Førsteslåtten førende for neste gjødsling

Når dette leses er mange i ferd med eller snart i gang med førsteslåtten. Biomassekart før slått og gode avlingsregistreringer, samt de nye mulighetene til å sende inn analyser av graset i forkant for å treffe med slåttetidspunktet, er til god hjelp for gjødslinga videre i sesongen.

På mange måter er førsteslåtten avgjørende for grasproduksjonen resten av sommeren. Har en lykkes med mengde og kvalitet, er mye av grunnlaget lagt for en god grovfôrsesong. Skulle en derimot ha «bommet», på grunn av vær eller andre forhold, er ofte noe av potensialet for sesongen tapt. Men det er ingen grunn til å gi opp om førsteslåtten blir dårlig, for graset har god evne til å kompensere i de neste slåttene.

– Når du skal planlegge videre gjødsling, bør du aller først skaffe deg oversikt over hva som har skjedd i førsteslåtten. Hvor mye fôr ble det? Hva har du av energi- og proteinavling? Hvis førsteslåtten har gitt en stor avling, har graset utnyttet gjødsla veldig godt. Det vil påvirke hvor «hardt» en skal gå til verks foran andreslåtten. Som hovedregel skal en følge gjødslingsplanen, men en må vurdere behovet opp mot næringen som er fjernet med avlingen. Her er det viktig å holde seg oppdatert om gjødselprisene så en kan ta riktige avgjørelser, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge.

Husdyrgjødsla har ikke alltid full virkning under førsteslåtten, slik gjødslingsplanen forutsetter. Ofte kan en få en «gratis» mereffekt av husdyrgjødsla til andreslåtten enn planen legger opp til, særlig med en kjølig vår og forsommer.

– En del bønder velger å øke mengden mineralgjødsel til vårgjødsling med 2-3 kg N/daa, og satse på at husdyrgjødsel kjørt ut om våren vil gi større virkning utover i sesongen. En slik korreksjon med større andel mineralgjødsel om våren, vil sikre rask nitrogeneffekt til førsteslåtten. Ved at en kutter ned tilsvarende på mineralgjødsel til senere slåtter, vil en ikke nødvendigvis bruke mer gjødsel i sum for hele sesongen, sier Rognlien.

Ikke gi opp!

– Hva kan en gjøre for å rette opp situasjonen hvis førsteslåtten ikke blir slik en hadde håpet?

– Da blir det desto viktigere å ta en god andreslått og en eventuell tredjeslått. Føler en at en har knapt med fôr etter førsteslåtten, er det naturlig å gjødsle med en «planlagt mengde pluss». Etter en svak førsteslått, har graset stor evne til å kompensere i andre- og tredjeslåtten. Det har vi sett tydelige eksempler på. Hvis en står i en situasjon der det vil være nødvendig å supplere med innkjøp av gjødsel, vil jeg igjen peke på at en må holde seg oppdatert og ta beslutninger ut fra de gjeldende prisene, sier Rognlien.

Mange hjelpemidler

Det kommer stadig flere hjelpemidler for å bestemme gjødselbehovet til andre- og tredjeslått. En finsnitter med avlingsregistrering og John Deeres HarvesLab gir mye informasjon om førsteslåtten, som mengde, tørrstoff, energikonsentrasjon og proteininnhold. Dette kan brukes til å lage en styrefil til gjødselsprederen for variert tildeling. I år har TINE også lansert en ny mulighet til å sende inn analyser av graset før høsting for å treffe riktig slåttetidspunkt. Også denne informasjonen kan brukes som en god kilde til å bestemme gjødselbehovet til påfølgende slått fordi analysen forteller hvor mye protein det er i graset og dermed hvor mye nitrogen som er tatt ut gjennom avlingen. Det samme kan biomassekart fra CropSat og Atfarm rett før slått, som i tillegg kan benyttes til å lage styrefiler for variert tildeling.

Generelt gjelder det å komme utpå med mineralgjødsla så raskt som mulig etter slått. Da er sporfølging på traktoren, for eksempel John Deeres AutoTrac, et verktøy for nøyaktig kjøring uten at en må vente på gjenveksten for å se sporene etter traktoren.

– I en digital verden med mange spennende muligheter, er det fremdeles helt avgjørende å stille inn viftesprederen riktig. Husk at det hjelper ikke med all verdens hjelpemidler, hvis ikke sprederen gir rett mengde gjødsel, understreker Rognlien.

Tidlig slått gir handlingsrom Grovfôr 2020-prosjektet som ble dratt i gang for fem år siden og videreføringen som nå skjer i «Økt norsk»-prosjektet, har ført til mye større oppmerksomhet rundt høsteregimer for å produsere et best mulig fôr. Et av de klareste rådene er å slå tidlig og vurdere flere slåtter. Ved å ta en tidlig førsteslått, får en ofte større tidsvinduer og bedre handlingsrom til å ta de neste slåttene til rett tid.

– Denne sesongen ser dessverre ut til å bli svært sen, og for mange kan det nok bli vanskelig med tre slåtter. I fjor så vi at det er fullt mulig å ta tre slåtter selv i fjellregionen med godt resultat. I år er det kanskje det kystnære jordbruket som har best mulighet for å satse på tre slåtter. Det er vist til at en ikke nødvendigvis tar større grasavling med tre enn med to slåtter. Men proteinavlingen blir mye større, og det åpner for å bruke andre typer kraftfôr med mer norske råvarer og som ofte er rimeligere, sier Rognlien.