http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk1011 by Erling Bergan

Bibliotekaren Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Nr 11 - November - 2010

- Hvorfor sage over greina vi sitter på?

Spiller det noen rolle?

YS-ledelse for fire år

Arbeidsmiljøpris til Holmlia

Regional bibliotekutviklar

Innhold Lederen har ordet

side

Bibliotekaren ISSN 0804-4147 / ISSN 1503-836X (online)

Hvorfor sage over greina vi sitter på? Ebøker er på vei. De fleste er enige om det. Og vi bibliotekarer er spente, kanskje på grensa til anspente. For vi vet ikke om det blir en rask og brutal revolusjon, eller om vi har tid på oss. Hva burde vi gjøre i mellomtida? Kassere papirbøker? Endre bibliotekarutdanninga?

Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

Ansvarlig redaktør Erling Bergan

Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 FØRDE Telefon: 91 31 80 01 Faks: 99 76 22 12 Epost: erling.bergan@bibforb.no

Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder

side

Nytt prinsipprogram for YS 2010-2014

side

Varig velferd

side 10

- Demokratiserende for kunnskapsspredningen

side

Mange er redd de faller utenfor

side

Nytt fra NB: Økt utlån i folkebibliotekene

side

Annonsepriser:

Samordning av CV-systemer

side

Kompetansebyggar og regional bibliotekutviklar

side

Ny felles logo for biblioteka i Møre og Romsdal 21. oktober 2010

side

1/8 side 1/4 side 1/2 side 1/1 side

Heder til Holmlia

side

Nytt fra BIBIN: Bibliotekarutdanningen 70 år - jubileumsmarkering i desember

side

En kjerne av felles fagkunnskap

side

Sudansk bokskatt i Bergen

side

Slik Jan-Egil ser det: Spiller det noen rolle da?:

side

Likestillingsombudet svarer: Tilrettelagt arbeidstid på grunn av helse

side 30

Karis kalender: I markedets klør

side

Likestillingsprisen til Anette Sagen

side

Redaktørens spalte: Takk, Håkon Gundersen

side 40

Logisk og brukervennlig

Rimelige priser på system og vedlikehold...

Abonnement K r. 26 0 p r. å r b e t a l e s t i l B F s ko n t o 6039.05.64093. Merk innbetalingen Abonnement. Henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 48 02 09 00, faks 22 17 04 96, epost: bf@bibforb.no.

kr. kr. kr. kr.

900 1600 2400 3600

Stillingsannonser: 1/8 side 1/4 side 1/2 side 1/1 side

kr. kr. kr.

Gratis 600 1400 2600

Mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved samlet bestilling av flere annonser. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan 2011 Nr: Deadline: 12-10 24. november 1 22. desember 2 26. januar 3 23. februar 4 23. mars 5 27. april 6 25. mai 7 22. juni 8 13. juli 9 31. august 10 28. september 11 26. oktober 12 23. november

Hos medl.: 8. desember 12. januar 9. februar 9. mars 6. april 11. mai 8. juni 6. juli 27. juli 14. september 12. oktober 9. november 7. desember

Trykk: Merkur-Trykk AS, Oslo

Ansvar Usignerte artikler står for redaktørens regning. Bladet er Creative Commons-lisensiert.

Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

Bibliotekaren 11/2010

Forsidefoto: Erling Bergan

Lederen har ordet I disse dager er det om lag et år til BFs landsmøte. Landsmøtet avholdes den 10. og 11. november 2011 på Scandic Oslo Airport hotell på Gardermoen. Tidspunktet på landsmøtet er et brudd med tradisjoner i BF. Vi har hatt tradisjoner for å avholde landsmøtene på vårparten, nærmere bestemt i april. Det å arrangere på senhøsten i 2011 er et forsøk på å legge landsmøteavviklingen til et tidspunkt der de sentrale forhandlingene ikke er nært forestående, for å sikre at et nytt forbundsstyre får anledning til å komme i gang med sitt arbeid før det skal lede forbundet gjennom sentrale forhandlinger. De lokale forhandlingene vil i all hovedsak være avsluttet i begynnelsen av november. Tidspunktet er altså valgt med omhu, i et forsøk på å treffe en liten lomme i tid der BF ikke er opptatt med forhandlinger eller forberedelse til forhandlinger lokalt og sentralt. Før forbundsstyret vedtok å forsøke begynnelsen av november som landsmøtetidspunkt, ble saken drøftet i landsstyret den 7.desember 2009. ”Nytt” landsmøtetidspunkt gir oss noen muligheter og noen utfordringer. For eksempel vil fylkeslagenes årsmøter, som etter vedtektene skal avholdes i tidsrommet 1. januar – 15. mars, ikke ha anledning til å drøfte forbundsstyrets forslag til målprogram eller budsjett for kommende periode, eller andre saker som forbundsstyret fremmer for landsmøtet. Disse landsmøtesakene vil ikke være klare når årsmøtene i fylkeslagene avholdes. Det betyr at årsmøtene på fritt grunnlag kan diskutere hvilke spørsmål som bør reises og debatteres på landsmøtet i 2011. Det gir også fylkeslagenes nyvalgte fylkeslagsstyrer rimelig tid til å utarbeide saker som man ønsker å fremme for landsmøtet i november 2011. Slik sett vil avstanden i tid mellom årsmøtene i fylkeslagene

og avviklingen av landsmøtet kunne gi en demokratisk gevinst og bidra til flere innmeldte saker og mer debatt enn hva som har vært tilfelle enkelte andre år. Det vil representere en utfordring at årsmøtene velger delegater til landsmøte over et halvår før møtet avholdes, mot normalt en måned eller to før møtet. Dette innebærer at det i år vil bli ekstra viktig å velge vararepresentanter for landsmøtedelegatene. Det er mye som kan skje i tidsrommet mars-november, for eksempel kan folk bytte både arbeidsplass og fylkeslag i dette tidsrommet, dermed er det viktig at varadelegater er valgt og klare til å steppe inn som delegat. I sittende forbundsstyre har landsmøteforberedelsene så vidt startet, og det er for tidlig å si noe om hvilke saker som vil bli reist fra forbundsstyrets side. Bortsett fra naturligvis de sakene som skal vedtas i henhold til vedtektene, slik som blant annet regnskap, beretning, målprogram, vedtekter og valg. Men allikevel kan jeg allerede nå si at forbundsstyret tar sikte på en grundig gjennomgang av målprogrammet. Forbundsstyret ønsker også å reise en diskusjon om kompetansekravet i vedtektene sett i lys av utviklingen i bibliotekfeltet og på bibliotekarenes utdanningsmarked. Derfor har jeg i samarbeid med Bibliotekarens redaktør laget en

”

artikkelserie om emnet for Bibliotekaren, og derfor er tema satt på sakskartet på landsstyremøtet i slutten av november. Jeg håper at vi kan få gode debatter om disse og andre temaer, og at vi kan bruke tiden frem til landsmøte godt. For at dette skal være mulig er det viktig at forbundsstyret åpner opp for innsyn i sine debatter gjennom å skrive innlegg i Bibliotekaren og synliggjøre standpunkter og holdninger. Det er også viktig at BF sine medlemmer og tillitsvalgte er seg sin makt bevisst. Det er ingen grunn til å vente til debatten om det du er opptatt av kanskje kommer opp. Det er like greit å reise den sjøl. Enten det dreier seg om lønnspolitikk, organisasjonen BFs styrker og svakheter, BFs arbeid med bibliotekpolitikk eller vår fremtoning i bibliotekfaglige spørsmål. Reis spørsmålene nå! Det er nå du har tid til å diskutere dem med dine samfylkinger, og starte arbeidet med noe som kan bli noe nytt i målprogrammet, en egen sak eller endringer i vedtektene på landsmøtet i 2011. På www.bibforb.no finner du grunnlaget du trenger i form av gjeldende styringsdokumenter.

Monica Deildok Forbundsleder

Det er viktig at forbundsstyret åpner opp for innsyn i sine debatter gjennom å skrive innlegg i Bibliotekaren og synliggjøre standpunkter og holdninger.

”

Bibliotekaren 11/2010

[ EBØKER ]

- Hvorfor sage over greina vi sitter på? Ebøker er på vei. De fleste er enige om det. Og vi bibliotekarer er spente, kanskje på grensa til anspente. For vi vet ikke om det blir en rask og brutal revolusjon, eller om vi har tid på oss. Hva burde vi gjøre i mellomtida? Kassere papirbøker? Endre bibliotekarutdanninga? Tekst & foto: Erling Bergan

Vi tok en prat med hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes ved Høgskolen i Lillehammer. Han har fulgt med på nye trender innen bibliotekfeltet i flere tiår. Jeg husker han foredro om CD-ROM for landets helsefagbibliotekarer tilbake i 1991. Kanskje ikke så rart, siden hans avgangsoppgave på bibliotekarutdanninga i 1987 var ”Online-søking og medisinske bibliotek”. I årene som har fulgt, er lagringsformater og distribusjonsmåter endret.

Før året er omme forventes lansering av lese- og skrivebrettet Kno, hovedsakling beregnet på studenter og akademikere.

Bibliotekaren 11/2010

Nye problemstillinger har dukket opp. Nå er det ebøker som er på alles lepper. Plassproblem - En av grunnene til at jeg ser på ebøker, er en del private behov jeg har. Når man gifter seg, skal man liksom smelte sammen boksamlingene. Dit har ikke jeg kommet ennå. Der går det en slags grense. Kona er også bibliotekar, og låner stort sett bøker. Jeg kjøper dem. Etter mange hyllemeter, så blir det plassproblemer i heimen. Det tror jeg de fleste kjenner seg igjen i. Så begynner du å se på disse duppedingsene som kan redde det. Ingen vil da se hvor mange bøker du har, de vil bare se et lite lesebrett. I Norge har ikke dette tatt av ennå. Men Sigbjørn viser til salgsutviklinga i nettbokhandelen Amazon. I sommer meldte de om salg av 180 elektroniske bøker for hver 100 solgte vanlige innbundne bøker. Paperback kommer riktignok i tillegg, og det er stort i USA. Det er derfor kun 6 % av det amerikanske bokmarkedet, totalt sett, som består av ebøker. Men utviklinga er ikke til å ta feil av.

- Jeg merker det på lysten hos meg selv. Jeg har veldig lyst på et lesebrett. Noen har kjøpt. Jeg har sett flere av dem, - og jeg venter nok litt til. De er ennå ikke helt som vi håper på. Men det kommer stadig nye. Selv vil jeg gjerne ha en sånn liten nett-PC med touchscreen og tastatur, som du kan åpne opp og bruke som mini-PC, men som kan leses på begge sider. Lesbarheten må være er bra. Jeg vil ha alt i ett, ellers blir det for mye holde styr på, med mobiltelefoner og iPoder og alt mulig annet. Og så er det snakk om pris, da. Jeg så at Samsung sitt nye lesebrett lå på rundt 7.500 kroner. Jeg synes det er mye å betale for en betalingsterminal, som det i praksis er. - Hva mener du med det? - Se på utviklinga som skjer med iPod. Jeg har lagt inn hele platesamlinga mi på iPod og den er på 120 Gb. Nå blir denne versjonen av iPod, med stor lagringskapasitet, ikke videreført. Nå er det streaming som kommer, mer og mer. Du skal ikke kunne lagre musikken lokalt lenger. Vi ser det samme også med andre dokumenttyper. Der har leverandørene et kjempefortrinn, med

Hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes i sitt eget bibliotek på Høgskolen i Lillehammer. Han er skeptisk til massiv kassering av papirbøker allerede nå, og viser til utfordringene Handelshøjskolen i København har med å rettferdiggjøre lokalene når hyller forsvinner: - Hvorfor har han det så travelt med å sage over den greina han sitter på, spør Hernes.

å kunne få jevnlige inntekter for bruk i stedet for et engangsbeløp for salg. Velger med omhu Selv om Sigbjørn Hernes lukter på utviklingsfronten, er han ikke selv eier av alt det siste av teknologiske duppedingser. Kanskje litt overraskende at han drar opp av lomma en Nokia-mobil av solid gammelt merke. Og han avslører at han heller ikke har bærbar PC, men at han har all programvare og alle filer på en liten disk som han plugger inn på PCer der han er. Han er åpenbart en bibliotekar som ikke hiver seg på en hver trend som måtte dukke opp, men velger med omhu hvilke bølger han vil surfe på. Nå har vi en kasseringstrend på bibliotekfeltet. Noen ser det som en ordinær bibliotekfaglig virksomhet, å luke i samlingene. Andre mener tida er inne til å kraftigere til verks. ”Halvparten av bøkene må kasseres”, sier førsteamanuensis Tord Høivik ved bibliotekarutdanninga i Oslo, i følge Morgenbladet. Sigbjørn Hernes er skeptisk. - Jeg besøkte Handelshøjskolen i København i fjor. Bibliotekdirektøren skrøt av at dette skulle bli bokfritt innen 3 år. De kasserte bøker i stor stil. Etter den statistikken

som ligger ute på nettet, så har de nesten 400.000 bøker i samlingene. De har vært mye større. Men nå skulle bøkene ut, alt skal bli elektronisk. Og jeg tenkte i mitt stille sinn: Hvorfor har han det så travelt med å sage over den greina han sitter på? Svar på tiltale Sigbjørn kom tilbake til Handelshøjskolen senere, i forbindelse med et hovedbibliotekarmøte. - Da hadde bibliotekdirektøren på en måte fått svar på tiltale. Handelshøjskolen hadde fått en ny direktør. Han kunne ikke lenger se bøkene når han kom inn i dette biblioteket, for bøkene er plassert i underetasjen. Han merket seg også at av totale utlånstall på nærmere 3,9 millioner enheter, er under 200.000 fysiske utlån. Nærmere 3,7 millioner er nedlastninger/visninger av e-ressurser. Den nye direktøren for Handelshøjskolen spør naturlig nok hva biblioteket skal med sine sentralt beliggende, attraktive lokaliteter. Det er jo nesten ikke noe fysisk materiale å holde orden på lenger. Studentene kommer inn, de finner seg en plass med sin laptop, kobler seg på, og det var det. Kan ikke campus-driftssjefen ta over disse lokalene, spør han. For så lenge det er bøker

i lokalet, så tør ikke disse administratorene å gjøre noe. Dewey-ordnete, systematiske boksamlinger har de respekt for. Men når biblioteket bare blir studentarbeidsplasser og alt blir elektronisk, så forsvinner også en viktig begrunnelse for lokalitetene. Og hva gjør det med yrket? Litt panisk - Bibliotekene skaffer seg tilleggsoppgaver? - Jeg ser at de begynte med det der nede. En ting var å arrangere konferanser. En annen var bibliometrisk ekspertise. Biblioteket hadde øremerket personale som skulle evaluere forskningen, noe jeg synes er ganske dristig gjort. Da skal du ha god peiling på hva du holder på med. Det kan virke litt panisk, når bibliotek på denne måten leter etter andre bein å stå på. Men årsaken er jo at mye av jobben vår har bestått i å behandle fysisk materiale. Jeg ser at universitetsbiblioteket i Oslo nå bruker 75 % av innkjøpsbudsjettet sitt på elektronisk litteratur, hovedsakelig tidsskrifter. Vår profesjon er nært knyttet til det fysiske. En stor del av åtte årsverk på vårt høgskolebibliotek handler om å håndtere fysisk materiale.

Bibliotekaren 11/2010



[ EBØKER ]



- Hva skjer med bibliotekarene når materialet blir digitalt og tilgjengelig på en annen måte enn tidligere? - Jeg er ikke så bekymra for min egen arbeidssituasjon. Vi har akademikere som egentlig ikke klarer å finne så veldig mye digitalt materiale selv, de trenger mye hjelp. De unge stipendiatene klarer seg imidlertid godt selv, de er langt framme og tar i bruk digitale hjelpemidler. Det de trenger av biblioteket, er det materialet som koster meg minst å få i hus. Det dreier seg om tilgang til baser, og jeg signerer kontrakter for denne tilgangen bare en gang i året. Vi betaler i ganske dyre dommer for dette, men signeringen er fort gjort. Å vurdere pakkene med databaser opp mot hverandre er ikke fort gjort. Men det dreier seg om å vurdere kilder på fagområder vi ikke behersker, noe som er svært vanskelig. Undervisning? - Men hva skal bibliotekarene gjøre da? - En ting er profesjonen. En annen ting er hva den enkelte har av personlige egenskaper. I biblioteket på Høgskolen i Lillehammer har vi 5 bibliotekarer som underviser. Det har tatt tid å gjøre bibliotekarene fortrolige med det å undervise. Vi prøver å utvide dette, gjøre mer av det. - Men man blir da ikke bibliotekar for å

undervise? - Det har du rett i. Det krever egentlig noen andre egenskaper å undervise. Dette er et dilemma. Vi må bruke tida vi har framover til å tenke på hvilke knipper med arbeidsoppgaver som hører hjemme i profesjonen. Vi har de tre klassiske kunnskapsområdene og ferdighetene: Katalogisering, gjenfinning og formidling. Men spørsmålet er kanskje om gjenfinning på vegne av brukerne overlever som arbeidsoppgave. Sigbjørn mener vi må spørre oss selv hvilken merverdi bibliotekarene tilfører dokumentene vi formidler? Han har merket seg at forskerne ikke nødvendigvis spør etter hva som er tilgjengelig, de er ofte vel fornøyd med det de finner selv. - Det er ikke sikkert de har funnet alt. Men mange forskere som har vært lenge i tralten, vet hva som er sentralt og klarer å følge med på egen hånd. Det er ikke nødvendigvis slik at de som publiserer mest hos oss, også er de som bruker biblioteket mest. Det er ingen sammenheng der. Bibliometrisk forskning Sigbjørn Hernes har sin treårige bibliotekarutdanning fra Oslo på 80-tallet. I 2007 tok han også hovedfag i dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Dette har gitt ham muligheten til noen dypdykk av stor

Læringspyramiden Læringspyramiden finnes i mange varianter. Felles for disse er at de rangerer effektiviteten av ulike læringsformer. Pyramidens topp representerer den laveste læringseffekten, bunnen representerer den høyeste. Egen opplevelse og handling fremheves som de optimale læringsformene, mens abstrakte begreper og å følge forelesninger sies å gi minst utbytte. De ulike gradene av effekt angis gjerne i prosenter. – Læringspyramiden har forekommet i norske pedagogiske tekster i godt over 30 år. Dette skjer som regel uten videre forklaringer eller referanser. Læringspyramiden bør legges til hvile en gang for alle! Dette er konklusjonen etter en gjennomgang av modellens opphav gjort av filosof Kåre Letrud og hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes. Kilde: Sigrun Dancke Skaares artikkel ”Vil forkaste læringspyramiden”, på Forskning.no 28. oktober 2009. Illustrasjon: Læringspyramiden. (NTL Institute for Applied Behavioral Science)

Bibliotekaren 11/2010

interesse for debatten. - Jeg har gått litt inn i bibliometrisk forskning. Sammen med filosof Kåre Letrud har jeg sett på en pedagogisk modell kalt ”læringspyramiden” (se egen ramme, red.anm.), som faglitteraturen viser at ikke har empirisk grunnlag. Den er bare tankespinn. Like fullt blir den referert til i mange sammenhenger, etter at en modell ble lansert i 1967. Andre siterer den stadig vekk. I mine undersøkelser finner jeg at ca 1000 fagfellevurderte artikler henviser til den. Dermed inngår den også i politiske beslutninger, i prosjekter, det bevilges penger til tiltak som følger denne læringspyramiden. Det handler om å bruke mer og mer i teknikk i kunnskapsformidling. Men altså uten vitenskapelig belegg. Og dette kan være en tankevekker for de som ikke ser noen framtid for kvalitetsbevisste bibliotekarer? Jeg spør ikke Sigbjørn om bibliotekarenes betydning for læringsutbytte og forskningskvalitet er like lite vitenskapelig forankret som læringspyramiden. Jeg burde kanskje gjort det. Eller kanskje det heller er bibliotekforskningsmiljøet ved Høgskolen i Oslo som burde utfordres på det? Nye måter å lese på Mange forskere bruker Google Books, de søker og får opp de artikkel- eller boksidene der søketermen ga treff. - Disse ”snippetsene” kan være nok for forskeren. Man trenger ofte ikke mer til forskninga man holder på med. Konteksten og forbeholdene kan bli borte, sier Sigbjørn. Han ser at gode forskere skiller seg fra dårlige forskere i måten de bruker slike kilder. De nye dokumentene gir også andre måter å lese på. Og det igjen kan gi endringer i måten hjernen vår fungerer på. Sigbjørn trekker fram den britiske hjerneforskeren Susan Greenfield, som i sin bok ”Tomorrows People” har sett hva teknologien gjør med måten vi tenker på. - Klarer vi å holde den tråden som en bok krever av oss? Boka er bygd opp for å holde meg innenfor. Det gir motstand, og det fører til en læringskurve. Når du leser noe på internett og kommer til noe komplisert, er det fort gjort å hoppe over og begynne på noe annet. Du sporer av. Og så er du på viddene. Det er alltid en lenke som frister, mens boka holder deg fast på en annen måte. - Men akademikere har vel alltid til en viss grad lest tekster med mange avbrudd, på grunn av referansene de hele tiden må vurdere å forfølge? - Akademikere sjekker ikke alle referansene, bare der de er i tvil om noe er riktig referert. Da går de ut av teksten og inn i referansen for

Hvem hjelper oss med å utvikle bibliotekarprofesjonen? Vi bør se nøye på de to fagmiljøene vi har i Tromsø og Oslo, hva bibliotekforskninga klarer å finne ut av for oss? Alt for få av doktorgradsavhandlingene på vårt felt handler om bibliotek og den nye teknologiske tida.

å sjekke. Akkurat den prosessen er det en fordel å få forenklet. Det har noe med lesbarhet av ulike tekster å gjøre. Du leser faglitteratur annerledes enn du leser annen litteratur. Overflatisk læringsstil Vi kjenner alle mennesker som stadig må gjøre oppslag. Noen vil også påstå at den fragmentariske lesinga og den nesten universale tilgangen på kilder som kan slås opp i, svekker både hukommelsen og evnen til konsentrasjon. Det kan føre til en mer overflatisk læringsstil. Men Sigbjørn påpeker at det enkelte fagområdet selv må takle sine eventuelle kvalitetsbrister. Beslutninger basert på kjappe wikipedia-oppslag - Det er fagpersonens problem at det blir flyktig kunnskap. Det vil vise seg i profesjon etter profesjon, hvis vi lar det fortsette sånn. Når de tar beslutninger basert på kjappe wikipedia-oppslag, vil det vise seg at det ikke var så klokt. Det vil straffe seg når man ikke har dybdekunnskap. Men dette er det profesjonenes oppgave å ordne opp i. En erfaren fagperson med dybdekunnskap ser godt hvem som fusker i faget, hvem som siterer tredjehåndskilder i stedet for primærkilden. I for eksempel medisinske fag vil feil kildebruk

kunne få dramatiske følger, som aktørene vil gjøre svært mye for å unngå. I andre fag, som for eksempel pedagogikk, kan altså grunnløse teorier leve i mange tiår. Kanskje større bevissthet rundt dette i fagmiljøene, vil gi større etterspørsel etter bibliotekarenes fagkompetanse og tjenester? - Men hva da med vårt eget fag? Hvordan står det til med forskning og faglig utvikling av vårt eget felt? Rollen som dokumentalist - Ja, hvem er det som hjelper oss med å utvikle bibliotekarprofesjonen? Vi bør se nøye på de to fagmiljøene vi har i Tromsø og Oslo, hva bibliotekforskninga klarer å finne ut av for oss? Alt for få av doktorgradsavhandlingene på vårt felt handler om bibliotek og den nye teknologiske tida. Bibliotekarer sitter inne med en del kompetanse som vil være nyttig for folk. En rolle jeg ser på selv, er som dokumentalist i forskningsprosjekt. Der jeg går inn i et forskningsprosjekt, skaffer til veie litteratur på det som er gjort tidligere - for å hindre dobbeltforskning. Jeg vil være nærmere det som skjer i forskningsprosessen. - Er bibliotekarene i stand til å nærme seg fagområder de ikke kjenner på en god nok måte til å fylle en slik rolle? - Det er et viktig spørsmål. Vi bør kikke litt på forskjellen mellom den norske, svenske

og finske bibliotekarutdanninga. De finske bibliotekarene har en universitetsutdannelse i bunn og bygger bibliotekfag oppå, omtrent som de norske universitetsbibliotekarene. Som kanskje har tatt de gode jobbene fra oss? Jeg lurer på om de finske bibliotekarene står bedre rustet til å møte utfordringene med ebøker enn vi gjør. Flere roller Sigbjørn Hernes er klar over at hans referanser er akademiske bibliotek. - Folkebibliotek har flere roller å spille, de har ikke minst en kulturell side. Og de skal være et fundament i demokratiet, at alle skal ha tilgang til informasjon. Gammel god folkeopplysning. Nå gjelder det for eksempel innvandrergrupper i stor grad. Det er gull verdt. Men selv om det er forskjeller mellom fag- og folkebibliotek, er det en kjerne av det samme. Sier hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes. Som kanskje har skaffet seg lesebrett når dette leses? Eller kanskje han venter et år eller to? Han følger med på det som kommer på markedet. Nå sist har han merket seg nyvinningen Kno, som etter planen skal lanseres før jul. Er det dette brettet som vil få ebøkene til å slå inn i akademia? Er det dette brettet som blir Sigbjørns første?

Bibliotekaren 11/2010

[ YS-KONFERANSEN ]

Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder YS’ representantskap har valgt ledertroika for de fire neste årene. Tore Eugen Kvalheim ble onsdag 20. oktober enstemmig gjenvalgt som YS-leder. Jorunn Berland (Finansforbundet) er valgt som ny 1. nestleder og Inger Lise Rasmussen (Negotia) som ny 2. nestleder. Dermed er Gunn Olander ute av ledertroikaen i YS. Hun har de fire siste årene sittet som 1. nestleder og er forbundsleder i YS’ største forbund Delta, som har flesteparten av sine medlemmer innenfor kommunal sektor. Valgkomiteen har vært delt i sin innstilling til vervet som 1. nestleder. Flertallet gikk for Jorunn Berland, mens mindretallet innstilte på Gunn Olander. Olander valgte derfor å trekke sitt kandidatur kort etter at valgkomiteens innstilling var klar. Jorunn Berland har de fire siste årene sittet som 2. nestleder i YS. Benkeforslag på Kollerud Da YS’ representantskap skulle velge ny ledertroika i dag, ble det fremmet

benkeforslag på Erik Kollerud, 1. nestleder i Delta. Deretter var det klart for avstemming på alle de tre ledervervene, først på vervet som YS-leder. Tore Eugen Kvalheim ble enstemmig gjenvalgt, ved akklamasjon. - Tusen takk for tilliten. Det har vært både krevende og artig å være leder for YS de fire siste årene. Jeg ser frem til å ta fatt på de fire neste årene og til å samarbeide med YS’ to nye nestledere. Jeg vil også takke Gunn Olander for den store innsatsen hun har gjort, sa Kvalheim. Så ble det foretatt skriftlig avstemming på vervet som 1. nestleder. Opptellingen viste 52 stemmer til Jorunn Berland og 45 stemmer til Erik Kollerud. Dermed er

Jorunn Berland valgt som YS’ 1. nestleder for de fire neste årene. Benkeforslag igjen Ved 19-tiden var representantskapet klare for å stemme på vervet som 2. nestleder. Og igjen var det duket for benkeforslag på Deltas Erik Kollerud. Nå til vervet som 2. nestleder. Opptellingen av den skriftlige avstemmingen viste 49 stemmer til Inger Lise Rasmussen, forbundsleder i Negotia, og 48 stemmer til Erik Kollerud, 1. nestleder i Delta. - Dette er det mest spennende jeg har vært med på lenge. Takk for tilliten. Jeg skal gjøre mitt beste for fellesskapet, sa Inger Lise Rasmussen, ny 2. nestleder i YS.

Ledertrioen i YS etter årets representantskapsmøte: Fra venstre Inger Lise Rasmussen, Tore Eugen Kvalheim og Jorunn Berland. (Foto: Audun Hopland/Terje Bergersen)

Bibliotekaren 11/2010

[ YS-KONFERANSEN ]

Nytt prinsipprogram for YS 2010-2014 Vedtatt av YS’ representantskap 20. oktober i år. Visjon Vi skaper morgendagens arbeidsliv.

Verdier YS er en uavhengig organisasjon. Vi bygger vårt arbeid på verdier som ivaretar organisasjonens bredde og mangfold. Gjennom nærhet til medlemmene vil YS framstå som en handlekraftig aktør i arbeidsog samfunnslivet. YS sine verdier gjenspeiles i prinsipprogrammet. Disse synliggjøres gjennom aktive handlinger og ivaretar både fellesskapet og enkeltmennesket. Sentralt i dette arbeidet er nærhet, mangfold, mot og handlekraft. yy Nærhet I YS skal det være kort vei mellom medlemmer og ledelse. Vi skal være uavhengige av andre på vegne av våre medlemmer. yy Mangfold YS organiserer alle yrkesgrupper. Vi skal i alle sammenhenger stå for et inkluderende arbeidsliv og et mangfoldig samfunn. yy Mot YS skal ha en selvstendig stemme. Vi skal være tydelige og uredde på medlemmenes vegne. yy Handlekraft YS sin bredde og størrelse gir oss handlekraft. Vi skal bruke den til å bygge en sterk organisasjon, et framtidsrettet arbeidsliv og et godt samfunn.

Organisasjon, arbeidsliv og samfunnsliv YS har fokus på prosesser og utviklingen i arbeidslivet og samfunnslivet, og er en organisasjon som ivaretar medlemmenes interesser og behov. YS skal være en pådriver i arbeidet med å bevare gode verdier og ressurser, samt skape nye verdier for framtidas arbeidsog samfunnsliv. Vi vil være tydelige på å ivareta den enkelte i forhold til fordeling av goder, og være ansvarlige medforvaltere av ressurser også for framtida. Organisasjon YS er en demokratisk og partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon som bygger

sitt arbeid på respekt for faglige rettigheter, inngåtte avtaler og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Forbundenes og medlemmenes fellesinteresser ivaretas overfor myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og andre samfunnsaktører. YS er en medlemsstyrt organisasjon, der både tillitsvalgte og medlemmer har mulighet til å påvirke politikken gjennom de demokratiske organene i YS. Vi kjennetegnes ved kort vei mellom medlemmer, forbund og sentrale organisasjonsledd. YS er en transparent organisasjon med etisk adferd, og har en inkluderende og solidarisk holdning. Vi er en organisasjon som arbeider for et demokratisk samfunn bygget på rettferdig fordeling, bred samfunnsdeltakelse, og menneskelige og miljømessige verdier som sikrer framtidige generasjoner. Arbeidsliv YS sitt inntektspolitiske arbeid skal bidra til å gi trygge medlemmer, sikre arbeidsplasser, og gode lønns- og arbeidsvilkår der både formal- og realkompetanse verdsettes. YS tar helhetlig ansvar for alle deler av arbeidslivet og arbeider for å sikre balanse mellom konkurranseevne, verdiskapning, lønnsutvikling og kjøpekraft. Velstandsutviklingen må fordeles rettferdig mellom ulike sektorer, mellom menn og kvinner og mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Lønnsog arbeidsvilkår skal fastsettes gjennom frie forhandlinger mellom likeverdige parter. YS vil ha et inkluderende arbeidsliv der alle sikres likeverdige muligheter til deltakelse. Ulik funksjonsevne, alder, etnisitet, livssyn og seksuell orientering er berikende for både samfunnet og den enkelte. Rettigheter og tilrettelegging i arbeidslivet må også tilpasses arbeidstakernes individuelle behov og livsfaser. YS er en aktiv aktør i arbeidet med å realisere virkemidler og tiltak for et inkluderende arbeidsliv. Individets kompetanse og arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs. YS arbeider for et arbeidsog samfunnsliv der alle har mulighet til å ta i bruk, videreutvikle og tilegne seg kompetanse. Vi skal bidra til individuell og kollektiv utvikling, og for deltakelse i arbeidslivet i alle livets faser. Høy yrkesdeltakelse er nødvendig for å

opprettholde velferdssamfunnet og for å løse framtidige samfunnsoppgaver. Individuell deltakelse i arbeidslivet er viktig for enkeltmenneskets selvfølelse, egenverd og livsstandard. For å bidra til inkludering i arbeidsog samfunnslivet, må alle sikres tilstrekkelig og riktig kompetanse. Livslang læring for alle realiseres i et samspill mellom individuelt initiativ, tilrettelegging for læring på arbeidsplassen og formaliserte lover og ordninger. Samfunnsliv YS arbeider for et samfunn der alle har mulighet for demokratisk deltakelse og involvering, og lik tilgang til helse- og sosialytelser, utdanning og kultur. Gjennom aktiv deltakelse i partssamarbeidet arbeider YS for en videreutvikling og styrking av velferdssamfunnet der sammenheng mellom velferds- og arbeidsmarkedspolitikk er viktig for et inkluderende samfunn. Lov- og avtaleverket skal gi reelle individuelle muligheter og beskyttelse mot diskriminering på grunnlag av alder, kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion/ livssyn og seksuell orientering. Dette skal også sikre alle likeverdige muligheter til å bruke sine evner og krefter i arbeidsog samfunnsliv. YS er en samfunnsansvarlig aktør som arbeider for faglige rettigheter, demokratiutvikling, menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og klima- og miljørelaterte spørsmål både nasjonalt og internasjonalt. YS skal i alle ledd ha en transparent og etisk atferd som bidrar til bærekraftig utvikling. YS deltar aktivt i den klimapolitiske debatten og bidrar til at alle sider ved arbeidslivet har bærekraftig utvikling som sitt fremste mål. YS vil bidra til å snu en negativ utvikling, initiere områder for forskning og utvikling, samt delta aktivt i nødvendig omstillingsarbeid for et bedre klima og miljø. YS kjemper for arbeidstakeres rettigheter og bidrar til nødvendige forbedringer i arbeidslivet verden over, gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner og på arenaer der internasjonale saker diskuteres. Gjennom samarbeid over landegrensene bidrar YS til utjevning, demokratiutvikling og bedre levekår for alle.

Bibliotekaren 11/2010

[ YS-KONFERANSEN ]

Varig velferd Tekst:

Torbjørn Røe Isaksen Stortingsrepresentant Arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre

YS årlige konferanse har blitt en viktig begivenhet i det politiske liv, ikke minst fordi organisasjonen evner å ta opp viktige og sentrale problemstillinger på en interessant og fordomsfri måte. På årets konferanse brukte statsrådene fra Arbeiderpartiet mye tid på å angripe Høyres politikk. Jeg vil ikke gå inn i noen polemikk, men det er viktig for Høyre å understreke at de ansattes organisasjoner er svært viktige bidragsytere i den avgjørende debatten om hvordan vi skal sikre varig velferd i Norge. Det viktigste grunnlaget for varig velferd i Norge er trygge arbeidsplasser og økt verdiskapning. Hvis ikke folk jobber skapes det heller ikke

verdier som kan finansiere velferden. Derfor må vi støtte opp om arbeidslinja, og ikke stønadslinja. Når vi vet at det i Norge står nesten 800.000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, og at tallet er økende, bør det bekymre alle som er opptatt av varig velferd. Noen forsøker å gjøre debatten om utenforskapet til en debatt om dårlig moral. Det mener jeg er en avsporing. Selvfølgelig finnes det mennesker med dårlig moral, også blant de som står utenfor arbeidslivet. Det finnes også dem som svindler og utnytter velferdsordningene våre. Men å si at de mange hundre tusen utenfor arbeidslivet mangler arbeidsmoral, det vil ikke Høyre være med på. Det dreier seg om langt mer kompliserte problemstillinger enn det. På den annen side finner vi dem som simpelthen lukker øynene, og ikke ser det som et problem at Norge får en stadig større andel utenfor arbeidslivet. Særlig Arbeiderpartiet har gjort det til en paradegren å angripe Høyre i stedet for å angripe den reelle utfordringen. Det er trist, for det gir mer fokus på politisk spill og retorikk enn på proble-

Lesesenteret i Stavanger melder at 330.000 voksne har svært dårlige ferdigheter i lesing og skriving, påpeker stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen. (Illustrasjonsfoto: D. Sevilla)

Bibliotekaren 11/2010

mene vi må løse. Det største problemet er ikke at det finnes mennesker som kan jobbe, men som ikke vil. Det største problemet er at det finnes mennesker som kan jobbe, men som ikke får muligheten. Høyre mener alle fortjener en ny sjanse. Norsk skole sender 1 av 5 elever ut av den uten å kunne lese og skrive godt nok, og har gjort det lenge. Lesesenteret i Stavanger melder at 330.000 voksne har svært dårlige ferdigheter i lesing og skriving. Vi vet at over 40 prosent av dem som er uføretrygdet, også er blant dem med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene. Frafallet, særlig på yrkesfag, er urovekkende høyt. Elever som ønsker seg et yrke møter et utdanningssystem som helst ser at de blir akademikere. De mister motivasjonen og faller fra, en del ender opp på varig stønad og trygd. 70.000 funksjonshemmede ønsker seg en jobb, men opplever at systemet er rigid og holder dem utenfor. En av nøkkelsatsningene våre fremover må være utdanning. Vi må satse på mer kunnskap i skolen, forsterket innsats i basisfagene og mer tilpasset undervisning. Vi har også lansert en helt ny retning for yrkesfagene, hvor teorien tilpasses fremtidig yrkesutøvelse, ikke en fremtidig akademisk utdannelse. Vi trenger også mer skreddersøm i arbeidslivet for å gi de funksjonshemmede en sjanse. Derfor har Høyre foreslått å utstyre dem med et eget sertifikat som gjør det klart at tilretteleggingsbehov betales av staten. En sterkere innsats på rehabilitering etter sykdom og skade vil gjøre det mulig for flere å gjenvinne hele sin arbeidsevne, eller i hvert fall store deler av den. Strukturelt handler varig velferd om å skape mer, ikke skatte mer. Det krever blant annet å få flere inn i arbeidslivet. Skal vi få til det, må det også skapes flere arbeidsplasser. YS inviterer hvert år til viktige debatter om Norges fremtid. Det er en debatt Høyre gjerne deltar i.

[ YS-KONFERANSEN ]

- Demokratiserende for kunnskapsspredningen - Du skriver at norsk skole lenge har sendt 1 av 5 elever ut av den uten å kunne lese og skrive godt nok, og at over 40 prosent av de uføretrygdete også er blant dem med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene. Ser du bibliotekene som et redskap for å gjøre noe med dette? - Det aller viktigste er selvfølgelig skolen og lærerne, men bibliotekene spiller også en svært viktig rolle. Ikke bare fordi biblioteker er demokratiserende for kunnskapsspredningen, men fordi de ansatte er faglig kompetanse og kan oppmuntre leselyst. Biblioteket er snart den eneste gratis kulturarenaen som er tilbake, og det er viktig i et sosialpolitisk perspektiv i. Dessuten gir bibliotekene et verdifullt tilbud til voksne som sliter med lese- og skrivevansker, og ikke minst til innvandrerbefolkningen. - Hvilke konkrete endringer vil Høyre gjennomføre i den statlige bibliotekpolitikken for å bedre lese- og skriveferdighetene i befolkningen? - La meg bare understreke at jeg er skeptisk til et rent instrumentelt syn (nyttesyn) på bibliotekene. Kunnskap, leseopplevelser og kultur har en egenverdi, uavhengig av om det bidrar til å oppfylle andre målsettinger. Å lese gjør meg til et bedre menneske! Og det gjør livet bedre. Når det er sagt, kan bibliotekene også bidra til å løse viktige utfordringer. Høyre har vært opptatt av å bygge ned skillene mellom skolebibliotekene og folkebibliotekene. Dette er i tråd med tanken om såkalte sømløse bibliotek. Mange steder sliter små kommuner med å holde dørene åpne i folkebibliotekene. Vi mener kombinerte løsninger kunne hjelpe på dette. - Er det skolebibliotek eller folkebibliotek som er viktigst for å fremme leseferdighetene i befolkningen, og dermed bidra til å styrke arbeidslinja?

Foto: Kjetil Ree

I innlegget på forrige side, der stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre følger opp tema fra årets YS-konferanse, legger han vekt på befolkningens leseferdigheter for å lykkes med høy sysselsetting, og dermed varig velferd. Vi utfordret ham på hvordan bibliotek hører hjemme i dette resonnementet.

- Jeg må nesten vise til svaret på forrige spørsmål. Å ikke kunne lese og skrive skikkelig er en av hindringene for mange som er utenfor arbeidslivet. Bibliotekene bidrar til leselyst, og dermed kanskje også til å få flere ut i arbeid. Men hovedpoenget med biblioteker er å gjøre bøker, musikk, filmer og spill tilgjengelig for alle; ikke bidra til verdiskapning, arbeidslivet eller andre ting. Det må komme i annen rekke. Å bruke bibliotek er i stor grad en vanesak – hvis foreldrene dine har tatt deg med – eller skolen du gikk på hadde et godt bibliotek som ble aktivt brukt i undervisningen – er det også grunn til å tro at du blir en god bibliotekbruker selv. Derfor er nok folkebibliotekene og skolebibliotekene gjensidig avhengig av hverandre. Det viktigste er at tilbudet oppleves som relevant og interessant for elevene. Det fordrer både en viss størrelse på biblioteket og god bemanning. - Du skriver at en av nøkkelsatsningene våre fremover må være

utdanning, at vi må satse på mer kunnskap i skolen. Er du fornøyd med regjeringens nåværende tiltak for skolebibliotek? - Som opposisjon er vi jo nærmest programforpliktet til å mene at regjeringen ikke gjør nok… jeg tror jeg vil si at innsatsen har vært middels bra. - Hva ville Høyre gjort annerledes? - Høyre ønsker satsing på utdanning og etterutdanning av bibliotekarer, noe vi også har hatt med i våre budsjetter. Bibliotekfeltet er i sterk endring som følge av digitaliseringen, og vi mener det styrker kravene til utdanning og påfyll for bibliotekarene. Vi ønsker også en mer fleksibel politikk som bedre åpner for kombinasjonsløsninger mellom de forskjellige bibliotektypene, og vi mener feltet ville tjent på bedre samordning mellom kommunene, eventuelt sammenslåing noen steder. Det er vel også grunn til å tro at større skoler i en del kommuner kan gi et bedre skolebibliotektilbud, men det må selvfølgelig lokalpolitikerne avgjøre.

Bibliotekaren 11/2010

[ YS-KONFERANSEN ]

YS’ arbeidslivsbarometer viser liten tro på arbeidsframtida

Mange er redd de faller utenfor En av fire norske arbeidstakere er usikre på om de er i arbeid om fem år – uten at de har nådd pensjonsalder. Tekst: Gunhild Lervåg

Hvert år måler YS’ arbeidslivsbarometer temperaturen i arbeidslivet. Årets barometer ble lagt fram på YS-konferansen 19. oktober. Hovedkonklusjonen er at mye er bra i norsk arbeidsliv. Likevel er over en halv million nordmenn i arbeidsalder usikre på om de er i jobb om fem år, selv om de ikke har nådd pensjonsalder. – Overraskende mange er usikre på om de er i arbeid, sier forskerne Sigtona Halrynjo og Arild Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet som står bak undersøkelsen på oppdrag fra YS. Sju prosent av arbeidsstokken – eller

160.000 personer – er sikre på at de er uten jobb innen fem år. Det bekymrer YS-leder Tore Eugen Kvalheim. – Dette er en udetonert trygdebombe hvis vi ikke legger til rette for at folk skal bli i jobb, sier han. IA viktig At så mange tror at de er utenfor arbeidslivet om noen år, gjør arbeidet med et inkluderende arbeidsliv enda viktigere, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim. – Vi må følge opp kollegene våre slik at de står i arbeid, sier han. Arbeidslivsbarometeret viser at ansatte i IA-bedrifter oftere opplever

at de blir inkludert på jobben, enn de som er ansatt i virksomheter uten IA-avtale. – Har virksomheten en IA-avtale på plass, er det også mer sannsynlig at arbeidsgiver fører en bedre seniorpolitikk, aksepterer fravær ved sykdom og tilrettelegger for arbeidstakere som av ulike årsaker ikke kan yte fullt ut, poengterer Kvalheim. Også arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tror at et godt IA-arbeid kan fange opp noen av dem som selv tror de er på vei ut av arbeidslivet. Langtidssykemeldte Det som kjennetegner dem som har liten tro på sin egen arbeidsframtid, er at de er bekymret for helsa, har vært langtidssykemeldte, er redd for å miste jobben og jobber deltid i typiske kvinneyrker. – Det er ikke forhold ved selve jobben som gjør at disse personene frykter at de faller utenfor arbeidslivet, men forhold knyttet til enkeltindividene selv, sier forsker Sigtona Halrynjo. Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, og langt flere med lav utdanning og lav inntekt er usikre på om de er i jobb om fem år. Liten karrieretro Også andre svar i Arbeidslivsbarometeret viser at mange har liten tro på sin egen framtid i arbeidslivet: yy Halvparten tror ikke at de har store sjanser til å bli forfremmet yy Bare 14 prosent er klart positive til egne forfremmelsesmuligheter yy Mer enn fire av ti tror ikke de vil være i en bedre betalt jobb om fem år yy Fire av ti tror ikke de vil få mer ansvar på jobb om fem år yy Men selv om karrieretroen svikter, ser bare 1,3 prosent for seg at de er arbeidsløse i 2015.

Bibliotekaren 11/2010

Foto: Tag-Vision A/S

Alma går i rødt

Eller kanskje heller; det lyser rødt av Alma når alarmen går. Vår aller beste RFID-alarmportal HD Alma har suveren deteksjon, og vil gi lyd- og lyssignal når det passerer materiell hvor alarmen ikke er slått av. Vi tilbyr også løsning hvor det rapporteres hvilke enheter som har gitt alarm, slik at de kan merkes med en kode for eksempel ”Alarm” eller ”Stjålet?” Portalen leveres i stilig designet pleksiglass og stål,

og kan monteres enten direkte på gulvet eller på en praktisk kjørelem i aluminium. Nå er tiden inne for å satse på RFID-løsninger i biblioteket! Vi har erfaring med RFID-installasjoner, så kontakt oss gjerne for mer informasjon eller tilbud på løsninger.

levert av Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o

[ BIBLIOTEKSTATISTIKK ]

Økt utlån i folkebibliotekene Folkebibliotekavdelingar

I følge bibliotekstatistikken for 2009 var folkebibliotekutlånet på over 1100 25 millioner i 2009. De to siste årene viser dermed en økning på 5 prosent 1005 i utlånet fra norske folkebibliotek etter tre år med nedgang. 1000 974 951

med et utlån på 4,5 millioner, 18 prosent mediebudsjetter til at tilveksten domine892 mer enn i 2000. Samtidig har det vært res av kulturfondmedier, og at det i liten 865 en rivende utvikling i nedlasting av elekgrad foregår en lokalt 832 tilpasset målrettet 815 807 799 samlingsutvikling. Det er imidlertid forskjeller mellom 784troniske dokumenter disse bibliotekene 800 tilbyr, med 6,8 millioner nedlastinger i Mens folkebibliotekenes kostnader de ulike medietypene. Mens utlånet 2009. til medier har gått ned med 11 prosent av skjønnlitteratur øker, går utlånet av 700 medier enn etter indeksregulering siden 2000, er faglitteratur ned, og andre 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 det tilsvarende tallet bøker utgjør en stadig større del av det for fag- og forskningstotale utlånet. Folkebibliotek: Medieløyving per innbyggjar i 2009-kroner Besøken per økinnbyggjar bibliotekene De gode resultatene for utlånet sinFolkebibliotek: 38 ning på 60 prosent. del, kommer til tross for5,5at folkebibliote37 Statistikken viser at kenes mediautgifter fortsetter å gå ned. 36 35,86 5,1 34,95 Statens innkjøpsordninger er et viktig 5,1 fag- og forskningsbi35 5,0 5,0 5,0 5,0 34,15 4,8 4,9samlinger. 34 bliotekenes utlån har 4,7 tilskudd til folkebibliotekenes 4,7 32,80 4,6 33 32,71 flatet ut på landsbasis, I enkelte bibliotek fører4,5 imidlertid lave 32,80 Kroner

Tekst: Erlend Ra 900 Nasjonalbiblioteket

31,74

32,12

4,0

30,80

29,73

Folkebibliotek: Utlån andre medium enn bøker i tusen 29 8000

28 2000

Østfold

10 000

2006

Mobile einingar

8 000 6 000

2007

36,20 31,04 33,75 33,23 38,59 39,79 33,26 30,38 39,12 40,99 33,38 33,07 31,03 29,10 32,67 32,62 37,00 37,40 32,35 31,27 41,61 41,99

2008

2009

2008

2009

Troms

2005 Bøker

Finnmark

2004

Rogaland

2002

Hordaland

2001

Andre medium

10 2003

12 000

Musikk

V.-Agder

2000

14 000

2009

Lydbøker

A.-Agder

16 000

Vestfold

18 000

Telemark

1000

Buskerud

20 000

Oslo

Kroner

2000

22 000

30,74 30,46 37,32 38,02 29,23 24,96 31,02 28,38 36,07 34,13

Oppland

3000

2008

Film

24 000

2007

Folkebibliotek: Medieløyving per innbyggjar Anna i 2009-kroner 2008 2009

2007

4000 Utlån i tusen Folkebibliotek:

26 000

2006

Nordland

2006

2005

S.-Trøndel.

2005

5000

2004

N.-Trøndel.

2004

2003

Sogn og Fj.

6000

2003

Hedmark

2002

26,32 25,96

2001

Akershus

2000

2002

16,43 15,20

3,0

2001

M.og Romsd.

7000

26,03 25,25

3,5

4 000

Fag- og forskingsbibliotek: Årsverk

2 000 0 2000

2001

2002

2003

50 2005

2004

statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009 40

Pantone

2006

2007

2008

1 700

Pantone

151

484

c0 m43 y87 k0

c0 m87 y83 k30

r242 g255 b140

r249 g161 b58

r179 g52 b40

#F2E18C

#F9A13A

#B33428

1 576

1 555

1 547

1 584

1 526

1 568 1 566

Pantone

1 400

7547

c72 m64 y62 k59 r47 g49 b50 #2F3132

1 300

#67

1 200

statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2009

Pantone

1 613

museum 2009 36 statistikk for arkiv, bibliotek1og 581 35 34 34 33 1 583

1 600 1 500

Pantone

459

c6 m7 y55 k0

2009 1 800

2000

Pantone

459

151

484

Cool Gray 1M

c6 m7 y55 k0

c0 m43 y87 k0

c0 m87 y83 k30

c0 m0 y0 k6

r242 g255 b140

r249 g161 b58

r179 g52 b40

r239 g240 b240

#F2E18C

#F9A13A

#B33428

#EFF0F0

Pantone

2001

2002

12003 100

2004

2005

2006

2007

2008

2009

1 000 2000

2001

2002

2003

2004

2005

Folkebibliotek: Tal på årsverk per 1000 innbyggjarar

2006

2007

2008

2009

250

Nytt fra Nasjonalbiblioteket 46

213 214

Bibliotekaren 11/2010

Tal på kommunar

200

150

122 119

100

46 43

statistikk for arkiv, bibliotek og museu

Det har irritert mange jobbsøkere å måtte taste inn den samme CV-en om igjen og om igjen når man søker ny jobb. Men innen årsskiftet kan det bli slutt på dette unødvendige ekstraarbeidet. Det startet med et leserinnlegg i Aftenposten tidligere i år. En frustrert arbeidssøker var lei av å måtte taste inn CV-en sin på nytt og på nytt, alt etter hvilket system eller byrå som ble benyttet av hans mulige nye arbeidsgivere. Innlegget ble fanget opp av Fornyings-, arbeidsog kirkedepartementet (FAD). De tok kontakt med noen aktører og inviterte til et uformelt møte for å avdekke hvilke muligheter som fantes for å utvikle en ny felles CV-standard, som alle kunne ta i bruk. Bransjen reagerte positivt på utspillet og har etter hvert selv kjørt prosjektet med samordning. Konkurrenter og kolleger i rekrutteringsbransjen har jobbet målrettet med å finne håndterbare løsninger. Det dreier seg blant annet om WebCruiter, Easycruiter, FINN, NAV, StepStone, JobbNorge og HR Manager. Samordningen innebærer at når en kandidat har lagt seg inn med CV-opplysninger ett sted, kan vedkommende lagre dette hjemme på egen PC eller Mac. - Og om en skulle ha behov for å legge seg inn hos en annen aktør, kan en laste opp sin opprinnelige CV og redigere denne inn i den nye aktuelle CV-en, forteller en av de drivende kreftene i prosessen, WebCruiters salgs- og markedsdirektør Erik Spade, til seniorpolitikk.no. Han beskriver denne nyvinningen, ennå på trappene, som noe helt unikt i verdenssammenheng. At bransjene går sammen på denne måten er ganske enestående. - Én ting er at det vil oppleves som positivt for den enkelte kandidat. Men i tillegg har saken sine samfunnsøkonomiske sider. Det vil ikke være få timeverk, ukesverk og årsverk som vil kunne spares inn når vi får dette på plass, sier han til senior-politikk.no.

Skolebibliotekene møtes 27. og 28. januar i Oslo

- og DU er invitert!

Vi er godt i gang med planleggingen av brukermøtet for skolebibliotek i 2011, og kan love mange interessante og lærerike foredrag og innslag - basert på skolebibliotekenes egne ønsker! tamtam.no

Du vil blant annet få høre mer om temaer som Design av Websøk, Kildekritikk, Tegneserier, Tips & Triks i Mikromarc 3 og kunne delta på heftige dialogmøter med utvidet tid. Vi skal selvfølgelig også hygge oss sammen over høye lunsjbord og dele en herlig middag i hotellets utsøkte restaurant. Vi møtes på flotte Quality Hotel 33 på Økern i Oslo! Hotellet er nytt og moderne, og bærer preg av 60tallets design, musikk og energi. I toppetasjen finnes relax avdeling med badstu, trimrom og flott utsikt! Du vil snart få invitasjon i postkassen din. Meld deg på og og se programmet i sin helhet på www.bibits.no (under Arrangementer). Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkomne og gleder oss til å dele to innholdsrike dager med deg! www.bibits.no

Bibliotekaren 11/2010

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

Samordning av CV-systemer

[ FYLKESBIBLIOTEK ]

Fylkesbiblioteket styrka i si rolle i Møre og Romsdal:

Kompetansebyggar og regional bibliotekutviklar Fylkesplanen skal vise seg å bli ein uhyre viktig reiskap i arbeidet med å styrke bibliotekutviklinga i dette fylket! Tekst: Ellen Kristin Molvær

Vi har ingen regional bibliotekplan her i fylket, men ein fylkesplan for åra 20092012 med 3 sentrale satsingsområde: Kultur – Kompetanse – Verdiskaping. Kvart av desse har sine handlingsplanar, og under Kultur finn vi følgjande resultatamål for bibliotekområdet: ”Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester”. Ei så ”vid” målsetjing kan romme det meste, og opnar for viktige satsingar. Med fylkesbiblioteket i spissen for gjennomføring, og ikkje minst med friske midlar, ser eg pr. i dag fylkesplanen som den viktigaste faktoren for å styrke bibliotekutviklinga i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har satsa sterkt på gjennomføringa av kulturdelen av fylkesplanen, og til dette er det til no blitt løyvd 7 mill. kroner pr.år, og av dette årleg kr. 500 000,- til biblio-

Bibliotekaren 11/2010

tekutviklingstiltak. Intensjonen er vidare økonomisk satsing på same nivå ut 2012, sjølvsagt med atterhald om politisk tilslutning også dei siste åra av planperioden. Satsingar på vent Før vi kom i gang med fylkesplanen i 2009 hadde vi ei rekke satsingar ”på vent” i fylket vårt, og dette skuldast i hovudsak mangel på finansiering. No fekk vi ein unik sjanse til å løfte biblioteka, og gjennom drøftingar og kafedialogar på både fylkeskulturkonferansen og bibliotekdagane hausten 2008 fekk nettverka i fylket høve til å kome med innspel og ønske for satsinga. Ut frå dette kom det fram følgjande ønskeliste som vart prioritert som arbeidsmål for dei to første åra, i partnarskap mellom fylke og kommunar: yy Regionalt samsøk for biblioteka yy Kompetanseheving av bibliotektilsette i

høve digitale tenester yy Kompetanseheving av bibliotektilsette i grunnskolen gjennom regionale kurs yy Profilering og synleggjering av biblioteka, mellom anna med felles grafisk profil yy Regional transportordning mellom biblioteka Status pr i dag er at regionalt samsøk er etablert, og dette omfattar 32 folkebibliotek, 18 vidaregåande skolar i tillegg til fag- og høgskolebiblioteka. E-læringsprogrammet 23 ting om 2.0 er gjennomført av 55 bibliotektilsette i fylket, noko som har ført til eit stort løft for biblioteka med gode ringverknader. Frå 18. oktober går vi ut til bibliotekbrukarane i kommunane med “En smak av web 2.0” (utvikla av Fylkesbiblioteket i Østfold). Skolebibliotektilsette på barnetrinnet fekk grunnkurs i skolebibliotekarbeid i 2009, og tilsvarande blir det arrangert

Fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær (til venstre) i Møre og Romsdal saman med konsulent Inger Lise Aarseth, konsulent Katrine Solberg og bibliotekrådgivar Hilde Merete Gjessing, alle ved fylkesbiblioteket. Plakaten inngår i fylkesbibliotekets satsing på profilering av biblioteka. (Foto: Erling Bergan)

kurs retta mot ungdomsskulane i 2010. Dette har vore eit sentralt innsatsområde i eit fylke som ligg på botn-nivå når det gjeld skolebibliotektilbod i grunnskulen. Den mest omfattande satsinga No er vi i gong med den kanskje mest omfattande satsinga: Å styrke biblioteka i å bli meir synlege og profilerte. Utgangspunktet var ønske om ein felles logo, men gjennom prosessen vart dette eit langt meir omfattande prosjekt, som på langt nær er avslutta. Første ”fase” med logo og slagord og ein del profileringsprodukt er no lansert, og neste fase vil bli felles nettsidemal for biblioteka. Dette blir ei krevande og omfattande satsing i eit fylke med 36 kommunar, der biblioteka m.a. nyttar 3 ulike biblioteksystem. Eg vil elles nemne ei spesiell satsing som vart ”fødd” av arbeidet med profileringsprosjektet, ideen om eit ”eksempelbibliotek”. Her skal fylkesbiblioteket

bidra både økonomisk og praktisk i eit utviklingsarbeid med å endre eit tradisjonelt 80-tals bibliotek til eit moderne bibliotek som både kan overraske og appellere til nye brukargrupper. Med andre ord ikkje modellbibliotek, men ein omfattande endringsprosess med stor overføringsverdi. Den siste store satsinga frå den opprinnelege ønskelista er transportordning. Dette er ei naturleg oppfølging av det regionale samsøket, og ein føresetnad for større grad av samarbeid mellom biblioteka i fylket vårt. Men også eit uhyre krevjande prosjekt i eit fjell-fjord-og ferge-fylke som Møre og Romsdal. Vi er no inne i siste fase av kravspesifikasjonar for anbodsprosess, og håper å ha ei god transportordning å tilby frå ein gong i 2011. Ny start utan samlokalisering Også ein annan viktig faktor har klart medverka til å styrke fylkesbiblioteket si

rolle i vårt fylke, nemleg flyttinga av fylkesbiblioteket frå samlokalisering med Ålesund bibliotek til nye lokale i Kirkegt. i Ålesund. Heller ikkje det å flytte eit fylkesbibliotek si rådgivings- og utviklingsverksemd vekk frå eit såkalla vertsbibliotek er noko nytt,også på dette området var vi nok ”seint ute” samanlikna med mange andre. At omorganiseringa skjedde så nyleg har gitt oss høve til ”ein ny start” på eit tidspunkt der fylkesbiblioteket i si rolle har behov for å vere langt meir profilert enn tidlegare. Fysisk flytting var klart styrkande for å kunne sjå og jobbe med alle biblioteka i fylket på ein ny måte, no ser vi ikkje verda gjennom ”brillene” til rådhuset i Ålesund, og kan heller ikkje skuldast for å forfordele eit spesielt bibliotek. Dette har gjort oss meir i stand til å ta ei klar utviklarrolle, og med stor styrke kunne argumentere for at biblioteka skulle ha sin del av kulturmillionane i fylkesplanen. Og at prosjekta gjaldt alle biblioteka i fylket!

Bibliotekaren 11/2010



[ FYLKESBIBLIOTEK ]



Den nye adressa vår skulle også vise seg strategisk viktig: Kirkegt 10 i Ålesund er i ferd med å bli ein sentral kulturinstitusjon samla sett i vårt fylke. Her er vi samlokalisert med Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal, Kulturnett Møre og Romsdal, og no også det siste ”skudd på stammen”: Regionalt senter for digitalisering av kulturarven, også ei satsing støtta av fylkesplanen. Rammer og motivasjon For Bibliotekaren sine lesarar er nok det vi har gjort ikkje spesielt revolusjonerande prosjekt samanlikna med mange andre fylke. Ein kan kanskje seie at det var her bibliotekvesenet i Møre og Romsdal burde ha vore i 2009, uansett fylkesplan eller ikkje. Men saka er at fylkesplansatsinga faktisk har gitt både rammer og motivasjon for utvikling som eg ikkje har opplevd nokon gong i mi tid i fylkesbiblioteket. Med 36 kommunar i eit spenn frå 1000 til 45 000 innbyggarar, der bibliotek med små ressursar både økonomisk og personalmessig er dominerande, er behova enorme. Alle har vi venta på ei ny tid og nye satsingar for å styrke det norske bibliotekvesenet, utan at vi har sett mykje til dette til no. Og det kjem endatil signal som kan tolkast som spørjande til fylkesbiblioteka si framtidige rolle...

Biblioteksjef Margrete Waldersløw Monge (til venstre) i Rauma kommune i samtale med fylkesbiblioteksjef Ellen Kristin Molvær, i hovedbiblioteket i Åndalsnes. (Foto: Erling Bergan)

Motsatt nasjonalt nivå I Møre og Romsdal går vi med andre ord mostatt veg enn det ein gjer på nasjonalt nivå: vi byggjer faktisk opp under ABMtenkinga regionalt, med basis i desse institusjonane som er samla under eit tak. Alle driv rådgiving, kompetansebygging

og utviklingsarbeid i regionen innan sine både ulike og beslekta fagområde. Alle arbeider vi for å styrke og utvikle dei lokale institusjonane sine tilbod og tenester, og her ligg godt til rette for ei rekke samarbeidstiltak og synergieffektar.

Artikkelforfatter Ellen Kristin Molvær (til venstre) med Frænas biblioteksjef Gudrun Refstrup og Moldes biblioteksjef Evy Sisilie Bergum. Møre og Romsdal har i alt 36 folkebiblioteksjefer. (Foto: Erling Bergan)

Regional kontekst Slik eg ser det i dag er fylkesbiblioteka si rolle på ingen måte svekka, snarare tvert imot. I fylka jobbar vi med nærheit og kontakt med våre oppdragsgjevarar biblioteka, i ein regional kontekst som eg ser som heilt nødvendig for å kunne bidra til utvikling. Men det fritar ikkje statlege organ for ansvar for dei store nasjonale fellesoppgåvene i bibliotekvesenet. Mange av dei satsingane som fylkesbiblioteka gjer i høve samsøk, transportordningar og liknande burde vi sleppe å bruke regionale midlar på. Då hadde fylkesbiblioteka hatt langt betre mulegheiter til å jobbe med enkeltprosjekt tilpasse regionale forhold, som varierer veldig frå fylke til fylke. Men uansett har vi her i Møre og Romsdal fått ei fantastisk drahjelp med fylkesplanen sitt handlingsprogram når det gjeld bibliotekutvikling, og ser optimistisk på vår styrka rolle som kompetansebyggar og regionalt utviklingsorgan for framtida.

Bibliotekaren 11/2010

Avduking av ny felles logo for biblioteka i MĂ¸re og Romsdal 21. oktober 2010

Alle foto: Ragnar H. Albertsen Bibliotekaren 11/2010

Alt du trenger – til en rimelig pris...

Selvbetjeningsautomater

Møbler

Innredningshjelp

Belysning

Scannere

Mikroﬁlm

Synsprodukter

Rullearkiv

– fremtidens bibliotek

Rekvisita og utstyr

Lyttestasjoner

Ergonomiprodukter

Reparasjonsmaskiner for CD/DVD

BIBLIOT

Hovedkat alo

EKUTST

gen for bib

liotek, ark

iv og mu – Alt du

seum

trenger

Selvbetjenings

automater Møbler Innredningshje

lp Belysning

Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket

Scannere Mikroﬁlm Synsprodukte r Rullearkiv

Rekvisita

og utstyr Lyttestasjoner

Reparasjonsma

skiner for

CD/DVD

Ergonomiprod

ukter

–Navnet

– Vi design

på god servic e

er ditt nye

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

bibliotek

Logisk og brukervennlig

RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD...

– navnet på god service Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne!

OS 14000 Scanner: For digitalisering og lagring av egne bøker og dokumenter

OS 12000 Bookcopy: Publikum scanner selv, og kan velge: – direkteutskrift – lagring på USB pinne

– navnet på god service Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

[ ARBEIDSMILJØ ]

Heder til Holmlia! Bibliotek med lav terskel og et utfordrende arbeidsmiljø får Den norske arbeidsmiljøprisen 2010. Tekst: Grethe Ettung Redaktør Arbeidsmiljøsenteret

En mobil ringer iltert. - Det er faktisk lov med mobil her, sier avdelingsleder Elin Hermansen, nærmest unnskyldende. Vi befinner oss på Deichmanske bibliotek, Holmlia. Hun og verneombud Marit Kristiansen, viser rundt i lyse, luftige lokaler. Blant bøker på urdu, vietnamesisk, arabisk, tyrkisk og somalisk, foruten norsk, dukker en og annen irrgrønn bokorm opp, riktignok av stoff, men populære blant små og store ekte bokormer. Narkotikasalg Årsmeldingen for 2009 viser at hele 141.335 barn, ungdom, voksne og eldre besøkte biblioteket i løpet av fjoråret. - Biblioteket vårt er et lavterskeltilbud hvor alle i utgangspunktet er velkomne, konstaterer Hermansen.

I løpet av høst- og vinterhalvåret dukket det imidlertid tid opp en ny brukergruppe som benyttet biblioteket som varmestue og til salg av narkotika. Med internettilgang og mulighet til å gjemme seg bort mellom bokreolene, syntes biblioteket å være godt egnet for formålet. - Det var sjokkerende unge mennesker, helt ned i 15-16 års alderen. De benyttet PC-ene våre for å knytte kontakter via Facebook samtidig som de brukte mobilene flittig. Resultatet av aktivitetene så vi raskt, etter en kort stund dukket langerne opp med varene, og etter ytterligere mobilkontakt, kom kjøperne. Det var unge mennesker, men etter hvert også eldre. - Noe vi måtte sette en stopper for, legger Kristiansen til. Truende oppførsel De ansatte ved biblioteket forsøkte i begynnelsen å håndtere ungdommene selv, men de var lite samarbeidsvillige og oppførte seg truende. Oppførselen

deres gjorde sitt til at mange av de yngre barna ikke turde oppholde seg på barneavdelingen. - Det hele toppet seg da de benyttet smågutter her på avdelingen som sendebud, at disse ble tydelig involvert ville vi ikke ha noe av, sier Kristiansen. Politiet ble kontaktet, og de tok straks affære. Ungdommer ble anholdt ved flere anledninger, i tillegg til at barnevernet ble koblet inn. - Vi har hatt et veldig godt samarbeid med politiet, og kan ringe dem når det måtte være. De dukker jevnlig opp uanmeldt, både i sivil og i uniform. Strategier og analyser - Det var ingen god følelse å oppleve at biblioteket ble brukt til et slikt formål, fastslår Hermansen. For personalet var det en tøff tid, men leder og verneombud iverksatte tiltak. - Vi diskuterte hendelsene på personalmøtene, og la opp strategier for

Deichmanske bibliotek på Holmlia spiller en positiv og viktig rolle i bydelen. Nå har de også håndtert en vanskelig periode med stoffomsetning i lokalene, og det har de gjort så bra at det har blitt pris av det. Både brukere og ansatte skal føle seg trygge på biblioteket.(Foto: Eva Rekve)

Bibliotekaren 11/2010

[ ARBEIDSMILJØ ]

Den norske arbeidsmiljøprisen 2010 er tildelt Deichmanske bibliotek, Holmlia, her representert ved f.v. verneombud Marit Kristiansen og avdelingsleder Elin Hermansen. (Foto: Grethe Ettung)

hvordan vi skulle håndtere saken på en effektiv måte samtidig som de ansatte ble ivaretatt. Filialen gjennomførte en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet opp mot truende atferd, i tråd med retningslinjer fra Deichmanske bibliotek sentralt og Kulturetaten i Oslo som filialen hører inn under. - Vi endret en del på rutinene, slik at vi aldri er alene på jobb. Det skal alltid være noen nede på vok senavd e ling e n i underetasjen. De av brukerne som vil benytte studierommet må reservere det på forhånd. De ansatte ble enige om hvordan de skulle forholde seg til ungdommen, blant annet unngå å gå inn i diskusjoner med dem. I tillegg til ungdommene, har også personalet måttet forholde seg til bru-

kere som har en traumatisert bakgrunn, som er syke og som kan ha en truende oppførsel. - Disse kan oppleves som skremmende, noe som skapte en utrygg tilværelse for oss, sier Hermansen. Prisverdig Måten ledelse og ansatte ved biblioteket har håndtert problematikken rundt uønsket bruk av filialen samt truende at ferd fra deler av brukergruppen, var det Arbeidstilsynet Oslo vektla da de foreslo Deichmanske bibliotek, Holmlia som kandidat til Den norske arbeidsmiljøprisen 2010. I tillegg trekker de fram det tette samarbeidet med politiet og filialens klare policy på at det aldri skal aksepteres å være redd på jobb. Etter Arbeidstilsynet Oslo sin oppfatning håndteres

mulige risikoforhold i arbeidsmiljøet på en svært god måte ved Deichmanske bibliotek, Holmlia. - Det at vi ble foreslått som kandidat av Arbeidstilsynet Oslo og nå er tildelt Den norske arbeidsmiljøprisen, er vi veldig glade for, samstemmer Hermansen og Kristiansen. Samtidig er de opptatt av å formidle at minst 90 prosent av de som besøker biblioteket er hyggelige brukere. - Det er positivt og morsomt å jobbe her. Men litt spente er de begge på hvordan det vil bli denne høsten og vinteren, men med de erfaringene de har gjort seg, står de bedre rustet. Artikkelen har også stått i Arbeidsmiljø nr.5/2010.

Bibliotekaren 11/2010

[ UTDANNING ]

Nytt fra BIBIN

Bibliotekarutdanninga ved Høgskolen i Oslo

Bibliotekarutdanningen 70 år - jubileumsmarkering i desember Tekst & foto: Liv Gjestrum Studieleder Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Bibliotek- og informasjonsstudiene

Bibliotekarutdanningen fyller 70 år i år, og i januar-nummeret av Bibliotekaren ga jeg en kort historisk skisse av hvordan utdanningen har utviklet seg fra oppstarten i 1940 og fram til i dag. 9. og 10. desember skal jubiléet mar-

keres. Markeringen består i en to-dagers konferanse hvor første dag er viet forskning og andre dag undervisning. Forskningskonferansen har temaet European Libraries Today and in a Historical Context. Over førti bibliotekforskere fra Norden, Baltikum og Europa for øvrig vil komme og presentere sine nyeste prosjekter. Senterleder Dorte Skot Hansen fra Det Informationsvidenskabelige Akademi i København (tidligere Danmarks bibliotekskole) er key note-speaker med åpningsforedraget ”New Roles and Models for Public Libraries: Needed Research”. Resten av dagen er fylt opp med hele ni ulike parallellsesjoner som innbefatter følgende temaer: 1. The Role and Impact of Public Libraries 2. Public Libraries as Physical Spaces: Library Buildings and Architecture 3. Public Library History 4. Reading and Public Libraries and the Promotion of Literature & Cooperation School Libraries

Senterleder Dorte Skot Hansen fra Det Informationsvidenskabelige Akademi i København holder åpningsforedraget ”New Roles and Models for Public Libraries: Needed Research”, når bibliotekarutdanninga i Oslo markerer sitt 70 års jubileum neste måned. (Foto: IVA)

Bibliotekaren 11/2010

Vi mener vi har klart å sette sammen et spennende program med stor bredde. Forskningskonferansen er åpen for alle, og detaljert program og alle praktiske opplysninger vedrørende påmelding mm finnes på http://www.hio.no/jbi (se konferanser) Som nevnt er andre dag viet utdanning, og overskriften er Library and Information Science in the 21 st Century: Challenges for Research and Teaching. Denne delen av konferansen er til ”innvortes bruk” med temaer som direkte berører undervisning og utforming av studier og studieopplegg.

Både vår egen stab og tilreisende forskere og lærere vil delta. Konferansens andre dag har også et annet siktemål: Å treffe kolleger som underviser i de samme fagene som en selv og få faglige impulser og utvidet faglig nettverk. Tidligere møttes lærerne ved de skandinaviske bibliotekskolene nokså jevnlig for å utveksle idéer og erfaringer. Denne tradisjonen falt bort da utdanningslandskapet endret seg på 1990-tallet og noen av skolene ble fusjonert inn i store høyskoler (som Statens bibliotekhøyskole) og nye bibliotekarutdanninger kom til. Lærermøtene er noe fagstaben har savnet. Et jubileum er en anledning til å skue både bakover og framover i tid. I løpet av de 70 årene vi har hatt bibliotekarutdanning i Norge, har den vokst både i lengde (antall år) og i bredde (emner som inngår i den faglige porteføljen), og veksten skyldes både bibliotekfeltets behov og en generell akademisering av profesjonsutdanningene. Endringstakten har økt merkbart de siste 10-15 årene. Spørsmålet om bibliotekenes rolle i samfunnet og feltets digitale utfordringer, påvirker i høy grad også innholdet i utdanningen. Og kravene til hvordan studier skal utformes i tråd med Kvalitetsreformen og Kvalifikasjonsrammeverket, legger føringer så vel for struktur som for innhold. Gjennom sine første 70 år har bibliotekarutdanningen vist seg både solid, robust og tilpasningsdyktig. Vi satser for fullt på at vi også framover skal klare å utvikle studietilbud som er oppdaterte, relevante og konkurransedyktige, og har tro på at jubileumskonferansen vil gi oss impulser og inspirasjon til dette arbeidet.

[ MEDLEMSKRITERIER ]

Å sette sammen en bibliotekar (II):

En kjerne av felles fagkunnskap Så lenge bibliotekarer i Norge for det aller meste dreide seg om de med eksamen fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole i Oslo, var det ikke noe sterkt behov for å definere bibliotekaren. Men nå er utdanningsfeltet åpnet opp. Veier til bibliotekarutdanning kan gå gjennom tilbud i Oslo, tilbud i Tromsø, kombinasjoner av disse, eller kombinasjoner med helt andre fag. Det har vært modultilbud i Nesna og i Bergen, og nå er det moduler i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder. Og vi har kollegaer med utdanning fra utlandet, der oppbygging av bibliotekarutdanninga kan være helt annerledes enn i her til lands. Tekst: Forbundsleder Monica Deildok Redaktør Erling Bergan

I vår forrige artikkel viste vi hvordan bibliotekaren har vært definert av BF vår snart 20-årige historie. Og vi viste hvilke andre instanser som kunne ha definisjonsmakt, enten det var utdanningsinstitusjoner, lovverk eller organisasjoner. Konklusjonen vår var at Bibliotekarforbundet i vår fastsetting av kriterier for medlemskap – altså vår definisjon av bibliotekarer - har mindre grunn enn noen gang før, til å lene seg til andre institusjoners definisjon av bibliotekar. Utdanningsinstitusjonene

endrer på kravene for tildeling av den bibliotekspesifikke graden. Og den eneste loven som sier noe om kvalifikasjonskrav, gjelder kun for sjefer, og kun i den ene delen av biblioteksektoren. Oppdraget består Bibliotekarrollen har endret seg gjennom historien. Men de endringene som skjer med våre bibliotek nå - gjennom den digitale revolusjonen - er nok blant de største omveltningene bransjen noensinne har opplevd. Kanskje den største siden boktrykkerkunsten oppstod. Da er det nesten forbausende å se hvor bestandig folkebibliotekenes samfunnsoppdrag er. Eller vårt institusjonsoppdrag, for de mer instrumentelle bibliotekene. For hvis vi går bak de daglige gjøremålene, bak aktuelle stridsspørsmål og den enkeltes arbeidsoppgaver – da dreier det seg fremdeles om å systematisere, gjenfinne og formidle. Det er dette som gir et fellesskap mellom en fagbibliotekar ved en liten forskningsstiftelse og en biblioteksjef i en storby, mellom en barnebibliotekar i Groruddalen og en skolebibliotekar i Lofoten, mellom en spesialbibliotekar innen medisinske fag ved universitetet og en spillbibliotekar ved Drammensbiblioteket. Tas med inn i ulike arbeidsoppgaver Det er ikke bare bibliotekarer i katalogavdelinger som ”systematiserer”. Det er ikke bare bibliotekarer i referanseskranken som ”gjenfinner”. Og det er ikke bare bokprateren som ”formidler”. Vi tar alle med oss kunnskapen på disse tre feltene inn i ulike arbeidsoppgaver vi gjør i bibliotek. Og det er på disse tre feltene vi forventer at en nyutdannet bibliotekar relativt raskt etter fullført utdanning skal kunne gjøre nytte for seg. De andre fagene Hva med litteraturvitenskap? Hva med samfunnsvitenskap? Hva med administrasjon og ledelse? Alt dette er viktige fag for mange bibliotekarer. Men de kan ikke i samme

grad sies å være så gjennomgående som de tre andre. På et helsefagbibliotek vil det for eksempel være vel så nyttig at en bibliotekar har helsefag i utdanninga si, som at vedkommende har litteratur. For menige bibliotekarer ved et universitetsbibliotek kan det være like nyttig å ha studiepoeng i jus eller biologi, som administrasjon og ledelse som delfag i en bibliotekarutdanning. BF må være nøyere på hva som er kjernen Lista kan gjøres lang. Og hvert enkelt eksempel kan diskuteres, hvilke kvalifikasjoner som betyr mye og lite i hver enkelt stilling. Poenget er at behovene varierer, og de varierer mer enn vår tradisjonelle forestilling om bibliotekarutdanning har åpnet for. Derfor bør BF være nøyere på hva vi regner som bibliotekfagets kjerne, og BF må engasjere seg mer i kvaliteten på det som tilbys innen denne kjernen. Konsekvensen av denne måten å se på kjernekompetansen vår, må også være en tilpasning av utdanningstilbudene. Det må kunne være mulig å være sykepleier, samfunnsviter eller journalist, og supplere med det minimum av kjernefag som gjør at man kan inngå i det bibliotekariske fellesskapet. Vi bør altså se på i hvilken grad JBIs og Dokvits tilbud av kjernefag er tilpasset slike studieløp. Medlemskriteriene Men vårt fokus i disse artiklene, er å se på medlemskriteriene i BF. Om studietilbudene er godt eller dårlig tilpasset behovene i bransjen, bør ikke innvirke på hva slags krav vi stiller til medlemskap. Det bør heller bety økt oppmerksomhet om utdanningspolitikken i tillegg. I neste artikkel i denne serien vil vi se nærmere på hvordan fordelingen av fagtilbud er på de ulike utdanningene i de nordiske landene. Og vi vil se på hvordan de norske utdanningene står i forhold til dette. Disse spørsmålene vil også bli diskutert på BFs landsstyremøte 29. november.

Bibliotekaren 11/2010

[ SAMLINGER ]

Sudansk bokskatt i Bergen En av verdens mest omfangsrike samlinger av Sudanlitteratur finnes på et lite bibliotek i Bergen. Tekst & foto: Teresa Grøtan

Bibliotekar Kirsti Hagen Andersen tar på seg hvite bomullshansker. Forsiktig blar hun om sidene i en bok om Sudans flora på 1800-tallet. Vakre, håndteg-

nede bilder av grønne planter preger sidene. – Jeg har vært bibliotekar her i 40 år, helt siden utviklingsforskningen begynte i Norge, forteller hun. – Dette er veldig moro.

Boksamlingen er et eget bibliotek i biblioteket. Et spesialbygd rom med to glassvegger. Døren er låst. Ingen av de 2000 bøkene tas ut av rommet. Den unike samlingen Sudanlitteratur er forsikret for millioner og eid av den sudanske forretningsmannen Mahmoud Salih. Og den befinner seg i Bergen. Spesialrom for Salih Forretningsmannen med stor interesse for litteratur og stor pasjon for hjemlandet, ville egentlig sende bokskatten til Sudan. Men etter gjentatte skuffelser konkluderte han med at ingen der ennå var i stand til å ta vare på samlingen. Derfor begynte han å se seg om etter andre muligheter, og fant Universitetet i Bergen (UiB), som har hatt Sudan som forskningsemne siden 1965. I 2006 overleverte han hele samlingen til Universitetet, og da Bergen Resource Centre for International Development, som eies av UiB og Chr. Michelsen Institutt (CMI), åpnet dørene i september 2009, var det med et spesialrom for Salihs samling. – Han var veldig begeistret da han så vi hadde et eget rom for bøkene hans, forteller Andersen, som er leder for ressurssenteret.

RIKING: Den sudanske forretningsmannn Mahmoud Salih eier boksamlingen om Sudan som oppbevares i Bergen. Her er Salih (i midten) under et besøk i Bergen, Til venstre står professor Anders Bjørkelo og mannen til høyre er boksamler Paul Wilson. (Foto: Walter N. Wehus/ Universitetet i Bergen

Bibliotekaren 11/2010

Bare til låns Bøkene er på engelsk, fransk, tysk, latin, russisk og arabisk, og har litteratur fra og om Sudan. Samlingen består også av fotografier, litografier og kart. Majoriteten av bøkene er fra 1900-tallet, men mange er også langt eldre. Her er historie, økonomi, antropologi, politikk, språk, medisin, botanikk og zoologi. Den eldste boken i samlingen, A Voyage to Aethiopia, made in the years 1698, 1699 and 1700, utgitt i 1709, beskriver en reise av den franske legen Poncet. Legen, som var bosatt i Egypt, ble bedt av keiseren av Abyssinia om å komme og behandle ham for en livstruende sykdom. Boken skildrer et av de

[ SAMLINGER ]

VOKTER BOKSKATT: Kirsti Hagen Andersen er leder for Bergen Resource Centre for International Development, som eies av Universitetet i Bergen og Chr. Michelsen Institutt.(Foto: Teresa Grøtan)

aller første europeiske møtene med det indre av Afrika. Bøkene er bare til låns. Planen er fortsatt at bøkene skal til Sudan når situasjonen tillater det. Fram til det er mulig, sørger universitetsbiblioteket for at stadig flere av bøkene skannes og gjøres tilgjenglig for offentligheten via Internett. CD-er med de skannede bøkene sendes også til Universitetet i Khartoum. Finnes ikke i Sudan I ressurssenterets bibliotek sitter gjesteforsker Awad Abboud fra Sudan. Han er på et månedslangt opphold i Bergen. – Samlingen kalles en skatt av forskere, sier han. – Dette er litteratur du ikke finner i Sudan. Ressurssenteret ble opprettet for å samle kompetansen innen utviklingsforskning i Bergen. 200 forskere holder til her, samt studenter og gjesteforskere på kortere opphold. Ressurssenteret har

også sin egen samling Sudanlitteratur, og samlet regnes dette for å være en av verdens mest omfangsrike samlinger av litteratur om Sudan. Forretningsmann og bokelsker Mahmoud Salih driver forretninger i Egypt, er ofte i hjemlandet Sudan, mens familien bor i England. I årevis har han hatt stor interesse for litteratur, og i 1998 etablerte han et bibliotek i hjembyen Omdurman. I 2004 mottok han et æresdoktorat av Universitetet i Khartoum for innsatsen med å dokumentere og offentliggjøre Sudans historie. Flere ganger årlig kommer nye bøker om Sudan til Bergen, med post eller ved personlig oppmøte. Bøkene hentes fra auksjoner og private samlere i mange land. Den britiske antikvaren Paul Wilson står for innkjøpene, mens Mahmoud Salih betaler – noe det sudanske bergensmiljøet fortsetter å ha glede av inntil samlingen en dag finner sitt endelige hjem langt sør i verden.

SJELDNE: Salih-samlingen består av bøker fra og om Sudan fra 1709 og fram til i dag. Noen av dem er svært sjeldne, og finnes bare i 3-4 eksemplarer i verden. (Foto: Teresa Grøtan)

Bibliotekaren 11/2010

[ SAMLINGSUTVIKLING ]

Spiller det noen rolle da?

Slik Jan-Egil ser det

Jeg var så heldig å få være med på ”Gi oss i dag vårt daglige spill”, en konferanse om dataspill i Drammen. Der var blant annet lederen for Spillkritikerlauget og representanter fra Danmark og Sverige. Vi fikk høre hvordan de gjorde det i våre naboland, noe som i mitt tilfelle gjorde meg lettere misunnelig på spillbudsjetter og spillsamlinger! Jeg er en ihuga Gamer, og den g-en skal være stor! Spill til PC og konsoll blir konsumert på om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig basis. Det er for meg en nesten like stor del av det å slappe av som å lese en bok. Spill i bibliotek, både til utlån og til bruk i biblioteket, er derfor noe jeg støtter av hele mitt hjerte! Jeg har hørt flere si at spill er bortkastet tid, at det bare er vold og tull, og så videre. Må innrømme at jeg får litt vondt i hjertet hver gang jeg hører noe sånt. Det er jo egentlig det samme som å si at man ikke bør lese bøker, for der er det vold og sex og banning og og og og! Ja, vi må nok passe på å holde folk borte fra den styggedommen som er i bøker! Selv om spill har like mange sjangere og undersjangere som man finner i litteraturen blir de dessverre ofte lagt i en bås: ”Tull og vås”-båsen. Dette er synd, veldig synd. Det finnes et enormt omfang blant spill. Fra små puzzle-spill fra et indie-selskap (indie er en forkortelse på independent og er i denne sammenhengen små uavhengige spill-skapere og spill-selskap) til enorme spillprosjekter hvor budsjettet er på størrelse med en Hollywood-film. I noen spill er det ingen historie (for eksempel Tetris), i andre er det en stor historie som spenner seg over timevis med spilling (for eksempel

Bibliotekaren 11/2010

MassEffect). Det er noe for en hver smak rett og slett! Man kan se på spill i bibliotek som kun en ekstra ting å låne ut, men det ligger mye større potensial i det! Spill er per definisjon interaktivt, selv om noen kanskje er uenige når det kommer til ”Heavy rain” til Playstation 3. Dette gjør at vi kan trekke lånerne inn til oss med arrangement hvor låneren og ikke en foredragsholder/skuespiller/klovn/settinn-det-som-passer er i fokus. Jeg gir derfor en stående applaus til ”Nordisk spilldag” og ”Nasjonale spilldagen” for deres arbeid med å dra bibliotek med. På nettsiden til ”Nordisk spilldag” kan man finne mange gode ideer til hva man kan gjøre i sitt bibliotek. For mange er kanskje det største problemet med spill at man mangler kunnskap og erfaring. Det er tusenvis av spill ute, og gjennom Biblioteksentralen har vi nå tilgang til en stadig økende katalog av spill. Det er lett og gå seg vill her hvis man ikke har noe kjennskap til spill fra før av. Et kurs om spill i bibliotek har gått på HiO, noe jeg syns er fantastisk og håper vil fortsette! Spørsmålet er dog om det er nok med dette. Når det kommer spill hele tiden er det vanskelig å holde seg oppdatert, spesielt siden man også må holde seg oppdatert om nye bøker, filmer og så videre. Man kan finne spillanmeldelser mange steder, på nettet finnes det utallige sider og våre største aviser har egne spillkritikere. Likevel kan det være vanskelig. Kanskje Bibliotekaren burde ha en spillkritiker? Eller kanskje det burde lages en side/database med spillanmeldelser, for (og av?) bibliotekarer? I mellomtiden så vil jeg anbefale alle å prøve ”MassEffect” 1 og 2, for de som ønsker en fantastisk historie hvor det spilleren gjør har en innvirkning på hva som skjer. Liker man

westernbøker og filmer, så vil ”Red Dead Redemtion” passe perfekt, en enorm verden hvor man kan gjøre alt fra å plukke blomster til å jakte på banditter, i utrolig fine omgivelser. For de som ønsker å ta knekken på noen minutter så kan jeg anbefale puzzle-spillet ”Peggle”, men jeg vil advare at de samme vanedannende tendensene som ”Tetris”! Hvis du ikke kan noe om spill, så prøv likevel! Det kan være tankevekkende, tankesløvende, fascinerende, medrivende, provoserende eller alt på en gang! Som en bok egentlig, når jeg tenker meg om. Game on!

Vår spaltist Jan-Egil Holter-Wilhelmsen er utdannet bibliotekar fra 2008 og jobber nå som avdelingsleder på barneavdelingen ved Horten bibliotek.

Sporbarhet

Gjenfinning

Vi søker bibliotekarer til næringslivet! Centerpoint søker kontinuerlig etter personer med bibliotekarutdannelse (Bachelor eller Master) som ønsker å jobbe med dokumentsystemer i for eksempel olje- og energibransjen. Ta kontakt med en av de hyggelige rådgiverne hos Centerpoint og hør om hvilke muligheter vi har for deg! Trond Gabrielsen trond@centerpoint.no +47 22 47 94 11

Peder Wandem peder@centerpoint.no +47 22 47 94 17

Centerpoint AS er et konsulent- og rekrutteringsselskap, og opererer innen olje/gass/energiog vei/jernbanesektoren. Et viktig fokusområde for Centerpoint er Document Management/ Document Control og arkivfaglig bistand, hvor vi leier ut konsulenter på lange oppdrag til de største selskapene i Norge.

w w w.centerpoint.no Bibliotekaren 11/2010

Likestillings- og diskrimineringsombudet svarer

Tilrettelagt arbeidstid på grunn av helse

Foto: Eflon/CC

SPØRSMÅL: Jeg har en kronisk sykdom og har legeattest og kontrakt på at jeg skal jobbe 17,5 timer pr uke. Allikevel har arbeidsgiver gitt meg en vaktplan, hvor jeg jobber fire dager i strekk en uke og tre dager med en dag fri før tre nye arbeidsdager i en annen uke. Denne vaktlisten er ikke forenlig med helsen min. Tillitsvalgt og verneombud støtter meg og fagforeningen har sendt brev til arbeidsgiver om saken. Er dette en sak som Likestillings- og diskrimine-

ringsombudet, LDO, kan hjelpe meg med? Har ikke arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge også når det gjelder arbeidstid? SVAR: Manglende tilrettelegging av arbeidstiden for en arbeidstaker som av helsemessige grunner arbeider redusert kan være brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidsoppgavene og arbeidsplassen for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne etter denne lovens § 12. Det

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. (Foto: CF Wesenberg)

er viktig å merke seg at begrepet nedsatt funksjonsevne i lovens forstand er et vidt begrep og at kronisk sykdom vanligvis vil dekkes av begrepet. For å bruke diskrimineringslovgivningen må du ha informert arbeidsgiveren din om at din nedsatte arbeidstid er en tilrettelegging for din kroniske sykdom – og ikke et ”ønske” du har av behaglighetshensyn. Arbeidstaker som av helsemessige grunner har behov for redusert arbeidstid har i tillegg rett til å få redusert sin arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for en tvisteløsningsnemnd, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2. Saken sendes inn til Arbeidstilsynet, som fungerer som nemndas sekretariat. Det er en frist for å fremme saken for nemnda på fire uker etter at arbeidsgiver har avslått kravet om arbeidstidsreduksjon . Det er fint at du har støtte fra tillitsvalgte og verneombud i saken din. Hvis slike saker ikke løses lokalt, bør saken klages inn til LDO og/eller fremmes for tvisteløsningsnemnda.

Med vennlig hilsen Sunniva Ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud

Bibliotekaren 11/2010

Karis kalender

I markedets klør? E-boken endrer alt Riktignok tror mange av oss fremdeles at det skal gå greit; morgendagens bibliotek blir bare en digitalisert og effektivisert utgave av det bibliotekkonseptet vi kjenner; en struktur hvor portoutgifter og bibliotektransport er en saga blott, hvor digitale filer lånes ut med et tastetrykk, men hvor brukerne våre trenger oss som før. Jeg tror vi risikerer å bli sørgelig skuffet. For selv om det fortsatt vil finnes noen bokhyller – noe som sikkert er en trøst for Håkon Gundersen (Morgenbladet 29.10) og andre som raljerer over ”kassører” og ”profeter” i bibliotekfeltet – så vil hovedtrenden om få (?) år være litteratursamlinger på nett, i den såkalte ”skyen”, tilgjengelige uavhengig av tid og rom. Derfra kan de lastes ned til et mangfold av lesebrett og andre teknologiske plattformer, helt uten bistand av dagens distributørledd, kommersielle og offentlige. Hvis vi mot formodning får nasjonale lisenser og avtaler i offentlig regi, vil nedlasting fra bibliotekene kunne være gratis, men trolig vil både brukerne og vi være prisgitt kommersielle ”bibliotekeiere” som styrer sin egen samlingsutvikling – og står for kassering når lønnsomheten ikke er god nok. Slutten for bibliotekene? En som har pekt på denne mulige utviklingen, er mangeårig rådgiver for det danske bibliotekfeltet, Harald von Hielmcrone (!). I foredraget ”Digitale bibliotek” på Nordisk konferanse om opphavsrett i februar (forkortet utgave er referert i Bibliotekforum nr. 9) gikk han enda lenger i sin konklusjon: ”En konsekvens på lang sikt av den nåværende lovgivning i kombinasjon med teknologisk utvikling og bibliotekenes kommersielle avgjørelser, vil bli at biblioteket som en grunnleggende

del av den offentlige infrastrukturen vil forsvinne og erstattes med private innholdsleverandører. Hvis den nåværende utvikling får lov til å fortsette, vil utgivere sørge for nytt, rettighetsbelagt innhold, og Google vil ta seg av resten.” (Selv om han spår at bibliotekene kan bli overflødige, peker han senere på Nasjonalbiblioteket som nøkkel til bevaring av den nasjonale kulturarven, som ikke kan overlates til kommersielle aktører.) Hielmcrone bruker TV-mediet som illustrasjon, hvor utviklingen har ført til et fullstendig leverandørstyrt marked. Det samme kjenner vi fra musikkbransjen, og nå står altså bokbransjen for tur; vi ser allerede en begynnende nedbygging av bokhandlernettverket. Mange mener at biblioteket fortsatt vil være en viktig formidler av litteratur, men jeg spør meg om det er noen grunn til å tro at brukerne kommer til oss for formidling, når de får innholdet fra andre kilder? De nye brukermønstrene har allerede avfødt nye arenaer for lesetips og deling av leseerfaringer; nettstedet bokelskere.no er et godt eksempel på at bibliotekarene har velfungerende konkurranse. Et uoversiktlig terreng Det er ikke lett å forholde seg til denne materien; den består av mange problemstillinger, noe som fører til mange diskusjoner parallelt. Vi snakker om teknologi og opphavsrett, om distribusjons-løsninger og rollefordeling, om lisenser og betalingsmodeller – ofte på en gang. Risikoen er stor for at debattene ender i polemikk om detaljer. Biblioteknorge-listen har mange eksempler på nettopp det. Men i tillegg til debattene er flere modell-prosjekter i gang for å møte utviklingen: Lesebrett og andre plattformer testes ut, det jobbes med

opphavsrettslige løsninger, og innkjøpsordninger og momssatser debatteres i aviser og i politiske fora. I både folke- og fagbibliotek gjøres forsøk med utlån av leseplater, både med og uten innhold, og i Bibliotek¬sentralen drømmer de om nye løsninger som skal sikre fortsatt grep på eksisterende kundebase. Ny-gammel rolle for bibliotekene? På sikt finner nok jurister og politikere frem til både løsninger på opphavsrettspørsmål og fornuftige lisensmodeller. Samtidig tenker jeg at bøker kanskje er på vei ut av bibliotekene? Vi vil fortsatt bruke dem, for eksempel der vi kan bidra til politikkområder som lesetrening o.l., men kan hende er vår rolle som distributørledd i ferd med å bli overflødig, uansett? I så fall må vi gripe tilbake til bibliotekenes opprinnelige opplysningsoppdrag for å gjenerobre vår berettigelse: ”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille [bøker og annet] egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet” (min utheving) For å sitere von Hielmcrone igjen: ”Biblioteket har to hovedfunksjoner, informasjonsenter og innholdsleverandør”. Det er innholdsleveransen som nå er under press. Kanskje tiden er inne for å legge bort ”distributørhatten” og å sette informasjons¬senter-funksjonen i høysetet (igjen)? Kari Frodesen Spesialbibliotekar Tidligere utgaver av Karis kalender finnes på: http://kariskalender.wordpress.com/

Bibliotekaren 11/2010

[ E-BOKA ]

Stipend for BF-medlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 54.000 til stipend for medlemmer av BF i 2010. Stipendet skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer. Søknaden kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse på arrangement, arbeid med større artikler for Bibliotekaren, studieturer, studieopphold, hospitering, prosjekt, m.m. Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt til å søke. Stipendmidler tildeles fortløpende etter vurdering. Søknader skal inneholde oversikt over alle kostnader, egenandeler og andre bidrag. Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og hvordan midlene er brukt. Skriving av artikkel til Bibliotekaren er en del av gjenytelsen for tildelt stipend.

Mona kjemper for livet – og for noen du er glad i Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige bøsseaksjon, og i år går pengene til utprøvende behandling. Dette er behandling med nye preparater og metoder for kreftpasienter. Mer penger til utprøvende behandling vil gi flere kreftpasienter en ny sjanse og gjøre at nye kreftmedisiner og behandlingsmetoder raskere kan tas i bruk som standardbehandling. Utprøvende behandling betyr en ny sjanse for den enkelte – og bedre kreftbehandling for oss alle. Gi en gave på kontonr. 1503.07.66056 eller ring 820 43 743 og gi 100 kroner Du kan også gi ditt bidrag på www.krafttakmotkreft.no Vi trenger din støtte – ta godt i mot våre bøssebærere!

Bibliotekaren 11/2010

Modellen på bildet er ikke identisk med Mona / Foto: Guri Dahl

Søknad sendes til bf@bibforb.no.

[ SPILL I BIBLIOTEK ]

Likestillingsprisen til Anette Sagen Hun har vært verdens beste de siste fem-seks sesongene, og like lenge sloss for å bli tatt på alvor blant mannsdominant arroganse i nasjonal og internasjonal hoppsport. YS mente Anette Sagen fortjente likestillingsprisen for sin standhaftige innsats. Tekst: Terje Bergersen Foto: Erik Norrud

”… du har på en fremragende måte gått foran og kjempet for å få like muligheter som dine mannlige kolleger. Du har derfor blitt et viktig forbilde for mange, både i og utenfor idretten gjennom innsatsen”. Slik lød litt av begrunnelsen da skihopper Anette Sagen i dag ble tildelt YS’ likestillingspris. - En stor ære Overrekkelsen skulle normalt ha skjedd i forbindelse med YS-konferansen neste uke. Men Sagen er for tiden travel med forberedelsene til VM i Holmenkollen kommende vinter, og dessuten nyoperert for en kneskade. Derfor fikk hun prisen noen dager på forhånd, i vante omgivelser ved

toppidrettssenteret. - Det er en stor ære å få denne prisen. Veldig hyggelig at det jeg gjør på min arena blir satt pris på på denne måten. Jeg må virkelig få takke YS for den tilliten dere viser meg ved dette, sa en rørt Annette Sagen i forbindelse med tildelingen. - Vil kjempe i toppen Sagen er ikke bekymret for at skaden i kneet vil forstyrre VM-oppkjøringen for mye. - Fysioterapeuten er veldig fornøyd, så det ser bra ut. Jeg er ikke bekymra, og regner med å være tilbake i hoppbakken igjen om en måneds tid, når det blir hvitt på bakken. Det er bedre at dette skjedde nå enn ei uke før VM-start. Jeg har ambisjoner om å kjempe toppen i Holmenkollen, sier hun.

Viktig forbilde. – Du er et viktig forbilde for mange både i og utenfor idretten, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim da han overrakte likestillingsprisen 2010 til skihopper Anette Sagen.

Nye pensjonsregler for 1943-kullet Arbeidsdepartementet ga 12. oktober en forskrif t til samordningsloven som unntar 1943-kullet fra de nye reglene fra 2011 om samordning av offentlig tjenestepensjon med folketrygdens pensjoner. – Regjeringen er opptatt av å forhindre at noen kommer i en uheldig situasjon som de ikke kunne forutse. Derfor har vi endret pensjonsreglene for dette årskullet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Fra 1. januar 2011 trer de nye reglene for tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden i kraft. 1943-kullet er i utgangspunktet omfattet av de nye reglene, som innebærer at offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden som om disse pensjonene var tatt ut samtidig. Personer i dette årskullet fyller 67 år i 2010 og kan dermed ta ut alderspensjon fra folketrygden etter dagens regler i løpet av 2010, uten avkorting mot arbeidsinntekt. Offentlig tjenestepensjon kan derimot ikke tas ut før man slutter i stillingen. De som fortsetter i stilling etter 2010 samtidig som de hever alderspensjon fra folketrygden, får tjenestepensjon etter at de nye reglene er trådt i kraft. Disse har innrettet seg etter dagens regelverk uten å vite at det kunne få konsekvenser for samlet pensjonsutbetaling i framtiden. For å unngå at disse får lavere samlet pensjon enn forventet når tjenestepensjonen tas ut, unntas de fra de nye reglene.

Bibliotekaren 11/2010

BOBCATSSS 2011

http://bobcatsss2011.com/

BOBCATSSS 2011

http://bobcatsss2011.com/

BOBCATSSS 2011

Home Call for Papers Log-in / registration

January 31st - February 2nd, 2011

Price information Templates

Paper Welcome to the official Website of BOBCATSSS 2011, a library and Workshopscience conference organized by LIS students from Hungary, information Poster Norway and Austria!

BOBCATSSS said

Want to bring a friend or partner to BOBCATSSS? Read about our guest ticket here: bobcatsss2011.com...

8 days ago from web

Szombathely Images

Important information: How to reach us

NEWAccomodation DEADLINE FOR in SUBMITTING ABSTRACTS! The extended deadline is 30 october, 2010. ReadSzombathely more about our theme here and send your idea to us! Vas county

To register for the conference or make a submission you need to create an account. To register Celldömölk for the first time go here, and to log in to your already existing account go here. To pay for Körmend log into your account and choose Register as Participant. participation, Kőszeg

NB! You cannot use the log in form on the bottom left on the site to do any of this! You can Sárvár use this form if you want to create a separate account on the website, which will enable you to About BOBCATSSS leave us nice comments on the blog :) BOBCATSSS 2010

StayTeam informed and keep in touch! Follow us on Facebook and Twitter! Blog Contact us

search...

BOBCATSSS said

BOBCATSSS 2011 ticket prices for students and professionals: bobcatsss2011.com... More info to follow shortly!

11 days ago from web

BOBCATSSS said

The deadline for submitting abstracts has been extended! New deadline: 30 october 2010. Send in your ideas!

21 days ago from web

BOBCATSSS said Login Form Username Password Remember Me

Forgot your password? Forgot your username?

The theme for the conference will be Finding new ways. Over the past few years the world and Create an account accordingly the field of library and information science have faced a multitude of changes and innovations - and library and information professionals have been given the exciting challenge of changing and innovating right along with them. In the 2011 conference we want to put focus on how to face these challenges head on, through exploring the new ways people use libraries and the new ways in which librarians work.

Our sponsors: 34

Bibliotekaren 11/2010

D'oh! Due to error on computer gremlin's part payment was disabled. If u log into your account u now have option to register as participant!

26 days ago from web

[ ARBEIDSLIV ]

SykefravĂŚret opp nesten 5 prosent Det totale sykefravĂŚret var i 2. kvartal pĂĽ 6,8 prosent, en Ă¸kning pĂĽ 4,6 prosent sammenlignet med 2. kvartal i fjor. SykefravĂŚret Ă¸ker mest blant kvinner. Ă&#x2DC;kningen er pĂĽ 6,0 prosent mot 3,5 prosent for menn. - Ă&#x2DC;kningen i sykefravĂŚret mĂĽ sees i sammenheng med at vi i 2007 hadde en rekordstor vekst i sysselsettingen og at arbeidsledigheten nĂĽ er meget lav. Stadig flere mennesker deltar i arbeidslivet og mangelen pĂĽ arbeidskraft er fortsatt stor. Dette er faktorer som vanligvis trekker sykefravĂŚret opp, sier arbeidsog velferdsdirektĂ¸r Tor Saglie. Det er det legemeldte sykefravĂŚret som Ă¸ker, mens egenmeldt sykefravĂŚr har holdt seg uendret pĂĽ 0,8 prosent.

- Vi tror at disse tiltakene vil bidra til ĂĽ redusere sykefravĂŚret. Det er ofte mulig ĂĽ vĂŚre i arbeid pĂĽ tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For ĂĽ fĂĽ ned sykefravĂŚret er det viktig at alle involverte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie. KjĂ¸nn, alder, diagnose, sektor Forskjellen i sykefravĂŚret mellom menn og kvinner Ă¸ker. NAV har aldri tidligere registrert en sĂĽ stor forskjell i sykefravĂŚr mellom kvinner og menn som nĂĽ. Kvinner har nĂĽ et sykefravĂŚr pĂĽ 7,8 prosent, mens menn har et fravĂŚr pĂĽ 4,5 prosent. SykefravĂŚret Ă¸ker i alle aldersgrupper unntatt blant de aller eldste. SykefravĂŚret Ă¸kte mest blant de under 30 ĂĽr. Sykdommer i muskel- og skjelett er den vanligste ĂĽrsaken til at folk blir sykmeldt. Mer enn en av tre sykmeldte har denne diagnosen. Antall tapte dagsverk pĂĽ grunn av lettere psykiske lidelser Ă¸kte med 7,8 prosent. SykefravĂŚret er hĂ¸yest innen helse- og sosialtjenester, og det er Ă¸kende. I lĂ¸pet av det siste ĂĽret har sykefravĂŚret i denne nĂŚringen Ă¸kt med 6,2 prosent, og i 2. kvartal var sykefravĂŚret pĂĽ 8,6 prosent. Hver femte arbeidstaker jobber innen helse og sosial, som dermed er den nĂŚringen med flest sysselsatte. Ă&#x2DC;vrige nĂŚringer med hĂ¸yt sykefravĂŚr er hotell- og restaurantvirksomhet med 6,8 prosent og transport og kommunikasjon med 6,2 prosent. SykefravĂŚret har Ă¸kt i alle nĂŚringer i lĂ¸pet av det siste ĂĽret.

Stillingsannonser i Bibliotekaren Tiltak for ĂĽ redusere fravĂŚret Det er satt i gang flere tiltak for ĂĽ redusere sykefravĂŚret. I fjor ble det gjort lovendringer som skal sikre tettere oppfĂ¸lging av sykmeldte, og bĂĽde NAV og spesialisthelsetjenesten har spesielle tilbud for ĂĽ fĂĽ sykmeldte raskere tilbake til jobb. Ny sykemeldingsblankett 1. september i ĂĽr ĂĽpner for kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom hele sykmeldingsperioden, og introduserer samtidig avventende sykmelding.

Trenger du en ny medarbeider? Er du pĂĽ bibliotekarjakt?

BF-stipend til studentmedlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre vikariat har satt av inntilLedig kr 20 000 i 2008 til stipend for studentmedlemmer av BF Nesodden bibliotek ved ved HĂ¸gskolen i Oslo

Universitetet i Agder er Norges nyeste universitet med virksomhet i Kristiansand, Grimstad og Arendal. Den faglige virksomheten er organisert i 5 fakulteter. Universitetet i Agder har over 8500 studenter og 940 ansatte.

Bruk Bibliotekaren til ĂĽ komme i kontakt med aktuelle sĂ¸kere!

UNIVERSITETET I AGDER SĂ&#x2DC;KER:

Ledig vikariat ved Nesodden bibliotek

SPESIALBIBLIOTEKAR/ SENIORKONSULENT

og UniversitetetNesodden i TromsĂ¸. kommune, med sine ca 17.000 innbyggere, er en attraktiv bo-kommune som ligger med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. Attraktiv, fordi den er Stipendet skal brukes vakker til og landlig, med god og rask kommunikasjon til og fra Aker brygge i Oslo og Lysaker deltakelse pĂĽ konferanser i BĂŚrum. Her er turterreng bĂĽde sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og og seminar innen et bibliotekbransjen. godt skoleog barnehagetilbud. Nesodden kommune skal det vĂŚre Nesodden kommune, med sine ca 17.000 innbyggere, I er en attraktiv bo-kommune som godt ĂĽ bo i alle livets faser. ligger med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. Attraktiv, fordi den er Forbundsstyret skal ha vakker og landlig, med Det god og rask kommunikasjon til og fra Aker brygge i Oslo og Lysaker er ca 1200utbytte ansatte i Nesodden kommune. Som ansatt nyter du godt av vĂĽre gode lĂĽne-, kortfattet rapport om hvilket i BĂŚrum. Her er turterreng bĂĽdeogsommer og vinter, mange badestrender,vĂĽrt riktogkulturliv og pensjonsforsikringsordninger, bedriftsidrettslaget personalhytta pĂĽ fjellet. Vi hadde av deltakelsen. et godt man skoleog barnehagetilbud. I Nesodden kommune det vĂŚre bo i alle leverer avanserte tjenester, med krav til skal hĂ¸y kvalitet i allegodt ledd.ĂĽDerfor trenger vi deg med livets faser. god kompetanse og Ă¸nske om videre utvikling. VĂĽr visjon er mangfold og muligheter. SĂ¸knad sendes bf@bibforb.no.

Universitetsbiblioteket Ref. 95/08

Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekarstudenter i hele landet pĂĽ en effektiv mĂĽte.

SĂ¸knadsfrist: 20.10.08

Det er ca 1200 ansatteFra i Nesodden kommune. nyter du godt av ivĂĽre lĂĽne-, 1. september 2008 erSom det ansatt ledig ett 1- ĂĽrig vikariat 50%gode stilling som bibliotekar ved Detog er forsikringsordninger, ingen sĂ¸knadsfrist, Nesodden bibliotek. Biblioteket har vĂĽrt 6 ansatte fordelt pĂĽ 5,5 pĂĽ ĂĽrsverk, pensjonsbedriftsidrettslaget og personalhytta fjellet.ogVier i dag lokalisert sĂ¸knader kan sendes hele krav ĂĽret. pĂĽ Skolefall. Det til er hĂ¸y imidlertid vedtatt biblioteket av de leverer avanserte tjenester, med kvalitet i alleatledd. Derfori lĂ¸pet trenger vi nĂŚrmeste deg med ĂĽrene skal flytte til nyeom lokaler i detutvikling. planlagteVĂĽr kommunesenteret pĂĽ TangenĂĽsen. Nesodden bibliotek er inne god kompetanse og Ă¸nske videre visjon er mangfold og muligheter. Har du spĂ¸rsmĂĽl, i en svĂŚrt positiv utvikling, med stor Ă¸kning i besĂ¸k og utlĂĽn. Vi Ă¸nsker ĂĽ utvikle en fremtidsrettet biblioteksdrift, og sĂ¸ker etter en kreativ engasjert deltager i vĂĽrt team. ring BFs sekretariat 09 00. Fra 1. september 2008 er 48 det02 ledig ett 1- ĂĽrig vikariat i 50% stillingogsom bibliotekar ved

Full utlysing pĂĽ www.nav.no og www.uia.no/stilling eller ved personal- og organisasjonsavdelingen tlf. 38 14 10 00. UNIVERSITETET I AGDER GIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 422 4604 KRISTIANSAND TELEFON 38 14 10 00 postmottak@uia.no www.uia.no

28 |

Og vi er rimelige: En ĂĽttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva.

Nesodden bibliotek. Biblioteket har 6 ansatte fordelt pĂĽ 5,5 ĂĽrsverk, og er i dag lokalisert For stillingen kreves bibliotekfaglig utdanning pĂĽ bachelornivĂĽ. Relevant erfaring kan kompĂĽ Skolefall. Det er imidlertid at biblioteket iPersonlige lĂ¸pet av de nĂŚrmeste skalstor flytte penserevedtatt for utdanningskravet. egenskaper vil ĂĽrene bli tillagt vekt. til nye lokaler i det planlagte kommunesenteret pĂĽ TangenĂĽsen. Nesodden bibliotek er inne i en svĂŚrt positiv utvikling, medopplysninger stor Ă¸kning om i besĂ¸k og utlĂĽn. Ă¸nsker ĂĽ utvikletilen fremNĂŚrmere stillingen kan fĂĽsVived henvendelse biblioteksjef Ib Aarmo pĂĽ tidsrettet biblioteksdrift, og sĂ¸ker etter en kreativ og engasjert deltager i vĂĽrt team. tlf 66916052 / 95150883 eller e-post: ib.aarmo@nesodden.kommune.no

Bibliotekaren 10/2008

SĂ¸knad med utdanning CV og bekreftede kopier sendes bibliotek, For stillingen kreves bibliotekfaglig pĂĽ bachelornivĂĽ. RelevantNesodden erfaring kan kom- Kapellveien2,

BIBLIOTEKSJEF TRONDHEIM pensere FOLKEBIBLIOTEK 1450 Nesoddtangen innen 3. september For elektronisk for utdanningskravet. Personlige egenskaper vil bli tillagt2008. stor vekt.

sĂ¸knad, gĂĽ inn pĂĽ

www.nesodden.kommune.no

opplysninger om stillingen kan fĂĽs ved henvendelse til biblioteksjef Ib Aarmo pĂĽ Vil du vĂŚre leder for Trondheims stĂ¸rsteNĂŚrmere kulturhus? tlf 66916052 / 95150883 eller e-post: ib.aarmo@nesodden.kommune.no

Vi sĂ¸ker etter en resultatorientert person med bibliotekarutdanning eller annen hĂ¸yere

utdanning innen kulturrelaterte fagomrĂĽder. Erfaring fra bibliotek eller annen SĂ¸knad med CV og bekreftede kopier sendes Nesodden bibliotek, Kapellveien2,

kulturinstitusjon er nĂ¸dvendig. 1450 Nesoddtangen innen 3. september 2008. For elektronisk sĂ¸knad, gĂĽ inn pĂĽ

www.nesodden.kommune.no

NĂŚrmere informasjon om Trondheim folkebibliotek og stillingen finnes pĂĽ www.trondheim.kommune.no/stillingledig www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket

Fylkesbiblioteksjef

SĂ¸knadsfrist 19. september 2008

" " #

(+( ((,-. Kontaktpersoner: KommunaldirektĂ¸r Gerhard Dalen, tlf. 0047 91 11 24 66, $ %& '( )* %%$ eller rĂĽdgiver

Tone Christensen, tlf. 0047 95 26 35 19. Det er ledig stilling som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

" " " " # $ %& '( )* %%$ ! ! # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. (+( ((,-.

For informasjon, sjĂĽ vĂĽr heimeside; www.sfj.no eller ta kontakt med konstituert fylkesbibliotek-

/ ! 000 #

sjef Anja AngelskĂĽr Mjelde, tlf 57 27 18 87 / 99 25 73 56 eller fylkesdirektĂ¸r IngebjĂ¸rg Erikstad tlf 57 82 50 03 / 41 53 09 41. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), / ! 000 #

15. september. SĂ¸knadsfrist Ved Universitetsbiblioteket i Agder er det ledig en fast 100 % 3! stilling som leder av virksomhetsomrĂĽdet samlinger. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), Det er ledig stilling som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Ref nr 83/08

" k^ \_ÂŠg `jcch`Ve i^a\_Zc\Za^\

HOVEDBIBLIOTEKAR

BIBLIOTEKAR VED Ta kontakt: Fylkesbiblioteksjef UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I AGDER / ! 000 # RedaktĂ¸r Erling Bergan

1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), 26 | !

" " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. 91 31 80 01 Stillingsannonser i Bibliotekaren 3! erling.bergan@bibforb.no 2. gangs utlysning

Stillingen skal ivareta oppgaver knyttet til universitetsbiblioteket som helhet. 3! For informasjon,Bibliotekaren sjĂĽ vĂĽr heimeside; www.sfj.no eller ta kontakt med konstituert fylkesbibliotek8/2008 Ved Universitetet i Agder er det ledig en 100 % fast stilling som 107 x 55,5 sjef Anja AngelskĂĽr Mjelde, tlf 57 27 18 87 / 99 25 73 56 eller fylkesdirektĂ¸r IngebjĂ¸rg bibliotekar, med arbeidssted Kampus Kristiansand. Universitetsbiblioteket bestĂĽr av fem bibliotek lokalisert i Erikstad tlf 57 82 50 03 / 41 53 09 41. Arendal, Grimstad og Kristiansand, og utfĂ¸rer til sammen 25 Trenger du en ny medarbeider? Er du pĂĽ bibliotekarjakt? Universitetsbiblioteket i Agder er lokaliserti pĂĽ universitetets studiĂĽrsverk - 17 av disse ved virksomheten Kristiansand. Bruk Bibliotekaren til ĂĽ komme i kontakt med aktuelle sĂ¸kere! FYLKESBIBLIOTEKSJEF â&#x20AC;&#x201C; VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SĂ¸knadsfrist 15. september. BIBSYS brukes som biblioteksystem. For informasjon om 25 Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer esteder og bibliotekari Arendal, Grimstad og Kristiansand, med til sammen Kvinnherad kommune har 13.100 Det er ledig 100% fast stilling som fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder fylkeskommune, i hele vi er rimelige: BIBSYS utvikler IT-lĂ¸sninger for bibliotek,studenter forskning oglandet pĂĽ en effektiv mĂĽte. ogĂĽrsverk. innbyggjarar . Kommunen ligg i SunnRegionalavdelingen. universitetet og universitetsbiblioteket, http://www.uia.no For informasjon om Universitetet se: i Agder og universitetsĂĽttendedels side publisering. er en16174631. sentral leverandĂ¸r tilEninstitusjoner i er gratis! Kvart side koster 600. En halv hordland, mellom Bergen, Haugesund finnkode: Fullstendig utlysingstekst av stillingen pĂĽ www.finn.no,Vi biblioteket: side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva. www.uia.no og Odda. Rosendal er administrativt Universitetsog HĂ¸gskolesektoren, andre forskningsStillingen Kontaktperson for stillingen: Seksjonsleder Rune Holbek tlf. 38 07 45 66, eller fungerende kontakt med redaktĂ¸r Erling Bergan: 91 31 80 01, ellerer tillagt faglig ansvar for virksomhetsomrĂĽdet fylkesbiblioteksjef Kari Skibenesinstitusjoner, tlf. 38 07 47 38. senter. Husnes er stĂ¸rste tettstaden forvaltningsinstitusjoner ogTaNasjonalsamlinger. innebĂŚrer blant annet koordinering, erling.bergan@bibforb.no. 26 | Bibliotekaren 8/2008 og har vidaregĂĽande skule og hanStillingen erDette knyttet til virksomhetsomrĂĽdet Fag og formidling, Bibliotekarforbundets forbundsstyre SĂ¸knadsfrist: 2. mars 2009 biblioteket. Produktene vĂĽre er utviklet i samarbeid utvikling og kvalitetssikring av oppgaver knyttet til 80 x 42 delssenter. Kvinnherad har eit manghar satt av inntil kr 20 000 med bibliotekene. med sĂŚrlig ansvar i forhold til lĂŚrerutdanningene og fagomrĂĽdet medievalg, innkjĂ¸p, registrering og behandling av faldig kulturliv. SjĂ¸, fjell og bre gjev i 2008 til stipend for pedagogikk. Oppgavene er allsidige, med hovedvekt pĂĽ samlingsBIBSYS er et forvaltningsorgan, underlagt naturtilhĂ¸ve for friluftsliv heile ĂĽret. studentmedlemmer av BF mediesamlingene, trykt og elektronisk - for hele For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan utvikling, publikumsarbeidDen og veiledning/undervisning studenter Kunnskapsdepartementet, administrativt organisert ved HĂ¸gskolen i Oslo universitetsbiblioteket. som tilsettes vil delta iav operativ og Universitetet i TromsĂ¸.seniorpolitikk kan vĂŚre nyttig for virksomheten. under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ansatte drift, blant annet med vakter. Leder av virksomhetsomrĂĽdet som er arbeidsgiver for vĂĽre nĂĽvĂŚrende 43 ansatte. mĂ¸ter i bibliotekets ledermĂ¸te. Stipendet skal brukes til For stillingen kreves bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Se mer pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no deltakelse pĂĽ konferanserFor arbeidstakere som vil vite mer om hvilke 60 x 31 Kvinnherad bibliotek er det ledig 100% vikariat Skule- og kulturkontoret og seminar innen bibliotekbransjen. eller tilsvarendekreves utdanning. For stillingen bibliotekfaglig utdanning pĂĽ minimum muligheter de har som Ved seniorer. FAUSKE KOMMUNE som biblioteksjef 01.02.2009-31.01.2010. Mogleg for bachelornivĂĽ, gode IKT-kunnskaper og relevant erfaring. Relevant erfaring og gode IKT- og sprĂĽkkunnskaper vil bli vektlagt. Fauske kommune er regionsenter i Indre Salten medfast nĂŚr 10.000 innbyggere. Kommunesenteret ligger ca. 6 mil tilsetjing. Forbundsstyret skal ha Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. BodĂ¸ og sentralt plassert ved jernbane og vil E6. Kommunen et godt utbygd skole-, serviceog fritidstilbud. Forutbytte tillitsvalgte som vite merhar om hvordan kortfattetfrarapport omerhvilket Viktigste nĂŚringsveier er offentlig og privat tjenesteyting. har spennende, vakker og variert natur med NĂŚrmare opplysningar ved biblioteksjefen telefon Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi sĂ¸ker en initiativrik, mĂĽlrettet man hadde av deltakelsen. seniorpolitikk kan bidra til Kommunen bedre arbeidsmiljĂ¸ 53482777/91667060 eller kultursjefen telefon Vi serviceinnstilt sĂ¸ker en medarbeider somsom Ă¸nsker ĂĽ vĂŚre en pĂĽdriver i den rike muligheter til inspirasjon og rekreasjon. og medarbeider vil trives med undervisningsog 45 x 23 Biblioteksjef (arkivsak 08 /729 ) og mer motiverte kolleger. 53483195/91531487. bibliotekfaglige utviklingen, og som vil bidra til ĂĽ skape etSĂ¸knad sendes bf@bibforb.no. veiledningsoppgaver, og som vil vĂŚre med ĂĽ videreutvikle universimest mulig tilgjengelig og godt tilbud for bibliotekets Det er ledig 100% fast stilling som biblioteksjef i Vang i Valdres. tetsbiblioteket i Agder som ressurs for studenter og ansatte. Det er ingen sĂ¸knadsfrist, Kvinnherad kommune oppfordrar til ĂĽ sĂ¸kja elektronisk. brukere. Evne og vilje til teambygging, samarbeid og Biblioteket held til i nye lokaler i Vang sentrum med barne- og ungdomsavdeling, sĂ¸knader kan sendes hele ĂĽret. vaksenavdeling, fagavdeling og galleri. kommunikasjon vil vĂŚre avgjĂ¸rende. BIBSYS utvikler IT-lĂ¸sninger for bibliotek, forskning og SĂ¸knadsfrist 15. desember. Den statlige arbeidsstyrken skal i stĂ¸rst mulig grad gjenspeile mang33,75 x 17,5 publisering. Vi er en sentral leverandĂ¸r til institusjoner i Har du spĂ¸rsmĂĽl, Fauske bibliotek har fra 01.01.2009 ledig fast stilling i 100% som bibliotekar. I tillegg til drift av biblioteket sĂĽ Ă¸nskjer me at biblioteksjefen skal: foldetstatlige i befolkning. Det er derfor et ipersonalpolitisk mĂĽl gjenspeile ĂĽ oppnĂĽ enBFs sekretariat 48 02 09 00. www.kvinnherad.kommune.no ring FAUSKE KOMMUNE Den arbeidsstyrken skal stĂ¸rst mulig grad â&#x20AC;˘ saman med skulane og barnehagane legge til rette for gode litteraturopplevingar Universitets- og HĂ¸gskolesektoren, andre forskningstil ĂĽleselysten til barn og ungdom Arbeidsoppgaver vil hovedsakelig vĂŚre katalogisering, samlingsutvikling skranketjeneste. Fauske kommune og er regionsenter i Indre Salten med nĂŚr 10.000 innbyggere. Kommunesenteret ligger ca. 6 mil Myndighetene, partene arbeidslivet ogpersoner Senter for seniorpolitikk stĂĽr bak vinnvinn-kampanjen: balansert alderskjĂ¸nnssammensetning og rekruttere med ogLyst stimulere mangfoldet i befolkningen. Det eri derfor et personalpolitisk institusjoner, forvaltningsinstitusjoner og Nasjonalfra BodĂ¸ og er sentralt plassert ved jernbane og E6. Kommunen har et godt utbygd skole-, serviceog fritidstilbud. â&#x20AC;˘ organisere arbeidet med Den kulturelle skulesekken i Vang kommune Â&#x2122; KÂ¨gZ bZY Â&#x20AC; ji[dgbZ [gZbi^YZch innvandrerbakgrunn. Personer med og innvandrerbakgrunn oppfordres mĂĽl ĂĽ oppnĂĽ en balansert alderskjĂ¸nnssammensetning SĂ¸kere mĂĽogha 3-ĂĽrig bibliotekfaglig hĂ¸yskoleutdanning og Viktigste gode datakunnskaper. biblioteket. Produktene vĂĽre er utviklet i samarbeid nĂŚringsveier er offentlig og privat tjenesteyting. Kommunen har spennende, vakker og variert natur med â&#x20AC;˘ organisere/legge til rette for gode kunst- og kulturopplevingar i m.a. biblioteket sitt galleri 25 x 13 rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med til ĂĽ sĂ¸ke stillingen. YViVhnhiZbZg [dg jc^kZghîZi d\ ]ÂŠ\h`daZg4 rike muligheter inspirasjon og rekreasjon. Sunndal kommune ligger i MĂ¸re og Romsdal ogtilhar ca. 7500 med bibliotekene. 1-2 ettermiddagsvakter pr. uke og lĂ¸rdagsvakt 1-2 g. i mĂĽneden. 36Arbeidstiden | BibliotekarenmedfĂ¸rer 12/2008 innvandrerbakgrunn oppfordres til Bergan ĂĽ sĂ¸ke stillingen. Vi sĂ¸kjer etter ein medarbeidar som: Bibliotekarforbundets redaktĂ¸r Erling arrangerer innbyggere, hvorav ca. 4.000 bor i kommunesenteret SunnÂ&#x2122; Jik^àZ Y^c `dbeZiVchZ d\ Zg[Vg^c\ â&#x20AC;˘ har godkjent bibliotekarutdanning BIBSYS er et forvaltningsorgan, underlagt dalsĂ¸ra. Hydrokultur Aluminium er dentlf.stĂ¸rste arbeidsplassen i Den til som tilsettes har rettigheter og og andre plikter etter de bestemmelser studietur Egypt for bibliotekfolk interesserte. NĂŚrmere opplysninger: Enhetsleder Sigrun Fostad 75 60 07 47/480 08 174. ^ Zi hiZgì [V\a^\ bâ_ÂŠ4 â&#x20AC;˘ er positiv, serviceinnstilt og lett ĂĽ samarbeide med 19 x 10 Den tilsettes harble rettigheter etter de stillinger kommunen. Kommunen har et godt utbygd barnehage-, skole-, Kunnskapsdepartementet, administrativt organisert tilsom enhver tid gjelder for tekniskeogog administrative ved 8.-16.som november. Turen kunngjort i plikter midten av juni og â&#x20AC;˘ erÂ&#x2122; 7^YgV iâ Â&#x20AC; \_ÂŠgZ Zi \dYi hdh^Vai d\ lĂ¸ysings- og utviklingsorientert vanligeogkommunale ansettelsesvilkĂĽr, herunder 6 mnd prĂ¸vetid. bestemmelser som til enhver tid gjelder for tekniske ogstillingen fritidstilbud. under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet var i ferd med ĂĽ ibli fulltegnet fĂ¸rforetas mĂĽneden var omme.For All Universitetet Agder. Tilsetting av TilsettingsrĂĽd for tekniske/ gjelderkulturâ&#x20AC;˘ har interesse for kulturarbeid Fauske bibliotek hargjeldende fra 01.01.2009 fast stilling i 100% som bibliotekar. pensjonsordning i KLP. LĂ¸nn i h.h.t. loverledig og avtaleverk. j[dgbZai bâ_ÂŠ ZcYV WZYgZ4 administrative stillinger ved Universitetet i Agder.Kommunen Tilsetting har gunstig For ytterligere opplysninger vises til vĂĽr hjemmeside. som er arbeidsgiver for vĂĽre nĂĽvĂŚrende 43 ansatte. informasjon om turen ligger pĂĽ nettsider www.bibforb.no. administrative stillinger vedBFs Universitetet i Agder. Arbeidsoppgaver vil hovedsakelig vĂŚre katalogisering, samlingsutvikling og skranketjeneste. Vi kan tilby eit godt arbeidsmiljĂ¸ og konkurransedyktig lĂ¸n i naturskjĂ¸nne Â&#x2122; 6gWZ^YZ bZY bdYZgcZ bZidY^``! Vang! foretas av tilsettingsrĂĽd for teknisk-/administrative stillinger Dersom flere er interessert i en slik tur, vurderes bĂĽdeFauske en kommune har lagt til rette for elektronisk sĂ¸kning pĂĽ ledige stillinger: Se mer pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no ved Universitetet i Agder. ^ciZgcVh_dcVaZ hiVcYVgYZg d\ Â&#x20AC;eZc `âYZ`dYZ4 SĂ¸kere mĂĽ ha 3-ĂĽrig bibliotekfaglig hĂ¸yskoleutdanning og gode datakunnskaper. Biblioteka i Valdres samarbeider etter â&#x20AC;?Regional bibliotekplan for Valdresâ&#x20AC;?. SjĂĽ: ekstra-tur i hĂ¸st og eventuelt turerlĂ¸nnsregulativ i 2009. Meld fra www.fauske.kommune.no om 90.205, Stillingen lĂ¸nnes etter Statens lĂ¸nnsplan Kulturtjenesten http://www.oppland.no/Documents/fylkesbiblioteket/Bibliotekplan%20Valdres.pdf Â&#x2122; 9ZaiV ^ cVh_dcVai d\ ^ciZgcVh_dcVai hVbVgWZ^Y4 interesse for dette til erling.bergan@bibforb.no. Arbeidstiden medfĂ¸rer 1-2 ettermiddagsvakter pr. uke og9/2008 lĂ¸rdagsvakt 1-2 g. i mĂĽneden. stillingskode ltr. i43-50. spesielt godtSpĂ¸rsmĂĽl kvalifiserte sĂ¸kere Bibliotekaren | 29 Sunndal folkebibliotek Stillingen er1515, plassert StatensForlĂ¸nnsregulativ, l.pl. Dokumentasjon 90.205, pĂĽ opplysninger gitt i sĂ¸knaden vil bli etterspurt i forbindelse med intervju eller pĂĽ forespĂ¸rsel. Â&#x2122; 6gWZ^YZ ^ iZVb bZY HXgjb! hb^Y^\ V\âZ kan rettes til Erling Bergan 3152-56. 80 01.For spesielt godt kan lĂ¸nn vurderes.pĂĽ 91 ltr. Du kan lese meir om Vang kommune og biblioteket pĂĽ nettsidene vĂĽre: NĂŚrmere opplysninger: Enhetsleder kultur Sigrun Fostad tlf. 75 60 07 47/480 08 174. kodehĂ¸yere 1077, hovedbibliotekar, http://www.vang.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=599 d\ îZgVi^k bZidY^``4 SĂ¸knadsfrist: 1.desember 2008 kvalifiserte sĂ¸kere kan hĂ¸yere lĂ¸nn vurderes. Fra lĂ¸nnen gĂĽr For stillingen gjelder vanlige kommunale ansettelsesvilkĂĽr, herunder 6 mnd prĂ¸vetid. NĂŚrmere opplysninger fĂĽs vedPensjonskasse. henvendelse til universitetsbiblioKommunen har gunstig pensjonsordning i KLP. LĂ¸nn i h.h.t. gjeldende lover og avtaleverk. lovfestet innskudd til Statens Meir informasjon om stillinga kan du fĂĽ ved ĂĽ kontakte skule- og kultursjef FrĂĽ 01.09.2008 er det ledig 100% fast stilling som bibliotekar Jon Eggen,9V `Vc Zc Vk kÂ&#x20AC;gZ hiâa^c\Zg kÂ¨gZ cdZ [dg YZ\ tlf. 61 36 85 42 og/eller biblioteksjef Renate Remme Ă&#x2DC;verseth, 61 36 85 66. tekar Henry Langseth, tlf. 38 14 12 10, e-post: Henry.langseth@uia.no kommune har50/50 lagt til rette for elektronisk i Sunndal kommune. Fauske Stillinga er delt mellom grunn-sĂ¸kning pĂĽ ledige stillinger: Opplysninger om stillingen kan fĂĽs ved henvendelse til 11 10/ eller biblioteksdirektĂ¸r Else-Margrethe Bredland, tlf. 38 14 I Vang kommune er det ogsĂĽ ledig stilling for fĂ¸rskulelĂŚrar, sjukepleiar og vernepleiar, skoletjenesten i Sunndal og Sunndal folkebibliotek. Sunndal www.fauske.kommune.no bibliotekdirektĂ¸r Else-Margrethe Bredland, tlf 38 14 11 10, 918 73 533, e-post: else.m.bredland@uia.no kontakt oss for meir informasjon. hovedbibliotek og 3 filialer, og det er Tinnfolkebibliotek kommune harbestĂĽr 6100av innbyggere mobil 918 73 533, e-post else.m.bredland@uia.no Dokumentasjon pĂĽ opplysninger gitt i sĂ¸knaden vil bli etterspurt i forbindelse med intervju eller pĂĽ forespĂ¸rsel.

BF-stipend til

Senior + jobb =

studentmedlemmer / ! 000 # " k^ \_ÂŠg `jcch`Ve i^a\_Zc\Za^\ 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ),

VANG KOMMUNE

Studietur til Cairo og Alexandria

BIBLIOTEKAR 2. gangs utlysning VED UNIVERSITETSBIBLIOTEKE Ved Universitetsbiblioteket i Agder er d

Biblioteksjef

Vi sĂ¸ker to personer med kompetanse innen bibliotekfag, nettredaksjon og IT.

HOVEDBIBLIOTEKAR

stilling som leder av virksomhetsomrĂĽde Ref nr 83/08 Stillingen skal ivareta oppgaver knyttet t biblioteket som helhet. Ved Universitetet i Agder er det ledig en 1 bibliotekar, med arbeidssted Kampus Kristi Universitetsbiblioteket bestĂĽr av fem bib Arendal, Grimstad og Kristiansand, og u Universitetsbiblioteket i Agder er lokaliserti ĂĽrsverk - 17 av disse ved virksomheten BIBSYSi Arendal, brukes som biblioteksystem. Fo esteder Grimstad og Kristiansan universitetet og universitetsbiblioteket, ĂĽrsverk. For informasjon om Universitetet si biblioteket: www.uia.no Stillingen er tillagt faglig ansvar for virk samlinger.erDette innebĂŚrer blant annet k Stillingen knyttet til virksomhetsomrĂĽd utvikling og kvalitetssikring av oppgave med sĂŚrlig ansvar i forhold til lĂŚrerutdan medievalg, innkjĂ¸p, registrering og beha pedagogikk. Oppgavene er allsidige, med h mediesamlingene, trykt og elektronisk utvikling, publikumsarbeidDen og veiledning/un universitetsbiblioteket. som tilsettes og ansatte drift, blant annet med vakter. Leder av v mĂ¸ter i bibliotekets ledermĂ¸te. For stillingen kreves bachelor i bibliotek- og eller tilsvarendekreves utdanning. For stillingen bibliotekfaglig utda bachelornivĂĽ, gode IKT-kunnskaper og r Relevant erfaring og gode IKT- og sprĂĽkkun Personlig egnethet vil bli tillagt stor vek Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi sĂ¸ke Vi sĂ¸ker en medarbeider som Ă¸nsker ĂĽv og serviceinnstilt medarbeider som vil trives bibliotekfaglige utviklingen, og som vil veiledningsoppgaver, og som vil vĂŚre med mest mulig tilgjengelig og godt tilbud fo tetsbiblioteket i Agder som ressurs for stud brukere. Evne og vilje til teambygging, s kommunikasjon vil vĂŚre avgjĂ¸rende. Den statlige arbeidsstyrken skal i stĂ¸rst muli foldetstatlige i befolkning. Det er derfor et ipersona Den arbeidsstyrken skal stĂ¸rst m balansert alderskjĂ¸nnssammensetning og r mangfoldet i befolkningen. Det er derfor innvandrerbakgrunn. Personer med og innvand mĂĽl ĂĽ oppnĂĽ en balansert alderskjĂ¸n rekruttere personer med innvandrerbakg til ĂĽ sĂ¸ke stillingen. innvandrerbakgrunn oppfordres til ĂĽ sĂ¸k Den som tilsettes har rettigheter og plikter Den tilsom tilsettes har rettigheter som enhver tid gjelder for tekniskeogogplikt adm bestemmelser som til enhverforetas tid gjelder Universitetet i Agder. Tilsetting av Til administrative stillinger ved Universitete administrative stillinger ved Universitetet i A foretas av tilsettingsrĂĽd for teknisk-/adm ved Universitetet i Agder. Stillingen lĂ¸nnes etter Statens lĂ¸nnsregul stillingskodeer1515, ltr. i43-50. spesielt Stillingen plassert StatensForlĂ¸nnsregu kan vurderes. kodehĂ¸yere 1077,lĂ¸nn hovedbibliotekar, ltr. 52-56. kvalifiserte sĂ¸kere kan hĂ¸yere lĂ¸nn vurd NĂŚrmere opplysninger fĂĽs vedPensjonska henvendel lovfestet innskudd til Statens tekar Henry Langseth, tlf. 38 14 12 10, e-post Opplysninger om stillingen kan fĂĽs ved eller biblioteksdirektĂ¸r Else-Margrethe Bred bibliotekdirektĂ¸r Else-Margrethe Bredla 918 73 533, e-post: else.m.bredland@uia.n mobil 918 73 533, e-post else.m.bredlan

Bibliotekarwww.vinnvinn.org

Bibliotekar

BIBLIOTEKAR

Studietur til Cairo og Alexandria Stillingsannonser i Bibliotekaren

Det er ledig 100% fast stilling som fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder fylkeskommune, Regionalavdelingen. Fullstendig utlysingstekst av stillingen pĂĽ www.finn.no, finnkode: 16174631. Kontaktperson for stillingen: Seksjonsleder Rune Holbek tlf. 38 07 45 66, eller fungerende fylkesbiblioteksjef Kari Skibenes tlf. 38 07 47 38.

ved Rjukan bibliotek

SĂ¸knadsfrist: 2. mars 2009

2975 Vang i Valdres Tlf 961 382 246 Fax

: 61 36 85 00 : 61 36 85 01

: Bank : 2146 07 00024 Url e-post :

www.vang.no post@vang.kommune.no

VANG KOMMUNE

Skule- og kulturkontoret

gjelder utlĂĽn, innhold og kvalitet og har en sterk stilling kortfattet rapport omerhvilket utbytte Sunndal kommune. Stillinga delt 50/50 mellompĂĽ grunndeltakelse konferanser heimesider: www.sunndal.kommune.no, underi ledige stili lokalmiljĂ¸et. skoletjenesten i Sunndal og Sunndal folkebibliotek. Sunndal

man hadde av deltakelsen. linger. Her finner du Rjukan ogsĂĽ bibliotek sĂ¸knadsskjema. Dersom du ikke sĂ¸ker bibliotekar med ansvar for Barne-

og seminar innen bibliotekbransjen. folkebibliotek bestĂĽr av hovedbibliotek og 3 filialer, og det er

standard sĂ¸knadsskjema brukes og mĂĽ ungdomsavdelinga. Biblioteket9ligger hĂ¸yt nĂĽr det grunnskoler i kommunen. Biblioteket har ikkekan hattsĂ¸ke egenelektronisk, barnebibliotekar siden SĂ¸knad sendes bf@bibforb.no.Forbundsstyret skal ha gjelder utlĂĽn, og kvalitet og hartlf en7169 sterk stilling henvend deg til vi servicekontoret i Sunndal rĂĽdhus, stillinga ble inndratt â&#x20AC;&#x201C;i 2004, og nĂĽ gjĂ¸r en 100% stil-innhold kortfattet rapport om hvilket utbytte i lokalmiljĂ¸et. er tillagt ansvaret for koordiÂŹnering biblioteka i 9000. Sunndal PostboksStillinga 94, 6601 man av hadde av deltakelsen. ling pĂĽ voksenavdelinga, somPostadr.: ble ledig fra 1. aug., kommune, om til Det er ingen sĂ¸knadsfrist, grunnskolane i kommunen, og skal ivareta samarbeidet melSunnslsĂ¸ra. barnebibliotekarstilling. Biblioteket har ikke hatt egen barnebibliotekar siden og grunnskole-tjenesten. Formidling til lom folkebiblioteket sĂ¸knader kan sendes hele ĂĽret.SĂ¸knad sendes bf@bibforb.no.

stillinga ble inndratt i 2004, og nĂĽ barn gjĂ¸r viogenunge 100% er stilen viktig del av arbeidet, samt ansvar for

SĂ¸knadsfrist: 31.07.08 ling pĂĽ voksenavdelinga, som ble ledig fra 1.del aug., om til katalog. SĂ¸knadsfrist: 15. nov. 2008 skolens av felles

! " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. / ! 000 # Det er ledig 100% fast stilling som biblioteksjef i Vang i Valdres.

Vil du jobbe i et moderne bibliotek 10 minutter fra

www.vinnvinn.org vaksenavdeling, fagavdeling og galleri. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), / ! 000 #

Vi sĂ¸kjer etter ein medarbeidar som:

â&#x20AC;˘ har godkjent bibliotekarutdanning 28 | Bibliotekaren 7/2008

Myndighetene og partene i arbeidslivet stĂĽr bak vinnvinn-kampanjen:

Du kan lese meir om Vang kommune og biblioteket pĂĽ nettsidene vĂĽre: ledig 100% vikariat kan du fĂĽ Ved vedKvinnherad ĂĽ kontaktebibliotek skule- er ogdet kultursjef som biblioteksjef 01.02.2009-31.01.2010. Mogleg for Jon Eggen, tlf. 61 36 85 42 og/eller biblioteksjef Renate Remme Ă&#x2DC;verseth, 61 36 85 66. fast tilsetjing.

Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte Vang kommune er det man haddeIav deltakelsen.

ogsĂĽ ledig stilling for fĂ¸rskulelĂŚrar, og vernepleiar, NĂŚrmare opplysningar sjukepleiar ved biblioteksjefen telefon kontakt oss for meir informasjon. 53482777/91667060 eller kultursjefen telefon 53483195/91531487.

Vi Ă¸nsker fortrinnsvis at selve sĂ¸knaden og n SĂ¸knad med CV og bekreftede kopier av om utdanning og erfaring sendes elektroni sendes Universitetet i Agder, Personal- o sĂ¸knadâ&#x20AC;?. Alternativt kan sĂ¸knad og CV med f organisasjonsavdelingen, Serviceboks 42 om utdanning og SĂ¸knaden praksis sendes Universitet innen 18.04.08. merkes med r organisasjonsavdelingen, Serviceboks 42 innen 01.08.08. SĂ¸knaden merkes med

31.07.08

OppegĂĽrd kommune

Bib

Bibliotekar â&#x20AC;&#x201C; 100 % fast stilling

Kvinnherad kommune har 13.100 â&#x20AC;˘ er positiv, serviceinnstilt og lett ĂĽ samarbeide med BF-stipend til innbyggjarar . Kommunen ligg i Sunnwww.vinnvinn.org â&#x20AC;˘ er lĂ¸ysings- og utviklingsorientert hordland, mellom Bergen, Haugesund â&#x20AC;˘ har interesse for kulturarbeid studentmedlemmer og Odda. Rosendal er administrativt / ! 000 # senter. Husnes er stĂ¸rste tettstaden Vi kan tilby eit godt arbeidsmiljĂ¸ og konkurransedyktig og lĂ¸nhar i naturskjĂ¸nne Vang! vidaregĂĽande skule og hanBibliotekarforbundets forbundsstyre delssenter. Kvinnherad har eit manghar satt av inntil kr 20 000 faldig kulturliv. SjĂ¸, fjell ogSjĂĽ: bre gjev i 2008 til stipend for i Valdres samarbeider etter â&#x20AC;?Regional bibliotekplan Biblioteka for Valdresâ&#x20AC;?. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), naturtilhĂ¸ve for friluftsliv heile ĂĽret. studentmedlemmer av BF http://www.oppland.no/Documents/fylkesbiblioteket/Bibliotekplan%20Valdres.pdf

Stipendet skal brukes til deltakelse pĂĽ konferanser og seminarMeir innen informasjon bibliotekbransjen. om stillinga

Fullstendig utlysingstekst ďŹ nnes pĂĽ www.jobbnorge.no og pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no. SĂ¸knad skal kun sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. SĂ¸knadsfrist: 20.08.2008.

SĂ¸knadsfrist 20. august 2008

Senior + jobb = og sĂ¸knadsskjema pĂĽ Fullstendig annonse

organisere arbeidet med Den kulturelle skulesekken i Vang kommune ! â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘ " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. www.oppegard.kommune.no organisere/legge til rette for gode kunst- og kulturopplevingar i m.a. biblioteket sitt galleri

Biblioteksjef http://www.vang.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=599 3! Bibliotekaren 8/2009

Fullstendig utlysingstekst finnes pĂĽ Sunndal kommunes heimesider: www.sunndal.kommune.no, under ledige stillinger. Her finner du ogsĂĽ sĂ¸knadsskjema. Dersom du ikke kan sĂ¸ke elektronisk, mĂĽ standard sĂ¸knadsskjema brukes â&#x20AC;&#x201C; henvend deg til servicekontoret i Sunndal rĂĽdhus, tlf 7169 Oslo sentrum? 9000. Postadr.: Sunndal kommune, Postboks 94, 6601 SunnslsĂ¸ra.

Du vil fĂĽ ansvar og oppgaver innen blant annet litteratur- og samSĂ¸knadsfrist: lingsutvikling for voksne, og IKT.

NĂŚrmere opplysninger v/ biblioteksjef Ingeborg SĂŚther, tlf. 71 69 90 00 / mobil 473 02 734.

Bibliotekar â&#x20AC;&#x201C; 100 % fast stilling

Biblioteket held til i nye lokaler i Vang sentrum med barne- og ungdomsavdeling,

ved HĂ¸gskolen i Oslo og Universitetet i TromsĂ¸.

9V `Vc Zc Vk kÂ&#x20AC;gZ hi^aa^c\Zg kÂ¨gZ cdZ [dg YZ\

Det er ingen sĂ¸knadsfrist, Har du spĂ¸rsmĂĽl, kan sendes hele ĂĽret. ringvilBFs 48i bibliotekets 02 09sĂ¸knader 00. IKT-arbeid: Stillinga ogsĂĽsekretariat vĂŚre sentral vi Ă¸nsker sĂ¸kere som gjerne tar i bruk den nye teknologien i Har du spĂ¸rsmĂĽl, formidlingsarbeidet, har kjennskap til biblioteksystemet Miring BFs sekretariat 48 02 09 00. Mer info: www.tinn.kommune.no kromarc, og drifte heimeside for Sunndal folkebibliotek. SĂ¸knadsfrist: 15. nov. 2008

Bibliotekaren 11/2008

Â&#x2122; Jik^àZ Y^c `dbeZiVchZ d\ Zg[Vg^c\ ^ Zi hiZgì [V\a^\ bâ_ÂŠ4 Â&#x2122; 7^YgV iâ Â&#x20AC; \_ÂŠgZ Zi \dYi hdh^Vai d\ j[dgbZai bâ_ÂŠ ZcYV WZYgZ4 Â&#x2122; 6gWZ^YZ bZY bdYZgcZ bZidY^``! ^ciZgcVh_dcVaZ hiVcYVgYZg d\ Â&#x20AC;eZc `âYZ`dYZ4 Â&#x2122; 9ZaiV ^ cVh_dcVai d\ ^ciZgcVh_dcVai hVbVgWZ^Y4 Â&#x2122; 6gWZ^YZ ^ iZVb bZY HXgjb! hb^Y^\ V\âZ d\ îZgVi^k bZidY^``4

barnebibliotekarstilling.

Mer info: www.tinn.kommune.no

Senior + jobb = OppegĂĽrd

28 | Bibliotekaren 11/2008 ! " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. kommune 28 |

Biblioteksjef (arkivsak 08 /729 )

! " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. / ! 000 #

Myndighetene i arbeidslivet stĂĽr bak vinnvinn-kampanjen: I tillegg til drift av biblioteket sĂĽ Ă¸nskjer me at biblioteksjefen skal:og partene 3! â&#x20AC;˘ saman med skulane og barnehagane legge til rette for gode litteraturopplevingar 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ),

og stimulere leselysten til barn og 2 $ %& '( )* ), ungdom 1 ! ! # !

Lyst til ĂĽ

BF-stipend til Â&#x2122; KÂ¨gZ bZY Â&#x20AC; ji[dgbZ [gZbi^YZch YViVhnhiZbZg [dg jc^kZgh^iZi d\ ]ÂŠ\h`daZg4 studentmedlemmer

Ledig stilling som barnebibliotekar ved Rjukan bibliotek

FYLKESBIBLIOTEKSJEF â&#x20AC;&#x201C; VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Postadresse : Foretaks nr. :

BF-stipend til studentmedlemmer

grunnskoler og 9ligger Ă¸ver st i ikommunen. Telemark ved SĂ¸knadsfrist: Vi Ă¸nsker fortrinnsvis at selve sĂ¸knaden og nĂ¸dvendige opplysninger Hardangervidda med tettstedet Rjukan 1.desember 2008 SĂ¸knad med CV og bekreftede kopier av attester og vitnemĂĽl er tillagt Kommunen ansvaret forharkoordiÂŹnering av biblioteka i om utdanning og erfaring sendes elektronisk, benytt linken â&#x20AC;?Send somStillinga kommunesenter. sendes Universitetet i Agder, Personal- og i kommunen, og skal ivareta samarbeidet melgodt nĂŚringsliv og utdanningssĂ¸knadâ&#x20AC;?. Alternativt kan sĂ¸knad og CV med fullstendige opplysninger et grunnskolane organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand lom folkebiblioteket og grunnskole-tjenesten. Formidling til skole, om utdanning og SĂ¸knaden praksis sendes Universitetet Agder, Personal- og tilbud bl.a. med videregĂĽende innen 18.04.08. merkes med ref.i nr 19/08. Bibliotekarforbundets forbundsstyre barn og unge erkultur-, en viktig delogav Tinn arbeidet, samt ansvar for ligger i MĂ¸re og og aktiviteten innenfor idrettskommune har 6100 kommune innbyggere Sunndal Romsdal og har ca. 7500 organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, har satt av kr 20 000 skolens del av felles Bibliotekarforbundets Erling katalog. Bergan arrangerer og ligger Ă¸ver st i Telemark vedinntil friluftsliv er redaktĂ¸r mangfoldig. innbyggere, hvorav ca. 4.000 bor i kommunesenteret Sunninnen 01.08.08. SĂ¸knaden merkes med Ref. nr. 83/08. studietur til Egypt for bibliotekfolk og andre interesserte. i 2008 til Aluminium stipend for Hardangervidda med tettstedet Rjukan dalsĂ¸ra. Hydro er den stĂ¸rste arbeidsplassen i Trenger du en ny medarbeider? Er du pĂĽ bibliotekarjakt? studentmedlemmer som Kommunen kommunen. Kommunen godtBF utbygd barnehage-, skole-, 8.-16. november. Turen vil ble ogsĂĽ kunngjort i midten av juni og kommunesenter. Stillinga vĂŚre sentral i bibliotekets IKT-arbeid: vi har har et av kulturog fritidstilbud. etAllgodt nĂŚringsliv ogved utdanningsHĂ¸gskolen i Oslo Bruk Bibliotekaren til ĂĽ komme i kontakt med aktuelle sĂ¸kere! var i ferd medĂ¸nsker ĂĽ bli fulltegnet mĂĽneden vartar omme. sĂ¸kerefĂ¸rsom gjerne i bruk den nye teknologien i For ytterligere opplysninger vises til tilbud bl.a. med videregĂĽende skole, informasjon omformidlingsarbeidet, turen ligger pĂĽ BFs nettsider og Universitetet i TromsĂ¸.vĂĽr hjemmeside. Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekarharwww.bibforb.no. kjennskapogtilaktiviteten biblioteksystemet MiBibliotekarforbundets forbundsstyre innenfor kultur-, idretts- og Dersom flere er interessert slik tur, vurderes bĂĽde en har satt av inntil kr 20 000 kromarc, ogi en drifte heimeside for Sunndal studenter i hele landet pĂĽ en effektiv mĂĽte. og vi er rimelige: friluftsliv erfolkebibliotek. mangfoldig. ekstra-tur i hĂ¸st og eventuelt turer i 2009. Meld fra om i 2008 til stipend for Stipendet skal brukes til Kulturtjenesten En ĂĽttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv interesse til erling.bergan@bibforb.no. SpĂ¸rsmĂĽl studentmedlemmer av BF Bibliotekaren 7/2008 | 29for dette Sunndal folkebibliotek deltakelse pĂĽ konferanser NĂŚrmere opplysninger v/ biblioteksjef Ingeborg SĂŚther, tlf. side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva.kan rettes til Erling Bergan pĂĽ 91 31 Ledig 80 01. ved HĂ¸gskolen i Oslo stilling som og seminar innen bibliotekbransjen. 71 69 90 00 / mobil 473 02 734. og Universitetet i TromsĂ¸. BIBLIOTEKAR bibliotek sĂ¸ker bibliotekar med ansvar for BarneTa kontakt med redaktĂ¸r Erling Bergan: 91 31 80Rjukan 01, eller og ungdomsavdelinga. Biblioteket ligger barnebibliotekar hĂ¸yt nĂĽr det erling.bergan@bibforb.no. Forbundsstyret skal100% ha fast stilling Fullstendig utlysingstekst finnes pĂĽ Sunndal FrĂĽ kommunes 01.09.2008 er det ledig som bibliotekar Stipendet skal brukes til

$*$&30 FW

Fullstendig utlysingstekst ďŹ nnes pĂĽ www.jobbnorge.no og pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no. SĂ¸knad skal kun sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. 28 | Bibliotekaren 2/2009 SĂ¸knadsfrist: 20.08.2008.

$*$&30 FW

SĂ¸knad merka med â&#x20AC;?arkivsak nr 08/729â&#x20AC;? kan du sende elektronisk via vĂĽre internettsider: www.vang.kommune.no eller i vanleg post til Vang kommune, rĂĽdmannen, 2975 Vang i Valdres innan 01.03.09.

Vi sĂ¸ker to personer med kompetanse innen bibliotekfag, nettredaksjon og IT.

28 |

Bibliotekaren 7/2008

Vil du jobbe i et moderne bibliotek 10 minutter fra Oslo sentrum? Du vil fĂĽ ansvar og oppgaver innen blant annet litteratur- og samlingsutvikling for voksne, og IKT. SĂ¸knadsfrist 20. august 2008 Fullstendig annonse og sĂ¸knadsskjema pĂĽ www.oppegard.kommune.no

Bibliotekaren 8/2009 Bibliotekaren 11/2010

35 35

ISDN

ISBN

Skal du søke eller arkivere må du vite forskjellen på ISDN og ISBN

Flinke folk kjenner til den viktige forskjellen. Ønsker du å utgjøre en stor forskjell som informasjonsforvalter, så har vi ledige jobber innen bibliotek, dokumenthåndtering, arkiv og webpublisering. Xtra personell er spesialister på å finne riktig jobb til riktig person. Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk.

tlf: 02360

www.xtra.no

Se hva vi har på deg! Som BF-medlem er det du som sjekker og oppdaterer opplysningene om deg selv i medlemssystemet vårt. Dermed blir forbundets kunnskap om bibliotekarers lønns- og ansettelsesforhold aktuell og nyttig. Og vi kan se utviklingstrekk over tid. Har du vært inne og oppdatert deg selv i det siste? Klikk på knappen ’Oppdatere medlemsinformasjon’ til høyre! Siden 2005 har medlemmene kunnet oppdatere info om seg selv i BFs medlemsregister. Dette har dere gjort i økende grad, og dermed er forbundets faktagrunnlag stadig bedre, enten det gjelder lønnsstatistikk eller adresser for utsending av blad. Nå ønsker vi at alle medlemmer går inn og sjekker info om seg selv, og at de gjør det til en vane å sjekke dette jevnlig. Har det skjedd endringer med deg selv siden sist, er det bare å endre dette på direkten. Vi ønsker at det skal være en ryggmargsrefleks hver gang du har endring i telefonnummer, adresse, arbeidsgiver, arbeidssted, lønn, stillingsprosent, osv. Når medlemmene sender inn endringer i opplysninger om seg selv på denne måten, havner de i et såkalt ”venteregister”. BFs sekretariat sjekker manuelt hver enkelt opplysning for å luke ut åpenbare misforståelser og feilskrivinger. Dette blir gjort daglig. Medlemmene finner lenken til medlemsregisteret fra BFs nettsider. En knapp på høyre side heter ”Oppdatere medlemsinformasjon”. Du føres da til innloggings-bildet. Der avkreves du medlemsnummer og fødselsdato. Medlemsnummer står på adresseetiketten bak på Bibliotekaren.

Godt lesestoff:

! s i t a r g r e k e v Fire www.dagogtid.no

Foto: John O’Neill

ID!

OG T G A D d d me Bli kjen

Bibliotekaren 11/2010 neste i dei fire ID, ei fr Du får G OG T k e av DA

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • •

2,0%* sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000* Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073 *Betingelser pr. januar 2010. Nominell kredittrente 10,5% årlig. Effektiv rente; kr 10 000 - 14,37%, kr 25 000 - 12,35%, kr 50 000 - 11,68%

Stipend til studentmedlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 10.000 i 2010 til stipend for studentmedlemmer av BF ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø. Stipendet skal brukes til deltakelse på konferanser og seminar innen bibliotekbransjen. Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte man hadde av deltakelsen. Søknad sendes bf@bibforb.no. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Har du spørsmål, ring BFs sekretariat 48 02 09 00.

Bibliotekaren 11/2010



Bibliotekarforbundet Sekretariatet Leder: Nestleder: Rådgiver: Konsulent: Adresse: Telefon: Fax: E-post: URL:

Monica Deildok Hanne Brunborg Thor Bjarne Stadshaug Eva Trønnes Lakkegt. 21, 0187 Oslo 48 02 09 00 22 17 04 96 bf@bibforb.no www.bibforb.no

Forbundsstyret

Innmeldingsskjema

Navn

Født

Adresse

Tlf.

Mobil

Postnr.

E-post:

Yrkesaktiv

Poststed

Innmelding på nett: www.bibforb.no Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Student

Leder Monica Deildok Mobil: 41 21 23 57 E-post: monica.deildok@bibforb.no Nestleder Hanne Brunborg Mobil: 99 69 64 80 E-post: hanne.brunborg@bibforb.no Styremedlemmer Klaus Jøran Tollan, Høgskolen i Gjøvik Roger Dyrøy, Kristiansand folkebibliotek Elisabeth Bergstrøm, Longyearbyen bibliotek Susanne Baumgärtel, Tromsø bibliotek og byarkiv Henriette Primberg, Forus videregående skole Varamedlemmer Knut Hverven, Lovisenberg diakonale høgskole Gro Haugastuen, Stavanger bibliotek og kulturhus Mette Rysjedal, Fjaler folkebibliotek Ingrid Ericson, Høgskolen i Sør-Trøndelag Kari Angelsen, Bodø bibliotek

yrkesativ I Ikke mai 2009 åpnet BF for å ta imot Fra og med januar-nummeret 2010 har innmeldinger på nett. Både studenter og vi derfor tatt innmeldingsskjema av Arbeidsgiver Sektorut (Komm/Stat/Fylke/Priv) ferdig utdanna bibliotekarer kan fylle inn et Bibliotekaren. Det har stått jevnlig i bladet Arbeidssted skjema på våre nettsider og klikke Sendsiden startenTlf.i 1993. Men nå er dette altså knappen. Så er de registrert som medlem. ikke lenger nødvendig. Adresse Faks. Ferdig utdanna bibliotekarer må sende Trenger du hjelp med innmelding på Postnr. Poststed dokumentasjon på bibliotekarutdanning i nett, tar du kontakt med BF-sekretariatet posten til BF. Ellers er alt elektronisk. tlf 48 02 09 00 eller bf@bibforb.no. Ansiennitet fra Stilling BF - sek ret ariatet har mottatt 70 innmeldinger Stillingskode Årslønn 100% / Lønnstrinn Stillingsandel på denne måten fra mai til desember 2009. Av disse Dato 18 studentmedSignatur gjaldt lemskap og 52 bibliotekarmedlemskap. Rutinen Kontingentsatser: Yrkesaktive: 1,32 %nå av bruttolønn. virker godt, og bør være (Min. kr. 2220 pr. år. / Maks. kr. 4800 pr. år.) Ikke-yrkesaktive: kr. 250 pr. år. Studenter: pr. skoleår. tilgjengelig forkr. 100 alle som ønsker medlemskap. Skjemaet sendes: Bibliotekarforbundet, Lakkegt. 21, 0187 Oslo, vedlagt dokumentasjon av bibliotekarutdanning.

Fylkeslag Finnmark Ragnhild Måsø Tana bibliotek Telefon: 46 40 03 16 E-post: ragnhild.maso@tana.kommune.no

Sogn og Fjordane Anne Sagen Førde bibliotek Telefon: 57 72 19 11 Epost: anne.sagen@forde.kommune.no

Vestfold Richard Madsen Holmestrand bibliotek Telefon: 33 06 41 52 E-post: richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Troms Marit Somby Troms fylkesbibliotek Telefon: 77 78 80 24 Epost: marit.andersen.somby@tromsfylke.no

Hordaland Kasper Vejen Statped Vest kompetansesenter Telefon: 55 92 34 99 E-post: kasper.vejen@statped.no

Buskerud Bror Von Krogh Kongsberg videregående skole Telefon: 32 86 76 08 E-post: kbvon@online.no

Nordland Grete Gløsen Josefsen Rana bibliotek Telefon: 75 14 61 00 E-post: grete.g.josefsen@rana.kommune.no

Rogaland Lena Dommersnes Lundehaugen videregående skole Telefon: 51 68 59 00 Epost: lena.dommersnes@rogfk.no

Hedmark og Oppland Monica Skybakmoen Elverum folkebibliotek Telefon: 41 61 08 78 Epost: monica.skybakmoen@elverum.folkebibl.no

Trøndelag Knut Alstad Norges geologiske undersøkelse Telefon: 73 90 41 24 Epost: knut.alstad@ngu.no

Agder Else Marie Nesse Kristiansand folkebibliotek Telefon: 38 12 49 39 E-post: else.marie.nesse@kristiansand.kommune.no

Østfold Lise Haugen Larsen Moss bibliotek Telefon: 69 24 83 48 E-post: lise.haugen.larsen@moss.kommune.no

Møre og Romsdal Hilde Gjessing Møre og Romsdal fylkesbibliotek Telefon: 70 16 22 74 E-post: hilde.gjessing@mr.fylkesbibl.no

Telemark Kari Moldvær Porsgrunn bibliotek Telefon: 35 54 71 71 E-post: karim@porsgrunn.folkebibl.no

Oslo/Akershus Janne Nordlie (fungerende leder) Skedsmo bibliotek Telefon: 48 14 29 02 E-post: jannen@skedsmo.kommune.no

Bibliotekaren 11/2010

B-PostAbonnement Returadresse: Bibliotekarforbundet Lakkegata 21 0187 Oslo

Takk, Håkon Gundersen Jeg har i årevis irritert meg over den overdrevne offentlige interessen for uoverensstemmelser i museumsverden. Og da snakker vi om kunstmuseum, må vite, ikke noen skarve folkemuseer. Mediedekningen står sjelden i noe rimelig forhold til betydningen av uoverensstemmelsene, enten det dreier seg om kurering av en utstilling, innstilling til en avdelingslederstilling, eller lokalisering og omorganisering. Jeg er ikke stolt av irritasjonen min. For den skyldes ikke at jeg mener museumssektoren skal gjøre seg mindre synlig. Irritasjonen min skyldes at jeg ikke skjønner hvorfor de får det til. Gang på gang. Det er bare å bøye seg i støvet, bite tennene sammen og overrekke en misunnelsens gratulasjon. Men nå begynner det kanskje å svinge litt i vår bransje også. I Morgenbladet som utkom 29, oktober, hadde den skarpe journalisten Håkon Gundersen en stort anlagt artikkel om bibliotekenes framtid. Det vil si: Den handlet om hvordan folk i bibliotekbransjen håndterer bibliotekenes framtid. Her er det omtale av ”forsangeren” Liv Sæteren, på grunn av hennes hån av bokreolene. Det er ”profeten” Tord Høivik, for hans ”Halvparten av bøkene må kasseres”. Det er ”vriompeisen” Steinar Thorsen, for hans ”når det gjelder de tradisjonelle funksjonene så har vi utviklingsmuligheter i massevis”. Endelig noe som lukter av offentlig polemikk om noe viktig i bibliotekbransjen. Om kassering og it-revolusjon. Om hvor det bærer hen. Om hvem som mener hva. Med navns nevnelse! Ikke en skrytende biblioteksjef ved åpning av nye lokaler. Ikke en hyggelig bibliotekar som i lokalavisas spalter hjelper seniorsurfere på nettet. Vel og bra, alt det der. Veldig bra, til og med. Men vi har alltid savnet at bibliotekspørsmål ble reelt politiske,

at det gikk an å føre bibliotekpolitikken inn i media på andre måter enn gjennom hyggereportasjen og den litt for lange kronikken. Takk, Håkon Gundersen! Jeg er langt fra enig i alt du antyder, men skitt au. Det viktigste er at det settes syrlig kritisk søkelys på rådende bibliotekpolitikk i bransjen. Kasseringsbølgen har vært politisk korrekt en stund nå. Men etter Gundersens drepende satire over dette fenomenet, må bølgen begrunnes på nytt. Og det er sunt. Tord Høivik og Liv Sæteren som offentlige figurer, også utenfor bransjens andedam! Kan vi forestille oss en debatt i Litteraturhuset mellom Liv Sæteren og Steinar Thorsen, samt Carl I. Hagen og Jonas Gahr Støre? At folk snakker om kasseringspolitikken hjemme i stuene? Det er et potensial i noen bibliotekkonflikter. Morgenbladet har vist det. Vi ser også at det finnes profiler i bransjen, som står for noe – og som er uenige. Dette er utmerket at spres utenfor vår krets. - Først når bibliotek blir et reelt politisk tema, kommer bevilgningene, har vi hørt før. Nå kan vi utnytte en liten mulighet som har oppstått. Nå kan vi prøve å bli husket av journalistene som stadig henfaller til museumskonflikter. Men bibliotekfolk henfaller vel til intern sukking igjen, på ”et kaotisk e-postbasert faglig diskusjonsforum for bibliotekarer kalt ”bibliotek-Norge””, som Håkon Gundersen så treffende skriver.

Erling Bergan Redaktør

Sitatet

”Men må ikke noen gripe inn og få stagget Buskerudgeriljaen før det er for sent? Dette er de som flyr rundt i fylket og kasserer bøker. De er yre og krye og legger stolt bilder av tomme reoler ut på nettet. ” Journalist Håkon Gundersen i artikkelen ”I fremtiden blir det hæla i taket” i Morgenbladet 29. oktober - 4. november (nr 42-2010).