Møt Felleskjøpets nye plantevernekspert

PRAKTISK TEORETIKER: Trond Christen Anstensrud har både doktorgrad og tjue år fra plantevernbusiness i bagasjen, men det meste av sin praktiske agronomi har han lært i kornåkeren på gården i Våler i Østfold.

Han er Felleskjøpets nye plantevernekspert

VÅLER: Etter 20 år i internasjonal plantevernbusiness vet Felleskjøpets nye plantevernekspert, Trond Christen Anstensrud, at plantevernfeltet byr på både fornuft og følelser, agronomi og storpolitikk. Selv har han full tillit til ekspertene i Mattilsynet.

Samvirke møter den nyansatte produktsjefen for plantevern på gården hans i Våler i Østfold. Det er slett ingen kontorrotte med teoretisk inngang til plantevern vi har med å gjøre. Bonden på Wæhli gård tok doktorgrad om betydningen av såkornstørrelse etter at han var ferdig med utdannelsen sin i allsidig jordbruk på Norges landbrukshøgskole, men vet vel så mye om hvordan kroppen og hodet føles etter lange dager på treskeren i skuronna. Her går teori og praksis hånd i hånd.

Jeg er heldig som har fått drive både med forskning, business og praktisk jordbruk. Jeg lærer noe hver dag, sier Anstensrud. Da han tar imot Samvirke 11. september, er skuldrene senket for denne gang. 440 mål såkorn av høsthvete, bygg og havre, samt såfrø av rødkløver er treska og ligger trygt plassert på gårdslageret, mens hveten er levert til Felleskjøpets mottak på Holstad. – Det har vært et bedre år enn normalt på bygg og havre, men høsthveten gikk det ikke så bra med. Overvintringen var litt laber. Jeg måtte harve opp 40 mål og så på nytt i våres. Etter en fantastisk vår tok høsthveten seg opp, og avlinger på 720 kilo per dekar med 15 prosent fuktighet gir grunn til å være tilfreds.

Roundup-dispensasjon

Anstensrud har bare vært ansatt i Felleskjøpet et par uker da Samvirke er på besøk, men når man starter i jobben som plantevernekspert midt i skuronna, er det ikke snakk om rolige tilvenningsuker. I dag har det kokt på telefonen. Mattilsynet har gitt dispensasjon til at bønder i Trøndelag kan bruke glyfosat til å tvangsmodne bygg og havre, etter en sein vår som førte til at kornet kom seint i gang helt fra start. Det er fascinerende å se hvor fort informasjon sprer seg ved hjelp av sosiale medier. Det tok sikkert ikke mer enn en halvtime fra dispensasjonen var gitt, til de første kornprodusentene i Trøndelag stod på sin lokale Felleskjøpetbutikk og ville handle. Når etterspørselskurven endrer seg radikalt over natta, gjelder det å ha orden på logistikken og lagersituasjonen. Nå er målet vårt å sørge for at de bøndene som trenger dette for å få avsluttet vekstsesongen på en god måte, får dette snarest mulig.

Synes du det var fornuftig av Mattilsynet å gi dispensasjon? Jeg stoler på Mattilsynets eksperter. Slike beslutninger må være tuftet på kunnskap om hvordan plantevernmidlene påvirker kulturplanten, miljøet

« Jeg er heldig som har fått drive både med forskning, business og praktisk jordbruk.»

Trond Christen Anstensrud

Produktsjef plantevern

og dyra som skal spise kornet. Den beste kompetansen vi har på dette feltet, sitter i Mattilsynet. De gjør svært grundige vurderinger, og vi forholder oss til Mattilsynets vedtak, sier Anstensrud.

Store krav til dokumentasjon

Tilliten til Mattilsynet har produktsjefen blant annet fått gjennom å jobbe for ulike distributører av plantevernmidler. Da bestod arbeidsdagen blant annet av å søke om godkjenning til å bruke de ulike midlene i norske åkre og enger. Dokumentasjonskravene er massive. Hvis et plantevernmiddel er forbudt i EU, blir det automatisk forbudt i Norge også. At det er godkjent i EU, betyr imidlertid ikke at det automatisk blir godkjent i Norge. Våre myndigheter kan sette strengere krav enn EU hvis de ønsker det. Har norske myndigheter bestemt at et preparat må oppfylle kravene i ni ulike beregningsmodeller, hjelper det ikke at preparatet oppfyller kravene i åtte av modellene, forteller Anstensrud.

Ulikheter mellom land

I forrige nummer av Samvirke skrev vi om potetprodusenter i Solør som var fortvila fordi de ikke kunne bruke Spotlight Plus i kombinasjon med risknusing til vekstavslutning, mens svenske kolleger et par mil kunne bruke akkurat samme praksis fullt lovlig. Er slike ting vanlig? Noen ganger blir konsekvensen av vårt nasjonale regelverk, at et preparat som brukes i Sverige, ikke kan brukes på den norske siden av grensen. Men det finnes også eksempler på at preparater som er lovlige i Norge, ikke kan brukes i Danmark. At reglene er strenge er veldig bra og en forutsetning for at forbrukerne skal ha tillit til at norsk mat produseres på en måte som er trygg for både mennesker og miljø. Jeg kan imidlertid forstå at bønder synes det er frustrerende når bestemmelsene varierer mellom land når man konkurrerer i de samme sluttmarkedene. Det har ikke så mye for seg hvis vi skal være flinkest i klassen hvis vi ender opp med et regelverk som blir så strengt at vi norske produsenter utkonkurreres til fordel for produsenter i land med mer liberalt regelverk? Det ligger ikke i min stillingsinstruks å mene noe om dette, men jeg har hørt at næringen bruker dette argumentet, ja.

Trenger glyfosat

At glyfosat er en het potet i Europa, er det ingen tvil om. Tautrekking mellom de ulike landene og en tysk landbruksminister som gikk mot sin egen regjering og stemte ja til fortsatt godkjenning, førte til at stoffet fikk forlenget sin godkjenning i EU fram til 15. desember 2022. Norge kan ikke gjøre mye annet enn å være en spent tilskuer på fortsettelsen. Opinionen i Europa er sterk og det har gått mye storpolitikk i dette spørsmålet. Noen europeiske land, som f.eks. Frankrike har signalisert at de ikke vil gå inn for videre bruk av glyfosat etter godkjenningsperiodens utløp. Det er imidlertid viktig å basere seg på kunnskap og ikke følelser. Forskerne på Nibio er helt klare på at vi trenger glyfosat for å bekjempe kveke og at norske bønder kommer til å havne i en alvorlig skvis hvis glyfosat blir forbudt. For bønder som driver redusert jordarbeiding for å redusere erosjon og avrenning til vassdrag, er glyfosat et veldig viktig hjelpemiddel. Det samme for bønder som driver Karbon Agro og som vil ha grønt plantedekke hele året. Skal alle som driver redusert jordarbeiding gå tilbake til stubbharving og pløying i flere omganger, brenner vi diesel så det holder. Co2 regnskapet blir utvilsomt verre hvis vi skal tilbake til å bekjempe kveka mekanisk. Helhetsbildet er mer komplisert, oppsummerer Anstensrud.

Komplisert fagfelt

Vi går ut i åkeren. Tornumtørka i den sennepsgule låven rullerer havre for full maskin. Skurtreskeren er rengjort etter sesongen. Høsthveten har så vidt begynt å spire. Det samme har ugraset. Plantevern er veldig komplisert. Det finnes ikke en mal alle kan bruke og det er ingenting som heter programmert sprøyting. Du må komme deg ut i åkeren og se hva slags ugrasflora, sopp og skadedyr som finnes i akkurat din åker og deretter finne den beste medisinen. At medisinen er tilgjengelig, er det blant annet Felleskjøpets oppgave å sørge for, avslutter doktor plantevern.

Gårdens klimaavtrykk er bare et tastetrykk unna

Fakta om Klimakalkulatoren

• Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som beregner klimagassutslipp fra gården din ned på skiftenivå.

• Den er foreløpig tilgjengelig for kornprodusenter, melkeprodusenter og svineprodusenter. • Klimakalkulatoren er gratis og kan brukes på pc, smarttelefon og nettbrett.

• Følgende organisasjoner står bak Klimakalkulatoren: Norges

Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, Tine, Nortura, Felleskjøpet

Agri, Gartnerhallen, Geno, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Hoff, Norsk Sau og

Geit, Q-meieriene, TYR, Norgesfôr,

Felleskjøpet Rogaland Agder og

Fiskå Mølle. STANGE: – Det er motiverende å se at god agronomi og høye avlinger er det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene fra drifta, sier Arne Elias og Maria Østerås. De har brukt Klimakalkulatoren til å regne ut klimaavtrykket fra gårdsdrifta si.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

GOD AGRONOMI ER BÆREKRAFTIG: Styremedlem, korn- og svineprodusent Arne Elias Østerås tror Klimakalkulatoren kan gjøre bønder mer oppmerksomme på hvilke faktorer som påvirker klimagassutslippene i gårdsdrifta.

Lurer du på hvor mange C02 ekvivalenter din melkeproduksjon, kornproduksjon eller svinekjøttproduksjon bidrar med i landbrukets klimaregnskap, er det magiske tallet nå bare et tastetrykk unna.

Det finnes totalberegninger på landbrukets klimagassutslipp, men det er helt nytt at hver bonde kan finne utslippstall fra sin gård. Når en bonde kjenner utslippene sine, kan han både sammenlikne seg med andre og se hvordan eventuelle endringer i drifta påvirker klimagassutslippene. Vi håper klimakalkulatoren kan gjøre norske bønder mer oppmerksomme på hvordan ulike tiltak påvirker klimagassutslippene, sier prosjektleder for Klimakalkulatoren, Svein Skøien.

Et tastetrykk unna

På kjøkkenet på Lund gård på Stange sitter Arne Elias og Maria. Kornbingene er proppfulle etter en strålende kornsesong, dagens første fjøsstell er et tilbakelagt kapittel og bøndene er klare for et dypdykk i gårdens klimagassutslipp. Selv om modellene som ligger til grunn for Klimakalkulatoren er kompliserte og bygger på årevis med forskning, samt utallige datakilder, er den enkel å bruke. Arne Elias og Maria trykker inn organisasjonsnummeret sitt, og noen sekunder seinere sitter de med fasiten på datamaskinen. De trenger ikke taste inn en eneste opplysning, programmet henter selv nødvendig informasjon fra blant annet Skifteplan, Ingris, slakte oppgjøret og gårdsregnskapet. Klimakalulatoren henter nødvendig informa sjon om jordsmonn og klima fra Nibios databaser, mens leverandørenes kvalitetssystemer bidrar med informasjon om utslipp fra innkjøpte faktorer som kraftfôr, mineralgjødsel, diesel og strøm.

Det blir nok en stund til bønder sitter og sammenlikner Co2 ekvivalenter på fest, på samme måte som de sammenlikner avlinger i dag, men jeg håper mange vil ta verktøyet i bruk, sier rådgiver Harald Solberg fra Norsk Landbruksrådgiving, som også har tatt turen til gards denne dagen. Sammen med hundrevis av rådgivere, hovedsakelig fra NLR og Tine, har han fått opplæring i bruk av klimakalkulatoren, slik at han kan være sparringspartner for bønder som ønsker å redusere utslippene sine.

Offensiv holdning

Maria og Arne Elias er glade for at landbruket viser seg som en offensiv aktør på klimaspørsmål. Å tallfeste ting er et godt utgangspunkt for å gjøre endringer. Jeg er glad for at landbruket selv har tatt initiativ til denne kalkulatoren. Det viser at vi er offensive, at vi ønsker å bidra til reduserte utslipp og at vi ikke venter til lovgivende myndigheter trer ulike tiltak og reguleringer nedover ørene på oss, sier svineprodusentene.

Høye avlinger er bærekraftig

For kornprodusenter gir klimakalkulatoren utslippstall helt ned på skiftenivå. Beregningene viser at klimagassutslippene på Lund gård er lave sammenliknet med referansegruppa. Det skyldes at dere har høye avlinger og at dere utnytter gjødsla godt, slik at dere sitter igjen med mye korn per kilo nitrogen dere har brukt, forklarer Harald Solberg. Maria og Arne Elias forteller at de alltid har vært opptatt av å utnytte gjødsla best mulig. Vi er heldige som har møkk tilgjengelig og dermed kan redusere mengden mineralgjødsel. Det var også en enorm forbedring å gå fra tung gjødselvogn til slangesprederutstyr. Med slangesprederutstyr er vi mindre væravhengige, fordi utstyret er så lett. Lettere utstyr betyr mindre jordpakking. Ved å plassere gjødsla helt nede ved bakken, øker også utnyttelsesgraden, sier Arne Elias.

Delgjødsles med N-sensor

Hveten får grunnrasjon med gjødsel ved såing. Seinere i sesongen delgjødsles kornet. Da leier ekteparet inn entreprenør som kjører Nsensor i kombinasjon med gjødselspreder av typen Kverneland Geospread. Fordi vi ikke får betalt for proteininnholdet i bygg på samme måte som vi får i hvete, er overgjødsling mindre lønnsomt i bygg, forklarer ArneElias. I dag sås bygget med en kombisåmaskin, der en tar med hele gjødselbehovet samtidig. Ekteparet har vurdert å kjøpe en modifisert Rapidsåmaskin, som gjør at de kan tildele gjødsla mer presist også i bygget. Det er store forskjeller mellom søkkene og ryggene i åkeren. Med ny såmaskin kan vi ta med en noe lavere andel av totalt gjødselbehov ved såing, for så å lage tilfeldingsfiler i @farm og presisjonsgjødsle basert på disse filene seinere i sesongen. Alternativt kan vi bruke Nsensor i bygget også, oppsummerer bøndene.

God agronomi

At Arne Elias og Maria selv i tørkeåret 2018 fikk avlinger på 550 kilo i snitt per dekar, mener de at de kan takke tidligere generasjoner for. Her har det vært mange flinke agronomer i generasjoner. Det er godt drenert, jevnlig kalket, det har alltid vært tilgang på møkk og i tidligere år var det også grønnsaker i vekstskiftet, sier Arne Elias. Han legger til at det er naturgitte forhold for høye avlinger på bygdene rundt Mjøsa. At de som tar høyest avlinger har lavere klimagassutslipp, må ikke brukes som et argument mot landbruk i hele landet, for vi trenger bønder også i de områdene av landet hvor de naturgitte forutsetningene for landbruk er dårligere. For en trønder som er vokst opp med bratt terreng, små skifter og tung leirjord er det jo helt latterlig hvor bra jorda er her i området. Jeg kaller det blomsterjord, sier bonden, som på sikt ønsker å få både oljevekster og proteinvekster inn i vekstskiftet.

Utslipp fra fjøset

Klimakalkulatoren gir også Maria og Arne Elias oversikt over utslippene fra kjøttproduksjonen. Også her er det produksjonsresultatene i fjøset, fôreffektiviteten og utslipp fra gjødsla, som påvirker mest. Det er godt å vite at friske produktive dyr som utnytter fôret mest mulig effektivt, ikke bare er best for lommeboka, men også i et bærekraftperspektiv. Det kan bidra til enda sterkere motivasjon for å forbedre produksjonsresultatene, sier Maria. Hun tror de kan ha et visst forbedringspotensial når det kommer til gjødselhåndtering. Vi har flere naboer som ikke har tilgang på møkk i sin planteproduksjon. De totale klimagassutslippene både fra vår svineproduksjon og fra naboens planteproduksjon ville helt sikkert blitt redusert hvis de kunne bruke deler av husdyrgjødsla vår, sier Maria.

Godt forberedt

Ekteparet synes bønder får ufortjent mye negativ oppmerksomhet knyttet til matproduksjon. I motsetning til mye annen virksomhet som fører til klimagassutslipp, er matproduksjon helt nødvendig. Vi bønder lever jo av og i pakt med naturen og har derfor incentiver til å ta vare på ressursene våre, sier Maria. Ekteparet synes ikke det virker urealistisk at myndighetene vil stille krav om at all matproduksjon skal klimadeklareres i framtida, slik at forbrukerne kan lese på baconpakken eller melkekartongen hvor store klimagassutslipp maten fører med seg. Hvis vi kommer dit en dag, er det supert at vi allerede ligger i forkant, avslutter matprodusentene.