RINGERIKE KOMMUNE
HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
Årbok 2013
Årboken er en presentasjon av prosjekter med fokus på kvalitet og utvikling i helse og omsorgstjenesten i Ringerike kommune. Boken utgis årlig på vår Helse og omsorgskonferanse. Målet er å bidra til læring og til å skape nye ideer til glede for alle.
Ringerike kommune Helse og omsorgstjenesten
Årbok 2013
Årboken 2013. Årgang 1 Utgiver
Ringerike kommune. Helse og omsorgstjenesten Kommunalsjef Kirsten Orebråten.
Ansvarlig for årbok
Arrangementskomiteen for Helse og omsorgskonferansen
Arbeidsgruppe
Venke Stub, Berit Nygård, Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Berith Hafnor, Bjørg Nordanger, Marit Gustavsen
Redaksjon
Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Bjørg Nordanger, Berith Hafnor.
1
Årbok 2013
Forord Dette er vår første årbok. Den utgis på dagen for vår første Helse og omsorgskonferanse. Kommunehelsetjenesten er bærebjelken og sikkerhetsnettet for mange brukere. Hver dag, året rundt gjør flere hundre medarbeidere i helse og omsorgstjenestene i Ringerike kommune deres beste for å gi innbyggerne gode og trygge tjenester. Årboken og konferansen skal sette fokus på det gode arbeidet. Vi skal fortelle om det spennende utviklingsarbeidet og vi skal fortelle de gode historiene. Vi vil legge til rette for gjensidig læring og ønsker at nye ideer skal gro og spre seg i tjenesten.
Velkommen til spennende lesning! Velkommen til en spennende dag!
God fornøyelse!
Kirsten Orebråten Kommunalsjef helse og omsorg Ringerike Kommune
2
Årbok 2013
Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 ART ER SMART ......................................................................................................................................... 5 Aggression Replacement Training ....................................................................................................... 5 Beskrivelse av prosjektet ..................................................................................................................... 5 KOLS PROSJEKTET .................................................................................................................................... 7 Samhandlingsprosjekt Austjord Behandlingssenter ........................................................................... 7 Beskrivelse av prosjektet ..................................................................................................................... 7 NÅR KRISEN RAMMER…. ......................................................................................................................... 9 PSYKOSOSIALT KRISETEAM.................................................................................................................. 9 Beskrivelse - en del av kommunens beredskap .................................................................................. 9 KA ME’ TÆL ............................................................................................................................................ 10 Prosjekt Hov Gård.............................................................................................................................. 10 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 10 GJENNOM RIKTIG KVALITET OG GODT SAMARBEID FÅR VI FORNØYDE KUNDER ................................ 11 Ringerikskjøkken: Sentralkjøkkenet i Ringerike kommune ............................................................... 11 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 11 LÆRE FOR Å LÆRE VIDERE ..................................................................................................................... 12 Perm for sorg og sorgarbeid. ............................................................................................................. 12 Rutiner for dødsfall hos psykisk utviklingshemmede ........................................................................ 12 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 12 AKTIVITET FOR ALLE – å komme i gang ................................................................................................. 13 Sokna Aktivitetssenter....................................................................................................................... 13 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 13 VOLD ER INGEN PRIVATSAK .................................................................................................................. 14 Å oppdage barn som utsettes for vold i nære relasjoner ................................................................. 14 Beskrivelse av prosjektene ................................................................................................................ 14 Skoleprosjektet .............................................................................................................................. 14 Barnehage prosjektet .................................................................................................................... 15 FRIVILLIGHETEN BEGGE VEIER............................................................................................................... 16 Ringerike Frivilligsentral .................................................................................................................... 16 Frivillighet på Austjord: TERMIK ........................................................................................................ 17 AKTIV DAG RINGERIKE ........................................................................................................................... 18 Et aktivitetsrikt møtested for mennesker som trenger en mer aktiv hverdag ................................. 18 3
Årbok 2013 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 18 OMSORG VED ALVORLIG SYKDOM ........................................................................................................ 19 Kreftkoordinator i Ringerike kommune ............................................................................................ 19 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 19 FOLKEHELSE I PRAKSIS ........................................................................................................................... 20 Frisklivssentralen ............................................................................................................................... 20 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 20 RETT MEDISIN TIL RETT BRUKER I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN ..................................................... 22 Pilotprosjekt: Legemiddelgjennomgang på to sykehjem. ................................................................. 22 Beskrivelse av prosjektet: å få det til med det vi har ........................................................................ 22 Et eksempel fra Nes omsorgssenter .............................................................................................. 22 LIVSGLEDE FOR ELDRE: DE GULE ENGLENE .......................................................................................... 24 Hønefoss videregående skole ........................................................................................................... 24 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 24 AKTIVITET FOR ALLE .............................................................................................................................. 26 Sosial ulikhet. Innsats for barn og unge ................................................................................................ 26 Likemannskortet ................................................................................................................................ 26 Utstyrssentralen ................................................................................................................................ 27 GJØR VI DET VI SIER VI GJØR PÅ LEGEVAKTA? ...................................................................................... 28 Brukerundersøkelse .......................................................................................................................... 28 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 28 ET SPREKERE RINGERIKE: UT PÅ TUR ALDRI SUR .................................................................................. 29 Ti på topp - en turkampanje i regi av Bedriftsidretten...................................................................... 29 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 29 Å FÅ TIL EN OMSTILLING AV TJENESTEN ............................................................................................... 30 Hjemmetjenesten Ringerike kommune ............................................................................................ 30 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 30 DEMENS OMSORGENS ABC ................................................................................................................... 31 Hvelven Omsorgssenter .................................................................................................................... 31 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 31 KOORDINERTE TJENESTER TIL DE SOM TRENGER DET MEST ................................................................ 32 Et forbedringsprosjekt i enheten Rus og Psykisk helse ..................................................................... 32 Beskrivelse av prosjektet ................................................................................................................... 32
4
Årbok 2013
ART ER SMART Aggression Replacement Training Virksomhet og enhet Virksomhetsleder Prosjekt ledere Deltakere Hva er ART
Tjenester for funksjonshemmede Ringerike arbeidssenter, Ullerål bofellesskap og Fossetorget bofellesskap Torgunn Homme, TTF Marte Moseng, Reni Sand 11 ansatte ART er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv adferd. Hensikten med treningen er å bedre deltakernes evne til å fungere sosialt. Det er vurdert som et lovende undervisningsopplegg for økt sosial kompetanse og reduksjon av atferdsvansker hos barn, ungdom og voksne. Det er brukt innenfor flere etater, bl.a. barnevern, skoleverket, psykisk helsevern og fengselsvesenet. Det utvikles som metode til bruk hos mennesker med utviklingshemning, bl.a. Aspergers syndrom. Det inngår tre komponenter: - Sosial ferdighetstrening: trene evne til å bruke sosiale ferdigheter, forstå verbal og nonverbale signaler, samt opparbeide evne til å velge det beste alternativet i en gitt situasjon. - Sinnemestring. Trene evne til å velge hva en gjør når en blir sint, og etterhvert lære ulike alternative strategier for handling - Moralsk resoneringstrening. Gjennom drøfting av ulike dilemmaer økes evnen til å se en sak fra flere sider. De tre komponentene representerer tre moduler à 10 timer, hvor grupper på 5-8 deltakere er aktive deltakere i et strukturert opplegg. Et forløp varer 10 uker, med 3 ukentlige samlinger.
Beskrivelse av prosjektet MÅL
MÅLINGER FORUTSETNINGER PLAN
FORLØP
1. Oppbygging av kompetanse i virksomheten gjennom deltakelse i trenerkurs og nettverksbygging i hele organisasjonen, samt etablering av ART grupper i enhetene. 2. Forebygging, reduksjon og erstatning for aggressiv atferd gjennom etablering av ART grupper for brukere. Ansatte med kompetanse på ART Aggressiv adferd hos brukere Engasjement hos deltakere. Prioritering i hverdagen. Kontinuitet i gruppene 1. Kursdeltakelse, samt treningsforløp (2012-13) 2. Etablering av ART grupper for brukere (2013) 3. Utbredelse i enhetene med fokus på implementering av ART tankegangen som del av kulturen. – Og videre utbredelse i hele tjenesten (2013-14) 1. Kompetanseheving i virksomheten: Deltakerne gjennomgår åtte 5
Årbok 2013
RESULTATER
VIDERE
dagers trenerkurs i ART. Videre gjennomgår deltakerne selvstendige treninger i ART grupper gjennom et tremåneders forløp. Det etableres ART grupper i alle enhetene. 2. Etablering av ART grupper, ti ukers forløp med tre ukentlige samlinger for grupper med 5-8 deltakere. 3. Utbredelse i virksomheten 11.ansatte er nå i gang med første fase, åtte dages trene kurs. Det startes selvstendig treninger i ART grupper i enhetene. Det er ennå ikke resultater å presentere. Prosjektet er igangsatt i 2012-13 – og ventes å forløpe over flere år
6
Årbok 2013
KOLS PROSJEKTET Samhandlingsprosjekt Austjord Behandlingssenter Virksomhet og enhet Prosjekt eier Prosjektleder Deltakere
Tid Hva er KOLS
Hjemmebaserte tjenester Austjord Behandlingssenter Berit E. Nygård Elly Solberg Jørn Gronert, fastlege; Tove Aagesen, ergoterapeut; Beatrice Paech; fysioterapeut; Anne Ragnhild Einbu, sykepleier legevakten; Anette Ringerud, sykepleier hjemmetjenesten Hallingby; Liv Hansen, sykepleier korttidsavdelingen Austjord; Eirin Wagelid, sykepleier hjemmetjenesten sentrum. 01.11.2012 - 01.05.2013 KOLS er en økende folkesykdom. Rundt 370.000 mennesker er rammet i Norge. Hver 5.medisinske akuttinnleggelse på sykehus skyldes KOLS. Ringerike ligger høyest i antall KOLS pasienter i Buskerud, og over landsgjennomsnittet. Samhandlingsreformen setter krav om tiltak knyttet til før, i stedet for og etter sykehusopphold. De ulike tjenestene skal fungere sømløst og bidra til samhandlingsarbeid i kommunen. Ringerike kommune vil jobbe målrettet for å behandle flere KOLS pasienter i sitt eget hjem (BEON prinsippet).
Beskrivelse av prosjektet MÅL
MÅLINGER
FORUTSETNINGER PLAN /FORLØP
1. Økt kompetanse til helsepersonell i kommunen 2. Forebygge sykehus innleggelser 3. Økt livskvalitet for KOLS pasienter hjemme 4. Forebygge funksjonsfall og økt bruk av ressurser 5. Oppbygging av KOLS nettverk i kommunen 6. Forenkle og styrke samhandlingen med Ringerike sykehus.. 7. Utvikle en samhandlingsmodell for andre diagnosegrupper. Antall innleggelser med KOLS som årsak ADL score hos KOLS pasienter hjemme Brukerundersøkelse blant KOLS pasienter Antall deltakere på kurs Delprosjekt i Samhandlingsprosjekt Austjord, som har mottatt 500.000 kr. fra Helsedirektoratet. 1. Kurs 7.-8. mars 2013 for ansatte. Foreleser: Glitre klinikken og Ringerike sykehus. Nabokommune Jevnaker og Hole, og brukerorganisasjonen LHL ble invitert. 2. Samhandlingsmøte med Ringerike sykehus. Deltakere: lungemedisinere, seksjonsleder for rehabiliteringstjenester, avdelingsleder og sykepleier lungeavdeling, alle fra Ringerike sykehus; samt lungeteam fra Bærum sykehus 3. Planlagt fagdag, i samarbeid med Glitre klinikken 7
Årbok 2013
RESULTATER
VIDERE
4. Mal for kartlegging av KOLS ved første hjemmebesøk – hva ser vi etter? Mal for kartlegging ved førstegangsbesøk er utarbeidet. 5. Dokumentasjon i Gerica. Mal for dokumentasjon i Gerica er utarbeidet. 6. Informasjonsmappe «min veileder», hos brukere, er under utvikling 7. Nettverksbygging innen KOLS. Enhetsleder er utfordret på å velge ut deltakere til nettverk. Kurs 7.-8. mars samlet ca. 200 deltakere fra alle tjenester. Det er evaluert svært positivt. Samhandlingsmøte, som et enkeltstående møte, bidro til økt forståelse og forenklet samhandling Prosjektet avsluttes våren 2013 og det vil bli skrevet en evalueringsrapport. Data for innleggelse pga. KOLS og andre parametere i folkehelseprofilen for Ringerike kommune og sykehusstatistikk følges fortløpende.
8
Årbok 2013
NÅR KRISEN RAMMER…. PSYKOSOSIALT KRISETEAM Virksomhet og enhet Virksomhetsleder og ansvarlig Styrings/samhandlingsgruppe Leder av kriseteam Deltakere
Varsles av Hva er et kriseteam
Hjemmebaserte tjenester. Virksomhetsleder Berit E. Nygård Kommuneoverlege Karin Møller Leder av kriseteam er leder. Deltakere: Representant fra politi, Den norske kirke, legevakt og brann. Kommuneoverlege, kommunepsykolog, helsesøster. Enhetsleder Krokenveien Tom Morten Nilsen Sykepleiere i hjemmetjenesten. Telefon betjenes av ansvarshavende sykepleier. Avhengig av begivenhet: Prest, helsesøster, psykolog, barnevern og kommuneoverlege. Politi og/eller legevakt Det psykososiale kriseteamet er en del av kommunens beredskap ved kriser og katastrofer. Det gjelder så vel hverdagens kriser som ved større begivenheter.
Beskrivelse - en del av kommunens beredskap MÅL
MÅLINGER FORUTSETNINGER BESKRIVELSE
BEGIVENHETER
ERFARINGER
VIDERE
Bistå innbyggere i Ringerike kommune til å avgrense og lindre omfanget av psykiske og sosiale påkjenninger de kan bli utsatt for i den akutte fasen i kriser og katastrofer. Kort responstid: få minutter på telefon, maksimalt en times utrykningstid Antall utrykninger Telefonnummer kjent. Telefon betjenes av sykepleier som er på jobb Varslings og tilkallelister etablert Kriseteamet kan varsles av legevakta eller politiet. Mottakende sykepleier kartlegger og vurderer situasjonen, mannskapsbehov og evt. videre varsling til kommuneoverlegen. Det tilstrebes at være to på utrykning. Kriseteamet har bemyndigelse til å innkalle personell, rekvirere hotell til enkelt personer, mottakssenter ved enkel begivenheter og transport. Det konfereres med kommuneoverlegen. Fokus er på bistand i den akutte fase, oppfølging skjer i ordinær tjeneste Eksempler på utrykninger: Plutselig spedbarns død, selvmord, ran, dødsfall og alvorlige skader som følge av ulykker (trafikk, ake uhell o.lign.), husbrann m.m. I 2012 hadde kriseteamet 14 utrykninger. I 2010 – 11 et lignende antall, i tillegg mobilisering ved katastrofen på Utøya 22.juli 2011. Kort responstid er essensielt og et resultat av at folk er på jobb. Personlig engasjement og egnethet er nødvendig Erfaring er en sentral kompetanse. Psykolog og lege bidrar til å trygge sykepleierne, viktigeste bidrag i den akutte fasen er omsorg og ivaretakelse. Presten har god kompetanse på sorg og sorgarbeid, og er i kriseteamet livssynsnøytral. Presten går med dødsbudskapet. Organisasjonsmodellen skal fastholdes. Fokus skal være på å utvikle og fastholde kompetanse. Bl.a. gjennom læring av cases, fagdag og interkommunal samling (Skedsmo og Ringerike) 9
Årbok 2013
KA ME’ TÆL Prosjekt Hov Gård Virksomhet og enhet Virksomhetsleder Enhetsleder Forankring Hva er Hov Gård Hva er Ka me’ TÆL
Hjemmebaserte tjenester Hov Gård Berit E. Nygård Kine Mauseth Eriksen Virksomhets – og enhetsleder, sykepleiere og tillitsvalgte+ verneombud Boliger for psykisk og fysisk utviklingshemmede, tradisjonelle sykehjemsbeboere og boliger for demente Kommunikasjon, Arbeidsglede, Motivasjon og Engasjement, i bruk for å oppnå kommunens verdier: Tydelig, Ærlig, Løsningsvillig.
Beskrivelse av prosjektet MÅL
MÅLINGER FORUTSETNINGER
PLAN
BESKRIVELSE
RESULTATER VIDERE
Økt samarbeid på tvers av etasjer gjennom involvering av ansatte og fokusering på kommunikasjon og motivasjon. Innfri kommunens krav om nærvær: min. 93 % hele året Brukere og pårørende skal oppleve at vi leverer tjenester i samsvar med de forventninger som følger av vedtak, inntak og evt. behovsendring. Medarbeidere skal føle seg til nytte, sett og hørt. Medarbeidere skal fokusere på løsninger og bidra til å gjøre hverandre gode. Nærvær Medarbeiderundersøkelse Handlingsplan oktober 2012 legger føringer. Løsningsorientert tilnærming. Delaktighet og engasjement: Prosjektet må prioriteres i forhold til ressurser, både økonomisk og personalmessig.. Hver enkelt ansatt må delta og bidra positivt. Økt nærvær gjennom et nytt introduksjonsprogram for vikarer og nyansatte våren 2013 Fokus på forventningsavklaring ved inntakssamtaler Gjennomgå kommunikasjonsverktøyet LØFT Alle ansatte får innsyn i sin fargeprofil, som skal gi indikasjon om mulig rolle, når team bygges Verktøy til teamutvikling. Fokus på å gi tilbakemeldinger til hverandre. Ringerike kommune har omorganisert tjenestene, og Hov gård er nå en enhet med en felles enhetsleder, mot tidligere tre enhetsledere. For å få det til kreves god involvering, kommunikasjon og god informasjonsflyt med et løsningsorientert fokus. I løpet av prosjektperioden vil vi ytterligere: identifisere suksessfaktorer, som vi mener er viktige for å kontrollere og sikre at vi leverer riktig kvalitet på våre tjenester. Prioritere og lage en plan for hvordan vi skal øke alle medarbeidernes kompetanse på maks fem områder Nærvær i vårsemesteret er på 93 %. Dårligere på høstsemesteret Prosjektet er iver satt i 2013 – og løper fortsatt. 10
Årbok 2013
GJENNOM RIKTIG KVALITET OG GODT SAMARBEID FÅR VI FORNØYDE KUNDER Ringerikskjøkken: Sentralkjøkkenet i Ringerike kommune Virksomhetsleder Hva er Ringerikskjøkken
Liv Ottesen Ringerike kommunes storkjøkken, som produserer mat til institusjoner og eksterne aktører.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER PLAN
BESKRIVELSE
RESULTATER
VIDERE
Et godt arbeidsmiljø Riktig mat til rett tid, sted og bruker. Medarbeiderundersøkelse Brukerundersøkelse Avviksregistrering Fokus på arbeidsmiljø i hverdagen 1. Kompetanse og motivasjon 2. Hjelpemidler 3. Sikre at vi fylder kravene til matsikkerhet i produksjonen 1. Alle ansatte ved Ringerikskjøkken deltar en dag hvert år i november på Bamas storkjøkkenseminar 2. IKT verktøy: Gastromeny, et program som er spesialdesignet for Ringerikskjøkken i nært samarbeid med vår logistikkansvarlige. 3. HACCP er et program som skal sikre trygg mat, og det er et krav fra mattilsynet at det er på plass i storkjøkkenet. Ansatte vurderer BAMA-dagen som viktig og attraktiv. I 2012 var tema: om målsetting, motivasjon, og måloppnåelse ved Odd Bjørn Hjelmesett. Vi egenproduserer nå ulike farseprodukter fra rent kjøtt (f. eks. medisterkaker, karbonader, kjøttpudding), samt gratenger, supper, sauser, grøt og desserter. IKT verktøyet ble ferdigstilt 31. des. 2012 og hjelper oss å styre produksjonen rett. Særlig viktig er dette for brukere som har krav til diett. Vi har med dette verktøyet kunnet redusere 2,5 årsverk. HACCP er innført ved hjelp av tre egne kokker, fagleder og en ekstern konsulent. Fortsatt fokus på: GODT ARBEIDSMILJØ gjør det mulig for oss å levere RIKTIG MAT TIL RETT TID, STED OG BRUKER -
11
Årbok 2013
LÆRE FOR Å LÆRE VIDERE Perm for sorg og sorgarbeid. Rutiner for dødsfall hos psykisk utviklingshemmede Virksomhet og enhet Prosjekt eier Deltakere Tid Hva er Å Lære for å lære
Tjeneste for funksjonshemmede Trulserudveien bofellesskap Torgunn Homme Kari Thomassen, Irene Olsen To års videreutdanning - fra januar 2011 til desember 2013 Videreutdanning i temaet «lære for å lære videre», går over to år på Verdighetssenteret i Bergen. Tema er Palliativ care. Ansvarlig lege er: Stein Husebø.
Beskrivelse av prosjektet MÅL
FORUTSETNINGER PLAN BESKRIVELSE
RESULTATER
VIDERE
Økt kompetanse om sorg og sorgreaksjoner hos psykisk utviklingshemmede, etablering av perm med verktøy Etablere rutiner for dødsfall i boliger for psykisk utviklingshemmede Støtte fra arbeidsgiver Ringerike kommune for å gjennomføre studiet. I løpet av studiet skal det gjennomføres et prosjekt – og ønsket er å fokusere på sorg og sorgarbeid for utviklingshemmede. Sorg hos psykisk utviklingshemmede har ikke vært noe tema tidligere. Sorgarbeid og reaksjoner er relevant for denne gruppen som for alle andre. Manglende fokus gjør at man ikke mestrer å gi god omsorg i denne fasen og at man mangler kompetanse. Dels er reaksjonsmønsteret ikke typisk, i blant forsinket. Den enkelte kan mangle språk og atferdsendring kan være dominerende. Sorgpermen er ferdigstilt og kan brukes i hele TTF Prosedyre for håndtering av dødsfall er ferdigstilt til Intern Håndboken for Ringerike kommune. Det har blitt holdt foredrag for andre ansatte og ledere i kommunen. Litteratur er tilgjengelig i boligen, og litteraturlisten ligger i sorgpermen Fortsette arbeidet med å spre kompetanse Prosjektet er avsluttes.
12
Årbok 2013
AKTIVITET FOR ALLE – å komme i gang Sokna Aktivitetssenter Virksomhet og enhet Prosjektleder Deltakere
Tid Hva er sokna aktivitetssenter
Sokna aktivitetssenter Anne Bergan Ringerike Kommune Engasjerte innbyggere i lag og foreninger bidrar til felles eierfølelse Soknatunets venneforening 2008-2009 – og er fortsatt i drift Aktivitetssenteret er lokalisert i gamle Sokna trygdebolig, det ble etablert 2008/2009 og har i dag 17 dagplasser fra mandag til fredag. Fokus på stimulering, sosiale relasjoner og hjelp til selvhjelp.
Beskrivelse av prosjektet MÅL
MÅLINGER FORUTSETNINGER
PLAN
FORLØP
RESULTATER
VIDERE
Etablering av Sokna Aktivitetssenter «Herre over egen livsstil « - forebyggende tiltak for alle innbyggere, spesielt rettet mot pensjonister i bygda. Deltakere Antall aktiviteter Engasjement Midler fra Ringerike kommune, Gjensidige stiftelsen, Ringerike Sparebank Bidrag fra lag og foreninger i bygda 1. Utredning av ønsker i befolkningen 2. Etablering av prosjekt og plan 3. Gjennomføring 4. Videreutvikling I 2008 ble det igjennom spørreskjema, besøk og orientering i ulike lag og foreninger i bygda avdekket et felles engasjement for å etablere en møteplass i bygda. Målet var å etablere en møteplass hvor man kan utveksle lærdom, delta aktivt med forslag til aktiviteter for å få en meningsfylt og trivelig tid etter man har avsluttet yrkesaktiv hverdag. I 2010 ble Soknatunets venneforening etablert og den 13.mai ble tunet åpnet etter omfattende restaurering og ombygging: - Heis fra første til andre etasje - Oppussing av stue, kjøkken og bad/wc. - Opparbeiding av uteområdet Åpningsdagen ble godt besøkt med ca. 60 fremmøtte. Vi tilbyr nå: Datakurs, gågruppe, bruk av trimrom, seniordans, strikkekafe, bildefremvisning, allsang, turer og foredrag om ulike temaer. Venneforeningen arrangerer årlig: Rakefiskelag, fårikållag, og midtsommerfest. Trivselen blant brukerne har vært positiv, de beskriver å ha fått en triveligere og tryggere hverdag. Bevare engasjementet. Aktivitetssenteret utvikles i samarbeid mellom venneforeningen og brukerne. Etableringsprosjektet er avsluttet.
13
Årbok 2013
VOLD ER INGEN PRIVATSAK Å oppdage barn som utsettes for vold i nære relasjoner Virksomhet og enhet Enhetsleder Hva er krisesenteret
Krisesenterets formål Hva er hovedutfordringene
Krisesenteret i Ringerike Miriam Rasch Krisesenteret er et lovpålagt tilbud (jf. «krisesenter» loven). Vårt krisesenter er interkommunalt med i alt 13 deltakende kommuner (Hole, Modum, Krødsherad, Jevnaker, Lunner, Gran, Sør-Aurdal, NordAurdal, Vang, Etnedal, Øystre Sidre, Vestre Slidre). Samlet omfatter nedslagsfeltet ca.100.000 innbyggere. Vertskommune er Ringerike kommune. Å sikre et godt og helhetlig tilbud til kvinner, menn og medfølgende barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner Det er store mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er nylig dokumentert at omsorgssvikt ikke bare gir funksjonelle utviklingsforstyrrelse, men også organiske hjerneskader. Særlig fremtredende er ofte overdrevne fryktreaksjoner, aggressivitet og forstyrret tilknyttingsevne. Vi erfarer at noen barn og unge er så traumatiserte etter langvarig vold i familien at det vil ta lang tid å rette det opp – om det overhode er mulig. Det krever trygghet og ro, samt mulighet for å få nye erfaringer med både kvinnelige og mannlige rollemodeller. Den voksne foreldre har ofte bruk for veiledning og støtte i sin foreldrerolle. Vi opplever at mange barn og unge burde ha vært fanget opp tidligere – hvordan får vi det til? Vi tror at voksne i barnehager og skoler kan bidra til at vold fanges opp tidligere- det krever kompetanse og trygghet.
Beskrivelse av prosjektene MÅL
MÅLINGER FORUTSETNINGER
PLAN
Skoleprosjektet BESKRIVELSE
Øke kompetansen blant voksne i barnehager og skoler om vold i nære relasjoner, bidra til trygghet og kompetanse Øke kjennskapen til krisesenteret i Hønefoss Antall identifiserte barn og unge som er utsatt for vold i nære relasjoner Antall anmeldelser til barnevernet Prioritering i virksomhetene. Økonomiske midler og personalressurser. I dag er krisesenteret presset på ressurser (nedbemannet med tre årsverk i 2011, det betyr at prosjektet ikke får den framdrift man ønsker). To prosjekter: 1. Skoleprosjektet 2. Barnehageprosjektet Innhold i begge prosjektene: gi informasjon om hva vold er, hva man kan se etter for å avdekke vold og hva man skal gjøre når det avdekkes vold eller har en sterk mistanke om vold i nære relasjoner Skoleprosjektet startet i 2010 med forarbeid og plan. I 2011 gjennomførte man første besøk 14
Årbok 2013 RESULTATER VIDERE
2011-2012 er alle grunnskoler i Ringerike kommune, en skole i Hole kommune, og en del SFO i Ringerike kommune besøkt. I 2013 planlegges besøk på de øvrige skolene og SFO i Hole og tilsvarende i Jevnaker kommuner. Videre planlegges besøk på alle skoler og SFO i alle deltakende kommuner.
Barnehage prosjektet BESKRIVELSE Man ønsker å nytte samme modell som i skoleprosjektet. Planprosessen er avsluttet, det er ønsket start i 2013. Prosjektet er foreløpig bremset pga. begrensede midler.
15
Årbok 2013
FRIVILLIGHETEN BEGGE VEIER.
Ringerike Frivilligsentral Virksomhet og enhet
Leder Prosjektkoordinator Deltakere Forutsetning
Tid Hva er Frivilligsentralen
MÅL ERFARINGER
VIDERE
Ringerike Frivilligsentral, Torvgaten 10, Hønefoss www.ringerike.frivilligsentral.no, Mail: post@ringerike.frivilligsentral.no. Tlf.: 32 12 82 67 Liv Beate Rolid Hagen Berith Hafnor Over 200 frivillige og ca. 100 natteravner Deltakerne er fra ulike land og trossamfunn, ulik yrkesbakgrunn og aldersspenn fra 20-100 år. Lav dørterskel og stor takhøyde. Ressurser Engasjement i befolkningen Gode samarbeidspartnere – bl.a. med Ringerike kommune Etablert 1991 – Tanken bak frivilligsentralen var: Eldre hjelper eldre. Fungerer som en møteplass og formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Å være brobygger mellom de som ønsker å bidra med frivillig innsats og de som trenger en hjelpende hånd. Å legge til rette for sosiale møteplasser for lokalbefolkningen Å hjelpe er en gave. Drivkraften i frivillig arbeid er gjerne et ønske om meningsfylt aktivitet. Det handler om å gjøre noe for andre, bry seg, være sosial og gi av seg selv og sin tid. Vi opplever stadig eksempler på viktigheten av vår tilstedeværelse. Det er ikke bare de som mottar hjelp som kan få en bedre hverdag via frivilligsentralen – også de som yter slik hjelp har stor glede av det. Kommentar fra en frivillig: «Det begynte med at jeg skulle hjelpe Kjell – nå vet jeg ikke hvem som hjelper hvem?» Dette er en vinn-vinn situasjon – og folkehelse på alle plan. Frivilligsentralen består – og må utvikles i takt med behov og muligheter i lokalsamfunnet. Økende fokus på folkehelse nasjonalt og lokalt er en del av Frivilligsentralen sitt arbeid.
16
Årbok 2013
Frivillighet på Austjord: TERMIK Hva er Termik
Så her er eksemplet
Erfaringer
Termik står for: Terminalomsorg i kommunen. Å være frivillig i terminalomsorgen betyr at man har gjennomført et 15 timers kurs i omsorg ved livets slutt, får oppfølging og veiledning, samt har inngått en skriftlig avtale. I alt 14 frivillige er tilknyttet Austjord behandlingssenter, som har innslag av frivillige i alle sine avdelinger. Mange frivillige har bidratt i 7-8 år. Det arrangeres - Musikkafe en gang i uken. - En aktivitetsgruppe med fokus på trening av kropp og hode (quiz) en gang i uken Frivillige bidrar med - Blomster, innretting og miljøskapning i avdelingene - Tilbud om gåturer - Steking av vafler - Tid til samtale De frivillige gir – men opplever å få: «Dette er givende for oss selv også» «Viktig at vi brukes på de tingene vi selv liker og vil, på den måten kan alle som vil brukes i dette arbeidet»; « får like mye igjen av glede og hygge som jeg prøver å gi».
På bildet er noen av våre frivillige. Fra venstre; Grete Aas, Britt Holt, Kjersti Surland-Hansen og Emma Tronerud
17
Årbok 2013
AKTIV DAG RINGERIKE Et aktivitetsrikt møtested for mennesker som trenger en mer aktiv hverdag Virksomhet og enhet Prosjektansvarlig
Prosjektdeltakere Sted Virksomhetsleder Bakgrunn
Hjemmebaserte tjenester Heradsbygdveien 20 Mette Bjerkesmoen. Mail: Mette.bjerkesmoen@ringerike.kommune.no Mobil: 918 00 640 Aktiv dag er drevet av frivillighet og Ringerike kommune. Heradsbygdaveien 20 - kantinen Berit E. Nygård God helse betyr å ha overskudd til å mestre hverdagens krav. Vi ønsker å legge til rette for aktivitet og deltakelse. Det bidrar til bedre helse for den enkelte. Visjon nr. 2 i Ringerike kommunes folkehelsemelding lyder: AKTIVITET FOR ALLE.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER PLAN
BESKRIVELSE
MÅLGRUPPE
Bidra til at flere innbyggere i Ringerike lever et aktivt og meningsfylt liv. Antall deltakere Deltakerne må kunne komme til Heradsbygda ved egen hjelp. Oppstart mars 2013. Mandager og torsdager. Program for Aktiv dag ved oppstart: Begge dager kafe fra 10-14. På mandager sangkafe fra 1030-1130 og stavgang 1200-1300. På torsdager fellestrim fra 1100-1200 og gå gruppe fra 1300-1400. Vi ønsker å etablere et møtested hvor det er tilrettelagt for både sosiale og fysiske aktiviteter, som: - Trening, felles trim, tilgang på treningsrom, gåturer. Gjenopptrening. - PC med internett tilgang, kafe, samvær. - Lese ring, musikalsk samvær og allsang, kortspill. - Foredrag, undervisning, kurs, avis. Det kan tegnes medlemskap for et halvt år om gangen (pris 200 kr). Det forventes at medlemmene bidrar til et trivelig og aktivt miljø for alle, er aktive bidragsytere og respekterer stedets regler. Tilbudet er samlokalisert med frisør og fotpleie. Det er tilrettelagt for kafe og gratis internett adgang. Alle innbyggere i Ringerike kommune som trenger en mer aktiv hverdag.
18
Årbok 2013
OMSORG VED ALVORLIG SYKDOM Kreftkoordinator i Ringerike kommune Virksomhet og enhet Kreftkoordinator
Sted Virksomhetsleder Bakgrunn
Hjemmebaserte tjenester Dora Hafnor Mail: dora.hafnor@ringerike.kommune.no Mobil: 414 56 634 Heradsbygda omsorgssenter Berit E. Nygård Kommunen har ansvaret for å tilby helhetlige og koordinerte helse og omsorgstjenester til alle innbyggere. Det er særlig utfordrende ved alvorlig sykdom å bevare overblikk og kjenne til de muligheter og rettigheter en har som pasient. Ikke minst i samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Koordinatoren skal bidra i denne utfordringen
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER Forutsetninger PLAN
BESKRIVELSE
Å bidra til at innbyggere i Ringerike kommune får rett og helhetlig tilbud på rett tidspunkt ved alvorlig kreftsykdom, andre alvorlig sykdommer, og til alle ved livets slutt. Antall kontakter At tilbudet er kjent for de som trenger det 1. Etablering av tilbudet 2. Sikre kjennskap i tjenestene 3. Etablere et nettverk av ressurssykepleiere innen kreft og lindrende omsorg i kommunen 4. Implementert medikamentskrin i hjemmetjenesten og TTF 5. Etablering av en håndbok i lindrende omsorg i sykehjem. Kreftkoordinatoren er et lavterskeltilbud der den som har behov tar direkte kontakt. Koordinatoren skal ha oversikt over alle relevante tilbud og tjenester. Gi informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, lindring og omsorg ved livets slutt.
19
Årbok 2013
FOLKEHELSE I PRAKSIS Frisklivssentralen Virksomhet Enhetshetsleder Prosjektleder Frisklivssentral KID kurs Tid Kontaktdata
Hva er Frisklivssentral
Hva er KID kurs
Forebyggende helsetjenester barn og unge / folkehelse Belinda Gjærløw Bjørg Nordanger, folkehelsekoordinator Fysioterapeut Eir Kolltveit Kvernstuen, fysioterapeut Cecilie Rønneberg, ergoterapeut Ingeborg Dahl og ergoterapeut Marianne Høghaug. Psykolog Anne Marie Hoel og psykiatrisk sykepleier Elisabeth Aurdal. Oppstart april 2013 - varig FRISKLIVSSENTRALEN Epost: frisklivssentralen@ringerike.kommune.no Tlf.: 905 11 024. Telefontid: Mandager12.00 – 13.30 Postadresse: Frisklivssentralen Ringerike, Postboks 123 Sentrum, 3502 Hønefoss Besøksadresse: Frisklivssentralen Ringerike, Heradsbygdvn.20, 3518 Hønefoss KID KURS: Mail: anne.marie.hoel@ringerike.kommune.no Mobil: 958 99 236 Frisklivssentral er et nasjonalt satsningstiltak, som gjennom aktivitet og læring skal bidra til å snu folkehelseprofilen og på sikt bidra til bedre helse i befolkningen, reduserte utgifter til medisinsk behandling og en friskere befolkning. Kurs i mestring av nedstemthet og depresjon hvor man jobber med å endre tanke og handlingsmønstre som vedlikeholder og forsterker nedstemthet/depresjon. Kurset innledes med en individuell samtale. Selve kurset går over ti uker. Gruppen møtes en dag i uken à 2,5 t og følger et strukturert opplegg. Det inngår en kursbok som vil koste ca. kr 500,-.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER MÅLGRUPPE
FORUTSETNINGER PLAN
Hjelp og støtte til de som ønsker å endre levevaner, knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt Antall deltakere Brukerundersøkelser Innbyggere som ut fra egen vurdering eller legevurdering av helsemessige årsaker må ha bistand til å endre livsstil. Henvisning via fastlege eller annet helsepersonell. Ikke et krav om etablert sykdom eller diagnose. Prioritering av ressurser Tilbudet er kjent I april 2013 etableres frisklivssentral i Ringerike kommune. Den bygges opp etter nasjonal modell. Det tilbys - Helsesamtale: Det er en individuell kartleggingssamtale med fokus på motivasjon. Det fastsettes mål og legges en plan for reseptperioden. - Treningsopplegg: Gruppetilbud over en tre måneders periode. 20
Årbok 2013
RESULTATER VIDERE
Hver tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.30. Tilbudet vil forgå ute i naturen og nivået tilpasses den enkelte deltaker, slik at alle kan ha nytte av å delta. - Bra mat: Et kostholdskurs med teori og praksis, som skal bidra til å øke bevisstheten om kostholdsvaner og valg, praktiske ferdigheter og motivasjon. Kurset går over fem ganger. - «Røykfri sammen»: Et tilbud til de som ønsker å slutte å røyke eller snuse. Kurset går over seks ganger. - KID kurs: Et kurs i mestring av nedstemthet og depresjon Resept, plan og lokalitet er fastlagt. Oppstart april 2013. Forventes å bli et varig tilbud.
21
Årbok 2013
RETT MEDISIN TIL RETT BRUKER I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN Pilotprosjekt: Legemiddelgjennomgang på to sykehjem. Virksomhet og enhet
Institusjonstjenesten Nes omsorgssenter: Anne Haugelien Sokna omsorgssenter: Nina Ottosen Prosjekt eier Kommunalsjef i Helse og omsorg Kirsten Orebråten Prosjektleder Kommuneoverlege Karin Møller Deltakere To sykepleier/hjelpepleier, enhetsleder og en tilsynslege for hvert sykehjem Hva er Nasjonal pasientsikkerhetskampanje, » I Trygge Hender» har fokus på Legemiddelgjennomgang legemiddelbruk hos eldre. Det er kjent at mange eldre mennesker bruker et mangfold av medisiner, ofte grunnet i flere sykdommer og ulike funksjonshemninger. Jo fler medisiner, jo høyere risiko for interaksjoner og uheldige virkninger. Det menes at oppimot 10 % av alle sykehusinnleggelser blant eldre skyldes feil medisinbruk. Ved kritisk å gå i gjennom hver enkelt pasient og brukers medisinliste setter vi fokus på utfordringen, øker kjennskapet til medisiner og bidrar til å unngå uheldige virkninger av medisinen. Vi bruker tilgjengelig og anerkjente verktøy i gjennomgangen (Interaksjonsdatabase, og NorGep), et helsesjekkskjema og etablere et felles prosesskort for prosjektet.
Beskrivelse av prosjektet: å få det til med det vi har MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER PLAN
FORLØP
Rett medisin til rett pasient på rett indikasjon Antall medisiner, interaksjoner og merknad i NorGep Engasjement DRUID tilgjengelig på PC (www.interaksjoner.no); NorGeP Etablering av læringsnettverk for de to sykehjemmene Fortløpende målinger Pilot prosjekt 2012 med evaluering. Læringsnettverket hadde fire samlinger: 1. Prosjektetablering 2. Foredrag ved tilsynsfarmasøyt + case utveksling 3. Foredrag ved geriater + case utveksling 4. Oppsamling – samling – veien videre og evaluering, samt case utveksling. I hver enkelt gjennomgang inngikk sikring av pasientopplysninger (journal), gjennomgang av fast medisinliste etter interaksjoner og NorGep liste, samt en helsesjekk. Sykepleier og hjelpepleier har ansvar for å sikre disse punktene. Det forelegges legen, vurdere pasienten, indikasjoner og medisinering, og sluttelig fastsetter den videre behandlingen.
Et eksempel fra Nes omsorgssenter Her er en case, som vi lærte av: Case En mann 92 år, som stod på sterke smertestillende medisiner, sovetablett og medisin for uro, da han kom til oss. Han stod dårlig på beina og måtte 22
Årbok 2013
RESULTATER
VIDERE
som oftest bruke rullestol, gikk så vidt med to pleiere fra seng til bad. Han satt ofte og dubbet i stolen. Til å begynne med halverte vi dosene på medisinene, vi tok en og en medisin ad gangen. Tilslutt tok vi vekk alt. Det mest spennende var å ta bort tabletten for uro - det kunne by på andre nye utfordringer. Men det ble bare positive utfordringer: Mannen ville nå gå fra rommet sitt til stua, kjøkken etter morgenstell – og retur på kvelden, han satt våken og snakket med andre brukere. Han ble ikke mer urolig. Å ta bort sovetabletten betød noen netter som ikke gikk helt bra, men etter som han nå var mer våken på dagen, førte det til at han sov bedre om natten, selv uten sovetablett. I dag bruker han paracet morgen og kveld, sitter oppe på dagen i vanlig god-stol, og går med rullator og ledsagelse av en pleier når han skal forflytte seg. Det er faglig utfordrende og spennende. Alle i enhetene er engasjert Det er nødvendig – for å sikre god behandling. Case gjennomgang bidro til gjensidig læring Prosjektet viste en reduksjon i antall interaksjoner med eliminering av kontraindikasjoner, en reduksjon i uheldig kombinasjoner og en reduksjon i samlet medisinforbruk. Ikke alle brukere kan få redusert medisinlistene Prosjektet er vedtatt og skal spres til hele pleie og omsorgstjenesten, inkl. fastleger i 2013. Det planlegges en årlig dag med fokus på legemidler og eldre.
23
Årbok 2013
LIVSGLEDE FOR ELDRE: DE GULE ENGLENE Hønefoss videregående skole Deltakere Kontaktperson Hva er Livsglede for eldre
Link
Forutsetting
Elever fra VG 1, Helse og oppvekst ved Hønefoss videregående skole I 2012 er det 10-12 elever og to lærere Marit Gustavsen, Hønefoss videregående skole Livsglede for eldre er en stiftelse som ble grunnlagt i Kristiansand i 2006. Stiftelsens idé om å knytte seg til videregående skoler og høgskoler, er at unge elever kan bidra til livsglede hos eldre, og samtidig lære og erfare den praktiske hverdagen i helse og omsorgstjenestene. Det utnytter verdier i ulike aldersgrupper.. http://www.livsgledeforeldre.no/ Link til en morsom og informativ film-snutt: http://www.youtube.com/watch?v=NeHjikPVc2o Samhandling med pleie og omsorgstjenesten i Ringerike kommune Engasjerte elever
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER
ERFARINGER
Å bidra til økt livsglede blant eldre i Ringerike kommune Antall tiltak Etablere tiltak, som går over tid, der elever fra Helse- og oppvekstlinjen ved Hønefoss videregående skole igjennom aktivitet og samvær med eldre hjemmeboende og i institusjon bidrar til økt livsglede og egen læring I 2012 har gruppen hver tirsdag hatt et mål om « å gjøre den lille forskjellen som gjør en forskjell» for eldre i institusjoner og hjemmeboende eldre i kommunen. Elevene har vært på Hov, Hvelven og Hønefoss sykehjem. Det drives ulike aktiviteter som sang, musikk, håndmassasje, stell av hår og negler, spille ulike spill (ludo, billedlotto, yatzy), fysisk aktivitet med bevegelse etter musikk, bowling, servering m.m. Gode samtaler mellom unge og eldre
VIDERE
Vi ønsker å fortsette arbeidet – og ønsker et nært samarbeid med Ringerike Kommune.
PLAN
FORLØP
24
Årbok 2013
DE GULE ENGLENE
Litt velvære – håndmassasje. Det blir det gode samtaler av, mellom ung og gammel
Bowling i gangen på Hønefoss Sykehjem. En meget fornøyd beboer.
25
Årbok 2013
AKTIVITET FOR ALLE
Sosial ulikhet. Innsats for barn og unge Virksomhet Prosjektleder Prosjekt ansvarlig Folkehelsekoordinator Frivilligsentralen Deltakere
Tid Folkehelse
Finansiering
Forebyggende helsetjenester barn og unge / folkehelse Kommuneoverlegen Asle Rinde, leder for ungdomsklubbene i Ringerike (2012) Karianne Berg, SLT koordinator, Ringerike kommune Kommuneoverlegen Bjørg Nordanger Berith Hafnor Folkehelsekoordinator Bjørg Nordanger, Frivilligsentralen Berith Hafnor, Lag og foreninger i Ringerike Kommune (Hønefoss ballklubb, Ishockey/Panthers, Hønefoss håndballklubb, Hønefoss basketball klubb, Hønefoss og Ringerike rideklubb), Ringeriksbadet, Ringkollen Alpin, Hønefoss Kino, Hønefoss Bowling. Sandberg Sport. Oppstart 2010 I folkehelsearbeidet er det et mål å bidra til å redusere sosial ulikhet. I Ringerike kommune viser økonomiske data og folkehelseprofilen at vi har relativ mange med lav inntekt, mange enslige forsørgere og dermed en gruppe av barn som lever med absolutt eller relativ fattigdom. Det er ikke ressurser i familiene til at barna kan delta på fritids- og kultur aktiviteter på lik linje med andre barn. Økonomisk bidrag gjennom søknad fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet i 2010, 2011 og 2012.
Likemannskortet MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER BESKRIVELSE
PLAN
En case
Å bidra til at vanskeligstilte barn og unge får opplevelser og muligheter på lik linje med andre barn Antall kort Engasjement og samhandling mellom offentlige, private og frivillige organisasjoner Likemannskortet er et kort som gis til barn og unge som av forskjellige grunner ikke har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Kortet administreres av SLT koordinator i Ringerike kommune. Kortet gir gratis adgang til aktiviteter og opplevelser: Lag og foreninger bidrar med gratis deltakelse i trening og gratis medlemskap. Bidrar for å sikre utstyr til trening Ringkollen Alpin gir gratis adgang til heisen på Ringkollen. Likemannskortet har fått adgang til rimelige billetter på Ringeriksbadet, kino og i bowlinghallen. Familie med tre barn, økonomisk vanskeligstilt. Alle barn interessert i fotball. Gjennom likemannskortet gis det medlemskap i HBK. Barna spiller fotball, har via likemannskortet fri adgang til alle tippeligakamper. Far bidrar som voksen på dugnad, og forteller: «nå har vi en aktivitet der vi alle har det gøy, føler vi bidrar og er en del av et fellesskap».
26
Årbok 2013
RESULTATER
VIDERE
En enslig forelder med to barn, økonomisk vanskeligstilt. Gjennom likemannskortet forteller mor: «nå har også vi opplevd å være sammen i Ringeriksbadet. Det kan vi leve lenge på». Det ble delt ut 27 kort i 2012. Tall for 2013: 30 kort. Evalueringene er utelukkende positive og det er økt etterspørsel etter kortet. Kortet fastholdes, og koordineres nå av SLT koordinator Det inngår nå i ordinær drift.
Utstyrssentralen MÅL BESKRIVELSE
RESULTATER
VIDERE
Å gi alle innbyggere i Ringerike adgang til å låne fritidsutstyr gratis. Utstyrssentralen er et «bibliotek» hvor alle innbyggere i Ringerike kommune kan låne sykler, snowboard, ski, skøyter mv. i inntil 2 uker. Utstyrssentralen driftes av frivilligsentralen. Sandberg Sport bidrar med undervisning og vedlikehold av utstyr, samt gode innkjøpspriser. Utstyrssentralen kan kontaktes på telefon: 958 35 033, mandag – fredag kl. 10.00 – 14.00. Utstyrssentralen er velfungerende i nåværende organisering, med minimale driftskostnader, og er et eksempel på at gode tiltak blir til i samarbeid mellom frivillige, kommune og private aktører. Det er stabilt utlån, særlig i vintersesongen. I 2013 må utstyrssentralen ha nye lokaler. Det er en utfordring å finne egnede lokaler, hvor også hensynet til driftsformen er i varetatt.
27
Årbok 2013
GJØR VI DET VI SIER VI GJØR PÅ LEGEVAKTA? Brukerundersøkelse Virksomhet og enhet Prosjektleder Enhetsleder Kommunalsjef/ Med.faglig ansvarlig Tid Hva er Ringerike Interkommunale Legevakt
Ringerike Interkommunale Legevakt Lena Leren Vigdis Jægersborg (vinner av «Årets legevaktsleder» i 2012) Kirsten Orebråten/ Karin Møller 2012 6 kommuner: Hole, Ringerike, Modum, Jevnaker, Krødsherad, og Sigdal utgjør nedslagsfeltet til Ringerike Interkommunale legevakt; legevakta betjener 60000 innbyggere. I 2012 er det registrert 24135 konsultasjoner hos lege. Gjennom periodisk kontroll er det avdekket at omtrent 55 % av kontaktene til legevakten på telefon resulterer i konsultasjon hos lege. De øvrige kontaktene håndteres ved telefonrådgiving fra legevaktens sykepleier.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER
PLAN
FORLØP RESULTATER
VIDERE
Innhente erfaringer fra bruker av legevakten Brukererfaringer er nødvendig for å utvikle kvaliteten på legevakta Antall utsendte og mottatte spørreskjemaer Svar og fordeling Kompetanse til å gjøre brukerundersøkelsen Prioritering Mulig å ta ut data og at folk svarer Ved hjelp av registrering i journalsystemet og med bistand fra journalleverandør gjøres uttrekk av kontaktdata for hver 10. bruker av legevakten. Det nyttes en modifikasjon av spørreskjema utviklet av Norsk Forum for legevakts medisin. Skjemaet sendes med post. Det ble sendt ut i alt 500 spørreskjemaer 35 % /116 spørreskjemaer ble besvart. Langt de fleste uttrykte at de var svært fornøyd – godt fornøyd med tjenesten. Samlet rapport kan hentes ved kontakt med Ringerike Interkommunale legevakt Data fra spørreskjemaundersøkelsen gjennomgås i personalgruppen og i styret for legevakten med mål om å justere driften og sette i verk konkrete tiltak. Det ga gode forslag til kvalitetsutvikling i legevakta. Det planlegges ny undersøkelse i 2014.
28
Årbok 2013
ET SPREKERE RINGERIKE: UT PÅ TUR ALDRI SUR Ti på topp - en turkampanje i regi av Bedriftsidretten Virksomhet og enhet
Forebyggende helsetjenester barn og unge/ folkehelse
Ansvarlig
Belinda Gjærløw Karin Møller Bjørg Nordanger
Kommunens koordinator Prosjektleder Arbeidsgruppe
Tid Hva er Ti på TOPP
Erik Fransson, Buskerud Bedriftsidrettskrets Buskerud Bedriftsidrettskrets v/Erik Fransson Ringerikes Turistforening v/Vibeke Tjøm Ringerike O-lag v/Morten Dåsnes Ringerike frivilligsentral v/Berith Hafnor Syklistenes landsforening v/Reidar Olsen Ringerike kommune v/Bjørg Nordanger 10. mai – 10. oktober 2013 Ti på topp er en turkampanje i regi av Bedriftsidretten. 15 – 20 ulike gåog sykkelturer merkes opp i nærområdet i kampanjeperioden. Ti på topp er et samarbeidsprosjekt mellom Bedriftsidretten, DNT, Olaget, Syklistenes landsforening, Frivilligsentralen og Ringerike kommune.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER BESKRIVELSE
VIDERE
Gjøre det enkelt og motiverende for alle innbyggere i Ringerike kommune å velge å gå en tur! Antall turer, antall deltakere God samhandling og engasjement Ringerike er et stort område med enormt mange flotte turmuligheter. God skilting, kart og rutebeskrivelser skal bidra til at deltagerne finner veien frem til en Ti på Topp postkasse. Her finner man en turkode som kan registres på SMS, din egen turside eller ved å sende inn et registreringskort på slutten av sesongen. Konkurranseaspektet er ivaretatt i Ti på topp. Årets turbedrift, årets turdeltaker og årets turbilde skal kåres. Prosjektet ønsker å spre kjennskap til turene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest! Prosjektet er fortsatt i planleggingsfasen. Målet er at turene skal være varig merket, og at arbeidet skal fortsette med gradvis utbygging av tilbudet.
29
Årbok 2013
Å FÅ TIL EN OMSTILLING AV TJENESTEN Hjemmetjenesten Ringerike kommune Virksomhetsleder Ansvarlig Kommunalsjef Tid Bakgrunn
Omfang
Berit E. Nygård Kirsten Orebråten 2012-13 Hjemmetjenesten i Ringerike har vært organisert i mange enheter, det har vært en ulik fordeling av kompetanse og ressurser. Alt i alt har virksomheten mange kompetente og engasjerte medarbeidere. For å møte utviklingen i lyset av samhandlingsreformen, og samtidig legge til rette for bedre utnyttelse av ressursene, måtte vi se på andre organisasjonsformer 19 sykepleiestillinger. I 2012: Syv enheter.
Beskrivelse av prosjektet MÅL
MÅLINGER FORUTSETNINGER RESULTAT
PLAN OG VIDERE
Rett kompetanse på rett plass til rett tid: 1. Helhetlig og kvalitetssikret hjemmetjeneste 2. Myndiggjorte medarbeidere 3. Samlokalisering 4. Holde de økonomiske rammene Bruker- og medarbeidertilfredshet Vikarbruk, avvik på i turnustjenesten Driftsresultat Engasjement Politisk behandling Syv enheter er redusert til tre, som ivaretar sykepleietjenesten og samhandler om ressursene. Vi har nå en mer jevn fordeling av sykepleieressursene, og endret turnus, slik alle deltar i kveld, helg og nattjeneste. Felles nattjeneste. Samling av rehabiliteringstjenester på Austjord Startet opp med intervju av sykepleiere og idearbeid i våren 2012, implementert mars 2013, med fortsatt utvikling i 2013. Vi skal etablere gode faglige arenaer på tvers av enhetene for kompetanse og erfaringsutveksling. Samlokalisering av enhetsledere. Fokus også på arealutnyttelse.
30
Årbok 2013
DEMENS OMSORGENS ABC Hvelven Omsorgssenter Enhetsleder Prosjektleder Virksomhetsleder Tid Hva er demens omsorgens ABC
Link
Inger Gåsbakk Grønvold Kari Dihle Christine Myhre Bråthen 2011 - 2013 Demensomsorgens ABC er utarbeidet som del av Demensplan 2015 ”Den gode dagen” og skal bidra til å gi ansatte grunnleggende kunnskap om demens, demenssykdommer, samarbeid med pårørende, tilrettelegging av tjenestene og ulike bo- og miljøtiltak. Det er en opplæringsmodell, der deltakere sammen arbeider seg gjennom et kursprogram i lokale, selvstendige studiegrupper. Studiet avsluttes med eget studiebevis. Studiet er utviklet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse www.aldringoghelse.no.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER FORUTSETNINGER BESKRIVELSE
Kompetanseutvikling hos ansatte, som skal jobbe med demens: 20 ansatte skal gjennomføre Demens omsorgens ABC i perioden 2011-13. Ansatte som har kursbevis Økonomisk støtte Ledelsesforankring Ringerike kommune etablerer i 2012 et senter for demens ved Hvelven omsorgssenter. Senteret skal være kommunens spydspiss i arbeidet med å håndtere demens, så vel i institusjons som hjemmetjenesten. Demens er i dag en stor og økende utfordring i pleie og omsorgssektor i vår kommune (som i flere andre!) "Jeg tror det er få som er så ensomme som demente- og Alzheimer pasienter, fordi de også er fratatt sine minner. Og hva har de da? De har øyeblikket. Og hvis øyeblikket er en tom gang?"
RESULTAT
PLAN OG VIDERE
God deltakerprosent. Positive erfaringer fra deltakerne – dette er nyttig, spennende og gjennomførbart. Gode selvdrevne grupper med godt engasjement Ledelsen har stor tro på at dette et godt opplegg som vil fungere Implementere ny kompetanse i helse og omsorgstjenesten, spesielt med fokus på Hvelven omsorgssenter som vårt kompetansesenter for demens. Første gruppe avsluttes våren 2013. Det søkes om midler til en ny gruppe høsten 2013.
31
Årbok 2013
KOORDINERTE TJENESTER TIL DE SOM TRENGER DET MEST Et forbedringsprosjekt i enheten Rus og Psykisk helse Prosjektleder Virksomhetsleder Tid Utfordring
Kjellaug Myrseth Christine Myhre Bråthen 2013 Ringerike kommunes nåværende organisering av tjenester rettet mot rus, psykisk helse, boligsosial handlingsplan og bistand til vanskeligstilte barn og familier er spredt, og legger ikke til rette for samordnede tjenester. Særlig ser vi et behov for å integrere de tjenester som ytes av NAV inn mot kommunens tjenester. Vi forventer at vi i lyset av samhandlingsreformen og samfunnsutviklingen vil få ennå større utfordringer enn de allerede erkjenner å ha. Om vi ikke gjør grep, som sikrer en mer fleksibel bruk av ressursene. Fra folkehelseprofilen vet vi at vi i Ringerike har store utfordringer knyttet til sosial ulikhet, herunder unge uføre, livsstilsykdommer og barn av enslige forsørgere. Vi har i vår folkehelsemelding fokus på å bedre levekårene for sosialt vanskeligstilte innbyggere.
Beskrivelse av prosjektet MÅL MÅLINGER
FORUTSETNINGER BESKRIVELSE
PLAN
PLAN OG VIDERE
Helhetlige tjenester med et sømløst tilbud til brukerne Folkehelseprofilen Arbeidsledighet Uføre, spesielt unge uføre Brukerundersøkelse Innleggelse på sykehus (somatisk og psykisk helse) Medisinbruk Engasjement Politisk behandling Vi ønsker å Kartlegge brukerbehov, rutiner for evaluering og etterverntilbud. Hvordan fordeler brukene seg i bolig massen? Kartlegge kompetanse blant medarbeidere i rus og psykisk helse. Undersøke muligheter for ACT team. Samle til en enhet, med enhetlig ledelse, for å legge til rette for koordinerte og fleksible tjenester, der våre samlede ressurser kan utnyttes best mulig. Derigjennom å bidra til felles mål og arbeid for vanskeligstilte brukere og deres familier. Vurdere muligheter for utvidet tjeneste til kveld, natt og helg tjeneste Det arbeides i arbeidsgrupper med representanter fra de ulike virksomheter og enheter, derigjennom sikrer vi at vårt arbeid er realistisk og kan implementeres fortløpende. Vi jobber etter å identifisere gode og realistiske modeller og tiltak. Planen skal være ferdigstilt innen utgangen av 2013. Målet med planen er implementering i tjenestene
32