Camilla satser på ammeku

GRUE: Camilla Bye

Rett nord for Kirkenær gjør Glomma en stor meandersving vestover. Sand og slam fra elva har blitt til god jord for korn og potet. Beskytta av flomverket i innersvingen ligger Gotland, som ikke må forveksles med den svenske øya med samme navn. Hit flytta Marit og Trond Arne Bye (58) med familie i 1995 og bygde etter hvert fjøs for rugeeggproduksjon for 7500 høner og 600 haner.

Dattera Camilla ble 21 år før ho hoppa av fra lektorutdannelse til agronomi og ønska seg ammeku etter en inspirerende tur til Canada på slutten av studiet. Da inviterte Trond rådgivere fra Nortura. De kom uka etter, og Trond bygde amme­ kufjøs. Det ble ferdig i 2016, samtidig som Camilla leverte bacheloroppgave på Blæstad om alternativt driftssystem for ammeku på Mellem gård. Oppgaven skisserer løsninger som vi kommer tilbake til.

På vei mot bondeyrket

Camilla får jobb som potetrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving etter Blæstad, og jobber ved siden av med ammeku, rugeegg og annet gårdsarbeid. Hun har planer om å bli bonde, melder seg inn i Bondelaget, registrerer seg i Brønnøysund og melder seg inn i Felleskjøpet på nyåret i 2020. Med ung­bonde­bonus overtar hun ansvaret for ammekua og begynner å kjøpe kraftfôr og tilskuddsfôr til kyr og okser. Den tidligere tevlingslederen i Bygdeungdomslaget blir tillitsvalgt for Åsnes, Våler og Grue i Felleskjøpet i mars 2020. Samboer med gård på andre siden av Glomma og jobb som flymekaniker og ei lita jente på 7 måneder i leikegrinda på fjøskontoret viser at livet er bra og hektisk.

– Ho våkna hver andre time i vinter, så da fikk jeg sjekka de fire kameraene i fjøset samtidig, smiler Camilla og innrømmer at det kan være krevende å få hvilt nok, siden en god del av jobben må gjøres etter leggetid for den lille, som selvsagt også kameraovervåkes.

– Planen er å overta hønene når vi får barnehageplass til høsten, og så overta jorda til slutt, sier Camilla, som er glad for at pappa Trond fortsatt er aktiv og at flere stiller opp når det trengs. Barnevogna er med mange steder, rauting går fint, men støvete arbeider med fôring og traktorkjøring passer ikke sammen med småbarn. Fast jobb har også føltes som en sikkerhet i forhold til å være bonde i det permisjonen går mot slutten og samboeren Tor Einar Søråsen starter sin pappapermisjon.

Gode beiteressurser

Langs Glomma har gården 250 dekar kulturbeite med grei vannforsyning. Arealet er satt av til ku med unge okser, som ikke kan gå på utmarksbeite når de blir store (over 6 måneder). Men med 30 oksekalver av 47 kalvinger i vinter går ikke beitekabalen opp i år, og noen okser må derfor avvennes før beiteslipp. Kyr uten kalv og med kvigekalver kjører familien til Vestmarka, der de har tilgang til 56 000 daa utmark, 6 km fra gården fra grensa til Nord­Odal mot Åsnes kommune. Her er det nye gjerder, men også noen eiendommer som ikke kan beites. Camilla satser derfor på Nofense og elektroniske gjerder som ho kan tegne på telefonen.

– Har du lagt inn ei grense i luftegården? Pappa Trond spør en dag alle kyrne har lagt seg på den ene sida.

– De må trenes på å høre etter før de slippes til skogs, forklarer Camilla. Hun er glad for at beitelaget fikk penger til 16 ekstra klaver, som hun kan låne og ha styring på en stor andel av besetningen. Det reduserer risikoen for rømming og er også bra dyrevelferd. Systemet holder styr på hvor dyra er, og Camilla deler link til kartet til bærplukkere og hundetrenere som vil unngå dyra.

Klare for utkjøring Luftegården er nesten tom når Samvirke er på besøk 2. juni, for dyra er stengt inne i fjøset og sortert for utkjøring til de forskjellige beitene. Dyra er utålmodige og rauter mer enn vanlig når dyrehengeren parkeres i enden av fôrbrettet. Camilla og hjelpekarene hennes sikrer med grinder og lettgrinder, og pålessinga går pent og rolig. – De er vant til dette, men man vet aldri om det er noen som setter seg på bakbeina, sier Trond Arne Bye.

ASTRID: – Dette er Astrid. Ho er den første kalven som er født i denne besetninga, så ho blir nok boende her, ler Camilla Bye, som synes det er lettere å få et personlig forhold til storfe enn fjørfe.

GIDOLOR: – Dette er han Gidolor, han kjøpte vi i vår. Han er ny avlsokse i denne besetningen, men en gammel kar.

SLAKTEMODNE: – Dette er oksene på 15-16 måneder som er klare for slakting om et par uker.

Biff til neste grillsesong

Lokalt salg av grasfôret Aberdeen Angus fra egen nedskjæring og salg av hele slakt kunne gitt høyere dekningsbidrag i ammekuproduksjonen. Det viste Camillas egen markedsundersøkelse fra oppgaven på Blæstad. Kjøkkensjefen ved Skaslien Gjestgiveri med restaurant og catering på Kirkenær var spesielt positiv til grasfôret kjøtt fra Aberdeen Angus.

Disse planene har det hittil ikke blitt tid til, men samboerparet håper at det etter hvert skal bli to arbeidsplasser på gården. – Samboeren liker heldigvis ku han også, selv om han bare har drevet med planteproduksjon, smiler Camilla. Ho er veldig glad i kua, og har hittil satsa på Charolais, krysninger og litt Simmental. Tyngre raser vokser raskere. Konsentrert kalving i januar til mars, full framfôring på godt grovfôr (0,92 FEm/kg TS på førsteslåtten i fjor) og Formel Biff 4+ etter appetitt til 7 måneders alder skal gi best pris på kjøttet i slutten av juni neste år.

Kyrne får ammoniakkhalm, ammekukonsentrat samt vitaminer og mineraler i pulvervarianten på fôrbrettet i innefôringsperioden. Kalvene får kraftfôr i automater ute på innmarksbeitene, mens de på utmarksbeite bare får mineraler og noe kraftfôr i bøtte. Kvigene får litt dårligere grovfôr enn oksene og ikke kraftfôr etter november for å unngå fett­trekk, mens oksene får 5­6 kg kraftfôr pr. dag etter 10 måneder. Framfôringstida blir da lik for okser og kviger.

Satser på avl

Vi har en bra gjeng med kalvemødre etter litt utsortering, og de ordner seg som regel veldig bra med kalven uten hjelp i et miljø der vi prøver å etterligne naturen bak lukka dører, sier Camilla. Hun hjelper noen kalver som ikke får seg mat, men minner samtidig om at man aldri kan stole hundre prosent på mødrene. Selv etter flere kalvinger kan noen slå seg vrange. SenseHub aktivitetsmåler fra Os Id på alle stambokførte dyr sikrer god kontroll med brunst, semin og også varsel om unormal oppførsel hos syke dyr, f.eks ei ku med jurbetennelse og ei anna med tilbakeholdt etterbyrd.