Aktuell Kunst 02/2006

A KT U E L L

KUNST løssalg kr 66,-

N R 2 2 0 0 6 53 Å RGA N G

månedens kunstner

– elling reitan

eksklusive kunsttilbud til deg – elling reitan runi langum dagfinn knudsen jan brænde fredrik qvale bjarne melgaard

bak kulissene – trond giske

Leder

Innhold

Kjære medlem.

Du er nå i ferd med å ta del i Kunstklubbens offensive satsning på et rikere Aktuell Kunst. Vi håper du er fornøyd med den nye logoen, formatet, papirkvaliteten og ikke minst innholdet. Magasinet er utvidet og vi har ryddet plass til mer redaksjonelt kunststoff. Vår visjon er at Aktuell Kunst skal bli bladet du legger på stuebordet, tar opp igjen både to og tre ganger og flytter videre i en samleperm.

I tillegg til mye nytt redaksjonelt stoff, vil du få et utvidet og bedre tilbud av god norsk og internasjonal grafikk. Du bestiller bildet du ønsker enten via Internett, ved å ringe oss eller ved å sende inn bestillingskupongen i midten av bladet.

Vår nye kulturminister Trond Giske har lovet at innen 2014 skal 1 % av statsbudsjettet gå til kultur. Det er 200 millioner kroner mer på kulturformål enn hva Valgjerd Svartland Haukeland fikk å rutte med. Før valget la nemlig de rød-grønne opposisjonspartiene fram en alternativ kulturmelding, et kulturløfte med 15 konkrete punkter, deriblant løftet om innføring av en kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte til den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, økt satsing på scenekunst, kulturkort for ungdom og økt utsmykking av offentlige rom. Aktuell Kunst har møtt Trond Giske, trolig en av mennene med mest makt over norsk kunstliv. Kulturministeren sparker i gang vår nye serie; Bak kulissene. I løpet av 2006 vil du få møte ansiktene bak rollene i det norske kunstmiljøet. Hvem bestemmer hva du skal like, kjøpe (og til hvilken pris) og hva som er kunst? Kunstmiljøet består av utallige sjikt, yrker og nivåer utover kunstnerne og galleristene.

Mange mener at kultur og kunst er en overskuddsvare og et symptom på en høy levestandard. Påstanden er korrekt når 1 % av statsbudsjettet kan øremerkes kultur.

Men hva med den rike kulturen som blomstrer helt uten midler fra statsbudsjettet i det vi kaller u-land? Der blir ikke kultur et overskuddsfenomen, snarere tvert imot.

Det blir et overlevelsesfenomen. Kultur og kunst er en nødvendighet for et godt liv og et godt samhold. Siden tidlige tider har menneskene skapt og uttrykt seg, enten det er i religionssammenheng på huleveggen eller i form av smykker for å kapre den beste partneren. Prøv å still deg spørsmålet: ” Hva ville livet vært uten kunst?

Vanskelig? Utopisk? Er mennesket i stand til å leve et liv uten kultur eller sjalte det bort fra livet sitt? Kunst ligger i vår natur. Det å skape ligger i vår natur. Så får enkelte profesjonalisere begrepet og kalle seg kunstnere eller kulturarbeidere.

Vi i Aktuell Kunst setter kunstformidlingen i fokus i 2006. Et nytt blad er et viktig skritt på veien for at du skal lære, nyte og sette enda mer pris på kunst. Kanskje en dag spør du: Hva hadde livet vært uten Aktuell Kunst?

Med vennlig hilsen Redaksjonen i Aktuell Kunst

kunsttilbud 5, 7

Elling Reitan (eksklusivt)

12

Runi Langum

15

Dagfinn Knudsen

17

Jan Brænde

21

Fredrik Qvale

24

Bjarne Melgaard

repor tasjer 3

månedens kunstner: Elling Reitan – en trønder i new york

8 10

på veggen: Forfatter Anne Birkefeldt Ragde tur i atelieret: Runi Langum – fra bedehus til atelier

14

månedens teknikk: Dagfinn Knudsen – omgitt av kvinner

16

skråblikk: Jan Brænde – abstrakt Kunst i Kunsthistorisk Kontekst

18

bak kulissene: Trond Giske – kultur = tilkobling

20

foto i fokus: Fredrik Qvale – å male med lys

AK T UE L L KU NS T 2:2006 53. årgang Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no

24

Årsabonnement: kr 300,-

avantgardisme: Bjarne Melgaard

Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Galleri Aktuell Kunst Redaksjon:

Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Elsa Einarsdottir, Mette Torstensen

Telefon: 22 99 54 24

faste spalter

Redaksjon/Ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

Åpningstider:

Bestillingstelefon: 22 99 54 24

mandag og fredag 10 -16

Telefax: 22 99 54 25

tirsdag og onsdag 10 -17

E-post: galleri@kunstklubben.no

torsdag 10 - 18

Web: www.kunstklubben.no

lørdag og søndag stengt

Grafiskdesign/produksjon: Lobo Media AS

9

Spotlight

13

Interiørekspertene mener

20

Verdt å vite

22

Kunstklubben

23

Signatur

Forsidebilde: Anne Elisabeth Ness

månedens kunstner

Elling Reitan

– en trønder i new york Tekst Mette Torstensen Foto Anne Elisabeth Ness

- Jeg vil at bildene mine skal være en motvekt til jaget i samfunnet i dag. Vi bombes av inntrykk og har det for travelt til å tenke egne tanker. Vi mangler visjoner, de uteblir når man ikke har tid eller evne til å reflektere. Bildene mine er et tilbud om å stoppe opp.

Elling Reitan har én grunnfilosofi: Bildene hans skal ikke gi ett fasitsvar, men lede folk til å oppdage ting. Drømmelandskapet blir startskuddet for å sette i gang tankerekken. Så kommer faretruende elementer inn som skyer og fugler – et typisk litterært grep.

- Jeg tror tidløshet er stikkordet for min popularitet. I kunsten skifter trendene fortere og fortere. Jeg unngår trendene og holder på med mitt, søker nettopp det tidløse. Det får gå som det går. Merkevarebygging er viktig som kunstner. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte finne min stil for å overleve i denne bransjen. Du skal gjenkjenne en Reitan på samme måte som en Weidemann, Nerdrum og en Widerberg.

Reitans bilder blir et møte mellom akademikeren Reitan; litteraturviteren og filosofen, og kunstneren Reitan; koloristen, symbolisten og den gåtefulle. Den ”reitanske” stilen har blitt en av vår tids mest kritikerroste og ettertraktede. Han har fått innpass i den kresne kunsteliten i New York og er den eneste kunstneren i Norden som har blitt invitert til å trykke bilder i verdens mest kjente litografiverksted; New York Fine Art Printing. Men det var engang en Reitan som satset på en akademisk utdanning med engelsk hovedfag, levde som skitrener i Canada og stod 15 år bak et kateter i Trondheim. Det har vært hardt arbeid og mye slit. Tilslutt vant han ”halve kongeriket” og mer til.

Elling Reitan er født i Trondheim i 1947. Han er opprinnelig utdannet lektor i engelsk med fagene litteraturhistorie og filosofi fra universitetet. Han har arbeidet som formingslærer i den videregående skolen i 15 år. I perioden 198287 gikk Reitan i lære hos Odd Nerdrum, men har fjernet seg fra Nerdrums neorealisme til symbolisme og kolorisme. Siden debuten i 1987 har han hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland, bl.a. i New York, Montreal, Hannover, Tokyo i tillegg til Oslo og Trondheim. Han har også deltatt på flere internasjonale, kollektivutstillinger. Reitan er innkjøpt av en rekke private samlinger i utlandet, samt av Norsk Kulturråd og Sør/Trøndelag Fylke. Han holdt nylig sin femte separatutstilling i New York. Videre er han den eneste nordiske kunstneren som har kommet gjennom nåløyet og fått tilbud om å lage mixed media bilder hos det verdensberømte New York Fine Art Printing i 1999. Opplaget på 2 x 150 bilder er nesten umulig å få tak i. (Ett eksemplar av hvert bilde ligger nå til salgs i nettgalleriet til Kunstklubben.) Året etter var Reitan var Årets Nobelkunstner og i 2005 var han ”Leiv Erikson kunstner” i Minnesota i USA. Reitan laget også en Per Gynt mappe i 2005 og var utstiller under Per Gynt-spelet på Vinstra. Denne mappen har nylig blitt innkjøpt av Seattle Nordic Heritage Museum.

3 www. k unst k l ubben. no

månedens kunstner

Tross i kunstevnene startet den unge Reitan på universitet og studerte litteratur og filosofi. Midtveis i engelskhovedfag fikk han jobb som skitrener i Canada i to år.

- Jeg helgarderte meg og ville ta en vanlig utdannelse. Canada ble en pause jeg følte jeg måtte ta. Jeg gikk lenge aktivt langrenn og var med i NM og Holmenkollen.

Trening har gjort meg sterk, også mentalt. Det er viktig å holde seg i form. Jeg tror ikke jeg hadde klart å jobbe så hardt uten utholdenheten fra idretten.

I 15 år jobbet Reitan som lærer og malte ved siden av. Odd Nerdrum ble hans første læremester.

- Nerdrum representerte noe nytt i Norge på den tiden. Den filosofiske vinklingen appellerte til meg. Vi traff hverandre tilfeldig og fikk god kontakt. Han hadde 2-3 assistenter, og i perioden 1982-1987 pendlet jeg mellom lærerjobben og kunsten.

Det var en slitsom tid, men hjertet havnet hos kunsten. Min første separatutstilling solgte godt og det ballet på seg. Jeg trappet ned undervisningen og tilslutt var jeg kunster på heltid.

- Var det skummelt?

- Jo, faktisk. Jeg var godt etablert med hus og lån og beveget meg ut på tynn is. Du har ingen garanti som kunstner. De første årene gikk i bølgedaler. En solskinnshistorie er det ikke snakk om.

Et kunstnermøte i kjerka - Du må hilse på presten i kjerka, sier Reitan på kav trøndersk.

Presten er trykkeren Dag Dammen. Menigheten inkluderer omtrent alle grafikere i landet, og det bannes garantert i kirken. Vi befinner oss i Grafikksenteret, en gammel kirke fra begynnelsen av 1900-tallet i Gamlebyen i Oslo. Det er 25 år siden Bibelens ord ble lest opp fra prekestolen. Den brukes kun av kunstneren Karl Erik Harr når han kommer hit for å trykke, forteller Reitan. To enorme presser tar opp kirkegulvet. Salmebokskapet er fylt til randen av maling og trykksaker. En enorm smijernslysekrone duver under kirkehvelvingen. Et kors i glassmosaikk lyses opp av solen som skinner inn.

- Jeg trykker alle mine bilder hos Dag, sier Reitan etter at vi har trukket inn i de aller helligste gemakkene, trykker-prestens leilighet.

Den nyeste boken om Elling Reitan heter The enigmatic angel og er skrevet av en velkjent kunstforfatter i Danmark Ole Lindboe. B.A. Mathisen Forlag ga ut boken Elling Reitan. Mystisk – Filosofisk – Symbolistisk i 2000.

New York New York Reitan holdt nylig sin femte separatutstilling i New York. I metropolen kom han også gjennom nåløyet til det verdensberømte New York Fine Art Printing. Der benyttes den såkalte Mixed Media metoden, som består av silketrykk, fargepålegg og håndkolorering, en teknikk utviklet av Andy Warhol. Reitan laget to fantastiske bilder og fikk nærmest prompte en 4-års kontrakt med Jain Marunouchi Gallery på Manhattan.

Det ene bilde ble frontet i Art New i 1999 – verdens største kunstmagasin.

- New York er en tøff plass å prøve seg, kanskje den vanskeligste, med knallhard konkurranse og virvar. Selger jeg to bilder på en utstilling, er jeg fornøyd. Prisene er høyere enn hjemme. Lykkes du i New York, har det stor betydning for billedmarkedet ditt i resten av verden. Jeg startet så å si i rennesteinen med såkalte rental-galleries.

Det var en lang og tøff vei oppover. Men jeg hadde en barndomsdrøm om å gjøre noe der borte. Bestefar bodde like ved oss da jeg var liten. Han dro til USA som 18åring og jobbet der i 15-16 år, og sendte penger hjem. Det samme gjorde oldefaren min. Jeg har vokst opp med fantastiske historier fra USA og norskamerikanere.

- Hvorfor tror du bildene dine har så global interesse?

- Gjenkjenneligheten i det surrealistiske kanskje? Men også de saftige fargene.

Skal jeg nevne en ting til må det være roen og lengselen du finner i landskapene.

Man undres over hva som menes.

- Hvordan oppfattes bildene dine i Asia? De har jo ikke samme forkunnskap om dine vestlige kulturelle referanser?

- Publikum reagerer stort sett likt over hele verden, men i Tokyo ble jeg oppfordret til å droppe enkelte motiver som for eksempel sommerfuglkvinnen. Den var et dødsmotiv for mange. Deres kultur og religion forstår heller ikke Madonnafigurene.

- Du kan sammenligne trykkfargene i et litografi med akvarellfarger; de må være transparente. Blir de tette, får du en død flate. Jeg er veldig glad i farger og prøver alltid å tyne maks ut av dem, en problematikk som f. eks. Frans Widerberg jobber med. Ved mange fargelag oppnår jeg dybde og maksimal intensitet så fargene gløder og vibrerer. Likevel må det bikke over i kitschy og glorete noen ganger, for å finne rett skarphet. Du kan si jeg har stort sett alle fargene klar på paletten når jeg starter.

Rød er favoritten.

Da Reitan gikk i lære hos Nerdrum måtte han legge bort de saftigste fargene.

- Det var greit for en periode, men jeg tok de fort frem igjen da jeg var ferdig med lærertiden. Da jeg stilte ut i Tokyo ønsket de bilder i sort/hvitt. Vi har nok en sterkere tradisjon for farger i vesten.

Fra kateteret og Nerdrums atelier Reitan har tegnet og malt siden han var en neve stor.

- Flere i familien er gode til å tegne. Det har nok ligget en kunstnerdrøm i bakhodet fra 12-13 år alderen. Min første store kunstopplevelse hadde jeg da jeg gikk på grunnskole i Agdenes, 10 mil utenfor Trondheim. Dette var landsbyga. Vi så ikke akkurat mye kunst. Riksgalleriet kom på skolebesøk med en utstilling som rommet hele spekteret fra kunsthistorien. Det gikk et lys opp for meg hva kunst kunne være.

En ny verden åpnet seg. Jeg gikk hjem og tegnet og eksperimenterte med modernistiske uttrykk.

- Fantes det noe ”reitansk” før du startet i lære hos Nerdrum?

- Jeg var faktisk tidlig inne på det jeg holder på med nå. Mest prøvde jeg alle uttrykk; abstrakt til figurativt, med en forkjærlighet for det surrealistiske.

4 www. k unst k l ubben. no

kunsttilbud el l i ng rei ta n

– eksklusive kunsttilbud fra en av våre fremste kolorister

tittel EVIGHETENS BLÅ DANS teknikk GLASSKUNST diameter 37 CM vekt 2.5 KG galleripris KR 4.400,medlemspris KR 3.520,tittel BILDE AV EN VIRKELIGHET teknikk LITOGRAFI opplag 150 EKS motivformat 40x31 CM rammeformat 59x48 CM galleripris inkl ramme KR 3.625,medlemspris inkl ramme KR 3.013,tittel LUFT OG VANN teknikk LITOGRAFI opplag 150 EKS motivformat 30x27 CM rammeformat 49x45 CM galleripris inkl ramme KR 2.690,medlemspris inkl ramme KR 2.251,-

Sølv blank trelist 2,5 cm høy og 3,5 cm bred. B10. Listen leveres også i gull

5 www. k unst k l ubben. no

og sort

månedens kunstner

Fru Yin og Herr Yang Det kan virke som om Reitan har et arsenal av symboler å plukke fra. En del av symbolene er hans egne. Boken Tanketekn – tegn & symboler har også vært en kilde.

Hans Yin og Yang par har blitt et varemerke.

- Symboler spilte en mye større rolle i eldre tider, men vi har de med i bagasjen vår. For meg er symboler noe folk kan kjenne igjen. Yin og Yang figurene mine er hentet fra illustrasjoner i kunstundervisningen. Hos meg dukket paret opp i 1987 i et bilde om økologi og miljø med mørke og lyse skyer. Jeg trengte flere sort/hvitt effekter rett og slett. Etter hvert brukte jeg den hvite kvinnen og svarte mannen bevisst for å gi en nerve til bildet og skape balanse. I tillegg til å være et formalt og perspektivisk grep, har de også en symbolsk verdi. I østlig filosof er yin og yang smeltet sammen i en kule. Jeg har strukket de ut til to silhuetter som står for en dualisme; det feminine & maskuline, det gode & onde osv. Kunstetablissementet i Norge har rådet meg til å kutte ut figurene. I New York ber de meg droppe navnsignaturen og kun bruke paret.

I Kapital (nr. 7/2000) beskrives Elling Reitan som ”en rasende flink maler” og det hevdes at prisen på Reitans bilder har økt med mellom 20 og 25 % hvert år de siste fem årene.

- Blir du bundet av disse reitanske elementene?

- Nei, tvert imot. Figurene gir meg faktisk en mulighet til å variere. Så lenge jeg alltid har med noe gjenkjennelige, er jeg fri til å eksperimentere. Jeg har nemlig én regel: At ved hver store utstilling skal jeg ha med noe nytt.

Typisk for Reitan, er også et bilde i et bilde. I midten er det ofte klassiske, nerdrumske mennesker. Rundt svever symboler, dyr og frodige kvinner. En gammelmesterlig uttrykk mot et mer modernistisk formspråk.

- Jeg vever flere virkeligheter sammen. Ideen har jeg fra Shakespeares «Hamlet»: The play within the play.

- Er du interessert i symbolismen som retning, slik den oppstod på slutten av 1800-tallet?

- Jeg er delvis inspirert av den. Det har vært fy-fy å være symbolist i Norge de siste årene. Tradisjonen har stått sterkere i for eksempel Tyskland. Trolig har jeg hentet mer fra den symbolske litteraturen enn billedkunsten. Jeg finner dessuten mye materiell i drømmer.

Behov for å kope Reitan gir kunstnervennen Jens Johannessen æren for sommerfuglformen han hyppig benytter. Jens derimot tipset Reitan om å droppe alle klisjéaktige symboler.

- Sommerfuglen er for meg et tegn på livet. Puppen vet du. Men sommerfuglen er også skjør og står for døden. Hvis jeg snur kvinnefiguren med sommerfuglvinger rundt, er ikke veien lang til en korsfestelsesscene.

- Ønsker du bevisst å skape en sakral stemning?

- Jeg fletter inn religiøse elementer som Madonnaskikkelsen. Men jeg er ingen religiøs maler. Jeg tror mange søker sakrale dimensjoner i dag, og leter etter noe utover det hverdagslige.

I 2006 skal Reitan stille ut på Galleri Breivik i Tromsø, Det gule huset i Stavern og Galleri Amare i Stavanger. Flere utstillinger i utlandet er under planlegging, Bl.a. en stor utstilling i Seattle i 2007.

Fem skritt til jobben - Jeg har alltid vært nøktern i forhold til min egen suksess, men jeg har alltid villet prøve. Hver dag tenker jeg på hvor heldig jeg er. Jeg kan gå 5 skritt til atelieret. Likevel jobber jeg mer nå enn tidligere og har en strukturert dag. Det må man med familie.

Dessuten er jeg svært opptatt av kvalitet i håndverket, noe jeg lærte av Nerdrum.

Målet er at bildene skal ha en 500 års garanti.

- Er du lykkeligere nå enn i læreryrket?

- Jeg er nok det. Jeg kjeder meg aldri når jeg lager bilder. Det er litt skummelt også. Jeg jobber i tre økter hver dag, men merker sjelden at jeg blir sliten. Det finnes kunstnere som har gått på en smell av slikt, og tatt pauser på 2-3 år. Det fine er at når jeg jobber med et bilde, yngler det ofte nye bilder og ideer. Akkurat den prosessen stopper kanskje opp en dag, avslutter Reitan.

- Er du søkende?

- Jeg leter gjennom bildene mine. Tarjei Vesaas ble engang spurt hva han gjorde når han ikke skrev: ”Då sit eg mest og berre glor”. Jeg har også behov for å kope og bare stirre ut i luften. Det er ikke så sosialt da.

Reitan ler. Noe han ikke gjør så ofte. For det meste er han alvorlig. En alvorlig og jordnær trønder som veier hver setning før de slipper ut, men formidler sine tanker med en lærers pedagogikk og rasjonalitet.

- Det er interessant at mange betydningsfulle norske kunstnere er født og oppvokst i Trønderlag. Håkon Gullvåg, Håkon Bleken, Håvard Vikhagen, Jens Johannessen og Knut Rose. Det er ikke fordi trøndere er så kunstinteressert. Mange trøndere er trege. De snakker ikke så mye, men tenker kanskje heller i bilder?

6 www. k unst k l ubben. no

kunsttilbud el l i ng rei ta n

– eksklusive kunsttilbud fra en av våre fremste kolorister

tittel NORSK LANDSKAP teknikk LITOGRAFI opplag 170 EKS motivformat 66x47 CM rammeformat 85x64,5 CM galleripris inkl ramme KR 5.380,medlemspris inkl ramme KR 4.450,-

Sølv blank trelist 2,5 cm høy og 3,5 cm bred.

B10. Listen leveres også i gull og sort

7 www. k unst k l ubben. no

på veggen

forfatter Anne Birkefeldt Ragde Tekst Mette Torstensen Foto Scanpix

Det begynte med at hun ikke fant lange nok barnebøker til sønnen sin. I 1986 debuterte hun med barneboka ”Hallo! – her er Jo” og to år senere ble hun forfatter på heltid. Hun skrev krimnoveller for å overleve og pornonoveller for å lære. I 1990 kom den første voksenromanen; ”En tiger for en engel”. Under OL på Lillehammer skrev hun den offisielle barneboken om Kristin og Håkon. Den episke romanen ”Arsenikktårnet” fra 2001 ga henne den første store oppmerksomheten.

Anne B. Ragde er en romantisk, halvdansk trønderrebell. I 1995 fikk hun Bragebegeret for sin innsats for å fremme norsk ølkultur. I 2001 fikk hun Brageprisen og Fagbokpremien 2001 for ”Biografien om Sigrid Undset.

Ogsaa en ung Pige” og i 2004 fulgte Riksmålsprisen.

Bokhyllen ble supplert med Bokhandlerprisen for boken ”Eremittkrepsene” i fjord. I røykelovenes barndom ble hun anmeldt av en fanatisk overlege til politiet for sin standhaftige motstand. Ragde foreslo i et radiokåseri at røykerne bare kunne røyke og spleise på boten.

Best kjent er kanskje Ragde for å ha feiet Dan Browns ned fra toppen av salgslistene med slekts/fjøsromanen ”Eremittkrepsene” høsten 2005. Oppfølgeren til ”Berlinerpoplene” skulle aldri vært skrevet, i alle fall ble den skrevet i skjul. Ragde begynte å drømme om Neshov-slekta etter å ha bestemt seg for å starte på en ny bok. På en gate i Shanghai slo det henne; æ skriv da ka faen æ vil. ”Eremittkrepsene” slutter likevel ekstremt brått og brutalt i en grisebinge. En halv side til hadde utelukket enhver ny oppfølger.

Tross i 29 romaner og barnebøker, dikt, noveller og skuespill på samvittigheten, ser Ragde på seg selv som en håndverker, en produsent av tekst. Egentlig er hun universitetslektor i massekommunikasjon, og har undervist ved universitetet i Trondheim i to og et halvt år. Deretter gikk hun til reklamebransjen og ble tekstforfatter i de glade jappeårene. Og i januar i år gikk teppet opp i Trondheim for et lystspill signert Ragde.

Hva er ditt beste kunstkjøp? / Favorittkunstverk?

Mitt favorittkunstverk eier jeg selv, nemlig fotografiet ”Bewegungsstudie” av Rudolph Koppitz fra 1926. Det er forsiden til romanen min ”Arsenikktårnet”. Bildet (og fotografen) er et sentralt element i boken, og det er flott å kunne eie en ”original kopi”! Jeg arvet det av min danske mormor og kan ikke se meg mett på det, det uttrykker så mangt. Kvinnen heter Martha Kreiss og var hyppig brukt som aktmodell. Hun var også danser. Det verserte en del bilder av henne på 20-30-tallet, alle tatt av kunstfotografer, og da disse dukket opp på slutten av 80-tallet, trodde man det dreide seg om hittil ukjente nakenbilder av Greta Garbo. Snu bildet opp-ned så ser du hvor lik profilen er!

Jeg kjøpte også et litografi av Odd Nedrum i 1980 som het ”Nattkyss”. Bildet trakk meg som en magnet.

Jeg skulle snart bli mor for første gang, og syntes bildet uttrykte sterk morskjærlighet. Så ble sønnen min født, og etter hvert begynte jeg å vemmes over bildet. Jeg fikk for meg at moren var i ferd med å ete opp barnet sitt. Jeg solgte det, for en slikk og ingenting. I dag er det verdt det tidobbelte, så jeg angrer kraftig!

Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert – lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?

8 Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?

En installasjon er også kunst. At man ikke kan gå til kassen med den, og få den med seg hjem på bussen, betyr ikke at det ikke er kunst. At det virker meningsløst betyr heller ikke at det er kunst. Det ligger jo en tanke bak, kanskje til og med for å provosere med banaliteten i installasjonen.

Husker du kunst som har gjort deg sint/provosert deg på et vis?

Jeg nevnte jo ”Nattkyss” av Nerdrum.Viskum sitt angrep på en alligator på TV opprørte meg sterkt. Han kretset rundt den med en pistol, hvis jeg ikke husker feil. Og disse rottefostrene på glass. At jeg blir opprørt, er bra.

Jeg vil gjerne opprøres og trekkes over en grense og inn i egen refleksjon. Husker ikke navnet på den tyske kunstneren som stiller ut frysetørkede menneskekropper, men det verket skulle jeg gjerne ha opplevd.

Finnes det andre kunstverk som har/har hatt spesiell betydning for deg?

Det må vel bli barndommens tegninger. Pennetegninger i eventyrbøkene mine, Kittelsen spesielt. Den ladede og lumske streken med masse mellomtekst! Enkelte var så nifse at jeg nesten ikke kunne se på dem. Jeg er også glad i nasjonalromantikken, geiter og budeier

8 www. k unst k l ubben. no

og skogholt og dyr, så levende at jeg kan kjenne heten fra sommerdagen, høre myggen og fuglene og brekingen. Malerier og foto som forflytter meg i tid og sted og stemning. I nåtid er Håkon Gullvågs ”Pans død” et kunstverk som får det til å risle kaldt gjennom meg, av sorg og medfølelse. Skulle gjerne eid det bildet!

Hvilket kunstverk ser du som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade; det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?

Huff, så vanskelig. Men jeg får vel være tradisjonell og si ”Brudeferden i Hardanger”. Det summerer opp hele det nasjonalromantiske ære, syns jeg. Norge som et selvstendig land, og Hardanger som selve symbolet på hvordan vår egen bondekultur kom til heder og verdighet igjen.

Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?

Uten tvil Odd Nerdrum.

Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelié?

Ikke Odd Nerdrum! Han ville vel ikke gidde å samtale med meg. Nei, Jeff Koons ville vært sabla interessant å dele en kasse rødvin med.

Når og hvor besøkte du sist et galleri / en utstilling?

Det var ”Kyss frosken” her i høst, forlaget mitt holder til like ved. Var på Vei til Bård Breiviks utstilling også, men ble kuppet pr telefon til et intervju før jeg kom så langt.

Hvis du fikk lov til å velge helt fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie, og hvorfor?

En av det gamle Egyptens kattefigurer. Når man stirrer inn i et slikt katteblikk, fins det alt mulig der. Og hvordan de har greid å gi dem en slik staselig og majestetisk holdning og uttrykk! Jeg skulle gjemt den i en kasse under senga, og bare hentet den frem når jeg trengte å få satt ting litt i perspektiv.

Hva hadde livet vært uten kunst?

Det kommer an på om vi først hadde kunst og så mistet den, eller om vi aldri hadde den. Dyr virker jo å ha det godt og rikt uten kunst, siden de ikke vet om annet. I romanen ”Tysktime” skriver Sigfried Lenz om å miste/bli fratatt kunsten, samt muligheten til å utøve den. Da opplever man tomheten og fortvilelsen, men heldigvis også trassen, og trangen til å beholde den.

Kunst åpner for definisjon av eget liv, man plasserer seg selv både mentalt og i et større hele. Kunsten skaper mennesket, ved å gi det abstrakte erfaringer utover de fysiske primærbehov.

SPOTlight V I SSTE DU … …at i løpet av kulturåret 2005 fikk vi blant annet ny åndsverklov, ny bokavtale, og ny kulturminister – og vi feiret Norge som 100-års nasjon.Vi kranglet om Nasjonalmuseet for kunsts nye utstilling ”Alle snakker om museet”, og gikk rett på Sune Nordgrens PR-gimmik. Og vi diskuterte hvordan navnet til Edvard Munch uttales, men hans stjålne mesterverker fikk vi ikke tilbake.

…at 70 % av bildene ble fjernet fra Nasjonalgalleriets vegger i fjord. Endringene i den nye basisutstillingen gikk hardest ut over en av

Norges viktigste kunstnere J.C. Dahl. Han gikk fra 32 til 3 utstilte bilder! Undersøkelser i Klassekampen avslører også at kvinnelige kunstnere har blitt oversett mest, et ekko av deres samtid: Harriet Backer har fire bilder synlig, Kitty Kielland har mistet fem og står igjen med bare ett, mens Oda Krogh og Asta Nørregaards bilder er satt i kjelleren. …at Fred Olsens Munchsamling til en milliard kroner har en mørk historie. 8 av verkene forsvant ut av landet den 7.februar gjennom auksjonshuset Sotheby i London.

Det er ikke første gang bildene har vært på tur. I 1979 sendte Fred. Olsen familiens Munch-samling til familiegodset Forrest Lodge i Skottland fordi det skulle komme en ny lov som sikret at betydelig norsk kunst skulle bli i Norge. Fred. Noen år senere utspant det seg en pinlig skittentøyvask av et arveoppgjør. Brødrene Fred. og Petter Olsen kjempet i tingsretten og lagmannsretten om Munch-malerier etter moren Henriette Olsen. Munch-samlingen fra faren har litt grums i historien. Flere av maleriene i Thomas Olsens samling stammet nemlig fra tyske museer, der Edvard Munchs kunst ble erklært for ”entartet”. Nazipamper som Göring og Goebbels forsto at det lå hard valuta i denne kunsten.

De forhandlet med utenlandske gallerister og auksjonsfirmaer, bl.a. kunsthandleren Harald Holst som betalte 6350 britiske pund for 14 Munch-malerier fra Kommisjonen for beslagtatt kunst. Herfra fant bildene veien til Thomas Olsen. Heldigvis donerte Thomas en versjon av ”Det syke barn” til Tate Gallery i London og det store lerretet «Livet» ga han til Oslo Rådhus. I motsetning til faren ser ikke Fred. Olsen noe poeng i å overdra Munch-arbeider til norsk offentlighet, siden ”Norge har jo til de grader en Munch-samling”. …at nabohuset til kulturhuset Hausmania i Oslo har startet kunstnerisk torpedovirksomhet: Like før jul ble bokhandelen Torpedo åpnet av de ansatte ved den nå nedlagte bokhandelen i Museet for Samtidskunst.Torpedo er Oslos første uavhengige kunstbokhandel, og vil spesialisere seg på publikasjoner og magasiner om samtidskunst, teori og visuell kultur.

…at Grev Wedels plass auksjoner satte prisrekord for fargelitografiet Madonna av Edvard Munch på sin Munchauksjon. Pris: 5 millioner kroner.

K U N S TAG E N DA – 1 0 ” M A S E ” Tom Sachs, America – Modernisme – Fashion Astrup Fearnely Museet, Oslo, 14/1-23/4 Den amerikanske kunstneren Tom Sachs (1966) har i løpet av det siste tiåret markert seg som en betydelig kunstner med et særpreget visuelt språk. Denne utstillingen fokuserer på hans bruk av og refleksjon rundt temaet ”brands” eller merkevarer og deres globale innflytelse i dagens samfunn.

Mari Slaattelid, Nye arbeider Galleri K, Oslo, 18/2 – 19/3 Mari Slaattelid (1960) har markert seg sterkt i løpet av

de siste årene og regnes nå som en av de markante unge samtidskunstnerne. Hun arbeider i hovedsak med maleri, men erfaring og ideer knyttet til maleriet, ligger ofte til grunn for bruk av andre teknikker som fotografi. For et par år siden vant hun den nordiske Carnegie Art Award-prisen.

Bjørn-Sigurd Tufta Henie Onstad Kunstsenter,

Bærum, 9/2-28/5 Bjørn-Sigurd Tufta (1956) representerer et særnorsk fenomen. Tufta har som flere i sin generasjon utvist en livslang fascinasjon for naturen. Tufta har i de siste årtier utviklet et maleri med utgangspunkt i modernismens forenklede billedspråk i kombinasjon med postmodernismens konseptuelle grep. Utstillingen til BjørnSigurd Tufta er definert som en retrospektiv utstilling som viser en sammenfatning av hans produksjon og utvikling i perioden 1982 -2005.

Edvard Munch, Livskraft

-Vitalismen som kunstnerisk impuls 1900- 1930 Munchmuseet, Oslo, 17/2 - 17/4 Utstillingen viser ca. 35 verk av Edvard Munch sammen med innlån av omkring 20-25 arbeider av andre kunstnere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Utstillingen vil utforske nye perspektiver på Munchs kunst innen en nordisk kontekst, der ulike syn på forholdet mellom natur og menneske, mellom kjønn og kropp, mellom individuell og kollektiv/nasjonal helse samt tidens nasjonsbygging kan belyses.

Maleri

fra Normandie Bergen Kunstmuseum, Bergen, 10/1-30/4 Normandie har i mange år vært viktig for billedkunstneres studium av naturen. I denne utstillingen finner vi kjente navn som Claude Monet og Raoul Dufy, samt verk av malere som vil være nye navn for et bredt norsk publikum. Utstillingen har kommet i stand som et resultat av vennskapsforbindelsen mellom det franske département Basse-Normandie og Hordaland fylke.

Nikolai Astrup- tilhørighet og identitet Sørlandets Kunstmuseum,

Kristiansand, 11/2-26/3 Nikolai Astrup regnes som vår store grafiske kunstner etter Munch, og en viktig kunstner på begynnelsen av det 19. århundre. Utstillingen viser maleri og grafikk og er produsert av Haugar Vestfold Kunstmuseum, Drammens Museum og Bergen Kunstmuseum.

Johanne Marie Hansen-Krone, Malerier Lillehammer

Kunstmuseum, 21/1-12/3 Siden debuten i 1975 har Hansen–Krone (f. 1952) markert seg som en sentral skikkelse innen det figurative maleriet i Norge. Allerede i 1986 var hun festspillutstiller i Bergen. Et sentralt tema er undring over ulike aspekter ved det å være menneske. Hun berører den dype menneskelige erfaring. Utstillingen består av verk produsert i perioden 2000-05.

Helene Schjerfbeck Malmö Konstmuseum, Sverige, 12/2 - 17/4 Helene Schjerfbeck (1862-1946) er en av Finlands aller mest

kjente og elskede kunstnere. Hun er spesielt kjent for sine mange uvanlige og ladete selvportrett. For første gang presenteres Schjerfbeck i Malmö med en omfattende utstilling med 40 verk fra 1880-talet og frem til rundt 1940.

Georg Baselitz, Maleri Louisiana Museum for Moderne Kunst, Danmark, 10/02 -11/6 For første gang

i Danmark og Skandinavia vises en omfattende, retrospektiv utstilling med den tyske kunstner Georg Baselitz (f. 1938).

Gothic Nightmares: Fuseli, Blake and the

Romantic Imagination Tate Britain, Millbank, 1/1-1/5 Henry Fuseli (1741–1825) og William Blake (1757–1827) hadde en særegen smak for det gotiske og overnaturlige; temaer som dominerte britisk kultur fra 1770-1830. Utstillingen er verdt å se med til sammen 120 arbeider av disse to verdenskjente kunstnerne og deres samtidige kollegaer som jobbet innen samme ”dystre” og mystiske billedverden og psyke.

9 www. k unst k l ubben. no

tur i atelieret

runi langum – fra bedehus til atelier Runi Langum skal ha en stor utstilling i Haugar Vestfold Kunstmuseum i perioden 12/3-17/4 med Tegninger fra perioden 1984-2005

Tekst Mette Torstensen Foto Therese Borge

- Huset er et bedehus fra 1896. Da jeg kjøpte det i 1988 hadde det stått tomt lenge, og var forfallent og trekkfullt. Klappstolene stod enda utover. Jeg delte kirkerommet med en vegg. Tidligere var det et lite kjøkken med en luke hvor man serverte kaffe fra en ti liters bedehuskjele.

En times kjøretur fra Oslo finner man Svelvik. Like nedenfor Fossekleiva Brukssenter-og Galleri og med Bergerbukta som nærmeste nabo ligger stedets gamle bedehus. I dag er det atelier og bolig for Runi Langum, en av Norges fremste tegnere. Spisebordet er dekket til vinklubb for 11 damer. Design- og gamle møbler står side om side. Fra sofaen ser man vannet krakelert i is og en isgrønn stripe før sjøen går friskt. Trærne står som mørke tegninger. På et slikt sted blir TV annenrangs. To egenmalte dører fører inn til det tidligere kirkerommet: Atelieret.

Prekestol, køyeseng og en kobberpresse.

- Jeg jobber her helst fra 9-16 hver dag; enten med kontorarbeid som sending av bilder og søknader eller med kunsten min. Det er sjelden jeg går tilbake om kvelden. Med tre barn som kommer hjem fra skolen fylles timene.

Det gamle kirkerommet har ikke mistet sin andektighet, men fått tilføyd en feminin sfære. Det føles som å tre tilbake i tid. Slik så det kanskje ut i Harriet Backer atelier. Langum har også denne fine, feminine energien når vi møter henne, et menneske som byr på seg selv og kunsten sin. Det feminine finner man igjen i hennes følsomme, spontane og rå bilder. Langum vokste opp i Svelvik. Senere bodde hun i Paris og Trondheim.

I 1988 flyttet hun og datteren tilbake til barndomsstedet. I vinduskarmen ligger fem gipsavstøpninger av et barnehode.

- Det er den mellomste sønnen vår. Vi hadde så god tid, kunne bare sitte og se på han mens han sov.

De stiliserte hodene er min manns som er skulptør.

De naturalistiske er mine.

Langum åpner et slitt trelokk.

- Denne skrivepulten er fra en manufakturforret-

10 www. k unst k l ubben. no

ning i Svelvik. Under lokket er det limt hundre år gamle foto av damer og en seddel fra et pengelotteri. Jeg tror det er damer som har limt inn ”motebilder”! Hadde det vært menn, ville det vært med pupper.

Vi ser oss rundt og peker på en setning og datoen 1. juli 1989 skrevet med tusj på en kommode. Langum ler.

- Det er fra innflyttingsfesten. Ut på morgenkvisten var en av gjestene litt beruset. Han skulle kjøre båt til Svelvik og sa ”Pass deg, for midt oppe i gata ligger Saltskjær”. Jeg syntes det var morsomt og skrev det på kommoden dagen etter. Tenk, det har ikke bleknet.

Bedehuset har naturligvis også en prekestol.

- Den er ikke herfra dessverre. En venninne fant den i en container. Men den er nyttig til å skjule rot.

Langums atelier er en drøm for en fotograf, øyet blir aldri mett: En gammel kjøpsmannsvekt veier en vase med modne tulipaner. En hullete stråhatt henger på en knagg. Et gammelt piano, et avskallet bord, en oppredd køyeseng, skuffer og hyller fulle av bilder, bøker, ruller, lerret, bord med våt maling og pastellkritt i all verdens farger og en kobberpresse fyller opp resten av rommet. På en scene står en stige foran bildet Langum jobber på. På første rad står en brun ørelappstol.

- Her sitter jeg og vurderer bildene som er under arbeid. Skal jeg legge til eller trekke fra? Hvor funker det ikke? Ofte kommer man til et vippepunkt. Går man over, må alt viskes bort eller arket krølles sammen.

Noen ganger er nåløyet mitt stort, andre ganger lite og kritisk. Jeg vet når enerne sitter, men tenker mye på hvorfor. Kan man forutse når det klaffer? Ofte kommer de gode bildene etter to uker med stamping. Plutselig overrasker man seg selv; kan dette komme ut av min hånd, mitt hode? Det er en gave som kunstner.

Sudoko og kunst - Jeg løste sudoko i julen og fant ut at det kan sammenlignes med å lage bilder. En feil tidlig gir følgefeil.

Omtrent som et langt mattestykke. Når ting ikke går opp, må du tilbake på et tidlig stadium.

Langums foretrukne medium er den kontrastfulle

Runi Langum er født i 1958, og er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1978-83) og ved École Nationale Supérieure des Beaux Arts i Paris (1983-86). Siden debuten i Svelvik Kunstforening i 1985 har hun hatt en lang rekke separatutstillinger, bl.a. i Kunstnerforbundet og Tegnerforbundet i Oslo, Stavanger Kunstforening, Galleri Cassandra i Drøbak og Galleri Olsen i Drammen. I Trondhjems Kunstforening hadde hun en større separatutstilling med tegninger og film. Hun har deltatt på en mengde gruppe- og kollektive utstillinger i Norge og Frankrike, bl.a. på Høstutstillingen, Østlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen og utstillingen ”Norske Bilder”, samt mønstringer i Galleri F15 ved Moss, Stenersenmuseet, Vestfold Kunstnersenter Haugar og i Gallerie des Beaux Arts og Goethe Instituttet i Paris. Hun er representert i kunstsamlinger som Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og Riksgalleriet.

pastelltegningen. I 1980-årene arbeidet hun med abstrakte former, men slo så inn på en mer figurativ linje.

I 1995 og 2001 kom to animasjonsfilmer med egne tegninger.

- Det er ikke mange tegn på at jeg jobber figurativt i bildene mine. Frem fra strekene, materien, kan man lete frem figurer og bevegelser. Filmene er nok det mest spennende jeg har gjort. Jeg jobbet tett med komponisten Sidsel Endresen. Hun jobber mye med lydbilder, så vi snakker samme språk. Jeg har alltid jobbet med tegning og croqie. Figurene ligger i fingrene, så jeg bruker sjelden direkte modell, kun skissene mine.

Mennesket i hvile eller bevegelse er alltid i sentrum hos Langum, enten hun jobber på små intime formater eller en utsmykning på 3 paneler á 5 x 1 meter i Flesberg kommune. Hun vil fange det flyktige i menneskers atferd på papiret.

- Kjernen i kunsten min er konsultasjoner mellom mennesker. Jeg henter mye fra dans, spesielt samtidsdans med en blanding av regi, lys, bevegelse og musikk.

Dans er et ordløst og internasjonalt språk, akkurat som kroppsspråket vårt.

- Uttrykker figurene ditt kroppsspråk?

- Det er veldig fysisk å tegne bildene mine. Du kan si at jeg overfører min kropps bevegelser til det hvite arket. Det skjer også mye med bildene når de kommer opp i format. Men man må ta med seg forandringene som oppstår.

Langum karakteriserer seg selv som en forsker i strek. Hun mener hun ikke mister kontrollen med sine spontane streker, kontroll handler om noe helt annet.

- Kontroll er å stille inn flere ting så de møtes. Å lage kunst handler om å både benytte intellektet og intuisjonen, eller erfaringen og tegningskunnskapen som ligger i kroppen. Surrealistene og de som laget intuitiv kunst, som å dryppe maling på lerretet, benyttet bevisst kun intuisjonen. Når intellektet satte inn, stoppet de. Det er en spennende innfallsvinkel. Dette gjør jeg også noen ganger, men lar intellektet overta etter hvert. Jeg vet derfor ikke nødvendigvis hva resultatet blir når jeg begynner.

11 www. k unst k l ubben. no

kunsttilbud r uni langum

– unike kunsttilbud fra en av Norges fremste tegnere

tittel I MIDTEN AV teknikk LITOGRAFI opplag 200 EKS motivformat 81,5x38,5 CM rammeformat 99,5x55,5 CM galleripris inkl ramme KR 4.225,medlemspris inkl ramme KR 3.521,-

tittel GESTIKK I teknikk LITOGRAFI opplag 200 EKS motivformat 22x16 CM rammeformat 40,5x32,5 CM galleripris inkl ramme KR 1.870,medlemspris inkl ramme KR 1.563,-

tittel GESTIKK I1 teknikk LITOGRAFI opplag 200 EKS motivformat 22x16 CM rammeformat 40,5x32,5 CM galleripris inkl ramme KR 1.870,medlemspris inkl ramme KR 1.563,-

Sølv blank metallist 2,5 cm høy og 1 cm bred. B23. Listen leveres også i sort

12 www. k unst k l ubben. no

inter iøreksper tene mener

hvordan planlegge

Bildet er hentet fra magasinet: DesignInteriør 6-2001

oppheng av kunst?

Vi har arvet og kjøpt en del kunst opp igjennom årene – med mange forskjellige stilarter, formater og rammer som vi synes det er vanskelig å plassere sammen. Nå pusser vi opp, og ønsker tips til hvordan vi skal gripe det hele an. Noen av bildene betyr mye for oss, andre er bare hyggelige. Hvordan skal vi begynne?

Hvor skal bildene henge?

Det kan være lurt å skaffe seg en oversikt over bildene og se etter en rød tråd. Er det farger, et motiv eller en teknikk som gjentas? Har dere noen formater eller rammer som passer godt sammen? Det er også lurt å bestemme om en hel vegg skal fylles med kunst eller om det kun skal være soner i huset som skal dekoreres? Uavhengig av møbleringen eller størrelsen på rommet, kan man betrakte en vegg som et hvitt lerret.

Her kan du selv være kunstner og lage en komposisjon med bildene dine. Se for dere veggen fra forskjellige steder i rommet: Er det viktig at kunsten/bildene er det første som skal oppleves når man kommer inn i rommet? Eller skal bildene plasseres slik at man blir sittende å se på dem når man oppholder seg i rommet? Dette er selvfølgelig en smakssak, men viktig å ta stilling til under planleggingen.

Skisse først Ønsker man vegger fylt med kunst, kan det vær lurt å skisse på et papir først. Vil man gruppere bildene i et mønster? Er det penere at bildene danner en stor form hvor de ytterste rammen utgjør et kvadrat eller et rektangel? Mulighetene er mange. Det kan være naturlig å la de fineste/viktigste bildene være utgangspunkt for plassering av en vertikal eller horisontal siktlinjen (hovedlinje). Så bygger man videre.

Symmetri/Asymmetrisk Dersom du skal møblere veggene i tillegg til å dekorere med kunst, bør du se på formatene og balansen mellom kunsten og møblene. Å finne det gylne snitt kan ofte gi et bedre resultat enn å sentrere med for eksempel et bilde midt over en sofa. Det kan ofte bli velig stivt og upersonlig. Det er i noen sammehenger mer klassisk og stilhistorisk korrekt å fokusere på symmetri, men ofte skaper man en bedre harmoni om ikke alt er symmetrisk.

Ikke for høyt!

Neste skritt blir å måle opp avstanden mellom bildene på veggen. Den vanligste feilen er å henge bildene for høyt. Her kommer tommestokken og et par tommelfingerregler godt med. Siktlinjen til et bilde bør være i gjennomsnitts øyehøyde på ca. 1.60 meter over gulvet.

Når man sitter endrer siktlinjen seg til ca. 1.25 meter. Det er derfor viktig å tenke på om bildene skal oppleves fra sitte- eller stå høyde. I en korridor kan man gjerne plasser bilder litt høyere på veggen enn i en lesekrok eller ved et spisebord. Der bør bildene henge litt lavere.

En annen gyllen regel er at de ”tyngste” bildene (da mener vi ikke i kilo, men i volum), dvs. de mørkest eller største henger nederst og de ”lettere” bildene plasseres høyere opp. Mange har også store, kanskje fargesprakende eller uttrykksfulle bilder som krever å få stå alene. Et godt tips for å oppnå balanse og harmoni er å plassere møbler, frittstående lamper eller skulpturer ved siden av slike ”krevende” bilder.

Definisjon på det gylne snitt: “Det gylne snitt bygger på en harmonisk deling av et linjestykke. Snittet deler linjestykket slik at forholdet mellom den lengste og den korteste delen er like stort som forholdet mellom hele linjestykket og den lengste delen av det” (Steinar Thorvaldsen, Høgskolen i Tromsø).

Matematisk kan dette uttrykkes slik: Hvis linjestykket AC er delt i et punkt B slik at (a+b)/a = a/b sies B å dele AC i det gylne snitt a A

b B

C

La det hvile Når dere har funnet ut hvilke bilder som skal henge sammen og hvor, er det lurt å legge bildene på gulvet.

Da står man friere til å leke med form og farge. La de gjerne ligge en dag eller to. Flytt på dem og kjenn om det er riktig for rommet. Når spikeren er satt er det ikke like lett å ombestemme seg.

Balanse En stor feil mange gjør er å dekke veggene med kunst så fort man har flyttet inn ett nytt sted. Vi pleier å anbefale å bo en stund i huset før man setter spikeren i veggen. Kjenn på rommet før dere fyller samtlige vegger. Igjen, det handler om å skape balanse i rommet.

Man kan med fordel la noen veggflater stå tomme.

Det finnes altså ingen fasitsvar på oppheng av kunst.

Man må rett og slett bruke tid og prøve seg frem for å finne hva som er riktig for nettopp dere!

13 www. k unst k l ubben. no

Jeanette Bjune MNIL og Katrine Wettergreen Arnesen MNIL Katrine Wettergren Arnesen og Jeanette Bjune er Aktuell Kunsts nye interiøreksperter. I hvert nummer vil de ta for seg en problemstilling knyttet til kunst & interiør og hvordan du best mulig skal integrere kunsten i hjemmet.

Katrine er utdannet fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, Institutt for interiørarkitektur og Møbeldesign. Hennes spesialområder er kontorer i offentlig og private sektor, belysning og spesialdesign.

Jeanette er utdannet fra Glasgow School of Art i Skottland, Institutt for Interiør design. Hennes spesialområder er show-room innredning, belysning, kontorer i offentlig og privat sektor og privatboliger.

Begge jobber de nå ved AS Scenario Interiørarkitekter MNIL (www.scenario.no). Selskapet eies og drives av Linda Steen og har 19 ansatte. I de siste årene har Scenario bl.a. ferdigstilt Det nye hovedkontoret til Leif Hoegh & Co, Hovedkontoret til Bertel O. Steen, samt oppgradering av tog og stasjoner.

månedens teknikk

DAGF IN N K N U D S E N – o m g it t av k v i n n er Tekst Mette Torstensen Foto Therese Borge

Aktuell Kunst er i Dagfinn Knudsens atelier i en gammel bygård på Fredensborg i Oslo. Sterk terpentinlukt møter oss allerede i trappen med fordypinger etter 120 års skotrafikk. En avskallet dør fører inn til en lang gang, tapetsert med kitsch-sigøynerhoder, et håndmalt skilt og stabler med bilder.

Knudsen bokstavelig talt rydder vei inn i atelieret: Tomme fixativbokser, pensler, batterier, fjernkontroller, pensler, bilder, skisser, flasker og udefinerbart søppel skyves bort for å gjøre plass til jakker og fotografen.

På alle papirer er det biltegninger, Knudsens form for drodling. Rot, utålmodighet og kreativitet er uten tvil overskriftene til rommet. Veggene er dekket av utallige kvinner fra blader og aviser, rabling og Knudsens egne ting i ulike stadier og materialer. En stabel støvete glasskasser er fylt med lightere. En ærverdig gammel vedovn troner i hjørnet ved siden av en eldre TV. En lampe fra 70-tallet er dekorert med juletrelys og nisser.

- Ikke se på rotet og støvet. Det er litt morsomt også. Plutselig finner jeg igjen ting, som en eldgammel film jeg ikke hadde fremkalt.

- La oss si det sånn, jeg har aldri båret noe ut herfra i løpet av de 20 årene jeg har holdt til her.

Nisselys og bil-drodling ”Urban” og ”trendy” ble Knudsen kalt da han entret kunstarenaen på begynnelsen av 1980-tallet med coole, stiliserte kvinneskikkelser fra de mest populære utestedene. Modellene hans har enda malte munner, bevisste positurer og maskaramørke, betraktende øyne.

- Kvinnene mine består av detaljer jeg plukker opp på byen og folk jeg møter. Helt siden barndommens vitsetegninger har jeg hatt glede av å karikere. På SHKS tegnet jeg mye akt og croquis, men det ble tidlig et poeng for meg å forvrenge figuren.

Kvinnene omgir også Knudsen i atelieret. På den ene veggen henger fem trykk til Kunstklubben under arbeid.

- Bildet til Kunstklubben er en kvinnetype, ikke et kvinneportrett. Den dristige formen dukket opp underveis, men motivet har gått igjen lenge. Man må prøve å forandre seg litt hver gang. Jeg er utålmodig av meg og blir aldri ferdig med ting. Bak hvert maleri ligger det ti. Blir jeg fed-up, snur jeg lerretet rundt, maler over og starter på nytt. Ofte maler jeg på bildene til fem minutter før åpningen. Når utstillingen er ferdig, ødelegger jeg bildene som er til overs. Jeg er ikke redd for å ta rotta på tingene mine, det lærte jeg tidlig. Har jeg gjort noe bra, vet jeg at jeg alltid kan gjøre noe bedre.

Siste generasjon med koldnål?

På Statens Håndverks- og Kunstindustriskole kom Knudsen i kontakt med den grafiske teknikken koldnål.

14 www. k unst k l ubben. no

- Jeg tror vi er siste generasjon som jobber med denne teknikken, nesten alle unge kunstnere jobber med video, fotografi eller lito. Det er mer bekvemt og tar ikke på armene. Men jeg liker håndverket med koldnål; det tar tid, er presist og enkelt. Du risser inn, slår av sverte og trykker. Litografier blir ofte flate.

Knudsen fører oss ned trappen til kjellerboden og ”trykkeriet”, et gammelt butikklager. Prosessen er lang. Først skisser han motivet i stort format på en kobberplate med sprittusj og korrigerer med rødsprit.

Deretter presses motivet mindre. I Kunstklubbens bilde er hodeformen klippet ut av kobberplaten. Så starter rissingen i platen.

- Det er tungt å risse inn. Betennelsen murrer alltid i armen. Utfordringen er å stoppe der streken stopper.

Du må snurre på nålen underveis, samtidig som du skyver og presser. Nåla slipes hele tiden med en oljebryne. Heldigvis gjør jeg ikke så mange feil lenger.

- Men hvordan får du den lodne streken?

- Nålen skreller opp metallet. Det blir liggende som rester oppe på plata på hver side av fugen. Det er årsaken til den lodne karakteren. Etter 50 trykk er dette overskuddet slitt bort. Ofte stopper jeg etter 20-30.

Neste ledd er også tung. Sverte (Charbonnel) gnis inn i plata og det overflødige slås av så kun sverte blir liggende igjen nede i rissene.

- Jeg varmer opp kobberplaten og fukter papiret.

Jeg bruker alltid tykt papir, helst 300 gram. Så trekkes platen og papiret gjennom pressen med håndsveiv. Jeg lager alltid bevisst 2-3 veldig like utgaver før ett velges ut. Det skal ikke være symmetrisk. Bildet er det viktigste, deretter trekker jeg inn elementer som gjør hvert trykk til en original.

Hatt i bilspray Elementene er billakk, sølv- og gullfolie, akvarell, pastellkritt eller olje- og akrylmaling.

- Når trykkingen i sort/hvitt er ferdig klør jeg etter å gjøre noe mer. På bildet til Kunstklubben har jeg gått inn med tørrpastell, sort og farget, som jeg gnir og tegner med. Hatten og rammen rundt er laget ved hjelp av sjablong og bilspray i grått. Noen partier er belagt med ekte, tynn sølv folie. Tilslutt sprayes alt med fixativspray.

- Du jobber nesten alltid i sort/hvitt og en farge?

- Jeg vokste opp med en avis- og TV-verden i sorthvitt, og ble nok påvirket av det. Videre ble den svarte 70-tallspunken en viktig inspirasjonskilde, sammen med Bowies eksperimenterende uttrykk.

Knudsen peker plutselig på en VG-reportasje om tidsklemma som er stiftet opp på veggen.

- Ser du fotoet av det unge paret som intervjues?

Jeg så plutselig bildet mitt på veggen bak dem. Jeg tror kvinnene mine henger i mange hjem.

kunsttilbud d a gfi nn k nud s e n

– koldnålsarbeider spesielt laget for våre medlemmer

tittel KVINNE I RAMME teknikk KOLDNÅL opplag 50 EKS motivformat 69x47 CM rammeformat 73,5x52 CM galleripris inkl ramme KR 3.800,medlemspris inkl ramme KR 3.140,-

Sølv blank metallist 2,5 cm høy og 1 cm bred. B23. Listen leveres også i sort

Om kunstneren Dagfinn Knudsen er født i Oslo i 1953, og er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han har holdt en mengde separatutstillinger over hele landet, bl.a. flere ganger i Galleri Nordstrand i Oslo og i Galleri Aktuell Kunst, og han har vært jazzfestivalutstiller i Molde Kunstforening. I sommer stilte han ut i Nevernes Havn i Nordland. Han har også hatt flere utstillinger i utlandet, bl.a. i Berlin og Stockholm. Dagfinn Knudsen er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Museet for Samtidskunst, Malmö Konstmuseum, og Göteborg Konstmuseum, og han har hatt utsmykningsoppdrag for bl.a. Norsk Hydro.

Koldnålsraderinger Koldnål er den av dyptrykkteknikkene som krever minst utstyr, og som i prinsippet er enklest å utføre. Koldnålsraderingen eller tørnålsraderingen er en direkte grafisk metode uten bruk av syre som stammer fra ca. 1480.Tidligere risset man på platen mens den lå i syrebadet. De første linjene fikk lengst etsetid og fremsto mørkest.

Koldnålsraderingen foregår derimot tørt og kaldt. Grafikeren risser rett og slett motivet ned i en kobberplate med en koldnål – en spiss nål av metall. Snittet i platen blir ikke helt rent, men en oppfliste kant blir stående igjen på begge sider langs selve snittet. Det er vanskelig å se disse kantene, men det vil feste seg litt farge her under trykking samt i selve risset. Streken i koldnål blir på grunn av dette uten skarpe konturer og får en nesten dus effekt.

15 www. k unst k l ubben. no

skråblikk

Jan Brænde – abstrakt Kunst i Kunsthistorisk Kontekst Tekst Mette Torstensen

Jan Brænde arbeider innenfor et abstrakt-ekspresjonistisk felt som har stått sterkt i USA, Frankrike og Norge. Det er likevel ikke mer enn 50 år siden at bilder allá Brænde ble oppfattet som smørerier, umoralske og uten ekte kunstnerisk verdi. Norsk etterkrigskunst var nemlig primært abstrakt. Stilen kalles ofte for ”Pariserskolen”, siden malemåten hadde sitt utspring i fransk maleri etter 1945. Debatten runget høylydt i et tiår her til lands før den abstrakte retningen ikke lenger skapte overskrifter og virket støtende på publikum: Umenneskelig, virkelighetsbenektende, og forfallsfenomen var skjellsordene fra de konservative. Trangsynte, vanetenkende og uvitende tordnet modernismens forkjempere. Først på den norske abstraksjonens skanse i 50-årene stod kunstnere som Gunnar S. Gundersen, Jens Johannessen, Inger Sitter og Lars Tiller.

tittel MAVIGARE MECESSE EST teknikk LITOGRAFI opplag 65 EKS motivmotivformat 50x85 CM rammeformat 71,5x104,5 CM galleripris inkl ramme KR 6.115,medlemspris inkl ramme KR 5.054,-

Senere utviklet abstrakt seg til noe enda verre og mer hårreisende; abstrakt ekspresjonisme. Den abstrakte ekspresjonismen fikk sitt endelige gjennombrudd i 1951 med en stor utstilling på Museum of Modern Art i New York, kalt Abstract Painting and Sculpture in America. Etter dette fattet også CIA interesse for den nye retningen.

De mente den formidlet USA som de frie tankers – og det frie markedets forsvarer.

Denne type kunst måtte være et suverent propagandainstrument overfor de kommunistiske landenes sosialrealisme. De utøvende kunstnernes tanker var et helt annet sted: Foregangsmenn som Jackson Pollock og Willem de Kooning ønsket å male bilder som skulle springe direkte ut fra deres indre følelser og underbevissthet. Som navnet angir hentet den abstrakte ekspresjonismen mange ideer fra den europeiske ekspresjonismens tankegods. Surrealismens spontane og ubevisste kreativitet var også en del av bakteppe. Kunsthistorien har vist at futten gikk fort ut av kunstrebellene i det 19. århundre. I løpet av 1960-tallet ble abstrakt ekspresjonisme utfordret og kritisert av nye retninger som minimalisme, konseptualisme og popkunst.

Abstrakt ekspresjonisme ble stuerent.

tittel FRISE teknikk LITOGRAFI opplag 100 EKS motivformat 30x22,5 CM rammeformat 51x41,5 CM galleripris inkl ramme KR 2.450,medlemspris inkl ramme KR 2.045,-

Jan Brænde er i dag en viktig eksponent for norsk abstrakt ekspresjonisme. Hans bilder har også til tider figurativ innslag; mønstre, symboler, tegn eller antydede figurer. Geometriske former som kvadratet og trekanten finnes i litografiene ”Freise” og ”Mavigare Mecesse est” – assosiert til elementer i naturen som fjell, sjø, sol, båter, hus eller pyramider. I ”Ebbe”, oppstår det en kontrast mellom de sterke fargene og mange mønstrene og laveringene og den fine og stille poetisk følelsen med rom for fantasi og gjenkjennelse.

tittel EBBE teknikk LITOGRAFI opplag 100 EKS motivformat 30x22,5 CM rammeformat 51x41,5 CM galleripris inkl ramme KR 2.450,medlemspris inkl ramme KR 2.045,-

Jan Brænde er født i Oslo i 1951. Sin kunstneriske utdanning har han fra Real Circulo Artistico Academia des Artes og som elev av Jesus Casaus, begge deler i Barcelona. Etter debuten i 1977 har Brænde hatt et stort antall separatutstillinger over hele landet, bl.a. på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden, i Galleri Lexmark og Galleri Azur i Oslo, Galleri Ismene i Trondheim og Galleri Urd i Bergen i forbindelse med Festspillene 2000. Han har også stilt ut i gallerier i København, Stockholm og Jerusalem, og flere ganger i Paris og omegn. Av de mange kollektive utstillingene kan vi nevne Høstutstillingen og mønstringer på Galleri Sølvberget i Stavanger og Henie-Onstad Kunstsenter. Han har også hatt mange utsmykningsoppdrag, bl.a. for Ullevål sykehus og Restaurant Bølgen og Moi på Henie-Onstad Kunstsenter. Brænde er innkjøpt av mange private og offentlige samlinger, som Norges Bank, Norsk Hydro, Statens Konstråd i Stockholm, Oppland Fylkeskommune og Kunst på arbeidsplassen.

Gullfarget blank trelist 3 cm høy og 2 cm bred. B19.

Listen leveres også i sølv

16 www. k unst k l ubben. no

kunsttilbud j a n b r ĂŚnd e

– maleriske litografier fra en internasjonal kunstner

17 www. k unst k l ubben. no

bak kulissene

- Den verste reaksjonen på kunst for meg er et skuldertrekk, at man er likegyldig og at kunsten kjeder. Det må også være det verste for kunstneren.

tron d giske Tekst Mette Torstensen Foto Therese Borge

Trond Giske har vært vår kultur- og kirkeminister i 3 måneder. Aktuell Kunst har fått adgangskort til statsrådens kontor i Akersgata og 30 minutter audiens med en energisk og tilstedeværende Giske som starter intervjuet selv med ”Fyr løs”. Munch henger bak oss, Nico Widerberg på den andre siden, Johanne Marie Hansen Krone på gangen og Leonard Richard på møterommet. Departementet har lagt vekt på den kunstneriske utsmykningen med innleide verker fra Nasjonalmuseet og Galleri Format. Selv røper Giske at han faktisk ikke har vært på ett kunstarrangement knyttet til jobben enda.

- Du kan si jeg har et gjennomsnittsforhold til kunst.

Jeg vokste opp i et musikkhjem, så det er musikk som er min kulturelle hovedballast. Min mor underviser i musikk ved NTNU i Trondheim og jeg har en søster som er profesjonell musiker.

KULTUR = TILKOBLING - Kjøper du kunst selv?

- Jeg er nok ingen investor. Jeg kan skylde på den økonomiske situasjonen. Over sofaen har jeg et figurativt bilde av Thorvald Lund-Hansen som jeg har fått i gave av en god venn, og som jeg er veldig glad i.

og kirkeminister ved kongens bord.

- Jeg er lite genresjåvinist når det gjelder kunst.

Innen musikk, teater, dans og billedkunst liker jeg både abstrakte, figurative, moderne og klassiske uttrykk. Alt gir meg forskjellige opplevelser.

- Men har du noen favorittkunstner i Norge?

- Jeg må si Thorvald. Ellers har jeg ingen favoritter, men et sterkt forhold til trønderkunstnere som Håkon Bleken og Gullvåg.

- Har du blitt provosert av kunst? Må en kulturminister like alt?

- En av oppgavene til kunsten er å provosere! Jeg kan absolutt la meg provosere offentlig som kulturminister.

Egentlig har jeg aldri blitt provosert av kunst, heller irritert over dårlig og lettvin kunst. Noe som skulle ha provosert meg, var en utstilling jeg så med Kjartan Slettmark i Trondheim som 13-14 åring. Kunst laget av søppel skapte furore. Jeg syntes derimot den var fabelaktig og kjøpte boka med meg hjem. Det er faktisk en av mine største kunstopplevelser.

Giskes hovedvisjon er at kunst og kultur skal bringes inn i politikkens eliteserie. Kulturen skal også løftes fra å være påfuglfjær i fine kretser til å bli noe allment

A rose is a rose Giske startet sin politiske karriere i Trondheim i 1988. Etter fire år som AUF-leder ble han valgt inn på Stortinget i 1997. Samme år ble han ferdig som Cand.mag. med fagene sosialøkonomi, statsvitenskap og jus. Under den første Stoltenberg-regjeringen var han kirke-, utdannings- og forskningsminister 1 ½ år.

Han markerte seg også som kulturpolitiker, og har nå fått jobben på heltid som landets hittil yngste kultur-

18 www. k unst k l ubben. no

i bredere kretser. For er fotball lavkultur og kunst høykultur?

- Fotball er idrett, og noe i seg selv. Den trenger ikke å låne status fra kultur. Jeg syntes denne diskusjonen er meningsløs. Fotball er fotball og kultur er kultur.

Man kan ikke være noe annet enn det man er. William Shakespeare skrev A rose is a rose og Rose by any other name is a rose. Hentet fra Romeo og Julie. Er du imponert over litteraturkunnskapene?

- Så hva gjør en kulturminister til en god kulturminister?

- Man skal først og fremst sørge for penger til sektoren.

En kulturminister skal også gi kunst og kultur status i samfunnet og en viktig rolle i folks liv. Man bør holde en viss distanse til rent kunstfaglige spørsmål. Jeg har ingen forbilder, men vil nok skape min egen linje som kulturminister. Jeg vil aldri bli noe ny Valgjerd Svartstad Haukeland eller Åse Kleveland for å si det sånn.

Kulturløftet, kulturlov og kulturell kapital Da den forrige regjeringen la fram en kulturmelding i 2003, var det mange som ble skuffet. Det var en ren beskrivelse av dagens kulturliv uten entusiastiske satsinger og konkrete målsettinger om hvor Norge var som kulturnasjon i 2014. Som en del av valgkampen utformet AP, SV og Sp et 15. punkters program for en langt mer offensiv strategi, kjent som Kulturløftet.

Programmet forpliktet de tre partiene til å bruke 200 millioner kroner mer på kulturformål enn den sittende regjering.

- Fanesaken for meg, og det jeg ønsker å bli husket for som Kulturministerer, er nok Kulturløftet som vi rød-grønne opposisjonspartiene hadde forberedt før vi startet i regjeringen. Løftet gjentok vi i Soria Moria erklæringen. Hovedgrepet er å øke kulturbevilgningene til 1 % av statsbudsjettet innen 2014. Skal jeg trekke frem en favoritt blant de 15 hovedpunktene må det være løfte om plass på kulturskole for alle barn som ønsker det. Den forrige regjeringen fjernet pengene som var øremerket dette i statsbudsjettet. Nå har staten liten innflytelse, det er kommunene som bestemmer. Jeg er opptatt av kulturformidling til barn og unge. Folk bør få med seg en kulturell ballast i oppveksten. Jeg tror det gjør folk til bedre mennesker, gir et rikere liv og man får flere muligheter til å utfordre seg kreativt. Det å øke folks kulturelle kapital øker livskvaliteten.

- Hva med Kulturloven som er punkt 1, hva skal denne inneholde?

- Kulturloven blir en generell lov, en intensjonslov, inspirert av den finske kulturloven.Vi kan ikke detaljstyre kulturen i kommunene, men vi kan ha en lovhjemmel som sier at kommunene må ha et godt kulturtilbud.

Når det er kamp om pengene i kommunene, prioriteres de lovpålagte oppgavene. Kultur har tidligere kommet nederst på listen uten en lovhjemmel.

- Men en prosent av statsbudsjettet til kultur innen 2014, er det utopisk?

- Absolutt ikke, da hadde vi ikke lovet eller gjentatt

kulturløftet. Vi er i dag oppe i 0,8 %, og er i rute. I revidert budsjett trappes kulturbevilgningene opp med 166 millioner kroner. Kultur har i motsetning til for eksempel veibygning og eldreomsorg, aldri hatt noen konkrete, langsiktige mål. Dette er nå endret.

Kultur viktigst i dårlige tider Giske har tidligere trukket frem kunstens evne til å innvirke positivt på ulike deler av samfunnet. For eksempel at fokus på estetikk i sykehus bidrar til færre liggedøgn.

- Kan man snakke om kultur som et overskuddsfenomen med 1 % til kultur?

- Jeg vil heller si at kultur er viktig i dårlige tider. Mange ser på kultur som underholdning, fritidssysler og avkobling i dag. Jeg mener det er tilkobling.

- Er det mye å ta fatt på i Kunst-Norge? Hvor plasserer du prioriteringen av billedkunst i forhold til andre kulturgrener som film og dans?

- Jeg vet ikke om Kunst-Norge er så forskjellig fra andre ”grener” innen kulturen. Man trenger ikke å sette uttrykkene opp mot hverandre.Vi jobber for det samme over hele linjen som for eksempel kunstnernes levevilkår. Det viser seg at kunstnere ikke er de mest velstående, enkelte er fattige. Vi vil satse på kunstnernes behov for sosiale ordninger og har forberedt en stor undersøkelse. Sist det kom en rapport om kunstnernes levevilkår var på 1970-tallet! Et annet viktig punkt er å redusere og forenkle byråkratijungelen og søke- og stipendpresset. Kunstnere har ikke tid å lage kunst. Norge er dessuten et lite land, alle kjenner alle.

Vi vil sikre at en kunstfagligvurdering ligger til grunn for stipender og kunstnerlønn.

Giske forsvarte sitt første kulturbudsjett i Stortinget før jul. Norsk film, musikk og frivillig sektor var de store vinnerne i budsjettet. Museene var også fornøyde med 5 millioner mer til museumsreformen. Giske ga 7,5 millioner mer i pressestøtte, og teater og opera i regionene fikk 7,5 millioner mer. Opptrappingene innen billedkunstfeltet var relativt beskjedne som bl.a.

2 millioner økning i kunstnerstipender og 1.5 millioner mer til utsmykning av offentlig bygg. Innen billedkunstfeltet vil Giske prioritere å sikre at private utbyggere ikke omgår loven om et fast utsmykningsbudsjett i offentlige bygg. Han ønsker også en ordning med utsmykning i offentlige rom, som griper inn i hverdagen til mange mennesker.

- Jeg trives veldig godt. Det er en fantastisk jobb i et felt jeg brenner for og som jeg har klare mål med.

Dessuten får jeg mange flotte kunst- og kulturopplevelser. Jeg har jo bare sittet i jobben i 3 måneder, så det er litt tidlig å gjøre opp status. Statsbudsjettet er det viktigste vi har oppnådd, og det er jeg fornøyd med.

- Fotball er ikke kultur, det har vi avklart, men jeg spør likevel: Hvilket fotballag holder du med i England?

- Liverpool siden 1975. De har 13 strake seirer nå, det er fantastisk.

19 www. k unst k l ubben. no

foto i fokus

FREDRIK QVALE – å male med lys Tekst Mette Torstensen Om motivet: - ”Portugaltåke” er det bildet jeg er mest fornøyd med i min produksjon. Hver morgen i 2 ½ måned gikk jeg langs havnen i byen Cascais i Portugal med kameraet mitt, og ventet på det rette lyset. Plutselig stemte alt. Jeg ville ha med tykk tåke slik at horisontlinjen forsvant. Dermed fjernet jeg en referanselinje som man ofte ser i bilder av sjø. Det er båtene på bøy som danner dybden i bildet.

Om teknikken: - Jeg er opptatt av holdbarhet i bildene mine, noe som gjør at produksjonen blir kostbar. Bildet er tatt i mellomformat og skannet digitalt. Jeg jobber med bildene i photoshop, men gjør ikke mer enn hva man ville gjort i et mørkerom. Motivene kan kuttes noe, men det er sjelden jeg har behov for å legge til eller endre ytterligere. Det er også motivet som bestemmer om jeg skal knipse i farger eller sort/hvitt. Jeg syntes det er enklere å jobbe i sort/hvitt. Det er mer som må stemme i farger, særlig i stemningene.

Om å jobbe med foto: - Foto er latinsk og betyr å male med lys. Lyset er nettopp det viktigste for en fotograf, også for meg.

De beste bildene mine oppstår når jeg kan komme tilbake til motivet med mer utstyr, flere forberedelser og vente på at lyset skal bli riktig. Det var aldri meningen å bli fotograf. I starten var tanken at jeg skulle ha noe å gjøre mens jeg reiste, noe å fylle all ventetiden med, samt dokumentere reisen. Jeg tok bilder av det som passerte. Intensjonen og viktigheten endret seg underveis. Det ble like mye følelsen av stedene og stemningene jeg ønsket å formidle og gripe. I Norge er det vanskeligere, man er så vant til omgivelsene og tar det for gitt. En slik tilnærming til fotografiet krever at du observerer og er fokusert. Iran fascinerte meg mest, spesielt følelsen av å være der. Men også menneskene og deres stolthet over egen kultur. Idealene er så ulike fra våre; for eksempel er poet det mest prestisjefylte du kan være.

VERDT HAR DU forsikret kunsten din?

Forsikring av kunst går i utgangspunktet inn under din ordinære innboforsikring og verditaket du har satt. Har du derimot enkeltkunstverk som overstiger 10.000 kroner, må disse takseres, og du bør ha en verdisakforsikring på disse verkene. Fordelen med en verdisakforsikring er at den dekker nesten alle typer skader – også når gjenstanden er i bruk. Kunstsamlinger må takseres hvis verdien overstiger 50.000 kroner. Uansett kan det være lurt å få en galleripris på kunsten din. Et godt tips er også å fotografere gjenstandene hver for seg og lage en liste. Bildene må oppbevares på et sikkert sted.

HVORFOR har vi kunstavgift på 3 % i Norge?

4. november 1948 vedtok Stortinget en lov om kunstavgift: Det skal betales 3% til Bildende Kunstneres Hjelpefond hver gang det blir solgt/kjøpt billedkunst i Norge. Med billedkunst mener man maleri, tekstilbilledkunst, glassmalerier, mosaikk og andre materialbilder, skulptur og relieffer, grafikk og tegnekunst, i enhver teknikk, materialbruk og utførelse. Det var billedkunstnerne i Norge, gjennom det daværende Bildende Kunstneres Styre som etter krigen fremmet forslag om en slik avgift. Mellomkrigstiden og krigsårene hadde vist at enkelte billedkunstnere og deres familier levde i den ytterste nød.

Om kunstneren: Fredrik Qvale er født 1966 i Japan, men kom til Norge som liten. Han bor og jobber i Oslo. Som fotograf er han selvlært, men har assistert flere fotografvenner og har alltid reist mye. Qvale er opprinnelig utdannet jurist og med historie fra universitetet, og jobbet i bank inntil 2000. Han hadde syslet med foto i mange år, før han i 2000 hoppet av karrieren og reiste og fotograferte i 4 år: Det startet med Ghana og i 1 ½ år jobbet han seg nedover til Cape Town. Deretter bar det ½ år til Midt-Østen hvor han fulgte i historikeren Herodots fotspor. Videre gikk reisen til Kina og ½ år i Sentral Asia, samt Venezuela. Reisingen har for det meste foregått med bil og offentlig transport. I perioder bodde han i Portugal og Spania for å bearbeide fotoene sine samt jobbe som dykkerinstruktør. Høsten 2004 kom Qvale hjem til Norge. Han hadde en utstilling i Galleri Borg i mars 2004 i Oslo. Fotoer fra Iran, Venezuela, Portugal og Marokko har også vært stilt ut to ganger på Cafe Broker i hovedstaden i 2004/2005.

VITE

Hvem som har laget verket som omsettes, hvor det er laget eller når det er laget er uvesentlig for avgiften. Det spiller heller ingen rolle hvor opphavsmannen til verket kommer fra, om vedkommende bor i Norge eller ikke, heller ikke om opphavsmannen er levende eller død. Dersom verket blir omsatt i Norge, er omsetningen alltid avgiftspliktig. Det er også avgift på omsetning av billedkunst av amatører. 3%-loven setter ikke opp noen krav til kvalitet, utøvende nivå eller utdanning. Kunder som derimot oppsøker kunstneren i verkstedet er ikke avgiftsbelagt, men dersom kunstneren kunngjør at atelieret er åpent, at det inviteres til salgsutstilling o.l. vil omsetning regnes som offentlig og utløse avgiftsplikt.

Det kan selvsagt oppstå tvilstilfeller. Håndblåste glass, vil f.eks. regnes som kunsthåndverk og vil ikke være avgiftspliktig, mens en skulptur i glass vil være det.

Tekstil billedkunst kan være vanskelig å plassere, men et åkle i folketradisjonell utførelse vil neppe kunne regnes som billedkunst, mens et vevd teppe i mer fri form vil kunne falle inn under billedkunstbegrepet. Bildende Kunstneres Hjelpefond gir en rimelig tolkning, men det er Kulturdepartementet som i siste instans avgjør hvilke verk som faller inn under avgiftsplikten.

20 www. k unst k l ubben. no

HVORDAN oppbevarer du dine uinnrammete trykk?

Lys, skiftende luftfuktighet, støv og smuss bidrar til at papir brytes ned og ødelegges. Umonterte bilder på papir bør derfor ikke ligge ubeskyttet lenge. De bør lagres flatt i en stor skuff el. Rulle sammen et bilde gjør du bare når du vil sende det i pappruller som er laget til det bruk. Pass på å ikke rull bilde for hardt og rull alltid med papirets ”bøyeretning” for å unngå knekk i papiret. Et arbeid som oppbevares lenge i sammenrullet tilstand, kan være vanskelig å få glatt igjen.

HENGER bildene dine i sterkt lys?

Lys er papirets hovedfiende, men vi ser ikke virkningen før etter lang tid. Det bør være dempet belysning der kunst på papir stilles ut, enten det er på museum eller i hjemmet.

Glass filtrerer bort noe av lyset og beskytter dessuten papiroverflaten mot støv og luftforurensninger. Selv om et kunstverk på papir er innrammet med glass, bør det aldri henge i sterk belysning, og aldri i direkte dagslys. Det finnes en rekke typer spesialglass med UV-filtre, som filtrerer bort alle ultrafiolette lysbølger.

Man bør imidlertid være klar over at effekten av disse UV-filtrene avtar med tiden.

kunsttilbud ga l l eri fred r i k qva l e

– kunstfoto med høy kvalitet og lavt opplag

tittel PORTUGALTÅKE teknikk FOTOGRAFI opplag 20 EKS motivformat 48x38,5 CM rammeformat 63x52 CM galleripris inkl ramme KR 4.920,medlemspris inkl ramme KR 4.028,-

Utsnitt fra PORTUGALTÅKE

Sølv blank metall list 2,5 cm høy og 1 cm bred. B23 Listen leveres også i sort

21 www. k unst k l ubben. no

KUNSTKLUBBEN

Medlemsinfo

Til den som verver

Kunstklubben er Norges største kunstklubb med over 10 000 medlemmer.

Medlemskontingent er kr 300 pr. år. Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn og til det sies opp skriftlig.

Dersom du verver 3 nye medlemmer mottar du portofritt og gratis et valgt bilde av Petite Werenskiold Skaugen. Verver du to, vil du få bildet for kr 300, verver du én koster bildet kr 600. Galleriprisen er kr 1200.

Som medlem har du ingen kjøpsplikt. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST på www.kunstklubben.no, ved å ringe 22 99 54 24 eller ved å benytte bestillingskupongen. Du kan få din bestilling tilsendt godt emballert som postoppkrav eller hente kunsten selv i vårt Galleri Aktuell Kunst i Maridalsveien 33p i Oslo. I vårt galleri har vi et svært godt utvalg av rammer og grafikk til medlemspriser.

tittel FRUEN FRA HAVET teknikk LITOGRAFI opplag 150 EKS motivformat 24x17 CM galleripris KR 1.200,bilde nr 26801

Medlemsfordeler Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. For kr 300 pr år får du: et årsabonnement på det spennende kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og 24 sider spekket med kunststoff, intervjuer, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter. rabatt på opptil 20 % på bilder presentert i AKTUELL KUNST. tilgang til eksklusiv kunst før alle andre.

10 % rabatt på innramming av høy kvalitet med rask levering.

tittel ETTERTENKSOM teknikk LITOGRAFI opplag 150 EKS motivformat 24x17 CM galleripris KR 1.200,bilde nr 26802

delta i et spennende klubbkonsept som er under oppbygging og kontinuerlig videreutvikling.

Vil du verve noen til Kunstklubben?

Det skal lønne seg å verve til Kunstklubben. Den du verver må imidlertid ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller samme person flere ganger. Den vervede vil motta medlemskort, giro for innbetaling og AKTUELL KUNST sammen med månedens velkomstrykk. Så fort Kunstklubben mottar den vervedes medlemskontingent, sender vi deg månedens vervepremie.

Husk at dersom du verver 3 nye medlemmer mottar du vervepremien gratis og fritt tilsendt. Verver du to, koster bildet kr 300, verver du én koster det kr 600. Både den vervede og den vervende kan velge mellom to originale, nummererte og signerte trykk. Send inn verving og ønske via kupongen i midten av bladet, eller på e-mail galleri@kunstklubben.no.

Petite Werenskiold Skaugen (f. 1947) er kunstneren bak denne månedens vervepremier; litografiene ”Ettertenksom” og ”Fruen fra havet”. Kunstneren er utdannet fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Ecole des Beaux-Arts i Grenoble, samt Østlandske Musikkonservatorium. Musikk, folkekunst og reisevirksomhet er viktige inspirasjonskilder. Resultatet blir motiver, ofte fremstilt inne i en ramme, med frodige farger, dekorative former, Matisse-inspirerte kropper, underfundige detaljer og stor fortellerglede. – For meg er det viktig å overraske i litografiene mine, å ha med humoristiske og underfundige ting. Jeg jobber ornamentalt og koloristisk, og bruker lang tid på prosessen. Det er mye moro når man reiser i fantasiens verden. Livet er en gåte.

Siden 1978 har Petite hatt over ti separatutstillinger bl.a. i Galleri Bærum Verk, Albin Art i Oslo og i Galleri M i Åsgårdstrand, samt deltatt på over 40 gruppe- og kollektivutstillinger som i Oslo Kunstforening, Galleri Dronning Tyra, Galleri F-15 og på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Av utsmykningsoppdrag kan nevnes Color Line og Lovisenberg Sykehus i Oslo. Hun er også innkjøpt av offentlige - og private samlinger som Kunst i skolen, Norsk Kulturråd, Eiendomsconsult og Forsvares overkommando.

Aktuell Kunst presenterer vinnerne av høstens vervekonkurranse 2005 BRITT HUSTAD, Trondheim ASTRID KVADSHEIM, Elnesvågen RITA SVENDSBØE, Vormedal HANNA ELLINGSEN, Oslo Vi gratulerer de heldig vinnerne og oversender premien “Bader“ signert Ruth Roland til en verdi av kr 650,-

22 www. k unst k l ubben. no

SIGNATUR

Til den som verves

Å elske kunst og kjendiser

Som nytt medlem av Kunstklubben vil du motta et gratis velkomstrykk sammen med ditt første nummer av Aktuell Kunst. Du kan i dette nummeret velge mellom to trykk av Lena Akopian.

Det finnes tre typer kunstelskere og tre type publikummere som traverserer kunstmiljøet: De som ser på prislappen. De som ser på kjendisene. De som ser på kunsten.Til sammen utgjør de det norske kunstmiljøet.

Den første gruppen vanker, eller sosialiserer seg, på Blomqvist, Grev Wedels auksjonshus og Kåre Berntsen i selskap med Kapitals gullrekke. I en slik gruppe trekker du desidert ned gjennomsnittalderen til under 50-årskrisen som 28-åring. Jeg var på et foredrag i forbindelse med Vårens klassiske og Moderne. Rundt meg ble det mumlet og konversert i følgende temaer: ”Har du hørt at prisen er fordoblet på Jens Johannessen”? ”Vet du, IC Dahls dyreste bilde er nå solgt på Southebys, en halv mill!” ”Jeg gjorde en god investering sist måned, et bilde fra norsk gullalder.” Hva tror du om annenhåndsmarkedet for dette bildet?” ”Min kone simpelthen elsker Weidemann.” Humre humre humre.

tittel VANN – 1 teknikk EGEN TEKNIKK opplag 200 eks motivformat 11x9,5 CM galleripris KR 550,gave nr 25815

Den andre gruppen finner du gjerne i en klump midt på gulvet på kunstutstillingsåpningene. Hva som er på veggene er i grunnen uinteressant og tidssløsing. De speider og studerer, retter på klærne i siste skrik fra Bogstadveiens catwalk. I hånden har de et glass eller to; musserende valuta for oppmøte. Spør du hva de syntes om kunsten dagen etter, stiller de seg helt uforstående. Kunst? Spør du om de så noen kjente, kan de ramse opp kjendiser fra A til G kategorien. Naturligvis liker de kunst; de liker alle Sitter, Weidemann, Johannessen og Nerdrum (de er på etternavn, ikke fornavn). Og Vebjørn Sand, for han er så kjekk. ”Du sa ikke at kulturministeren skulle åpne utstillingen. Så stas. Stakkars, han er nyskilt”.

tittel HOPP teknikk EGEN TEKNIKK opplag 200 eks motivformat 14x6,5 CM galleripris KR 550,gave nr 25814

Den tredje skaren i vårt kunstmiljø har trukket seg med avsky unna klyngen i midten og smyger langs veggene med ettertenksomme miner. De har et helt klart, avslørende kjennetegn: Fingeren er nærmest limt fast under haken. Jeg har den dessverre der jeg også. Ikke vet jeg hva det er godt for. Det er dette med identitet.

Hodet til denne gruppen går ned på skakke, det ene øyet lukkes vekselvis, man går nærmere verket og ut igjen på gulvet. Selvsagt blir man klokere. Verden åpenbarer seg med en slik fysisk og aktiv tilnærming til kunsten.

Det er utvilsomt denne siste gruppen som elsker kunst og som er best skikket til å forstå ethvert malestrøk, strødd sand, et oppklippet dusjkabinett og kruseduller i blod. Samtidskunst. De analyserer kunstnerens samfunnsengasjement, psyke og det som ofte eimer litt av keiserens nye klær. ”Aha, et symbol på vår fortapelse”. ”En kosmisk fargebruk”. ”Et stykke av vår tids overfladiskhet”. Det smekkes med store superlativer som blir større og større jo mer musserende vin som forsvinner ned den fintfølende ganen. Etter at de to andre gruppene har gått hjem eller fått være med fiffen på Kunstnernes hus, fortsetter de såkalte kunstkjennerne å sette ord på kunsten som kunstneren ønsket å formidle ordløst. Det var jo derfor han ble kunstner og ikke forfatter. Kunstmiljøet er en sammensatt liten verden. Noen støtter kalkulatoren under haken, andre vinglasset og de siste pekefingeren. Heldigvis kan kunst elskes på mange måter.

Lena Akopian (f. 1959 i Riga, Latvia) er billedkunstner fra det tidligere Sovjet.

Sammen med mannen og billedhuggeren Ashot og to døtre flyktet hun fra Armenia etter jordskjelvet i 1988. Lena er utdannet med vekt på de klassiske idealene. Hun gikk på Kunstskole for barn og ungdom fra 5.-11. klasse i Riga og på Statens Kunstakademi avdeling for grafikk i perioden 1977-1983. Hennes forbilder og inspirasjonskilder er italiensk renessanse og gammel egyptisk kunst.

Hun jobber ofte med grunnleggende eksistensielle spørsmål. Hun mener også at kunsten skal være estetisk og symbolikken lett forståelig for folk flest, men ikke søte kakestykker. Tiden og mennesker var nettopp tittelen på en utstilling hun hadde med sin mann i Kunstnersenteret i Buskerud. Ekteparets kunst akkompagnerer hverandre godt, der mennesket i bevegelse er stikkordet.

Akopian veksler mellom tegning, etsning og datagrafikk. De ulike teknikkene påvirker hverandre og gir ideer til videre utvikling. I datagrafikken skanner hun inn egne tegninger og bearbeider disse elektronisk; en fusjon av gammelt håndverk og moderne teknologi. Hun har deltatt i over 120 internasjonale kollektivutstillinger siden 1980 i USA, Lativa, Litauen, Frankrike, Italia, Russland og Armenia. I Norge har hun nylig stilt ut i bl.a. Galleri Tonne, Oslo Rådhus Galleriet, og KunstnerSenteret i Buskerud, samt Gulden Kunstverk, Ås Kunstforening og Lillehammer galleri KIO på 1990-tallet.

Grafikken hennes er innkjøpt av Buskerud fylkeskommune, Milano Samtidskunst galleri, Modum sanatorium og Saga Petrolium. Hun har dessuten hatt illustrasjons- og grafikkoppdrag for Aschehoug forlag, Tano-Aschehoug forlag, Lunde forlag, Landbruksforlag og Foreldre & Barn.

23 www. k unst k l ubben. no

B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

kunsttilbud A AV VA AN NT TG GA AR RD D II S SM ME E

Bjarne Melgaard har en svært beskjeden og utilgjengelig grafikkproduksjon Bjarne Melgaard innleder vår spalte Avantgardisme. Her kan du kjøpe og møte kunst som provoserer, befinner seg litt på siden av ”god smak” og kunst som krever mer av betrakteren. Claude Monet, Paul Cezanne og Pablo Picasso ble av sin samtid sett på som avantgardister og outsidere. Det er utrolig å tenke på for oss i dag. Det er nettopp avantgardistene som driver kunsthistorien fremover.

tittel UTEN TITTEL teknikk LITOGRAFI opplag 40 EKS motivformat 56x76 CM rammeformat 76,5x95,5 CM galleripris inkl ramme KR 10.085,medlemspris inkl ramme KR 8.485,-

Børstet metall list 1,5 cm høy og 2,5 cm bred. C14

BJARNE ME L GAARD Norske aviser har meldt at hele Europa skriker etter Bjarne Melgaard, selv om Melgaards kunst har blitt vandalisert, politianmeldt og sensurert. Melgaard ble født i Sydney i Australia i 1967, og kom til Norge som 5-åring. I dag bor og arbeider han i Berlin. Han er mest kjent for sine ekspressive malerier, installasjoner, foto og videoverk hvor det kunstneriske utgangspunktet har vært den norske black metal musikkulturen og den homofile S/M scenen. Kunsten er full av referanser til miljøer de færreste kjenner. Melgaard fremstiller de mest intime, forbudte, forhatte menneskelige aktiviteter og smører ut menneskesinnets mørke med fete penselstrøk. Han dyrker outsideren. Begår attentat mot den gode smak. Gir ut bok med selvmordsbilder og kvelnings sex fra Internet og lar betrakteren lure på hvor mye Melgaard som ligger i det. Selv sier han at han ikke er ute etter å provosere. Bare sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Som at bilder må henge rett på veggen. Det er mange myter om Melgaard, og lite tvil om at det er en del egenlevd liv i kunsten hans.