd om å oppsøke «hotell- og restaurant». Samtidig opplyse om at han etter all sannsynlighet er sjanseløs ovenfor et system som er i ferd med å kaste de gjennom harde kamper opparbeidede rettigheter i arbeidslivet på båten. Jeg fortalte iallfall at det er ﬁnt ute på øyene om sommeren hvis man har litt ekstra fritid og at Deichman fortsatt låner ut bøker, musikk og tegneserier helt gratis. •

Selvbetjeningsautomater Frigjør ressursene til andre oppgaver! • • • •

utlån og innlevering sorteringsannlegg handicappede barn

Strekkode- eller RFID-basert løsning. Hybridmodeller for deg som senere vil over til RFID. Twin løsning for to automater rygg mot rygg, med plass for bokvogn. Meget effektiv løsning. Ergonomisk utformet i elegant designmøbel!

-navnet på god service Pettersvollen 3, Postboks 9102, 3006 Drammen Tlf: 3288 7010 Fax: 3288 5855 www.bibliotekservice.no

-et godt valg

Alt du trenger ! ! kk Kli

-til en rimelig pris...

-navnet på god service Pettersvollen 3, Postboks 9102, 3006 Drammen Tlf: 3288 7010 Fax: 3288 5855 www.bibliotekservice.no

Bibliotekaren 8/2006

| 13

Gi publikum nye muligheter

Bibliofil-bibliotek tilbyr publikum en rekke muligheter for selvbetjening: ◗ Safarisøk®: enkel søking med bilder og menyer ◗ Søk hos andre bibliotek i regionen (tilgjengelig i Telemark, Hedmark og Akershus) ◗ Søkeresultat krydret med omslagsbilde, innholdsfortegnelse og omtale ◗ Kart som viser eksemplarets plassering i biblioteket ◗ Kikkhullet® viser hva som skjer i systemet ◗ MappaMi® med oversikt over egne lån og reserveringer, historikk, huskeliste og interesseområder ◗ Enheter for selvbetjent utlån og innlevering ◗ Bruk av e-post og SMS for beskjeder til lånerne Vi prioriterer alltid gode publikumsløsninger! (Foto av selvbetjeningsmøbel viser nye Tromsø biblioteks utlånsenhet.)

levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: 33 11 68 00. Telefaks: 33 11 68 22. Internett: http://www.bibsyst.no E-post: firmapost@bibsyst.no

Kobler kompetanse og behov Er du på leiting etter din første jobb? Eller vil du skifte jobb? Kanskje du bare vil jobbe en avgrenset periode? Ønsker du flere muligheter enn stillingsannonsene i aviser og fagblad kan tilby? Da kan vikarbyrå være stedet å henvende seg. TEKST & FOTO • Erling Bergan Vikarbyråene har nok ikke vært fagbevegelsens beste venn opp gjennom åra. Men som et supplement i arbeidsmarkedet, med rammer gitt av myndighetene, er det nå stuereint med vikarbyrå i de fleste miljøer. Også blant bibliotekarer. Ja, vi er kanskje litt overrasket når vikarbyrå viser interesse for oss? De annonserer stadig i fagbladene og tilbyr arbeidsgiverne ”superreserve”. Da er vi kanskje ikke så grå og kjedelige likevel…? Vi møtte salgsleder Desirée Buen, som betjente Xtra personells stand under bibliotekmøtet i Trondheim, og spurte henne hvordan arbeidsmarkedet for bibliotekarer er for tida. - Det har vært litt trått for bibliotekarer de siste årene, ikke så mange oppdrag å formidle. Så vidt jeg vet har det ikke vært så mange jobber i markedet heller. Likevel har vi mange bibliotekarer som jobber for oss. - Hvor jobber de? - For det meste i arkiv. De kan ha en arkiverfaring fra før eller i hvert fall ha lyst til å jobbe med det, det er det aller viktigste. - Men bibliotekarstillinger er det fremdeles lite av? - Det siste halve året har det kommet inn flere forespørsler fra bibliotek, om ledige bibliotekarjobber. Vi tør ikke si om dette er uttrykk for en trend, om det vil komme enda mer og at markedet blir bedre. Men arbeidsmarkedet generelt har blitt mye bedre det siste året. Man kan jo håpe at dette merkes også på bibliotek. Men arkiv er fremdeles det store området innenfor informasjonsforvaltning. - Har dere nok bibliotekarer å formidle til de ledige jobbene? - Vi har mange i basen, men kan gjerne ha flere. - Synes du bibliotekarer er gode nok til å markedsføre kompetansen sin? - Både og. Bibliotekarer kan brukes til enda flere jobber enn de markedsføres til. Om det er bibliotekaren selv, myten om hva bibliotekaren kan brukes til eller bibliotekarutdanninga som tenker for snevert, er ikke godt å si. Det henger nok sammen. Mange tror at bibliotekarer bare jobber på bibliotek. Men min erfaring er at bibliotekarer

har god IT-kompetanse, at de kan brukes i ﬂere jobber hvis man tenker den veien. Men bibliotekaren selv må ha lyst til det. - Hva slags arbeidsplasser formidler dere bibliotekarer til i dag? - Innen arkiv er det mange oﬀentlige virksomheter: departement, tilsyn, direktorat, kommuner, sykehus. Eller store private selskap som har et dokumentsenter eller arkiv. Eller virksomheter innen olje og gass, som bruker dokumentkontroll. Innen bibliotek vil det stort sett være fagbibliotek. Jobber i folkebibliotek har det gjennomgående vært lite av, i hvert fall de siste årene. - Er dette stillinger hvor bibliotekarene konkurrerer med folk med annen utdanning? - Innen arkiv kan de gjøre det. For der trenger man ikke alltid å være bibliotekar.Det viktigste er gjerne arkiverfaringen. Og nå er det også kommet arkivfag, både på høgskole og universitet, så de konkurrerer med slike utdanninger innen arkiv. Men i bibliotek er bibliotekaren enerådende, så og si. - Er det mange bibliotekarer som begynner yrkeskarrieren sin med å henvende seg til dere? - Ja, jeg tror det. Vi rekrutterer jevnlig

hvert år ved å markedsføre oss på høgskolen, og det er ganske mange som kontakter oss. Vi har for eksempel ﬂere bibliotekarer i jobb nå som gikk ut i 2005. Det er nok mange som får fast jobb på denne måten, enten ved at de får erfaring som gjør det lettere å få neste jobb, eller ved at de blir aktuelle for fast jobb der de vikarierer. - Formidler dere mest til begynnelsen og slutten av yrkeskarrieren? - Nei. Vi rekrutterer nok godt i begynnelsen. Men mange jobber også som vikar over lang tid, fordi de hele tiden får nye oppdrag. Desiree Buen hevder at det er mer legitimt å jobbe som vikar nå. Man kan prøve ut forskjellige arbeidsplasser uten å bli mistenkeliggjort fordi man har skiftet jobb ofte. Og dette appellerer til hele aldersspekteret, sier hun. - Arbeidsmarkedet har endret seg. Man trenger ikke å ha vært 5-6 år på hvert arbeidssted for at det skal se bra ut på CV-en. Hvis du har vært halvt år her og tre måneder der, så blir det kanskje ikke stilt så mange spørsmål ved det dersom det har vært gjennom vikarbyrå, hevder Desiree Buen fra Xtra personell. •

Bibliotekaren 8/2006

| 15

TEKST • Erling Bergan og LITTKRITT-bloggen FOTO • Petter von Krogh

Kunnskapstunet i Aurland er eit fellesskap for skulebibliotek, folkebibliotek, Infohagen og Musikk- og kulturskulen i kommunen, og skal vera ”ein reiskap for trivsel, vekst og utvikling i lokalsamfunnet”. Biblioteksjef Petter von Krogh har stått med begge beina oppi prosjektet, som vart gjennomførd i løpet av to veker i månadsskiftet juni/juli. Men førebuingane starta lenge før. Første innførsel i bloggen er frå 30. mai, og vitnar om at dei nærmar seg overgangen frå prat til handling: - Intervjurundane har no starta. Til slutt skal me sitje att med 12 ungdommar som skal ha sommarjobb som litteraturkritikar hjå oss i sommar, skriv biblioteksjefen. ”Oss” er prosjektmedarbeidar Anita Lærum og han sjølv. Fire veker seinere har dei dusinet med ungdommelege litteraturkritakarar på

16 |

Bibliotekaren 8/2006

plass i Kunnskapstunet i Aurland, og prosjektet er i gang. Dei byrjar med å fyller ut eit spørjeskjemaet ”Kva betyr nynorsk for deg?”, som dei også svarer på når prosjektet er slutt. For her står litteratur på regionens hovudmål i sentrum! Lisbeth Fanebust var ein av dei utvalde litteraturkritikarane. Ho er 19 år gamal fra Samnanger i Hordaland, og bloggar slik etter første dagen: ”Under dei første timane var alle stille som mus. Ein pinleg taushet for leiarane for LittKrit-prosjektet var det sikkert. Men etter kvart som me løyste opp vart det meir livlegt, spesielt medan eg skriver denne første bloggen min. Eg skal innrømma at eg framleis er litt usikker på kva som skal skje dei neste dagane, særleg angåande skrivinga - men eg er heilt sikker på at alle som har med prosjektet å gjera føler det samme. Ingen har gjort noko slikt før, me er dei første. Det kriblar nesten inni meg berre tanken på det åleine.” Etter at deltakarane hadde blitt litt meir kjende med kvarandre, fekk dei utdelt fem bøker: ”Tyl” av Finn Tokvam og Halvor Fol-

gerø, ”Sveve over vatna” av Ragnar Hovland, ”Få meg på, for faen” og ”Vi har så korte armar” av Olaug Nilssen, og ”Som ein engel av Atle Hansen. Dermed er arbeidsdagen i gong. Kvar dag er det fast morgonmøte, før dei går i grupper for å arbeide med utvalde nynorske bøker. Men for å jobbe med ei bok må du først ha lese ho. Mykje av tida går difor med til å lese. Dei ligg eller sit, inne eller ute. Styrer det heilt sjølve. Etter felles lunsj arbeider dei vidare med bøkene, før dei rundar av dagen med blogging. Dei må skrive av seg dei tankane og erfaringane dei har gjort seg om bøkene, tillegg til sjølve bokmeldingane. Arbeidsdagen er frå ni til halv fem. For mange av deltakarane er dette deira første møte med arbeidslivet. Frå prosjektleiinga si side har det difor vore viktig å legge opp dette som ein vanleg jobb. Oppgåvene skal gjerast. Til gjengjeld får dei løn etter vanleg kommunal tariﬀ for unge arbeidstakarar. Resultatet er altså i første omgang ein blogg på nettet. Men her er det også grunn til å håpa på ringverknader, at deltakarane

Ein fin gjeng vestlandsungdom samla til litteraturkritisk sommerjobb i Aurland.

Biblioteksjef Petter von Krogh har vært en entusiastisk prosjektleder for LITTKRITT i Aurland.

tar med seg lesinga vidare til kameratar, at dei fortel om bøkene til andre, fristar dei til å bruke bibliotek, styrker språkkjensla, gjer dei meir nyﬁkne på si eiga samtid, osb. Biblioteksjef Petter von Krogh vedgår at dette ikkje berre er slitsam jobb, men også eit behageleg møte med arbeidslivet. - Det er klart at ungdomen synest dette er ein veldig kjekk jobb, samtidig som dei må kvile nokre timar på sofaen når dei kjem heim, fordi dei bruker hovudet så intenst i to heile veker, seier von Krogh til NRK. Han er stolt av å jobbe i ein kommune som tar denne sjansen og tør å satse på kultur på ein ny og spennande måte. Bloggen som ungdommane skriv har blitt lang og innhaldsrik. Dei kan melde om kva bøkene handlar om, korleis dei vurderer dei og kva dei har diskutert seg imellom. Prosjektmedarbeidar Are Bjørgum, 17åring frå Aurland, skriv i bloggen: ”I dag hadde me eit langt morgensmøte, truleg da lengsta me ha hatt og kjem til å ha, me diskuterte lenge om kva kriteriar me skal bruke når me anmelder bøker. Petter meinte at me ikkje kunne kritisera ei bok

vist me ikkje skjønte poenget me boka, noke som er greit nok. Eg innrømmer at eg ikkje skjønte heilt boka frå Olaug Nilssen og korleis boka var bygd opp og hang saman.” Men dei får også hjelp frå sjølve kjeldene. For midtveis i andre veka får prosjektet storfint besøk. Prosjektmedarbeidar Håvard Andresen, 16-åring fra Aurland, skriv: ”Sto opp eit kvarter før jobb og slengte meg ut døra. Rakk akkurat jobben. I dag hadde me eit langt morgonmøte for å få full kontroll over alt som skulle skje. Som sagt i bloggen i går, så hadde me besøk av forfattarane Olaug Nilssen og Ragnar Hovland i dag. I tillegg hadde me pressebesøk, besøk av ordføraren og bankdirektøren.” Bokmeldingane dei har i bloggen vitnar om at ungdommane har jobba godt og lært underveis. Sjå berre kva fi re av dei unge prosjektmedarbeidane (Vetle Lidal 17 år, Randi Eggereide 16 år, Jørgen B. Ryum 16 år og Sandra Aalen Hoff 17 år) skriv: ”Boka kan virke litt forvirrande, men har du lest bøker som er bygd opp på denne måten før, og du går inn for å forstå boka

og går meir eller mindre heilt inn i den, så skulle det ikkje vere eitt problem å forstå kva som faktisk skjer i boka, og ein kan og ﬁnne ein moral, eller ein meining, med innhaldet. Det er ei bok som fungerar best for å få innsikt i temaet, eller problemstillinga, som me har deﬁnert som kvinna sin plass i samfunnet, og problem og fordommar som høyrer til nettopp dette.” - Dette er et prosjekt som blir litt til underveis, sier biblioteksjef Petter von Krogh til Norgesglasset i NRK P1, og fortset: - Her i Aurland kommune har vi tenkt som så at vi tar sjansen nå. Vi investerer i unge mennesker, vi gir dem mulighet til et skikkelig dypdykk inn i nynorsk samtidslitteratur. Resultatene får vi nesten bare vente og se hva blir. Biblioteksjefen synes at prosjektet er såpass vellykket at det burde burde kunne bli et fast sommertilbud. Og han håper ikke bare å kunne fortsette, men også å utvide prosjektet. Petter von Krogh inviterer blant annet kulturarbeidere i alle landets nynorsk-kommuner til å knytte seg sammen rundt et sånt prosjekt, hvor også elementer

Bibliotekaren 8/2006

| 17

Lisbeth Fanebust, 18 år gamal prosjektmedarbeidar frå Samnanger, var eldst av dei tolv sommarjobbarane. Her i biblioteket med dagens blogg.

LITTKRIT er eit vanvittig tiltak i den forstand at me ikkje visste kva me gjekk til, og ikkje kor me ville i førstninga heller, skriv biblioteksjef Petter von Krogh i sin siste epistel i bloggen for prosjektet.

som teater og ﬁ lm kan bli inkludert. I sine sluttord på prosjekt-bloggen skriver biblioteksjef Petter von Krogh under tittelen Vanvittige tiltak og ”turd” kultursatsing: ”Det er mykje snakk om politikk som er ’villet’. Om LITTKRIT kan ein seie at det ikkje berre er ein villet kulturpolitikk som ligg til grunn, men også ein ’turd’! Me har turd å gjera noko som ingen anna kommune eller institusjon har gjort før oss, og ja - me er stolte. Ikkje berre stolte, forrestan - glade også! Opplegget har vist seg å innehalde långt fleire dimensjonar enn me kunne drøyme om på førehand.” Og: ”LITTKRIT er eit vanvittig tiltak i den forstand at me ikkje visste kva me gjekk til, og ikkje kor me ville i førstninga heller. Kvar me skulle hen var umuleg å seia noko om, det fekk me berre ta som det kom. Sopass sjansevillige må ein vera eit budsjettår i ny og ne. Men eit eller anna kjendes rett. Som biblioteksjef jobbar eg mykje med kultur. Eg er glad i kultur, og ingen ting er meg kjærare enn å kunne servera lesehungrige barn og unge det siste frå fantasy- skrekk- eller kjærlighetslitteraturen. Men kvifor stoppa der? Kva med å sjå det utrulege potensialet som ligg i kvar einaste hylleplasserte tekst i biblioteklokalet, hyre inn ungdommar til å brekke laus på noko av det, sjølvsagt ispedd temaer som ’korleis nytta biblioteket på best mogleg måte’, ’korleis navigera seg smartast mogleg rundt på nettet’ og ’kva er kjeldekritikk?’. Alt sjølvsagt bunde saman av eit mål om auka kritisk tilnærming til kulturelle, sosiale og samfunnsmessige aspektar. Og som ein paraply i alle regnbogens fargar, med stripar bølgedalar, ein ulv bak ein stein og raudhette i framsetetden nynorske litteraturen! Bedre vert det ganske enkelt ikkje!” •

18 |

Bibliotekaren 8/2006

Den som leter...

Markedsføringskanaler En av toppene i Google fikk nylig spørsmålet ”Hva er Google?”. Svaret overrasker kanskje noen: ”En markedsføringskanal med en god søkemotor”.

TEKST • Wenche Lund Leder for faktaredaksjonen Stavanger Aftenblad I mai var jeg deltaker på tre dagers kurs hos ”Web Search University” i New York. Det er inspirerende å høre nettkjennere som Gary Price, Greg Notess, Chris Shermann og Mary Ellen Bates, formidle erfaringer, tendenser og nytt om verktøy på nettet. Å skulle oppsummere hva som er de viktigste trendene om søkemotorer i øyeblikket er nesten farlig fordi utvikling skjer fort. Men det mest iøynefallende var kanskje at ”Google” sin stjerne ikke var fullt så stor som tidligere. En av toppene i Google fikk nylig spørsmålet ”Hva er Google?”. Svaret overrasker kanskje noen: ”En markedsføringskanal med en god søkemotor”. Det ble hevdet at Googles fokus var mindre rettet mot søkeutvikling nå enn tidligere og mer mot andre type tjenester. Et lite eksempel: Det sterke fokuset på kartsøk med Google Earth, og lignende tjenester som også konkurrentene MSN og Ask satser på, viser hvordan nettselskapene bruker det som tilsynelatende er en tilrettelegging av topograﬁsk informasjon til å selge annonser. Finn leverandører og zoom inn med bilde og gateadresse. Eller søkemotoren sporer din geograﬁske plassering og gir deg annonsene for ditt område. Microsoft bruker også store midler på utvikling, men har ennå ikke tatt igjenGo-

ask.com. Ask sine resultat, samt inndeling ogle og Yahoo. Microsofts nyskaping heter av søkeverktøyene i høyre marg og presenWindows Live (beta), og skal trolig bli en tasjonen av søkeresultat med mulighet for integrert del av Windows. Om www.live. clustering ble vektlagt. Vil du teste det ut, com skal erstatte eller supplere MSN gir gjør et søk på Gro Harlem Brundtland og Microsoft uklare signaler om. Live gir deg se på presentasjonen, med fakta fra Wikiogså adgang til Microsoft sin akademiske pedia først i resultatet, bilde og mulighet søketjeneste. for avgrensing av søket. Nettavisen Seattlepi.com skrev nylig at Jeg kan forstå innledernes begeistring Microsoft har ansatt 10.000 personer det for Ask fordi den gir svært ryddig resultat siste året, kampen mot Googles netthegeog særlig på amerikanske kilder er den moni er intensivert. Et eksempel på MSN god. Den imponerer ikke like mye på local viser litt om av det MSN kan by på norske kilder og treff. Men er du på jakt i funksjonalitet som matcher Google. Jeg etter engelskspråklig materiale og særlig er på jakt etter bokhandlere i New York og underholdningskultur imponerer den både søker på Bookstore. Kartet med zooming med valgmuligheter og avgrensning i form kommer opp ved siden av trefflisten. Jeg av rullegardinsmenyer. kan enten velge et flyfoto eller et kart, så De norske nettstedene Kvasir, Eniro og har jeg en oversiktig veiviser på min jakt Sesam imponerer ikke alltid. De to førstetter bøker. Live local - http://local.live. nevnte ser ut til å ha nøyaktig like treff, com/ - er foreløpig utviklet for større byer eneste forskjellen er de sponsede lenkene. i USA. At de bruker Google sin søkemotor er synEn liten advarsel til utviklerne i Microlig for ved en rekke treff får jeg nøyaktig soft burde være at samtlige foredragsholsamme treff på Google.no som på Kvasir dere brukte Firefox som nettleser, de skrøt og Eniro. Sesam har kommet med nye av Opera og ingen nevnte Explorer. tjenester men når det gjelder både websøk Andre nyheter hos MSN er deres clusog bildesøk gir Kvasir meg ofte bedre treff. ter funksjon som ligger ute i betaversjon Sesam ser ut til å rangere faktaresultat på denne adressen: http://adlab.microsoft. fra for eksempel Wikipedia lenger fram i com/src/src.aspx. Gjør et søk på Gro Harresultatet sitt. Et lite tips: Vil du søke rett i lem Brundtland og se hvordan den gir deg Wikipedia, bruk www.futef.com. Finner du forslag til hjelp i avgrensing. ikke artikkelen nyttig, sjekk ut lenkene som Her hjemme har gulesider en egen funksjon som gir deg mulighet for å vise er koblet til saken, de er ofte nyttige. • resultatet i kartform, www.gulesider.no. For å komme fram til leverandørens annonse må du foreløpig gjøre noen flere klikk enn på MSN og Google. Ser du på Firmasøk-lenken til Kvasir så ligger også kartet der, men de har ennå ikke fått inn flyfotoet. Men søkemotoren som høstet mest skryt for utvikling og godt grensesnitt i mai var Ask - www. Søkemotor på vei opp: www.ask.com.

Bibliotekaren 8/2006

| 19

Ledelse

Krav til bibliotekarrollen – krav til utdanningen Bibliotekarer som utdannes i dag må være forberedt på å undervise. Informasjonskompetanse og bibliotekunder visning er viktig for oss som jobber i et høgskolemiljø. Vi må være gode formidlere, skriver Else Norheim. TEKST • Else H. Norheim Bibliotekleder Høgskolen i Østfold

Jeg startet på bibliotekarstudiet på midten av 70-tallet, og i løpet av noen introduksjonsdager skulle vi bli kjent med hverandre og lærerne. Det ble fortalt om hvor mange forskjellige oppgaver og situasjoner man måtte mestre som bibliotekar, blant annet holde foredrag. Vi ﬁkk også historien om studenten som for noen år siden faktisk hadde sluttet på studiet, fordi det en av de første dagene ble sagt at man i dette yrket kunne risikere å måtte holde et foredrag. Nå er det mange myter om bibliotekarer som innesluttede og sky vesener, men det er nok mange ﬂere enn bibliotekarer som synes det kan være krevende å holde et foredrag eller undervise. I alle fall er det mange som gjør det uten at kvaliteten er spesielt imponerende, og vi har alle slitt med lærere på forskjellige nivåer som sikkert med hell kunne ha valgt et annet yrke. Bibliotekarer som utdannes i dag må være forberedt på å undervise. Vi står nå foran studiestart og jobber aktivt med å få kabalen til å gå opp med å dekke skrankevakter i en periode da vi har bibliotekundervisning nesten daglig. Et moderne og aktivt høgskolebibliotek må arbeide målrettet for at

Vi sliter med den gamle myten om bibliotekarer som innesluttede og sky vesener, gjemt mellom reolene. Else H. Norheim skriver i denne månedens ledelsesspalteat det å holde foredrag er en viktig del av jobben vår, og undres over at grunnutdanningen ikke forbereder kanidatene på denne delen av yrket. (Illustrasjonsfoto: Erling Bergan)

20 |

Bibliotekaren 8/2006

omverdenen skal forstå hvilken rolle vi kan spille i et utdanningsog forskningsløp. Det er vi som bibliotekarer som er ansvarlige for at våre studenter og forskere skal ha en forståelse av vår nytteverdi, hvilken service vi kan yte og hvordan vi kan bidra til at de når sine mål lettere og bedre. Det er faktisk nødvendig å arbeide for å oppnå en aksept av vår kunnskap og vår rolle i et akademisk miljø. Alle vet at vi kan kjøpe og låne ut bøker, og at vi har noen databaser de kan søke i – men ambisjonen må være å spille en aktiv rolle i våre brukeres hverdag. Informasjonskompetanse og bibliotekundervisning er viktige stikkord for oss som jobber i et høgskolemiljø. Vi må være gode formidlere – ved konsultasjon i skranken, ved konsultasjon på kontoret, og ikke minst for større og mindre grupper som får undervisning i hvordan de skal bruke bibliotekets tjenester i sitt

arbeid. Det handler ikke bare om ĂĽ snakke om utlĂĽn av bĂ¸ker og bruk av elektroniske informasjonsressurser. Det handler like mye om referanseteknikk og kildekritikk. Mange lĂŚrere som tidligere har vĂŚrt bare halvveis interessert nĂĽr vi har snakket om informasjonskompetanse, strĂ¸mmer nĂĽ til fordi de ser nytteverdien av at studentene kan referanseteknikk, blant annet som et ledd i arbeidet med ĂĽ avslĂ¸re fusk. Undervisning og formidling er en veldig viktig del av vĂĽr jobb og utgjĂ¸r stadig ďŹ&#x201A;ere timer i ĂĽret. Det er derfor med forbauselse jeg registrerer at man fremdeles ikke har lagt inn kurs i utdanningen som gjĂ¸r at bibliotekarer er forberedt pĂĽ denne delen av yrket. Man har sĂĽ vidt jeg vet ingen pedagogisk skolering eller kurs i presentasjonsteknikk som kan gjĂ¸re studentene sikrere og bedre forberedt pĂĽ ĂĽ mĂ¸te denne delen av yrket. Ved vĂĽrt bibliotek har vi hatt kurs i presentasjonsteknikk, og mange har gĂĽtt pĂĽ interne kurs i hĂ¸gskolepedagogikk. Vi mĂĽ med andre ord sĂ¸rge for en viss etterutdanning. Da jeg selv gikk pĂĽ kurs i presentasjonsteknikk, lĂŚrte jeg blant annet at det v iktigste er ikke hva jeg sier, men hvordan jeg sier det. Man kan like eller ikke like en slik pĂĽstand, men hvis det er riktig mĂĽ man legge opp sine strategier etter det. Hvordan bibliotekets kompetanse blir formidlet til vĂĽre brukere er viktigere enn innholdet av vĂĽre forelesninger. Da bĂ¸r jobb nummer en vĂŚre ĂĽ forberede bibliotekarene ogsĂĽ pĂĽ denne delen av yrket, slik at kravene ikke kommer overraskende pĂĽ dem nĂĽr de starter sin yrkeskarriere. â&#x20AC;˘

) .4 2/$5+ 3*/.34 ) , "5 $

$ET PERFEKTE NAVNET PĂ? VĂ?RT NYE ALLBRUKSBORD )NTRODUKSJONS PRIS KUN

StudielĂĽnsrenta vil fortsatt stige LL ROUND 3ITTE 3TĂ?BORD "JÂ&#x2019;RKElNERTE -$& PLATER OPPHENG TIL 0# DIREKTE UNDER PLATE SKJERMFESTE $ESIGN -ONICA 3YVERSEN

Den ďŹ&#x201A;ytende renta pĂĽ studielĂĽn blir 3,8 prosent fra 1. oktober 2006, melder LĂĽnekassen. Dette er en oppgang pĂĽ 0,4 prosentpoeng fra 1. juli 2006. Fastrenten fra 1. juli er 4,6 prosent for tre ĂĽr og 4,9 prosent for fem ĂĽr. Fristen for ĂĽ sĂ¸ke om fast rente for neste periode var 10. juli. - Renten i LĂĽnekassen fĂ¸lger markedsrenten, og nĂĽ har den ďŹ&#x201A;ytende renten pĂĽ studielĂĽn vĂŚrt stigende i hele 2006 etter ĂĽ ha ligget stabilt lavt i 2005, sier informasjonsrĂĽdgiver SolbjĂ¸rg SĂ¸rensen i LĂĽnekassen. Hun gir ikke konkrete rĂĽd om binding av renten eller ikke, men oppfordrer kundene til selv ĂĽ fĂ¸lge med i markedet. â&#x20AC;&#x201C; Kundene bĂ¸r tenke igjennom hva deres egen Ă¸konomi tĂĽler, og innrette seg deretter, sier hun. De som ikke hadde sĂ¸kt om fast rente innen fristen, beholder automatisk ďŹ&#x201A;ytende rente. â&#x20AC;˘

MVA

(AR DU EN LEDIG SÂ&#x2019;YLE GAVL LITT VEGG PLASS SĂ? HAR VI ET BORD SOM PASSER 3ITTE STĂ?HÂ&#x2019;YDE 0RISGUNSTIG 0RIMÂ?RT TIL PUBLIKUMSTERMINAL SÂ&#x2019;KESTASJON MEN OGSĂ? LESEBORD AVLASTNING OG UTSTILLING -ER INFORMASJON WWW BSEUROBIB NO ELLER RING KUNDESERVICE

Verdens stĂ¸rste marked for e-bĂ¸ker The World e-book fair er verdens stĂ¸rste samling av gratis ebĂ¸ker pĂĽ nettet, melder Thomas Brevik pĂĽ Blogg og bibliotek, og anbefaler www.worldebookfair.com som et ďŹ&#x201A;ott startsted for alle som Ă¸nsker ĂĽ kikke pĂĽ e-bĂ¸ker og fĂĽ en liten oversikt over hva som ďŹ nnes. - Dette nettstedet er ogsĂĽ en nyttig ressurs for de som Ă¸nsker ĂĽ ďŹ nne litteratur som kanskje ikke akkurat stĂĽr pĂĽ hylla, skriver han. Mange av de 330 000 e-bĂ¸kene er gratis. â&#x20AC;˘

$ITT BIBLIOTEKVAREHUS WWW BSEUROBIB NO

Bibliotekaren 8/2006

| 21

Benytt dine YS-medlemsfordeler

SPAR PENGER â&#x20AC;&#x201C; F RABATT P FORSIKRINGENE DINE

gjensidige.no

YS-avtalen gir deg gunstige priser p alle forsikringene dine. Du kan tjene inn hele medlemskontigenten din.

A20145 T4M 01.06

For personlig r dgiving om forsikring, ring 21 01 39 39. Der f r du svar p det du lurer p ! Eller sjekk www.ys-medlemsfordeler.no.

22 |

Bibliotekaren 8/2006

Swaziland og faglige rettigheter Politisk rådgiver YS

Fortsatt er Afrika et fjernt og eksotisk sted, og historier om zuluer og swazier er ukjent og fascinerende. Mottakelig for påfyll av kunnskaper er det med forventninger man ankommer Swaziland. Dette er et selvstendig kongedømme på størrelse med Luxembourg, geografi sk plassert inni selve Sør-Afrika. Som i gamle eventyr har kongen også i dette landet mye makt. Historien kan forresten minne litt om de gamle vikingfortellingene. For noen generasjoner siden var det kamp i landet, som dagens kongefamilie vant. Siden har sønn fulgt far, og sønnesønn fulgt sønn. Så sitter de der da, i all sin velde. Kultur er viktig. Det synes mange. Ikke minst det å holde i hevd gamle tradisjoner. Til hvilken pris hører man sjelden det stilles spørsmål ved. I denne kulturen er for eksempel kona ”mannens barn”. På alle vilkår. Ikke kan hun eie land, eller kjøpe det. Dør mannen har broren rett til å overta kona. Hva gjør YS i dette landet? Gjennom et samarbeidsprosjekt fi nansiert med Norad-midler, bidrar YS til utvikling av det sivile samfunn. Konkret skjer det gjennom å støtte skolering i faglige rettigheter, demokrati, menneskerettigheter – det betyr blant annet oppmerksomhet også om likestillingsspørsmål. Dette står i kontrast til dagens praksis og kultur. Vet vi hva vi gjør? Ja. Og vi gjør det ikke alene, men i samarbeid med annen fagbevegelse i det sørlige Afrika. Er vi så oppmerksom på hva konsekvensene kan bli? Igjen ja. Målsetting i prosjektarbeidet er å støtte uvikling av demokratiet. Konsekvensen vil være å gå vekk fra et nesten eneveldig kongedømme. I dag er det blant annet slik at kongen peker ut regjeringen og utnevner flere av medlemmene i parlamentet. De som stiller til valg må dessuten godkjennes av kongen. I tillegg har han rett til å oppløse parlamentet. Som om det ikke er nok: Hvert år plukker kongen seg en ny kone. Det skjer etter at alle jomfruene i landet har paradert i et flere dagers fesjå. Den sittende kongen har rukket å få over 10 koner, og enda flere barn. Den gamle kongen rakk å få over 40 koner og flere titalls barn før han døde. Skoleringen YS støtter oppunder har som mål å bidra til en utvikling som gagner samfunnet. I de snart 4 årene prosjektet har vart, har YS jobbet med tilsvarende utvikling og skolering i flere land i det sørlige Afrika. Utfordringene er riktignok mangeartet og forskjellig fra land til land, samtidig er det en del felles utfordringer som HIV/Aids, likestilling, sikkerhet og trepartssamarbeid. Starten på prosjektet i Swaziland ble forresten litt spesielt. To representanter fra overvåkingspolitiet var til stede. De kom før seminaret startet og var svært skeptisk til det som skulle skje. Myndighetene frykter at utenlandsk fagbevegelse skal undergrave demokratiet i landet. YS’ samarbeidspartnere gikk i dialog med politiet og redegjorde for intensjonene med seminaret: Dette er ufarlig, det er samarbeid. Politiet ble invitert til å både overvære og delta på hele seminaret. Dermed lykkes man i å få gjennomført det. •

Effb[dZ_d][h \ h Wbj f [jj Xh[jj c[Z C[jWB_X e] I<N <´hij _ Deh][ Å c[Z do[ j`[d[ij[h \eh fkXb_akc$ <ehkj[d jhWZ_ièd[bj iá _ X_Xb_ej[aaWjWbe][d[" \ h Xhka[hd[ d co[" co[ c[h0 BZY BZiVA^W [ g Wgj`ZgcZ WaVci VccZi kVgha^c\ db cn]ZiZg d\ `Vc h³`Z ^ 6iZ`hi d\ HidgZ cdgh`Z aZ`h^`dc# 9Z `Vc ad\\Z hZ\ e d\ aV\gZ h^cZ igZ[[! hZcYZ ^ciZgZhhVciZ igZ[[ k^YZgZ d\ hZ e ja^`Z `ViZ\dg^Zg hdb [dg Z`hZbeZa [didhVba^c\Zg! Vk^hZg d\ i^Yhh`g^[i! deehaV\hkZg`! haZì d\ ]^hidg^Z d\ [V\a^\Z YViVWVhZg# <_Zccdb H;M `Vc Wgj`ZgcZ WZhiâaZ iîaZg! hZ db YZ ÒccZh ^ ]_ZbbZW^Wa^diZ`! `dbbjc^hZgZ bZY 7^Wa^diZ`hkVg! h³`Z k^YZgZ ^ VcYgZ YViVWVhZg d\ ÒccZ gZaViZgi ^c[dgbVh_dc ^ Zi aZ`h^`dc 8VeaZm ZaaZg L^`^ #

L_ ]hWjkb[h[h \oba[j c[Z bWdi[h_d] Wl EffbWdZifehjWb[d

HZ bZg e / lll#W^Wa^diZ`edgiVaZcdeeaVcY#cd

> DeeaVcY ]Vg bVc\Z ja^`Z ^chiîjh_dcZg \ ii hVbbZc [dg egZhZciZgZ Zc h³ba³h edgiVa [dg hajiiWgj`Zg# 6aaZgZYZ c Zg '( Vk [na`Zih '+ `dbbjcZg! VaaZ h`daZW^Wa^diZ` ^ k^YZgZ\ ZcYZ h`daZg d\ ]³\h`daZcZh W^Wa^diZ``ViVad\Zg Zc YZa Vk edgiVaZc hdb \^g Wgj`ZgcZ Zc jZcYZa^\ `âYZ iâ ^c[dgbVh_dc! `jcch`Ve d\ jcYZg]daYc^c\#

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

TEKST • Rune Aale-Hansen

24 |

Bibliotekaren 8/2006

Ledig vikariat som barnebibliotekar Det er ledig 100% vikariat som barnebibliotekar ved barneavdelingen på Drammen bibliotek fra 1. november 2006 til 1. november 2007.

Drammen bibliotek er inne i en spennende prosess med å utvikle Drammensbiblioteket som er det første i sitt slag i Norge. Fra 1. desember 2006 skal Drammen bibliotek samhandle med Buskerud fylkesbibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud på en slik måte at det framstår som ett bibliotek for publikum. Drammen bibliotek har i tillegg en filial beliggende i bydelen Fjell. Dette er en bydel med mange flerkulturelle innbyggere; noe som gjør bydelen spennende, utfordrende og fargerik.

Hovedoppgaver: • Bokprat og litteraturformidling • Driftsansvar for lese- og språkstimuleringsprosjektet BOKTRAS i Drammen • Vakter i barneavdelingen og i bibliotekets veiledningsskranke. Kvelds- og lørdagsvakter må påregnes

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til seksjonsleder Berit Norvoll, tlf. 32 04 63 08, e-post: berit.norvoll@drammen.kommune.no For nærmere opplysninger om Drammen bibliotek, se vår hjemmeside: http://bibliotek.drammen.kommune.no eller Sambibliotekets hjemmeside: http://www.sambiblioteket.no Skriftlig søknad med CV sendes: Drammen bibliotek Boks 136-Bragernes 3001 DRAMMEN Søknadsfrist: 1. oktober 2006

Ønskede kvalifikasjoner: • Godkjent bibliotekarutdanning, eksamen fra HIO, avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag eller tilsvarende godkjent bibliotekarutdanning • Utadvendt person med god kunnskap om barne- og ungdomslitteratur • Personlig egnethet vektlegges

Bibliotekar Sametinget har ledig en fast stilling som bibliotekar med kontorsted i Karasjok. Stillingens oppgaver vil være å delta i den daglige driften av samisk spesialbibliotek, med hovedvekt på katalogisering og innkjøp. Stillingen ønskes besatt av en person med godkjent bibliotekarutdanning. Fullstendig kunngjøring finnes på Sametinget og Aetats nettsteder. Søknadsfrist er: 28.08.2006.

9730 Karasjok/Kárášjohka Telefovdna/telefon 78 47 40 00 Telefáksa/telefaks 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no – www.samediggi.no

Bibliotekaren 8/2006

CICERO tt

DRAMMEN BIBLIOTEK

Ansvarsområder: • Planlegging og videreutvikling av bibliotekets tilbud til barn og unge - fortrinnvis ved Fjell filial • Viderutvikling av samarbeidet med barnehager, skoler, helsestasjoner osv

Lønn etter gjeldende avtaler og søkers kompetanse, kvelds- og helgetillegg.

| 25

SEKSJON KULTUR - 2 gongs utlysing. Har du lyst på ein spennande jobb som biblioteksjef i ein liten kommune i Rogaland ? Kort avstand til Sandnes/Stavanger-regionen. Forsand kommune har 1100 innbyggjarar som trives i ein fantastisk natur med Lysefjorden, Preikestolen og Kjerag. Biblioteket er godt utbygd med nye ﬂotte lokale i Forsand kulturhus. Trivelege brukarar og kollegaer. For den rette er jobben er ei utfordring ! Meir info om Forsand, sjå www.forsand.kommune.no

LEDIG STILLING : BIBLIOTEKSJEF I 80 % STILLING – LEDIG FRÅ 01.10.06. BLIR I BUDSJETTBEHANDLING FREMMA UTVIDA TIL 100 % FRÅ 01.01.07. Forsand bibliotek er eit kombinasjonsbibliotek. Me treng ein som kan samarbeida og leggja til rette for litteratur i ulike tema og prosjekt. Arbeidstida er i dag delt mellom dag- og kveldstid. Biblioteket nyttar programvare Tidemann. Er og i gang med å integrere lokalhistorisk arkiv, biblioteket og bygdemuseum til ein formidlingsinstitusjon som kan gje ei brei kulturformidling til lokalsamfunnet. Hovudoppgåver: Biblioteksjef har eineansvar for den daglege drifta og må delta aktivt i vidareutvikling av biblioteket som ein aktiv formidlings- og samhandlingsaktør i skule- og kulturliv. Krav: Bibliotekfagleg utdanning. God kjennskap og erfaring til IKT. Personlege eigenskapar som evne til samarbeid og kreativitet vil bli vektlagt. Me kan tilby: Ein travel arbeidsdag med effektiv og høgt servicenivå i samspel med brukarar/kundar. Løn etter avtale, gode pensjons- forsikring- og velferdsordningar og gode mulighetar for fagleg utvikling. Løns- og arbeidsvilkår i samsvar med kvalifikasjonar, gjeldande lov og tariffavtale. Administrasjonsspråk i Forsand kommune er nynorsk. Nærare opplysningar om stillinga gir kulturleiar Eva Landre Meling tlf. 95 20 08 41 eller biblioteksjef Ellen Skaadel tlf. 48 86 76 75. Send søknad med fullstendig CV og rettkjende kopiar av vitnemål og attestar til Forsand kommune, 4110 Forsand evt. e-post post@forsand.kommune.no innan 26.08.06.

BIBLIOTEKSJEF Tydal kommune har ledig hel stilling som biblioteksjef med fagutdanning. Vi søker en kreativ og serviceinnstilt person som kan bidra med sin kompetanse til nytte for biblioteket og hele kommunen. Se fullstendig annonse på www.tydal.kommune.no , der finnes også opplysninger om kommunen og om biblioteket. Søknadsfrist 28.08.06 og søknaden merkes stilling nr 10/06.

26 |

Bibliotekaren 8/2006

GJØVIK KOMMUNE GJØVIK BIBLIOTEK

Ved avdeling Digitalt bibliotek er det ledig 100 % stilling som bibliotekar Digitalt bibliotek er Sølvberget KF sitt strategiske og utviklende organ innenfor områdene digitalisering og IKT. Avdelingen ble opprettet 1. april 2004, og er både en drifts- og utviklingsavdeling som skal fortsette arbeidet med å utvikle digitale tjenester. Biblioteket har 12 utlånsautomater og innleverings- og sorteringsanlegg. Biblioteket bruker et bookingsystem for publikums bruk av internettpc-er. Arbeidsoppgaver: Systemansvar og drift av biblioteksystemet Aleph. Ansvar for vedlikehold og utvikling av andre systemer/programmer. Utarbeide brukerveiledninger og ha opplæring i systemer avdelingen har ansvaret for. Støttefunksjoner. Kvaliﬁkasjoner: Godkjent bibliotekfaglig utdanning. Høy IT-kompetanse. Det er en fordel om søker har kjennskap til aktuell biblioteksrelevant teknologi. Egenskaper: - Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Evne til å uttrykke seg skriftlig. - Være serviceinnstilt. - Evne til selvstendig og målrettet arbeid. - Evne til nytenkning. - God teknisk innsikt. Den som blir ansatt skal ha et tett samarbeid med biblioteksystemleverandør Bibits, kommunens IT-avdeling og Sølvbergets ansatte. For stillingen gjelder: Kvelds- og helgevakter i det Klassiske bibliotek. Lønn: Stillingskode 8530 (kapittel 5) med årslønn etter avtale. Gode pensjons- og forsikringsordninger. Spørsmål rettes til bibliotekleder Digitalt bibliotek Sissel Arna Dahle 51 50 72 47 / 994 81 185 / sissel.a.dahle@stavanger-kulturhus.no. Sjekk også www.stavanger-kulturhus.no Søknadsfrist: 4. september 2006 Søknaden stiles til: Bibliotek- og kulturhussjefen, Sølvberget KF. Postboks 310, 4002 Stavanger. Merk konvolutten ”Stilling Digitalt bibliotek”.

Gjøvik bibliotek har 11 ansatte fordelt på ca. 9 årsverk. Biblioteket er samlokalisert med Oppland fylkesbibliotek, og består av hovedbibliotek i Gjøvik sentrum og en filial på Biri. I dag benyttes bibliotek-systemet ALEPH via sentral drift. Det legges vekt på et godt samarbeid med fylkesbiblioteket, nabokommuner, skoler og nærmiljø. Vår biblioteksjef skal ut i svangerskapspermisjon, og vi søker derfor :

BIBLIOTEKSJEF – 100% vikariat 1 år Biblioteksjefen inngår i virksomhetsleder for kultur og fritid sin ledergruppe, og er tillagt ansvar for den bibliotekfaglige utviklingen, samt personal og økonomiansvar. Vi søker en leder som kan bidra til at Gjøvik bibliotek fortsetter sin utvikling som møteplass, læringsarena og kunnskaps- og formidlingssenter. Biblioteksjefen skal videreføre flere bibliotekfaglige prosjekter som er igangsatt/avsluttet, blant annet ”BLEST” og ”Det sømløse bibliotek i Oppland”. Samarbeidspartnere vil bl.a. være Biblioteksentralen, Oppland fylkesbibliotek og andre bibliotek i Gjøvikregionen. Stillingen inngår i bibliotekets vaktplan. Kvalifikasjoner. I henhold til lov om folkebibliotek kreves godkjent bibliotekfaglig utdanning. Vi søker en person som: • Er faglig dyktig, utviklings-, og resultatorientert. • Har ledererfaring og gode lederegenskaper, og kan bidra til et utviklende miljø med helsefremmende arbeidsplasser. • Er kreativ og har evne til nytenkning. • Har gode samarbeidsevner og kan engasjere og motivere. • Har interesse for å arbeide utadrettet og i nettverk. Dokumenterte resultater og egnethet for stillingen vil bli vektlagt. Vi kan tilby: • Et års vikariat i 100% stilling i en kommune som gjennom sin langtidsplan synliggjør satsning innenfor sektoren kultur og fritid. • En utviklende jobb med mange muligheter. • ”Medlemskap” i en spennende ledergruppe med ansvar for å utvikle Gjøvik kommunes kultur- og fritidssektor. • Lønn etter avtale. Interesserte søkere inviteres til å kontakte biblioteksjef Ann Katrin Yri, tlf. 61 18 96 09 – e-post ann-katrin.yri@gjovik.kommune.no eller virksomhetsleder Arne Moen, tlf.: 917 29 614 – e-post: arne.moen@gjovik.kommune.no SØKNAD Alle søknader skal skje elektronisk via www.gjovik.kommune.no hvor du finner den aktuelle stillingen utlyst. Vår elektroniske søknad krever at du fyller ut en e-post adresse etter at du har valgt ”Send” i forhåndsvisningen. Hvis du eller noen i din husstand ikke har en e-postadresse så kan du bruke denne i feltet ”Fra”: postmottak@gjovik.kommune.no Søkefrist fredag 8. september. Tiltredelse 20. november, eller etter avtale.

Bibliotekaren 8/2006

www.allrek.no

Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus, er litteraturens og ﬁlmens hus, og drives av det kommunale foretaket Sølvberget KF. Foretaket omfatter Stavanger bibliotek, utstillingslokalet Kulturtorget, programaktivitet i kulturhuset og ute på Arneageren, litteraturfestivalen Kapittel og Fribyordningen for forfulgte forfattere. Kulturhuset har årlig ca. 1,5 millioner besøkende. Stavanger blir Europeisk kulturhovedstad i 2008, og Sølvberget KF har ansvaret for et av hovedprosjektene, ”Gjestfrihetens kunster”.

Gjøvik kommune har i overkant av 27.000 innbyggere og er høgskolesenter for 2.200 studenter, bl.a. innen teknikk, økonomi, markedsføring og sykepleie. I tillegg har Gjøvik en rekke tilbud innen videregående skoleverk. Gjennom et variert næringsliv, kulturliv og bomiljø bidrar Gjøvik til at Gjøvikregionen er et godt sted og bo, leve og virke for befolkningen.

| 27

Bibliotekarforbundets forhandlingskurs I Mandag 11. september kl 10 – 17 Tirsdag 12. september kl 9 – 16 Onsdag 13. september kl 9 – 16

Deltakelse på kurset forutsetter ingen spesielle forkunnskaper, men det er en fordel om du har gjennomgått grunnkurs for tillitsvalgte

Sted: Møtelokalene i YS-bygget, Brugata 19, Oslo. Kursansvarlig: Thor Bjarne Stadshaug, rådgiver i BF. Underviser: Børge Rostvåg

Påmeldingsfrist: 15. august Meld på til: BFs sekretariat, epost: bf@bibforb.no

Kurset er et grunnkurs i forhandlingsteknikk og rettet mot de av våre medlemmer som har ingen eller lite forhandlingserfaring. Forhandlingsdelen av kurset holdes av Børge Rostvåg, tidligere rådgiver i NITO, mens avtaleverket og forhandlingsstrategi vil formidles av Thor Bjarne Stadshaug. Innholdet i kurset vil bl.a. være: • Planlegging av forhandlinger • Grunnleggende forhandlingsteknikk • Aktuelt avtaleverk (hovedavtale/tariffavtale) • BF-strategier i forhold til lønn

NB! Det er viktig at du oppgir mailadresse og telefonnummer vi kan nå deg på. Du må også oppgi om du skal bo på hotell, og hvor mange netter. Bibliotekarforbundet dekker alle utgifter, men du bestiller selv reise. Bibliotekarforbundet booker hotell. Kontakt sekretariatet dersom det er noe du lurer på i forbindelse med kurset.

Bibliotekarforbundets forhandlingskurs II Torsdag 31. august kl 10 - 18 Fredag 1. september kl 9 - 15

Deltakelse på kurset forutsetter at en tidligere har deltatt på BFs forhandlingskurs.

Sted: Bibliotekarforbundets lokaler – Lakkegata 21 (Grønland) Oslo. Kursansvarlig: Hanne Brunborg, nestleder i BF.

Påmeldingsfrist: 21. august Meld på til: BFs sekretariat, epost: bf@bibforb.no

Kurset retter seg mot de av våre medlemmer som har gått på forhandlingskurs tidligere, men som har lyst til å lære mer og gå litt mer i dybden. Dette er et nytt kurs. I tillegg til kursansvarlig Hanne Brunborg vil det være ulike forelesere.

NB! Det er viktig at du oppgir mailadresse og telefonnummer vi kan nå deg på. Du må også oppgi om du skal bo på hotell, og hvor mange netter.

Innholdet i kurset vil bl.a. være: • Kravskriving og tips ved lokale lønnsforhandlinger • Beregning av lokale lønnskrav, bruk av tall og statistikk • Forhandlinger om lokale særavtaler, bl.a. om arbeidstid (lørdag/ søndag) • Tvisteløsninger, protokollskriving, bruk av Arbeidstilsynet

Bibliotekarforbundet dekker alle utgifter, men du bestiller selv reise. Bibliotekarforbundet booker hotell. Kontakt sekretariatet dersom det er noe du lurer på i forbindelse med kurset.

Kurs for Bibliotekarforbundets medlemmer og tillitsvalgte i STATEN Onsdag 13. september kl 10 - 17

Påmelding til BFs sekretariat.

Sted: Bibliotekarforbundets lokaler – Lakkegata 21 (Grønland) Oslo. Kursansvarlig: Forbundsleder Monica Deildok.

Påmeldingsfrist: 15. august Meld på til: BFs sekretariat, epost: bf@bibforb.no

Innholdet i kurset vil bl.a. være: • Ny hovedtariffavtale og hovedavtale i staten • Lokale forhandlinger i statlige virksomheter • Erfaringer med lokalt fagforeningsarbeid i statlig sektor

NB! Det er viktig at du oppgir mailadresse og telefonnummer vi kan nå deg på. Du må også oppgi om du skal bo på hotell, og hvor mange netter.

Vi legger opp til innledninger omkring temaene med både eksterne innledere og innledere fra egne rekker, gruppediskusjoner og plenumsdebatt. Slik at det skal være mulig både å lære og å bidra. Vi håper at mange vil delta!

28 |

Bibliotekaren 8/2006

Bibliotekarforbundet dekker alle utgifter, men du bestiller selv reise. Bibliotekarforbundet booker hotell. Kontakt sekretariatet dersom det er noe du lurer på i forbindelse med kurset.

ABM-skrift er en skriftserie utgitt av ABM-utvikling. Publikasjonene inneholder fagrelevant stoff for hele abm-sektoren og fås gratis ved henvendelse til ABM-utvikling.

noen bibliotekrelevante skrifter i serien #6 Sømløs biblioteklov for sømløse bibliotektjenester #14 Biblioteket. Det normale rommet i fengselet #17 Norsk-engelsk ordliste med bibliotektermer #18 Folkebiblioteket som offentlig møteplass i en digital tid #20 Bibliotekene i 2020. Rapport fra en scenariobasert strategiprosess #22 Bibliotekene og det ﬂerkulturelle Norge. En delrapport i bibliotekutredningen #24 Danser med ulver. Bibliotekene, utgiverne og de elektroniske kunnskapskildene #25 Arkivene, bibliotekene, museene og de nasjonale minoritetene #26 BRUDD – om det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle ABM-utvikling, Postboks 8145 Dep, 0033 Oslo tel: 23 11 75 00 • post@abm-utvikling.no • www.abm-utvikling.no

brudd

om det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle

#26

PRØV KLASSEKAMPEN 3 UKER GRATIS!

SEND EN SMS MED KODEORD ABO BIBLIOTEKAREN TIL 1960 og du har avisen på døra i løpet av et par dager!

Utfordrer det etablerte

Bibliotekaren 8/2006

| 29

Fire veker gratis! Bli kjend med DAG OG TID!

Du får dei fire neste utgåvene av DAG OG TID, ei fri vekeavis for kultur og politikk gratis utan å binde deg. Blir du årsabonnent, kan du velja mellom to bokgåver: – Di større avis, di dummare framside, ser det ut til. Men den vesle avisa blir jamt klokare ... Berge Furre

1. Ragnar Hovland: Norske gleder. 2: «Eg gir ein god dag i det vonde» Fyndord frå Olav Duuns dikting redigert av Otto Hageberg. Ta kontakt med det same!

DAG OG TID Pilestredet 8, 0180 Oslo7044 • Tlf:St. 21 Olavs 50 47 21 • E-post: Postboks plass, 0130tinging@dagogtid.no Oslo Tlf. 21 50 47 21 Årsabonnement kostarE-post kr 895,–tinging@dagogtid.no Tilbodet gjeld nye abonnentar Årsabonnement 895 kroner (20 % rabatt for studentar) Tilbodet gjeld berre for nye abonnentar

Leie gård i Sørvest Frankrike?

www.vagant.com Medlemmer av Bibliotekarforbundet får 20 % rabatt!

Gården ligger i et aktivt jordbruksområde i departementet Lot & Garonne mellom Bordeaux og Toulouse og 4 km fra middelalderlandsbyen Penne d’Agenais. Du leier hele gården. Hovedhuset har sengeplass til 12 personer fordelt pa 3 rom, og er fullt utstyrt. Det er 2 bad og 2 kjøkken, samt stor oppholds- og spisestue. Gården har svømmebasseng og egner seg til generasjonsferie, venneferie, aktivitetsferie, gourmetferie, sykkelferie, golfferie og for seminarer o.lign.

En gresk øy... Å ringe Xtra personell er den raskeste og enkleste måten å få tak i dyktige medarbeidere på. Vi er tilgjengelig 24 timer i døgnet, og du er garantert tilbakemelding på forespørsel innen én time. Xtra personell har en stor kandidatdatabase, og gode forberedelser sikrer rask levering. Prøv oss neste gang du trenger dyktige folk! www.xtra.no

Folegandros er en liten gresk øy, der du kan ha en rolig ferie i familehotellet Ampelos resort like utenfor den vakre landsbyen Hora. Du kan dyrke dine kreative sider i en opplevelses- og kursferie på øya. Tilbudene spenner fra maling, fisking, dykking og matlaging, til yoga og høsting av oliven. Det dansk/greske vertskapet ønsker deg velkommen til en ferie du kan tilpasse dine behov. Se våre nettsider for mer informasjon:

Xtra personell 02360

Medlemmer av Bibliotekarforbundet får 10 % rabatt!

Oslo • Bergen • Trondheim • Stavanger Porsgrunn • Drammen • Kristiansand • Lillehammer

www.folegandros.dk www.ampelosresort.com

Bibliotekarforbundet Sekretariatet Leder: RĂĽdgiver: Konsulent: Adresse: Telefon: Fax: E-post: URL:

Monica Deildok Thor Bjarne Stadshaug Eva TrĂ¸nnes Lakkegt. 21, 0187 Oslo 22 17 04 95 22 17 04 96 bf@bibforb.no www.bibforb.no

)NNMELDINGSSKJEMA .AVN

&Â&#x2019;DT

!DRESSE

4LF

-OBIL 0OSTNR

0OSTSTED

% POST

Forbundsstyret Leder Monica Deildok Tlf. mobil: 41 21 23 57 E-post: monica.deildok@bibforb.no

9RKESAKTIV

'ODKJ "IBLIOTEKAREKSAMEN ÂżR

3TUDENT )KKE YRKESATIV !RBEIDSGIVER

Nestleder Hanne Brunborg Gol bibliotek Tlf. mobil: 99 69 64 80 E-post: hanne.brunborg@bibforb.no

!RBEIDSSTED

Varamedlemmer Roger DyrĂ¸y, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Elisabeth BergstrĂ¸m, Porsgrunn bibliotek Tove Gausen, Stavanger bibliotek Margunn Haugland, Kristiansand bibliotek Signe WitsĂ¸, Sogndal bibliotek

4LF

!DRESSE

&AKS

0OSTNR

Styremedlemmer Susanne BaumgĂ¤rtel, TromsĂ¸ bibliotek Liv Evju, RĂŚlingen videregĂĽende skole Morten Haugen, Ă&#x2DC;rland bibliotek Ritha Helland, UB Bergen Astrid Kilvik, HĂ¸gskolen i SĂ¸r-TrĂ¸ndelag

3EKTOR +OMM 3TAT &YLKE 0RIV

0OSTSTED

!NSIENNITET FRA

3TILLING 3TILLINGSKODE

ÂżRSLÂ&#x2019;NN ,Â&#x2019;NNSTRINN

$ATO

3IGNATUR

+ONTINGENTSATSER 9RKESAKTIVE )KKE YRKESAKTIVE 3TUDENTER

3TILLINGSANDEL

AV BRUTTOLÂ&#x2019;NN -IN KR PR Ă?R -AKS KR 4320 PR Ă?R KR PR Ă?R KR PR SKOLEĂ?R

3KJEMAET SENDES "IBLIOTEKARFORBUNDET ,AKKEGT /SLO VEDLAGT DOKUMENTASJON AV BIBLIOTEKARUTDANNING

Fylkeslag Finnmark Mari Lundevall Finnmark fylkesbibliotek, Telefon: 78 40 71 75 E-post: E-post: mari.lundevall@ffk.no

Sogn og Fjordane Kasper Vejen Sogndal bibliotek Telefon: 57 62 96 63 E-post: kasper.vejen@sogndal.kommune.no

Vestfold Lise Wolden Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Telefon: 33 41 26 41 E-post: lise.wolden@dsb.no

Troms Stine FjeldsĂ¸e TromsĂ¸ bibliotek & byarkiv Telefon: 77 79 09 05 Epost: stine.fjeldsoe@tromso.kommune.no

Hordaland Elin Golten Hordaland fylkesbibliotek Telefon: 55 23 93 73 E-post: elin.golten@hordaland-f.kommune.no

Buskerud Anne Foss Buskerud fylkesbibliotek Telefon: 32 80 63 55 E-post: foss@buskerud.fylkesbibl.no

Nordland Grete GlĂ¸sen Josefsen Rana bibliotek Telefon: 75 14 61 00 E-post: grete.josefsen@rana.folkebibl.no

Rogaland Tove Gausen SĂ¸lvberget FK / Stavanger bibliotek Telefon: 51 50 71 41 E-post: tove.gausen@stavanger-kulturhus.no

Hedmark og Oppland Jan Erik Sandhals Gran bibliotek Telefon: 61 32 72 44 Epost: jan.erik.sandhals@gran.kommune.no

TrĂ¸ndelag Heikki Knutsen NĂŚrĂ¸y folkebibliotek Telefon: 74 38 26 00 E-post: heikki.knutsen@naroy.kommune.no

Agder Margunn Haugland Kristiansand folkebibliotek Telefon: 38 12 49 13 E-post: margunn.haugland@kristiansand.kommune.no

Ă&#x2DC;stfold Anne Woje Fredrikstad bibliotek Telefon: 69 38 34 33 E-post: acwo@fredrikstad.kommune.no

MĂ¸re og Romsdal Marianne Dahle Kristiansund videregĂĽende skole Telefon: 71 57 06 80 E-post: bibliotek@krsund.vgs.no

Telemark Arild Skalmeraas HĂ¸gskolen i Telemark/Biblioteket i BĂ¸ Telefon: 35 95 25 43 E-post: arild.skalmeraas@hit.no

Oslo/Akershus Anne Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Telefon: 64 84 08 54 E-post: cathrine.undhjem@fia.akershus-f.kommune.no

Bibliotekaren 8/2006

| 31

B-PostAbonnement Returadresse: Bibliotekarforbundet Lakkegata 21 0187 Oslo

Fagggbevegelsen Det er noe solid og gammelradikalt over de som med den største selvfølgelighet kan uttale ordet fagbevegelsen med overdreven trykk på g-en. Fagggbevegelsen! Det er noe, det. Vi forventer medlemskap i et av LOforbundene innen industrien, når noen har den rette schvungen. I hvert fall ikke et profesjonsforbund i Akademikerne. Men hva med lærerne og sykepleierne i Unio? Og hva med bussjåfører, kabinansatte og kommuneansatte i YS? For ikke å snakke om bibliotekarene? Skal alle vi som er fagorganisert, uansett forbund, regnes med når noen snakker om fagbevegelsen? Vi bibliotekarer er ikke en del av kjerneproletariatet. Vi er ikke industriarbeidere. I gamle marxistiske termer må de fleste av oss regnes som en del av småborgerskapet, og til og med den nedre delen. Vi er definitivt lønnsmottakere, avhengige av å selge vår arbeidskraft for å betale mat, klær, hus, osv. Vårt lønnsnivå ligger langt under oljearbeiderne i fagforbundet NOPEF, det nærmeste vi i dag kommer et kjerneproletariat i Norge. Og under oss i ”lønns- og makthierarkiet” har vi blant annet burgerproletariatet, de ufaglærte hordene som steiker burgere for oss seint om kvelden, og strekkodeproletariatet, de som flytter varene vi kjøper forbi strekkodeleseren og lar deg dra kortet – også til seint på kveld. Lønnstakere er en maktfaktor i samfunnet. Ofte uttrykt gjennom fagggbevegelsen. Og da er det som regel gutta boys i Transport, Kjemisk, jern & metallfolka i Fellesforbundet, eller oljegutta i NOPEF som gjør seg gjeldende. Og dreier det seg litt om offentlig sektor, så setter Jan Davidsen i det gamle Kommuneforbundet fram brystkassa. Alle sammen fra LO, hovedorganisasjonen som taper terreng i forhold til YS og Unio. Det samlete antall fagorganiserte i Norge stiger for tida. Vi er nå drøyt halvannen million mennesker i fagbevegelsen. Selv om LO fremdeles er størst, med rundt halvparten av medlemmene, mister de medlemmer jevnt og trutt. Er det da rimelig at fagggbevegelsen fortsatt skal identifiseres med LO? Selvfølgelig ikke. Men ønsker vi virkelig at omgivelsene (media, politiske partier, næringsinteresser, lobbygrupper, osv.) skal finne

det naturlig å spørre YS-leder Bjørgen og BF-leder Deildok – som aktuelle representanter for fagbevegelsen - om konsekvensene av rentenivå, søkertallene til realfagstudiene, boikott-politikk i Midt-Østen eller ny regioninndeling i Norge? I så fall må medlemmene Fagbevegelsen, hvem er det? Her deltar BFs daværende organisasjonsi organisasjonene de sekretær Birgitta Lund-Grønberg på orienteringsmøter med YS, LO og representerer ønske en Akademikerne, da AF skulle oppløses i 2000. (Foto: Erling Bergan) slik bredere bruk av organisasjonene. Og lederne må være seg dette bevisst. og snakker forhåpentligvis fritt om dette i YS har gjort hederlige anstrengelser for en rekke sammenhenger. Det er en viktig å være en sentral fagforeningsaktør i viktige del av demokratiet. Men samtidig prøver samfunnsspørsmål de siste åra. BF, på sin side, vi å kanalisere de ulike temaene til arenaer står i stigende grad fram i bibliotekpolitiske der de hører hjemme. Du tar ikke opp situaspørsmål, selv om vi er for små til å spille noen sjonen i Kashmir på årsmøtet i sjakkubben. stor rolle på de sentrale arenaer. Men det er Du skriver ikke innlegg om bokprisene mange tema der vi kunne ha vært en av flere til bladet ”Motor”. Enhver arena har sine premissleverandører, og dermed styrket vårt naturlige yttergrenser. yrkes posisjon i manges bevissthet. I noen For Bibliotekarforbundet kan det virke saker kan det også være av betydning hva som vi ikke har maktet å fylle rommet vi yrkesgruppa vår står for, det kan være med å har skapt oss ennå. Vi er en del av fagbevepåvirke utfallet av saker. gelsen, og vi er en interesseorganisasjon for Det kan dreie seg om informasjonsbibliotekarer. Flere aktører i samfunnslivet politiske saker, IT-spørsmål, det litterære burde interessere seg for oss. Og vi burde kretsløp,osv. Men vi kan også tenke videre, interessere oss for flere saker. For å vise hva til utdanningspolitiske spørsmål, forskningsbibliotekarer står for. For å bidra til gode politikk (har ikke mange bibliotekarer hatt utfall i uavklarte saker. Og for å bygge et flau smak i kjeften når den trettende medbredere fundament for hva offentlighetene forfatter registreres på medisinske artikler?), skal oppfatte som fagggbevegelsen. Dette kulturpolitikk, osv. Og i vår globaliserte tid vil virkelig være en god måte å videreføre er det en rekke saker der vi står med begge det uhyre viktige arbeidet som sliterne og beina oppi internasjonale spørmål, se bare på samfunnsbyggerne i fagbevegelsen har stått debattene om monopolisering og prisvekst på for i generasjonene før oss. vitenskapelige artikler, og på spørsmålene om American Corner og om det Israel-baserte Erling Bergan biblioteksystemet Aleph. Redaktør Hver enkelt av oss mener mye om mangt,

Sitatet ”Cristiano Zacco ... er en av dem som ofte benytter seg av 15-minutters-tilbudet på biblioteket. ... – Jeg kommer for å sjekke mail og lese italienske nettaviser, sier Zacco, som sjelden opplever kø tidlig på dagen. Han synes bibliotekets tilbud er bra, men ønsker seg likevel en internettcafé i byen. – På en kafé kan du slappe mer av og kose deg med noe å drikke mens du bruker internett, mener Zacco...”

Fra artikkel om at turistene ikke har så mange muligheter for å komme seg på internett i Sandefjord, i avisa Sandefjords Blad 5. august 2006. (Ill.foto er ikke fra Sandefjord bibliotek.)