Den beste beredskapen er en høyest mulig norsk matproduksjon

Totalberedskapskommisjonen la 5. juni fram sine forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan, og bør, innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg var så heldig å være med på arbeidet.

Den beste beredskapen er en høyest mulig norsk matproduksjon. Samtidig er Norge avhengig av å importere mat og fôrvarer. Siden vi ikke lenger kan være sikre på at de internasjonale forsyningskjedene fungerer like godt, trenger vi mer kunnskap om konsekvensene for norsk matsikkerhet når matproduksjonen i andre land svikter. Kommisjonen mener derfor at vi må kartlegge den egentlige matvareberedskapen. Norge må også styrke lagerholdet og utarbeide lageroppbyggingsplaner for mat­ og fôrkorn og andre kritiske innsatsfaktorer.

Tørken i 2018 ga oss et varsel om at klimaendringene er en saktegående krise og en global utfordring som gradvis utsetter samfunnet vårt for større press. Tørken på Østlandet og regnet i Trøndelag som vi så denne forsommeren, har vist oss at klimaendringene utfordrer oss stadig mer.

Som eier av kornanlegg får vi stadig spørsmål om vårt ansvar for beredskapslagring, blant annet knyttet til Stavanger Havnesilo og nå nylig i forbindelse med rivingen av beredskapssiloen på Frya i Gudbrandsdalen, som Felleskjøpet solgte for tre år siden etter at den hadde stått tom i 20 år. Til dette er svaret det samme hver gang. Beredskap er et samfunnsansvar og ikke bonden ansvar. Men vi er klare til å ta på oss oppgaver for samfunnet når det blir prioritert og betalt for.

Landbrukets viktigste oppgave i beredskapssammenheng er å holde produksjonskapasiteten oppe. Et kornlager har begrenset verdi i forhold til evnen til å produsere korn. Da handler beredskap snarere om å holde jord i hevd, og å sikre rekruttering av både bønder, landbruksmekanikere, veterinærer og andre fagfolk som vi er avhengige av. Vi i Felleskjøpet tar vår del av dette, og vi forsøker å bidra til at våre kunder, medlemmer og eiere er klare til sesong slik at de får gjort den jobben som må gjøres til rett tid. Og så kommer vi med avbøtende tiltak når det trengs, som for eksempel Formel Grovfôrmangel, som en løsning som gir svært gode resultater til melkekyr, ammekyr og ungdyr.

Samfunnets ansvar er å legge til rette for at landbruket får gjort jobben sin. Da er det viktig at jordbruksoppgjøret bidrar til at det blir lønnsomt for bonden å produsere mat, samtidig som samfunnet gir landbruket anerkjennelse for jobben som blir gjort av bonden.

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad

Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Eva Olssøn

Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo

Sigbjørn Vedeld

Eirik Navekvien Fotland

Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS

Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Karstein Brøndbo

Redaksjonen avsluttet: 26.06.2023

Neste nummer utkommer: 02.10.2023

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer:

Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte:

Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører:

Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.