Bibliotekaren Tidsskr ift ffor or Bib liotekarf orb undet idsskrift Bibliotekarf liotekarforb orbundet
År gang 3 1995 Nr 4 Årg
Landsmøtet nærmer seg! I dette nummeret finner du innkalling til BFs landsmøte fredag 29.september i Oslo. Sakspapir og diverse informasjon om landsmøtet finner du også her. Les forslagene til prinsipprogram og arbeidsprogram, budsjettforslag for 1996 og 1997, forslag til vedtektsendringer, delegatfordeling på landsmøtet, m.m.
s.5-12
Fra Skrede til Underdal - og tilbake igjen. Frode Bakken og Tove Pemmer Sætre har lest rapporten fra Underdal-utvalget, som skulle se på en mulig sammenslåing av de statlige topporganene i norsk bibliotekvesen. Utvalget har mislyktes, og Frode og Tove er ikke nådige.
s.25
Streiken AF-streiken varte en uke. BF var med. I Trondheim var fire av våre medlemmer i streik, f.v. Liv Kaalvik, Kirsti Sand, IngerJohanne Wall og Turid Holtermann. Stoff fra streiken finner du på s.15-21. Etter at streiken endte i tvungen lønnsnemnd fikk vi reaksjonene fra noen sentrale aktører, på s.36-38.
BIBLIOTEKAREN
4/95
Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet:
SIDE 2
Bibliotekaren:
Bibliotekarforbundet
Tidsskrift for Bibliotekarforbundet Randi Rønningen (leder) Menighetsfakultetets bibliotek Boks 5144 Majorstua 0302 Oslo Tlf.jobb: 22 59 05 22 Fax: 22 59 05 30 Tlf.priv.: 22 19 56 41 Erling Bergan (nestleder) Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag 6800 Førde Tlf.jobb: 57 82 94 10 Fax: 57 82 94 30 Tlf.priv.: 57 82 24 09 Kristin Storvig (AU-medlem) Nord-Trøndelag fylkesbibliotek Dampsaga 7700 Steinkjer Tlf.jobb: 74 16 93 53 Fax: 74 16 24 10 Tlf.priv.: 74 15 16 46 Kirsten Grøtte (sekretær) Rud videregåande skole Hauger skolevei 8-10 1351 Rud Tlf.jobb: 67 13 20 60 Fax: 67 13 15 50 Tlf.priv.: 67 13 26 49 Kristin Østerholt (kasserer) Svalbardgt. 2 c, Leil. F 9600 Hammerfest Tlf.jobb: 78 41 17 42 Fax: 78 41 10 34 Tlf.priv.: 78 41 08 52 Turid Holtermann (styremedlem) Trondheim folkebibliotek Peter Egges plass 1 7005 Trondheim Tlf.jobb: 72 54 75 00 Fax: 72 54 75 10 Tlf.priv.: 73 91 11 59 Anne-Mette Vibe (styremedlem) Norges idrettshøgskoles bibliotek Postboks 40 Kringsjå 0807 Oslo Tlf.jobb: 22 18 56 80 Fax: 22 23 42 20 Tlf.priv.: 22 27 80 12
Medlemskap:
ISSN 0804-4147
Bibliotekarforbundet ble stiftet 12.juni 1993. Medlemskap fram til 1.1.95 har kostet kr.200,- for bibliotekarer og kr.100,- for 2. og 3.års studenter ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole.
Ansv ar lig rredaktør: edaktør: Ansvar arlig
Randi Rønningen Redaksjon:
Erling Bergan Anja Angelskår Mjelde Redaksjonens adr esse: adresse:
Runnen 4, 6800 Førde E-post: ebe@ahf.hisf.no Trykk:
Falch Hurtigtrykk, Oslo Abonnement:
Abonnement på «Bibliotekaren» i 1995 koster kr.160,-. Beløpet betales inn til vår postgirokonto. Merk talongen «Abonnement 95».
BF er fra 1.1.95 medlem av AF, og dermed begynner normale kontingentsatser å gjelde. Full kontingent er kr.2.388,- pr.år (kr 199,pr.mnd). Redusert kontingent (for de som har halv stilling eller mindre): kr.1.728,- pr.år (kr 144,pr.mnd). Ikke-yrkesaktive betaler kr. 475,- pr.år, og studenter kr.175,- pr.år. Kontingenten inkluderer medlemskap i AF og abonnement på «Bibliotekaren», men den inkluderer ikke medlemskap i NBF i 1995. Du får tilsendt innmeldingsskjema ved å skrive til BF.
Annonser: Adr esse: Adresse:
1/1 side kr. 1.200,-. 1/2 side kr. 600,-. Stillingsannonser kr. 300,-
Utgivelsesplan: Nummer:
Deadline:
1 - 1995 18.januar 2 - 1995 1.mars 3 - 1995 19.april 4 - 1995 31.mai 5 - 1995 9.august 6 - 1995 13.september 7 - 1995 11.oktober 8 - 1995 15.november
Bibliotekarforbundet Postboks 9315 Vålerenga 0610 Oslo Elektr onisk post: Elektronisk
I postkassa: 8.februar 22.mars 10.mai 21.juni 30.august 4.oktober 1.november 6.desember
bforbund@bibhs.no Postg ir o-k onto: ostgir iro-k o-konto:
0825.0817062 Bankg ir o-k onto: Bankgir iro-k o-konto:
6039.05.64093
SIDE 3
BIBLIOTEKAREN
4/95
Innhold: Randi Rønningen: Leder'n.................... s. 3 Erling Bergan: Forbundsstyrets møte 19.mai ............. s. 4 Liv Søland: BF-ere samlet i Drammen ............... s. 4 Innkalling til landsmøtet .............. s. 5 Sakspapir til landsmøtet ....... s. 6 - 12 Randi Rønningen: Forslag til ny lønnsplan for bibliotekarer i kommunal sektor ..s.13 Jon Einar Spetz: Veien til 100% ....... s.14 Streike-intervju med: Liv Kaalvik............. s.15 Streike-intervju med: Turid Holtermann .. s.16 Streike-intervju med: Arild Haugen.......... s.19 Randi Rønningen: Randi leder og lærer ................. s.20 Ingeborg Motzfeldt: Fagutdanning og stillingsprosenter i nord...................... s.22 Hilde E. Sperrevik: Reisbrev fra Botswana ............... s.24 Frode Bakken og Tove Pemmer Sætre: Regjeringen må skjære gjennom tilbake til Skrede .... s.25 Notiser ..................... s.29 Debatt ..................... s.30 Kirsten Grøtte: Mer om forsikring .. s.31 Etter-streik-intervju: Randi Rønningen ... s.36 Etter-streik-intervju: Turid Holtermann .. s.37 Tina Mannai: 150 bibliotekarer streiket i Oslo ........ s.38 Bibliotekarforbundets innmeldingsskjema s.39
leder'n Randi Rønningen, leder i Bibliotekarforbundet
I skrivende stund er BFs første streik nettopp avsluttet. Som kjent brøt AF forhandlingene både i stat og kommune. LO og YS godtok tilbudene fra arbeidsgiver, mens førskolelærerne i Norsk Lærerlag i likhet med AF gikk til brudd. AFs argument for å bryte forhandlingene kan summeres i to punkter: rammene ble for små og profilen var slik at det heller ikke denne gang kom de med utdanning til gode. Forhandlingene mellom AF og arbeidsgiverne førte ikke fram og 31. mai var streiken et faktum. Som kjent endte det med at regjerningen stoppet streiken med tvungen lønnsnemnd 6. juni, dagen før fase to av streiken skulle iverksettes. I forbindelse med AFs konfliktberedskap hadde BF poengtert at vi som et helt nystartet forbund ikke hadde bygget opp et konfliktfond og at mange medlemmer ut i streik ville være umulig med vår økonomiske situasjon. Vi ba derfor om at færrest mulig av våre medlemmer ble tatt ut i streik. Disse argumentene fikk vi gjennomslag for, det var derfor kun fem av BFs medlemmer som ble tatt ut i streikens første fase, alle ansatt ved Trondheim folkebibliotek. I tillegg ville ni andre arbeidssteder med i alt 80 medlemmer bli berørt dersom streiken hadde gått til neste fase. BFs første tariffoppgjør ble mer dramatisk enn vi på forhånd hadde forutsett. Dette er første gangen AF som sådan går til streik på kommunal sektor, tidligere har det kun vært enkelt-forbund som har streiket. Det har til tider vært spennende, men samtidig var det greit å bli kastet ut i en slik situasjon. Vi ser at mye kunne vært gjort annerledes og bedre. Men vi har lært mye og samlet oss verdifull erfaring som vil gjøre BF til et bedre organisert og mer slagkraftig forbund. Noen av BFs medlemmer har spurt seg om ikke tilbudene fra arbeidsgiverne ville gi bra uttelling for bibliotekarene, i forhold til hva vi har fått tidligere. Med få unntak ville BFs medlemmer på kommunal sektor nyte godt av det spesielle tillegget på kr 2.200,- på koder med 75 % eller større andel av kvinner. Dette sammen med det generelle tillegget, ville gitt en økning på kr 5.800.
leder'n fortsetter på side 23...
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 4
Forbundsstyrets møte Erling Bergan, nestleder i Bibliotekarforbundet
Fredag 19.mai var forbundsstyret samlet til møte på Menighetsfakultetets bibliotek. Økonomi-oversikten viste at BF hadde en saldo på kr.120.000,- pr.11.mai. Medlemsstatus pr.18.mai viste 533 medlemmer. Forbundsstyret gikk gjennom situasjonen i tariffoppgjøret og konfliktberedskapen etter at AF brøt forhandlingene. Medlemmene var orientert om stoda i eget brev. Så langt vi var i stand til å ha det, som nytt forbund i AF, følte vi at vi hadde kontroll over situasjonen. Forbundsstyret godkjente utlysningstekst for BFs første stilling som faglig sekretær. Stillingen skal lyses ut i Bibliotekaren og Internkontakt med søknadsfrist 20.august. Randi Rønningen skal gå gjennom søknadene og AU skal godkjenne innstillingen som går til forbundsstyret.
Forberedelsene til stiftelsesmøtene i BFs lokallag ble gjennomgått. Styret skal være representert på alle disse møtene. AU skal lage et opplegg for gjennomføringen.. Styret vedtok også at separat innkalling skal sendes til alle medlemmer i august. Landsmøtet skal avvikles 29.september i Oslo. Vi gjennomgikk en del praktiske saker og hvilke sakspapir for landsmøtet som skal inn i Bibliotekaren 4/95. Når det gjaldt vedtektsendringer, kontingentsatser, budsjett for 1996 og 1997 og konfliktfondets størrelse, ble styrets innstillinger til landsmøtet vedtatt. Prinsipp- og arbeidsprogram skal AU jobbe mer med. Ellers hadde styret oppe AFs lønnspolitiske prosjekt. Hovedpunktene i Underdalsutvalgets innstilling ble drøftet. Spørsmålet om økonomisk støtte til arbeidsplassgrupper i BF ble avklart inntil videre: Vi bevilger ikke runde summer, men dekker utgifter etter regning. En kort runde på BFs håndtering av vanskelige personalsaker ble det også tid til, før ferielisten for forbundsstyrets medlemmer ble satt opp.
BF-ere samlet i Drammen Av Liv Søland, distriktsbibliotekar ved Buskerud fylkesbibliotek
Dette er et referat fra orienteringsmøtet i Drammen 10.mai 1995 der Bibliotekarforbundets leder Randi Rønningnen deltok: Møtet samla 16 av de 33 bibliotekarene i Buskerud som pr.dato er medlemmer i Bibliotekarforbundet. Dette var vår første mulighet til å få en orientering om Bibliotekarforbundet og samtidig kunne stille spørsmål direkte til en som sitter med full oversikt. Selv om mye har stått omtalt i “Bibliotekaren”, oppleves det mer positivt å være tilhører. Det var sikkert også grunnen til at frammøtet var så godt.
Randi Rønningen hadde en brei gjennomgang av historikken bak BF, dagens situasjon og veien videre. Vi forstår at det er nedlagt svært mye arbeide før en er kommet så langt og at det nå er viktig å få fast kontor, sekretær, osv., slik at medlemmene kan bli sikra den oppfølgingen de har krav på. 1995 blir av den grunn et aktivt år, men mye vil være på plass når landsmøtet er over i september. Opprettelsen av lokallag og nettverket av tillitsvalgte var nok de to temaene som resulterte i flest spørsmål. Her er det mye som må “gå seg til”, men vi opplever en veldig positiv tone og tro på at vi som yrkesgruppe kan få til noe. Møtedeltakerne var hovedsaklig ansatte i Drammen og Buskerud fylkeskommune, men kommunene Lier og Røyken var også representert. Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune foretok valg av tillitsvalgte i forbindelse med møtet: Drammen kommune: Monica Nævra Buskerud fylkeskommune: Liv Sagvolden
SIDE 5
BIBLIOTEKAREN
4/95
Innkalling til landsmøte i Bibliotekarforbundet Bibliotekarforbundet avholder landsmøte fredag 29. september kl. 10.00-17.00 i Ingeniørenes Hus i Oslo. Registrering av deltagere og kaffeservering fra kl. 9.00. Landsmøtet består av delegater valgt fra lokallagene. Bare delegatene har stemmerett på landsmøtet. Medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen innkalles spesielt til landsmøtet. Alle medlemmer av BF kan møte på landsmøtet med forslags- og talerett. Saker som ønskes behandlet på landsmøtet må være forbundsstyret i hende før landsmøtet settes.
Dagsorden for landsmøtet: 1.
2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13.
Konstituering: a) Godkjenning av innkalling, delegater og møtereglement. b) Valg av møteledere, referenter, redaksjonskomité, protokollkomité og tellekorps. c) Godkjenning av dagsorden. Forbundsstyrets beretning. Forbundsstyrets regnskap. Kontrollkomitéens rapport. Kontingent for kommende landsmøteperiode. Inndeling i lokallag for kommende landsmøteperiode. Konfliktfondets størrelse. Lønnspolitisk strategi. Innkomne saker. Prinsipprogram og arbeidsprogram. Budsjett for 1996 og 1997. Endringer i vedtektene. Valg: a) Leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret. b) Leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomitéen. c) Leder, medlemmer og varamedlemmer til kontrollkomitéen.
BF dekker reiseutgifter for valgte delegater, medlemmer og varamedlemmer av forbundsstyre, kontrollkomité og valgkomité. De som ikke kan bo privat må på forhånd ta kontakt med forbundsstyret, som sørger for overnatting. Øvrige medlemmer som ønsker å delta på landsmøtet får ikke reise- eller oppholdsutgifter dekket av BF. Alle tilstedeværende vil få servert en enkel lunsj under landsmøtet. Vi ber medlemmer som ønsker lunsj å melde fra til forbundsstyret innen 25. september. På kvelden etter landsmøtet er det planlagt en uformell sammenkomst.
Oslo 31.5.95 Randi Rønningen Leder
BFs landsmøte '95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 6
Sakspapirene til landsmøtet Dette nummeret av Bibliotekaren vil gå under betegnelsen «landsmøtenummeret». Her er innkalling, dagsorden, sakspapir og diverse praktisk informasjon angående landsmøtet. Men en del relevante dokumenter har stått i tidligere nummer av Bibliotekaren og noen sakspapir legges fram på landsmøtet. For oversiktens skyld har vi satt opp en liste over hvor dokumentene finnes: * Innkalling og dagsorden til landsmøtet. * Forslag til møtereglement. * Delegat-fordeling. * Navn på de valgte delegatene. * Forslag til valg av møteledere, referenter, redaksjonskomité, protokollkomité og tellekorps. * Beretning og regnskap for 1993. * Beretning og regnskap for 1994. * Beretning og regnskap for 1995. * Orientering om revisjon. * Kontrollkomitéens beretninger for 1993 og 1994. * Kontrollkomitéens beretning for 1995. * Forslag til kontingent. * Forslag til inndeling i lokallag. * Forslag til størrelse på konfliktfondet. * Innkomne saker. * Forslag til prinsipprogram. * Forslag til arbeidsprogram. * Forslag til budsjett for 1996. * Forslag til budsjett for 1997. * Gjeldende vedtekter. * Forslag til vedtektsendringer. * Oversikt over valgte i denne landsmøteperioden. * Valgkomitéens forslag.
(I dette bladet) (Legges fram på landsmøtet) (I dette bladet) (Legges fram på landsmøtet)
(Legges fram på landsmøtet) (I «Bibliotekaren» nr.1/94) (I «Bibliotekaren» nr.1/95) (Legges fram på landsmøtet) (I dette bladet) (I «Bibliotekaren» nr.2/95) (Legges fram på landsmøtet) (I dette bladet) (I dette bladet) (I dette bladet) (Legges fram på landsmøtet) (I dette bladet) (I dette bladet) (I dette bladet) (I dette bladet) (I «Bibliotekaren» nr.1/95) (I dette bladet) (I dette bladet) (Legges fram på landsmøtet)
Det er ønskelig at deltagerne har med seg dette og tidligere relevante nummer av Bibliotekaren til landsmøtet. Restopplag av Bibliotekaren vil i tillegg bli tilgjengelig på landsmøtet så langt opplaget rekker.
BFs landsmøte '95
Valgte i BF inneværende landsmøteperiode: Stiftelsesmøtet i BF ble holdt 12.juni 1993. Der ble det foretatt valg på forbundsstyre, valgkomité og kontrollkomité. Leder, nestleder og de faste medlemmene av forbundsstyret går fram av oversikten på side 2 i dette nummeret av Bibliotekaren. De øvrige valgte er: 1.vara til forbundsstyret: Kirsti Tveitereid, Lillegården kompetansesenter 2.vara til forbundsstyret: Leikny Indergaard, Rogaland fylkesbibliotek 3.vara til forbundsstyret: Lasse Christensen, Bærum bibliotek Leder i valgkomitéen: Else-Margrethe Bredland, Kristiansand folkebibliotek Valgkomitémedlem: Ingeborg Motzfeldt, Høgskolen i Tromsø Valgkomitémedlem: Kari Gulbraar, Høgskolen i Oslo Vara til valgkomitéen: Aud Nordgarden Grimstad, Fredrikstad bibliotek Leder i kontrollkomitéen: Rannveig Egerdal Eidet, Høgskolen i Oslo Kontrollkomitémedlem: Frode Bakken, Tønsberg bibliotek Kontrollkomitémedlem: Thomas Brevik, UB - Bergen Vara til kontrollkomitéen: Tina Mannai, UB - Oslo Valgkomitéen vil legge fram sine forslag for kommende landsmøteperiode på selve landsmøtet.
SIDE 7
BIBLIOTEKAREN
4/95
Delegatfordeling:
Orientering om revisjon:
Det er vedtektenes § 7.4 som bestemmer hvor mange delegater hvert av BFs lokallag får på landsmøtet:
På BFs stiftelsesmøte i 1993 ble det fattet et vedtak hvor det heter: «Forbundsstyrets første oppgave blir å søke om opptak i AF fra 1.1.94, hvoretter vedtekter og arbeidsprogram tar til å gjelde.» Ettersom opptak i AF ble utsatt ett år, mener forbundsstyret det er en rimelig tolkning at vedtektene tok til å gjelde først fra 1.1.95.
1 - 29 medlemmer gir 2 delegater 30 - 69 medlemmer gir 3 delegater 70 - 109 medlemmer gir 4 delegater over 110 medlemmer gir 5 delegater Forbundsstyret har vedtatt at lokallagenes medlemstall pr.1.mai 1995 skal være utgangspunkt for delegat-fordelingen til årets landsmøte. Det gir følgende fordeling: Lokallag
Medlemstall:
Antall delegater:
1 Finnmark 21 2 Troms 8 3 Nordland 16 4 Trøndelagsfylkene 22 5 Møre og Romsdal 24 6 Sogn og Fjordane 18 7 Hordaland 39 8 Rogaland 34 9 Agderfylkene 12 10 Telemark 11 11 Vestfold 29 12 Buskerud 33 13 Hedmark og Oppland 15 14 Østfold 25 15 Oslo 58 16 Akershus 100 17 Bibliotekarstudentene 50
2 2 2 2 2 2 3 3 2 2 2 3 2 2 3 4 3
Totalt
41
515
Delegatene skal velges på lokallagenes årsmøter i september. Innkalling til alle disse årsmøtene sto i forrige nummer av Bibliotekaren. Det er også verdt å merke seg at vedtektenes § 7.4 sier: “Lokallagets leder bør være en av delegatene.” Vi minner samtidig om at vedtektenes § 7.5 gir alle forbundets medlemmer anledning til for egen kostnad å møte på landsmøtet med forslags- og talerett. Men det er altså kun delegatene som har stemmerett.
Vedtektenes §21 sier: «Forbundets regnskaper skal revideres av registrert revisor.» Forbundsstyret er da av den mening at BF ikke trenger å engasjere registrert revisor før regnskapene for 1995 skal revideres. Begrunnelsen er at utgiftene til revisor må stå i et rimelig forhold til regnskapene som skal revideres. Regnskapene for 1993 og 1994 var små, siden det først var fra 1.1.95 at ordinær kontingent-trekk tok til å gjelde. Forbundsstyret mener at regnskapene for 1993 og 1994 bør revideres. Ettersom BF ikke har valgte revisorer, fant forbundsstyret at kontrollkomitéen var nærmest til å foreta revisjon. Kontrollkomitéen avslo dette i brev av 27. februar, som avsluttes slik: «Vi anbefaler derfor at BFs styre tar de nødvendige skritt for å få til en revisjon av regnskapene retrospektivt. Det vil si at regnskap for 1993 og regnskap for 1994 revideres av revisor i ettertid og legges fram på landsmøtet sammen med regnskap for 1995-perioden (1.1.1995 - landsmøtet).» Forbundsstyret vil følge anbefalingen når det gjelder retrospektiv revisjon av regnskapene for 1993 og 1994. Men kontrollkomitéen forutsetter at landsmøtet vil bli forelagt et revidert regnskap for den delen av 1995 som går forut for landsmøtet. Det vil landsmøtet ikke. Revisjon vil først bli foretatt når regnskapet for hele 1995 er avsluttet, og revisjonsberetning vil forelegges for landsmøtet i 1997. Revisjonsberetninger for 1993 og 1994 vil derfor også måtte legges fram for 1997-landsmøtet til godkjenning.
BFs landsmøte '95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 8
Forslag til prinsippprogram for BF 1996-97: Arbeidsutvalget i forbundsstyret foreslår følgende som BFs prinsipprogram for neste landsmøteperiode: Formålsparagrafen i vedtektene definerer Bibliotekarforbundet som et landsomfattende fagforbund, med formål å arbeide for medlemmenes lønns-og arbeidsvilkår, høy faglig standard i såvel utdanning til som utøvelse av faget, samt samarbeid og forståelse mellom yrkesgruppene i bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonssektoren. Bibliotekarer jobber i flere sektorer, tjener ulike moderinstitusjoner og har tyngdepunkt i forskjellige arbeidsoppgaver. Likefullt har vi et profesjonelt fellesskap basert på likeartede utfordringer i arbeidet, det samme profesjonelle verktøyet for å møte utfordringene, felles arbeidsmarked og felles utdanning. Alle bibliotek møter et behov for bedre å integreres i sine moderinstitusjoner. På tvers av sektorene blir det utvekslet teorier og metoder for å møte dette behovet. Orienteringen mot moderinstitusjonene bidrar dermed heller til å styrke enn å svekke bibliotekarenes profesjonelle fellesskap. Som fagforbund for dette profesjonelle fellesskapet av bibliotekarer står BF overfor en rekke strategiske utfordringer. Vi mener noen av de viktigste er: Bib liotekar enes lønn. Bibliotekar liotekarenes Gjennom mange år har tariffoppgjørene unnlatt å ta hensyn til hvor mye det koster å ta utdanning. Tre års utdanning fra ufaglært til faglært arbeider gir 22% høyere lønn. Ytterligere tre års høgskoleutdanning gir bare 4% høyere lønn, samtidig som et stort studielån skal nedbetales. I arbeidet med å rette opp denne urettferdigheten, har bibliotekarer felles interesser med store yrkesgrupper i AF. BF må bidra til at det blir mer rettferdige lønnsrelasjoner i arbeidslivet.
BFs landsmøte '95
Bib liotekar enes k ompetanse Bibliotekar liotekarenes kompetanse ompetanse.. Alle yrkegrupper sliter med myter. For bibliotekarer forsterkes
problemet av at mytene vil ha det til at vi ikke trenger særlig utdanning for å utføre yrket vårt. Vi er avhengige av å komme denne myten til livs for å bedre lønn, arbeidsforhold, karrieremuligheter og allmenn jobb-trivsel. BF må bidra til å bygge opp sannere bilder av bibliotekarer i folks øyne. Bib liotekar enes or ganiser ing Bibliotekar liotekarenes org anisering ing.. Med den viktige samfunnsmessige funksjonen bibliotekarer er tildelt, må vi vise større profesjonell modenhet enn organisasjonsjungelen vår tilsier. BF må arbeide hardt for å bli et slagkraftig forbund for bibliotekarer i Norge, med mange alliansepartnere og god innflytelse i AF. Informasjonsteknologien. Den kraftige utviklingen av datateknologi og telekommunikasjoner er av stor betydning for bibliotekarers arbeid. Bibliotekarenes kompetanse må også bli utnyttet i tilretteleggingen av denne teknologien for brukene. BF må bidra til å gjøre bibliotekarer fortrolige med anvendelsen av denne teknologien. Utdanningen i samfunnet. Befolkningen må oftere enn før oppjustere eller endre kompetansen sin, og kompetansehevingen tilpasses i større grad den enkeltes livssituasjon. Bibliotekarene blir her utfordret som yrkesgruppe i alle sektorer. BF må bidra til å styrke bibliotekarenes evne til å stå sentralt i utdanningssamfunnet og samarbeide med hverandre på tvers av sektorer. Demokratiet og offentligheten. Mengden dokumenter i samfunnet øker, massemedia sender og trykker mer enn noen gang før. Bare en brøkdel av økningen skyldes at flere har noe interessant, nyttig eller underholdende å melde. Bibliotekarer har som jobb å skille klinten fra hveten. BF må bidra til at bibliotekarutdanningen stadig gjør oss i stand til å møte samfunnets behov for litteratur og informasjon på en kompetent måte.
SIDE 9
Forslag til arbeidsprogram for BF 1996-97: Arbeidsutvalget i forbundsstyret foreslår følgende som BFs arbeidsprogram for neste landsmøteperiode:
Lønns- og arbeidsforhold - Arbeide for en bedre kommunal lønnsstige - Delta aktivt i AFs lønnspolitiske prosjekt - Styrke medlemmenes muligheter til å få sin rettmessige del ved de lokale forhandlingene - Sørge for at medlemmenes lokale medbestemmelsesrett utnyttes - Arbeide for hele stillinger Organisasjon - Rekruttere medlemmer - Bygge opp sekretariat - Skolere tillitsvalgte - Avklare lokallagenes funksjon - Utvikle «Bibliotekaren» til et hovedorgan for bibliotekarer i Norge - Utvikle samarbeid med andre AF-forbund - Delta aktivt i ulike AF-fora - Søke samarbeid med søsterorganisasjoner i andre land, spesielt innenfor Norden Fag- og utdanningspolitikk - Delta i den generelle bibliotekpolitiske debatten - Gi innspill i aktuelle bibliotekpolitiske saker - Arbeide for fleksible etter- og videreutdanningstilbud - Arbeide for fullverdig bibliotekutdanning ved universitet
BIBLIOTEKAREN
4/95
Påmelding til lunsjen under landsmøtet: Alle som deltar på BFs landsmøte fredag 29.september skal få en enkel lunsj. Som kjent består BFs landsmøte av delegater, men alle BF-medlemmer har i tillegg rett til å møte på landsmøtet med tale- og forslagsrett (ikke stemmerett). Vi vet hvor mange delegater som kommer. Men hvor mange BF-medlemmer vil komme i tillegg? For å bestille riktig mengde mat, må vi be om at du melder deg på til landsmøte-lunsjen. ptember Påmelding skal gjøres, innen 25.se 25.september ptember, til BFs leder Randi Rønningen: Fax: Tlf.(jobb): E-mail: Post:
22 59 05 30 22 59 05 22 Randi.Ronningen@dtmf.no BF, Boks 9315 Vålerenga, 0610 Oslo
... og så minner vi om årsmøtene i lokallagene. Innkallingene sto i forrige nummer av bladet. I tillegg får dere egen innkalling i posten. Men merk av datoen for ditt årsmøte: Finnmark: Kirkenes 5/9 Troms: Tromsø 12/9 Nordland: Bodø 26/9 Trøndelag: Trondheim 16/9 Møre og Romsdal: Ålesund 9/9 Sogn og Fjordane: Førde 21/9 Hordaland: Bergen 11/9 Rogaland: Stavanger 7/9 Agder: Kristiansand 6/9 Telemark: Porsgrunn 12/9 Vestfold: Tønsberg 18/9 Buskerud: Drammen 9/9 Hedmark/Oppland: Gjøvik 19/9 Østfold: Fredrikstad 4/9 Oslo: Oslo 13/9 Akershus: Oslo 14/9
BFs landsmøte '95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 10
Forslag til endringer i BFs vedtekter Forbundsstyret foreslår følgende endringer i vedtektene for Bibliotekarforbundet:
Gjeldende vedtekter er gjengitt på midtsidene i “Bibliotekaren” nr.1/95. Her er bare medtatt paragrafer der forbundsstyret foreslår endringer: § 2.1 For å bli medlem må en ha bibliotekareksamen fra Statens bibliotek- og informasjons-høgskole, eller ha utenlandsk ekvivalens. For eslås endr et til: oreslås endret § 2.1 For å bli medlem må en ha bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, eller ha utenlandsk ekvivalens. § 2.2 Studenter ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole kan fra og med annet studieår opptas som studentmedlemmer i forbundet. For eslås endr et til: oreslås endret § 2.2 Bibliotekarstudenter ved Høgskolen i Oslo kan opptas som studentmedlemmer i forbundet. § 7.7 Landsmøtet skal behandle følgende saker: ....... j) Valg: Leder i forbundet. Nestleder i forbundet. 5 medlemmer til forbundsstyret. 3 varamedlemmer (i nummerert rekkefølge) til forbundsstyret. Leder og 2 medlemmer til valgkomité. 1 varamedlem til valgkomité. Leder og 2 medlemmer til kontrollkomité. 1 varamedlem til kontrollkomité. Registrert revisor. For eslås endr et til: oreslås endret j) Valg: Leder i forbundet. Nestleder i forbundet. 7 medlemmer til forbundsstyret. 5 varamedlemmer (i nummerert rekkefølge) til forbundsstyret. Leder og 2 medlemmer til valgkomité. 1 varamedlem til valgkomité. Leder og 2 medlemmer til kontrollkomité. 1 varamedlem til kontrollkomité.
BFs landsmøte '95
§ 8.2 Forbundsstyret består av leder, nestleder og 5 styremedlemmer. Ved forfall trer varamedlemmene inn i forbundsstyret i den rekkefølgen de ble valgt. For eslås endr et til: oreslås endret § 8.2 Forbundsstyret består av leder, nestleder og 7 styremedlemmer. Ved forfall trer varamedlemmene inn i forbundsstyret i den rekkefølgen de ble valgt. § 8.3 Forbundsstyret er vedtaksført når minst 4 medlemmer er tilstede, hvorav leder eller nestleder er den ene. Vedtak blir gjort med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. For eslås endr et til: oreslås endret § 8.3 Forbundsstyret er vedtaksført når minst 5 medlemmer er tilstede, hvorav leder eller nestleder er den ene. Vedtak blir gjort med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. § 10.1 Valgkomitéen skal fremme forslag på kandidater til verv som står på valg på landsmøtet. For eslås endr et til oreslås endret til: § 10.1 Valgkomitéen skal fremme forslag på kandidater til verv som står på valg på landsmøtet. Forslag på kandidater til ny valgkomité fremmes av forbundsstyret. § 12.1 Forbundet utgir tidsskrift. Forbundets leder er tidsskriftets ansvarlige redaktør. For eslås endr et til: oreslås endret § 12.1 Forbundet utgir tidsskrift. Forbundsstyret utpeker tidsskriftets redaktør. § 14 Bibliotekarforbundet skal ha et konfliktfond. Landsmøtet fastsetter hvor stor andel av kontingenten som skal avsettes til fondet. Forbundsstyret fastsetter også regler for anbringelse av fondets midler, og regler for bruk av fondet i konfliktsituasjoner. For eslås endr et til: oreslås endret §14 Bibliotekarforbundet skal ha et konfliktfond. Landsmøtet fastsetter konfliktfondets størrelse. Forbundsstyret fastsetter regler for anbringelse av fondets midler og regler for bruk av fondet i konfliktsituasjoner.
SIDE 11
BIBLIOTEKAREN
4/95
Forbundsstyrets forslag til kontingentsatser fra 1.1.96: 1. 2. 3. 4. 5. 6.
Full kontingent til Bibliotekarforbundet utgjør 1,6% av laveste sats i grunnlønn for bibliotekarer i kommunal sektor pr 1. januar hvert kalenderår. Medlemmer i halv stilling eller mindre betaler 75% av full kontingent. Både full og redusert kontingent rundes av nedover til et kronebeløp delelig med tolv måneder. Ikke-yrkesaktive betaler kr. 600,- pr år. Studenter betaler kr. 100,- pr skoleår. Beløpene inkluderer kontingent til AF og NBF.
Begrunnelse: Stiftelsesmøtet til BF vedtok i 1993 at full kontingent skulle regnes ut slik det første punktet i dette forslaget sier, bortsett fra at det ble knyttet til grunnlønn i staten. Ettersom den største gruppen av våre medlemmer er i kommunal sektor, har vi funnet det riktig å foreslå at BF-kontingenten knyttes til grunnlønn for bibliotekarer i kommunal sektor.
Konfliktfondets Inndeling i størrelse lokallag: I BFs vedtekter paragraf 14 står det: «Bibliotekarforbundet skal ha et konfliktfond. Landsmøtet fastsetter hvor stor andel av kontingenten som skal avsettes til fondet. Forbundsstyret fastsetter også regler for anbringelse av fondets midler, og regler for bruk av fondet i konfliktsituasjoner.» I den situasjonen BF er i dag, er det vanskelig å ta utgangspunkt i andel av kontingenten når konfliktfondet skal bygges opp. I en oppbyggingsperiode må andelen være stor, i perioder kan det tenkes at rentene er nok til å oppretteholde fondet på et forsvarlig nivå. Det synes derfor mere naturlig å ta utgangspunkt i et beløp pr medlem. Alle AF-forbund er forpliktet til å stille til rådighet et beløp pr statsansatt medlem i tilfelle konflikt i statssektoren. Garantien er av AF-styret fastsatt til kr 500 pr medlem. Noe lignende finnes ikke for kommunalt ansatte medlemmer, men BFs forbundsstyre mener et tilsvarende beløp vil være tilstreklig for en eventuelt konflikt i kommunal sektor. Forbundsstyrets forslag til vedtak på landsmøtet: «BF skal ha et konfliktfond tilsvarende kr 500 pr yrkesaktivt medlem. Fondet skal være fullt utbygd innen utgangen av 1999.»
Bortsett fra nødvendig navnejustering på lag 17, foreslår forbundsstyret ingen endringer i lokallags-inndelingen som ble vedtatt på stiftelsesmøtet i 1993. Inndelingen blir da: Lag 1 Lag 2 Lag 3 Lag 4 Lag 5 Lag 6 Lag 7 Lag 8 Lag 9 Lag 10 Lag 11 Lag 12 Lag 13 Lag 14 Lag 15 Lag 16 Lag 17
Finnmark Troms Nordland Trøndelagsfylkene Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderfylkene Telemark Vestfold Buskerud Hedmark og Oppland Østfold Oslo Akershus Bibliotekarstudenter ved Høgskolen i Oslo
BFs landsmøte '95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 12
Budsjettforslag Budsjett for 1996
Budsjett for 1997
Inntekter:
Inntekter:
Kontingent Annonser Abonnement Renter
kr 1.531.000 « 30.000 « 8.000 « 20.000
Kontingent Annonser Abonnement Renter
kr 1.589.000
Utgifter: Kontingent til AF Kontingent til NBF Lønn m/sos.avgifter Kontor Møter, reiser Kurs Bibliotekaren Bidrag lokallag Avsetning til konfliktfond Diverse
kr 2.040.000 « 50.000 « 11.000 « 25.000 kr 2.126.000
Utgifter: kr « « « « « « « « «
154.000 163.000 400.000 190.000 180.000 170.000 140.000 100.000 70.000 22.000
Kontingent til AF Kontingent til NBF Lønn m/sos.avgifter Kontor Møter, reiser Kurs Bibliotekaren Landsmøtet Bidrag lokallag Avsetning til konfliktfond Diverse
kr « « « « « « « « « «
179.000 217.000 550.000 190.000 200.000 200.000 150.000 200.000 140.000 80.000 20.000
kr 1.589.000 kr 2.126.000
Kommentarer: Kontingenten for begge årene er beregnet ut fra grunnlønn i kommunal sektor pr 1. januar 1996, kr 163.900. Studenter kr 100 og ikke yrkesaktive kr 600. Kontingentsatsene blir da: Full kontingent Redusert Studenter Ikke yrkesaktive
kr 2.616,- (218 pr mnd) kr 1.956,- (163 pr mnd.) kr 100,kr 600,-
Antall medlemmer i 1996: 600 yrkesaktive, 20 ikke yrkesaktive, 80 studenter 1997: 800 yrkesaktive, 30 ikke yrkesaktive, 100 studenter. 15 % av de yrkesaktive betaler redusert kontingent Kontingent AF er beregnet etter satsene for 1995, det samme er kontingent til NBF. Alle tallene i forbindelse med Bibliotekaren er basert på dagens kvalitet, men utvidelse til 10 nr i året.
BFs landsmøte '95
SIDE 13
BIBLIOTEKAREN
4/95
Forslag til ny lønnsplan for bibliotekarer i kommunal sektor Randi Rønningen, leder i Bibliotekarforbundet
Høsten 1994 startet AF et forarbeid til et lønnpolitisk prosjekt. Hovedpunktene i arbeidet kan kort oppsummeres slik: - utdanning, kompetanse og ansvar skal honoreres - det skal være et visst forhold mellom lengde på utdanningen og lønn - sammenlignbare stillinger innen de enkelte yrkesgrupper skal ha felles minstelønn i kroner, på tvers av tariffområdene Dette arbeidet har ført til at BFs arbeid med ny lønnsplan for bibliotekarer i kommunal sektor måtte forseres i forhold til planene. AFs framdriftsplan tilsa at vi måtte ha et forslag ferdig i god tid før BFs landsmøte. Den eksisterende lønnsplanen i kommunal sektor har flere svakheter. For det første gir den for få muligheter for avansement, selv om det nye lønnssystemet gir mulighet til alternativ plassering innenfor samme lønnskode. For det andre er det flere av de kommunale bibliotekarstillingene som er vanskelig å innplassere, f.eks. ansatte med spesialoppgaver uten personalledelse. En gruppe på fire personer, Hanne Danielsen, Asker bibliotek, Kirsten Grøtte, Rud videregående skole, Turid Holtermann, Trondheim folkebibliotek og Kristin Storvig, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek, laget det første utkastet. Dette er behandlet på to av forbundsstyrets møter. Vi har hatt også hatt møter med AFs sekretariat, seksjon kommune. Vi har hatt samtaler med Fagbibliotekarforeningen/ Forskerforbundet som har utført tilsvarende arbeid med lønnsplanen for bibliotekarer i statlig sektor. I tillegg har det vært uformelle samtaler med medlemmer i ulike sammenhenger. Nedenfor følger resultatet av arbeidet så langt. Forslaget inneholder kode, tittel og eventuell tilsvarende kode på den den statlige lønnsplanen (90.205).
Kode
Tittel
Tilsvarende kode staten
7026 Ny kode Ny kode 7027 6112 7439 6576
Bibliotekar Bibliotekar Spesialbibliotekar Avdelingsbibliotekar Distriktsbibliotekar Biblioteksjef Fylkesbiblioteksjef
1074 Bibliotekar 1172 Bibliotekar Finnes ikke 1178 Avd.bibliotekar Finnes ikke 1077 Hovedbibl.
Kommentarer: Den nye koden Bibliotekar er tenkt som en første avansementsstilling, uten spesielle krav hverken til ansvar eller oppgaver. Den andre nye koden, Spesialbibliotekar, er tenkt benyttet til stillinger med spesialoppgaver som ikke nødvendigvis medfører personalansvar. Vi har foreløpig ingen klar formening om lønnsplasseringen til de ulike kodene, bortsett fra at lønnsmålene for stat og kommune må være like. Hvor skal de unormerte stillingene plasseres? Hva skal være minstelønnen for 7439 Biblioteksjef? Kode 6576 Fylkesbiblioteksjef er noe mere ensartet og dermed lettere å bestemme lønnsmål for. Det er naturlig å sammenligne den med 1077 Hovedbibliotekar i staten, kan det samme gjøres med Biblioteksjef? Tittelen Distriktsbibliotekar i kode 6112 er ikke tilfredstillende ut fra dagens innhold i stillingen, tittelen hindrer i tillegg at koden kan brukes andre steder enn i fylkesbibliotek. Vi har diskutert muligheten for å bruke tittelen bibliotekkonsulent, men har fått råd om ikke å benytte betegnelsen konsulent dersom vi ønsker å beholde stillingen på den spesielle lønnsplanenfor bibliotekarer. Ved å bruke konsulentbetegnelsen kan vi risikere at arbeidsgiver flytter den over på den generelle konsulentplanen. I dag har kodene 6112 Distriktsbibliotekar og 7027 Avdelingsbibliotekar/Bibliotekar I lik avlønning. Er dette nødvendig? Kan vi tenke oss at kodene får ulik avlønning og kan brukes både i vanlige kommunale bibliotek og i fylkesbibliotek?
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 14
Veien til 100%
Spetz-formuleringer
Det utgis ikke et nytt nummer av Internkontakt uten stillingsannonser der kommuner søker etter biblioteksjefer i under 100 % stilling. På dette tidspunkt har over 100 norske kommuner mindre enn en heltidsansatt bibliotekar - som en følge av sviktende politisk prioritering, er man Bibliotekar frista til å legge til. Alle fylker Jon Einar Spetz, bidrar til statistikken: Overalt i Arendal landet kan den ensomme deltidsbibliotekaren oppspores: i Unjargga i nord, i Audnedal i sør, på øya Fedje i vest og i Tolga i øst, dessuten - er man frista til å legge til - i etthundre andre norske kommuner. Den ensomme deltidsbibliotekaren er et landsommfattende fenomen. For å slå fast grunnleggende fakta om landets «deltidskommuner» har jeg gjort berekninger ut fra Folkebibliotek i Norge - en håndbok (1994) (1). Man forestiller seg lett at bare de aller minste kommunene har bibliotekar på deltid. Faktum er imidlertid at variasjonen spenner fra kommuner med 219 innbyggere, Utsira i Rogaland, helt opp til kommuner med 5000 innbyggere, Frei kommune i Møre og Romsdal. Mine utrekninger viser at gjennomsnittsbefolkningen i kommuner med mindre enn en heltidsansatt bibliotekar er 2043 personer. Fordelt på befolkningsintervall fra 0 til 5000 innbyggere ser bildet ut som dette:
Stillingsprosent
Antall kommuner
Antall innbyggere
- 30% 1 350 30% - 39% 5 1060 40% - 39% 9 1362 50% - 59% 19 1854 60% - 69% 20 1773 70% - 79% 15 2417 80% - 89% 15 2541 90% - 99% 14 2664 ___________________________________________________________________________ Sum 98 (gj.snitt) 2043 Om målet er en full stilling i alle deltidskommmuner, da kreves en sammenlagt økning med 38,83 årsverk. Med en tenkt årsløn på 200.000 kr beløper merutgiftene til lønn seg til 7.76 millioner kroner pr år. Til dette kommer sosiale avgifter og arbeidsgiveravgiften. Men likevel - er det ikke verre? Jeg erkjenner villig at kostnaden alltid har foresvevet meg i det minste en tipotens høyere. 7.76 millioner kroner, er man frista til å legge til, ikke mer enn du kan vinne på vikinglotto neste onsdag, fem på ni. Mange skulle sikkert også være fristet til å tillegge at sjansen for at deltidskommunene en gang får bibliotekar i hel stilling er omtrent like storsom å dra hjem potten i Vikinglotto. Personlig tror jeg at sjansene er bedre enn som så.
Men hvordan oppnår man at 104 kommuner på en gang bygger ut sitt biblioteksengasjement med 38.38 årsverk? Vanskelig spørsmål. Det ligger lett å tenke seg at staten skal «gå inn». Samtidig er folkebibliotekene et kommuAntall Antall Størst årsverk Minst nalt ansvar og staten har mye aninnbyggere kommuner (2) i intervalletårsverk i intervallet net å tenke på, eksempelvis kommende generasjoners folketrygd. I 0 - 999 11 0,74 Fedje 0,28 Modalen alle tilfelle bør Statens 1000 - 1999 44 0,95 Hasvik 0,35 Stordal Bilbiotektilsyn, ikke tippe Viking2000 - 2999 25 0,98 Vestre Slidre 0,40 Hurdal lotto, men virke for, inspirere og in3000 - 3999 13 0,97 Våle 0,50 Hvaler vitere til, at de 104 kommunene fyl4000 - 5000 4 0,94 Bremanger 0,50 Klæbu ler opp sine bibliotekarstillinger til 100 %. For det trengs. På kommuSum 98 nalt nivå må du gjøre jobben, du som knapt rekker notere gårsdagens utlånsstatistikk Det er som det viser stor variasjon i årsverkets stør- innen det igjen er på tide å holde åpent. Et tungt, men relse mellom kommuner innenfor samme ikke umulig oppdrag. Den som går med i Bibliotekarbefolkningsintervall. Prosenten deles med andre forbundet får ryggdekning og står ikke lenger alene. ord ikke ut etter noen iøynefallende logikk, de er som alle vet resultatet av politiske beslutningspro- 1) Folkebibliotek i Norge - en håndbok. (1994) Særtrykk av Norges kommunekalender. Økonomisk litteratur 1994. ISBN 82-7018-269-9 sesser. Deler man siden opp kommunene etter årsverkets størrelse kommer dette bildet fram:
2) For 6 kommuner mangler opplysninger om antal innbyggere i Folkebibliotek i Norge (1994). Disse er: Aremark, Berlevåg, Krødsherad, Røst, Værøy. Disse er ikke tatt med i berekningen.
SIDE 15
BIBLIOTEKAREN
4/95
Streiker for seg selv - og neste generasjon - Vi streiker ikke bare for å bedre vår egen lønn. Vi ønsker å gi kommende generasjoner bedre avlønning også. Selv har jeg en datter som tar bibliotekarutdanninga i Oslo. Hun har tatt både tysk og norsk på Universitetet her fra før. Den tilleggsutdanninga får hun ingenting ekstra for som nyutdannet bibliotekar. Men studielånet blir stort, rundt 200.000 kroner. sette. Men jeg burde vel kanskje si at jeg kunne tenke meg å skifte jobb på grunn av lønna...
Liv Kaalvik intervjuet av Erling Bergan
Liv Kaalvik er en av de fire BF-medlemmene som ble tatt ut i streik aller først. Hun er filialleder på Åsvang filial av Trondheim folkebibliotek. Vi møter henne og de tre andre BF-erne som er i streik utenfor inngangsdøra til filialen. De er streikevakter, for filialen har måttet redusere åpningstiden kraftig når den eneste fagutdannete bibliotekaren å filialen er tatt ut i streik. Mens vi står der kommer det mange lånere som må stoppe i døra. Vi hører ingen sure bemerkninger, de bare haster videre når de får vite at filialen er stengt.
- Hadde det vært for lønna hadde vi vel aldri blitt bibliotekarer, skyter Inger Johanne Wall inn. Hun er filialleder på Saupstad filial, og er også BFer i streik. Sammmen med innvandrerbibliotekar Kirsti Sand og katalogsjef Turid Holtermann utgjør de firkløveret som brøyter nytt land og høster verdifulle erfaringer for BF.
- Publikum har i grunnen kommet med få reaksjoner på stengingen. Det har ikke vært noen spesielle reaksjoner på at akkurat vi bibliotekarer streiker. - Var det greitt for deg at du ble tatt ut i streik? - Ja, det er helt i orden. Turid har jo holdt oss godt orientert hele tida. Hun fortjener skryt for en kjempejobb som tillitsvalgt. Veldig ryddig. Turid har avklart det vi har lurt på etterhvert. - Er du forberedt på en langvarig streik? - Nei, egentlig ikke. Men det er jo først når streiken trappes opp at den blir effektiv. Med den forståelsen vi møter fra publikum, kan vi holde på en stund. Men jeg håper ikke streiken blir langvarig. - Og da må hele Trondheim folkebibliotek stenge? - Det er det nok biblioteksjefen som må avgjøre. Men det er ikke usannsynlig. - Hvis resultatet ikke gir deg 5 øre ekstra, hva da? Er det fristende å begynne å jobbe i staten i stedet? - Jeg har jobbet i et statlig fagbibliotek før. Nei, jeg har det trivelig der jeg er og vil gjerne fort-
Liv Kaalvik er filialleder på Åsvang filial av Trondheim folkebibliotek. Hun er en av fire BF-ere som ble tatt ut i streik fra første dag av AFs streik i kommunesektoren. (Foto: ebe)
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 16
Turid holder tømmene i Trondheim - Det er mange som har merket seg at bibliotekarene har dukket opp som ny aktør i AF-familien. Det er det ikke tvil om. I denne fasen av streiken ser jeg hvor synliggjort vi blir fordi vi har stiftet Bibliotekarforbundet. Dette gjelder både i AF-fora, i møter med de andre AF-forbundene og utad. Dette er veldig positivt. Vi blir spurt om arbeidet, lønna, hvor mange vi er, osv. Dette viser også at det var riktig å ha et eget fagforbund.
Streikegrunnlaget greitt Turid Holtermann intervjuet av Erling Bergan - Hvordan var stemningen på møtet?
Det er Turid Holtermann som sier dette. Vi møter henne litt utpå morgenen onsdag 31.mai. Det er den første streikedagen for de kommuneansatte AFerne i Trondheim. Hun er i full sving på streikekontoret i Kjøpmannsgata. Turid er ikke bare tillitsvalgt for BF-medlemmene på Trondheim folkebibliotek. Hun er også medlem av AFs streikekomite i Trondheim. Og sentral i forbundsstyret i BF har hun vært i flere år. Det er fire av BFs medlemmer som er tatt ut i streik fra den første dagen. Ved opptrapping vil det bli 11 her i Trondheim. Det er Turid sitt ansvar å sørge for at den nødvendige informasjonen når fram til alle, at problemer blir avklart, at det praktiske i forbindelse med streikevakter blir organisert, materiell spredd, osv. - Hvordan sørget du for informasjonen det siste hektiske døgnet før streiken var et faktum? - Tirsdag 30.mai samlet vi BFs medlemmer ved Trondheim folkebibliotek til informasjonsmøte. Her gikk vi gjennom hva som sannsynligvis kom til å skje utover kvelden, natten og dagene framover, hva de fire BF-medlemmene som var tatt ut i streik skulle gjøre, hvordan organisere streikevakt der det trengtes, praktiske ting om streikekontor, telefon, fax, løpesedler. Vi så også på konsekvensene av en opptrapping av streiken, hvilken rolle de øvrige BF-medlemmene vil spille da.
- Det var godt oppmøte og en nøktern stemning. Medlemmene følte at de var godt informert og grunnlaget for streiken var greitt. - Men over til den første streikdagen. Hvordan artet den seg for deg? - Streikekomiteen møtte 40 av de 120 AF-streikende i Trondheim kommune til brieefing kl.8.00 om morgenen. Det var første pulje som skulle ut på stands og gå streikevakt. Vi deler «ute-arbeidet» i perioder. Første pulje har ansvar for å informere andre pulje, som kommer på klokka 10.30. - Hvor går dere streikevakt? - De fleste står utenfor arbeidsplassene sine, men vi har streikevakter bare utenfor stedene der det er mange som er tatt ut i streik. For oss BFere er det ikke aktuelt å stå streikevakt utenfor hovedbiblioteket, der vi bare har to bibliotekarer ute i streik. Hovedbiblioteket må selvfølgelig holde åpent for publikum som før, selv om innvandrerbibliotekaren og katalogsjefen er i streik.
Streikevakt på Åsvang filial - Så streiken har ingen effekt på bibliotekene? - Jo, vi har to filialledere ute i streik, på Åsvang og Saupstad filialer. På de to filialene er det merkbart redusert åp-
SIDE 17
BIBLIOTEKAREN
4/95
ningstid. Utenfor Åsvang filial sitter de streikevakt i den delen av åpningstiden som nå må holdes stengt. - Hvordan driver streikekomiteen informasjonsarbeidet til byens befolkning ellers? - Vi har stands fire steder i byen, den største på Nordre der vi alltid skal være minst 10 personer til å spre løpesedler og informere folk.
Det er onsdag 31.mai 1995 og AFs streik er i gang. Her er Turid Holtermann omgitt av sykepleiere og ergoterapeuter på AFs streikekontor for Trondheim kommune. (Foto: ebe)
- Hvordan var stemningen blant de streikende på morgenen i dag? - Kjempebra! Streikegrunnlaget er alle briefet godt på. På morgenmøtet var det mye praktisk som skulle ordnes, og ikke alt går like knirkefritt i starten. Etter møtet var det litt kaotisk på streikekontoret. Men etter at alt hadde ordnet seg og folket gått ut på byen, hadde vi møte i streikekomiteen.
Bibliotekarer i Adresseavisa - Hva med media, har de fått med seg at bibliotekarer streiker i Trondheim? - Vi er med på lista over de yrkesgruppene med høyere utdanning som er i streik i Trondheim. Vi var med i omtalen av streiken i Adresseavisa både tirsdag og onsdag. - Men det er vel sykepleiere det fokuseres på?
- Hva diskuterer dere der? - Det er mange dispensasjonssøknader fra arbeidsgiver å ta stilling til. Naturlig nok dreier det seg mye om helsesektoren, men også teknisk personale kommer det en del dispensasjoner på. - Har Trondheim kommune søkt streikekomiteen om dispensasjon for å bibliotekarer tilbake på jobb?
- Når vi sitter på streikekontoret kan det fort virke sånn. Det er jo Norsk Sykepleieforbunds kontorlokaler i Trondheim som fungerer som felles streikekontor. Av de 120 som er i streik her i Trodheim nå i starten, er 40 sykepleiere. De er en yrkesgruppe med mye erfaring med organisering, også med streik. Den erfaringen er det godt at de deler med de andre yrkesgruppene også.
- De streikende stiller fulltallig opp for å ta sin tørn?
- Tilbake til kravene og streikegrunnlaget. LO og YS har akseptert en avtale som gir kr.2.200 ekstra til kvinnedominerte yrker. Er det mange som tror at dere streiker mot dette tillegget?
- Ja, men noen må be seg fritatt. Det gjelder f.eks. de som ikke kan gå streikevakt fordi de må passe sine egne barn hele dagen. Førskolelærerne er jo også i streik...
- Nei, vi gjør jo ikke det. Vi vil ha en lønn som tar hensyn til alle de studieårene vi ikke har hatt inntekter, bare utgifter. Tre års utdanning fra ufaglært til faglært arbeider gir
- Nei. Og det kommer vel heller ikke.
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 18
- Vi vil ha en lønn som tar hensyn til alle de studieårene vi ikke har hatt inntekter, bare utgifter. Tre års utdanning fra ufaglært til faglært arbeider gir 22% høyere lønn. Ytterligere tre års høgskoleutdanning gir bare 4% høyere lønn. Dette er ikke rettferdig, sier tillitsvalgt Turid Holtermann ved Trondheim folkebibliotek. Her foran Åsvang filial, sammen med streikende bibliotekarer, f.v.Liv Kaalvik, Kirsti Sand og Inger-Johanne Wall. (Foto: ebe)
22% høyere lønn. Ytterligere tre års høgskoleutdanning gir bare 4% høyere lønn. Dette er ikke rettferdig.
- Hadde BF hatt noe å stille opp med i lokale forhandlinger allerede i sitt første år?
- Tror du streiken vil virke rekrutterende for BF?
- Vi hadde fått prøvd oss. Det får vi ikke nå. Men med en lokal pott å kjempe om etter neste års tariffoppgjør, vil Bibliotekarforbundet ha et helt annet skolert apparat av tillitsvalgte enn det vi har i dag.
- Det er vanskelig å si. Resulterer streiken i at vi får noe ekstra i lønningsposen, vil det nok virke veldig rekrutterende.
Akterutseilt - Hva med forholdet mellom sentrale tillegg og pott til lokale forhandlinger? - Ja, det er det fokusert altfor lite på. I resultatet som YS og LO godkjente på kommunesektoren er det jo ikke satt av 5 øre til lokale forhandlinger. Selv om bibliotekarer er en av de gruppene som har 75% kvinneandel, og i følge tilbudet fra KS dermed skal ha 2.200 kroner ekstra i årslønn, er det jo mulig at de videre forhandlingene i staten kan gi mer enn det. Dermed vil hverken utdanningsutgiftene eller det at kommunale bibliotekarer er akterutseilt i forhold til staten bli tatt hensyn til. Dette burde komme fram mye sterkere.
Sier Turid til slutt. Hun skal ta meg med til Åsvang bibliotekfilial slik at jeg kan se BFs første streikevakter i aksjon. Men først må hun ordne og styre litt mer på streikekontoret, det er ikke noen lek å sitte i streikekomiteen. Turid har åpenbart god kontakt med de andre yrkesgruppene som er i streik. Hun er klok og kontaktskapende, og går ikke stille i dørene bare fordi hun er bibliotekar. Turid er et solid eksemplar av arten å vise fram til våre nye samarbeidspartnere i AF. Uansett utfall har streiken iallfall gitt bibliotekarer en klarere og høyere profil både offentlig og i fagforeningsmiljøet.
SIDE 19
BIBLIOTEKAREN
4/95
- BF profilerer seg godt - Det har vært svært hektisk fram til nå. Rett nok begynte vi forberedelsene for lenge siden. Men etterhvert som det ble mer og mer sannsynlig at det ville bli streik, gikk også forberedelsene raskere og raskere. For de aller fleste av oss er dette en ny situasjon. Vi gjør mange ting for første gang.
Arild Haugen intervjuet av Erling Bergan
får 5 øre. Men det vi begynner med nå er en 5-10 års prosess. Vi må la erfaringene fra denne konflikten inspirere oss framover. - Kom streiken for tidlig?
Vi møtte Arild Haugen på streikekontoret i Trondheim onsdag 31.mai. Klokka var 11.38. Første streikedag for AFerne i Trondheim kommune. Arild er leder av streikekomiteen. Mye å gjøre. Han kikker stadig på klokka men lar meg stille spørsmålene mine ferdig. Jeg nyter godt av det første punktet i en veiledning for tillitsvalgte som AF har sendt ut: “Prioriter media”! - I utgangspunktet var jeg litt bekymret for den brede sammensetningen av yrker som skulle ut i streik. Men til nå har vi vist lojalitet overfor hverandre. AF har klart å få fram den felles saken vi kjemper for og også AFs rolle som paraply. - Hvordan vil du karakterisere streikegrunnlaget? - Gjennom flere år har offentlig ansatte med lang utdanning fått stadig mindre betalt for utdannelsen. Nå er det nok! Utdanning må lønne seg. Vi har investert mye penger og mange år i høgskole- eller universitetsutdanning. Vi har fått stadig mindre igjen for denne investeringen. AF er den eneste hovedorganisasjonen som krever at utdanning skal lønne seg. Nå setter vi hardt mot hardt. I år krevde vi et lønnstrinn til alle og en ekstra satsing på likelønn. Arbeidsgiver svarte at utdanning skal lønne seg enda dårligere enn i dag. Arbeidsgiver har ansvaret, men tok det heller ikke i år.
- Nei, den kom på et riktig tidspunkt. Etter dårligere tider i norsk økonomi er vi nå inne i en periode der det er midler. Kommunesektoren går med overskudd. Vi har vært tilbakeholdne i nedgangstidene. Dette er det første tidspunktet der det er ansvarlig å gå til streik. - Har du merket deg at bibliotekarene er med som eget forbund? - Ja. Bibliotekarforbundet er ett av de forbundene publikum har merket seg. Bibliotekarene er nå med på listene over akademikere. BF har profilert seg godt. Streiken bidrar til det. Arild Haugen er jurist. Vi vet ikke om arbeidsgiver regner han for djevelens advokat. Han har iallefall prosedert akademikernes felles sak overbevisende i samtalen med oss.
- Men er det realistisk å tro på noen særlige resultater i dette mellomoppgjøret? - Hvis det blir tvungen lønnsnemd kan det være vi ikke
- Bibliotekarene er nå med på listene over akademikere. BF har profilert seg godt. Streiken bidrar til det, sier Trondheims streikeleder Arild Haugen. (Foto: ebe)
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 20
Randi leder og lærer Vi ba BFs leder Randi Rønningen om å skrive ned noen dagbokslignende erfaringer fra tariffoppgjøret og streiken, sett fra hennes synsvinkel. For å nå deadline måtte Randi levere fra seg artikkelen etter bare 2 dagers streik. Du kan altså lese den i etterpåklokskapens klare lys. Men uansett vil det nok bli stående at Randi ledet bra og lærte mye under streiken.
Randi Rønningen, leder i Bibliotekarforbundet
skjelve var de økonomiske konsekvensene av en eventuell streik. Som nystartet forbund hadde BF svært dårlig økonomi. Mange medlemmer ut i streik allerede i år, ville få store og uheldige konsekvenser for BFs økonomi. Vi informerte AF om dette og fikk tilbakemelding om at det ville bli tatt hensyn til BFs spesielle situasjon. Men med på streiken, det skulle vi være.
Krav utformes og sendes AF BF hadde knapt blitt registrert som medlem av AF før det kom brev om innsending av krav til tariffoppgjøret pr 1. mai, med frist 1. februar. Heldigvis var det berammet møte i forbundsstyret 13.januar. Aller først måtte vi forsøke å forstå det som stod i brevet fra AF. Begreper som mellomoppgjør, lønnsglidning, indekstall, konsumpris, solidaritetsalternativ, reallønnsnedgang, lønnskomponenter, PAI-statistikk, overheng, rammer m.m. var enda ikke blitt dagligdagse ord blant styremedlemmene. Men styret var ikke i tvil om det skulle sendes inn krav, vår holdning var at det var bedre med ufullstendige krav enn ingen krav i det hele tatt.
Konfliktberedskap I slutten av januar ble vi bedt om å utforme planer for konfliktberedskap i kommunal sektor. AF skulle ha opplysninger om hvor mange medlemmer BF hadde ved de aktuelle uttaksstedene, hvordan medlemmene skulle fordeles på ulike faser av en eventuelle streik, kortsiktige og langsiktige konsekvenser ved uttaket, og lokale kontaktpersoner. Tallene klarte vi lett, det var godt å se at vårt medlemsregister fungerte. Det gikk også greit å få lokale kontaktpersoner. Konsekvensene var det vanskeligere å uttale seg om. I januar hadde ikke BF så mange medlemmer og de var spredd. Effekten ved å ta ut våre medlemmer i en konflikt ville derfor ikke være stor. Men det som virkelig fikk styret til å
Fordi BF i denne perioden har hatt et jevnt tilsig av medlemmer, har vi flere ganger gitt AF og våre egne kontaktpersoner nye tall. De uttaksstedene vi allerede hadde informert om var enkle, verre var det at vi stadig fikk medlemmer på nye steder som i utgangspunktet ikke var en del av BFs konfliktberedskap, f.eks. ved videregående skoler. Det var ikke bestandig like lett å ha oversikten. På statlig sektor var det kun ett BF-medlem som ble berørt av streiken, ved Universitetet i Oslo.
Brudd med arbeidsgiver Som kjent har BF avtale med KS gjennom 13-gruppen, tilsvarende Oslo-gruppen i Oslo kommune. Det var representanter fra disse gruppene som deltok i forhandlingene med arbeidsgiver. BFs viktige funksjon i timene før avtalen måtte være i havn, var å være tilgjengelig dersom f.eks. lederen av 13-gruppen ønsket avklaring på en situasjon som hadde oppstått i sluttfasen. Siste forhandlingsdag var det altså bare å holde seg i nærheten av telefonen og ta avgjørelser på sparket.
Avklaring av økonomien Da bruddet med arbeidsgiver var en realitet, ble arbeidet med konfliktberedskap intensivert. 13-gruppen vedtok i møte 15. mai at streikeutgiftene til gruppens medlemsforeninger skulle fordeles likt mellom foreningene. I samme møte ble det bestemt at 13-gruppens medlemmer som tas
SIDE 21
ut i streik skal få dekket 100 % av nettolønn i streikeperioden. De samme prinsippene ble gjort gjeldende også for Oslo-gruppen. Med disse vedtakene og den endelige planen for uttak, fikk BF en viss følelse av hvor mye en streik ville koste oss. Hele styret pustet lettet ut da vi så at vi ville klare det uten å oppta lån eller kreve inn ekstra kontingent.
Streik Jo nærmere vi kom 30. mai, som var fristen for at meklingen skulle føre fram, jo mere hektisk ble situasjonen. Mange medlemmer har selvsagt hatt spørsmål. Vil streiken angå meg? Får dette økonomiske konskekvenser? Hva er egentlig streikegrunnlaget? Siden alle streikeplanene er konfidensielle inntil kort frist før streik, har det nok kommet noen svevende svar. Styret sendte 18. mai ut et informasjonsskriv om situasjonen på det tidspunktet. I ettertid ser vi at vi kunne være mere presise i det vi skrev om en eventuell streik. Når streiken var et faktum 31. mai kom det derfor flere telefoner fra medlemmer som lurte på om de skulle ut i streik eller ei.
Etter streiken I skrivende stund er streiken enda ikke avblåst. Men det er ikke usannsynlig at tvisten er brakt inn for Rikslønnsnemnda når du leser dette, og det vil antageligvis ta lang tid før den er ferdigbehandlet. De ansvarlige i BF må ta seg tid til å oppsummere. Vi vil samle erfaringer, både fra sentralt og lokalt arbeid. Jeg ser umiddelbart ting som må bedres før neste oppgjør. Vi må arbeide enda mere med detaljer i konfliktberedskap, ikke minst konsekvensene ved å ta ut BF-medlemmer i streik og hvilke funksjoner som bør tas ut i hvilke faser, avklaringer om økonomi innen 13-gruppen må avklares tidligere, og ikke minst må informasjonen til medlemmene bli bedre. Det har vært en spennende og lærerik periode. Men det viktigste er selvsagt hva streiken fører til. De gruppene som har streiket får vel ikke noe mere enn de øvrige i dette oppgjøret. Spørsmålet blir om streiken har klart å profilere utdanningsgruppene på en slik måte at arbeidsgiverne tar AF-forbundenes krav på alvor i neste lønnsoppgjør? Svaret på dette må vi vente lenger på.
BIBLIOTEKAREN
4/95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 22
Fagutdanning og stillingsprosenter i nord BLIKK
PÅ
ingene (i storbyene) i Sør-Norge som utgjør trusselen - og ikke vi som av en eller annen grunn har bosatt oss her.
NORD-NORGE
Av hovedbibliotekar Ingeborg Motzfeldt, Høgskolen i Tromsø Adresse: 9005 Tromsø Tlf. jobb: 77 66 03 21 Fax: 77 68 99 56 Tlf. priv.: 77 63 32 13 Elektronisk post: ingeborg.motzfeldt@adm.hitos.no
Satelittjubel i Gryllefjord står det i Nordlys 12. mai. “Etter å ha vandret i skyggenes dal i alle år skal gryllefjæringene endelig få mulighet til å ta inn de velsignede satelittkanaler. Tidligere forsøk på dette har gått rett vest, men nå har Telenor Avidi funnet et punkt ute på Spira hvor det går an å få inn de ettertraktede signalene fra verdensrommet.” De lover å sette i gang utbygging av kabelnettet straks de har fått nok bestillinger, dvs. over 40 prosent oppslutning fra husstandene.
... og bibliotek Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar, det spire og gror i landet, og det gjør oss takknemlig førr det som vi har og vi trur på oss sjøl littegranne. Det hende vi tell og med føle oss fri, vi vet vi e hjemme og her ska vi bli. Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer. Vi har sola og snart e det sommer! Nå om dagen (23. mai) går jeg stadig og nynner på Halvdan Sivertsens Nordaførr - vårvisa, som jeg har gjengitt det siste verset av over. I dag kl 10 viste mitt termometer hele 13 varmegrader, det er flott til å være i Tromsø i mai. Og sola skinner - døgnet rundt!
Fronter mot farer Denne overskriften fant jeg i Nordlys 16. mai, og ingressen kunne fortelle at “Venstres tre førstekandidater på fylkeslistene i Nord-Norge fronter mot farer foran høstens valg. Først og fremst atomtrusselen og søringene.” (min utheving) Hjelp! Betraktes man virkelig som en fare på linje med atomtrusselen fra øst? Nærmere lesning av selve artikkelen kunne imidlertid berolige meg med at det handler om Nord-Norge-tillegget, som “er i fare om ikke vi i nord snarest dokumenterer vår verdiskapning.” Det er altså sør-
Gryllefjord ligger i Torsken kommune på ytre Senja, og jubeloppslaget fikk meg til å lure på hvordan det er med bibliotek i Gryllefjord. Derfor kontaktet jeg Niels Windfeld Lund, for tiden engasjert ved Institutt for språk og litteratur på Universitetet i Tromsø for å arbeide videre med planleggingen av faget dokumentasjonsvitenskap der. Han har tidligere gjennomført et forprosjekt om Bibliotek og hverdagsliv på Senja. Og joda, det finnes bibliotek i Gryllefjord. Riktignok har de ikke fagutdannet biblioteksjef (det er en 38 % stilling). Forholdene virker ellers ganske idylliske, jeg siterer fra Niels’ rapport1: “I Gryllefjord i Torsken kommune har man overvjet muligheden for at flytte folkebiblioteket op på skolen og dermed væk fra sin nuværende placering i bygaden i Gryllefjord. Det vil naturligvis knytte to kundskabsinstitutioner tættere sammen, men med den nuværende placering indgår folkebiblioteket i det i forhold til ræsten af Senja meget særpregede gademiljø i Gryllefjord. Det ligner mere en sydlandsk landsby end en nordnorsk bygd. Det er et lille kroget gademiljø med et par caféer, forretninger og bank. Biblioteket har sin egen bygning i to etager ligesom mange af de andre huse. Man går lige ind fra gaden. [...] Biblioteket indbyder på denne måde til at man kigger ind, når man går gennem gaden.” Fylkesbiblioteksjefen i Troms forteller ellers at et spennende tiltak i denne kommunen er at 9.-klassingene fra ungdomsskolen har høytlesning for barnehagebarna i biblioteket.
SIDE 23
BIBLIOTEKAREN
Fagutdanning og stillingsprosenter Nei, man kan ikke vente at en utdannet bibliotekar søker seg til en 38 % jobb som biblioteksjef. Mange steder i NordNorge er det jo problemer med å få besatt selv hele bibliotekarstillinger. En telefon til Statens bibliotektilsyn ga meg følgende tall for nordnorske kommuner uten fagutdannet biblioteksjef pr 31.12.94: Nordland: Troms: Finnmark:
27 av 45 kommuner 14 av 25 kommuner 11 av 19 kommuner
Situasjonen er altså den at hele 58,4 % av kommunene i Nord-Norge ikke har fagutdannet biblioteksjef. På landsbasis er det 172 av 435 kommuner, eller 39,5 %. Det kan nok hjelpe å få en bibliotekarutdanning her, men det løser ikke alt. Så lenge små kommuner kan operere med slike stillingsprosenter, har vi et problem. Mulighetene for dispensasjon fra biblioteklovens bestemmelser kan lett bli en sovepute for kommunene. De lyser ut en eller annen vanvittig lav brøk, får selvfølgelig ingen kvalifiserte søkere - og får dispensasjon, i første omgang for 2 år. Når denne toårsperioden har gått, lyses stillingen ut på nytt med den samme lave stillingsprosenten, og man får stadig ingen kvalifiserte søkere. Og vips - så er den ikkefagutdannete biblioteksjefen fast ansatt. Dersom det ikke var så lett å få dispensasjon, så ville kommunene være nødt til å vurdere hva de må gjøre for å få kvalifiserte søkere!
Ettårsjubileum! Henvendelsen til Niels resulterte forøvrig i at han minnet meg om at Norsk tidsskrift for bibliotekforskning fyller 1 år. Det første nummeret kom ut i april 1994, og nå er det første nummeret av 2. årgang kommet. Årsaken til at dette
4/95
har en naturlig plass i denne spalten, er at tidsskriftet ble stiftet i Tromsø og utgis i Tromsø, med Niels2 som redaktør i samarbeid med en bredt sammensatt redaksjongruppe. Troms fylkesbibliotek tar seg enn så lenge av det praktiske arbeidet med abonnementene, og private kan henvende seg dit. Institusjoner bes kontakte Norsk bibliotekforenings tidsskriftformidling (hvis de er medlemmer av NBF) eller Narvesen Info Center. “Mens de første numre i 1. årgang var præget af artikler, der drøftede hvad bibliotekforskning kunne være, er det i stigende grad originale forskningsbidrag, som fylder tidsskriftets spalter. I det sidst udkomne nummer er der artikler om organisationsutdvikling i folkebiblioteker, skolebibliotekernes historie, bibliotekarens status og image, databasers kvalitet og diskussion om computerens væsen.” Abonnement koster 300 kr for institusjoner, 200 kr for private, og 150 kr for studenter pr år. I løssalg koster hvert hefte 90 kr. Tidsskriftet anbefales!
Til slutt gjenstår det bare å ønske alle Bibliotekarens lesere en riktig god og varm og solfylt sommer! Og å minne om at det skal holdes en mengde årsmøter til høsten, i tillegg til landsmøte i BF. Selv om valgkomitéen har satt fristen for å komme med forslag til 1. juni, har vi sikkert bruk for navn på potensielle kandidater til verv også etter den datoen. 1
Lund, Niels Windfeld. Bibliotek og hverdagsliv på Senja. - Tromsø 1994. - 56 s. - (Stensilserie A / Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø ; 73) 2 Niels Windfeld Lund, Inst. for språk og litteratur, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø, tlf 77 64 62 84, faks 77 64 42 39, elektronisk post: niels@isl.uit.no
leder'n fortsatt fra side 3... Ser en kun på dette oppgjøret, ville tilbudet fra arbeidsgiver være til å leve med for bibliotekarer, spesielt i kommunene. Men skal vi få til et nødvendig løft på bibliotekarenes lønninger, må vi tenke langsiktig. AF forbereder et lønnspolitisk prosjekt hvor det legges opp til at utdanning også skal gjenspeiles i lønnsnivået. Arbeidsgiver må betale for utdanning, kompetanse og ansvar. Sammenlignet med andre grupper i offentlig sektor har langtidsutdannede sakket akterut i lønnsutviklingen. Dette må det gjøres noe med! BF vil aktivt støtte strategien for å endre denne negative utviklingen. Da må vi være villige til å se på helheten, ikke bare ta hensyn til hva som tjener bibliotekarene akkurat i denne situasjonen. En generell aksept i samfunnet og hos arbeidsgiver om at utdanning skal lønne seg, vil komme BFs medlemmer til gode.
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 24
Reisebrev fra Botswana Utgangspunkt for turen ligger nesten ett år tilbake i tiden. Chr. Michelsens Institutt (CMI) fikk en henvendelse fra representanter for African Canpasity Building Foundation og Botswana Ministry of Finance and Development Planning om CMI kunne lage ifrastruktur for opprettelse av et tilsvarende institutt i Botswana. En gruppe fra CMI dro til Botswana i oktober 1994 for å finne lokaler til det nye instituttet og lage rapport med anbefalinger for opprettelsen. En kort forklaring på Chr. Michelsens Institutt. Instituttet er et forskningsinstitutt opprettet av fondsmidler testamentert av Christian Michelsen. Instituttet driver forskning innen menneskerettigheter og utvikling, samfunnsfagene generelt og rettet mot utviklingsland. Offisiell opprettelse av instituttet Botswana Institute for Development Policy Analysis (BIDPA) var med juridisk opprettelse i begynnelsen av mars 95, og 26 mars var CMI tilbake i Gaborone. Da trodde vi vi skulle komme til et institutt som var klart for innflytting, men alt var 1 mnd forsinket. Med andre ord, kontorlokalene som man bestemte seg for, så likedan ut som da CMI var her i november. De to første ukene gikk med til å få informasjon om hvor langt ting var kommet, og når vi kunne regne med at andre ting ble ferdig. Vi besøkte også institusjoner som det nye biblioteket ønsker å samarbeide med. Samarbeidsavtaler er noe som ikke er helt vanlig her i landet. Få av de bibliotekene som vi er interessert i å samarbeide med har utlån til andre enn sine egne ansatte. Kopieringsavtaler og budtjeneste i mellom bibliotek eksisterer heller ikke. Samkatalog finnes ikke, men flere av bibliotekene bruker SABINET, til bestilling og verifisering av litteratur. BIDPA’s bibliotek vil også koble seg mot SABINET og ha tilgang til INTERNET. I planleggingen av biblioteket er det lagt opp til alle moderne hjelpemidler også på EDB-siden. Det inkluderer CD-rom. Etter 2 uker dro de to jeg reiste med tilbake til Norge. Heretter skal jeg være alene fra CMI. Vi har heldigvis gode hjelpere som bor her i Gaborone og vet hvem vi skal snakke med for å få ting til å gå. Hovedproblemet har vært at det meste må importeres fra Sør-Afrika, og ettersom det er byggeboom der, tar det mer tid før noe kommer hit til Gaborone. Det tar vel 4 timer å kjøre fra Gaborone til Johannesburg, så det er nok ikke distansen det kommer an på. Denne uken, som er den første etter påske, har det skjedd forholdsvis mye med hensyn til lokalene våre. Det ser ut til at vi kan flytte inn rundt 1. mai (som ikke er en nasjonal høytidsdag her). Fredag ettermiddag var edb-
kablingen i orden, nå skal det bare kontrolleres at alt fungerer slik det skal. Skilleveggene var kommet opp fredag ettermiddag. Møblene er begynt å komme til forhandleren, bokhyllene er bestilt og EDB-utstyret er på vei fra Europa. Vårt store uløste problem er telefon. Det å få telefon i Botswana er nemlig ingen enkel sak. Botswana Telecom har monopol, og veldig god tid. Her skal man helst kjenne noen som kjenner noen osv. Nå gjør en av kontaktene våre det, og vi krysser fingre og håper. Kanskje får jeg telefon også når jeg flytter inn. Slik er ståa så langt. Alle de små detaljene er det ingen som helt tør tenke på ennå. Det å få et bibliotekstempel tar minimum 3 uker, det er ikke tatt noen bestemmelse mht. logo, så enn så lenge bruker vi et midlertidig brevhode, og umerkede konvolutter. MEN visittkort har vi skaffet oss. Med navn og adresse for instituttet, og mulighet for å skrive inn navn, telefon og fax. Det har vist seg nyttig allerede. Dette lille reisebrevet så lang burde vel hatt følge med et bilde av hvordan biblioteket ser ut nå, for så å ende me dett av hvordan det ser ut i slutten av juni måned, når jeg pakker kofferten og setter meg på flyet tilbake til Bergen. Innen den tid håper jeg å få sett litt mer av denne verdensdelen. Til tross for at dette er et u-land, er veinettet godt utbygd, med store motorveier slik at det er enkelt å komme seg rundt. Offentlig transport er mer eller mindre ikke-eksisterende. Man bør ha bil eller kjenne noen som kan frakte en rundt. Det som eksisterer av “busser/taxier” er privatbiler, og for en stakkars utlending er det umulig å finne ut hvor de går. Litt fakta til sist. Botswana dekker 581 730 kvadratkilometer og har et innbyggerantall på 1,3 millioner. Den største inntekskilden er diamantgruver. Landet ble selvstendig 30. september 1966 og er regnet som et demokrati. Presidenten pr. idag er Sir Ketumile QJ Masire. Botswana har to offisielle språk, engelsk og setswana. de jeg har vært i kontakt med, snakker svært bra engelsk. Landet var engelsk protektorat (Buchanaland) og den engelsk innflytelsen merkes svært godt. Hittil har det vært gode økonomiske år for Botswana, men etter at apartheid-systemet forsvant i SørAfrika, forsvinner mye kapital dit. Utlendinger (expatriates) som har bodd her noen år, sier de merker nedgangen allerede. Arbeidsledigheten er stor, og dessverre økende. Som folkeslag er Batswana et åpent folk som tar vel imot utlendinger som kommer hit. Hilde E. Sperrevik, bibliotekar Chr. Michelsens Instituttt
SIDE 25
BIBLIOTEKAREN
4/95
Regjeringen må skjære gjennom -tilbake til Skrede! Rivaliseringspotensialet på toppen i norsk bibliotekvesen er tydeligvis betydelig. Om man ikke tidligere var klar over den “kultur” som har utviklet seg de siste årene mellom Riksbibliotektjenesten (RBT), Statens bibliotektilsyn (SBT) og Nasjonalbiblioteket (NB), så presenterer mindretallet i Underdalutvalget dette i sin rapport. Av bibliotekarene Frode Bakken og Tove Pemmer Sætre.
Nasjonalbiblioteket og Riksbibliotektjenesten hvis begge institusjonene oppr ettholdes. opprettholdes. ettholdes.” (s. 60). Rivaliseringsptensialet vil ligge i selve modellen og altså “Rivaliseringsptensialet vheng ig aav v per sonlig genska per hos fr emtiværee ua uavheng vhengig personlig sonligee eeg enskaper fremtivær or de to institusjonene dig lederee ffor institusjonene.. “(s. 60). digee leder
Underdal-utvalget har nå lagt fram sin rapport. Utvalgets medlemmer og mandat er gjort rede for i egen ramme. Ut- “Det Det er ikk gge til rrette ette ikkee tilrådelig med åpne øyne å le leg valget er dypt splittet i innbyrdes uforenlige standpunkter. for en slik mulighet. mulighet.” (s. 60). Det er ingen god tilstand på toppen i norsk bibliotekvesen. Hvem og hva er “Underdal-utvalget”? Mindretallet i Underdal-utvalget presenteRapporten som omtales i denne artikkelen heter «Organisering av de rådgivende og samordrer dette slik: nende nasjonale bibliotekoppgavene», fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet 6. juni 1994. Mindr etallet le gger “Mindr Mindretallet leg dermed betydelig Medlemmer av utvalget: vekt på at den nåværende or dning ikk ordning ikkee Prorektor ved Oslo Universitet Arild Underdal, formann sikr er ggodt odt nok mot sikrer Kst. riksbibliotekar Kirsten Engelstad dobbeltarbeid og Riksarkivar John Herstad konf likter ende tiltak onflikter likterende Bibliotekdirektør Asbjørn Langeland på nasjonalt nivå, og Kontorsjef ved Høgskolen i Stavanger Sonja Meyer at den heller ikke tilNasjonalbibliotekar Bendik Rugaas før er ffellesoppg ellesoppg aver fører ellesoppga Overbibliotekar ved Universitetet i Tromsø Helge Salvesen og helhetssyn tilHovedbibliotekar ved Høgskolen i Telemark Jens Vindvad, sekretær s t r e k k e l i g institusjonell tyngde Arbeidsgruppens mandat har vært: og energi energi.” (s. 58). olig heller “Det trolig Det er tr ikke mulig i det lange løp å unngå rivalisering,, kompetansestrid og konflikterende tiltak mellom
Arbeidsgruppen skal vurdere organisering av de rådgivende og samordnende nasjonale bibliotekoppgavene, og skissere den framtidige oppgavefordelingen mellom Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten, Statens bibliotektilsyn m.m. Arbeidsgruppen skal videre vurdere om det - som følge av en eventuell endring i fordelingen av oppgaver mellom de nevnte bibliotekorganene - bør skje en sammenslåing av alle eller enkelte deler av de eksisterende organene, eller om den eksisterende strukturen i hovedsak bør opprettholdes.
BIBLIOTEKAREN
4/95
Dette er sjeldent åpenhjertig tale i et dokument fra et offentlig utvalg. Ingen vil i en offentlig utredning bruke formuleringer som “konflikterende tiltak”, rivaliseringspotensiale” og “forsinkende/ødeleggende rivalisering” hvis en ikke føler seg tvunget til å beskrive virkeligheten mer usminket enn normalt er i slike dokumenter. Men alvoret i situasjonen - det at våre sentrale bibliotekorganer ikke klarer å samarbeide - illustrerer at Regjeringen nå må skjære gjennom den “maktkampen” og posisjoneringen som pågår.
Sviktet tilliten De tre lederne for RBT, SBT og NB har fått Regjeringens tillit til selv å løse samarbeidsproblemene og skape et nytt grunnlag for slagkraft for norsk bibliotekvesen ved at de har fått anledning til å sitte sammen i en arbeidsgruppe som skulle fremme forslag på området. De eksisterende ledere har imidlertid sviktet denne tillit i den avgjørende fase og demonstrert det pinlige faktum at de ikke er enige om stort sett noe vedrørende hovedorganiseringen av norsk bibliotekvesen. RBTs leder mener egentlig at “dagens ordning, med visse justeringer i oppgavefordelingen, i det alt vesentlige fungerer godt, og finner det ikke overbevisende dokumentert at andre løsninger totalt sett vil gi bedre resultat.” (s. 57). Subsidiært ønsker RBTs leder en rådsløsning. NBs leder går inn for å legge RBT under sitt domene mens SBT skal fortsette i hovedsak som før. (s. 57). SBTs leder ønsker å legge et råd over SBT, RBT og NB uten at det forøvrig blir gjort vesentlige endringer i institusjonene. (s. 57). Det som er sammenfallende for alle de tre ledere er at de selv støtter løsningsforslag som vil sikre egen institusjon. Og det danner vel grunnlaget for den ganske interessante observasjon fra utredningens side 51 som alle tre lealg aav v or ganisasjonsmodell b lir der dere er enige om: “V “Valg org blir der-for en pr ior iter ing aav v noen hensyn ffor or an andr prior ioriter itering oran andree.” Det er ikke oppsiktsvekkende at de involverte ledere posisjonerer seg slik i en avgjørende fase. Men det er samtidig slik at verken myndigheter eller bibliotekmiljø kan legge noen avgjørende vekt på slike forhold. Personer kommer og går og vi må skape en effektiv offentlig sektor uavhengig av enkeltpersoners og enkeltinstitusjoners interesser. Eller som Statsministeren sier dette i Stat og styring nr. 6, 1993: “Det er velferdssamfunnet vi skal bevare, ikke den enkelte stønad, institusjon eller offentlige arbeidsplass.” (s. 8).
Effektiv offentlig sektor Utvalget har ikke knyttet seg opp til regjeringens pågående effektiviserings-, moderniseringsog omorganiseringsarbeid i offentlig sektor. Man kan være fristet til å stille spørsmålstegn ved om utvalget er kjent med Regjeringens langtidsprogram for perioden 1994-97 (St.meld. nr. 4(91-92)) og det arbeidet som nå pågår i stats-
SIDE 26
apparatet med sikte på å skape en mer effektiv offentlig sektor. Regjeringen peker på at offentlig sektor skal bidra til å løse oppgaver for den enkelte og for næringslivet, og til å ivareta kollektive oppgaver i samfunnet. Det heter her: “Regjeringen går inn for en sterk og effektiv offentlig’ sektor som ggrrunnla g ffor or vider eutvikling en aav v vvelf elf er dssamunnlag videreutvikling eutviklingen elfer erdssamfunnet oog g ffor or en rrettf ettf er dig ffor or delingspolitikk. Den ofettfer erdig ordelingspolitikk. ganiser es slik aatt den fentlig en må innr ettes oog g or entligee sektor sektoren innrettes org aniseres bidrar til effektivitet i økonomien og til å øke livskvaliteten til alle som benytter seg av som er avhengig av det offentlige tjenestetilbud.” (s.229). Regjeringen sier videre: “Forvaltningens organisering og arbeidsformer vil måtte avspeile mangfoldet av hensyn og oppgaver innenfor offentlig virksomhet. Det vil imidler tid vær al oppg ave å samor dne tiltak oog g vir lertid væree en sentr sentral oppga samordne vir-ior iter te mål kan nås på en kemidler bedr bedree, slik aatt pr prior ioriter iterte ef v måte vitet i of emåte.. Stør Størrre ef efffekti ektivitet offfentlig sektor kr kreefffekti ektiv ver oogså gså aatt det ffokuser okuser es ster ker g rresulta esulta ter okuseres sterk eree på mål oog esultater innenfor den enkelte virksomhet, og at brukernes behov blir satt i sentrum.” (s.229).
Samordning Fra Regjeringens side er det i løpet av få år gjennomført meget omfattende samordnings- og effektiviseringstiltak for å nå de mål som er referert ovenfor slik en har sett på utdannings- og forskningsområdet. I forskningssektoren er 5 forskningsråd fra 1993 samordnet til Norges forskningsråd. Den regionale statsforvaltningen for utdanning er samordnet ved at regionale høgskolestyrer og skoledirektørkontorer er slått sammen til nye fylkesvise statlige utdanningskontorer med ansvar for hele utdanningsløpet. Over 100 høgskoler er fra og med 1994 samordnet til 26 høgskolesentra, og disse skal sammen med universiteter og andre institusjoner inngå i det framtidige Norgesnettet. Ingen av disse samordningsprosessene er gjennomført uten betydelig motstand og med store problemer for de enkeltmennesker og institusjoner som får sin virkelighet vesentlig endret. Men samtidig vil ofte forslag til endringer som på sikt gir vesentlig effekt, bli møtt med frykt, kritikk og motstand. Man kan ikke unnlate å gjennomføre endringene av slike grunner. Utv alg et synes ikk ob lemstilling ene i llys ys Utvalg alget ikkee å ha drøftet pr prob oblemstilling lemstillingene av det omfattende effektiviserings- og moderniseringsarbeidet som dr a Re gjer ing ens side på andr g driives fr fra Regjer gjering ingens andree oog beslektede felt i det norske samfunnet. Når Regjeringen skal vurdere den endelige løsningen på samordningsproblemene på bibliotekområdet, er det all grunn til å håpe at Regjeringen vil trekke inn slike momenter.
Hva er problemet? Problemet med de sentrale bibliotekorganene er i korte trekk at de på grunn av organisatorisk oppsplitting ikke makter å skape en offensiv for bibliotekene. Manglende samarbeid
SIDE 27
på toppen har ført til at store og viktige felles og overordnede bibliotekspørsmål er uløst. Legg for eksempel merke til at bibliotek praktisk talt ikke blir nevnt i samfunnsdebatten om IT-utviklingen og utfordringene knyttet til denne. Idag opplever vi at både Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Nasjonalbiblioteket strever med sine egne begrensede ikke-koordinerte initiativ. Dette står i skarp kontrast til Danmark hvor regjeringens IT-dokumenter har bibliotek høyt oppe på prioriteringslistene. Kan det ha en sammenheng med at Danmark har et samlende statlig organ - Statens bibliotekstjeneste som sikrer en koordinering av initiativene?
Opphavsrett Ta et annet eksempel: Opphavsrett-problemene vil øke vesentlig for bibliotekene i de kommende år. Våre tre sentrale statlige bibliotekorganer er ute av stand til å samarbeide selv på dette enkle men viktige området. I forbindelse med regjeringens utkast til ny lov om opphavsrett sender Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektilsyn hver for seg sine ikke-koordinerte og kortfattede uttalelser til lovforslaget. Det eneste selvstendige utredningsarbeidet fra bibliotekhold er levert nylig av et utvalg nedsatt av RBT men uten deltagelse fra Statens bibliotektilsyn. Det ville være den enkleste sak av verden for Riksbibliotektjenesten å invitere Statens bibliotektilsyn til å delta i dette arbeidet. Folkebibliotekene vil få opphavsrettslige problemstillinger i årene som kommer. Men da må det sentrale statsapparat være forberedt på oppgavene. Dagens manglende samarbeid er ikke “kostnadseffektivt” for samfunnet
“Bare i begrenset utstrekning funksjonelt koplet” Utvalget har på en brukbar måte belyst hvilke alternativer som eksisterer selv om dette bare skjer helt summarisk for de alternativer som utvalget selv ikke velger. På sidene 55-57 beskriver utvalget fire grunnmodeller “som påkaller særlig oppmerksomhet.” Dette er: Tredeling med juster ing aav v oppg avejustering oppga fordelingen. Modell II: Samordning gjennom et “Norsk bibliotekråd”. Modell III: Enhetlig forvaltning under et “Statens bib liotekdir ektor bibliotekdir liotekdirektor ektora at”. IV:: Innordning av Riksbibliotektjenesten Modell IV under Nasjonalbiblioteket. Modell I:
I utvalgets arbeid med en gjennomgang av oppgavene til RBT, SBT og NB har en i første omgang sett på oppgaveer etter hv a som udiskuta be belt tilhør er hv fordelingen “etter hva udiskutabe bebelt tilhører hver institusjon. Som tidlig er vnt er denne oppg avetidliger eree ne nevnt oppga deling en utfør or utsetning aav v aatt nåvær ende for ordeling delingen utførtt under ffor orutsetning nåværende or ganiser ing i tr ger ffast. ast. ” (s. 40). På org anisering tree institusjoner lig ligg ast.” denne basis er er det listet opp oppgaver for NB, SBT og
BIBLIOTEKAREN
4/95
RBT som ikke er koplet.Utvalget (både flertall og mindretall) gjentar jevnlig gjennom hele utredningen sin konklusjon om at det ikke er noe grunnlag for en samlet løsning (Modell III) slik dette er å finne f.eks. på side 51: “Gjennomg ang en aav v de tr ende institusjoner nomgang angen tree eksister eksisterende institusjonerss oppgaver oog g vir ksomhet viser aatt der es arbeidsf elter bar virksomhet deres arbeidsfelter baree i be grenset utstr ekning er oov ver la ppende eller funksjonelt beg utstrekning erla lappende koplet.” Hvis denne konklusjon skulle være riktig, burde gjennomgangen ovenfor av eksisterende oppgaver under kapittel 7.4. vise at praktisk talt alle oppgaver i bibliotekvesenet var fordelt gjennom opplistingen under pkt. 7.4.1 til 7.4.4. Det oppsiktsvekkende er imidlertid at utvalget selv legger fram listen over de oppgaver som ikke kan plasseres uten en nærmere drøfting eller som utvalget sier det på side 41: “Oppgavene som er opplistet i dette kapitlet er oppgaver som ... bør vur der es før ansv ar et ffor or disse le gges til vurder deres ansvar aret leg en bestemt institusjon eller til et organ.” Denne listen består bl.a. av følgende (side 41-42): Organiing aav v sektor o ver g r ipende låne- oog g bib liotekerg biblioteksering sektoro ser samarbeid og utlånssamarbeid med utenlandske bibliotek, Iv ar eta utvikling aav v oog g samarbeid om edb på Ivar areta sektor over gripende ni vå, Inngåelse aav v ffelles elles aavtaler/ vtaler/ erg nivå, sektoro rammea vtaler oor diner ing aav v nor sk delta gelse i inammeavtaler vtaler,, K Koor oordiner dinering norsk deltag ter nasjonalt, eur opeisk oog g nor disk samarbeid ternasjonalt, europeisk samarbeid,, Standardiseringsarbeid, Skolebibliotek, Kompetanseutvikling i bibliotekvesenet, Kontakt med og rådgi institusjoner som gir utdanning innen bibliotekfag, Behandling aav v jur idisk smål: (rådg vg idiskee spør spørsmål: (rådgii lo lovg juridisk vgiiver eree, ggii ve ffor or tolkning er til bib liotek oog g andr eltautor ita ti autorita itati tiv ortolkning tolkninger bibliotek andree i enk enkeltspør smål, behandle pr insipielle jur idisk smål, vær spørsmål, prinsipielle juridisk idiskee spør spørsmål, væree høringsinstans). Med den ovenstående liste over saksområder som ikke naturlig hører entydig hjemme verken i RBT, SBT eller NB, er det vanskelig å forstå at en enstemmig har vært istand til å konkludere med at: “arbeidsgruppen finner at de sektorover gripende oppg ang aver alt i alt har et be grenset omf erg oppga omfang beg grer ing aav v den samlede som ikk ikkee kr kreever en enhetlig inte integ ering forvaltning ...” (s. 57). Bare det forhold at ansvaret for skolebibliotek som en ytterst viktig faktor i utdanningssamfunnet ikke er klart plassert ansvarsmessig, burde tilsi en annen hovedkonklusjon enn utvalget trekker. Vi vil hevde at utvalget selv under pkt. 7.4.5 har presentert den mest overbevisende argumentasjon for at en må arbeide for et enhetlig organ.
Tilbake til Skrede-utvalget Det er grunn til å bli overrasket over at det standpunktet som er inntatt av et enstemmig offentlig utvalg oppnevnt i statsråd og med rapport utgitt som NOU (Skrede-utvalget) så sent som i 1991, overhodet ikke har fått noen støtte i dette utvalgsarbeidet. Skrede-utvalget foreslo enstemmig å etablere et nytt bibliotekdirektorat som erstatning for Riksbibliotektjenes-
BIBLIOTEKAREN
4/95
ten og Statens bibliotektilsyn og å skille dette klart fra Nasjonalbiblioteket. Høringsrunden etter Skrede-utvalget ble oppsummert av Det er et Kulturdepartementet og det heter i denne: “Det v eldendende ffler ler tall ffor or oppr ettelse aav v et o v er lertall opprettelse erv bib liotekdir ektor at. ” Og: “Fler tallet aav v høgsk oler oog g “Flertallet bibliotekdir liotekdirektor ektora t.” høgskoler ektor at, men 7 uni ver sitet ønsk er et samlet bib liotekdir univ ersitet ønsker bibliotekdir liotekdirektor ektora av 21 uttalelser fra denne gruppen er kritiske eller never sitetet i Trondheim går lengst i sin kr igati ve. Uni Univ ersitetet kritiv tikk.” Og: “De organisasjonene som uttaler seg om spørsmålet, er med et par unntak klar or et dir ektor at. klartt ffor direktor ektora Fagbib liotekarf or ening en stiller se g positi vt til samar gbibliotekarf liotekarfor orening eningen seg positivt samar-beid ektor at. NOKU aavviser vviser beid,, men er sk skeeptisk ptiskee til et dir direktor ektora forslaget.” Regjeringen har selv uttalt seg om saken gjennom St.meld. nr. 61 (91-92) som ble presentert for Stortinget i 1992. Regjeringen sier her at: “ ... en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten er et interessant forslag som bør vurderes nærmere. En slik vurdering bør imidlertid ikke foretas før organiseringen av de samlede nasjonale bibliotekfunksjoner er avklart og gjennomført. Et såvidt omfattende forslag vil også måtte drøftes inngående med de berørte bibliotekfaglige og andre instanser, før man tar endelig stilling. Det bør også innhentes nærmere informasjon om erfaringer fra de andre nordiske land, særlig fra Danmark, der en tilsvarende sammenslåing ble gjennomført i 1989.” (s. 208).
Ikke omtalt De ovennevnte synspunkter fra Regjeringens side slik disse er formulert i melding til Stortinget, er ikke omtalt i Underdal-utvalgets utredning. Det er på basis av Underdalutvalgets gjennomgang ikke mulig å finne det overbevisende dokumentert at Skrede-utvalgets forslag om et samlet organ som erstatning for RBT og SBT og klart adskilt fra NB er uaktuelt. Det er spesielt skuffende at utvalget ikke har belyst nærmere Skrede-utvalgets forslag som fikk bred støtte i høringsrunden (også i fag- og forskningsbibliotekene) og som Regjeringen ønsker å få vurdert nærmere blant annet gjennom de danske erfaringer. Viktig i denne sammenheng er det å understreke at forslaget om et felles direktorat kan gjennomføres også uten en felles biblioteklov. Det er fullt mulig å legge andre virkemidler til et slikt organ. Og i Danmark finnes det et felles statlig organ mens det bare finnes en biblioteklov for folkebibliotekene.
Statskonsult bør inn Mange sa ved oppnevnelsen av utvalget at dette var “de inhabiles utvalg”. Regjeringen bør nå raskt få gjennomført en saklig gjennomgang av sakskomplekset hvor spesielt involverte personer ikke spiller noen nøkkelrolle. Disse
SIDE 28
har nå fått en sjanse men har ikke lykkes med å finne en samlet løsning. Statskonsult som er de sentrale statsmyndigheters fagorgan på bl.a. organisasjonsanalyser og organisasjonsendringer, bør nå trekkes inn. Ved alle større organisasjonsendringer i statlig sektor blir Statskonsult benyttet. Hva kan samle norsk bibliotekvesen og gi samfunnet og myndigheter en mer effektiv løsning? Det synes å være bred enighet om at en ikke kan fortsette som idag. “Rivaliseringspotensialet” synes å være for stort. Bare RBTs leder heller til en løsning som ikke innebærer noen vesentlig endring av dagens situasjon.
Kosmetisk kunstgrep Rådsløsningen til flertallet vil etter vår oppfatning være et kosmetisk kunstgrep med sikte på å unngå å foreta reelle endringer. Vi kan uten problem slutte oss til mindretallets beskrivelse av denne rådsløsningen: “Å opprettholde alle disse organene (RBT, SBT og NB), men for deler av virksomheten underordne dem et nytt koordinerende/styrende organ med uklart ansvarsområde, kan bare tjene til å øke det allerede kompliserte og mangeslungne puslespill som norsk bibliotekvesen er, og uten å tilføre sektoren ny institusjonell tyngde.” (s. 58). En løsning med RBT inn under NB strider helt klart mot et krav om at koordinerende og operative oppgaver ikke blandes sammen. Samtidig er løsningen helt ulogisk. Nasjonalbiblioteket skal være et bibliotek for hele samfunnet og for alle bibliotek og ikke for endel av samfunnet og for endel av bibliotekvesenet.
Ett enhetlig organ Igjen står vi med Skrede-utvalgets forslag om en enhetlig løsning for RBT og SBT. Det er en løsning som ser på bibliotekvesenet som ett hele men med mange bibliotekkategorier. Det må skapes et helt nytt organ (hvor betegnelsen direktorat kanskje er en avsporing og helt uvesentlig). Departementstilknytningen for dette organet vil etter manges mening være underordnet bare organet får en klar departementstilknytning. Denne artikkelen åpnet med noen åpenhjertelige sitater fra mindretallet i utvalget. Det kan være naturlig å avslutte med et annet sitat fra det samme mindretallet som igjen har vært treffsikker i formuleringene uten nødvendigvis å klare å komme fram til en konklusjon vi kan slutte oss til. Det heter at en ...kan ikk gumenter es oov verbe visende ffor or “...kan ikkee se aatt det ar argumenter gumenteres erbevisende at et lite land som Norge har behov for både en nasjonalbib liotekar iksbib liotekar oog g en Sta tens bib liotekbibliotekar liotekar,, en rriksbib iksbibliotekar Statens bibliotekektør direktør ektør.” dir
SIDE 29
BIBLIOTEKAREN
4/95
Vellykket AF-reklame på TV2
Notiser
Kulturetaten på sotteseng? Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag arrangerte 9.-10.mars 1995 et to-dagers seminar med følgende rammer: “Omorganisering i kommunene. Kulturetaten på sotteseng? Er kommunene et sykehus der pasientene er besatt av ønske om å bytte seng? Er bibliotekene inne på ventelistegarantien eller ute på gangen?” Seminaret som samlet 90 deltakere, viste at bibliotekenes plass i de nye politiske og administrative modellene vil variere, og at ingen fasit finnes. Det seminaret fremholdt som grunnleggende var at den “beste” modellen var den som uansett organisasjonskart ga bibliotekene anledning til tverretatlig samarbeid med andre. Rapporten fra seminaret kan bestilles for kr. 100 ved henvendelse til Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Tlf. 22 35 73 90.
BF-kontorer i Lakkegata? Mandag 15.mai deltok BFs nestleder Erling Bergan på et møte med de AF-forbundene som allerede er etablert i Lakkegata 19-21: Norsk Bioingeniørforbund, Norsk Radiografforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Skolelederforbund og Høyskoleutdannedes Forbund. Foreløpige planer for en bedre felles bruk av lokalene de disponerer der, med Bibliotekarforbundet som ny deltaker, ble gjennomgått. En styringsgruppe har jobbet godt både med de formelle sidene og med arealbruken. Felles kantine, sentralbord, resepsjon, møterom og kontorutstyr er de viktigste elementene i fellesskapet. Økonomien i prosjektet begynner også å avtegne seg. BF har markert interesse for å delta i dette fellesskapet, men økonomien spiller selvsagt en viktig rolle i den endelige avgjørelsen. Et nytt møte i Lakkegata 27. juni vil utarbeide det endelige opplegget som forbundene så skal ta stilling til.
AFs reklamekampanje på TV2 19. april vakte stor oppmerksomhet blant TV-seerne, går det fram av en pressemelding fra AF dagen etter reklaminnslagene var på skjermen. En meningsmåling utført av Norsk Gallup Institutt for AF og TV2 blant de som så på TV2 denne kvelden, viste at TV-seerne også tok positivt imot budskapet i AFs reklame. - 70 prosent av de som så på TV2 oppfattet at vårt budskap i reklamen om at de med lang utdanning og store studielån tjener for dårlig. Samtidig sier 64% av dem at de selv mener offentlig ansatte med lang utdanning har for lav lønn. Disse tallene viser med tydelighet at vi har fått fram vårt budskap om at offentlig ansatte med lang utdanning tjener for dårlig, sa AFs leder Magne Songvoll. Songvoll understreket også betydningen av at bare 31 av de 478 spurte var AF-medlemmer. - Det viser at vi har stor sympati ut over vår egen medlemsmasse, sa Songvoll. Undersøkelsen viste videre at 60% likte reklameinnslagene og at de var troverdige. Et like stort antall av de spurte mente denne kampanjen betød at AF får større forståelse for sine lønnskrav. - Dette er svært oppmuntrende tall. Vi tror naturligvis ikke at vi kan ta igjen 20 års tapt lønnsutvikling gjennom et eneste lønnsoppgjør, men vi regner med at årets oppgjør skal markere starten på en bedre lønnsutvikling for de med lang utdanning og store studielån. Med denne kampanjen forsøkte vi å bryte ned noen myter om at alle med lang utdanning tjener mye. Vi mener vi har lykkes med det., og regner med at lønnsforholdene for langtidsutdannede blir tatt mer på alvor i de kommende lønnsoppgjørene i år, neste år og senere, sa AFs leder Magne Songvoll.
Medlemstallet i AF Akademikernes fellesorganisasjon hadde ved siste årsskiftet totalt 238.583 medlemmer fordelt på 37 forbund. 68.655 medlemmer er i kommunal sektor, mens 62.580 medlemmer arbeider i statlig sektor. Drøyt 100.000 av medlemmene er kvinner. Det største forbundet i AF er stadig vekk Norsk Sykepleierforbund med sine 47.161 medlemmer, fulgt av Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) med 37.522 medlemmer, Lærerforbundet med 33.484 medlemmer og Norske Sivilingeniørers Forening med 31.187 medlemmer. Fra disse store er det et hopp ned til Den norske lægeforening med sine 15.712 medlemmer. Åtte av forbundene i AF har mindre enn 500 medlemmer, et medlemstall BF allerede har passert. Fire forbund har mellom 500 og 1.000 medlemmer, og åtte forbund har mellom 1.000 og 1.500 medlemmer.
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 30
Fordøyelsesproblemer, Spetz? Ingeborg Motzfeldt, hovedbibliotekar, Høgskolen i Tromsø
I nr 3/95 av Bibliotekaren raljerer Jon Einar Spetz over at biblioteksjefen i Oslo, Liv Sæteren, kan tillate seg å mene at det er greit med Libris-kjedens “leiebibliotek”. Han antyder at en slik holdning innebærer at vi bibliotekarer gir blaffen i lånerne: “Hovedsaken synes å være at feltet blir fritt for oss bibliotekarer - uforstyrret kan vi organisere driften som det passer oss.” Min reaksjon på Liv Sæterens artikkel var den motsatte, nemlig at hun har rett! Ikke i at vi skal gi blaffen i lånernes ønsker, for det sier hun ikke. Det hun derimot sier er at hun ikke ser utleievirksomhet i bokhandelen som noe problem i seg selv, noe vi behøver å aksjonere mot, selv om hun forutser at det kan medføre nye diskusjoner om gratisprinsippet. Det J.E.S. åpenbart har hatt problemer med å fordøye er følgende avsnitt: “Tenk om ventelistene i biblioteket på årets bestselgere nå kan reduseres. Og tenk om stresset med å følge opp etterspørselen kan reduseres, med tilhørende slutt på overforbruket av mediebudsjettet til bestselgertitler, som til nå altfor ofte har gått på bekostning av bredden i samlinger og andre tjenester. Og enn om problemet med overtallige eksemplarer i metervis de påfølgende år kan bli en saga blott?”
J J = > ,A
Jeg har aldri arbeidet i folkebibliotek, men har gjennom årene oppfattet at nettopp
denne store etterspørselen etter årets bestselgere er et problem. Ingen liker å “tilby” lånerne en plass på en uendelig lang venteliste. Sannsynligvis vil ikke noe folkebibliotek noen gang få så store budsjetter at slike ventelister forsvinner. Det er synd at Spetz ikke tar seg bryet med å fortelle oss hvordan han vil løse dette problemet, og samtidig ivareta bredden i folkebibliotekenes tilbud. Hvordan skal man klare å kjøpe enda flere eksemplarer av “bestselgerne”, uten å kutte ut andre viktige bøker, bøker som det faktisk også er noen som har bruk for og ønsker å låner - og bøker som evt. krever litt mer aktiv formidling fra bibliotekets side, fordi de ikke har fått samme medieomtale? Er det virkelig folkebibliotekenes oppgave å markedstilpasse seg i den grad at de skal satse omtrent alt på det som er “inne” i tiden bare for å øke utlånstallene? Det kan jeg forøvrig ikke se at man trenger en 3-årig fagutdanning for å gjøre! Liv Sæterens artikkel inneholder ellers mange gode poenger om rettighetsspørsmål, evt. konsekvenser for bibliotekvederlaget osv. i forbindelse med dette nye tilbudet. Hun påpeker at dette er noe “vesenet” absolutt bør følge med i uten dermed straks å konstruere et fiendebilde av Libriskjeden. Da jeg var liten, var min mor med i en lesesirkel, organisert av en bokhandel i Trondheim - bøkene hadde ihvertfall fått plastomslag og innlagt “sirkulasjonslapp” fra bokhandelen. En lesesirkel fungerer som kjent slik at alle kjøper hver sin bok, og at disse så sirkuleres til alle medlemmene i tur og orden. Jeg tror aldri noe bibliotek protesterte på dette! Kanskje kan man se på Libris’ utleievirksomhet som en slags “uorganisert” lesesirkel? I stedet for å betale for én bok, og forøvrig være avhengig av de andre lesesirkelmedlemmenes smak og behag, betaler man en pris tilsvarende det en bok koster - og får selv velge hvilke bøker man vil lese.
SIDE 31
BIBLIOTEKAREN
4/95
Mer om forsikring . . . Kirsten Grøtte, sekretær i BFs forbundsstyre
Det kommer inn spørsmål fra medlemmer som kan ha interesse for flere. Derfor vil vi besvare noen av disse her i bladet:
Hva skjer med forsikringsinnbetalingen når en blir pensjonist? Mange av våre medlemmer har benyttet seg av vår avtale med forsikringsselskapet Gjensidige og tegnet kollektiv innboforsikring. I 1995 har vi også gjort avtale med Gjensidige om kollektiv grunnforsikring som er en ulykkesforsikring. Den koster kr. 204,- pr år (kr. 17,- pr mnd. ut 1995), og er en heltidsforsikring. Det vil si at den gjelder både i arbeidstiden og i fritiden, også på reiser (se nedenfor).
Reiseforsikring Grunnforsikringen dekker utgifter i forbindelse med ulykker i Norge og i begrenset omfang i utlandet. AF har avtale med Gjensidige om ferie- og fritidsforsikring. Den har en ulykkesforsikringsdel og en reiseforsikringsdel. For nærmere opplysninger: kontakt AFs forsikringskontor, tlf. 22 82 33 66 eller ditt lokale Gjensidige-kontor.
Nordisk boligbytte i sommerferien Haves: Landsted 40 km øst for Esbjerg, Danmark. Stort hus i rekreativt område (20 km. Legoland), 4 sengepladser, stor have, velegnet for børnefamilie. Ønskes: Feriebytte 24.07 - 05.08.95. Natur - fjeldområde, for 2 personer. Jette Lange Poulsen, Baldersbækvej 19, 6682 Hovborg, Danmark. Tlf. 75 39 92 75
A. Innboforsikringen. Ingen forandring. Så lenge du er medlem i AF enten som yrkesaktivt eller ikke-yrkesaktivt medlem kan en være tilknyttet den kollektive forsikringen. B. Grunnforsikringen. Her gjelder de samme regler som under pkt. A. Men det er en øvre aldersgrense: forsikringen opphører senest ved utgangen av det året medlemmet fyller 70 år. Forsikringsbevis for våre kollektive medlemmer er nå sendt ut - studér disse nøye.
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 32
SIDE 33
BIBLIOTEKAREN
4/95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 34
Bib liotekarf orb undet ble stiftet i 1993 og opptatt i Akademikernes Fellesorganisasjon fra januar 1995. Vi er et Bibliotekarf liotekarforb orbundet landsomfattende fagforbund for bibliotekarer, med hovedformål å arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og en høy faglig standard i yrkesgruppa. Ideen om eget fagforbund for bibliotekarer er gammel, men først nå har det blitt en realitet. Medlemstallet vokser jevnt og nærmer seg 600. BFs virksomhet bygges opp trinnvis, etterhvert som økonomien tillater og behovene tilsier det. Vi har et valgt forbundsstyre og en redaksjon for tidsskriftet “Bibliotekaren”. I september etablerer vi våre 17 lokallag. Forbundets andre landsmøte går også av stabelen i september. Til sommeren tar vi i bruk nytt kontor sentralt i Oslo.
Bibliotekarforbundet søker
FAGLIG SEKRETÆR Bibliotekarforbundet er inne i en spennende oppbyggingsfase. Våre medlemmer ønsker i stadig større grad hjelp og veiledning fra forbundet. Svært mange henvendelser gjelder lønns- og arbeidsforhold og ansettelsesvilkår. Mange av de møtene vi deltar på innen AF gjelder de samme spørsmålene. Til å styrke vår innsats på dette området skal vi ansette en faglig sekretær. Våre tjenester må bygges opp i nær kontakt med de behovene medlemmene har, samtidig som vi må dra nytte av erfaringer fra sammenlignbare fagforbund. Den faglige sekretæren vil stå sentralt i denne prosessen, i nært samarbeid med forbundets valgte ledelse. Arbeidet vil i hovedsak bestå i rådgiving og informasjon til medlemmer og tillitsvalgte på det kommunale området, forhandlinger, og deltagelse i møtevirksomhet innen BF og AF. Stillingen som faglig sekretær er den første faste stillingen som opprettes i BF. Det skal opprettes flere stillinger i BFs sekretariat i løpet av 1995-96. Fordeling av arbeidsoppgaver kan endres i denne prosessen. Det kan også være aktuelt å tilpasse stillingens arbeidsoppgaver i forhold til dine kvalifikasjoner. Vi søker etter en bibliotekar med noe erfaring fra fagforeningsarbeid og kjennskap til forholdene i norske bibliotek. Du må ha evne til å jobbe selvstendig, gode samarbeidsevner og evne å uttrykke deg skriftlig og muntlig. En del reisevirksomhet må påregnes. Lønn etter avtale. Tiltredelse så snart som mulig. Ta gjerne kontakt med BFs leder Randi Rønningen (Tlf.arb.: 22 59 05 22. Tlf.priv.: 22 19 56 41) eller nestleder Erling Bergan (Tlf.arb.: 57 82 94 10. Tlf.priv.: 57 82 24 09). Søknad sendes Bibliotekarforbundet, Boks 9315 Vålerenga, 0610 Oslo innen 20.august 1995.
SIDE 35
BIBLIOTEKAREN
Ledig stilling? Skal du annonsere etter bibliotekar? Syns du det koster en formue? Her i “Bibliotekaren” koster stillings-annonsene kr.300,-. Uansett størrelse. Hvor stor plass fikk du til den prisen før? Kanskje ikke større annonseplass enn dette. En sekstenedels side. Nå kan du få en helside her i “Bibliotekaren”!
Kr.300!
4/95
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 36
- BF-medlemmer har tatt ansvar - Det er beklagelig at regjeringen igjen tyr til tvungen lønnsnemnd. AFs primære ønske var nye forhandlinger med arbeidsgiverne. Dette fikk de altså ikke. Nå får hele situasjonen et preg av komikk. Før AF kommer til bordet er løpet allerede lagt gjennom forhandlingene mellom LO og NHO, og ingen av AFs spesielle krav blir tatt hensyn til. Da er det ikke uventet at det blir konflikt. Og så blir det hele avsluttet med nemnd, sier BFs leder Randi Rønningen i en kommentar umiddelbart etter Gunnar Berges kunngjøring av tvungen lønnsnemnd om kvelden tirsdag 6.juni. BFs leder Randi Rønningen intervjuet av Erling Bergan
- Vår motpart har en meget uheldig dobbeltrolle, de opptrer både som arbeidsgiver og som den instans som kan stoppe streiken. Hvor er den reelle forhandlingsretten for AF-forbundene? Det blir vist en sterk grad av maktarroganse overfor store deler av landets offentlig ansatte arbeidstakere. Vi fratas muligheter til å nå fram i lønnskampen. - Var AFs opptrappingsplan forsvarlig? Ville ikke en utvidet streik sette liv og helse i fare? - Jeg ser at motparten bruker dette som argument for å stoppe videre streik. Alt jeg har sett fra AF vitner om det motsatte. I helsesektoren er det tatt hensyn til at akuttberedskap, kreft- og psykiatrisk behandling og behandling av barn ikke skal rammes. De ansvarlige har også vist en liberal linje ved søknader om dispensasjon og mente at situasjonen ikke var verre enn i helger eller ferier. Det virker forøvrig noe underlig når sykehusdirektører snakker om fare for liv og helse samtidig som søknader om dispensasjon kommer veldig sent, lenge etter at oversikter over hvem som skal ut i streik er levert arbeidsgiver, og kun er generelle søknader. Arbeidstakere blir beskyldt for ikke å vise ansvar overfor en uskyldig tredje part, men har ikke arbeidsgiver også et ansvar ved å ta arbeidet med dispensasjonssøknader på alvor? Flommen i Østlandsområdet ble også benyttet som argument for å benytte tvungen lønnsnemnd. AF hadde imidlertid avsluttet streiken i flomområdene, bl.a. for ingeniører i kraftsektoren.
- Streiken har vært en markering av en lenge følt misnøye med oppgjørene i det offentlige. Vi får også håpe at vi har fått vist at offentlige ansatte med utdanning absolutt ikke ligger på lønnstoppen. De som har vært ute i streik forteller om stor forståelse blant publikum. Men vi har langt igjen. Under streiken leste jeg et intervju med noen sveisere som ikke hadde forståelse for AF-streiken. Der de jobbet var begynnerlønna for en fagarbeider med tre års utdanning 170.000. Dette ble brukt som et argumet mot utdanningsgruppenes krav om høyere lønn. Bibliotekarer i kommunal sektor starter ca 12.000 under dette, med tre år lenger utdanning og derfor også et større studielån. - Er det naivt å tro at motparten i neste oppgjør vil ta hensyn til våre krav om at udanning, kompetanse og ansvar skal honoreres? - Nei, det er ikke urimelig å håpe det. En effekt av streiken kan være at AF som sådan vil stå sterkere, spesielt blant de kommunalt ansatte. Dette er første gang at AF-kommune går ut i en felles streik, tidligere har det bare vært enkeltforbund som ikke har godtatt oppgjøret i kommunal sektor. Streiken har derfor synliggjort et samlet AF, ikke bare de enkelte forbunds særinteresser. - Har Bibliotekarforbundet lært noe? - Bibliotekarer vil i likhet med de andre i AF sannsynligvis ikke merke noe til streiken på lønnsslippen. For BF har det imidlertid vært en bieffekt at vi er blitt kjent med og av AF-systemet, spesielt på de stedene det har vært lokal streikeberedskap. Vi har også sett at BFs medlemmer har tatt ansvar og gjort en god jobb lokalt. - Ingen store problemer for BF, altså?
- Har det vært noen positive effekter ved streiken, eller har den kun ført til magrere streikekasser i AF-forbundene?
- Nei, i grunne ikke. Men vi det har også oppstått situasjo-
SIDE 37
ner hvor jeg ser at vi skulle vært tidligere ute med en avklaring. Dette gjelder spesielt i de videregående skoler hvor det hele kompliseres av at de fleste andre AF-medlemmene, undervisningspersonalet, har staten som forhandlingsmotpart, mens bibliotekarer forholder seg til det kommunale avtaleverket. - Hvordan har du opplevd det å være BF-leder i denne situasjonen? - For meg som leder av BF har det vært gledelig å merke at medlemmene har hatt stor forståelse for streiken. Med ett eller to unntak har alle jeg har snakket med uttrykt tilfredshet over at BF er med på en streik og noen har til og
BIBLIOTEKAREN
4/95
med beklaget at ikke deres arbeidsplass ble tatt ut. Bibliotekarer er villige til å kjempe for bedre lønn! Randi Rønningen har loset Bibliotekarforbundet gjennom sin første streik. BF som organisasjon ser ut til å ha kommet styrket ut. Om lønnsnemda feller en kjennelse som gjør at bibliotekarene kommer styrket ut av dette oppgjøret, gjenstår å se. Men BF ble ikke stiftet for kun å gjennomføre mellomoppgjøret i 1995. Dette var bare første runde, og lederen melder altså om skuffelse med at dommeren avblåste omgangen, men god form til å fortsette kampen.
- Vi dro lasset i lag - Hva jeg syns om at det ble tvungen lønnsnemd? Jeg syns ikke noe særlig om det. Det er vanskelig å se hvordan vi kan ha reell streikerett etter dette. Særlig i helsesektoren ser det vanskelig ut, der skal det ikke tas ut mange i streik på en arbeidsplass før det blir tvungen lønnsnemnd. Turid Holtermann intervjuet av Erling Bergan
Vi har bedt Turid Holtermann, streikeleder på Trondheim folkebibliotek, om å kommentere at det ble tvungen lønnsnemd umiddelbart før opptrapping av streiken. - Hvilke lærdommer bør ansatte i det offentlige trekke av dette? - Dette er et tankekors. Poenget med streik er å sette makt bak kravene. Spørsmålet er hvilke alternativ vi har til streikevåpenet. - Spekulerte AF i tvungen lønnsnemd? - Den opptrappingen som AF varslet fra onsdag 7.juni var sterk, det er det ikke tvil om. Jeg vil tro at mange, også i AF, så at det var fare for tvungen lønnsnemnd. Men opptrappingen tok tilstrekkelig hensyn til liv og helse. Tvungen lønnsnemnd var ikke nødvendig. - Men så ble det altså tvungen lønnsnemnd likevel. Hva er oppnådd? - Dette var starten. Som AFs generalsekretær Kai Thoresen sa under demonstrasjonen i Trondheim på streikens siste dag: Vi vil stå sterkere etter dette. - Så dette er ledd i en mer langsiktig strategi?
- Ja, vi har fått fram fakta og argumenter om langtidsutdannedes lønn, som er lavere enn folk har vært klar over. Det vil ta flere tariffoppgjør å rette opp disse skjevhetene. Dette var bare begynnelsen. - Hvordan har forholdet mellom de forskjellige yrkesgruppene i AF vært under streiken? - Folk har dratt dette lasset i lag. Det har ikke vært noen gnisninger som jeg har registrert. AF har grunn til å være fornøyd. - Druknet mediaoppmerksomheten for AF-streiken bokstavelig talt i storflommen? - At dette skjedde samtidig var uheldig. I media er det vanskelig å konkurrere med naturkatastrofer om oppmerksomhet. Men pressedekningen har likevel vært god. Det har vært en saklig dekning av streiken, der media har fokusert på streikegrunnlaget, gledelig nok. - Var du selv i media under streiken? - På streikens siste dag fikk vi besøk av NRKs «Her og nå» på streikekontoret. Da vi sang en streikesang for dem hadde vi heldigvis besøk på kontoret av 10 streikende fra veietaten, så koret ble beriket med dype basser også, sier Turid Holtermann til slutt.
BIBLIOTEKAREN
4/95
SIDE 38
150 bibliotekarer streiket i Oslo På Universitetsbiblioteket i Oslo tok AF ut hele 150 bibliotekarer i streik. Dette er medlemmer av Fagbibliotekarforeningen (FBF), som igjen er en del av Norsk Forskerforbund. Her har bibliotekar og tidligere FBF-leder Astrid Ottesen stått helt sentralt, som sekretariatsleder for Forskerforbundet på Universitetet i Oslo. I neste nummer bringer vi et intervju med Astrid Ottesen. Men en av de som streiket på Universitetsbiblioteket i Oslo er medlem av Bibliotekarforbundet. Tina Mannai ledet streikearbeidet for AFmedlemmene på det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. Vi har bedt henne fortelle litt om hvordan streiken så ut fra hennes ståsted. Her er hennes rapport: Av Tina Mannai bibliotekar, UB Oslo Streikeviljen var stor og vi var allerede kommet langt med planleggingen da det var klart at det var brudd i forhandlingene. Vi skulle ikke gi oss så lett! Streikevaktlistene var klare for flere uker framover, og det var planlagt en stor felles AF markering med demonstrasjonstog i Oslo sentrum 1. juni. I toget var UB-Oslo sterkt representert, og det var første gang alle AFs forbund deltok samlet i noe slikt. Det å stå streikevakt var en ny erfaring for de fleste av oss, og vi var forberedt både på sure kommentarer og kjeft, men reaksjonen fra berørte ansatte og studenter var overraskende positiv. De sympatiserte med oss og syntes at kravene var berettigede. Slagordene “Utdanning må lønne seg” og “Lønn basert på utdanning, kompetanse og ansvar” vant absolutt gehør på Blindern. Studentene var bekymret for sin eksamen, men var positive til fokuseringen på studiefinansieringen, og studielånsrenta. AF mener at renta bør senkes til nivå for laveste husbankrente: 5,5%, mot dagens 7,5% i 7 år og deretter 8,5%. Alle disse synspunktene gikk igjen på løpesedlene vi delte ut, og på den første streikevakten min må jeg ha delt ut mange hundre løpesedler. De fleste takket pent for den og leste den! Støtte-erklæringer fra alle hold holdt motet vårt oppe. All denne positive responsen var kanskje spesiell for det akademiske miljøet på Blindern der mange er AF medlemmer, og de fleste av studentene kommer til å bli det. Signa-
lene fra Hovedbiblioteket på Drammensveien var ikke like positive. Det kan nok føres tilbake til at de også betjener et annet publikum enn bibliotekene på Blindern. Ett av spørsmålene som oftest dukket opp på streikevaktene var om noen merker at bibliotekene streiker? Og vel er det kanskje ikke fare for liv og helse når vi går ut i streik, men ved en forskningsinstitusjon som Universitetet er det klart at det merkes at biblioteket er helt eller delvis stengt. For studentene kom denne streiken midt i eksamensperioden og ble derfor kanskje ekstra merkbar av den grunn. Hvordan det var å være eneste BF’er blant ca 150 FBF’ere? Det gikk helt utmerket! I arbeidet med og omkring streiken ble ikke foreningstilhørighet nevnt eller tenkt over i det hele tatt. Så lenge hovedsammenslutningen vår var i streik var dette ikke aktuelt. Vi jobbet sammen som bibliotekarer for å nå et felles mål. Så slik sett er ikke forskjellen på BF’ere og FBF’ere stor. Dette lover kanskje godt for framtiden? Resultatet av streiken ble vel ikke helt slik vi ønsket, Tvungen lønnsnevnd er aldri positivt for de streikende. Vi hadde håpet på en reell mulighet for å forhandle fram en løsning. Det er for dårlig hvis arbeidsgiver kan spekulere i tvungen lønnsnevnd. Men vi har i allefall fått markert oss og vist at vi kan stå sammen. Forhåpentligvis vil denne erfaringen komme godt med ved neste lønnsoppgjør. Selv om vi føler at vi fikk markert oss var vel ikke pressedekningen akkurat slik vi hadde håpet. Streiken druknet i flom-katastrofen, som rett og rimelig er.
SIDE 39
BIBLIOTEKAREN
4/95
C
Returadresse: Bibliotekarforbundet Postboks 9315 V책lerenga 0610 Oslo