http://www.bibforb.no/filestore/BIKA/BIKA/bk9904

Bibliotekaren TIDSSKRIFT FOR BIBLIOTEKARFORBUNDET

NR. 4 / 1999 - 7. ÅRGANG

Østfold BF har hodet over vannet!

AF-leiar Aud Blankholm i møte med BF

Innhold:

Bibliotekaren ISSN 0804-4147

Lederen har ordet

side 3

Østfold BF har hodet over vannet!

side 4

Glimt fra lokallagenes årsmøter

side 6

Bibliotekaren utgis av Bibliotekarforbundet. Tidsskriftet utkommer månedlig.

Ansvarlig redaktør:

Til BFs landsmøte: Forslag fra Akershus lokallag og Oslo lokallag

side 8

Valgkomiteens innstilling

side 9

Hvordan går det med FBF?

side 10

AF-leiar Blankholm i møte med BF

side 12

Har avgangskullet fra JBI fått jobb?

side 16

Nytt om navn

side 17

Uz redzesanos - 5 web-steder jeg liker

side 18

For et givende arbeid ...

side 19

Bibliotek i Stortingets spørretime

side 20

Møtekalender

side 21

Innmeldingsskjema

side 25

Bibliotekarforbundets lokallag

side 26

Bibliotekarforbundets styre

side 27

Bibliotekarforbundets sekretariat

side 27

Erling Bergan

Redaksjonens adresse: Runnen 4, 6800 Førde Tlf.(jobb): 57 72 25 19 Fax: 57 72 25 01 Tlf.(priv.)

57 82 24 09 Mobiltlf.: 91 31 80 01 Epost: erling.bergan@ahf.hisf.no

Redaksjonsgruppa: Anja Angelskår Mjelde (redigerer) Hanne Fosheim (red.sekr.)

Sølvi Karlsen (distribusjon) Cathrine Almaas Agnete Gulbraar Tina Mannai Ingeborg Motzfeldt Klaus Jøran Tollan

Utgivelsesplan i 1999: Nummer:

Deadline:

Hos medl.:

1 - 1999 2 - 1999 3 - 1999 4 - 1999 5 - 1999 6 - 1999 7 - 1999 8 - 1999 9 - 1999 10 - 1999 11 - 1999 12 - 1999

24.

20.

17.

17.

21.

19.

16.

28.

25.

22.

20.

17.

13.

3.

3.

3.

5.

2.

1.

11.

8.

6.

3.

1.

des. jan. febr. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov.

jan. febr. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des.

Trykk: Falch Hurtigtrykk A/S

Side 2

Bibliotekaren - 4/99

Før jeg skulle skrive min siste leder fant jeg fram det første nummeret av Bibliotekaren, som kom ut umiddelbart etter BFs stiftelse sommeren 1993. Der skrev jeg om målet og middelet og starter lederen slik:

Levering av stoff: Artikler, annonser og annet stoff sendes redaksjonen innen deadline.

Foretrukket tekst-format er Word eller WordPerfect. Vi mottar helst stoffet som filer vedlagt epost-sendinger (attachments), som tekst i selve epost-sendingen eller på diskett i vanlig postsending. Men vi mottar selvfølgelig også stoff som kommer på papir i vanlig postending eller på faks.

Annonser:

«Bibliotekarforbundets hovedmål kan uttrykkes veldig kort: Forbundet skal arbeide for at bibliotekarer får lønn og arbeidsforhold som står i forhold til den utdanning, betydning og kompetanse vi har.»

Lederen har ordet

Jeg har vært så heldig å ha min lederperiode i forbundets første seks år. Dette har vært seks begivenhetsrike år, både for meg personlig og for bibliotekarene som våget å satse på BF, meldte seg ut av sitt tidligere forbund og satset på noe nytt.

Det er samme pris for stillingsannonser som for firma-annonser: 1/1 side 1/2 side 1/4 side

kr. 2.500,kr. 1.500,kr. 900,-

I den samme lederen sa jeg også at «for å oppnå BFs mål er det viktig at vi har en solid organisasjon. Vedtektene utgjør rammeverket, men fortsatt står mye igjen.» Jeg mener vi nå begynner å få en solid organisasjon. Ikke minst har BF et stort korps av flinke tillitsvalgte lokalt. Vi som jobber sentralt har våre oppgaver, men det er dere som tar på dere tillitsverv på hvert enkelt arbeidssted som utgjør den virkelige ryggraden i forbundet. Slik arbeidslivet er organisert i dag er alle fagforeninger avhengige av at mange tar ansvar.

Det kan gis rabatt ved bestilling av flere annonser under ett. Alle henvendelser om annonser rettes til Bibliotekarens redaksjon, Runnen 4, 6800 Førde, tlf. 57 72 25 19, e-post: erling.bergan@ahf.hisf.no.

Annonser sendes redaksjonen, som filer vedlagt epost-sendinger (attachments), som tekst i selve epost-sendingen, på diskett eller som vanlig brev (helst ikke faks).

Abonnement: Abonnement på «Bibliotekaren» koster kr. 250,- pr. år. Beløpet betales inn til BFs postgirokonto 0825.0817062 eller bankgiro 6039.05.64093. Merk innbetalingen «Abonnement 98».

Det samme målet har vi fortsatt, og middelet vårt skal være BF. BF har ingen verdi i kraft av seg selv, kun som et redskap for å fremme våre mål.

Randi Rønningen Forbundsleder

Akkurat det lokale apparatet er en av mange positive sider ved BF jeg vil trekke fram på slutten av min ledertid. Det har vært svært gledelig å se at så mange bibliotekarer har tatt det nødvendige ansvaret, og gjort en god jobb. Myten om den tilbaketrukne bibliotekaren som lar andre ordne opp for seg har slått kraftige sprekker.

Jeg vil benytte denne anledningen til å si takk for meg, og takk til alle dere som har vært med på å gjøre BF til hva det er i dag. Jeg har blitt kjent med svært mange flotte bibliotekarer og ville gjerne ha takket dere alle personlig. Men siden det er umulig må jeg bruke BFs hovedorgan: Tusen takk for samarbeidet og lykke til videre!

Enkelteksemplar av tidligere nummer selges for kr. 25,- pr.stk. pluss porto.

Alle henvendelser om abonnement og salg rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf. 22 17 04 95, faks 22 17 04 96.

Informasjon om BF: - se bak i bladet.

Bibliotekaren - 4/99

Side 3

Torsdag 11. mars var det duket til årsmøte i Østfold BF, og hele 17 av 52 medlemmer hadde funnet veien til «Hamburgerskuret» - Østfold fylkesbiblioteks lokaler i Fredrikstad. Styret var godt fornøyd med oppmøtet, særlig tatt i betraktning at det ikke ble avholdt temamøte i forkant, men kun var innkalt til regulært årsmøte. Kanskje var det de annonserte ostefat og tilhørende god drikke som lokket ?…

Ü spaltelangs Gleden med postlister Bibliotekfolkets postlister på internett er blitt invadert av kommersielle interesser. Dessverre er det ikke snakk om profesjonell informasjon om bibliotek-relevante produkter.

Tvert om blir vi mottakere av de plumpeste forsøk på «making a buck» som kommersens hjemland USA kan oppdrive. Forleden fikk vi en melding som begynte slik: «If we could show you a way to eliminate your gasoline bill, your long distance phone bill, and make a lot of money at the same time, would you be interested?? Of course you would, and so would everyone else!» – Men det siste og mest uelegante eksemplet kom fra en som var registrert hos America Online (AOL) med kallenavnet Clinton’s Girl, eller clntsgrl@aol.com som det blir hetende i cyberspace. Meldinga lød slik: «MONICA BEAR - Complete with PRESIDENTIAL STAIN !! These adorable Tie-Dyed Bears are in limited supply and are going fast!!

Get yours now for only $14.95 each, (includes P&H ) To order send check or money order to: BEARS, PO Box 362, Caribou, ME 04736.» Det er slike inntrengere på forsøksvis seriøse postlister som fikk f.eks. Knut Hegna til å melde seg av RBTs postliste for en tid. Inntil Clinton slutter å komme på lista med flekkete Monica-bjørner.

Ny finsk biblioteklov Den nye bibliotekloven i Finland trådde i kraft fra 1. januar 1999. Loven omtaler virtuelle bibliotek og vev-tjenester, og forhold som gjelder samisk bibliotektjeneste ble inkludert i loven under behandlinga i det finske parlamentet i november.

Gratisprinsippet ble stadfestet, men ellers ble mange avgjørelser delegert til lokale myndigheter. Når det gjelder personale i finske folkebibliotek, krever lova at minst 2/3 må være profesjonelle, med relevante

Østfold BF har hodet over vannet!

Anne Woje Leder, Østfold BF

Årsmøtets deltagere hadde ingen kommentarer til styrets årsmelding eller regnskap, og det var ingen innkomne forslag utenom styrets eget om å bevilge kr 1000 til «Nødhjelp russiske bibliotek», som årsmøtet bifalt. I tillegg ble det etter møtet samlet inn penger til samme sak.

Styret fikk kun en utskiftning, ved at Lisa Olsen ved Halden videregående skole, avd. Risum, kom inn som sekretær etter Turid Johansen, Fredrikstad bibliotek. Turid har sittet i styret helt siden BFs oppstart, og fikk god vin og mange takksigelser for sin innsats. Resten av styret består av følgende brave damer: Anne Woje (leder), Fredrikstad bibliotek og Margaretha Dahl Halvorsen (kasserer), Moss bibliotek, samt Jorunn Høy, Våler bibliotek og Anne-Lise Evensen, Skjeberg bibliotek som aktive varamedlemmer.

Etter årsmøtet inntok deltakerne ostefatene mens de debatterte noen av de forestående landsmøtesakene, og det var uten tvil saken om lesetid som engasjerte mest. Det nye styret har i sitt arbeidsprogram fått i oppdrag «å følge opp debatten rundt kompensasjon for lesetid og annen faglig oppdatering», og hvis diskusjonen på landsmøtet blir like frisk som på vårt årsmøte er dette tydeligvis en sak som engasjerer, for en gangs skyld…

Sommeren 1998 truet styret i Østfold BF med å foreslå for landsmøtet at lokallagene burde legges ned og at BF heller burde satse penger og innsats på de tillitsvalgte. Utspillet var resultatet av lengre tids frustrasjon over manglende tid og kapasitet fra oss i styret. Selvtilliten 3 BF-nivå i ett bibliotek: Bakerst Siri Kolle som var dalende og vi følte oss som et sitter i Forbundsstyret, i midten Anne Woje, skikkelig supperåd! Vårt lille framleder av Østfold BF, og foran Kirsti K. Lange, støt fikk ingen respons og provotillitsvalgt ved Fredrikstad bibliotek. (Foto: serte heller ikke de andre lokallagsRandi Flesjø) lederne til debatt, så vi la saken på is. Høsten kom, og vi inviterte til medlemsmøte. Og skulle du sett på maken: det kom hele 25 medlemmer til intimt møte med Randi

spaltelangs Ü Side 4

Bibliotekaren - 4/99

Rønningen og en gryterett på Fredrikstad biblioteks spiserom, og vips var stemningen snudd! Tid, avstander og kapasitet er fortsatt et problem, men styret fikk fornyet selvtilliten og har lovet ikke å fremme nedleggingsforslag med det første…

Selv uten aktiv rekruttering det siste året har medlemsmassen økt jevnt til 52, og det er vi selvfølgelig fornøyde med. Flest medlemmer har folkeBF-ere i streik utenfor Fredrikstad bibliotek. Hilde Garfelt bibliotekene i Fredrikstad (t.v.) og Wenche Arntzen i heftig diskusjon med en låner.

(13), Sarpsborg (8), Hal(Foto: Anne Woje) den (6) og Moss (4). Vi har fortsatt et vervegrunnlag her i Østfold, ikke minst i de videregående skolene. Noen av skolebibliotekarene er nå på gli, så her må vi rette innsatsen i kommende periode.

Styret har ikke tid og anledning til å reise rundt på «visitas», men en god erstatning syns vi selv vi har funnet i e-postlista vår som når 48 av 52 medlemmer. Den ble opprettet i forkant av streiken våren -98, etter oppfordring fra AFs fylkesforum. Vi syns e-postlista har fungert veldig bra, den har spart oss for mye portoutgifter og vi oppfordrer de andre lokallagene til å gjøre det samme. Faktisk tror vi at vi har fått sendt ut mer medlemsinfo via e-post enn vi ellers ville gjort. Østfold hadde 10 bibliotekarer i streik i 1998 - 5 i Fredrikstad bibliotek og 5 i Sarpsborg bibliotek. 2 av disse var styremedlemmer i lokallaget. Styret deltok ikke aktivt verken i streiken eller i høstens lokale forhandlinger, men ved neste korsvei ser vi klart behovet for å samle de tillitsvalgte og dele de erfaringer som ble gjort her i fylket. Styret sitter for øvrig inne med en oversikt over resultatene av de lokale forInteresserte deltakere på medlemsmøte i Østfold lokallag av handlingene for BFs BF. Møtet var i Fredrikstad 1. oktober 1998. (Foto: Wenche medlemmer i Østfold, Arntzen) og vil dele den ut til interesserte tillitsvalgte.

At Østfold BF trolig aldri blir å regne blant de mest hyperaktive lokallagene tar vi med stoisk ro. Vi ser framtida og neste periode forholdsvis lyst i møte, og vi gleder oss til landsmøtet!

Ü spaltelangs utdanningskvalifikasjoner. De som har ansvar for bibliotekfunksjoner som samlingsutvikling eller publikumsbetjening må ha høyere utdanning fra universitet. Lova fastsetter generelle krav som skal gjelde i hele landet, men kommunene kan vedta mer spesifikke regler. Da loven trådde i kraft tilfredsstilte allerede 95 prosent av bibliotekene de nye kravene. I en overgangsperiode kan de resterende bibliotekene arbeide for å nå kravene, slik at det blir tatt hensyn til normal utskifting av personale.

Gates Library Foundation interesserer seg for Finland Teknologien åpner for økt tilgang til informasjon i vår tid. Likevel er andelen hvite mennesker med internett-tilgang dobbelt så høy som for svarte i USA. For å bøte på denne situasjonen har Microsoft-bossen Bill Gates gitt 200 millioner dollar til å fremme tilgjengeligheten av IT i underutviklede områder i USA og Canada. Pengene kanaliseres gjennom «Gates Library Foundation».

Pengene skal gå til folkebibliotek som kjøper datamaskiner og –programmer og driver opplæring. Prosjektet har begynt i Alabama, Louisiana og Mississippi, hvor alle folkebibliotek vil være på internett i løpet av 5 år. I januar besøkte Carol Erickson, prosjektleder for «Gates Library Foundation», Finland for å se hvordan bibliotek og firmaer samarbeidet, og for å se hvordan sentrale og lokale myndigheter finansierer bibliotekene og IT-kjøpene der. Hun besøkte en rekke bibliotek og ble imponert over den høye standarden i finsk bibliotekvesen.

YS med moderate lønnskrav Hovedstyret i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok 10.

spaltelangs Ü Bibliotekaren - 4/99

Side 5

Ü spaltelangs mars lønnskrav som innebærer et tilnærmet nulloppgjør, i tråd med Arntsen-utvalgets konklusjon. - Hovedstyret har godtatt Arntsen-utvalgets konklusjoner med forutsetning om at vi får kompetansereformen på plass, sa YS-leder Randi Bjørgen til NTB etter møtet. Bjørgen ville ikke tallfeste hva kompetansereformen kan innebære av utlegg for det offentlige, men antyder at det «blir fort flere milliarder». Bjørgen sa at regjeringa til nå ikke har gitt klare nok signaler når det gjelder treparts-finansieringen av reformen, det vil si spleiselaget mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og det offentlige.

Samlingsutvikling i en ny tid Hva er bibliotekenes viktigste utfordring etter at internett har revolusjonert adgangen til eksterne dokumenter? Høgskolen i Oslo, Avd JBI inviterer til «Kunnskapsorganisasjonsdagene» 6. – 7. mai l999 under overskriften «Samlingsutvikling i en ny tid». Hensikten med seminaret er å vise hvordan samlingsutviklingen forandres: Kan vi snakke om akkvisisjon når vi har funnet et interessant dokument via nettet og gjort våre brukere oppmerksom på dets eksistens? Skal alle bibliotek forsyne seg fra hele kunnskapsuniverset, eller skal vi dele arbeidet mellom oss?

Hvordan beskrives nett-tilgjengelige dokumenter formelt og innholdsmessig? Kan vi bruke de gamle katalogiseringsreglene, emneordlistene og klassifikasjonsskjemaene, eller må disse forkastes til fordel for nyskapninger som Dublin Core o.l.?

Foreløpig program for «KORG-dagene» ligger på http:// www.hioslo.no/bibin/kurs/korg99/ program.htm. Det er Tor Henriksen som åpner og innleder seminaret med å snakke om «Behovet for ny innsikt og nye tiltak med hensyn til

spaltelangs Ü Side 6

Bibliotekaren er alltid interessert i stoff fra og om lokallagene i BF. Spesielt i disse årsmøtetider. Vi ønsker å få tilsendt meldinger om vedtak og valg, aktiviteter og resultater.

Her er det vi har fått som gjenspeiler årsmøte-virksomheten i en del lokallag: Akershus lokallag av BF hadde årsmøte 18.2.99 i BFs lokaler i Lakkegt. De 9 frammøtte gikk igjennom de vanlige årsmøtesakene og saker til landsmøtet, og det var en del utskiftning i styret og valgkomitéen.

Det var kun Heidi Scarth Hansen som var på valg i styret, og hun ønsket å trekke seg. Eivind Hop ble nytt styremedlem. Styret i Akershus lokallag består nå av Birgitta LundGrönberg, Valler videregående skole (leder), Hanne Fosheim, fylkesbiblioteket i Akershus (sekretær) og Eivind Hop fra Bjørnegård ungdomsskole (kasserer). Agnethe Gulbraar og Kristin Berglid var på valg i valgkomitéen. De ønsket ikke lenger å sitte. Olga Skrinde og Bibbi Wiik Myhrstad ble valgt inn i valgkomitéen i stedet. Valgkomitéen består nå av Olga Skrinde, fylkesbiblioteket i Akershus (leder), Ellen Øyno, Bærum bibliotek og Bibbi Wiik Myhrstad fra Asker videregående skole. Lokallaget har sammen med Oslo BF vedtatt et forslag til landsmøtet i BF, som innebærer at Oslo BF og Akershus BF slås sammen til ett lokallag. (Forslaget er gjengitt i dette nummeret av Bibliotekaren.)

Glimt fra lokallagenes årsmøter

Anne Sagen ble valgt inn i styret for Sogn og Fjordane BF på lokallagets årsmøte i mars. (Foto: Erling Bergan)

Sogn og Fjordane BF hadde årsmøte 9. mars.

Lise Vik-Haugen (Sogndal vidaregåande skule) har vært leder for lokallaget, med Signe Witsø (Sogndal bibliotek) og Astrid Sandnes (Høgskulen i Sogn og Fjordane) som styremedlemmer. På årsmøtet ble det valgt nytt styre, uten at noen av dem ble valgt til leder. Anja A. Mjelde (Høgskulen i Sogn og Fjordane) er kontaktperson for lokallagsstyret. Med seg har hun Anne Sagen (Førde bibliotek) og Anne Siri Fardal Bruteig (Årdal bibliotek). Sogn og Fjordane BF hadde ved årsskiftet 32 medlemmer, en framgang fra 28 året før. I årsmeldinga heter det ellers: «Styret meiner at aktivitetsnivået i BFs lokallag ikkje treng vera spesielt stort. Den viktigaste oppgåva vår har vore å vera bindeledd mellom medlemmane og BFs sekretariat og å kunna hjelpa medlemmane dersom slikt behov har oppstått. Vi skal ikkje konkurrere med NBF om å halde faglege møte, heller samarbeide med dei.»

Finnmark lokallag har hatt årsmøte og valgt Marit Slungård Rushfeldt (Finnmark fylkesbibliotek, avd. Vadsø) som ny leder etter Lillian Rushfeldt. Det nye styret består ellers av Tyra V. Mannsverk og May Line Angell. Delegater til landsmøtet blir Marit S. Rushfeldt og Tyra V. Mannsverk. Vara for disse er Marianne Wærnes og Lillian E. Rushfeldt.

Bibliotekaren - 4/99

Trøndelag BF har fått ny leder. Årsmøtet valgte Guri Sivertsen Haugan (Levanger bibliotek) etter Morten Haugen.

Ü spaltelangs

Oslo lokallag av Bibliotekarforbundet har valgt Monica Deildok (Deichmanske bibliotek) som ny leder. Lokallaget har sammen med Akershus BF vedtatt et forslag til landsmøtet i BF, som innebærer at Oslo BF og Akershus BF slås sammen til ett lokallag. (Forslaget er gjengitt i dette nummeret av Bibliotekaren.)

Møre og Romsdal BF meldte vi om i forrige nummer. Der ble Rannei Husby Furre (Kristiansund) gjenvalgt som leder, og har med seg Anne Husøy (Molde) og Aase Pernille Gjerde (Ørskog) i styret.

Det er disse tre som blir delegater på landsmøtet i BF.

Guri Sivertsen Haugan er ny leder i Trøndelag BF.

Hordaland lokallag av BF har valgt Kristin Sætre (Stord folkebibliotek) til ny kontaktperson. Siri Sjursen var leder av Hordaland BF fram til årsmøtet. Østfold BF hadde årsmøte 11. mars. I styret kom Lisa Olsen ved Halden videregående skole, avd. Risum, inn som sekretær etter Turid Johansen, Fredrikstad bibliotek. Turid hadde sittet i styret helt siden BFs begynnelse. Til resten av styret ble det gjenvalg: Anne Woje (leder), Fredrikstad bibliotek og Margaretha Dahl Halvorsen (kasserer), Moss biblioØstfold BFs leder Anne Woje i dype tanker under et tek, samt Jorunn Høy, Våler møte for lokallagsledere i fjor. (Foto: Erling Bergan) bibliotek og Anne-Lise Evensen, Skjeberg bibliotek som varamedlemmer. (Se for øvrig egen rapport om Østfold BF annet sted i dette nummer av Bibliotekaren.)

Agder BF hadde årsmøte mandag 15. mars. Da ble Ingebjørg Aagre valgt til ny leder av lokallaget. Hun arbeider ved AustAgder fylkesbibliotek. Lokalaget har fram til nå blitt ledet av Anne Kristin Undlien (Kristiansand folkebibliotek). Ingebjørg Aagre blir også delegat fra Agder til landsmøtet i BF, sammen med Gro Heidi Råmunddal (Kristiansand folkebibliotek) og Liv Fles Dybing (Flekkefjord videregående skole), med Annelise Fastrup Ervik (Mandal videregående skole) og Tone Høst (Dahlske videregående skole) som vara.

Nordland BF har vi også meldt om, og der ble Kjersti Svendsen (Norsk Luftfartsmuseum) gjenvalgt som leder, med Petra Wognhild (Nordland fylkesbibliotek, Mo i Rana) og Grete Rosbach (Hadsel folkebibliotek, Stokmarknes) i styret.

akkvisisjons - og kassasjonspolitikk, kvalitetssikring, dokumentbeskrivelse, gjenfinningssystemer, biblioteksystemer og samarbeidsformer». Tor Henriksen er også seminarets leder. Ellers blir blant annet det danske NETKAT-prosjektet (integrering av nettdokumenter i folkebibliotekskatalogene) presentert. Traugott Koch skal innlede om «Integrasjon mellom en OPAC, tidskriftagentbase, fulltekst tidskriftartikkelbase med referater og indekstermer og kvalitetsvurderte internettressurser». Og Anne Munkebyaune skal foredra «Om standarder og andre metoder for dokumentbeskrivelse : Tradisjonelle metoder, fritekstsøking eller metadata?»

Pegabuss-konferanse i Bergen 22. - 23. april arrangerer «Pegabuss» (Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for mobil bibliotekvirksomhet), Hordaland fylkesbibliotek og NBF avd. Hordaland konferanse i Bergen. Tittelen på konferansen er «Bibliotek i 5. gir - Bokbussen med kurs mot tusenårsskiftet». Det er stortingsrepresentant Rita Tveiten (AP), styremedlem i Pegabuss, som åpner konferansen, og stortingsrepresentant Unn Aarrestad (SP) som holder den første innledninga, med tittel «Bokbussane i neste tusenåret - treng vi dei?»

Videre skal Marit Arvidsson holde en illustrert presentasjon av bokbussdriften i Sverige. Og distriktsbibliotekar Elisabeth Lund ved Oppland fylkesbibliotek skal fortelle om «Kulturtilbod i minibuss». Katalogsystem blir presentert av Aleph, Micromarc og Bibliofil. «Framtidas løsninger» blir presentert av Telenor.

Og deltakerne får anledning til et besøk ombord i bokbåten «Epos» med eventyrstund. For å nevne noe av programmet.

Hedmark/Oppland BF har hatt årsmøte og valgt Roger Dyrøy (Sør-Fron bibliotek) til ny leder etter Klaus Jøran Tollan.

spaltelangs Ü Bibliotekaren - 4/99

Side 7

Ü spaltelangs Barentskonferansen for bibliotek Som kjent er den tidligere Nordkalottkonferansen avløst av begrepet Barentskonferanse. Denne gang står Norge for tur. Konferansen blir i Mo i Rana 4.-7. mai. Blant foredragsholderne er kulturministeren, Ottar Brox, Alf R. Jacobsen og Laila og Thor Thorsen. Det blir dessuten et sterkt bibliotekfaglig program.

Det var i begynnelsen av mars allerede omtrent 80 påmeldte fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Arrangører er Nordland fylkesbibliotek, Rana bibliotek og Nasjonalbiblioteket avdeling Rana.

Til BFs landsmøte:

Forslag fra Akershus lokallag og Oslo lokallag Forslag til vedtektsendring: Forslagsstiller: Akershus lokallag og Oslo lokallag Tillegg til vedtekt 7.4 Delegater til landsmøte: Tillegg: 200 - 299 300 <

Bakgrunn: Bakgrunn for at lokallagene ønsker en vedtektstilføyelse er at Oslo og Akershus ønsker å fremme et forslag for landsmøtet om sammenslåing av de to lokallagene. Dette er pr. i dag BFs to største lokallag, med 5 delegater hver til landsmøtet, til sammen 10. Uansett vil en sammenslåing føre til et redusert antall delegater, men det synes urimelig at antallet delegater skal halveres, medlemstallet i de to lokallagene går jo ikke ned. (Et lokallag med 301 medlemmer og 7 delegater, har 1 delegat pr. 43 medlemmer. Et lokallag på 22 medlemmer og 2 delegater (Troms) har 1 delegat pr. 11 medlemmer.)

Stor dansk konferanse om kompetanse i bibliotek Nesten 250 bibliotekansatte er påmeldt konferansen «Kompetenceudvikling i bibliotekerne - fra teori til praksis», som danske BF arrangerer 11. mai sammen med de såkalte Attak-bibliotekene og HK’s kommunale biblioteksudvalg i Danmark .

Her blir det foredrag om kompetanseutvikling og det blir work-shops om «Det lærende bibliotek», «Damer SKAL også være ITkyndige», «På vej mod et nyt bibliotekskoncept - hvad sker der med medarbejdernes kompetencer?» og «Kompetenceudvikling i netværk - 2 modeller for strategisk kompetenceudvikling», for å nevne noe.

NKUL 1999 Norsk konferanse om utdanning og læring, som er en nasjonal konferanse om bruk av informasjons- og kommunikasjonteknologi (IKT) i utdanning og undervisning, arrangeres i Trondheim 6. - 8. mai 1999. Det er femte år på rad dette arrangementet går av stabelen. Det fungerer som

spaltelangs Ü Side 8

medlemmer 6 delegater medlemmer 7 delegater

Forslag til landsmøtet: Forslagsstiller: Akershus lokallag og Oslo lokallag Under forutsetning av at Oslo og Akershus forslag til vedtektsendring blir vedtatt på landsmøtet foreslår Oslo og Akershus lokallag: Lokallagene Oslo og Akershus slås sammen til ett lokallag.

Birgitta LundGrønberg

Bakgrunn: Styrene i Oslo og Akershus lokallag har i løpet av 1999 diskutert om det er mer rasjonelt å ha ett lokallag i stedet for to. Det er hovedsakelig av Monica Deildok praktiske grunner at vi ønsker dette. Akershus lokallag har uansett alle medlemsmøtene i Oslo, og det har derfor vært naturlig for de to lagene å arrangere felles medlemsmøter. Siden de geografiske avstandene er svært små, hender det gjerne at folk bor i et fylke og jobber i et annet.

Det virker derfor naturlig å se på de to fylkene som en enhet.

Forslaget ble diskutert på årsmøtene i begge lokallagene (Oslo 16.2 og Akershus 18.2) og på begge møtene ble det med overveldende flertall vedtatt å fremme forslaget på landsmøtet.

Oslo lokallag Monica Deildok

Akershus lokallag Birgitta Lund-Grønberg

Bibliotekaren - 4/99

Til BFs landsmøte:

Ü spaltelangs

Valgkomiteens innstilling Hovedstyret: Funksjon Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Navn Siri Sjursen Hanne Fosheim Kirsten Leth Nielsen Mona Magnussen Richard Madsen Gro Heidi Råmundal Monica Nævra

Fylke Bergen Akershus Oslo Troms Telemark Agder Buskerud

Arbeidssted Hordaland fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Akershus Deichmanske bibliotek Norsk Polarinstitutt Sauherad folkebibliotek Kristiansand folkebibliotek Drammen folkebibliotek

Fylke Finnmark Agder Rogaland Trøndelag Bergen

Arbeidssted Vadsø bibliotek Arendal bibliotek Norske Shell Levanger bibliotek Høgskolen i Bergen

Fylke Trøndelag Oslo Oslo Agder

Arbeidssted Høgskolen i Sør-Trøndelag Aker engineering as Deichmanske bibliotek Vest-Agder sentr.sykehus

Varamedlemmer: Funksjon 1.vara 2.vara 3.vara 4.vara 5.vara

Navn Lillian Rushfeldt Ola Eiksund Elisabeth Dyvik Guri Haugan Kari Elin Røyrane

Kontrollkomiteen: Funksjon Leder Styremedlem Styremedlem Vara

Navn Turid Holtermann Ingeborg Motzfeldt Kari Lifjell Gerd Echoff Salvsesen

Kirsten Leth Nielsen Siri Sjursen Hanne Fosheim

Gro Heidi Råmundal Mona Magnussen

Bibliotekaren - 4/99

et forum for presentasjoner og diskusjoner, et møtested for forskere, skolefolk og produsenter av læremidler og som en stimulans til faglig utvikling i skoler, høgskoler og universitet. Målgruppene for NKUL er i hovedsak lærere og ledere i utdanningssystemet, men konferansen regnes som relevant også for bibliotekarer. I årets konferanse skal blant annet professor Ivar Bjørgen ved NTNU snakke om «Læring og IKT sett fra en læringsforskers synsvinkel», undervisningsadjunkt Jens Pedersen ved Universitetet i Linköping skal snakke om «Bruk av IKT i utdanningen. Muligheter og begrensninger. Hva viser internasjonal forskning?» og rektor Pim Modig fra Mønstergymnasiet skal foredra om ”Från utlærning til inlærning med datorn som ett verktyg» med undertittelen «Erfaring fra en annerledes skole».

Prosjekt BIBLIO i Halden Haldens prosjekt BIBLIO har vakt oppmerksomhet i bibliotekkretser, melder Elizabeth Arendt ved Halden bibliotek til «Østavind», internett-meldingsbladet for Østfold fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening avd. Østfold. De har hatt mange henvendelser fra andre bibliotek som vil se hvordan de rent praktisk har lagt opp samarbeidet med skolene i kommunen innenfor Bibliofil- systemet. Alle skolene er knyttet opp til Halden biblioteks server og bruker Bibliofil til registrering og utlån. De har nylig hatt besøk fra Asker kommune, der folkebiblioteket bruker Bibliofil og skolene Micromarc. De ønsket å vurdere et felles system for folke-og skolebibliotek i kommunen og ville derfor se systemet i bruk slik de har utviklet det i Halden. De besøkende fra Asker fikk også snakke med representanter for skolebibliotekene og IT-veileder for skolesektoren.

spaltelangs Ü Side 9

Ü spaltelangs Pan-europeisk konferanse om folkebibliotek i informasjonsalderen Under tittelen «Something for everyone: Public libraries and the information society» arrangeres en konferanse i København 14. og 15. oktober 1999. Dette skal være den første pan-europeiske konferansen om folkebibliotek i informasjonsalderen. Arrangørene omtaler konferansens tema slik: «In many European countries Public Libraries have already become key players in the development of informed communities, encouraging involvement in the new networked-based resources. Public Libraries are vital agents for social inclusion being freely accessible to all citizens, providing the opportunity to bring the benefits of information and lifelong learning to everyone.

Something for Everyone will bring together national policy makers and public library managers from across Europe to debate the positioning ofpublic library services within national and European policy developments.»

Svenske digitale TVnyheter Sveriges nye digitale TV-kanal SVT24 startet i mars å sende nyheter 24 timer i døgnet. Kanalen er den første i Norden som benytter teknologi for bakkesendt digital-TV. Om noen år regner man med at dette vil føre til en sammensmelting av fjernsyn og internett. SVT24s digitale signaler skal distribueres via parabolanlegg og kabel til TV-apparater med digital dekoder, men foreløpig er sendingene tilgjengelige på det analoge sendernettet, også i Norge.

spaltelangs Ü Side 10

Hvordan går det med Forskerforbundets fagbibliotekarforening (FBF), som har blitt med Forskerforbundet over fra AF til Akademikerne? Det virker stillere, og det kan det vel være flere grunner til. Som selvstendig medlemsforening i Forskerforbundet har FBF opphørt å eksistere, på linje med alle andre medlemsforeninger i Forskerforbundet. For dette forbundet er omorganisert.

Nå er det slik at enkelte av de tidligere medlemsforeningene fortsetter som fagpolitiske foreninger i den nye organisasjonsmodellen. Medlemskap tegnes som et tillegg til medlemskap i Forskerforbundet. FBF har valgt å fortsette som en slik fagpolitisk forening i Forskerforbundet, med en tilleggskontingent på kr. 216 pr. år.

Hvordan går det med FBF? Kommentar ved Erling Bergan Redaktør

FBF har på mange måter havnet i dødvanne etter dette. For spørsmål som gjelder lønns- og arbeidforhold blir ivaretatt av Forskerforbundet sentralt og av de lokale foreningene forbundet har på den enkelte arbeidsplass. FBF skal begrense seg til fagpolitiske spørsmål. Men det opplever mange av FBFs medlemmer at en annen organisasjon gjør bedre, nemlig Norsk Fagbibliotekforening (NFF). Og de fleste FBF-medlemmer er også medlemmer av NFF. Dermed har FBF falt mellom to stoler. Det ser ikke ut til at dette har ført til noen utmelding av Forskerforbundet ennå, men interessen for å legge innsats i FBF har nok sunket.

8. februar hadde FBF sitt årsmøte, med 42 frammøtte medlemmer. Årsmøtene i FBF er åpne for alle medlemmer, de har ikke noe opplegg med delegater. Årsmøtet varte en time. Leder Marit Tangvik Magnussen takket av og valgkomiteen hadde ikke maktet å finne en erstatter. FBF er nå uten valgt leder. Av referatet går det fram at det ikke kom endringsforslag til noen av årsmøtesakene og det var heller ingen innkomne saker. Medlemstallet pr. oktober i fjor var 561, som er det laveste FBF har hatt siden 1993.

At bibliotekarene i Forskerforbundet nå i all hovedsak skal identifisere seg med et arbeidsplass-forbund og i mindre grad med sin profesjonsforening, må nærmest sees på som en historisk ironi.

I mesteparten av dette århundret har FBF, som tidligere het Statsbibliotekargruppen, vært den eneste norske fagforening som bare organiserte bibliotekarer. De bibliotekarene i statssektoren som ønsket å være medlem i et arbeidsplass-forbund (altså et forbund som organiserer innen alle yrkesgrupper på en arbeidsplass) valgte Norsk Tjenestemannslag i LO. På 80-tallet kom fagbibliotekarer til FBF fordi det var et dyktig profesjonsforbund med selvstendig medlemskap i AF. FBF sluttet seg til Forskerforbundet for en ti års tid siden. Fremdeles som en selvstendig forening. Deretter omorganiserer Forskerforbundet seg, slik at FBF blir en «fagpolitisk forening» mellom barken og veden. Og så blir FBF med på ferden når Forskerforbundet forlater AF til fordel for Akademikerne.

Jeg kan forstå hvilken umulig situasjon FBF har kommet i. Jeg har erfaring fra noe lignende. I 6 år satt jeg i styret i Kommunale bibliotekarbeideres forening (KBF), som i 1990 skiftet navn til Bibliotekansattes Fellesorganisasjon (BAF). I 3 av disse årene

Bibliotekaren - 4/99

var jeg leder. Vår posisjon var nettopp å være en «fagpolitisk forening» i Norsk Kommuneforbund, det store arbeidsplassforbundet på kommunesektoren. På 70- og begynnelsen av 80tallet hadde KBF en meningsfylt rolle hovedsaklig som sosialdemokratisk/radikal fraksjon innen Norsk Bibliotekforening. I tillegg hadde KBF et selvstendig prosjekt av betydning, et forskningsprosjekt om arbeidstakerinteresser ved edb-innføring i bibliotek. Innad i Norsk Kommuneforbund var KBF uten reell betydning, og det ble pinlig åpenbart da ingen bibliotekarer lenger ønsket å bruke KBF som fraksjon i forhold til NBF. Det var nettopp i denne tida jeg kom inn i ledelsen av KBF. Fra 1986 til 1992 visste vi egentlig ikke vår arme råd hva vi skulle bruke KBF/BAF til. Og da vi foreslo nedlegging av BAF fikk det overveldende flertall fra medlemmene i det som altså fremdeles var bibliotekvesenets største yrkesorganisasjon. Exit KBF/BAF, en fagpolitisk forening forkledd som fagforening.

Nå er altså FBF i en situasjon som har mange felles trekk. Men følelsen av å ha løpt lina ut er nok enda ikke tilstede i FBF i dag, som den var i KBF/BAF for 7 år siden. Det tar noe tid å samle erfaring med medlemskapet i Akademikerne, mange FBF-medlemmer er reelt i tvil om det er noe å hente der. Det tar noe tid å samle erfaring med å være «fagpolitisk forening», mange er reelt i tvil om dette også. Men til syvende og sist vil FBF stå overfor den samme erkjennelsen som vi hadde i KBF/BAF på begynnelsen av 90-tallet: De er i en hovedsammenslutning som kjemper for interessene til en annen utdanningsgruppe enn seg selv. Og de er en forening mellom barken og veden, mellom fagforeningsfunksjonene til Forskerforbundet og dets lokalforeninger på den ene siden, og den fagpolitiske rolla til Norsk Fagbibliotekforening på den andre.

Medlemmene av FBF vil etter hvert miste sin felles identitet, ved at FBF som organisasjon mister sin betydning. Og da vil de enkeltvis og på hver arbeidsplass stå overfor valget mellom organisering i arbeidsplassforbund (Forskerforbundet) eller profesjonsforbund (Bibliotekarforbundet). Det kan også tenkes at noen kloke hoder gjenoppliver forslaget om dobbeltmedlemskap, en ordning som Forskerforbundet har hatt med en rekke andre forbund i mange år. Og mange dobbeltmedlemskapsordninger er faktisk med AF-forbund. Så det er et helt reelt alternativ. Men om det er fagpolitisk vilje og interesse for dette er en annen ting. 90-tallet brakte jo et litt kjølig klima mellom FBF og BF, og det spørs om ikke det trengs noen år på å tine klimaet igjen.

Uansett vil det være interessant å følge den videre utviklinga i FBF. Og det blir interessant å se hvordan den nye ledelsen i Bibliotekarforbundet vil håndtere mulighetene som åpner seg.

Ü spaltelangs NRK-avtale om digital-TV Styret i NRK ga i forrige måned kringkastingsledelsen fullmakt til å inngå en intensjonsavtale med Norkring AS om samarbeid om digitale TV-sendinger.

Distribusjonsselskapet Norkring vil bygge ut fire norske sendere, slik at de også kan ta imot digitale signaler.

Treg start for digital radio NRK vil det neste tiåret satse milliardbeløp på innføring av digital radio. Men foreløpig er det nesten ingen som kjøper digitale radioapparater. – Vi har gode digitale radiokanaler som dekker snart halve befolkningen, men fortsatt er det prisen på mottakerne som er problemet, sier radiodirektør Tor Fuglevik i NRK til NTB. Til nå er det solgt kanskje et par hundre bilradioer med DABteknologi her i landet, stort sett til profesjonelle radiofolk. For folk flest er de digitale radioapparatene rett og slett for dyre.

Microsoft tar ledelsen på nettet Bill Gates og Microsoft presenterte på IT-messa CeBIT i Frankfurt i mars sin versjon 5.0 av Internet Explorer (IE5). Foreløpige reaksjoner fra fagpressen tyder på at Microsoft med dette har tatt «ledelsen» i konkurransen med Netscape om nettlesere. Microsoft hevder at IE5 er blitt 60 prosent raskere. Fagfolk er enige i at hurtigheten har økt, men på langt nær så mye som Microsoft hevder. Ellers er det søkefunksjoner og bokmerker som er blitt forbedret i denne versjonen.

spaltelangs Ü Bibliotekaren - 4/99

Side 11

Vår hovudsamanslutning AF har fått ny leiar. Aud Blankholm blei samrøystes vald på det ekstraordinære representantskapsmøtet i januar. Det er ein røynd leiar vi no har fått. Blankholm har tidlegare vore leiar i Norsk Sykepleierforbund, personaldirektør i staten, personleg sekretær for tidlegare so-

AF-leiar Blankholm i møte med BF:

Fag og lønn, dugnad og profesjonalitet

Overfor styret i BF trakk ho opp interessante perspektiv rundt AFs rolle i lønnsoppgjera framover.

Det inntektspolitiske samarbeidet var tidlegare eit trekantforhold mellom LO, NHO og regjeringa.

Resultatet av oppgjeret i verkstadindustrien blei avgjerande for resten av oppgjeret i privat sektor mellom LO og NHO. Deretter kom det statlege oppgjeret, og så det kommunale. No står ein foran ein situasjon der hovudsamanslutningane står meir likt når tariffoppgjeret blir satt i gang, fordi alle er med i det inntektspolitiske samarbeidet og dermed også med og legg grunnlaget for det enkelte oppgjer.

Vaksenopplæring Ein formiddag i mars fekk bibliotekarane Aud Blankholm for seg sjølve. Ho var invitert til styremøte i Bibliotekarforbundet.

For å bli betre kjend med bibliotekarane og våre hjertesaker. Og for at BF-styret på si side kunne bli betre kjend med den nye AF-sjefen. Det såg ut til at begge partar likte seg vel i kvarandres selskap.

Eg tar dette som vaksenopplæring, sa ei audmjuk Aud Blankholm under møtet med BFs styre. Ho prioriterer slike møte med AF-forbund utover våren. (Foto: Erling Bergan)

Møtet tok til med at Bibliotekarforbundets leiar Randi Rønningen orienterte om bibliotekarane, kor vi er utdanna, kor vi arbeider, kva yrkesgruppa strir med og kva forbundet har på dagsorden for tida.

- Eg tar dette som vaksenopplæring, sa ei audmjuk Aud Blankholm. Ho fortalde at ho prioriterte slike møte med dei einskilde AF-forbunda no utover våren. For ho ynskjer å vere ein like god representant for bibliotekarane som for sjukepleiarane, for læra-

Side 12

- AF må fokusere på det som bind utdanningsgruppene saman. Vi har eit fellesskap gjennom vår høgare utdanning og kostnadane vi har hatt med å ta denne utdanninga. Vi har alle viktige og ansvarsfulle jobber i velferdssamfunnet, presiserer den nye AF-leiaren.

Inntektspolitisk samarbeid

sialminister Leif Arne Heløe og administrerande direktør ved Aker Sykehus i Oslo. No kjem ho frå stillinga som generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund. Med sine 51 år har ho altså mykje viktig erfaring med seg inn i vervet som AF-leiar etter Magne Songvoll.

Erling Bergan Redaktør

rane som for ergoterapeutane, for dei små forbunda som for dei store, for dei statleg tilsette som for dei kommunale og private.

Aud Blankholm la vidare stor vekt på betydninga av det såkalla «Arntsen-utvalet». Bakgrunnen for dette utvalet var ein inntektspolitisk konferanse i desember i fjor som regjeringa inviterte til. Der vart ein samde om å nedsette eit utval for å førebu tariffoppgjøret i 1999. Her var AF, LO, YS og Akademikerne representert saman med arbeidsgivarane i stat, kommune og privat sektor. Men Blankholm

Bibliotekaren - 4/99

legg altså også stor vekt på samansettinga av dette utvalet, og det historiske brudd med trekanten LO-NHO-regjeringa som ligg i dette.

- Det er lagt eit godt grunnlag for eit vidare inntektspolitisk samarbeid, og det er lagt grunnlag for eit nødvendig moderat oppgjer i 1999. Dette for å hindre auka arbeidsløyse og for å få ned renta. AF reserverte seg mot å fastsette ei ramme for oppgjeret på 4,5 prosent på prinsipielt grunnlag. Eg meiner at den økonomiske ramma for eit oppgjer skal bli fastsatt i forhandling mellom partane, ikkje av eit regjeringsoppnemnd utval, sa Blankholm om dette.

Finansiering av kompetansereforma Etter- og vidareutdanningsreforma er Møtet tok til med at Bibliotekarforbundets leiar Randi Rønningen orienterte om også eit viktig tema i tariffsamanheng. bibliotekarane, kor vi er utdanna, kor vi arbeider, kva yrkesgruppa strir med og kva AF-leiaren presiserte at Buer-utvalet forbundet har på dagsorden for tida. (Foto: Erling Bergan) ligg til grunn her. Retten til etter- og vidareutdanning er fastlagt. Når det gjeld finansieringa av reformen er det framleis mykje uavklart. AF har stått på at finansi- viktig for meg no er å vurdere dei muligheitene som ering av livsopphald under slik utdanning bør vere AF har. Det er tross alt 21 medlemsorganisasjoner i tre-parts-finansiert (arbeidsgivar, arbeidstakar og AF no, og dei representerer viktige yrkesgrupper i det offentlege) gjennom oppbygging av fond. AF velferdssamfunnet. Om mange av desse yrkesgrupmeiner at rett til å ta ut permisjon også skal gi rett pene er små så har dei ei fagleg stor tyngde. Og dei har arbeid som velferdssamfunnet er veldig avhentil å ta ut midlar frå eit slikt fond. gig av. Og det i seg sjølv gjer AF sterkt.

I samtalen med styremedlemma i BF kom Aud Blankholm tilbake til koblinga mellom utdannings- - Venter du at det er fleire forbund som er på vei ut gruppene og velferdssamfunnet. Yrka som er med i av AF? AF forvalter viktig kompetanse med stor betydning for utviklinga av eit godt samfunn, sa ho mellom - Nei, det gjer eg ikkje. Eg opplever at forbunda si anna. Det var tydeleg at ho gjerne så at dette kom deltaking på representantskapsmøtet og i leiarmøte har vore offensive og konstruktive. Vi har no tydelegare fram i samfunnsdebatten. medlemsgrupper som har tenkt å satse på AF. Men for mange har nok AF dei siste åra diverre figurert i samfunnsdebatten som ei skute som lekk.

Ikkje før ein hadde forsona seg med at Sterk og attraktiv hovudorganisasjon Lægeforeninga gjekk ut, så sprang bomba om at ei rekke AF-forbund i all løyndom hadde etablert kon- - Er det noen nye forbund på vei inn i AF? kurrenten «Akademikerne» saman med legane. Og medan vi slikka såra etter dette, gjekk Forsker- - Nei, det er det for tidleg å seie noko om. Eg trur forbundet ut. Og no sist altså NITO. Vi måtte spørre vi først må gjere eit godt stykke arbeid for å vise at den nye AF-leiaren om korleis ho opplever å overta AF er ein sterk og attraktiv hovudorganisasjon for utdanningsgruppene. Vi må vise at AF har ein strukeit redusert AF? tur som legg stor vekt på å stå på to bein: Vi har medlemsorganisasjonar som legg stor vekt på det yrkesfaglege, på yrkesidentitet og yrkesYrkesgrupper med faglig tyngde engasjement. Og desse medlemsorganisasjonane får - Det er klart det er ei utfordring å overta eit AF gjennom AF-medlemskapen det dei treng ved å med færre medlemmar. Ikkje minst på økonomisida. høyre til ein effektiv hovudorganisasjon.

Men utover det opplever eg ikkje eit redusert AF i den forstand at det er eit svakare AF. Det som er - Er det aktuelt å samarbeide tettare med LO i åra som kjem?

Bibliotekaren - 4/99

Side 13

er forskjell på store og små. Men det har blitt litt for stor fokus på dette med store og små.

Det er altså kompetanse og engasjement som er det viktigaste for å få innflytelse, og det gjer at også dei små organisasjonane har stor innflytelse i AF. - Er Bibliotekarforbundet synlege i AF-systemet?

- Absolutt. Bibliotekarforbundets leiar er aktivt med i dei fleste diskusjonar. Ho er absolutt både synleg og har innflytelse.

- Er det noko å hente i kommande lønnsoppgjer, når ramma i praksis er lik null og lærarane skal bli prioritert?

- Når det gjeld det kommande lønnsoppgjer så vil eg minne om at vi har fleire tariffområde. Dersom ramma blir på 4,5 prosent, slik Arntsen-utvalet har sagt, så seier det seg sjølv at det er lite å hente i kommunesektoren, der ein allereie har brukt 4,8 prosent. I statssektoren er det jo noko å forhandle om. Og korleis prioriteringane skal bli der er det AFs forhandlingsutval i statssektoren som avgjer.

Overfor styret i BF trakk Aud Blankholm opp interessante perspektiv rundt AFs rolle i lønnsoppgjera framover. Det inntektspolitiske samarbeidet var tidlegare eit trekantforhold mellom LO, NHO og regjeringa. No står ein foran ein situasjon der hovudsamanslutningane står meir likt når tariffoppgjeret blir satt i gang. (Foto: Erling Bergan) - AF har tradisjonelt eit godt samarbeid med LO på område som ikkje omfatter lønnspolitikk. Det gjeld viktige felt som til dømes på det internasjonale området. Dette samarbeidet vil vi fortsette. Det har vore positivt og det vil eg for min del legge stor vekt på at vi tar vare på og videreutviklar. Om det framover også vil vere aktuelt å utvide dette samarbeidet, det er det for tidleg å seie noko om. Det vil dessutan vere opp til både LO og AF.

For stor fokus på store/små - Kva for rolle spelar dei mindre forbunda i AF? - Ei veldig stor rolle. Når AF diskuterer organisasjonspolitikk, satsingsområde og lønnspolitikk, for eksempel i leiarmøte, så er alle der. Innflytelse har ikkje berre med stemmetal å gjere. Det har også med kompetanse, aktiv deltaking og engasjement å gjere. Og der stiller alle organisasjonar likt. Det er i saker der det er stemmevekting at det

Side 14

Lærarane og utdanningsgruppene generelt - Kva tykkjer du om at eit politisk parti prioriterer krav foran eit tariffoppgjer, slik Høgreleiar Jan Petersen har gjort?

- Han var jo veldig nøye med å seie at dette var ei forhandlingssak mellom partane. Det han eigentleg gjorde var å peike på eit reelt samfunnsproblem, at det er stor mangel på lærarar og at den mangelen truleg i stor grad kan forklarast med at dei har for dårleg lønn. Hvis vi ser på lønnsutviklinga i statleg sektor, så er det nettopp lærarane som har hatt den definitivt dårlegaste lønnsutviklinga. Eg vil forsvare at ein politikar gir uttrykk for synspunkt på lønn når ein gjer det ved å peike på eit stort samfunnsproblem som det må gjerast noko med, og der lønn er eit viktig verkemiddel for å få gjort noko med det. Då må politikarar ha lov til å meine noko. I denne omgang var det lærarar han peika på fordi det er eit stort samfunnsproblem. Eigentleg burde dette bli generalisert til å gjelde utdanningsgrupper generelt. Det er mange utdanningsgrupper som det er stor mangel på grunna dårlege lønnsforhold, og slik mangel gir store konsekvensar for velferdssamfunnet.

- Men hvis det skulle vere større mangel på bibliotekarer enn på lærarar, ville du då se det som sann-

Bibliotekaren - 4/99

synleg at leiarar av politiske parti hadde gått i bresjen for vår lønn?

- Det er klart at nokre grupper blir meir synlege enn andre fordi dei er store. Det er eit problem. Det er viktige yrkesgrupper som det er mangel på og det gir konsekvensar. Men ein har vanskar med å gjere desse konsekvensane like synlege som for lærarar og sjukepleiarar.

Mangel på bibliotekarar - Vil det vere ein klok strategi for oss å oppretthalde mangelen på bibliotekarar, for å bidra til ei heving av lønna vår?

- Eg trur det vil vere ein dårleg strategi for alle yrkesgrupper. Vi må kunne argumentere på andre måter.

- Er det hovudsakleg BF eller er det AF som må engasjere seg for å gjere noko med den landsomfattande mangelen på bibliotekarar?

- Det er yrkesorganisasjonane som må ta initiativ når det gjeld spesifikt yrkesfaglege spørsmål. Det er dei som har kompetanse og kjennskap til dei konkrete behova. Det er dei som først og fremst må utarbeide strategiar. Og så er alle medlemsorganisasjonar velkomne til å diskutere korleis AF som hovudorganisasjon kan vere med å legge tyngde bak sakene.

- Er det endringar på gang i organisasjonsstrukturen til AF? - Ei strukturendring blei vedtatt på AFs representantskapsmøte i januar. Oppgåva vår no blir å syte for at AF blir forma med utganspunkt i dette. Vi må finne gode og effektive arbeidsformer som aktiviserer heile AF-familien i godt organisasjonspolitisk arbeid. Strukturen er på plass og god så langt. Så må vi sjå etter kvart kor vi må bli enda betre og kor det er behov for å tilpasse oss i forhold til dei utfordringane vi står overfor. Vi må vere profesjonelle, men vi må også halde fast på dugnadsånden i fagrørsla. Dersom denne går tapt, har vi mista noko verdifullt.

- Til slutt: Er det vanskeleg for deg å balansere mellom interessene til sjukepleiarane og interessene til heile AF?

Leiar for heile AF

Bibliotekarforbundet er synlege i AF-systemet, kunne AF-leiar Aud Blankholm stadfeste. - BFs leiar er aktivt med i dei fleste diskusjonar. Ho er absolutt både synleg og har innflytelse, sa ho. (Foto: Erling Bergan) Aud Blankholm seier dette med overtyding. Ho nyt tillit og fungerer samlande i ein viktig fase i historia til AF. For Bibliotekarforbundet er dette viktig.

Vi har satsa mykje på medlemskapen i AF. Og for eit kvinnedominert yrke bør vi vere nøgde med at AF no har fått sin første kvinnelege leiar.

Hovudsamanslutninga vår går ei spennande og løfterik tid i møte med Aud Blankholm som leiar.

- Nei, overhodet ikkje. Eg er svært bevisst på at eg ikkje er leiar for sjukepleiarane, men for heile AF.

Bibliotekaren - 4/99

Side 15

På studiene i bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo gjennomføres det hver høst (1. oktober) en spørreundersøkelse blant kandidatene som fullførte det 3-årige studiet i v å r semesteret.

Resultatene av siste undersøkelse presenteres her.

Har avgangskullet fra JBI fått jobb?

Steinar Smeland Studiekonsulent Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Høgskolen i Oslo

Sammenliknet med de tre foregående årene var en større del av 98-kullet gått inn i fast stilling (42.0), i alt overveiende grad i heltidsstilling. Prosentandelen for tilsettinger i vikariat lå på nivå med tidligere år.

De høyest lønnede i 98-kullet (kr. 23.973) arbeider i det private næringsliv (arkiv). Høyest avlønning i folke-/skolebiblioteksektoren er kr 21.366. Tallene for 1995-97 er omregnet til 1998-kroner og er altså direkte sammenliknbare.

Tabell I - Ansettelsesforhold

* Noen oppgir å ha to deltidsjobber

Tabell II - Arbeidsplasser

* Noen oppgir å ha to deltidsjobber

Side 16

Bibliotekaren - 4/99

Tabell III - Uten arbeid eller arbeid andre steder enn i bibliotek - årsaker

Tabell IV - Gjennomsnittlig lønnsnivå

Torhild Larsen begynte som hovedbibliotekar ved HIØ/Sarpsborg 16. mars hun kom fra NLH Ås.

Anne-Lise Hansen begynte 1. mars som avdelingslederstilling i ekspedisjonen på Tønsberg bibliotek.

Bente Irene Bjerke er ansatt ved Fredrikstad bibliotek, avdeling Onsøy.

Dalen videregående skole.

Susanne Storrønningen er ansatt ved Larvik bibliotek. Hun kommer fra en stilling ved Alta bibliotek.

Bozena Rasmussen har begynt som biblioteksjef i Gjerdrum kommune.

Nytt om

navn

Liv Beathe Bråthen er ansatt på Deichmanske bibliotek. Hun kommer fra jobb ved Tromsø bibliotek.

Kristin J. Havestad har sluttet på Vestfold fylkesbibliotek, og jobber nå på Aust-Agder fylkesbibliotek Arnfrid Hem har begynt som bibliotekar på Sandefjord videregående skole. Hun jobbet tidligere på Vestfold fylkesbibliotek Geir Helge Kavli er ansatt på Norges musikkhøgskole. Han har tidligere arbeidet på Bergen offentlige bibliotek.

Hilde E. Teigen har skiftet jobb fra Narvik bibliotek til Frydenlund videregående skole.

Wieslawa Radziej har begynt på Telemarksbiblioteket. Hun kommer fra en bibliotekarjobb ved

Bibliotekaren - 4/99

Jakt på kollegaer?

«Bibliotekaren» har etablert seg som et rimelig og effektivt alternativ for annonsering av ledige stillinger. Vi er alene om å komme ut hver eneste måned året rundt. Vi er alene om å ha så kort produksjonstid. Vi er alene om å ha så lave priser.

Ta en titt på vår utgivelsesplan på side 2 og våre annonsepriser på side 3. Neste gang du skal jakte på en bibliotekar kan du trygt ta kontakt med oss!

Side 17

Å velge sine fem favorittnettssteder er ingen enkel oppgave for den som føler seg presset å fremstå som en kul nettguru. Jeg mangler stort sett slike ambisjoner og har valgt å presentere noen saiter som betyr noe for meg, og kanskje bare for meg, og da er det ikke til

Uz redzesanos!

5 web-steder jeg liker

Jon Einar Spetz Avdelingsleder, Arendal bibliotek

I og med samarbeidet med Rezekne måtte jeg begynne å korrespondere på engelsk. Muntlig har jeg alltid følt meg trygg men skriftlig har jeg måttet ta meg sammen.

Lexin, en svensk-engelsk språkmotor (http:// www.nada.kth.se/skolverket/sve-eng.html), er et verktøy som gjør min engelsk nyansert, ordrik og to the point på en nesten mistenkelig måte. Jeg vil gå så langt som å si at nå er min engelsk blitt 25 prosent bedre takket være Lexin. Det fine er at Lexin viser ordene i sammenheng, eksemplifiserer og gir gode råd. Lexin hjelper i allfall meg å fremstå som en garvet anglofil.

Det blir litt søkt å anbefale Lexin til andre enn oss å unngå at utvalget reflekterer noe av min person, bak- svensk som morsmål – jeg har lett, uten å finne fram grunn og interesser. Hvorvidt mine «tips» har til, en norsk parallell å tipse om. Det finnes jo andre noen interesse for anspråkmotorer på nettet, dre anes ikke. UtvelAltavista står bak et polygelsen har funnet sted glott produkt (http:// I løpet av denne årgangen vil tolv bibliotekauten at jeg har tenkt babelfish.altavista.digital.com/ rer bli invitert til å presentere fem favorittsteder på muligheten for cgi-bin/translate?) som jeg på verdensveven. Hva synes de er informaprestisjetap. Kvalitet første gang fant via Eirik tive, interessante eller flotte nettsteder, og hvorer et kriterium jeg Newths/Gyldendals nettsted for synes de det? I dette nummeret er det Jon stort sett har sett bort «Jakten fortsetter» (http:// Einar Spetz sin tur. Han er avdelingsleder ved fra. www.gyldendal.no/jakten/) Arendal bibliotek.

- i og for seg er en kvalitetssait, men ikke akLatvisk kurat min favoritt, da.

Min arbeidsgiver Arendal kommune driver et på samme gang spennende og prisverdig samarbeid med byen Rezekne lengst øst i Latvia. Samarbeidet involverer fra våren 1997 også bibliotekene, og det har vært min oppgave å få dette til å fungere.

Når det gjelder språk, er det stor forskjell på det å kunne litt fremfor å kunne intet. Det har vært på sin plass å lære seg noen latviske ord og fraser og saiten «Learning Latvian online» er i så måte en ressurs (http:// www.codefusion.com/latvianasp/latonline.asp).

At jeg har lært noen latviske ord, har betydd mye for å bryte isen og vinne tillit hos biblioteksjef Marija Sproge og staben ved Rezekne bibliotek. Jeg kan selvsagt alt for lite men allikevel nok for å fremstå som en hyggelig kompis fra Vesten, uten å bli tatt for slimål. Å være hyggelig kan faktisk være like viktig som å fremstå som faglig dyktig - «In all honesty, why not be pleasant?» sa Tom Hanks i et ganske nytt nummer av Time magazine (http://www.time.com) og jeg er hjertens enig.

På «Learning Latvian online» har jeg blitt kjent med hverdagsspråk og saiten er rikelig utstyrt med lydfiler som gjengir hva man kan formode er perfekt latvisk uttale. Her kan man herme etter fraser som «Labvakar!

Ka (tev) klajas?» d.v.s «Godkveld! Hvordan står det til (med dem)?» og Uz redzesanos!, Ha’det eller På gjensyn.

Side 18

Engelsk

Babelfish oversetter ord for ord mellom europeiske kulturspråk. Men den er ikke utstyrt med grammatisk sans og derfor blir «I get by with a little help from my friends» til «Ich erhalte vorbei mit einer wenig Hilfe von meinen Freunden» og «drop dead» til «Tropfen tot» på tysk. Dette er jo feil som endog den mest usle parlør styrer unna, men oversettelsen er jo desto mer gledelig for dem med evnen til å more seg over dårlig språk. Jeg brukte en gang Bablefish i referansesammenheng – det var når brukeren A krevde å få vite den korrekte benevning for tyttebærkake på fransk. Jeg skrev inn lingonberry cake, noe Bablefish oversatte til «gateau d’airelle». Det lyder jo ikke så gærnt, da.

Sunkradio Å alltid være på topp i jobben, det koster. I yngre dager gikk det greit å være bråkjekk klokka åtte. Etter hvert får en merke at ikke alle dager starter med fuglekvitter. Heldigvis finnes remedier som pulverkaffe og gitarrock, et blandningsmisbruk som jeg herved anbefaler alle morgentrette.

Vi var ganske mange som hørte på Stockholmsbaserte Radio Bandit over nettet, en stasjon som ga seg ved nyttårsskiftet. Kanskje var Bandit den fremste eksponenten for det som på svensk heter «sunkradio» – ikke greit å oversette. «Sunk» antyder i hvert fall at det er snakk om uedel lytting.

Bibliotekaren - 4/99

Sveiks! sier denne glade fyren som hilser deg velkommen til Learning Latvian.

Nå har Bandit blitt til WOW 105.5 (http://wow1055.com/) og WOW er ikke snauere enn å påstå at «det som skiller WOW 105.5 fra andre radiostasjoner er at vi aldri spiller kjipe gamle låter eller hysterisk tyggegummitechno». Muligens er det slik. For å høre WOW trenger jeg RealPlayer G2 eller bedre, produkter som lastes ned fra (http://www.real.com). Såkalte lyddumper – kortere sendingsavbrudd – er ikke til å unngå, tross alt en grei pris å betale for direktesendt urban dunk-dunk.

«Dette er Oslo børs» Sist sommer kunne jeg investere en slump penger på Oslo børs. Samtidig som taket raste inn over det russiske markedet, oljeprisen sank i kjølvannet av etterspørselkrisen i Asia og Bondevik la politikken til side til fordel for Yatzy på hytta, døk mine mobiltelefonipapirer som en hai. Etter å lenge ha steget som en ørn, kan tillegges.

For den som har papirer å overvåke er nettet virkelig tingen. På http://finans.yahoo.no/ oppdateres kursene hyppig i børstiden. Dermed kan jeg se aksjeverdien stige eller synke, oftest i korelasjon med egen puls.

Finans.yahoo er enkel og oversiktlig og har et internasjonalt utblikk, om det skulle bety noe. Kursene kan lastes over i regnearkformat og så at du kan skaffe deg overblikk over samtlige eide aksjer, om man har noen.

Mölndal?

Det å sitte i styret i et lokallag er alltid like givende og spennende. Spesielt når man ser hvor stor oppslutning arrangementene får. Vi prøver å finne på interes-

For et givende arbeid... sante temaer som kan trekke våre forbundsfeller bort fra en hesblesende, slitsom og stressende hverdag. Hva kunne da ikke være bedre enn en temakveld om lønnsutvikling eller lokale forhandlinger? For ikke å snakke om det berømte årsmøtet som finner sted en gang i året. Her har medlemmene en sjanse til å påvirke lokallagets planer for det kommende året. Det er vanskelig å vite hva medlemmene ønsker hvis man ikke får noen hint. Jeg er i hvert fall ikke tankeleser.

Vi i styret hadde den flotte idé om at på årets årsmøte skulle vil tilby litt mer enn budsjett, virkeplan og pizza.

Hva med å få Tron Øgrim til å prate litt om bibliotekets rolle i fremtiden? Han har alltid noe på hjertet, og kanskje han kunne få igang en diskusjon rundt temaet?

D e t t e trodde vi.

Men hva er det som skjer? Jo, av 154 medlemmer møter ni stykker opp. Og da er tre fra styret.

Det er ikke alltid populært å omtale svenske fenomener som fremragende i Norge. Men åpne ditt sinn for et lite unntak og ta vel imot Mölndal bibliotek sin «länkkatalog» med over 10 000 utvalgte internetlenker. (http://www.molndal.se/bibl/) Ressursene er ordnet etter SABs klassifikasjonssystem (en hierarkisk sak med bokstavnotasjon). Til tross for sin omfatning, har jeg ennå til gode å treffe på en rotten lenk gjennom denne lenkkatalogen. Fritekstsøkmulighet finnes, slik at en ikke trenger å jobbe seg gjenom hele katalogen for å nå fram til riktig informasjonsnivå. Jeg må si webbredaktør Bert Hoflund og hans medarbeidere i Mölndal har gledet mitt bibliotekarhjerte gjennom årene. Sjelden har jeg forlatt Mölndals sait uten å ha fått svar på det jeg kom for å finne ut av.

Bibliotekaren - 4/99

Tron Øgrim - en av ti personer på Akershus BFs årsmøte.

Heidi Scarth Hansen Tidl. kasser Akershus lokallag

Ingen komm e n t a r. . .

Jeg må bare riste på hodet...og sukke...

Hva er vitsen?

Jeg vil allikevel takke for en hyggelig kveld som vi ni, pluss Tron Øgrim hadde. Mye pizza og spennende meningsutvekslinger mellom bibliotekarer og Øgrim. En morsom fyr!

Side 19

Sigvald Oppebøen Hansen (A) hadde et spørsmål til Kirke-, utdannings- og forskningsministeren Jon Lilletun (KrF) i Stortingets spørretime 17. februar. Det lød slik: «Regjeringa Jagland foreslo i St.prp.nr.1 (1997-98) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å opprette ei arbeidsgruppe for IT og andre sektorovergripande spørsmål på mellom anna bibliotekområdet (jf. kap. 0280). Regjeringa Bondevik eller Stortinget gjorde ingen endringar på regjeringa Jagland sitt framlegg. Når vil statsråden sørgje for at arbeidsgruppa blir oppnemnt?»

Bibliotek i Stortingets spørretime

Statsråd Jon Lilletun svarte: «Dette er ei viktig sak. Dei endringane som IT-utviklinga fører med seg, har ikkje berre fylgjer for det indre liv i bibliotekinstitusjonane, men også for funksjonsmåte og samspel i utdannings-, forskings- og kulturinstitusjonane. Dessverre har denne saka teke noko meir tid enn forventa. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet er saman med Kulturdepartementet no godt i gong med oppnemningsprosessen. Arbeidsgruppa vil bli oppnemnt i næraste framtid.»

Sigvald Oppebøen Hansen fulgte opp: «Eg takkar statsråden for svaret, og eg er glad for statsråden si utsegn om at dette er ei viktig sak. Nå er det berre det at denne saka faktisk har tatt over eitt år. Når statsråden nå seier at arbeidsgruppa vil bli oppnemnt i næraste framtid, er alt relativt - sjølvsagt - og mitt spørsmål vil bli kva som ligg i omgrepet «næraste framtid». Tyder det neste månad, tyder det i løpet av våren eller i løpet av året?»

Statsråd Jon Lilletun repliserte: «Fyrst vil eg gje representanten Oppebøen Hansen heilt rett i at det har teke over eitt år - og det er bortimot eitt år for lenge. Det er spesielle årsaker som ligg til grunn for det, men det endrar ikkje den realiteten at det burde ha vore gjort noko før. Dermed vil eg då berre seie som sant er, at ved ein inkurie har ikkje det vorte gjort som burde ha vore gjort. Men det vil no verte gjort, og eg kan då stadfeste det meir presist for representanten Oppebøen Hansen: Det vil verte gjort før påske.»

Side 20

Bibliotekaren - 4/99

Tid

Sted

Arrangement

Arrangør

Påmeldingsfrist

8.-9.

Asker 16.

Oslo 19.-21. Hurtigruta

Internkommunikasjon Bibliotekarforbundets landsmøte Strategisk informasjonsplanlegging

Forum for offentlig informasjon (FOI) * BF Forum for offentlig informasjon (FOI) *

21.

22.-23. Oslo

Skvip eller harmløs moro? Serielitteratur Biblioteksentralen for barn AF-forbundene i Lakkegata Kurs for tillitsvalgte, kommunal sektor - del B Katalogisering i normarc Høgskolen i Oslo-JBI

29.

Oslo

Bibliotekspolitiske bilder

29.

Oslo

Sakprosa/faglitteratur for voksne

4.-5.

Oslo

4.-7.

Mo i Rana

5.-7.

Oslo

6.-7.

Oslo

Seminar om evidence based medicine Høgskolen i Oslo-JBI (EBM) Rana bibliotek, Nordland fylkesbiBarentskonferansen for bibliotek bliotek og NBR AF-forbundene i Lakkegata Kurs for tillitsvalgte, kommunal sektor - del A Kunnskapsorganisasjonsdager Høgskolen i Oslo-JBI

31.

Oslo

Faglitteratur for barn

Biblioteksentralen

*

Juni 3.-4.

11.

Oslo Oslo

Litteraturdager Multimedia i biblioteket

Høgskolen i Oslo-JBI Biblioteksentralen

1.5. *

Kurs for tillitsvalgte, kommunal sektor - del B

AF-forbundene i Lakkegata

16.4

Kurs for tillitsvalgte, statlig sektor - del A

AF-forbundene i Lakkegata

13.8

22.-24. Oslo

Kurs for tillitsvalgte, statlig sektor - del B

AF-forbundene i Lakkegata

13.8

Oktober 12.-13. Bergen

Offentlighetsloven-praktisk anvendelse Forum for offentlig informasjon (FOI) *

April

Oslo

21.-23. Oslo

* 19.2 22.2.

NBF/HiO/Bibliotekforskningsprogrammet Biblioteksentralen *

Mai 1.4.

16.4 1.4.

August 25.-27. Oslo September 1.-3.

Oslo

27.-29. Oslo November 15.-16. Oslo

Videregående kurs for tillitsvalgte, uavhengig av sektor.

AF-forbundene i Lakkegata

8.10.

Sannhetens øyeblikk: Strategisk bruk av Forum for offentlig informasjon (FOI) * førstelinjetjenesten

M ø t e k a l e n d e r

* Kontakt arrangør

NB! Det tas forbehold om feil

Bibliotekaren - 4/99

Side 21

RØYKEN KOMMUNE

Luster Kommune Undervisnings- og fritidsetaten Luster kommune ligg inst i Sognefjorden og har ca. 5100 innbyggjarar. Kommunen er omkransa av Jostedalsbreen og Jotunheimen med fantastiske vilkår for friluftsliv. Luster har eit aktivt kulturmiljø der folkebiblioteket er ein viktig del. Tilbod elles: Barnehagar med tilnærma full behovsdekning, skulefritidsordning, kommunal musikkskule, idrettshall, vintersportssenter m.m. Kommunesenteret Gaupne ligg ca. 30 min. køyretid frå utdannings- og regionsenteret Sogndal.

Røyken kommune er sentralt beliggende sør for Asker, mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.

Røyken har i overkant av 15.000 innbyggere. Kommunen har 640 årsverk. Næringslivet er variert, med både landbruk, industri og servicenæring. Det er gode muligheter til et rikt friluftsliv.

Bibliotekar - vikariat Ved Røyken bibliotek, Slemmestad, er det ledig vikariat i 100% stilling frem til 1.9.1999 med mulighet for forlengelse.

Tiltredelse snarest.

Arbeidet innebærer publikumsveiledning, utlån, bokvalg og katalogisering. Det er ønskelig med erfaring fra barnebiblioteksarbeide. Biblioteket bruker Bibliofil og internett.

BIBLIOTEKSJEF Ved Luster folkebibliotek er det ledig stilling som biblioteksjef. Luster folkebibliotek har hovudbibliotek sentralt plassert i kommunesenteret Gaupne og seks filialar med eigne filialstyrarar. Biblioteket har til saman 2,44 årsverk.

Biblioteksjefen har det faglege og administrative ansvaret for drift og vidareutvikling av folkebiblioteket. Stillinga er administrativt underlagt skulesjefen.

Vi søker bibliotekar med eksamen fra Høgskolen i Oslo, avd.

JBI eller tilsvarende utdanning. Lønnstrinn 28, stillingskode 7027.

For mer informasjon, ring biblioteksjef Liv Holmesland, tlf 31 28 14 84. Søknad sendes: Slemmestad bibliotek, Vatedandsveien 13, 3470 Slemmestad.

Søknadsfrist: 20. april 1999.

Kommunen er i gang med å utarbeide ein samla plan for utvikling av bibliotektenestene i kommunen, inkludert skulebibliotektenestene. Den som vert tilsett, vil få ei sentral rolle i dette arbeidet.

Biblioteket nyttar MIKROMARC til katalogisering og søking. Vidareutvikling innan bruken av informasjonsteknologi vil vere ei viktig arbeidsoppgåve.

Vi søkjer etter ein person som har • tre-årig høgskuleutdanning frå bibliotek- og informasjonsstudiane ved Høgskulen i Oslo eller tilsvarande godkjent utdanning.

• vilje og evne til initiativ, fleksibilitet og nytenking • vilje og evne til samarbeid • oppdaterte kunnskapar innan informasjonsteknologi Løn etter avtale.

Spørsmål om stillinga kan rettast til skulesjef Reidulf Kjørsvik på tlf. 57 68 55 47.

Tilsetjings- og arbeidsvilkår etter gjeldande avtaleverk.

Kommunen hjelper til med å skaffe bustad.

Søknad med vitnemål og attestar vert å sende Luster kommune, Undervisnings- og fritidsetaten, 6866 Gaupne innan 23. april 1999.

Skulesjefen

Side 22

Bibliotekaren - 4/99

Stavanger kommune Sølvberget Stavanger bibliotek er en integrert del av Sølvberget, Stavanger kulturhus. Sølvberget har en sentral rolle i Stavangers arbeid med IT, internasjonale spørsmål og ytringsfrihet. Stavanger biblotek benytter biblioteksystemet ALEPH og har internett-tilgang både for ansatte og brukere. Kulturdepartementets Signalprosjekt for lesing 1998-2000, er lagt til Sølvberget. Det er ca. 60 årsverk knyttet til virksomheten. Vi står foran store og spennende utfordringer de nærmeste årene.

Vi har ledig følgende stillinger: MUSIKKBIBLIOTEKAR Musikkbiblioteket er en del av Kulturavdelingen som er den største bibliotekavdelingen for voksne. Den inneholder bl.a. skjønnlitteratur, musikk, kunst, en del faglitteratur og innvandrerlitteratur. Avdelingen arbeider aktivt med formidling, utstillinger og prosjektarbeid i forhold til mange forskjellige målgrupper. Arbeidsoppgavene for musikkbibliotekaren vil være registrering, innkjøp og utstillingsvirksomhet knyttet til musikkbiblioteket i avdelingen, og formidling og skrankevakter for hele kulturavdelingen. Stillingen rapporterer til avdelingsleder for kulturavdelingen.

Vi søker etter en selvstendig og utadvendt person med interesse for formidling og publikumsarbeid i et stort folkebibliotek. Kvalifikasjoner innen musikk og musikkbibliotek er en fordel. Vi tilbyr en spennende arbeidsplass med store muligheter til egenutvikling. Kulturhuset har en mangfoldig virksomhet, og musikktjenesten er et av våre mest populære tilbud. Avdelingen har en variert og omfattende musikksamling, og spiller en viktig rolle i byens musikkliv. Det blir rikelig anledning til å samarbeide med byens musikkliv og festivaler.

Lønn: lrk 9.1, ltr 20 - 29 etter ansiennitet. Lønna er under vurdering. Kvelds- og lørdagsvakter inngår i arbeidstida. I en prøveperiode inngår også søndagsvakter. Stillingen er ledig umiddelbart.

Kontaktpersoner: Avdelingsleder Anne Torill S. Lura, tlf 51 50 71 57, e-post: anne.torill@stavanger.kommune.no og musikkansvarlig Olav Nilsen, tlf 51 50 71 47, epost: mbibl@stavanger.kommune.no

BIBLIOTEKAR I FAKTAAVDELINGEN Arbeidsområde: • katalogisering, klassifikasjon av faglitteratur • skrankevakter • delta i bibliotekets fjernlånsarbeid • statistikkansvarlig faktaavdelingen Vi søker etter bibliotekar med god kjennskap til IT og bruk av Internett. Lønn: lrk 9.1, ltr 20 - 29 etter ansiennitet. Lønna er under vurdering.

Kvelds- og lørdagsvakter inngår i arbeidstida. I en prøveperiode inngår også søndagsvakter. Stillingen er ledig fra 15.6.99 Kontaktpersoner: Avd.leder Inger Johanne Rosland, epost: hanne.rosland@stavanger.kommune.no, tlf 51 50 79 49 eller nestleder, Sissel A. Dahle, epost: s.dahle@stavanger.kommune.no, tlf 51 50 72 41.

LEDER FOR SKOLEBIBLIOTEKSENTRALEN Skolebiblioteksentralen er underlagt barneavdelingen ved Stavanger bibliotek, og har et nært samarbeid med denne. Vi søker etter en engasjert og utadvendt bibliotekar med interesse for barne- og ungdomslitteratur. Vedkommende må kunne arbeide selvstendig og målrettet, og ha gode samarbeidsevner. Stillingen rapporterer til avdelingsleder for barneavdelingen Lønn: lrk 9.2, ltr 21 - 30 etter ansiennitet. Lønna er under vurdering. Stillingen er ledig umiddelbart.

Ved eventuelt internt opprykk kan det bli ledig en bibliotekarstilling i Skolebiblioteksentralen.

Kontaktperson: Avdelingsleder for barneavdelingen, Anne Liv Tønnessen, tlf 51 50 71 45, epost: anne.liv.tonnesen@stavanger.kommune.no For alle stillingene gjelder: Søkere må ha godkjent bibliotekareksamen. For stillingen som musikkbibliotekar kan annen utdanning vurderes. Søkerne må opplyse hvilke stillinger de søker på. Søknader stiles til Bibliotek- og kulturhussjefen, og sendes Sølvberget, Stavanger kulturhus, boks 730, 4001 Stavanger.

Søknadsfrist: 12.4.1999 Stillingsutlysningen finner du også på www.stavanger.kommune.no/solvberg

Bibliotekaren - 4/99

Side 23

KRISTIANSAND KOMMUNE Kristiansand er Norges 5. største by med 70 000 innbyggere og er en av Norges 5 miljøbyer. Byen har rikelige muligheter til friluftsliv og rekreasjon på sjø og land, gode kommunikasjoner til utlandet, gode service og kulturtilbud og er i det hele tatt en trivelig by. Kristiansand kommune er med sine ca. 4600 arbeidstakere Agders største arbeidsgiver.

KRISTIANSAND FOLKEBIBLIOTEK Kristiansand folkebibliotek omfatter hovedbibliotek, 1 bydelsbibliotek, 2 filialer og bokbussdrift, med 43 ansatte i 31 årsverk.

Med et årlig besøk på 750.000 og utlån på ca.500.000 er aktivitetsnivået høyt. Biblioteket innfører Aleph biblioteksystem i mai 1999, og er tilknyttet Internett og kommunens datanett. Det er utarbeidet kompetanseplaner for bibliotekansatte.

Bibliotekar I 100% fast stilling - stilling nr. 40126, ledig fra 01.08.99 Stillingen er knyttet til voksenavdelingen ved Hovedbiblioteket.

Arbeidet består i ansvar for oppsøkende tjeneste og bibliotektilbudet ved Kristiansand kretsfengsel, samt veiledningsvakter i voksenavdelingen.

Kvalifikasjoner: Godkjent bibliotekarutdanning. Relevant praksis vektlegges.

Lønnsplassering i h.h.t. bibliotekets kompetanseplan. Ansettelse som bibliotekar I i st.kode 7593, ltr. 21 - 32. Formell videreutdanning can.mag./hovedfag kan gi ltr. 25 - 35 ved lokale forhandlinger.

Søknadsfrist: 10.05.99

Bibliotekar 50% fast stilling ved Vågsbygd bydelsbibliotek - stilling nr.

40208, ledig fra 01.08.99 Vågsbygd bydelsbibliotek har 2 1/2 stilling totalt. Bydelen har ca. 18.000 innbyggere. Biblioteket er et godt eksempel på kategorisering, fronteksponering og kreativ bibliotekinnredning.

Vågsbygd bydelsbibliotek har hatt sterk vekst i utlånet de siste årene.

Kvalifikasjoner: Godkjent bibliotekarutdanning. Relevant praksis vektlegges.

Lønnsplassering i h.h.t. bibliotekets kompetanseplan. Ansettelse som bibliotekar i st.kode 7026, ltr. 21 - 28.

Vi ønsker to utadvendte, engasjerte og initiativrike bibliotekarer med samarbeidsvilje og evne til å arbeide selvstendig. Søkere må ha god kjennskap til IT. Stillingene inngår i vaktturnus med kvelds- og lørdagsvakter.

For nærmere informasjon kontaktes konst. biblioteksjef Anne Kristin Undlien (begge stillinger tlf: 38 02 91 65) eller Kari Lien (avdelingsleder Vågsbygd bydelsbibliotek tlf: 38 01 27 20).

Sola videregående skole Postboks 190, 4050 Sola Tlf. 51 71 84 00 Fax 51 65 01 30

BIBLIOTEKAR Ved skolen er det ledig stilling som bibliotekar i hel stilling, Tiltredelse 1.8.99 eller etter avtale.

Sola videregående skole er en kombinert skole med ca 750 elever og med studieretningene allmenne, økonomisk og administrative fag, elektrofag med flyfag, idrettsfag, mekaniske fag og tekniske byggfag. Sola kommune er nabokommune til Stavanger og Sandnes og skolen ligger 20 minutter med buss fra Stavanger.

Skolebiblioteket ligger sentralt i bygget, og skolen bruker datasystemet Mikromarc. Biblioteket har automatisk utlånssystem. Biblioteket er tilknyttet internett, NTB-nyhetsbase og MEDIA. Arbeidsoppgavene for bibliotekaren vil være drift og utvikling av biblioteket, samarbeid med 1ærerne om integrering og bruk av biblioteket i undervisningen.

Stillingen krever selvstendighet og samarbeidsevne og byr på spennende utfordringer. Skolen vil legge opp arbeidstiden for bibliotekaren på en fleksibel måte.

Skolen søker en person med bibliotekfaglig utdanning eller tilsvarende. Det er nødvendig med IT-kunnskaper.

Bibliotekarstillingen lønnes i kode 7026, lr 708, ltr 30 (m/bibl, høgskole) Søkere med annen utdanning ramme 5 eller 7.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til assisterende rektor Ola Haugdal.

Søknad bes sendt Sola videregående skole innen 1. mai 1999.

Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes: Kristiansand folkebibliotek, postboks 476, 4664 Kristiansand.

Side 24

Bibliotekaren - 4/99

BIBLIOTEKARFORBUNDET INNMELDINGS-SKJEMA Navn

Født

Adresse

Tlf.

Postnr.

Poststed

Yrkesaktiv

Godkj. Bibliotekareksamen (År)

Student Ikke yrkesaktiv Arb. giver

Sektor (Komm/Stat/Fylke/Priv)

Adresse

Tlf. Faks.

Postnr.

Poststed

Ansiennitet fra

Stilling

Stillingskode

Lønnstrinn

Forsikringer Innbo Ja / Nei

Grunnfors. Ja / Nei

Virkning fra (måned:)

Dato

Stillingsandel

Virkning fra (måned):

Signatur

Skjemaet sendes: Bibliotekarforbundet, Lakkegt. 21, 0187 Oslo, vedlagt dokumentasjon av bibliotekarutdanning.

Bibliotekaren - 4/99

Side 25

Bibliotekarforbundets lokallag: Finnmark

Hordaland

Hedmark og Oppland

Marit Slungård Rushfeldt Finnmark fylkesbibliotek, avd. Vadsø Boks 615, 9811 Vadsø Telefon: 78 95 34 00 Telefaks: 78 95 36 24 E-post: marit.rushfeldt@vadso.folkebibl.no

Siri Sjursen Hordaland fylkesbibliotek, Fylkeshuset, 5020 Bergen Telefon: 55 23 93 74 Telefaks: 55 23 93 79 E-post:siri.sjursen@hordaland-f.kommune.no

Roger Dyrøy Sør-Fron bibliotek 2647 Hundorp Telefon: 61 29 60 00 Telefaks: 61 29 67 22 E-post: sfron@online.no

Troms

Rogaland

Østfold

Helga Amdal Stensen Kvæfjord bibliotek 9410 Borkenes Telefon: 77 09 34 44 Telefaks: 77 09 34 44 E-post: kvaefjord.bibliotek@online.no

Elisabeth Dyvik AS Norske Shell Undersøkelse og produksjon Boks 40, 4056 Tananger Telefon: 51 69 34 29 Telefaks: 51 69 30 30

Anne Woje Fredrikstad bibliotek, Boks 100, 1601 Fredrikstad Telefon: 69 38 34 33 Telefaks: 69 38 34 34 E-post: annew@fredrikstad.folkebibl.no

Nordland

Agder

Oslo

Kjersti Svendsen Norsk luftfartsmuseum Pb. 1124, 8001 Bodø Telefon: 75 50 78 63 Telefaks: 75 50 78 51 E-post: kjersti.svendsen@luftfart.museum.no

Anne Kristin Undlien Kristiansand folkebibliotek Postboks 476, 4611 Kristiansand Telefon: 38 02 91 65 Telefaks: 38 02 91 63 E-post: anne.kristin.undlien@krkom.no

Monica Deildok Deichmanske bibliotek, Henrik Ibsengt. 1 0179 Oslo Telefon: 22 03 28 46 Telefaks: 22 11 33 89 E-post: monica@deich.folkebibl.no

Trøndelag

Telemark

Akershus

Guri Sivertsen Haugan Levanger bibliotek Boks 113, 7601 Levanger Telefon: 74 08 21 00 Telefaks: 74 08 22 00 E-post: guri.sivertsen.haugan@levanger.folkebibl.no

Elisabeth Bergstrøm Porsgrunn bibliotek Floodsgate 1, 3909 Porsgrunn Telefon: 35 54 71 71 Telefaks: 35 55 90 93 E-post: elisabet@PorsBib.bibsyst.no

Møre og Romsdal

Vestfold

Birgitta Lund-Grønberg Valler videregående skole Brynsveien 46, 1300 Sandvika Telefon: 67 80 57 50 Telefaks: 67 80 57 51 E-post: birlund11@vgs.pilot.akershus-f.kommune

Rannei Husby Furre Kristiansund folkebibliotek Postboks 163, 6501 Kristiansund N. Telefon: 71 58 67 50 Telefaks: 71 58 67 59 E-post: ranneif@online.no

Grethe Olaussen Holmestrand bibliotek Langgt. 82, 3080 Holmestrand Telefon: 33 05 10 45 Telefaks: 33 05 37 84 E-post: grolauss@online.no

Sogn og Fjordane

Buskerud

Anja Angelskår Mjelde Høgskulen i Sogn og Fjordane Biblioteket Vie, 6800 Førde Telefon: 57 72 25 20 Telefaks: 57 72 25 01 E-post: anja.mjelde@ahf.hisf.no

Anne Stenhammer Skjæret Røyken videregående skole 3440 Røyken Telefon: 31 29 22 41 Telefaks: 31 29 22 10 E-post: askjaret@online.no

Side 26

Studentlag Torun Torsteinsrud Høgskolen i Oslo Avd. for JBI Pilestredet 52, 0167 Oslo Epost: torun.torsteinsrud@stud.jbi.hioslo.no

Bibliotekaren - 4/99

Bibliotekarforbundets styre: Leder:

Nestleder:

Randi Rønningen BFs sekretariat, Lakkegata 21, 0187 Oslo Telefon jobb: 22 17 04 95 Faks: 22 17 04 96 Telefon privat: 22 19 56 41 Epost-adresse: randi.ronningen@bibforb.no

Styremedlemmer: May Line Angell, Hammerfest bibliotek Siri Kolle, Fredrikstad bibliotek, Avd. Onsøy Steinar Lakså, Forlagssjef, Meråker Hanne Fosheim, Fylkesbiblioteket i Akershus Kari Lifjell, Deichmanske bibliotek

Siri Sjursen Hordaland fylkesbibliotek, Fylkeshuset, 5020 Bergen Telefon jobb: 55 23 93 74 Faks: 55 23 93 79 Telefon privat: 55 93 21 83 Epost-adresse: siri.sjursen@hordaland-f.kommune.no

Varamedlemmer: Mona Magnussen, Troms fylkeskommune Ingebjørg Aagre, Aust-Agder fylkesbibliotek Aasa Storlien, Brønnøy folkebibliotek Aud Guttu, Rælingen bibliotek

Bibliotekarforbundets sekretariat: Leder:

Randi Rønningen

Organisasjonssekretær:

Sølvi Karlsen

Adresse:

Lakkegt.21, 0187 Oslo

Telefon: Fax:

22 17 04 95 22 17 04 96

Elektronisk post: bf@bibforb.no URL: http://www.bibforb.no

(Foto: ebe)

Bibliotekaren - 4/99

Side 27

B - BLAD

Returadresse: Bibliotekarforbundet Lakkegata 21 0187 Oslo

Sitatet: Den argentinske författaren Jorge Luis Borges skrev en gång en berättelse med namnet «Boken av sand». En kväll får författarjaget besök av en obekant person, en bibelförsäljare som erbjuder en sällsam bok med «...ett oändligt antal sidor. Ingen är den första, ingen den sista.» Bokens sidnumreringvisar sig vara fullständigt godtycklig: 40.514 följs av 999, som i sin tur följs av ett niosiffrigt tal. Att hitta i boken är umöjligt. Inte ens den första sidan går att slå upp, eftersom nya sidor väller upp hela tiden.

Huvudpersonen blir snart «Bokens fånge» och tillbringar all sin vakna tid med att försöka få överblick, att hitta tilbaka, att förstå.

På nätterna drömmer han om boken.

Boken av sand är inte längre en fiktion. Måhända inte bunden i «en oktavvolym av klot», men väl overbringad via tusentals servrar världen över. World Wide Web är en bok med ett oräkneligt antal sidor. Och presis som i «Boken av sand» er oredan magnifik. Sätten att hitta är många, men inga är bra.

IT-krönikören Olle Bergman i BTJs tidsskrift Ciceron 8/98, s. 13.