Ho årbok 2014 by Ringerike kommune

RINGERIKE KOMMUNE

HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Årbok 2014

Årboken er en presentasjon av prosjekter med fokus på kvalitet og utvikling i helse- og omsorgstjenesten i Ringerike kommune. Boken utgis årlig på vår helse- og omsorgskonferanse. Målet er å bidra til læring og at det skapes nye ideer til glede for alle.

Ringerike kommune Helse- og omsorgstjenesten

Årbok 2014

Årboken 2014. Årgang 2 Utgiver

Ringerike kommune. Helse og omsorgstjenesten Kommunalsjef Kirsten Orebråten.

Ansvarlig for årboken Arrangementskomitéen for helse- og omsorgskonferansen Arrangementskomité

Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Dora Hafnor, Berith Hafnor, Bjørg Nordanger, Vigdis Jægersborg, Live Mugaas

Redaksjon

Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Bjørg Nordanger, Berith Hafnor.

Årbok 2014

VELKOMMEN Dette er helse- og omsorgstjenestens andre årbok. Den utgis på vår helse- og omsorgskonferanse, 4. april 2014. Tema i 2014 er: I møte med mennesker. Dette er kjernen i kommunehelsetjenestens samlede virksomhet. Helse- og omsorgstjenesten er bærebjelken og sikkerhetsnettet for mange brukere. Hver dag året rundt gjør flere hundre medarbeidere sitt beste for å gi innbyggerne gode og trygge tjenester. Årboken og konferansen skal sette fokus på det gode arbeidet. Vi skal fortelle om spennende utviklingsarbeid, og vi skal fortelle de gode historiene. Vi vil legge til rette for gjensidig læring og ønsker at nye ideer skal gro og spre seg i tjenesten. Velkommen til spennende lesning! Velkommen til en spennende dag!

God fornøyelse! Hønefoss 4. april 2014

Kirsten Orebråten Kommunalsjef helse og omsorg Ringerike Kommune

Årbok 2014

Innhold VELKOMMEN ........................................................................................................................................... 2 AKTIV JOBB I SKOLEN............................................................................................................................... 5 Tverrfaglig samarbeid om vanskelige utfordringer for skoleungdom ................................................. 5 HÅNDBOK I PALLIASJON .......................................................................................................................... 6 Kompetanseløft i palliasjon på sykehjemmene .................................................................................. 6 Å TILRETTELEGGE FOR MESTERING ......................................................................................................... 8 Demens omsorg i bofellesskap. ........................................................................................................... 8 KRISETEAM I RINGERIKE KOMMUNE..................................................................................................... 10 Å være beredt.................................................................................................................................... 10 LIV OG RØRE .......................................................................................................................................... 11 Ringerike best for barn ...................................................................................................................... 11 «LIVSGLEDUKA» I RINGERIKE ................................................................................................................ 12 Samarbeidsprosjekt ........................................................................................................................... 12 Program for Livsgledeuka .................................................................................................................. 13 ET SPREKERE RINGERIKE........................................................................................................................ 14 Ti på topp- en turkampanje i regi av Bedriftsidretten....................................................................... 14 AKTIVITET FOR ALLE – INNSATS FOR BARN OG UNGE .......................................................................... 15 Utstyrssentralen ................................................................................................................................ 15 KOMMUNAL HANDLINGSPLAN FOR VOLD I NÆRE RELASJONER .......................................................... 16 Systemarbeid ..................................................................................................................................... 16 REHABILITERING .................................................................................................................................... 17 Hverdagsrehabilitering ...................................................................................................................... 17 VAKSINEKONTORET ............................................................................................................................... 18 Tilbud til innbyggere i Ringerike kommune....................................................................................... 18 TVERRKULTURELLE GRUPPER FOR JENTER OG GUTTER........................................................................ 19 Ringerike best for barn ...................................................................................................................... 19 FRIVILLIGHETENS ENGASJEMENT .......................................................................................................... 20 Ringerike Frivilligsentral .................................................................................................................... 20 FOLKEHELSE I PRAKSIS ........................................................................................................................... 21 Frisklivssentralen ............................................................................................................................... 21 ARBEIDSLAG........................................................................................................................................... 22 Et tilbud om arbeidspraksis i arbeidslag i Ringerike kommune ........................................................ 22 3

Årbok 2014 MILJØKONTAKT - GODE BOLIGER .......................................................................................................... 23 Sosial ulikhet i helse ...................................................................................................................... 23 SELVSTENDIGE BARNEFAMILIER............................................................................................................ 24 Sosial ulikhet i helse .......................................................................................................................... 24 DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP ................................................................................................... 25 Samhandlingsreformen ..................................................................................................................... 25 OMSORG I HVERDAGEN ........................................................................................................................ 26 Termik (omsorg ved livets slutt) ........................................................................................................ 26 Sorg og omsorg i Ringerike og Hole................................................................................................... 26 VARME HJERTE OG VILLIGE HENDER..................................................................................................... 27 Systemarbeid ..................................................................................................................................... 27 NASJONALT LÆRINSNETTVERK FOR HELHETLIGE PASIENTFORLØP ...................................................... 28 Systemarbeid i helse og omsorg........................................................................................................ 28 LIVSGLEDE FOR ELDRE ........................................................................................................................... 30 Unge og eldre- felles om glede.......................................................................................................... 30 AUSTJORD BEHANDLINGSSENTER – MOT BALANSE OG HARMONI ...................................................... 31 Omorganisering av ergo- og fysioterapitjenesten............................................................................. 31 HVELVEN OMSORGSSENTER – KOMPETANSE PÅ DEMENSOMSORG ................................................... 32 Systemarbeid: Omorganisering på Hvelven omsorgssenter ............................................................. 32 NETTVERKSGRUPPE DEMENS ................................................................................................................ 33 Systemarbeid ..................................................................................................................................... 33 NOTATER ............................................................................................................................................... 34 PROGRAM FOR HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN.......................................................................... 35

Årbok 2014

AKTIV JOBB I SKOLEN Tverrfaglig samarbeid om vanskelige utfordringer for skoleungdom Virksomhet og enhet Enhetsleder Prosjektdeltakere

Tid og sted Målgruppe

Forebyggende enhet for barn og unge Innlegget er skrevet av Elin Klevberg, helsesøster Belinda Johnsrud Gjærløv Ungdomskontakten, SLT koordinator, NAV, prosjektet «Selvstendige voksne» (barnevernet), skolehelsetjenesten og krisesenteret. Ruskonsulenten og kommunepsykologen deltar ved behov. Oppstart høsten 2013 på Hønefoss videregående skole. Elever på videregående skole. Lærer og rådgiver kan også henvende seg til oss for råd og veiledning

Beskrivelse av prosjektet Mål Å komme enda nærmere brukeren. Å få til et godt fungerende lavterskeltilbud og et godt samarbeid på tvers av etater Målinger Antall ungdommer som har fått bistand fra tverrfaglig prosjekt Forutsetninger At skolen var interessert i å gi oss lokaler og at de ønsket et samarbeid med kommunen. Det er også en forutsetning at eleven det gjelder ønsker å være med på samarbeidet. Beskrivelse Prosjektet er et prøveprosjekt. Mange ulike etater er involvert når barn og unge sliter. Alle har samme mål: å bidra til at barn og unge lykkes - ikke minst i å gjennomføre videregående skole. Prosjektet skal bidra til at flere barn lykkes ved å sikre at de ulike etatene samhandler og koordinerer sin innsats i samspill med elevene og skolen. Plan Gruppen møtes annenhver fredag. Det er lik møteprotokoll for hvert møte. Gjennomgang av referat og innkomne saker. Presentasjon/drøfting/fordeling av nye saker som vi skal jobbe med Avtaler/samtaler med ungdom og hjelpeapparat gjennomføres. Oppfølging av saker på Risesletta, en underavdeling av Hfs vgs. Oppsummering av dagen og hvilke arbeidsoppgaver som er gjort, hvem som gjør hva videre i saken. Skolen er til stede med en eller flere representanter. Resultater I løpet av høsten 2013 har vi jobbet med 18 elever. Elleve jenter og syv gutter i alderen 16-20 år. Videre I løpet av våren ønsker vi å utvide prosjektet til et tilsvarende samarbeid med Ringerike videregående skole og Arbeidsinstituttet i Ringerike. Vi ønsker også å gå rundt i klassene for å informere elevene om tilbudet på Hønefoss vgs. Til nå har vi hatt et oppslag på skolens nettside og gitt informasjon til rådgiverne og lærerne. Etter halvtårsevalueringen ønsket alle i gruppa å jobbe videre med dette prosjektet. Vi opplever det som en effektiv måte å jobbe på.

Årbok 2014

HÅNDBOK I PALLIASJON Kompetanseløft i palliasjon på sykehjemmene Virksomhet og enhet Prosjektleder Prosjektdeltakere

FNs erklæring om den døendes rettigheter

Institusjon, sykehjem, korttids- og rehabiliteringsavdelingene Virksomhetsleder Christine Myhre Bråthen Dora Hafnor Ressurssykepleiere i nettverket Palliasjon og kreft; Tone Korsdalen Wittgren, Tyribo omsorgssenter Turid Landsdalen, Sokna omsorgssenter Heidi Larsen, Hønefoss sykehjem Dora Hafnor, Kreftkoordinator. Tilsynslegene Knut Hjortaas og Kjell Bøhn har bidratt angående det medisinske. FN har utarbeidet en erklæring om den døendes rettigheter (”The billof Rights”). Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase.  Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør.  Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg.  Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg.  Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte.  Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder behandling av meg.  Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk behandling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring.  Jeg har rett til å slippe å dø alene.  Jeg har rett til smertelindring.  Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål.  Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død.  Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet.  Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger.  Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre.  Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden.  Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende og kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død.

Beskrivelse av prosjektet Mål Å øke kunnskapen blant ansatte på sykehjemmene i omsorg, pleie og behandling ved livets slutt. Dette gjør at pasientene ved sykehjemmene sikres en faglig standard i henhold til FNs rettigheter for døende.

Årbok 2014 Hensikt

Beskrivelse

Resultater Videre

Ringerike kommune har utarbeidet håndboka etter mal fra Kongsberg kommune. Vi fikk tillatelse fra dem til å tilpasse den til Ringerike kommune. Fagbegrepet palliasjon benyttes om behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig sykdom og kort forventet levetid. For god ivaretakelse av døende pasienter og deres pårørende kreves trygge og kvalifiserte fagpersoner. Alle pasienter på sykehjem i Ringerike kommune skal sikres en kvalitativ god medisinsk behandling og omsorg ved livets slutt uavhengig av hvilken institusjon de bor på. For å oppnå dette har vi utarbeidet denne håndboken i palliasjon. Håndboka retter seg mot sykehjemmene og det alminnelige, normale forløpet pasienter opplever. Håndboka tar ikke for seg situasjoner som krever helt spesielle tiltak og behandling eller mot spesialenheter som Hospice. Håndboka er lagt opp slik at det skal være enkelt å slå opp temaene. Hvert tema er beskrevet, begrunnet og laget slik at det skal være mulig å utføre oppgavene ved hjelp av boken. Håndboken er delt inn i to deler: Del en er bygget opp som en logisk gang i prosessen pasienten gjennomgår. Del to tar opp faglige og etiske områder som er relatert til temaet. Håndboka kan også brukes ved bemannede omsorgsboliger Håndboka ble godkjent av kvalitetsutvalget for helse og omsorg 24.04. 2013. Det har vært internundervisning ved sykehjemmene. Leder av nettverksgruppa for kreft og palliasjon i Ringerike kommune har ansvar for at den alltid er oppdatert. Ressurssykepleier i kreft og palliasjon ved sykehjemmet har, sammen med leder og navngitt helsefagarbeider, ansvar for at alle er kjent med boka og innholdet og om nødvendig ha internundervisning.

Ansatte ved Tyribo omsorgssenter

Årbok 2014

Å TILRETTELEGGE FOR MESTERING Demens omsorg i bofellesskap. Virksomhet og enhet

Hvem er vi

Om demens

Beskrivelse av prosjektet Mål Forutsetninger

Beskrivelse

Tiltak for beboere

Organisering av arbeidet

Tjeneste for funksjonshemmede og hjemmetjenestene Hov Gård, 3 etasje. Ved Irene Hansen Aaskjær Vi er et døgnbemannet bofellesskap på Hov Gård. I 3 etg er avdelingen delt i to. På den ene siden bor det seks personer med diagnosen demens, på den andre siden seks beboere med psykisk utviklingshemning og ervervet hjerneskade. Beboerne leier hver sin leilighet. Hver avdeling har felles kjøkken og stue, samt en lang korridor med tre leiligheter på hver side. Beboerne med demens er på forskjellige stadier i sykdommen og flere har tilleggs sykdommer Demens er en sykdom der de kognitive ferdigheter gradvis svekkes. Evnen til å ta vare på seg selv og forstå sammenhenger i livet tapes. Det er nå - og vil i økende grad være - en stor folkehelseutfordring. Sykdommen rammer pasienter og pårørende og det er svært ressurskrevende og utfordrende å sikre gode tjenester som er faglig og menneskelig tilfredsstillende. Mer positiv samhandling, økt livskvalitet og mindre inaktivitet For å få til prosjektet måtte vi justere arbeidshverdagen på en helt ny måte med den bemanningen vi allerede hadde. Noen av oss har vært på kurs og fått tips om hvordan vi kan organisere oss på en best mulig måte. Bistand, forståelse og innsats fra ledelsen, ansatte og pårørende. Demens gjør at beboerne lever i fortid og trenger stimuli i form av aktiviteter de kan kjenne igjen. Typisk for sykdommen er initiativløshet og inaktivitet, men også vandring, angst og uro. Vi skal sørge for at de siste fargene i livsveven skal være så lyse og verdige som mulig. Tanken er at alle kan bidra med noe om det så er å sitte og holde i et kjøkkenredskap og se på at de andre utfører en aktivitet. Vi har laget to sanserom i enden av korridoren med gamle møbler og gjenstander. Her drikker vi kaffe og noen ganger spiser vi kveldsmat. Hver søndag er det ønskekonsert i kosekroken. Sanserommene er blitt til med stor frivillig innsats blant ansatte og pårørende. Vi har laget en eske for hver dag med gjenstander som vi bruker til dagens aktivitet. En dag i uken maler vi hele kaffebønner på en gammeldags kaffekvern. Da stimulerer vi sansene, vi lukter, smaker og kjenner. Dette kan bringe fram gode minner fra langt tilbake i tid, og kan stimulere til gode samtaler. Hver dag har vi faste aktiviteter som å bake, lage varm lunsj, trimme, rulle tøy etc. Lørdag er det filmkveld med gamle filmer. Personalet får utdelt rød, grønn eller gul knapp. Alle vet «hvem gjør hva?». Rød knapp: Stell og romservice. Grønn knapp: Miljøarbeid. Gul knapp: Kjøkken og medisinansvar. Effekt: Roen øker på avdelingen og sykefraværet går ned. 8

Årbok 2014 Erfaringer

Evaluering Videre

I matlaging, kaffemaling o.lign. stimulerer vi alle sansene. Vi lukter, smaker og kjenner. Dette bringer frem gode minner fra langt tilbake i tid og stimulerer til gode samtaler. Ved å stimulere sansene og ha et personale sammen med beboerne hele tiden, unngår vi uro, angst og søvn på dagtid, og vi stimulerer restevnen. Vi skriver en kort evaluering for hvert skift og har hatt et evalueringsmøte med personalet. Vi er åpne for endringer underveis Vi ønsker å bytte ut møblene på felleskjøkken med en mer eldrevennlig og koseligere atmosfære. Vi tenker videre å gjøre stuen om til et sted der vi kan sitte i grupper flere steder. Det er viktig med endring av miljø på en trygg og forutsigbar måte. Ved å lage forskjellige sittegrupper i rommene vi allerede har, får vi opplevelsen av endring uten å måtte gå ut av bygget. Vi ønsker å male et landskap langs korridoren der de demente kan gå langs en åkerkant, forbi et lite rødt hus, se en skog og et tjern, barn og hunder som leker etc. Dette er med på å skape en fortelling og gjenskape minner. Vi ønsker å lage en kino i fellesstuen, der vi kan vise gamle filmer som de kjenner igjen. I etterkant av filmen kan vi snakke sammen om hva vi så. Felles for alle dagene er at vi skal prioritere å komme oss ut hvis alle beboerne har en fin dag. Det hender vi bestiller drosje og kjører en rundtur hvis været ikke tillater å være ute.

Årbok 2014

KRISETEAM I RINGERIKE KOMMUNE Å være beredt Virksomhet og enhet

Enhetsleder Tom Morten Nilsen, Krokenveien Virksomhetsleder Vigdis Jægersborg, hjemmetjenesten i helse og omsorg Ansvarlig Kommunalsjef Kirsten Orebråten, administrativt ansvarlig Kommuneoverlege Karin Møller, medisinsk faglig ansvarlig Prosjektdeltakere Sykepleiere i hjemmetjenesten er kjernen. Andre faggrupper kan tilkalles ved behov. Beskrivelse av prosjektet Mål Å være tilstede der det er behov når det er behov Målinger Antall utrykninger Tilkallingstid Forutsetninger Engasjerte medarbeidere Delegert myndighet til kriseteamet Gode samarbeidsrelasjon Etablert system for evaluering og oppfølging etter hendelser Beskrivelse Kriseteamet er kommunens psykososiale beredskap for innbyggere i Ringerike kommune. Det er en øyeblikkelig hjelp instans. Når den akutte fase er avklart, går videre oppfølging til den ordinære tjenesten på først kommende hverdag (psykisk helsetjeneste, fastlege etc.). Kriseteamet kan tilkalles av politiet og legevakta. Det er etablert et samarbeidsorgan mellom hjemmetjeneste, psykolog, kommuneoverlege, helsesøster, legevakt, prest, politi og brann. Teamet er organisert i hjemmetjenesten og har i beredskapsarbeidet myndighet til å etablere nødvendige tiltak i hendelsen. Ved enkelthendelser trekkes supplerende personell inn etter behov. Ved hendelser som rammer barn og unge, involveres helsesøster. Prest involveres ved dødsfall. Plan Kriseteamet inngår i kommunens samlede kriseberedskap. Det foreligger en egen plan. Forløp Kriseteamet har hatt ti til fjorten utrykninger i året siden etableringen i 2010. Hendelsene spenner fra bistand ved plutselig uventet spedbarnsdød til tragedien på Utøya 2011. Videre Kriseteamet fortsetter i nåværende organisering. Etter enkelthendelser tas en gjennomgang med involverte aktører og leder av kriseteam, evt. kommuneoverlege og psykolog for å identifisere forbedringsmuligheter. Samarbeidsforumet møtes to ganger i året. Hver vår avvikles et kurs for nye og gamle medlemmer i intern regi. Hver vinter avvikles en todagers samling som et interkommunalt samarbeid med Skedsmo kommune.

Årbok 2014

LIV OG RØRE Ringerike best for barn Virksomhet og enhet Prosjektledere Virksomhetsleder Beskrivelse av prosjektet Mål

Målinger Forutsetninger Beskrivelse

Videre

Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Helsesøstrene Eirin Viktil og Lillan T. Bratsberg Belinda Johnsrud Gjærløv Å bidra til at overvektige barn og unge endrer levevaner i sunn retning slik de gradvis reduserer overvekt og legger grunnlag for varig endret livsstil. Antall deltakere Vektendring Prosjektet må prioriteres i enheten og tydelig annonseres for relevante barn og foreldre. Hele familien må involveres Vi er to helsesøstre i Ringerike kommune som i 2007 startet kurset ”Liv og Røre” for barneskolebarn med overvekt og foreldrene deres. Det er plass til tolv barn med foreldre på kurs en time i uka et helt skoleår. Deretter følger vi opp barna i til sammen fem år. Barna har lekbasert trening med fysioterapeut, og foreldrene er med på trening annen hver gang. Annen hver gang har foreldrene samtalegruppe med helsesøster, fysioterapeut eller psykolog. Målsetningen er at barna skal endre levevaner i sunn retning slik at de gradvis reduserer overvekt. At kurset involverer hele familien er et nødvendig element for å lykkes Prosjektet fortsetter

Årbok 2014

«LIVSGLEDUKA» I RINGERIKE Samarbeidsprosjekt Virksomhet og enhet

Ansvarlig Prosjektdeltakere

Ringerike kommune ved kommuneoverlege, helse- og omsorgstjenesten og folkehelsekoordinator. Hønefoss videregående skole ved medier og kommunikasjon og helse og oppvekstutdanningen. Ringerike Frivilligsentral ved prosjektkoordinator. Eldrerådet. Kommunalsjef Kirsten Orebråten Karin Møller, Christine Myhre Bråthen, Bjørg Nordanger, Evi Mathilassi Lien, Anne Bergan, Mette Bjerkesmoen, Berith Hafnor, Live Mugaas, Bjørn Kjernaas og Ole Einar Dalen.

Beskrivelse av prosjektet Mål Gi eldre innbyggere i kommunen en livsgledeopplevelse Målinger Antall arrangement Antall deltakere Antall hjelpere Forutsetninger Alle bidragsytere er motiverte, engasjerte og bidrar utover det vanlige God informasjon til brukere Tilstrekkelige ressurser, både menneskelige og økonomiske Beskrivelse Elever på helse- og oppvekstlinjen v/Hønefoss videregående skole er aktive og positive ungdommer med et stort engasjement i å bidra til bedre hverdager og glede hos eldre på Ringerike. Det rommer mye glede og gjensidig læring. Det er den kommende generasjons helse- og omsorgsarbeidere som i deres arbeid sprer glede. Konseptet heter Livsglede for eldre. Ideen er at elevene arranger ulike aktiviteter der de involverer eldre og bidrar til opplevelser ute og inne. Ringerike kommune synes det er et viktig og godt engasjement og har aktivt engasjert seg i arbeidet. Sammen vil vi utvikle et lokalt konsept og vil i 2014 skape vår første livsgledeuke hvor aktivitetene skal stå i kø for å ta i mot eldre og frivillige ledsagere. Arbeidsgruppen har tatt kontakt med mange aktører i det lokale næringsog kulturliv samt søkt sponsormidler fra ulike instanser. Uken vil bil dekket av lokale medier som Ringerikes blad og NRK. Plan Livsgledeuka har vært under planlegging siden mai 2013. Informasjon med påmelding sendes ut i mars 2014 til eldre i kommunen. Livsgledeuka er i uke 19, 3. – 10. mai 2014. Forløp Arbeidet går etter planen. Vi håper på stort engasjement i helse- og omsorgssektoren og mange frivillige bidragsytere. Resultater Vårt program er ambisiøst – se nedenfor Videre Vårt mål er et dette skal bli en årlig tradisjon. For neste års uke starter planleggingen med første møte i forbindelse med evalueringen av denne uken. Det er plass til nye folk – STIG PÅ!

Årbok 2014

Program for Livsgledeuka Lørdag 3.mai Søndag 4.mai Mandag 5.mai

Tirsdag 6. Onsdag 7.

Torsdag 8.

Fredag 9.

Lørdag 10.

Åpningsfest på Klækken Hotell kl. 14.00 – 16.00 Underholdning v/GT-Sara Københavntur med DFDS. Avreise fra Hønefoss kl.14.00 Hjemkomst tirsdag 6. mai ca. 13.00 Askeladden kjører Livsglededag på Omvising på Hringariki Kuben kl. 09.00 – Kl. 12.00 Servering av 11.00 rømmegrøt +spekemat Gratis frokost, underholdning og gode tilbud Middag og intimkonsert med Four Pleasure fra kl. 17.00 på Brasserie Fengselet Virksomhetsbesøk på Fra film til bok Bowling Viken skog Ringerike bibliotek kl. Hønefoss Foredrag om Viken 10.00 med servering av bowlingsenter kl. skog og Treklyngen kl. kaffe og kaker. 11.00 – 13.00 12.00 Hønefoss kino kl. 12.00 Fisketur med Omvisning og enkel blir «Hundreåringen mulighet for servering som klatret ut av overnatting på vinduet og forsvant» Vælsvannet. vist Avreise kl. 11.00 8.mai fest Fisketur med grill Kl. 12.00 på Klækken Hotell med avreise kl. Øystein Hallre viser filmen «Slottsvakten 1945» 11.00 Historiefortelling

Grip Dagen Hos Monas butikk på Nordre torg får du hjelp til å finne din stil + gode tilbud til pensjonister hele uka. «Drop in» i butikkens åpningstid.

Tronrud Enginering Fra kl. 12.00 på Eggemoen Foredrag og omvisning Avslutningsseremoni/Verdens aktivitetsdag i Søndre park Kl.12-15 Rusletur fra Søndre torg kl. 11.30 m/Ringerikes Turistforening Trim med Friskis & Svettis. Kulturelt innslag v/Øystein Hagen

Årbok 2014

ET SPREKERE RINGERIKE Ti på topp- en turkampanje i regi av Bedriftsidretten Virksomhet og enhet

Forebyggende helsetjenester barn og unge/ folkehelse

Ansvarlig Kommunens koordinator Prosjektleder Prosjektdeltakere

Belinda Johnsrud Gjærløw Bjørg Nordanger Erik Fransson, Buskerud Bedriftsidrettskrets Buskerud Bedriftsidrettskrets v/Erik Fransson Ringerikes Turistforening v/Vibeke Tjøm Ringerike O-lag v/Morten Dåsnes Ringerike Frivilligsentral v/Berith Hafnor og Knut Rundtop Syklistenes Landsforening v/Reidar Olsen Ringerike kommune v/Bjørg Nordanger 10. mai – 10. oktober 2014 Ti på topp er en turkampanje som passer for alle. 15 – 20 ulike gå- og sykkelturer merkes opp i nærområdet i kampanjeperioden. Ti på topp er et samarbeidsprosjekt mellom Bedriftsidretten i Buskerud, Ringerikes Turistforening, Ringerike O-lag, Syklistenes Landsforening, Ringerike Frivilligsentral og Ringerike kommune.

Tid Hva er Ti på Topp

Beskrivelse av prosjektet Mål Målinger Forutsetninger Beskrivelse

Videre

Gjøre det enkelt og motiverende for alle innbyggere i Ringerike kommune å velge å gå en tur. Antall turer, antall deltakere, antall lag God samhandling og engasjement Ringerike er et stort område med enormt mange flotte turmuligheter. God skilting, kart og rutebeskrivelser skal bidra til at deltagerne finner veien frem til en Ti på Topp postkasse. Her finner man en turkode som kan registres på SMS, sin egen turside eller man kan sende inn et registreringskort på slutten av sesongen. Konkurranseaspektet er ivaretatt i Ti på topp. Årets turbedrift, årets turdeltaker og årets turbilde kåres hvert år. Prosjektet ønsker å spre kjennskap til turene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest! Målet er at turene skal være varig merket og at arbeidet skal fortsette med gradvis utbygging av tilbudet.

Årbok 2014

AKTIVITET FOR ALLE – INNSATS FOR BARN OG UNGE Utstyrssentralen Virksomhet Prosjektdeltakere

Mål Kontakt

Beskrivelse

Resultater

Forebyggende helsetjenester barn og unge/folkehelse - i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral Mona Dalen/Belinda Johnsrud Gjærløw - enhetsledere Bjørg Nordanger - folkehelsekoordinator Berith Hafnor - prosjektkoordinator Ringerike Frivilligsentral Frivillige fra Frivilligsentralen Å gi alle innbyggerne i kommunen enkel og kostnadsfri adgang til fritidsutstyr Nordre Torv 6, 3513 Hønefoss Åpen hver torsdag kl. 14.00 – 17.00 fra 20. februar 2014 Tlf. 958 35 039 I folkehelsearbeidet er et av målene å bidra til å redusere sosial ulikhet. I Ringerike kommune viser økonomiske data og folkehelseprofilen at vi har relativt mange med lav inntekt, mange enslige forsørgere og dermed en gruppe av barn som lever med absolutt eller relativ fattigdom. Det er ikke ressurser i familiene til at barna kan delta på fritids- og kultur aktiviteter på lik linje med andre barn. Utstyrssentralen er et «bibliotek» hvor alle innbyggere i Ringerike kommune kan låne sykler, snowboard, ski, skøyter mv. i inntil to uker. Utstyrssentralen driftes av Frivilligsentralen. Sandberg Sport bidrar med enkel opplæring av brukerutstyr, vedlikehold av utstyr og med gode innkjøpspriser. Utstyrssentralen er et tiltak med minimale driftskostnader og et godt eksempel på at gode tilbud blir til i samarbeid mellom frivillige, kommunale- og private aktører. Det har vært stabilt utlån, særlig i vintersesongen.

Foto: Hanne Skrataas – Ringerikes Blad

Årbok 2014

KOMMUNAL HANDLINGSPLAN FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Systemarbeid Tjeneste Kommunalsjef Prosjektdeltakere

Helse- og omsorg tjenesten Kirsten Orebråten SLT-koordinator, helsestasjon og skolehelsetjeneste, barneverntjenesten og krisesenteret

Beskrivelse av prosjektet Mål Utarbeide en kommunal veileder og handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Ringerike kommune. Forebygge og redusere den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. Få til et mer helhetlig arbeid med voldsutsatte mennesker i kommunen. Utarbeide en brosjyre og et tiltakskort som er beregnet for alle innbyggere i Ringerike kommune. Beskrivelse Vold og overgrep i nære relasjoner rammer hardt, og det rammer mange. Både kvinner, menn og barn er utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer, og skadevirkningene kan være mange og alvorlige. I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011 «Vendepunkt», fremheves kommunale handlingsplaner som et viktig redskap for å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Slike handlingsplaner bidrar til å sette et innsatsområde på dagsorden, og de samordner og tydeliggjør de ulike virksomhetenes bidrag og ansvarsområder. Definisjon Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe vedkommende vil. Forløp Det ble orientert om arbeidet i temamøte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd i 2013. Videre er det planlagt å ferdigstille arbeidet i løpet av 2014. Resultater Flere ansatte i Ringerike kommune vet hva vold i nære relasjoner er og vet hva som er riktig å gjøre når det oppdages. Innbyggerne i kommunen får mer kunnskap om vold i nære relasjoner og flere får tidligere rett hjelp og bistand.

Årbok 2014

REHABILITERING Hverdagsrehabilitering Virksomhet og enhet Prosjektansvarlig Prosjektleder Prosjektdeltakere

Hva er hverdagsrehabilitering

Hjemmebaserte tjenester, Austjord Hjemmebaserte tjenester, sone Sentrum Kirsten Orebråten, kommunalsjef Anne Marie Thomle Brager og Ann-Elisabeth Birkeland Bente N Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Astrid Lorentzen, fysioterapeut, Austjord, Tonje Bostad, sykepleier, sone Sentrum Bente N Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset rehabilitering som foregår i brukerens hjem og nærmiljø ut fra hva som er viktig for den enkelte å mestre i hverdagen. Utgangspunktet for tjenesten er brukerens ønsker og personlige mål. Et tverrfaglig team som vanligvis består av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte. Teamet samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenesten slik at de kan stå for videre oppfølging og opptrening. Målgruppen er brukere som henvender seg til kommunen for bistand på grunn av nye eller økende funksjonsbegrensninger.

Beskrivelse av prosjektet Mål Øke kunnskap om hverdagsrehabilitering i Ringerike kommune for å endre holdninger fra hjelpekultur til mestringskultur i hjemmebaserte tjenester. På sikt å innføre hverdagsrehabilitering som metode I kommunen Målinger Antall brukere, vedtakstimer Benytter faste måleinstrumenter som COPM (Canadian Occupational Performance Measure) og SPPB (Short Physical Performance Battery) Deltar i følgeevaluering gjennom Senter for omsorgsforskning, Vest Forutsetninger Prioritere ressurser i hjemmetjenesten og i fysio- og ergoterapitjenesten Hjemmetjenesten har nødvendig kompetanse om rehabilitering Tilbudet er kjent Utvelgelse av brukere som har nytte av tilbudet Beskrivelse Prosjektet startet i september 2013. Vi jobbet med å øke kunnskap om hverdagsrehabilitering internt i prosjektgruppa. Presenterte dette for ledere og politikere for å skape engasjement og forankring for metoden. Innhentet erfaringer fra andre kommuner i forhold til brukergrupper og modeller for å prøve ut i praksis. Er nå i gang med å planlegge å igangsette utprøving på brukere i sone Sentrum Plan Februar 2014 – igangsette hverdagsrehabilitering på første brukere Mars 2014 – arrangere fagdag for hele kommunen. Videre Gjenstående midler fra 2013 er overført til 2014 og vi søker om nye midler for å fortsette arbeidet også med tanke på å inkludere flere soner i hjemmetjenesten.. Hverdagsrehabilitering blir en tjeneste som tildeles på lik linje med andre hjemmebaserte tjenester

Årbok 2014

VAKSINEKONTORET Tilbud til innbyggere i Ringerike kommune Virksomhet og enhet

Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse. Kommuneoverlegen Helsesøster Kristin Andresen Smittevernansvarlig lege, kommuneoverlege Karin Møller

Ansatte Medisinskfaglig ansvarlig Beskrivelse av prosjektet Mål Øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen Sikre oppfølging av tuberkulose Sikre vaksinasjon av utvalgte befolkningsgrupper (f.eks. vaksinasjon mot meningitt i videregående skole; vaksinasjon av orienteringsløpere, vaksinasjon av risikogrupper) Gi tilbud på reisevaksinasjon Gi tilbud om sesonginfluensavaksine Bidra i beredskapsarbeid innen smittevern Oversikt over MSIS meldinger Målinger Antall vaksinerte Inntjening Forutsetninger Prioritering av ressurser Annonsering Begrunnelse Kommunen har ansvar for å sikre beredskapen innenfor smittevern Vaksinasjon er et svært viktig tiltak for å: -redusere forekomsten og begrense spredning av smittsomme sykdommer i befolkningen -beskytte individet mot smittsomme sykdommer, så vel i nær- som fjernmiljø Plan Smittevernkontoret er åpent etter avtale med Kristin Andresen Årlig deltagelse i Folkehelseinstituttets smitteverndager (vår) og på vaksinedager (høst) Forløp Vaksinekontoret er i utgangspunktet åpent annenhver fredag, i praksis finner vi timer ved behov. Kontoret er på Hønefoss helsestasjon. Resultater I 2013 har det vært 570 konsultasjoner, i tillegg til vaksinasjon av 132 2014-russ. Videre Vaksinekontoret med smittevernansvarlig helsesøster er svært sentral i det lovpålagte smittevernarbeidet og representerer et viktig bidrag til folkehelsearbeidet i Ringerike kommune. Det er blitt et populært tilbud til befolkningen.

Årbok 2014

TVERRKULTURELLE GRUPPER FOR JENTER OG GUTTER Ringerike best for barn Virksomhet og enhet Prosjektansvarlig Prosjektdeltaker Sted Virksomhetsleder Bakgrunn

Beskrivelse av prosjektet Mål Målgruppe Målinger Forutsetninger

Beskrivelse

Tid Videre

Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Sølvi Bergerud, helsesøster for flyktninger Astrid Opsahl, NAV Barne- og ungdomsskoler i Ringerike kommune (Hønefoss, Ullerål, Eikli skole) Belinda Johnsrud Gjærløw Mange barn med foreldre fra annen kultur synes det er utfordrende å tilpasse seg en ny kultur. Mange sliter med å skape en sammenheng i livet og opplever at de står midt mellom to kulturer. Derfor opplever mange barn og unge med flyktninge- og flerkulturell bakgrunn at de ikke mestrer hverdagen uten at de forstår hvorfor. En tverrkulturell gruppe der jenter og gutter med ulik kulturell bakgrunn, settes bedre i stand til å ivareta sin egenomsorg

Jenter og gutter der en eller begge foreldre er fra annet land Fremmøte, trivsel Aksept blant foreldre for at denne gruppen bidrar positivt til barnets trivsel og utvikling på skolen. Prioritering i tjenestene oppvekst og forebyggende helsetjeneste barn og unge. De tverrkulturelle gruppene skal bidra til å: - gi kunnskap om vanlige reaksjoner om det å bytte kultur - gi barna mulighet til å snakke om sine opplevelser - bidra til å anerkjenne deres erfaringer og kompetanse - motivere for økt fysisk aktivitet og sunn livsstil - bidra til bedret selvfølelse og bevisstgjøring på egen mestringskompetanse - bidra til økt trivsel og vennskapsbygging Ti samlinger i hver gruppe. Første forløp var i 2010. Det jobbes mot at det ved alle skoler i Ringerike skal etableres tverrkulturelle jente- og guttegrupper etter denne modellen.

Årbok 2014

FRIVILLIGHETENS ENGASJEMENT Ringerike Frivilligsentral Virksomhet og enhet

Ansatte Styreleder For hvem

Forutsetning

Mål Innhold

Erfaringer

Videre

En møteplass som formidler kontakt mellom mennesker og lokalmiljø. Torvgaten 10 i Hønefoss. Tlf. 32 12 82 67 www.ringerike.frivilligsentral.no e-post: post@ringerike.frivilligsentral.no Daglig leder Liv-Beate Rolid Hagen Prosjektkoordinator Berith Hafnor Odd Brenden Vi ønsker å favne de som har tid og lyst til å gjøre en innsats for andre. En vinn-vinn-situasjon der man selv får mye tilbake. På den andre siden er målet å kunne gi et tilbud til de som har behov for bistand. Lav dørterskel og stor takhøyde Ressurser Engasjement i befolkningen Gode samarbeidspartnere – bl.a. med Ringerike kommune Å være en brobygger mellom de som trenger en hjelpende hånd og de som ønsker å yte. Å øke det frivillige engasjementet i lokalmiljøet. Ringerike Frivilligsentral ønsker å være en progressiv sentral som stadig er i endring i takt med samfunnet. Nye møteplasser dannes etter de behov som måtte finnes til enhver tid. Vi arbeider med folkehelse og folkehelse handler om å være aktiv og ha det bra i hverdagen. Derfor har vi turgrupper og trimgrupper, kurs og møteplasser som omfatter interesser som bridge, håndarbeid, data, historie, bøker, samtale og språk. Det gis tilbud om sorggruppe, telefonkontakt, hjemmebesøk, handlehjelp, turvenn osv. Bussturer og fester for hjemmeboende eldre har vi årlig, og i tillegg satses det på flerkulturelt arbeid gjennom samtalegrupper, kvinnegruppe og sosiale frokoster. Vi har også natteravn, barnevaktsentral, lydavis, matombringelse, advokatrådgivning, fredagskafé, båtvettundervisning, hørselshjelp, og strikkeopplæring i skolen. Vi hjelper til på institusjoner og på diverse arrangement og tilstelninger, drifter utstyrssentralen og er en del av både «Ti-på-Topp» og «Hønefossgeriljaen» i kommunen. Frivilligheten lever av lyst – og dør av tvang. Alle våre frivillige bestemmer selv hva de vil gjøre og hvor mye de vil gjøre. Kontakt oss gjerne for mer informasjon – enten du ønsker å yte eller du trenger hjelp. Frivilligheten tar aldri slutt, men utvikles i takt med de behov og muligheter som til enhver tid måtte finnes i lokalsamfunnet.

Årbok 2014

FOLKEHELSE I PRAKSIS Frisklivssentralen Virksomhet og enhet Enhetsleder Prosjektleder Prosjektdeltakere Kontaktdata Hva er Frisklivssentral

Beskrivelse av prosjektet Mål

Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Belinda Johnsrud Gjærløw Bjørg Nordanger Aktivitetene ledes av fysioterapeut, ergoterapeut og godkjente kursledere E-post: frisklivssentralen@ringerike.kommune.no Sted: Heradsbygdvn. 20 Tlf: 905 11 024 Frisklivssentral er et nasjonalt satsningstiltak, som gjennom aktivitet og læring, skal bidra til å snu folkehelseprofilen og på sikt bidra til bedre helse i befolkningen, reduserte utgifter til medisinsk behandling og en friskere befolkning Hjelp og støtte til de som ønsker å endre levevaner knyttet fysisk aktivitet, kosthold og røykslutt

Målgruppe

Innbyggere som ut fra egen vurdering eller legevurdering av helsemessige årsaker har behov for bistand til å endre levevaner. Henvisning via fastlege eller annet autorisert helsepersonell. Ikke krav om etablert sykdom eller diagnose

Målinger

Antall deltakere Brukerundersøkelser Prioriteringer av ressurser og at tilbudet er kjent Frisklivssentralen i Ringerike kommune er bygd opp etter nasjonal modell med følgende aktivitet: Helsesamtale: En individuell kartleggingssamtale med fokus på motivasjon. Det fastsettes mål og legges en plan for reseptperioden. Fysisk aktivitet: Tilbudet forgår ute i naturen og nivået tilpasses den enkelte deltaker. Bra mat: Et kostholdskurs med teori og praksis som skal bidra til å øke bevisstheten om kostholdsvaner og valg, praktiske ferdigheter og motivasjon. KID kurs: Et kurs i mestring av nedstemthet og depresjon. «Røykfri sammen»: Et tilbud til de som ønsker å slutte å røyke eller snuse, i samarbeid med Jevnaker frisklivssentral Resept, plan og lokalisering er fastlagt.

Forutsetninger Beskrivelse

Resultater

Årbok 2014

ARBEIDSLAG Et tilbud om arbeidspraksis i arbeidslag i Ringerike kommune Virksomhet og enhet

Ringerike kommune NAV Ringerike Arbeidsledige som trenger litt ekstra støtte for å komme i jobb

Prosjektdeltakere Beskrivelse av prosjektet Mål Redusere arbeidsledigheten i Ringerike kommune Forutsetninger At deltagerne ønsker å være med og at de er innforstått med at det kan ta tid å nå målet. Tett og koordinert oppfølging fra veileder på NAV. Beskrivelse Ringerike kommune skal bidra til at arbeidsledige som trenger arbeidspraksis får tilgang til relevante oppgaver og nødvendig oppfølging i overgangen fra passive stønader til arbeid. Deltakerne skal gjennom arbeidspraksis få innføring i et arbeidsfelt og få praktisere/trene på oppgaver. Hensikten er at deltakerne får muligheter til å vise og erfare at de mestrer, og på den måten stå bedre rustet for arbeidslivet. Deltagere i arbeidspraksis/arbeidslag mottar ikke lønn, men beholder den ytelsen de har fra NAV. En periode i arbeidslaget kan ha en varighet på fra tre til tolv måneder. Et arbeidslag består av tre til seks deltagere som får opplæring og til dels utfører ulike oppgaver. Plan Følgende arbeidslag er startet: - Treklyngen i samarbeid med Viken Skog. - Hønefoss omsorgssenter - Krisesenteret Følgende er under planlegging: - Austjord behandlingssenter - Videre har vi hatt kontakt med flere andre enheter i kommunen som ønsker et samarbeid med NAV og som ser mulighetene for opprettelse av arbeidslag hos seg. Videre Planen videre er å fortsette det arbeidet som er startet opp i 2013 og å forsøke å komme i gang med de nye lagene som er planlagt.

Årbok 2014

MILJØKONTAKT - GODE BOLIGER Sosial ulikhet i helse Virksomhet og enhet Virksomhetsleder Prosjektdeltaker Beskrivelse av prosjektet Mål Forutsetninger Beskrivelse

Plan Forløp

Boligsosialt team/NAV Ringerike Bente Jansen En ansatt på NAV har koordineringsansvar Å bedre miljøet i kommunale boliger Tverrfaglig tenkning i alle enheter i kommunen. NAV har koordineringsansvar mellom vaktmestertjenesten, boligsosialt team, eiendomsutvikling og leietakere. Målet er å bidra til stabile og velfungerende bomiljøer i kommunale boliger i Ringerike kommune gjennom tett oppfølgning av leietakere for å hindre utkastelser, ødeleggelse av boliger og bidra til et godt naboforhold. Tiltaket er en del av kommunens boligsosiale handlingsplan. Prosjektet er planlagt for tre år med løpende evalueringer.

Årbok 2014

SELVSTENDIGE BARNEFAMILIER Sosial ulikhet i helse Virksomhet og enhet Virksomhetsleder Deltakere Beskrivelse av prosjektet Mål

Målgruppe

Målinger

Forutsetninger Beskrivelse

Plan

Forløp

NAV Ringerike Bente Jansen En ansatt Øke levevilkårene til utvalgte familier gjennom økt tilknytning til arbeidsmarkedet, bedret økonomi, muligheten til å eie bolig samt økt deltakelse i sosiale aktiviteter for barn og foreldre. Finne gode metoder for arbeidet som kan generaliseres og videreføres også etter prosjektets slutt. Barnefamilier hvor omsorgspersonen står utenfor arbeidsmarkedet og uten evne til å skaffe seg egen bolig eller skal over i fast arbeid med mål å kunne skaffe seg egen eid bolig Familier som har vært avhengig av offentlige ytelser over tid, og som også viser å ha flyttet med barn flere ganger Antall barnefamilier hvor: - omsorgspersonen oppnår jobb og stabilisering av økonomi - familier flytter til egen eid bolig Godt samarbeid på tvers av enheter i kommunen NAV ønsker gjennom et systematisk arbeid i hver enkelt familie å øke familiens mestringsevne som å: - gjøre en systematisk jobb i hver enkelt familie - sette fokus på tverrfaglig oppfølging og samarbeid - tenke helhet i de forskjellige enheter NAV Ringerike ønsker at tett og mer koordinert oppfølging kan gi varig endring i familiens situasjon. Vi vil utvikle en familieplan for den enkelte familie i forhold til økonomi, aktiviteter osv. med langsiktige mål om at familien skal eie egen bolig. Videre ønsker vi å sette mer fokus på tverrfaglig oppfølging og samarbeid og skape mer samhandling rundt felles brukere der vi ser at det er til beste for bruker. Prosjektet skal vare i tre år

Årbok 2014

DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP Samhandlingsreformen Virksomhet og enhet Virksomhetsleder Deltakere

Helse og omsorg Vigdis Jægersborg Representanter fra kommunene som er representert i legevaktsamarbeidet – Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal, samt representanter fra Ringerike sykehus

Beskrivelse av prosjektet Mål De seks kommunene etablerer et samarbeid om kommunale øyeblikkelig hjelp (KØH) Målinger Rapporteres jevnlig til Helsedirektoratet Antall innleggelser, diagnoser, aldersgrupper Løpende avviksregistrering Beskrivelse/ Målet med å opprette kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser er å forutsetninger dempe presset spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres skal vurderes som bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbudet. Forut for innleggelsene skal pasientene være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan være pasienter for akutt forverring av kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller næringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Plan Prosjektgruppen avleverte sin utredning og fremmet sak for styringsgruppen 15. desember 2012, slik at nødvendige avklaringer ble sluttført i den enkelte kommune innen søknaden ble sendt Helsedirektoratet. Forløp Søknaden ble innvilget og tilbudet er fullfinansiert med 50/50 regionalt helseforetak og Helsedirektoratet. Tilbudet startet opp med tre sentrale plasser på observasjonsposten på Ringerike sykehus 1.9.2013, som alle kommunene kan benytte. Resterende plasser ble opprettet lokalt i kommunene 01.10.2013. For Ringerike kommunes innbyggere er plassene lokalisert til Austjord behandlingssenter. Resultater Resultater etter henholdsvis fem og fire måneders drift: Få innleggelser. Trenden viser økning i antall innleggelser. Det er flest legevaktsleger som legger inn, men trenden er at innleggelser fra fastleger øker. De fleste pasienter legges inn fra hjemmet og utskrives til hjemmet. Sentrale plasser benyttes i stor grad av kommuner med nærhet til sykehuset. Gjennomsnittlig liggetid 1,5 døgn. Videre Tiltaket evalueres fortløpende med hovedevaluering etter ett års drift.

Årbok 2014

OMSORG I HVERDAGEN Termik (omsorg ved livets slutt) Virksomhet og enhet Ansvarlig For hvem Forutsetning

Mål

Termik (omsorg ved livets slutt)

Videre

Et samarbeidsprosjekt mellom Ringerike Frivilligsentral, Ringerike Røde Kors og Ringerike kommune Ringerike Frivilligsentral v/Liv Beate Rolid Hagen De som er i en livssituasjon der de trenger litt ekstra omsorg eller avlastning for pårørende Frivillige som er skolerte til dette arbeidet (Termik-kurs) Engasjement Tid for den enkelte Å være til stede for de som trenger spesiell omsorg i en vanskelig livssituasjon, enten de selv er alvorlig syke eller som avlastning for pårørende. Flere frivillige er på Hospice Austjord eller andre sykehjem, eller hjemme hos alvorlig syke. Disse trenger spesiell omsorg og derfor tilbyr vi egne kurs i palliativ omsorg (termik-kurs). Denne våren har vi i samarbeid med kreftkoordinator arrangert kurs for 16 deltakere som ønsker å bistå i dette arbeidet. Oppfølging og kursing

Sorg og omsorg i Ringerike og Hole Ledelse

For hvem Forutsetning Mål Sorggrupper

Åpne møter

Tiltaket ledes av en styringsgruppe bestående av representanter fra Ringerike kommune ved helsesøster og kreftkoordinator, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Frivilligsentralene i Ringerike og Hole. Leder er Per Magnus Kristiansen (diakon i den norske kirke) De som har opplevd å miste noen som står dem nær. Villige medarbeidere som er skolerte i sorgarbeid Å være der for de etterlatte og bidra til en bedre hverdag En gruppe består av fire til åtte personer som møtes regelmessig. Deltakerne er helt vanlige mennesker som har opplevd tap og som er i noenlunde samme livssituasjon. Å delta i en sorggruppe er ment å være en hjelp til selvhjelp og til gjensidig hjelp – det er ikke terapi eller behandling. Gruppa har to skolerte ledere på frivillig basis som selv har erfaring med sorg. Gruppas varighet kan variere fra seks til tolv måneder, med ulike intervaller mellom treffene. Alle som deltar i sorggruppe har taushetsplikt. Det er gratis å delta. Sorg og omsorg arrangerer et åpent temamøte hvert år.

Årbok 2014

VARME HJERTE OG VILLIGE HENDER Systemarbeid Virksomhet og enhet Hjemmetjenesten, Krokenveien 17 og 19 Deltakere Alle fast ansatte i Krokenveien Beskrivelse av prosjektet Mål Myndiggjorte ansatte. Bedre ivaretagelse av pasient og pårørende. Målinger Samtale med hver enkelt primærkontakt i begynnelse og slutten av prosjektet hvor de rangerer opplevd kunnskap på ulike fagområder. Forutsetninger Økonomiske midler fra KLP og NAV som gjør det mulig å ta ansatte ut av den daglige driften for opplæring og implementering av primærkontaktrollen. Beskrivelse Alle fast ansatte helsefagarbeidere og assistenter i Krokenveien er primærkontakter for tre til fire pasienter. Primærkontakten skal sikre at det blir laget en profesjonell pleieplan som ivaretar dokumentasjonsplikten. Primærkontakten skal også legge til rette for god informasjonsflyt mellom pasient/pårørende og de ansatte slik at beskjeder og avtaler når ut i praksis. Gjennom prosjektet har vi satt opp hvilke forventninger som ligger i primærkontaktrollen. Dette har gitt økt faglig fokus og bedre ivaretagelse av våre brukere. Tydelige forventninger gjør at de ansatte lettere kan se at de gjør en god jobb. Vi har også delegert ansvar og myndighet til de som jobber nærmest pasienten. Dette har gitt mer varierte arbeidsoppgaver, et tettere samarbeid mellom profesjonene og bedre utnyttelse av våre menneskelige ressurser. Plan Det er laget en fremdriftsplan hvor planlagte aktiviteter er satt inn. Evalueringssamtaler vil bli gjennomført. Forløp Prosjektet startet i mars 2013. Fagdager er gjennomført for å oppnå felles forståelse og bevisstgjøring av primærkontaktrollen. Vi har nå på nyåret startet opp med utviklingssamtaler med alle primærkontaktene. Enhetsleder har startet opp med samtaler med alle sykepleierne. Hensikten med sykepleiersamtalene er å tydeliggjøre hva som forventes av dem i forhold til prosjektet. Resultater Noen har opplevd primærkontaktrollen som en stressituasjon fordi de får mer ansvar og mindre tid. Men i hovedsak er det flest positive tilbakemeldinger fra ansatte som opplever å få brukt sin utdannelse og sine evner i jobben. Får også tilbakemeldinger om et nærmere og bedre samarbeid med pårørende. Også tilbakemelding fra pårørende om at det er positivt at de har en kontaktperson. Videre Samtalene fortsetter i tråd med fremdriftsplanen. Noe av tilbakemeldingene har vært manglende kunnskap i forhold til Gerica. Vi planlegger derfor en dag til hver gruppe, hvor alle får undervisning og hjelp til å oppdatere dette hos sine brukere. Jobben videre blir å sikre en god implementering av primærkontaktrollen i Krokenveien. 27

Årbok 2014

NASJONALT LÆRINSNETTVERK FOR HELHETLIGE PASIENTFORLØP Systemarbeid i helse og omsorg Nettverksleder Nettverksgruppe

Christine Myhre Bråthen, virksomhetsleder institusjon Beate Slinning Jensen- saksbehandler, Dora Hafnor- kreftkoordinator, Anne Marie Thomle Brager- enhetsleder Austjord, Trine Stevnebø- spl. Austjord, Veslemøy Thoresen- spl. hjemmetjenesten, Magnus Nilholmpersonalstøtteenheten, Øyvind Jørgensen- brukerrepresentant, Harman Singh- fastlege, Angela Tamas- fastlege

Beskrivelse av prosjektet Mål med nettverket Å gi tjenester og informasjon som er effektiv og pålitelig og der bruker blir møtt av ansatte som er imøtekommende og stolte av jobben sin. Beskrivelse Ringerike kommune søkte sommeren 2013 om deltakelse i et nasjonalt læringsnettverk i regi av KS. Læringsnettverket jobber med prosessgjennomgang for å sikre helhetlig, trygge og forsvarlige pasientforløp. 31 kommuner deltar i nettverket, inkludert Hole og Jevnaker. Prosjektet er politisk og ledelsesforankret i Ringerike kommune. Nettverket vil bidra til stor grad av helhet i arbeidet som allerede er satt i gang i kontoret for tjenestetildeling. Læringsnettverket er tverrfaglig sammensatt og dekker alle tjenestenivåer i helse og omsorg. Det er utarbeidet målsetning, handlingsplan og møteplan for prosjektet. Det skal arbeide systematisk med pasientforløp og kompetansehevende tiltak gjennom hele 2014 og inn i 2015. Det vil bli samlinger og prosessdager hvor basiskompetanse og pasientforløp er i fokus. Metoden bygger på Grimsmo modellen. Bakgrunn for søknaden Ringerike kommune har de siste fem årene gjennomgått store endringer grunnet stram økonomisk styring. For samtidig å kunne møte framtidens utfordringer, er det viktig med kontinuerlig forbedring og prosessgjennomgang i alle ledd. Kommunen bruker LEAN som metode for prosessgjennomgang. Metoden brukes i prosessgjennomgang, og kommunens kompetanse på forbedring av pasientforløp, er under oppbygging. Deltagelse i nasjonalt forbedringsnettverket i regi av KS gir oss mulighet til systematisk å få bygd opp basiskompetanse, beskrivelse av sjekklister og forbedring av pasientforløp. Vi tror det vil bidra til bedre kvalitet for pasientene, mer kostnadseffektive tjenester, bedre utnyttelse av ressurser og mer spennende fagmiljø. Resultater Pasientene skal: Oppleve at vi leverer tjenester i samsvar med de forventninger som følger av vedtaket. Føle høy grad av brukermedvirkning. Føle trygg og forsvarlig pasientforløp med helhetstenkning. Sikre gode og trygge overganger Enhetenes ansatte skal: Gi trygghet og visshet om kvalitetssikrede prosedyrer i arbeidet med pasientenes prosessforløp. Standardisere pasientforløp. Ha et godt omdømme Videre Nettverksgruppen vil delta på samlinger på Gardermoen gjennom hele 2014. Det vil på bakgrunn av dette bli arrangert ansattsamlinger for å implementere sjekklister, pasientforløp, erfaringer, funn og kompetansehevende undervisning i basiskompetanse.

Ă&#x2026;rbok 2014

Årbok 2014

LIVSGLEDE FOR ELDRE Unge og eldre- felles om glede. Virksomhet Ansvarlig Prosjektdeltakere Inntrykk fra 2013

Hønefoss videregående skole Helse og oppvekstfag Live Mugaas Elever ved Hønefoss videregående skoles, helse og oppvekstfag

Årbok 2014

AUSTJORD BEHANDLINGSSENTER – MOT BALANSE OG HARMONI Omorganisering av ergo- og fysioterapitjenesten Virksomhet og enhet Prosjektdeltakere

Hjemmebaserte tjenester - Austjord Behandlingssenter Anne Marie Thomle Brager Ergoterapigruppen, fysioterapigruppen, organisasjons- og personalavdelingen, ledelsen på Austjord

Beskrivelse av prosjektet Mål Organisere rehabiliteringsavdelingen og ergo-/fysioterapitjenesten så kostnadseffektivt som mulig for å hindre fremtidig trussel om nedlegging. Møte fremtidens utfordringer med hensyn til samhandlingsreformen og økonomiske rammer. Legge til rette for fremtidig rasjonell drift og utvikling av tjenestene Målinger Temperaturmålinger Statusvurdering til hovedtillitsvalgt og ledelse i kommunen Forutsetninger Forankring i alle ledd i Ringerike kommune Beskrivelse Rehabiliteringstjenesten ved Austjord skal i løpet av det kommende år: - inngå i kommunens bestiller/utfører modell - gjennomgås for å sikre ressurseffektiv organisering og drift - tildele tjenester etter BEON prinsippet. I desember 2013 vedtok å opprettholde bestiller/utførermodellen som verktøy for tildeling av tjenester i Ringerike kommune. I handlingsprogrammet 2014 – 2017 fremgår det klart at Ringerike kommune skal tildele tjenester etter BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). I den nye modellen som trer i kraft fra 1/6 2014 vil vi ha tjenester på alle nivåer i omsorgstrappen. Vi vrir tjenesten fra å være tungt inne i institusjon til å være mer inne i hjemmene, samt jobbe forebyggende. Plan og framdrift Prosjektet forankres, introduseres og innledes i februar – april 2014, med involvering av ansatte, ansattes organisasjoner, administrativ og politisk ledelse. Det gjennomføres enkeltsamtaler med ansatte og avvikles et endags omstillingsseminar. Det planlegges ytterligere et todagers seminar for å etablere en felles forståelse. Perioden brukes til bygging av ny kultur og endrede arbeidsformer, utarbeidelse av stillings/funksjonsbeskrivelse og etablering av system for kvalitetsutvikling Resultater Prosjektet er nystartet Videre Vi vil kontinuerlig evaluere tjenesten så vi til enhver tid er så treffsikre som mulig i våre tjenester.

Årbok 2014

HVELVEN OMSORGSSENTER – KOMPETANSE PÅ DEMENSOMSORG Systemarbeid: Omorganisering på Hvelven omsorgssenter Virksomhet og enhet

Hvelven omsorgssenter: Bofellesskap for demente, dagplasser for demente, første etasje som består av en avdeling, men delt opp i to grupper. Prosjektdeltakere Prosjektleder Venke Stub, hjelpepleier Anne Gulbrandsen, hjelpepleier Anne Lise Carlsen, sykepleier Kari Dihle, tillitsvalgt Liss M. Isaksen, verneombud Ellen Tronsli, tillitsvalgt sykepleier Liv Bjørnes, pårørende Mona Andersen Beskrivelse av prosjektet KNOPP (Kunnskap, nærhet, omsorg, pasient, pårørende) Mål Hvelven skal utvikles fra å være et omsorgssenter til å bli et kompetansesenter for personer med diagnosen demens. Bakgrunn Organisasjonsmessige endringer har en tendens til å gripe inn i de ansattes hverdag gjennom å skape usikkerhet, økt krav til kompetanse og nye mennesker å forholde seg til, både kolleger og brukere. Effektmål Pasienten vil føle: Ro og harmoni Livet blir tatt med inn, pasienten føler at de lever til de dør Avdelingen vil oppleve: God stemning på jobb, fred og harmoni på avdelingen Hver ansatt vil oppleve: At de gleder seg til å komme på jobb. Økt nærvær Plan Prosjektet skal være gjennomført i løpet av våren 2014 Resultatmål Resultatmålene for 2013 innfridd Ved prosjektets avslutning i juni 2014 skal vi ha gjennomført: Utvikling av et godt introduksjonsprogram for nyansatte og vikarer med et system på forbedring Et system for fortløpende utvikling av medarbeidernes kompetanse Et system for jevnlig evaluering av effektmålene i dette prosjektet Forbedret rutine i forhold til samarbeidet med pårørende Tilsvarende for mottak av nye pasienter Solid ledelsesforankring

Årbok 2014

NETTVERKSGRUPPE DEMENS Systemarbeid Virksomhet og enhet

Hvelven omsorgssenter: Bofellesskap for demente, dagplasser for demente, første etasje som består av en avdeling, delt i to grupper. Prosjektgruppen består av: Prosjektleder Venke Stub, sykehjemslege Lars Prosjektdeltakere Bjerknes, spes. sykepleier Bodil Johansen, hjelpepleier Bente Frydenlund, vernepleier Iren Aaskjær, ergoterapeut Kari Hidem Sæthre Beskrivelse av prosjektet KNOPP (kunnskap, nærhet, omsorg, pasient, pårørende) Bakgrunn Når andelen eldre i befolkningen øker, vil dette føre til at vesentlige flere får diagnosen demens i årene som kommer. For å møte disse kravene har Ringerike kommune vedtatt en ”Demensplan 2013-2020” hvor det er et uttalt mål om å utvikle Hvelven omsorgssenter til å bli kommunens kompetansesenter innen demens. Kompetansesentret må bygges sten for sten og første steg er å øke kompetansen bredt og etablere nettverksgrupper Mål Ha et tilbud av helsetjenester for kommunens innbyggere med diagnosen demens, uavhengig av hvor de bor Delmål Starte faglig utvikling og kompetanseheving for å: Sikre en god diagnostisering og utredning Møte spesialisthelsetjenesten med likeverdig kunnskap og sikre samarbeidet Sikre den hjemmebaserte omsorgen med faglig god og adekvat veiledning Sikre god nok undervisning/veiledning til pårørende Beskrivelse Opprette tverrfaglig nettverksgruppe Kompetanseheving i nettverksgruppa Gjennomføre to undervisnings/fagdager for ansatte i helse og omsorg Utredning av demens på Hvelven omsorgssenter i form av vurderings/ korttidsopphold.

Årbok 2014

NOTATER

Årbok 2014

PROGRAM FOR HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN RINGERIKE KOMMUNE 4. april 2014

Kl. 08.30 09.00 09.30 11.00 11.15 12.00 12.45 13.00 14.45

Program Registrering, kaffe og frukt Velkommen, kulturelt innslag Case – fra vår egen virkelighet Innlegg om kvalitetsforbedring og utviklingsprosjekter i Ringerike Pause Pelle Sandstrak: Å møte mennesker der de er; «Mr Tourette og jeg» Sett fra et brukerperspektiv Lunsj Kulturelt innslag Pelle Sandstrak fortsetter Takk for i dag, avslutning kl. 15.00