Okuku
Odderøya kunst & kultur - en tydelig attraksjon på Sørlandet
Innhold Innledning 4 Vårt fremspill i forhold til overordnede planer
5
1. Tematisk innhold
6
2. Lokalisering og tilgjengelighet
10
3. Bygg/innpakning
16
4. Drift
24
Kunnskap
Formidling/historiefortelling Pedagogikk Utstillingsteknikk Faglig nettverk/forskning Troverdighet
LOKALISERING LOKALISERING Landskapsrom Infrastruktur Folketetthet Lokalt nettverk Samspill/synergi Stedsutvikling
BYGG BYGG Landskapsrom Infrastruktur Folketetthet Lokalt nettverk Samspill/synergi Stedsutvikling
DRIFT DRIF T
KOMMERSIALISERING KO MMERS IALISER ING
A Informasjon TEM Historie
TILGJE TILGJENGELIGHET NGELI GHET
INTELLEKTUELT PÅFYLL YLL INTELLEKTUELT PÅF
TEMA A TEM
ININNPAKNING NPAKNING
Oppsummering 26
Organisering Eierskap Ledelse Personalutvikling Salg og markedsføring Service Gjenkjøp
side 3
Innledning I dette prospektet presenteres en visjon for utvikling av det kreative miljøet på Odderøya. Vi er en gruppe av etablerte kunstnere og aktører innenfor kulturbasert næring som er etablert på øya med egen virksomhet. Vi har alle opplevd forskjellige utfordringer ved å etablere virksomhet på øya og ser at mye kan gjøres for
å få til en bedre utvikling av tilbudet både for brukere og publikum. Det kreative miljøet på Odderøya har potensial i seg til å bli en betydelig attraksjon på Sørlandet. Det som kan utvikles på Odderøya må sies å være unikt, selv i Europeisk sammenheng. Øya kan bli et populært tur og reisemål for lokalbefolkning og turister med sans for kunst, kultur og gode opplevelser.
Vi ønsker å utvikle et profesjonelt opplevelsestilbud som spiller på lag med de kvaliteter og begrensninger som ligger til grunn i et høyt verdsatt og sårbart område for Kristiansands befolkning.
Vi er overbevist om at Odderøya med det kunstneriske og kreative miljøet har potensial til å bli en tydelig og svært spennende attraksjon på Sørlandet. I dette prospektet prøver vi å sette ord på hva vi mener må til for å videreutvikle dagens miljø og legge grunnlaget for en fremtidig attraksjon med en egen identitet – konsentrert til byggene som ligger langs bakken fra Flaten og opp til toppen av øya.
Dette prospektet tar utgangspunkt i Naturexpo sin modell for attraksjonsutvikling som bygger på en erkjennelse av at det er 4 pilarer en attraksjon er tuftet på. For å rydde i dette fagområdet og bidra til at både leseren og vi selv kan utvikle en felles forståelse for utfordringen vi står i, har vi utarbeidet dette prospektet med fokus på disse 4 pilarene: 1. Tematisk innhold 2. Lokalisering/tilgjengelighet 3. Bygg/innpakning
Vi håper det vi her legger frem kan være til inspirasjon for alle som ønsker en videre utvikling av dette miljøet på Odderøya. God lesning! Kristiansand, 15. november 2012
4. Drift
side 4
Vårt fremspill i forhold til overordnede planer Geografisk avgrensning Før vi i dette prospektet går nærmere inn på hvordan Tankene som legges frem i dette dokumentet fokuserer på området vi ønsker å videreutvikle det kreative miljøet på øya som strekker seg fra innerst på Flaten og langs hovedvegen opp til til et opplevelsesprodukt, ønsker vi å presisere at vår toppen av øya (se ill.). visjon ikke vil være i konflikt med eksisterende planer for øya. Vi ønsker å bygge videre på eksisterende tanker, Det regulerte museum- og festivalområdet og samtidig ta et sterkere grep om utviklingen. I dette Vi er åpne og positive til festivalområdet og flytting av Vest-Agder kapittelet kommenterer vi hvordan vi stiller oss til andre museet til øya. Begge tilbudene kan være med å bygge opp elementer og interesser på øya. besøksgrunnlaget for videre utvikling av det kreative miljøet på
øya. Vi ønsker naturligvis å inkludere kunstnere og kulturbasert næring som i dag holder til innenfor det definerte museums- og festivalområdet. Natur og dyreliv
Øyas natur med sitt dyre- og planteliv må bevares. Vårt ønske er å utvikle et tilbud som ivaretar og forsterker disse kvalitetene. Odderøya som tur- og rekreasjonsområdet
Vårt tilbud vil være et tilskudd til øya som tur- og rekreasjonsområde og tilføre en større variasjon, samt et mer tydelig, komplett og profesjonelt drevet tilbud. Militærhistorien
Vi mener øyas militære historie og alle forsvarsverkene rundt på øya er en unik mulighet til å skape spennende opplevelser og god formidling. Silokaia og ny veiforbindelse opp på øya
Fremtidens beboere på Silokaia kan få det kreative miljøet på øya som sin spennende bakhage. Den nye veiforbindelsen som er planlagt fra kaia og opp innerst på Flaten vil øke tilgjengeligheten og bedre logistikken for festivaler, museet og det kreative miljøet. Man vil få et bilfritt området fra krysset Østre- og Vestre Strandgate som går helt inn til område 6. Dette ser vi som et grunnleggende og svært viktig grep for videre utvikling av hele øya. = området vi fokuserer på
side 5
1. Tematisk innhold Den første pilaren i attraksjonsutvikling handler om hvilket tema attraksjonen er tuftet på. Tema og innhold kan i seg selv være så sterkt og interessant at det tiltrekker seg et publikum. I dette tilfellet handler tematikk om hvilke kunstnere, kunstformer og kreative næringsaktører som skal utgjøre miljøet på øya. Så langt har svært mange forskjellige aktører etablert seg. På Odderøya er det i dag over 90 leietakere.
Hvilke aktører som er etablert så langt Miljøet kan grovt deles inn i flere kategorier. Musikere, billedkunstnere, kunsthåndverkere, performancekunstnere/skuespillere, forfattere, og øvrig kulturbasert næring. Alle sammen er viktige aktører i et blomstrende, variert og kreativt miljø.
INTELLEKTUELT PÅFYLL FYLL INTELLEKTUELT PÅ
TEMA A TEM Historie
A
TEM
Informasjon Kunnskap
Formidling/historiefortelling Pedagogikk Utstillingsteknikk Faglig nettverk/forskning Troverdighet
side 6
side 7
Hva som kan og bør komme...? I tillegg til dagens leietakere er det ønskelig med flere aktører. Spesielt ønsker vi flere som driver med virksomhet som kan være en opplevelse eller et tilbud til publikum. I denne kategorien finner vi for eksempel følgende aktører som spennende tilskudd til miljøet: »»
Glassblåser
»»
Smie
»»
Trearbeid
»»
Knivmaker
»»
Grafitttikunst
»»
Gamle kunstformer som for eksempel gyldenlær..
»»
Scenekunst
»»
Vev
»»
Barneteater
»»
Restaurering
»»
Gallerier
»»
og så videre...
Målet bør være å etablere stor bredde og en lav terskel for besøkende. Du skal ikke behøve å være kunstekspert for å besøke verkstedene og atelierene på Odderøya. Hvilke aktører bør få innpass på øya i fortsettelsen?
Vi mener at det i fortsettelsen bør fokuseres sterkere på at leietakere i en eller annen form ”gir noe tilbake” til publikum/brukere av øya. Enten ved å åpne atelierer, deltakelse under Odderøya Open eller for eksempel tilby kurs eller workshops. Aktører som evner å innvolvere og la publium delta i skapende arbeid, bør stå høyt på ønskelista over fremtidige leietakere.
side 8
side 9
TILGJ TILGJENGELIGHET ENGEL IGHET
LOKALISERING LOKALISERING Landskapsrom
2. Lokalisering og tilgjengelighet Den andre pilaren i attraksjonsutvikling handler om hvor attraktiv lokaliseringen er i seg selv.
Infrastruktur Folketetthet Lokalt nettverk Samspill/synergi Stedsutvikling
Odderøya har med sin beliggenhet og sine naturgitte kvaliteter allerede en betydelig tiltrekningskraft på publikum. Daglig, året gjennom kan man observere gående og joggende som bruker øya som rekreasjonsområde. I helger og høytider kan det til tider være flere hundre brukere daglig. Arrangementet Odderøya Open i begynnelsen av juni og slutten av november samler flere tusen mennesker over en helg. Naturkvalitetene og den umiddelbare nærheten til Kvadraturen med øvrig kulturtilbud gjør øya helt unik i en europeisk sammenheng. Hvilken annen by i Europa kan skilte med en øy bestående av slike naturkvaliteter i gangavstand fra sentrum? Som attraksjon ligger øyas kvaliteter allerede til grunn. Det man fortsatt kan arbeide for er å styrke lokaliseringen ytterligere gjennom å videreutvikle tilgjengeligheten gjennom bedret infrastruktur og tilrettelegging. Her presenterer vi noen mulige tiltak som kan styrke Odderøya som attraksjon med hensyn til tilgjengelighet.
En sentralt plassert informasjonsinnstallasjon, som forteller om nærliggende attraksjoner, vil gi et mer målrettet publikum.
side 10
Hovedveien
Parkering
Hovedveien opp til toppen av øya skal i følge eksisterende planer være tilgjengelig for biltrafikk. Det vil være viktig for alle aktører at den fortsatt blir det, men da bør et langsiktig mål for denne veistrekningen være at det etableres fortau på den ene siden av veien. Det vil være ønskelig helt fra Silokaia og helt opp til den store parkeringsplassen ved Mannskapsmessa. Det bør også være fartsdumper og 30-sone hele veien opp. Slik det er i dag forringer biltrafikken opplevelsen for gående på denne turen.
Det bør være et langsiktig mål at biler kan parkeres slik at de i minst mulig grad blir synlige for publikum. Ved flere av byggene kan det ved en bevisst tilrettelegging etableres parkeringsplasser som ikke ligger midt foran bygningene. For øvrig bør arbeidstakere på øya i størst mulig grad bruke kollektivtilbud eller sykkel til og fra arbeidsstedet på øya. Ved videre utvikling bør biltrafikken begrenses så mye som mulig. Inntil et friluftsmuseum blir etablert på Flaten og ny vei opp fra Silokaia anlegges, bør bommen som stenger innkjøring på toppen av parkeringshuset fjernes eller flyttes slik at disse parkeringsplassene kan avlaste dagens parkering på Flaten. Det bør også skiltes tydeligere til parkeringshuset bak Kilden.
Odderøyabussen
Får vi utviklet dette området slik vi ønsker bør det på sikt etableres et originalt buss- eller transporttilbud mellom sentrum og toppen av Odderøya. I sommermånedene burde for eksempel en dekorert lavgulvsbuss kunne kjøre skytteltrafikk på strekningen. Om bord kunne man tilbudt kunstopplevelser, musikk og/eller guiding. (Citytrain kunne vært et alternativ, men etter det vi vet er bakken opp til øya for bratt). Gondolbane
Et langsiktig mål og en noe hårete visjon for prosjektet kan være at det bygges en gondolbane fra den planlagte cruise-kaia på Lagmannsholmen og opp til toppen av øya. Landskap
Til tross for at Odderøyas venner driver en utstrakt og prisverdig hogst og rydding på øya er øya likevel mange steder i ferd med å gro igjen. Enkelte plasser kan det med fordel hugges enda flere trær som vil gi bedre utsikt mot sjøen både mot øst og vest. I tillegg kan det ryddes rundt flere av bygningene og skapes mange flere trivelige uteplasser.
side 11
Identitet og miljøskapende elementer
Vi tror det er mulig å utvikle en klarere identitet og en triveligere publikumsprofil for det kreative miljøet ved å gjennomføre for eksempel følgende prosjekter på sikt: »»
Belysningsprosjekt – gjøre deler av Odderøya til et attraktivt turområde også i den mørke årstiden
»»
Landartprosjekt – skulpturer og installasjoner
»»
Utplassering av rasteplasser – benker/sitteplasser med egenutviklet design
»»
Kunst og kultur for helse; et trenings- og kompetansesenter
»»
Naturlabyrint
»»
Naturstier
»»
Dagens vei – fjellskjæringa mellom fiskebrygga og kommandanthøyden MÅ gjøres noe med
»»
Bidra til å synliggjøre militærhistorien gjennom kunstprosjekter
»»
Gatekunst
»»
Odderøya Art Spirit Festival
En kan enkelt markere adkomstveier til øya ved for eksempel å male trappa som går opp til Flaten langs parkeringshuset ved Kilden (slik som kunststudenter gjør på dette eksempelet fra Beirut). Eller kanskje utvikle dagens triste og trafikkfarlige vei langs Kommandanthøyden til en hyggeligere opplevelse?
side 12
”Pamfilihuset” av Anne Kathrine Solbakken og Elisabeth Kristensen
”Slow gift” av Anna Berthelsen
Kreative hoder trenger ikke nødvendivis store budsjetter. Her er eksempler på hva øyas egne kunstnere utfører med enkle midler ”Slow hands” av Anna Berthelsen
+ et lite eksperiment med Haubitz Hall....
side 13
side 14
side 15
ININNPAKNING NPAKNING
3. Bygg/innpakning BYGG BYGG Landskapsrom Infrastruktur Folketetthet Lokalt nettverk Samspill/synergi Stedsutvikling
Den tredje pilaren i attraksjonsutvikling handler om hvordan man med utgangspunkt i tematikk og lokalisering skaper en innpakning. Bygningsmassen på Odderøya er i stor grad gitt, med utgangspunkt i bygningene som stod igjen etter Forsvaret. Likevel tenker vi at det bør være mulig å se på muligheten for enkelte fasadeendringer og mindre ombygginger som kan gjøre bygningene mer innbydende og publikumsvennlige. I tillegg bør det vurderes hvordan enkelte av dagens bygg kan omdisponeres og tas i bruk til en mer aktiv og utadrettet bruk. I fortsettelsen presenterer vi kort noen tanker rundt hvert av de mest sentrale byggene langs hovedveien i bakken opp mot toppen av øya. Innimellom tar vi et skråblikk på uteområder langs denne hovedveien. Steder som vi mener også bør utvikles i fremtiden. Bygg 44 og 45
Disse husene kunne vært mye synligere om det var ryddet en del vegetasjon langs veien. Med utendørs oppgradering og fremtidig prioritering av utadrettede leietakere på gateplan så kan dette bli et mye mer attraktivt miljø som slår an tonen for hva som skal skje videre opp i området. side 16
Bygg 55
Barnehagen
Fasaden mot veien burde her kunne gjøres mer innbydende. På sikt bør leietakere med utadrettet virksomhet prioriteres på gateplan i alle bygg med fasade mot veien.
På lengre sikt tenker vi at det ikke vil være naturlig å ha en barnehage lokalisert til dette området. Her finnes det store muligheter for utvikling, om barnehagen en gang flytter. Kanskje Kristiansand kunne fått sin egen forskole til kunstakademiene lokalisert her i fremtiden. I dag må man til Kragerø eller Stavanger for å finne slike skoler. Lokalene kunne også fungere som kveldsundervisning for både barn og voksne. Sammen med nærliggende bygg utgjør dette stedet en arena som sammen med arealet like øst for veien kan åpnes noe opp og utvikles til det første kjerneområdet for publikum. Bakken flater her ut og inviterer til et stopp. Vannspeilet nede til venstre, utsiktspunktet mot byen bare 50 meter mot nord, samt sjøgløtt mot øst bør utnyttes til mer tilrettelegging for at publikum kan bruke tid i området. Opparbeiding med benker, grillplass, lekearealer, osv.
side 17
Bygg 58
Denne blokka er kanskje et av de tristeste byggene i dag. Fasaden mot vegen bør her oppgraders betraktelig samtidig som arealer vendt mot veien bør leies ut til utadrettet virksomhet. Enkel ombygging av fasaden med større grad av vindusflater bør vurderes.
Bygg 102 – Studio 102
Her er det allerede skjedd mye og kunstnere med utadrettet og publikumsvennlig profil har etablert seg. Et godt eksempel på ønsket utvikling.
side 18
Sandhaugplassen – sand- og isskulpturarena
Denne plassen er i dag et grelt eksempel på hvordan man kan bygge ned turopplevelsen for publikum på øya. Her må det utvikles en alternativ bruk. Kanskje plassen kunne gitt plass til et nybygg på sikt, eller arealet burde i det minste vært utnyttet til aktiviteter. Kanskje de besøkende selv kunne øvd seg på sandskulpturer og isskulpturer her under veiledning av profesjonelle skulptører?
side 19
Gressletta inn til venstre
Denne gressletten inviterer også til en eller annen form for aktivitetsarena, eller markedsplass for den saks skyld. Kunne dette vært et sted som ble gruset opp og tilrettelagt med enkle, åpne og overbygde boder, som store deler av året kunne danne et tun med rasteplasser/grillplasser for turgåerne i surt vær? En arena som kunne vært benyttet av bedriftsgrupper som har et ”opplegg” før de skal på julebord i Mannskapsmessen, eller man kan invitere gjesteutstillere som får hver sin bod under Odderøya Open.
side 20
Plenen på toppen
Bygg 143 - Kunstsalongen SA
Arealet på flatene rundt parkeringsplassen ved Mannskapsmessa inviterer også til rekreasjon og opplevelse. Her kan man se for seg lekeapparater utviklet av kunstnere, minigolfbaner utviklet av kunstnere, eller en skulpturpark. Poenget bør være å utvikle et sted som barna kan bruke tid og stortrives mens mor eller far besøker atelierene.
Dette huset er det bygget på øya som har kommet lengst i å utvikle et skikkelig og profesjonelt publikumstilbud innen kunst og kunstformidling.
BYGG 100 - mannskapsmessa
Naturexpo har gjort veldig mye med Mannskapsmessa, men har mange planer for videre utvikling av dette bygget. I tillegg til å huse verksteder og kontorplass til 8 personer på dagtid er det blant annet etablert selskapslokale som leies ut i helgene. Sommeren 2012 ble det arrangert bryllup i disse lokalene nesten hver eneste helg fra mai til september. Her ser man mulighet til å utvikle bygget videre slik at det for eksempel kunne vært drevet en søndagsbuffé for besøkende i området. Selskapslokalet har en fantastisk utsikt over byen og havnen og bør være et sted som flest mulig får gleden av å oppleve.
side 21
Bygg 136 - lagerhallen
Den røde lagerbygningen er kanskje en av de mest spennende byggene på øya slik vi ser det. I dag leies dette bygget ut som lager, hovedsakelig til Penelope Film. Vi mener at dette bygget burde vært utviklet til et svært fleksibelt og publikumsvennlig areal. Med sine 400 kvm i grunnflate ligger det her til rette for å skape et flerbrukshus der man kan ha galleri, invitere til workshops, ha kunst/brukskunstmarked to ganger i året(sommer og advent). Noe á la Villvinmarkedet i Risør. Man kan benyttet deler av bygget til et større fellesverksted der kunstnere og bedrifter kunne leid seg inn for kortere perioder. En liten del kunne vært isolert og innredet til toaletter og personalrom. En del kunne inneholde to leiligheter som kan leies ut til eksterne kunstnere som blir invitert til Odderøya for å holde kurs, lage skulpturer, landart, osv. med utgangspunkt i dette verkstedet.
side 22
Bygg 116 - Galleri Haubitz (Kristiansand Studieateliér)
Bygg nr…..(hemmelig) kommandosentralen
Huser i dag en rekke aktiviteter innen tegning og maleri. Det arrangeres croqui og akttegning en gang i uken og fra tid til annen salgsutstillinger.
Bygg nr 135 - Haubitz Hall (den gamle kinoen…)
Leies av Morten Øvensen Martens og huser musikkaktiviteter.
Bygg nr 137
Atelier for kunstmaler Alf Huseth og glass- og billedkunstner Tone Tjønniksen.
Nesten helt øverst på øya ligger et til nå bortgjemt betongbygg som danner portal inn til forsvarets gamle festning/fjellanlegg øverst på øya. Bygget står i dag kun og forfaller, men har noen åpenbare og helt unike kvaliteter. Det trenges renovering og fjerning av soppangrep, men med en hel nedlagt gymsal på 140 kvm, kan dette bli et fantastisk rom for arbeid med større kunstinstallasjoner. Bare kreativiteten setter grenser for hvilke spennende bruk fjellanlegget bak kunne vært utnyttet til. Uansett vil det være viktig at publikum får tilgang til dette originale og spennende bygget.
side 23
4. Drift KKOMMERSIALISERING OMMER SIALIS ERING
DRIFT DRIF T
Organisering Eierskap Ledelse Personalutvikling Salg og markedsføring Service Gjenkjøp
Den fjerde og siste pilaren i attraksjonsutvikling handler om hvordan man driver attraksjonen. Driftsutfordringer
Den avgjørende faktoren for å få suksess med videre utvikling av denne delen av Odderøya vil være hvordan miljøet organiseres og drives. Prosjektet står overfor mange utfordringer knyttet til drift som må ivaretas i fremtiden. Det må etableres en prosjektledelse/ administrasjon som kan arbeide for og utvikle miljøet på øya til en attraksjon. Her er noen eksempler på oppgaver som må løses: »»
Etablere et bindeledd mellom alle aktørene på øya
»»
Bli kontaktpunkt mot byens øvrige profesjonelle kunstmiljø
»»
Markedsføring av miljøet via nettportal, facebook, brosjyremateriell, osv.
»»
Planlegging og gjennomføring av arrangementer som Odderøya Open i tillegg til nye arrangementer
»»
Bistå kommunen når det gjelder strategisk og offensiv utleiepolitikk i tråd med visjonen for miljøet
»»
Arbeide for klare, enhetlige og forutsigbare økonomiske rammebetingelser rundt leiekontraktene
»»
Samarbeide med Odderøyas Venner og andre om prosjekter som gagner publikum, kunstmiljøet og øya for øvrig
»»
Representere miljøet i prosjektet Odderøya Utvikling
»»
Få et eget organisasjonsnummer slik at man kan søke prosjektmidler fra forskjellige bidragsytere. For å arbeide med disse utfordringene mener vi at disse oppgavene bør ligge i et ideelt aksjeselskap eller en stiftelse. Det må være ideell virksomhet for å sikre en bred oppslutning fra det offentlige og blant idealister som Odderøyas Venner.
side 24
Utleiepolitikk
@ Organisering
Vi tror hovednøkkelen til utvikling av miljøet på øya ligger i hvordan økonomien rundt leieforholdene organiseres og i hvordan kommunen vil prioritere oppfølgning av miljøet de kommende årene (Kommunens Kulturstrategi).
I dag er det ca 90 leietakere etablert i området som til sammen betaler i overkant av kr 3 000 000,- i leie til Kristiansand Eiendom. I denne økonomien ligger, etter vår oppfatning, den største muligheten og det beste grunnlaget for å få til en videre utvikling.
Grovt sett ser vi to mulige løsninger der alternativ 2 er vår klart ønskede modell:
1. Kristiansand Eiendom skiller ut leieinntekter og utgifter knyttet til drift av bygningene i et eget prosjektregnskap/rapport som kan legges frem offentlig hvert år. Samtidig instrueres Kristiansand Eiendom til at overskudd i dette regnskapet skal pløyes tilbake i utvikling av bygningsmassen og/eller infrastrukturen i området.
2. En annen og enda bedre løsning ville vært om politikerne hadde tatt skrittet og leid ut bygningsmassen i området for en symbolsk sum til et eget ideelt aksjeselskap. Et selskap som får frihet til å bruke bygningsmassen og leieinntektene som et aktivum i utvikling av miljøet. Et slikt aksjeselskap kunne da med basis i leieinntektene ansatt en daglig leder for Okuku.
AS
Dette selskapet kunne vært motoren i en strategisk utvikling av miljøet. Med en slik modell kan man få et sekretariat som kan finansiere og drifte arrangementer som Odderøya Open, utvikle tilbud til cruisegjester, være prosjektkoordinator, osv. Et slikt ideelt AS eller stiftelse kunne f.eks vært eiet av kommunen og fylkeskommunen i felleskap.
. w . w . Org.w nr. side 25
Oppsummering Vi mener at en satsing på kunst- og kulturmiljøet på Odderøya vil være et viktig element i utviklingen av Kristiansand som turist- og kulturby de kommende årene. Okuku og øya for øvrig, kan bli et reise, besøks- og rekreasjonsmål for langt flere enn de som besøker oss i dag. Fremtidens turister vil komme til Kristiansand av flere årsaker, og det er en rekke aktører i og rundt byen som kan trekke fordeler av det. For lokalbefolkningen blir det et forbedret kulturelt nærtilbud og for handelstanden betyr økt besøk høyere omsetning. Næringslivet har slått fast at et høyt utviklet kulturliv gjør det enklere å skaffe riktig kompetanse til regionen. Det samme gjelder universitetet, som også blir mer attraktivt for studenter. Hotellene og transportnæringen vil øke sine inntekter som resultat av flere mennesker, og for turistnæringen generelt er økt besøk og gjenbesøk et uttalt ønske. Okuku, Odderøya kunst og kultur, vil sammen med museums- og festivalområde på Odderøya skape betydelige ringvirkninger for alle de ovenfor nevnte næringer og antagelig flere til.
side 26
Uansett driftsmodell som velges for utvikling av miljøet på øya så er det avgjørende viktig at man snarest får på plass en administrasjon som kan starte arbeidet med en strategisk utvikling i miljøet. Vi som står bak dette dokumentet er klar over at det finnes forskjellige interesser blant dagens leietakere i forhold til hvordan miljøet bør utvikles. Noen leietakere ønsker minst mulig forstyrrelser og vil ha arbeidsro på Odderøya. Andre ønsker å drive en utstrakt virksomhet rettet mot publikum. Det er veldig viktig å ivareta denne variasjonen og alle disse gruppene må tas hensyn til gjennom en bevist utleiestrategi. En administrasjon som arbeider for miljøet må evne å ivareta og bygge opp om virksomheten til alle leietakerne på øya. Med dette går utfordringen til politikere, næringsliv, kulturlivet og befolkningen generelt om å støtte opp om utviklingen av et av byens aller største aktivum - Odderøya. Vi kaller prosjektet OKUKU - Odderøya kunst og kultur og prosjektgruppen har bestått av: »»
Anne Kathrine Solbakken, Primus motor i Odderøya Open
»»
Siri Årdal, Kunstsalongen SA
»»
Jarle Thorkildsen, Naturexpo AS
Okuku.no
Odderøya kunst & kultur
- en nydelig attraksjon i Kristiansand