En mer konkret lov vil styrke kulturtilbudet

Jeg må bare innrømme det, jeg var ikke klar over at vi har en lov som gir oss rett til kulturtilbud. Før nå. Eller, det vil si, kulturloven gir ingen rettigheter, men den pålegger det offentlige ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle skal få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

I dette temaheftet kan du lese om de mange Fagforbundet-medlemmene som bidrar til å gi folket kultur. Om hvordan de tar vare på det brede og det smale, det kollektive og individuelle. Du treffer de som står bak at det legges til rette for både fotballspilleren, bandmedlemmet, kinogjengeren, kunstneren, korpsmedlemmet, bokelskeren og musikkentusiasten.

Det er jo fantastisk at alle norske borgere er sikret kultur gjennom loven, men kanskje for godt til å være sant? Virkeligheten vitner dessverre om det. Kultur er ikke høyt prioritert i mange norske kommuner. Det er heller ikke likt prioritert. Telemarksforskning gjennomførte i fjor en undersøkelse for Fagforbundet og Norsk kulturforum, hvor de så på tilstanden for kulturen i den kommunale forvaltningen. Rundt 70 prosent av kommunene deltok i undersøkelsen, som viser at kun 36 prosent av dem har en egen kulturplan. Undersøkelsen viser også at kulturplanlegging påvirker budsjettene. Kommuner med en definert kulturplan bruker opp mot 25 prosent mer på kultur og idrett per innbygger enn kommuner uten en plan. Funfact: Ifølge rapporten fra Telemarksforskning er det 173 ulike navn på enheter som jobber med kultur i kommunene, og det er 141 ulike titler på dem som leder kulturarbeidet i kommunene.

Selv om det ikke er et mål at alt skal blir likt, er det et poeng å sikre mer likeverdige kulturtilbud i kommunene. For å få til det må loven utvides og konkretiseres. Dagens lov er nemlig ikke utstyrt med sanksjoner, tilsynsinstans eller andre eksplisitte konsekvenser av at den ikke overholdes. Selv om forvaltningen er pålagt å legge til rette for kultur, er det ingen som sjekker at det skjer eller sjekker kvaliteten på tilbudene. Dette bør endres.

Det er vedtatt at kulturloven skal revideres, og i flere kommuner etterlyser kultursjefene konkrete krav i lovteksten. De vil at loven skal si noe om kvalitet, om kvantitet og om hva som kreves av kompetanse. De vil ha føringer for å unngå at kulturarbeidet blir satt opp mot andre lovpålagte oppgaver i kommunen. De vil ikke at kultur skal være et overskuddsfenomen, noe som kan tilbys når alle andre behov er dekket. Lokale kultursjefer ber også om å bli sett i kortene. De ønsker tilsyn, slik det fører med en rekke andre lover, som arbeidsmiljøloven og folkehelseloven.

Kultur er nødvendig i et samfunn som legger vekt på demokrati, ytringsfrihet og utvikling. Derfor må alle kommuner ha en aktiv kulturpolitikk, med klare rammer. En strammere og mer konkret kulturlov vil hjelpe godt. Vi må unngå at kulturbudsjettet blir salderingsposten i politiske prioriteringer lokalt.

EVA LER NILSEN ansvarlig redaktør