Fakta og følelser i urolige tider

Når folk strømmer til hovedstaden for å demonstrere mot ulv, er det uttrykk for et reelt sinne.

Når folk tar til gatene for å demonstrere mot bomringer, så er det fordi de har fått nok.

Forskere og eksperter kan riste så mye de vil på hodet. Men vi lever i en tid der tilliten til eksperter og politikere er svekket, noe som har gitt grobunn for polarisering og i ytterste konsekvens, falske nyheter. Ifølge sosiologen William Davies er det nå følelsene – harmen og engstelsen – som har tatt over verden, og han spør: Hvordan kom vi hit, og ikke minst hva gjør vi nå?

Sosiologen mener at Vestens beslutningstakere og forskere har seg selv å takke, fordi de har hatt for stor tro på menneskets rasjonelle evner. At bare vi skaffer mer statistikk og data, så vil folk bli overbevist.

Men mennesker styres også av følelser. Vi går rundt og bekymrer oss, med gode og mindre gode grunner: For terror, innvandring, klimaendringer, at velferdsstaten skal kollapse, at vi ikke får jobb eller for økte forskjeller.

Det er ikke høyrepopulistene som skal tjene på dette, sier en av nestorene i arbeiderbevegelsen Asbjørn Wahl. Han mener politikerne på venstresiden må bli flinkere til å «erkjenne at det går an å være misfornøyd i dagens samfunn.»

Vi bør ikke være fjernere for hverandre i Norge, verken geografisk eller sosialt, enn at vi kan bli litt flinkere til å lytte og forstå hverandre. Da er det kanskje også lettere å akseptere harde fakta.

Hege Breen Bakken, ansvarlig redaktør