Skryt for kornhåndtering

Skryt for god kornhåndtering var den klareste (og nesten eneste) meldingen

Felleskjøpet-ledelsen fikk med seg fra et rolig, men godt besøkt eiermøte på Hadeland.

-Det var et godt møte med god stemning, sa en av de frammøtte til Samvirke. Det var en god beskrivelse. De rundt 50 medlemmene som møtte opp på Øvre Kjekshus gård på Gran virket fornøyd med orienteringen de fikk av styremedlem Else Horge Asplin. Det var i tillegg rundt 15 fra Felleskjøpet, både lokalt og sentralt. Før møtet var det omvisning i fjøset og orientering om drifta på gården, der de har både melkeku, melkegeit og melkesau, og blant annet driver eget ysteri.

Håper på mer moderate priser Asplin gikk gjennom den felles presentasjonen som gis på alle eiermøter. Da hun omtalte den kostnadsøkningen på driftsmidler, ba hun direktør for landbruksdivisjonen, Bjørn Stabbetorp, som også var til stede, orientere om situasjonen på kraftfôr.

– Det var samme dag som kretsmøtet her på Hadeland i fjor at vi fikk nyheten om krigen i Ukraina, og ingen skjønte vel helt konsekvensene, sa Stabbetorp.

Høyere priser på importerte råvarer og den sterke prisøkningen på norsk korn, som på langt nær ble kompensert med økt prisnedskriving, ligger bak prisoppgangen. I tillegg kommer energikostnader og generelt høyere priser «på alt». Stabbetorp viste til at den ekstraordinære ordningen med prisnedskriving på importerte karbohydratråvarer når prisene på verdensmarkedet overstiger de norske, bidro til å holde kraftfôrprisene mer nede enn hva som ellers ville vært tilfelle sist sommer. Men ordningen gjelder ikke andre importerte råvarer.

– Prisene har gått noe ned etter at korneksporten fra Ukraina gjennom Svartehavet ble gjenåpnet, og vi håper å se mer moderate priser framover, sa Stabbetorp.

Korn og beredskap Fra salen ble det gitt ros til Felleskjøpets kornhåndtering over mange år, og ikke minst i fjor høst da det var store avlinger på Østlandet. Samtidig ble Asplin spurt om hvordan styret og Felleskjøpet planlegger kornhåndteringen og hvordan en vil forholde seg til beredskapslagringen av korn som regjeringen har varslet.

– Det er kjempekjekt å høre skryt til folka våre som jobbet så enormt i en kritisk periode for å ta seg av alt kornet i høst. Det tar vi med oss, svarte Asplin.

Hun viste til vurderingen av at Stavanger Havnesilo ikke er et naturlig sted for framtidig kornlagring, og understreket at Felleskjøpet ikke kan stoppe reguleringsprosessen som er satt i gang i påvente av en beredskapsordning som en ikke vet hvordan vil bli organisert.

– Vi tenker at lagring og beredskap må knyttes mot områdene der vi produserer korn, og det er på Østlandet, og også mot produksjonsanlegg for mel og kraftfôr.

I styret er vi positive til at Felleskjøpet skal legge til rette for beredskapslagring, men vi må ha kompensasjon. Det er ikke den norske bonden som skal dekke kostnadene for en beredskap som det norske samfunnet trenger, sa hun.

Årsmøteutsending fra kretsen, Trond B. Holt, fulgte opp og viste til rapporten fra Landbruksdirektoratet som legger opp til at staten skal eie kornet på beredskapslager og legge lagring ut på anbud.

Rått gjødselsalg

I den lokale aktiviteten, ble det trukket fram at det ble solgt like mye gjødsel på Hadeland i 2022 som i 2021. Ikke mange områder kan vise til det etter den kraftige prisøkningen. Rune Flaten, som i fjor ble kåret til Årets ildsjel i Felleskjøpet, fikk mye av æren og applaus fra møtet. Felleskjøpet har også hatt sterk vekst i salg av drøvtyggerfôr på Hadeland.

Vedtektsendringer

Alle eiermøter blir orientert om at det er foretatt en gjennomgang av vedtektene med forslag om «språkvask», tilpasninger og mindre endringer som etter planen skal vedtas på årsmøtet.