Menneskesinnet 2 BM (9788211045621) by Fagbokforlaget

studieforberedende vg3. MENNESKESINNET 2 er oppdatert på psykologisk forskning. Når du har lest hele boken, er du godt forberedt på å studere psykologifaget videre på universitet eller høgskole. Men boken er også lagt til rette for deg som bare vil ha en innføring i hva psykologi er. Begynn med å lese ingressene i begynnelsen av hvert kapittel, se på bildene og lese bildetekstene. Da får du en rask innføring i de enkelte kapitlene. Du kan også lese gjennom ingresser og bildetekster når du

Erlend Haugland • Ståle Pallesen

MENNESKESINNET 2 er et læreverk for programfaget psykologi 2 på

senere vil repetere lærestoffet.

bedre kjent med kapittelet. Du finner svar på alle spørsmålene i boken. Legg merke til at alle viktige begreper er uthevet i teksten. Hvis du trenger hjelp til å finne et ord eller et navn, kan du slå opp helt bakerst i boken. Der står det en alfabetisk liste over ord og navn og hvilke sider de er omtalt på. Verket er utviklet til fagfornyelsen, i tråd med den nye læreplanen fra 2021. Du som er lærer, kan finne en oversikt etter kapittel 10 som viser hvilke kapitler som dekker hvilke læreplanmål.

MENNESKESINNET 2

Bakerst i hvert kapittel finner du spørsmål som hjelper deg med å bli

MENNESKESINNET 2 Erlend Haugland • Ståle Pallesen

bokmål

ISBN: 978-82-11-04562-1

9 788211 045621

Psykologi vg3 studieforberedende

bokmål

MENNESKESINNET 2 Erlend Haugland • Ståle Pallesen Psykologi vg3 studieforberedende

Innhold KAPITTEL 1 - PSYKOLOGISK LITTERATUR OG KILDER

Hvilke kilder kan du bruke? . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner et vitenskapelig tidsskrift? Hvilken type vitenskapelige artikler finnes? . Hvordan søker du etter vitenskapelig litteratur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. 7 .11 .13

KAPITTEL 2 - FORSKNINGSMETODE OG PROSJEKT

Bakgrunn for hypotese/forskningsspørsmål Hypotese/forskningsspørsmål . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av måleinstrumenter og utvalg . . . . . Innsamling av data . . . . . . . . . . . . . . . Analyse av data . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . Gjennomføring av eget forskningsprosjekt . KAPITTEL 3 -KOMMUNIKASJON

.14 19

. . . . . . . . . .

.21 .22 .23 .29 .33 .33 .35 .35 .35 .37 41

En enkel kommunikasjonsmodell . . . . . . . .41 Konversasjonsmønstre . . . . . . . . . . . . . .42 Løgn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Selvoppfyllende profetier . . . . . . . . . . . . .45 Overtalelsesmodeller . . . . . . . . . . . . . . .46 Ikke-verbal kommunikasjon . . . . . . . . . . .47 Berøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Interpersonlig distanse . . . . . . . . . . . . . 49 Ansiktsuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Hånd- og armbevegelser . . . . . . . . . . . . 51 Blikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Imitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Ikke-verbal sensitivitet . . . . . . . . . . . . . 52 Impression management theory . . . . . . . . 52

KAPITTEL 4 - GRUPPEPROSESSER

Konformitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lydighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grupperelaterte faktorer . . . . . . . . . . . . Inn-/ut-grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppepolarisering . . . . . . . . . . . . . . . Gruppetenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdningsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor former vi holdninger? . . . . . . . . . Teorier om identitetsutvikling i samhandling med andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KAPITTEL 5 - KONFLIKTER

.55 .58 .61 .62 .63 .64 .65 .67 .68 .71 75

Sosiale dilemma . . . . . . . . . . . . . . . . . .75 Fremme samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 77 Årsaker til konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . .78 Muzafer Sherifs Robbers Cave-eksperiment . 80 Innbilt urettferdighet og relativ deprivasjon . . 80 Attribusjonsfeil og stereotypier . . . . . . . . 82 Håndtere interpersonlige konflikter . . . . . . .84 Strategier for å forbedre forhold mellom grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Puslespillklasserom . . . . . . . . . . . . . . 85 Gjensidige innrømmelser . . . . . . . . . . . 86 KAPITTEL 6 - UTENFORSKAP

Arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . .89 Etniske minoriteter og innvandrere . . . . . . .92 Årsaker til diskriminering . . . . . . . . . . . 96 Konsekvenser av diskriminering . . . . . . . 97 Akkulturasjonsstrategier . . . . . . . . . . . . 98 Mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99 Fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Funksjonshemming . . . . . . . . . . . . . . . 103 LHBT-personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Incels . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Utenforskap studert i laboratoriet . . . . . . . 106

KAPITTEL 7 - SOSIAL KOMPETANSE

109

Måling av sosial kompetanse . . . . . . Sosiale ferdigheter . . . . . . . . . . . . Utvikling av sosial kompetanse i ulike sosiale settinger eller kontekster . . . Utvikling av sosial kompetanse . . . . . Sosial kompetansetrening . . . . . . .

. . . . 109 . . . . 114 . . . . 119 . . . . 120 . . . . 121

KAPITTEL 8 - NORMALITET OG AVVIK

Statistisk normalitet . . . . . . . . . . Normalitet på tvers av kultur og tid . Juridisk normalitet . . . . . . . . . . Klinisk normalitet . . . . . . . . . . . Psykiske lidelser i historisk kontekst Psykiatriens historie i Norge . . . . .

Hvilket kapittel behandler de enkelte læreplanmålene? . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Hvilke læreplanmål behandles i de enkelte kapitlene? . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Finn navn og ord i boka 190

125

. . . . . .

KAPITTEL 9 -PSYKISK HELSE

. 125 . 126 . 126 . 129 . 130 . 135 139

Psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kartlegging av psykiske lidelser . . . . . . . . 149 KAPITTEL 10 - PSYKISKE LIDELSER

Schizofreni og andre psykotiske lidelser Affektive lidelser . . . . . . . . . . . . . . Angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . Obsessiv-kompulsiv-relaterte og traumerelaterte lidelser . . . . . . . . . Traume- og stressrelaterte lidelser . . . Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . Søvnlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . Personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . Avhengighetstilstander . . . . . . . . . . Forebygging av psykiske lidelser . . . . .

155

. . . 156 . . . 157 . . . 162 . . . . . . .

. . . . . . .

. 166 . 168 . 169 . 173 . 176 . 180 . 183

KAPITTEL 1 6

Psykologisk litteratur og kilder Når du selv skal gjennomføre en undersøkelse, må du først lese mer om emnet du har valgt for undersøkelsen . Før du leser, må du kontrollere om tekstene er troverdige . Du kan blant annet kontrollere om tekstene er skrevet av spesialister, om de refererer til kilder, om de er publisert av anerkjente forlag, og hvor gamle de er . Tekster du finner på nett, er ikke alltid til å stole på . Artikler i vitenskapelige tidsskrift er tryggest som informasjonskilde . Da vet du at artiklene er fagfellevurdert og godkjent av en redaksjon . Såkalte oversiktsartikler er nyttige når du skal sette deg inn i et fagområde . Du kan søke etter vitenskapelig litteratur innenfor psykologifaget i gratis databaser som PubMed . Når du skal sette deg inn i et faglig tema, få oversikt over forskningen på feltet eller skal starte med egen forskning, må du starte med å lese. Første steg er å søke etter og samle inn relevant litteratur. Når du har lest deg gjennom litteraturen du har funnet, vil du kjenne til de sentrale teoriene og forskningsresultatene på feltet. Gjennom lesingen blir du også kjent med de metodene som er vanlige på feltet, som spørreundersøkelser og eksperimenter. Du vil dessuten få innsikt i de typiske måleinstrumentene som brukes. Et måleinstrument kan for eksempel være spesielle spørreskjema eller fysiologiske målinger som forskerne bruker. Skal du selv gjøre forskning på området, kan det ofte være en fordel å bruke samme måleinstrument som forskerne har brukt, fordi dine resultater da lettere kan sammenliknes med forskernes.

Hvilke kilder kan du bruke?

Et viktig spørsmål å ta stilling til når du skal sette deg inn i et felt, er hva som er de beste og mest relevante kildene. Tekster som enkeltpersoner selv har lagt ut på nett, vil ofte ha lav kvalitet, fordi denne typen tekster kan være sterkt preget av personlige meninger og oppfatninger og gjerne i liten grad være basert på en balansert vurdering av forskningsresultater. Det samme gjelder videoer eller annet materiale som enkeltpersoner selv har gjort tilgjengelig. Ulike typer diskusjonsforum på nett vil som regel også være sterkt preget av personlige oppfatninger, og du bør derfor heller ikke tillegge dem stor faglig verdi. Det samme vil også gjelde ulike meninger som formidles via sosiale medier.

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

TROVERDIGHET. Før du begynner å lese psykologisk litteratur bør du undersøke om tekstene du leser er troverdige. Et punkt er å sjekke om teksten er skrevet av en anerkjent fagperson på området. Men det er ikke alltid nok. I 2011 ble Diederik Stapel suspendert fra stillingen sin som professor i sosialpsykologi ved Tilburguniversitetet i Nederland. Han er i dag regnet som den største vitenskapelige svindleren noensinne. Stapel innrømmet å ha fabrikert forskningsresultater som ofte var for bra til å være sanne. Det siste funnet hans ble mye omtalt i nederlandsk presse, og handlet om at kjøttetere var mer egoistiske enn vegetarianere.

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

Men hva dersom en ekspert, som en professor eller liknende, uttaler seg om noe på nettet? Bør du stole på henne eller ham? Det kan faktisk være gode grunner til ikke å gjøre det. Dersom en ekspert på et spesielt område uttaler seg om noe på et helt annet område, er det gjerne naturlig ikke å legge mer vekt på den meningsytringen enn på meningene til folk flest. Et annet eksempel der det er grunnlag for skepsis, er når en forsker med god kompetanse på et felt uttaler seg om et produkt han eller hun har vært med på å lage eller utvikle. Siden det da ofte er kommersielle interesser involvert, kan du ikke regne med eller stole på at de som står bak produktet, vil være nøytrale. Dersom en forsker som er ekspert på et felt, uttaler seg om et produkt og det ikke er noen kommersielle interesser involvert, er det grunnlag for å feste mer lit til påstandene. Likevel kan det være at andre eksperter på feltet kan være uenige. Du bør derfor ta høyde for at det kan være ulike faglige syn selv når eksperter uttaler seg i mediene. En annen mye brukt kilde er bøker. At fagstoff er publisert i en bok, betyr imidlertid ikke at det som står der, er korrekt eller i tråd med de fleste eksperters oppfatninger eller vitenskapelige funn på feltet. Det er stor variasjon i hvor mye du kan stole på bøker som kilde. En faktor du kan vurdere, er om forfatteren er forsker eller ekspert på feltet. Hvis han eller hun har gjort flere vitenskapelige og anerkjente undersøkelser på feltet, er det større grunnlag for å ha tillit til at bokens innhold er gyldig, sammenliknet med når en forfatter som selv aldri har gjort egen forskning på et område, publiserer en bok om emnet. En annen faktor som du kan legge vekt på, er om boken er gitt ut på et anerkjent forlag. Normalt vil anerkjente forlag stille visse kvalitetskrav til en faglig tekst, mens dette sjelden eller aldri er tilfelle om en forfatter for eksempel gir ut en bok på eget forlag. En tredje faktor som du kan vurdere, er bruken av kilder. Refererer forfatteren til ulike kilder i boken som han eller hun har skrevet? Når forfatteren oppgir kilder, får du som leser en mulighet til å undersøke om forfatterens påstander stemmer med kildene. Når forfatterne ikke oppgir kilder, blir det vanskelig for deg som leser selv å kvalitetssikre påstandene.

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

FAGFELLEVURDERING

Artikler som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter er som regel til å stole på. Artikler i vitenskapelige tidsskrifter er vurdert av både en redaktør og minst én, som regel anonym, fagfelle eller forskningskollega til den som har skrevet artikkelen. Fagfellene vurderer blant annet kvaliteten på forskningen i artikkelen og om forskningen kan replikeres . Å replikere en undersøkelse er å gjenta den med samme resultat. Flere berømte undersøkelser innen psykologifaget har vist seg vanskelige å replikere, blant annet en undersøkelse som skulle vise at barn er født med evnen til å imitere.

En svakhet med de aller fleste bøker, selv de som er utgitt av anerkjente forlag, er at teksten sjelden er kvalitetssikret av andre som er eksperter på feltet – såkalte fagfeller. Når teksten ikke er lest og vurdert av en fagfelle før forlaget gir ut boken, kan forfatterens personlige meninger og tolkninger lett komme til å farge påstander og fortolkning av forskningsresultater i boken. En tredje type kilde er presentasjoner som er skrevet for å legges frem på ulike konferanser og kongresser. Her presenterer deltakerne som regel resultater fra helt ny forskning, som gjerne ennå ikke har blitt formidlet på annen måte. En komité leser gjennom og godtar et skriftlig sammendrag av presentasjonen på forhånd. Men selv om deltakerne normalt må gjennom en viss silingsprosess for å få presentere på en konferanse eller kongress, er fagstoffet, metodene og resultatene sjelden grundig kvalitetssikret. Når resultater presentert på konferanser eller kongresser senere blir publisert i et vitenskapelig tidsskrift, er gjerne teksten blitt kritisk gjennomgått av en eller flere fagfeller, altså eksperter som vurderer artikkelen for tidsskriftet. Fremstillingen blir da som regel noe mer nyansert og endret. Vitenskapelige tidsskrift er derfor den kilden som regnes for å ha høyest troverdighet. Siden forskningen ofte utvikler seg og fremskritt og nye funn gjøres hele tiden, kan artikler som er en del år gamle, være noe utdaterte.

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

Hva kjennetegner et vitenskapelig tidsskrift?

Vitenskapelige tidsskrift gis normalt ut av ulike og stort sett anerkjente forlag. Slike tidsskrift publiserer normalt artikler, som er sendt inn av forskere. Nesten alle artikler er organisert slik at artikkelen innledes med et kort sammendrag (abstract). Deretter følger artikkelens fire hoveddeler: 1) innledning – introduksjon til teorier på feltet, tidligere forskningsresultater 2) metode – som beskriver utvalget (de som er studert), målemetoder, prosedyrer brukt for å samle inn målinger og statistiske analyser som skal brukes 3) resultater – funnene fra undersøkelsen, ofte med tabeller og figurer 4) diskusjon – om hvordan funnene stemmer med tidligere forskning, med forventninger og hypoteser om hvordan funnene ville bli, svakheter og styrker ved undersøkelsen og hva fremtidig forskning bør fokusere på En referanseliste inkluderes normalt på slutten av artikkelen. En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift er normalt 5–30 sider lang. Vitenskapelige tidsskrift har nesten alltid en redaktør og en redaksjon. Redaktøren er normalt en anerkjent forsker. Han eller hun har det overordnete ansvaret for tidsskriftet og det som publiseres der, og er leder for redaksjonen. Redaksjonen består normalt av flere forskere. Disse har gjerne ansvar for enkeltartikler. Når du som forsker sender inn en artikkel til tidsskriftet, vil som regel redaktøren gi ett av medlemmene i redaksjonen ansvaret for artikkelen. Den ansvarlige i redaksjonen leser normalt igjennom artikkelen og vurderer for eksempel språk, måleinstrumenter, om statistiske analyser er rett gjort, eller om konklusjonene går for langt i forhold til resultatene. Om redaksjonsmedlemmet synes artikkelen er dårlig, kan det ende med at artikkelen blir refusert eller avvist i dette leddet (desk rejection). Om den ansvarlige i redaksjonen mener at artikkelen har noen gode kvaliteter, vil han eller hun rekruttere noen uavhengige eksperter på feltet til å vurdere innholdet. Ekspertene er typisk ansatte på universiteter eller forskningsinstitusjoner rundt omkring i verden. Sier de ja til å vurdere artikkelen, gjøres dette i nesten alle tilfeller gratis og som en tjeneste for forskersamfunnet. De fungerer da som såkalte fagfeller. Fagfellen får tilgang til den innsendte artikkelen og lager en skriftlig rapport om teksten som sendes tilbake til den ansvarlige i redaksjonen. På basis av tilbakemeldingene fra fagfellene bestemmer den ansvarlige i redaksjonen artikkelens videre skjebne. Om kritikken fra fagfellen ikke er for sterk,

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

sendes artikkelen tilbake til deg som forfatter, og du blir bedt om å revidere artikkelen i tråd med kritikken. Noen ganger kan en artikkel gå mange runder mellom redaksjon, forfatter og fagfelle før den eventuelt blir akseptert og deretter publisert i tidsskriftet. Noen ganger er kritikken fra fagfellene så sterk at artikkelen blir avvist. Som regel får fagfellene ikke vite navnet på forfatterne, og forfatterne får ikke vite hvem som har vært fagfeller. Anonymitet er viktig for å hindre at personlige motsetninger mellom forskere skal påvirke vurderingen, og for å hindre at personlige motsetninger oppstår mellom forskere. Det er to modeller for tilgang til artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift: 1) abonnementsmodellen 2) fri tilgang-modellen (open access, OA) Abonnementsmodellen innebærer at de som skal ha tilgang til å lese artikkelen, må abonnere på tidsskriftet. Det er ofte dyrt og koster normalt flere tusen kroner i året per tidsskrift. Abonnementsmodellen har blitt kritisert fordi forskere med dårlig råd, gjerne fra fattige land, ikke har råd til å abonnere og dermed blir avskåret fra å lese og sette seg inn i forskningsresultater. Fri tilgang-modellen (open access, OA) innebærer at tidsskriftene tar betalt fra forskerne i stedet for fra leserne. Forskerne betaler en avgift per artikkel de får på trykk. Såkalte OA-tidsskrift er åpent tilgjengelige for alle. De fleste tidsskrift, både innenfor abonnementsmodellen og fri tilgangsmodellen, kommer ut med et nummer fire–tolv ganger i året, og i hvert nummer er det gjerne rundt ti artikler. Tidligere kom tidsskriftnumrene ut i form av papirutgaver, men det er nå mer vanlig at de i tillegg eller bare publiseres på internett. De fleste vitenskapelige tidsskrift har engelsk som språk. En fordel med å publisere på engelsk er at artiklene kan leses av svært mange. I tillegg finnes det i de aller fleste vestlige land psykologitidsskrift som blir utgitt på det nasjonale språket. Nasjonal publisering kan være viktig for at de som ikke er fortrolige med å lese engelsk, også skal kunne ha mulighet til å lese psykologisk faglitteratur. Publisering på eget språk kan også være viktig for å vedlikeholde et nasjonalt fagspråk. Det finnes i dag hundrevis av psykologitidsskrift. De fleste psykologitidsskriftene publiserer kun artikler innenfor et avgrenset

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

temaområde innen psykologifaget. Eksempler på slike tidsskrift er Perception, School Psychology og Behavioral Sleep Medicine. Andre er mer generelle og har få eller ingen begrensninger når det gjelder hvilke psykologirelevante temaer de publiserer artikler om. Eksempler på slike tidsskrift er Frontiers in Psychology og Scandinavian Journal of Psychology. Selv om vitenskapelige tidsskrift normalt har fagfellevurdering, er det likevel store forskjeller mellom tidsskriftene. Noen tidsskrift har en veldig høy refusjonsrate, mens andre har veldig lav. I Norge skiller vi mellom tre ulike nivå av tidsskrift. Nivå 0 er tidsskrift der fagfelleprosessen eller andre faglige aspekter ved tidsskriftet, som sammensetningen av redaksjonen, er så dårlig at det ikke gis såkalte publikasjonspoeng for å publisere der. Nivå 1-tidsskrift gir 1 publikasjonspoeng per artikkel, og nivå 2-tidsskriftene gir 3 publikasjonspoeng per artikkel. Kun de aller beste tidsskriftene er på nivå 2. Du kan søke i det såkalte kanalregisteret for å finne hvilket nivå ulike tidsskrift er på. Publikasjonspoengene som forskerne oppnår, brukes som grunnlag for å beregne hvor mye penger universitetet eller høgskolen de tilhører, skal motta fra staten. Pengene går altså ikke direkte til forskerne, men til institusjonene der de jobber. Pengene institusjonene får for artiklene forskerne publiserer i vitenskapelige tidsskrift, kommer i tillegg til grunnfinansieringen til institusjonene. I tillegg til den norske inndelingen av tidsskrift i nivå 0, 1 og 2 blir tidsskrift internasjonalt vurdert ut fra såkalt impact factor. Det finnes ulike måter å beregne impact factor på, men den vanligste er toårig impact factor. Denne uttrykkes i form av hvor mange ganger artikler publisert i et tidsskrift de 2 siste årene blir referert til i andre artikler neste år. Om et tidsskrift publiserte 50 artikler i 2019 og 50 artikler i 2020, og disse 100 artiklene til sammen blir referert til 200 ganger i 2021, blir impact factor 200 / (50 + 50) = 2. Jo høyere impact factor det er, desto bedre regnes tidsskriftet for å være. Men det er også som regel vanskeligst å få publisere i slike tidsskrift. Annual Review of Psychology og Psychological Bulletin er blant de psykologitidsskriftene som har høyest toårig impact factor. For begge tidsskriftene er den over 20. På hjemmesiden til de ulike tidsskriftene oppgis ofte impact factor.

Hvilken type vitenskapelige artikler finnes? Vi skiller normalt mellom tre ulike typer vitenskapelige artikler: 1) empiriske 2) teoretiske 3) oversiktsartikler

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

Langt de fleste artiklene innen psykologifaget er empiriske artikler. Det innebærer at de presenterer og diskuterer funnene fra en undersøkelse der forskerne har samlet inn data, for eksempel spurt elever i videregående skoler om psykiske vansker. Størsteparten av empiriske artikler innen psykologifaget er basert på en kvantitativ tilnærming, der psykologiske fenomen og opplevelser på en eller annen måte tallfestes. Noen empiriske artikler innen faget er basert på kvalitative metoder, der utsagn eller tekst analyseres. Den andre typen artikkel er teoretiske artikler. Her prøver forskere å tegne opp eller lage en modell eller teori som kan forklare empiriske funn fra mange undersøkelser. Den tredje kategorien artikkel er oversiktsartikler. Når forskere skriver disse, gjør de grundige litteratursøk og fremstiller resultatene samlet for hele feltet. En form for oversiktsartikkel er meta-analyse. Her gjør forskerne en statistisk oppsummering av alle undersøkelser innen et felt, og beregner statistiske effekter på tvers av alle enkeltartikler de har funnet. Skal du sette deg inn i et felt, kan det å starte med å lese nyere oversiktsartikler på feltet raskt gi deg en ganske god oversikt. En del gode oversiktsartikler på norsk finnes i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Hvordan søker du etter vitenskapelig litteratur? Den vanligste måten å søke etter vitenskapelig litteratur på er å bruke såkalte søkedatabaser. Dette er databaser som legger inn informasjon fra en rekke ulike tidsskrift, som forfatternavn, tidsskriftnavn, artikkeltittel og hvilket årstall, volumnummer, heftenummer og sidetall eller artikkelnummer artikkelen omfatter. Artikkelens sammendrag (abstract) på ca. 150–300 ord legges også inn i databasen. Ulike stikkord, karakteristisk for tematikken artikkelen omhandler, legges også inn i databasene.

De fleste databasene må du abonnere på for å kunne bruke. Noen er imidlertid åpent tilgjengelige, som PubMed. Her kan du søke på ulike emneord, avhengig av temaet du er interessert i. Om du for eksempel er interessert i å søke på artikler som omhandler videregående skole, kan du legge inn «high school» i søkefeltet. Legger du inn «high school» (med hermetegn i begge ender), får du kun treff på artikler der de to ordene står sammen. Ønsker du å søke spesifikt på artikler som handler om videregående skole, og som har med mobbing å gjøre, kan du legge til «AND bullying». Ordene AND, OR og NOT kalles for boolske operatorer og brukes for å kombinere ulike søkeord og raffinere søket. Vil du legge et synonym til

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

Tidsskriftets Årstall (2022) Volumnr. (31) Heftenr. (2) Artikkelnummer navn (e13499)

DOI

Tittel Forfattere

LITTERATURSØK Hvis du vil finne vitenskapelige artikler som beskriver et psykologisk emne som du er interessert i, kan du søke i databasen PubMed. Bildet viser det første treffet du får opp hvis du søker på «sleep AND ‘high school’ AND covid 19». «Abstract» er et kort sammendrag av artikkelen som du kan lese for å finne ut om den er relevant for ditt prosjekt. Siden viser ellers at artikkelen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Sleep Research, Research, at den ble publisert digitalt (Epub) i oktober 2021 og hvilke andre artikler den senere er sitert i.

Lenke til fulltekst

Nøkkelord

Sammendrag

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

«bullying», som «harassment», kan du skrive ««high school» AND (bullying OR harassment)» i søkefeltet. Om du vil avgrense søket slik at undersøkelser der ordet voksne inngår, ikke blir tatt med, kan du legge til «NOT adult». En nyttig funksjon i slike søk er bruk av trunkering. Det betyr at du starter å skrive stammen av et ord og så trunkeringssymbolet, som i de fleste databasene er * (stjerne). Da får du med entalls- og flertallsendelser samt ulike varianter av ordet. Når søket er gjort, får du normalt opp en lang rekke med treff, det vil si artikler som i henhold til søkeordene er relevante. I PubMed kan du avgrense søket med såkalt avansert søk, slik at de ulike søkeordene må være en del av tittel eller abstract. Via den avanserte søkefunksjonen kan du også søke på forfatternavn og avgrense søket til artikler publisert innenfor gitte årstall. I dag er så å si alle artikler utstyrt med et eget nummer, som kalles digital object identifyer (eller doi) og kommer opp når du går inn på de ulike artiklene i søket. Når dette nummeret legges inn i adressefeltet i en nettleser, skal du få opp lenke til fulltekstversjonen av artikkelen. Noen forskere setter seg inn i et felt ved å identifisere en såkalt nøkkelartikkel. Dette er en artikkel som er sentral på et felt, er hyppig sitert av andre og gjerne en del år gammel. Ved å søke på og lese seg opp på alle som senere har referert til den aktuelle nøkkelartikkelen, kan du også skaffe deg god oversikt over et tema innen psykologien.

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

Bli bedre kjent med kapittelet 1)

Hvorfor kan det være problematisk å bruke kilder som er lagt ut av enkeltpersoner på internett?

Hvorfor bør du ikke automatisk stole på kilder som er publisert av professorer eller forskere?

Hva er en fagfelle?

Hvorfor blir vitenskapelige tidsskrift regnet som de mest troverdige kildene?

Forklar hvilken rolle en redaktør har når en vitenskapelig artikkel skal publiseres.

Forklar kort hvordan du kan søke etter vitenskapelige artikler i en database.

Forklar hva som menes med en empirisk artikkel, og hva som menes med kvantitative data.

Forklar hva en oversiktsartikkel er, og hva som skiller dem fra de andre artikkeltypene.

Hva er en boolsk operator, og hvordan bruker du boolske operatorer når du skal søke etter vitenskapelige artikler i en database?

10) Hva er en nøkkelartikkel?

Kapittel 1 Psykologisk litteratur og kilder

KAPITTEL 2 6

Forskningsmetode og prosjekt For å drive med forskning må du kunne stille et spørsmål som du prøver å få svar på, eller sette frem en påstand som du prøver å finne støtte til eller avkrefte. Spørsmålet kalles et forskningsspørsmål, påstanden kalles en hypotese. Metoden din er den måten du prøver å få svar på spørsmålet ditt eller undersøke hypotesen på. Det vanligste i psykologien er å finne et tallmessig mål som svar. Det kan du få gjennom selvrapport, observasjon eller fysiske målinger. Med et tall kan du vise at det er en sammenheng mellom fenomen. Du må gjennomføre et eksperiment for å vise at det ene fenomenet er årsaken til et annet. Før psykologien ble til, var det filosofene som var opptatt av menneskelige egenskaper og prosesser. De kom frem til konklusjonene sine ut fra egne personlige observasjoner og logisk resonnering. Filosofen Aristoteles mente for eksempel at hukommelsen til mennesker mer eller mindre var bleke kopier virkeligheten. Da psykologien ble etablert, var en også opptatt av fenomen som hukommelse. Men måten en dannet oppfatninger på omkring hvordan hukommelsen fungerte, var nå basert på den vitenskapelige metoden. FORSKNINGSSPØRSMÅL. I 1986 ble en person stukket med en brødkniv i Bergen sentrum. En 18 år gammel gutt ble pågrepet og siktet for legemsbeskadigelse. Forsvareren hans hevdet i retten at kombinasjonen av alkohol og voldsfilm var skyld i knivstikkingen. Kan det å se en voldelig film føre til voldsbruk? Det er et forskningsspørsmål. Slike spørsmål har også vært stilt til tegneserier og dataspill. I 1980-årene mente mange at svaret på spørsmålet var «ja». Stortinget vedtok straff for å leie ut eller selge videoer med grove voldsskildringer. I Stortinget fikk formannen for justiskomiteen Helen Børsterud se voldsfilmer. «Rystende, dette er for grusomt», sa hun og måtte flytte blikket mot gulvet.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

FORSKNINGSPROSESSEN. Du kan

ikke svare «ja» på forskningsspørsmålet ditt fordi du personlig tilfeldig har observert at en eller flere voldelige personer også har sett voldsfilmer. Forskningsprosessen består av en rekke trinn du må gjennom før du kan fortelle andre om hva du har funnet ut. Kanskje er konklusjonen din sånn at du bør endre litt på forskningsspørsmålet ditt og bruke en annen metode eller andre måleinstrumenter enn de du først valgte?

Med vitenskap mener vi en egen og unik måte å skaffe kunnskap om verden på. Enkelt sagt går denne metoden ut på at du stiller et spørsmål (forskningsspørsmål) eller fremsetter en påstand som kan være sann. En slik påstand kaller vi for en hypotese. Utgangspunktet for spørsmålet/hypotesen kan for eksempel være tilfeldige observasjoner du har gjort av verden, og der du vil undersøke nærmere om observasjonene dine stemmer med hvordan verden faktisk er. Deretter velger du en metode som er egnet for å svare på spørsmålet og undersøke om påstanden/hypotesen er sann. Du samler så inn informasjon på en systematisk måte, ved bruk av spesielle måleinstrumenter. Når du har samlet inn informasjonen, analyseres denne etter bestemte regler. Resultatet av analysen skal gjøre deg i stand til å gi svar på forskningsspørsmålet eller trekke konklusjoner om hvorvidt påstanden er sann eller usann. Figuren øverst på denne siden viser fremgangsmåten ved den vitenskapelige metoden (forskningsprosessen) som vi vil gå gjennom i resten av kapittelet. Et eksempel på et forskningsspørsmål kan være: «Vil det å spille voldelige dataspill gjøre dem som spiller, mer aggressive?» En hypotese om det samme kunne formuleres slik: «Spilling av voldelige dataspill øker aggresjon.»

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Bakgrunn for hypotese/forskningsspørsmål

Forskere fremsetter en hypotese eller et forskningsspørsmål basert på inntrykk som typisk utløser nysgjerrigheten deres. En bakgrunn for en hypotese eller et forskningsspørsmål kan være en teori. Teorier er forenklete modeller av virkeligheten, og innen psykologien forteller disse generelt hva som påvirker menneskelig atferd. En god teori er enkel og har i mange tidligere undersøkelser vist seg å stemme. Noen teorier er brede. Det betyr at de gjelder i mange ulike sammenhenger, for mange ulike typer atferd og for alle mennesker. Andre teorier handler kun om atferd i spesielle og avgrensete sammenhenger. Et eksempel på en bred teori i psykologien er teorien om modellæring. Ifølge denne teorien kan du lære atferd ved å observere en modell, en person du ser utfører en bestemt handling. Et eksempel på en hypotese som har vært reist i forbindelse med voldelige dataspill, er at de som spiller slike spill, lærer aggresjon ved å observere hvordan avatarer (figurer i dataspill) opptrer i spillet. Dette er et eksempel på at en generell teori (teorien om modellæring) kan være utgangspunkt for en hypotese («De som spiller voldelige dataspill, blir mer aggressive enn de som ikke spiller slike spill.»). En annen kilde til hypoteser kan være observasjoner av verden. Du kan for eksempel ha observert at noen som spiller voldelige dataspill, er ganske aggressive. Denne typen observasjon er ikke tilstrekkelig for å trekke en vitenskapelig konklusjon, fordi du ikke har vært igjennom hele den vitenskapelige prosessen vist i figur 1. Men du kan likevel bruke denne typen subjektive inntrykk til å fremsette hypoteser («De som spiller voldelige dataspill, blir mer aggressive enn de som ikke spiller slike spill.») eller reise et forskningsspørsmål («Vil det å spille voldelige dataspill føre til økt aggresjon?») som du videre undersøker ved hjelp av den vitenskapelige metoden. Videre kan samfunnsmessige utfordringer være en kilde til hypoteser. For eksempel kan det være slik at politiet i en del byer har registrert at andel ungdom som er voldelige, har økt. Det kan derfor være av samfunnsmessig nytte å finne ut av hva som er årsaken til en slik økning, slik at de kan forebygge problemet – hindre at det oppstår. Du kan derfor på grunn av et samfunnsmessig problem fremsette påstander (hypoteser) om mulige årsaker til problemet, for eksempel at voldelige dataspill kan forårsake økt aggresjon. En fjerde mulig kilde til hypoteser er tidligere forskning. Det kan for eksempel tenkes at noen undersøkelser har vist at de som spiller dataspill, er mer aggressive enn de som ikke spiller dataspill, mens andre undersøkelser

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

kanskje har vist at det ikke er noen forskjell mellom dem som spiller dataspill, og dem som ikke gjør det når det gjelder aggresjonsnivå. Det kan til og med hende at forskning har vist at de som spiller dataspill, er mindre aggressive enn de som ikke spiller dataspill. Dersom dette er tilfelle, sier vi gjerne at forskningen har vist motstridende resultater. Motstridende resultater skaper typisk nysgjerrighet hos forskere som gjerne vil finne mer ut av hvorfor undersøkelser gir så forskjellige resultater. Noen kan kanskje komme på at det kan ha noe med type dataspill å gjøre. Noen forskere kan derfor fremsette en hypotese om at det som er avgjørende, er type dataspill og ikke om en generelt spiller dataspill eller ikke. Du kan dermed fremsette følgende hypotese: «De som spiller voldelige dataspill, blir mer aggressive enn de som spiller bilspill, og mer aggressive enn de som ikke spiller dataspill i det hele tatt.» Som vist her er det mange ulike kilder til en hypotese eller et forskningsspørsmål. Forskningen stiller ikke noen spesielle krav til hva som skal være bakgrunnen for en hypotese eller et forskningsspørsmål, men stiller, som du skal se, klare krav til hvordan du formulerer en hypotese eller et forskningsspørsmål, og til hvordan du undersøker hypotesen og forsøker å svare på forskningsspørsmålet.

Hypotese/forskningsspørsmål

Vitenskapen stiller egentlig bare ett krav til en hypotese. Det er at det skal være mulig, ved hjelp av den vitenskapelige metoden, å avgjøre om hypotesen er styrket eller svekket. Tilsvarende gjelder også for forskningsspørsmål – de må være formulert slik at det skal være mulig å komme frem til et svar på spørsmålet. Vi sier gjerne at hypotesen må være falsifiserbar. Det betyr at det skal være mulig, ved hjelp av den vitenskapelige metoden, å kunne gjøre vitenskapelige funn som tilsier at hypotesen ikke stemmer. De aller flere hypoteser vil oppfylle dette kravet. Men det finnes eksempler hvor de ikke gjør det. Om en astrolog påstår at stjerner og planeter påvirker oss med krefter og stråling vi ikke er i stand til å måle, så er dette en hypotese som det ikke går an å undersøke om er sann eller usann, nettopp fordi vi ikke kan måle eller registrere disse kreftene/strålene. En slik hypotese er dermed ikke falsifiserbar og vil derfor ikke være i tråd med det vitenskapelige kravet til en hypotese. Det er som nevnt forskjell på en hypotese og et forskningsspørsmål, selv om begge kan omhandle samme tema. En hypotese er en konkret påstand om

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

hvordan verden er. Du kan skille mellom hypoteser med og uten retning. Hypotesen «voldelige dataspill påvirker aggresjon» sier ikke noe om hvilken effekt du forventer at slike spill vil ha, den sier ikke om du forventer at slike spill vil øke eller redusere aggresjon. En hypotese med retning vil være mer spesifikk, for eksempel «voldelige dataspill øker aggresjon». Det mest vanlige når du fremsetter hypoteser, er at de har retning. Alternativt kunne du som utgangspunkt for en undersøkelse stilt et forskningsspørsmål: «Vil voldelige dataspill påvirke aggresjon?» Når bruker du hypoteser, og når bruker du forskningsspørsmål? Det finnes ikke noen absolutt fasit for dette, men dersom du på forhånd (for eksempel ut fra tidligere liknende forskning eller en teori) har grunn til å tro eller forvente at noe er sant, er det vanligst med hypoteser. Dersom du vet lite om et tema, eller det ikke er noen klare teoretisk baserte forventninger på forhånd, er det mer vanlig med forskningsspørsmål enn hypoteser. Innenfor kvalitativ forskning der du ikke samler inn data i form av tall, men heller for eksempel vektlegger tekst, er det ikke vanlig med hypoteser. Du vil da heller stille et forskingsspørsmål, men formulert slik at du ikke trenger å samle inn informasjon i form av tall for å svare på det. En forsker som opererer innenfor kvantitativ forskning, og som er opptatt av om voldelige dataspill kan påvirke aggresjonsnivået, vil for eksempel gjerne kunne fremsette følgende hypotese: «Hos barn vil voldelige dataspill øke aggresjonsnivået sammenliknet med ikke-voldelige dataspill.» En kvalitativt orientert forsker er som regel mer interessert i subjektive opplevelser og vil kanskje i sin forskning på temaet heller stille spørsmål av typen: «Hvordan opplever barn at voldelige dataspill virker på dem?» Dette forskningsspørsmålet inviterer mer til å samle inn data for eksempel gjennom intervju og så analysere samtalene fra intervjuene. Du kan for eksempel undersøke om noen tema går igjen på tvers av intervjuene og kan indikere noen grunnleggende påvirkningsprosesser som voldelige dataspill kan ha.

Metode

Etter at du har stilt forskningsspørsmålet eller fremsatt en hypotese, velger du en metode som er egnet for å besvare spørsmålet eller undersøke hypotesen. Størstedelen av psykologisk forskning er kvantitativ. Dette betyr at når du måler et fenomen, så bruker du metoder som gjør at du kommer frem til et tallmessig (numerisk) uttrykk for fenomenet. Dersom du stiller et spørsmål om hvorvidt voldelige dataspill påvirker aggresjon, og du skal bruke en kvantitativ metode, innebærer det at du vil forsøke å tallfeste aggresjonsnivået, slik at et lavt tall viser at aggresjonsnivået er lavt, mens et høyt tall viser at aggresjonsnivået er høyt. Til slike formål brukes som regel

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

ulike måleinstrumenter, som spørreskjema, observasjon eller fysiologiske/ fysiske mål (se senere). Innenfor kvantitativ psykologisk forskning skiller forskerne typisk mellom ikke-eksperimentell og eksperimentell forskning. Ikke-eksperimentell forskning innebærer at du måler fenomen og undersøker om det er noen sammenheng mellom dem. Dette er illustrert i figuren under. Forskerne har her målt sammenhengen mellom hvor mye voldelige dataspill forsøkspersonene har spilt, og hvor fysisk aggressive de er. At pilen her går i begge retninger, viser at forskerne kun har målt at det finnes en sammenheng mellom de to fenomenene, uten at de kan si noe om hva som er årsak, og hva som er virkning. IKKE-EKSPERIMENTELL FORSKNING betyr at du

ikke gjennomfører et eksperiment, men bare samler inn data. Du kan for eksempel be medelevene dine svare på hvor mange timer de bruker på å spille dataspill på en uke. Og du kan be dem angi hvor aggressive de er. Da samler du inn data om to ulike fenomen. Kanskje finner du en sammenheng mellom fenomenene, for eksempel at de som spiller mest, også oppgir mest aggresjon. Men slik ikkeeksperimentell forskning kan ikke fortelle deg om det ene fenomenet er årsaken til det andre. Du kan for eksempel ikke konkludere med at aggresjonen skyldes dataspilling.

Tid brukt på voldelige dataspill

Fysisk aggresjon

Du kan for eksempel måle sammenhengen mellom bruk av voldelige dataspill og aggresjon hvis du på en skole deler ut et spørreskjema der elever blir spurt om hvor mange timer per uke de spiller voldelige dataspill, og samtidig spør om hvor aggressive de er. Du kan definere voldelige dataspill som spill der du spiller en karakter som påfører andre i spillet skade, smerte, ubehag eller død. Alle som svarer, oppgir altså hvor mange timer per uke de spiller slike spill. Dette er et tall (tid) som er et tallmessig (kvantitativt) uttrykk for hvor mye elevene spiller slike spill. Du må også måle aggresjon. Da kan du for eksempel bruke et spørreskjema, som vist på neste side. I spørreskjemaet blir elevene bedt om å krysse av for et av svaralternativene for hver påstand (svært ulikt meg = 0, litt ulikt meg = 1, ikke likt meg og heller ikke ulikt meg = 2, litt likt meg = 3 og svært likt meg = 4). Hver påstand gir altså en skår fra 0 til 4. Skåren for hver av de fire påstandene legger du sammen, og du regner ut en totalskår. Dersom en person svarer «svært ulikt meg» på alle fire påstandene, blir totalskåren (summen) 0 + 0 + 0 + 0 = 0. Dersom en person skårer «svært likt meg» på alle de fire påstandene, blir totalskåren 4 + 4 + 4 + 4 = 16. Alle som svarer, vil altså ha en totalskår (eller sumskår som det også kalles) som varierer mellom 0 og 16. Du har nå fått et kvantitativt uttrykk for hvor mye (timer per uke) elevene spiller voldelige dataspill, og hvor fysisk aggressive de er. Dersom du samler inn informasjon om dette fra 15 personer, kan du kanskje ende opp med en oversikt som vist i tabellen nederst på neste side.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Instruksjon: Vennligst svar på hver påstand under med tanke på hvor ulik eller lik atferden er deg. Svært ulikt Litt ulikt Ikke likt Litt likt Svært likt meg = 0 meg = 1 meg og meg = 3 meg = 4 heller ikke ulikt meg =2 Hvis jeg blir provosert nok, kan jeg kanskje slå til en annen person Det er personer som har «trukket meg» så langt at vi har gått løs på hverandre Jeg har truet folk jeg kjenner Jeg har problemer med å styre temperamentet mitt

Elev 1 Elev 2 Elev 3 Elev 4 Elev 5 Elev 6 Elev 7 Elev 8 Elev 9 Elev 10 Elev 11 Elev 12 Elev 13 Elev 14 Elev 15

Tid brukt på voldelige dataspill per uke (i timer)

Skår på fysisk aggresjon (fra 0 til 16)

0 1 4 13 0 17 3 2 0 6 3 9 0 2 3

3 3 0 9 4 8 6 0 5 7 8 7 5 6 6

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

KVANTITATIV FORSKNING.

Du kan bruke et spørreskjema for å samle inn data. Dataene kan hjelpe deg med å tallfeste et fenomen. Å finne tallmessige uttrykk for fenomen er avgjørende i kvantitativ forskning. Det meste av psykologisk forskning er kvantitativ. Dette spørreskjemaet kan gi deg et tallmessig uttrykk for aggresjonsnivået hos personen som svarer på skjemaet. Du kan legge sammen skåren på de fire spørsmålene og få et tall mellom 0 og 16 – fra svært lavt aggresjonsnivå til svært høyt.

KORRELASJON. Hvis du samler inn informasjon fra 15 elever om hvor mye tid de bruker på voldelige dataspill per uke, og lar dem rapportere i spørreskjemaet om aggresjon, får du kanskje svar som i denne tabellen. Hvis du legger tallene inn i et Excel-ark, kan du beregne om det er noen sammenheng, eller korrelasjon, mellom spilling og aggresjon. Beregningen vil gi deg et tall mellom 0.00 og 1.00 – fra ingen korrelasjon til stor korrelasjon. Tallene i dette eksempelet gir en korrelasjon på 0.56.

Spørsmålet du som forsker skal svare på, er om det er en sammenheng mellom hvor mye voldelige dataspill elevene spiller, og hvor fysisk aggressive de er. Et statistisk uttrykk for sammenhenger heter korrelasjon. Dersom det er ingen sammenheng, er korrelasjonen lik 0,00. Det høyeste en korrelasjon kan være, er 1,00. I vårt konkrete tilfelle viser korrelasjonen seg å være 0,56. Det er altså en sammenheng mellom hvor mye voldelige dataspill elevene spiller, og hvor fysisk aggressive de er. Men betyr dette at voldelige dataspill gjør at elevene blir mer aggressive – at voldelige dataspill er årsaken til aggresjonen?

KAUSALITET. I 2003 ble det publisert to psykologiske undersøkelser som var gjennomført ved Iowa State University i USA. Begge påviste sammenheng mellom voldelige dataspill og aggresjon. Den ene undersøkelsen viste også sammenheng mellom bruk av voldelige videospill, skoleprestasjoner, destruktive tanker og voldsbruk i det virkelige livet. En sammenheng mellom to fenomen betyr imidlertid ikke at det er en årsakssammenheng mellom fenomenene – at det ene er skyld i det andre.

En ikke-eksperimentell undersøkelse som den som er gjennomgått, kan ikke si noe om årsak- og virkningssammenhenger, som vi i psykologien kaller for kausale sammenhenger eller årsakssammenhenger. Det kan selvsagt være slik at voldelige dataspill forårsaker eller fører til økt fysisk aggresjon. Men det kan også være motsatt: at de som er fysisk aggressive, liker å spille voldelige dataspill. I tillegg kan det være at det er andre ting som vi ikke har målt, som kan være årsaken til både at elevene spiller mye voldelige dataspill, og at de er fysisk aggressive – for eksempel i hvilken grad foreldrene setter grenser for handlinger de mener barnet ikke skal gjøre. Noen foreldre lar ikke barna spille voldelige dataspill og legger samtidig stor vekt på å lære barnet ikke å være fysisk aggressiv, mens andre foreldre tillater mer av begge deler. Sammenhengen mellom voldelige dataspill og fysisk

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

aggresjon kan dermed skyldes en tredje faktor som du ikke har målt. Det er viktig å legge merke til at når du kun gjør ikke-eksperimentelle undersøkelser, kan du ikke si noe om årsak og virkning. Du kan altså ikke trekke noen kausale slutninger ut fra slike undersøkelser. Men om du ønsker å si noe om årsak og virkning – hvordan skal du da lage undersøkelsen? I slike tilfeller må du lage et eksperiment. Et eksperiment er en undersøkelsesmetode som gjør at du faktisk kan si noe om årsak og virkning. Du må da lage/konstruere ulike typer påvirkninger – hver enkelt påvirkning kaller vi for en betingelse. Et eksperiment må minst ha to ulike betingelser.

50 barn

Spiller voldelig dataspill i 1 time

Spiller fredelig dataspill i 1 time

Observert aggresjon i frilek

EKSPERIMENTELL FORSKNING. Du må

gjennomføre et eksperiment for å finne ut om et fenomen kan være årsaken til et annet. Hvis du vil vite om det å spille voldelige dataspill gjør den som spiller, mer aggressiv, kan du for eksempel lage to ulike påvirkninger eller betingelser: Én gruppe forsøkspersoner får spille et voldelig dataspill, mens en annen gruppe spiller et fredelig spill. Deretter kan du la dem leke mens du observerer atferden deres. Oppfører de seg forskjellig? Er antall aggresive responser, for eksempel verbale trusler eller antall slag som gis andre barn, ulikt i de to betingelsene?

I eksperimentet vist i figuren over er det to ulike betingelser – voldelig dataspill og fredelig dataspill. Samlet kalles disse to betingelsene for den uavhengige variabelen – det er betegnelsen som brukes om de betingelsene som forskeren lager eller utsetter forsøkspersonene for. I eksperimentet ser vi ellers at det er rekruttert 50 barn. Disse må du fordele tilfeldig til de to betingelsene, for eksempel ved hjelp av loddtrekning, slik at det blir 25 som spiller det voldelige dataspillet i en time, og 25 som spiller det ikke-voldelige dataspillet i en time. Den tilfeldige fordelingen kalles randomisering. Hvorfor må vi randomisere? Hvis barna selv kunne valgt hvilken betingelse de skulle være med i, kunne du risikert at de barna som i utgangspunktet var mest aggressive, valgte å spille det voldelige dataspillet, mens de barna som var minst aggressive, valgte å spille det fredelige dataspillet. Hadde du

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

gjort det slik, hadde ikke barna i de to betingelsene vært like i utgangspunktet, og du kunne ikke konkludert noe sikkert om årsak og virkning. Ved å fordele barna tilfeldig til de to betingelsene (randomisere) sikrer du at barna i de to betingelsene er så like som mulig i gjennomsnitt før de spiller dataspillet. Da er det kun dataspillet som utgjør en forskjell mellom barna i de to betingelsene. Effekten av dataspillene måler du på det som kalles den avhengige variabelen, som i dette tilfellet vil være aggresjon. Å bruke et spørreskjema som måler aggresjon generelt, vil være lite egnet her, fordi du er interessert i å måle den umiddelbare og akutte effekten av å spille ulike typer dataspill. Du kan heller måle aggresjon ved for eksempel å la barna leke i frilek med andre barn etter at de har spilt, og så observere barnas atferd. Aggresjon kan du da definere som antall spark og slag hvert barn gir andre barn. Dermed kan du få et kvantitativt (tallmessig) uttrykk for aggresjon. Dersom du finner ut at det er mer slag og spark i gruppen som spilte det voldelige dataspillet, enn i gruppen som spilte det ikke-voldelige dataspillet, kunne du konkludert med at det voldelige dataspillet gir mer (i alle fall umiddelbart) aggresjon enn det ikke-voldelige dataspillet. Her kan du altså trekke konklusjoner om årsak og virkning (kausale slutninger) siden du har benyttet et eksperimentelt undersøkelsesopplegg. På grunnlag av ikke-eksperimentell forskning kan du på den annen side si noe om sammenhenger mellom psykologiske fenomen (som innhold i dataspill og aggresjon), men ikke noe om årsakssammenhenger. I kvalitativ forskning er vi ikke opptatt av komme frem til et tallmessig uttrykk for det vi undersøker. Vi er heller interessert i verbale beskrivelser av opplevelsene til forsøkspersonene. I et slikt undersøkelsesopplegg ville du for eksempel kunne spurt elever: «Kan du beskrive hva du kjenner i kroppen din når du spiller ulike typer dataspill?» «Kan du beskrive hvilke følelser du har under og etter at du har spilt ulike typer dataspill?» Du vil typisk gjøre et opptak av svarene på disse spørsmålene. Du går så gjennom opptaket og skriver ned alt som sies (det kalles transkribering). Deretter analyserer du svarene. Er det for eksempel noen typer kroppslige opplevelser som går igjen i svarene knyttet til voldelige dataspill, og som ikke nevnes når det gjelder de ikke-voldelige spillene? Kanskje kommer du frem til at en del opplever sitring i kroppen når de spiller voldelige dataspill, og som de ikke opplever når de spiller ikke-voldelige dataspill?

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

KVALITATIV METODE. I 2001 publiserte Statens filmtilsyn sin rapport om dataspill og vold. Forskeren brukte en kvalitativ metode da han intervjuet 15 spillere mellom 11 og 19 år, de fleste gutter. De fleste spillerne rapporterte at de ikke visste om de var påvirket av volden i spillene. Slik selvrapportering er én av tre måltyper. En ulempe med selvrapportering er at intervjuobjektene ikke er bevisst på alle responsene og tendensene sine. Da kan observasjon eller det å måle fysiologiske reaksjoner være bedre måltyper.

Før du går i gang med det praktiske arbeidet med en undersøkelse, skriver du en prosjektbeskrivelse eller forskningsprotokoll. Det er et dokument der du beskriver hva som er bakgrunnen for undersøkelsen, hva du konkret skal utsette forsøkspersonene for, hvordan dataene som samles inn, skal analyseres, og hvordan funnene skal formidles. Forskningsprotokoller brukes dersom du skal søke om godkjenning av undersøkelsen i etiske komiteer (som finnes i hver helseregion). Den etiske komiteen må godkjenne noen prosjekter der mennesker er forsøkspersoner, for å sikre at de ikke utsettes for uakseptable og negative påvirkninger. Forskningsprotokoller bruker du også som grunnlag for å søke om penger (for eksempel fra Norges forskningsråd) til å gjennomføre undersøkelsen. Pengene trenger du hvis du må lønne forskere og kjøpe forskningsutstyr og materiell.

Valg av måleinstrumenter og utvalg

Når forskere skal måle ulike fenomen, må de velge passende måleinstrumenter til dette. Et måleinstrument kan defineres som en standardisert fremgangsmåte for å måle et fenomen. En fremgangsmåte er standardisert når det måles på samme måte hver gang noe skal måles. I psykologisk forskning kan vi skille mellom tre måter å måle på: 1) ved selvrapportering 2) ved observasjon 3) ved å se på fysiologiske mål

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Den første måten innebærer at du ber personen selv si noe om sin atferd, sine følelser eller tanker (som spørreskjemaet som skulle måle aggresjon). Dette er den mest brukte måten å samle inn data på. En fordel med denne metoden er at du kan anta at personen kjenner seg selv best, og vet best hvordan han eller hun opptrer, føler eller tenker. En svakhet med denne metoden er at alle kan ha egenskaper som de ikke er særlig bevisste om, men som andre lettere kan observere (for eksempel at de snorker om natten eller har rykninger i ansiktet når de er stresset). En annen ulempe med selvrapportering er at personer bevisst kan fremstille seg feil. Dersom du skal beskrive deg selv i et jobbintervju, kan du lett «pynte» litt på beskrivelsene av deg selv eller benekte sider ved deg selv som ikke er så positive (for eksempel benekte at du er rotete). Den andre måten å måle på er ved observasjon. Her brukes gjerne trente observatører som observerer en eller få bestemte atferder. Ofte må du observere atferden over et bestemt tidsrom. I eksempelet om aggresjon kan du tenke deg at observatøren ser etter hvor mange ganger et barn sparker og slår andre barn i frilek i løpet av en time. Tallet observatøren kommer frem til, kan dermed fungere som et tallmessig uttrykk for aggresjon. Den tredje måten er å se på fysiologiske mål. Fysiologiske mål innebærer at du måler ulike kroppslige prosesser som du antar kan fortelle noe om en persons psykologiske tilstand. Det kan for eksempel være puls, blodtrykk, stresshormoner og hjerneaktivitet. I forskning der en har undersøkt om dataspill påvirker aggresjon, har en for eksempel latt personer spille ulike typer spill og så målt blodtrykk og puls. Dersom blodtrykk og puls var høyere ved spilling av voldelige enn ved spilling av ikke-voldelige spill, har noen forskere ment at slik kroppslig opphisselse er et uttrykk for aggresjon. Når forskere skal velge måleinstrumenter, er det vanlig å velge måleinstrumenter som har vist seg å ha gode måleegenskaper. Ideelt bør måleinstrumentene ha høy reliabilitet og høy begrepsvaliditet. Med høy reliabilitet menes at måleinstrumentet gir den samme (eller nesten den samme) verdien når du måler noe som er stabilt over tid. Dersom du veier 56,0 kg og går opp på en vekt tre ganger og denne viser verdiene 47 kg, 85 kg og 61 kg, så sier vi at vekten er lite reliabel. Men om du får ut verdiene 55,8 kg, 56,3 kg og 55,6 kg, er denne vekten ganske reliabel. Den samme tenkningen gjelder også måling av psykologiske egenskaper. Se på spørreskjemaet som skulle måle aggresjon. Om personer fyller ut

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

denne skalaen med en ukes mellomrom, forventes det ikke at skåren for den enkelte skal være veldig forskjellig fra uke til uke. De som skårer høyt en uke, forventes å skåre høyt også neste uke, fordi aggresjon regnes for å være en forholdsvis stabil egenskap. Det samme vil gjelde for måling av andre stabile egenskaper som personlighet og intelligens. Det er gjort forskning på mange eksisterende måleinstrumenter, og du vil dermed kunne finne ut hvor høy reliabilitet et måleinstrument har fra tidligere forskning. Et godt måleinstrument bør også ha høy begrepsvaliditet. Det betyr at måleinstrumentet faktisk måler det du ønsker å måle. Dersom vi igjen tar utgangspunkt i spørreskjemaet som måler aggresjon – er det annen informasjon vi forventer at dette skal henge sammen med? Du kunne for eksempel observert atferd i skolegården og registrert hvor mange ganger elever slo og sparket andre elever. Eller du kunne samlet inn informasjon om ordens- og oppførselskarakteren til elever som er med i undersøkelsen. Dersom spørreskjemaet vårt faktisk måler fysisk aggresjon, ville vi forventet at de som skåret høyt på aggresjon, ville sparket og slått andre elever oftere enn de som hadde lav skår. Vi ville også forventet at de som hadde høy skår på spørreskjemaet, hadde lavere karakter i orden og oppførsel enn de med lav skår. Hvis sammenhengene viser seg å være slik som beskrevet her, kan du si at måleinstrumentet har høy begrepsvaliditet, fordi skårene henger sammen på forventete måter med annen informasjon. Dersom det ikke er slik, så har måleinstrumentet lav begrepsvaliditet, og det er grunnlag for å tenke at det er lite egnet som et måleinstrument for fysisk aggresjon. En annet valg som du må ta, er hvem som skal være med i undersøkelsen. Den gruppen eller de personene som er med i undersøkelsen, kalles gjerne for et utvalg. Vi skiller mellom representative utvalg og ikke-representative utvalg. Representative utvalg består av et utvalg som likner på populasjonen, som er de som du ønsker å si noe om gjennom forskningen. Om det for eksempel er 1000 elever ved en skole (populasjon), og du tilfeldig trekker ut 200 av dem (utvalg), vil disse 200 i gjennomsnitt likne på de 1000. Du kan da bruke resultatene fra de 200 til å generalisere til populasjonen (alle de 1000 elevene på skolen). Generalisering betyr at du antar at resultater fra et utvalg er gyldige for hele populasjonen.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Om du derimot står utenfor skolen mandag morgen kl. 07.30 og deler ut spørreskjema til de 200 første elevene som kommer på skolen, vil du sitte igjen med et ikke-representativt utvalg. Det er for eksempel ganske sannsynlig at disse 200 i gjennomsnitt er mer strukturert og består av flere A-mennesker enn hele populasjonen (alle de 1000 elevene).

REPRESENTATIVE UTVALG. The Gathering er verdens nest største dataspillfestival og har vært arrangert hver påske i Vikingskipet på Hamar siden 1992. Over 5000 spillentusiaster samles her. Hvis du vil gjøre en undersøkelse blant deltakerne, kan du velge å la alle fylle ut et spørreskjema, eller du kan trekke et tilfeldig utvalg, for eksempel 500 av deltakerne. Utvalget representerer da populasjonen, i dette tilfellet alle deltakerne på The Gathering. Utvalget gjør det lettere for deg å gjennomføre undersøkelsen siden datamengden blir mindre. Hvis du skal gjøre et eksperiment, er du oftest ikke så opptatt av representativitet. Bildet er fra 2019.

Dersom du skal kartlegge fysisk aggresjon blant elever i videregående skole i Norge (da er disse populasjonen), kan du sende et brev til alle disse elevene og be dem fylle ut spørreskjemaet om aggresjon. Dette er imidlertid veldig dyrt og tungvint. Et bedre alternativ er at du trekker ut 5000 tilfeldige elever fra alle de 186 000 elevene som går på videregående skoler i Norge, og sender brev bare til dem. Da vil dette utvalget på 5000 være et representativt utvalg. Du kan generalisere resultatene fra de 5000 til alle de 186 000.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Andre ganger er det mindre viktig å ha representative utvalg. Forskere som driver med eksperimenter, er ofte lite opptatt av at forsøkspersonene representerer en gitt populasjon. Hvis du vil undersøke om voldelige dataspill forårsaker aggresjon, ved hjelp av eksperiment, velger du gjerne ut 50 barn du lett får tak i (det vil si at de ikke er tilfeldig trukket fra en liste eller oversikt over barn i en gitt populasjon). Det du derimot vil være opptatt av, er at fordelingen av barn til for eksempel en betingelse med voldelig dataspill og en betingelse med ikke-voldelig dataspill skal være tilfeldig (randomisert).

Innsamling av data

Når du har bestemt deg for metode og måleinstrumenter, samler du inn svarene (data) ved hjelp av disse. Etter at personer i et eksperiment for eksempel har spilt enten et voldelig eller et ikke-voldelig dataspill (den uavhengige variabelen), måles verdiene på den avhengige variabelen (for eksempel antall slag og spark de gir andre barn i en times frilek). Dette registreres av trente observatører. Dataene samles typisk inn ved at observatørene har et ark for hver elev, og hver gang eleven sparker eller slår et annet barn, settes ett kryss. Når timen med frilek er over, teller observatøren opp hvor mange ganger det er satt kryss for den enkelte elev – dette tallet er dermed et uttrykk for aggresjon, og alle tallene plottes så normalt inn i et statistikkprogram.

Analyse av data

Når alle dataene er samlet inn, vil du i kvantitative undersøkelser bruke dem for å gjøre en statistisk analyse. I tabellen på neste side er det vist et mulig utfall for et eksperiment der 50 elever (med nummer fra 1 til 50) er med – 25 har spilt et voldelig spill, og 25 har spilt et ikke-voldelig spill. Numrene til de ulike elevene (1–50) er blitt tilfeldig fordelt til de to betingelsene (se kolonne 1 og 3 i tabellen). Resultatene (antall slag og spark) i de to betingelsene er vist i kolonne 2 og 4 i tabellen. Nederst står gjennomsnittet. Som vist er det i gjennomsnitt 6,16 slag/spark per barn hos dem som har spilt det voldelige dataspillet, mens det i gjennomsnitt er 4,28 slag/spark per barn hos dem som har spilt det ikke-voldelige dataspillet. Statistikkprogrammet vil i tillegg vise at forskjellen i disse to gjennomsnittskårene er statistisk signifikant, som betyr at det er veldig liten sannsynlighet for at det ikke er en reell forskjell i aggresjonsnivået mellom barna i de to betingelsene.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

STATISTISK ANALYSE.

Tabellen viser et mulig utfall for et eksperiment der 50 elever er med. Halvparten har spilt et voldelig spill, halvparten har spilt et ikkevoldelig spill. Numrene til elevene er blitt tilfeldig fordelt til de to betingelsene. Nederst står gjennomsnittet av antall slag og spark i de to betingelsene.

Voldelig dataspill Person nummer

Antall slag/spark

Ikke-voldelig dataspill Person nummer Antall slag/spark

Gjennomsnitt

6,16

Gjennomsnitt

4,28

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Konklusjon

Analysen viser at barna som hadde spilt det voldelige dataspillet i vårt tenkte eksperiment, hadde høyere fysisk aggresjon (antall slag og spark i en times frilek) enn de barna som hadde spilt et ikke-voldelig dataspill. Dersom hypotesen hadde vært at å spille et voldelig dataspill øker aggresjonsnivået sammenliknet med å spille ikke-voldelige dataspill, ville vi her konkludert med at hypotesen var støttet.

Formidling

Om du hadde gjort dette eksperimentet og ikke hadde fortalt om det til noen, men lagt analyseresultatene ned i skuff, så ville det ikke bidratt til noen ny kunnskap. Den nye kunnskapen kunne da verken påvirke barn, foreldre, produsenter av dataspill, myndigheter eller andre forskere. Det er derfor en forventning og et etisk krav at resultater fra forskning formidles. Det er to vanlige måter slike resultater formidles på. Det ene er at du deltar på forskningskonferanser og presenterer funnene. Du presenterer kanskje muntlig med PowerPoint-presentasjon, eller du lager en plakat (poster) som henges opp, og som viser resultatene. Slike konferanser arrangeres både i Norge og utlandet og innebærer møter mellom mange forskere som ofte forsker på liknende temaer. Den andre hovedformen for formidling er at du skriver en vitenskapelig artikkel basert på undersøkelsen du har gjort. I kapittel 1 kan du lese om hvordan du publiserer i vitenskapelige tidsskrift.

Forskningsetikk

Forskning foregår i tråd med visse etiske regler. Disse omhandler hva som er akseptabelt og ikke-akseptabelt å gjøre med forsøkspersoner eller andre som deltar i forskning. Et sett av slike regler, kalt Nürnberg-reglene, ble laget i forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Grunnen til at reglene ble laget, var at fanger i de tyske konsentrasjonsleirene var blitt brukt som forsøkspersoner i ekstremt umenneskelige forsøk. Fanger ble for eksempel ikledd ulike varianter av overlevelsesdrakter som var tiltenkt tyske krigspiloter, og lagt i isvann for å finne ut hvilke av overlevelsesdraktene som var de beste. Nürnberg-reglene var et sett med regler som var ment å hindre at noe liknende kunne skje igjen.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

FORSKNINGSETIKK. I 1962 deltok Kristian Koren i et eksperiment sammen med syv andre personer. Han og tre andre fikk sprøyter med radioaktivt cesium, mens de fire siste spiste radioaktiv mat. Helsinkideklarasjonen ble vedtatt av Verdens legeforening første gang i 1964. Dokumentet fastsetter noen viktige prinsipper for forskningsetikk. Det er viktig å unngå å skade forsøkspersoner. Det er også viktig å behandle forsøkspersoner med respekt, og at deltakelse skal være helt frivillig.

I dag er det Helsinkideklarasjonen, som ble laget av Verdens legeforening i 1964 og senere revidert, som er det viktigste dokumentet, og som fastsetter noen viktige prinsipper for forskningsetikk. Et viktig prinsipp er å unngå å skade forsøkspersoner. Forsøk som kan påføre forsøkspersoner enten fysisk eller psykisk skade, skal normalt derfor ikke gjennomføres, med mindre de positive effektene klart overstiger de potensielt negative. Andre viktige prinsipper er selvbestemmelse. Det skal være frivillig å delta i forskning, og en skal kunne trekke seg når som helst uten at det skal få negative konsekvenser. Du skal også behandle forskningsdeltakere med respekt. Det er i tillegg grenser for hvor langt du kan nærme deg en person sin private sfære uten samtykke, før det blir problematisk. Det vil for eksempel kunne være etisk betenkelig uten samtykke å lete gjennom søppelspannene til privatpersoner for å danne seg et inntrykk av forbruk og type mat som er konsumert.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Samler du inn personidentifiserbar informasjon, særlig når den er helserelatert eller omhandler særskilt sensitive tema, bør du normalt søke om tillatelse til dette i Regional etisk komite eller til Norsk senter for forskningsdata eller begge. Direkte personidentifiserbar informasjon vil for eksempel være navn, telefonnummer, adresse og så videre. Andre ganger er personer indirekte identifiserbare, det vil si at du ved å sammenstille informasjon fra ulike typer svar kan slutte deg til hvem de må være – for eksempel postnummer, alder, kjønn, karakterer de oppgir å få på skolen, hvor ofte de trener, hvor ofte de spiller data, hva som er favorittspillet, etc. Det er normalt også regler for hvordan personidentifiserbar informasjon skal oppbevares. Direkte personidentifiserbare opplysninger skal aldri oppbevares i samme fil som forskningsopplysninger. Personsensitive data skal normalt også lagres med særlig god beskyttelse (for eksempel på server med tofaktorautentisering). Hvis du forsker på dyr, må du som regel sende søknad til Mattilsynet før dyreforsøket starter.

Gjennomføring av eget forskningsprosjekt

Som en del av psykologifaget skal du gjennomføre et eget forskningsprosjekt. Det er naturlig at du samarbeider med to–tre andre elever om prosjektet, både fordi det bidrar til fordeling av oppgaver og gir grunnlag for å diskutere prosjektet med andre, og fordi de fleste forskere jobber i grupper, slik at prosjektarbeidet blir mest mulig likt virkelig forskning. Før dere går i gang med det praktiske arbeidet, er det viktig at dere leser dere litt opp på temaet. Dere må så lage et opplegg for å samle inn data. Det er naturlig å tenke seg tre ulike undersøkelsesdesign. Det ene er basert på spørreundersøkelsesmetoden (survey-metoden) der dere samler inn informasjon fra personer via spørreskjema uten at personene blir utsatt for en spesiell type påvirkning i forkant (som de typisk blir ved eksperimenter). Den andre typen design er eksperimentet, som det er beskrevet eksempler på tidligere i kapittelet. Her må dere tilfeldig fordele forsøkspersonene (for eksempel ved hjelp av loddtrekning) til to (for eksempel voldelig og ikkevoldelig dataspill) eller flere forskjellige påvirkninger som dere konstruerer/ lager. Dette utgjør det som kalles den uavhengige variabelen. Dere må så finne frem til en måling (i eksempelet om voldelige dataspill var dette aggresjon) som kan si noe om effekten av de ulike påvirkningene. Denne målingen representerer så den avhengige variabelen.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Den tredje typen design som er aktuell, er kvalitativ. Her stiller dere gjerne noen spørsmål om opplevelser og skriver ned nøyaktig det som personene svarer. Svarene kan for eksempel analyseres ved hjelp av noe som kalles tematisk analyse, som er utviklet av Virginia Braun og Victoria Clarke. Analysen skjer i seks steg: 1) Bli kjent med dataene ved å lese godt over alle svarene som er gitt. 2) Prøv å sette navn/benevnelser/begreper på ulike typer svar som blir gitt. 3) Se om ulike navn/begreper går igjen på tvers av personer som har blitt intervjuet. 4) Grupper de ulike navnene/begrepene fra punkt 3 slik at de blir eksempler på et overordnet tema. 5) Gå kritisk igjennom alle temaene og se om de kan forenkles, og om noen tema kan slås sammen.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

Bli bedre kjent med kapittelet 1)

Forklar kort hva en hypotese er.

Hvilke ulike kilder kan føre frem til en hypotese? Bruk gjerne eksempelet med voldelige dataspill i forklaringen.

Hva menes med en bred teori? Gi eksempler.

Hva betyr falsifiserbar? Gi eksempler.

Forklar forskjellen mellom kvantitativ forskning og kvalitativ forskning. Gi eksempler.

Hva menes med korrelasjon innenfor psykologisk forskning? Gi eksempler.

Hva menes med en årsakssammenheng?

Forklar hvorfor de kvantitative dataene som er vist i det tenkte forskningseksempelet om voldelige dataspill, ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger.

Bruk dataspill-eksempelet og forklar hvordan du kan påvise en årsakssammenheng.

10) Hva er randomisering, og hvorfor er det viktig i eksperimenter? 11) Hva beskriver en forskningsprotokoll? 12) Hvilke tre måltyper er vanlige i psykologisk forskning? 13) Hva må du vurdere når du skal velge måleinstrumenter i forskning? 14) Hva menes med et representativt utvalg? 15) Hvordan er det vanlig å presentere psykologisk forskning? 16) Hva er Nürnberg-reglene, og hvorfor ble de laget? 17) Hva er Helsinki-deklarasjonen? 18) Drøft hvorfor selvbestemmelse er viktig for deltakere i vitenskapelige eksperimenter. 19) Gi eksempler på ulike design som kan være aktuelle for en psykologisk undersøkelse. 20) Lag et forslag til et eget psykologisk forskningsprosjekt.

Kapittel 2 Forskningsmetode og prosjekt

3 KAPITTEL 6

Kommunikasjon Kommunikasjon er å formidle og dele ideer og informasjon med andre. Du kan kommunisere ved hjelp av språk eller med berøring, ansiktsuttrykk, gester eller blikk. Kontekst har betydning for kommunikasjon. Kontekst kan handle om kultur, sosial situasjon, maktforhold mellom partene eller din oppfatning av den du kommuniserer med. En italiener har for eksempel ofte en mindre intimsone enn deg. Og du vil ofte snakke mindre enn legen på legekontoret, fordi legen har autoritet. Du vil også være mer sjarmerende overfor noen du liker enn noen du ikke liker utseendet til. Ord betyr noe, de kan forandre meninger og holdninger. De har en psykologisk effekt. Hvis du bruker substantiv når du omtaler personer, som for eksempel «idiot», så vil det antyde at det er noe som er vanskelig å forandre, fremfor idiotisk (adjektiv). Hvis vi liker noen, har vi en tendens til å kopiere ordbruken deres, og måten vi omtaler kulturer på, kan si noe om hvordan vi ser på dem. Kommunikasjon handler ikke bare om ord, det handler også om blikk, berøring og gester vi gjør ubevisst for å formidle et budskap. Kommunikasjon påvirker både sosial samhandling og livskvalitet.

En enkel kommunikasjonsmodell

En av de enkleste kommunikasjonsmodellene som fremdeles anvendes, ble utviklet i 1949 av Claude Shannon og Warren Weaver, to amerikanske matematikere og vitenskapsmenn. Disse fikk i oppdrag av et amerikansk telefonselskap å lage en modell som kunne beskrive hvordan en telefonsamtale foregikk. Selv om utgangspunktet ikke var sosialpsykologi, har modellen blitt brukt hyppig både innenfor psykologi og andre felt siden for å forklare hvordan et budskap kommuniseres. Modellen har følgende elementer: • • • • • •

en sender: Senderen kan være en person. koder: Tale er en form for kodet lyd som kan bære meldingen. en kanal: Lydbølger kan fungere som kanal. støy: De kodete lydbølgene kan forstyrres av støy. en dekoder: Øret kan fange opp lydbølgene. en mottaker: Mottakeren kan også være en person.

Denne modellen er svært enkel, men har blitt brukt til å beskrive all kommunikasjon. Den er spesielt egnet for reklamebyråer og

Kapittel 3 Kommunikasjon

KOMMUNIKASJONSMODELLEN. Hæ? Ka sier

du? Det er ikke enkelt å høre hva samtalepartneren din sier når Brann nettopp har vunnet seriegull. Kommunikasjonsmodellen som vi bruker for å forklare hva som skjer når du utveksler informasjon med andre, ble utviklet i 1949 for å bekrive en telefonsamtale. Telefonsamtalen er en enkel prosess med to samtalepartnere, en avsender og en mottaker, et budskap og støy. Men siden modellen gjaldt telefonsamtaler, tok den ikke hensyn til øyekontakt og kroppsspråk.

informasjonsbransjen, fordi deres jobb er å få frem mest mulig informasjon, forstyrret av minst mulig støy. Den kan også brukes på sosial interaksjon, støy kan påvirke hvordan et kompliment blir oppfattet, et vennlig blikk kan misoppfattes eller ikke registreres på grunn av støy, en e-post kan forbli ulest om den kommer samtidig med mange andre e-poster.

Konversasjonsmønstre

En konversasjon eller samtale mellom en eller flere personer i hverdagen handler ikke bare om det verbale språket. Blikk og kroppsholdning har mye å si for hvordan budskapet ditt blir oppfattet. Hvis en klassekamerat er helt stille mens du forteller en historie, vil du kunne mistenke at hun ikke hører etter. Studier foreslår at vi mennesker bruker både ikke-verbale hint som nikk og verbale som «akkurat» og «nettopp» når vi hører på hva noen har å si. Dette gjør vi uten å ville avbryte, studier har vist at vi mennesker sjelden avbryter den som snakker, vi tar tur og venter på at den andre blir ferdig. Dette kalles turtaking. Hvilken relasjon du har til den du snakker med, bestemmer mye av innholdet i samtalen. Du vil ikke fortelle de samme tingene til en nær venn som til

Kapittel 3 Kommunikasjon

KONTEKST. Hva slags relasjon du har til samtalepartneren din, bestemmer mye av innholdet i samtalen. På et legekontor snakker du gjerne først og fremst om helsespørsmål. Siden legen er faglig sterkere enn deg, er du kanskje villig til å la legen føre samtalen og snakke mer enn du selv gjør. Flere studier har vist at konteksten omkring en samtale har mye å si for hvordan den føres.

en lærer. Mange studier indikerer at sosialpsykologien ofte undervurderer kontekst når de studerer konversasjonsmønstre. Ofte har maktforholdet mellom samtalepartnere mye å si for både innhold og turtaking. Du er gjerne mer villig til å la en lege prate på et legekontor enn om en venn skal overbevise deg med en filmanbefaling. Digital kommunikasjon er et eget felt innenfor kommunikasjonsforskning. Hva kjennetegner samtaler som ikke er ansikt til ansikt? Ett av funnene er at det blir enklere å lyge når du bruker digital kommunikasjon. Det at du når som helst kan stikke fra en samtale, øker sannsynligheten for at det du sier, ikke er helt sant. Du slipper å være der og forholde seg til de sosiale sanksjonene som løgn ofte fører til. Samtidig viser noen studier at digital kommunikasjon har et etablert regelverk hvor du følger en del normer, ikke avbryter og bruker fint språk. Dette avhenger som ansikt til ansikt-konversasjon av hvilken relasjon du har til dine samtalepartnere, og hvilke fora du kommuniserer i. Noen fora har svakere sett av normer, hvor flere kan bedrive løgn uten at det får konsekvenser. Anonymiteten en del digital kommunikasjon gir deltakerne,

Kapittel 3 Kommunikasjon

LØGN er ikke alltid lett å avsløre. Men studier av debatter under den amerikanske presidentvalgkampen i 2016 viste at løgn inneholder mer sensorisk (se, lytt, kjenn) og kognitivt (vit, tenk over) språk enn det sanne utsagn gjør. Valgets vinner Donald Trump kunne finne på å lyve om at «regnet aldri kom» bare timer etter at det pøste ned under innsettelsesseremonien. Han slapp unna med slike løgner, for han visste at ingen av kjernevelgerne hans lyttet på dem som avslørte løgnene. Etter valget i 2020 løy han om at han hadde vunnet valget, men at demokratene hadde «stjålet» seieren. Løgnen fikk alvorlige følger siden tilhengerne stormet kongressen og flere mennesker ble drept.

har også positive konsekvenser, noen studier viser at mange føler seg friere og kan være mer ærlige når de konverserer digitalt.

Løgn

Å fortelle en løgn kan beskytte menneskers følelser og styrke relasjoner. Det kan sees på som en form for høflighet. Tenk selv om din venninne bruker timevis på å lage en middag til deg, du ville gjerne sagt det var et godt måltid selv om du ikke egentlig syntes det smakte så godt? Dette gjør du for ikke å såre henne. Slik kan løgner sees på som noe positivt, men ofte vil løgn gjøre skade. Relasjoner og tillit ryker når du finner ut at du har blitt løyet til. Flere studier viser at såkalte vaneløgnere har bedre evne til å tenke seg alternative utfall av en situasjon, og de er bedre til å tenke ut ulike måter en historie kan ende på. En studie viser at vaneløgnere har bedre evne til å huske hva som har skjedd i ulike sosiale situasjoner. Dette gjør at vaneløgnere kommer unna med mye løgn: De er rett og slett flinke til det.

Kapittel 3 Kommunikasjon

En undersøkelse gjort ved et amerikansk universitet hvor studenter skulle gjette om en person fortalte sannheten eller ikke, viste at studentene hadde riktig omtrent 54 prosent av gangene. Et annet eksperiment hvor forskerne hadde trent studenter til å lese hint som avslørte løgn (både verbale og non-verbale), viste at selv da klarte studentene på det meste å gjette riktig 70 prosent av gangene. En studie legger vekt på at vi fokuserer på det non-verbale når vi skal avsløre løgn. Det at mennesker har problemer med å møte blikk og har rare bevegelser, gjør at det de forteller, blir stemplet som usant. Dette er sjelden tilfelle. Hvis du vil avsløre en løgner, er det lettere å studere det verbale språket. En historie som ikke er sannferdig, vil ofte bli fortalt mer «rett frem» uten rettelser eller tvil. Hvis du forteller en helt sann historie, vil du ofte korrigere deg selv underveis, vise tvil og ikke være så bombastisk om hvordan ting var. En studie av presidentvalget i 2016 viste at løgn innebar mer «sensorisk» språk med ord som «se, lytt, hør» og «kognitive» ord som «vit, tenk over». Påstander og debattinnlegg som senere ble sjekket av medienes faktasjekkere, viste at usanne påstander inneholdt en overvekt av denne typen ord. Et artig eksperiment viste at det å ha trang til å urinere gav deg mer kontroll over ditt eget kroppsspråk. Den britiske statsminister David Cameron skal visstnok ha holdt sine taler og appeller i en tissetrengt modus fordi han da følte han hadde mer kontroll over bevegelser og tale.

Selvoppfyllende profetier

Du har sikkert lært at det er viktig å gjøre et godt førsteinntrykk. Når du skal opp til muntlig eksamen, blir du gjerne påminnet av din lærer at du må hilse på sensor, ha rene klær og være rolig. Dette er gode råd fordi førsteinntrykk dannes svært fort og forandrer seg sakte. Når vi får andre mennesker til å oppføre seg på en måte som bekrefter våre antakelser om dem, kaller vi det for selvoppfyllende profetier. Du kan for eksempel oppfatte at læreren din har lave forventninger til deg i et fag. Da er sjansen stor for at du vil minske innsatsen din i faget. Et eksperiment som viste hvor lett falsk informasjon kan påvirke atferden din, ble utført gjennom å velge en gruppe menn som skulle «bli kjent» gjennom samtale med en kvinne de ikke var i samme rom som. Før samtalen ble halvparten av mennene vist et bilde av samtalepartneren sin, dette bildet var ikke av den faktiske samtalepartneren, men av en annen kvinne. Den ene gruppen ble vist et bilde av en svært overvektig kvinne, mens den andre fikk se et bilde av en normalvektig kvinne.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Eksperimentet viste at mennene som samtalte med en kvinne som de trodde var normalvektig, gjorde et godt inntrykk på kvinnen da hun skulle vurdere dem i etterkant. De ble beskrevet som livlige og veltalende, de fikk kvinnen til å selv delta engasjert i samtalen. Den gruppen menn som trodde de snakket med en svært overvektig kvinne, ble beskrevet som kjedelige. Eksperimentet viste altså at mennene fikk samtalepartneren til å oppføre seg i tråd med det inntrykket de hadde fått av henne på et bilde. Selvoppfyllende profetier kan også virke på grupper. Hvis en gjeng med ungdommer på gaten blir oppfattet som aggressive, er det en risiko for at de begynner å oppføre seg aggressivt.

Overtalelsesmodeller

Overtalelse er når et budskap endrer en persons holdning, hvordan de ser på en sak, eller deres atferd. Hvis du skal analysere overtalelse i reklame og sosial samhandling, er det vanlig å bruke den klassiske modellen sender– budskap–mottaker. Hvis du skal overtale en kamerat til å bli med på en ferie, er du sender. At reisen blir festlig, kan være budskapet, og kameraten din er mottaker. Hvordan klarer du da å overtale kameraten din hvis han i utgangspunktet ikke er lysten på å reise? Elaboration likelihood model (ELM) er en modell for overtalelse som beskriver to forskjellige «ruter» som leder til samme utfall. Modellen foreslår to veier til overtalelse: sentralruten og periferruten. Sentralruten fungerer når mottaker er mottakelig for mye informasjon og motivert for OVERTALELSE er når et budskap endrer holdningen til en person, hvordan de ser på en sak, eller får dem til å endre atferd. Valgkamper er de politiske partienes kamp om å overtale velgere til å endre syn på konkrete saker og til sist endre atferd: få dem til å stemme på et annet parti enn før. Det er to veier til overtalelse: enten gi mye faktainformasjon eller formidle enkle ideer om konsekvensene av valget. Under valgkapen i 2017 brukte Arbeiderpartiet slagordet «Bedre fremtid sammen». Her holder AUFs leder Mani Hussaini tale under en skolevalgvake.

Kapittel 3 Kommunikasjon

å høre på deg. Elaboration kan oversettes til «å utdype», og sentralruten forutsetter at kameraten din er villig til å legge ned en viss kognitiv innsats. Hvis du bombarderer kameraten din med fakta om pris, ratinger fra diverse nettsteder, væranalyser, aktivitetstilbud og annen informasjon som du tror vil gjøre reisen mer attraktiv, og det fungerer, vil sentralruten være benyttet i overtalelsen. Forskere har gjennom måleteknikken fMRI funnet et lite område i hjernen som er aktivert hvis en person lar seg overtale gjennom å få presentert fakta. Området kalles nucleus caudatus og er involvert i prosesser som tillitsfull atferd, belønning og læring. Mer generelt kan du si at å «bli overtalt» er forbundet med økt aktivitet i spesifikke regioner i tinninglappen og prefrontal cortex. Hvis du vurderer at kameraten din er lavt motivert og ikke villig til å høre på masse fakta og argumenter, foreslår modellene at en annen rute til overtalelse er mulig. Denne kalles periferruten. Den fungerer slik at du for eksempel viser bilder eller enkle beskrivelser av feriestedet, som får kameraten din til å bli mer positiv til å reise og lar seg overtale. Hvis du ser på et reisebyrå sine nettsider, så vil du se at de prøver å få deg til å klikke på reiser både gjennom å gi masse informasjon (sentralruten) og gjennom delikate bilder (periferruten).

Ikke-verbal kommunikasjon

Vi kan definere ikke-verbal kommunikasjon som all kommunikasjon som ikke inkluderer bruk av ord. Ansiktsuttrykk, toneleie og armbevegelser er tradisjonelt blitt regnet som viktige ikke-verbale kommunikasjonsformer, men sosialpsykologer vil inkludere det meste som kan fortelle noe om hvem du er. Ting som klesstil, hårfrisyre og tatoveringer er dermed også en del av det ikke-verbale språket. Charles Darwins bok fra 1872, The Expression of the Emotions on Man and Animals, har historisk vært et viktig utgangspunkt for å studere det ikke-verbale språket i psykologien. Darwin forsøkte å kople dyrs ansiktsuttrykk med ulike følelser. Et eksempel er at sjimpanser flekket tenner for å vise aggressivitet. Darwin mente at vi kunne lese menneskers følelser gjennom å kjenne igjen ansiktsuttrykk, dette var nyttig informasjon for å overleve. Du smalner for eksempel blikket når du blir sint, dette er nyttig informasjon for andre. Evnen til å dekode ikke-verbal kommunikasjon starter ved fødselen og utvikles i ulik grad til å bli kjernen i vår sosiale kompetanse. Jo bedre du kan lese det ikke-verbale språket, jo bedre sjanse har du for å lykkes i den sosiale verdenen.

Kapittel 3 Kommunikasjon

IKKE-VERBAL KOMMUNIKASJON. Netflix-

serien Sexy Beasts er en realityserie som lar single møtes på date, men kledd ut slik at deltakerne ikke kan bedømme hverandre etter utseende. Deltakerne kan kommunisere verbalt, mens ikke-verbal kommunikasjon er forsøkt kamuflert. Ansiktsmimikk er en form for ikke-verbal kommunikasjon som maskene skjuler, mens de ikke kan hindre blikk, gester og kroppsspråk.

Berøring Berøring er en viktig del av vårt ikke-verbale språk. Du oppfatter fort om noen andre tar på deg for å være vennlige, eller om de mener det vondt. Richard Heslin og Miles L. Patterson argumenterte for at det var fem ulike måter å berøre andre på, basert på hva du ønsket å oppnå: 1) 2) 3) 4) 5)

profesjonell/funksjonell: for eksempel en lege som berører pasienten sin sosial/høflig: for eksempel et håndtrykk vennskap/varme: for eksempel en klem til en god venn kjærlighet/intimitet: for eksempel et kyss til barnet ditt seksuell: for eksempel elske med partneren din

Hvis du leser situasjoner feil og bruker feil type berøring, kan det skape konflikt. Tenk for eksempel hvis legesekretæren hilste deg velkommen med et varmt kyss, eller om en totalt fremmed ville klemme deg mens du ventet på bussen. Forskning har vist at menn og kvinner generelt sett reagerer forskjellig på berøring. Kvinner liker det bedre, men det spørs hvem som er avsender. En kvinne vil reagere sterkt på berøring fra en fremmed mann, mens en mann vil oftere akseptere berøring fra en fremmed kvinne. Menn bruker berøring mer enn kvinner totalt sett.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Det finnes klare kulturelle forskjeller når det gjelder berøring. Rundt Middelhavet, i Midtøsten og i Sør-Amerika berører mennesker hverandre mer enn hva som er vanlig i Norge, i USA og i øst-asiatiske land. Det er for eksempel ikke uvanlig for italienske menn å hilse på andre menn med kyss og klem, selv om det ikke er en spesiell tett relasjon mellom de to. Slik kommunikasjon ville vært uvanlig mellom to norske menn.

Interpersonlig distanse På samme måte som du aksepterer berøring fra mennesker du har en relasjon til, slipper du mennesker du har bånd til, nærmere inn på deg rent fysisk. Såkalt interpersonlig distanse kan deles inn i fire: 1) Intimsone (0–50 centimeter): Denne sonen er forbeholdt mennesker du er intim med, som en kjæreste. På denne avstanden kan du lese subtilt ikke-verbalt språk, kjenne kroppstemperaturen og lukten til den andre. 2) Personlig sone (50 centimeter–1 meter): På denne avstanden tillater du berøring, men du kjenner ikke lukten eller føler kroppstemperaturen til den andre. Denne sonen er forbeholdt nære venner. 3) Sosial distanse (1–4 meter): På denne avstanden er det vanskelig å berøre deg, men du kan få øyekontakt og lese ansiktsuttrykk. Denne avstanden er den du typisk holder til fremmede i sosiale settinger eller til bekjente som du sjelden møter. 4) Offentlig distanse (over 4 meter): Denne avstanden holder du til mennesker du ikke vil kommunisere med i utgangspunktet. Distansen kan også brukes i profesjonelle sammenhenger, gjerne av en leder som vil markere makt eller status i forhold til sine arbeidere. Invadering av disse sonene føles som regel ubehagelig. Vold økte for eksempel mellom flypassasjerer på 1990-tallet da selskapene begynte å sette setene tettere. I noen sammenhenger, for eksempel i en heis eller på trikken, kan du ikke unngå at intimsonen din blir utfordret. Forskning viser at du i slike situasjoner bruker strategier kalt masking for å unngå ubehag. I en full heis skjer vanligvis dette: 1) 2) 3) 4) 5)

Ingen prater med hverandre, selv ikke de som kjenner hverandre. Alle unngår øyekontakt. Du holder «pokerfjes», viser minst mulig følelser. Hvis du har en telefon, later du som du er veldig interessert i den. Hvis det er en veldig stor heis, vil få bevege seg i det hele tatt, du forblir «fryst». 6) Alle ser på etasjedisplayet når det endrer seg.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Dette er strategier for å unngå psykisk ubehag. Studier viser at vi går veldig langt for å beskytte vår intimsone mot fremmede. Dette fenomenet utnytter for eksempel avhørseksperter når de konstant går opp i ansiktet til en mistenkt under avhør. Mange vil si mye for å komme seg ut av en slik situasjon. Det finnes også kulturelle forskjeller når det gjelder interpersonlig distanse. Hvis du er oppvokst i Japan, hvor folk bor tett, vil du lære deg å akseptere at sonene dine jevnlig brytes. Hvis du er oppvokst i Norge, er du vant til å ha sonene dine i fred og vil gjerne føle mer ubehag enn en japaner når de brytes. Den intime og den personlige sonen er også generelt litt mindre i land i SørEuropa enn i Nord-Europa. Det er ikke uvanlig å se norske turister i Italia som rygger unna italienere i samtale, for å opprettholde den personlige distansen de er vant til. Italieneren vil kanskje gå fremover da deres personlige sone kan være så kort som 30 centimeter.

Ansiktsuttrykk Siden Darwins tid har det vært gjort forsøk på å kople ulike ansiktsuttrykk til forskjellige emosjoner. Paul Ekman er en innflytelsesrik forsker innenfor dette feltet. Han kom frem til at det var seks grunnleggende ansiktsuttrykk som betydde det samme på tvers av kulturer og over tid. De er 1) 2) 3) 4) 5) 6)

glede tristhet sinne frykt forbauselse avsky

Generelt viser studier at kvinner viser mer emosjoner gjennom ansiktsuttrykk enn menn. Undersøkelser viser at nordiske menn helst vil å unngå å gråte i offentlige sammenhenger. I Sør-Europa er det mer akseptert. I et eksperiment hvor deltakerne fikk se en skrekkfilm, lot en en gruppe japanere og amerikanere se filmen sammen i et rom. Ansiktene deres ble filmet mens de så filmen. Det viste seg at det ikke var noen forskjell på de japanske og amerikanske deltakerne når det gjaldt å vise emosjoner gjennom ansiktsuttrykk. Når deltakerne i etterkant skulle snakke om filmen, så viste amerikanerne mange av de samme ansiktsuttrykkene da de gjenfortalte, mens japanerne omtrent ikke viste noen av de samme uttrykkene. Dette kan tyde på at japanere er mer vant til å skjule sine følelser i det offentlige, enn amerikanere.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Hånd- og armbevegelser Du kan kommunisere med hendene dine uten å berøre andre. Generelt vil korslagte armer signalisere en viss skepsis til den du snakker med, mens om du blottlegger brystet og magen din, vil det være et vennlig signal overfor fremmede. Dette er vanligvis ubevisste signaler du sender ut. Men en trent dørselger vet at han ikke skal begynne på et innsalg hvis du møter ham i døren med korslagte armer. Hvis det er tilfelle, vil en salgsstrategi være å gi deg en brosjyre eller noe som tvinger armene vekk fra brystet. Studier viser at du automatisk er mer villig til å lytte til informasjon hvis du har en åpen kroppspositur med armene langs siden. Mange hånd- og armbevegelser er universelle. Det å peke ut en retning med pekefingeren er en slik bevegelse. Et godt eksempel på en håndbevegelse som ikke er universell, er da den amerikanske presidenten George W. Bush signaliserte støtte til sitt favorittlag Texas Longhorns ved å holde lillefinger og pekefinger opp. Dette skapte overskrifter i Italia da signalet der er en fornærmelse som brukes for å antyde at «din kone er utro». I 1985 ble fem amerikanere arrestert da de viste tegnet utenfor Vatikanet for å feire at laget deres vant sluttspillet.

Blikk Når du kommuniserer, ser du to tredjedeler av tiden mot øyepartiet til samtalepartneren din. Omtrent én tredjedel av tiden er dette gjensidig. Generelt er blikkontakt et tegn på at du har tillit til den du snakker med. Hvis du har lav tillit til den du snakker med, ser du ofte bort. Det kan være ubehagelig å se fremmede i øynene. Hvis du tar trikken, vil du ofte se at andre passasjerer har vendt øynene ned mot bakken, ser i en bok eller stirrer på en telefon. Kvinner bruker generelt mer blikkontakt enn menn. Det finnes også her kulturelle forskjeller. I vestlige kulturer generelt bruker mennesker mer øyekontakt når de lytter, enn når de snakker. I andre kulturer er det motsatt. I Japan blir barn lært opp til å fokusere på halsen i stedet for øynene, da det å se andre i øynene blir sett på som uhøflig.

Imitering For å holde en balansert og høflig verbal samtale bytter du tur med den du snakker med. Når det gjelder ikke-verbal kommunikasjon, oppnår du denne balansen gjennom å imitere samtalepartnerens kroppsspråk. Jo bedre denne balansen er, jo bedre er relasjonen mellom dere. Dette er en automatisk prosess. Hvis du for eksempel lurer på om en date går bra eller dårlig, kan du vurdere kroppsspråket til deltakerne og se i hvilken grad de likner på hverandre.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Ikke-verbal sensitivitet Det finnes forskjeller mellom oss når det gjelder å tolke non-verbal kommunikasjon. Vi sier at vi har ulik grad av ikke-verbal sensitivitet. Generelt blir den bedre med alderen, og kvinner leser bedre ikke-verbalt språk enn menn. Ikke-verbal sensitivitet er svært nyttig for å mestre sosiale situasjoner, men også i yrkesmessige eller profesjonelle sammenhenger. Det vil for eksempel være en fordel om en lege kan lese hvordan pasienten føler seg, eller om en lærer kan tolke hvordan en elev har det. Det er gjort mange forsøk på å trene opp ikke-verbal sensitivitet slik at en kan avsløre løgn. Det viser seg svært vanskelig, og selv eksperter vil ha problemer med å avsløre en vaneløgner. Generelt viser det seg lettest å avsløre dem som mest prøver på å skjule sin ikke-verbale kommunikasjon.

Impression management theory Impression management theory handler om hvordan du påvirker inntrykket du gir til dem omkring deg. Dette kan gjøres gjennom både verbalt og ikke-verbalt språk eller en kombinasjon. Du kan først velge mellom et defensivt eller påståelig utgangspunkt. Hvis du velger et defensivt utgangspunkt, er det fordi du mistenker at de omkring deg er i ferd med å danne et dårlig inntrykk av deg. Hvis du er på et jobbintervju og frykter at du gir et dårlig inntrykk, kan du si ting for å imponere eller prøve å nikke og smile for å påvirke dem som intervjuer deg. Hvis du har et påståelig utgangspunkt, er det fordi du har lyst å plante et inntrykk av hvordan du er. Hvis du vil fremstå som en flink gamer, kan du oppføre deg med fakter og språk som du har sett gamere bruke på YouTube. Videre kombinerer du utgangspunktet ditt med et tidsperspektiv. Dette kalles enten for strategisk eller taktisk perspektiv. Hvis du velger strategisk perspektiv, er det fordi du vil gjøre et langvarig inntrykk. Kanskje du nikker og smiler til sjefen din fordi hun skal sette pris på deg på lengre sikt. Da har du valgt påståelig/strategisk. Hvis du er på en fest og føler at de andre ikke hører på deg, kan du bruke blikk og håndbevegelser for å få oppmerksomhet. Du vil da ha valgt en defensiv/taktisk kombinasjon.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Bli bedre kjent med kapittelet 1)

Forklar kommunikasjonsmodellen til Shannon og Weaver ved å bruke egne eksempler.

Hvordan kan relasjonen til den du prater med, påvirke selve samtalen? Gi eksempler.

Drøft om det å kommunisere digitalt er bedre enn å diskutere ansikt til ansikt.

Drøft om det å fortelle løgner alltid er negativt.

Gi eksempler på hvordan du kan avsløre løgner.

Hva menes med en selvoppfyllende profeti?

Tenk deg at du mangler penger til julepresanger og skal prøve å overtale en venn av deg til å låne deg beløpet du trenger. Hvordan vil du gå frem? Bruk ELM-modellen.

Hva er ikke-verbal kommunikasjon?

Forklar og gi eksempler på hvordan berøring kan uttrykke ulike budskap.

10) Hva menes med interpersonlig distanse? 11) Hvilken relasjon har du vanligvis til mennesker som du snakker med på en avstand på rundt 3 meter? 12) I 1990-årene økte voldsbruk mellom passasjerer på fly. Hva er en av forklaringene på det? 13) Hva er masking? 14) Hvilke ansiktsuttrykk regnes som universelle på tvers av kulturer? 15) Hvorfor bør en lærer være skeptisk til en klasse der alle elevene har armene i kors foran brystet? 16) Hva kan blikk fortelle deg om relasjonen mellom to mennesker? 17) Hvis to mennesker i samtale har helt ulikt kroppsspråk, hva kan det fortelle deg? 18) Gi eksempler på hvordan ikke-verbal sensitivitet kan være nyttig for deg. 19) Gi eksempler på kulturelle forskjeller når det gjelder det ikkeverbale språket. 20) Hva er impression management theory? Gi egne eksempler.

Kapittel 3 Kommunikasjon

Hvilket kapittel behandler de enkelte læreplanmålene? Læreplanmål

Kapittel

finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

KAPITTEL 1 Psykologisk litteratur

planlegge, beskrive og gjennomføre en undersøkelse av en psykologisk problemstilling, analysere og drøfte resultater

KAPITTEL 2 Forskningsmetode og prosjekt

sammenligne og anvende ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder, og vurdere forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger

ALLE KAPITLER

drøfte hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet

KAPITTEL 4 Gruppeprosesser

drøfte årsaker til utenforskap og reflektere over konsekvenser KAPITTEL 6 Utenforskap for individet gjøre rede for faktorer som påvirker utviklingen av sosial kompetanse, og reflektere over betydningen av sosial kompetanse

KAPITTEL 7 Sosial kompetanse

gjøre rede for hvordan mellommenneskelige konflikter kan oppstå og utvikle seg, og drøfte hvordan verbal og ikkeverbal kommunikasjon kan bidra til både å utvikle og å løse konflikter

KAPITTEL 5 Konflikter

drøfte hvordan ulike former for kommunikasjon påvirker sosial KAPITTEL 3 Kommunikasjon samhandling og livskvalitet

188

reflektere over hvordan synet på psykisk helse og behandling av psykiske lidelser har endret seg og er i endring

KAPITTEL 8 Normalitet og avvik

drøfte begrepene normalitet og psykisk helse og reflektere over hva som skiller psykiske vansker og psykiske lidelser

KAPITTEL 8 Normalitet og avvik

utforske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer for utvikling av god psykisk helse, og drøfte forebygging og behandling av psykiske vansker og lidelser i lys av dette

KAPITTEL 9 Psykisk helse OG KAPITTEL 10 Psykiske lidelser

Hvilke læreplanmål behandles i de enkelte kapitlene? KAPITTEL 1 Psykologisk litteratur finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

KAPITTEL 2 Forskningsmetode og prosjekt planlegge, beskrive og gjennomføre en undersøkelse av en psykologisk problemstilling, analysere og drøfte resultater

KAPITTEL 3 Kommunikasjon drøfte hvordan ulike former for kommunikasjon påvirker sosial samhandling og livskvalitet

KAPITTEL 4 Gruppeprosesser drøfte hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet

KAPITTEL 5 Konflikter gjøre rede for hvordan mellommenneskelige konflikter kan oppstå og utvikle seg, og drøfte hvordan verbal og ikke-verbal kommunikasjon kan bidra til både å utvikle og å løse konflikter

KAPITTEL 6 Utenforskap drøfte årsaker til utenforskap og reflektere over konsekvenser for individet

KAPITTEL 7 Sosial kompetanse gjøre rede for faktorer som påvirker utviklingen av sosial kompetanse, og reflektere over betydningen av sosial kompetanse

KAPITTEL 8 Normalitet og avvik reflektere over hvordan synet på psykisk helse og behandling av psykiske lidelser har endret seg og er i endring drøfte begrepene normalitet og psykisk helse og reflektere over hva som skiller psykiske vansker og psykiske lidelser

KAPITTEL 9 Psykisk helse utforske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer for utvikling av god psykisk helse, og drøfte forebygging og behandling av psykiske vansker og lidelser i lys av dette

KAPITTEL 10 Psykiske lidelser utforske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer for utvikling av god psykisk helse, og drøfte forebygging og behandling av psykiske vansker og lidelser i lys av dette

189

Erlend Haugland • Ståle Pallesen

MENNESKESINNET 2 er et læreverk for programfaget psykologi 2 på

senere vil repetere lærestoffet.

MENNESKESINNET 2

Bakerst i hvert kapittel finner du spørsmål som hjelper deg med å bli

MENNESKESINNET 2 Erlend Haugland • Ståle Pallesen

bokmål

ISBN: 978-82-11-04562-1

9 788211 045621

Psykologi vg3 studieforberedende

bokmål