http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk1012 by Erling Bergan

Bibliotekaren Tidsskrift for Bibliotekarforbundet

Nr 12 - Desember - 2010

Lukter det fortid?

Drammenskonferansen med nesa i ebĂ¸kene

Innhold Lederen har ordet

side

Bibliotekaren ISSN 0804-4147 / ISSN 1503-836X (online)

Fra trykt til utrygt? 25. og 26. november ble det arrangert en fabelaktig god konferanse om ”norske e-bøker, biblioteket og innkjøpsordningene” i Drammen. 250 deltakere var til stede. 1500 fulgte den levende streamingen på internett som arrangørene hadde satt opp.

Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned.

Ansvarlig redaktør Erling Bergan

Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 FØRDE Telefon: 91 31 80 01 Faks: 99 76 22 12 Epost: erling.bergan@bibforb.no

E-bøkenes inntogsmarsj: Vår egen melodi?

side

Helt frivillig

side

NRKs bibliotek i fare

side

Else Michelet: Hylle min hylle

side

Nytt fra NB: Over 30 millioner kroner til norsk leksikon på nett

side

Nytt fra BIBIN: JBI styrker fag og stab

side

Fleire kvinner får rett til dagpengar under arbeidsløyse

side

YS tenker lenger enn Ryanair

side

Rekordhøy arbeidsglede

side

25 nummer med tegneserie-antologien Forresten

side

Stillingsannonser:

Slik Jan-Egil ser det: Ubeskjeden skulderklapping!

side

Likestillingsombudet svarer: Mister jobb på grunn av fedreperm

side 32

Nytt fra dokvit: Velferdsstaten gjør deg lykkelig - I

side 33

1/8 side 1/4 side 1/2 side 1/1 side

Karis kalender: Tenk på et tall

side

Forbedringer for 2011 i YS’ innboforsikringer

side

Forbundsleders beretning for landsstyret 23.november 2009-15. november 2010

Annonsepriser: 1/8 side 1/4 side 1/2 side 1/1 side

kr. kr. kr. kr.

kr. kr. kr.

900 1600 2400 3600

Gratis 600 1400 2600

Mva. kommer i tillegg. Annonseprisene gjelder både farger og svart/hvitt. Det kan gis rabatt ved samlet bestilling av flere annonser. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over)

Utgivelsesplan 2011

Medietilsynet strålende fornøyd!

side 41

Redaktørens spalte: Virkningstidspunkt

Logisk og brukervennlig

Rimelige priser på system og vedlikehold...

Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

Bibliotekaren 12/2010

K r. 26 0 p r. å r b e t a l e s t i l B F s ko n t o 6039.05.64093. Merk innbetalingen Abonnement. Henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 48 02 09 00, faks 22 17 04 96, epost: bf@bibforb.no.

side 36

Ingen kom på foredrag ...

Abonnement

side 48

Nr: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Deadline: 22. desember 26. januar 23. februar 23. mars 27. april 25. mai 22. juni 13. juli 31. august 28. september 26. oktober 23. november

Hos medl.: 12. januar 9. februar 9. mars 6. april 11. mai 8. juni 6. juli 27. juli 14. september 12. oktober 9. november 7. desember

Trykk: Merkur-Trykk AS, Oslo

Ansvar Usignerte artikler står for redaktørens regning. Bladet er Creative Commons-lisensiert.

Forsidefoto: Tempe Public Library

Lederen har ordet Siste uka før advent deltok et hundretalls bibliotekfolk, forleggere, bokhandlere og forfattere på konferansen ”Fra trykt til utrygt” i Drammen. Men adventsfreden senket seg definitivt ikke over sjelen ettersom programmet skred frem. Tvert imot var det som utspilte seg på podiet både opplysende, tankevekkende og tidvis ikke så reint lite skremmende. Drammen er dynamitt om dagen La meg aller først si at konferansen var gnistrende god. Jeg har etter hvert vært på og vært arrangør av en god del faglige og politiske møter og konferanser, og jeg har aldri gått ut fra et konferanselokale med en følelse av å ha lært så mye. Drammen forstsetter å imponere! Drammen ER dynamitt om dagen! ”Lukter det framtid?” sto det på Buskerud fylkesbiblioteks stand på bibliotekmøtet på Hamar i vår. Svaret er gitt: Ja, Buskerud! Det lukter fremtid! Takk og gratulerer! Stor strategisk betydning Jeg kan ikke skjønne annet enn at det som skjer akkurat nå ved Drammensbiblioteket er av stor strategisk betydning for bibliotekenes og bibliotekarenes fremtid. De fleste av oss er i ferd med å nærme oss sakte de komplekse og sammensatte problemstillingene rundt e-bøkenes inntog, vi har gått inn i vår egen lille diskusjonsboble, og der kunne vi ha blitt lenge, mens vi diskuterer papirbokas mulige død, opphavrettens irrganger, forfatterrettigheter og forleggeres behov. Vi kunne ha avholdt mange konferanser om fysiske biblioteks fortreffelighet,

for således å unnvike de store eksistensielle spørsmålene som e-bøkenes inntog faktisk volder oss. Og sånn kunne vi ha rygget trygt inn i framtida hånd i hånd i en rørende enighet med hverandre om bibliotekenes evige betydning og evige relevans for samfunn og borgere, messende taktfast i full massepsykose og med en gnagende følelse av utrygghet i magen fordi selv vi i våre mest selvsuggererende øyeblikk (heldigvis) ikke klarer å fjerne oss fullstendig fra virkeligheten. Eksempler å bryne seg på Men så har vi Drammen. Drammen som lanserer E-lånet, Drammen som arrangerer konferansen der forleggere, forfattere og bibliotekfolk får gå i kjernen på problemet og diskutere så fillene fyker. Drammen som går foran og rykker oss ut av tenketanken og inn i den virkelige verden, slik at tankene våre kan få eksempler å bryne seg på, konkreter å korrigeres mot, erfaringer å vise til. Og dermed har vi plutselig kommet så enormt mye lengre i våre muligheter for å tenke fremtidas bibliotek og morgendagens bibliotekarer inn i en kontekst som er realistisk i forhold til utviklingen av samfunnet.

”

All bibliotekutvikling er viktig, mange store og små prosjekter i folkebibliotek og fagbibliotek rundt om i Norge bidrar til å bygge morgendagens bibliotek. Det som gjør Drammen så spesielt, er at de går til kjernen på det ene utviklingstrekket i samfunnet som akkurat nå volder oss, og bør volde oss, mest bry. Sverdene sitter løst E-bøker vil – uansett hvordan man snur og vender på det – gi bibliotek, så vel som alle bokbransjens institusjoner, helt nye vilkår. Dette skaper naturligvis febril angst i bokbransjen, noe som er tydelig både i medier og på konferanser. I den kampen om overlevelse i fremtidens litterære kretsløp som nå foregår, er det åpenbart at sverdene kommer til å sitte løst, de er faktisk allerede trukket. Bibliotekene er klassiske tapere i denne kampen, fordi vi befinner oss i midten av næringskjeden. Vi er verken produsenter eller sluttbruker, og det er åpenbart at i alle fall deler av det litterære system allerede har inntatt en fiendtlig holdning til bibliotek , noe som sannsynligvis mer skyldes angst enn vond vilje, men det spiller egentlig ingen rolle.

Det som gjør Drammen så spesielt, er at de går til kjernen på det ene utviklingstrekket i samfunnet som akkurat nå volder oss, og bør volde oss, mest bry.

”

Bibliotekaren 12/2010



[ E-BØKER ]

 Å bli værende i

tenketanken Når Fagbokforlaget trekker sine bøker fra Nasjonalbibliotekets bokhylla.no er det et alarmerende signal om at forleggerne er i ferd med å ta standpunkt i debatten om E-lån på bibliotek. Derfor mener jeg at dette hadde sett riktig så stygt ut, dersom bibliotekarer og bibliotekfolk flest hadde fått lov til å bli værende i tenketanken vår. Det er nemlig ingen, så vidt jeg kan se, som ville hatt noen egentlig egeninteresse av å invitere oss UT av den tanken. Tvert imot ville

vi ha fått masse støtte på å bli der, der hadde vi nemlig ikke gjort noen ”skade”. Plikt til å ivareta våre brukere Vi har selvfølgelig ingen intensjoner om å gjøre skade, og vi kommer ikke til å gjøre det. Men vi har en forbannet plikt til å ivareta våre brukere også i framtida, og vi må verne om vårt viktige samfunnsoppdrag også i framtida. Vi skal være med. Det er derfor Drammen er så fantastisk viktig. Det handler om timing, det handler om å

entre arenaen på et strategisk helt riktig tidspunkt. Godt, synlig og på vegne av oss alle. Jeg ønsker alle en riktig god jul, med framtidslukt i heimen og lesebrett under juletreet!

Monica Deildok Forbundsleder

Ebok-konferansen i Drammen 25. - 26. november var gnistrende god, skriver forbundsleder Monica Deildok. - Jeg har aldri gått ut fra et konferanselokale med en følelse av å ha lært så mye. Drammen forstsetter å imponere, skriver forbundslederen. Her fra en paneldebatt om fremtidens bibliotek er bokbransjens fiende eller venn, med (fra høyre): Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, Norli-direktør Nils Sund, NBF-leder Svein Arne Tinnesand, og forlegger Ivar Tronsmo. Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset gjemt bak kameraet. Hele konferansen ble streamet over nettet, med 1500 seere, i tillegg til de 250 som var tilstede. (Foto Erling Bergan)

Bibliotekaren 12/2010

[ E-BØKER ]

E-bøkene til debatt i Drammen:

Fra trykt til utrygt?

Drammensbiblioteket. (Foto: Erling Bergan)

25. og 26. november ble det arrangert en fabelaktig god konferanse om ”norske e-bøker, biblioteket og innkjøpsordningene” i Drammen. 250 deltakere var til stede. 1500 fulgte den levende streamingen på internett som arrangørene hadde satt opp. Og om kort tid (kanskje allerede når du leser dette) er alle opptakene lagt ut som webcaster, slik at du kan oppleve hele eller deler av konferansen når det selv måtte passe deg.

Tekst & foto: Erling Bergan Redaktør

Derfor er ikke dette en artikkel som ønsker å yte konferansen rettferdighet på noe vis. Dette er ment som en teaser. En pirring av dine smaksløker. Etterpå går du inn i konferansens meny og velger deg noen måltider. Adressa er enkel: http://ebok.dbib.no/ Fylkesordfører Roger Ryberg i Buskerud fylkeskommune startet ballet med å ønske velkommen til en by som han drista seg til å kalle ”Ebokbyen Drammen”. Erik Fossnes Hansen ga Norsk

Kulturråds begrunnelse for hvorfor en hel konferanse skulle handle om eboka. Aktørene må snakke åpent med hverandre, sa han: - Det handler om KulturNorges fremtid, intet mindre, sa han, og la til at det ikke er noe annet felt han har brukt så mye tid på å tenke på som eboka. - Sporene skremmer, sa han - under henvisning til hvilken latterlig lav betaling han som medutøver med Finn Kalvik hadde fått for spilling av deres låt på Spotify. Må finne villdyret i seg Bibliotekenes framtid ligger, etter Hansens mening, i å bli formidlingsin-

stitusjoner- altså litteraturhus, eller det som før het salonger - framfor utlånssteder. - Bibliotekarene må finne ”villdyret” i seg, sa forfatteren. Konferansier Guttorm Andreasen introduserer programmet, og beklaget at han brukte gode gamle manuskort som fuskelapper, i stedet for iPad. – Men etter at Moses knuste de to første ipadene, har det vel egentlig bare vært problemer med dem likevel, sa han. Forrykker forholdet mellom aktørene Det historiske bakteppet ble brakt inn av Trond Berg Eriksen, professor i

Bibliotekaren 12/2010



[ E-BØKER ]

forretningsmodellen sin til å passe inn i den nye teknologien.

- Jeg har vært med på en rekke aborterte revolusjoner, siden jeg begynte i forlag på 60-tallet, sa professor Trond Berg Eriksen, som så den teknologiske utviklingen som noe uforutsigbar. (Foto: Buskerud fylkesbibliotek)

 idéhistorie ved Universitetet i Oslo, med

foredraget ”E-boka i skriftkulturens historie”. Han syntes det var signifikant at konferansen ble holdt i en gammel papirfabrikk, nemlig Union – som har blitt Union Scene. Han påpekte at endringene som nå skjer, forrykker forholdet mellom aktørene. Forholdet mellom verk og mottaker er ute i en vinterstorm, sa han: - Dette var et fredelig kulturbeite for kort tid siden. Hvor mange vil ligge lemlestet tilbake? Selve boken, hvor lenge vil vi kjenne den igjen? Det er en ustoppelig fornyelse, påpekte Berg Eriksen, som minnet om at det er billig å gjøre narr av de som ikke kan følge med, i en slik situasjon. Han så på hvordan verdiene fastsettes i dette markedet: - Prisen på digitale bøker hentes fra luften, som ren strategisk øvelse. Varen har mistet sin fysiske soliditet, den prises slik markedet tillater, sa han. Berg Eriksen påpekte også hvordan teknologien utvikler seg annerledes enn idretten, alt blir ikke høyere og raskere hele tiden. Det er blindveier. Det er uforutsigbart. Innen teknologien er det mer prøving og feiling enn en utvikling av årsakssammenhenger, sa han: - Jeg har vært med på en rekke aborterte revolusjoner, siden jeg begynte i forlag på 60-tallet. Papir festner erindringen Trond Berg Eriksen hadde et interessant perspektiv på papiret som ”mentalt faktum”, som noe som ”festner erindringen”. Selv om musikken har utviklet seg fra grove 78-gjengivelser til forbedring nær virkeligheten i digital lagring og

Bibliotekaren 12/2010

gjengivelse, og foto har gjort det samme, så er det gode grunner til at samme ikke vil skje med tekster. - Fordi det har en annen struktur! Den digitale boken kan ikke bli bedre enn den trykte, men i beste fall like god. Så hvorfor gå en omvei, til noe som er tilgjengelig for alle? Selv om det er mange fordeler med digitale tekster: skriftstørrelse, lagringsplass, miljøgevinster, osv., så er kanskje ikke fordelene store nok til å fortrenge den fysiske boken. - Papir er ikke bare fysisk, men også mentalt. Det festner erindringen. Det må oppfattes som en trussel, at papir en vakker dag kan forsvinne, sa Trond Berg Eriksen. Og underveis i hans foredrag ser jeg Thomas Breviks hjertesukk på Twitter: - TBE er veldig god - stiller så gode spørsmål at jeg må tenke istedet for å skrive:-) Billig og brukestyrt Det digitale overblikket – om nett, mobil og lesebrett - ble gitt av Eirik Solheim fra NRKbeta. Han sveipet gjennom teknotrenden nå, og påstod at vi gikk fra ”dyrt og bransjestyrt til billig og brukerstyrt”. Og han så at noen teknologiske endringer går seinere enn vi tror, mens andre går raskere enn vi tror. Altså en annen innfallsvinkel til Berg Eriksens påpekning av det uforutsigbare. Eirik Solheim mente også vi gikk fra en ”copy economy” til en ”access economy”, fra å eie til å bruke. Han påpeker at forlagsbransjens problem er at de forsøker å få den gamle

Svensk ebok-utlån Hvordan er det så med ebøker i svenske bibliotek? Johan Greiff fra Elib AB fortalte at 240 av 290 kommunale bibliotek i Sverige er med i deres løsning, der både ebøker og lydbøker i digitalt format leveres som streaming eller som mp3-filer. De fleste svenske forlag gir ut sine bøker som ebøker. Mens salget av disse produktene går dårlig, er utlånet av ebøker gjennom bibliotekene høyt. Bibliotekene betaler 20 svenske kroner pr lån, i en transaksjonsbasert modell. Men å knytte seg til Elib-katalogen er gratis. Bibliotekene tilbyr altså hele bredden, men betaler bare for det lånerne deres faktisk tar ut som utlån. Bøkene vannmerkes, i stedet for DRM, de kan leses på tvers av ulike plattformer. Og nå skyter diskusjonen om ”leseplattan” og bibliotekene fart i Sverige. Det er en bransjefrykt for ”kannibalisering”. OverDrive med komplett løsning Erfaringer fra det amerikanske ebokmarkedet - og ebøker i amerikanske bibliotek – ble brakt til konferansen av Claudia Weissman fra OverDrive Inc. De tilbyr både lydbøker og e-bøker, og selger i hele verden. 60% av bibliotek i USA, 90% av bibliotek i Canada, bruker Overdrive for ebøker og digitale lydbøker. Til sammen blir 11.000 bibliotek verden over servet av Overdrive, som innlemmer sin tjeneste sømløst i bibliotekets egne websider. De har over 20.000 titler i katalogen sin, og registrerer at en stor del av e-boknedlastingene skjer utenfor bibliotekets åpningstid, et godt argument

60 % av bibliotek i USA, 90 % av bibliotek i Canada, bruker Overdrive for ebøker og digitale lydbøker., kunne Claudia Weissman fortelle.

[ E-BØKER ]

for tjenesten der det er store avstander og spredt befolkning, påpeker en Weissman som åpenbart skjønner hva slags land hun er i. Norge er klar for ebøker over nett, sier hun. Fordi dere er spredt befolket, men har god internettdekning, sier hun. Overdrive gjør sine hoser grønne i forsamlinga. De tar nemlig hele pakka for bibliotekene: copyright-forhandlinger, teknisk tilrettelegging, markedsføring, osv… - Hva skal biblioteket gjøre? Undergraver dette lokalbibliotektanken?, spør Thomas Brevik på Twitter. Overdrive tilbyr to modeller for biblotekenes kjøp av utlånstilgang: Å kjøpe ett eks av en aktuell tittel, det vil si at den kun kan lånes ut til en bruker av gangen, neste bruker må vente til førstemann har ”levert inn” eboka igjen. Det andre alternativet gir ”unlimited access”, det vil si at biblioteket kjøper et visst antall utlån, og når det er brukt opp må du kjøpe ny kvote. Dette gir mulighet for flere samtidige utlån innenfor en kvote. Kjøpeknapp på bibliotekets nettside? Hvordan virker Overdrives tilbud inn på boksalg, fikk Weissman spørsmål om. Hun svarte ved å vise til hva som skjer når biblioteket har et begrenset budsjett, noe de jo har, og kun kan tilby 10 eksemplarer til de 200 som ønsker en bok: Jo, da vil 190 vurdere å kjøpe denne boka, sa hun. Overdrive kan til og med tilby en egen forretningsmodell rundt dette, en kjøpeknapp i samarbeid med en bokhandel, og da vil en del av salgsinntektene av dette boksalget kunne gå tilbake til biblioteket.

Aschehougs forlagsdirektør Kari Spjeldnæs mente at papirboka ville vare lenge. - Vi står i startgropen til noe som vil ta litt tid, sa hun, som representant for de store forlagene bak de lenge ventede eboktilbudet gjennom bokdatabasen.

- Stavangerregionen droppa Overdrive, mest p.g.a. deira manglande forståing for norsk bibliotekøkonomi, twitrer Vidar Lund. Forlagskamp ”Samtalen” mellom Aschehougs forlagsdirektør Kari Spjeldnæs og forlegger Arve Juritzen, om hvordan forlagene ser sin egen rolle i den digitale bokverden, ble en verbal slåsskamp fra første øyeblikk. – De store forlagene driver kartellvirksomhet, småforlag er sjakk matt, sier Juritzen. – Jammen så prøv de kanalene som finnes, for eksempel digitalbok.no, parerer Spjeldnæs. – Ja, det skal vi, svarer Juritzen, og legger til at CappelenDamm har tatt balletak på ebokmarkedet, ved å sette et lavere prisnivå enn de andre store ville gjort. Og dermed er nyheten om Cappelen-

– De store forlagene driver kartellvirksomhet, småforlag er sjakk matt, sa forlegger Arve Juritzen.

Damms eboklansering, som skjedde i mediene samme dag som konferansen begynte, brakt rett inn i selve konferansens tema. En noe uvant situasjon for bibliotekfolk. Og ganske kult. Men så ser vi at ”samtalen” er en rein ”stor mot liten”-fight i forlagsverden, noe vi kommer til å se flere av under konferansen. Viktig og interessant, men etter hvert ganske så gjenkjennbart. Og vi ser begynnelsen på en annen problematisk trend i diskusjoner av denne typen: Profetier. Relativt synsende utsagn av typen: - Papirboka vil vare lenge (Spjeldnæs). – Jeg tror eboka vil styrke papirboka (Juritzen). Bremse bibliotekene? At Juritzen mente at det måtte settes på en brems i forhold til bibliotekene, for å unngå undergraving av bokutgivelsene, slo naturlig nok ikke så godt an blant mange i forsamlinga. Men dette mulige dilemmaet dukket opp også flere ganger under konferansen. Men samtalen hadde også andre viktige poenger. Som Juritzens etterlysning av pakke-tilbud fra Lefdal, med lesebrett og ebok/eavis-tilgang sammen. Akkurat som salget av mobiltelefoner, som skjøt fart da de ble solgt til en krone pr stk til gud og hvermann på denne måten. Og hans påpekning av at utsettelsene til den norske forlagsverdens lansering av norske ebøker, lærer opp en hel innovatør-generasjon i å kjøpe og lese utenlandske bøker til en billig penge. - Dette har vært en farlig vei, sa Juritzen.

Bibliotekaren 12/2010



[ E-BØKER ]

talog, med en felles løsning for alle digitale dokumenter. Vevle la vekt på at Biblioteksentralen kan forhandle fram avtaler med bokbransjen, avtaler for ebokutlån - som bibliotekene kan leve med.

Bokdatabasen ble presentert av administrende direktør Edmund Austigard. Her skulle ebok-kjøpene våre ligge i ”Bokskyen”, sammen med ebok-lånene våre i bibliotekene.



Men til det parerte Spjeldnæs at de står i startgropen til noe som vil ta litt tid... Bøker i skyen Og dermed var arenaen åpen for tre kommersielle tiltak på gang i Norge. Først ut var ”Bokdatabasen”, som ble presentert av administrende direktør Edmund Austigard. Dette er nettopp startgropa som Spjeldnæs omtalte. Her skulle ebokkjøpene våre ligge i ”Bokskyen”, sammen med ebok-lånene våre i bibliotekene. En fascinerende enkel og praktisk løsning, men med alle de prinsippielle spørsmålene om tilgang og kontroll lurende rundt hjørnet. Austigard påstår at millionene som er brukt på Bokdatabasen ikke er bortkastet, som noen mener. De er tvert imot vel anvendt, for Bokdatabasen kan brukes allerede i dag! Det er bare politikk som bremsere det hele, ikke teknologi. For Austigard dreier set seg om kampen for det digitale kulturelle herredømmet. Han maner fram bildet av de store stygge selskapene i California, Apple og Amazon, og hvordan de prøver å bestemme hvordan dette markedet skal være. En svært viktig vare i framtida vil være data om brukeratferd. Der ligger den norske forlagsverden oppfatning av hvordan Bokdatabasen kan spille opp mot det norske markedet. Som bruker skal du kunne se ditt eget bibliotek, dine egne bøker – kjøpt eller lånt – lesbare på alle plattformer. Det er snakk om en

Bibliotekaren 12/2010

digitalisering av 100.000 norske bøker. De ønsker bare å få en finansiering fra staten, for en engangsinnsats. - Dette er en utfordring til Kulturdepartementet, sier Austigard. Og dermed ser vi en flik av hvordan hele ebokutsettelsen i Norge er en gisselsituasjon: Noen må betale løsepenger i form av engangsinvestering og/eller momsfritak for at ebøkene skal frigis til publikum. Nå er tanken at det skal skje i mars. Eller var det april. Pyttsann, det skjer i hvert før Deichman åpner i Bjørvika…

Fersk løsning fra CappelenDamm Det tredje kommersielle tiltaket fra norske forhold som ble presentert på konferansen, var Cappelen Damms Elån, ved rådgiver Eddy Robertsen. Han representerte dermed firmaet som både hadde lansert eboksalg denne dagen, og ebokutlånet som nettopp er startet på Drammensbiblioteket, vegg-i-vegg med konferansen. Også her kjente vi igjen trekk fra Overdrive, men også fra Bokdatabasens Boksky. De støtter alle bøker, så lenge de er i epub-formatet. Han gjør et poeng ut av at publikum påvirkes av hva som presenteres på bibliotekets nettforside. Og bibliotekene står overfor det samme dilemmaet på hver ebok-tittel de skal vurdere: Å kjøpe ett elektronisk eksemplar og risikere venteliste på dette eksemplaret, eller å fleske til med et lisenskjøp som gir flere samtidige brukere adgang til å låne eboka. Det dreier seg om både økonomi og kulturpolitikk, akkurat som i p-bokverden. Men med litt andre faktorer som påvirker valgene.

Biblioteksentralens løsning Det andre kommersielle tiltaket i Norge, var en presentasjon av ”BS Weblån”, ved bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen, Kjartan Vevle. Deres løsning ligner mye på det vi fikk presentert fra Overdrive. BS Weblån kobles opp mot bibliotekets ka-

NBs bokhylle fungerer Presentasjonen av Bokhylla.no” ved prosjektleder Stig Bang i Nasjonalbiblioteket minte oss om at NB var først ute med å tilby ebøker i Norge i stor skala. En imponerende tjeneste. Kanskje litt for imponerende, ettersom ett forlag har trukket seg ut av ordningen etter lanseringa. Det blir spennende å se hvor lenge dette prosjektet vil vare, og hvordan det blir videreført.

BS Weblån ble presentert av bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen, Kjartan Vevle. Deres løsning ligner mye på det vi fikk presentert fra Overdrive.

Drammens erfaringer Erfaringer og problemstillinger i elånsprosjektet som er startet av Buskerud fylkesbibliotek, ble presentert av rådgiver Dag Erlend Lohne Mohn. Det dreier seg om å gi lånerene gode vilkår, men samtidig forstå at innholdsprodusentene skal ha betalt. - Vi skal ikke stjele bøker, sa han. Og det skulle da bare mangle. Men forfatterne i salen gjenkjente i hvert fall nok en rettskaffen venn der oppe på scenen. Og det er nok viktig i disse symboltunge pirattider. Han trakk videre opp problemstillingen

[ E-BØKER ]

selvfølgelig på tide å få inn. Og et forlag til som ga sine synspunkt på ebøker var også ok. Men Spotify-spørsmålet i tittelen hadde vel ingen av debattantene helt skjønt. Greit nok. Profetiske uttalelser Annen konferansedag startet med foredraget ”Papirbokens død, forfatterens framtid” ved Morten Jørgensen, en serie profetiske uttalelser av tilfeldig type. ”Jeg tror at i fremtiden vil…” osv. Og når vi får servert at ”Jeg tror Elkjøp fører ebøker til gjennombrudd i Norge, ikke bibliotekene”, så kan vi like gjerne spå i kaffegrut. Erfaringer og problemstillinger i e-lånsprosjektet som er startet av Buskerud fylkesbibliotek, ble presentert av rådgiver Dag Erlend Lohne Mohn. De er i startgropa og gir bibliotekbransjen viktige erfaringer å bygge på. (Foto: Buskerud fylkesbibliotek)

med bibliotekbygget, hva vi egentlig skal med det når biblioteket går fra p-utlån til e-utlån? – Da skal vi kunne konsentrere oss om formidling, da skal vi kunne gjøre mer av det som blir sagt i festtalene, påpekte Mohn, som også rakk ut en taktisk hånd til forlag og bokhandlere: - Biblioteket bidrar til å senke terskelen for å prøve ebøker, og senere selv kjøpe lesebrett og ebøker, sa han. En av erfaringene prosjektet hadde trukket så langt, var for brukerne å få til å koble lesebrett til PC for å laste over en bok. Det er varierende kom-

Det er en sammenheng mellom tekstens materialitet og lesingens form, sa førsteamanuensis Terje Hillesund.

petansenivå, og det gjelder ikke bare blant lånere, men også blant de bibliotekansatte. De merker også at brukerne har store forventninger til bibliotekets servicenivå på denne tjenesten, spesielt når det gjelder teknisk hjelp. Og at dette må regnes som et tegn på hvilket servicenivå brukerne er vant til på andre bibliotektjenester. Mohn mente vi burde forsøke flere utlånsmodeller av ebøker, og antydet at innkjøpsordningen kan bli nøkkelen til gode løsninger. Spotify-debatt traff ikke helt Debatten om vi får et ”Spotify for ebøker? Om opphavsrett, biblioteksvederlag og eksemplarframstilling”, svarte dessverre ikke helt til forventningene. Paneldeltakere var Thomas Nortvedt, fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Oterholm, leder av Den norske Forfatterforening, Thomas Gramstad, leder Elektronisk Forpost Norge, Atle Eggereide, salgssjef i Fagbokforlaget og Morten Jørgensen, forfatter. Men når alle får litt for mye tid til sitt første innlegg og salen allerede har vært vitne til flere timer med gode innlegg tidligere på dagen, er det vanskelig å få sving på debatten. Selvfølgelig er det godt å få et forbrukerperspektiv på det hele. Og det har underholdningsverdi å se en forfatter som Morten Jørgensen svinge seg vekselvis med spissformuler t vannkunne og treffende karakteristikker. Thomas Gramstad er alltid god, på vegne av friheten i det digitale univers. Oterholms forfatterperspektiv var det

En rekke ulike lesesituasjoner Men så ble det noe helt annet med den stillfarende, men forskningsbaserte, foredragsholderen Terje Hillesund, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitet i Stavanger. Han fortalte oss litt om hva som skjer med leseren: om ”E-bøker og digitale tekster: Hva leser vi og hvordan?” Han mente blant annet at det var grunnlag for å si at det er hva folk foretrekker som lesemedium, som holder igjen ebokrevolusjonen. Folk står oppe i en rekke ulike lesesituasjoner, lesing er del av en større prosess, det kan være del av en forskningsprosess, en forberedelse til saksbehandling på jobben, eller romanlesing. Vi får derfor en rekke typer lesing. Lesing av roman er bare en spesiell form for lesing. Og det er vanskelig å tenke seg at ett enkelt lesebrett skal tilfredsstille alle disse lesebehovene. Det er en sammenheng mellom tekstens materialitet og lesingens form, sa

Vi burde se hva momsfritaket er ment å støtte, sa statssekretær Roger Schjerva.

Bibliotekaren 12/2010



[ E-BØKER ]

 Hillesund

blant annet. Vi kommer for øvrig tilbake til mer fra Hillesund i neste nummer av Bibliotekaren.

Momsfritak som litterturstøtte Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet snakket om ”Utfordringer for moms og litteratur i en digital framtid”. Han påpekte at momsfritaket er et større beløp enn innkjøpsordninger og bevilgningene til Nasjonalbiblioteket til sammen. Så vi burde se hva momsfritaket er ment å støtte. Holder bransjens begrunnelse, når momsfritaket ikke har noen minimumskrav til bøkenes kvalitetsmessige innhold, og når ordningen også gjelder utenlandske bøker omsatt i Norge. Dessuten går støtten etter omsetning, dvs at de som selger mest, får mest støtte, sa Schjerva. Han mente det var tvilsomt om det ville la seg gjøre å støtte ebøker gjennom momssystemet. Det ville bli kostbart å trekke grenser, det ville bli masse ”ESAmat”, om hva som er rene bøker og hva som er blanda tjenster/produkter. Schjerva så for seg at framtidas bøker i stor grad er slike blandingsprodukter. Lesevaner med ebøker Hva skjer med låneren?, var spørsmålet avdelingsleder Jonas Svartberg Arntzen ved Deichmanske bibliotek skulle besvare, gjennom presentasjon av prosjektet ”Brukere og e-bøker”. Her var det fokus på opplæring av både de ansatte og bibliotekbrukerne. De legger ikke ut noen ebok-tilbud på portaler, men legger bøker rett på ebrettene som skal lånes ut. Så vil de forsøke å avdekke lesernes vaner med skjermtekster, ved å trekke ut erfaringer fra lånerne etter tilbakelevering: hvor lenge de leser, hva de leser, hva de foretrekker å lese på, forventninger til biblioteket, osv. Svartberg Arntzen kunne fortelle – ikke overraskende – at det er vanskelig å få tak i norske titler. Derfor vart han glad for det ferske initiativet fra Cappelen Damm. Men resultatene av Deichman-prosjektet er altså ikke kommet ennå. Aviser og annonseinntekter Konferansen brakte et sideblikk på ”Avis og lesing på digitale enheter” ved Geir E. Engen, fagsjef for digitale medier i Mediebedriftenes Landsforening. De opplever jo voldsomme endringer for tida, og ser at de må levere innhold til en rekke plattformer, pc-er, smartphones, tablets osv, og til en rekke formater og kanaler, som Epub,

Bibliotekaren 12/2010

Avdelingsleder Jonas Svartberg Arntzen ved Deichmanske bibliotek skal gjennom prosjektet ”Brukere og e-bøker” se på hva som skjer med låneren, når ebøkene tas i bruk.

Mobipocket, Apple, Kindle, osv. Dessuten innser de at alle aviser må kunne leses på samme brett, det nytter ikke å kreve ulike brettyper for ulike aviser. Tilpasset annonsering vil bli viktig. Og dermed våkner den antikommersielle salen og ber om annosnefrie aviser, noe bransjen litt undrende parerer med behovet for inntekter. Eller vil vi kjøpe aviser hvis salgsprisen skal dekke hele kostnaden? Neppe. Her er det et kort og kraftig møte mellom børs og katedral. Og selv katedraler koster det jo som kjent å bygge… Bokelskere Det siste av konferansens sideblikk gikk til nettstedet Bokelskere.no, og dermed fikk den idealistiske gründeren André Nesse anledning til å gjøre sine hoser grønne for bokbransjen. Dette hadde jo egentlig lite med ebøker å gjøre, men han ble nå sett i foreløpige drøftinger med både William Nygaard og andre i den første pausen etter foredraget. Og dermed fikk denne idealismen kanskje også et anstrøk av business. Innkjøpsordningene Morten Harry Olsens foredrag ”Har innkjøpsordningene en plass i fremtidens litteraturpolitikk?” var et bomskudd, han snakket ikke om temaet og hadde i det hele tatt lite interessant å melde. Det ble nok en seanse med profetier, av typen ”Jeg tror det kommer til å bli sånn i framtida at …” Som medlem av Norsk kulturråds faglige utvalg for litteratur, skulle man tro at han kunne fortelle noe interessant om forholdet mellom ebøker og innkjøpsordningene. Men det får visst bli en annen gang.

Venner og fiender Den avsluttende debatten hadde fått den overdrevent skarpe tittelen ”Er fremtidens bibliotek bokbransjens felles fiende eller nærmeste venn?” Verken Nils Sund, administrerende direktør i Norli, eller noen av de andre paneldeltakerne kjøpte problemstillingen. Men vi kunne forsikre oss om at NBF-leder Svein Arne Tinnesand ikke så bibliotekene som noen del av bokbransjen. Og det er viktig påpekning. For vi har et samfunnsoppdrag som ikke er identisk med det som får bokbransjen til å tikke og gå. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein påpeker at det interessante er boka som kunstnerisk verk, ikke som p-form eller e-form. Og at bibliotekene er bokbransjens gode venn, om vi greier å samarbeide. Likevel priserte hun: - Hver del av bransjen bør forbli ved sin lest. Forlegger, og tidligere bokhandler, Ivar Tronsmo syntes utviklingen har gått tregt, han kjøpte en RocketBook, en tidlig ebokleser, allerede for 10 år siden. – Dette har gått med sneglefart, sa han. Tronsmo innrømmet at han hadde lite kunnskap om bibliotek. – Men hvis bibliotek ikke hadde eksistert, men myndighetene bestemte seg for å opprette dem, hadde det blitt et hylekor fra bokbransjen. Og jeg hadde sikkert vært med i det hylekoret, sa Tronsmo, som likevel måtte innrømme at bibliotek hadde fungert bra i hundrevis av år. Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal, ga etter for samme ydmykhet: - Vi i bokbransjen har for lite kunnskap om hva som foregår i bibliotekene, sa han. Men da dette høstet applaus, var han rask med å legge til: - Men det gjelder også den andre veien, kanskje…

[ E-BØKER ]

E-bøkenes inntogsmarsj:

Vår egen melodi? E-bøkenes inntogsmarsj i bibliotekene fortoner seg som en kakofoni av lyder, stemninger og variable temaer. Tidvis med et sterkt innslag av sørgemarsj, tidvis med gledestrålende salsarytmer, men alt i et hektisk, kaotisk og lite ensartet lydbilde. Og vi opptrer som et forlatt symfoniorkester bestående av solister som alle sammen ensomt, men iherdig spiller sin egen melodi. Stilt ovenfor en av de viktigste og mest komplekse utfordringene på lenge er biblioteksektorens mangel på partitur, på overordnet plan komplett. Det skremmer meg. Mer enn e-bøkenes betydning for forleggere og forfattere, men enn nedlastningens innvirkning på låneradferd og bibliotekbruk, mer enn moms, skremmer denne totale mangel på strategi meg. Vi trenger et program for innføring av e-bøker i norske bibliotek der våre brukeres behov, deres rett til informasjon, kultur og kunnskapstilfang tas på alvor og legger premissene for utvikling av teknologi og avtaler. Ellers kan det bli omvendt, at teknologien brukes til å begrense tilgang og avtalene tar sikte på å tette de åpningene som gjør at folk kan låne i stedet for å kjøpe. Dette bør vi finne ekstremt alarmerende, fordi vi er en slik åpning! Verken forleggere, bokhandlere eller forfattere kan regnes som våre nære venner i denne sammenhengen. De er ikke våre fiender, men la oss være intenst klar over at de har sin egen agenda, som ikke nødvendigvis er den samme som vår agenda. De tenker ikke

Foto: Kno, lesebrettet som lanseres før jul 2010.

Tekst & foto: Monica Deildok Forbundsleder

på det beste for bibliotek og bibliotekbrukere når de legger sine strategier. De er opptatt av å tette hullene, for å dempe eget inntektstap. Dermed er de interesserte i at vi skal fortsette å forholde oss til e-bøker som om de var fysiske eksemplarer. En meningsløs begrensning skapt av ett behov alene forleggernes ønske om å tette hullene. Pakkeløsningene er en annen relevant problemstilling. Du får ikke kjøpt den ene boka, uten også å kjøpe den andre og tredje. Bibliotekene kan bli tvunget til å forholde seg til pakkeabonnementer. ”Smil, du har gjort en god deal!” sier coop, når de gir deg ertestuing hvis du kjøper GILDE karbonader. Enhver måte å nærme seg et slikt konsept på vil være å gjøre bokvalg unødvendig og

”Vi trenger et program for innføring av e-bøker i norske bibliotek der våre brukeres behov, deres rett til informasjon, kultur og kunnskapstilfang tas på alvor og legger premissene for utvikling av teknologi og avtaler.”

vil redusere bibliotekenes troverdighet som formidlere av kultur, informasjon og kunnskap, fordi det vil være åpenbart at det ikke er biblioteket som bestemmer hva biblioteket skal tilby. Fjernlån er en egen liten nøtt i e-boksammenheng. Lånernes låneveier en annen. Innkjøpsordningene. Bibliotekvederlaget. Konkrete løsninger på konkrete utfordringer er det nødvendig å utvikle. Men jeg insisterer på at det skal skje på bibliotekenes premisser. Selvsagt får vi ikke alt slik vi aller helst vil ha det. Men vi må da for svingende prøve! Det skylder vi våre brukere, våre eiere og vårt store, viktige samfunnsoppdrag. E-bøkenes inntogsmarsj er knapt påbegynt. Og ennå kan det forvirrede lydbildet som høres passere som finstemming av instrumenter. Ennå har vi litt tid til å skrive partituret, ennå har vi litt tid til å finstemme instrumentene. Ennå har vi tid til å sørge for at vi til syvende og sist ikke leverer en perfekt tolkning av en melodi som slettes ikke er vår egen. [Teksten er Monica Deildoks bidrag i BIBSYS julekalender 2010.]

Bibliotekaren 12/2010

[ FRIVILLIG ARBEIDSKRAFT ]

Helt frivillig David Cameron vil bygge The Big Society i et kriserammet Storbritannia: Et samfunn der innbyggerne deltar og bestemmer mer. - Lokalsamfunn som ønsker å ta over driften av parker, bibliotek og postkontor skal få rett til det, annonserte Cameron i juli. Britene skal bli et folk av frivillige – skjønt på bibliotekene fins de allerede. Ikke siden andre verdenskrig har velferdsbudsjettene blitt så til de grader barbert: I løpet av drøye to år skal regjeringen spare inn 2,5 milliarder pund. Biblioteksektoren har allerede fått kjenne innstramningene, med nedleggelser og oppsigelser. Framtiden er usikker for en yrkesgruppe hvis kompetanse nedvurderes fra høyeste politiske hold.

Tekst & foto: Sunniva Evjen

I Storbritannia er det reell finanskrise, dårlige tider, kutt, arbeidsledighet og dystre utsikter. The Age of Austerity, skriver avisene med fete typer, og nok en gang blir den britiske stå-på-viljen satt på prøve. Offentlige budsjetter blir kuttet til beinet, lønnsøkninger og ansettelser lagt på is.

Bibliotekaren 12/2010

Frihet, likhet, brorskap Det er noe trygt og familiært ved folkebibliotek. Når jeg er ny i en by, stikker jeg alltid innom. Jeg innbiller meg et taust fellesskap med bibliotekarene, og jeg kjenner meg hjemme blant hyllene, blant bokryggene, i den rolige atmosfæren. Da jeg kom til England for en drøy måned siden, gjorde jeg det samme, med klare forventninger om å møte noe som ville minne meg om Tøyen filial, Kristian-

sand hovedbibliotek eller folkebiblioteket på Leknes, hjemme i Lofoten. Og ganske riktig – til forveksling likt: de samme hyllene, bokryggene, bibliotekarene, besøkende. Bibliotekene ligner hverandre – Norge rundt, og verden over. Med liknende verdigrunnlag og tradisjoner er engelske og norske folkebibliotek bygd rundt samme lest – de samme prinsippene, de samme trendene – og mange av de samme utfordringene. Det moderne folkebiblioteket hviler på en anglo-amerikansk tradisjon, og mellom de nordiske landene og Storbritannia har det vært nær forbindelse og samarbeid, blant annet med jevnlige anglo-skandinaviske folkebibliotekkonferanser gjennom flere tiår. Det er ikke få bibliotekdelegasjoner som har vært på inspirasjonsturer til England, ikke minst for å se Idea Store-konspetet som har vært en suksess i London.

Folkebiblioteket i Loughborough bruker frivillige til bemanning av lokalhistorisk avdeling utover det bibliotekarene har mulighet til, og til statistikkføring av lesekampanjene for barn hver sommer. Nestleder Sara Hutchinson ved barneavdelingen har ingen motforestillinger mot at ildsjeler styrker lokalhistorisk avdeling. Men hun er bevisst på at frivillige ikke brukes til bibliotekfaglige oppgaver.

En ting er likevel svært ulikt: I England er det helt vanlig å finne frivillige på biblioteket. For en fagforeningsorganisert nordboer er dette uvanlig, men slett ikke ukjent. I 2005 fikk harde økonomiske tider politikerne i Bærum til å foreslå at frivillige kunne overta bibliotekarenes oppgaver. Da førte det til massiv debatt, både i og utenfor fagmiljøet. I Morgenbladet ironiserte Alf van der Hagen: ”Nå som man så fint har startet med bibliotekene, anbefaler vi at man fortsetter med teknisk etat, før man går videre til barnehager, skoler og sykehjem.” (Hagen, 2005) Men er bildet av frivillighet ensidig problematisk? Frivillighet i praksis Det største folkebiblioteket i Leicestershire ligger i universitetsbyen Loughborough. Barneavdelingen har fått plass under den staselige kuppelen i den gamle

delen, mens voksenavdelingen, travel og innholdsrik, ligger i det nye tilbygget. Jeg har satt meg ned med nestleder Sara Hutchinson for å ta en prat om frivillighet i folkebibliotek. - Vi bruker frivillige her, bekrefter hun. – Hovedsakelig til to ting. Det ene er bemanning av lokalhistorisk avdeling – utover det vi bibliotekarer har mulighet til. Loughborough har en omfattende lokalhistorisk avdeling, med utstillinger, fotografier og bøker. Og her, som så mange andre steder, befolkes den av innbitte entusiaster. Det er entusiastene selv som har tilbudt seg å fungere som ”ekstrapersonale”. En av dem er bibliotekar her, og hun kommer inn på fridagen sin. - Hver sommer kjører vi en lesekampanje rettet mot barn. Det er populært, og i arbeidet med registreringen – som vi også får statistikk ut av – får vi hjelp av

frivillige. Til nå har det vært ungdommer som har hatt utplassering her, som vi kjenner. Også dette skjer stort sett gjennom selvrekruttering. De får mer praksis og referanser til senere bruk, og vi får hjelp til tidkrevende registrering og rutinearbeid. Det daglige rutinearbeidet på biblioteket lettes med massive utlånsmaskiner. Men for bibliotekarene kom ikke teknologien uten kostnad: Hutschinson forteller at de ble nødt til å redusere staben. - Det sved, og det ble med ett vanskeligere å få tid til arrangementer, lesekampanjer og slike ting. Da ble de frivillige enda viktigere. At frivillige skaper rom for mer aktivitet høres unektelig fint ut, men jeg må spørre Sara: - Ser du ingen negative konsekvenser ved denne praksisen? - Nei, ikke slik det fungerer i dag. De frivillige er ildsjeler som gir en ekstra bonus

Bibliotekaren 12/2010



[ FRIVILLIG ARBEIDSKRAFT ]

 til brukerne av lokalhistorisk avdeling. Og

Folkebiblioteket i Loughborough har profesjonelt personale, men bruker frivillige som supplement. (Alle fotos: Sunniva Evjen)

de som hjelper til under lesekampanjene letter arbeidsbyrden vår sånn at de er enklere å gjennomføre. Selvsagt krever det litt opplæring, noe som stjeler av vår tid, og selvsagt kan jentene være litt unøyaktige og det kan skje feil – men i det store og hele er det et positivt tilskudd til biblioteket. - Du føler ikke at jobben din er truet? - Her hos oss bruker vi ikke frivillige til bibliotekfaglige oppgaver. Det er selvsagt helt bevisst, og det er helt uaktuelt å begynne med det. Frivillige er ufaglærte, og der ligger begrensningen også, selvsagt. De fleste britiske bibliotek gjør som i Loughborough, og bruker frivillige for å fasilitere ekstratilbud og –tjenester, særlig vanlig er kanskje boken kommer-tjenesten – en utenkelig luksus uten frivillig innsats. Men det fins nok av eksempler på langt mer omfattende frivillighet. I Woodberry Down i London drives den lokale bibliotekfilialen på frivillig basis (Hill, 2010) . Polikiterne, bibliotekbrukerne og ikke minst, de frivillige selv rapporterer om positive erfaringer og stigende besøkstall. Det samme skjedde nylig i Cholsey, Oxfordshire. Da lokale myndigheter ville kutte planene om bibliotekutbygging, tok frivillige saken i egne hender. I oktober åpnet biblioteket, og foreløpig får Cholsey 18 timer i uka med åpent frivilligbibliotek – 18 timer mer enn de ellers ville hatt. Både Woodberry Down og Cholsey har skapt en dominoeffekt: Politikerne er imponerte over resultatene, og vil gjerne ha flere bibliotekfilialer over på frivillige hender.

Dystre utsikter Men tro for all del ikke at det er harmoni som preger den britiske folkebiblioteksektoren. I Southampton streiket bibliotekarer tidligere i år da byrådet lanserte ideen om frivillig-bibliotek (Page, 2010). I Swindon må frivillig-biblioteket kutte åpningstider – fordi de frivillige svikter (Morgan, 2010). Hutschinson innrømmer gjerne at fremtiden kan se dyster ut for biblioteksektoren. - Økonomien, slik den er i dag, gjør situasjonen vanskelig og usikker, det gjelder alle sektorer, men folkebibliotekene er nok særlig utsatt for sparetiltak.

Bibliotekaren 12/2010

[ FRIVILLIG ARBEIDSKRAFT ]

Og jeg blir redd når jeg hører at stadig flere politikere ønsker frivillig drevne bibliotek, om det er et resultat av Big Society-tanken eller ei. Ikke bare får brukerne et usikkert tilbud, men det vitner også om en voldsom nedvurdering av bibliotekaryrket. Loughborough folkebibliotek har fått en ny låner. Jeg ser på det nye bibliotekkortet mitt, fargerikt, og til forveksling likt det en hyggelig bibliotekar på Tøyen ga meg i vår. Mens jeg rusler hyllelangs, funderer jeg på frivillighet og finanskrise, politikere og påvirkning. Norge lar seg inspirere av Storbritannia. Om det gjelder musikk, mote eller trendy London-bibliotek omdøpt til Idea Stores – britene ligger et skritt foran, og vi følger etter. Hvis David Cameron lykkes med sitt Big Society legger kanskje norske kommunepolitikere neste studietur til Cholsey eller Woodberry Down – det er åpenbart mye å lære om frivillighet og folkebibliotek. Uansett hva som skjer synes observasjonen bibliotekforsker E. Savage gjorde etter å ha intervjuet politikere om bibliotek fortsatt å være aktuell: ”All parties (though not all men) seem to be in favour of libraries, at any rate in thriving and peaceful times” (1942, s 12). Kilder: Hagen, A. V. D. (6 mai 2005). Vi som elsket Høyre. Morgenbladet. Hentet fra http://tinyurl.com/36vyw2z Hill, A. (17 mars 2010). Cutbacks at councils could wipe libraries off the books. The Guardian. Hentet fra http://tinyurl. com/y8866mo Page, B. (11 mai 2010). Southampton library workers threaten strike over volunteers. The bookseller.com. Hentet fra http://tinyurl.com/35458xk Morgan, C. (30 september 2010). Library hours cut due to lack of volunteers. Swindon Advertiser. Hentet fra http://tinyurl. com/36kahy8 Savage, E.A. (1942) The librarian and his committee. Grafton. England. Sloan, L. (21 september 2010). Volunteers library could be county blueprint. The Oxford Chronicle. Hentet fra http://tinyurl. com/3ywm6jq

Det er særlig til bemanning av lokalsamlinga at folkebiblioteket i Loughborough bruker frivillig arbeidskraft. - Men vi bruker ikke frivillige til bibliotekfaglige oppgaver, sier Sara Hutchinson. (Foto: Sunniva Evjen)

David Camerons Big Society yy Begrepet Big Society ble lansert av Conservative Party under valgkampen i år, og David Cameron beskrev det som ”the only big idea on offer”. yy Tanken bak er å oppmuntre folk flest til å ta mer ansvar for nærmiljøet yy Koalisjonsregjeringen har blant annet foreslått å gi lokalsamfunn mulighet til å overta driften av postkontor, museer, bibliotek eller puber, opplæring av lokale organisatorer, gi folk mulighet til å legge ned veto mot kommunale skatteøkninger,, opprette en Big Society-bank for å finansiere sosiale foretak, og oppmuntre til frivillighet generelt. yy I juli i år lanserte statsminister David Cameron begrepet på nytt, og slo tilbake mot påstanden om at det var unødvendig siden britene hadde utvist liten entusiasme over planene. yy Kritikerne av ”Big society”-begrepet mener det er en måte å overføre offentlige tjenester og lønnet arbeid til frivillige sektor, ikke primært for å skape et bedre samfunn, men for å spare penger. Kilde: BBC – bbc.co.uk

Bibliotekaren 12/2010

[ NRKs BIBLIOTEK ]

NRKs bibliotek i fare NRKs bibliotek kan bli lagt ned. Det er ett av forslagene til et internt utvalg som har sett på hvordan NRK skal disponere pengene sine i framtida.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas vil overfor nrk.no ikke kommentere enkeltdeler av rapporten. Men han understreker at det ikke er snakk om direkte budsjettkutt, men omprioriteringer av 100 millioner budsjettkroner. – I dag er NRKs økonomi bundet opp i faste utgifter. I en raskt utviklende medievirkelighet må man ha større fleksibilitet i økonomien, og det vil vi få ved å frigi disse millionene, sier kringkastingssjefen. NRK gikk i 2009 i underskudd med 28,5 millioner kroner. Allmennkringkasteren fikk i statsbudsjettet ikke gjennom sitt ønske om økning i tvlisensen på 80 kroner, men måtte nøye seg med halvparten. Økninga på 40 kroner vil ikke kompensere for vanlig pris- og lønnsvekst. Utvalget har hatt som mandat å finne et handlingsrom på hundre millioner kroner.

Foto: Erling Bergan

Tekst: Erling Bergan Redaktør

Morgendagens mediehus? – Ved å frigi disse millionene vil vi ha mulighet til å bruke penger på kort varsel, istedet for å måtte bestemme sendeskjema ett år i forveien, sier Bjerkaas, og legger til at han selv ikke har noen kampsaker når det gjelder

NRK-bibliotekets Tine Dahl i arbeid for programskapere i 2002. I over 70 år har biblioteket sjekket fakta, søkt opp informasjon, funnet fram tidsbilder, gitt kostymeavdelingen inspirasjon til nye serier, gjenskapt interiører og gitt sporten resultater fra 50-tallet. Nå foreligger det et forslag om å legge ned NRKs bibliotek. (Foto: Erling Bergan)

Bibliotekaren 12/2010

hva som skal prioriteres bort. Rapporten med navnet «Morgendagens mediehus» kommer med en rekke andre forslag til nedleggelser og endringer i NRK. Leder i NRK J, NRKs fagforening, Hege-Iren Frantzen, understreker overfor nrk.no at dette bare er forslag til tiltak. Hun vil lese rapporten grundigere før hun kan uttale seg i detalj. – Nå skal vi ha en god intern prosess og snakke med våre medlemmer og ha flere kontaktpunkt med ledelsen, så får vi se hva som skjer framover, sier hun. NRKs ledelse skal ta stilling til utvalgets innstillinger under direktørmøtet 6. desember. Ingeborg Rygh Hjorthen på barrikadene En som derimot ikke venter med å kommentere rapporten, er Ingeborg Rygh Hjorthen, bibliotekar i NRKs bibliotek. På postlista biblioteknorge forteller hun hvordan hun hver dag kan gå hjem og se konkret hvordan research, informasjon, bilder og fakta fra NRKs bibliotek brukes i programmer på tv, radio og nett. En bibliotektjeneste med synlige virkninger i mediebildet. - Jobbhverdagen er variert og hver dag får mine kolleger og jeg tilbakemel-

[ NRKs BIBLIOTEK ]

Noen av utvalgets forslag til kutt: yy NRK setter ut all produksjon av voksen, barne- og underholdningsdrama for TV. yy All produksjon av promofilmer settes ut til reklamebyråer. yy NRK Østlandssendingen flyttes fra Torshov i Oslo til Marienlyst. yy Deler av radioproduksjonen skal settes ut til eksterne produsenter. yy NRK Sporten setter ut deler av sin produksjon. yy NRKs bibliotek legges ned. yy Personal- og lønnsavdelinga flyttes til Mo i Rana. Da NRK-biblioteket feiret 70 årsjubileum i 2007, arrangerte bibliotekets leder Synnøve Standal seminar der både den nye mediehverdagen og bibliotekaren i det journalistiske landskapet sto i fokus. Og hun kunne ta imot hilsninger fra samarbeidspartnere både internt på Marienlyst og ute i bibliotekverden. (Foto: Erling Bergan)

dinger om at vår samling og vår jobb er uvurderlig i NRKs programproduksjon. Fakta skal sjekkes, info søkes opp, tidsbilder finnes frem, kostymeavdelingen skal ha inspirasjon til nye serier, rekvisitten skal gjenskape interiører, sporten vil ha resultater fra 50-tallet eller avisoppslag om den første norske tippekampen, skriver Hjorthen på postlista. Reduksjon i servicenivå 1,6 millioner kan spares på at NRKs bibliotek blir lagt ned. Det fysiske biblioteket tar plass, og arealet kan brukes til noe annet. I rapporten er en negativ effekt av forslaget om nedleggelse av biblioteket at ”Medarbeiderne må finne litteratur gjennom nettet og fra andre bibliotek, noen vil oppleve dette som en reduksjon i servicenivå”. Hjorthen påpeker at ”reduksjon i servicenivå” fører til at mange programskapere vil bruke mye tid og penger på å lete opp informasjon som i dag finnes i NRKs bibliotek, og at dette merarbeidet og eventuelt kjøp av bibliotektjenester vil bli faktiske merutgifter for NRK. Men hun ser også problematiske konsekvenser for innholdet som NRK leverer, og minner om at det er vanske-

lig å lage regnskap over tapt kvalitet og originalitet i programmene. Verktøy i programskapingen - Vi er redde for at NRK mister noe vesentlig dersom dette gjennomføres. NRK skal fortsatt bidra med mangfoldig, troverdig, viktig og nyskapende innhold, i følge rapporten. Biblioteket er et viktig verktøy i programskapingen, og bidrar til nettopp mangfold, kvalitet og troverdighet i NRKs programtilbud, sier Ingeborg Rygh Hjorthen. Hun mener påstandene om at alt kan bestilles på nettet gjenspeiler ”et mangelfullt syn på medieuniverset slik det er i dag”. En bitende kritikk av en rapport som nettopp – i følge kringkastingssjef Bjerkaas - skal finne tiltak for å ruste NRK bedre til ”en raskt utviklende medievirkelighet”. Ingeborg Rygh Hjorthen er også en svært aktiv leder i Oslo/Akershus NBF, der hun flere ganger har hevet sin røst til forsvar for andre bibliotek som har vært truet. Nå sist har det vært skolebibliotekene i Bærum som fikk Ingeborg på sin side. Nå er det altså hennes eget bibliotek som trenger støtte. - NRKs bibliotek er et viktig verktøy i programskapingen, og bidrar til mangfold, kvalitet og troverdighet i NRKs programtilbud, sier Ingeborg Rygh Hjorthen. (Foto: Anders Ericson)

Bibliotekaren 12/2010

[ NRKs BIBLIOTEK ]

Hylle min hylle Utdrag fra diktet som Else Michelet skrev og framførte til NRK-bibliotekets 70-årsjubileum 23. november 2007. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Vær hilset du bøkenes herlige hall Vær hilset med fløyter og lutt og cymbal Fra kringkastingshjerter som banker av glede For at du er her så stødig til stede, Du kunnskapens engel i vårt kringkastingsrede. Ruget frem i en tid som vi enn ei var født i Vokset deg stor – og nå fyller du søtti Var tidlig på web, med et nebb så standhaftig at nettopp nettet ble bærekraftig Vi hyller hver bok og hver mann og hver kvinne Vi hyller hver bibliotekar og –karinne. Hver hjelpende kvinne og mann som vennlig oss loser til vett og forstand.

Foto: Erling Bergan

I dag vil vi skåle og synge og leke, Til ære for deg, kjære biblioteket. Dog, disse rikholdige ranke reoler, er de som duften av fordums fioler? Søtt men unødig, en vissen bukett, helt overflødig? – Man er da på nett…

Bibliotekaren 12/2010

Hva med vår fremtid i verdensveven, blir det lyst eller angst og beven? - Mamma, fortell, hvor ble det av boken, spist’n seg selv, var det katta som tok’n? - Nei, det var nissen det, lille venn, nissen på nettet, du kjenner jo den? Alt ting ble effektivt og digitalt, Ingen trodde vel noe var galt? Kunnskapen fløy som en stjernesverm, alle satt stille ved hver sin skjerm, og googlet og søkte og surfet og flakket, Men ingen snakket, ingen snakket. Du blir hentet av ett eller annet vesen, Den dagen du begynner å prate med PC-en. Og hvordan skal din arm holde kjæresten varm, Med skjermhodepine og muspekerarm. Og fem tusen treff på vår venn Mulla Krekar Kan aldri erstatte en bibliotekar.

Horten bibliotek

Deichmanske bibliotek

Ringsaker folkebibliotek

Vadsø bibliotek

Halden bibliotek

Tromsø bibliotek

Vadsø bibliotek

Sandefjord bibliotek

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Bergen Offentlige Bibliotek

Haugesund bibliotek

Bokn bibliotek

Sørum bibliotek

Halden bibliotek

Bibliofil knytter Norge sammen Bibliofil har vært en pådriver i utvikling av stadig ny funksjonalitet som legger til rette for økt samarbeid mellom landets bibliotek. Resultatet er en bedre utnyttelse av de samlede bibliotekressursene, til glede for bibliotekenes brukere, lånerne. • Fjernlån via NILL - titler som lånes inn til biblioteket, blir en del av mediebasen, og følges opp automatisk. • Depotløsningen i Bibliofil - deponerte samlinger integreres i mottaker-bibliotekets mediebase. • Samsøk - gir en oppdatert oversikt over ledige titler i en region.

• Norgeslån - lånerne kan selv låne inn titler fra landets bibliotek, og velge bibliotek for utlevering. • Innlevering overalt - lar låneren levere lånte titler på nærmeste bibliotek, og eierbibliotek varsles om innleveringen. • BIB FORNY – SMS-tjeneste hvor lånerne kan fornye alle sine lån med én melding. Bibliofil fortsetter jakten på gode funksjoner for økt biblioteksamarbeid. Lånerne fortjener de beste tjenestene.

levert av Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o

Foto: Horten: Mette Kjennerud, Deichmanske: Greta Bruu Olsen, Ringsaker: Mette Westgaard, Vadsø: Sonja Siltala, Halden: Ann-Lise Wiik Sørland, Tromsø: Per Ivar Somby, Sandefjord: Kirsti Opstad, Tønsberg: Jan Roger Bodin, Bergen: Nina Karlsen, Haugesund: Turid Skimmeland, Bokn: Elisabeth Taraldlien, Sørum: Paulo Bairos

Moss bibliotek

[ LEKSIKON ]

Over 30 millioner kroner til norsk leksikon på nett Sparebankstiftelsen DNB Nor, Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Nasjonalbiblioteket og universitetene går sammen om å skape den nye digitale kunnskapsbasen Norsk nettleksikon. Tekst: Tone Dahle Nasjonalbiblioteket

yy 31,5 millioner kroner over tre år er bevilget til det nye nettleksikonet av Sparebankstiftelsen DNB Nor, Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Nasjonalbiblioteket skal drifte løsningen og universitetene skal delta i å koordinere arbeidet med å skape nytt innhold. Målet med det Norsk nettleksikon er å lage en ny digital kunnskapsbase på nett– gratis for hele Norges befolkning. yy Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings generalsekretær Trond Andreassen er valgt til styreleder i det nye norske nettleksikonets styre. Arbeidet med det nye leksikonet begynner umiddelbart, og styret er allerede på jakt etter en ny daglig leder for prosjektet. − Dette er et stort løft og det ligger mye arbeid foran oss, sier Trond Andreassen. - Det er viktig at Norge har et kvalitetsleksikon hvor brukerne kan stole på at den kunnskapen som formidles er av høy kvalitet og skrevet av dyktige fagfolk, sier generalsekretær Trond Andreassen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), som representerer over 5.000 norske fagbokforfattere og oversettere. Han er nå valgt til styreleder i Norsk nettleksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB Nor har gitt 15 millioner hver fordelt over Samlet om nettleksikon: rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Trond Andreassen, Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, styreformann i Fritt Ord Francis Sejersted, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi Nils Christian Stenseth og direktør for Sparebankstiftelsen DnBNor Frode Helgerud. (Foto: Hilde Østby)

Nytt fra Nasjonalbiblioteket 20

Bibliotekaren 12/2010

tre år til å utvikle Norsk nettleksikon, til sammen 30 millioner kroner legges inn i prosjektet i første omgang. I tillegg bidrar NFF med 1,5 millioner kroner fordelt over tre år, til nyskriving av leksikonartikler. - Et kvalitetsleksikon som er lett tilgjengelig vil være et godt tilbud til hele det norske folk, men særlig vil det bli et viktig tilskudd til alle som er under utdanning, sier Andreassen. Nettleksikonet skal bli unikt i sitt slag – det blir langt større enn et vanlig nettleksikon ved at det kobles opp mot Nasjonalbibliotekets baser. Målet er at det skal åpne opp til en interaktiv verden av hele Nasjonalbibliotekets samlede kunnskapsbase. - Leksikonet må utvikles og oppdateres hver dag. Dette er et stort løft og det ligger mye arbeid foran oss, sier Trond Andreassen. − Et kvalitetsleksikon som er lett tilgjengelig vil være et godt tilbud til hele det norske folk, men særlig vil det bli et viktig tilskudd til alle som er under utdanning, sier Andreassen. En uavhengig leksikonredaksjon skal nyskrive leksikonartikler. Nasjonalbiblioteket skal drifte løsningen. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening sammen det Det Norske Videnskaps-Akademi og universitetene skal koordinere arbeidet med å finne fram til gode skribenter som kan nyskrive leksikonartikler for nett. En ny daglig leder skal i arbeid umiddelbert.

Skolebibliotekene møtes 27. og 28. januar i Oslo

- og DU er invitert!

Fakta om Norsk nettleksikon:

Styret i Norsk nettleksikon: yy Styreleder: Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. yy Styret: Francis Sejersted, styreformann i Fritt Ord, Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar, Frode Helgerud, direktør i Sparebankstiftelsen DNB Nor, Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, Nils Christian Stenseth, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Vi er godt i gang med planleggingen av brukermøtet for skolebibliotek i 2011, og kan love mange interessante og lærerike foredrag og innslag - basert på skolebibliotekenes egne ønsker! tamtam.no

Du vil blant annet få høre mer om temaer som Design av Websøk, Kildekritikk, Tegneserier, Tips & Triks i Mikromarc 3 og kunne delta på heftige dialogmøter med utvidet tid. Vi skal selvfølgelig også hygge oss sammen over høye lunsjbord og dele en herlig middag i hotellets utsøkte restaurant. Vi møtes på flotte Quality Hotel 33 på Økern i Oslo! Hotellet er nytt og moderne, og bærer preg av 60tallets design, musikk og energi. I toppetasjen finnes relax avdeling med badstu, trimrom og flott utsikt! Du vil snart få invitasjon i postkassen din. Meld deg på og og se programmet i sin helhet på www.bibits.no (under Arrangementer). Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkomne og gleder oss til å dele to innholdsrike dager med deg! www.bibits.no

Bibliotekaren 12/2010

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

yy Videreutvikles fra Store Norske Leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon. Artikler skal nyskrives og leksikonet kobles opp mot Nasjonalbibliotekets base av digitaliserte bøker, bilder og filmer. yy En daglig leder skal tilsettes snarest for å starte arbeidet. De neste tre årene sikret: Fritt ord har bevilget 15 millioner og Sparebankstiftelsen DNB Nor har bevilget 15 millioner. 10 millioner i året i tre år skal brukes til å drifte og utvikle leksikonet. yy Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har bevilget 1,5 millioner kroner fordelt over de neste tre årene for å nyskrive leksikonartikler av anerkjente fagforfattere. yy Prosjektet er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB Nor, Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Nasjonalbiblioteket, Det Norske Videnskaps-Akademi og universitetene.

[ UTDANNING OG FORSKNING ]

Nytt fra BIBIN

Bibliotekarutdanninga ved Høgskolen i Oslo

JBI styrker fag og stab Tekst & foto: Øivind Frisvold (dekan) og Liv Gjestrum (studieleder) Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotekog informasjonsfag Bibliotek- og informasjonsstudiene

Universitets- og høgskoleloven gir et klart pålegg om at all undervisning skal være forskningsbasert. Bibliotek- og informasjonsstudiene har derfor satt inn mye ressurser på å styrke fagkompetansen blant de tilsatte. Femten av lærerne har nå doktorgrad, og for tiden har vi seks stipendiater som enten er i startfasen med sin doktoravhandling eller nærmer seg fullføring. Det er stor bredde i temaene de arbeider med, og vi vil her gi en svært kort presentasjon av prosjektene deres: Leiv Bjelland er nytilsatt stipendiat på feltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning med vekt på arkiv. Bjelland er opptatt av aktuelle problemstillinger rundt klassifikasjon av arkiv i Norge. ”It’s classified – archival classification as storytelling” er arbeidstittelen på hans prosjekt. Bjelland har mastergrad i science & technology. Han har også arkivutdanning og har arbeidet med studieadministrative IKTsystemer. Tor Arne Dahl ser på feltet informasjonsarkitektur og på hvilke profesjoner og hvilke profesjonskunnskaper som er etterspurt på det te feltet. Er bibliotekarprofesjonens kunnskapsgrunnlag blant disse? Prosjektet har tittelen ”Bibliotekarprofesjonen og

Bibliotekaren 12/2010

World Wide Web”. Dahl har hovedfag i informatikk fra Universitetet i Oslo, og har vært ansatt som høgskolelektor ved JBI fra november 2003. Han har tidligere arbeidet i Husbanken, Meteorologisk institutt, NIFU-STEP og Statens museumsråd Sunniva Evjen er tilknyttet avdelingens PLACE-prosjekt som stipendiat. Hun arbeider med politikernes bilder av folkebibliotek i tre byer som planlegger nye folkebibliotek: Oslo, Newcastle og Århus. Hennes datagrunnlag er dybdeintervjuer med kulturpolitikere fra bystyrene i disse tre byene. Evjen er utdannet fagoversetter i engelsk. Hun har mastergrad i bibliotekog informasjonsvitenskap og har jobbet med research i Dagbladets faktaavdeling og arkiv. Hun har også vært kildeansvarlig i Essens (tidl. Marketaudit), som leverer elektroniske søketjenester til Stortinget. Anita Sandbergs prosjekt har arbeidstittelen ”Mellom opphavsret t og bruksrett - e n k ritisk di s k u r s a n a lyse av den skandinaviske bibliotekarprofe sjo ne n s fremtreden i forhandlingene om EUs opphavsrettsdirektiv av 2001”. Sandberg studerer forarbeidene til nevnte EU-direktiv og de påfølgende høringsrundene i Norge, Sverige og Danmark. Siktemålet er å kartlegge hvilke ulike

virkelighetsforståelser som trer frem når bibliotekarprofesjonens samfunnsoppdrag diskuteres. Samtidig er det et poeng å studere hvordan profesjonen selv bidrar til politikkutformingen. Sandberg er bibliotekar og har blant annet bakgrunn som informasjonsmegler i Aftenpostens Informasjonstjenester. Grete Seland trekker inn både bibliotekvitenskapelig og språkvitenskapelig teori i sitt prosjekt, ut fra sin bakgrunn som bibliotekar og lingvist. Gjennom sin arbeidserfaring i fagbibliotek, folkebibliotek og arkiv har det vokst fram en nysgjerrighet omkring hvordan brukere kan streve med å identifisere og formulere sine egne informasjonsbehov. I praksis undersøker hun utviklingen som foregår fra et uformulert informasjonsbehov fram mot en søkeformulering hos høgskolestudenter som jobber med oppgaver i forbindelse med studiet Marit Kristine Ådland forsker på sosial tagging og folksonomier, og analyserer brukeres tagging av dokumenter i en fagspesifikk samling, medisin. Prosjektet har tittelen ”Gjenfinning i mottakerproduserte m e t a d a t a ”. Ådland har mastergrad i bibliotekog informasjonsvitenskap. Hun er høgskole-

[ UTDANNING OG FORSKNING ]

Nils Pharo er tilsatt som professor i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning ved avd JBI, Høgskolen i Oslo. Han er utdannet bibliotekar og tok doktorgraden i 2002. Pharo har vært tilknyttet JBI siden 1997, først som stipendiat, og de åtte siste årene som førsteamanuensis. (Foto: Erling Bergan)

lektor og har tidligere arbeidet bl.a ved Oppland fylkesbibliotek. To av stipendiatene tar sin grad ved Høgskolens Senter for profesjonsstudier (Dahl og Sandberg). De øvrige stipendiatene er knyttet til Det Informationsvidenskabelige Akademi i København – tidligere Danmarks Biblioteksskole (Evjen, Seland og Ådland). Bjelland, vår nytilsatte stipendiat, orienterer seg nå om hvor det er mest aktuelt for ham å være tilknyttet. I tillegg til disse seks PhD-stipendiatene har vi også under tilsetting en post dr-stipendiat i litteratursosiologi. Vi arbeider også med å utvikle et eget PhD-program. Dette skjer i samarbeid med Det Informationsvidenskabelige Akademi i København og innenfor Den nordiske forskerskolen (NORSLIS) . Får vi PhD-programmet på plass, kan JBI også overta det formelle ansvaret for stipendiatene (allerede i dag veiledes mange av dem av våre egne lærere og forskere). I arbeidet med å utvikle PhD-programmet har det vært behov for å styrke staben av kompetente veiledere og lærere. Vi har i noen år hatt to professor II - stillinger innen området Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Det er Marianne Lykke og

Karen Anderson. Marianne Lykke var inntil i sommer tilsatt ved Det Informationsvidenskabelige Akademi. Nå arbeider hun ved Aalborg Universitet. Karen Anderson er opprinnelig fra Australia, og er nå professor i arkivfag ved Mittuniversitetet i Härnösand.

Fra og med i høst har vi styrket professorkompetansen ytterligere. Peter Ingwersen, tidligere Det Informationsvidenskabelige Akademi, er tilsatt som professor II for en periode på tre år. Hans stilling skal dekke spesifikke behov innen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, blant annet innen bibliometri som er et etterspurt forskningsfelt i forbindelse med registrering av vitenskapelig produksjon og i vitenskapsindekser. Ingwersen har her toppkompetanse, og er for øvrig en av de mest siterte samfunnsforskere i Norden. Videre er Nils Pharo tilsatt som professor i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Tilsettingen er midlertidig for en periode på tre år med krav om å kvalifisere seg for fast tilsetting innen denne perioden. Nils Pharo er utdannet bibliotekar, og tok doktorgraden i 2002 ved Universitet i Tampere. Han har vært tilknyttet JBI siden 1997, først som stipendiat, og de åtte siste årene som førsteamanuensis. Før han kom til JBI, arbeidet han i Riksbibliotektjenesten. I tillegg til at undervisningen skal være forskningsbasert er det også en klar forutsetning at profesjonsstudiene må forankres i relevante utfordringer i yrkes- og arbeidsliv. Hvordan vi tenker og arbeider i forhold til denne forankringen, vil vi komme tilbake til i et senere nummer av Bibliotekaren.

Peter Ingwersen, tidligere Det Informationsvidenskabelige Akademi, er tilsatt som professor II ved avd JBI på HiO for en periode på tre år. Hans stilling skal dekke spesifikke behov innen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, blant annet innen bibliometri. (Foto: J Voss)

Bibliotekaren 12/2010

Alt du trenger – til en rimelig pris...

Selvbetjeningsautomater

Møbler

Innredningshjelp

Belysning

Scannere

Mikroﬁlm

Synsprodukter

Rullearkiv

– fremtidens bibliotek

Rekvisita og utstyr

Lyttestasjoner

Ergonomiprodukter

Reparasjonsmaskiner for CD/DVD

BIBLIOT

Hovedkat alo

EKUTST

gen for bib

liotek, ark

iv og mu – Alt du

seum

trenger

Selvbetjenings

automater Møbler Innredningshje

lp Belysning

Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket

Scannere Mikroﬁlm Synsprodukte r Rullearkiv

Rekvisita

og utstyr Lyttestasjoner

Reparasjonsma

skiner for

CD/DVD

Ergonomiprod

ukter

–Navnet

– Vi design

på god servic e

er ditt nye

Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

bibliotek

Logisk og brukervennlig

RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD...

– navnet på god service Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne!

OS 14000 Scanner: For digitalisering og lagring av egne bøker og dokumenter

OS 12000 Bookcopy: Publikum scanner selv, og kan velge: – direkteutskrift – lagring på USB pinne

– navnet på god service Pettersvollen 3, Pb. 9102, 3006 Drammen Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no

[ ARBEIDSLIV ]

Fleire kvinner får rett til dagpengar under arbeidsløyse – Regjeringa er opptatt av å hindre at arbeidsledige kjem i ein uheldig situasjon på grunn av graviditet og fødsel. Lovendringa gir fleire arbeidssøkande kvinner rett til dagpengar og styrkjer rettane til kvinnelege arbeidstakarar i samband med graviditet og fødsel, seier statssekretær Jan-Erik Støstad. Regjeringa fremma 5. november eit forslag for Stortinget om å endre kvalifikasjonsgrunnlaget for dagpengar under arbeidsløyse, slik at foreldrepengar, svangerskapspengar og svangerskapsrelaterte sjukepengar tel som arbeidsinntekt i kravet til minsteinntekt for dagpengar i folketrygdlova § 4-4. Det er sett av om lag 69 millionar kroner til dette i statsbudsjettet for 2011. Det er eit generelt prinsipp i dagpengeordninga at dagpengar skal erstatte

bortfall av arbeidsinntekt. Gjeldande reglar er til ugunst for kvinnelege arbeidstakarar som er reelle arbeidssøkjarar, særlig der kvinna har hatt ein periode med tette fødslar, slik at det ikkje har vore mogleg å tene opp tilstrekkeleg arbeidsinntekt. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har ved fleire høve uttalt at desse ytingane må inkluderast som arbeidsinntekt for å kvalifisere til dagpengar. Dei nye reglane skal etter planen tre i kraft 1. januar 2011.

Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet kan melde at regjeringa har fremma forslag om å endre kvalifikasjonsgrunnlaget for dagpengar under arbeidsløyse. Gjeldande reglar har vore til ugunst for kvinnelege arbeidstakarar. (Foto: Ilja C. Hendel)

- YS tenker lenger enn Ryanair - Med den holdningen ledelsen i Ryanair legger for dagen gjør selskapet alt de kan for å beholde verstingsstemplet i luftfartsbransjen, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. I en pressemelding fra Ryanair omtaler kommunikasjonsdirektør Stephen McNamara vedtakene i YS og YS-forbundene Parat og Finansforbundet om ikke å bruke Ryanair, som tullete. I pressemeldingen uttaler McNamara blant annet at: ”Ryanair fortsetter å skape nye arbeidsplasser mens fagforeningspampene fortsetter å pleie seg selv på bekostning av vanlige medlemmer som betaler deres høye lønninger og dyre flyreiser.” - YS tar samfunnsansvar, i motsetning til ledelsen i Ryanair, svarer YS-leder Tore Eugen Kvalheim, og legger til: - Den holdningen Ryanairs ledelse nå legger for dagen kan ikke betraktes som annet enn bajaseri. Når selskapet også henges ut på flere bransjesider, tyder dette på at også andre oppfatter dem slik. - Det er synd at Ryanairs ledelse ikke forstår at selskapet ved å anerkjenne spillereglene i norsk arbeidsliv kan tiltrekke seg flere og andre typer reisende. Pris er ikke det eneste som avgjør hvilket selskap passasjerene velger når de skal ut og fly, understreker YS-lederen. Flere fagforbund i YS har etter hvert vedtatt boikott av Ryanair.

Bibliotekaren 12/2010

[ ARBEIDSLIV ]

Rekordhøy arbeidsglede Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere i 60-årene. Det viser årets resultat av Norsk seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben. For to år siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 år og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele ti prosentpoeng, og er det høyeste resultatet for aldersgruppen noensinne. - Arbeidsglede er en forutsetning for at eldre arbeidstakere velger å fortsette i jobben. Skal vi lykkes med å nå målet om at flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare å snakke om økonomi. Til syvende og sist handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud. Mestrer arbeidet best Totalt svarer 68 prosent av de spurte arbeidstakerne at de alltid gleder seg til å gå på jobben. Resultatet er omtrent på linje med tidligere år. Spesielt arbeidstakere med lederansvar gleder seg over arbeidet. Blant toppledere og mellomledere er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen. Norsk seniorpolitisk barometer viser videre at eldre arbeidstakere ikke kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60 år og eldre mener de mestrer arbeidsoppgavene meget godt, og ingen andre aldersgrup-

Fra venstre Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP), Erik Dalen, direktør i Synovate og Per Erik Solem, forsker i NOVA. De kan fortelle om arbeidstrivsel for de arbeidstakere i 60-årene. (Foto SSP)

per har like høy andel. - Eldre arbeidstakere representerer høy verdi og nødvendig kompetanse. De er også en mer stabil arbeidskraft enn de yngre. Eldre fungerer godt i jobben og opplevelsen av mestring og stor arbeidsglede er uttrykk for dette, sier Østerud. Ønsker å fortsette Trivselen til eldre arbeidstakere synes også å påvirke deres planlagte pen-

Noen andre viktige funn i Norsk seniorpolitisk barometer 2010 yy Oppfatningen av hvor gammel en «senior» er skiller seg stort mellom bransjer. En industriarbeider regnes som «senior» når vedkommende er 53 år gammel. Til sammenligning er en helsearbeider 57 år gammel når vedkommende regnes som «senior». yy Grensen for å regnes som «senior» i det private næringslivet er i gjennomsnitt 54,9 år. Til sammenligning er grensen i statlig sektor 55,4 år og i kommunal sektor 57,6 år. yy Personer som norske ledere regner som «eldre» i arbeidslivet blir stadig eldre. I gjennomsnitt regnes en person på 55,6 år som «eldre». Dette er ett år høyere enn holdningen var i 2009 og hele fire år høyere enn i 2004.

sjonsalder. Barometeret viser at over halvparten av befolkningen ønsker å fortsette i jobben også etter at de har nådd pensjonsalderen. De siste fire årene har andelen eldre (60 år og eldre) som ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon økt fra 56 til 75 prosent. Norsk seniorpolitisk barometer kan lastes ned i sin helhet fra www.seniorpolitikk.no.

Om Norsk seniorpolitisk barometer yy Norsk seniorpolitisk barometer kartlegger holdninger på det seniorpolitiske området i arbeidslivet og hvordan disse endrer seg over tid. yy Undersøkelsen er utført av Synovate på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP). 1000 yrkesaktive og ca 850 bedriftsledere deltar

Bibliotekaren 12/2010

[ LITTERATUR OG BIBLIOTEK ]

Leser søker bok fikk Jonasprisen Leser søker bok har fått Jonasprisen for 2010. Prisen går til noen som har gjort en ekstraordinær innsats for å fremme opplysning om funksjonshemmede og funksjonsdiskriminerte og deres vilkår i samfunnet. - Den minner oss på at vi egentlig kjemper for universell utforming, også av litteraturen, sa Leser søker boks daglige leder Anne Marit Godal da hun takket for prisen.

Kapittel 2011: TRASS Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, arrangeres i 2011 fra 21.- 25. september, og vil ha temaet TRASS. Temaet signaliserer en form for motvilje, motstand, eller gjenstridighet. Festivalen ønsker med dette å slå et slag for den litteraturen som blir skrevet på tross av rådende oppfatninger og maktstrukturer. Den litteraturen som på en eller annen måte kjemper motstrøms framfor å følge ”mainstream”.

Nytt biblioteknavn på NTNU ”NTNU Universitetsbiblioteket” blir det nye navnet på bibliotekene ved NTNU. Det ble besluttet i NTNUs styre onsdag 10. november. Engelsk navn blir ”NTNU University Library”. Begrunnelsen for navneskiftet fra ”Universitetsbiblioteket i Trondheim” til ”NTNU Universitetsbiblioteket” er at biblioteket ønsker å knytte seg tettere opp til akronymet NTNU, som har fått en stadig sterkere posisjon som merkevare både nasjonalt og internasjonalt. Det har vært et ønske at navnet på institusjonens bibliotek følger navnet på institusjonen og det nye navnet vil fremheve biblioteket som en tjeneste ved NTNU.

Bibliotekaren 12/2010

25 nummer med tegneserieantologien Forresten Norges ledende tegneserieantologi jubilerer med 25 nummer, og fortsetter å tøye grenser i sin nyeste utgave. Jubilanten framstår fortsatt som vital og levende, og har som vanlig en blanding av kjent og ukjent. Utgivelsen ble lansert på Serieteket, Deichmanske bibliotek på Grünerløkka forrige måned. Der blir det også jubileumsutstilling. Også denne gangen kan flere serier oppfattes som formeksperimenterende, og omslaget av billedkunstneren Øivin Horvei bidrar til å dreie innholdet bort fra de tradisjonelle tegneseriene. Samtidig finner vi flere rutinerte serieskapere blant bidragsyterne; Martin Ernstsen, Ronny Haugeland, Henry Bronken og Andrew Page skulle alle være kjente i Jippisammenheng, og har alle egne utgivelser bak seg på forlaget. Det er også i dette nummeret plass til noen debutanter. Både Tuva Syn-

nevåg og Chris Stonehill trekker med sine serier linjer både mot animasjon og illustrasjon. I tillegg til å vise fram ny norsk seriekunst presenterer hvert nummer av Forresten smakebiter av utenlandske serier. Dette nummerets utenlandske bidrag er laget av to unge svenske kvinnelige serieskapere som har fått oppmerksomhet langt utenfor Sveriges grenser og er allerede oversatt til flere språk; Joanna Hellgren og Emelie Östergren. Første nummer av Forresten kom i 1996, og de to første utgavene av Forresten ble gitt ut i samarbeid med Gateavisa. Fra og med opprettelsen av Jippi forlag i april 1997 fikk antologien en naturlig posisjon som forlagets flaggskip. Bladet har både vært et drivhus for nye talenter og en boltreplass for de mer etablerte jippitegnerne, der de har kunnet prøve ut nye konsepter. Bladet har vært vesentlig for framveksten av nye norske serier, og har fått mye anerkjennelse. Hele fire ganger har en serie fra Forresten vunnet Sproingprisen for beste norske serie. Utgivelsen markeres på Serieteket med en stor utstilling med et utvalg av bidrag fra Forresten. Utstillingen vil stå til 3. januar.

Sort Pantone 186

Din leverandør av tidsskrifttjenester

Sort Pantone 186

Du får tidsskriftene - vi gjør jobben!

www.nbft.no

Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo. Tlf: 23 24 34 30 - Faks: 22 67 23 68 E-post: tidsskrift@norskbibliotekforening.no - www.nbft.no Bibliotekaren 12/2010

[ FORNØYD MED JOBBEN? ]

Ubeskjeden skulderklapping!

Slik Jan-Egil ser det

Året er snart omme, og et nytt år venter ivrig på å slippe til. Hvilke tanker har man om året som snart er over? Hvilke tanker har man om året man om litt begynner på? Det er en grunn til at mørketiden var tiden for fortellinger og ettertanke, for det var ikke så mye annet man kunne bruke disse kalde, mørke kveldene til. Jeg har i hvert fall en god tanke plantet i hjernebarken, der jeg sitter under varmepleddet og grubler på hva jeg har gjort og hva jeg skal gjøre. Jeg har verdens beste jobb! Nå tenker jeg ikke spesifikt på akkurat den stillingen jeg har nå, men på det å være bibliotekar. Vi fikk en real klapp på skulderen etter en undersøkelse for noen måneder siden. Biblioteket var den institusjonen folk var mest fornøyd med. Der fikk de hjelp av kompetente mennesker, og de kompetente menneskene det er jo oss! Dette i seg selv er jo ikke grunnen til at jeg syns jeg har verdens beste jobb, men det er litt av grunnen.

Bibliotekaren 12/2010

Foto: Julie McLeod

Desember er over oss, vinter, kulde og ikke minst mørketiden er i gang. Mørkt når man går på jobb, mørkt når man kommer hjem igjen.

Har dere lagt merke til at de aller, aller fleste smiler når de kommer til oss? Til og med når det er gebyr som skal betales gjøres det ofte med et smil. Hvor mange andre steder kan skryte av det? Jeg er i kontakt med alle typer folk gjennom jobben, fra spedbarn til pensjonister med foten et halvt skritt fra graven. Fra den dresskledde til den som så vidt har råd til å være kledd. Fra den hviteste hvite til mørkeste mørke. Og alle kommer til oss på lik fot. Vi er det stedet hvor alle blir møtt med respekt uansett hvem man er. Jeg er ganske sikker på at de fleste av oss er stolte av det, jeg vet i hvert fall at jeg er det. Hvor mange ensomme som kommer innom og bruker boklån som en unnskyldning til å veksle noen ord vet jeg ikke, men at det er en del er jeg også sikker på. Hos oss kommer de og noen ser dem, snakker med dem og husker dem. Ikke bare voksne heller. Barn kommer til oss og føler seg trygge, her har de en voksenperson, eller flere, som ikke er slem og som passer på at andre heller ikke er slemme mot dem. Arbeidsdagen er også utrolig variert! Variasjon er viktig for at man ikke skal bli lei ,og det er nok ikke noe problem

for meg i hvert fall! En dag kan starte med at jeg mater og koser med dyra vi har boende hos oss, før jeg gjør litt ”typisk” bibliotekarbeid, etterfulgt av klassebesøk, møbelsammensetting, tv-spilling (de banene åpner seg ikke opp av seg selv vet dere!), møter, høytlesing, leking (i hvert fall for oss heldige på barneavdelinger) og så er det lunsj. Puh! Og dette er bare en type bibliotekar! Alle bibliotek er ulike, har ulike brukere og ulike tilbud. Dette betyr at hvis man skifter arbeidssted så kan det være at selv om stillingen er den samme, så er oppgavene totalt annerledes! Da er det bare å avslutte med at jeg håper det er flere som føler som meg, og: Keep up the good work! Vi gjør en forskjell for mange! I hvert fall fram til Ebok-monsteret kommer og tar oss.

Vår spaltist Jan-Egil Holter-Wilhelmsen er utdannet bibliotekar fra 2008 og jobber nå som avdelingsleder på barneavdelingen ved Horten bibliotek.

Sporbarhet

Gjenfinning

Vi søker bibliotekarer til næringslivet! Centerpoint søker kontinuerlig etter personer med bibliotekarutdannelse (Bachelor eller Master) som ønsker å jobbe med dokumentsystemer i for eksempel olje- og energibransjen. Ta kontakt med en av de hyggelige rådgiverne hos Centerpoint og hør om hvilke muligheter vi har for deg! Trond Gabrielsen trond@centerpoint.no +47 22 47 94 11

Peder Wandem peder@centerpoint.no +47 22 47 94 17

Centerpoint AS er et konsulent- og rekrutteringsselskap, og opererer innen olje/gass/energiog vei/jernbanesektoren. Et viktig fokusområde for Centerpoint er Document Management/ Document Control og arkivfaglig bistand, hvor vi leier ut konsulenter på lange oppdrag til de største selskapene i Norge.

w w w.centerpoint.no Bibliotekaren 12/2010

Likestillings- og diskrimineringsombudet svarer

Mister jobb på grunn av fedreperm SPØRSMÅL: I oktober fikk jeg tilbud om vikariat for en som skal ut i foreldrepermisjon. Etter en uke i arbeid, og før jeg signerte arbeidskontrakten, fikk arbeidsgiver vite at jeg skal ta ut 10 uker pappaperm til sommeren. Arbeidsgiver sa han ble svært provosert over at jeg ikke hadde fortalt dette tidligere og sa at jeg maksimalt kunne ta ut fire ukers permisjon. De resterende seks uker mente han jeg måtte ta etter vikarperioden. I jobbintervjuet fortalte jeg at jeg nettopp var blitt far og at jeg allerede hadde tatt ut 2 ukers permisjon. Arbeidsgiver spurte ikke mer om dette. Har jeg opplysningsplikt om dette? Jeg har fått beskjed om at arbeidsforholdet opphører dersom jeg ikke godtar hans plan om maksimalt fire uker permisjon i den perioden det gjelder. Hva bør jeg gjøre?

Foto: Laszlo Szalvay

SVAR: Likestillingsloven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn jf. § 3. Hvis menn som tar ut foreldrepermisjon opplever

Bibliotekaren 12/2010

forskjellsbehandling på grunn av dette, så er det omfattet av loven. Dette er samme type forskjellsbehandling som kvinner tradisjonelt har blitt utsatt for ved graviditet. Det skal svært mye til før forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon er tillatt. Du har ikke plikt til å informere om permisjon i intervjuet. Likestillingslovens § 4 tredje ledd forbyr arbeidsgiver å spørre om familieplanlegging, inkludert pappapermisjon, under intervjuet. Ombudet oppfordrer deg til reise dette som en klagesak til ombudet. Saken din handler om viktige prinsipielle spørsmål, om rett til å ta ut fedrepermisjon uten å møte sanksjoner fra arbeidsgiver. Ved en klagesak oversender vi din klage til arbeidsgiver, og vi vil be om deres syn på saken. Du vil deretter få anledning til å kommentere arbeidsgivers redegjørelse. Når ombudet har fått tilsendt alle nødvendige opplysninger i saken, vil vi komme med en uttalelse om hvorvidt forholdet er i strid med likestillingsloven eller ikke.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. (Foto: CF Wesenberg)

Hvis arbeidsgiver trekker tilbake vikariatet på grunn av fedrepermen, så er det en usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljøloven. Dette bør du snarest ta opp med din fagforening. Fagforeningen kan ta kontakt med ombudet for rådgivning hvis de ønsker det. Arbeidsmiljøloven har egne bestemmelser om frister ved oppsigelse. Du må være oppmerksom på at disse fristene løper selv om ombudet har saken til behandling. Med vennlig hilsen Sunniva Ørstavik Likestillings- og diskrimineringsombud

Nytt fra dok.vit. i Tromsø

[ UTDANNING OG FORSKNING ]

Forskning viser:

Velferdsstaten gjør deg lykkelig - I Hva og hvor: Rothstein, B. (2010). Corruption, Happiness, Social Trust and the Welfare State: A Causal Mechanisms Approach (Working Paper No. 2010:9). QoG Working Paper Series (24 pp.). Gothenburg, Sweden: The Quality of Government Institute, Department of Political Science, University of Gothenburg. Hvem: Bo Rothstein ved Gøteborgs universitet har i sin forskning vært opptatt av hva som skaper tillit mellom mennesker og hvordan rettferdige offentlige institusjoner og politikk bidrar til dette. Subjektiv lykke Mange mener at lykke er et suspekt begrep. Rothstein argumenterer for at dersom en spør seg om hva som er politikkens mål, finnes det da noe alternativ til hva folks synes om hvordan de har det, deres velvære eller lykke?1 Høy levealder, høy BNP per innbygger, og en utdannet befolkning er mer objektive mål for lykke og politikk, men hva hjelper det å oppnå disse dersom livet oppfattes som en trasig affære. Å spørre folk hvordan de har det er slik atskillig mer demokratisk. Det viser seg attpåtil at spørsmålene om subjektiv lykke og “life satisfaction” (subjective well-being” (SWB))

Tekst: Førsteamanuensis Andreas Vårheim Dokumentasjonsvitenskap Universitetet i Tromsø

) Noen vil selvsagt si at politikkens mål er å vinne i kampen om makt. Dersom vi spør Ola og Kari er de sannsynligvis mer opptatt av i hvilken grad fellesskapets mål om å leve et godt liv, om å leve lykkelig, blir realisert. De er nok mer på linje med Aristoteles enn Machiavelli. 1

gir valide og reliable data. Hvor finner man så lykken? Dersom vi holder oss til de 18 rikeste OECD-landene så finner vi den ikke i de varme og sydlige egne, men i det kalde og tause nord, i de nordiske landene. Det er i de mest utbygde velferdsstatene at lykken er størst. Her er også tilliten til “folk flest” høy og innbyggerne mener at korrupsjon er lite utbredt. Kritikken om at velferdsstaten skaper avhengighetskultur, klientifisering og bidrar til lav økonomisk vekst holder ikke, skriver Rothstein. Universelle velferdsstater Lykken er størst i velferdsstater med størst innslag av universelle ordninger. Universelle ordninger står i motsetning til behovsprøvde velferdsordninger. Barnetrygden er universell når både rike og fattige mødre får samme ytelse per barn. Bibliotektjenester er uten tvil universelle når både John Fredriksen og hjemløse kan sjekke ut actionfilmer uten å betale. Universelle tjenester stigmatiserer ikke velferdsmottagere på samme måte som behovsprøvde ordninger, men bidrar likevel til store overføringer fra rik til fattig. Skatter er progressive, mens ytelser er nominelle. Universaliteten skaper oppslutning om velferdsstatsprosjektet hos middelklassen. De får fri skolegang og universitetsplasser for barna, samt gode helsetjenester, og bidrar gjennom sine krav til at tjenestene blir så gode at det ikke er særlig interessant med private alternativer, og forhindrer at “services for poor people become poor services”. En velfungerende velferdsstat legger også grunnlaget for en velfungerende økonomi og økonomisk vekst; å kjøpe velferdstjenestene i markedet vil falle mye dyre, jfr. de lammende amerikanske helseforsikringkostnadene og helsetjenestekostnadene som gjensidig driver hverandre oppover. Rothstein stiller så spørsmålet om hvorfor folk som lever i universelle velferdsstater sier seg å være lykkeligere (har høyere SWB) enn folk som lever i andre typer velferdsstater. Fortsettelse i neste nummer.

Bibliotekaren 12/2010

Karis kalender

Tenk på et tall “Det står ein friar uti gare, mor lilla, hau, hau!” Det er ikke ofte jeg nynner på norske folkemelodier, men denne har surret rundt i hodet mitt etter at jeg kom hjem fra Drammen forleden. Der opplevde jeg høstens ultimate bok-happening, konferansen Fra trykt

til utrygt? som samlet aktører fra hele bokfeltet til debatt om forholdet mellom bokbransje og bibliotek i det fremtidige Ebok-markedet. Det var morsomt, intenst og lærerikt – og til tider en selsom opplevelse. For her sto frierne i kø. Mens vi venter… Bokbransjen frykter konkurransen fra bibliotekene når Ebok-utviklingen nå sender både bibliotek og bokhandlere ut på nettet. For det blir ikke lett å se hva som er hva, når forskjellen

mellom de ideelle og de kommersielle aktørene bare består i hvilket kort brukeren/kunden skal trekke – bibliotekkortet eller kredittkortet. Mens alle venter på alle – ikke minst på beslutningen om kulturmoms – så leker vi med alternative løsninger på den gordiske knuten dette nye markedet representerer. Dagen før konferansen lanserte Cappelen Damm den første norske løsningen, digitalbok.no. Det er uenighet om hvilket spillerom denne levner de andre forlagene. I mellomtiden skjeler bibliotekene til

Et påfallende trekk på konferansen var at alle (forlag og bokhandlere) vil spille på lag med bibliotekene i dette nye markedet, skriver Kari Frodesen fra Ebok-konferansen i Drammen 25. - 26. november. - Men hvilken rolle skal vi ha i dette samarbeidet?, legger hun til. Panelset som debatterte om fremtidens bibliotek er bokbransjens fiende eller venn, bidro med sitt (fra venstre): Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset, forlegger Ivar Tronsmo, NBF-leder Svein Arne Tinnesand, Norli-direktør Nils Sund og nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein. (Foto Erling Bergan)

Bibliotekaren 12/2010

[ E-BØKER ]

Sverige og USA for å se hvordan de løser bibliotekutlån på nett. Det finnes to modeller: kjøp av enkelteksemplarer som kan lånes ut til en bruker av gangen, eller kjøp av lisenser hvor biblioteket belastes per utlån. Flere deltakere pekte på at en kombinasjon av de to kanskje er den mest fruktbare løsningen? Er bibliotekene del av bokbransjen? Et påfallende trekk på konferansen var at alle (forlag og bokhandlere) vil spille på lag med bibliotekene i dette nye markedet. Men hvilken rolle skal vi ha i dette samarbeidet? Bransjen ser selvfølgelig en gylden mulighet til å bruke bibliotekene som utstillingsvindu og markedsføringskanal for sine produkter. “For det er jo bibliotekarer som kan dette med kategorisering av tilbudet”, som Ivar Tronsmo sa. Men er det for eksempel greit med en “kjøpeknapp” på bibliotekets nettside, lenket til en bokhandel (hvilken?), for brukere som synes ventelistene blir for lange? Kanskje hvis biblioteket får en andel av kjøpesummen? Hvilket forhold er det egentlig mellom bibliotek og bokbransje? Er vi konkurrenter? Partnere? Eller er bibliotekene rett og slett bokbransjens kunder? I så fall, hvor store? Har vi noe vi skulle sagt? For å få litt kjøtt på beina, kikket jeg på Forleggerforeningens bransjestatistikk for 2009. Det var interessant lesning. Bokbransjen i grove trekk Ved første blikk virker bibliotekene som en liten del av bokmarkedet. De overordnede tallene (s. 4) viser en totalomsetning på ca. 6 milliarder. Kulturrådet står for 2,4 % (152 mill), mens den andre bibliotekrelaterte kanalen, Biblioteksentralen (BS), er usynlige i sekkeposten “Øvrige”. Det nyanserte bildet finner vi imidlertid i Nettoomsetning fordelt på salgskanaler (s. 27). Her er total omsetning 2,5 mrd., og Kulturrådet og BS står sammen for

ca. 4 % (ca. 100 mill). Omsetningen fordeler seg på tre omtrent like store segmenter: skole og utdanning (kat. 1-2), skjønnlitteratur og sakprosa (kat. 3-4) og annet (kat. 5-9) som omfatter alt fra billigbøker til fonogrammer. For skjønnlitteratur og sakprosa (voksne og barn) er omsetningen drøyt 900 millioner. Kulturrådet og BS’ andel av norske utgivelser er henholdsvis 20,4 % (sak/ barn), 4,2 % (sak/ voksne), 21,1 % (skjønn/voksne) og 25,7 % (skjønn/ barn). For oversatt litteratur er tallene 7,4 % (skjønn/ barn), 8,2 % (skjønn/voksne), 1,5 % (sak/voksne) og 3,5 % (sak/ barn). Varierende tall, altså, men bibliotekene utgjør et betydelig markedssegment; for norsk skjønnlitteratur og sakprosa for barn, er vi størst. Ikke rart bransjen gjerne vil ha oss på lag. What’s in it for us? Kulturrådets innkjøpsordning og eierstrukturen i BS får oss til å tro at bibliotekene er del av samme kretsløp som forlag og bokhandlere. I Drammen satte NBFs leder Svein Arne Tinnesand bjellen på katten i sluttdebatten da han påpekte at bibliotekene slett ikke er del av bokbransjen, men frittstående institusjoner med et samfunnsoppdrag som bruker bøker (blant mye annet) for å utføre sitt oppdrag. (I fagbibliotekene er rollen klarere; der er bibliotekene kunder, punktum.) Men bransjen gjør nå sine hoser grønne fordi de ser at bibliotekene er nyttige allierte. Spørsmålet blir da: hvordan bruker vi vår markedsmakt? Eller som det står i visen: “Kor mange penge haver han, du mi dotter Dalia?”. Kari Frodesen Spesialbibliotekar Tidligere utgaver av Karis kalender finnes på: http://kariskalender.wordpress.com/

Forbedringer for 2011 i YS’ innboforsikringer YS ledertrio har på bakgrunn av gjeldende avtale med Gjensidige Forsikring gjennomført og vedtatt de årlige premieforhandlinger på YS’ sine kollektive produkter. Fra 1. januar 2011 er ID-sikring med følgende dekninger og tjenester inkludert i YS innbo: yy Rådgivning knyttet til inntruffet ID tyveri – dvs tilgang til telefonassistanse 24 timer i døgnet for å forebygge og begrense skadeomfanget yy Dekning av advokatutgifter inntil kr 100.000 per hendelse som faller inn under definisjonen av identitetstyveri. Beløpet skal dekke nødvendig juridisk assistanse før en tvist har oppstått. yy Dekning av utgifter i forbindelse med en rettssak inntil kr 1.000.000 og gjelder dersom du er part i en tvist som følge av identitetstyveri Det innføres mulighet for Sikkerhetsrabatter for utførte sikkerhetstiltak i YS innbo. Med relativt enkle grep kan prisen ytterligere reduseres og samtidig trygger du verdiene bedre. Gjensidiges utvidet innbo er inkludert i prisen og for 2011 er denne ytterligere forbedret. De nye prisene for 2011 på Gjensidiges forsikringsprodukter som du tilbys som YS-medlem, vil publiseres på nettsiden for YS medlemsfordeler (godt synlig lenke til høyre på BFs nettsider).

Bibliotekaren 12/2010

[ BERETNING TIL LANDSSTYRET ]

Til Bibliotekarforbundets landsstyremøte 29.november 2010

Forbundsleders beretning for landsstyret 23.november 2009-15. november 2010 HOVEDOPPGJØRET 2010 Likelønn var en hovedsak inn mot hovedoppgjøret 2010. Og det ble et oppgjør med fokus på likelønn på flere måter. Det ble brudd i stat, kommune, Oslo kommune og i Spekter A2 forhandlingene. HSH – HUK område kom i havn uten mekling. Meklingen førte frem i Staten og i Oslo kommune. I KS og i Spekters A2 forhandlinger ble det streik. Staten 27. mai var det klart at staten kom i havn etter mekling med et godt likelønnsløft. En egen likelønnspott på 300 millioner, var et godt svar på Bibliotekarforbundets viktigste tariffmessige krav i statsoppgjøret. Det var spesielt viktig at likelønnsmidlene ble gitt som en føring til de sentrale justeringsforhandlingene og at det var stillingskoder med minst 60 % kvinner som har høyere utdanning (3årig utdanning eller mer), som skulle prioriteres ved fordeling av de 300 millionene øremerket likelønn. Generelt tillegg på A-lønnstabellen ble gitt på 2,3% Pott til sentrale justeringsforhandlinger på 1%, hvorav 300 millioner satt av til likelønn. Det ble også satt av midler til 2.3.3 forhandlinger (lokale forhandlinger) i staten, pottens størrelse var på 0,9%, det var lagt likelønnsføring også på den lokale potten. Justeringsforhandlingene 28.-29. juni ble justeringsforhandlingene gjennomført med et godt resultat for bibliotekarene på lønnsplan 90.205. Alle bibliotekarkodene her fikk 2 lønnstrinn i justeringsforhandlingene. KS (kommuner og fylkeskom-

Bibliotekaren 12/2010

muner) Den 27. mai var det klart at meklingen i KS-området ikke førte frem og streiken var et faktum. Streikegrunnlaget var kort oppsummert: Krav om likelønn, uttelling for kompetanse og uttelling for ansvar. Streiken pågikk fra og med fredag 28.mai til og med onsdag 9.juni. BF sitt streikeuttak var slik: 1.fase: Sandnes – 11 medlemmer, Hammerfest – 3 medlemmer. 2.fase: Os – 1 medlem (av 3) 3.fase: Tromsø – 15 medlemmer inkl. 2 tilkallingshjelper. Forhandler i KS, nestleder Hanne Brunborg, hadde tett dialog med de lokale streikegeneralene under hele streiken. Det var gjort avtale med lokale trykkerier på streikestedene på forhånd. Det ble produsert plakater + flyers som ble sendt pr e-post til lokalt trykkeri, så materiellet var tilgjengelig for våre tillitsvalgte ved streikestart fredag morgen. BFs nettsider ble løpende oppdatert. Det ble også sendt praktiske opplysninger og bakgrunnsmateriell til de streikende med mer utfyllende informasjon. BF hadde flere meldinger om streiken på biblioteknorge-lista. De tillitsvalgte var flinke til å ta kontakt med lokal presse og tok selvstendige initiativ for å få oppmerksomhet rundt streiken. BF var profilert i bl.a Stavanger Aftenblad, NRK Kulturnytt, TV Nord og Nordlys. I tillegg var det YS-streiketog i Hammerfest og ivrig blogging av vår tillitsvalgte. Sekretariatet bidro med rådgivning og hjelp til utforming av lokale pressemeldinger etc. YS fikk også kontaktinformasjon om tillitsvalgte til bruk for pressen. Streikegrunnlaget var godt og streikeviljen var stor. Allikevel var det en test på BFs beredskap når vi gjennomførte den første streiken på 12 år! Spesielt takket være fantastiske

lokale streikegeneraler var dette en test jeg mener man må kunne si at vi besto. Resultatet Det ble til slutt et godt resultat i KS sektorens Kap 4: Generelt tillegg på 2,1 % + 2000 i høgskoletillegg til alle bibliotekarene Nye minstelønnssatser: Høgskole - ansiennitet 0:321.800-4:325.0008:335.900-10:374.500 Potter til lokale forhandlinger: 0,85% pr.1/8, føring: kvinner og kvinnelige ledere, 0,25% pr 1/1 2011, føring: kompetanse. Med dette resultatet ble likelønnsaspektet relativt godt i varetatt, og bibliotekarene som en av de kvinnedominerte, høgskoleutdannede yrkesgruppene i offentlig sektor ble prioritert som et resultat av likelønnsprofilen, både i forhold til de 2000 ekstra i høgskoletillegg og som et resultat av den relativt store økningen på minstelønnssatsene, særlig etter 10 års ansiennitet. Oslo kommune Generelt tillegg på 6000 opp til lønnstrinn 32, 8.500 opp til trinn 54 og 1,8% opp til trinn 80. Det ble avsatt 0,3 % (på årsbasis) til sentrale justeringsforhandlinger med likelønnsføring. Det ble avsatt til lokale forhandlinger 0,6% (på årsbasis), med likelønnsføring. Justeringsforhandlingene Justeringsforhandlingene ble sluttført 9. september og resulterte i 1 lønnstrinn til bibliotekarene i stilingskode 130 Bibliotekar. Spekter - helseforetakene A1 overenskomsten Forhandlingene om A1 overenskomsten kom i havn 14. april, og

[ BERETNING TIL LANDSSTYRET ]

resulterte i et generelt tillegg til alle på 1950 kr pr 1/4. A2 overenskomsten Meklingen mellom partene førte ikke frem, og det ble streik i avtaleområdet. Streiken varte fra 29.april til 13. juli da regjeringen gikk til tvungen lønnsnemnd. BF hadde ett medlem ute i streik, som vi var i jevnlig kontakt med. Resultatet av rikslønnsnemndas kjennelse var klar 22. oktober. Det ble gitt følgende generelle tillegg med virkning 1/10 i A2 forhandlingene: 11.000, men for stillingsinnehavere i stillingsgruppe 5 (spesialbibliotekarer): 14.000 og for ledere der flertallet av dem man leder er i stillingsgruppe 4 eller 5: 16.000. Det ble gitt følgende endringer på minstelønn: Stillingsgruppe 4 (Biblio tekar) – ansiennitet 0:321.000-

4:328.000-8:340.000-10:367.000 Stillingsgruppe 5 (spesialbibliotekar) – ansiennitet 0:344.000-4:354.0008:369.000-10:401.000 HSH-HUK I HSH – HUK området kom man til enighet om et resultat tilsvarende korresponderende tariffområde i offentlig sektor Lokale forhandlinger Det har vært ført lokale forhandlinger i stat, HSH-HUK, KS-kap. 3, 4 og 5 og Oslo kommune denne høsten. Protokollene kommer fortsatt inn til sekretariatet og det pågår fortsatt noen forhandlinger, resultatene kan dermed ikke oppsummeres ennå. Vi har pr 14.november 8 brudd, alle i KS. Medlemmer, tillitsvalgte og fylkeslag har lagt ned et formidabelt arbeid med å føre forhandlinger for Bibliotekarforbundet. Takk for innsatsen!

Kurs og arrangementer Skandinavisk treff for fagforeningene for bibliotekarer i Skandinavia ble avholdt 27.-28. januar i Oslo, med Bibliotekarforbundet som vertskap. Temakurs om tilsetting ble avholdt 15. februar, temakurs om diskriminering 16.februar ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Styrekurs for fylkeslag ble avholdt 12. - 13. april 2010. Grunnkurs for tv ble avholdt 9.-10. mars 2010. Stand og arrangement på Hamar i forbindelse med Det norske bibliotekmøtet 16.-19. mars 2010. BF gjennomførte arrangementet ”Nye stemmer” med deltakelse av Monica Skybakmoen, Jonas Svartberg Arntzen og Hege Nouri Newth. Jobbsøkerkurs for studenter ble arrangert av fylkeslaget i Oslo/Akershus den 7. april. Ut videt Kick of f ble arranger t i fylkeslagene i forkant av lokale

Bibliotekarforbundet hadde 11 medlemmer i streik i Sandnes våren 2010, her har streikevaktene besøk av forbundsstyremedlem Henriette Primberg (i midten). Streiken pågikk fra og med fredag 28.mai til og med onsdag 9.juni. - Streikegrunnlaget var godt og streikeviljen var stor. Allikevel var det en test på BFs beredskap når vi gjennomførte den første streiken på 12 år! Spesielt takket være fantastiske lokale streikegeneraler var dette en test jeg mener man må kunne si at vi besto, skriver forbundsleder Monica Deildok i sin beretning til landsstyret. (Foto: Erling Bergan)

Bibliotekaren 12/2010



[ BERETNING TIL LANDSSTYRET ]

 forhandlinger

2010 i perioden juniseptember. Planleggingen ble ekstra krevende av at mange allerede planlagte Kick off arrangementer (i mai-juni) måtte flyttes til høstenes på grunn av streiken. Førsteårsstudentene ved HIO-BIBIN, høst 2010 Stand på oppstarten for bibliotekstudentene. BF har – tradisjonen tro – vært synlig til stede med stand i oppstartsuken for studentene ved BIBIN. Forbundsleder har – også tradisjonen tro – holdt innledning i faget ”Bibliotek og samfunn” for 1. års studentene om organisasjonene i biblioteksektoren. Innledningen er 1/2 del av en dobbelttime der NBF har den andre ½ delen. Sekretariatet I april sa Eva Trønnes opp sin stilling i sekretariatet med fratredelse i slutten av mai. Fra og med august tiltrådte hun i tidsbegrenset engasjement i 25% stilling med utløp 31. desember. Dette innebærer at det pr. i dag er vakanse i sekretariatet i 75% av et årsverk. Forbundsstyret vil diskutere sekretariatets kompetansebehov før stillingen i sekretariatet lyses ut. Det pågår en prosess i sekretariatet i forkant av forbundsstyrets behandling, med tanke på å gi styret et best mulig beslutningsgrunnlag. Våren 2010 var en av de ansatte sykemeldt i en lengre periode. For å avhjelpe situasjonen som da oppsto med arbeidspress på de øvrige ansatte og fordi det fantes ledige lønnsmidler, ble tillitsvalgt på Deichmanske bibliotek Silje Grøtan Torp frikjøpt i 10% som tillitsvalgt for å ivareta Oslo kommune som også er eget tarifformråde. I og med at det fortsatt er ledig stillingsressurs og lønnsmidler i sekretariatet, er dette frikjøpet forlenget ut 2010. Ekstern regnskapsføring I 2010 har BF startet samarbeid med ekstern regnskapsfører Hallingdal Økonomiservice på Gol, etter å ha innhentet 2 anbud. I den overgangsfasen til ekstern regnskapsfører som vi fortsatt er i, oppstår noen forsinkelser og vi må kontinuerlig forbedre rutinene

Bibliotekaren 12/2010

våre og gjøre kommunikasjonen med regnskapsfører bedre og raskere. Når den første og krevende overgangsfasen er over, vil gevinsten vise seg i form av bedre kvalitet, mindre sårbarhet (i forhold til sykdom eller skifte av ansatte) og frigjort tid i sekretariatet. Lokaler I slutten av oktober ble det klart at Lakkegata 21 skal rives for å gi plass til nytt kontorbygg. BF er i forhandlinger med utleier om kompensasjon fordi leieforholdet avsluttes før kontraktens utløp. Videre er vi ute på leiemarkedet for å finne egnede lokaler. I første omgang tar vi sikte på å forsette samboerskapet med Norsk Skolelederforbund, et samboerforhold som gir faglig gevinst og som er nyttig for BF. På sikt må vi vurdere å leie oss inn i et YS fellesskap som er under utvikling. YS skal vurdere sine lokaler når kontrakten deres går ut i sutten av 2013. BF har, sammen med Norsk Skolelederforbund og flere andre YSforbund, signalisert at vi kan være interessert i å være leietaker i et YS fellesskap fra og med 2013. Utleier har gitt melding om at Lakkegata kan rives i april 2011. Hvilket innebærer at BF ikke har god tid når det gjelder å finne nye lokaler. Men prosessen er allerede godt i gang, uten at jeg nå kan si med sikkerhet hvor dette blir. Sentrale behov for oss i denne sammenhengen er at lokalene skal ha en sentral beliggenhet, at de skal være representative og romme de fasiliteter vi har behov for i form av kontorer og møterom. Pris er selvfølgelig et vesentlig element. YS Ny ledertroika YS valgte på sitt representantskap den 20.oktober ny ledertroika. Tore Eugen Kvalheim ble gjenvalgt som YS leder, mens Jorunn Berland (Finansforbundet) og Inger Lise Rasmussen (Negotia) ble hhv 1. og 2. nestleder. Politikk Ubetjente bibliotek I tidsrommet januar til mai ble spørsmålet om ubetjente bibliotek diskutert i bibliotektidsskriftene og

på biblioteknorge-lista. Diskusjonen toppet seg i mars/ april, men hadde en liten forsmak i begynnelsen av februar, da NTB laget en sak på det som ble trykket i noen av regionsavisene, hvor blant annet jeg ble intervjuet. I denne saken uttalte jeg at jeg mente ubetjente bibliotek var en dårlig ide, samtidig som jeg benyttet sjansen til å understreke at gode bibliotektjenester fordrer fagkompetanse. I leder i mars nummeret av Bibliotekaren fulgte jeg opp saken og dette ble kommentert av Odd Letnes på lederplass i Bok og Bibliotek Saken ble diskutert på biblioteknorge – lista. I Bibliotekarens mai-nummer forsøkte jeg å tydeliggjøre BFs standpunkt. Debatten dreide seg om konseptet ubetjente bibliotek, men også om selvbetjente bibliotek i en utvidet åpningstid, som en måte å gjøre deler av bibliotekets tilbud mer tilgjengelig på. For Bibliotekarforbundet var det viktig å presisere at et godt bibliotektilbud fordrer fagkompetanse, samtidig som vi selvfølgelig ønsker at bibliotekene i størst mulig grad skal være tilgjengelige. Gi SV beskjed! – innspill til stortingspolitikerne Den 16. februar var jeg på høringsmøte i SVs partigruppe på Stortinget for å fremme innspill til budsjettet. I innspillene ble det lagt til grunn at den nasjonale bibliotekpolitikken nylig er behandlet gjennom ABMutviklings utredning, stortingsmelding fra Kulturdepartementet og behandling i Stortinget, og at statsbudsjett for 2011 er en oppfølging av den vedtatte nasjonale bibliotekpolitikken. Følgende punkter ble vektlagt i innspillene til SV: Biblioteksamarbeidet Stortingsmeldinga omtaler samarbeid på tvers av kommunegrenser som en nødvendig vei å gå. Den sier også at hver kommune skal ha minst ett bibliotek – som er tilgjengelig, kompetent og med attraktive tilbud. For å bidra til dette må det bevilges betydelige stimuleringsmidler. På inneværende års budsjett er det avsatt 0 kroner til dette. ”Bibliotekreform 2014”, som ligger til grunn

[ BERETNING TIL LANDSSTYRET ]

for stortingsmeldinga, foreslo en bevilgning på 10 millioner første året, stigende til 50 millioner når programmet var i full drift. Vi foreslår derfor 30 millioner på 2011-budsjettet. Statlige stimuleringsmidler til modellbibliotek Budsjettposten ”Bibliotekutvikling/ Modellbibliotek” er inne i årets budsjett, men med 3 millioner. Det trengs en kraftig oppjustering. I 2011 bør det settes av 30 millioner. Det vil gi mulighet til utvikle kraftfulle eksempler som andre bibliotek kan dra nytte av. Bibliotekene er blant de mest brukte kulturtilbudene for folk flest. Kompetanseutviklingsprogrammet Med kunnskapssamfunnet har innbyggerne fått store utfordringer med å navigere på en presis og sikker måte i informasjonsflommen. For å håndtere de store endringene innen media, teknologi og behovene i ulike brukergrupper, trenger bibliotekarene å utvikle kompetansen sin. Også på dette punktet er årets budsjett langt fra en oppfølging av regjeringens egen stortingsmelding. Programmet for kompetanseutvikling har mottatt 1 million kroner. Det må justeres opp til 30 millioner for 2011. Annet Dessuten er det viktig at satsingen fortsetter på de postene på statsbudsjettet som er justert opp de siste årene, som for eksempel fengselsbibliotek. Møte med kunnskapsminister Kristin Halvorsen BF v/nestleder Hanne Brunborg og rådgiver Thor B. Stadshaug hadde møte med statsråd Kristin Halvorsen, statssekretær Roger Østlie Sandum og avdelingsdirektør Øystein Johannessen mandag 22. mars. Bibliotekarforbundets innspill var basert på BFs handlingsprogram. Forbundet viste bl.a. til St.meld. nr 23 (2008-2009) Bibliotek, og hadde hovedfokus på: Informasjonskompetanse gjennom hele skoleløpet. Forskriften til opplæringsloven må være tydeligere på nivå/kvalitet på tje-

nestene og mindre på skolebiblioteket som rom/fysisk enhet. Nødvendigheten av bibliotekfaglig kompetanse på alle nivåer. Samarbeid skole-/folkebibliotek må pålegges begge veier, i dag er det kun forankret i Lov om folkebibliotek – og det fungerer ikke etter hensikten. Biblioteksjefen som faglig ansvarlig for kommunens samlede bibliotekvirksomhet. Videre- og etterutdanning rettet mot fagutdannede bibliotekarer i skolebibliotekprogrammet som administreres av Universitetet i Agder. Skolebibliotekstatistikken må integreres i annen statistikk for skolene slik at den framkommer som en del av skolens ordinære virksomhet og kan brukes som redskap bl.a. for skoleledelsen. E-bøker Diskusjonen om e-bøker har vært levende i mediebildet i høst, da i hovedsak knyttet til forleggere, bokhandlere og forfattere. På biblioteknorge har debatten om ”ja, takk begge deler” vært en av de lengste listediskusjoner på lenge. I oktober-nummeret av Bibliotekaren skrev jeg om e-bøker, noe som førte til noen oppfølgende kommentarer på biblioteknorge-lista. Hovedpoenget mitt var at bibliotekarer må forventes og har dessuten rett til å uttale seg om e-bøker uavhengig av forlag eller forfatteres behov. Bibliotekarer må formulere strategi for hva vi vil med e-bøkene, og ikke automatisk gå ut fra at andre aktører ivaretar våre behov (eller kjenner til dem). I slutten av november startet Buskerud-prosjektet med sitt e-bok og lesebrettutlån. Dette er et felt i rivende utvikling akkurat nå og det har stor betydning for bibliotek og bibliotekarers fremtid. BF er kun i starten på vårt engasjement i denne saken. Dette er et tema vi må regne med å arbeide med i årene som kommer. Forberedelser til landsmøte høsten 2011 ”Ny t t” landsmøtetidspunk t (på høsten) gir oss noen muligheter og noen utfordringer. For eksempel vil fylkeslagenes årsmøter, som etter vedtektene skal avholdes i tidsrommet 1. januar – 15. mars, ikke ha anledning til å drøfte forbundsstyrets forslag til

målprogram eller budsjett for kommende periode, eller andre saker som forbundsstyret fremmer for landsmøtet. Disse landsmøtesakene vil ikke være klare når årsmøtene i fylkeslagene avholdes. Det betyr at årsmøtene på fritt grunnlag kan diskutere hvilke spørsmål som bør reises og debatteres på landsmøtet i 2011. Det gir også fylkeslagenes nyvalgte fylkeslagsstyrer rimelig tid til å utarbeide saker som man ønsker å fremme for landsmøtet i november 2011. Slik sett vil avstanden i tid mellom årsmøtene i fylkeslagene og avviklingen av landsmøtet kunne gi en demokratisk gevinst og bidra til flere innmeldte saker og mer debatt enn hva som har vært tilfelle enkelte andre år. Det vil representere en utfordring at årsmøtene velger delegater til landsmøte over et halvår før møtet avholdes, mot normalt en måned eller to før møtet. Dette innebærer at det i år vil bli ekstra viktig å velge vararepresentanter for landsmøtedelegatene. Det er mye som kan skje i tidsrommet mars-november, for eksempel kan folk bytte både arbeidsplass og fylkeslag i dette tidsrommet, dermed er det viktig at varadelegater er valgt og klare til å steppe inn som delegat. I forbundsstyret har landsmøteforberedelsene så vidt startet, og det er for tidlig å si noe om hvilke saker som vil bli reist fra forbundsstyrets side. Bortsett fra naturligvis de sakene som skal vedtas i henhold til vedtektene, slik som blant annet regnskap, beretning, målprogram, vedtekter og valg. Men allikevel kan jeg allerede nå si at forbundsstyret tar sikte på en grundig gjennomgang av målprogrammet. Forbundsstyret ønsker også å reise en diskusjon om kompetansekravet i vedtektene sett i lys av utviklingen i bibliotekfeltet og på bibliotekarenes utdanningsmarked. Jeg håper at vi kan få gode debatter om disse og andre temaer, og at vi kan bruke tiden frem til landsmøte godt.

Bibliotekaren 12/2010

[ ORGANISASJON ]

Stipend for BF-medlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 54.000 til stipend for medlemmer av BF i 2010. Stipendet skal bidra til faglig utvikling for BFs medlemmer. Søknaden kan gjelde etter- og videreutdanning, kurs, aktiv deltakelse på arrangement, arbeid med større artikler for Bibliotekaren, studieturer, studieopphold, hospitering, prosjekt, m.m. Alle som er medlem av BF kan søke stipend. Medlemmer i statssektoren oppfordres spesielt til å søke. Stipendmidler tildeles fortløpende etter vurdering. Søknader skal inneholde oversikt over alle kostnader, egenandeler og andre bidrag. Etter at stipendet er brukt, skal søkeren sende BF en kortfattet rapport om hva som er gjort og hvordan midlene er brukt. Skriving av artikkel til Bibliotekaren er en del av gjenytelsen for tildelt stipend.

Mona kjemper for livet – og for noen du er glad i Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige bøsseaksjon, og i år går pengene til utprøvende behandling. Dette er behandling med nye preparater og metoder for kreftpasienter. Mer penger til utprøvende behandling vil gi flere kreftpasienter en ny sjanse og gjøre at nye kreftmedisiner og behandlingsmetoder raskere kan tas i bruk som standardbehandling. Utprøvende behandling betyr en ny sjanse for den enkelte – og bedre kreftbehandling for oss alle. Gi en gave på kontonr. 1503.07.66056 eller ring 820 43 743 og gi 100 kroner Du kan også gi ditt bidrag på www.krafttakmotkreft.no Vi trenger din støtte – ta godt i mot våre bøssebærere!

Bibliotekaren 12/2010

Modellen på bildet er ikke identisk med Mona / Foto: Guri Dahl

Søknad sendes til bf@bibforb.no.

[ SPILL ]

Ingen kom på foredrag ... Medietilsynet strålende fornøyd! Lørdag 13. november gikk Nordisk Spilldag av stabelen, med dataspill i fokus på bibliotek i Norge, Sverige og Danmark. Her i Norge skulle Medietilsynet bidra med et foredrag på Deichmanske bibliotek i Oslo, som for første gang deltok på arrangementet. Men ingen kom. Rådgiver og foredragsholder Rita A. Brudalen-Adriansen tolket dette som et framskritt, melder medietilsynet.no. Foreldre og barn er sammen – Selvsagt ønsker vi å nå ut til folk med informasjon om dataspill, men i denne sammenhengen må jeg si meg fornøyd med null publikum. Da jeg fikk en rundtur på biblioteket så jeg nemlig barn, ungdom og foreldre spille sammen overalt. Dette er essensen i hva vi formidler, og hva vi ser forebygger konflikt og problemer. Medietilsynets arbeid som rådgivende instans for dataspill har gjennom en årrekke vist at foreldreengasjement er nøkkelen. Både norsk og internasjonal forskning går nå i større grad inn på de mulighetene og positive effektene dataspill gir, noe Brudalen-Adriansen mener gir mer mening og bedre resultater. Bibliotekene er i front Nordisk Spilldag er bare en del av bibliotekenes satsning på dataspill. Vi har i løpet av de siste to årene sett en massiv interesse fra bibliotekene for å inkorporere dataspill som en del av tilbudet til publikum nettopp fordi det er allemannseie og en del av hvordan vi, og særlig barn, ser, tolker og aktivt bearbeider både underholdning og serious games. Lek er lek — om det finner sted i skolegår-

den, via brettspill eller dataspill. – Dataspillets plass i kulturen og dets klatring i det hierarkiet for vel ansette aktiviteter for store og små er en vesentlig del av forebygging av problemer og oppbyggingen av muligheter, sier Brudalen-Adriansen. Vi ser definitivt på Nordisk Spilldag som et arrangement som gir dataspillet et løft i ønsket om allemannseie, og gratulerer Deichmanske og alle andre deltakende bibliotek med vel blåst Spilldag 2010!

Rita A. Brudalen-Adriansen er rådgiver i Medietilsynet. (Foto: Medietilsynet)

Spill på alvor (Serious game)

”A serious game is a game designed for a primary purpose other than pure entertainment. The ”serious” adjective is generally prepended to refer to products used by industries like defense, education, scientific exploration, health care, emergency management, city planning, engineering, religion, and politics.” .... ”Serious games are designed for the purpose of solving a problem. Although serious games can be entertaining, their main purpose is to train, investigate, or advertise. Sometimes a game will deliberately sacrifice fun and entertainment in order to make a serious point. Whereas video game genres are classified by gameplay, serious games are not a game genre but a category of games with different purposes. This category includes educational games and advergames, political games, or evangelical games. The category of serious games for training is also known as ”game-learning”. Fra oppslaget ”Serious game” på Wikipedia 17.11.2010

Bibliotekaren 12/2010

BOBCATSSS 2011

http://bobcatsss2011.com/

BOBCATSSS 2011

http://bobcatsss2011.com/

BOBCATSSS 2011

Home Call for Papers Log-in / registration

January 31st - February 2nd, 2011

Price information Templates

Paper Welcome to the official Website of BOBCATSSS 2011, a library and Workshopscience conference organized by LIS students from Hungary, information Poster Norway and Austria!

BOBCATSSS said

Want to bring a friend or partner to BOBCATSSS? Read about our guest ticket here: bobcatsss2011.com...

8 days ago from web

Szombathely Images

Important information: How to reach us

NEWAccomodation DEADLINE FOR in SUBMITTING ABSTRACTS! The extended deadline is 30 october, 2010. ReadSzombathely more about our theme here and send your idea to us! Vas county

To register for the conference or make a submission you need to create an account. To register Celldömölk for the first time go here, and to log in to your already existing account go here. To pay for Körmend log into your account and choose Register as Participant. participation, Kőszeg

NB! You cannot use the log in form on the bottom left on the site to do any of this! You can Sárvár use this form if you want to create a separate account on the website, which will enable you to About BOBCATSSS leave us nice comments on the blog :) BOBCATSSS 2010

StayTeam informed and keep in touch! Follow us on Facebook and Twitter! Blog Contact us

search...

BOBCATSSS said

BOBCATSSS 2011 ticket prices for students and professionals: bobcatsss2011.com... More info to follow shortly!

11 days ago from web

BOBCATSSS said

The deadline for submitting abstracts has been extended! New deadline: 30 october 2010. Send in your ideas!

21 days ago from web

BOBCATSSS said Login Form Username Password Remember Me

Forgot your password? Forgot your username?

The theme for the conference will be Finding new ways. Over the past few years the world and Create an account accordingly the field of library and information science have faced a multitude of changes and innovations - and library and information professionals have been given the exciting challenge of changing and innovating right along with them. In the 2011 conference we want to put focus on how to face these challenges head on, through exploring the new ways people use libraries and the new ways in which librarians work.

Our sponsors: 42

Bibliotekaren 12/2010

D'oh! Due to error on computer gremlin's part payment was disabled. If u log into your account u now have option to register as participant!

26 days ago from web

[ ARBEIDSLIV ]

SykefravĂŚret opp nesten 5 prosent Det totale sykefravĂŚret var i 2. kvartal pĂĽ 6,8 prosent, en Ă¸kning pĂĽ 4,6 prosent sammenlignet med 2. kvartal i fjor. SykefravĂŚret Ă¸ker mest blant kvinner. Ă&#x2DC;kningen er pĂĽ 6,0 prosent mot 3,5 prosent for menn. - Ă&#x2DC;kningen i sykefravĂŚret mĂĽ sees i sammenheng med at vi i 2007 hadde en rekordstor vekst i sysselsettingen og at arbeidsledigheten nĂĽ er meget lav. Stadig flere mennesker deltar i arbeidslivet og mangelen pĂĽ arbeidskraft er fortsatt stor. Dette er faktorer som vanligvis trekker sykefravĂŚret opp, sier arbeids- og velferdsdirektĂ¸r Tor Saglie. Det er det legemeldte sykefravĂŚret som Ă¸ker, mens egenmeldt sykefravĂŚr har holdt seg uendret pĂĽ 0,8 prosent.

- Vi tror at disse tiltakene vil bidra til ĂĽ redusere sykefravĂŚret. Det er ofte mulig ĂĽ vĂŚre i arbeid pĂĽ tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For ĂĽ fĂĽ ned sykefravĂŚret er det viktig at alle involverte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie. KjĂ¸nn, alder, diagnose, sektor Forskjellen i sykefravĂŚret mellom menn og kvinner Ă¸ker. NAV har aldri tidligere registrert en sĂĽ stor forskjell i sykefravĂŚr mellom kvinner og menn som nĂĽ. Kvinner har nĂĽ et sykefravĂŚr pĂĽ 7,8 prosent, mens menn har et fravĂŚr pĂĽ 4,5 prosent. SykefravĂŚret Ă¸ker i alle aldersgrupper unntatt blant de aller eldste. SykefravĂŚret Ă¸kte mest blant de under 30 ĂĽr. Sykdommer i muskel- og skjelett er den vanligste ĂĽrsaken til at folk blir sykmeldt. Mer enn en av tre sykmeldte har denne diagnosen. Antall tapte dagsverk pĂĽ grunn av lettere psykiske lidelser Ă¸kte med 7,8 prosent. SykefravĂŚret er hĂ¸yest innen helse- og sosialtjenester, og det er Ă¸kende. I lĂ¸pet av det siste ĂĽret har sykefravĂŚret i denne nĂŚringen Ă¸kt med 6,2 prosent, og i 2. kvartal var sykefravĂŚret pĂĽ 8,6 prosent. Hver femte arbeidstaker jobber innen helse og sosial, som dermed er den nĂŚringen med flest sysselsatte. Ă&#x2DC;vrige nĂŚringer med hĂ¸yt sykefravĂŚr er hotell- og restaurantvirksomhet med 6,8 prosent og transport og kommunikasjon med 6,2 prosent. SykefravĂŚret har Ă¸kt i alle nĂŚringer i lĂ¸pet av det siste ĂĽret.

Stillingsannonser i Bibliotekaren Tiltak for ĂĽ redusere fravĂŚret Det er satt i gang flere tiltak for ĂĽ redusere sykefravĂŚret. I fjor ble det gjort lovendringer som skal sikre tettere oppfĂ¸lging av sykmeldte, og bĂĽde NAV og spesialisthelsetjenesten har spesielle tilbud for ĂĽ fĂĽ sykmeldte raskere tilbake til jobb. Ny sykemeldingsblankett 1. september i ĂĽr ĂĽpner for kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom hele sykmeldingsperioden, og introduserer samtidig avventende sykmelding.

Trenger du en ny medarbeider? Er du pĂĽ bibliotekarjakt?

BF-stipend til studentmedlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre vikariat har satt av inntilLedig kr 20 000 i 2008 til stipend for studentmedlemmer av BF Nesodden bibliotek ved ved HĂ¸gskolen i Oslo

Universitetet i Agder er Norges nyeste universitet med virksomhet i Kristiansand, Grimstad og Arendal. Den faglige virksomheten er organisert i 5 fakulteter. Universitetet i Agder har over 8500 studenter og 940 ansatte.

Bruk Bibliotekaren til ĂĽ komme i kontakt med aktuelle sĂ¸kere!

UNIVERSITETET I AGDER SĂ&#x2DC;KER:

Ledig vikariat ved Nesodden bibliotek

SPESIALBIBLIOTEKAR/ SENIORKONSULENT

og UniversitetetNesodden i TromsĂ¸. kommune, med sine ca 17.000 innbyggere, er en attraktiv bo-kommune som ligger med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. Attraktiv, fordi den er Stipendet skal brukes vakker til og landlig, med god og rask kommunikasjon til og fra Aker brygge i Oslo og Lysaker deltakelse pĂĽ konferanser i BĂŚrum. Her er turterreng bĂĽde sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og og seminar innen et bibliotekbransjen. godt skoleog barnehagetilbud. Nesodden kommune skal det vĂŚre Nesodden kommune, med sine ca 17.000 innbyggere, I er en attraktiv bo-kommune som godt ĂĽ bo i alle livets faser. ligger med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. Attraktiv, fordi den er Forbundsstyret skal ha vakker og landlig, med Det god og rask kommunikasjon til og fra Aker brygge i Oslo og Lysaker er ca 1200utbytte ansatte i Nesodden kommune. Som ansatt nyter du godt av vĂĽre gode lĂĽne-, kortfattet rapport om hvilket i BĂŚrum. Her er turterreng bĂĽdeogsommer og vinter, mange badestrender,vĂĽrt riktogkulturliv og pensjonsforsikringsordninger, bedriftsidrettslaget personalhytta pĂĽ fjellet. Vi hadde av deltakelsen. et godt man skoleog barnehagetilbud. I Nesodden kommune det vĂŚre bo i alle leverer avanserte tjenester, med krav til skal hĂ¸y kvalitet i allegodt ledd.ĂĽDerfor trenger vi deg med livets faser. god kompetanse og Ă¸nske om videre utvikling. VĂĽr visjon er mangfold og muligheter. SĂ¸knad sendes bf@bibforb.no.

Universitetsbiblioteket Ref. 95/08

Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekarstudenter i hele landet pĂĽ en effektiv mĂĽte.

SĂ¸knadsfrist: 20.10.08

Det er ca 1200 ansatteFra i Nesodden kommune. nyter du godt av ivĂĽre lĂĽne-, 1. september 2008 erSom det ansatt ledig ett 1- ĂĽrig vikariat 50%gode stilling som bibliotekar ved Detog er forsikringsordninger, ingen sĂ¸knadsfrist, Nesodden bibliotek. Biblioteket har vĂĽrt 6 ansatte fordelt pĂĽ 5,5 pĂĽ ĂĽrsverk, pensjonsbedriftsidrettslaget og personalhytta fjellet.ogVier i dag lokalisert sĂ¸knader kan sendes hele krav ĂĽret. pĂĽ Skolefall. Det til er hĂ¸y imidlertid vedtatt biblioteket av de leverer avanserte tjenester, med kvalitet i alleatledd. Derfori lĂ¸pet trenger vi nĂŚrmeste deg med ĂĽrene skal flytte til nyeom lokaler i detutvikling. planlagteVĂĽr kommunesenteret pĂĽ TangenĂĽsen. Nesodden bibliotek er inne god kompetanse og Ă¸nske videre visjon er mangfold og muligheter. Har du spĂ¸rsmĂĽl, i en svĂŚrt positiv utvikling, med stor Ă¸kning i besĂ¸k og utlĂĽn. Vi Ă¸nsker ĂĽ utvikle en fremtidsrettet biblioteksdrift, og sĂ¸ker etter en kreativ engasjert deltager i vĂĽrt team. ring BFs sekretariat 09 00. Fra 1. september 2008 er 48 det02 ledig ett 1- ĂĽrig vikariat i 50% stillingogsom bibliotekar ved

Full utlysing pĂĽ www.nav.no og www.uia.no/stilling eller ved personal- og organisasjonsavdelingen tlf. 38 14 10 00. UNIVERSITETET I AGDER GIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 422 4604 KRISTIANSAND TELEFON 38 14 10 00 postmottak@uia.no www.uia.no

28 |

Og vi er rimelige: En ĂĽttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva.

Nesodden bibliotek. Biblioteket har 6 ansatte fordelt pĂĽ 5,5 ĂĽrsverk, og er i dag lokalisert For stillingen kreves bibliotekfaglig utdanning pĂĽ bachelornivĂĽ. Relevant erfaring kan kompĂĽ Skolefall. Det er imidlertid at biblioteket iPersonlige lĂ¸pet av de nĂŚrmeste skalstor flytte penserevedtatt for utdanningskravet. egenskaper vil ĂĽrene bli tillagt vekt. til nye lokaler i det planlagte kommunesenteret pĂĽ TangenĂĽsen. Nesodden bibliotek er inne i en svĂŚrt positiv utvikling, medopplysninger stor Ă¸kning om i besĂ¸k og utlĂĽn. Ă¸nsker ĂĽ utvikletilen fremNĂŚrmere stillingen kan fĂĽsVived henvendelse biblioteksjef Ib Aarmo pĂĽ tidsrettet biblioteksdrift, og sĂ¸ker etter en kreativ og engasjert deltager i vĂĽrt team. tlf 66916052 / 95150883 eller e-post: ib.aarmo@nesodden.kommune.no

Bibliotekaren 10/2008

SĂ¸knad med utdanning CV og bekreftede kopier sendes bibliotek, For stillingen kreves bibliotekfaglig pĂĽ bachelornivĂĽ. RelevantNesodden erfaring kan kom- Kapellveien2,

BIBLIOTEKSJEF TRONDHEIM pensere FOLKEBIBLIOTEK 1450 Nesoddtangen innen 3. september For elektronisk for utdanningskravet. Personlige egenskaper vil bli tillagt2008. stor vekt.

sĂ¸knad, gĂĽ inn pĂĽ

www.nesodden.kommune.no

opplysninger om stillingen kan fĂĽs ved henvendelse til biblioteksjef Ib Aarmo pĂĽ Vil du vĂŚre leder for Trondheims stĂ¸rsteNĂŚrmere kulturhus? tlf 66916052 / 95150883 eller e-post: ib.aarmo@nesodden.kommune.no

Vi sĂ¸ker etter en resultatorientert person med bibliotekarutdanning eller annen hĂ¸yere

utdanning innen kulturrelaterte fagomrĂĽder. Erfaring fra bibliotek eller annen SĂ¸knad med CV og bekreftede kopier sendes Nesodden bibliotek, Kapellveien2,

kulturinstitusjon er nĂ¸dvendig. 1450 Nesoddtangen innen 3. september 2008. For elektronisk sĂ¸knad, gĂĽ inn pĂĽ

www.nesodden.kommune.no

NĂŚrmere informasjon om Trondheim folkebibliotek og stillingen finnes pĂĽ www.trondheim.kommune.no/stillingledig www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket

Fylkesbiblioteksjef

SĂ¸knadsfrist 19. september 2008

" " #

(+( ((,-. Kontaktpersoner: KommunaldirektĂ¸r Gerhard Dalen, tlf. 0047 91 11 24 66, $ %& '( )* %%$ eller rĂĽdgiver

Tone Christensen, tlf. 0047 95 26 35 19. Det er ledig stilling som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune.

" " " " # $ %& '( )* %%$ ! ! # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. (+( ((,-.

For informasjon, sjĂĽ vĂĽr heimeside; www.sfj.no eller ta kontakt med konstituert fylkesbibliotek-

/ ! 000 #

sjef Anja AngelskĂĽr Mjelde, tlf 57 27 18 87 / 99 25 73 56 eller fylkesdirektĂ¸r IngebjĂ¸rg Erikstad tlf 57 82 50 03 / 41 53 09 41. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), / ! 000 #

15. september. SĂ¸knadsfrist Ved Universitetsbiblioteket i Agder er det ledig en fast 100 % 3! stilling som leder av virksomhetsomrĂĽdet samlinger. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), Det er ledig stilling som fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Ref nr 83/08

" k^ \_ÂŠg `jcch`Ve i^a\_Zc\Za^\

HOVEDBIBLIOTEKAR

BIBLIOTEKAR VED Ta kontakt: Fylkesbiblioteksjef UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I AGDER / ! 000 # RedaktĂ¸r Erling Bergan

1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), 26 | !

" " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. 91 31 80 01 Stillingsannonser i Bibliotekaren 3! erling.bergan@bibforb.no 2. gangs utlysning

Stillingen skal ivareta oppgaver knyttet til universitetsbiblioteket som helhet. 3! For informasjon,Bibliotekaren sjĂĽ vĂĽr heimeside; www.sfj.no eller ta kontakt med konstituert fylkesbibliotek8/2008 Ved Universitetet i Agder er det ledig en 100 % fast stilling som 107 x 55,5 sjef Anja AngelskĂĽr Mjelde, tlf 57 27 18 87 / 99 25 73 56 eller fylkesdirektĂ¸r IngebjĂ¸rg bibliotekar, med arbeidssted Kampus Kristiansand. Universitetsbiblioteket bestĂĽr av fem bibliotek lokalisert i Erikstad tlf 57 82 50 03 / 41 53 09 41. Arendal, Grimstad og Kristiansand, og utfĂ¸rer til sammen 25 Trenger du en ny medarbeider? Er du pĂĽ bibliotekarjakt? Universitetsbiblioteket i Agder er lokaliserti pĂĽ universitetets studiĂĽrsverk - 17 av disse ved virksomheten Kristiansand. Bruk Bibliotekaren til ĂĽ komme i kontakt med aktuelle sĂ¸kere! FYLKESBIBLIOTEKSJEF â&#x20AC;&#x201C; VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SĂ¸knadsfrist 15. september. BIBSYS brukes som biblioteksystem. For informasjon om 25 Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer esteder og bibliotekari Arendal, Grimstad og Kristiansand, med til sammen Kvinnherad kommune har 13.100 Det er ledig 100% fast stilling som fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder fylkeskommune, i hele vi er rimelige: BIBSYS utvikler IT-lĂ¸sninger for bibliotek,studenter forskning oglandet pĂĽ en effektiv mĂĽte. ogĂĽrsverk. innbyggjarar . Kommunen ligg i SunnRegionalavdelingen. universitetet og universitetsbiblioteket, http://www.uia.no For informasjon om Universitetet se: i Agder og universitetsĂĽttendedels side publisering. er en16174631. sentral leverandĂ¸r tilEninstitusjoner i er gratis! Kvart side koster 600. En halv hordland, mellom Bergen, Haugesund finnkode: Fullstendig utlysingstekst av stillingen pĂĽ www.finn.no,Vi biblioteket: side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva. www.uia.no og Odda. Rosendal er administrativt Universitetsog HĂ¸gskolesektoren, andre forskningsStillingen Kontaktperson for stillingen: Seksjonsleder Rune Holbek tlf. 38 07 45 66, eller fungerende kontakt med redaktĂ¸r Erling Bergan: 91 31 80 01, ellerer tillagt faglig ansvar for virksomhetsomrĂĽdet fylkesbiblioteksjef Kari Skibenesinstitusjoner, tlf. 38 07 47 38. senter. Husnes er stĂ¸rste tettstaden forvaltningsinstitusjoner ogTaNasjonalsamlinger. innebĂŚrer blant annet koordinering, erling.bergan@bibforb.no. 26 | Bibliotekaren 8/2008 og har vidaregĂĽande skule og hanStillingen erDette knyttet til virksomhetsomrĂĽdet Fag og formidling, Bibliotekarforbundets forbundsstyre SĂ¸knadsfrist: 2. mars 2009 biblioteket. Produktene vĂĽre er utviklet i samarbeid utvikling og kvalitetssikring av oppgaver knyttet til 80 x 42 delssenter. Kvinnherad har eit manghar satt av inntil kr 20 000 med bibliotekene. med sĂŚrlig ansvar i forhold til lĂŚrerutdanningene og fagomrĂĽdet medievalg, innkjĂ¸p, registrering og behandling av faldig kulturliv. SjĂ¸, fjell og bre gjev i 2008 til stipend for pedagogikk. Oppgavene er allsidige, med hovedvekt pĂĽ samlingsBIBSYS er et forvaltningsorgan, underlagt naturtilhĂ¸ve for friluftsliv heile ĂĽret. studentmedlemmer av BF mediesamlingene, trykt og elektronisk - for hele For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan utvikling, publikumsarbeidDen og veiledning/undervisning studenter Kunnskapsdepartementet, administrativt organisert ved HĂ¸gskolen i Oslo universitetsbiblioteket. som tilsettes vil delta iav operativ og Universitetet i TromsĂ¸.seniorpolitikk kan vĂŚre nyttig for virksomheten. under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ansatte drift, blant annet med vakter. Leder av virksomhetsomrĂĽdet som er arbeidsgiver for vĂĽre nĂĽvĂŚrende 43 ansatte. mĂ¸ter i bibliotekets ledermĂ¸te. Stipendet skal brukes til For stillingen kreves bachelor i bibliotekog informasjonsvitenskap Se mer pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no deltakelse pĂĽ konferanserFor arbeidstakere som vil vite mer om hvilke 60 x 31 Kvinnherad bibliotek er det ledig 100% vikariat Skule- og kulturkontoret og seminar innen bibliotekbransjen. eller tilsvarendekreves utdanning. For stillingen bibliotekfaglig utdanning pĂĽ minimum muligheter de har som Ved seniorer. FAUSKE KOMMUNE som biblioteksjef 01.02.2009-31.01.2010. Mogleg for bachelornivĂĽ, gode IKT-kunnskaper og relevant erfaring. Relevant erfaring og gode IKT- og sprĂĽkkunnskaper vil bli vektlagt. Fauske kommune er regionsenter i Indre Salten medfast nĂŚr 10.000 innbyggere. Kommunesenteret ligger ca. 6 mil tilsetjing. Forbundsstyret skal ha Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. BodĂ¸ og sentralt plassert ved jernbane og vil E6. Kommunen et godt utbygd skole-, serviceog fritidstilbud. Forutbytte tillitsvalgte som vite merhar om hvordan kortfattetfrarapport omerhvilket Viktigste nĂŚringsveier er offentlig og privat tjenesteyting. har spennende, vakker og variert natur med NĂŚrmare opplysningar ved biblioteksjefen telefon Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi sĂ¸ker en initiativrik, mĂĽlrettet man hadde av deltakelsen. seniorpolitikk kan bidra til Kommunen bedre arbeidsmiljĂ¸ 53482777/91667060 eller kultursjefen telefon Vi serviceinnstilt sĂ¸ker en medarbeider somsom Ă¸nsker ĂĽ vĂŚre en pĂĽdriver i den rike muligheter til inspirasjon og rekreasjon. og medarbeider vil trives med undervisningsog 45 x 23 Biblioteksjef (arkivsak 08 /729 ) og mer motiverte kolleger. 53483195/91531487. bibliotekfaglige utviklingen, og som vil bidra til ĂĽ skape etSĂ¸knad sendes bf@bibforb.no. veiledningsoppgaver, og som vil vĂŚre med ĂĽ videreutvikle universimest mulig tilgjengelig og godt tilbud for bibliotekets Det er ledig 100% fast stilling som biblioteksjef i Vang i Valdres. tetsbiblioteket i Agder som ressurs for studenter og ansatte. Det er ingen sĂ¸knadsfrist, Kvinnherad kommune oppfordrar til ĂĽ sĂ¸kja elektronisk. brukere. Evne og vilje til teambygging, samarbeid og Biblioteket held til i nye lokaler i Vang sentrum med barne- og ungdomsavdeling, sĂ¸knader kan sendes hele ĂĽret. vaksenavdeling, fagavdeling og galleri. kommunikasjon vil vĂŚre avgjĂ¸rende. BIBSYS utvikler IT-lĂ¸sninger for bibliotek, forskning og SĂ¸knadsfrist 15. desember. Den statlige arbeidsstyrken skal i stĂ¸rst mulig grad gjenspeile mang33,75 x 17,5 publisering. Vi er en sentral leverandĂ¸r til institusjoner i Har du spĂ¸rsmĂĽl, Fauske bibliotek har fra 01.01.2009 ledig fast stilling i 100% som bibliotekar. I tillegg til drift av biblioteket sĂĽ Ă¸nskjer me at biblioteksjefen skal: foldetstatlige i befolkning. Det er derfor et ipersonalpolitisk mĂĽl gjenspeile ĂĽ oppnĂĽ enBFs sekretariat 48 02 09 00. www.kvinnherad.kommune.no ring FAUSKE KOMMUNE Den arbeidsstyrken skal stĂ¸rst mulig grad â&#x20AC;˘ saman med skulane og barnehagane legge til rette for gode litteraturopplevingar Universitets- og HĂ¸gskolesektoren, andre forskningstil ĂĽleselysten til barn og ungdom Arbeidsoppgaver vil hovedsakelig vĂŚre katalogisering, samlingsutvikling skranketjeneste. Fauske kommune og er regionsenter i Indre Salten med nĂŚr 10.000 innbyggere. Kommunesenteret ligger ca. 6 mil Myndighetene, partene arbeidslivet ogpersoner Senter for seniorpolitikk stĂĽr bak vinnvinn-kampanjen: balansert alderskjĂ¸nnssammensetning og rekruttere med ogLyst stimulere mangfoldet i befolkningen. Det eri derfor et personalpolitisk institusjoner, forvaltningsinstitusjoner og Nasjonalfra BodĂ¸ og er sentralt plassert ved jernbane og E6. Kommunen har et godt utbygd skole-, serviceog fritidstilbud. â&#x20AC;˘ organisere arbeidet med Den kulturelle skulesekken i Vang kommune Â&#x2122; KÂ¨gZ bZY Â&#x20AC; ji[dgbZ [gZbi^YZch innvandrerbakgrunn. Personer med og innvandrerbakgrunn oppfordres mĂĽl ĂĽ oppnĂĽ en balansert alderskjĂ¸nnssammensetning SĂ¸kere mĂĽogha 3-ĂĽrig bibliotekfaglig hĂ¸yskoleutdanning og Viktigste gode datakunnskaper. biblioteket. Produktene vĂĽre er utviklet i samarbeid nĂŚringsveier er offentlig og privat tjenesteyting. Kommunen har spennende, vakker og variert natur med â&#x20AC;˘ organisere/legge til rette for gode kunst- og kulturopplevingar i m.a. biblioteket sitt galleri 25 x 13 rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med til ĂĽ sĂ¸ke stillingen. YViVhnhiZbZg [dg jc^kZghîZi d\ ]ÂŠ\h`daZg4 rike muligheter inspirasjon og rekreasjon. Sunndal kommune ligger i MĂ¸re og Romsdal ogtilhar ca. 7500 med bibliotekene. 1-2 ettermiddagsvakter pr. uke og lĂ¸rdagsvakt 1-2 g. i mĂĽneden. 36Arbeidstiden | BibliotekarenmedfĂ¸rer 12/2008 innvandrerbakgrunn oppfordres til Bergan ĂĽ sĂ¸ke stillingen. Vi sĂ¸kjer etter ein medarbeidar som: Bibliotekarforbundets redaktĂ¸r Erling arrangerer innbyggere, hvorav ca. 4.000 bor i kommunesenteret SunnÂ&#x2122; Jik^àZ Y^c `dbeZiVchZ d\ Zg[Vg^c\ â&#x20AC;˘ har godkjent bibliotekarutdanning BIBSYS er et forvaltningsorgan, underlagt dalsĂ¸ra. Hydrokultur Aluminium er dentlf.stĂ¸rste arbeidsplassen i Den til som tilsettes har rettigheter og og andre plikter etter de bestemmelser studietur Egypt for bibliotekfolk interesserte. NĂŚrmere opplysninger: Enhetsleder Sigrun Fostad 75 60 07 47/480 08 174. ^ Zi hiZgì [V\a^\ bâ_ÂŠ4 â&#x20AC;˘ er positiv, serviceinnstilt og lett ĂĽ samarbeide med 19 x 10 Den tilsettes harble rettigheter etter de stillinger kommunen. Kommunen har et godt utbygd barnehage-, skole-, Kunnskapsdepartementet, administrativt organisert tilsom enhver tid gjelder for tekniskeogog administrative ved 8.-16.som november. Turen kunngjort i plikter midten av juni og â&#x20AC;˘ erÂ&#x2122; 7^YgV iâ Â&#x20AC; \_ÂŠgZ Zi \dYi hdh^Vai d\ lĂ¸ysings- og utviklingsorientert vanligeogkommunale ansettelsesvilkĂĽr, herunder 6 mnd prĂ¸vetid. bestemmelser som til enhver tid gjelder for tekniske ogstillingen fritidstilbud. under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet var i ferd med ĂĽ ibli fulltegnet fĂ¸rforetas mĂĽneden var omme.For All Universitetet Agder. Tilsetting av TilsettingsrĂĽd for tekniske/ gjelderkulturâ&#x20AC;˘ har interesse for kulturarbeid Fauske bibliotek hargjeldende fra 01.01.2009 fast stilling i 100% som bibliotekar. pensjonsordning i KLP. LĂ¸nn i h.h.t. loverledig og avtaleverk. j[dgbZai bâ_ÂŠ ZcYV WZYgZ4 administrative stillinger ved Universitetet i Agder.Kommunen Tilsetting har gunstig For ytterligere opplysninger vises til vĂĽr hjemmeside. som er arbeidsgiver for vĂĽre nĂĽvĂŚrende 43 ansatte. informasjon om turen ligger pĂĽ nettsider www.bibforb.no. administrative stillinger vedBFs Universitetet i Agder. Arbeidsoppgaver vil hovedsakelig vĂŚre katalogisering, samlingsutvikling og skranketjeneste. Vi kan tilby eit godt arbeidsmiljĂ¸ og konkurransedyktig lĂ¸n i naturskjĂ¸nne Â&#x2122; 6gWZ^YZ bZY bdYZgcZ bZidY^``! Vang! foretas av tilsettingsrĂĽd for teknisk-/administrative stillinger Dersom flere er interessert i en slik tur, vurderes bĂĽdeFauske en kommune har lagt til rette for elektronisk sĂ¸kning pĂĽ ledige stillinger: Se mer pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no ved Universitetet i Agder. ^ciZgcVh_dcVaZ hiVcYVgYZg d\ Â&#x20AC;eZc `âYZ`dYZ4 SĂ¸kere mĂĽ ha 3-ĂĽrig bibliotekfaglig hĂ¸yskoleutdanning og gode datakunnskaper. Biblioteka i Valdres samarbeider etter â&#x20AC;?Regional bibliotekplan for Valdresâ&#x20AC;?. SjĂĽ: ekstra-tur i hĂ¸st og eventuelt turerlĂ¸nnsregulativ i 2009. Meld fra www.fauske.kommune.no om 90.205, Stillingen lĂ¸nnes etter Statens lĂ¸nnsplan Kulturtjenesten http://www.oppland.no/Documents/fylkesbiblioteket/Bibliotekplan%20Valdres.pdf Â&#x2122; 9ZaiV ^ cVh_dcVai d\ ^ciZgcVh_dcVai hVbVgWZ^Y4 interesse for dette til erling.bergan@bibforb.no. Arbeidstiden medfĂ¸rer 1-2 ettermiddagsvakter pr. uke og9/2008 lĂ¸rdagsvakt 1-2 g. i mĂĽneden. stillingskode ltr. i43-50. spesielt godtSpĂ¸rsmĂĽl kvalifiserte sĂ¸kere Bibliotekaren | 29 Sunndal folkebibliotek Stillingen er1515, plassert StatensForlĂ¸nnsregulativ, l.pl. Dokumentasjon 90.205, pĂĽ opplysninger gitt i sĂ¸knaden vil bli etterspurt i forbindelse med intervju eller pĂĽ forespĂ¸rsel. Â&#x2122; 6gWZ^YZ ^ iZVb bZY HXgjb! hb^Y^\ V\âZ kan rettes til Erling Bergan 3152-56. 80 01.For spesielt godt kan lĂ¸nn vurderes.pĂĽ 91 ltr. Du kan lese meir om Vang kommune og biblioteket pĂĽ nettsidene vĂĽre: NĂŚrmere opplysninger: Enhetsleder kultur Sigrun Fostad tlf. 75 60 07 47/480 08 174. kodehĂ¸yere 1077, hovedbibliotekar, http://www.vang.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=599 d\ îZgVi^k bZidY^``4 SĂ¸knadsfrist: 1.desember 2008 kvalifiserte sĂ¸kere kan hĂ¸yere lĂ¸nn vurderes. Fra lĂ¸nnen gĂĽr For stillingen gjelder vanlige kommunale ansettelsesvilkĂĽr, herunder 6 mnd prĂ¸vetid. NĂŚrmere opplysninger fĂĽs vedPensjonskasse. henvendelse til universitetsbiblioKommunen har gunstig pensjonsordning i KLP. LĂ¸nn i h.h.t. gjeldende lover og avtaleverk. lovfestet innskudd til Statens Meir informasjon om stillinga kan du fĂĽ ved ĂĽ kontakte skule- og kultursjef FrĂĽ 01.09.2008 er det ledig 100% fast stilling som bibliotekar Jon Eggen,9V `Vc Zc Vk kÂ&#x20AC;gZ hiâa^c\Zg kÂ¨gZ cdZ [dg YZ\ tlf. 61 36 85 42 og/eller biblioteksjef Renate Remme Ă&#x2DC;verseth, 61 36 85 66. tekar Henry Langseth, tlf. 38 14 12 10, e-post: Henry.langseth@uia.no kommune har50/50 lagt til rette for elektronisk i Sunndal kommune. Fauske Stillinga er delt mellom grunn-sĂ¸kning pĂĽ ledige stillinger: Opplysninger om stillingen kan fĂĽs ved henvendelse til 11 10/ eller biblioteksdirektĂ¸r Else-Margrethe Bredland, tlf. 38 14 I Vang kommune er det ogsĂĽ ledig stilling for fĂ¸rskulelĂŚrar, sjukepleiar og vernepleiar, skoletjenesten i Sunndal og Sunndal folkebibliotek. Sunndal www.fauske.kommune.no bibliotekdirektĂ¸r Else-Margrethe Bredland, tlf 38 14 11 10, 918 73 533, e-post: else.m.bredland@uia.no kontakt oss for meir informasjon. hovedbibliotek og 3 filialer, og det er Tinnfolkebibliotek kommune harbestĂĽr 6100av innbyggere mobil 918 73 533, e-post else.m.bredland@uia.no Dokumentasjon pĂĽ opplysninger gitt i sĂ¸knaden vil bli etterspurt i forbindelse med intervju eller pĂĽ forespĂ¸rsel.

BF-stipend til

Senior + jobb =

studentmedlemmer / ! 000 # " k^ \_ÂŠg `jcch`Ve i^a\_Zc\Za^\ 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ),

VANG KOMMUNE

Studietur til Cairo og Alexandria

BIBLIOTEKAR 2. gangs utlysning VED UNIVERSITETSBIBLIOTEKE Ved Universitetsbiblioteket i Agder er d

Biblioteksjef

Vi sĂ¸ker to personer med kompetanse innen bibliotekfag, nettredaksjon og IT.

HOVEDBIBLIOTEKAR

stilling som leder av virksomhetsomrĂĽde Ref nr 83/08 Stillingen skal ivareta oppgaver knyttet t biblioteket som helhet. Ved Universitetet i Agder er det ledig en 1 bibliotekar, med arbeidssted Kampus Kristi Universitetsbiblioteket bestĂĽr av fem bib Arendal, Grimstad og Kristiansand, og u Universitetsbiblioteket i Agder er lokaliserti ĂĽrsverk - 17 av disse ved virksomheten BIBSYSi Arendal, brukes som biblioteksystem. Fo esteder Grimstad og Kristiansan universitetet og universitetsbiblioteket, ĂĽrsverk. For informasjon om Universitetet si biblioteket: www.uia.no Stillingen er tillagt faglig ansvar for virk samlinger.erDette innebĂŚrer blant annet k Stillingen knyttet til virksomhetsomrĂĽd utvikling og kvalitetssikring av oppgave med sĂŚrlig ansvar i forhold til lĂŚrerutdan medievalg, innkjĂ¸p, registrering og beha pedagogikk. Oppgavene er allsidige, med h mediesamlingene, trykt og elektronisk utvikling, publikumsarbeidDen og veiledning/un universitetsbiblioteket. som tilsettes og ansatte drift, blant annet med vakter. Leder av v mĂ¸ter i bibliotekets ledermĂ¸te. For stillingen kreves bachelor i bibliotekog eller tilsvarendekreves utdanning. For stillingen bibliotekfaglig utda bachelornivĂĽ, gode IKT-kunnskaper og r Relevant erfaring og gode IKT- og sprĂĽkkun Personlig egnethet vil bli tillagt stor vek Personlig egnethet tillegges stor vekt. Vi sĂ¸ke Vi sĂ¸ker en medarbeider som Ă¸nsker ĂĽv og serviceinnstilt medarbeider som vil trives bibliotekfaglige utviklingen, og som vil veiledningsoppgaver, og som vil vĂŚre med mest mulig tilgjengelig og godt tilbud fo tetsbiblioteket i Agder som ressurs for stud brukere. Evne og vilje til teambygging, s kommunikasjon vil vĂŚre avgjĂ¸rende. Den statlige arbeidsstyrken skal i stĂ¸rst muli foldetstatlige i befolkning. Det er derfor et ipersona Den arbeidsstyrken skal stĂ¸rst m balansert alderskjĂ¸nnssammensetning og r mangfoldet i befolkningen. Det er derfor innvandrerbakgrunn. Personer med og innvand mĂĽl ĂĽ oppnĂĽ en balansert alderskjĂ¸n rekruttere personer med innvandrerbakg til ĂĽ sĂ¸ke stillingen. innvandrerbakgrunn oppfordres til ĂĽ sĂ¸k Den som tilsettes har rettigheter og plikter Den tilsom tilsettes har rettigheter som enhver tid gjelder for tekniskeogogplikt adm bestemmelser som til enhverforetas tid gjelder Universitetet i Agder. Tilsetting av Til administrative stillinger ved Universitete administrative stillinger ved Universitetet i A foretas av tilsettingsrĂĽd for teknisk-/adm ved Universitetet i Agder. Stillingen lĂ¸nnes etter Statens lĂ¸nnsregul stillingskodeer1515, ltr. i43-50. spesielt Stillingen plassert StatensForlĂ¸nnsregu kan vurderes. kodehĂ¸yere 1077,lĂ¸nn hovedbibliotekar, ltr. 52-56. kvalifiserte sĂ¸kere kan hĂ¸yere lĂ¸nn vurd NĂŚrmere opplysninger fĂĽs vedPensjonska henvendel lovfestet innskudd til Statens tekar Henry Langseth, tlf. 38 14 12 10, e-post Opplysninger om stillingen kan fĂĽs ved eller biblioteksdirektĂ¸r Else-Margrethe Bred bibliotekdirektĂ¸r Else-Margrethe Bredla 918 73 533, e-post: else.m.bredland@uia.n mobil 918 73 533, e-post else.m.bredlan

Bibliotekarwww.vinnvinn.org

Bibliotekar

BIBLIOTEKAR

Studietur til Cairo og Alexandria Stillingsannonser i Bibliotekaren

Det er ledig 100% fast stilling som fylkesbiblioteksjef i Vest-Agder fylkeskommune, Regionalavdelingen. Fullstendig utlysingstekst av stillingen pĂĽ www.finn.no, finnkode: 16174631. Kontaktperson for stillingen: Seksjonsleder Rune Holbek tlf. 38 07 45 66, eller fungerende fylkesbiblioteksjef Kari Skibenes tlf. 38 07 47 38.

ved Rjukan bibliotek

SĂ¸knadsfrist: 2. mars 2009

2975 Vang i Valdres Tlf 961 382 246 Fax

: 61 36 85 00 : 61 36 85 01

: Bank : 2146 07 00024 Url e-post :

www.vang.no post@vang.kommune.no

VANG KOMMUNE

Skule- og kulturkontoret

gjelder utlĂĽn, innhold og kvalitet og har en sterk stilling kortfattet rapport omerhvilket utbytte Sunndal kommune. Stillinga delt 50/50 mellompĂĽ grunndeltakelse konferanser heimesider: www.sunndal.kommune.no, underi ledige stili lokalmiljĂ¸et. skoletjenesten i Sunndal og Sunndal folkebibliotek. Sunndal

man hadde av deltakelsen. linger. Her finner du Rjukan ogsĂĽ bibliotek sĂ¸knadsskjema. Dersom du ikke sĂ¸ker bibliotekar med ansvar for Barne-

og seminar innen bibliotekbransjen. folkebibliotek bestĂĽr av hovedbibliotek og 3 filialer, og det er

standard sĂ¸knadsskjema brukes og mĂĽ ungdomsavdelinga. Biblioteket9ligger hĂ¸yt nĂĽr det grunnskoler i kommunen. Biblioteket har ikkekan hattsĂ¸ke egenelektronisk, barnebibliotekar siden SĂ¸knad sendes bf@bibforb.no.Forbundsstyret skal ha gjelder utlĂĽn, og kvalitet og hartlf en7169 sterk stilling henvend deg til vi servicekontoret i Sunndal rĂĽdhus, stillinga ble inndratt â&#x20AC;&#x201C;i 2004, og nĂĽ gjĂ¸r en 100% stil-innhold kortfattet rapport om hvilket utbytte i lokalmiljĂ¸et. er tillagt ansvaret for koordiÂŹnering biblioteka i 9000. Sunndal PostboksStillinga 94, 6601 man av hadde av deltakelsen. ling pĂĽ voksenavdelinga, somPostadr.: ble ledig fra 1. aug., kommune, om til Det er ingen sĂ¸knadsfrist, grunnskolane i kommunen, og skal ivareta samarbeidet melSunnslsĂ¸ra. barnebibliotekarstilling. Biblioteket har ikke hatt egen barnebibliotekar siden og grunnskole-tjenesten. Formidling til lom folkebiblioteket sĂ¸knader kan sendes hele ĂĽret.SĂ¸knad sendes bf@bibforb.no.

stillinga ble inndratt i 2004, og nĂĽ barn gjĂ¸r viogenunge 100% er stilen viktig del av arbeidet, samt ansvar for

SĂ¸knadsfrist: 31.07.08 ling pĂĽ voksenavdelinga, som ble ledig fra 1.del aug., om til katalog. SĂ¸knadsfrist: 15. nov. 2008 skolens av felles

! " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. / ! 000 # Det er ledig 100% fast stilling som biblioteksjef i Vang i Valdres.

Vil du jobbe i et moderne bibliotek 10 minutter fra

www.vinnvinn.org vaksenavdeling, fagavdeling og galleri. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), / ! 000 #

Vi sĂ¸kjer etter ein medarbeidar som:

â&#x20AC;˘ har godkjent bibliotekarutdanning 28 | Bibliotekaren 7/2008

Myndighetene og partene i arbeidslivet stĂĽr bak vinnvinn-kampanjen:

Du kan lese meir om Vang kommune og biblioteket pĂĽ nettsidene vĂĽre: ledig 100% vikariat kan du fĂĽ Ved vedKvinnherad ĂĽ kontaktebibliotek skule- er ogdet kultursjef som biblioteksjef 01.02.2009-31.01.2010. Mogleg for Jon Eggen, tlf. 61 36 85 42 og/eller biblioteksjef Renate Remme Ă&#x2DC;verseth, 61 36 85 66. fast tilsetjing.

Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte Vang kommune er det man haddeIav deltakelsen.

ogsĂĽ ledig stilling for fĂ¸rskulelĂŚrar, og vernepleiar, NĂŚrmare opplysningar sjukepleiar ved biblioteksjefen telefon kontakt oss for meir informasjon. 53482777/91667060 eller kultursjefen telefon 53483195/91531487.

Vi Ă¸nsker fortrinnsvis at selve sĂ¸knaden og n SĂ¸knad med CV og bekreftede kopier av om utdanning og erfaring sendes elektroni sendes Universitetet i Agder, Personal- o sĂ¸knadâ&#x20AC;?. Alternativt kan sĂ¸knad og CV med f organisasjonsavdelingen, Serviceboks 42 om utdanning og SĂ¸knaden praksis sendes Universitet innen 18.04.08. merkes med r organisasjonsavdelingen, Serviceboks 42 innen 01.08.08. SĂ¸knaden merkes med

31.07.08

OppegĂĽrd kommune

Bib

Bibliotekar â&#x20AC;&#x201C; 100 % fast stilling

Kvinnherad kommune har 13.100 â&#x20AC;˘ er positiv, serviceinnstilt og lett ĂĽ samarbeide med BF-stipend til innbyggjarar . Kommunen ligg i Sunnwww.vinnvinn.org â&#x20AC;˘ er lĂ¸ysings- og utviklingsorientert hordland, mellom Bergen, Haugesund â&#x20AC;˘ har interesse for kulturarbeid studentmedlemmer og Odda. Rosendal er administrativt / ! 000 # senter. Husnes er stĂ¸rste tettstaden Vi kan tilby eit godt arbeidsmiljĂ¸ og konkurransedyktig og lĂ¸nhar i naturskjĂ¸nne Vang! vidaregĂĽande skule og hanBibliotekarforbundets forbundsstyre delssenter. Kvinnherad har eit manghar satt av inntil kr 20 000 faldig kulturliv. SjĂ¸, fjell ogSjĂĽ: bre gjev i 2008 til stipend for i Valdres samarbeider etter â&#x20AC;?Regional bibliotekplan Biblioteka for Valdresâ&#x20AC;?. 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ), naturtilhĂ¸ve for friluftsliv heile ĂĽret. studentmedlemmer av BF http://www.oppland.no/Documents/fylkesbiblioteket/Bibliotekplan%20Valdres.pdf

Stipendet skal brukes til deltakelse pĂĽ konferanser og seminarMeir innen informasjon bibliotekbransjen. om stillinga

Fullstendig utlysingstekst ďŹ nnes pĂĽ www.jobbnorge.no og pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no. SĂ¸knad skal kun sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. SĂ¸knadsfrist: 20.08.2008.

SĂ¸knadsfrist 20. august 2008

Senior + jobb = og sĂ¸knadsskjema pĂĽ Fullstendig annonse

organisere arbeidet med Den kulturelle skulesekken i Vang kommune ! â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘ " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. www.oppegard.kommune.no organisere/legge til rette for gode kunst- og kulturopplevingar i m.a. biblioteket sitt galleri

Biblioteksjef http://www.vang.kommune.no/artikkel.aspx?AId=1&MId1=599 3! Bibliotekaren 8/2009

Fullstendig utlysingstekst finnes pĂĽ Sunndal kommunes heimesider: www.sunndal.kommune.no, under ledige stillinger. Her finner du ogsĂĽ sĂ¸knadsskjema. Dersom du ikke kan sĂ¸ke elektronisk, mĂĽ standard sĂ¸knadsskjema brukes â&#x20AC;&#x201C; henvend deg til servicekontoret i Sunndal rĂĽdhus, tlf 7169 Oslo sentrum? 9000. Postadr.: Sunndal kommune, Postboks 94, 6601 SunnslsĂ¸ra.

Du vil fĂĽ ansvar og oppgaver innen blant annet litteratur- og samSĂ¸knadsfrist: lingsutvikling for voksne, og IKT.

NĂŚrmere opplysninger v/ biblioteksjef Ingeborg SĂŚther, tlf. 71 69 90 00 / mobil 473 02 734.

Bibliotekar â&#x20AC;&#x201C; 100 % fast stilling

Biblioteket held til i nye lokaler i Vang sentrum med barne- og ungdomsavdeling,

ved HĂ¸gskolen i Oslo og Universitetet i TromsĂ¸.

9V `Vc Zc Vk kÂ&#x20AC;gZ hi^aa^c\Zg kÂ¨gZ cdZ [dg YZ\

Det er ingen sĂ¸knadsfrist, Har du spĂ¸rsmĂĽl, kan sendes hele ĂĽret. ringvilBFs 48i bibliotekets 02 09sĂ¸knader 00. IKT-arbeid: Stillinga ogsĂĽsekretariat vĂŚre sentral vi Ă¸nsker sĂ¸kere som gjerne tar i bruk den nye teknologien i Har du spĂ¸rsmĂĽl, formidlingsarbeidet, har kjennskap til biblioteksystemet Miring BFs sekretariat 48 02 09 00. Mer info: www.tinn.kommune.no kromarc, og drifte heimeside for Sunndal folkebibliotek. SĂ¸knadsfrist: 15. nov. 2008

Bibliotekaren 11/2008

Â&#x2122; Jik^àZ Y^c `dbeZiVchZ d\ Zg[Vg^c\ ^ Zi hiZgì [V\a^\ bâ_ÂŠ4 Â&#x2122; 7^YgV iâ Â&#x20AC; \_ÂŠgZ Zi \dYi hdh^Vai d\ j[dgbZai bâ_ÂŠ ZcYV WZYgZ4 Â&#x2122; 6gWZ^YZ bZY bdYZgcZ bZidY^``! ^ciZgcVh_dcVaZ hiVcYVgYZg d\ Â&#x20AC;eZc `âYZ`dYZ4 Â&#x2122; 9ZaiV ^ cVh_dcVai d\ ^ciZgcVh_dcVai hVbVgWZ^Y4 Â&#x2122; 6gWZ^YZ ^ iZVb bZY HXgjb! hb^Y^\ V\âZ d\ îZgVi^k bZidY^``4

barnebibliotekarstilling.

Mer info: www.tinn.kommune.no

Senior + jobb = OppegĂĽrd

28 | Bibliotekaren 11/2008 ! " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. kommune 28 |

Biblioteksjef (arkivsak 08 /729 )

! " " # $ %& '( )* %%$ (+( ((,-. / ! 000 #

Myndighetene i arbeidslivet stĂĽr bak vinnvinn-kampanjen: I tillegg til drift av biblioteket sĂĽ Ă¸nskjer me at biblioteksjefen skal:og partene 3! â&#x20AC;˘ saman med skulane og barnehagane legge til rette for gode litteraturopplevingar 1 ! ! # ! 2 $ %& '( )* ),

og stimulere leselysten til barn og 2 $ %& '( )* ), ungdom 1 ! ! # !

Lyst til ĂĽ

BF-stipend til Â&#x2122; KÂ¨gZ bZY Â&#x20AC; ji[dgbZ [gZbi^YZch YViVhnhiZbZg [dg jc^kZgh^iZi d\ ]ÂŠ\h`daZg4 studentmedlemmer

Ledig stilling som barnebibliotekar ved Rjukan bibliotek

FYLKESBIBLIOTEKSJEF â&#x20AC;&#x201C; VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Postadresse : Foretaks nr. :

BF-stipend til studentmedlemmer

grunnskoler og 9ligger Ă¸ver st i ikommunen. Telemark ved SĂ¸knadsfrist: Vi Ă¸nsker fortrinnsvis at selve sĂ¸knaden og nĂ¸dvendige opplysninger Hardangervidda med tettstedet Rjukan 1.desember 2008 SĂ¸knad med CV og bekreftede kopier av attester og vitnemĂĽl er tillagt Kommunen ansvaret forharkoordiÂŹnering av biblioteka i om utdanning og erfaring sendes elektronisk, benytt linken â&#x20AC;?Send somStillinga kommunesenter. sendes Universitetet i Agder, Personal- og i kommunen, og skal ivareta samarbeidet melgodt nĂŚringsliv og utdanningssĂ¸knadâ&#x20AC;?. Alternativt kan sĂ¸knad og CV med fullstendige opplysninger et grunnskolane organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand lom folkebiblioteket og grunnskole-tjenesten. Formidling til skole, om utdanning og SĂ¸knaden praksis sendes Universitetet Agder, Personal- og tilbud bl.a. med videregĂĽende innen 18.04.08. merkes med ref.i nr 19/08. Bibliotekarforbundets forbundsstyre barn og unge erkultur-, en viktig delogav Tinn arbeidet, samt ansvar for ligger i MĂ¸re og og aktiviteten innenfor idrettskommune har 6100 kommune innbyggere Sunndal Romsdal og har ca. 7500 organisasjonsavdelingen, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, har satt av kr 20 000 skolens del av felles Bibliotekarforbundets Erling katalog. Bergan arrangerer og ligger Ă¸ver st i Telemark vedinntil friluftsliv er redaktĂ¸r mangfoldig. innbyggere, hvorav ca. 4.000 bor i kommunesenteret Sunninnen 01.08.08. SĂ¸knaden merkes med Ref. nr. 83/08. studietur til Egypt for bibliotekfolk og andre interesserte. i 2008 til Aluminium stipend for Hardangervidda med tettstedet Rjukan dalsĂ¸ra. Hydro er den stĂ¸rste arbeidsplassen i Trenger du en ny medarbeider? Er du pĂĽ bibliotekarjakt? studentmedlemmer som Kommunen kommunen. Kommunen godtBF utbygd barnehage-, skole-, 8.-16. november. Turen vil ble ogsĂĽ kunngjort i midten av juni og kommunesenter. Stillinga vĂŚre sentral i bibliotekets IKT-arbeid: vi har har et av kulturog fritidstilbud. etAllgodt nĂŚringsliv ogved utdanningsHĂ¸gskolen i Oslo Bruk Bibliotekaren til ĂĽ komme i kontakt med aktuelle sĂ¸kere! var i ferd medĂ¸nsker ĂĽ bli fulltegnet mĂĽneden vartar omme. sĂ¸kerefĂ¸rsom gjerne i bruk den nye teknologien i For ytterligere opplysninger vises til tilbud bl.a. med videregĂĽende skole, informasjon omformidlingsarbeidet, turen ligger pĂĽ BFs nettsider og Universitetet i TromsĂ¸.vĂĽr hjemmeside. Vi utkommer hyppig, du treffer bibliotekarer og bibliotekarharwww.bibforb.no. kjennskapogtilaktiviteten biblioteksystemet MiBibliotekarforbundets forbundsstyre innenfor kultur-, idretts- og Dersom flere er interessert slik tur, vurderes bĂĽde en har satt av inntil kr 20 000 kromarc, ogi en drifte heimeside for Sunndal studenter i hele landet pĂĽ en effektiv mĂĽte. og vi er rimelige: friluftsliv erfolkebibliotek. mangfoldig. ekstra-tur i hĂ¸st og eventuelt turer i 2009. Meld fra om i 2008 til stipend for Stipendet skal brukes til Kulturtjenesten En ĂĽttendedels side er gratis! Kvart side koster 600. En halv interesse til erling.bergan@bibforb.no. SpĂ¸rsmĂĽl studentmedlemmer av BF Bibliotekaren 7/2008 | 29for dette Sunndal folkebibliotek deltakelse pĂĽ konferanser NĂŚrmere opplysninger v/ biblioteksjef Ingeborg SĂŚther, tlf. side kr 1400. En hel side kr 2600. Alle priser pluss mva.kan rettes til Erling Bergan pĂĽ 91 31 Ledig 80 01. ved HĂ¸gskolen i Oslo stilling som og seminar innen bibliotekbransjen. 71 69 90 00 / mobil 473 02 734. og Universitetet i TromsĂ¸. BIBLIOTEKAR bibliotek sĂ¸ker bibliotekar med ansvar for BarneTa kontakt med redaktĂ¸r Erling Bergan: 91 31 80Rjukan 01, eller og ungdomsavdelinga. Biblioteket ligger barnebibliotekar hĂ¸yt nĂĽr det erling.bergan@bibforb.no. Forbundsstyret skal100% ha fast stilling Fullstendig utlysingstekst finnes pĂĽ Sunndal FrĂĽ kommunes 01.09.2008 er det ledig som bibliotekar Stipendet skal brukes til

$*$&30 FW

Fullstendig utlysingstekst ďŹ nnes pĂĽ www.jobbnorge.no og pĂĽ BIBSYS nettside: www.bibsys.no. SĂ¸knad skal kun sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. 28 | Bibliotekaren 2/2009 SĂ¸knadsfrist: 20.08.2008.

$*$&30 FW

SĂ¸knad merka med â&#x20AC;?arkivsak nr 08/729â&#x20AC;? kan du sende elektronisk via vĂĽre internettsider: www.vang.kommune.no eller i vanleg post til Vang kommune, rĂĽdmannen, 2975 Vang i Valdres innan 01.03.09.

Vi sĂ¸ker to personer med kompetanse innen bibliotekfag, nettredaksjon og IT.

28 |

Bibliotekaren 7/2008

Vil du jobbe i et moderne bibliotek 10 minutter fra Oslo sentrum? Du vil fĂĽ ansvar og oppgaver innen blant annet litteratur- og samlingsutvikling for voksne, og IKT. SĂ¸knadsfrist 20. august 2008 Fullstendig annonse og sĂ¸knadsskjema pĂĽ www.oppegard.kommune.no

Bibliotekaren 8/2009 Bibliotekaren 12/2010

35 43

ISDN

ISBN

Skal du søke eller arkivere må du vite forskjellen på ISDN og ISBN

Flinke folk kjenner til den viktige forskjellen. Ønsker du å utgjøre en stor forskjell som informasjonsforvalter, så har vi ledige jobber innen bibliotek, dokumenthåndtering, arkiv og webpublisering. Xtra personell er spesialister på å finne riktig jobb til riktig person. Xtra personell – stolt leverandør av flinke folk.

tlf: 02360

www.xtra.no

ÅSNES KOMMUNE www.asnes.kommune.no

Se hva vi har på deg!

2. gangs utlysning

Biblioteksjef i Åsnes kommune 100 % fast stilling som biblioteksjef er ledig for snarlig tiltredelse. Biblioteket har til sammen 3 årsverk. Åpent 6 dager i uka. Besøk pr. år ca. 40 000. Fullstendig utlysning på www.asnes.kommune.no For mer informasjon kontakt konstituert biblioteksjef Tora Jervell på tlf. 62 95 66 16. E-post: tora.jervell@asnes.kommune.no Søknad med CV og godkjente kopier av vitnemål sendes: Åsnes kommune, Rådhusgt. 1, 2270 Flisa.

frantz.no

Som BF-medlem er det du som sjekker og oppdaterer opplysningene om deg selv i medlemssystemet vårt. Dermed blir forbundets kunnskap om bibliotekarers lønns- og ansettelsesforhold aktuell og nyttig. Og vi kan se utviklingstrekk over tid. Har du vært inne og oppdatert deg selv i det siste? Klikk på knappen ’Oppdatere medlemsinformasjon’ til høyre! Siden 2005 har medlemmene kunnet oppdatere info om seg selv i BFs medlemsregister. Dette har dere gjort i økende grad, og dermed er forbundets faktagrunnlag stadig bedre, enten det gjelder lønnsstatistikk eller adresser for utsending av blad. Nå ønsker vi at alle medlemmer går inn og sjekker info om seg selv, og at de gjør det til en vane å sjekke dette jevnlig. Har det skjedd endringer med deg selv siden sist, er det bare å endre dette på direkten. Vi ønsker at det skal være en ryggmargsrefleks hver gang du har endring i telefonnummer, adresse, arbeidsgiver, arbeidssted, lønn, stillingsprosent, osv. Når medlemmene sender inn endringer i opplysninger om seg selv på denne måten, havner de i et såkalt ”venteregister”. BFs sekretariat sjekker manuelt hver enkelt opplysning for å luke ut åpenbare misforståelser og feilskrivinger. Dette blir gjort daglig. Medlemmene finner lenken til medlemsregisteret fra BFs nettsider. En knapp på høyre side heter ”Oppdatere medlemsinformasjon”. Du føres da til innloggings-bildet. Der avkreves du medlemsnummer og fødselsdato. Medlemsnummer står på adresseetiketten bak på Bibliotekaren.

Søknadsfrist: 21. desember 2010

Åsnes kommune, 2270 Flisa

Godt lesestoff: www.dagogtid.no

! s i t a r g r e k e v Fire

Foto: John O’Neill

ID!

OG T G A D d d me Bli kjen

Bibliotekaren 12/2010 neste i dei fire ID, ei fr Du får G OG T k e av DA

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • •

2,0%* sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000* Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073 *Betingelser pr. januar 2010. Nominell kredittrente 10,5% årlig. Effektiv rente; kr 10 000 - 14,37%, kr 25 000 - 12,35%, kr 50 000 - 11,68%

Stipend til studentmedlemmer Bibliotekarforbundets forbundsstyre har satt av inntil kr 10.000 i 2010 til stipend for studentmedlemmer av BF ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Tromsø. Stipendet skal brukes til deltakelse på konferanser og seminar innen bibliotekbransjen. Forbundsstyret skal ha kortfattet rapport om hvilket utbytte man hadde av deltakelsen. Søknad sendes bf@bibforb.no. Det er ingen søknadsfrist, søknader kan sendes hele året. Har du spørsmål, ring BFs sekretariat 48 02 09 00.

Bibliotekaren 12/2010



Bibliotekarforbundet Sekretariatet Leder: Nestleder: Konsulent: Adresse: Telefon: Fax: E-post: URL:

Monica Deildok Hanne Brunborg Eva Trønnes Lakkegt. 21, 0187 Oslo 48 02 09 00 22 17 04 96 bf@bibforb.no www.bibforb.no

Innmeldingsskjema

Navn

Adresse

Tlf.

Mobil

Postnr.

E-post:

Forbundsstyret

Født

Yrkesaktiv

Poststed

Innmelding på nett: www.bibforb.no Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Student

Leder Monica Deildok Mobil: 41 21 23 57 E-post: monica.deildok@bibforb.no Nestleder Hanne Brunborg Mobil: 99 69 64 80 E-post: hanne.brunborg@bibforb.no Styremedlemmer Klaus Jøran Tollan, Høgskolen i Gjøvik Roger Dyrøy, Kristiansand folkebibliotek Elisabeth Bergstrøm, Longyearbyen bibliotek Susanne Baumgärtel, Tromsø bibliotek og byarkiv Henriette Primberg, Forus videregående skole Varamedlemmer Knut Hverven, Lovisenberg diakonale høgskole Gro Haugastuen, Stavanger bibliotek og kulturhus Mette Rysjedal, Fjaler folkebibliotek Ingrid Ericson, Høgskolen i Sør-Trøndelag Kari Angelsen, Bodø bibliotek

yrkesativ I Ikke mai 2009 åpnet BF for å ta imot Fra og med januar-nummeret 2010 har innmeldinger på nett. Både studenter og vi derfor tatt innmeldingsskjema av Arbeidsgiver Sektorut (Komm/Stat/Fylke/Priv) ferdig utdanna bibliotekarer kan fylle inn et Bibliotekaren. Det har stått jevnlig i bladet Arbeidssted skjema på våre nettsider og klikke Sendsiden startenTlf.i 1993. Men nå er dette altså knappen. Så er de registrert som medlem. ikke lenger nødvendig. Adresse Faks. Ferdig utdanna bibliotekarer må sende Trenger du hjelp med innmelding på Postnr. Poststed dokumentasjon på bibliotekarutdanning i nett, tar du kontakt med BF-sekretariatet posten til BF. Ellers er alt elektronisk. tlf 48 02 09 00 eller bf@bibforb.no. Ansiennitet fra Stilling BF - sek ret ariatet har mottatt 70 innmeldinger Stillingskode Årslønn 100% / Lønnstrinn Stillingsandel på denne måten fra mai til desember 2009. Av disse Dato 18 studentmedSignatur gjaldt lemskap og 52 bibliotekarmedlemskap. Rutinen Kontingentsatser: Yrkesaktive: 1,32 %nå av bruttolønn. virker godt, og bør være (Min. kr. 2220 pr. år. / Maks. kr. 4800 pr. år.) Ikke-yrkesaktive: kr. 250 pr. år. Studenter: pr. skoleår. tilgjengelig forkr. 100 alle som ønsker medlemskap. Skjemaet sendes: Bibliotekarforbundet, Lakkegt. 21, 0187 Oslo, vedlagt dokumentasjon av bibliotekarutdanning.

Fylkeslag Finnmark Ragnhild Måsø Tana bibliotek Telefon: 46 40 03 16 E-post: ragnhild.maso@tana.kommune.no

Sogn og Fjordane Anne Sagen Førde bibliotek Telefon: 57 72 19 11 Epost: anne.sagen@forde.kommune.no

Vestfold Richard Madsen Holmestrand bibliotek Telefon: 33 06 41 52 E-post: richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Troms Marit Somby Troms fylkesbibliotek Telefon: 77 78 80 24 Epost: marit.andersen.somby@tromsfylke.no

Hordaland Kasper Vejen Statped Vest kompetansesenter Telefon: 55 92 34 99 E-post: kasper.vejen@statped.no

Buskerud Bror Von Krogh Kongsberg videregående skole Telefon: 32 86 76 08 E-post: kbvon@online.no

Nordland Grete Gløsen Josefsen Rana bibliotek Telefon: 75 14 61 00 E-post: grete.g.josefsen@rana.kommune.no

Rogaland Lena Dommersnes Lundehaugen videregående skole Telefon: 51 68 59 00 Epost: lena.dommersnes@rogfk.no

Hedmark og Oppland Monica Skybakmoen Elverum folkebibliotek Telefon: 41 61 08 78 Epost: monica.skybakmoen@elverum.folkebibl.no

Trøndelag Knut Alstad Norges geologiske undersøkelse Telefon: 73 90 41 24 Epost: knut.alstad@ngu.no

Agder Else Marie Nesse Kristiansand folkebibliotek Telefon: 38 12 49 39 E-post: else.marie.nesse@kristiansand.kommune.no

Østfold Lise Haugen Larsen Moss bibliotek Telefon: 69 24 83 48 E-post: lise.haugen.larsen@moss.kommune.no

Møre og Romsdal Hilde Gjessing Møre og Romsdal fylkesbibliotek Telefon: 70 16 22 74 E-post: hilde.gjessing@mr.fylkesbibl.no

Telemark Kari Moldvær Porsgrunn bibliotek Telefon: 35 54 71 71 E-post: karim@porsgrunn.folkebibl.no

Oslo/Akershus Janne Nordlie (fungerende leder) Skedsmo bibliotek Telefon: 48 14 29 02 E-post: jannen@skedsmo.kommune.no

Bibliotekaren 12/2010

B-PostAbonnement Returadresse: Bibliotekarforbundet Lakkegata 21 0187 Oslo

Virkningstidspunkt En hel liten hær av tillitsvalgte har gått i lønnskrigen for BF i høst. Land og strand rundt har de fremmet krav, finslipt argumenter, vurdert smertegrense, justert forventninger og til slutt takket for tilbudet og akseptert - eller i noen tilfelle brutt. En dyptfølt honnør går til alle dere som utgjør denne hæren! Dette er grunnfjellet i forbundet vårt. Midt i den lokale forhandlingshøsten må man – uten å flakke for mye med blikket – snakke stødig og forstandig med motparten om overheng, lønnsglidning og virkningstidspunkt. Grusomme begreper, fordi forståelsen av dem aldri kommer lett - til mange av oss. Vel, det er nok særlig overheng og lønnsglidning som ofte glipper. Hva var nå overheng igjen? Var det ikke ”ettervirkninger” av forrige års tariffoppgjør? Er det ikke simpelthen forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for et år og lønnen ved utgangen av samme året? Jo, jeg tror det. Puh, der satt den i hvert fall. Og så var det lønnsglidning? Er det lønnsutvikling som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved det sentrale tariffoppgjøret, sier du? Ok, takk skal du ha. Men ”virkningstidspunkt” kan da ikke være noe vanskelig begrep å forstå, sier du kanskje. Tja, selve datoen for når et lønnstillegg skal gjelde fra, er for så vidt ikke noe hokus-pokus. I seg selv. Men, så begynner din arbeidsgivermotpart å si at årslønnstillegget på 15.000 kroner som dine medlemmer får, er mer verdt enn de 20.000 kronene som din kollega i et annet tariffområde får, med henvisning til virkningstidspunkt. For – sier din motpart – når året er slutt, har du fått mer kroner inn på kontoen din, med 15.000 gitt med virkning pr 1. januar, enn med 20.000 gitt pr 1. mai. Aj, aj, har argumentet med kollegaens tillegg på 20.000 falt i fisk? Du prøver å unngå å flakke med blikket, men det holder hardt…

- Ja, men hvis vi alle ble lønnet etter samme årslønn i begynnelsen av året, har mine medlemmer lavere månedslønn i desember, selv om årslønna totalt er høyere, sier du kanskje. Og legger til: - Hvis vårt lønnsnivå skal bidra til å trekke til oss gode kollegaer i årene som kommer, så er det vel ikke så lurt med virkningstidspunkt 1. januar, for da vil vår lønn kronisk framstå som lavere enn den egentlig er, i og med at så mye av årslønna vår kommer som etterbetaling etter lokale oppgjør? Hah! Der flakket arbeidsgiver med blikket et øyeblikk! Er ikke tidligst mulig virkningstidspunkt en sikker vinner blant tillitsvalgte lenger…? Det burde det ikke være, sånn uten videre. Virkningstidspunkt burde være mer prinsipielt enn måten det håndteres på av partene nå. I sentrale forhandlinger justeres virkningstidspunkt på de ulike elementene i avtalene for å få regnestykker til å gå opp. I KS-avtalen er det vel sikkert fire ulike virkningstidspunkt på sentralt fastsatte element, i tillegg til at det i hver kommune og fylkeskommune blir enighet om virkningsdatoer for lokale tillegg. I staten er det vel tre ulike sentrale virkningsdatoer, i tillegg til de lokale. Dette er etter min mening fremmedgjørende og prinsippløst. Man burde forhandle om lønn pr 1. mai, dvs når tariffavtalen gjelder fra. Eller man kunne enes om at alle framforhandlete lønnsreguleringer skal gjelde fra 1. januar. Det er uryddig å la arbeidsgiver låne så mye av våre lønnstillegg i så mange måneder hvert år. Det bør vi kunne si, uten å flakke for mye med blikket.

Erling Bergan Redaktør

Sitatet

- Folk står oppe i en rekke ulike lesesituasjoner, lesing er del av en større prosess, det kan være del av en forskningsprosess, en forberedelse til saksbehandling på jobben, eller romanlesing. Vi får derfor en rekke typer lesing. Lesing av roman er bare en spesiell form for lesing. Og det er vanskelig å tenke seg at ett enkelt lesebrett skal tilfredsstille alle disse lesebehovene. Terje Hillesund, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitet i Stavanger, under ebokkonferansen i Drammen 26. november 2010.